DOCSLIB.ORG

Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter. Salix er særbu, ho og hann på hver sin plante. De forskjellige typene krysser seg med hverandre, derfor kan det oppstå nye varianter. Det finnes omkring 30 viltvoksende arter i vår flora (vier, pil og selje), og mange av disse danner lett hybrider. Hva kan skje med den opprinnelige floraen i Vestnes om Ura Pilanlegg i store mengder innfører fremmedartede piletrær som er tilpasset norsk klima? For å bevare den opprinnelige floraen mener Naturvernforbundet i Vestnes at Ura Pilanlegg bør pålegges å benytte stedegne arter. Ja, til ei frisk elv òg i framtida! Naturvernforbundet i Vestnes ber om at Ura Pilanlegg ikke får tillatelse til å utvide eksisterende anlegg, og vi ber om at Ura Pilanlegg ikke får tillatelse til å slippe kloakk ut i elva. Kloakkslammet inneholder bla. a. tungmetaller, hormonhermere, bakterier og parasitter Naturvernforbundet i Vestnes v/ Holger Hestetræet, Skorgen, 6391 Tresfjord, mobiltelefon: 91646804 Bankkonto: 4202 15 67773, E-post: [email protected] Internett: www.naturvern.no/vestnes Naturvernforbundet i Vestnes side 2 av 3 sider som koliforme bakterier og Giardia. Naturvernforbundet i Vestnes frykter utlekking og avrenning av forurensninger fra Ura Pilanlegg til elva Viåna. Det er også god grunn til å frykte at vi ikke vet alle konsekvensene av utslipp fra en miks av kjemikalier og bakterier. Forskning fra Oslofjorden har som et eksempel vist at hormoner fra P-piller som kommer med utslipp fra sjukehus og husholdninger skaper hormonforstyrrelser hos fisk. Naturvernforbundet i Vestnes minner også om påvisningen av parasitten Giardia i Svartediket ved Bergen og påfølgende epidemi. Den kloakken som Ura Pilanlegg ønsker å frakte til Vestnes kommune behandles i dag lokalt i Ålesund kommune. I følge KLIF er alle fjordene rundt Ålesund i dag sterkt forurenset av tungmetaller og industriavfall. http://www.klif.no/Tema/Forurenset-sjobunn/Prioriterte-omrader/Alesund/ Det er flere kilder til de høye konsentrasjonene av tungmetaller i fjordene rundt Ålesund, men en av dem kan være fra kloakkutslipp. Åsefjorden og Ellingsøyfjorden er i dag så forurenset av miljøgifter at Mattilsynet har advart gravide og ammende mot å spise fisk, skjell og krabber som er fanget i disse fjordene: http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/oversikt_over_havner_fjorder_og_innsjoer_med_forurensning Selv om nivåene av miljøgifter i fjordene ikke blir farlige i seg selv, vil stoffene akkumuleres oppover i næringskjeden og gi utslag i svekket immunforsvar og reproduksjon hos toppredatorene. På ovenstående grunnlag finner Naturvernforbundet i Vestnes sterke grunner til å stille spørsmål om bruken av kloakkslam i nedslagsfeltet til elva Viåna som både brukes til bading og elvefiske. Vannet fra Viåna renner videre ut i Tomrefjorden der det også i stor grad foregår fritidsfiske. Naturvernforbundet i Vestnes mener at Ura Pilanlegg ikke må gå på bekostning av levende organismer i elva Viåna. I elva Viåna er det både sjøørret, laks og vanlig brunørret. Naturvernforbundet i Vestnes er opptatt av at folk som fisker i Viåna og Tomrefjorden trygt skal kunne servere fisken uten fare for å forgifte sine gjester eller bli disponerte for fremtidige sykdommer. Naturvernforbundet frykter også at kloakken skal gå på bekostning av biologisk mangfold i elva. Videre frykter vi at kloakken kan inneholde antibiotika som kan påvirke livet i vassdraget og i Tomrefjorden. Konseptet til Ura Pilanlegg kan føre til store utslipp av klimagasser: Sitat Ura Pil 2 Vedlegg til utsleppssøknad: "Terrasseringen av anlegget vil bety at vannet vil bli stående i myrjorda. Når den er mettet av vann, vil overflata bli så tett at nedbør vil renne av overflata og ikke komme i kontakt med det nedgravde slammet ." http://www.fylkesmannen.no/Ura_Pil_2_Vedlegg_til_utsleppss%C3%B8knad_EzZ7T.pdf.file Naturvernforbundet i Vestnes sin kommentar: Om overflaten blir så tett at det ikke kommer til oksygen så vil det i forråtnelsesprosessen av kloakk dannes klimagassen ”metan”. Fagtidsskriftet Teknisk ukeblad 23.05.2011 skriver ” Metan er per tonn 