Rise Næringsområde, Stryn

Rise næringsområde, Stryn

Reguleringsplan

Grunnundersøking

Rapport nr. : 2010.093-1 Revisjon nr. : - Dato : 19.11.2010

Rapport tittel : Rapport nr. : 2010.093-1 Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Revisjon nr. :

Grunnundersøking Dato : 19.11.2010

Utført av : Kontrollert av: Godkjent av :

Torgeir Døssland Arne Å. Skotheim Arne Kavli Dr. ing. Dr. ing. Gruppeleiar geoteknikk

Oppdragsgivar: Referanseperson : Stryn kommune Lars Birger Holmøyvik

Samandrag:

Eit område på Rise i Stryn er regulert til næringsformål. Vi har fått i oppdrag å gjennomføre grunnundersøking og geotekniske vurderingar med sikte på å klar- legge kva tiltak som må gjennomførast for at området kan hevast til trygg høgd over flaumvassnivået i Stryneelva.

Undersøkinga vår er ei supplering av ei tidlegare undersøking som Statens vegvesen har gjort på deler av det aktuelle området.

Det er påvist to gjennomgåande lag av svært laust lagra silt, til dels med eit betydeleg innhald av organisk materiale. Desse laga har låg skjerstyrke og liten setningsmotstand.

Dette fører til at det må leggast restriksjonar på laghøgda ved oppfylling av området. Maksimal høgd på kvart lag er sett til 0,75 m. Lag nr. 2 kan ikkje leggast ut før det har gått 4 veker frå utlegginga av det første laget.

Den lause lagringa av silt en, kombinert med innhaldet av organisk material, vil føre til betydelege og langvarige setningar. Vi vil tilrå at det blir gjennomført systematiske setningsmålingar etter at fyllmas- sane er utlagt, slik at ein kan vurdere når det er tilrådeleg å ta til med bygningsarbeid på tomta.

For å redusere ulempene som langtidssetningar vil medføre ved golv på grunn, kan det iverksettast tiltak som forbelastning med fyllmassar ein lengre periode på førehand, eventuelt kombinert med masseutskifting med lette fyllmassar under golvarealet. Både forbelastning og masseutskifting bør , i tillegg til sjølve golvarealet, dekke ei sone på eit par meter utom vegglivet.

Lette bygningar kan fundamenterast på solar i fyllinga, men bereevne og setningar for desse fundamenta vil i stor grad vere styrt av massane under fyllinga.

Tyngre bygg må fundamenterast på pelar til fjell.

Stikkord : Posisjon (UTM sone 32) Geoteknikk, grunnundersøking, stabilitet, setning, fundamentering N=6866200 E=381600

Geovest-Haugland AS - Grandfjæra 24 C, 6415 Molde Rådgivende ingeniører Telefon 71 20 59 20 - Telefaks 71 20 59 30 Bygge- og anleggsteknikk www.geovest.no - [email protected] Geoteknikk og ingeniørgeologi Bank 4202.21.82298 - NO 942 735 456 MVA Samferdselsteknikk og arealplanlegging

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking INNHALD Side TABELLAR Side

1. ORIENTERING ...... 4 Boreposisjonar og boredjupner 12 Prøver og laboratorieundersøking 12 2. FØREMÅL ...... 4 Jordparametrar for geoteknisk prosjektering 13

3. FELT- OG LABORATORIEARBEID ...... 4

VEDLEGG 4. GRUNNFORHOLD ...... 4 Innhald Vedl. 5. STABILITET, BEREEVNE OG Geotekniske teikningar, plan og profiler A SETNINGAR...... 5 Borprofil – Totalsondering B Borprofil - Trykksondering C 6. REFERANSAR ...... 7

