DOCSLIB.ORG

Grunnvannunders0kelser I Romsdal Og Lesja

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Grunnvannunders0kelser I Romsdal Og Lesja NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTO RATET HYDROLOGISK AVDELING GRUNNVANNUNDERS0KELSER I ROMSDAL OG LESJA OPPDRAGSRAPPORT 1 - 80 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GRUNNVANNUNDERS0KELSER I ROMSDAL OG LESJA Rolf Medalen Krogh OPPDRAGSRAPPORT 1 - 80 OPPDRAGS RAPPORT 1-80 Rapportens tittel: Dato: 16.1.1980 GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I ROMSDAL OG LESJA Rapporten er: Åpen Opplag: 50 ·/ / __s_a_k_s_b_e_h_a_n_d_l_e_r_I_F_o_r_f_a_t_t_e_r_: Rolf Medalen Krogh ____________________________ ~_A_n ø.__ sv_a_r Aars__ l_ig __ :~--/~------ (,~,9 '. J//'!-~__~'J< L Grunnvannskontoret ~. v I Oppdragsgiver: MØRE OG ROMSDAL ~FTSELSKAP Sammendrag: Grunnvannsundersøkelsene har pågått siden høsten 1977. I observasjonsperioden l er grunnvannstanden og elvenivået vanligvis observert en gang i uka, under og I like etter flom er det foretatt flere målinger i uka. Antall observasjonspunit er 69, av disse er 32 på Lesja. I I observasjonsperioden har det vært en periode med stor vannføring, vårfloIDmsn ~ 1978 som inntraff i månedskiftet mai/juni. Også langvarig sterk nedbør har gitt relativ hØY vannstand. Vannstanden i Rauma og i jorda har vært lavest i vintermånedene februar, mars og tildels først i april. Målingene syner at grunnvannstanden i 6mrådene nærmest elva varierer i takt med elvenivået, men samspillet avtar forholdsvis raskt med Økende avstand. Dette kan ha flere årsaker. UndersØkelsene er basert på samtidige observa­ sJoner, mens en endring i elvenivået trenger tid til å forplante seg innover fra elva. Et annet moment er at jo lenger inn fra elva en kommer, desto større påvirkning har sigevann fra dalsida. Nede i Romsdalen viser undersØkelsene at elvenivået og grunnvannstanden enkelte steder kan variere i takt så langt inn som 130-160 m fra elva. Andre steder synes det som det ikke er noe samspill, selv om målepunktet ligger mye nærmere elva. Dette kan bl.a. skyldes inhomogene masser i grunnen. I på Lesja synes det som om elvenivået "påvirker" grunnvannstanden i en større J avstand fra elva, opptil 250-350 m på gunstige steder. Også her finnes det~_ steder hvor påvirkningen ikke er så klar og entydig. __ , FORORD Et samlet opplegg for grunnvannsmålinger i Romsdal og Lesja ble satt i gang hØsten 1977. UndersØkelsene blir foretatt i forbindelse med planene om utbygging av Rauma/Ulvåa. Det er engasjert observatører som foretar målinger på de aktuelle stedene. Måledataene blir innsendt til og bearbeidet av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret. I denne rapporten er måledataene dokumentert ved geolimnigram og korre­ lasjonsdiagram som er samlet bak i rapporten sammen med skisser og snitt av observasjonsstedene. Observasjonene vil fortsette en tid etter at en eventuell regulering er gjennomført. UndersØkelsene ble igangsatt og oppmålingen ute ~ marken er utført av Bjørn Renshusløkken. Denne rapporten må betraktes som en forelØpig rapport, og den er skrevet på oppdrag fra Møre og Romsdal Kraftselskap. Oslo, januar 1980 INNHOLD Side 1. Innledning - problemstilling 3 2. Målemetode 2.1 Oppretting av observasjonssteder 4 2.2 Oppmåling av observasjonssteder 4 2.3 Målemetode og innsamling av data 7 3. Analyse av observasjonsmaterialet 3.1 Geolimnigram 7 3.2 Korrelasjonsdiagram 8 3.3 Skisser og snitt 9 4. Klimatiske forhold 9 4.1 Vannføring 9 4.2 Nedbør 11 4.3 Fordunstning 13 4.4 Temperatur 14 5. Omtale av observasjonsstedene og drøfting av observasjonsmaterialet 15 5.1 Tidevann VM 15 5.2 Østigård, Sletta og Sogge bru VM 15 5.3 Hole og Fiva 16 5 . 