sign in sign up
<<
Home , Dovre, Etnedal, Fron, Gausdal, Gudbrandsdalen, Hadeland

Ansvarsnaturtyper

• Kriterium: 20 % eller mer av norske lokaliteter ligger i , ”signaturtyper” for Oppland (eks. seterlandskap) • Sentrale kilder: Norsk rødliste for naturtyper og Naturbase • Utgangspunkt: Ny veileder for naturtypekartlegging i Norge Hovednaturtyper: - Våtmark (6 naturtyper, til sammen 10 delnaturtyper) - Åpen naturlig fastmark (12/42) - Kulturmark (7/48) - Ferskvann (11/20] - Skog (21/90) - Fjæresone (4/9) - Erstatningsbiotoper (4/14) - Geotoper (6/11) Våtmark

Intakte kalkmyrer i sørboreal vegetasjonssone: • Vestre , , Gran (Gjøvik, ) • Orkideer og kalkkrevende starrarter. • Oppdyrking, drenering/grøfting historiske trusler, nå i større grad gjengroing som følge av klimaendringer og opphør av slått og/eller beite. Palsmyr (torvhauger med permafrost): • Mellomalpin, tynt snødekke • 6 og 30 kjente lokaliteter • (, ?) • Klimaendringer (kanalisering av ferdsel)

Åpen naturlig fastmark

Kalkberg utenfor Oslofeltet Særlig viktig i Oppland er forekomster av berg med det såkalte steppeelementet i norsk lavflora, dvs. lavarter knyttet til tørre og kalkrike berg i utpreget kontinentale områder. • Viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord- (Sør-Fron, , , Nord-Aurdal, Vestre , Vang) • Artsmangfold: Sjeldne og høyt rødlistede lavarter, mest skorpelav, er knyttet til naturtypen i Midt- og Nord- inkl. . Viktige insektlokaliteter. Rik berglendt mark Middels kalkrike berg, knauser og bergflater med grunt jordsmonn. • Viktige kommuner: Nord-Aurdal, , Øystre Slidre, Vang, , Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør- og Nord-Fron () • Artsmangfold: Viktige karplantelokaliteter, bla. dragehode (prioritert art).

Trusler/forvaltningsutfordringer: Kalkbrudd/steinbrudd, inngrep, gjengroing under bergene.

Åpen flommark

Delnaturtype: Elveør Oppland har mange viktige elveører langs Gudbrandsdalslågen, særlig fra Lillehammer til . Videre nordover har flomforbygninger ødelagt de store flommarksystemene på Selsmyrin og Lesjaleira. Ottaelva, Grimsa, Finna. • Viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Lom (Vågå, Skjåk) • Artsmangfold: Klåved (NT) er karakterart langs både Lågen, Ottaelva og Grimsa. Sandører langs Lågen og i Ottadalen kan ha mange spesialiserte og truete insekter, bla. den sterkt truete og prioriterte arten elvesandjeger. Delnaturtype: Ferskvannsdriftvoll Voller med organisk driftmateriale avsatt i strandsonen. • Viktige kommuner: Østre Toten, Gjøvik (Lillehammer, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land) • Artsmangfold: Lite undersøkt. Typiske arter er nikkebrønsle (VU), småslirekne og vasspepper.

Trusler/forvaltningsutfordringer: Disse arealene er under kontinuerlig press; inngrep, forbygninger og kraftutbygginger som rammer arealene både direkte og indirekte (redusert flompåvirkning).

