Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet. I tillegg har det vært møter med naturforvalter Dovrefjell Sunndalsfjella. Prosjektet Tussheim går rett inn i besøksstrategien sitt mål om å legge til rette utenfor de sårbare områda og informere om villreinen her. Reinheimen og Dovrefjell/Sunndalsfjella går nå sammen om å informere om verneområda både ved starten av sti Tussheim og på toppen ved Tussheimbue. 1.c Tussheim Gjennomført en prosess om tilrettelegging for sti opp til utsiktspunkt Tussheim. Utsikt til Reinheimen med fangstanlegg, dagens leveområde og jaktområde. Lesja kommune har utvikla eit nytt opplevingsprodukt i Lesja. Tiltaket består av tilrettelagt heilskapleg stig opp til Tussheim der ein har utsyn til villreinens rike både i Dovrefjell Sunndalsfjella og i Reinheimen. På utsiktspunktet Tussheim er det bygd ei dagsturhytte der ein har lagt vekt på at besøkjande kan sitja ned og ha godt utsyn til Reinheimen og villreinen sine leveområde. Det er sett opp kikkert, slik at besøkende har mulighet til å kikre inn i leveområda til rein og om mogleg også oppdage reinsflokkar. Dette er i tråd med besøksstrategiane om at folk skal få kunnskap om villrein utan å forstyrre dyra. Mobilisering av planlegging av opplevelsespunktet Tussheim er gjennomført gjennom Villreinen som verdiskaper. Det ble i 2019 søkt Spillemidler til selve fysiske investeringen i dagsturhytte og i stien opp med informasjon. Foto: Tussheimbue åpnes september 2019 Foto: Sti til Tussheim langs gammel seterveg Delprosjekt 2: Utvikling av opplevelsesprodukt Gjennom prosessmøter med reiselivsaktørene ble det i 2017 definert tre områder for utvikling av opplevelsesturisme i Lesja. Villmark Mat og kultur Vinteropplevelser Opplevelser knytta til villreinen er et av produktområda under villmark. Tradisjonelt er det blitt tenkt at verdiskaping ligger i å ta med personer på jakt, men dette begrenser seg til noen få dager i året. Kunnskap, kursing og opplevelsesturer knytta til kulturanlegg, forvaltning, jaktutøvelse kan gi opplevelsesprodukt for hele året og utført på riktig måte vil det heller ikke være til belastning for villreinen og dens miljø. Utført: Det har vært jobbet med å utvikle aktører i et samarbeid. Det er nå to nettverk av næringsdrivende som har fungert ett år med støtte fra bedriftsnettverk i Innovasjon Norge. Inspirasjonstur Ordfører og rådmann har vært opptatt av at hele administrasjon og formannskap skal være opptatt av utvikling og særlig på opplevelsesområdet. Det ble derfor arrangert felles busstur til ulike aktører innen opplevelse for å høre om muligheter, utfordringer og betydning av kommunen sin bistand. Samtidig til de faglige besøka, var turen med å øke forståelsen for at både politikere og administrasjon i en kommune har en viktig oppgave. Det ble gjennomført besøk til: Edmund Meyer som driver Trollstigen kafe og hytteutleie, samt Trollstig-resturanten. Juvet landskapshotell ved Knut Slinning Valldal klatrepark Alle tre aktørene som ble besøkt er bygd opp med utgangspunkt i gardsbruk og har dermed stor overføringsverdi til Lesja. Kompetanse Det har vært viktig å tilføre aktører i Lesja kompetanse og motivasjon for å starte med egne verdiskapende prosjekt. Det ble derfor gjennomført lokalmatdag med inspirasjon fra både Dovrelam i Lesja, Med svin på skogen