FIGURAR ...... 8 TEIKNINGAR

TABELLAR ...... 12 Innhald Måle- Format Teikn stokk nr. Oversikt - boreplan 1:1000 A3 101 FIGURAR Side Boreprofil 1:200 A3 102 Pos. GH_1 Figur 1 S frå CPT-tolking. Posisjon GH_1. 8 Boreprofil 1:200 A3 103 u Pos. GH_2 Figur 2 Friksjonsvinkel og attraksjon frå Boreprofil 1:200 A3 104 CPT-tolking. Posisjon GH_1 8 Pos. GH_3 Profil A-A og B-B m HM A3 105 Figur 3 S u frå CPT-tolking. Posisjon GH_2. 9 totalsonderingar og 1:250 Figur 4 Friksjonsvinkel og attraksjon frå lagdeling LM CPT-tolking. Posisjon GH_2. 9 1:500

Figur 5 S uA frå CPT-tolking. Posisjon GH_3. 10 Figur 6 Friksjonsvinkel og attraksjon frå CPT-tolking. Posisjon GH_3. 10 Figur 7 Primærsetningar på grunn av 1,5 m oppfylling. Utrekna etter ”leirmodell”. 11 Figur 8 Sekundærsetningar på grunn av 1,5 m oppfylling 11

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 3 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking Ei oversikt over utførte boringar med innmå- 1. ORIENTERING lingsresultat og nøkkeldata om boredjupner og

boremetodar er vist i Tabell 1. I denne tabellen Stryn kommune har utarbeidd reguleringsplan og i teikningane våre har vi og teke med dei som mellom anna omfattar eit næringsområde boringane som tidlegare er utført av Statens på Rise, mellom Rv 15 og Stryneelva. I sam- vegvesen Region vest. Her er koordinatane band med dette planarbeidet har vi fått i opp- tatt frå kartet. drag å utføre grunnundersøking.

Det er tatt representative prøveseriar i 3 po- Det er tidlegare utført ei orienterande grunnun- sisjonar, og alle prøvene er analyserte i labora- dersøking på deler av det aktuelle området, sjå toriet vårt. Analysearbeidet er utført i samsvar Ref. 1. med standard som forklart i Ref. 6.

2. FØREMÅL Ei oversikt over prøver med nøkkeldata frå undersøkingsresultata er vist i Tabell 2. I førespurnaden frå oppdragsgivar var føremå- let med undersøkinga definert slik: 4. GRUNNFORHOLD

”For å nå rett høgd i høve til vassfø- ring, må arealet oppfyllast 1 til 1,5 Resultata frå felt- og laboratoriearbeidet er vist m (Undersøkinga skal)..skaffe til- i boreplan og profil i Teikning nr. 101 til 105. fredsstillande grunnlag for å vurdere kva tiltak som må gjennomførast med Forklaring til teikningane er vist i Vedlegg A, B tanke på etablering av næringsaktivi- tet på arealet.” og C.

Feltarbeidet skal saman med laboratorieanaly- Boringane viser at det er mellom 8,6 og 22,5 sene gi grunnlag for ei innleiande geoteknisk meter djupt til fjell ved dei undersøkte posisjo- vurdering av den ovannemnde spørsmålsstil- nane. linga. Lausmassene under matjordlaget kan delast Føremålet med denne rapporten er å inn i 5 lag. På Teikning nr. 105 er lagdelinga illustrert og nummerert. Lagdelinga og klassifi- presentere resultata frå felt- og laboratorie- seringa av fastheita er basert på ei samla vur- arbeidet dering av all informasjon vi har fått gjennom beskrive grunnforholda boringar og prøvetaking. gi råd i samband med planlegging av oppar- beiding av tomteområdet med tanke på sik- Lag 1 ker gjennomføring av anleggsarbeidet. Dette er eit laust til middels fast lag av sand vurdere behovet for supplerande grunnun- med mektigheit hovudsakleg mellom 0,5 og 3 dersøking meter. Lengst ut mot elva er det eit betydeleg innhald av organisk material i dette laget. Ved boreposisjon 110 er det markert større bor- 3. FELT- OG LABORATORIEARBEID motstand i dette laget enn elles i området, dette kan tyde på lokalt høgare innhald av grus Feltarbeidet blei utført i veke 41/2010 under eller grovare sand. leiing av vår grunnborar Knut Dahl. Lag 2 Boringane er utført med Geotech 605D grunn- Dette er eit siltlag med mektigheit på 3 til 8 boringstraktor, og framgangsmåten ved bore- meter, med svært låg boremotstand. Motstan- arbeidet er i samsvar med standard som for- den er minst ved posisjon GH_2 og GH_3. I klart i Ref. 2, Ref. 3, Ref. 4 og Ref. 5. desse posisjonane er det også påvist eit betydeleg innhald av organisk material i silten. Våre borepunkt er utsette og innmålte med Laboratorieanalysene viser hovudsakleg eit CPOS-korrigert GPS. einsgradert material med varierande innhald av

