DOCSLIB.ORG

Fritidsboliger I Oppland – Bestand, Utvikling Og Bruk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fritidsboliger I Oppland – Bestand, Utvikling Og Bruk 4 - 6 5 8 - 7 3 5 6 –– - Birgitta Ericsson 8 2 – - Rapport 14/2009 - Tor Arnesen ØstlandsforskningØF I S B N 9 7 8 FritidsboligerFritidsboliger i i Oppland Oppland bestand,bestand, utvikling utvikling og og bruk bruk østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway bestand,bestand, utvikling utvikling og og bruk bruk –– fritidsboliger og boliger i Oppland – omsetning: antall og pris fritidsboligeromsetning: i antall fjellfylkene og pris størrelse standard (innlagt vann) lokalisering og utbyggingsmønster standard og bruk sesongstrukturer eiers bosted og trafikkonsekvenser omfang lokalisering størrelse bestanden: antall og tilvekst Trendframskriving av dagens tilstand - - Standardutvikling Oppland - - - Bruk av fritidsboliger - - - Norge: Antall og vekst de siste 40 åra Oppland: Situasjonen i 2009 - - - Fjellfylkene: Tilbud og etterspørsel siste- 10 år 6. 4. 5. 3. 1. 2. FritidsboligerFritidsboliger i i Oppland Oppland østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Kilde: SSB 2009 R² = 0,9956 2005 2000 1995 1990 (med trendlinje) 2009 1985 – 1970 1980 Oppland har pr 2009 i overkant av 10% av den samlede bestanden 1975 Utviklingen i antall fritidsboliger i Norge 1970 0 50 000 250 000 200 000 150 000 100 000 400 000 350 000 300 000 500 000 450 000 Antall fritidsboliger VekstenVekstenVekstenVeksten i i i i antall antall antall antall fritidsboliger fritidsboliger fritidsboliger fritidsboliger har har har har vært vært vært vært relativt relativt relativt relativt stabil stabil stabil stabil siden siden siden siden 1970 1970 1970 1970 østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway I Valdres og Gudbrandsdalen har mange kommuner flere fritidsboliger enn helårsboliger ø s t l a Lom 247 Lom 0,24 n d 0,07 s Vestre Toten 308 Vestre Toten f o 0,15 r Jevnaker 335 Jevnaker s k 0,56 n Skjåk 616 Skjåk i n 665 0,52 g Dovre Dovre - Gjøvik 891 Gjøvik 0,11 e 952 Vågå 0,59 a Vågå s t 1051 Søndre Land 0,40 e Søndre Land r n Østre Toten 1100 Østre Toten 0,19 n o Lunner 1173 Lunner 0,40 r w 1310 Lillehammer 0,21 a Lillehammer y Gran 1406 Gran 0,28 r e s Vang 1535 Vang 2,16 e a r Sør-Fron 1633 Sør-Fron 1,15 c h 1,79 Lesja 1735 Lesja i n s Sel 1954 Sel 0,76 t i t u Nord-Fron 2060 Nord-Fron 0,79 t e Øyer 2071 Øyer 1,10 - Etnedal 2104 Etnedal 2,60 l i l l e Nordre Land 2244 Nordre Land 0,75 h a Gausdal 2274 Gausdal 0,90 m m Vestre Slidre 2411 Vestre Slidre 2,43 e r 3249 Øystre Slidre 2,43 Øystre Slidre - Sør-Aurdal 3335 Sør-Aurdal 2,16 n 1,62 o Ringebu 3412 Ringebu r w Nord-Aurdal 4133 Nord-Aurdal 1,56 a y 0 1000 2000 3000 4000 5000 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 Antall fritidsboliger i kommuner i Oppland i 2009 Forholdstall (antall fritidsboliger pr enebolig) (Kilde: SSB) Kommuner i Oppland i 2009 (Kilde: SSB) Kilde: GAB GudbrandsdalenGudbrandsdalen -- ogog Sør Sør -- tetthet.tetthet. 