Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar. med et aktivt jordbruk og skogbruk, Bygda vår treng eit aktivt landbruk, og vi treng alle mat! vakker natur, variert næringsliv og et rikt kulturliv. Erik Odlo, ordfører Ringebu kommune Ringebu kommune har to tettsteder, Fåvang og Ringebu, og i hele kommunen er det et aktivt landbruk. Det vakre kulturlandskapet er skapt av Arealfordeling Ringebu I denne brosjyra ønsker vi i og pleies av landbruket. Dyrket Fåvang Bondelag og mark Ringebu Bondelag gjennom 4 % Aktiv bruk av de store og flotte utmarksressursene Åpent ord og bilder å vise fram vårt til jakt, fiske, skogsdrift og beite for husdyr, bidrar til Annen skog område mangfold i landbruket, vårt bærekraftig matproduksjon og hindrer gjengroing. 22 % 38 % flott kulturlandskap, fjell og By- og utmark, og Arealet i kommunen er 1248 km², eller 1,25 millioner tettbe- byggelse, Produktiv hvor viktig skog daa (dekar). 60% av dette ligger høyere enn 900 m.o.h. industriomr Innsjø og landbruket er 23 % Myr Dyrka mark i kommunen utgjør 46 275 daa og åde elv 11 % for kommunen. 0,14 % 2 % 2produktiv skog 291 161 daa. 2 Vi må jo ha mat... 235 aktive gårdsbruk For å øke matproduksjonen i landet vårt, må vi Sau: 105 Geit: 5 utnytte ressursene vi har der de er. Det betyr at Mjølkeku: 71 Ammeku: 33 vi må ha landbruk over hele landet, og en Gris: 17 Egg: 8 variert bruksstruktur. Gras: 227 Korn: 10 Potet: 3 Jordbær: 1 I Ringebu kommune ligger forholdene godt til Mange gårdsbruk har flere produksjoner rette for grasproduksjon. Det dyrkes også korn, potet og jordbær. En kjemperessurs i Ringebu er utmarksbeite, noe som gjenspeiles i et stort antall bruk med sau, ku og geit. Hver sommer Trygg og god mat slippes over 20 000 sau, 2500 storfe og 700 geit på utmarksbeite på fjell og i skog. Ringebu har I kommunen vår er alle gårder familie- mye skog og et aktivt skogbruk, det hogges bruk som baserer produksjonen i størst årlig rundt 25 000 m³ tømmer. mulig grad på gårdens egne ressurser og leiejord i nærområdet. Familieland- bruket driver produksjon i langt midre skala enn industrilandbruket, noe som gir fordeler for blant annet klima, miljø, Verdiskapning dyrehelse og dyrevelferd. Historisk var all verdiskapning i Ringebu direkte eller indirekte knyttet til landbruket. Selv om Vi har i Norge også noen naturgitte dette har endret seg noe, er Ringebu fortsatt fordeler, i tillegg til strenge lover og en stor landbrukskommune, og en stor del3 av regler, som gir oss god og trygg mat: verdiskapningen er enten direkte knyttet til land- bruket, basert på råvarer fra landbruket, eller er • Spredt bebyggelse, variert ringvirkninger av disse. bruksstruktur og kjølig klima gir Sysselsetting i Ringebu mindre smittepress 25% av verdiskapningen i Ringebu kommune • Kalde vintre gir hvileperiode for Helse- og Jordbruk, planter og jord kommer fra landbruk og landbruksbasert sosialtjenester skogbruk og 21 % fiske • Rikelig med vann industri, hvor landbruksbasert industri 13 % Off. adm. • Strenge krav gir minst mulig bruk inkluderer Tine meieriet på Frya og Fåvang 5 % Sag. Ringvirkninger inkluderer blant annet av sprøytemidler Varehandel, • Europas laveste bruk av antibiotika snekkere, innkjøpslag, regnskapskontor, hotell og Sekundærnær restaurant, inger • Råvarer og dyrefôr uten GMO verksteder, fysioterapeuter, m.m. etc. 32 % 29 % (genmodifiserte organismer) 3 3 Sau Sauen er en drøvtygger og spiser hovedsaklig gras og urter, noe vi har mye av fra naturens side og utmerkede forhold for å produsere i Norge. Sauen foredler beiteressursene det ellers er umulig å utnytte til kjøtt og ull, i en ren og bærekraftig mat- produksjon. Sauen er svært selektiv i kosten, og liker seg best der beitet er aller best og mest næringsrikt. Norsk lam er en delikatesse som norske og utenlandske kokker bruker med stolthet og respekt. Ringebu kommune er den største sauekommunen på Østlandet, og nummer 14 i landet. Vi har 105 gårdsbruk med sau, og hver sommer slippes mer enn 20 000 sau på utmarks- beite i kommunen. Disse utnytter en viktig ressurs i en tid