fra Trøndelag, Mosbøen gård på Nordmøre. Opplevelsespakker I Lesja er det mange små aktører innen reiseliv. Det har i 2017 vært jobbet med å gjøre aktørene kjent med hverandre. Bjorli og Lesja Næringslag har nå søkt om et utviklingsprosjekt der gjestene kommer med toget, blir tatt imot og får enkle vinteropplevelser og overnatting knytta til fire ulike gardstun. Opplevelser til villreinkulturen vil bli knytta til denne pakka. Foto: Fagtur til Devold gård Åndalsnes Foto: Interntur mellom bedrifter i Lesja Nettverk av tun Lesja er en aktiv landbrukskommune med mjølk- og kjøttproduksjon. Rasjonalisering har gjort at mange tun har bygninger til overs som de nytter til utleie for besøkende. Hver aktør er liten, og man ønsker å se på et nettverk av aktører for å bli mer synlig i markedet og kunne tilby produkt som gjør at denne virksomheten kan utvikle seg til en viktigere næringsaktivitet. Sju gardsbruk har gjennomført møter for å se om de sammen kan utvikle seg. Flere aktører har også signalisert at de synes et samarbeid er interessant. Skåppå har nå vært innleid for å kjøre en prosess der man har sett på hvilke gardsbruk som sammen kan danne et nettverk. Villrein har vært diskutert som et mulig tema i deres utvikling. Forstudiet til bedriftsnettverk er avsluttet i 2019 og bedriftsnettverk vil bli etablert i 2020. Foto: Fagturer og samlinger gårdsnettverk Nettverk vinterpakke Bjorli Bjorli er et turiststed i Lesja kommune i Oppland. Bjorli har turisttrafikk hele året. Om vinteren har Bjorli et av landets mest stabile snøforhold og har en lang skisesong. Det er skianlegg med 11 nedfarter og 100 km med allsidige langrennsløyper. Bjorli er et av stedene som har tidligst snø og har dermed en av landets lengste skisesonger. I tilknytning til vintersesongen er det skiskole og skiutleie ved skianlegget, det er kafe med varmestue og servering. Det er heiskro som er åpen også etter skianleggets åpningstid. Bjorli har også potensiale til å utvikle sommerturisme. Nærheten til naturopplevelser kobla med kunnskap kan utnyttes mye mer. Samtidig er området veldig godt egnet for sykkelturisme. Bjorli har et sentrum ved E136 med kolonialhandel, bensinstasjon, klesbutikk og kafe. Her er det også togstopp på Raumabanen. Bjorli har 1400 hytter, motell, campingplass og 200 caravanplasser. Tidligere hadde Bjorli flere hotell, men alle unntatt ett er nå seksjonert og solgt som leiligheter. Bjorliheimen er nå det eneste stedet med overnatting og servering. De har overnatting i hotellet og på hytter. Hotellet har ikke skjenkerettigheter etter eget ønske. Det er nå bygd flere leiligheter for utleie som Bjorlivollen står som utleier av. Bedriftsnettverket skal gjennom samarbeid videreutvikle reiselivstilbudet på Bjorli, og utnytte uforløst potensiale for turisme. I fellesskap ser man muligheter til å utnytte hverandres kompetanseområder for å operasjonalisere nye produkter og tjenester. Gjennom strategisk samarbeid ønsker man å styrke den enkelte bedrifts konkurransekraft og kommersielle utvikling. Hovedformålet er å skape nye forretningsmuligheter, markedsmuligheter og løfte frem Bjorli som en attraktiv turistdestinasjon. Gjennom en felles satsing ser man større muligheter for å nå ut i markedet. En viktig forutsetning for å lykkes vil være å knytte til seg sentrale samarbeidspartnere. Videre