Planter I Rauma Forfatterens Adresse

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planter I Rauma Forfatterens Adresse Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt. En første utgave av rapporten ”Planter i Rauma” ble kopiert opp og distribuert i et lite antall i 1998. På tross av en del mangler, fikk rapporten positiv respons og dette stimulerte til videre arbeid med kartleg- ging av kommunens planteliv. Å kartlegge en så stor og variert kommune som Rauma, er en kjempestor oppgave. Rauma er dessuten sammen med Sunndal trolig den kommunen i Norge som har størst variasjon i vegetasjonstyper. Følgelig vil en aldri kunne si seg helt ferdig med et slikt kartleggingsarbeid. I løpet av fem år er det likevel samlet inn så mye materiale at en rapport som denne nå er muliggjort. Det meste av det som tidligere er publisert om plantelivet i Rauma er gjennomgått. Mer enn 274 krysslister (artslister for lokaliteter) er samlet inn og registrert i en artsdatabase sammen med et stort antall andre plantefunn. Til sammen utgjør denne databasen nå over 20.000 planteregistreringer av 780 arter og underarter. 17.000 av disse inngår i en egen database for et framtidig floraatlas for Rauma med en UTM- ruteoppløsning på 1x1 km. I materialet inngår også 411 herbariebelegg belagt ved herbariene i Oslo, Trondheim og Bergen, og 430 belegg som forfatteren selv har samlet inn i perioden. De fleste av disse er belagt ved herbariet i Trondheim. Den foreliggende rapporten er for øvrig den første lokalfloraen som publiseres i Møre og Romsdal. Parallelt med dette registreringsarbeidet har også Rauma kommune selv de siste par årene utført kartlegginger av sitt biologiske mangfold etter metodikken beskrevet i håndboken til Direktoratet for naturforvaltning (1999). Dette arbeidet har vært ledet av biolog John Bjarne Jordal, og er publisert i en egen rapport (Jordal og Stueflotten 2002). Kartlegging av kommunens biologiske mangfold etter denne metodikken, søker primært å identifisere, verdisette og kartfeste viktige lokaliteter og naturtyper i kommunen, mens ”Planter i Rauma” i større grad fokuserer på enkeltartenes og vegetasjonstypenes generelle forekomst og utbredelse i kommunen. Arbeidet med disse to prosjektene har for øvrig vært samordnet de siste to årene, og til sammen gir de to rapportene en meget grundig beskrivelse av plantelivet i Rauma kommune og verdiene som er knyttet til dette. Sammenstillingen av det totale kildematerialet hadde ikke vært mulig uten god hjelp fra flere personer i det botaniske fagmiljøet i Norge. Spesielt vil jeg takke John Bjarne Jordal som har stilt hele sitt materiale fra Rauma til disposisjon og i tillegg bidratt med mange verdifulle kommentarer og faglige opplysninger. Eli Fremstad ved Vitenskapsmuseets botaniske avdeling i Trondheim har skaffet til veie kopier av en rekke faglige artikler, krysslister og utskrifter av herbariebelegg fra Rauma kommune, hun har dessuten hjulpet til med å artsbestemme flere usikre pantefunn, samt gitt verdifulle kommentarer til deler av manuskriptet. Bodil Wilmann ved NINA har bidratt med utskrift av plantefunn fra Rauma registrert i artsdatabasen hos NINA, og Rune Økland ved Botanisk museum i Oslo har skaffet til veie kopier av en rekke krysslister fra Rauma. En takk rettes også til Anders Hovde ved Jordforsk i Molde som har stilt til rådighet sitt materiale fra beiteundersøkelser i Isfjorden, og til alle andre som har bidratt med opp- lysninger til rapporten. I rapporten benyttes det en del begreper og forkortelser. Forklaringer til disse kan finnes i kap. 7 ”Kommentarer til artslista” og i angitte referansehenvisninger. Jeg har konsekvent valgt å benytte nynorske plantenavn etter Lid og Lid 1994. Dette kan kanskje virke litt fremmed for noen, men skulle i praksis ikke by på noen problemer da de fleste navn er like på de to målførene, og alle arter i tillegg er angitt med korrekte latinske navn. Drammen, mars 2002 Steinar Stueflotten i INNHOLD FORORD .............................................................................................................................................i 1. OMRÅDEBESKRIVELSE ..................................................................................................................1 1.1 BELIGGENHET OG LANDSKAPSFORMER...................................................................................................1 1.2 BERGGRUNN OG JORDSMONN ................................................................................................................3 1.3 KLIMA...................................................................................................................................................4 2. NATUR OG VEGETASJON...............................................................................................................6 2.1 HOVEDTREKK .......................................................................................................................................6 2.2 NATURREGIONER, VEGETASJONSSONER OG VEGETASJONSSEKSJONER ...................................................8 2.3 FLORAELEMENTER OG PLANTESAMFUNN ................................................................................................9 2.4 BOTANISKE UNDERSØKELSER I RAUMA.................................................................................................10 3. PLANTEGEOGRAFISKE FLORAELEMENTER.............................................................................11 3.1 VESTLIGE ARTER.................................................................................................................................11 3.2 SØRLIGE ARTER ..................................................................................................................................14 3.3 SØRØSTLIGE ARTER ............................................................................................................................16 3.4 ØSTLIGE ARTER ..................................................................................................................................19 3.5 ALPINE OG NORDBOREALE ARTER ........................................................................................................21 3.6 FORDELING AV FLORAELEMENTER I RAUMA ..........................................................................................24 4. VEGETASJONSSONER..................................................................................................................25 5. VEGETASJONSTYPER OG PLANTESAMFUNN ..........................................................................28 5.1 HAVSTRANDSPLANTER ........................................................................................................................28 5.2 FERSKVANNSVEGETASJON ..................................................................................................................30 5.3 ELVEØYR- OG FLOMMARKSVEGETASJON...............................................................................................32 5.4 MYR- OG KILDEVEGETASJON................................................................................................................32 5.4.1 Myr.............................................................................................................................................32 5.4.2 Kilde- og sigvegetasjon .............................................................................................................34 5.5 SKOGVEGETASJON..............................................................................................................................35 5.5.1 Barskog .....................................................................................................................................35 5.5.2 Bjørkeskog.................................................................................................................................37 5.5.2.1 Heibjørkeskog...................................................................................................................................... 37 5.5.2.2 Engbjørkeskog....................................................................................................................................
Recommended publications
  • I I Skodje, Ørskog Om Vebies Komupber