4 Horgheimeidet og Horgheim 18 5.5 Lien, Alnes og Monge 18 5.6 Skiri 19 5.7 Bersås, Flatmark og Stavem 20 5.8 Almegjerdet og Sæterbø 21 5.9 Stug~flåten og Rånå bru VM 21 5.10 Einbu, Kvisli og MØlmshaug 22 6. Bilagscversikt 24 J l. INNLEDNING - PROBLEMSTILLING I forbindelse med planene om kraftutbygging av Rauma/Ulvåa, har grunn­ vannskontoret i NVE (VHG) etter oppdrag fra Møre og Romsdal kraft­ selskap (MRK) satt i gang grunnvannsundersØkelser i Romsdal og Lesja. Disse ble satt i gang høst~~1977, men både i Romsdalen og på Lesja foregikk det grunnvannsundersøkelser fra før. på Lesja hadde Lesja forsøksring i samarbeid med Norges landbrukshøgskole igang målinger sommeren 1977, mens i Romsdalen ble målingene for Grytten avsluttet 31.12.1977. Grunnvannskontoret har tatt i bruk en del av disse måle• punktene. Disse grunnvannsundersøkelser må betraktes som en forundersØkelse. Den vil gi materiale som viser hvordan forholdene har vært fØr en eventuell regulering. Materialet kan også til en viss grad brukes til å beregne grunnvannets nivå i bakken etter en eventuell regu­ lering når vannstanden i elva er kjent. Forholdene som skal klarlegges er i hvilken grad en endring i elvas vannføring vil virke inn på grunnvannsforholdene langs denne. Grunn­ vannmagasinet er naturligvis bestemt av hvilke løsmasser grunnen be­ står av. Hvordan det varierer er videre avhengig av flere faktorer. Elvas påvirkning er den man forsØker å bestemme. Andre viktige fak­ torer er nedbør, fordunstning og transpirasjon, snøsmelting, tilsig fra dalsider og bekker og forbruk av vann. Vannføringen i elva er et "direkte" bilde av disse faktorene. Kartlegging av grunnvannets overflate vil gi informasjon om vannets bevegelsesretning og variasjoner i magasininnhold. Variasjoner i elvevannstanden forårsaker tilnærmet tilsvarende variasjoner av grunn­ vannstanden. Disse variasjonene vil vanligvis avta i retning fra elva, samtidig som de forsinkes. Dette behøver ikke å bety at vann fra elva ved stigende vannstand strømmer inn i grunnen, grunnvannstanden kan stige som følge av at elva stuver den opp. Grunnvannet langs Rauma blir i dag utnyttet, idet mange boliger og garder har vannforsyning fra brØnner. Mange av brønnene ligger nær elva, og elvevannstanden synes å ha stor betydning for vannstanden i dem. Videre ligger mesteparten av dyrkamarka i nær tilknytning til Rauma. Grunnvannsmagasinet kan ~ mange tilfeller bety mye for vann­ forsyningen til jordbruksvekstene, spesielt gjelder det i Le~ja, som er et nedbørfattig område. Skal jordbruksvekstene kunne utnytte grunn- 4 vannet, må enten grunnvannet stå ganske hØyt i jorda eller så må jord­ bunnen være slik at planterøttene kan nå ned til grunnvannsonen eller kapillærsonen umiddelbart over denne. I denne rapporten tar en sikte på å beskrive forholdene slik de har vært i undersØkelsesperioden okt. 1977 - des. 1978. Rapporten har et bilag der enkeltobservasjonene kan leses direkte ut. Observasjonene har foregått over en forholdsvis kort periode, så en kan ikke vente ~ kunne klarlegge alle problemene. Noen steder synes imidlertid sammen­ hengen mellom elvevannstand og grunnvannstand å være såpass åpenbar at det er trukket endel konklusjoner. 