vil utvikling av produkter og tjenester som etterspørres i markedet, og som spiller på Bjorlis styrker, være viktig. Nettverket er i en tidlig fase. Villrein vil kunne være et satsingsområde for opplevelsesturisme. Kurs i digital markedsføring I samarbeid med Nasjonalparkriket gjennomførte vi vinteren 2018 kurs i digital markedsføring for næringsaktører. Ca 20 deltakere deltok på kurs over to kvelder. Foto: Kurs i digital markedsføring Delprosjekt 4: Informasjon og kunnskap Informasjon hos reiselivsaktører Selv om reiselivet dreiers fra å se til å oppleve, så er det fortsatt mange som ifølge reiselivsaktører kommer til vårt område for å se. De vil oppleve kontrastene mellom fjell-landskapet i Lesja og de dramatiske ville områdene ned til fjorden i Romsdalen. Disse reiser gjennom vårt område enten med privatbiler, buss eller tog. Vi har jobbet med å utvikle to informasjonstavler om villrein som reiselivsaktører kan bruke. Primært ønsker vi at tavlene skal være et godt utgangspunkt for vertskapet å fortelle om villreinen, men besøkende kan også lese tavlene selv. Foto: Informasjonstavler ved Vigga Vekst Foto: Informasjonstavler ved Bjorlivollen Låve Litt
Recommended publications
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020
    årsrapport 2020 VI TEK VARE PÅ KUNNSKAP OM FORTIDA OG VÅR NÅTID FOR MENNESKA I FRAMTIDA. Lesja bybdemuseum – Presthaugen Lom bygdamuseum – Jutulheimen Vågå bygdamuseum – Norsk fjellsenter – Gudbrandsdal krigsminnesamling – Dale- Gudbrands gard – Pilegrimssenteret – Ringebu stavkyrkjeutstilling – Stavkyrkjesenteret i Lom – Otta bergverkssenter – Einbustugu – Bygningsvern – Villreinløypa – Ullinsvin – Opplandsarkivet avd. Dombås, Skjåk, Vågå, Midt-dalsarkivet – Folkemusikkarkiva Nord- Gudbrandsdal, midt- og sør-GudbrandsdalSide 1 av 39 Nye satsingar som Gudbrandsdalsdugurd med museumskokk Kristin året 2020 Gjerdet Langlais vart godt teke imot. Side 2 av 39 Vi skal ta vare på og formidle den gudbrandsdalske kulturarven. Eigne tilsette, godt samarbeid med eigarar, frivillige aktørar og innleigde ressursar er viktige medspelarar i dette arbeidet. Pandemiåret 2020 har synt oss at kulturarv og kulturhistorie er minst like relevant under særeigne tilhøve som i eit normalår. Ei kort periode etter ned-stenging av landet i mars måtte vi kaste om på planlagt aktivitet. Vi prioriterte arbeid med samlingane høgt denne perioden. Etter påske teikna bildet seg slik at det vart mogleg å legge opp sommarprogrammet, og plakaten for sommaren 2020 var meir innhaldsrik enn den nok har vore nokon sommar tidlegare i regi av Gudbrandsdalsmusea. Formidling - besøk Dagaktivitetar på bygdetuna og kveldsarrangement med kulturhistorisk innhald fekk gjennomgåande godt besøk sommaren 2020. Manglande besøk av utanlandsk publikum vart erstatta av nordmenn på tur i eige land, og publikum tok seg tid til gode opplevingar. Ved arkivavdelingane opplevde vi ein nedgang i besøk i 2020. Ein del førespurnader som før kom som besøk, er erstatta av digital korrespondanse. Mange av brukarane her er godt vaksne, og nedgangen har direkte samanheng med pandemi og åtvaringar og delvis forbod mot fysiske besøk.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • Planter I Rauma Forfatterens Adresse
    Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt.
