Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu

Fåvang Bondelag

Ringebu Bondelag

Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar. med et aktivt jordbruk og skogbruk, Bygda vår treng eit aktivt landbruk, og vi treng alle mat! vakker natur, variert næringsliv og et rikt kulturliv. Erik Odlo, ordfører Ringebu kommune Ringebu kommune har to tettsteder, Fåvang og Ringebu, og i hele kommunen er det et aktivt landbruk. Det vakre kulturlandskapet er skapt av Arealfordeling Ringebu I denne brosjyra ønsker vi i og pleies av landbruket. Dyrket Fåvang Bondelag og mark Ringebu Bondelag gjennom 4 % Aktiv bruk av de store og flotte utmarksressursene Åpent ord og bilder å vise fram vårt til jakt, fiske, skogsdrift og beite for husdyr, bidrar til Annen skog område mangfold i landbruket, vårt bærekraftig matproduksjon og hindrer gjengroing. 22 % 38 % flott kulturlandskap, fjell og By- og utmark, og Arealet i kommunen er 1248 km², eller 1,25 millioner tettbe- byggelse, Produktiv hvor viktig skog daa (dekar). 60% av dette ligger høyere enn 900 m.o.h. industriomr Innsjø og landbruket er 23 % Myr Dyrka mark i kommunen utgjør 46 275 daa og åde elv 11 % for kommunen. 0,14 % 2 % 2produktiv skog 291 161 daa. 2 Vi må jo ha mat... 235 aktive gårdsbruk For å øke matproduksjonen i landet vårt, må vi Sau: 105 Geit: 5 utnytte ressursene vi har der de er. Det betyr at Mjølkeku: 71 Ammeku: 33 vi må ha landbruk over hele landet, og en Gris: 17 Egg: 8 variert bruksstruktur. Gras: 227 Korn: 10 Potet: 3 Jordbær: 1 I Ringebu kommune ligger forholdene godt til Mange gårdsbruk har flere produksjoner rette for grasproduksjon. Det dyrkes også korn, potet og jordbær. En kjemperessurs i Ringebu er utmarksbeite, noe som gjenspeiles i et stort antall bruk med sau, ku og geit. Hver sommer Trygg og god mat slippes over 20 000 sau, 2500 storfe og 700 geit på utmarksbeite på fjell og i skog. Ringebu har I kommunen vår er alle gårder familie- mye skog og et aktivt skogbruk, det hogges bruk som baserer produksjonen i størst årlig rundt 25 000 m³ tømmer. mulig grad på gårdens egne ressurser og leiejord i nærområdet. Familieland- bruket driver produksjon i langt midre skala enn industrilandbruket, noe som gir fordeler for blant annet klima, miljø, Verdiskapning dyrehelse og dyrevelferd. Historisk var all verdiskapning i Ringebu direkte eller indirekte knyttet til landbruket. Selv om Vi har i Norge også noen naturgitte dette har endret seg noe, er Ringebu fortsatt fordeler, i tillegg til strenge lover og en stor landbrukskommune, og en stor del3 av regler, som gir oss god og trygg mat: verdiskapningen er enten direkte knyttet til landbruket, basert på råvarer fra landbruket, eller er • Spredt bebyggelse, variert ringvirkninger av disse. bruksstruktur og kjølig klima gir Sysselsetting i Ringebu mindre smittepress 25% av verdiskapningen i Ringebu kommune • Kalde vintre gir hvileperiode for Helse- og Jordbruk, planter og jord kommer fra landbruk og landbruksbasert sosialtjenester skogbruk og 21 % fiske • Rikelig med vann industri, hvor landbruksbasert industri 13 % Off. adm. • Strenge krav gir minst mulig bruk inkluderer Tine meieriet på Frya og Fåvang 5 % Sag. Ringvirkninger inkluderer blant annet av sprøytemidler Varehandel, • Europas laveste bruk av antibiotika snekkere, innkjøpslag, regnskapskontor, hotell og Sekundærnær restaurant, inger • Råvarer og dyrefôr uten GMO verksteder, fysioterapeuter, m.m. etc. 32 % 29 % (genmodifiserte organismer) 3 3 Sau Sauen er en drøvtygger og spiser hovedsaklig gras og urter, noe vi har mye av fra naturens side og utmerkede forhold for å produsere i Norge. Sauen foredler beiteressursene det ellers er umulig å utnytte til kjøtt og ull, i en ren og bærekraftig matproduksjon. Sauen er svært selektiv i kosten, og liker seg best der beitet er aller best og mest næringsrikt. Norsk lam er en delikatesse som norske og utenlandske kokker bruker med stolthet og respekt. Ringebu kommune er den største sauekommunen på Østlandet, og nummer 14 i landet. Vi har 105 gårdsbruk med sau, og hver sommer slippes mer enn 20 000 sau på utmarksbeite i kommunen. Disse utnytter en viktig ressurs i en tid hvor jordbruksareal er mangelvare og under stadig press. Hvert år høstes fôr tilsvarende 10 000 rundballer av sau på utmarksbeite i kommunen. Foto: Beate B. Hovde