Naturbeitemark/slåttemark

Delnaturtype: Rik beitetørreng/slåttetørreng Rødlistestatus: Kulturmarkseng er vurdert som sårbar (VU), slåtteeng som sterkt truet (EN) Slåttemark utvalgt naturtype med egen handlingsplan • Forekomst: Mange og viktige forekomster av beitetørrenger i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og , samt på , Toten, Land og Gausdal. Hadeland og Toten har mange velhevdede kalktørrenger, noe som etter hvert har blitt en sjeldenhet på kalkområdene innenfor Oslofeltet. • Viktige kommuner: Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Dovre (Skjåk, Lesja, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Jevnaker) • Artsmangfold: Helt spesielt for Oppland er de såkalte kontinentale tørrengene, best kjent fra Nordherad i Vågå (saltbitterjord) - sjeldne lav, jordstjerner og røyksopper. Også kalktørrengene på Hadeland og Toten og de rike engene i Valdres og Land har et stort mangfold av karplanter, bla. rødlistearter som dragehode (VU), enghaukeskjegg (VU), rankfrøstjerne (NT) og smånøkkel (NT). Også her går også mange rødlistede beitemarksopp inn i tørrenger, i tillegg til noen sjeldne kalkkrevende moser. Generelt viktige insektområder. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing, gjødsling, jordbearbeding, tilplanting mv. Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til naturtypen, artsmangfoldet og beitegrunnlaget.

Hagemark

Delnaturtype: Rik hagemark med boreale lauvtrær • Forekomst: Oppland har et spesielt forvaltningsansvar når det gjelder tørre bjørkehager (vesentlig hengebjørk) i de mest kontinentale delene av fylket. Naturtypen opptrer på rasmark eller i bratte sør- eller vestvendte lier med grunt jordsmonn og kalkrik berggrunn. • Viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå (Lom, Skjåk, Lesja, Nord-Fron, Sør-Fron) • Artsmangfold: Det er særlig insektfaunaen knyttet til disse tørre hengebjørkhagene som er spesiell. I Nord-Fron, Sel og Vågå er påvist en rekke høyt rødlistede biller knyttet til død ved og husdyrmøkk. Men også flere rødlistede karplanter, bla. vårveronika (VU), ullurt (NT), hengepiggfrø (NT) og sprikepiggfrø (NT). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Den største utfordringen er å holde gode lokaliteter i hevd, og at hevden blir riktig i forhold til beitegrunnlaget og naturtypen. Lokaliteter som har gått ut av bruk er mer utsatt for inngrep.

Boreal hei

Rødlistestatus: Datamangel (DD) Boreal hei finnes i tilknytning til seterlandskap, elvesletter og gruvedriftsamfunn, skapt gjennom avvirkning av skog og holdt i hevd med beite. • Forekomst: Oppland har mye rik boreal hei, særlig i seterdaler og seterområder i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen – ikke minst i Grimsdalen. • Viktige kommuner: Dovre, Sel, Vågå, Lom, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Skjåk, Lesja, Øyer, Lillehammer) • Artsmangfold: Boreal hei har mange av de samme artene som naturbeitemarka den ofte opptrer i mosaikk med. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Gjengroing er den største trusselen også når det gjelder boreal hei. Nedgang i setring og generelt mindre beitedyr i seterlandskapet og utmark har sammen med klimaendringer ført til gjengroing med tette einerkratt og innvandring av fjellbjørk i heia. Grimsdalsprosjektet viser at det nytter å sette inn tiltak for å hindre gjengroing.

Kalksjø

Rødlistestatus: Sterkt truet (EN) Utvalgt naturtype med egen handlingsplan • Forekomst: Kalksjøer finnes i Oppland først og fremst på Hadeland, med de viktigste tjernene i Lunner og Gran kommuner. Også og Jevnaker har forekomster av naturtypen, mens noe mer artsfattige kransalgesjøer finnes i Gjøvik og Vågå. • Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten (Gjøvik, Vågå) • Artsmangfold: Kransalgesjøene på Hadeland, dels også i Vestre Toten og Gjøvik, har til dels store bestander av rødlistede og sjeldne kransalger, bla. rødkrans (CR), knippebustkrans (CR) og smaltaggkrans (EN). I tillegg finnes også noen rødlistede tjønnaksarter i kalksjøer på Hadeland, slik som blanktjønnaks (VU) i Jarenvannet. Flere av kalksjøene på Hadeland er også viktige hekkeplasser for våtmarksfugl. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Eutrofiering, utfyllinger, klimaendringer. For forvaltningsmyndighetene er begrensning av utslipp fra jordbruk og spredt bebyggelse de største utfordringene fortsatt, selv om dette har blitt et mindre problem de siste 10-20 årene. Forhindre mer eller mindre tilfeldige inngrep og utfyllinger. Restaurering. Skog