    [Show full text]
  • Adresseliste
    Adresseliste Lokalt nivå: Dovre kommune Kongsvegen 4 2662 Dovre Lesja kommune 2665 Lesja Dovre fjellstyre 2660 Dombås Lesja fjellstyre 2665 Lesja Norsk Villreinsenter Nord 2661 Hjerkinn Hjerkinnhus hotell AS 2661 Hjerkinn Hjelleseter v/ Jan Ivar Melby 2660 Dombås Hjerkinn fjellstue AS 2661 Hjerkinn Kongsvold fjeldstue 7340 Oppdal Fokstugu fjellstue 2660 Dombås Snøheim turisthytte AS v/ Kjell Hjelleødegård 2660 Dombås Hageseter turisthytte AS v/ Ole Fredrik Hage 2660 Dombås Dovregubbens hall v/ Johan Dokken 2660 Dombås Furuhaugli turisthytte AS v/ Stein Pedersen Furuhaugli 2660 Dombås Trolltun gjestegård AS 2660 Dombås Dombås fjellskole og vandrehjem 2660 Dombås Pilgrimssenteret Dovrefjell 2661 Hjerkinn Bjorli Lesja næringslag v/ Frøydis Anseth 2667 Lesjaverk Dovre næringsforening Postboks 172 2659 Dombås iNARDO Postboks 161 2659 Dombås Nasjonalparkriket Reiseliv AS 2659 Dombås Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Eli Grete Nisja, Oppdal kommune 7340 Oppdal Knutshø sekretær Villreinnemnda for Snøhetta og v/ Arnt Gulaker, leder Stenan 7340 Oppdal Knutshø Snøhetta villreinutvalg v/ Per Skotvedt, Boks 57 6601 Sunndalsøra sekretær Snøhetta villreinutvalg v/ Erland Løkken 2660 Dovre Lesja beitesamlag v/ Kari Selsjord 2665 Lesja Jora beitelag v/ Endre Amundgård 2665 Lesja Allmenningsstyret i Dovrefjell v/ Henry Baukhol Øverbygdsveien 2662 Lesja Ruste Grisungvatnet sameige v/ Hans Nørstebø 2665 Dombås Røde Kors hjelpekorps v/ Bjørn Håvard Kjørrhovda 13 2660 Dombås Midtskog Lesja Røde Kors hjelpekorps v/ Guro Storheil 2667 Lesjaverk Nordsletten Lesja
    [Show full text]
  • Fastlegetest Oppland
    Rang Rang Antall Snitt pr Generell Konkret Konkret Digitale landet fylket FASTLEGEKONTOR Kommune leger liste info info service tjenester SUM 29 1 Gran Legesenter Gran 4 1 150 96,0 60,0 100,0 45,0 67,1 39 2 Sentrumlegene Gjøvik As Gjøvik 3 1 167 96,0 48,0 88,0 65,0 65,9 54 3 Bryggeriet Legesenter Lillehammer 4 1 194 96,0 60,0 88,0 45,0 64,7 96 4 Gjøvik Legesenter As Gjøvik 6 1 318 76,0 50,0 94,0 55,0 62,9 109 5 Roa Legefellesskap Lunner 4 1 625 80,0 48,0 94,0 55,0 62,5 119 6 Sør-Fron Legesenter Sør-Fron 4 850 80,0 47,0 94,0 55,0 62,1 120 7 Skreia Legesenter Østre Toten 4 825 80,0 50,0 88,0 55,0 62,1 134 8 Hov Legesenter Søndre Land 6 933 76,0 47,0 94,0 55,0 61,7 159 9 Gausdal Legesenter Gausdal 6 842 76,0 50,0 100,0 45,0 61,1 199 10 Kolbu Legesenter Østre Toten 4 825 76,0 60,0 76,0 45,0 60,3 218 11 Biri Helsesenter Gjøvik 3 1 105 96,0 48,0 88,0 45,0 59,9 255 12 Lena Legesenter Østre Toten 4 1 050 76,0 51,0 88,0 45,0 59,1 292 13 Lillehammer-Legene Lillehammer 7 1 293 76,0 49,0 88,0 45,0 58,3 293 14 Bøverbru Legekontor Vestre Toten 3 1 030 80,0 37,5 94,0 55,0 58,3 306 15 Harestua Medisinske Senter Lunner 3 1 467 96,0 51,0 36,0 70,0 58,2 318 16 Brandbu Legegruppe Gran 5 1 084 76,0 48,0 88,0 45,0 57,9 383 17 Raufoss Kommunelegekontor Vestre Toten 4 988 80,0 50,0 76,0 45,0 56,7 412 18 Sentrum Legekontor Lillehammer Lillehammer 3 1 150 96,0 38,5 88,0 45,0 56,1 460 19 Nysethvegen Legekontor Da Vestre Toten 3 1 033 80,0 50,0 54,0 55,0 55,3 474 20 Lillehammer Legesenter Da Lillehammer 1 1 400 96,0 50,0 60,0 45,0 55,1 475 21 Vinstra Legekontor Nord-Fron
    [Show full text]
