LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik»
Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av kommuneplan for Fusa. temaoversikt Prosjekt og Deltakarar:deltakarar:
Prosjekt LivOGlyst i Strandvik Eittårig prosjekt i Hordaland med program for å utvikle næring og aktiviet i lokalsamfunnet.
Mål LivOGlyst-programmet har som føremål å stimulere lokal utviklingskraft på ein systematisk og langsiktig måte. Bak satsinga står Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland.
Urbane detaljarProgrammet føreset at lokalsamfunnsutvikling er tufta på ein nær samanheng frå andre prosjektmellom entreprenørskap og mobilisering for trivsel og bulyst. Lokale tiltak skal på ulike måtar kunne inkludera ungdom, kvinner og migrantar og vera tufta på samarbeid mellom anna med kommunen.
Motto «Alt skjer i Strandvik»
Oppdragsgjevar LivOGlyst i Strandvik Tone Andreassen Vik og Olav Vik
Rådgjevande arkitektar og planleggjarar Geoplan AS v/sivilarkitektane Solveig Valland og Alv Martin Vangdal
Prosjekt: 25.06.2013 2 temaoversikt Aktivitetsplan:Deltakarar:
Førebuande arbeid Gjennomgang av overordna planar. Innhenting av føreliggjande informasjon om staden.
Møte og synfaring i Planleggingsmøte med Tone Andreassen Vik og Olav Vik Strandvik 14.0213 Grovskisser på problemstillingar og prosess, arbeidsmetode og rammer, Idéar og tankar for arbeidet. Overordna planar. Innhenting av føreliggjande kartmateriale og oversiktsfoto lagt inn i kartbase/3D-grunnlag.
ProsjekteringsUrbane- detaljarGjeldande kommuneplan. grunnlag: frå andre prosjektKartgrunnlag frå Fusa
Idékafé 1 Innsamling av foto og prosjekt som kan vere idéskapande. 09.03.13 Geoplan presenterer kjende arbeid, problemstillingar og relevante prosjekt i møte. Snakkar om utfordringar og kjende prosessar for å kome vidare.
Oppgåver som forsamlinga skal arbeide med i møtet og leggje fram i plenum.
Idékafé 2 På grunnlag av det som kjem fram i idékafé nr. 1, lagar Geoplan skisser for utvikling. diskusjon i plenum om korleis ein kan vidareføre idéar og prosjekt og få ei god 25.05.13 utvikling i Strandvik.
Oppsummering Dette dokument
Prosjekt: 25.06.2013 3 LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik» IDĒKAFĒ 9. MARS 2013 Prosess, idéar og gruppearbeid om mogleg utvikling av Strandvik sentrum. STRANDVIK strandvikjo.no Strandvik er ei ven og vakker bygd i Fusa kommune i Hordaland med 466 innbyggjarar. I Strandvik finn du kyrkje, barnehage, skule, butikk, restaurant, fleire gardsbruk og fleire store og små bedrifter.
Strandvik er også ein tidlegare sjølvstendig kommune. Strandvik blei skild ut som eigen kommune frå Fusa 1. januar 1903 samtidig med Hålandsdalen. Strandvik hadde ved opprettinga 1 876 innbyggjarar. Fusa kommune vart i 1856 skild ut frå Os. 1. januar 1964 blei Strandvik, Hålandsdalen og det meste av Fusa slått saman til den nye Fusa kommune. Strandvik hadde ved samanslåinga 2 053 innbyggjarar Idékafé 09.03.13 side 5
IDĒKAFĒ 9. MARS 2013
Prosjekt: Idékafé 09.03.13 side 6 STADUTVIKLING regjeringen.no
Korleis komme i gang?
- Initiativ - Utanfor ståande presenterer tanker og visjoner for korleis staden kan verta. - Folkemøte som engasjerer- - Gjennomføra små og avgrensa tiltak undervegs.