21 ganger kraftigere drivhusgass enn CO 2, per tonn .” http://www.tu.no/industri/article285533.ece Det er mulig å lese mer om klimagassen metan her: http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klimanorge/Utslipp-av-klimagasser/Metan-CH4-utslipp/ Om konseptet til Ura Pilanlegg innebærer grøfting av myr så vil også dette innebære store utslipp av klimagasser. http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/article3585040.ece Naturvernforbundet i Vestnes v/ Holger Hestetræet, Skorgen, 6391 Tresfjord, mobiltelefon: 91646804 Bankkonto: 4202 15 67773, E-post: [email protected] Internett: www.naturvern.no/vestnes Naturvernforbundet i Vestnes side 3 av 3 sider Krav om 50 cm overdekking: Om det blir snakk om en utvidelse av anlegget, og det mot formodning skulle bli godkjent, så ber Naturvernforbundet i Vestnes om at det settes krav til minst 50 cm overdekking, slik Mattilsynet en gang i tiden krevde (vedlegg 4). Leserinnlegg i Romsdal Budstikke: Vedlagt følger et leserinnlegg i Romsdal Budstikke som Naturvernforbundet i Vestnes sin tidligere leder Bernt Gjelsten har skrevet (vedlegg 5). Naturvernforbundet i Vestnes ber om at Romsdal fylkeskommune sender elektronisk svar til Naturvernforbundet i Vestnes sin e-postadresse som er: [email protected] Samtlige styremedlemmer i Naturvernforbundet i Vestnes er informert om utsendelsen av dette skrivet. Med vennlig hilsen, Styret i Naturvernforbundet i Vestnes Hilde Ødegård, Holger Hestetræet, Svetlana Dobler, Lars Terje Augdal, Armann Helgason og Trygve Moxness Antall vedlegg: 5 Naturvernforbundet i Vestnes v/ Holger Hestetræet, Skorgen, 6391 Tresfjord, mobiltelefon: 91646804 Bankkonto: 4202 15 67773, E-post: [email protected] Internett: www.naturvern.no/vestnes .
Load more

Recommended publications
  • I I Skodje, Ørskog Om Vebies Komupber
    - -,4&,1 *-Y -:*m i d i Skodje, Ørskog om Vebies komupber, Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i M~reog Romsdal Refereres som: Morien W. Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Solnerelva, Vestnes, Skodje og Orskog kommuner i More og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-5. Trondheim. 44 sider, 6 kart + vedlegg Forsidefoto: Medvatnet Alle foto: Morten W. Melby og Geir Caarder Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Solncirelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Mare og Romsdal Vassdragsnr.: 101.2A, 2B, 2C Verneobjekt: 10111 Verneplan IV Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Mere og Romsdal á Tittel Dato Antall sider Verdier i Solnsrelva Kunnskapsstatus 1999 44 s + 6 kart + vedlegg Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i More og Oddvar Moen Geir Gaarder Romsdal TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. WV-Rapport nr. 1501-4851 82- 7072-4 78-5 2001-5 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Hjelsteinelva 101.2A. 25, 2C More og Romsdal Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 33 Veslnes, Skodje- on- Ørskop, M0re og Romsdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 2 6 I I EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Solmrelva innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert teina er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdiwrdert og avgrenset på kart (vedlegg). 1 Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Vasskvalitet I Flatevågen, Vestnes NIVA 6414-2012
    RAPPORT L.NR. 6414-2012 Kartlegging av vasskvalitet i Flatevågen, Vestnes NIVA 6414-2012 RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato 6414-2012 Desember 2013 Kartlegging av vasskvalitet i Flatevågen, Vestnes Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 11280 32 Forfattar Fagområde Distribusjon Lars G. Golmen Oseanografi Open Geografisk område Trykket Møre og Romsdal NIVA Oppdragsgjevar Oppdragsreferanse Vestnes kommune, 6390 Vestnes Jarle Løvik, Alexander Connor Samandrag Rapporten omhandlar resultat frå marin måling og prøvetakiing i den vesle fjordpollen Flatevågen i Vestnes, Møre og Romsdal i 2011-2012. Flatevågen er særmerkt med ein svært grunn terskel som medfører svært sterk tidvass- straum i innløpet. Dette og andre forhold resulterer i ein interessant og variert økologi i vågen, men som i nokon grad har vore og evt. er påverka av lokal forureining og dårleg utskifting av djupvatnet. Dei nye målingane avdekka eit sjikta øvre lag, over eit homogent og kaldt djupvatn frå 15 m til botnen på 44 m djup. Lågaste oksygenverdi i djupvatnet var 0.8 ml/l, tilsvarande 10% metning.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Møreaksen