2009 2009 SterkSterk konsentrasjon konsentrasjon til til Valdres, Valdres, Midt Midt LokaliseringLokalisering av av fritidsboliger fritidsboliger i i Oppland Oppland etter etter østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Kilde: GAB Bruksareal 2 Oppland Gjennomsnittstørrelse er 71 m 2 Hedmark Gjennomsnittstørrelse er 63 m Fritidsboliger i Hedmark og Opplandbruksareal etter pr 2006 l a e r a s k u r B FritidsboligeneFritidsboligeneFritidsboligeneFritidsboligene er er er er preget preget preget preget av av av av relativt relativt relativt relativt moderate moderate moderate moderate bygg bygg bygg bygg arealmessig arealmessig arealmessig arealmessig østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Veksten i Oppland er stor - og antallet totalt nærmer seg 45 000 enheter ø s t l a n d Fritidsboliger - bestand og utvikling i Oppland og nabofylker. s f o r Antall og indeksert vekst 1997 - 2009 s k n 1,3 50000 i n g - 45000 e a s Oppland t e 1,25 r n 40000 Sør-Trøndelag n o Telemark r w ) a 0 Buskerud y , 35000 1 r = 1,2 e Hedmark 7 s t l 9 e a 9 a t 1 o r 30000 Oppland ( t c 7 r h 9 e 9 g i Sør-Trøndelag i n 1 l s o n t b e 1,15 25000 i s Telemark t d d i u i s t t i t e r s f Buskerud k l l e - a v 20000 t t Hedmark l n r i l A e l e s k h 1,1 e a d m 15000 n I m e r 10000 - 1,05 Absolutt (heltrukket linje, høyre n o skala) og indeksert (prikket linje, r w 5000 ventre skala) vekst (1997=1,0) for a y fritidsboliger i utvalgte fylker for perioden 1997 - 2009. 1 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB 2009 Tilveksten etter 1997 utgjør i 2009 ca 20% av alle fritidsboliger i Oppland ø s t l a n d s f o r s k n i n Fritidsboliger - tilvekst 1997 – 2009 i Oppland og utvalgte fylker g - 10000 30 % e a s t e 8680 r 9000 n n o 7949 25 % r 24 % w 8000 Oppland a 7 7174 9 y 22 % 7 9 r 9 1 6707 Sør-Trøndelag e 7000 9 n s 1 e 20 % e 20 % 6127 i a d i Buskerud n r 19 % s c e h r 6000 d e 5326 17 % n i Telemark g n a i t l s s o t 4744 e i 15 % b 5000 15 % t b Hedmark u s d t i v e 13 % t i a 3881 r f Oppland, andel nye - 4000 % e I l y 11 % i t l n l 2946 10 % s e l k l h 3000 e a a t 8 % V m n 2076 A m e 2000 1430 6 % r 5 % Absolutt vekst siden 1997 - 4 % 1000 (heltrukket linje, venstre skala) og n 486 o %-vis vekst fra bestanden for r 0 1 % w Oppland I 1997 (høyre skala). a 0 0 % 0 % y 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB 2009 (Veksten i Oppland siden 1997 har vært på 24%, av bestanden i 2009 utgjør disse 20%) Kilde: SSB Trøndelag - Buskerud Oppland Telemark Sør Hedmark fritt i og . 2008 2007 bygning Antall . 2006 med 2005 fylker 2004 2003 2002 Utvalgte . 