- Viktig at arbeidet blir godt forankra politisk og administrativt i kommunen.
- Viktig at stadutviklinga vert forankra i ein plan som som vert vedteken av kommunen.
- Invitere moglege regionale samarbeidspartnere til arbeidet (møtet).
Idékafé 09.03.13 side 7 STADUTVIKLING regjeringen.no
Stadanalyse
Systematisering av kunnskap om staden sin historie, situasjon og mogleg utvikling i framtida.
- Fysisk stadanalyse, med basis i arkitektfaga, inneheld kunnskap om staden sin historiske utvikling, natur og landskap, byggemønster, samt bygningar og andre enkeltelement.
- Sosiokulturell stadanalyse tar utgangspunkt i menneska sin bruk av staden, oppfatningar og haldningar til staden og kva interesser som er ivareteke gjennom bruken av staden.
Idékafé 09.03.13 side 8 STADUTVIKLING regjeringen.no
Forankring og organisering
- Erfaring viser at kommunar som lukkast best med stadutvikling, har forankra arbeidet godt hos politisk og administrativ leiing og i kommuneorganisasjonen.
- Om stadutviklingsprosjektet er ”på utsida” av kommunen, med ekstern prosjektleder, kan det og fungere godt (større frihet og fleksibilitet i arbeidet). Samtidig blir arbeidet mer sårbart fordi ein i større grad er avhengig av enkeltpersoner.
- Det er og nødvendig å sikre eigarskap og forankring i lokalsamfunnet; hos næringsliv, lag og foreiningar, og ”folk flest”.
Idékafé 09.03.13 side 9 STADUTVIKLING regjeringen.no
Finansiering
- Erfaringer viser at kommunar som lukkast best med stadutvikling, har forankra arbeidet godt hos politisk og administrativ ledelse og i kommuneorganisasjonen for øvrig.
- Eigeninnsats frå kommune og lokalsamfunn.
- Offentlege tilskotsordningar
- Langsiktige og stabile rammevilkår for næringslivet.
Idékafé 09.03.13 side 10 STADUTVIKLING NORSKE TILSKOTSORDNINGAR
Areal- og kulturlandskapstilskudd (AK) går til aktive jordbruksforetak og er rettet inn mot innmarksarealer og Kulturminnefondets tilskudd gis til tiltak som fører til vern og sikring av kulturminner og kulturmiljøer og til kulturlandskap. Formålet med tilskuddet er å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv prosjekt som fremmer verdiskaping, næringsvirksomhet og aktivitet i lokalsamfunnet. 1/3 av fondsmidlene skal drift. Tilskuddet fordeles av kommunene. nyttes til fredete kulturminner og kulturmiljø. Frist for søknad om midler til kulturminnetiltak i 2013 er 1. november Forvaltes av: Statens landbruksforvaltning (SLF) 2013. Boligetablering i distriktene (ny i 2012) - er en treårig satsing for å bidra i utviklingen av attraktive Forvaltes av: Norsk kulturminnefond lokalsamfunn i distriktene gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger. 10 - 12 kommuner i det Kunst i det offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største distriktspolitiske virkeområdet velges ut til å delta, og tilskuddsmidlene forbeholdes disse. Søknadsfrist: 1. kunstprodusent. Gode prosjekt der kunst er brukt bevisst og som en integrert del av stedsutvikling, kan få støtte mars. gjennom en egen ordning kalt URO. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Forvaltes av: Kultur- og kirkedepartemente
Bolyst har som hovedmål å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som Merkur (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker) er et nasjonalt kompetanseprogram som skal styrke bosted. Inntil 35 millioner kroner utlyses for 2013, og departementet kan dekke inntil 50 prosent av og utvikle butikker i distriktene gjennom: -kompetansehevende tiltak for drift av dagligvarebutikk, - tilføring av prosjektkostnadene. Søknadsfrist: 8. mars. Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) tilleggsfunksjoner som post i butikk, turistinformasjon, kommunale tjenester med mer, - arbeid med lokalsamfunnsengasjement og butikkens rolle som samfunnsaktør: http://merkur-programmet.no/ Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) er avsatt i jordbruksavtalen, og skal fremme lønnsom og bærekraftig Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. BU-midlene kan gis til investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer, samt til etablerertilskudd og bedriftsutvikling for tilleggsnæring. Utviklingsprogram for Grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle de ressurser som gården og bygden rår over. Forvaltes av: Innovasjon Norge Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte, og utviklingen av reiselivsproduktet skal i stor grad bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet. Søkere må være tilbydere Friluftsliv - tilskudd til: og bedrifter i det grønne reiselivet som driver virksomhet innen overnatting, servering og natur- og kulturbaserte •Stimulering til friluftslivsaktivitet - Lag og organisasjoner på lokalt og sentralt nivå kan søke tilskudd. Tiltak i aktiviteter. nærmiljøet og innsats mot barn, unge og grupper som er lite aktive har høy prioritet. Forvaltes av: Innovasjon Norge •Sikring av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd. •Tilrettelegging av friluftslivsområder - Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke tilskudd. De Skjønnsmidler skal kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i statlige friluftslivsområdene skal være tilgjengelige, attraktive og naturpregete. I mange områder vil dette den faste delen av inntektssystemet. Midlene fordeles hvert år av fylkesmannen til kommunene i fylket som en sette kreve tilrettelegging. del av de statlige overføringene til kommunesektoren. •Nærmiljøsatsingen (Direktoratet for naturforvaltning) varer fra 2011-2021 og skal legge til rette for Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet friluftslivsaktiviteter i nærmiljøene i byer og tettsteder. Forvaltes av: Direktoratet for naturforvaltning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap utover det som kan forventes gjennom ordinær drift. Et viktig siktemål med SMIL er å få til en mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Tilskudd gis til engangstiltak, opp til 3 år, Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv - Tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for knyttet til biologiske verdier og kulturminnekvaliteter. Ordningen forvaltes av kommunene og prioritering av tiltak hverdagsaktivitet i befolkningen, med vekt på fysisk aktivitet for inaktive grupper eller personer som har et skal bygge på kommunale tiltaksstrategier som er forankret i Regionalt miljøprogram (RMP). lavt fysisk aktivitetsnivå. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse skal være sentralt. Forvaltes av: Fylkesmennenes landbruksavdelinger Tilskuddsmottakere må ha et nasjonalt virkeområde eller virke over flere fylker. Lokale og regionale organisasjoner søker gjennom fylkeskommunen. Forvaltes av: Helsedirektoratet Spillemidlene - fordeles årlig til idrettsformål, kulturformål og til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for fordelingen av spillemidlene gjennom tippenøkkelen. Tilskuddsmidler til kollektivtransporten kan gis til opprustningsprosjekter der formålet er å bidra til raskere og Forvaltes av: Norsk Tipping bedre koordinert innsats fra alle aktører. Søknadsfrist 1. mars. Forvaltes av: Statens vegvesen Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker skal bidra til lokal og regional utvikling, der samarbeid i Kommuneprogrammet gir støtte til gode prosjekter for energieffektivisering og konvertering i offentlige bygg parker skal danne utgangspunkt for næringsutvikling og verdiskaping. Målet er å ta vare på og utnytte særegne og anlegg. Kommuner som har en gjeldende energi- og klimaplan eller et politisk vedtak på atProsjekt: de skal natur- og kulturverdier som finnes i enkelte områder.25.06.2013 Programmet var nytt i 2012, og det utlyses nye midler11 i utarbeide en slik plan kan søke. 2013. Forvaltes av: Enova Forvaltes av: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) STADUTVIKLING regjeringen.no
Medverknad
- Medverknad handlar om innbyggjarane si deltaking, innverknad og med beslutning.
