DOCSLIB.ORG

Norges Kommunale Finanser I Regnskapsårene 1955-56 Og 1956-57

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norges Kommunale Finanser I Regnskapsårene 1955-56 Og 1956-57 Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII r Offl Saisics r I nd II Rekke XI Trykt 1959 Nr. 324 Alkoholstatistikk 1957 Alcohol statistics — 325 Bedriftstelling i Norge 24 april 1953 III øvrige næringer Census of establishements April 24, 1953 III Other industries 326 Produktivitetsutviklingen i industrien 1949-1955 Productivity trends in mining and manufacturing 327 Norges postverk 1958 Statistique postale 328 Forsikringsselskaper 1957 Socidtis d'assurances - 329 Samferdselsstatistikk 1959 I Transport and communication statistics I 330 Statistiske oversikter 1958 Statistical survey - 331 Telegrafverket 1957-58 TiMgraphes et taOhones de l'Etat - 332 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1956 Medical statistical report 333 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1958 Population in rural districts and towns - 334 Norges jernbaner 1956-57 Chemins de fer norvigiens - 335 Syketrygden 1957 Health insurance - 336 Norges fiskerier 1957 Fishery statistics of Norway — 337 Kriminalstatistikk 1957 Criminal statics - 338 Meieribruket i Noreg 1957 Norway's dairy industry - 339 Lønnsstatistikk 1957 Wage statistics - 340 Norges handel 1957 Del II Foreign trade of Norway Part II 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics - 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway - 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education - 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer norqgiens - 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics — 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics 350 Varehandelsstatistildc 1957 Distribution statistics 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication statistics II — 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics Rekke XII Trykt 1960 Nr. 1 økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey — 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics — 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances OGES OISIEE SAISIKK II 3 OGES KOMMUAE IASE i egskasåee 1955-5 og 195-57 Muicia iaces o 1955-5 a 195-57 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 Tidligere utkommet: Kommunale Forholde i Norges Land- og Bykommuner 1866 N. 0. S. ældre Række C. No. 10, 1867 og 1868 C. No. 10, 1869-1871 C. No. 10, 1872 og 1873 C. No. 10, 1874 C. No. 10. Statistik over Norges Kommunale Finantser 1875 N. 0. S. ældre Række C. No. 10, 1876 C. No. 10, 1877 C. No. 10, 1878 N. 0. S. ny Række C. No. 10, 1879 C. No. 10, 1880 C. No. 10, 1881, 1882 og 1883 N. 0. S. Række III No. 36. Kommunale finanser 1884 og 1885 N. 0. S. Række III nr. 104, 1886 III nr. 112, 1887 III nr. 123, 1888 III nr. 146, 1889 III nr. 152, 1890 III nr. 178, 1891 III nr. 196, 1892 III nr. 227, 1893 III nr. 267, 1894 III nr. 301, 1895 III nr. 330, 1896 IV nr. 9, 1897 IV nr. 30, 1898 IV nr. 51, 1899 IV nr. 63, 1900 IV nr. 94, 1901 IV nr. 108, 1902 IV nr. 127, 1903 V nr. 12, 1904 V nr. 40, 1905 V nr. 75, 1906 v nr. 84, 1907 V nr. 121. Norges kommunale finanser 1908 N. 0. S. V nr. 165, 1909 V nr. 215, 1910 VI nr. 14, 1911 VI nr. 31, 1912 VI nr. 80, 1913/14 VI nr. 100, 1914/15 VI nr. 122, 1915/16 VI nr. 160, 1916/17 VII nr. 7, 1917/18 VII nr. 47, 1918/19 VII nr. 63, 1919/20 VII nr. 84, 1920/21 VII nr. 107, 1921/22 VII nr. 137, 1922/23 