Skogsbekkekløft: Skogbekkekløfter er betinget av kuperte skoglandskap og opptrer derfor i Europa særlig i Alpene og deler av Norge. Gudbrandsdalen er det klassiske området for skogsbekkekløfter i Norge. • Viktige kommuner: Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vestre Slidre, Vang, Nordre Land • Artsmangfold: Klassiske huldreplanter er sudetlok og russeburkne, i tillegg lav og moser særlig huldrenål (EN), elfenbenslav (EN), råtetvebladmose (EN) og flomtvebladmose (CR). Flommarksskog: Flommarkskoger av noe størrelse er i Oppland stort sett begrenset til Gudbrandsdalen, med kjerneområdet langs Lågen fra Lillehammer og nordover til Otta. • Viktige kommuner: Lillehammer, Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron, Sel (Nordre Land, , Østre Toten, Gjøvik, Gran) • Artsmangfold: Spesielt viktige er forekomstene av doggpil (VU) og mandelpil (VU), som begge danner egne delnaturtyper (klåved). Gudbrandsdalspesialitetene skogsøtgras, huldregras og dalfiol inngår ofte.

Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogsdrift og vassdragsreguleringer, for flommarkskogene også forbygninger og vegbygging.

Kalkskog

Delnaturtype under kalkedellauvskog: Kalkhasselskog Kalkhasselskog forekommer særlig utenfor kjerneområdene for ask, eik og lind, med tyngdepunkt i Tyrifjorden--Mjøsområdet. • Viktige kommuner: Lunner, Gran (Jevnaker) • Artsmangfold: Først og fremst kalkkrevende og rødlistede slørsopper er spesielle for naturtypen. Delnaturtype under kalkbarskog: Kalkgranskog Kjerneområdene for kalkgranskogen er “indre Oslofeltet”, dvs. (Eiker-)- Randsfjorden-Mjøs-området, samt marmorstripene i Nord-Trøndelag og søndre deler av . I Oppland best kjent fra Hadeland og Toten, mer sparsomt oppover i Land og Gjøvik-området. • Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten (Fron, Slidre, Land) • Artsmangfold: Få spesielle karplanter opptrer, men lokalt kan bl.a. marisko (NT) og huldreblom (NT) forekomme. Sopp viktigere – særlig slørsopper, med arter som kalksteinslørsopp (EN) og silurslørsopp (EN).

Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogdrift, for hasselskogene også gjengroing med gran i tidligere beitede skoger. For begge typene er det viktig å få bedre oversikt over forekomstene.

Gammel granskog

Delnaturtype: Gammel høyereliggende granskog • Forekomst: Følger i utgangspunktet granas naturlige utbredelse i Norge innenfor mellom- og nordboreal vegetasjonssone. I praksis er det særlig indre Østlandet og Midt-Norge sør for Saltfjellet som har de største og viktigste forekomstene. De største gjenværende arealene i Oppland som samtidig inneholder urskogsnære rester ligger rundt Ormtjernkampen i Gausdal og i grenseland mot i Øyer og Ringebu kommuner. Også i sørlige deler av Valdres, Hadeland (særlig Øståsen og deler av ), Østre Toten, Land og sørlige deler av Gudbrandsdalen og Gausdal har en del av naturtypen. • Viktige kommuner: Lunner, Gran, Østre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Sør-Aurdal, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu. • Artsmangfold: Spesielt i de mest fjellnære skogene i midtre deler av fylket kan disse skogene ha et rikt mangfold av vedboende sopp, inkludert flere truede arter. Lenger sør med mer nedbørrikt klima blir fuktighetskrevende lav mer karakteristiske (”huldrestry”-skogene). Også enkelte insekter er relevante, som strybarkmåler (NT) og lyst taigafly (EN). Viktig for gammelskogstilknyttede fuglearter som storfugl, tretåspett, lavskrike, hønsehauk og konglebit. • Trusler/forvaltningsutfordringer: Skogdrift som fører til at gamle trær blir hogd, manglende nydannelse av dødt trevirke (da spesielt av grovt dødt trevirke) og uttørking av arter som krever høy luftfuktighet. Vern kombinert med skogbrukets bevaring av nøkkelbiotoper har til en viss grad sikret bevaring av en god del av de viktigste forekomstene. Flatehogst medfører at restaurering blir gradvis vanskeligere.