Ull og skinn Gjeting Ulla fra sauen brukes til garn For å passe på sauen i fjellet er som blir til gensere, luer, votter det organisert flere gjeterlag. Både og strømper. Ullproduksjonen gjetere og saueeiere har tilsyn med i Ringebu utgjør ca. 50 tonn dyra hver dag hele sommeren. Når per år, av dette kan det strikkes sauen skal samles om høsten stiller 25 000 solide gensere i stør- gjetere, saueeiere og andre opp og relse XL. går manngard over fjellområdene og samler sauen i store inngjerdinger. Norske lammeskinn har god Etterpå blir sauen sortert og kjørt til størrelse og god kvalitet, og beiter på setra, hjemme eller rett til brukes til nappaskinn for slakteri. skinnjakker i tillegg til å bli flotte skinnfeller. Hva er en rundball? Ull fra sauen inneholder Rundball, også kjent som “traktoregg”, er gras som er pressa og lanolin, eller ullfett, som blant pakka i plast, med eller uten ensileringsmiddel (konserverings- annet brukes som grunnmasse middel), for å holde seg utover vinteren. Kvaliteten på rundballen i salver og kremer. avhenger av at graset presses så ballen blir kompakt, at graset har en passe stor andel fuktighet, og at plasten rundt er lufttett. 4 4 Geit Vi har 5 gårdsbruk med geit i Ringebu kommune, disse produserer først og fremst mjølk, men også noe kjøtt. Det produseres 304 000 liter geitmjølk i kommunen hvert år. Geitmjølka er eksklusiv, siden det produseres lite av den i landet vårt. De som har geit bruker setra og utmarka i seterområdene aktivt på sommeren. En betydelig andel av geitmjølka i kommunen vår produseres mens geita er på setra. Geita er viktig for å holde landskapet åpent i seterområdene. Hva får vi fra geita? Det viktigste produktet fra geitmjølka er ost, først Landskapspleie og fremst Gudbrandsdalsost og Snøfrisk, men også et utall andre sorter. Av mjølka lages også Både sau og geit utfører landskapspleie, holder surmjølk, iskrem og smør i mindre skala. råk og stier åpne og farbare, og hindrer gjengroing av fjell og vidder. Tregrensa har blitt holdt Kjekjøtt er en delikatesse som er alt for dårlig nede av beitedyr, men er nå på vei oppover. En utnyttet. viktig grunn til dette er at det blir mindre dyr Geiteskinn brukes blant annet til hansker, møbler på beite. og bokomslag. Geitmjølk brukes i såpe, og har vært brukt som rensemiddel for huden helt fra oldtiden. Geitmjølk Lammekjøtt er rik på proteiner og gir myk hud. Det produseres rundt 200 000 kg lammekjøtt i Ringebu Raggsokker var opprinnelig tykke sokker strikket i året. Med et gjennomsnittlig forbruk på 5,1 kg, utgjør av ullgarn med en viss andel innspunnet ragg dette årsforbruket til omtrent 40 000 personer. Fårikål, (geitehår) for å gjøre garnet ekstra slitesterkt. lammestek og pinnekjøtt er blant de mest kjente og kjære norske rettene. Lammekjøtt er en førsteklasses kilde til protein, vitaminer og mineraler. Rødt kjøtt er blant de beste kildene til jern. Kjøtt fra sau som har beitet i norsk utmark har des- uten en høy andel av spesielt gunstig omega-3. 5 5 Mjølk og storfeproduksjon I Ringebu er det ca. 105 gårder med storfe. 71 av disse har mjølkeku, de fleste i kombinasjon med storfekjøttproduksjon, og 28 har ammeku for kjøttproduksjon. Storfe er drøvtyggere, de utnytter gras og beite til å produsere mjølk og kjøtt. Vi mennesker kan ikke nyttiggjøre oss gras direkte, men gjennom drøvtyggerne omdannes graset til produkter som vi kan drikke og spise. I Ringebu har vi mye dyrka mark og beiteareal på fjellet. De fleste mjølk- og storfekjøttprodusenter i kommunen er avhengige av å høste vinterfôr på dyrka areal i seterområder og å ha dyr på fjellbeite om sommeren. Det er flere organiserte beitelag i kommunen som har fedrift med gjeter i fjellområdene.