VII nr. 163, 1923/24 VIII nr. 4, 1924/25 VIII nr. 44, 1925/26 VIII nr. 68, 1926/27 VIII nr. 100, 1927/28 VIII nr. 130, 1928/29 VIII nr. 149, 1929/30 VIII nr. 185, 1930/31 IX nr. 7, 1931/32 IX nr. 27, 1932/33 IX nr. 53, 1933/34 IX nr. 81, 1934/35 IX nr. 99, 1935/36 IX nr. 136, 1936/37 IX nr. 196, 1937/38 X nr. 19, 1938/39 X nr. 37, 1939/40 X nr. 60, 1940/41 X nr. 80, 1941/42 X nr. 112, 1942/43 X nr. 134, 1943/44 X nr. 167, 1944/45 X nr. 193, 1945/46 XI nr. 33, 1946/47 og 1947/48 XI nr. 82, 1948/49 og 1949/50 XI nr. 132, 1950/51 og 1951/52 XI nr. 216, 1952-53, 1953-54 og 1954-55 XI nr. 277. AKTIETRYKKERIET I TRONDHJEM Forord Statistikken over kommunenes finanser har tidligere vært publisert dels i Kommunenes gjeld og kontantbeholdning og dels i Norges kommunale finanser. Disse to publikasjoner er nå slått sammen i en under navnet Norges kommunale finanser. Da de viktigste resultater tidligere har vært publisert i Aktuell statistikk, har en valgt å slå sammen to årganger. Enkelte opplysninger er likevel bare gitt for siste år. Når det gjelder presentasjonen av statistikken, er de største endringer foretatt for den delen som tidligere ble publisert i Kommunenes gjeld og kontantbeholdning. Opplysninger om balansepostene for de enkelte kommuner er sterkt innskrenket. Til gjengjeld har en søkt å stille opp mer fullstendige balanser for den samlede kommunesektor. For å gjøre statistikken mer anvende- lig har en for balansene tilpasset den form som er gjennomført i Byråets kreditt- markedstatistikk. En har også søkt å gjennomføre et skarpere skille mellom kommunekasser og kommuneforetak enn tidligere. Statistikken for sektoren kommuneforetak er gjort mer fullstendig ved at det liar lykkes å få inn opp- gayer fra flere felleskommunale foretak enn tidligere. De prinsipper statistikken bygger på, og de definisjoner som er nyttet, er beskrevet nærmere i oversiktsavsnittet. Bearbeidingen av statistikken har vært ledet av førstesekretær Robert v. Hirsch og fullmektig Asta Refsdal. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. oktober 1959. Petter Jakob Bjerve Mikael Selsjord Preface Statistics on municipal finance have previously been published partly in «Municipal Debt and Cash Holdings etc.» and partly in «Municipal Finances». The present edition comprises both of the publications mentioned. The statistics formerly presented in the publication «Municipal Debt and Cash Holdings etc.» have been considerably altered. Further particulars on the various municipalities have been omitted, but on the other hand complete balance sheet including the whole municipality sector has been added. At the same time the balance sheet statistics have been adapted to the system applied in the «Credit Market Statistics». A sharper distinction has been made between municipalities and municipal enterprises, and the number of joint municipal enterprises has increased. As for the principles on which the statistics are based, reference is made to the general survey. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Robert v. Hirsch. Miss Asta Refsdal is responsible for the compilation of the statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, October 2, 1959. Petter Jakob Bjerve Mikael Selsjord Innhold Oversikt. Side 1. Formålet med publikasjonen 7 2. Sektorinndelingen 7 3. Grupperingen av utgifter og inntekter etter formål. Kommuneregnskapenes form 8 4. Gruppering av utgifter og inntekter etter nasjonaløkonomisk art 9 5. Balansen 11 Sammendrag på engelsk 13 Tabeller. 