    - -,4&,1 *-Y -:*m i d i Skodje, Ørskog om Vebies komupber, Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i M~reog Romsdal Refereres som: Morien W. Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Solnerelva, Vestnes, Skodje og Orskog kommuner i More og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-5. Trondheim. 44 sider, 6 kart + vedlegg Forsidefoto: Medvatnet Alle foto: Morten W. Melby og Geir Caarder Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Solncirelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Mare og Romsdal Vassdragsnr.: 101.2A, 2B, 2C Verneobjekt: 10111 Verneplan IV Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Mere og Romsdal á Tittel Dato Antall sider Verdier i Solnsrelva Kunnskapsstatus 1999 44 s + 6 kart + vedlegg Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i More og Oddvar Moen Geir Gaarder Romsdal TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. WV-Rapport nr. 1501-4851 82- 7072-4 78-5 2001-5 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Hjelsteinelva 101.2A. 25, 2C More og Romsdal Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 33 Veslnes, Skodje- on- Ørskop, M0re og Romsdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 2 6 I I EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Solmrelva innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert teina er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdiwrdert og avgrenset på kart (vedlegg). 1 Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • REINHEIMEN 2° Reinheimen Nasjonalpark
    RE INH E IM E N REINHEIMEN 2° Reinheimen nasjonalpark Vårmarihand ved Nigardsbreen Trollveggen i formiddagssol. Elva Rauma 3° Reinheimen nasjonalpark Villmark med veidemannsspor Reinheimen nasjonalpark ligg i det nest største inngrepsfrie området i Sør-Noreg, og villmark pregar dette særs varierte fjellområdet. Dei høgste fjella i nasjonalparken reiser seg over 2000 m.o.h, medan det lågaste punktet ligg under Trollveggen ca. 130 m.o.h. Her finn vi mykje av det opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, kongeørn, jakt- falk og ryper. Reinheimen er rik på kulturminne etter den gamle villreinfangsten. Her er fangstgroper, massefangstanlegg, bogestelle og restar av gamle buplassar til fangstfolka. 4° Reinheimen nasjonalpark Mot toppen av Digervarden NATUROPPLEVINGAR Reinheimen kan by på allsidige og rike turopplevingar. Det meste av området er eit villmarksområde som i liten grad er tilrettelagt for friluftsliv, men i Tafjordfjella og vestlege delar av Skjåk finst merka stiar og turisthytter i og inntil nasjonalparken. Det finst og ein del hytter til utleige. Av omsyn til den sårbare villreinstammen har det ikkje vore ønskje om å marknadsføre eller kanali- sere større ferdsel inn i området. Skal du ferdast i desse områda, må du basere deg på å bere telt og anna utstyr i ryggsekken. Kjølenfjella 5° Reinheimen nasjonalpark Rypejakt Tradisjonelt har bygdefolket brukt Garnet vert sett ut området til beite- og seterdrift, fiske, reins- og småviltjakt. Det vert sett ut aure i mange av fjellvatna. Som besøkande i området kan du få kjøpt fiskekort. Garnfiske er oftast reservert dei innanbygdsbuande. Spør om gode tips! Du treng kort for å jakte både småvilt og rein.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 - 2019
    ___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • Utredning Av Kjemisk Behandling Av Vassdrag I Smitteregion
    Notat Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Rauma. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Første versjon Februar 2013 Forord Behandlingsplanen er utarbeidet av Veterinærinstituttet (VI) på bestilling fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Behandlingsplan er et levende dokument som utvikles helt fram mot aksjonsstart. Denne versjonen er ferdigstilt med tanke på å følge søknad om tillatelse til rotenonbehandling. Ketil Skår Roar Sandodden leder seksjon for miljø- og smittetiltak prosjektleder Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden. 2 Innhold Forord ............................................................................ 2 Sammendrag ..................................................................... 4 1. Innledning ................................................................. 5 2. Begrunnelse for tiltak. .................................................. 6 3. Beskrivelse og avgrensning av behandlingsområdet. ............. 6 3.1 Aktuelle vassdrag og hydrologi .................................................. 7 3.2 Vannføring og vannhastighet .................................................... 13 3.3 Smittestatus og geografisk avgrensning av behandlingsområde ........... 15 4. Problemstillinger knyttet til kjemisk behandling ................. 17 4.1 Perifere vassdrag og vassdrag uten laks- behandling og/eller overvåkning? 17 4.2 Grunnvann, tidevannssoner og ledningsnett .................................. 18
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider
    Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter.