Foto: Beate B. Hovde

Mjølkeproduksjon Storfekjøtt Mjølkekua får en kalv i året, mjølker i 10 måneder og er I Ringebu har vi rundt 600 ammekyr som produserer tørrlagt i 2 måneder før ny kalving. I gjennomsnitt mjølker storfekjøtt. På landsbasis produseres ca. 25% av storfekjøttet ei ku i Ringebu rundt 7300 liter i året. Her finner du i ammekubesetninger og 75 % i mjølkekubesetninger. Det gårder med tradisjonelle båsfjøs der hver ku har sin faste produseres totalt 529 000 kg storfekjøtt i kommunen, med et plass, løsdriftfjøs med mjølkestaller dit kua går for å bli gjennomsnittsforbruk på 18,6 kg dekker dette årsforbruket mjølka eller robotfjøs der mjølkinga er helautomatisk. I til 28 000 nordmenn. Storfekjøtt er sunn og god mat og en 2013 ble 95,5 % av mjølka som ble levert i Ringebu klas- viktig kilde til høyverdig protein, jern, B-vitaminer og sink sifisert som elitemelk, dette er helt i toppen på landsbasis. i kostholdet vårt.

Mjølk Det er ca 1600 mjølkekyr i kommunen og det produseres rundt 11 millioner liter mjølk. Dette tilsvarer det årlige for- bruket av drikkemjølk til 120 000 nordmenn. Mjølk og meieriprodukter er viktige kilder til protein og flere mineraler og vitaminer i kostholdet vårt, spesielt kalsium som er viktig for å bygge skjelett og tenner. Disse produktene bidrar med hele 67% av kalsiuminntaket i det norske kostholdet. 6 6 Ammekuproduksjon I ammekuproduksjonen blir kalvene født på etter- vinteren/våren. De dier kua på sommerbeite og avvennes om høsten. Ungdyra sluttfôres og slaktes ved 13-18 måneders alder. De fleste ammekyrne med kalv og kviger i Ringebu går på utmarksbeite om sommeren. Til ammekuproduksjon har vi spesialiserte kjøttferaser. De mest vanlige i Norge er Hereford, Aberdeen Angus, Charolais, Limousine og Simmentaler. Disse rasene gir spesielt kjøttrike slakt. Tine Meieriet Frya Tine Meieriet på Frya behandler årlig 50 millioner liter mjølk og Foto: Beate B. Hovde Norsk Rødt Fe har 121 ansatte. Meieriet står for 7 % av bruttoproduktet i Ringebu Storparten av de norske mjølkekyrne er av kommune. rasen Norsk Rødt Fe (NRF). NRF er avla for kombinert mjølk og kjøttproduksjon. NRF Tine Meieriet Frya er det eneste er særegent med at det er avlet på helse- og meieriet i Norge som produserer fruktbarhetsegenskaper i over 50 år. Dette er Cottage Cheese og Yoplait- årsaken til at sæd av NRF-rasen nå yoghurt. Det er landets største eksporteres til over 30 land i hele verden. I produsent av rømme. Det pro- 2013 ble det solgt over 400 000 doser NRF duseres fruktyoghurt og tappes sæd på eksportmarkedet, dette er omtrent konsummelk (søt og sur) og fløte. like mange som det ble solgt innenlands. Totalt produseres det 99 ulike produkter. Meieriet ble bygd i 1990 og ble vesentlig utvida i

