Båtguide Nordhordland Og Sunnhordland Www
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Planprogram Kom M Un Eplan En Sin Areald El
Planprogram Kom m un eplan en sin areald el Vedteke i råd/utval/leiargruppa ol.xx.xx.x Plan prog ram KPA Kom m un eplan en sin arealdel 0 Førem ål m ed p lan arbeid et 3 Ram m er og føring ar 4 Nasjonale føringar 4 Nasjonale forvent ninger til regional og kom m unal planleg ging 2019-2023 4 Stat leg e planretningslinjer (SPR) 4 Reg ionale føring ar 4 Ut viklingsplan for Vest land 2020-2024 - Regional planst rat egi 4 Reg ional plan for folkehelse 2014-2025 5 Reg ional plan for att raktive sent er i Hordaland 2015-2026 5 Klim aplan for Hordaland 2014-2030 5 Reg ional kyst soneplan for Sunnhordland og ytre Hardang er 5 Reg ional plan for kom pet anse og arbeidskraft 6 Reg ional t ransport plan Hordaland 2018-2029 6 Fylkesd elplan for sm å vasskraft verk i Hordaland 2009-2021 6 Reg ional plan for vassreg ion Hordaland 2016-2021 7 Reg ional plan for Set esdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Set esdal Aust hei 7 Reg ional plan for Hardang ervidda 2011-2025 7 Kom m unale føring ar 7 Kom m uneplanen sin sam funnsdel 7 Kom m un eplan en sin arealdel 8 Utg reiingar 8 Bust ad, næring og fritidsbustad 8 Viktig e kult ur-, nat ur-, og friluftsverdiar 8 Strandsona 8 Kjerneom råde landbruk 8 Friluft som råde 9 Sentrum som råda 9 Fare og andre om synsoner 9 Tem a i konsekvensut greiing av arealinnspel 9 Nat ur-, land bruk-, kult ur- og friluftsverdiar 9 Funksjonell strandsone 9 Klim a 9 Miljø 10 Barn og unge sine oppvekstvilkår 10 In frast rukt ur 10 Helsekonsekvensar 10 Økonom iske konsekvensar 10 Sam svar m ed kom m unale arealst rat eg iar 10 Revidert xx.xx.xx | s. -
Smittevernlegar I Vestland, Per 26. Mai 2020 Kommune Navn E-Post
Smittevernlegar i Vestland, per 26. mai 2020 Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Folgerø, Terese Alver [email protected] 40903314 Kommuneoverlege / Smittevernlege Covid-19 - Telefonnummer for melding smitteoppsporing, av prøvesvar og kontakt i prøvesvar, kontakt: samband med 56 37 59 99 smitteoppsporing, covid-19 (mellom 08-22): 56 37 59 99 Kommuneoverlege / Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Smittevernlege Kommuneoverlege / Askøy Schønberg, Kristin Cotta [email protected] 93064954 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Smittevernlege Bergen Løland, Karina Koller [email protected] 40814785 Smittevernlege Stedfortreder Bjørnafjorden Johannesen, Bjørn Petter [email protected] 90114437 kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernlege (permisjon til Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 1.7.2020) Kontaktperson Bremanger Brevik, Anita [email protected] 95982939 kommuneoverlege/smittevernlege Kommuneoverlege / Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Smittevernlege Kommuneoverlege / Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Smittevernlege Kommuneoverlege / Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524 -
Høyringsuttale Til Forslag Om Forbud Mot Nydyrking Av Myrjord
Austrheim kommune Fedje kommune Lindås kommune Meland kommune Radøy kommune Landbruks- og matdepartementet Høyringsuttale til forslag om forbud mot nydyrking av myrjord. Det vert synt til Landbruks- og matdepartementet sitt høyringsnotat om forbod mot nydyrking av myr. Denne høyringsuttale er ein fellesuttale for kommunane i Nordhordland. Dette fordi det er eit tett samarbeid mellom landbrukskontora i desse kommunane, men også fordi forbudet vil by på store og sams utfordringar hjå mange av bøndene i desse kommunane. Uttale til høyringforslaget : Kommunane i Nordhordland vil frårå eit forbod mot nydyrking av myr ! Eit forbod mot nydyrking av myr vil, som synt nedanfor, ha store negative konsekvensar for landbruket i Nordhordland. Det vil ha store økonomiske og praktiske konsekvensar for den enkelte næringsutøvar i landbruket. Den rådande landbrukspolitikk ynskjer ein effektiv matproduksjon på store driftseiningar. Då er det eit paradoks at dei som ynskjer å auka produksjonen på garden sin vert møtt med eit slikt forbod. Me ser klart dei klimautfordringar me står ovanfor, men meiner at eit forbod mot nydyrking av myr for matproduksjon er eit feilsteg. Det er for lite nyansert og råkar områder og enkeltpersonar hardt. Ein kan vidare undre seg over at det berre er matproduksjonen som vert møtt med eit totalforbod mot å grave i myrjorda. Gjeld ikkje forbodet og klimaambisjonar når myrområder skal nyttast til næringsareal, bustadbygging m.m. ? Departementet meiner forbodet bør innehalde ein dispensasjonsadgang og foreslår at det skal kunne tillatast å dyrka myr i «særskilte tilfeller». Det støttar me då det er ei oppmjuking av regelverket i høve til eit totalforbod. Departementet ynskjer tilbakemelding frå høyringsinstansane på kva som bør liggja til grunn ved ei slik vurdering : Det er store forskjellar innan begrepet myrjord – djupne og omdanningsgrad er gjerne dei viktigaste. -