1. Kommunekasser og kommuneforetak. Inntekter og utgifter etter nasjonaløkonomisk art. Mill. kr. 14 2. Kommunekasser. Investering etter formål. Mill. kr. 16 3. Kommunekasser. Konsum etter formål. Mill kr . 17 4. Kommuneforetak. Investering etter næring. Mill kr. 18 5. Kommuneforetak. Inntekter og utgifter etter nasjonaløkonomisk art og etter næring Mill kr. 20 6. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1955-56. Riket. Mill. kr. 22 7. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1955-56. Herreder. Mill. kr . 26 8. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1955-56. Fylkeskommuner. Mill. kr. 30 9. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1955-56. Byer. Mill. kr. 34 10. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1956-57. Riket. Mill. kr. 38 11. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1956-57. Herreder. Mill. kr. 42 12. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1956-57. Fylkeskommuner. Mill. kr. 46 13. Kommunekasser og kommuneforetak. Utgifter og inntekter etter regnskapene og etter nasjonaløkonomisk art 1956-57. Byer. Mill. kr. 50 14. Kommunekasser. Utgifter og inntekter etter regnskapene 1955-56.1000 kr. 54 15. Kommunekasser. Utgifter og inntekter etter regnskapene 1956-57.1000 kr. 59 16. Kommunekasser. Utgifter og inntekter fylkesvis etter regnskapene og etter nasjonal- økonomisk art 1956-57.1000 kr. 64 17. Kommunekasser og kommuneforetak. Balanse pr. 30. juni 1956. Mill. kr. 74 18. Kommunekasser og kommuneforetak. Balanse pr. 30. juni 1957 Mill. kr. 76 19. Kommunekassel og kommuneforetak. Enkelte balanseposter pr. 30. juni 1957.1000 kr. 80 Bilag 1. Standard for grupperingen av utgifter og inntekter etter nasjonaløkonomisk art. 99 Bilag 2. Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk 100 Contents General survey. Page 1. The purpose of the publication 7 2. The sectors 7 3. Expenditures and receipts by categories of purposes. The form of the municipal accounts 8 4. Economic classification of expenditures and receipts 9 5. Balance sheet 11 English summary 13 Tables. 1. Municipalities and municipal enterprises. Economic classification of receipts and expenditures 14 2. Municipalities. Fixed capital formation by categories of purposes 16 3. Municipalities. Consumption by categories of purposes 17 4. Municipal enterprises. Fixed capital formation by industry 18 5. Municipal enterprises. Economic classification of receipts and expenditures by industry 20 6. Municipalities and municipal enterprises. Economic classification of expenditures and receipts. 1955-56. All municipalities and enterprises 22 7. Municipalities and municipal enterprises. Economic classification of expenditures and receipts 1955-56. Rural municipalities and enterprises 26 8. Municipalities and municipal enterprises. Economic classification of expenditures and receipts 1955-56.
Load more

Recommended publications
  • 10Th European Heathland Workshop, Norway, 24Th of June – 1St of July 2007