Engpreget erstatningsbiotop

Delnaturtype: Veg- og jernbanekant • Forekomst: Artsrike vegkanter finnes i hele Oppland, men kartlegginger i regi av Statens vegvesen de siste 2-3 årene har vist at Hadeland trolig har landets største tetthet av artsrike strekninger og rødlistefunn langs riks- og fylkesveger, samt at registreringer utført av Jernbaneverket langs Gjøvikbanen har vist at det også der er mange viktige lokaliteter. Også Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal, Nord- Gudbrandsdalen, Nordre Land og øvre del av Valdres har mange artsrike vegkanter. • Viktige kommuner: Lunner, Gran, Jevnaker, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron, Vågå, Lom, Dovre, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Østre Toten, Søndre Land, Etnedal, Sel, Skjåk, Lesja, Sør-Aurdal) • Artsmangfold: En rekke rødlistede kulturmarksarter er registrert i vegkanter og langs jernbanestrekninger i Oppland, og for mange av artene er disse kantarealene av de viktigste habitatene for artene. Dette gjelder for eksempel enghaukeskjegg (VU), dragehode (VU), stavklokke (NT), kåltistel (NT), legevendelrot (NT), nikkesmelle (NT), sprikepiggfrø (NT), ullurt (NT), småsøte (NT) og engkrattsoleie (DD). • Trusler/forvaltningsutfordringer: Unngå sprøyting av sårbare områder med sjeldne/rødlistede arter (særlig knauser med dragehode). Svingutrettinger/små utbedringer. Helhetlige landskap

• Gårdslandskap: Den historiske soneringen i kulturlandskapet i dal- og fjellbygdene i behold; garden ligger i det gunstige klimabeltet midt i lia, med kulturenger på djupt jordsmonn nedenfor og naturbeitemark på grunt jordsmonn ovenfor, som går over i hagemark videre oppover i lia, før beiteskog eller utmark tar over. Slike helhetlige gårdslandskap finnes også på Vestlandet og til dels også i Trøndelag, men er i ferd med å bli sjeldne mange steder. Oppland har i så måte et viktig ansvar for å bevare dette, og særlig Nord-Gudbrandsdalen og Valdres. • Seterlandskap: Norges største seterfylke, store naturverdier knyttet til mange naturtyper i og omkring setergrender, både naturbeitemark, slåttemark, hagemark, boreal hei og beiteskog. • Store flommarksystemer (inkl. elvesletter og deltaområder): Særlig langs Lågen og Otta er det mange helhetlige flommarkslandskap med kvaliteter knyttet til ulike naturtyper som til sammen blir unike; slik som Lågendeltaet, Fåvangsvollene, Ringebuvollene, Skarvvollene, områdene rundt Hundorp bru, områdene mellom Harpefossdammen og , områdene rundt Kvam, sør for Otta, Lalmsvatnet og mellom Vågåvatnet og Bismo i Skjåk. Her finnes både elveører med klåved (NT) og doggpil (VU), doggpil- og mandelpilkratt, evjer og flomdammer med bla. myrstjerneblom (EN) og etablert flommarkskog (gråorheggeskog) med mange Gudbrandsdalsspesialister, som skogsøtgras (VU), dalfiol (NT) og huldregras (NT). Slike helhetlige systemer er sjeldne i Norge, og svært få er intakte, også i Oppland. • Store myrområder: I det brede myrbeltet i forfjellsregionen i Oppland er det mange store intermediære til middelsrike myrer, som ikke faller inn under noen naturtyper etter den nye veilederen, men som har store kvaliteter pga. størrelse og funksjon for arealkrevende eller spesialiserte våtmarksfugl – slik som myrhauk, trane, dobbeltbekkasin, brushane og fjellmyrløper. Huldrestarr (VU) har mange forekomster i dette myrbeltet, som har utløpere både mot sørvest () og nordøst (Nord-Østerdalen og Røros-området) – men Oppland har de fleste forekomstene.