Hud Norske storfehuder holder høy kvalitet og er etterspurt på det internasjonale markedet. Den gode kvaliteten skyldes at det er lite skader i huden på dyra og dermed lite arr og flekker. Vi har forholdsvis lite lus på dyra i Norge som dels skyldes klima, men også oppstallingsforhold. Det er forholdsvis lite skader som følge av møkkete dyr. Norske huder brukes i vesker fra alle de mest eksklusive merkene (f.eks. Prada, Hugo Boss og Cartier), møbler og bilinteriør. 7 7 Seterdrift Seterdrift og bruken av fjellet og utmarka har alltid vært viktig for gårdsbrukene i Ringebu. Før andre verdenskrig var Ringebu landets største seterkommune med 450 setrer i drift. Fram til slutten av 1920-åra var stort sett all mjølka foredla på setra. Hovedproduktene som ble omsatt var smør og ost. Etter 1930 ble veinett til setrene utbygd, mjølka ble frakta ned til bygda og foredla der. Det var ysteri både i Ringebu og på Fåvang. I dag er det 24 setrer i drift i Ringebu, av disse driver 5 med geit. I tillegg dyrkes det mye gras i seterområdene. De fleste gårdene i bygda henter nærmere halvparten av vinterfôret på setra. Fjellet, både inn og utmark, gir sommerbeite til sau, geit og storfe. Seterdrift er avgjørende for å opprettholde landbruks- produksjon i Ringebu, og tradisjonell seterdrift er en viktig del av kulturarven i dalbygdene. Vi håper det blir mulig å ta vare på denne viktige delen av norsk landbruk, slik at framtidige generasjoner også får oppleve den.

Knappsetra På Veslesetra ved Kvitfjell Vest ligger Knappsetra. Her er det aktiv setring med ku. I juli og august er det åpen seter to dager i uka, og man kan oppleve seterdrift før og nå. Det er omvisning i det gamle fjøset fra 1800-tallet, som er i kjelleren på det gamle seterhuset, unikt i Gudbrandsdalen. Etterpå er det besøk i fjøset fra 1982 som er i bruk i dag. På Knappsetra nyttes utmarksbeite til kua på dagtid hele sommeren. Om natta er kua i fjøset, og blir mjølket morgen og kveld. 8 8 Utmark, jakt og fiske I Ringebu er det unike muligheter for den som liker friluftsliv. Ca. 60 % av arealet ligger over 900 m.o.h. Det er varierte muligheter for å fiske, gå turer i skog og fjellterreng, og om høsten er det gode jakttilbud på både på små- og storvilt. Vinterstid er det milevis med preparerte skiløyper på begge sider av dalen. Ringebu Fjellstyre og de ulike utmarkslagene forvalter jakt og fiske. Blant annet settes det årlig ut fisk av ulik størrelse i de mange fiskevannene i kommunen. Dette skal sikre gode fisketilbud. Ved å kjøpe Ringebukortet får du tilgang til stangfiske i hele kommunen, du kan også kjøpe fiskekort for de ulike utmarkslagene sine områder. Reinsjakta er nok den mest eksklusive jakta i kommunen. Med en vinterstamme på ca. 2300 dyr i Rondane Sør blir Ringebu, med 30 % av arealet i forvaltningsområdet, et attraktivt jaktområde. Rypejakta er også populær. Andre jaktbare arter er elg, hjort, skogsfugl m.m Det felles rundt 230 elg og 30 hjort per år. På turkart for Ringebu finner du de ulike fiskevannene, hvor det er oppkjørte skiløyper og merka stier samt annen relevant informasjon om utmarka vår.

