NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTO RATET HYDROLOGISK AVDELING GRUNNVANNUNDERS0KELSER I ROMSDAL OG LESJA OPPDRAGSRAPPORT 1 - 80 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES V ASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GRUNNVANNUNDERS0KELSER I ROMSDAL OG LESJA Rolf Medalen Krogh OPPDRAGSRAPPORT 1 - 80 OPPDRAGS RAPPORT 1-80 Rapportens tittel: Dato: 16.1.1980 GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I ROMSDAL OG LESJA Rapporten er: Åpen Opplag: 50 ·/ / __s_a_k_s_b_e_h_a_n_d_l_e_r_I_F_o_r_f_a_t_t_e_r_: Rolf Medalen Krogh ____________________________ ~_A_n ø.__ sv_a_r Aars__ l_ig __ :~--/~------ (,~,9 '. J//'!-~__~'J< L Grunnvannskontoret ~. v I Oppdragsgiver: MØRE OG ROMSDAL ~FTSELSKAP Sammendrag: Grunnvannsundersøkelsene har pågått siden høsten 1977. I observasjonsperioden l er grunnvannstanden og elvenivået vanligvis observert en gang i uka, under og I like etter flom er det foretatt flere målinger i uka. Antall observasjonspunit er 69, av disse er 32 på Lesja. I I observasjonsperioden har det vært en periode med stor vannføring, vårfloIDmsn ~ 1978 som inntraff i månedskiftet mai/juni. Også langvarig sterk nedbør har gitt relativ hØY vannstand. Vannstanden i Rauma og i jorda har vært lavest i vintermånedene februar, mars og tildels først i april. Målingene syner at grunnvannstanden i 6mrådene nærmest elva varierer i takt med elvenivået, men samspillet avtar forholdsvis raskt med Økende avstand. Dette kan ha flere årsaker. UndersØkelsene er basert på samtidige observa­ sJoner, mens en endring i elvenivået trenger tid til å forplante seg innover fra elva. Et annet moment er at jo lenger inn fra elva en kommer, desto større påvirkning har sigevann fra dalsida. Nede i Romsdalen viser undersØkelsene at elvenivået og grunnvannstanden enkelte steder kan variere i takt så langt inn som 130-160 m fra elva. Andre steder synes det som det ikke er noe samspill, selv om målepunktet ligger mye nærmere elva. Dette kan bl.a. skyldes inhomogene masser i grunnen. I på Lesja synes det som om elvenivået "påvirker" grunnvannstanden i en større J avstand fra elva, opptil 250-350 m på gunstige steder. Også her finnes det~_ steder hvor påvirkningen ikke er så klar og entydig. __ , FORORD Et samlet opplegg for grunnvannsmålinger i Romsdal og Lesja ble satt i gang hØsten 1977. UndersØkelsene blir foretatt i forbindelse med planene om utbygging av Rauma/Ulvåa. Det er engasjert observatører som foretar målinger på de aktuelle stedene. Måledataene blir innsendt til og bearbeidet av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret. I denne rapporten er måledataene dokumentert ved geolimnigram og korre­ lasjonsdiagram som er samlet bak i rapporten sammen med skisser og snitt av observasjonsstedene. Observasjonene vil fortsette en tid etter at en eventuell regulering er gjennomført. UndersØkelsene ble igangsatt og oppmålingen ute ~ marken er utført av Bjørn Renshusløkken. Denne rapporten må betraktes som en forelØpig rapport, og den er skrevet på oppdrag fra Møre og Romsdal Kraftselskap. Oslo, januar 1980 INNHOLD Side 1. Innledning - problemstilling 3 2. Målemetode 2.1 Oppretting av observasjonssteder 4 2.2 Oppmåling av observasjonssteder 4 2.3 Målemetode og innsamling av data 7 3. Analyse av observasjonsmaterialet 3.1 Geolimnigram 7 3.2 Korrelasjonsdiagram 8 3.3 Skisser og snitt 9 4. Klimatiske forhold 9 4.1 Vannføring 9 4.2 Nedbør 11 4.3 Fordunstning 13 4.4 Temperatur 14 5. Omtale av observasjonsstedene og drøfting av observasjonsmaterialet 15 5.1 Tidevann VM 15 5.2 Østigård, Sletta og Sogge bru VM 15 5.3 Hole og Fiva 16 5 . 