Regional Kystsoneplan for Sunnhordland Og Ytre Hardanger
Rapporttittel 1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planforslag 25.08.2017 – vedlegg til Fylkestinget oktober 2017 Førstesidebilete: Svein Andersland, Multiconsult AS – 2 – Innhald 1 Innleiing ......................................................................................................................................................... 5 2 Hovudmål ...................................................................................................................................................... 9 3 Berekraftig kystsoneplanlegging .................................................................................................................10 Delmål berekraftig kystsoneforvaltning ...................................................................................................10 Marint naturgrunnlag ...............................................................................................................................11 Fiskeri ......................................................................................................................................................16 Andre bruksinteresser .............................................................................................................................18 Friluftsliv...................................................................................................................................................19 Landskap og kulturminne ........................................................................................................................20 -
Detaljreguleringsplan for Mottak, Mellomlagring Og Eksportanlegg for CO2
Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 PLANPROGRAM Januar 2018 Øygarden kommune – Fedje kommune Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 Innhald 1 INNLEIING 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Fullskala mottak, eksport og lagring av CO2 4 1.3 Lovverkets krav 4 1.4 Plan og konsekvensutgreiingsprosess 5 2 SKILDRING AV TILTAKET OG ALTERNATIVVURDERINGAR 7 2.1 Mottaks- og mellomlager på land 7 2.2 Stadvalprosess for mottaks- og mellomlager på land 8 2.3 Røyrleidning 8 2.4 Kontroll- og styringskabel 10 3 PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 11 3.1 Lokalisering 11 3.2 Planavgrensing 12 3.3 Dagens situasjon 17 4 OVERORDA FØRINGAR 18 4.1 Statlege føringar 18 4.2 Regionale føringar 18 4.3 Kommunale føringar 18 5 FORELØPIG VURDERINGAR AV MILJØKONSEKVENSAR OG MOGLEGE AVBØTANDE TILTAK 21 5.1 Miljø- og naturverdiar 21 5.2 Landskap og friluftsliv 22 5.3 Kulturminne og kulturmiljø 22 5.4 Utslepp til luft 24 5.5 Utslepp til sjø og ferskvatn 24 6 FORELØPIGE VURDERINGAR AV KONSEKVENSAR FOR FISKERIENE OG ANDRE NÆRINGAR 25 6.1 Fiskeri og oppdrett 25 6.2 Offshore- og havvindkraft 26 6.3 Andre næringar til sjøs 26 6.4 Landbruk 27 6.5 Andre næringar på land 27 7 FORELØPIGE VURDERINGAR AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSAR 28 7.1 Grunneigarprosessar 28 7.2 Trafikale forhold og barns oppvekstvilkår 28 7.3 ROS analyse 28 7.4 Kraftbehov og tilknyting til kraftnettet 29 7.5 Avfall og avfallshandtering 29 7.6 Samfunnsøkonomiske forhold 29 8 FORSLAG TIL UTGREIINGSAKTIVITETAR I KONSEKVENSUTGREIINGA 30 8.1 Planlagd utgreiingsprogram 30 9 PROSESS OG MEDVERKNAD 33 9.1 Planprosessen 33 9.2 Gjennomføring av medverknad og informasjon 33 PLANPROGRAM 2 Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 1 INNLEIING Den 9. -
Kommunedelplan Lindåsneset Med Mongstad 2010-2022
