DOCSLIB.ORG

Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron RAPPORT ØKONOMISK RÅDGIVNING I _________________ RAPPORTERINGSPERIODE: 01.01.13 - 31.12.13 STATUS SAKER: NYE SAKER PERIODEN: AVSLUTTEDE SAKER: ANNET : Nye saker henvist fra: Komm. prob.: Resultat av rådgivning: for løsning manglende løsning varig midlertidig grunnet med med KOMMUNE periode overført forrige fra Saker inn i perioden saker Nye avsluttet i perioden Saker v/rapporteringsslutt Saker til neste periode) (overføres NAV/sosialtjenesten Selv Helsetjenesten (spesialisthelsetjeneste/fastlege) Andre Mottatt økonomisk sosialstønad Andre kommunale krav Avsluttet uten løsning for bruker Avsluttet for bruker Avsluttet bruker Avsluttet medvirkning Henvist til Namsmann for søke gjeldsordning Husbankens Antall saker benyttet blir virkemidler frivillig/tv. avtale Antall saker forvaltning etablert Løst og med veiledning enkel råd (telefon, e-post, enkeltsamtale) Lillehammer 144 110 101 0 57 36 1 16 45 32 21 16 32 15 17 5 2 24 Gjøvik 32 234 239 27 107 111 14 14 42 25 6 20 162 19 32 8 1 19 Dovre 13 20 15 18 15 3 1 1 14 1 0 2 6 3 4 5 10 53 Lesja 9 3 4 8 2 1 0 0 1 0 0 1 2 0 1 5 7 13 Skjåk 11 12 8 15 9 2 0 1 11 0 1 0 3 4 0 5 5 28 Lom 12 6 7 11 2 3 1 0 3 0 0 1 2 2 2 1 7 24 Vågå 16 9 13 12 4 3 1 1 4 0 1 2 7 2 1 4 9 45 Nord-Fron 6 27 23 10 5 12 5 5 5 5 4 6 4 5 4 5 1 2 Sel 28 42 34 36 26 10 5 1 30 6 8 4 10 7 5 1 13 107 Sør-Fron 2 2 8 4 2 2 2 3 1 3 1 12 0 20 Ringebu 9 32 29 12 11 16 1 4 11 3 3 1 18 7 0 0 2 12 Øyer 10 13 8 15 6 12 3 2 4 3 3 2 2 5 Gausdal 17 22 29 9 13 8 0 1 0 2 7 11 3 3 0 3 Østre Toten 42 27 38 31 3 22 1 1 4 10 4 6 11 10 7 2 0 3 Vestre Toten 28 105 108 25 34 37 5 29 8 2 18 28 22 25 14 4 Jevnaker 22 13 26 9 3 6 2 2 6 2 1 2 2 4 6 2 2 7 Lunner 12 80 75 17 27 33 13 7 25 7 13 9 19 6 1 2 18 Gran 17 153 136 33 52 58 28 15 49 7 28 25 29 8 2 13 24 Søndre Land 11 59 60 10 23 27 3 6 15 5 4 25 15 11 5 0 6 18 Nordre Land 51 40 29 62 7 21 8 4 14 1 3 5 2 5 6 7 1 Sør-Aurdal 0 24 12 12 16 4 2 2 15 2 3 3 5 0 1 1 3 4 Etnedal 0 17 10 7 15 1 1 0 13 3 2 1 5 1 1 1 0 8 Nord-Aurdal 15 86 83 18 46 36 3 1 56 9 5 19 24 25 10 3 8 15 VestreSlidre 12 13 15 10 12 1 0 0 7 3 2 2 5 5 1 1 3 4 Øystre Slidre 4 19 10 13 16 3 0 0 14 6 2 1 4 2 1 2 1 3 Vang 0 3 2 1 2 1 0 0 1 0 0 0 2 0 0 1 0 1 Sum Oppland 523 1171 1122 425 513 469 98 113 399 117 105 188 388 217 138 77 97 465 Status saker: Info om totakt antall saker i omløp Saker overført fra forrige periode: Eksisterende saker som ikke ble ferdigbehandlet og derfor er overført fra forrige periode Nye saker inn i perioden: Saker, også tidligere avsluttede saker fra tidliigere perioder, som kommer inn. Dette antallet skal stemme med totalt antall under kategoriene under "nye saker henvsit fra". Husk derfor å føre saken begge steder når en ny sak blir påbegynt. Saker avsluttet i perioden: Alle saker med en avslutning (bruk gjerne et avslutningsdokument om hva som er gjort i saken), hvor sakens resultat blir rapportert i en av kolonnene under "avsluttede saker". Saker v/rapporteringsslutt: Saker som ikke er avsluttet , og som dermed skal følge med til neste periode som "Saker overført fra forrige periode". Tallet skal utgjøre summen av eksisterende saker ved periodestart + nye saker - avsluttede saker. Nye saker i perioden: Nye saker henvist fra: Gir informasjon om hvor NYE saker i rapporteringsperioden er henvist fra, NAV (el. sosialtjenesten der kommunen har det), Selv, Helsetjenesten ( lege, rusinstitusjoner, psykiskiatrien, dps), Andre (Namsmannen, Kemner, Inkassoselskap,Banker, etc). Antallet i alle disse kategoriene skal tilsvare antallet ført inn som "nye saker inn i perioden". Kommunale problem: Gir informasjon om antall saker det er gitt økonomisk sosialhjelp i rapporteringsperioden, eller om kommunen selv er kreditor (husleie,komm.avg, barnehage, sfo m.m.) Avsluttede saker: Avsluttede saker: Avsluttet uten løsning for bruker: eksempel: kreditorene har avslått forslag til løsning og forhandlingen er avsluttet, ikke mulig med offentlig gjeldsordning. Antall saker med midlertidig løsning for bruker: Saker hvor man finner løsninger som på tidspuktet for avslutning av saken kun fremstår å være en midlertidig løsning. Midlertidig vil si at det ikke er kommet i stand tiltak som endelig løser problemene.