- Gode medverknadsprosessar er viktig for å kunne utvikle meir attraktive stadar.
- Prosessane styrkar kunnskapen og grunnlag for val, førebygger og reduserer konfliktar.
- Det er like viktig å delta i førebuingar og i gjennomføring etter at et vedtak er gjort.
- Skape deltaking og engasjement i lokalsamfunnet.
Idékafé 09.03.13 side 12 STADUTVIKLING regjeringen.no
Kompetanse
Stadutvikling er et samansett og mangesidig arbeid som krev kompetanse og kunnskap på ei rekke område:
- Fysisk planlegging - Formgjeving - Leiing - Gjennomføring av prosjekter (prosessleiing). - Informasjon
Idékafé 09.03.13 side 13 STADUTVIKLING regjeringen.no
Planlegging (kommuneplan/reguleringsplan)
- God planlegging etter plan- og bygningsloven er viktig for å avklare mål og strategiar, og for å sikre eit forankra, langsiktig og føresett arbeid med stadutvikling.
- Gjennom planlegging skal det leggjast til rette for lokal medverknad og det kan stilles kvalitetskrav til utforming av stedane og omgjevnadene gjennom å utforme egne føresegner.
Idékafé 09.03.13 side 14 Eksempel: SKULPTURLANDSKAP NORDLAND
Øye i stein Anish Kapoor Lødingen
Opus for himmel og jord Oddvar I.N. Vevelstad Hode Markus Raetz Vestvågøy
I dag, i morgen alltid Stella Maris
Kari Cavén Prosjekt: Steinar Christensen25.06.2013 15 Beiarn Hamarøy Idékafé 09.03.13 side 15 Eksempel: JAMES TURELL
Haust: James Turrell - opning av Skyspaceog utstilling i Kabuso! Dato: TBA
Prosjekt: 25.06.2013 16 Idékafé 09.03.13 side 16 Eksempel: NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN
Utsiktspunktet Askevågen på Nasjonal turistveg Atlanterhavsvegen Liasanden rasteplass i Leirdalen, Lom, Sognefjellet. Arkitekt: 3 RW ©Foto: Helge Stikbakke / Statens vegvesen Arkitekt: Jensen & Skodvin ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen
Idékafé 09.03.13 side 17 Prosjekt: 25.06.2013 17 Hereiane rasteplass ved Hardangerfjorden, fv 550 i Jondal. Nappskaret utsiktspunkt på Flakstadøya, Lofoten. Arkitekt: Asplan Viak /3 RW ©Foto: Hege Lysholm / Statens vegvesen Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen Eksempel: NASJONALE TURISTVEGAR STATENS VEGVESEN
Gangveg av tresviller ned til Rambergstranda i Flakstad, Lofoten. Akkarvikodden rasteplass, Lofoten. Landskapsarkitekt: ©Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen Landskapsfabrikken ©Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen
Prosjekt: 25.06.2013 18 Tungeneset rasteplass og utsiktspunkt, Senja. Idékafé 09.03.13 side 18 Arkitekt: Code arkitektur as ©Foto: Hugo Fagermo / Statens vegvesen Torget på Ramberg ©Foto: Giselle Jensen/Statens vegvesen Eksempel: ILABEKKEN TRONDHEIM KOMMUNE ILABEKKEN
Foto: Miljøverndepartementet.
”Juryen har merket seg at kommunen har latt bekken få være et naturelement også når den renner gjennom bysonen, og at det ligger tre barnehager i umiddelbar nærhet av bekkens flomsone. Det er en løsning som det i andre tilfeller og på andre steder er vanskelig å få aksept for, fordi man frykter for sikkerheten ved stor vannføring. Dette er en nyttig påminnelse om vassdragenes karakter og egenart; de representerer en potensiell fare, men kan likevel ikke underslås og velges bort. Trondheim kommune har vært klar over denne konflikten, men signaliserer ved gjennomføringen av prosjektet at det er en konflikt kommunen og innbyggerne er beredt til å lære seg å leve med.”
