Planter i Rauma Forfatterens adresse: Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Framsidefoto: Til venstre: Revebjølle og tyrihjelm vokser side ved side inne ved Vårsetra i Innfjorden. Et unikt eksempel på møtet mellom vestlige og østlige arter i Rauma, juli 2001. Øverst til høyre: Handmarinøkkel en sjelden rødlisteart som vokser sammen med flere andre marinøkkelarter på setervoller i Brøstdalen, juni 2001. Nederst til høyre: Skogmarihand og brudespore på en av Raumas fineste blomsterenger ved Gravdehaug i Romsdalen, juni 2001. Alle bildene i rapporten er fotografert av forfatteren. Planter i Rauma En presentasjon av planter og vegetasjon i Rauma kommune, Møre og Romsdal Steinar Stueflotten FORORD Denne rapporten beskriver plantelivet i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Den er resultatet av et privat kartleggingsarbeid utført av forfatteren i perioden 1997-2001. Rapporten tar for seg karplante- floraen i Rauma og beskriver de enkelte artenes og vegetasjonstypenes forekomst og utbredelse i kommunen. Hensikten med rapporten har vært å gi en så grundig og detaljert beskrivelse av plantelivet i kommunen som mulig, så langt dette er kjent per 2001, og framheve de mange botaniske kvalitetene som Rauma-naturen kan by på. Videre har det vært et viktig mål å øke kunnskapen om verdifulle og spesielle planteforekomster, og gjennom det bidra til en bedre forvaltning av naturverdiene i kommunen. Dessverre har historien vist at mange viktige og verneverdige lokaliteter er blitt ødelagt fordi få eller ingen har kjent til deres eksistens og verdi. Jeg håper også at rapporten vil være til både nytte og glede for de mange som er glade i Rauma-naturen og til botanisk interesserte personer spesielt. En første utgave av rapporten ”Planter i Rauma” ble kopiert opp og distribuert i et lite antall i 1998. På tross av en del mangler, fikk rapporten positiv respons og dette stimulerte til videre arbeid med kartleg- ging av kommunens planteliv. Å kartlegge en så stor og variert kommune som Rauma, er en kjempestor oppgave. Rauma er dessuten sammen med Sunndal trolig den kommunen i Norge som har størst variasjon i vegetasjonstyper. Følgelig vil en aldri kunne si seg helt ferdig med et slikt kartleggingsarbeid. I løpet av fem år er det likevel samlet inn så mye materiale at en rapport som denne nå er muliggjort. Det meste av det som tidligere er publisert om plantelivet i Rauma er gjennomgått. Mer enn 274 krysslister (artslister for lokaliteter) er samlet inn og registrert i en artsdatabase sammen med et stort antall andre plantefunn. Til sammen utgjør denne databasen nå over 20.000 planteregistreringer av 780 arter og underarter. 17.000 av disse inngår i en egen database for et framtidig floraatlas for Rauma med en UTM- ruteoppløsning på 1x1 km. I materialet inngår også 411 herbariebelegg belagt ved herbariene i Oslo, Trondheim og Bergen, og 430 belegg som forfatteren selv har samlet inn i perioden. De fleste av disse er belagt ved herbariet i Trondheim. Den foreliggende rapporten er for øvrig den første lokalfloraen som publiseres i Møre og Romsdal. Parallelt med dette registreringsarbeidet har også Rauma kommune selv de siste par årene utført kartlegginger av sitt biologiske mangfold etter metodikken beskrevet i håndboken til Direktoratet for naturforvaltning (1999). Dette arbeidet har vært ledet av biolog John Bjarne Jordal, og er publisert i en egen rapport (Jordal og Stueflotten 2002). Kartlegging av kommunens biologiske mangfold etter denne metodikken, søker primært å identifisere, verdisette og kartfeste viktige lokaliteter og naturtyper i kommunen, mens ”Planter i Rauma” i større grad fokuserer på enkeltartenes og vegetasjonstypenes generelle forekomst og utbredelse i kommunen. Arbeidet med disse to prosjektene har for øvrig vært samordnet de siste to årene, og til sammen gir de to rapportene en meget grundig beskrivelse av plantelivet i Rauma kommune og verdiene som er knyttet til dette. Sammenstillingen av det totale kildematerialet hadde ikke vært mulig uten god hjelp fra flere personer i det botaniske fagmiljøet i Norge. Spesielt vil jeg takke John Bjarne Jordal som har stilt hele sitt materiale fra Rauma til disposisjon og i tillegg bidratt med mange verdifulle kommentarer og faglige opplysninger. Eli Fremstad ved Vitenskapsmuseets botaniske avdeling i Trondheim har skaffet til veie kopier av en rekke faglige artikler, krysslister og utskrifter av herbariebelegg fra Rauma kommune, hun har dessuten hjulpet til med å artsbestemme flere usikre pantefunn, samt gitt verdifulle kommentarer til deler av manuskriptet. Bodil Wilmann ved NINA har bidratt med utskrift av plantefunn fra Rauma registrert i artsdatabasen hos NINA, og Rune Økland ved Botanisk museum i Oslo har skaffet til veie kopier av en rekke krysslister fra Rauma. En takk rettes også til Anders Hovde ved Jordforsk i Molde