Kurompesåler Bøsetra Krøllhårsåler, som er laget av kurompehår, På Øksendalen ved Friisvegen ligger Bøsetra som har er varme og gode. Før i tida brukte ofte aktiv setring med ku. Her produseres det både rømme sjømenn slike. De er gode i fjellsko og og pultost for salg på setra, fantastiske produkter fra støvler. På Knappsetra kan du sikre deg norsk natur. Separatoren har vært i bruk siden rundt et par av disse spesielle sålene og andre 1930. I de senere åra har den blitt motorisert, og den er hjemmelagde husflidsprodukter. en sentral del av produksjonsprosessen på setra. 9 9 Skogbruk Skogbruket bedrives over hele Ringebu, både med hogstmaskin, motorsag, og kabeldrift i bratt terreng. Det står i dag 2,5 millioner 3m tømmer i kommunen, og det hogges ca. 25 000 m3 i året. Potensialet er noe høyere enn dagens uttak, men mange områder er delvis utilgjengelige på grunn av vanskelig terreng. Bruttoverdien av tømmeret som ble hogd i Ringebu i 2013 var på drøye 6 millioner kroner. Produktivt skogareal er 291 161 daa, fordelt på 480 skogeiere. 50% av Ringebu kommunes produktive areal er av lav bonitet (bonitet er ett mål på markas produksjonsevne), 40 % er middels bonitet og 10 % er høy bonitet. Treslagsfordeling: 84 % gran, 12 % furu, 4 % lauvtre. Skogen er også viktig for produksjon av ved, både til eget bruk og for salg.

Rekreasjon Miljø I Ringebu er det mange flotte turområder for både En m3 tømmer binder i gjennomsnitt 780 kg hyttefolk og fastboende. Det er milevis med gamle CO2. Til sammenligning gir bruk av 430 liter veier og turstier rundt omkring i skogen. Fra bygda bensin et utslipp på ett tonn CO2. og opp til fjellet er det mange gamle mura og forseggjorte veier som går oppover skogslia fra Hvis du planter tre dekar skog, vil denne høyproduktiv skog i dalbunnen til vedskog i skogen i gjennomsnitt binde tre tonn CO2 skoggrensa opp mot fjellet. hvert år i 80 år. I Ringebu var det i 2013 planta 103 000 granplanter, på 700 dekar. Dette tilsier Når en går etter disse ferdselsveiene ser en skog at nyplanta skog i Ringebu binder 700 tonn i alle aldre og dimensjoner. Ei gran kan bli opp mot CO2 hvert år. 500 år gammel, og furua opp mot 800 år. Er man observant kan man på mange slike gamle trær se at I Ringebu kommune skal ca. 2% av skogen stå det er hogd inn både årstall og navn fra tidligere urørt, dette fordelt på bekkekløfter og gammel tider. skog. Det er også noen barskogreservat i kommunen med spesielle miljøverdier. Disse På hogstflatene vokser tyttebæra villig i liene og skal stå urørt for kommende generasjoner. bringen står meterhøg med sine bær, så for en ivrig Barskogreservata i kommunen er på ca. 45 000 bærplukker er det store muligheter for god fangst. daa. 10 10 Bygdasager Det er flere bygdasager i kommunen, disse sager spesielle dimensjoner som ikke er hyllevare på byggevareforretninger. Det er ofte grove dimensjoner som bjelker, dragere, villmarkspanel og laftetømmer. På bygdasagene er det mulig å utnytte tømmer som er så grovt at et moderne sagbruk ikke kan håndtere det. Dette tømmeret ville ellers gått til papirindustrien i Sverige. Det blir dermed en vinn-vinn situasjon da grovt tømmer kan foredles lokalt og dekke et marked, og en får mer ut Fåvang Sag av råvaren. Fåvang Sag sager nå 75 000 m3 tømmer i året. Av dette er omkring 7800 m3 levert fra Ringebu Snekker- og byggefirma kommune. Det betyr mye for Ringebu kommune har en rekke snekker og Fåvang Sag å kunne kjøpe tømmer byggfirmaer som henter materialer lokalt, fra sitt nærområde, og de håper at fra Fåvang Sag og bygdasager, og skaper dette volumet kan økes. mange lokale arbeidsplasser. Det bygges Fåvang Sag leverer årlig 52 000 m3 blant annet fjøs, hus og hytter, og utføres trelast, noe som tilsvarer fire fulle mye vedlikehold på og restaurering av trailere per dag. De siste 10 år er gamle og verneverdige bygninger. Mange det investert 80 millioner i høvleri, av disse firmaene har hoveddelen av sine fyr, trelasttørker og ny kunder i landbruket og landbruksrelatert helautomatisert saglinje. Fåvang virksomhet. En av disse er Borgedal Bygg Sag står for 7% av bruttoproduktet som henter rundt 70% av omsetningen fra i Ringebu kommune. Landbruket.