  • Oversikt Over Arkiv Ved Opplandsarkivet, Avd. Dombås
    Oversikt over arkiv ved Opplandsarkivet, avd. Dombås Arkivnr. Arkivnamn A-00001 Dovre Jeger og Fiskeforening A-00002 Dovre arbeiderparti A-00003 Dovre mållag A-00004 Dombås røde kors hjelpekorps A-00005 Enebo, Sigurd A-00006 Dovre historielag A-00007 Dovre Ungdomslag A-00008 Urå, Magne A-00009 Killi, Aksel A-00010 Wigenstad, Tor A-00011 Skeievold Ungdomslag A-00012 Dombås Ungdomslag A-00013 Dovre Strømlag A-00014 Dovre Samling A-00015 Høye, Åsmund A-00016 Det Norske Garantiselskap A-00017 Dovre Sau- og Geiteavlslag A-00018 Dovre I.L. A-00019 Dovre Skytterlag A-00020 Dombås Husmorlag A-00021 Dovre Hesteavlslag A-00022 Auktionen i Dovre Prestegaard A-00023 Skeievoll Sangkor A-00024 Dovre Vel A-00025 Lesjaverk Samvirkelag A-00026 Dombås Musikkforening A-00027 A/S Bjorli Landhandel A-00028 Lesjaverk ungdomslag A-00029 Dovre skolekorps A-00030 Dovre spelmannslag A-00031 Dovre friundervisning A-00032 Grimsdal statsalmenning A-00033 Berg, Per A-00034 Lesja senterparti A-00035 Utgaard (Augaard), Lesja, gnr.116, b.nr.1, Lesja. A-00036 Engelsgård, gnr.43, bnr.1, Dovre. A-00037 Bekken, gnr.14, bnr.4 og gnr.10, bnr.15, Dovre. A-00038 Lora redskapslag A-00039 Reinskytten A-00040 Lesja idrettslag A-00041 Lesja/Dovre nei til atomvåpen Oversikt over arkiv ved Opplandsarkivet, avd. Dombås A-00042 Skeievold sangkor A-00043 Landheim, Edvart (Excel-liste) A-00044 Dombås idrettslag (75-års jubileum) A-00045 Hage/Hageberget A-00046 A/S Mølmen Landhandleri/ H. M. Doseth, Lesjaverk A-00047 Bottem Nordigård, Lesja, gnr. 126, bnr.4, Lesja. A-00048 Andgard, Jon
    [Show full text]
  • Storslagent Fangstanlegg
    Arkeologi og kulturhistorie Nr. 1-2013. Hefte 55. ISSN 0801-5376. Kr 75,- www.vitenskapsmuseet.no/spor De vakreste vektskåler Storslagent NR. 1- 2013 fangstanlegg SPOR nr. 1 2013 1 RETURUKE 52 INTERPRESS NORGE TIDSTABELL Kjære leser SPOR nr. 1-2013 , 28. årgang, hefte 55 Det er ingen tvil om at en reise mellom norskekysten og De britiske øyer var både langvarig Innhold Eldre steinalder og risikofylt i vikingtiden. Og selv om de hadde gode skip og en betydelig kunnskap om vær, 10 000-4000 f.Kr. vind, havstrømmer og himmellegemer, var de sjøfarende i stor grad prisgitt elementenes luner. Det er derfor fascinerende at vi i dag kan se omfanget av den ferdselen som tross de mange utfordringer og farer likevel har funnet sted. Dette nummer av SPOR peker blant annet på et halvt tusen artefakter av ulike slag fra De britiske øyene, funnet i vikingtidens hjemlige graver. «Suvenirer» fra et fremmed land som i kraft av sin annerledeshet bidrog til å styrke og øke eier- ens posisjon og status. Yngre steinalder 4000-1800 f.Kr. En annen historie, fra en senere tid, kan presentasjonen av Det norske militære skiløperkorps fortelle om. Heller ikke disse karene sto tilbake for strabasiøse utfordringer. Artikkelen vitner om tider hvor skiløping ikke bare var av avgjørende betydning i utførelsen av den daglige dont her nord, men den var også til tider et viktig element i forsvaret av landet. Historien om skilø- perkompaniet er både dramatisk og gripende. Bronsealder Når en lekmann står overfor et forhistorisk funn kreves det at han har et spesielt indre og ytre 1800-500 f.Kr.