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 4 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking sand og leire. Det er også påvist fleire sjikt må presisere at fleire av desse parametrane med betydeleg innhald av skjel. ikkje er målt, men basert på erfaringstal og faglitteratur, først og fremst Ref. 8. Det er vanskeleg å avgjere om dette materialet vil opptre som ein kohesiv jordart eller som Vidare kan forholda variere mellom undersø- friksjonsjord. Ut frå tolking av trykksonderinga- kingspunkta. Resultata må derfor ikkje brukast ne etter metodar som er presenterte i Ref. 7 og ukritisk. Ref. 9, har dette laget låg udrenert skjerstyrke og låg friksjonsvinkel, sjå Fig. 1 til Fig. 6. 5. STABILITET, BEREEVNE OG

SETNINGAR Lag 3

Dette laget har mektigheit mellom 1 og 3 meter, og er oppbygd av skjelsand, med eit visst 5.1. Stabilitet ved oppfylling av området. innhald av grus i posisjon GH_3. Ut frå mot- standen ved totalsondering har vi klassifisert Av reguleringsplan med føresegner går det laget som laust til middels fast. fram at området skal fyllast opp til kote +3,5 nærast Rv15 og til kote +3,1 nærast elva. Det- Lag 4 te tilsvarar jamt over om lag 1,5 m heving i Dette er eit nytt lag med svært låg bor- forhold til dagens terreng. Når ein tek med ut- motstand. Det har mektigheit på 1,5 til 4 meter. skifting av matjordlaget, tilsvarar dette ei pålas- Jordarten er ikkje dokumentert ved prøveta- ting på om lag 30 kN/m 2. king, men ut frå tolking av trykksonderingane er det klassifisert som leirig til sandig silt med Med dei grunnforholda som er påviste, er det sjikt av skjel. Trykksonderingane i posisjon situasjonen under sjølve anleggsarbeidet som GH_2 og GH_3 indikerer at dette laget er noko vil vere kritisk med omsyn på stabilitet. Basert fastare enn Lag 2, medan det i posisjon GH_1 på data frå GH_2 og GH_3 kan fyllmassen er noko lausare. leggast ut i lag på inn til 0,75 m. Det er då rek- na med lastverknad frå anleggstrafikk i tillegg Lag 5 til vekta av sjølve fyllmassen. Dette laget har mektigheit på 2 til 5 meter, og har middels stor boremotstand ved totalsonde- På den sørvestre delen av området, omkring ring. Det er ikkje teke opp prøver frå dette la- posisjonen GH_1, er det mogleg at ein kan get, men ut frå totalsonderingane har vi tolka auke den tillatne laghøgda til 1,0 m. det som middels fast til fast sand med grus og stein. Dette laget held fram heilt ned til fjell For eit kvart punkt på området gjeld at det etter at det første laget er utlagt, må gå minimum 4 Grunnvassnivå veker før det neste laget blir lagt ut. Med god Grunnvassdjupna er ikkje målt i borepunkta, planlegging og systematisk gjennomføring av men ut frå grunnforhold og ytre vassnivå i elva fyllingsarbeidet treng ikkje dette å bety full reknar vi med at grunnvatnet står 0,5 til 1 m stans av arbeidet i 4 veker. under terreng, varierande med årstid og ned- børsforhold. 5.2. Setningar

