NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTO RATET HYDROLOGISK AVDELING
GRUNNVANNUNDERS0KELSER I ROMSDAL OG LESJA
OPPDRAGSRAPPORT 1 - 80
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING
GRUNNVANNUNDERS0KELSER I ROMSDAL OG LESJA
Rolf Medalen Krogh
OPPDRAGSRAPPORT 1 - 80 OPPDRAGS RAPPORT 1-80
Rapportens tittel: Dato: 16.1.1980 GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I ROMSDAL OG LESJA Rapporten er: Åpen Opplag: 50 ·/ / __s_a_k_s_b_e_h_a_n_d_l_e_r_I_F_o_r_f_a_t_t_e_r_: Rolf Medalen Krogh ______~_A_n ø.__ sv_a_r Aars__ l_ig __ :~--/~------(,~,9 '. J//'!-~__~'J< L Grunnvannskontoret ~. v I
Oppdragsgiver:
MØRE OG ROMSDAL ~FTSELSKAP
Sammendrag: Grunnvannsundersøkelsene har pågått siden høsten 1977. I observasjonsperioden l er grunnvannstanden og elvenivået vanligvis observert en gang i uka, under og I like etter flom er det foretatt flere målinger i uka. Antall observasjonspunit
er 69, av disse er 32 på Lesja. I
I observasjonsperioden har det vært en periode med stor vannføring, vårfloIDmsn
~ 1978 som inntraff i månedskiftet mai/juni. Også langvarig sterk nedbør har gitt relativ hØY vannstand. Vannstanden i Rauma og i jorda har vært lavest i vintermånedene februar, mars og tildels først i april.
Målingene syner at grunnvannstanden i 6mrådene nærmest elva varierer i takt med elvenivået, men samspillet avtar forholdsvis raskt med Økende avstand. Dette kan ha flere årsaker. UndersØkelsene er basert på samtidige observa sJoner, mens en endring i elvenivået trenger tid til å forplante seg innover fra elva. Et annet moment er at jo lenger inn fra elva en kommer, desto større påvirkning har sigevann fra dalsida.
Nede i Romsdalen viser undersØkelsene at elvenivået og grunnvannstanden enkelte steder kan variere i takt så langt inn som 130-160 m fra elva. Andre steder synes det som det ikke er noe samspill, selv om målepunktet ligger mye nærmere elva. Dette kan bl.a. skyldes inhomogene masser i grunnen. I på Lesja synes det som om elvenivået "påvirker" grunnvannstanden i en større J avstand fra elva, opptil 250-350 m på gunstige steder. Også her finnes det~_ steder hvor påvirkningen ikke er så klar og entydig. __ , FORORD
Et samlet opplegg for grunnvannsmålinger i Romsdal og Lesja ble satt i gang hØsten 1977. UndersØkelsene blir foretatt i forbindelse med planene om utbygging av Rauma/Ulvåa.
Det er engasjert observatører som foretar målinger på de aktuelle stedene. Måledataene blir innsendt til og bearbeidet av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret.
I denne rapporten er måledataene dokumentert ved geolimnigram og korre lasjonsdiagram som er samlet bak i rapporten sammen med skisser og snitt av observasjonsstedene.
Observasjonene vil fortsette en tid etter at en eventuell regulering er gjennomført.
UndersØkelsene ble igangsatt og oppmålingen ute ~ marken er utført av Bjørn Renshusløkken.
Denne rapporten må betraktes som en forelØpig rapport, og den er skrevet på oppdrag fra Møre og Romsdal Kraftselskap.
Oslo, januar 1980 INNHOLD Side
1. Innledning - problemstilling 3
2. Målemetode 2.1 Oppretting av observasjonssteder 4 2.2 Oppmåling av observasjonssteder 4 2.3 Målemetode og innsamling av data 7
3. Analyse av observasjonsmaterialet
3.1 Geolimnigram 7 3.2 Korrelasjonsdiagram 8 3.3 Skisser og snitt 9
4. Klimatiske forhold 9
4.1 Vannføring 9 4.2 Nedbør 11 4.3 Fordunstning 13 4.4 Temperatur 14
5. Omtale av observasjonsstedene og drøfting av observasjonsmaterialet 15
5.1 Tidevann VM 15 5.2 Østigård, Sletta og Sogge bru VM 15 5.3 Hole og Fiva 16 5 . 4 Horgheimeidet og Horgheim 18 5.5 Lien, Alnes og Monge 18 5.6 Skiri 19 5.7 Bersås, Flatmark og Stavem 20 5.8 Almegjerdet og Sæterbø 21
5.9 Stug~flåten og Rånå bru VM 21 5.10 Einbu, Kvisli og MØlmshaug 22
6. Bilagscversikt 24 J
l. INNLEDNING - PROBLEMSTILLING
I forbindelse med planene om kraftutbygging av Rauma/Ulvåa, har grunn vannskontoret i NVE (VHG) etter oppdrag fra Møre og Romsdal kraft selskap (MRK) satt i gang grunnvannsundersØkelser i Romsdal og Lesja. Disse ble satt i gang høst~~1977, men både i Romsdalen og på Lesja foregikk det grunnvannsundersøkelser fra før. på Lesja hadde Lesja forsøksring i samarbeid med Norges landbrukshøgskole igang målinger sommeren 1977, mens i Romsdalen ble målingene for Grytten avsluttet 31.12.1977. Grunnvannskontoret har tatt i bruk en del av disse måle• punktene.
Disse grunnvannsundersøkelser må betraktes som en forundersØkelse. Den vil gi materiale som viser hvordan forholdene har vært fØr en eventuell regulering. Materialet kan også til en viss grad brukes til å beregne grunnvannets nivå i bakken etter en eventuell regu lering når vannstanden i elva er kjent.
Forholdene som skal klarlegges er i hvilken grad en endring i elvas vannføring vil virke inn på grunnvannsforholdene langs denne. Grunn vannmagasinet er naturligvis bestemt av hvilke løsmasser grunnen be står av. Hvordan det varierer er videre avhengig av flere faktorer. Elvas påvirkning er den man forsØker å bestemme. Andre viktige fak torer er nedbør, fordunstning og transpirasjon, snøsmelting, tilsig fra dalsider og bekker og forbruk av vann. Vannføringen i elva er et "direkte" bilde av disse faktorene.
Kartlegging av grunnvannets overflate vil gi informasjon om vannets bevegelsesretning og variasjoner i magasininnhold. Variasjoner i elvevannstanden forårsaker tilnærmet tilsvarende variasjoner av grunn vannstanden. Disse variasjonene vil vanligvis avta i retning fra elva, samtidig som de forsinkes. Dette behøver ikke å bety at vann fra elva ved stigende vannstand strømmer inn i grunnen, grunnvannstanden kan stige som følge av at elva stuver den opp.
Grunnvannet langs Rauma blir i dag utnyttet, idet mange boliger og garder har vannforsyning fra brØnner. Mange av brønnene ligger nær elva, og elvevannstanden synes å ha stor betydning for vannstanden i dem. Videre ligger mesteparten av dyrkamarka i nær tilknytning til
Rauma. Grunnvannsmagasinet kan ~ mange tilfeller bety mye for vann
forsyningen til jordbruksvekstene, spesielt gjelder det i Le~ja, som er et nedbørfattig område. Skal jordbruksvekstene kunne utnytte grunn- 4
vannet, må enten grunnvannet stå ganske hØyt i jorda eller så må jord bunnen være slik at planterøttene kan nå ned til grunnvannsonen eller kapillærsonen umiddelbart over denne.
I denne rapporten tar en sikte på å beskrive forholdene slik de har vært i undersØkelsesperioden okt. 1977 - des. 1978. Rapporten har et bilag der enkeltobservasjonene kan leses direkte ut. Observasjonene har foregått over en forholdsvis kort periode, så en kan ikke vente ~ kunne klarlegge alle problemene. Noen steder synes imidlertid sammen hengen mellom elvevannstand og grunnvannstand å være såpass åpenbar at det er trukket endel konklusjoner.
2I MÅLEMETODE
2.1 Oppretting av observasjonssteder.
Forut for opprettelsen av målepunktene ble det foretatt befaringer. på befaringen langs Ulvåa og Rauma fra Stuguflåten til Åndalsnes del tok foruten VHG's representant, en ingeniør fra MRK, tillitsmannen for grunneiere og en representant for jordstyrkekontoret i Rauma. på Lesja deltok VHG's representant, direktøren i MRK og en sivilagronom i for søksringen ved Lesja Ysteri. Grunneierne ble kontaktet og skriftlig tillatelse innhentet til å kunne foreta målinger på deres eiendom. på noen steder blir det foretatt observasjoner direkte i gardsbrønnene. på andre steder er det satt ned rør med sandspiss. Disse rØrene er forsynt med filter i den nedre enden for at vannet lett skal trenge 1nn. Alle observasjonsstedene er avmerket på kartblad side 6. Elvenes vannstand blir målt ved bruer. Disse vil en også finne 1- gjen på kartet. Videre er det avmerket to faste vannmerker (VM) til hØrende hydrologisk avdeling (VH) ved NVE. Der blir vannstanden målt automatisk med limnigraf. Data fra disse er i liten grad nyttet i rapporten.
2.2 Oppmåling av observasjonssteder.
Observasjonsstedene med terrenget omkring er nivellert og det er tegnet skisser og snitt. Disse er plassert som bilag bak i rapporten. En må være oppmerksom på at snittene i kke har samme høyde- og lengdemåle• stokk. Under befaring blir vannstanden i elva, brØnnene og rØrene målt inn i forhold t il hverandre. Samtidig blir det kontrollert at observa- 5
sjonsstedene er ~ orden og at observasjonene blir riktig utført."
Nedenfor følger en oversikt over målestedene og antallobservasjonspunkt.