Prosjekt: Idékafé 09.03.13 side 19 Eksempel: LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET
Skien Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta, Foto Jørn Steen
Prosjekt: 25.06.2013 20 Idékafé 09.03.13 side 20 Skien Ullsteinvik Lysdesign: ZENISK AS Røyrvik, Lysdesign: Ryjord Nord AS Eksempel: LYS PÅ STADEN SAMFERDSEL-, KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET
Skien Lanternen i Sandnes. Tegnet av Atelier Oslo og AWP Paris, Foto Bosheng Gan Landskapsarkitekt og lysdesign: Snøhetta
Prosjekt: 25.06.2013 21 Undergang i Sandnes. Lysplan, Lillehammer Arkitekt: Rambøll Nansenparken på Fornebu Foto Bjørbekk og Lindem Eksempel: NANSENPARKEN FORNEBU
Landskapsarkitekt: Bjørbekk og Lindem
Prosjekt: 25.06.2013 22 Idékafé 09.03.13 side 22 Eksempel: FYKSESUND «Ei lita grend med stor aktivitet»
Prosjekt: 25.06.2013 23 Idékafé 09.03.13 side 23 Eksempel: FYKSESUND EKKO «ei lita grend med stor aktivitet»
Prosjekt: 25.06.2013 24 Idékafé 09.03.13 side 24 Eksempel: FYKSESUND LANDSKAPSPARK
Prosjekt: 25.06.2013 25 Idékafé 09.03.13 side 25 Eksempel: NÆRINGSVERKSEMD BASERT PÅ HANDTVERK
Prosjekt: 26 Idékafé 09.03.13 side 26 Eksempel: KONTOR ARBEIDSPLASSER
Idékafé 09.03.13 side 27 Eksempel: NYTT SENTER
Verdensarvsenter på Vega Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS
Prosjekt: 25.06.2013 28 Idékafé 09.03.13 side 28 Eksempel: NYTT SENTER
Verdensarvsenter på Vega Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS
Idékafé 09.03.13 side 29 Eksempel: NYTT SENTER
Verdensarvsenter på Vega Arkitekt: HUUS OG HEIM ARKITEKTER AS
Idékafé 09.03.13 side 30 Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
Norheimsund i Kvam herad fekk Statens pris for attraktiv stad 2013.
Omforminga av sentrum har vore ein lang prosess og eit samarbeid mellom stat, 1910 fylkeskommune, kommune, lokalt 1975 –1978 næringslag og eldskjeler. 1920 Prosessen og dei første planane om å vende strandstaden mot sjøen starta på tidleg 1990 talet. I 2013 vart strandvegen mellom torget og Hardanger 1930 fartøyvernsenter bygd.
Mykje er gjennomført mens det vert jobba med nye planar for vidare utvikling av tettstaden.
1994
Prosjekt: 25.06.2013 31 Skisse 1995 Idékafé 09.03.13 side 31 Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM 2000
Prosjekt: 25.06.2013 32 2003 Idékafé 09.03.13 side 32 Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
Idékafé 09.03.13 side 33 Eksempel: HANDLEGATENS ANSIKT NORSK FORM
Idékafé 09.03.13 side 34 OPPGÅVER TIL GRUPPEARBEID
Kva vil me? Kva treng me?
Kva vil me ha? Kva kunne vore flott? Korleis skal sentrum sjå ut?