Telefare 5.2.1. Setningar på grunn av oppfylling av Prøvene frå Lag 2 viser telefarleg material i telefareklasse T2 (litt telefarleg) til T4 (svært området telefarleg). Etter oppfylling av området vil truleg Lag 2 bli liggande djupare enn frost- Som nemnt i kapittel 4, er det vanskeleg å vur- nedtrenginga på heile området, og dermed er dere om siltlaga (Lag 2 og Lag 4) vil oppføre telehiv og teleløysingsproblem ikkje ei aktuell seg som kohesjons- eller friksjonsmaterial. problemstilling. Skilnaden mellom desse to materialtypane har også stor innverknad på berekna setning på Jordparametrar grunn av vekta frå fyllmassen. I den etter- Ei oversikt over jordparametrar for bruk ved følgjande talfestinga av setningar og setnings- geoteknisk prosjektering er vist i Tabell 3. Vi

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 5 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking utvikling er det brukt data frå området omkring ging av ekstra fyllmasse som blir fjerna posisjon GH_2, som er representativ for den før bygget skal oppførast. mest utgunstige delen av det undersøkte om- • I kombinasjon med forbelastning kan rådet. I reguleringsplanen er dette samanfal- ein også oppnå setningsreduksjon ved lande med ytre del av Område D. Forholda er å masseutskifte under golv på grunn venteleg noko betre på Område A til C. med lette fyllmassar. Både forbelastning og utskiftingsareal bør strekke seg Primærsetningar eit par meter utom vegglivet. Ved bruk Følgjande tabell viser berekna primærset- av lette fyllmassar må ein og ta omsyn ningar (konsolideringssetningar) for ulike til- til oppdrift på grunn av høgt grunnvass- leggslaster med dei to aktuelle jordmodellane. nivå i flaumperiodar.

Fyllingshøgd Setning i cm Setning i cm 5.2.2. Setningar av fundament i fyllmassen (m) m. ”Sandmo- m. ”Leirmo- dell” dell” Solefundament på frostfri djupne vil bli liggan- 1,5 6 17 de så djupt at setningseigenskapane til dei 2,0 8 22 naturlege materiala under fyllmassen vil ha 2,5 10 27 stor innverknad på resultata. Setningane vil vere sterkt avhengige av fundamentstorleik og Desse setningane vil kunne utvikle seg i løpet last. Vi tilrår å bruke materialparametrar for av opp til 4 månader, men om lag halvparten Lag 1 og Lag 2 ved vurdering av fundament- av setningane vil venteleg vere unnagjort på setningar, sjå Tabell 3. om lag 2 veker, sjå Figur 7.

5.3. Bereevne Utviklinga av primærsetningane over tid er svært usikker, og vi vil difor tilrå at det blir Dersom det blir brukt småfallen sprengstein gjennomført systematisk setningsmåling av eller velgraderte grusmassar til oppfyllinga av punkt i overflata på fyllinga heilt frå avslutta området, kan ein i neste omgang fundamente- utlegging. Måling 1 gong pr. veke kan vere re lette bygningar på solefundament direkte i aktuelt den første tida, for deretter å gå over til fyllmassen. Dersom desse fundamenta skal lengre måleintervall etter kvart som setnings- ligge på frostfri djupne, blir det skjerstyrken i kurva flatar ut. dei underliggande massane som bestemmer

bereevna. Vi vil difor tilrå å bruke jordpara- Sekundærsetningar metrane frå Lag 1 ved dimensjonering av fun- På grunn av innhaldet av organisk material i dament, sjå Tabell 3. grunnen, vil også langtidssetning (kryp) gi ve- sentlege bidrag til den totale setningsutvik- For tyngre bygg vil det på grunn av setningar linga. Dette er ein prosess som i prinsippet ikkje vere tilfredsstillande med solefundamen- aldri stansar heilt opp. Sjølv om desse set- tering. Då er den mest aktuelle metoden pele- ningsbidraga er mindre enn primærsetningane, fundamentering til fjell. vil dei likevel gi merkbare setningar på lang sikt, sjå Figur 8.