    Oppdragsgiver Møreaksen AS Rapporttype Kommunedelplan 2013-10-09 E39 VESTN ES - MOLDE KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTR EDNI NG KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (110) E39 VESTN ES - MOLDE KOM MUN EDE LPLAN OG KON SEKVEN SUTRED NIN G Oppdragsnr.: 620790 Oppdragsnavn: KDP E39 Vestnes - Molde Dokument nr.: 01 Filnavn: KDP – Møreaksen Dato 2013-02-28 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter offentlig ettersyn og innspill fra de enkelte kommuner: Dato 2013-09-23 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen: Dato 2013-10-09 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (110) KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING IN NHOLD 1. FORORD ............................................................................... 6 2. SAM MENDRAG ...................................................................... 8 2.1 Bakgrunn ............................................................................... 8 2.2 Beskrivelse av tiltaket .............................................................. 8 2.3 Konsekvenser ......................................................................... 9 2.4 Andre konsekvenser...............................................................
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • ILA) Hos Akvakulturdyr I Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy Og Vestnes Kommuner, Møre Og Romsdal
    Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 12988 Aukrasanden i Aukra kommune med en 10 km radius sirkel, samt hele Fræn- og Malmefjorden. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 12988 Aukrasanden, 22335 Storvika, 12239 Kråknes, 33017 Setevika N og 12244 Setevika, og avgrenses: Fra nord i Harøyfjorden fra et punkt ved Stavika i Fræna (6,993887; 62,867592) til et punkt på nordvestspissen av Gossa (6,777159; 62,841787), Fra vest i Grunnefjorden videre til et punkt nord på Otrøya ved Rørset (6,765094; 62,732378), Fra sør i Moldefjorden fra et punkt sør på Otrøya ved Heggdal (6,888031;
    [Show full text]
  • This Itinerary Is Not Valid As a Ticket
    Last updated: 22.01.2021 This is a “Travel like the locals” tour. The tours use public transport, i.e. regular buses, ferries and boats, but we have done the planning for you so that you can concentrate on enjoying your trip. You travel on your own - there is no guide or tour leader. On most of our tours you must change several times between different buses/ferries/boats, and it is up to you to make sure you catch your connections – truly travelling like a local! (The tours are set up so that the buses, ferries and boats connect.) Molde - UNESCO Geirangerfjord (one way) Molde – Sjøholt – Eidsdal – Geiranger The first leg of this one way trip takes you from Molde to Sjøholt. This stretch includes a ferry trip of about 35 minutes, allowing you to see the town of Molde from the seaside. You can also enjoy one of the local specialties, svele (a type of sweet pancake) that you can buy onboard. From Sjøholt, the trip continues to Linge ferry quay, where you leave the bus and take the ferry to Eidsdal ferry harbor. From Eidsdal, the trip goes on to Geiranger by bus, via the spectacular Eagle Road where there is a short photo stop. In Geiranger you can enjoy the view to one of the most beautiful fjords in the world – surrounded by mighty mountains. From Geiranger you have various options to travel to Ålesund, Trollstigen and Åndalsnes, or back to Molde. Departure from: Molde bus terminal This itinerary is not valid as a ticket. Itinerary and transport information Molde-Sjøholt: From Molde bus terminal track 1 take bus 100 towards Ålesund and Volda to Sjøholt.