    [Show full text]
  • Overenskomstområde Geografisk Område
    Overenskomstområde Geografisk område Industrioverenskomsten: Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Lesja kommune, Lillehammer kommune, Lom kommune, Sel kommune, Skjåk kommune, Sør-Aurdal kommune, Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune, Øystre Slidre kommune og Jevnaker kommune med unntak av bedriftene Andritz Hydro AS og Næsset Mek. Verksted AS. Fellesoverenskomsten for byggfag Hele Oppland fylke Riksavtalen Hele Oppland fylke Overenskomsten for byggeindustrien Hele Oppland fylke Biloverenskomsten Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Jevnaker kommune, Lesja kommune, Lillehammer kommune, Lom kommune, Sel kommune, Skjåk kommune, Sør- Aurdal kommune, Vang kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune, Øystre Slidre kommune og Vestre Slidre kommune med unntak av Lena Maskin AS avd. Røn. Fellesoverenskomsten for Hele Oppland fylke, med unntak av Hunton treforedlingsindustrien Fiber AS og Hunton Isolasjon AS. AMB overenskomsten Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Jevnaker kommune, Lillehammer kommune, Sør-Aurdal kommune, Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune og Øystre Slidre kommune. Flyoverenskomsten Hele Oppland Fylke. Verkstedoverenskomsten for Forsvaret Dovre kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Jevnaker kommune. Lesja kommune, Lillehammer kommune, Lom kommune, Sel kommune, Skjåk kommune, Sør- Aurdal kommune, Vang kommune, Vestre Slidre kommune, Vågå kommune, Sel kommune, Nord- From kommune, Sør-Fron kommune, Ringebu kommune, Øyer kommune og Øystre Slidre kommune. Aviser Oppland fylke, Hedmark fylke. Avisa Edsvoll Blad i Akershus og avisa Hallingdølen i Buskerud fylke Havbruksoverenskomsten Hele Oppland fylke. Overenskomst for Trykkerier Oppland fylke, Hedmark fylke.