Observasjonsted brønn rØr merknad
Romsdal: P. Østigård (Sogge) 1 A. Sletta 4 tele- og snødybdernåler ø. Fiva 3 Hole 3 Horgheimseidet l Horgheim l G. Lien l Grytten Alnes 5 l rør Grytten O. Honge l l brØnn Grytten Skiri l Grytten V. Skiri l Bersås l Grytten Flatmark jernbane l Grytten Flatmark 2 R. Stavern l Almegjerdet l Sæterbø l tele- og snødybdernåler
Lesja: Stuguflåten l Bjorli 7 Einbu 7 Kvisli 12 7 rør Lesja forsøksring MØlmshaug 3
Videre er følgende vannmerker opprettet:
Tidevann VM (Grøttør bru) VHG (tidl. Grytten) Sogge bru VM VHG ( tidl. Grytten) Alnes bru VM VHG ( tidl. Grytten) Rånå bru VM VHG Kvisli bru VM VHG Isfjorden 6 ,7;'l o -%"Andal snes IT idevann vr11
bru VMI KARTET VISER BELIGGENHETEN AV OBSERVASJONSSTEDENE I ROMSDAL OG pA LESJA
() Limnigraf
) 7
2.3 Målemetode og innsamling av data.
Avlesning av vannstanden i en brØnn eller et rØr blir foretatt med måle• bånd med et hult lodd i enden. Når dette loddet treffer vannflaten, opp står det en lyd som forplanter seg oppover i brØnnen og som lett kan opp fattes av den som måler vannstanden. Avstanden fra et fast referansepunkt øverst i brønnen eller røret og ned til vannflaten leses direkte av på målebåndet og er et mål for grunnvannstanden. Ved riktig bruk er av lesningsfeilen antakelig mindre enn l cm.
Avlesningen av grunnvannstanden foretas normalt en gang pr. uke aven observatør. Under raske variasjoner i elvevannstanden blir det foretatt flere målinger pr. uke. Elvevannstanden blir dels avlest ved VH's faste vannmerker, dels ved spesielle avlesningspunkt opprettet i forbindelse med grunnvannsundersøkelsene. Disse er fastmerker på bruer, og vann standen avleses med målebånd. Ved de faste vannmerkene er det oppsatt en skala hvor vannstanden leses direkte av. Enkelte stasjoner har også automatisk registrering av vannstanden med limnigraf.
Hver måned sender observatørene dataene inn til VHG, der observasjonene blir kontrollert før de nyttes til beregninger ved hjelp av EDB.
"7). ANALYSE AV OBSERVASJONSMATERIALET.
3.1 Geolimnigram.
Et limnigram er et diagram som syner hvordan vannstanden varierer i rela sjon til tida. Forutsetter vi at rørets vannstand er et mål for grunnvann standen på stedet, kan en kalle diagrammet for et geolimnigram (grunnvann standskurve). Slike geolimnigram er konstruert for alle observasjonsstedene ved hjelp av EDB. på grunn av EDB-rutinene har også limnigrammene i Rauma fått teksten geolimnigra.:m.
Geolimnigrammene gir opplysninger om vannstandens variasjonsmønster. Vann standen i de forskjellige måneder eller årstider kan leses direkte ut av geolimnigrammene, og kan sammenlignes med f.eks. nedbørskurver. Videre vil geolimnigrammene kunne fortelle noe om grunnens evne til å lede vann. Geo limnigram som har tynne og tydelige spisser, tyder på at grunnen leder vann lett, og blir lett påvirket av f.eks. vannføringen i elva. Flatere kurver kan komme av at grunnen er tettere eller at målestedet er påvirket av til sig fra et hØyereliggende parti eller myr. Større avstand fra elva vil også 8
bidra til å jevne ut geolimnigrammene.
3.2 Korrelasjonsdiagram.
Korrelasjonsdiagrammet er et hjelpemiddel til å påvise om vannstanden i et observasjonsrør varierer i takt med f.eks. vannstanden i elva. Vannstanden i elva avsettes langs den horisontale aksen, mens grunnvannstanden avsettes langs den vertikale. Er det liten eller ingen sammenheng mellom vannstanden i røret og elvas vannstandsvariasjon, vil punktene fordele seg vilkårlig i diagrammet. Er det derimot en sammenheng, vil punktene i diagrammet opptre i en ordnet struktur og det vil være mulig å trekke en kurve som angir rela sJonen mellom elvevannstand og grunnvannstand. Relasjonen er beregnet som en ligning av første grad, altså en rett linje. Denne linja er ~ korrelasjonsdiagrammet angitt ved at to punkt på den er avmerka med et kryss i en firkant. Hellingen på den rette linja vil si noe om hvor mye variasjonen i brØnnen er dempet i forhold til svingningene i elva. En vinkel på 45 0 vil si at grunnvannstanden varierer like mye som vannstanden i elva. Korrelasjonskoeffisienten er et godt hjelpemiddel til å vurdere i hvilken grad vannstanden i brØnnen og elva varierer i takt. Den kan hØyst bli lik 1,0.
Det foreligger lite materiale som en kan støtte seg til når en skal vurdere korrelasjonskoeffisienten, men som en grov rettledning kan en si at det er meget god sammenheng mellom vannstandene hvis koeffisienten er over 0,90.
E~ korrelasjonskoeffisienten lavere enn 0,80, må en ~ større grad ta med i vurderingen andre faktorer enn elvas vannføring, bl.a vil b~Ønnens avstand fra elva kunne bety mye for resultatet. Målingen av vannstanden i elva foretas samme dag og det vil gå en v~ss tid før elvas påvirkning merkes ~ brØnnen. Dette vil føre til en viss spredning i diagrammet og gi en lavere korrelasjonskoeffisient.
En bør også være klar over at korrelasjonskoeffisienten bare syner i hvilken grad vannstandene varierer i takt. Den er ikke noe bevis for at elvevann standen direkte påvirker grunnvannstanden. Et eksempel vil lett syne dette. Nedbør vil føre til økt avrenning i elva samtidig som infiltrasjon og tilsig vil heve grunnvannet. Omvendt vil tørke føre til lavere vannstand både i elva og grunnen. Slike forhold vil kunne virke som om elvas vannstand på• virker grunnvannsforholdene, men egentlig varierer både elve- og grunnvann~ stand som følge aven felles ytre påvirkning, nemlig nedbør.
Korrelasjonsdiagrammene er lagt ved som bilag. Korxelasjonskoeffisienten er forkortet korr.koeff. 9
3.3 Skisser og snitt.
Det er tidligere nevnt at det er tegnet skisser og snitt av observasjons- stedene med terrenget omkring. Disse er lagt ved som bilag. på snittene er høyeste og laveste observerte vannstand i rørene tegnet inn som en illu strasjon. En bør ikke legge særlig vekt på slike enkelte observasjoner, idet de ikke behØver å være representative.
Skissene og snittene gir rørets avstand fra elva, dybden og dets hØyde ~ forhold til elva.
4 I KLI fv1A TI SKE FORI-OLD Klimatiske faktorer vil samtidig påvirke vannstanden i elva og grunnen. I dette observasjonsmaterialet er det imidlertid vanskelig å vurdere hver enkelt faktors innvirkning på grunnvannstanden. Men en metode er
å sammenligne variasjonene ~ grunnvannstanden med nedbør-, fordunstning og temperaturobservasjoner i distriktet. Foruten disse har vi tatt med vannføringen ved to vannmerker i Rauma, da vannføringen i en uregulert elver et resultat av de klimatiske forhold alene.
Når et vassdrag er regulert, vil vannstanden i elva i større grad være uavhengig av de klimatiske forhold. Det blir da lettere å vurdere i hvilken grad elva virkelig påvirker grunnvannsforholdene.
4.1 Vannføring.
Vannstanden ved vannmerke 1978 Horgheim, vil kunne vise hvordan avrenn
ingen har vært i distriktet i observasjonsperioden. Denne (til en V1SS grad) og VHG's egne vannmerker syner at vannstanden ikke er konstant, men varierer forholdsvis raskt. Dette skyldes at feltet har en hØY av
renningskoeffisient (store fjellpartier), så godt som ~ngen innsjøer i feltet (de virker regulerende) og det er et kort vassdrag. Derfor vil nedbør i feltet hurtig gi Økende vannføring. Et moment som medvirker til at en får døgnvariasjoner i vannføringen, er den relativt store temperaturforskjellen i fjellet mellom dag og natt. Dette vil i deler av året føre til døgnvariasjoner i snøsmeltingen. ro
250
200
150
100
50 o J
Vannstanden ved vannmerke 1978 Horgheim
400
350
300
250
200
J F M A M J J A s o N D
Vannstanden ved vannmerke 1911 Venge
Her er vannstanden ved Venge tatt med for å få en sammenligning. Vann merke 1911 Venge ligger like nedenfor avløpet for Grytten kraftverk.
Større amplituder ved VM Venge enn ved Vm Horgheim, tyder på at elveprofilet ved førstnevnte vannmerke er trangere enn ved sistnevnte. 11
4.2 Nedbør.
Månedsnedbøren for 3 stasjoner til Meteorologisk Institutt er tegnet som stolpediagram. Normalene er forelØpige normaler for perioden 1931-60.
Stasjonen 6177 Lesjaskog III ligger 624 m.o.h. Stasjonen 6155 Verma ligger 265 m.o.h. Stasjonen 6135 Åndalsnes ligger.25 m.o.h.
Nedbørsmengden i 1977 og 1978 har jevnt over vært mindre enn normalt, med unntak av august, september, oktober og november 1978 hvor det har vært vesentlig mer nedbør enn normalt. I disse månedene har også vann føringen være relativ stor.