(ved tivl se det i sammenheng med om er en varig løsning.) Eksempler kan være: hel/delvis berostillelse av gjeld, sikret rettigheteter, betalingsordninger som ikke sikrer at man får en ordnet nedbetaling av all gjeld innen rimelig tid. Antall saker med varig løsning for bruker: Resultatet av rådgivningen er en avtale som, ved avslutningen av rådgivningen, antas å sikre at bruker får en ordnet betalingsordning med sine kreditorer. Antall saker bruker ikke medvirker: Når bruker avslutter kontakt, ikke leverer nødvendig dokumentasjon, ev velger egne løsninger. Antall saker bruker henvises til Namsmann for søke gjeldsordning: Resultatet av rådgivning er at bruker søker gjeldsordning hos namsmann. Annet (valgfrie kategorier, hvor antallet oppført ikke samsvarer med noen andre faktorer i skjemaet), her: Saker med bruk av Husbankens virkemiddel: Rådgivningen har resultert i at bruker har fått startlån, tilskudd, bostøtte mm. Forvaltning etablert: Gjennom rådgivningen har det blitt etablert frivillig eller tvungen forvaltning for bruker. Løst med enkel råd og veiledning: Saker hvor det er gitt råd og veiledning, eks enkeltsamtaler, telefoner, e-post m.m. .
Load more

Recommended publications
  • Mindfulness and Self-Efficacy in Pain Perception, Stress and Academic
    See discussions, stats, and author profiles for this publication at: https://www.researchgate.net/publication/334672946 Mindfulness and self-efficacy in pain perception, stress and academic performance. The influence of mindfulness on cognitive processes Article in Psychology Research and Behavior Management · July 2019 DOI: 10.2147/PRBM.S206666 CITATIONS READS 0 53 4 authors, including: Stefan Sütterlin Ric Lugo Østfold University College Inland Norway University of Applied Sciences 82 PUBLICATIONS 794 CITATIONS 35 PUBLICATIONS 85 CITATIONS SEE PROFILE SEE PROFILE Some of the authors of this publication are also working on these related projects: Sport and performance View project Mastering Cyberpower: Cognitive Sciences and The Human Factor in Civilian and Military Cyber Security View project All content following this page was uploaded by Stefan Sütterlin on 26 July 2019. The user has requested enhancement of the downloaded file. Psychology Research and Behavior Management Dovepress open access to scientific and medical research Open Access Full Text Article ORIGINAL RESEARCH Mindfulness and self-efficacy in pain perception, stress and academic performance. The influence of mindfulness on cognitive processes This article was published in the following Dove Press journal: Psychology Research and Behavior Management Andrea Margaret Firth1,* Purpose: This study seeks to understand the mediating effects of mindfulness on self- Ingvild Cavallini2,* efficacy, academic performance and ability to cope with pain. It further examines the effect Stefan Sütterlin3 of mindfulness on the capacity to cope with pain-induced stress. Whilst there are physiolo- Ricardo G Lugo4 gical changes which occur due to mindfulness, it is still not clearly understood how the mechanisms behind mindfulness work or whether the role of self-efficacy is an agent of 1Department of Psychology, University Campus Football Business, London, UK; mindfulness which may impact on performance and stress coping.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Heart of Norway
    $100 DISCOUNT Gudbrandsdalslag of America presents... WITH EARLY REGISTRATION Receive a discount of $100 per person A Journey through the when you are one of the first 20 people to register for Heart of Norway this exciting Norway tour! Telemark, Hedmark, Gudbrandsdal & Oslo AUGUST 18 - 31, 2019 TOUR HIGHLIGHTS: • Visit sites and areas impacted by the German occupation during WWII • Learn more about the Norwegians that left their homeland for a chance at a better life in America at the Emigration Museum • Visit a local farmer in the Gudbrandsdal Valley • Discover the craftsmanship of creating porcelain, bunad brooches and aquavit • Tour churches, museums and meet local historielag members If you are interested in participating in the Gudbrandsdalslag tour, please contact: JIM OLSON, Lag President BREKKE TOURS [email protected] [email protected] 605-332-1321 1-800-437-5302 Photography courtesy of: Ian Brodie/Lillehammer.com Gudbrandsdalslag of America presents... A JOURNEY THROUGH THE HEART OF NORWAY August 18 - 31, 2019 TOUR HIGHLIGHTS Oslo, Skien, Rjukan, Kongsberg, Elverum, Vågåmo, Bøverdal, Otta, Vinstra and Lillehammer Join the Gudbrandsdalslag of America on a 14-day journey featuring Norway’s natural beauty, history and culture. Spend time exploring Telemark, Hedmark, Gudbrandsdal and Norway’s capital city of Oslo. DAY 4 WEDNESDAY, AUGUST 21 [B,L,D] ITINERARY | 14 DAYS Skien―Rjukan: Morning drive to Morgedal. Tour ITINERARY INCLUDES the Norwegian Ski Adventure Center. Continue to the Hardangervidda National Park Center for lunch. Learn • Roundtrip airfare from Mpls / St. Paul, including about the thousands of wild reindeer roaming the taxes, fees and fuel surcharge Hardangervidda Plateau through a variety of interactive • 12 nights accommodations, 1st class/superior exhibits.