Tradisjonshåndverk En av flere som driver med tradisjonshåndverk er Borgen Handverk. Her lages flotte gaveartikler, bruks- ting og premier i tre, never og skinn, med treskæring og skinntrykk. Det arrangeres også kurs. Tollekniver er en tradisjonsrik kunst. Ole Odlo lager flotte kniver med treskaft og slire. 11 11 Gris Egg Det er 17 gårder i Ringebu som driver med gris. Noen har I Ringebu produseres det 4 purker og det blir født smågriser som enten fôres fram til slakt millioner egg i året på 8 forskjellige på gården eller selges ved 10-11 ukers alder til en annen gårder. Med et gjennomsnittsforbruk produsent, der de fôres fram til slakt. Grisene slaktes ved 5-6 på 185 egg, dekker dette årsforbruket måneders alder. I Ringebu ble det i 2013 levert ca. 12 000 griser til rundt 21 500 personer. til slakt, eller ca. 973 000 kg. Med et årlig forbruk av svinekjøtt på 26,3 kg blir dette nok til omtrent 35 000 nordmenn. En av disse er Lunde gård som produserer ca. 1,5 millioner egg i året og Grisen spiser mest korn, i form av kraftfôr. Ca 80 % av kornet i selger disse blant annet ved eget ut- kraftfôret er produsert i Norge. Mange griser i Ringebu får salg, direkte salg til lokale hoteller og myse som er et biprodukt fra Tine-meieriet på Frya. Noen får butikker og via Gudbrandsdalsmat. også ”miljøfôr”, som er produsert på rester og biprodukter fra Egg er en naturlig vitaminbombe næringsmiddelindustrien. med hele tolv forskjellige vitaminer, inkludert vitamin D, som det er lite Svinekjøttet vi produserer i Norge kommer hovedsakelig fra en av i det norske kostholdet. krysningsgris. Det eksporteres gener fra Norsk Landsvin til flere land i verden, mest som spermier. Alle svinebesetninger i Norge har siden år 2000 hatt dyra i Poteter løsdrift, da det ble påbudt. Vi har i Ringebu 3 gårder som dyrker poteter på tilsammen 38 daa. De to største er Skjeggestad og Øvre Tromsnes, med en årlig produksjon Svinekjøtt har flere ernæringsmessige fordeler, det er magert, på til sammen ca. 90 tonn. Deres produksjon dekker årsforbruket til rikt på protein og over halvparten av fettet er sunt umettet fett. rundt 2250 personer. Hver Dette kjøttet er alltid mørt og derfor raskt å tilberede. nordmann spiser i snitt ca. 40 kg potet i året, inkludert potet- gull, potetstappe, lompe, etc. Poteten inneholder nesten alle næringsstoffene vi trenger. De fleste næringsstoffene i poteten er i og rett under skallet. Sild og potet var en hovedgrunn til fokeøkningen på 1700-, 1800- og 1900-tallet.