    1010thth EuropeanEuropean HeathlandHeathland WorkshopWorkshop 24th June - 1st July 2007, Central to Northern Norway Workshop,WWorkshop,Woorrkksshhoopp,, EExcursionEExcursionxxccuurrssiioonn aandaandnndd SSymposiumSSymposiumyymmppoossiiuumm GGuidesGGuidesuuiiddeess IngerIIngerInnggeerr E.EE.E.. MårenMMårenMåårreenn andaandanndd LivLLivLiivv S.SS.S.. NilsenNNilsenNiillsseenn (editors)((editors)(eeddiittoorrss)) DepartmentDDepartmentDeeppaarrttmmeenntt ofoofoff NaturalNNaturalNaattuurraall HistoryHHistoryHiissttoorryy && DDepartmentDDepartmenteeppaarrttmmeenntt ofoofoff BiologyBBiologyBiioollooggyy UniversityUUniversityUnniivveerrssiittyy oofoofff BBergenBBergeneerrggeenn Måren, I.E. & Nilsen L.S. (eds.) 2007. Threats, management and conservation of heathlands. Workshop, Excursion & Symposium Guides. 10th European Heathland Workshop, Norway, 24th of June – 1st of July 2007. Department of Natural History, Bergen Museum, & Department of Biology, University of Bergen Norway. Bergen, June 2007 Authors: Inger E. Måren and Liv S. Nilsen Design: Beate Helle Front page pictures: Giske L. Andersen & Inger E. Måren Printed copies: 150 © 2007 Department of Natural History at Bergen Museum & Department of Biology, University of Bergen, Norway Department of Natural History, Bergen Museum, University of Bergen Pb 7800 N-5020 Bergen, Norway E-mail: [email protected] Website: http://www.heathlands2007.uib.no/ Tel: +47 55 58 33 45 Fax: +47 55 58 96 67 Sponsored by: University of Bergen Torstein Erbos gavefond Directorate for Nature Management Norwegian Institute
    [Show full text]
  • Livoglyst Prosjektet «Alt Skjer I Strandvik»
    LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik» Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av kommuneplan for Fusa. temaoversikt Prosjekt og Deltakarar:deltakarar: Prosjekt LivOGlyst i Strandvik Eittårig prosjekt i Hordaland med program for å utvikle næring og aktiviet i lokalsamfunnet. Mål LivOGlyst-programmet har som føremål å stimulere lokal utviklingskraft på ein systematisk og langsiktig måte. Bak satsinga står Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland. Urbane detaljarProgrammet føreset at lokalsamfunnsutvikling er tufta på ein nær samanheng frå andre prosjektmellom entreprenørskap og mobilisering for trivsel og bulyst. Lokale tiltak skal på ulike måtar kunne inkludera ungdom, kvinner og migrantar og vera tufta på samarbeid mellom anna med kommunen. Motto «Alt skjer i Strandvik» Oppdragsgjevar LivOGlyst i Strandvik Tone Andreassen Vik og Olav Vik Rådgjevande arkitektar og planleggjarar Geoplan AS v/sivilarkitektane Solveig Valland og Alv Martin Vangdal Prosjekt: 25.06.2013 2 temaoversikt Aktivitetsplan:Deltakarar: Førebuande arbeid Gjennomgang av overordna planar. Innhenting av føreliggjande informasjon om staden. Møte og synfaring i Planleggingsmøte med Tone Andreassen Vik og Olav Vik Strandvik 14.0213 Grovskisser på problemstillingar og prosess, arbeidsmetode og rammer, Idéar og tankar for arbeidet. Overordna planar. Innhenting av føreliggjande kartmateriale og oversiktsfoto lagt inn i kartbase/3D-grunnlag. ProsjekteringsUrbane- detaljarGjeldande kommuneplan. grunnlag: frå andre prosjektKartgrunnlag frå Fusa Idékafé 1 Innsamling av foto og prosjekt som kan vere idéskapande. 09.03.13 Geoplan presenterer kjende arbeid, problemstillingar og relevante prosjekt i møte. Snakkar om utfordringar og kjende prosessar for å kome vidare. Oppgåver som forsamlinga skal arbeide med i møtet og leggje fram i plenum. Idékafé 2 På grunnlag av det som kjem fram i idékafé nr.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Vedtatt av XXXX Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