4 Horgheimeidet og Horgheim 18 5.5 Lien, Alnes og Monge 18 5.6 Skiri 19 5.7 Bersås, Flatmark og Stavem 20 5.8 Almegjerdet og Sæterbø 21 5.9 Stug~flåten og Rånå bru VM 21 5.10 Einbu, Kvisli og MØlmshaug 22 6. Bilagscversikt 24 J l. INNLEDNING - PROBLEMSTILLING I forbindelse med planene om kraftutbygging av Rauma/Ulvåa, har grunn­ vannskontoret i NVE (VHG) etter oppdrag fra Møre og Romsdal kraft­ selskap (MRK) satt i gang grunnvannsundersØkelser i Romsdal og Lesja. Disse ble satt i gang høst~~1977, men både i Romsdalen og på Lesja foregikk det grunnvannsundersøkelser fra før. på Lesja hadde Lesja forsøksring i samarbeid med Norges landbrukshøgskole igang målinger sommeren 1977, mens i Romsdalen ble målingene for Grytten avsluttet 31.12.1977. Grunnvannskontoret har tatt i bruk en del av disse måle• punktene. Disse grunnvannsundersøkelser må betraktes som en forundersØkelse. Den vil gi materiale som viser hvordan forholdene har vært fØr en eventuell regulering. Materialet kan også til en viss grad brukes til å beregne grunnvannets nivå i bakken etter en eventuell regu­ lering når vannstanden i elva er kjent. Forholdene som skal klarlegges er i hvilken grad en endring i elvas vannføring vil virke inn på grunnvannsforholdene langs denne. Grunn­ vannmagasinet er naturligvis bestemt av hvilke løsmasser grunnen be­ står av. Hvordan det varierer er videre avhengig av flere faktorer. Elvas påvirkning er den man forsØker å bestemme. Andre viktige fak­ torer er nedbør, fordunstning og transpirasjon, snøsmelting, tilsig fra dalsider og bekker og forbruk av vann. Vannføringen i elva er et "direkte" bilde av disse faktorene. Kartlegging av grunnvannets overflate vil gi informasjon om vannets bevegelsesretning og variasjoner i magasininnhold. Variasjoner i elvevannstanden forårsaker tilnærmet tilsvarende variasjoner av grunn­ vannstanden. Disse variasjonene vil vanligvis avta i retning fra elva, samtidig som de forsinkes. Dette behøver ikke å bety at vann fra elva ved stigende vannstand strømmer inn i grunnen, grunnvannstanden kan stige som følge av at elva stuver den opp. Grunnvannet langs Rauma blir i dag utnyttet, idet mange boliger og garder har vannforsyning fra brØnner. Mange av brønnene ligger nær elva, og elvevannstanden synes å ha stor betydning for vannstanden i dem. Videre ligger mesteparten av dyrkamarka i nær tilknytning til Rauma. Grunnvannsmagasinet kan ~ mange tilfeller bety mye for vann­ forsyningen til jordbruksvekstene, spesielt gjelder det i Le~ja, som er et nedbørfattig område. Skal jordbruksvekstene kunne utnytte grunn- 4 vannet, må enten grunnvannet stå ganske hØyt i jorda eller så må jord­ bunnen være slik at planterøttene kan nå ned til grunnvannsonen eller kapillærsonen umiddelbart over denne. I denne rapporten tar en sikte på å beskrive forholdene slik de har vært i undersØkelsesperioden okt. 1977 - des. 1978. Rapporten har et bilag der enkeltobservasjonene kan leses direkte ut. Observasjonene har foregått over en forholdsvis kort periode, så en kan ikke vente ~ kunne klarlegge alle problemene. Noen steder synes imidlertid sammen­ hengen mellom elvevannstand og grunnvannstand å være såpass åpenbar at det er trukket endel konklusjoner. 