12 12 Korn Gartneri I Ringebu dyrkes det bygg og noe havre. Bygg Viken gartneri har fire store drivhus er det kornslaget som trives best i klimaet her i hvor planter blir dyrket fram til Gudbrandsdalen. Bygget brukes for det meste til salgsvare. I sesongen er det salg av dyrefôr og halmen brukes til strø og mat til dyra. planter og utstyr i hagesenteret. Det Før i tida ble det produsert korn på nesten alle utføres også anleggsgartneroppdrag i gårder i Ringebu, i dag dyrkes det korn på 10 gårder. sommerhalvåret.

Kokk Brede Bystadhaugen På Fåvangkroa serverer Brede Bystadhaugen ekte norsk mat, dette er også hans base for cateringvirksomheten. Brede er en fantastisk kokk som setter pris på tradisjoner og gode norske råvarer. På Fåvang er han omgitt av landbruket og matproduksjon på alle kanter, og henter så mye han kan av råvarer lokalt. Han kunne ønske seg enda mer “stuttreist” Bier mat og enda mer nisjeprodukter. Brede liker å gi gjestene en unik opplevelse av sann Ringebu har i dag 6 - 7 birøktere som til sammen matglede, gjerne med sin egen vri, og vise hva har bortimot 70 bikuber. Disse produserer ca. 2 vi har å by på av sesongens spesialiteter og tonn honning i året. Minst like viktig som hon- tradisjonsrike norske retter, som den kjente ningen, er det ekstremt viktige pollineringsarbeidet og kjære spesialiteten “Kål”. biene gjør. Bisamfunnet er fantastisk interessant, og det er plass til flere birøktere i Ringebu.

Jordbær På gården Kaurstad dyrkes det årlig over 60 tonn jordbær av typene korona og polka, og 1 million jordbærplanter for salg. Bæra selges i butikker og utsalgs- steder i Gudbrandsdalen. Det er viktig at bæra er stuttreist slik at den er fersk. 13 13 Sommerfesten i Ringebu 13. juni - 21. juni Sommerfesten arrangeres i uke 25 og binder sammen Fåvangdåggån og Ringebudager til en uke med kulturarrangement. Fåvangdåggån starter 13. juni og byr blant annet på gammeldans på huset Granmo, Amcar utstilling, underholdning, andeløp og rebusløp. Fåvang Bondelag har åpen gård i Fåvang sentrum lørdag 14. juni. Nytt av året er en stor scene med artister som hyller Bruce Springsteen. Utover uka blir det arrangement i regi av den Kulturelle spaserstokken, Prøysenefta på Huset Granmo, klubbkveld i regi av Laugen rock og bluesklubb, og flere arrangement kommer til etter hvert. Sommer- festen avsluttes med Ringebudager 20. og 21. juni som byr på “Strongman show”, auksjoner, gatepub med live musikk, underholdning, mange torghandlere og andre selgere, og mye liv i sentrum. Arrangør av sommerfesten er Ringebu markedsforening, Fåvang vel- og næringsforening, Ringebu kommune og lag og foreninger.

Fårikålfestivalen 27. september - 4. oktober Fårikålfestivalen har fokus på sau, mat, hygge og tradisjon, og arrangeres i uke 40. Fårikålfestivalen 2014 starter lørdag 27. september med værlamkåring og gammeldags marked på Huset Granmo i Fåvang. Det blir en mengde arrangement i Midt-Gudbrandsdal hele uke 40 og storstilt avslutning med Fårikålfestival i landsbyen Ringebu 4. oktober hvor parken fylles med sau og gatene fylles med håndverksutstillere og landbruksutstillere. Det blir også “Fårspiel i Fårikålteltet”, underholdning fra to scener, Fårikåltelt, Mattelt, “Ettersank i Fårikålteltet” og mye moro. Ringebu markedsforening er arrangør av Fårikålfestivalen, med god hjelp av Ringebu Sau og Geit og Fåvang Sau og Geit. Midt- Gudbrandsdal Regionråd er prosjekteier.