som har stilt til rådighet sitt materiale fra beiteundersøkelser i Isfjorden, og til alle andre som har bidratt med opp- lysninger til rapporten. I rapporten benyttes det en del begreper og forkortelser. Forklaringer til disse kan finnes i kap. 7 ”Kommentarer til artslista” og i angitte referansehenvisninger. Jeg har konsekvent valgt å benytte nynorske plantenavn etter Lid og Lid 1994. Dette kan kanskje virke litt fremmed for noen, men skulle i praksis ikke by på noen problemer da de fleste navn er like på de to målførene, og alle arter i tillegg er angitt med korrekte latinske navn. Drammen, mars 2002 Steinar Stueflotten i INNHOLD FORORD .............................................................................................................................................i 1. OMRÅDEBESKRIVELSE ..................................................................................................................1 1.1 BELIGGENHET OG LANDSKAPSFORMER...................................................................................................1 1.2 BERGGRUNN OG JORDSMONN ................................................................................................................3 1.3 KLIMA...................................................................................................................................................4 2. NATUR OG VEGETASJON...............................................................................................................6 2.1 HOVEDTREKK .......................................................................................................................................6 2.2 NATURREGIONER, VEGETASJONSSONER OG VEGETASJONSSEKSJONER ...................................................8 2.3 FLORAELEMENTER OG PLANTESAMFUNN ................................................................................................9 2.4 BOTANISKE UNDERSØKELSER I RAUMA.................................................................................................10 3. PLANTEGEOGRAFISKE FLORAELEMENTER.............................................................................11 3.1 VESTLIGE ARTER.................................................................................................................................11 3.2 SØRLIGE ARTER ..................................................................................................................................14 3.3 SØRØSTLIGE ARTER ............................................................................................................................16 3.4 ØSTLIGE ARTER ..................................................................................................................................19 3.5 ALPINE OG NORDBOREALE ARTER ........................................................................................................21 3.6 FORDELING AV FLORAELEMENTER I RAUMA ..........................................................................................24 4. VEGETASJONSSONER..................................................................................................................25 5. VEGETASJONSTYPER OG PLANTESAMFUNN ..........................................................................28 5.1 HAVSTRANDSPLANTER ........................................................................................................................28 5.2 FERSKVANNSVEGETASJON ..................................................................................................................30 5.3 ELVEØYR- OG FLOMMARKSVEGETASJON...............................................................................................32 5.4 MYR- OG KILDEVEGETASJON................................................................................................................32 5.4.1 Myr.............................................................................................................................................32 5.4.2 Kilde- og sigvegetasjon .............................................................................................................34 5.5 SKOGVEGETASJON..............................................................................................................................35 5.5.1 Barskog .....................................................................................................................................35 5.5.2 Bjørkeskog.................................................................................................................................37 5.5.2.1 Heibjørkeskog...................................................................................................................................... 37 5.5.2.2 Engbjørkeskog....................................................................................................................................