2001 (men(men(men(men en en en en nedgang nedgang nedgang nedgang fra fra fra fra 2007) 2007) 2007) 2007) salg 2000 fritidseiendommer 1999 1998 0 800 600 400 200 Omsatte 1200 1000 1600 1400 e t t a s m o l l a t n A r e g i l o b s d i t i r f DetDetDetDet ble ble ble ble solgt solgt solgt solgt dobbelt dobbelt dobbelt dobbelt så så så så mange mange mange mange fritidsboliger fritidsboliger fritidsboliger fritidsboliger i i i i 2008 2008 2008 2008 som som som som i i i i 1998 1998 1998 1998 østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Kilde: SSB 2008 2008 2008 2008 ---- Trøndelag - Hedmark Sør Buskerud Telemark Oppland . salg ) kr fritt i 2008 og (1 000 2007 2006 bygning 2005 omsetning med fylker per 2004 2003 Utvalgte 2002 kjøpesum 2001 fritidseiendommer 2000 av 1999 Gjennomsnittlig 1998 Omsetning 0 200 800 600 400 1200 1000 2000 1800 1600 1400 e n o r k n e s u T r SalgssummenSalgssummenSalgssummenSalgssummen i i i i det det det det frie frie frie frie marked marked marked marked er er er er mer mer mer mer enn enn enn enn tredoblet tredoblet tredoblet tredoblet i i i i perioden perioden perioden perioden 1998 1998 1998 1998 østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Kilde: SSB med Oppland bolig Oppland fritidsbolig . 2008 Antall . 2007 2006 Oppland fritidseiendommer 2005 . og 2004 salg 2003 fritt i 2002 og , 2001 2000 boligeiendommer bygning 1999 1998 0 Omsatte 500 2000 1500 1000 3000 2500 r e t e h n e e t t a s m o l l a t n A FritidsboligmarkedetFritidsboligmarkedetFritidsboligmarkedetFritidsboligmarkedet følger følger følger følger boligmarkedet, boligmarkedet, boligmarkedet, boligmarkedet, men men men men har har har har vokst vokst vokst vokst noe noe noe noe raskere raskere raskere raskere østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Kilde: SSB Oppland bolig Oppland fritidsbolig med ) 2008 kr 2007 (1 000 2006 . 2005 fritidseiendommer 2004 Oppland omsetning i og per 2003 salg 2002 fritt i 2001 kjøpesum 2000 bygning boligeiendommer 1999 av 1998 …det…det…det…det gjelder gjelder gjelder gjelder også også også også prisutviklingen… prisutviklingen… prisutviklingen… prisutviklingen… 0 Gjennomsnittlig 800 600 400 200 1200 1000 1600 1400 r e n o k n e s u T Omsetning østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Kilde: GAB Bruksareal , blir 2 2 2 årårårår har har har har en en en en normalfordeling normalfordeling normalfordeling normalfordeling som som som som ---- – 2222 95 m er 84 m under 40 m fjerner vi alle bygg Gjennomsnittstørrelse gjennomsnittsstørrelse Oppland 2006 etter bruksareal toppertoppertoppertopper seg seg seg seg rundt rundt rundt rundt 85m 85m 85m 85m – boligeneboligeneboligeneboligene bygget bygget bygget bygget siste siste siste siste 10 10 10 10 ---- , blir ffff 2 2 2 –––– – 1997 91 m Hedmark er 74 m under 40 m fjerner vi alle bygg Gjennomsnittstørrelse gjennomsnittsstørrelse Fritidsboliger i Hedmark og Opplandbygget i perioden l a e r a s k u r B FritidsboligeneFritidsboligeneFritidsboligeneFritidsboligene blir blir blir blir større større større større østlandsforskning - eastern norway research institute - lillehammer - norway Den tekniske standarden øker markant, særlig blant nybygg ø s t l a n d s f o r s k n i n g Fritidsboliger etter byggetidspunkt og vannforsyning.