Geotoper

• Jordpyramider (kritisk truet): Landets eneste velutviklete jordpyramide er Kvitskiruprestin i Sel kommune. Selv som dårlig utviklet er naturtypen svært sjelden. Det er ikke kjent spesielle artsforekomster knyttet til naturtypen, men dette er trolig viktige insekthabitater. Jordpyramidene er turistattraksjoner, og det kan derfor være nødvendig å regulere ferdselen for å unngå forringelse av naturtypen. • Spesielle sandområder: Egen handlingsplan. Dovre og Lesja har noen av landets få store åpne sandområder i . Slike sandområder er i Norge knyttet til mektige breelv- og bresjøavsetninger langs store vassdrag, og forekommer hyppigst og best utviklet i tørre områder. Svært viktige insektområder, med bla. en av landets største forekomster av den prioriterte arten elvesandjeger (EN) ved Faksfall i Dovre. Også viktig for noen rødlistede karplanter, slik som doggpil (VU), klåved (NT) og smånøkkel (NT). Utsatt for masseuttak, motorferdsel mv. • Breforland: Oppland har opplagt mange forekomster av breforland (arealer som har smeltet fram etter lille istids maksimum, det vil for det norske fastlandet si etter ca. 1750 og fram til i dag), men hvorvidt fylket har et spesielt forvaltningsansvar for naturtypen er vanskelig å si pga. dårlig kunnskapsgrunnlag. De største og viktigste forekomstene ligger trolig i og Fjordane, med mange også i Oppland, Hordaland og Nordland.

Ansvarsarter

• Kriterier:  20 % eller mer av norsk bestand eller forekomster/funn  Virveldyr: Bare hekkende/ynglende arter • Sentrale kilder: Norsk rødliste for arter og Artskart • Skjønn:  Arter med svært få nyere funn  ”Signaturarter” for Oppland (eks. villrein) Pattedyr Villrein: Norsk ansvarsart. I alt 6 av 23 villreinstammer har hele eller deler av sitt leveområde innenfor grenser.

Forvaltningsutfordringer er særlig knyttet til hytte- bygging, bygging, kraftlinjer og veger, samt motorferdsel i utmark, og ferdsel for øvrig i sårbare perioder.

Fugl • Myrhauk (VU): Oppland har landets viktigste hekkeplasser for myrhauk (Dovrefjellområdet), og i størrelsesorden 20-30 % av den norske hekkebestanden (20-50 par av totalt 50-200 par). • Trane (LC): De store myrområdene i forfjellsregionen i Oppland er blant landets viktigste hekkeområder, og fylkesbestanden er estimert til 300- 400 par (1500-2500 par i Norge). • Dverglo (NT): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket, med en anslått bestand på 30-40 par (norsk bestand 150-275 par). • Dobbeltbekkasin (NT): Knyttet til rike bakkemyrer med lappvierkanter, tyngdepunktet for den norske populasjonen er fjellområdene i Oppland, Nord-Østerdalen og de sørøstlige delene av Sør-Trøndelag (Børgefjell). Norsk bestand nylig estimert til 13000-25000 par (trolig for høyt). Oppland har ganske sikkert opp mot 20 % av bestanden, men nyere bestandstall for fylket mangler. • Kornkråke (LC): De eneste kjente hekke- områdene for kornkråke i Norge er , , og Østre Toten. Opp- landsbestanden var på 44- 50 par i 2011, og i landet som helhet 280-295 par.