2023 STRANDVIK Svara skal omhandle næring, fritid og bustad. 2033
Idékafé 09.03.13 side 35 Notat frå gruppearbeid - Gruppe 1
Prosjekt: Idékafé 09.03.13 side 36 Notat frå gruppearbeid - Gruppe 2
Prosjekt: Idékafé 09.03.13 side 37 Notat frå gruppearbeid - Gruppe 3
Prosjekt: Idékafé 09.03.13 side 38 Notat frå gruppearbeid - Gruppe 4
Prosjekt: 25.06.2013 39 Idékafé 09.03.13 side 39 Notat frå gruppearbeid - Gruppe 5
Prosjekt: 25.06.2013 40
Notat frå gruppearbeid - Ettersendt
Prosjekt: 25.06.2013 41 Idékafé 09.03.13 side 41 LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik» IDĒKAFĒ 25. MAI 2013 Ei oppsumering av gruppearbeid og skisser for vidare utvikling av Strandvik sentrum.
Idékafé 09.03.13 side 42
INNSPEL FRÅ INNBYGGJARANE MÅL OG VISJONAR
Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida.
EI LEVANDE BYGD FOR STORE OG SMÅ
AUKE FOLKETAL
BEHALDE LANDSBYIDYLLEN
UTVIKLING OG REVITALISERING
BEHALDE ARBEIDSPLASSAR
NYE ARBEIDSPLASSAR Prosjekt: 25.06.2013 43 Idékafé 25.05.13 side 43
INNSPEL FRÅ INNBYGGJARANE VIKTIGE VERDIAR OG TILHØVE Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida. UTSIKT MOT FJORDEN LITE TRAFIKK
UTSIKT FRÅ VEGEN UTSIKT FRÅ SENTRUM
UTSIKT LOKAL BYGGESKIKK
GRØNE LANDBRUKSOMRÅDER
AKEBAKKEN I ÅKRABAKKANE
AUTENTISK
MANGE SENTRUMSFUNKSJONAR KOMPAKT STØY
Prosjekt: 25.06.2013 44 SMÅ BYGG – LITEN MÅLESTOKK GRYTE - AMFIFORM Idékafé 25.05.13 side 44
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE NÆRING Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida. NY BRUK AV GAMAL DRIFTSBYGNING
KONTOR (HOTELL)
MØTEPLASS SITJEPLASS I SENTRUM
OVERNATTING/UTLEIGE
SJOKOLADEBEDRIFT NY BUTIKK UTVIDA RESTAURANT
FJERNE GAMALProsjekt: DRIFTSBYGNING 25.06.2013 45 Idékafé 25.05.13 side 45
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE TRAFIKK Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida. TUN VED OPPVEKSTSENTER
UTVIDESVING I HAGEN TIL LANGELAND UTVIDE SVING VED SLUSKASALEN
VEG BAK GRENDAHUSET
DROPPUNKT VED OPPVEKSTSENTER UTVIDE GRAVPLASS VED KYRKJE
BRU MELLOM KYRKJE OG GRAVPLASS
PARKERING VED KYRKJE VED BUTIKK
VED SKULE Prosjekt: VED IDRETTSBANE25.06.2013 46 Idékafé 25.05.13 side 46
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE BUSTADER Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida. PÅ JORDET TIL RONNY PÅ JORDET TIL EVY
ELDREBUSTADER
MELLOM JORDMORSVINGEN OG NAUSTREKKJA
I KLEIVO I SKÅRANE
LEILIGHEITER BUSTADER PÅ ANNFINN HAUGEN
I PÅDLABAKKEN
I VIK PÅ TAUSABERGETProsjekt: 25.06.2013 TA BORT SLUSKASALEN 47 Idékafé 25.05.13 side 47
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE FRITID Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida. MINIGOLF NY HINDERLØYPE KUNSTGRAS FLEIRBRUKSHALL (BANE) KUNST UTBETRE KANTAR LANGS ELVA