300 -
-
~ - 200 -
~ ~ r:: V t;:: ~~ ~ ~ ~ '7' V !7 r; ~ i/ V V 100 - ~ ~ ~ ,.... [:;: v V ~ ~ i/ ,....~ ~ V~ V ~ ,/ ~ ~ '""~f- ~ ~- - 7 ~ i/ ~ ~ ~- ~ ;: ~ / V -v ~ V 7- ~ ~ i/ V ~ V r-~ ~ i/ ~ f-~ ~ ~ _/ / ;: ~f- ~ ~ ~ ~ / ~ ~ ~/ ~ I~ V ~ ~ ,.... ~ ~ / V V ~ ~ V ~ / ~ ~ ~ r; ~ ,....~ ~ ~- / ~ ~ ~ / ~ r; ~ ~ ~ / V ~ V ,/ ~ ~ ~ ~-, ~ '/~ / ~ V ~ J F M A M J J A s o N D
M§nedlige nedbørsmengder andalsnes. Venstre stolpe er 1977,
midtre er normaL mens h~yre er 1978. 12
200 -
,... r'
.-
100 ~ ~ - r- v: ~ r- ~ ~ t/ ~ ~f- ~ / V ~ ,... '/ ~ ~ ~ ,... '/ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ r-[/ r-'/ ~ r-~ ~ ~ -~ ~ ~ ~ .-~ ~ ~ :;:; / ... ~ ~ ~ ~ / ~ ~ V ~ ~ ~ -~n~ ~ ~ ~ :/~ ~ r~ v ~n I~/.h ~ t/ ~ ~ Vt"' J F M A M J J A s o N o M§nedLige nedbørsmengder m§Lt i Verma. Venstre stolpe er 1977, midtre er n.ormal mens høyre er 1978.
150
100
50
J F M A M J J A s o N D M§nedLige nedbørsmengder p§ Lesjaskog. Venstre stoLpe er 1977, midtre er normaL mens 'høyre er 1978. 13
4.3 Fordunstning.
En har tatt med observasjoner gjort i årene 1968-72 av Meteorologisk Institutt for å få et inntrykk av mengden av fordunstet vann. En har valgt stasjonene Valldal, Lesja og Alvdal. Lesja har dessverre observa sjoner bare fram til 1970. For om mulig å gi et inntrykk av forholdene i 1971 og -72 har en tatt med observasjonene for Alvdal for perioden 1968-72. Valldal ligger ca. 35 km sørvest for åndalsnes.
Høyden over havet for stasjonene er følgende: Lesja 572 m, Alvdal 484 m og Valldal 50 m.
Sted Ar Mai Jun Jul Aug Sep Snitt Total
Alvdal 1968 2,7 2,4 2,3 1,1 2,1 317 1969 1,5 2,8 2,2 2,8 1,6 2,2 359 1970 2,4 3,4 2,1 2,1 1,2 2,2 340 1971 1,6 2,0 2,4 1,9 1,1 1,8 276 1972 1,8 2,4 3,2 2,3 1,3 2,2 346
Lesja 1968 2,5 3,0 2,8 2,4 1,4 2,4 366 1969 1,8 2,4 2,1 2,1 1,0 :]..,9 287 1970 2,0 2,8 1,8 1,9 0,9 1,9 289
Valldal 1969 2,6 2,7 1,4 2,,0 0,8 1,9 276 1970 2,3 1,7 1,3 1,4 0,9 1,5 253 1971 1,4 1,7 1,7 1,3 0,9 1,4 217 1972 1,9 1,5 2,1 1,9 1,4 1,7 267
TabeLLen viser fordunstning i mm pr. døgn. KoLonnen tiL høyre viser totaL fordunstning i Løpet av de 5 sommerm§nedene.
En ser av tabellen at Valldal har mindre fordunstning enn de indre og
høyereliggende strøk. Dette kan settes i samband med den hØye ~nn strålingen og den gode ventilasjon de hØyereliggende strøk har i for hold til de indre fjordstrøk.
Målingene er foretatt med Thorsrud 2500 evaporimeter. 14
4.4 Temperatur.
Temperaturforholdene vil kunne bety mye for avrenningen i Lesja og Roms dalen. En har tatt med temperaturobservasjoner fra 2 meteorologiske stasjoner, 6177 Lesjaskog III og Hjelvik i Romsdal, som er en klimastasjon. Sistnevnte stasjon ligger ca. 25 km vest for Åndalsnes.
" " )( J F M A J J A s o N D
M§nedlige middeltemperaturer m§lt pg Hjelvik
1978
J A M J J A s o +, .- -
M§nedlige middeLtemperaturer m§Lt p§ Lesjaskog 15
5. OMTALE AV OBSERVASJONSSTEDENE OG DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET
Målingene av grunnvannstander i Lesja og Romsdalen i VHG's regi ble satt i gang hØsten 1977. Det er således en observasjonsperiode på ca. 14 måneder som danner grunnlaget for denne rapporten. Dette er en for kort periode for grunnvannsundersøkelser. Bl.a. så har en bare fått med en vårflom. Under drøftingen av observasjonsstedene har en forsøkt å samle disse i grupper etter geografisk beliggenhet. Bilagsmaterialet er plassert bak i rapporten og vil kunne gi ytterligere opplysninger om observa sjonsstedene og måleresultatene.
5.1 Tidevann Vm.
Tidevann Vm er opprettet ved Grøttør bru, like ved utløpet av Rauma. Som navnet sier står dette vannmerket så nær utløpet at det blir på• virket av tidevannet. Dette synes lett på limnigrammet, fordi det ikke er istand til å vise vannføringen i Rauma. Observert variasjonsområde er 2,10 m. E-69 skal legges om like ved Grøttør bru. Veien blir lagt på en stein fylling delvis ute i elveløpet, så strømningsforholdene vil kunne endre seg noe. Dette arbeidet er planlagt å starte vinteren 79-80.
5.2 Østigård, Sletta og Sogge bru Vm.
Røret hos P. Østigård står 210 m fra Rauma og Sogge bru i kanten på et jorde. Det er 4,00 m dypt og rekker 1,25 m over bakken. Variasjons området for vannstanden er 1,65 m. Ved befaring 25.7.78 ble vannstanden i røret funnet å stå 1,55 m over elvenivået. Elva går meget stille her.
Ut fra rørets beliggenhet, det er omgitt av Rauma og dets sideløp på 3 kanter, skulle en tro at det er nær sammenheng mellom grunnvannstand og elvenivå. Sammenlignes geolimnigrammene ser en at vannstandsvaria- sjoner i elva av relativ kort varighet ikke synes i røret. Det tyder på at grunnen består av tettere masser. Disse er påvist av NGI som tette, marine masser. De er overlagret av fluviale avsetninger med mindre tetthet. Se NGI-rapport: "Raumaskjønnet. UndersØkelse av erosjonsforhold langs Rauma", datert 20.3.73. Grunnvannet i dette området dreneres ut i elva ved naturlig drenering og muligens ved kunstige dreneringssystemer som grøfter og kanaler. En endring i vannstandsnivået 16
i Rauma vil påvirke den naturlige drenering slik at en hØyere vannstand 1 elva reduserer den naturlige drenering og en lavere vannstand Øker den.
Langs elva vil en endring i grunnvannsnivået omlag tilsvare endringen i elvenivået. Endringene vil avta raskt med Økende avstand fra elva. på grunn av de tette lag underst må elva nå et visst nivå før kort varige vannstandsendringer i det hele tatt får noen virkninger innover 1 grunnen. våren 1978 med lite nedbør synes ikke flommen i Rauma på geolimnigrammet. Korr.koeff. er bare 0,18, men her kommer også tidevannsvariasjoner med i bildet. HØY grunnvannstand om hØsten tyder på god sammenheng mellom nedbør og grunnvannstand.
Snittet hos A. Sletta ligger 800 m sørøst for Sogge bru. Rør l står 10 m fra elva, mens rØr 4 står 230 m fra elva og like ved en bekk. Rør 1 er 4,00 m dypt og rekker 1,00 m over bakken, tilsvarende data for rØr 2 er: 3,50 og 1,20, rør 3: 4,00 og 1,20 og rØr 4: 4,50 og 1,55. Variasjonsområdet for respektive rØr er som følger: 1,40, 1,20, 1,15 og 1,00 m. 25.7.78 var vannstanden i rØr l 0,11 m lavere enn Rauma. Elvevannstanden var stigende da, slik at denne hØydeforskjell kan skyldes treghet. For rør 2, 3 og 4 var den 0,32, 1,27 og 1,28 m høyere enn elvenivået. Dette sammen med snittegningen viser at elva påvirker grunnvannstanden til et sted mellom rør 2 og 3. Ved å betrakte limnigrammene ser en at grunnvannet står relativt hØyt
her. Kortvarige variasjoner 1 elvevannstanden dempes betydelig, mens langvarige vannstandsendringer i elva vil være merkbar i rør l og 2. Rør 3 og 4 synes i betydelig grad å bli påvirket av tilsig fra dalsiden og av nivået i bekken. Det er mye som tyder på at grunnen består av tettere masser, derav forholdsvis konstant og høytstående grunnvann stand og dårlig korrelasjon med elvenivået. Korr.koeff. er henholdsvis 0,66, 0,35, 0,13 og 0,14. Vannstanden ved Sogge bru blir påvirket av tidevannet. Elva blir stuvet opp av flo sjø.
5.3 Hole og Fiva.
Hole ligger 2,5 km sørøst for Sogge bru og på østre side av Rauma, alt så på motsatt side av elva enn de foregående observasjonsstedene. på snittet for Hole er bare rØr l og rØr 2 tegnet inn, men det er et rØr 17
3 315 m innenfor rØr 2 og 12 m hØyere enn dette. Rør l står 95 m fra elva, mens rØr 2 står 285 m fra. Rør l er 5,50 m dypt og stikker 1,57 m over bakken, rØr 2: 5,50 m og rØr 3: 7,00 m dypt og 1,58 m over bakken.