2I MÅLEMETODE 2.1 Oppretting av observasjonssteder. Forut for opprettelsen av målepunktene ble det foretatt befaringer. på befaringen langs Ulvåa og Rauma fra Stuguflåten til Åndalsnes del­ tok foruten VHG's representant, en ingeniør fra MRK, tillitsmannen for grunneiere og en representant for jordstyrkekontoret i Rauma. på Lesja deltok VHG's representant, direktøren i MRK og en sivilagronom i for­ søksringen ved Lesja Ysteri. Grunneierne ble kontaktet og skriftlig tillatelse innhentet til å kunne foreta målinger på deres eiendom. på noen steder blir det foretatt observasjoner direkte i gardsbrønnene. på andre steder er det satt ned rør med sandspiss. Disse rØrene er forsynt med filter i den nedre enden for at vannet lett skal trenge 1nn. Alle observasjonsstedene er avmerket på kartblad side 6. Elvenes vannstand blir målt ved bruer. Disse vil en også finne 1- gjen på kartet. Videre er det avmerket to faste vannmerker (VM) til­ hØrende hydrologisk avdeling (VH) ved NVE. Der blir vannstanden målt automatisk med limnigraf. Data fra disse er i liten grad nyttet i rapporten. 2.2 Oppmåling av observasjonssteder. Observasjonsstedene med terrenget omkring er nivellert og det er tegnet skisser og snitt. Disse er plassert som bilag bak i rapporten. En må være oppmerksom på at snittene i kke har samme høyde- og lengdemåle• stokk. Under befaring blir vannstanden i elva, brØnnene og rØrene målt inn i forhold t il hverandre. Samtidig blir det kontrollert at observa- 5 sjonsstedene er ~ orden og at observasjonene blir riktig utført." Nedenfor følger en oversikt over målestedene og antallobservasjonspunkt. Observasjonsted brønn rØr merknad Romsdal: P. Østigård (Sogge) 1 A. Sletta 4 tele- og snødybdernåler ø. Fiva 3 Hole 3 Horgheimseidet l Horgheim l G. Lien l Grytten Alnes 5 l rør Grytten O. Honge l l brØnn Grytten Skiri l Grytten V. Skiri l Bersås l Grytten Flatmark jernbane l Grytten Flatmark 2 R. Stavern l Almegjerdet l Sæterbø l tele- og snødybdernåler Lesja: Stuguflåten l Bjorli 7 Einbu 7 Kvisli 12 7 rør Lesja forsøksring MØlmshaug 3 Videre er følgende vannmerker opprettet: Tidevann VM (Grøttør bru) VHG (tidl. Grytten) Sogge bru VM VHG ( tidl. Grytten) Alnes bru VM VHG ( tidl. Grytten) Rånå bru VM VHG Kvisli bru VM VHG Isfjorden 6 ,7;'l o -%"Andal snes IT idevann vr11 bru VMI KARTET VISER BELIGGENHETEN AV OBSERVASJONSSTEDENE I ROMSDAL OG pA LESJA () Limnigraf ) 7 2.3 Målemetode og innsamling av data. Avlesning av vannstanden i en brØnn eller et rØr blir foretatt med måle• bånd med et hult lodd i enden. Når dette loddet treffer vannflaten, opp­ står det en lyd som forplanter seg oppover i brØnnen og som lett kan opp­ fattes av den som måler vannstanden. Avstanden fra et fast referansepunkt øverst i brønnen eller røret og ned til vannflaten leses direkte av på målebåndet
Load more

Recommended publications
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
    RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein.