Setningsreduserande tiltak Det er klart at sekundærsetningane med tida vil føre til problem med bygningar som har golv på grunn.

For å redusere desse problema kan følgjande tiltak vurderast:

• Forbelastning av grunnen der bygget skal stå. Dette kan gjerast med utleg-

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 6 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking REFERANSAR Ref. 5 Norsk Geoteknisk Forening (1997): Melding nr. 11. Veiledning for prøve- Ref. 1 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk taking. Rv15 Rise bru - Stryn aust. Stryn kommune, Sogn og Fjordane 36040- Ref. 6 Statens vegvesen (1997): Laboratorie- 470, datert 04.07.2010 med SVEIS nr undersøkelser. Håndbok – 014. 2010017231-03. Ref. 7 Lunne, T., Robertson, P. K. and J. J. Ref. 2 Statens vegvesen (1997): Feltunder- M. Powell (1997): Cone Penetration søkinger. Håndbok – 015. Testing in Geotechnical Practice. Blackie Academic & Professional. Ref. 3 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Melding nr. 9. Veiledning for utførelse Ref. 8 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk av totalsondering. i vegbygging. Håndbok – 016.

Ref. 4 Norsk Geoteknisk Forening (1982, Ref. 9 Karlsrud, K.; Lunne, T; Kort, D. A.; Rev.3 2010): Melding nr. 5. Veiledning Strandvik, S.: CPTU correlations for for utførelse av trykksondering. clays. 16th International Conference on Soil Mechanics and Foundation. Osaka 2005. Proceedings, Vol. 2, pp. 693-702.

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 7 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking FIGURAR

Figur 1 S u frå CPT-tolking. Posisjon GH_1.

Hol nr.: GH_1 Su tolket med Nkt=var, Nke=var og NDu=var SuA (kPa) 0 20 40 60 80 100 0 Nkt = 19 – 12,5 · Bq Nke = 16-14,5· Bq Fra spissmotstand Fra poretrykk N∆u=1+9· Bq 2 Fra differanse spiss-por Anbefalt SuA

Z 4 (m)

Figur 2 Friksjonsvinkel og attraksjon frå CPT-tolking. Posisjon GH_1

Hol nr.: GH_1 a (kPa) og ϕ ( οοο))) 0 10 20 30 40 50 0

4 Z (m) 6

8 Tolket med: -20° <= Beta <= -10°

Gjennomsnitts FI Gjennomsn - St.avvik FI Antatt attraksjon

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 8 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking

Figur 3 S u frå CPT-tolking. Posisjon GH_2.

Hol nr.: GH_2 Su tolket med Nkt=var, Nke=var og NDu=var SuA (kPa) 0 20 40 60 80 100 0

Nkt = 19 – 12,5 · Bq 2 Fra spissmotstand Nke = 16-14,5· Bq Fra poretrykk N∆u=1+9· Bq 4 Fra differanse spiss-por Anbefalt SuA 6

Z 8 (m) 10

Figur 4 Friksjonsvinkel og attraksjon frå CPT-tolking. Posisjon GH_2.

Hol nr.: GH_2 a (kPa) og ϕ ( οοο))) 0 10 20 30 40 50 0

8 Z (m)10 12

16 Tolket med: -30° <= Beta <= 20° 18

Gjennomsnitts FI Gjennomsn - St.avvik FI Antatt attraksjon

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 9 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking

Figur 5 SuA frå CPT-tolking. Posisjon GH_3.

Hol nr.: GH_3 Su tolket med Nkt=var, Nke=var og NDu=var SuA (kPa) 0 20 40 60 80 100 0

Fra spissmotstand 2 Fra poretrykk Fra differanse spiss-por Nkt = 19 – 12,5 · Bq Anbefalt SuA Nke = 16-14,5· Bq

4 N∆u=1+9· Bq

Z (m) 6

Figur 6 Friksjonsvinkel og attraksjon frå CPT-tolking. Posisjon GH_3.