    [Show full text]
  • Landsdelskretsstevne, Lesja SKL, 23-29.01.2017: Mesterskap: Rekrutt: 1. Bjørn Olav Robøle, Øystre Slidre 248, 2. Markus Lauritzen, Sørskogbygda 248, 3
    Landsdelskretsstevne, Lesja SKL, 23-29.01.2017: Mesterskap: Rekrutt: 1. Bjørn Olav Robøle, Øystre Slidre 248, 2. Markus Lauritzen, Sørskogbygda 248, 3. Marita Brendjord, Lesja 248 Eldre rekrutt: 1. Marius Sveipe, Ringebu og Fåvang 250, 2. Cecilie Fossmo, Ringebu og Fåvang 250, 3. Martin Sikle Mathiesen, Ringebu og Fåvang 250 Junior: 1. Mari B Løvseth, Løiten 249, 2. Kjersti Johanne Sjøli, Løiten 247, 3. Kristian Westum, Tynset 247 Eldre Junior: 1. Theodor Enok Bakken Skramstad, Åmot 230, 2. Simen S Lund, Østre Gausdal 228, 3. Lars Sverre Svendsgard, Dovre og Dovreskog 224 V65: 1. Tore Hartz, Elverum 250, 2. Johannes Rundhaug, Etnedal 250, 3. Per Gunnar Bakken, Dalsbygda 249 V73: 1. Finn Tøraasen, Jordet og Tenaasen 250, 2. Odd Kolsrud, Begnadalen 250, 3. Bernt Rønningen, Fåberg 248 Klasse 1: 1. Stine Beathe Teigen, Lom og Skjåk 246, 2. Bjørn Atle Brendjord, Lesja 244, 3. Rune Leren, Dovre og Dovreskog 242 Klasse 2: 1. Bernhard Svendsgard, Dovre og Dovreskog 243, 2. Espen Breistad, Vinstra 242, 3. Hågen Strypet, Alvdal 241, 4. Lars Øihusom, Otta 241 Klasse 3-5: 1. Ole Magnus Bakken, Løiten 246, 2. Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 246, 3. Anita Lundby, Stange og Romedal 245, 4. Roger Nilsen, Tynset 245, 5. Odd Sverre Håkenstad, Lesja 245 V55: 1. Trond Jøingsli, Lom og Skjåk 248, 2. Egil Wikan, Nora 247, 3. Steinar Dalby, Aasveen 246 Åpen klasse: 1. Leif Arne Grytten, Dovre og Dovreskog 239 Hovedskyting: Klasse R: 1. Bjørn Olav Robøle, Øystre Slidre 248, 2. Markus Lauritzen, Sørskogbygda 248, 3. Marita Brendjord, Lesja 248, 4. Edvard Haugen, Lom og Skjåk 247, 5.
    [Show full text]
  • NORVEGICA Travels in Norway in the Dawn of Tourism Books from the Collection of Paul Dee
    BOOK AUCTION - SATURDAY 9 MARCH 2019 NORVEGICA Travels in Norway in the dawn of tourism Books from the collection of Paul Dee & HENRIK GREVE BLESSING Unique diaries from Fridtjof Nansen’s «Fram» Expedition 1893-96 Sagen Art & &Delås Rare Book Auctions The Henrik Greve Blessing ArchiveCatalogue no. 274 Henrik Greve Blessing (1866-1916) archive material comprising 2 autograph manuscript diaries of the 1893-96, Nansen «Fram» Expedition, extensive letter correspondance with Fridtjof Nansen, «Fram» Expedition manuscript material, photographs etc. For full description of the archive, see page 83. The diaries. Henrik Greve Blessing on board «Fram». “Finally they left. A sigh of relief!” Henrik Greve Blessing in his diary after Fridtjof Nansen and Hjalmar Johansen left «Fram» to reach the North Pole on foot. After Fridtjof Nansen and Hjalmar Johansen have left «Fram» Blessing writes in his diary: “ [...] it feels so good to not be a part of Dr. N’s way of acting and dealing with People. We can now communicate quite calmly without him Dinner menus from «Fram». interfering and telling us that we more or less are idiots. [...]. After the expedition Blessing set Nansen straight through letter correspondance, where he told him what he thought about his way of leading the crew. The two develop a close friendship. The archive includes 17 long letters from Nansen to Blessing in the period 1897-1906. Blessing’s registration of weight of the crew. Catalogue no. 274 Sagen Art & &Delås Rare Book Auctions The Norvegica Collection of Paul Dee With a few additonal selected items on travel and exploration, including the archive of Henrik Greve Blessing and his diaries from the «Fram» Expedition 1893-96, Live Auction Saturday March 9 - 13:00 (Galleri Bygdøy Allé, entr.
    [Show full text]