    [Show full text]
  • Evidence of Rock Slope Breathing Using Ground-Based Insar
    GEOMOR-05677; No of Pages 18 Geomorphology xxx (2016) xxx–xxx Contents lists available at ScienceDirect Geomorphology journal homepage: www.elsevier.com/locate/geomorph Evidence of rock slope breathing using ground-based InSAR Line Rouyet a,c,⁎, Lene Kristensen b, Marc-Henri Derron a, Clément Michoud a,d, Lars Harald Blikra b, Michel Jaboyedoff a, Tom Rune Lauknes c a Institute of Earth Sciences, Risk Group, Géopolis, Quartier Mouline, University of Lausanne, 1015 Lausanne, Switzerland b Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), Ødegårdsvegen 176, 6200 Stranda, Norway c Norut, P.O. Box 6434, Forskningsparken, 9294 Tromsø, Norway d Terranum Ltd., 35 bis rue de l'industrie, 1020 Bussigny, Switzerland article info abstract Article history: Ground-Based Interferometric Synthetic Aperture Radar (GB-InSAR) campaigns were performed in summer Received 16 May 2015 2011 and 2012 in the Romsdalen valley (Møre & Romsdal county, western Norway) in order to assess displace- Received in revised form 30 June 2016 ments on Mannen/Børa rock slope. Located 1 km northwest, a second GB-InSAR system continuously monitors Accepted 4 July 2016 the large Mannen rockslide. The availability of two GB-InSAR positions creates a wide coverage of the Available online xxxx rock slope, including a slight dataset overlap valuable for validation. A phenomenon of rock slope breathing is de- tected in a remote and hard-to-access area in mid-slope. Millimetric upward displacements are recorded in Keywords: Rock slope August 2011. Analysis of 2012 GB-InSAR campaign, combined with the large dataset from the continuous station, Stability shows that the slope is affected by inflation/deflation phenomenon between 5 and 10 mm along the line-of-sight.
    [Show full text]
  • Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
    Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet.
    [Show full text]
  • GEIRANGER-TROLLSTIGEN Photo: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen
    GEIRANGER-TROLLSTIGEN Photo: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Photo: n exceptional driving experience along a route steeped in tradition, through spectacular scen- E39 64 70 Aery of deep fjords and lush valleys – wild, won- Molde 62 derful and vibrant. 64 E136 Åndalsnes Ålesund The route between Geiranger and Trollstigen is filled Sogge bru E39 Sykkylven with dramatic highlights, and in places the road itself 63 60 Stranda is enough to get your adrenaline pumping. The historic Sylte Ørsta Trollstigen road, with its 11 hairpin bends, was opened in Volda 63 E136 1936, and in 2005 the Geirangerfjord was included on Geiranger 60 Hellesylt UNESCO’s World Heritage List. The Trollstigen plateau Langevatnet 15 15 appears in new and contemporary design, with a con- Stryn 60 sistent architectural profile for all buildings, trails and E39 Lom viewing platforms. National Tourist Route Geiranger-Trollstigen runs from Of all the spectacular motoring routes in the world, we Langevatn on the Strynefjell plateau to Sogge bridge in dare to claim that Geiranger-Trollstigen is in the elite Romsdalen valley, and includes a ferry across the Nordals- fjord from Eidsdal to Linge. The route has a total length of division. 106 kilometres (County Road 63). The Trollstigen road and the stretch from Geiranger to Langvatn are closed during nasjonaleturistveger.no the winter season. © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES. Each of these selected routes represents a unique motoring Helgelandskysten experience, and each offers its own distinctive combination of road, scenery and history. The Norwegian Public Roads Administration seeks to enhance your journey by providing spectacular viewing platforms, service Atlanterhavsvegen facilities, car parks, picnic areas, Geiranger-Trollstigen Gamle Stryne- Rondane walking trails and art installations fjellsvegen Sognefjellet Gaular- Valdresflye fjellet along these routes.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2020