2I MÅLEMETODE 2.1 Oppretting av observasjonssteder. Forut for opprettelsen av målepunktene ble det foretatt befaringer. på befaringen langs Ulvåa og Rauma fra Stuguflåten til Åndalsnes del­ tok foruten VHG's representant, en ingeniør fra MRK, tillitsmannen for grunneiere og en representant for jordstyrkekontoret i Rauma. på Lesja deltok VHG's representant, direktøren i MRK og en sivilagronom i for­ søksringen ved Lesja Ysteri. Grunneierne ble kontaktet og skriftlig tillatelse innhentet til å kunne foreta målinger på deres eiendom. på noen steder blir det foretatt observasjoner direkte i gardsbrønnene. på andre steder er det satt ned rør med sandspiss. Disse rØrene er forsynt med filter i den nedre enden for at vannet lett skal trenge 1nn. Alle observasjonsstedene er avmerket på kartblad side 6. Elvenes vannstand blir målt ved bruer. Disse vil en også finne 1- gjen på kartet. Videre er det avmerket to faste vannmerker (VM) til­ hØrende hydrologisk avdeling (VH) ved NVE. Der blir vannstanden målt automatisk med limnigraf. Data fra disse er i liten grad nyttet i rapporten. 2.2 Oppmåling av observasjonssteder. Observasjonsstedene med terrenget omkring er nivellert og det er tegnet skisser og snitt. Disse er plassert som bilag bak i rapporten. En må være oppmerksom på at snittene i kke har samme høyde- og lengdemåle• stokk. Under befaring blir vannstanden i elva, brØnnene og rØrene målt inn i forhold t il hverandre. Samtidig blir det kontrollert at observa- 5 sjonsstedene er ~ orden og at observasjonene blir riktig utført." Nedenfor følger en oversikt over målestedene og antallobservasjonspunkt. Observasjonsted brønn rØr merknad Romsdal: P. Østigård (Sogge) 1 A. Sletta 4 tele- og snødybdernåler ø. Fiva 3 Hole 3 Horgheimseidet l Horgheim l G. Lien l Grytten Alnes 5 l rør Grytten O. Honge l l brØnn Grytten Skiri l Grytten V. Skiri l Bersås l Grytten Flatmark jernbane l Grytten Flatmark 2 R. Stavern l Almegjerdet l Sæterbø l tele- og snødybdernåler Lesja: Stuguflåten l Bjorli 7 Einbu 7 Kvisli 12 7 rør Lesja forsøksring MØlmshaug 3 Videre er følgende vannmerker opprettet: Tidevann VM (Grøttør bru) VHG (tidl. Grytten) Sogge bru VM VHG ( tidl. Grytten) Alnes bru VM VHG ( tidl. Grytten) Rånå bru VM VHG Kvisli bru VM VHG Isfjorden 6 ,7;'l o -%"Andal snes IT idevann vr11 bru VMI KARTET VISER BELIGGENHETEN AV OBSERVASJONSSTEDENE I ROMSDAL OG pA LESJA () Limnigraf ) 7 2.3 Målemetode og innsamling av data. Avlesning av vannstanden i en brØnn eller et rØr blir foretatt med måle• bånd med et hult lodd i enden. Når dette loddet treffer vannflaten, opp­ står det en lyd som forplanter seg oppover i brØnnen og som lett kan opp­ fattes av den som måler vannstanden. Avstanden fra et fast referansepunkt øverst i brønnen eller røret og ned til vannflaten leses direkte av på målebåndet