    OFFENTLEG INFORMASJON NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Gudsteneste på Romsa, sjå side 6 Kateketen har ordet 2 Springing gjev pusterom! 4 Framleis rom i kyrkja 8 Hausten 2020 2 Bjoa kyrkje 125 år 5 Frå kyrkjeboka 8 Redaksjonspennen 3 Oppgradering av Bjoa kyrkje 5 Gundstenester 10 Tradisjon i 120 år 3 Gudsteneste på Romsa 6 Møte og arrangement 11 Orgelet i Vats kyrkje 100 år 3 Kva er kyrkja? 7 Inspirasjonssamling 12 Konfirmantar Bjoa og Ølen 5 Endeleg søndag på Kårhus 7 1 Redaksjons- Kateketen har ordet Britt Karstensen, kateket. PENNEN Av Steinar Skartland HYRDINGEN: Kyrkjeleg fellesråd har gjennom fleire Ansvarleg: Steinar Skartland år fått ekstra midlar av kommunen Tlf. 908 73 170 Ikkje som planlagt til oppgradering av kyrkjene. Den 8. Epost: [email protected] kyrkja som får gleda av dette er på Bjoa. Bladpengar/gåver til Hyrdingen Det blei plutseleg travelt med haust- Å konfirmera tyder å stadfesta. I Ekstra midlane er redusert vesentleg på konto: 3240.11.17937 og konfirmasjonar i år. Sånn blir det, når konfirmasjonen stadfester Gud gåva i nå, men fellesråd og kyrkjeverje VIPPS nr 53 14 72 ting ikkje går som planlagt. Kanskje dåpen, at me får vera Hans born, at prioriterer bygg og kyrkjegardar så Adr. Skjold kyrkje var det like greitt for nokon, kanskje Han framleis vil vera nær. Sånt sett godt det let seg gjera for å sikra at Kleivavegen 2, 5574 Skjold blei det litt mykje stress for andre, men kan ein nesten seie at me ALLE «blir kyrkjene òg i framtida skal vera tenlege Hans Asbjørn Aasbø talar på ettermiddagsmøtet.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2012
    Stiftelsen Fjelberg Prestegard Årsberetning 2012 «Med god Bør seilede Kahrs, præsten Brun og jeg henover til Fieldberg» (Lyder Sagens dagbok 28de mai 1820) se side 19. Bildet viser innseilingen til Nordre Fjelbergsund i dag, – slik det også så ut for de seilende i 1820, og i middelalderen da stavkirken på Fjelberg ble bygget. 30 år Vanntanker til sprinklingsanlegget. Første fase i sprinklingsprosjektet på plass En 34 m 3 sprinklertank og en 6m 3 vanntank er En gave på kroner 2500 fra Sigurd Endresen som gravet med i dalen NV for den gamle prestegårds - privat skjærv til prosjektet er spesielt inspirerende. brønnen. Da har vi sikret kapasitet både for preste - Trym Trovik (prosjektleder for Vann- og avløps - gården og kirken. Vi er i mål med første fase i det etaten i Bergen kommune) påtok seg vederlagsfritt store brannsikringsprosjektet for Stiftelsen. råd givning og beregning av rør og funksjonssystem I løpet av året fikk vi overført en kvart million for tankene. kroner fra Stiftelsen UNI, som det tidligere var gitt tilsagn om. Grieg Foundation ga et tilsvarende Første fase i sprinklingsprosjektet er nå på plass. beløp året før. Vi arbeider med finansiering av neste fase. Hovedsponsorer 2 Nøkkeltall STYRETS A ́SRBERETNING 2012 Resultatregnskap 2012 2011 Virksomhetens art og sted Driftsinntekter 614 690 459 840 Stiftelsen Fjelberg Prestegard skal foreta istandsettelse Driftskostnader 558 433 449 003 og vedlikehold av byg nin gene på prestegården og administrere bruken av dem. Bygningene skal istand - Driftsresultat 56 258 10 837 settes i sam arbeid med representanter for Riks anti - kvaren og Fylkeskonservatoren i Hordaland for å bli Resultat av tatt vare på i frem tiden.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Spredte Avløp 2017-2022 Nordre Fosen Vannområde