VOLLEYBALL AKEBAKKE MOLO PARK BELYNING AV SPESIELLE GJENSTANDER MALE BENSINPUMPE SMÅBÅTHAMN - MARINA FRIOMRÅDE I HANDELSLAGSFJØRO GRAVE BORT SANDBANKER
UTVIDE HAMN I ELVEOS GJESTEHAMN STRAUMKABLAR I JORD BENKAR GATEBELYSNING KULP
PROMENADE FONTENE UTESCENE
Prosjekt: 25.06.2013 48 MILJØ LANG ELVA STI - GANGVEG Idékafé 25.05.13 side 48
INNSPEL OM NYE TILTAK FRÅ INNBYGGJARANE DEI VIKTIGASTE TILTAKA Større tekst etter kor mange gonger temaet er nemnt i gruppearbeida. KONTOR (HOTELL) SJOKOLADEBEDRIFT NY BUTIKK VEG BAK GRENDEHUSET PARKERING ELDREBUSTADER PARK UTBETRE KANTAR LANGS ELVA
PROMENADE
Prosjekt: STI - GANGVEG25.06.2013 49 Idékafé 25.05.13 side 49 temaoversikt ANALYSE - STRUKTURAR
vatn grønt veg bygg
landskap møteplassar utsikt Identitetsskapande bygg
Prosjekt: 25.06.2013 50 Idékafé 25.05.13 side 50 temaoversikt ANALYSE – OVERBLIKK
Utsikt frå Jordmorsvingen er viktig. Her får du oversikt og presentert bygda når du kjem til den med bil. Ein ser alle dei viktigaste bygningane og elementa som er identitetsskapande for bygda.
Prosjekt: 25.06.2013 51 Idékafé 25.05.13 side 51 temaoversikt ANALYSE – HANDELSLAGSSTRANDA Handelslagstranda med kafé/restaurant i det gamle handelslaget og den gamle dampskipskaia er autentisk og skaper stemning og miljø.
Her presenterer Strandvik seg når ein kjem til bygda frå aust.
Jordmor svingen Handels- laget
Utsikt når du kjem til staden.
Prosjekt: 25.06.2013 52 Idékafé 25.05.13 side 52 temaoversikt ANALYSE – NAUSTREKKJA FRÅ DAMPSKIPSKAIEN
Utsikt til naustrekkja er viktig, då denne er eit av dei mest identitetsskapande elementa i Strandvik.
Prosjekt: 25.06.2013 53 Idékafé 25.05.13 side 53 temaoversikt ANALYSE – IDENTITET
Kva du ser når du kjem til bygda med båt er og viktig. - Kyrkje, tunet til Langeland, dampskipskai og naustrekkje er viktige identitetsskapande element. Butikken og oppvekstsenter med grendehus er og viktige for identiteten til bygda. - Flaten mellom desse med elva og osen er og eit svært viktig 100 meter identitetsskapande element.
Dei viktigaste sentrumsfunksjonane bør ikkje plasserast utafor ein sirkel på 200 meter i diameter. Parkeringsplassane bør fordelast rundt i tilknyting til funksjonane.
Prosjekt: 25.06.2013 54 Idékafé 25.05.13 side 54 temaoversikt ANALYSE – STRUKTUR Amfistruktur: - bustader - gardsbruk - bakkar - sentrumsbygg 100 meter - grønt - blått
FLATEN Ein bør vidareutvikle amfistrukturen der den opne flaten er sentrum. Flaten har mange moglegheiter. Den kan brukast til grasproduksjon som no, park eller som plass. Det som er viktig er at den held seg open også i framtida. Sentrumsbygg innafor ein radius på 200 meter sirklar rundt. Desse må få liv i form av næringsveksemd, fellesfunksjonar og bustad på 2. plan. Gardane med dei grøne bakkane lagar eit fint bakteppe. Einebustader kan plasserast høgare oppe i amfiet.