Vannstanden i rØrene er henholdsvis 0,26, 2,37 og 13,00 m over elvenivået. P.g.a. den lille nivåforskjellen i rør l og i elva, vil langvarige endringer i elvenivået trolig virke inn ved dette røret, mens effekten av kortvarige endringer dempes. Korr.koeff = 0,50. Ved å studere geolimnigrammene ser en at rør l har et variasjonsområde på 1,65 m, tilsvarende for rør 2 er 0,40 m og rør 3: 0,60 m. Årsaken til at rØr 2 har et så lite variasjonsområde, skyldes påvirkningen fra et lite myrområde like ved. De tette massene fører til at vannet i myra langsomt dreneres videre. Korr.koeff. for rØr 2 er bare 0,05. Myhr (pers.oppl.) har ved grunnvannsundersøkelser i Odalen funnet dårlig sam spill mellom endring i elvevannstand og i grunnvannsnivå i nærheten av myrområder. Rør 3 står 600 m fra Rauma og 13 m over elvevannstanden. Det er satt
ned ~ et område hvor en er helt sikker på at elvenivået ikke påvirker grunnvannstanden. Røret er påvirket av sigevann fra dalsiden, og korr. koeff = 0,10. Alle rØrene på Hole har hØyeste registrerte vannstand i månedsskifte august/september. For rØr 3 og delvis rør l varer den høye vannstanden ut november. Det syner at de er påvirket av nedbør. Rørene på Fiva står 4 km sØr for Sogge bru. Fordi Grytten kraftverk
har sitt utlØp ~ Rauma like nedenfor Fiva, ved Venjestova, er rørene her sammenlignet med vannstanden målt ved Alnes bru 7 km lenger opp i Rauma. Rør l står ca. 12 m fra elva, rØr 2: 60 m og rør 3: 160 m. Når det gjelder rØrenes dybde og høyde over bakken er målene fØlgende: Rør l: 5,50 og 1,55, rØr 2: 4,27 og 1,47 og rØr 3: 4,00 og 1,30 m. Variasjonsområdet for rør l er 1,70, rØr 2 : 1,10 og rØr 3 : 1,20 m. Ved befaring 24.7.78 var vannstanden i rør l 0,33 og rØr 2 0,28 m under elvenivået, .mens vannstanden i rØr 3 var 0,24 over elvenivået. Dette sammen med snittegninger skulle vise at elva virker inn forbi rØr 2 et stykke. Nivået i rØr 3 vil være betydelig dempet i forhold til elvevannstanden. Korrelert med vannstanden ved Alnes bru Vm får en følgende koeffisienter: 0,85, 0,76 QgO,30. Ved å betrakte geolimnigrammene ser en at virkningen av vårflommen i Rauma avtar når avstanden fra elva Øker, mens virkningen av de store nedbørsmengdene hØsten 1978 øker. 18
5.4 Horgheimeidet og Horgheim.
Begge disse rØrene står på østsida av Rauma. De er sammenlignet med vannstanden ved Alnes bru, som ligger 5,5 km ovenfor Horgheimeidet og 3 km ovenfor Horgheim. Røret ved Horgheimeidet er 8,00 m dypt og rekker 1,05 m over bakken og står 220 m fra Rauma. Det andre røret er 6,50 m dypt, og stikker 1,35 m over bakken og avstanden fra elva er 36 m. Variasjonsområdet er henholdsvis 2,55 og 2,00 m. 25.7.78 var vannstanden i røret ved Horgheimeidet 0,76 m lavere enn elvenivået. Rauma går i stryk forbi målepunktet. Ut fra dette og elveleiets formasjon på stedet er det stor sannsynlighet for at grunn vannstrømmen går parallelt med elva her. Ved Horgheim er vannstanden i røret målt til 0,13 m under elvenivået. Dette kan skyldes treghet, idet elvenivået steg i tidsrommet 22.-26.7. med 0,25 m. Begge rørene har en korrelasjonskoeffisient på 0,81, så her er det nær sammenheng mellom elvevannstand og grunnvannsnivå.
5.5 Lien, Alnes og Monge.
Hos G. Lien blir det målt i en gardsbrØnn som ligger 80 m vest for elva og Alnes bru. Variasjonsområdet er 1,90 m. 27.7.78 var vann standen i brØnnen 0,30 m hØyere enn vannstanden i elva. Det skulle tyde på at brØnnen er noe påvirket av sigevann fra dalsiden, og p.g.a. det vil variasjonene i brØnnivået bli noe redusert i forhold til elve vannstanden. Korr.koeff = 0,76.
Alnes lengde hØyde over avstand var. høyde i rel. korr.koeff, bakken fra elva område til elvenivå
Rør l 5,50 0,50 5 2,25 -0,04 0,83 RØr 2 5,50 0,90 68 1,95 -0,06 0,78 Rør 3 5,50 1,00 118 1,95 -0,06 0,77 Rør 4 4,04 0,05 193 0,85 +1,80 0,58 Rør 5 0,15 200 1,00 +2,17 0,32
Alnes rør 5 er ikke nedsatt av VHG, men er blitt brukt til undersØkelser for Gryttenanlegget, og lengden er ukjent. Det må også sies at dette røret og tildels rØr 4 står like inntil en bekk,noe som forstyrrer en del. 19
Ut fra snittegninger og grunnvannstanden i rørene i forhold til elve nivået, ser en at elva påvirker grunnvannet til et stykke forbi rØr 3.
Også her kan høyden på vannivået i de tre første rØrene skyldes at elve~' vannstanden var stigende da observasjonene ble foretatt. Hos O. Monge måles det i en gardsbrønn og et rør. Dette er 4,00 m dypt, og stikker 1,12 m over bakken mens avstanden fra elva er 100 m. BrØnnens avstand fra elva er 60 m. Variasjonsområdet er for brØnnen 1,70 og for røret 1,50. Vannstanden i brØnnen er 0,49 m høyere enn elva, mens "den i røret er målt til å være 0,66 m hØyere. I korrelasjonsdiagrammet ser en at det er god sammenheng mellom elve nivået og vannstanden i brØnnen ved la~ vannstander. Ved høye vann stander, dvs. i mai/juni og på høsten, blir nivået i brønnen påvirket av sigevann fra fjellsiden forårsaket av snØsmelting og nedbør. Røret står like ved en bekk og blir trolig påvirket av den. Korr. koeff. for brØnnen er 0,44 og for røret 0,29.
5.6 Skiri.
Her måles det på to steder. Hos L. Skiri blir det observert i en brØnn, mens hos V. Skiri blir det målt i et rør som er 5,47 m dypt og stikker 1,05 m over bakken. BrØnnen ligger 130 m fra elva mens avstanden for røret er 180 m. Variasjonsområdet for brØnnen er hele 5,05 m mens det for røret er 3,10 m. 27.7.78 var vannstanden i brØnnen 0,03 m lavere enn i elva, mens i røret var den 0,78 m hØyere. Ved å studere korrelasjonsdiagrammet synes det som om elva bestemmer nivået i brØnnen ved lave vannstander og 1 perioder med lite nedbør, mens 1 nedbørrike perioder stiger nivået i brØnnen vesentlig mer enn i elva. Dette kan ha forskjellige årsaker. Grunnen mellom elva og brØnnen kan bestå av tettere masser, slik at den demmer opp grunnvann standen i perioder med mye nedbør. Elva kan også ha et trangere pro fil ut for brønnen enn den har ved vannmerket. Derav heves vannspeilet vesentlig mer her enn ved Alnes bru Vm ved samme Økning i vannføring.
Sammenligner en vannstandene i røret og brØnnen med nivået i elva, tyder de på at brØnnen blir mer påvirket av elva enn røret blir. Det viser også korrelasjonskoeffisienten som er 0,66 for brØnnen og 0,62 for røret. 20
5.7 Bers~s, Flatmark og Stavem.
Hos Bersås blir det målt i en gardsbrØnn. Den ligger innunder en stor steinblokk og avstanden fra Rauma er 25 m. Variasjonsområdet er 3,10 m. Også her har en det forhold at det er forholdsvis god korrelasjon ved lave vannstander, mens i nedbørrike perioder stiger grunnvannet mye raskere enn vannstanden i elva. Geolimnigrammet stiger og faller bratt med en topp i juni og to på høsten. Det tyder på at grunnen er lett gjennomtrengelig for vann. Korr. koeff. er 0,56, grunnvannet blir påvirket av sigevann fra dalsiden. på Flatmark måles det på tre steder. Like ved jernbanestasjonen blir det målt i en brØnn. Denne ligger 80 m fra elva, og variasjons området er 2,45 m. Grunnvannet er målt til å ligge 1,79 m høyere enn elvenivået. Korr. koeff. er 0,67, det tyder på at brØnnen bare i be skjeden grad blir påvirket avelvevannstanden. Noe lenger øst, ca. 150 m, står to rør i et snitt ute på et jorde. Rør l står 85 m fra elva, er 5,50 m dypt og stikker 1,55 m over bakken. RØr 2 som står 85 m lenger inn, er 7,00 m dypt og stikker 1,15 m over bakken. Variasjonsområdet er henholdsvis 2,30 m og 4,50 m. Ved be faring 26.7.78 var grunnvannet i rØr l 1,90 m og i rØr 2 3,56 m over elvenivået. Ved å sammenligne geolimnigrammene ser en at rØr l har noen uregel messigheter i mars og delvis april som ikke rør 2 har. Dette skyldes telen. Korr. koeff. for rØr l er 0,63 og for rør 2 0,70. Ut fra dette kan en ikke utelukke at elvevannstanden til en viss grad virker inn på grunnvannsnivået. Hos R. Stavem måles det i en gardsbrønn, men det er blitt slått ned et rØr for å lette målingene. Det er 8,00 m dypt og stikker 1,63 m over bakken. BrØnnen står 80 m fra Rauma. Ifølge geo11mnigrammet er varia sjonsområdet 2,70 m, men sannsynligvis skal det være 0,50 m mindre p.g.a.
en målefeil først i mai. Vannstanden ~ brØnnen er 0,97 m høyere enn nivået i elva. Korr. koeff. er her bare 0,51, så her synes elvevann standen å virke lite inn på grunnvannstanden. En må være klar over at observasjonsperioden for denne brØnnen er bare 12 måneder, samtidig som avstanden fra Alnes bru Vm hvis vannstand grunn vannsnivået er korrelert til, er meget lang, ca.8 km. Alle målepunktene på Flatmark, både Bersås, Flatmark og Stavem står på et gammelt elvedelta av Rangåa. Sannsynligvis grovere masser i dybden. 21
5 . ~ Almegjerdet og Sæterbø.
Almegjerdet ligger l km sørøst for Flatmark, og røret står her like inntil E-69 og 60 m fra elva . Det er 6,50 m dypt og stikker 1,68 m over bakken. Variasjonsområdet er 2,50 m med hØyeste grunnvannsnivå i mai/juni, men forholdsvis hØyt og ujevnt nivå om høsten . Elva er målt til å ligge 0,74 m under vannivået i røret. Korr. koeff. er 0,72. på SæterbØ står røret bare 20 m fra elva, det er 6,50 m dypt og stikker
1,70 m over bakken. Variasjonsområdet er 2,05 m og vannstanden ~ røret er målt til å være 0,03 m over elvenivået. Korr. koeff. er 0,81 .