    TILTAKSPLAN FOR SPREDTE AVLØP 2017-2022 NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Plan for opprydning i spredte avløp i kommunene Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Høringsutkast Forord EUs rammedirektiv for vann er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltning – vannforskriften. Vannforskriften setter forpliktende mål for miljøtilstanden i alt vann og gir føringer for utarbeidelsen av regionale vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag er vedtatt og godkjent, og er gjeldende fra 2016-2021. Kommunen plikter å legge planen til grunn for sin planlegging. Som forurensningsmyndighet må kommunen overvåke miljøtilstanden i vassdrag og sjø, og om nødvendig iverksette miljøtiltak innenfor eget myndighets- og virksomhetsområde. Opprydding i private avløpsanlegg er et svært viktig tiltak. Denne tiltaksplanen gir en oversikt over hvordan arbeidet med spredte avløp i vannområdet Nordre Fosen skal foregå. Arbeidet med spredte avløp er langsiktig og må pågå kontinuerlig. Denne planen legger opp til en økt innsats de første årene, med mål om å kartlegge avløpssituasjonen i kommunene og ta igjen et etterslep i forvaltningen av spredte avløp. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i vannområdet – Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland. Planen er ført i pennen av Ingrid Hjorth, prosjektleder for Nordre Fosen vannområde, og Ingrid Verbaan, Bjugn kommune. Ivar Dybdahl, Ronald Bratberg, Geir Ola Aune, Sverre Fjellheim, Siri Vannebo, Kjell Vingen, Trond Langseth, Odd Robert Solberg, Jon Foss og Harriet de Ruiter har også vært involvert i planarbeidet. Politisk styringsgruppe for arbeidet har vært Jon Husdal (Åfjord), Rannveig Skansen (Leksvik), Rune Schei (Rissa), Einar Eian (Roan), Trygve Rånes (Osen), Hans Eide (Bjugn) og Birger Austad (Ørland).
    [Show full text]
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
    [Show full text]
  • Olympic Team Norway
    Olympic Team Norway Media Guide Norwegian Olympic Committee NORWAY IN 100 SECONDS NOC OFFICIAL SPONSORS 2008 SAS Braathens Dagbladet TINE Head of state: Adidas H.M. King Harald V P4 H.M. Queen Sonja Adecco Nordea PHOTO: SCANPIX If... Norsk Tipping Area (total): Gyro Gruppen Norway 385.155 km2 - Svalbard 61.020 km2 - Jan Mayen 377 km2 Norway (not incl. Svalbard and Jan Mayen) 323.758 km2 Bouvet Island 49 km2 Peter Island 156 km2 NOC OFFICIAL SUPPLIERS 2008 Queen Maud Land Population (24.06.08) 4.768.753 Rica Hertz Main cities (01.01.08) Oslo 560.484 Bergen 247.746 Trondheim 165.191 Stavanger 119.586 Kristiansand 78.919 CLOTHES/EQUIPMENTS/GIFTS Fredrikstad 71.976 TO THE NORWEGIAN OLYMPIC TEAM Tromsø 65.286 Sarpsborg 51.053 Adidas Life expectancy: Men: 77,7 Women: 82,5 RiccoVero Length of common frontiers: 2.542 km Silhouette - Sweden 1.619 km - Finland 727 km Jonson&Jonson - Russia 196 km - Shortest distance north/south 1.752 km Length of the continental coastline 21.465 km - Not incl. Fjords and bays 2.650 km Greatest width of the country 430 km Least width of the country 6,3 km Largest lake: Mjøsa 362 km2 Longest river: Glomma 600 km Highest waterfall: Skykkjedalsfossen 300 m Highest mountain: Galdhøpiggen 2.469 m Largest glacier: Jostedalsbreen 487 km2 Longest fjord: Sognefjorden 204 km Prime Minister: Jens Stoltenberg Head of state: H.M. King Harald V and H.M. Queen Sonja Monetary unit: NOK (Krone) 16.07.08: 1 EUR = 7,90 NOK 100 CNY = 73,00 NOK NORWAY’S TOP SPORTS PROGRAMME On a mandate from the Norwegian Olympic Committee (NOK) and Confederation of Sports (NIF) has been given the operative responsibility for all top sports in the country.
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider
    Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]