Hol nr.: GH_3 a (kPa) og ϕ ( οοο))) 0 10 20 30 40 50 0

Z (m)6

Tolket med: -30° <= Beta <= -10° 12

Gjennomsnitts FI Gjennomsn - St.avvik FI Antatt attraksjon

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 10 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking Figur 7 Primærsetningar på grunn av 1,5 m oppfylling. Utrekna etter ”leirmodell”.

tid etter full pålasting (dagar) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 0

100

setning (mm) setning 120

140

160

180

Figur 8 Sekundærsetningar på grunn av 1,5 m oppfylling

Sekundærsetning Tid (år) 0 10 20 30 40 50 0

40 Maks Min 60 Setning (mm) Setning 80

100

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 11 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking TABELLAR Tabell 1 Boreposisjonar og boredjupner

Posisjon/ Koordinatar terrengpunkt Metode Bordjupne Bordjupne ID UTM/EUREF89 lausmasser fjell X Y Z (m) (m) GH_1 6866245.0 381510.4 1.8 Total Cpt Prøve 8.6 2.9 GH_2 6866213.9 381639.0 2.3 Total Cpt Prøve 22.5 2.5 GH_3 6866289.9 381622.0 2.0 Cpt Prøve 11.9 SVV104 6866322 381716 1.7 Total SVV107 6866316 381678 1.7 Total SVV110 6866292 381635 1.9 Total SVV111 6866274 381654 2.0 Total

Type – forkortinger: Total = totalsondering, Prøve = prøvetaking, Cpt = trykksondering, GV = grunnvassmåling Tabell 2 Prøver og laboratorieundersøking

Hol Djup Klassifisering W Wp WL SuU SuO SuE Gl γγγ (m) Utført Metode Beskrivelse (%) (%) (%) (kPa) (kPa) (kPa) (%) (kN/m 3) GH1 0-0.5 W V Sand 36.1 0.5-1.0 W V Silt Sand 54.1 1.0-2.0 H A Silt 41.7 2,3 2.0-3.0 W V Sand Silt Skjell 31.1 3.0-3.5 H A Sandig silt m skjell. 26.6 3.5-4.0 W V Sand Skjell 24.7 4.0-5.0 W V Sand Skjell 25.5 5.0-6.0 H A Sandig Silt m skjell 33.4 GH2 0-0.3 W V Sand Humus 45.7 0.3-1.0 GL W V Sand Humus 27.2 1.4 1.0-1.5 H GL A Siltig Sand Humusholdig 35.1 2.4 1.5-2.0 W V Sand 26.2 2.0-2.7 GL W V Sand Humus 42,0 2.8 2.7-3.0 H A Silt 46.9 3,2 GH3 0.2-1.0 W V Sand 28,0 1.0-2.0 GL W V Sand Humus 37.2 2.4 2.0-2.4 W V Sand Silt 29.7

2.4-3.0 H W L A Sandig Silt 59.5 27.7 1.47 3.0-4.0 H GL A Sandig Silt Humusholdig 53.2 48.5 2.26 3.6 GL W 4.0-5.0 WL V Silt Sand Skjell Humus 47.3 3.0 5.2-6.0 R V Silt Leire, mørk 17.1 5.3-5.4 H A Silt 45.2 5.4-5.5 E W 48.1 16,5 2,9 5.5-5.6 E W 45.8 19,4 5.6-5.7 Ip W K 46.0 32,2 47.4 43.4 2.94 2,8 5.7-5.8 W 46.7 20,0 5.8-5.9 Ip W K 45.4 32,0 47.4 44.1 3.11 6.2-7.0 V Silt Leire, mørk 18.6 6.3-6.4 H A Silt 41.3 2,5 6.4-6.5 E W 39.9 20,1 6.5-6.6 Ip W K 39.5 29,0 40.4 43.4 2.81 6.6-6.7 E W 43.7 13,2 2,4