Load more

Recommended publications
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Helseregion Sør-Gudbrandsdal
    Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenester i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Hovedavtale Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal Innholdsfortegnelse 1. Parter ............................................................................................................................................................................. 2 2. Bakgrunn og lovverk ………………………………………………………………………………………………………2 3. Formål…………………………………………………………….……………………………………………………………. 2 4. Om organiseringen av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal………………………………..3 5. Vertskommune og utviklingssamarbeid ………………………………………………………………………...5 6. Vertskommunensplikter……………………………………………………………………………………….……..…6 7. Samarbeidskommunens plikter…………………………………………………………………………….………..7 8. Prinsipielle saker………………………………..…………………………………………………………………………7 9. Budsjett, regnskap, og økonomiske oppgjøret……………………………………………………………......7 10. Om klage, kontroll og tilsyn……………………………………………………………………………………….….8 11. Om nærmere regler for utvidelse av samarbeidet………………………………………………….………8 12. Varighet………………………………………………………………………………………………………………………8 13. Nærmere regler for uttreden, mislighold, og avvikling av samarbeidet……………………..……9 14. Tvister………………………………………………………………………………………………………………...………9 15. Ikrafttreden og revisjon………………………………………………………………………………………..……...9 16. Dato og underskrifter………………….………………………………………………………………………….…....9 1 Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal 1. Parter Avtalen er inngått mellom Gausdal kommune, Lillehammer kommune, Nord-Fron kommune, Ringebu kommune, Ringsaker kommune, Sør-Fron
    [Show full text]
  • Økonomiske Ringvirkninger Av Reiseliv I Hedmark Og Oppland 2005
    Petter Dybedal TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2 Papirversjon ISBN 82-480-0698-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2006 Forord I perioden 1999 – 2002 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI), i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Statistisk sentralbyrå, forskningsrådprosjektet ”Utvikling av data og modeller til analyse av turismens regionale og lokale betydning”. Dette verktøyet ble laget for å utarbeide (blant annet) fylkesvise og regionale analyser av reiselivets indirekte og direkte virkninger. Med utgangspunkt i dette verktøyet og nyere data for turistovernattinger og forbruk har TØI beregnet de økonomiske ringvirkningene av reiseliv for Hedmark og Oppland og for spesifiserte regioner innen fylkene. Oppdragsgivere er Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, som også har tatt initiativet til undersøkelsen. Oppdraget omfatter også analyser av økonomiske virkninger av hyttebygging og hytteturisme. Resultatene herfra er presentert i rapportens del 2. Rapporten er skrevet av Petter Dybedal, som også har vært TØIs prosjektleder. Jan Vidar Haukeland har kvalitetssikret rapporten og Tove Ekstrøm har stått for behandling av tekst og tabeller og tilrettelagt rapporten for publisering. Oslo, desember 2006 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jan Vidar Haukeland instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag 1 Innledning.......................................................................................................1
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 18808. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/18808 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted
    [Show full text]
  • 7. Jernaldergravene I Gudbrandsdalen Og Maktsentret På Hundorp
    7. JERNALDERGRAVENE I GUDBRANDSDALEN OG MAKTSENTRET PÅ HUNDORP Jan Henning Larsen, Kulturhistorisk museum Som jeg skal vise i det følgende, har gravene vært gjenstandsmaterialet. Asbjørn E. Herteigs tilsva- den viktigste kilden til å forstå bosetningen, ikke bare rende arbeid for Toten (1955) er også en klassiker i de østnorske dalførene, men også på flatbygdene. for romertidsforskere. Artikkelens viktigste mål er å systematisere og gi en Bjørn Hougen kom etter sine stilhistoriske stu- samlet fremstilling av gravminner og gjenstandsfunn dier på 1930-tallet til å ta fatt på innlandets jern- fra jernalderen i Gudbrandsdalen. Materialet er stort, alder. Hans store bok Fra seter til gård (1947) er en uoversiktlig og fragmentarisk. Fremstillingen skal også bosetningsanalyse av innlandsdalene. Med den fine tjene som bakgrunn for presentasjonen av funnene av stilføringen er avhandlingen likeledes blitt et klassisk gårdsanlegg ved undersøkelsene i forbindelse med ny arbeid innen norsk arkeologi. Fortsatt må dette regnes E6 gjennom dalen. Hvilke gravfunn og gravminner som hovedarbeidet om jernalderen i Gudbrandsdalen. har vi, og hvilke tidsperioder stammer de fra? Hva Senere har Ola J. Melby (1978) foretatt en omfattende forteller de om samfunnet og bosetningen? Hva vet vi gjennomgang og vurdering av kildematerialet fra den om de store gravhaugene på Hundorp, og hva forteller søndre delen av dalen. de om et maktsentrum her? I de tidligere bosetningsstudiene var områder med graver og gravfunn likestilt med bosetningsområdene, slik som i Bjørn Hougens fremstilling. Vi ser at gravene GRAVENES BETYDNING I STUDIET er en begrenset kildegruppe etter at metoden med AV JERNALDEREN – ET TILBAKEBLIKK maskinell sjakting og flateavdekking ble vanlig. De De siste 25 årene har bosetningsspor fått en stadig tilhører en avgrenset periode av jernalderen.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, Nordre Fron Prestegjeld Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, nordre Fron prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 195 Etternamnsregister ...................... 243 Fødestadregister .......................... 291 Bustadregister ............................. 297 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]