Insekter

• Arter knyttet dødved i solvarme lier med gamle bjørker og seljer i Nord- Gudbrandsdalen. • Arter knyttet til sandområder og elveører: bla. den prioriterte arten elvesandjeger (EN). • Arter knyttet til kalkrike berg og rasmarker. • Arter knyttet til kalkrike (tørr)enger og husdyrmøkk. Karplanter

Kulturmarksarter (eksempler): • Dvergmarinøkkel (EN): Egen handlingsplan. 12 av under 20 intakte lokaliteter i Oppland, knyttet til svak hevdet kulturmark med annen slitasje og flekker med bar jord. Viktige kommuner: Dovre, Vågå, Sel, Vang. Trusler: Gjengroing, opphør av bruk, oppdyrking, nedbygging. • Enghaukeskjegg (VU): Knyttet til ekstensivt hevdet kulturmark på kalkrik berggrunn i låglandet i Sørøst-Norge. Inngår hyppig i artsrike vegkanter. Oppland har sammen med og Hole/Ringerike de største og fleste forekomstene i landet. Viktige kommuner: Lunner, Gran, Vestre Toten, Gjøvik, Gausdal (Jevnaker, Østre Toten, Søndre Land, Lillehammer, Øyer). Trusler: Gjengroing, oppdyrking/inngrep. • Dragehode (VU): Prioritert art. Anslagsvis 20-25 % av intakte kjente lokaliteter finnes i Oppland (Hadeland, Toten, Land, Gudbrandsdalen, Valdres). Viktige kommuner: Jevnaker, Lunner, Gran, Østre Toten, Nordre Land, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang (Gjøvik, Sel, Vågå, Etnedal, Sør- Aurdal). Trusler: Gjengroing, gjødsling, feil beiteregime, inngrep. • Skjeggklokke (VU): Alle norske forekomster i Oppland med unntak av en ganske nyoppdaget i . Viktige kommuner: Nordre Land, Etnedal, Nord-Aurdal, Gausdal (Sør-Aurdal, Sør-Fron).

Flommark/sumpskog: • Hengegras (CR): De eneste store kjente forekomstene i Norge ble funnet langs Finna (Lom) i 2012. • Evjeslirekne (EN): 8 av 14-15 intakte lokaliteter i Norge finnes langs Lågen i Lillehammer, Ringebu og Sør-Fron. • Aursundløvetann (EN): Ca. 40 % av kjente vokstesteder er langs Bøvertjønna i Lom. • Skogsøtgras (VU): Flommark, rik sumpskog og bekkekløfter. Viktige kommuner: Østre Toten, Vestre Toten, Gausdal, Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron (Gran, Sør-Aurdal) • Doggpil (VU): Mange viktige forekomster langs Gudbrandsdalslågen og oppfyller trolig kriteriene. Viktige kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron (Øyer) • Mandelpil (VU): Langs Lågen og Mjøsa. Viktige kommuner: Gran, Østre Toten, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel Dalfiol (NT), klåved (NT), huldregras (NT), muligens myrstjerneblom (EN) og hvitstarr (NT).

Fjell- og myrarter: • Mogop (NT): Fylkesblomst, tyngdepunkt Dovre/, over 50 % i Oppland. Viktige kommuner: Dovre, Lesja, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Vang (Skjåk, Sør-Fron, Øystre Slidre, Ringebu, Gausdal, Vestre Slidre, Etnedal)

• Dovreløvetann (VU): 31 av 83 registrerte funn er fra nordlige fjellområder i Oppland. Viktige kommuner: Dovre, Lom (Lesja, Skjåk, Vågå, Vang). • Urvalmue: Mer enn 50 % av norske forekomster i Vang (Helin plantepark) • Huldrestarr (VU): Handlingsplanart. Oppland har 105 av 205 intakte lokaliteter, og langt mer enn 50 % av antall individer. Viktige kommuner: Nord-Fron, Øyer, Etnedal, Nord-Aurdal (Dovre, Vågå, Sel, Sør-Fron, Nordre Land, Vestre Slidre, Vang) • Svøpjøkelmose (VU): 3 funn i Lom (Storgrovhø og Dommhø) er de eneste på fastlandet (noen flere på Svalbard). Huldreplanter • Sudetlok (EN): Alle norske forekomster i bekkekløfter i Midt-Gudbrandsdalen; Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron. • Russeburkne (NT): Alle norske forekomster i baklier og bekkekløfter i Gudbrandsdalen; Øyer, Ringebu, Sør-Fron, , Nord-Fron, Sel. • Skogranke (NT): Alle norske forekomster i bekkekløfter og bergvegger i Gudbrandsdalen/Ottadalen; Øyer, Ringebu (Lom).