    [Show full text]
  • Foundation Tresfjordbrua - Norway
    REFERENZ HARBOUR CONSTRUCTION AND MARINE ENGINEERING Foundation Tresfjordbrua - Norway The Tresfjord Bridge (Tresfjordbrua in Norwegian) forms Contract Value: part of the approximately 20-kilometer-long extension of 13,5 € Mio (part F+Z Baugesellschaft) the E 136 (Exportvägen) motorway between Åndalsnes and Ålesund. In an area along the North Sea coast Executed by: consisting predominantly of fjords and mountains, the Bilfinger Construction GmbH new bridge spans the Tresfjord between the towns of Ingenieurwasserbau Hamburg Vestnes and Vikebukt and have a total distance of 1,290 today: meters. F+Z Baugesellschaft ZNL Hecker Bau GmbH & Co. KG In December 2012 the joint -venture Bilfinger Construction (today F+Z Baugesellschaft) and Bilfinger Employer: Infrastructure was awarded for the construction of the Statens Vegvesen bridge over Tresfjord. Region midt The contract for the construction of the bridge on behalf Construction Period: of the Norwegian public road administraton was April 2013 – December 2013 estimated to be worth around EUR 75 million. Construction of the pre-stressed concrete bridge was Site: expected to begin before the end of 2013 Norway and was completed by 2015. Vestnes / Vikebukt (region Molde) Specifications / Main Quantities: Driven steel piles Ø 1.220 mm x 18mm: 198 pcs 9.000m REFERENZ HARBOUR CONSTRUCTION AND MARINE ENGINEERING Foundation Tresfjordbrua - Norway The work on the foundations in the North sea fjord, which is up to 40-meters deep, presented a special challenge to Marine. The 13 bridge piers rest on foundations that consist of specific configurations of tubular steel piles filled with concrete and measure 1.22 meters in diameter. In total a full 9.000 meters of steel tubing were needed for the piles.
    [Show full text]
  • Åpent Brev Til Vestnes Kommune. I Dag Ble Det Offentliggjort Hvilken
    Åpent brev til Vestnes kommune. I dag ble det offentliggjort hvilken bompengeløsning samferdselsdepartementet vil ha rundt prosjektet Tresfjordbrua/Vågetunnelen. Det er ikke bra lesning, verken for de som bor rundt Tresfjorden, eller de som bor i Hjelvik eller på Vågstranda. Her blir det ingen ekstra rabatt for lokalbefolkningen i Rauma som må gjennom tunnelen til skoler og kommunesenter, og det i en tunnel som helt fra begynnelsen av egentlig skulle vært finansiert gjennom rassikringsmidler. Her er vel de farende tatt ganske ved nesen! Det blir nå ekstra dyrt å bo i denne delen av Rauma kommune. Så også i tilgrensende bygder i Vestnes. Folk på Vikebukt må nå betale bompenger for å komme seg til kommunesenteret. Folk som har ærend inn i Tresfjorden må i de aller fleste tilfeller betale for en bru de i utgangspunktet ikke skulle bruke. Andre som er bosatt ved fjorden slipper å betale noe som helst. Rundt Tresfjorden er det nå foreslått en topunktsløsning, der man registrerer en passering på f-eks Vikebukt og en gang til på Skorgen. Passerer man begge punktene må man betale bompenger for en bru man ikke har benyttet seg av. Dette medfører at de som driver med tilkjøring av varer til Tresfjord vil i de aller fleste tilfeller betale bompenger selv om de hadde et ærend inn til bygdene rundt fjorden, og ikke benyttet brua. Dette er slettes ikke en bra løsning. Men så lokker departementet med et tak på antall ganger man kan kjøre over og betale. Etter 50 passeringer er det foreslått at man kjører gratis. For vågstrandingene har dette lite å si da det er ca 22 arbeidsdager i en måned og ganger man det med to så er det langt igjen til rabattfeltet.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • To the EEA Agreement