14 14 Torghandel hver lørdag i juli og august Hver lørdag i juli og august kan du oppleve god gammeldags torghandel i landsbyen Ringebu. Da møtes lokale og tilreisende torghandlere og selger sine produkter. Det er underholdning ved lokale aktører hver lørdag kl. 11.30. I tillegg til torghandelen er det småarrangement som Ull og tull, Rosedagen, Småtraktormønstring, På ambolten, Luftige svev og Ungdom på 2 og 4 hjul på utvalgte lørdager. Landsbyen Ringebu er et trivelig handels- sted med mange spesialbutikker, gågate og et innbydende sentrum. Bymiljø- prisen 2011 ble tildelt landsbyen Ringebu i konkurranse med 16 andre steder og byer i Norge.

Huset Granmo Vinterfesten i Ringebu I Fåvang sentrum, i idylliske Arrangeres i uke 8, 9 og 10 omgivelser ved Tromsa, ligger og består av et 20 talls kultur- Huset Granmo. Her arrang- arrangement og vinter- eres det blant annet gammel- aktiviteter, inkludert World dags marked med salg av lokale Cup renn i Kvitfjell hvor mat- og håndverksprodukter, mange gårdbrukere stiller opp konserter og dans. Det tilbys som funksjonærer. Et av årets også overnatting i ekte 30-talls arrangementer var Circus omgivelser. Circør med forestillingen FROST i Tromsafossen.

Lillehammer Troll Ski Marathon Lillehammer Troll Ski Marathon er verdens lengste internasjonale turrenn over en dag, på 95 km. Rennet går i noe av det mest praktfulle fjellområdet vi har å by på i Norge, fra Venabygdsfjellet til Sjusjøen. Det går over myrom- råder, gjennom småkupert bjørkeskog, forbi islagte fiskevann, turistyhytter og gamle seterstuler med brunbarkede tømmerhus. I dette området har vi Nord-Europas opprinnelige og urgamle villreinstamme. Dette er også et område der det er ulv, bjørn, jerv og gaupe, og gode jaktmuligheter på elg, villrein og småvilt. Lillehammer Troll Ski Marathon har etterhvert fått ry på seg for å være et av Norges flotteste turrenn. 15 15 Mer informasjon om landbruk og Ringebu: Skog og Landskap Norsk Fjørfelag http://www.skogoglandskap.no http://www.nfl2.no/ Opplysningskontoret for meieriprodukter Mjøsen Skog http://www.melk.no http://www.mjosen.no/ Matprat (Opplysningskontoret Matmerk for kjøtt og egg) http://www.matmerk.no http://www.matprat.no Ringebu kommune Bioforsk https://www.ringebu.kommune.no/ http://www.bioforsk.no Ringebu fjellstyre Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk http://www.ringebu-fjellstyre.org/ Forskning (NILF) Ringebu Natur http://www.nilf.no http://www.ringebu-natur.no Norges Bondelag Ringebu markedsforening http://www.bondelaget.no http://www.ringebu.com Norsk Bonde- og Småbrukarlag Fåvangkroa http://www.smabrukarlaget.no http://www.favangkroa.no/ Norsk Sau og Geit Huset Granmo http://www.nsg.no/ En stor takk til alle som har http://www.husetgranmo.no/ bidratt med bilder, tekst og innspill. Tyr Gudbrandsdalsmat Fåvang Bondelag og Ringebu Bondelag http://www.tyr.no/ [email protected] http://www.gudbrandsdalsmat.no/ Geno http://www.bondelaget.no/faavang-bondelag/ Anni’s Pølsemakeri http://www.geno.no/ http://www.polsemakeri.no/ Norsvin Troll Ski Marathon http://www.norsvin.no/ http://www.trollski.no 16 mai 2014