hvor jordbruksareal er mangelvare og under stadig press. Hvert år høstes fôr tilsvarende 10 000 rundballer av sau på utmarksbeite i kommunen. Foto: Beate B. Hovde Ull og skinn Gjeting Ulla fra sauen brukes til garn For å passe på sauen i fjellet er som blir til gensere, luer, votter det organisert flere gjeterlag. Både og strømper. Ullproduksjonen gjetere og saueeiere har tilsyn med i Ringebu utgjør ca. 50 tonn dyra hver dag hele sommeren. Når per år, av dette kan det strikkes sauen skal samles om høsten stiller 25 000 solide gensere i stør- gjetere, saueeiere og andre opp og relse XL. går manngard over fjellområdene og samler sauen i store inngjerdinger. Norske lammeskinn har god Etterpå blir sauen sortert og kjørt til størrelse og god kvalitet, og beiter på setra, hjemme eller rett til brukes til nappaskinn for slakteri. skinnjakker i tillegg til å bli flotte skinnfeller. Hva er en rundball? Ull fra sauen inneholder Rundball, også kjent som “traktoregg”, er gras som er pressa og lanolin, eller ullfett, som blant pakka i plast, med eller uten ensileringsmiddel (konserverings- annet brukes som grunnmasse middel), for å holde seg utover vinteren. Kvaliteten på rundballen i salver og kremer. avhenger av at graset presses så ballen blir kompakt, at graset har en passe stor andel fuktighet, og at plasten rundt er lufttett. 4 4 Geit Vi har 5 gårdsbruk med geit i Ringebu kommune, disse produserer først og fremst mjølk, men også noe kjøtt. Det produseres 304 000 liter geitmjølk i kommunen hvert år. Geitmjølka er eksklusiv, siden det produseres lite av den i landet vårt. De som har geit bruker setra og utmarka i seterområdene aktivt på sommeren. En betydelig andel av geitmjølka i kommunen vår produseres mens geita er på setra. Geita er viktig for å holde landskapet åpent i seterområdene. Hva får vi fra geita? Det viktigste produktet fra geitmjølka er ost, først Landskapspleie og fremst Gudbrandsdalsost og Snøfrisk, men også et utall andre sorter. Av mjølka lages også Både sau og geit utfører landskapspleie, holder surmjølk, iskrem og smør i mindre skala. råk og stier åpne og farbare, og hindrer gjengro- ing av fjell og vidder. Tregrensa har blitt holdt Kjekjøtt er en delikatesse som er alt for dårlig nede av beitedyr, men er nå på vei oppover. En utnyttet. viktig grunn til dette er at det blir mindre dyr Geiteskinn brukes blant annet til hansker, møbler på beite. og bokomslag. Geitmjølk brukes i såpe, og har vært brukt som rensemiddel for huden helt fra oldtiden. Geitmjølk Lammekjøtt er rik på proteiner og gir myk hud. Det produseres rundt 200 000 kg lammekjøtt i Ringebu Raggsokker var opprinnelig tykke sokker strikket i året. Med et gjennomsnittlig forbruk på 5,1 kg, utgjør av ullgarn med en viss andel innspunnet ragg dette årsforbruket til omtrent 40 000 personer. Fårikål, (geitehår) for å gjøre garnet ekstra slitesterkt. lammestek og pinnekjøtt er blant de mest kjente og kjære norske rettene. Lammekjøtt er en førsteklasses kilde til protein, vitamin- er og mineraler. Rødt kjøtt er blant de beste kildene til jern. Kjøtt fra sau som har beitet i norsk utmark har des- uten en høy andel av spesielt gunstig omega-3. 5 5 Mjølk og storfeproduksjon I Ringebu er det ca. 105 gårder med storfe. 71 av disse har mjølkeku, de fleste i kombinasjon med storfekjøttproduksjon, og 28 har ammeku for kjøttproduksjon. Storfe er drøvtyggere, de utnytter gras og beite til å produsere mjølk og kjøtt. Vi mennesker kan ikke nyttiggjøre oss gras direkte, men gjennom drøvtyggerne omdannes graset til produkter som vi kan drikke og spise. I Ringebu har vi mye dyrka mark og beiteareal på fjellet. De fleste mjølk- og storfekjøttprodusenter i kommunen er avhengige av å høste vinterfôr på dyrka areal i seterområder og å ha dyr på fjellbeite om sommeren. Det er flere organiserte beitelag i kommunen som har fedrift med gjeter i fjellområdene. Foto: Beate B. Hovde Mjølkeproduksjon Storfekjøtt Mjølkekua får en kalv i året, mjølker i 10 måneder og er I Ringebu har vi rundt 600 ammekyr som produserer tørrlagt i 2 måneder før ny kalving.