KOMMUNEDELPLAN LINDÅSNESET MED MONGSTAD 2010-2022 Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad Innhald 1 INNLEIING ................................................................................................................................................... 5 1.1 BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANARBEIDET ....................................................................................... 5 1.2 PLANAVGRENSING................................................................................................................................... 5 1.3 PLANGRUNNLAGET ................................................................................................................................. 6 1.4 REGIONALE PLANAR OG DOKUMENT ....................................................................................................... 6 1.5 NASJONALE DOKUMENT OG RETNINGSLINJER.......................................................................................... 7 2 PLANPROSESS ............................................................................................................................................ 9 2.1 ORGANISERING ....................................................................................................................................... 9 2.2 MEDVERKNAD......................................................................................................................................... 9 2.3 PROSESS OG FRAMDRIFT......................................................................................................................... -
Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren. -
Ville Vekster I Sunnhordland
Sabima kartleggingsnotat 2- 2017 Ville vekster i Sunnhordland Rapport fra kartlegging på Botanikkdagene i Sunnhordland 7.-11. juni 2017 Av Alf Harry Øygarden og Asbjørn Erdal (foto) Botanisering på Berge, sør på Bømlo. Kartleggingsnotat 2, 2017 – Botanikkdagene Sunnhordland 2017 1 av 20 Sammendrag Rapporten beskriver funn som ble gjort på Botanikkdagene i Sunnhorland 7.-11. juni 2017. 386 karplanter ble funnet. Blant dem var 15 rødlistede og 22 svartlistede. I tillegg ble 29 mose-, 23 lav- og 7 sopparter registrert. Emneord: artsregistrering, karplanter, Bømlo, Stord, Hordaland Innledning Annethvert år arrangerer Norsk Botanisk Forening Botanikkdagene for at interesserte fra hele landet kan ble kjent med floraen i et nytt området. I 2017 ble arrangementet lagt til Sunnhordland, og Sunnhordland Botaniske Forening var arrangør. Her er det et oseanisk klima og en del kalkrike områder med mange sjeldne arter. Karplanter ble viet størst oppmerksomhet på ekskursjonene, men noen moser, lav og sopp ble også vist fram til deltakerne og notert ned. Ca 40 personer deltok på Botanikkdagene, og alle var med i kartleggingen. Deltakerne ble delt i tre grupper som hver for seg registrerte arter. Asbjørn Erdal, Odd Winge, Torunn Øwre og Sigrun V. Nilsen var sekretærer for gruppene. I tillegg har Bård Haugsrud, Solveig Vatne Gustavsen og Ove Førland deltatt aktivt i registreringen. De observerte artene er lagt inn i Artsobservasjoner. Bilde 1. Klar for botanisering på Spyssøya. Kartleggingsnotat 2, 2017 – Botanikkdagene Sunnhordland 2017 2 av 20 Besøkte lokaliteter Åtte hovedsteder ble plukket ut av foreningens lokale kjentmenn. På Bømlo besøkte vi: Moster, Berge, Holmesjøen, Lykling og Spyssøya. I Stord kommune, ble Huglo, Storsøy og Hystadmarkjo besøkt. -
Livoglyst Prosjektet «Alt Skjer I Strandvik»
LivOGlyst prosjektet «Alt skjer i Strandvik» Eit stadutviklingsprosjekt og førearbeid til rullering av kommuneplan for Fusa. temaoversikt Prosjekt og Deltakarar:deltakarar: Prosjekt LivOGlyst i Strandvik Eittårig prosjekt i Hordaland med program for å utvikle næring og aktiviet i lokalsamfunnet. Mål LivOGlyst-programmet har som føremål å stimulere lokal utviklingskraft på ein systematisk og langsiktig måte. Bak satsinga står Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen si landbruksavdeling og Innovasjon Norge Hordaland. Urbane detaljarProgrammet føreset at lokalsamfunnsutvikling er tufta på ein nær samanheng frå andre prosjektmellom entreprenørskap og mobilisering for trivsel og bulyst. Lokale tiltak skal på ulike måtar kunne inkludera ungdom, kvinner og migrantar og vera tufta på samarbeid mellom anna med kommunen. Motto «Alt skjer i Strandvik» Oppdragsgjevar LivOGlyst i Strandvik Tone Andreassen Vik og Olav Vik Rådgjevande arkitektar og planleggjarar Geoplan AS v/sivilarkitektane Solveig Valland og Alv Martin Vangdal Prosjekt: 25.06.2013 2 temaoversikt Aktivitetsplan:Deltakarar: Førebuande arbeid Gjennomgang av overordna planar. Innhenting av føreliggjande informasjon om staden. Møte og synfaring i Planleggingsmøte med Tone Andreassen Vik og Olav Vik Strandvik 14.0213 Grovskisser på problemstillingar og prosess, arbeidsmetode og rammer, Idéar og tankar for arbeidet. Overordna planar. Innhenting av føreliggjande kartmateriale og oversiktsfoto lagt inn i kartbase/3D-grunnlag. ProsjekteringsUrbane- detaljarGjeldande kommuneplan. grunnlag: frå andre prosjektKartgrunnlag frå Fusa Idékafé 1 Innsamling av foto og prosjekt som kan vere idéskapande. 