    03/232L NE noinUnaeporuEehtfolanruoJlaiciffO 9002.9.3 DECISION OF THE EEA JOINT COMMITTEE No 73/2009 of 29 May 2009 amending Annex XXI (Statistics) to the EEA Agreement THE EEA JOINT COMMITTEE, HAS DECIDED AS FOLLOWS: Article 1 Having regard to the Agreement on the European Economic Area, Annex XXI to the Agreement shall be amended as specified in the as amended by the Protocol adjusting the Agreement on the Euro­ Annex to this Decision. pean Economic Area, hereinafter referred to as the Agreement, and in particular Article 98 thereof, Article 2 The text of Decision 2008/861/EC in the Icelandic and Norwe­ Whereas: gian languages, to be published in the EEA Supplement to the Official Journal of the European Union, shall be authentic. Article 3 (1) Annex XXI to the Agreement was amended by Decision of the EEA Joint Committee No 54/2009 of 24 April 2009 (1). This Decision shall enter into force on 30 May 2009, provided that all the notifications under Article 103(1) of the Agreement have been made to the EEA Joint Committee (* .) (2) Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 Article 4 on rules for implementing Council Directive 95/64/EC on statistical returns in respect of carriage of goods and pas­ This Decision shall be published in the EEA Section of, and in the sengers by sea (2) is to be incorporated into the Agreement. EEA Supplement to, the Official Journal of the European Union. Done at Brussels, 29 May 2009. (3) Decision 2008/861/EC repeals Commission Decision 98/385/EC (3), which is incorporated into the Agreement For the EEA Joint Committee and which is consequently to be repealed under the The President Agreement, Alan SEATTER (1) OJ L 162, 25.6.2009, p.
    [Show full text]
  • Regulering Av Prostigrenser for Molde Domprosti, Indre Romsdal Prosti Og
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd Vår ref: 19/01520-2 Dato: 01.04.2019 Høringsnotat - Regulering av prostigrenser for Molde Domprosti og Indre Romsdal prosti og evt Austre Sunnmøre prosti 1. Bakgrunn for saken På bakgrunn av kommune- og regionreformen som regjering har iverksatt, har Stortinget gjort formelle vedtak om endringer i kommunestrukturen i Møre og Romsdal. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra 1/1 2020. Kommunene dette gjelder er: • Molde, Nesset og Midsund - slås sammen til nye Molde kommune • Ålesund, Haram, Sandøy, Ørskog, Skodje - slås sammen til nye Ålesund kommune • Stordal og Norddal - slås sammen til nye Fjord kommune • Fræna og Eide - slås sammen til nye Hustadvika kommune • Volda og deler av Hornindal slås sammen og blir del av Møre og Romsdal • Halsa slås sammen med Hemne og deler av Snillfjord og går til Trøndelag I tillegg har fylkestinga i Trøndelag og Møre og Romsdal gjort vedtak om å overføre Rindal til Trøndelag med virkning fra 1/1-19. Departementet har gjort vedtak om endring av bispedømmegrenser mellom Møre og Nidaros for Halsa og Rindal blir endret med virkning fra 1/-20 og mellom Møre og Bjørgvin for Hornindal fra 1/1-20. Utover dette er det behandlet en rekke søknader om grensereguleringer mellom kommuner. I tillegg er det fortsatt diskusjoner i enkelte kommuner om mulig sammenslåing. Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være et kirkelig fellesråd, jfr Kirkelovens §5. Ved endring av kommunegrenser vil dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. De vedtatte endringene i kommunestrukturen og søknader om grensereguleringer vil direkte berøre alle prostigrensene i Møre bispedømme.
    [Show full text]
  • Naturarven I Møre Og Romsdal
    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
    [Show full text]