    årsrapport 2020 VI TEK VARE PÅ KUNNSKAP OM FORTIDA OG VÅR NÅTID FOR MENNESKA I FRAMTIDA. Lesja bybdemuseum – Presthaugen Lom bygdamuseum – Jutulheimen Vågå bygdamuseum – Norsk fjellsenter – Gudbrandsdal krigsminnesamling – Dale- Gudbrands gard – Pilegrimssenteret – Ringebu stavkyrkjeutstilling – Stavkyrkjesenteret i Lom – Otta bergverkssenter – Einbustugu – Bygningsvern – Villreinløypa – Ullinsvin – Opplandsarkivet avd. Dombås, Skjåk, Vågå, Midt-dalsarkivet – Folkemusikkarkiva Nord- Gudbrandsdal, midt- og sør-GudbrandsdalSide 1 av 39 Nye satsingar som Gudbrandsdalsdugurd med museumskokk Kristin året 2020 Gjerdet Langlais vart godt teke imot. Side 2 av 39 Vi skal ta vare på og formidle den gudbrandsdalske kulturarven. Eigne tilsette, godt samarbeid med eigarar, frivillige aktørar og innleigde ressursar er viktige medspelarar i dette arbeidet. Pandemiåret 2020 har synt oss at kulturarv og kulturhistorie er minst like relevant under særeigne tilhøve som i eit normalår. Ei kort periode etter ned-stenging av landet i mars måtte vi kaste om på planlagt aktivitet. Vi prioriterte arbeid med samlingane høgt denne perioden. Etter påske teikna bildet seg slik at det vart mogleg å legge opp sommarprogrammet, og plakaten for sommaren 2020 var meir innhaldsrik enn den nok har vore nokon sommar tidlegare i regi av Gudbrandsdalsmusea. Formidling - besøk Dagaktivitetar på bygdetuna og kveldsarrangement med kulturhistorisk innhald fekk gjennomgåande godt besøk sommaren 2020. Manglande besøk av utanlandsk publikum vart erstatta av nordmenn på tur i eige land, og publikum tok seg tid til gode opplevingar. Ved arkivavdelingane opplevde vi ein nedgang i besøk i 2020. Ein del førespurnader som før kom som besøk, er erstatta av digital korrespondanse. Mange av brukarane her er godt vaksne, og nedgangen har direkte samanheng med pandemi og åtvaringar og delvis forbod mot fysiske besøk.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Molde Og Romsdalen
    MOLDE OG ROMSDALEN. ANDEN DEL. ULRICH MØLLER en nuværende Indehaver af Moldegaard, som i over 100 Aar har været i Familien Møllers Be- siddelse, er født paa Moldegaard 27-2-1853 som No. 12 af 14 Søskende, af Forældrene Hans Thiis Møller og Ulriche Wibye. Efterat have frekventeret Molde Lærd- og Realskole var han paa Faderens Kontor i 3 Aar, derefter 1 Aar i Aalesund. Vaaren 1872 reiste han med Dampskib ,,Kong Oscar“ (Kapt. Movinckel), der førte en Klipfiskladning for Chr. Johnsen til Spanien. Fra det sidste Lossested, Barcelona, fulgte missionsforretning i Klipfisk han Skibet tilbage til Gibral- og Trælast. Nogle Aar efter tar og tog derfra med en blev en Spanier optagen som engelsk Damper til Liverpool Trediemand i Firmaet (,,Møl- for at lære Sproget og søge ler & Co.“), der fra nu af ude- Ansættelse. En saadan fik lukkende drev Trælastfor- han kort efter hos B. John- retning, væsenthg fra sven- sen i Newcastle on Tyne ske og finske Havne. I Slut- som Korrespondent i skan- ningen af Ottierne udtraadte dinaviske Sprog. Firmaet Claus M. af Firmaet, som drev stor Agenturforretning fortsattes af de 2 andre Chefer særlig paa Danmark i Æg og til 1895, da det maatte op- Fedevarer. Efter 1 1/2 Aars Op- give sit Bo efter en Krise hold paa denne Plads reiste med svære Kurs-Tab i 1893. han via London, Paris og I Firmaets bedste Tid (Midten Marseille til Barcelona, hvor af Ottierne) solgtes op til 100 han sammen med en ældre Skibsladninger pr. Aar. Broder Claus Møller (den I 1884 24/9 blev Ulrich nuværende Eier af Bjørset) Møller gift med Betty Floer ULRICH MØLLER.