    [Show full text]
  • Annual Report Research Activity 2019
    Annual Report Research Activity 2019 Division of Clinical Neuroscience University of Oslo and Oslo University Hospital 0 Contents Oslo University Hospital and the University of Oslo .................................................................................... 4 From Division Director Eva Bjørstad ........................................................................................................... 4 Division of Clinical Neuroscience (NVR) Organizational Chart ..................................................................... 5 Department of Physical Medicine and Rehabilitation Rehabilitation after trauma....................................................................................................................... 6 Group Leader: Nada Andelic Painful musculoskeletal disorders .............................................................................................................. 9 Group Leader: Cecilie Røe Department of Refractory Epilepsy - National Centre for Epilepsy Complex epilepsy .................................................................................................................................... 11 Group Leader: Morten Lossius Department of Neurosurgery Neurovascular-Hydrocephalus Research Group ..................................................................................... 16 Group Leader: Per Kristian Eide Oslo Neurosurgical Outcome Study Group (ONOSG) ................................................................................. 19 Group Leaders: Eirik Helseth and Torstein
    [Show full text]
  • Evidence of Rock Slope Breathing Using Ground-Based Insar
    GEOMOR-05677; No of Pages 18 Geomorphology xxx (2016) xxx–xxx Contents lists available at ScienceDirect Geomorphology journal homepage: www.elsevier.com/locate/geomorph Evidence of rock slope breathing using ground-based InSAR Line Rouyet a,c,⁎, Lene Kristensen b, Marc-Henri Derron a, Clément Michoud a,d, Lars Harald Blikra b, Michel Jaboyedoff a, Tom Rune Lauknes c a Institute of Earth Sciences, Risk Group, Géopolis, Quartier Mouline, University of Lausanne, 1015 Lausanne, Switzerland b Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), Ødegårdsvegen 176, 6200 Stranda, Norway c Norut, P.O. Box 6434, Forskningsparken, 9294 Tromsø, Norway d Terranum Ltd., 35 bis rue de l'industrie, 1020 Bussigny, Switzerland article info abstract Article history: Ground-Based Interferometric Synthetic Aperture Radar (GB-InSAR) campaigns were performed in summer Received 16 May 2015 2011 and 2012 in the Romsdalen valley (Møre & Romsdal county, western Norway) in order to assess displace- Received in revised form 30 June 2016 ments on Mannen/Børa rock slope. Located 1 km northwest, a second GB-InSAR system continuously monitors Accepted 4 July 2016 the large Mannen rockslide. The availability of two GB-InSAR positions creates a wide coverage of the Available online xxxx rock slope, including a slight dataset overlap valuable for validation. A phenomenon of rock slope breathing is de- tected in a remote and hard-to-access area in mid-slope. Millimetric upward displacements are recorded in Keywords: Rock slope August 2011. Analysis of 2012 GB-InSAR campaign, combined with the large dataset from the continuous station, Stability shows that the slope is affected by inflation/deflation phenomenon between 5 and 10 mm along the line-of-sight.
    [Show full text]
  • Perinatal Depression and Anxiety in Women with Multiple Sclerosis: a Population-Based Cohort Study
    Published Ahead of Print on April 21, 2021 as 10.1212/WNL.0000000000012062 Neurology Publish Ahead of Print DOI: 10.1212/WNL.0000000000012062 Perinatal Depression and Anxiety in Women with Multiple Sclerosis: A Population-Based Cohort Study Author(s): Karine Eid, MD1,2; Øivind Fredvik Torkildsen, MD PhD1,3; Jan Aarseth, PhD3,4,5; Heidi Øyen Flemmen, MD6; Trygve Holmøy, MD PhD7,8; Åslaug Rudjord Lorentzen, MD PhD9; Kjell-Morten Myhr, MD PhD1,3; Trond Riise, PhD3,5,10; Cecilia Simonsen, MD8,11; Cecilie Fredvik Torkildsen, MD1,12; Stig Wergeland, MD PhD2,3,4; Johannes Sverre 13,14 15 1,2 1,2 Willumsen, MD ; Nina Øksendal, MD ; Nils Erik Gilhus, MD PhD ; Marte-Helene Bjørk, MD PhD Note 1. The Article Processing Charge was funded by the Western Norway Regional Health Authority. This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial- NoDerivatives License 4.0 (CC BY-NC-ND), which permits downloading and sharing the work provided it is properly cited. The work cannot be changed in any way or used commercially without permission from the journal. Neurology® Published Ahead of Print articles have been peer reviewed and accepted for publication. This manuscript will be published in its final form after copyediting, page composition, and review of proofs. Errors that could affect the content may be corrected during these processes. Copyright © 2021 The Author(s). Published by Wolters Kluwer Health, Inc. on behalf of the American Academy of Neurology. Corresponding Author: Karine Eid [email protected] Affiliation Information for All Authors: 1.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
    Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet.
    [Show full text]