Når det gjelder korr. koeff. for Almegjerdet og SæterbØ er de hØye når en tar i betraktning avstanden til Alnes bru Vm som disse målingene er korrelert til. Avstanden er 9 og 15 km. Ut fra dette kan en si at det er nær sammenheng mellom elvevannstand og grunnvannsnivå i disse områdene.
5.9 Stuguflåten; Bj orli og Rånå bru Vm.
Røret på Stuguflåten står ute på et jorde 55 m fra elva. Det er 5,40 m dypt og rekker 1,21 m over bakken . Variasjonsområdet for røret er 1,35 og 2.10.78 var vannstanden i røret 0,75 m hØ yere enn i elva. Den lave hØyden over elva og den korte avstanden skulle under normale forhold til si forholdsvis høy korr. verdi, men koeffisienten er bare 0,50. Grunn vannet blir Øyensynlig påvirket av sigevann. Avstanden fra Kvisli bru som er 10 km spiller også en viss rolle. på Bjorli er det slått ned 7 rør. Av disse står 6 i et snitt, mens det 7. står 260 m fra elva, 55 fra rør 4 og rett ut for dette ved e i bakevje.
Bjorli lengde hØ yde over avstand var. hØyde i reI. korr . koeff . bakken fra elva område til elvenivå
Rør l 5,43 1,50 10 1,55 +0,16 0,91 Rør 2 5,43 1,35 60 1, 60 +0,24 0,90 Rør 3 4, 00 1,12 160 1,65 +0,28 0,90 Rør 4 4 ,00 1,22 260 1 ,35 +0,47 0, 84 RØr 5 4 ,00 1, 07 36 0 1 ,55 +0,56 0,83 Rør 6 5,50 1,55 455 1,45 +0 ,66 0,76 Rør 7 4 ,00 1,16 260 1,90 +0,74 0,72 22
Et tjern og et myrområde ikke langt fra snittet samt en kanal gjennom feltet kan ha betydning for grunnvannsendringene. Det synes som om kanalen mater grunnvannet ved høy vannstand. Rørene står på ei slette under den bratte Bølia, s lik at sigevannspåvirkningen kan være av be tydning særlig for de innerste partier. Korrelasjonskoeffisientene er her meget hØye. Der hvor veien til Rånåbygda krysser Rauma har vi opprettet et vann merke, Rånå bru Vm. Dette har ikke vært noe godt målested, og det er ikke brukt til korrelasjonsberegningene i denne rapporten. Grunnen til det er at elva er islagt om vinteren, samtidig som mye vind og til dels liten vannføring gjør det vanskelig å måle om sommeren.
5.10 Einbu, Kvisli og Mølmshaug.
Einbu lengde hØyde over avstand var. hØyde i rele korr . koeff . bakken fra elva område til elvenivå
Rør l 4,00 0,80 5 1,05 -0,01 0,86 RØr 2 5,50 1,58 66 0,65 -0,10 0,85 Rør 3 4,00 1,27 U8 0,60 -0,18 0,84 Rør 4 4,00 1,45 228 0,50 -0,36 0,73 Rør 5 4,00 1,45 283 0,45 -0,40 0,67 Rør 6 5,50 1,50 335 0,55 -0,44 0,56 Rør 7 4,00 1,00 396 0,55 -0,55 0,45
Ved Einbu er det klar korrelasjon mellom elvevannstand og grunnvanns nivå. Noe dårligere samspill lenger inn fra elva kan skyldes at bereg ningene er utført på samtidige observasjoner. Variasjonene i elve vannstanden vil alltid bruke en viss tid på å forplante seg innover i grunnvannet. Stor sannsynlighet for at de innerste rØrene er på• virket av et grunnvannsig som går parallelt med elva 350-400 minnafor denne. Muligens gammelt elveløp. Ved Kvisli er det i hovedsnittet bare rØr l, 2 og 7 som synes å være påvirket av vannivået i Rauma. Rør 7 står nærmest Grøna, og resul tatet herfra tyder på at grunnvannstanden i grusvifta ved denne varierer i takt med elva, noe som er naturlig. Korr.koeff for rØrene 11, 12, 8, og 9 syner at de er påvirket avelvevannstanden. Den lave korrelasjon for resten av rØrene tyder på at grunnen lenger fra Grøna og Rauma kan bestå av tettere .masser og myr.
Grunnvannstrømmen går fra Grøna og mot nordvest og ut ~ Rauma. 23
Kvisli lengde hØyde over avstand var. høyde i rel. korr.koeff. bakken fra elva område til elva
Rør l 5,50 1,50 5 1,15 +0,02 0,85 Rør 2 5,50 1,45 75 0,55 +0,78/-0,66 0,86 Rør 3 190 0,45 +1,85 0,39 Rør 4 opprettet av 270 0,50 +2,64 0,22 Rør 5 315 0,55 +3,09 - 0,46 Lesja forsøksring RØr 6 424 0,70 +5,24 - 0,12 Rør 7 585 0,50 +6,43 0,69 Rør 8 4,00 1,25 12 0,60 +0,33 0,86 Rør 9 5,45 1,65 156 0,50 +1,27 0,64 Rør 10 5,50 1,57 288 0,90 +1,97 0,49 Rør 11 4,00 1,75 75 0,65 -1,25 0,87 Rør 12 4,00 1,50 80 0,65 -1,87 0,83
på Lesja er det vannstanden ved Kvisli bru Vm som grunnvannstandene er korrelert til. Slike bru-målinger i et typisk innlandsklima er ikke fullgode, i og med at elva er islagt i 4-5 måneder av året. på den måten mistes vannstandsmålingene når minstevannføring opptrer.
Betraktes korrelasjonsdiagrammene kan det synes som om målingene ved Kvisli bru Vm er befengt med en målefeil. Det synes som om to etter påfølgende målinger er 1,0 m feil. Imidlertid benekter observatøren dette, og det er fra min side ikke gjort noe forsØk på å rette dette opp.
Mølmshaug lengde høyde over avstand var. høyde i reI. korr.koeff. bakken fra elve område til elva
Rør l 2,20 1,10 105 0,65 +2,42 0,16 Rør 2A 3,95 1,25 175 0,70 +5,16 0,05 Rør 2B 2,42 1,00 180 0,65 +5,48 0,16
Grunnvannet på Mølmshaug vil ikke bli berørt av den planlagte reguleringen og rØrene er derfor opprettet for å ha et sammenlignings grunnlag med de øvrige rørene på Lesja. De står muligens i et vann førende lag, for de er sterkt påvirket av sigevann. Grunnvannet stiger brått i siste halvdel av april, mens elva stiger ikke før en måned senere. Dette kan skyldes dypere tele under jernbanefyllingen, slik at telen der demmer opp for sigevannet. Området ovafor jernbanen får dermed dårligere drensforhold og derav Økt grunnvannstand. Også de små variasjonsområdene tyder på at grunnvannsrørene står i relativt fuktig jord. 24
6. BILAGSOVERSIKT,
Observasjonssted skisser og snitt geolimnigram korr-u: :,~r
Tidevann VM side 44 Sogge bru VM 44 Østigård side 25 44 side 66 Sletta 25 45 tJ Hole 26 47 Fiva 27 48 Horgheimeidet 28 49 Horgheim 29 49 68 Lien 30 49 6(' Alnes bru VM 50 Alnes 30 50 56
Monge 31 52 6('j L. Skiri gb 32 52 69
V. Skiri 33 53 6°j Bersås 34 53 69 Flatmark 34 53 70 Stavem 35 54 Almegjerdet 36 55 70 Sæterbø 37 55 /:\ Stuguflåten 38 56 : J
Bjorli 39 56 : L Einbu 40 58 l Kvisli bru VM 61 Kvisli 41 61 73 Mølmshaug 43 65 "f el 25
ROMSDAL Østig§rd 10 m . CD . 8 > ~ :::l o::~ 6 -- O 50 m 4
,.... -' ro c: ro Sletta ~ . 12 m CD ~ 4 3 . ~ > v 1 ..c ~ 10 ::E: :::l o::~ 8
6
O 50 m - - 4 26
cv ROMSDAL c m .o Hole c 12 m " ....,cv
2
-- 6
4 o L 50 m
o
o ! ~ i.. " ••••.