09.03.13 Geoplan presenterer kjende arbeid, problemstillingar og relevante prosjekt i møte. Snakkar om utfordringar og kjende prosessar for å kome vidare. Oppgåver som forsamlinga skal arbeide med i møtet og leggje fram i plenum. Idékafé 2 På grunnlag av det som kjem fram i idékafé nr. -
Norwegian Salmon Goes to Market: the Case of the Austevoll Seafood Cluster
ARTICLE IN PRESS Journal of Rural Studies 22 (2006) 190–204 www.elsevier.com/locate/jrurstud Norwegian salmon goes to market: The case of the Austevoll seafood cluster John Phynea,Ã, Gestur Hovgaardb, Gard Hansenc aDepartment of Sociology and Anthropology, St. Francis Xavier University, Antigonish, NS, Canada bCenter for Local and Regional Development, Klaksvı´k, The Faroes cDepartment of Interdisciplinary Studies of Culture, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway Abstract This paper examines the impact of the globalisation of the farmed salmon commodity chain upon farmed salmon production in the western Norwegian municipality of Austevoll. On the basis of field research conducted in 2002 and 2003, we conclude that salmon farming in Austevoll has responded to the challenges of ‘buyer-driven’ food chains by virtue of its history as a seafood cluster. Despite the vertical relations assumed in the literature on ‘buyer-driven’ food chains, the horizontal relations in Austevoll have proven resilient in this era of ‘homogenised globalisation’. Nevertheless, recent changes in the global farmed salmon supply chain may result in the imposition of vertical relations in the Austevoll cluster. We conclude with suggestions for incorporating the literatures on global food chains and industrial clusters in the study of seafood production and global markets. r 2005 Elsevier Ltd. All rights reserved. 1. Introduction move to greater levels of Norwegian investment in Chile, and import quotas for farmed salmon by the European Global food chains provide a basis for assessing the Union (EU), may undermine Austevoll’s seafood cluster. impact of globalisation upon nation-states, industrial Will the seafood cluster make a successful transition as it clusters and communities. -
Before Mr. Venberg and His Family Moved to California, Andrew Fedje
Before Mr. Venberg and his family moved to ing with his father, Nels, and his brother, Leonard. California, Andrew Fedje in 1904 and Andrew Berdahl in He married Helen Rinde Jan. 26, 1916. They had 1906 and later, Olaf Fedje in 1920, all nephews from three sons, Allan, Richard and Donald. He married Eva Norway, joined the partnership. Venberg continued as a Dahl Halvorson in June, 1959. partner until 1925 and sold the building to them later. He was a charter member of the Hoople Lutheran Submitted by Beatrice Fedje. Church and was on the school board for several years. His father grew the first potatoes on a commercial basis in the Red River Valley in 1907. Charles accompanied the first carload of potatoes that went to market in Kansas City. Folson farmed extensively in grain and potato growing for many years in the Hoople and Crystal area. Submitted by Mrs. Charles Folson and Mrs. Dan Folson. NELS FOLSON FAMILY Nels Folson was born March 5,1858, son of Christian Folson and Gunhild Kragness, in Houston County, Minn. He spent his childhood and young manhood years in Houston County. He moved to Moorhead, Minn., when he was 20 years old. There he married Annie Storaslee in 1880. Shortly after their marriage, they settled on a farm in Glenwood Township five miles south of Hoople. Five children were born to them and one year after the last Mr. and Mrs. Ole A. Fedje, Hoople child was bom, his wife died (1893). Folson moved with his children to Hoople. He sold his CHARLES FOLSON farm and began to buy and sell grain. -
Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.