    [Show full text]
  • Crossing the Ice: an Iron Age to Medieval Mountain Pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H
    Antiquity 2020 Vol. 0 (0): 1–18 https://doi.org/10.15184/aqy.2020.2 Research Article Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway Lars Pilø1, Espen Finstad1 & James H. Barrett2,3,* 1 Department of Cultural Heritage, Innlandet County Council, Norway 2 Department of Archaeology, University of Cambridge, UK 3 Department of Archaeology and Cultural History, NTNU University Museum, Norway * Author for correspondence: ✉ [email protected] Mountain passes have played a key role in past mobil- ity, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and grow- ing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high- elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra- regional communication and exchange. Keywords: Scandinavia, Lendbreen, mountain passes, transhumance, Alpine travel, climate change, ice patch archaeology Introduction Like Arctic permafrost (Hollesen et al. 2018), high-elevation ice patches and glaciers are melting due to the warming global climate. Glacial archaeology has developed to rescue artefacts exposed by this process (Dixon et al. 2014), with archaeologists studying melting ice sites in North America, the Alps and Scandinavia (e.g. Hare et al. 2012;Hafner2015;Piløet al. 2018). This research is revealing past trends in high-elevation hunting, transhumance and travel asso- ciated with social, economic and ecological mechanisms.
    [Show full text]
  • Norwegian Travel Workshop 2012 Norwegian Travel Workshop 2019
    1 PRE-/POST- TOURS Norwegian Travel Workshop 2012 Norwegian Travel Workshop 2019 View of Ålesund from Aksla. Photo: Arnfinn Tønnesen / VisitÅlesund 2 3 PRICES PRE AND POST TOURS 2019 INDEX NOTE! TOUR NAME/DESTINATION PAGE Participation on pre- and post-tours for NTW 2019 is free of charge apart from costs for domestic flights as specified under each tour. Cancellation of tour after 1st March 2019 will be charged with a fee equal to Pre-tour A Southern comfort - nature and culture in southernmost Norway 4 these costs. If there is no flight cost, the cancellation fee will be NOK 1.000,-. (Sørlandet & Telemark - Munch & Ibsen) Domestic flights will mainly be booked by Innovation Norway. See information under each tour re. which Pre-tour B In Ibsen’s footsteps (Oslo-Gudbrandsdalen-Geiranger) 8 flights will be booked by us and which must be arranged by each participant. Pre-tour C The railway route - a journey through Norwegian culture 12 Participants who wish to use alternative flights must book and pay them on their own. They must also ensure that (Gudbrandsdalen-Dovre-Romsdalen & Munch) departure and arrival times fit with the tour programme. In addition they must inform us, so that we may cancel flights/legs accordingly. Pre-tour D Fjord Norway - off the beaten track (Bergen-Fjordkysten-Loen) 16 Cost for legs cancelled will only be reimbursed if cancellation involves all flights connected with the tour. Pre-tour E Local food tour with World Champions 20 (Molde-Torjulvågen-Averøy-Ålesund) Please reckon with approx. 1,5 hrs for check-in/transfer in Oslo.
    [Show full text]
  • NGU Report 2002.016
    NGU Report 2002.016 Rock avalanches, gravitational bedrock fractures and neotectonic faults onshore northern West Norway: Examples, regional distribution and triggering mechanisms Geological Survey of Norway N-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2002.016 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Rock avalanches, gravitational bedrock fractures and neotectonic faults onshore northern West Norway: Examples, regional distribution and triggering mechanisms Authors: Client: Lars Harald Blikra, Alvar Braathen, Einar Anda, Knut NGU, Norsk Hydro ASA, County Council of Møre & Stalsberg and Oddvar Longva Romsdal, County Council of Sogn & Fjordane, National fund for natural damage County: Commune: Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Deposit name and grid-reference: Number of pages: 48 Price (NOK): Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 1995-2001 23.04 2002 2931.00, 2689.00 and 2689.01 Astrid Lyså Summary: The present report aims on gravitational slope failures in Møre & Romsdal and Sogn & Fjordane counties. It presents selected examples and an overview of the regional occurrence of rock avalanches and other bedrock failures. The data discussed here have been collected through several NGU projects since 1995, the present one being: "Regional landslide occurrences and possible post-glacial earthquake activity in northwestern Norway" (phase D); a project funded by Norsk Hydro ASA and NGU. Geological studies show that several areas in western Norway have been affected by a significant number of large rock avalanches throughout the postglacial period.
    [Show full text]
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]