I~ . __ 27
ROMSDAL . F;va CD 1 . 2 :::- III ~ 3 :E: ::l ~ Cl::
6
4
/f '" '" I ~ I · . I · . \ · . I f I 28
ROMSDAL Horgheimeidet
Cl) c: 12 m ro ..c c: L- .~ Cl) 10 . fIl. 8 ::I: 4 O 50 m 2 ...... 29 ROMDSAL Horgheim 14 m Q) > 12 10 . ID. ::J: 8 ra E :J ra c:: 6 4 o 20-m- 30 ROMSDAL ALnes 4 12m 3 • 1 ca .:>. 10 1'0 --- E :::l 1'0 ------o::: -- - 8 ------6 o b SOm 4 aJ I I f) I I 6) ; ø .. ;' ; ...... __ ." ... ø ROMSDAL c :::l c '- '& G. Lien ..o '- ...... ca aJ > > o ca o 10 m .:> 8 6 O SOm L 4 31 ROMSDAL OJ .-. c c co Mange .-. OJ .o I OJ .::,t. C .001 .::,t. t- I C ~OJ OJ (!) o .o ...... :E t-OJ q-.J 'SOl 12 m .... t-C l, OJ o > :E: 'I 10 I _iL-'I S III, _u- ...., 6- 50 ro O .... =' 32 ROMSDAL Leif Skiri c C 12 m 'S. l .l) 10 8 • Ol. 6 :I: ro E ::J ro e::: 4 O 50 m .J 2 . .. "'* : * \ ~ 33 ROMSDAL Vidar Ski ri CI.I c: III .o c: t.. 14 m CI.I 12 .... CI.I 10 > 8 o 50 m 4 ------'----' '* "'" .... " ~...... ~ (' ...... ,' ~ * ~ Cl O ~ :iL " '* ==~=~==x===- NSB 34 ROMSDAL 16 m FLatmark 14 Q) c co .o c 12 l- ...... Q) 1 10 ID. :I: co -~ E ::J - co 8 o:: ------6 4 O 50 m " o. o. , ...... -, " . -- 00.- .••• O· " '...... -- -- , ...... \ , , ... -...... \ "0 \ ...... : :.. : ...... J' ...... \ .. lo ...... "' .... -. :. Rauma 35 ROMSDAL Flatrnark Jernbanestasjon Q) c:: ro .o c:: 12 rn r...... Q) 10 • CD :::c. 8 6 4 o 50 rn ROMSDAL Stavern o 50 rn 4 36 ROMSDAL ALmegj e rdet ''- c:u 10 m > 8 . CD. 6 4 -- O 50 m ------NSB ------___ ---,,;' -I' l' I 37 ROMSDAL Sæterbø 10 m . 8 cc. ~ III E ::J III 6 o:: 4 2 O 50 m ...... __ ...... Ilo ...... Rauma ~\ 38 LESJA StugufUhen E 1 III . "O al (\) 10 m ~ :r:. III III E :::I 8 III o::: 6 O 25 m 4 L . . -.. .' . o" ...... E-69 -',,-=== v~ '" " ~ ..... ~ ~ ~ o...... -...... 'oo , \ -·"to. Rauma 39 LESJA Bjorl i . 1 CD. 1 m 3 > c:: :;: ::> c:: 8 ex: 6 o 100 m -- 4. =~=lr~\E-69 I/ [? =~== Cl ..••..• ....f? ... .•.. _.. 7 10 m 4 . al. > . it 40 LESJA Einbu 2 . 6 CD. 5 :> III E ::::l III o:: 8 100 m E-69 :.... -.. Q ' ••••• ...... ,.- ...... ~ .: ~ __---!'!ø:.--~ 41 ...... '. '...... " . '...... ' .. '. '00 ...... " ...... ,' ..... ~ 42 "'O LESJA > l'O ~ Kvisl; Cl 12 m 9 bru 10 8 i=: . (Il. - - > 8 - - > 6 o 100 m 4 Kvisl; 10 m • 2 (Il N 1.1 >. 8 12 > ..J (1) 6 ------4 o 100 m -.---""'-..... _...... ,- - Skissen viser snittenes innbyrdes plassering. 9 3 L. 10 5 7 43 LESJA 2A 28 MøLmshaug III IV >- C 'Q ro ~ 12 m oD C ~ IV 1 ~ " .... ./ 10 . Ol. :;:. 8 o 50 m d 4 .. --~~~~--~~ E-69 /~ ------44 GEOLIMNIGRAM 1.50 TIDEVANN VM toa .sa o -:50 J F M A ~1 J J A s o N o GEOLIMNIGRAM 2,50 SOGGE BRU VM 432517-84 1977-78 2,00 1,50 IS 1.00 .sa ~--~--~--~----r---~--~---T--~----~--~--~--~ o J o M GEOLIMNIGRAM .50 p ØSTIGÅRD l. 00 1.50 2.00 2.50 "I 45 M GEOLIMNIGRAM .75 A SLETTA RaR 432630 - SJ J978 loDD L25 J.~O J.7S 2.00 '2.'25 .J M GEOLIMNIGRAM .25 A SLETTA ReR 2 43263J - Sl 1972 .50 .75 loDD 1.25 1.50 ~--~--~--~--~----~--~------~--~--~--~--~ M GEOLIMNIGRAM .25 A SL.ETTA RBR 3 432632 .SD .75 1.00 1.25 l.SD ~---.---.---r--~--~,---~--~--~---r--~--~--__ F M 46 t1 GEOLIMNIGRAM -o A SLETTA ReR 4 4)263) - 8l 1978 .20 .40 .60 .80 J.OO ~--~--~--~--~--__~--r---~--~--~--~--~--~ SLETTA SNØ- OG TELEDYBDE !tO .20 .20 .40 47 M GEOLIMNIGRAM .75 HOLE RØR j 432670 - 8J J97B 1.00 l. 25 J.SD l. 75 2.00 J ri GEOLIMNIGRAM .75 HOLE RØR 2 43267J - 8J J975 1.00 1.25 1.50 1.75 2.00 ~--~--~--~----~--~--~--~--~----~--~--~--~ M GEOLIMNIGRAM .25 HOLE RØR 3 .50 .75 LOO 1.'25 1.S0 1.75 ..) 48 t1 GEOL l r1N I GRAM ø FlUA RØR l 432650 - aj 197B 2.00 2.50 3.00 3.50 ~---r---r---,----~--~--~--~--~----r---~---r---, r1 GEOLIMNlGRAM 1.75 ø FlUA RØR 2 2.00 2.25 2.50 2.75 3.00 ~--~--~--~----~--~--~--~--~----r---~---r---, M GEOLIMNlGRAM .75 ø FlUA RØR 3 432652 LOO 1.25 1.50 1.75 2.00 ~--~--~--~----~--~--~--~--~----~--~---r--~ 49 11 GEOLIMNIGRAM 3.50 HORGHEIMSEIDET 432685 - Sl J972 4.00 4.50 5.00 5.50 6.00 .J F f1 A M J ..J ~ S O N O M GEOL lMN 1GRAM LSD HORGHEIM 2.00 2.50 3.00 3.50 ~---r---r--~~~~--~--~--~--~----~--~--~--~ t1 GEOLIMNIGRAM 3.50 G LIEN GB 4.00 4.50 S.OO S.SO 6.00 ..J 50 GEOLIMNIGRAM 2.50 ALNES BRU UM 432514-84 1977-78 2.00 1.50 toa .so o J M GEOLIMNIGRAM l. SD ALNES RØR l 432700 - Sl 1~7S 2.00 2.50 3.00 3.50 4.00 .; t1 GEOLIMNIGRAM LSD ALNES RØR 2 43270j - 81 197i 2.00 2.50 3.00 3.50 4.DO ,J "------51 t1 GEOLIMNIGRAM LSD ALNES RØR 3 432702 - 8J 197B 2.00 2.50 ).00 3.50 4.00 ~--~--~--~----~--~--~--~--~~--~--~--~--~ t1 GEOLIMNIGRAM .75 ALNES RØR 4 1.00 1.25 l. 50 L7S 2.00 .J 11 GEOLJMNIGRAM .25 ALNES RØR 5 4325J2 - 8J J97S .50 .75 1.00 1.25 1.50 ~---'---.---,----r---~--~--~--~----~--~--~--~ ..J F A M J J 52 M GEOLIMNIGRAM 3.50 MONGE GB 4.00 4.50 5.00 5.50 6.00 J A M J J A 5 O N O M GEOLIMNIGRAM loDD O MONGE 432710 l. SD IS 2.00 -- 2.50 3.00 3.50 r1 GEOL I MN I GRA!"1 3.00 SKIRI GB 4.00 5.00 6.00 7.00 8.00 ~--~--~----~--~---r--~----r---~---r--~----~--~ J F il A il J J A 5 o N D 53 M GEOLIMNIGRAM V SKlRl 1.00 LSD 2.00 2.50 '3.00 3.50 ~) GEOLIMNIGRAM l. DO BER5~S GB 432503 - 82 J978 l.SO 2.00 2.50 3.00 3.S0 4.00 ~--~--~----~--~--~--~----r---~--~--~r---.---~ ..J F M A f1 ..J J A D N o M GEOLIMNIGRAM l. SD FLATMARK JERN 2.00 2.50 3.00 3.50 4.00 ~J F fl 54 ti GEOLIMNIGRAM LOO FLATMARK RØR 2.00 3.00 4.00 5.00 ~--~--~--~----r---~--~--~--~r---~--,----r--~ ti GEOLJMNIGRAM loDD FLATMARK RØR 2 4'327'3J 2.00 3.00 4.00 S.OO ~--~--~-=~===-r---~--~--~--~r---~--~--~--~ f1 GEDLIMNIGRAM '3.50 R 5TAIJEM GB 432740 - 82 1978 4.00 4.50 5.00 5.50 6.00 ..J 55 t1 GEOLIMNIGRAM LOD ALMEGJERDET 432750 - 8J J975 l. 50 '2.00 2.50 3.('0 3.50 ..J M GEOLIMNIGRAM l. SD SÆ.TERSZ .a32770 - 81 J975 2.00 2.S0 3.00 3.50 .a.OO ..J SÆTERB0 SNØ- OG TELED'fBDE .60 .40 .20 .20 .40 .60 .80 56 t1 GEOL I MN r GRAf1 .75 STUGUFLÅTEN 432900 - 1 1979 ~ J.OO 1. 2S l. SD J.75 2.00 ~--~--~--~----~--~--~--~--~~--~--~--~--~ M GEOLIMNIGRAM .50 BJORLI RØR ! 