Steppeelementet i norsk lavflora

Lavarter knyttet til kalkrike og sør- til vestvendte berg i kontinentale områder. • Kalkskjold (EN): 90 % av norske funn i Oppland. Viktige kommuner: Dovre, Vågå, Nord-Fron. • En rekke høyt rødlistede skorpelav med tyngdepunkt eller eneste forekomst i Nord- Gudbrandsdalen/Ottadalen, vesentlig Dovre, Vågå, Lom, Nord-Fron. Svakere utviklet også i Vang. • Klassiske lokaliteter: Nordherad (Vågå), Jønndalen (Dovre), Grimsdalen (Dovre), Hjelle (Dovre), Høyrokampen (Lom), Stordalsberget (Nord-Fron), nordsida av Vangsmjøsa (Vang).

Lav i bekkekløfter og høyereliggende barskog • Elfensbenlav (EN): Handlingsplanart. Kjent fra 8 fylker, men sjelden bortsett fra i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen (80 %). Steinblokker/små bergvegger.

• Praktlav (VU): Også et tyngdepunkt i samme område, trolig omkring 20 % av norsk populasjon. Steinblokker/små bergvegger. • Huldrestry (VU): 60-70 % av norske forekomster i Oppland. Viktige kommuner: Ringebu, Østre Toten, Gran, Gjøvik, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Lunner, Jevnaker, Nordre-Land, Søndre Land. • Ulvelav (VU): Gammel furuskog, tørrfuruer. Landets største forekomst i Botn i Skjåk, eller spredt i det meste av fylket (20-30 %).

Sopp

• Beitemarksopp: Mange høyt rødlistede arter med tyngdepunkt eller en stor andel av (få) funn i Oppland. Kalkrik naturbeitemark og slåttemark. Eks: plommekølle VU (60 % av norske funn i Vestre Toten), sotkølle EN (2 av 3 norske funn, Vang og Vestre Toten), rosa køllesopp VU (25 %, vesentlig Vestre Toten, Søndre Land). • Kalkkrevende slørsopper: Flere arter med tyngdepunkt i kalkskog på Hadeland, dels også Toten, Land og Gjøvik, bla. kalksteinslørsopp EN (30 %, Lunner, Nord-Fron), silurslørsopp EN (70 %, Hadeland), dueblå slørsopp EN (60 %, Hadeland), birislørsopp EN (1 av 4 i Eriksrudberget Gjøvik), eventyrslørsopp EN (eneste norske funn i Nordre Land). • Vedboende sopp: Trolig vesentlig arter knyttet til gråor, selje og vierarter har tyngdepunkt i Oppland. Dette gjelder for eksempel sumpaniskjuke EN (30-40 %); Østre Toten, Lillehammer, Ringebu, Sør-Fron, Sel. For øvrig taigaseigsopp (NT) i flommark i Gudbrandsdalen (over 50 %). Kransalger

• Knippebustkrans (CR): Kjent fra 1 lokalitet på Hadeland og 1 i • Rødkrans (EN): 12 av 13 norske lokaliteter; Hadeland og Vestre Toten (forsøkt gjeninnført i Holetjernet) • Smaltaggkrans (EN): 19 av 25 lokaliteter i Oppland, kransalgesjøer på Hadeland og Vestre Toten (gjeninnført Holetjernet) Fisk: • Hornulke (DD): Mjøsa, ellers bare kjent fra Store Le i Østfold.