7.0-8.0 H W L A Sandig Silt m skjell 30.9 25.6 2.94 8.0-9.0 W Sand/Grus/Skjell 18.7 Sandig Siltig Matr m 9.0-10.0 H A skjell 33.2 Forklaring: A = Analyse av korngradering E = einaksiale trykkforsøk Gl = glødetapsmåling av organisk innhald H = korngraderingsanalyse (sikting+hydrometer) inkl. vassinnhald Ip = plastisitetsgrenser W p og W L K = konusforsøk R = rutineunders. på 54mm sylinderprø- V = visuell klassifisering ver W = naturleg vassinnhald WL = flytegrense med konusmetoden Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 12 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

Rise næringsområde, Stryn Reguleringsplan Grunnundersøking

Tabell 3 Jordparametrar for geoteknisk prosjektering

2) 1) 1) Lag Material Mektig- γ φ a suA OCR m n Nr heit (kN/m 3) (°) (kPa) (kPa) - (m) 1 Sand, dels humushaldig 0,5-3 18 30 5 - - 75-100 0,5 2 Silt, til dels sandig m. 3-8 18 20-25 3) 1,0 40-50 0,5 skjel, dels humushaldig 3 Skjelsand, dels grusig 1-3 19 35 10 - - 100-200 0,5 4 Silt, leirig til sandig m 1,5-4 18 25-30 3) 1,0 40-50 0,5 skjel 5 Sand/grus m stein 2-5 19 37 15 - - 300 0,5 1) (1-n) modul M=m• σa•( σ/σa) , hvor σ = spenningsnivå i jorda og σa = referansespenning = 1 atm. 2) SuA /S uD /S uP = 1,0/0,67/0,33 (sjå Ref. 8). 3) Sjå anbefalt profil, Fig. 1, 3 og 5.

Rapport nr.: 2010.093-1 Rapportdato: 19.11.2010 Side 13 av 13 Filnamn: o:\2010\093 rise næringsområde stryn\04 rapporter\rap2010093-1.doc

3/$1

(QNHOVRQGHULQJ 'UHLHVRQGHULQJ 'UHLHWU\NNVRQGHULQJ )MHOONRQWUROOERULQJ 7RWDOVRQGHULQJ 7U\NNVRQGHULQJ 9LQJHERULQJ 5DPVRQGHULQJ 6WDQGDUG3HQHWUDWLRQ7HVW 637 3U¡YHJURS 3U¡YHVHULH 3U¡YHJURSPHGSU¡YHVHULH 9DQQSU¡YHU 9DQQVWDQGVPnOLQJ 3RUHWU\NNVPnOLQJ 3HUPHDELOLWHWVPnOLQJ 3U¡YHEHODVWQLQJ 6HWQLQJVPnOLQJ (OHNWULVNVRQGHULQJ )MHOOLGDJHQ

0HWRGHV\PEROHUSODVVHUWLERUSRVLVMRQ(YWIOHUHXWI¡UWHVRQGHULQJHUHUPDUNHUWYHGVLGHQDY 2YHUOLQMHQ .RWHWHUUHQJHOOHUVM¡EXQQHOYHEXQQ 8WIRUOLQMHQ %RUHWG\EGHLO¡VPDVVHERUHWG\EGHLIMHOO 8QGHUOLQMHQ .RWHDQWDWWIMHOOKYLVIMHOOLNNHHUSnWUXIIHW 352),/(5 7HUUHQJQLYn DNVLDOGHIRUPDVMRQ YHGEUXGG HOOHUVM¡EXQQ (QDNVLDOWWU\NNIRUV¡N VX 7RUVMRQVYLQJH VX 6WRSSL $QWDWWIMHOO O¡VPDVVH 3HQHWURPHWHU VX 6WRSS Sn %RUHWG\EGH DQWDWWVWHLQ L IMHOO