432820 - 8J J975 LOD 1.50 2.00 -- 2.50 3.00 ~--~--~--~----~--~--~--~--~~--~--~---r--~ t1 GEOLIMNIGRAM .50 B~ORLI RØR 2 432821 - 81 J97B LOO LSO 2.00 2.50 3.00 .) L __ 57 M GEOLJMNJGRAM .50 BJORLJ RØR 3 432822 - 81 J97i3 LOO LSO ---- 2.00 2.50 3.00 .J M GEDLIMNIGRAM \ .50 BJORLI RØR 4 4'32823 - 8J J97i3 l. 00 ~ LSD -- 2.CO 2.50 3.00 ..J A S O N O ti GEOLIMNIGRAM .50 BJORLI RØR. 5 432824 - 81 197B l. 00 LSD 2.00 2.50 3.00 .J 58 M GEDL IMNI GRAM .50 BJORLI RØR 6 432825 - 81 1975 l. 00 LSD '2.00 2.50 ).00 ..J M GEOLIMNIGRAM .SD [300RL l RØR 7 432826 - 81 197B l. 00 Lse '2.00 '2.50 ).00 ..J M GEOL J liN I GRAM .75 El!'1BU RØR l 432850 - 81 J97B 1.00 1.'25 1.50 1.75 ./ 2.00 .J 59 1'1 GfOLIMNIGRAM .75 EINBU RØR 2 43285J - 8J J97S l. 00 1.25 l.5D J.75 ~ 2.00 ---- ...J M GEOLIMNIGRAM .25 EINBU RØR 3 '432852 - SJ J97S .50 .75 l. 00 1.25 l.50 J M GEOLIMNIGRAM .75 EINBU RØR 4 432853 - 8J l. 00 1.25 ~ LSD L75 2.00 ...J 60 ti GEDLIMNIGRAM 432854 - 81 1975 .75 EINGU RØR 5 LOO 1.25 LSD J.75 2.00 ~ __~ __~ __~ ____~ __~ __~ __~ __~r- __.- __,- __-r __ -. t1 GEOLIMNIGRAM .75 EINBU RØR 6 432855 - 8J 197B LOO L25 L50 L75 2.00 .; ti GEOLIMNIGRAM .25 E1NBU RØR 7 432856 - BJ 1978 .50 .75 1.00 1.25 l.SO ~---r---r---,----r---~--~--~--~r---~--~--~--~ 61 GEOLIMNIGRAM 1.50 KVISL! BRU VM 432882-83 1978 WO 250 3.00 350 IS IS J F M A ~1 J J A S O N O t1 GEOLIMNIGRAM .7S KlJlSLl RØR l 432870 - 8J J97B LOO l. 25 LSD 1.75 2.00 ~---r---r--~--~--~~--~--~--~--~--~--~--~ M GEOLIMNIGRAM :25 KVlSLl RØR 2 432871 - SJ 1975 .SO .75 LOD 1.25 1.50 ~--~--~--~--~--~~--~--~--~--~--~--~--~ N D 62 t1 GEOLIMNIGRAM .25 KIJISLI RØR 3 4328.72 - 8J J972 .50 \/' .75 - 1.00 1.25 l.SO ..J f M A M .J .J A 5 Cl N D GEDL lMf'lI GRAM • '25 KUlSLl RØR 4 432973 - 8J ~i3 .50 .75 LOO J.25 J.SO ~--~--~--~----r---~--~--~--~~--~--~--~--~ t1 GEOLIMNIGRAM .25 KlJlSLl RØR 5 4328.74 - 8J J978 .50 .75 LOD I~ - 1.25 ) l.50 .J 63 t1 GEOL IMN I GRAM -0.25 KV15LI RØR 6 43'2875 - 81 ~fJ O .25 .50 - .75 J.OO ~--~--~--~----~--~~--r---~--~---r--~--~--~ t1 GEOLIMNIGRAM .25 KUISLI RØR 7 432976 - Sl J972 .50 .75 LOD 1.25 1.50 ~--~----~--~----~----____ ~--~--~--~-----r--~--~--~ 1'1 GEOLIMNIGRAM .25 KVlSLl RØR 8 432877 - BJ J97B .50 .75 loDD 1.25 J.5D ~--~--~----~----~--~----r---~--~---r--~--~--~ 64 ti GEOL 111f"1 I GRAM .25 KUISLI RØR 9 ~32878 - BJ 1978 .50 .75 Loa L '25 1.50 ~--~--~---,----~--~--~--~---,,---~--,----.--~ M GEDLIMN1GRAM .'25 KVlSLI RØR 10 432879 - SJ J978 .50 .75 LOD L25 -1--__ 1.50 ~------~------~--~--~---,,---~--~---.---, t1 GEOLIMNIGRAM .25 KV15Ll RØR 11 432880 - 8J 1972 .50 .75 1.00 1.25 LSD -a.----,----,------,---,---.,----r---,------,,--.---..,.-_-._---, 65 t1 GEOLIMN I GRAM .25 KVlSLl RØR 12 43288J - 8l J97B .50 .75 LOD 1.25 LSO ,., GEO~IMNIGRAM .'20 MØ'LMSHAUG RØR l 4132895 - BJ J97S .40 .~o .BO ~I ~ LOa .J " GEOLIMNIGRAM .20 MØLMSHAUG 2A .40 .l,O .80 loDD n GEOLIMNIGRAM .'20 MØLMSHAUG RØR 2B 432897 - .40 .60 ~ .80 LOO 66 o N c:. ..., Cl 1"'1 N o N ~ 1"'1'" Cl V L/) KORR :'KDEFF. o. 19 Cl I L/) KORR.KoEFF. 0.66 5 ti I .. Cl • Cl Cl ~ Cl li} I ~ • .- I :> Cl Vi L/) :> o f- L/) I -s. "'O o f- I f- o o N o at! I (ti N Ol o +" I ..... L/) +" o +" N Q) L/) I N Il) -' , $ o Cl en o 1""1 Cl O- I 1"'1 N f"\ Cl ...,("'\ Cl '"N N .. ~ .. .. ("'\v Cl Cl .. .. 1/\ KOR~.ijQE~r. 0.35 • 1/\ KOR~ ~oEff ... o . 13 ti .. ... ti I .. t..~~ .. ~ ;...... ). + • o ... ++ + ... o - Cl .. Cl ~~ .... ;.+ ...... N ... ~ 1/\ I ..... 1""1 til I :> o ~$iit+ .. :> o "- L/) "- lJ'l 'S. I -s. "- I I Cl "- o Cl Cl (ti N (ti +" I +" '"l ..... o +" Cl Q) 1/\ Q) 1/\ -' N N I -' I en en Cl 8 Cl VST l 01 432517 VST I en 4325 j 7 [Sogge bru Vm Sogge bru Vm ("'\ Cl ("I Cl Cl 1/\ N "N '"1""1 '" V ~ Cl 0.14 Cl 1: KORR.KOCFF. 1/\ KORR. KOEFF . 0.50 U .. +{ ...... ti .. • ++.. .. Cl Cl .. L/) ..""'! +~ .. • Cl .. .r- *..... *; I +.,...... ~ ... , .. ~~ ...... ~ til ~ .. :> Cl :;+ ...... ~ o ~:.. ... "- o .. L/) il '& , I ... "- Cl .- Cl 1Il Cl .....(ti , 1 "- N, Cl -s. o ..... Cl f- L/) N \() a o N'" N'" + 1"'1 ....+:t + ++ or ~ a 'Of a 1Il KORR.KDEFF. 0.05 1Il KORR.KOEFF. 0.10 , I + + .... 5 ti ...... ++ + a o a o a I- j ~ ~ , I- IJ...... \1l \1l I :':$':+ .. ::> a ::> a .. IJ'I ~~6-...... Ul ...... ~ ... l'I"l I • N a • a L- g L- N 'S. N 'S. I L- I L- a o IJ'I \1l N • KORR.KOEFF. 0.85 KORR.KOEFF. 0.76 • , .. N , a o 8 N N I ro o > ro IJ'I > N, u. ~ /.~. 'f"" u. 8,... r;' • ..; ..... , ___ac:; .... &l i ~ ajo 50 J Du 150 200 250 300 350 r;' o 50 JOD 150 200 250 300 35D VST l CM 4325104 US, l CM 432514 ALnes bru Vm Alnes bru Vm • 0.30 KORR..KOEFF. a.6J a .. .. -t + ...... L 'S. L- ro > 'f"" Cl u. L O ::t: r;' 10 50 100 150 200 2SD 300 350 ':' 1'0 50 loe Jse 200 250 300 350 VST l CM 432SJ4 !.'ST l CM 432514 ALnes bru Vm ALnes bru Vm 68 o f"\ C- O o Ln Ln N N N • '"f"\ • f"\ O o o /'., o 11 /'., o Lfl N VI N I I • ~ ~ o o KORR.t<.OEFF. 0.78 o KORR.KOEF"f . 0.83 ..... o 5 a I I o .. o .. '!l Lfl ...... ~ ...... I li! . .. 1Il o :> o .. :> o o N N N I ... * ...... I .. .t ~. l... o 4+-;- o .. ,.-. 1Il l... VI 'S. N ~Jr .. N l... , '& I o ...."\ .... l... o o + ... o (/') !"l ... (/') f"\ t? Q) I I .It + Q) c: o ..r* o • ...J Lfl c: Ul -J .,;:.l f"\ f"'I « I « I o :;;! ] ;;r ... ISO 2tJJ .::sJ 300 ~SO I 'o 50 IDD I o SD 100 lSD 200 250 300 350 liST 1 en 4325J4 VST l CM <02514 Alnes bru Vm !ALnes bru Vm of"\ o :::; LI\ • • f"', I ... o 0.58 KORR.KOEFF. w.?7 5 o oI Ln L L '& '& L- l... (/') Q) c: ..,e ~ , o 50 IDD ISO 200 250 300 350 , Cl 50 IDO 150 200 250 300 350 j VST J CM 43~514 UST l c.., A3251.a ALnes bru Vm Alnes bru Vm l ._----_.,-----~.,_._-_._----- 69 N c 1Il o '"lI\ o N N lI\ r'l r'l I 'f 'f o 0.32 • o KORR.KDEFF. 0.44 1Il ~ o ti I .KOO\J o Cl o I', '"LIl o N N Cl • r~ • I ~ o V o LIl KORR .~OEFF . 0.29 Cl KORR.KDEFF. 0.66 ti I \~ ..... ti f' .... ++ I Cl o o ....t""" ... +. o ...... fY) ~ ... I- ++: L~ I +++- .. 1.11 I ::> o ::> o ...... LIl ...... o ~+ ... I .. ~!. * ... t o .. "\ .. o" ...... o .....'" o N ...... c LIl (li I Cl I ~: Cl c:. o Ul o c::: N AF o I L- I :E: o'" *+$..++ 8 ..:L- o o (" (I) I', I I ~!