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Academic Achievements Among Adolescent School Children. Effects of Gender and Season of Birth
    European Journal of Education and Psychology © Eur. j. educ. psychol. 2012, Vol. 5, Nº 2 (Págs. 149-160) ISSN 1888-8992 // www.ejep.es Academic achievements among adolescent school children. Effects of gender and season of birth Reidulf G. Watten1 and Veslemoy P. Watten2 1Lillehammer University College, Lillehammer (Norway), 2Hadeland Neuropsychological Centre, Gran (Norway) We have investigated gender differences in academic achievements in two age cohorts of students from the Lower Secondary School in Norway (2000, 2005; 15-16 year olds). In the 2000 and 2005 cohorts the female students outperformed male students in twelve out of thirteen academic disciplines, including mathematics and nature-science. Physical education was the only discipline where the male students had higher grade points than the female students. In both cohorts the results showed a significant effect of season of birth: Students who were born in the Nordic winter-spring season had slightly higher grade points than students born in the summer-autumn season. There was no significant interaction between gender and season of birth. Keywords: Academic achievements, gender, adolescents, season of birth. Logros académicos entre adolescentes escolares. Diferencias de género y de la estación del año en que nacieron. Hemos investigado las diferencias de género en los logros académicos en dos cohortes de edad de estudiantes de la Escuela media en Noruega (2000, 2005; de 15-16 años de edad). En los cohortes de 2000 y 2005 las estudiantes sobresalieron en rendimiento en comparación con sus compañeros varones en 12 de 13 disciplinas académicas, incluyendo matemática y ciencias naturales. Educación física fue la única disciplina donde los varones obtuvieron mayores puntuaciones que sus compañeras de estudios.
    [Show full text]
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent.
    [Show full text]
  • Nord-Fron Kommune
    Nord-Fron kommune Fylkesmannen i Innlandet Att: Vår ref. Dato: 19/9335 25.04.2019 Innspel til melding om oppstart, revisjon av forvaltningsplan for rovvilt region 3 Ein viser til høyringsbrev frå Rovviltnemnda datert 25.3.2019. Rovviltnemnda skriv i høyringsnotatet at kommunar og organisasjonar kan kommentere korleis dei meiner soneringa i noverande plan har fungert. Vidare blir det særleg bede om innspel til temaområde som ikkje er godt nok omtala i gjeldande plan, og om det er nye tiltak og prioriteringar som må lyftast meir fram i ein revidert forvaltningsplan. Frist for innspel er sett til 25.4.2019. Kommentarar til korleis soneringa i noverande plan har fungert når det gjeld jerv Ein viser til møte i Rovviltnemnda i juni 2018 som var lagt til Rondablikk på Kvamsfjellet. Som ein del av møtet var representantar frå beitenæringa i Fronskommunane og representantar frå Nord-Fron og Sør-Fron kommunar invitert for å diskutere forvaltninga av jerv jf. gjeldande sonering. Det blei i samband med møte halde synfaring. Gjeldande sonering gjer at beiteområda på austsida i Fronskommunane ligg både innafor og utanfor jervsona. Dette medfører at den enkelte beitebrukaren har beitedyr både i jerveprioriterte område og beiteprioriterte område. Forvaltningsmessig er dette ein svært uheldig situasjon, både for beitebrukarane og forvaltningsmyndigheitene. Beiteområda på austsida i Fronskommunane blir delt i to. Soneringa samsvarar ikkje med utfordringane ved praktisk forvaltning, og soneringa gir eit kunstig skile mellom jerveprioriterte og beiteprioriterte område. Jerven sitt leveområde omfattar naturleg nok areal både innanfor og utanfor jervsona, og dette medfører at ein i praksis ikkje får ei tilstrekkeleg effektiv soneforvaltning.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]