Prosjekt: 25.06.2013 55 Idékafé 25.05.13 side 55 temaoversikt SKISSER – Nye tiltak - Sti langs elva - Fleirbrukshall m/parkering - Innkøyring til oppveksttun bak Grendehus - Ny veg bak Grendehus - Bru til gravplass - Utviding av kykjegard - Samanbygging av postbygg og Brødr. Dalland - Parkering ved eldrebustader/kontor - Torg - Nytt sentrumsbygg med butikk og eldrebustad - Parkering ved torg og butikk - Utretting av svingane på hovudveg - Ny bru på hovudveg m/fortau - Strandveg over terreng - Gjestehamn - Molo
Prosjekt: 25.06.2013 56 Idékafé 25.05.13 side 56 temaoversikt SKISSER – Plan
Prosjekt: 25.06.2013 57 Idékafé 25.05.13 side 57 temaoversikt SKISSER – MODELL SETT FRÅ SYD
Fleirbrukshall
Utvida gravplass Bru Ny veg Oppvekstsenter
Torg Grendehus DEN OPNE Ny butikk med FLATEN kontorhotell el. Strandveg/sti Kafē bustad på 2. plan Jordmorsvingen Handelslagsfjøra
Gjestehamn
Molo
Prosjekt: 25.06.2013 58 Idékafé 25.05.13 side 58 temaoversikt SKISSER – MODELL SETT FRÅ VEST
100 meter
Amfistruktur:
- bustader - gardsbruk - bakkar - sentrumsbygg - grønt - blått
Prosjekt: 25.06.2013 59 Idékafé 25.05.13 side 59 temaoversikt SKISSER – Ny gjestehamn og strandveg
Dampskipskaien kan fungere godt som gjestebrygge. Den ligg i tilknyting til kaféen i det gamle handelslaget og stranda.
Strandveg på pålebrygge i elveosen er vist i skissa. I møtet var det framlegg om at gjestebrygge kanskje kunne kombinerast med strandveg så kan ein unngå tradisjonelle utliggjarar.
Fleirbrukshall Oppvekstsenter Torg
Strandveg/sti
Kafē
Handalslagsstranda
Gjestehamn ved den gamle dampskipskaien, eller som del av strandvegen, der den når stranda.Prosjekt: 25.06.2013 60 Idékafé 25.05.13 side 60 temaoversikt SKISSER – Strandvik torg Plassen (Torget) framom Brødr. Dalland AS ligg sydvendt mot utsikten. Denne bør utvikast og forfinast.
Den opne flaten mellom sentrumsbygga må ikkje byggast att eller plantast til slik at ein mister utsyn og innsyn. Flaten fungerer godt som slottemark. Det er fint å ha dyr på beite her. Ein kan etablere sti langs elva. Harstad kulturhus Om det er ønskje om det kan flaten utviklast Billedhogger: Geir Stormoen Marknaden i Strandvik til park eller plass. Elveløpet kan utviklast.
Skuleplass Ny butikk Torg
DEN OPNE FLATEN
Tungeneset, Senja. Rambergstranda i Flakstad, Lofoten. Arkitekt: Code arkitektur as ©Foto: Jarle Wæhler Prosjekt: 25.06.2013 61 Idékafé 25.05.13 side 61 temaoversikt SKISSER – Utsikt frå skuleplassen
Blå promenade, Stavanger Gjestehamn
DEN OPNE FLATEN Ny butikk Urbane detaljar Torg frå andre prosjekt.
Skuleplass
Nonneseterterminalen, Bergen Fortau i Norheimsund Prosjekt: 25.06.2013 62 Idékafé 25.05.13 side 62 SKISSER – Grasbane, gravplass og fleirbrukshall temaoversikt Ny flerbrukshall 920 m²
Gjestehamn Molo
Strandveg/sti Ny butikk
Utvida gravplass Gangbru Oppvekstsenter Gravplass Fleirbrukshall
Prosjekt: 25.06.2013 63 Idékafé 25.05.13 side 63 temaoversikt VIDARE ARBIED
ALT SKJER I STRANDVIK
2013 Korleis skal ein vidareføre arbeidet inn i kommunale planar? Korleis ein kan vidareføre idear og prosjekt? Korleis ein kan skaffe økonomi inn i prosjekta?
Idékafé 25.05.13 side 64