+ o o o r'l CD , o 50 JOD I~O 200 "250 300 350 I o 100 200 300 400 500 600 700 l'ST J CM 4325J o ,... N o o o I', LIl LIl N N • I • ~ ~ Cl Cl III K~ .-i!bEF"t . 0.62 . o ~~.~otFF. 0.56 ~ Ei ti .. .. I .. o +.t,.~ .. o ..... o : .. LIl .. .. I- I- ~ I .++ ... I .. 1.11 + !fl ++ ::> o ... .. ::> o 1Il o .... : ... N, : ...~+ I o ... +~? ..o o .... ~ .... " o .+ Cl LIl N ... +++ r... '+.. + I I L- .. +.., .. (/) o "t.'+ o lI\ .. cm o ~~"t ...... :L- N .. ... (/) f'1 .. (I) I .. L- I A+ .. o .. (li Cl :> o .. .. LIl f'1 en r'"\ i ...;. ... , I o , o ,- bi I Cl ,... 'V I JOD 150 200 250 300 350 I 10 50 '.lST l CM 4325J 4 l Alnes bru Vm Alnes bru Vm 70 - • 0.63 ø;..?~ KOEFT. 0.70 ~~4 .. ~ ... CD :.-...... + .... U1 ..... N ~ ~ .. N CD LIl Si ,..,o al L1 ffi ~ -' al u.. ~ ~ LIl r;' O 50 JOD J50 ~OO 250 300 350 I VST 1 Cl"1 4325J4 1 VST J en 43~J4 Alnes bru Vm fAlnes bru Vm N Cl o 'V Cl III Cl "- LIl N o • N I • I'" ~ ~ I + Cl Cl KDRR.KDEFF. 0.67 III KO~.ttOEFF. D.:J :: Cl ti 1"'1 u , I .. Cl) Cl 8 ~1~+.t: C .... LIl .... ,...... I CO lJl , lJl ..o ::> Cl ::> o :\".~+... c Cl ,..L~ ~ N "' , ..Cl I ...... Cl) Cl "'" .. ++ .. .. Cl ...... LIl 8 .. N E LIl .. ~ : ~ I .+ ~ Cl CO ,..,O ~ E I , ~ O en o CO LIl Cl .. 1"'1 -' c::: '"I u.. I O UJ"Cl ~ o SD JeD iSC 200 2:0 300 350 I o 50 JOD ISO 200 250 300 350 '"I VST l CM 432514 t'ST 1 :,"' 4325J 4 Alnes bru Vm ALnes bru Vm Cl o LIl o r, Cl "N lJl N I • "f"'I -.r - ~ o KDRR.KOEFF. D.72 oCl KORR.KOEFF. 0.8J ti LIl ti , Cl o .. ~ LIl .... o ...... :t .. I \J1 I ....+ + .. ::> o .. ~ o lJl ...... o ~ .... N .. Cl) , l I "'t .. ... + .t + o .... ~ -o o .. .. LIl l ~ w I .. +.,.. N .. N O) ;;~ "S l I I It~ ...... t~ + ..o Cl Cl \J1 "- Cl Cl) N, .. ;} ...... Cl) f"'I, I ~+ E o ~ o -' \ fil \J1 Bj orl i rør 5 Bjorl i rør 3 Bjorli rør 1 V5T I CM 432824 IJ5T I CM 4TZ822 vsr I CM 432820 o 50 100 150 200 2S0 300 350 o 50 100 150 200 ZSO JOD J50 o 50 IOD ISO 200 250 JOO 350 g ~8 -----~ o o < < <'" Ul '" \11 ..... Ul Ul o Ul o Ul o o r- o r- o r- +.. '";Il i .. :Il'" +. :Il'" ~J .... tv :Il tv o :Il O O :Il o o o O'" o- '"o O'" o ., N ~'" ., tv fT1 ., tv l'!'" \11 ..... C VI ..., C 1Il -'1 C o ..., o ..., o ..., < w .... < w ~ < w 1- 3 o + o 3 o + o 3 o + c o c o o o \Il \Il -o Vi -o -l w ++~1+\ +\1'"t* ~ -l w ~~... o -l W lJ1 en lJ1 ~.. o *+\c+ o * .... o '-'". n .h 9 b :I ob 9 o o o o t> o b b W W t> W tv tv VI tv Ol ~ (I) (I) 0\ • Ol o • m o • o • tv IV g} 72 1.11 -o N N a al o al 1I1 N 1.11 N «\ 1"1 1"1 ~ o a Cl KORR.KOEFF. 0.76 '" a KORR.KDEFF. 0.72 5 «\ • 5 1"1 o o III Ul /- N l- N Ul o • ::> I'- ~ a .. ... '<) 8 N N I... :t I... Cl '& o ,,+* : 19. 1.11 .. I... 1I1 • I...... ,... .. * .,.. o- .,.. -' Cl *+'-f -' I... I... o t" Cl ...., Cl o 1.11 .. ''-- III al .. CD Cl I Cl 110 ISO 200 250 300 350 ~OO ~O o lSD 200 250 300 350 400 ~SD lJST I CM 432962 UST j CM ~32882 Kvisli bru Vm Kvisli bru Vm o 1.11 lI\ o al Cl al lI\ N lI\ N 1"\ 1"\ 1"1 ~ 8 KORR.KOEFF. 0.86 '" 8 KDRR.KDEFF. o.es 5 1"\ 5 «\ o o 1.11 lI\ l- N l- N Ul \Il ::> • ::> Cl 8 Cl .- N .... N N • o o I... 1.11 I... «\ N III III o !Il o al III N lI\ N 1"1 «\ «\ t'" "IT '" a KCRR.KDErF. 0.84 es KDRR.KOEFF. 0.?3 z: o 1"\ u «\ 5 o o 1.11 III l- N l- N Ul ~ Cl ::> o Cl o N N ..j- o o III I... 1.11 G • o I... o o o ::l • ::l ..a ..a o l c .,....c III T UJ UJ o laD ISO 200 250 300 35D ~OO 450 iBO 150 20D 250 300 350 40D 450 ' VST J Cl'"'! 432962 " V5T J CM 432882 t KvisLi bru Vm lKvisli bru Vm 73 ' ol) o VI r-.. W o aJ o N ,...,lt! N ,...,lt! !;t !;t Q KDRR.KOEFF. 0.45 o KORR.KoEFF. 0.85 5 ,...,c 5 ,...Cl O o lt! VI .... N ... N ~ 8 ~ 8 N ..... N • J'.. o l- Q .~ l- lt! '& Lrl '& '- '- Cl o C o / ::J ....J ..a Ul ("+ c: Q Q ++ lt! • > VI U.J ~ Q a Il • a lSD 200 250 300 350 400 450 250 300 350 400 4SD TlSD 'DO VST 1 CM 432882 VST J en 432982 Kvisli bru Vm Kv; s l i bru Vm Nr-.. r-.. o CD o aJ N lt! N ,...,lt! ,..., !;t !;t Q o KORR.KDEFF. 0.66 Cl KORR.KOEFF. 0.39 5 o,..., 5 ,... a o Lrl Lo .... N .... N VI U1 :> o :> N Q 1'11 8 N N l- l- Q Q '& lt! '& VI l- l- • Q .... a Q ....J o ....J • Ul Ul o o .... lf, > Lrl > ~ ~ o 1 Q ~ JOD 150 2DD 250 300 350 400 450 11'0 150 200 250 300 350 400 450 VST l CM 432882 )t· VST l en 432862 Kvisl; bru Vm KvisLi bru Vm 74 f"I "-CD o "-'" o III CD III N I"'t N !"\ I"'t M o " o 1<0R~.t U'\ "- III"- '"Cl) o 8 N lJl N M I"'t ~ ~ o o KORR.KOEFF. 0.69 lit KORR.KOEFF. -0.J2 ,...,o ti N ti o o o lJl ~ N ~ N ~ o !9 o -.o lJl l"- o N l- l- '& '& o l- 8 l- III o o -J lJl ... -J o • III .. ... ~ . III Cl o :> • + • :> U'\ + ... JIf + ~ ~ .. o Cl I ... Ui \ . I JI 00 ISO 200 250 300 350 40D 0450 11'0 ISG 2DD 250 300 350 400 0450 L' b V VST r Cr! 432882 Kvi S Li bru Vm U5T 1 en 432882 !KVSl . l ru m "- III "-CD o CD o N III "N \Il I"'t I"'t I"'t ~ Cl o Cl KORR.KOEFF. 0.96 '" Q KORR.KOEFF. 0.64 ti I"'t ti I"'t Cl o U'\ III ~ N ~ N 00 lJl !9 o ::> o l- Q '"I- o N N '& '& I- o I- o III \Il 'r- -J o • -J III Q III 8 :> ::- • ~ o ~ o III lJl o + o l~D lSD 200 2SD 300 3SD 400 4S0 110• 150 200 250 30D 350 400 4SD 1 VST J en 432882 VST ! en 432882 l Kvi sL; bru Vm Kvisl; bru Vm 75 ti'- o "'-al o ID o N I.il ID 111 1"\ 1"\ ~ 1"\ v o o KDR~.KDEFf. 0.49 v 8 KO~.KOEFF. 0.67 ti 1"'1 ti 1"\ O o I.il 111 ~ N ~ .... N In ..... :;) O O O ~ 8 ~ t- N N 'S. t- O t- o 'S. I.il V. t- .- • ..... O ~ +.- -' • .... O .... en -' + + + 8 III ~ > ..... O ~ t + ~ ~ > lA ~ O : j I 250 300 350 400 450 T'SD 200 J~O lSD 200 250 300 350 4DD 450 VST ! CM 432682 Kvisli b,ru Vm I Kvi s l i bru VmVST l Cl" 432862 • 111 CD O i1' o co I.il CD 111 N 1"\ N ,.., ~ ~ o KORR.KOEFF. 0.16 8 KDRR.KDEFF. 0.93 ,...,Cl ti 1"\ ti o Cl 111 111 .... N ~ l- N 1I1 ~ Cl t- :;) N o 'S. 8 ..... N t- N o Cl 111 O") 111 ::J "'-(1\ i1' Cl '"al o al 1.1 N 111 , N 1"\ 1"\ ~ ~ Cl KORR..KOEFF. D. J6 8 KORR.KOEFF. 0.05 ,...,Cl ti 1"\ ti « o en Cl N 111 N I.il l- N .... N t- 1I1 t- :;) o !9 Cl 'S. o 'S. Cl t- N l- N O") Cl Cl Cl ::J I.il ::J VI