0RUHQHOHLUH /HLUH 6LOW 6DQG *UXV 6WHLQ %ORNN *UXVLJPRUHQH )\OOPDVVH )MHOO 0DWMRUG 7RUYSODQWHUHVWHU 7UHUHVWHUVDJIOLV 6NMHOO *\WMHG\H

3U¡YHG\EGH 0nOWYDQQLQQKROGZ 8GUHQHUWVNM UVW\UNHIUD 6NUDYXUIRU RJ QU 8WUXOOLQJVJUHQVHZS NRQXVIRUV¡NRPU¡UWSU¡YH PDUNHULQJ / DYMRUGDUW )O\WHJUHQVHZ 8GUHQHUWVNM UVW\UNHIUD NRQXVIRUV¡NXRPU¡UWSU¡YH 8GUHQHUWVNM UVW\UNHIUD HQDNVIRUV¡NLQWDNWSU¡YH 6HQVLWLYLWHWEDVHUW '\EGH Sn NRQXVIRUV¡N6W

-RUGDUWVEHVNULYHOVHEDVHUWSn g REVHUYDVMRQIUDIHOWRJODERUDWRULXP 7RWDOW\QJGHWHWWKHW 3URVHG\UHURJSUHVHQWDVMRQ *HRWHNQLVNHWHJQLQJHUSODQRJSURILOHU

0c/(672.. '$72 0 87)-57 .21752//(57 5$33257 9('/(** $UQH.DYOL Torgeir Døssland A

Utstyr: Ø 57 mm butt borekrone med tilbakeslagsventil. Ø 44 mm borestenger.

Som dreietrykksondering: Konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Nedpressingshastighet 3 m/min (20 sek/m).

Når normert nedtrengningshastighet ikke er mulig, økes rotasjonshastigheten til 75 omdreininger/min.

Som fjellkontrollboring: Dersom nedtrengingen igjen stopper opp, går en over til prosedyre som for fjellkontroll. Dvs. at en først setter på spyling, hvoretter ny stopp i nedtrenging fører til at en også setter på slaghammer.

Med denne prosedyren kan det bores gjennom steiner og ned i fjell. Ved påvisning av fjell, bør det bores 2-3 meter ned i antatt fjell.

Presentasjon: Skravur for vannspyling og slag i egne kolonner. Kurver for nedpressingskraft, boretid og spyletrykk. Kryss for markering av økt rotasjon.

Bortid Markeringsstolper for bruk av spyling og slagboring Bortiden går utenfor skalaen Matekraft Registrering av antatt stein/blokk

Kryss ved dybder hvor økt rotasjonshastighet er brukt

Overgang til fjell Spyletrykk

Prosedyrer og presentasjon Borprofil - Totalsondering

MÅLESTOKK DATO M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland A

7U\NNVRQGHULQJ±´&RQH3HQHWUDWLRQ7HVWV´ &37

Utstyr: Ø 36 mm borstenger. Sonde med konisk spiss og automatisk logging av spissmotstand, poretrykk og friksjon, se figur.

Prosedyre: Konstant nedpressingshastighet; 20 mm/sek.

Presentasjon: Kurver som viser målt spissmotstand, friksjon og poretrykk mot dybde. Kan også inkludere antatt in situ poretrykk og beregnede forløp som vist nedenfor.

Direkte målte verdier Avledete/beregnede verdier (untatt u0) (presenteres ikke alltid)

Målt spissmotstand, qc Meget bløtt Faste lag Liten Bq kan indikere friksjonsmasse

Antatt in situ Spissmotstand korrigert for Beregnet poretrykks- Målt sidefriksjon poretrykk, u0 poretrykk/geometrieffekter, qT. faktor Bq, positiv ved Anbefales brukt for tolkning, poreovertrykk, negativ men er ganske lik qc hvis ved sug. poretrykket er relativt lavt.

Prosedyrer og presentasjon Borprofil – Trykksondering (CPT)

MÅLESTOKK DATO M= UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland C