I TAL

Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord

Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i fylkeskommune frå 1. januar 2020.

Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998.

Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland.

Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland.

Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga. Vi ser at befolknings- strukturen er ulik i kommunane, noko som vil påverke den vidare utviklinga. Spesielt for er den store delen unge vaksne og at 35-45 åringar har færre barn enn same aldersgruppe i kommunane rundt Bergen. Ein aukande del eldre og ein minkande del i arbeidsfør alder er ei venta utvikling i alle delar av fylket. Fleire kommunar er inne i ei større omstilling av arbeidsstyrken allereie.

God lesing!

Bergen, juni 2018

Kathrin Jakobsen Seksjonsleiar, Forsking, internasjonalisering og analyse 3

Innhald

FØREORD...... 2 3 FØDSLAR...... 12

Dramatisk nedgang i tal fødslar...... 12 1 FOLKETALSUTVIKLING...... 4 Størst auke i tal fødde i Os...... 12 Framleis låg vekst i Hordaland, nedgang i ...... 4 Nedgang i 12 av 33 kommunar...... 4 4 BEFOLKNINGSSTRUKTUR...... 13 Lågaste folkevekst sidan 1997...... 6 Underskot av unge kvinner...... 13 Hordaland høgast vekst på Vestlandet, men Unge vaksne i Bergen, barnefamiliar i kommunane rundt...... 14 haler framleis innpå Bergen ...... 6 Kraftig aldring i folkesetnaden...... 15 Størst vekst venta i bergensområdet ...... 6 Aldringa endrar befolkningsstrukturen...... 16 2 FLYTTING OG INNVANDRING...... 7 Aldringa krev årleg produktivitetsauke på 2 %...... 17

Kraftig reduksjon i innvandringa...... 7 5 HUSHALD OG BUSTADER...... 18 Fråflyttinga frå Bergen og andre kommunar held fram...... 8 Mange år med stillstand i bustadprisane...... 18 Innvandring bremsa befolkningsnedgangen i mange kommunar...... 8 Manglar bergensarane rom for familieauke?...... 19 Tilflyttinga til Bergen auka – Færre flytar ut til andre regionar...... 9 Det byggjast mest i Bergen...... 19 Nedgang i talet på innvandrar frå Europa...... 10 Igangsettinga av nye bustader går litt ned, men aukar i og Vest...... 20 Syrarar dominerer innvandringa...... 10 Ein av ti bur i låginntektshushald...... 21 Framleis nedgang i talet på eineforsørgarar...... 21 Mindre bustadbehov framover...... 22 4 1 Folketalsutvikling

Framleis låg vekst i Hordaland, Nedgang i 12 av 33 kommunar nedgang i Hardanger Jamt over var det auke i folketalet i dei fleste kommunane i Hordaland. Det er likevel 12 kommunar som hadde folke- Ved årsskiftet var folketalet i Hordaland 522 539, som var ein talsnedgang i 2017, og vi må tilbake til 2007 for å finne like auke på 2 576 innbyggjarar frå fjoråret. Veksten i heile fylket i mange kommunar med nedgang i Hordaland. Den prosentvise 2017 kom på 0,5 %, som er den lågaste prosentveksten sidan nedgangen var størst i (-4,4 %), (-2,7 %), og , 1996 og 1997, da fylket vaks med 0,4 % per år. , og (nedgang mellom -1,0 og -1,3 %). Odda har mista flest innbyggjarar (-190). Det er spesielt Bergen som bidreg til den låge veksten. Med ein folketalsauke på 1 236 innbyggjarar (0,4 %) er veksten litt På motsett side var det vekst i 21 kommunar, sjølv om det for høgare enn i fjor, men då hadde fylkeshovudstaden den lågas- Radøy, og er snakk om under ti personar. Størst te veksten i tal sidan 1998 og den lågaste veksten i prosent prosentvekst hadde Os og (begge 2,1 %), medan Osterøy, sidan 1990. Regionen Bjørnafjorden (som i vår statistikk inklu- , og hadde vekst over 1 %. Etter derer Samnanger i tillegg til dei to kommunane som vil inngå Bergen var det Fjell som hadde størst vekst i tal innbyggjarar i Bjørnafjorden kommune) har den høgaste prosentveksten i (521). 12 kommunar hadde høgare vekst enn snittet for fylket, fylket med 1,6 %, mens Hardanger fekk 190 færre innbygg- men snittet var lågt, mellom anna på grunn av den låge jarar, som utgjer -0,8 %. veksten i Bergen.

9 000 4 776 7 500 4 153 4 431 4 314 4 301 4 167 3 974 3 512 6 000 2 526 2 119 4 500 2 005 1 284 1 370 1 752 1 370 1 370 1 374 1 370 1 370 1 370 1 370 1 370 1 498 1 159 1 370 871 1 084 596 920 1 370 1 136 1 370 1 370 1 370 1 370 1 370 1 370 358 357

3 000 1 370 175 87 1 370 84 1 370 344 271 1 370 378 1 370 1 370 367 1 370 1 370 1 370 168 1 370 1 370 1 500 2 123 2 068 1 971 2 242 1 727 1 874 2 201 2 724 2 547 2 403 2 446 2 404 2 499 2 676 2 344 2 332 2 288 2 262 2 227 2 179 2 118 2 060 1 757 1 676 1 971 2 287 2 219 2 323 2 508 2 582 2 275 1 994 1 917 1 844 1 588 1 507 1 420 1 328 1 247 1 153 1 071 819 694 560 976 901 423 295 Figur 1.1: Figuren viser folketalsutviklinga i Hordaland, 0 fordelt på fødselsoverskot (fødde minus døde), netto innan- -86 -24 -47 landsk flytting (tilflyttarar minus utflyttarar) og netto innvand- -317 -234 -230 -265 -325 -1 076 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -362 -410 ring (innvandrarar minus utvandrarar) frå 1. januar 1997 til -618 -1 500 31. desember 2044. 2011 2001 2021 2031 2041 1997 1998 1999 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2042 2043 2044 Kjelde: SSB Statistikkbanken, statistikk.ivest.no. Hordaland fylkeskommune sin befolkningsprognose frå 2018. Fødselsoverskot Netto innanlandsk flytting Nettoinnvandring Tabell:1.1: Tabellen viser folketal og folketalsutvikling i regionane og fylket, per 1.1.2017-2045. Statistikk frå SSB 2017-18. Hordaland fylkeskommune sin folketalsprognose for 2030 og 2045.

Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no

Endring Bjørnefjorden 26 535 26 956 32 795 39 811 421 1,6 1,6 1,3

2017-18 2018-30 2030-45 3 895 3 920 4 235 4 572 25 0,6 0,6 0,5 2017 2018 2030 2045 Tal % % % Samnanger 2 488 2 463 2 453 2 314 -25 -1,0 -0,0 -0,4

Sunnhordland 64 851 64 906 66 972 66 848 55 0,1 0,3 -0,0 Os 20 152 20 573 26 107 32 925 421 2,1 2,0 1,6

Etne 4 135 4 083 4 257 4 390 -52 -1,3 0,3 0,2 Bergen 278 556 279 792 295 219 305 941 1 236 0,4 0,4 0,2

Sveio 5 656 5 721 6 108 6 360 65 1,1 0,5 0,3 Vest 65 996 66 758 77 781 89 981 762 1,2 1,3 1,0

Bømlo 11 806 11 902 11 871 11 208 96 0,8 -0,0 -0,4 Askøy 28 821 29 071 33 803 39 211 250 0,9 1,3 1,0

Stord 18 821 18 780 19 108 18 464 -41 -0,2 0,1 -0,2 Sund 7 058 7 085 7 574 7 894 27 0,4 0,6 0,3

Fitjar 3 189 3 194 3 769 4 438 5 0,2 1,4 1,1 Fjell 25 204 25 725 31 208 37 468 521 2,1 1,6 1,2

Tysnes 2 847 2 857 3 243 3 734 10 0,4 1,1 0,9 Øygarden 4 913 4 877 5 196 5 408 -36 -0,7 0,5 0,3

Kvinnherad 13 241 13 180 12 864 11 837 -61 -0,5 -0,2 -0,6 12 532 12 632 13 373 13 850 100 0,8 0,5 0,2

Austevoll 5 156 5 189 5 752 6 417 33 0,6 0,9 0,7 Vaksdal 4 123 4 127 3 997 3 727 4 0,1 -0,3 -0,5

Hardanger 22 918 22 728 21 007 18 107 -190 -0,8 -0,7 -1,0 383 380 393 411 -3 -0,8 0,3 0,3

Jondal 1 108 1 096 1 100 1 054 -12 -1,1 0,0 -0,3 Osterøy 8 026 8 125 8 983 9 712 99 1,2 0,8 0,5

Odda 7 025 6 835 5 772 4 213 -190 -2,7 -1,4 -2,1 34 061 34 190 37 819 41 213 129 0,4 0,8 0,6

Ullensvang 3 377 3 363 2 978 2 316 -14 -0,4 -1,0 -1,7 8 021 8 079 9 519 11 107 58 0,7 1,4 1,0

Eidfjord 921 931 922 873 10 1,1 -0,1 -0,4 Radøy 5 128 5 129 5 275 5 175 1 0,0 0,2 -0,1

Ulvik 1 131 1 117 1 250 1 469 -14 -1,2 0,9 1,1 Lindås 15 731 15 789 17 768 19 753 58 0,4 1,0 0,7

Granvin 933 931 945 899 -2 -0,2 0,1 -0,3 2 884 2 902 2 978 2 914 18 0,6 0,2 -0,1

Kvam 8 423 8 455 8 040 7 283 32 0,4 -0,4 -0,7 Fedje 587 561 537 499 -26 -4,4 -0,4 -0,5

Voss 14 514 14 577 14 961 14 982 63 0,4 0,2 0,0 Masfjorden 1 710 1 730 1 742 1 765 20 1,2 0,1 0,1

Hordaland 519 963 522 539 559 927 590 733 2 576 0,5 0,6 0,4 6

Lågaste folkevekst sidan 1997 å ha stoppa heilt opp i 2016. I 2017 auka innbyggjartalet med 411 personar, opp frå 85 året før. Historisk har befolkningsutviklinga i fylket vore stabil, med eit gjennomsnitt på 0,7 % per år fram til og med 2006. Frå 2007 Hordaland hadde som nemnt den lågaste prosentveksten til 2013 auka folkeveksten kraftig og låg mellom 1,3 og 1,6 %. sidan 1997, men er likevel det fylket på Vestlandet som har Frå 2013 har veksten blitt gradvis lågare, og i 2017 var den høgast prosentvekst. Den samla veksten for i 2017, altså nesten nede på 1997-nivå. 0,3 %, er den svakaste veksten målt sidan vi fekk årleg statistikk i 1951. Møre og Romsdal hadde ein vekst på 0,2 Figur 1.1 (på side 4) viser at folkeveksten i 2016-2017 var %, og Sogn og Fjordane hadde folkenedgang på 36 personar langt lågare enn åra før, delvis grunna netto innanlandsk (-0,03 %). fråflytting, men også grunna langt lågare nettoinnvandring. I 2017 var fødselsoverskotet nesten dobbelt så høgt som net- toinnvandringa, som har dominert dei siste ti åra. Dei siste tre Størst vekst venta i bergensområdet åra har netto innanlandsk flytting vore negativ, og i 2017 var Om våre prognosar slår til, vil vi ved inngangen til 2045 vere den -1 076. Dette er rekordlågt og bidreg til at nettoflyttinga omlag 590 700 hordalendingar. Sju kommunar er venta å ha til fylket blir på 298 personar, som er det lågaste sidan 1997. ein årleg folketalsvekst på minst 1 % (Os, Fjell, , Meland, Fitjar, Ulvik og Askøy) og fire av desse ligg i pendlar- Vår framskriving viser at fødselsoverskotet er venta å falle avstand frå fylkeshovudstaden. Vi ventar folketalsreduksjon i til omlag 295 i 2044. Dette skuldast at talet fødslar vil ligge tolv kommunar. Størst nedgang er venta i Odda (i snitt -1,8 % høveleg stabilt, medan talet døde vil auka relativt kraftig frå per år), deretter følgjer (-1,4 %). Dette er høgt og 2025 i takt med auka tal eldre. Netto innanlandsk flytting er vil resultere i ein samla folkenedgang på høvesvis 38 og 31 % venta å ligge på omlag -362 personar per år, medan nettoinn- over dei neste 27 åra. vandringa er venta å vere på 1 370 personar årleg.

I reelle tal ventar vi at folkeveksten vil falle gradvis frå og med 2018 og fram til 2045. Den vil då ha gått frå 3 352 i 2018 til 1 303 i 2044. Dette skuldast i all hovudsak at vi føresett netto innanlandsk fråflytting kombinert med lågare inn- vandring, som igjen betyr at fylket ikkje får eit stort påfyll av Ulike scenario for folketalsutvikling unge lenger. Dette gjer at befolkninga eldast, som igjen betyr Hordaland fylkeskommune lagar årlege befolkningsprogno- utflata fødselstal og auka tal døde. sar og det som er presentert her er frå vårt hovudalternativ, som den utviklinga vi set mest lit til for fylket som heilskap. Hordaland høgast vekst på Vestlandet, Samstundes produserer vi også ei rekkje scenario som kan Figur 1.2: Figuren viser folketalsendringa frå 2017 til 2018 i kom- vere meir aktuelle for enkelte kommunar eller dersom ein munar i Hordaland. Kategoriane viser nedgang i foketal (raud), inga men Trondheim haler framleis innpå skal bruke tala i konkret planlegging kor det er føremålsten- endring (lys grå) og vidare tre kategoriar for vekst samanlikna med Bergen leg å ha øvre eller nedre estimat. Vårt høgscenario føreset nasjonal vekst på 0,7 %. Mørk grå er vekst, men under 0,7 %, lys blå høgare fødselsfrekvens, høgare nettoinnvandring og høgare er vekst over 0,7% og under 1,4 %. Mørk blå er vekst over 1,4 %. Sidan årtusenskiftet har dei same ti kommunane vore på netto innanlandsk tilflytting, medan lågscenarioet føreset topp ti målt i innbyggjartal i Norge. Men vekstraten er ikkje fall i fødselsfrekvensen, ein periode med netto utvandring, den same i desse kommunane. Sandnes har hatt den største samt vedvarande netto innanlandsk fråflytting. I tillegg har vi årlege veksten i snitt dei siste 18 åra med 2,2 %, mens laga eit teoretisk scenario for netto nullinnvandring, kor vi får Fredrikstad har i snitt vakse minst med 1 % årleg. synleggjort innvandringa sitt bidrag til framtidig folkevekst.

I 2017 var det Trondheim som vaks mest, med 1,6 %, eller Dei ulike scenarioa er skildra i metodevedlegget til prognose- over 3 000 innbyggjarar. Sjølv om Trondheim skulle halde rapporten [lenke] og tala er publisert i vår eige statistikkpor- fram med å vekse med nesten 1 800 fleire enn Bergen kvart tal, statistikk.ivest.no [lenke]. år framover, vil ikkje Trondheim passere Bergen før 2065. Veksten i Stavanger har på si side teke seg litt opp igjen etter 7 2 Flytting og innvandring

Kraftig reduksjon i innvandringa Hordaland har netto innanlandsk fråflytting. Sjølv om 8 760 personar flytta til fylket i 2017, er det stadig fleire som flyttar I 2017 flytta 13 742 personar til Hordaland, både frå inn- og vekk. Med ei utflytting på 9 836 personar, mista fylket over utland. Dette er ein nedgang på 3,8 % frå 2016. Det er lite 1000 innbyggjarar i 2017. Dette er over 600 fleire enn året før. endring i den innanlandske flyttinga til fylket frå fjoråret, men innvandringa er redusert med 11 %. I 2017 kom 4 982 Samla var nettoflyttinga (inkludert innvandring og utvand- personar til fylket, mot 5 618 personar i 2016. Innvandringa er ring) til Hordaland i 2017 på 298 personar, ei reduksjon på dermed på det lågaste nivået sidan 2006. 576 personar sidan 2016. Dette er det lågaste på over 20 år. Trenden dei siste åra viser at fylket kan få netto fråflytting i Utvandringa frå fylket, som gradvis har auka sidan 2012, ser 2018 dersom utviklinga held fram. no ut til å vere redusert frå 2016 til 2017. Dette bidreg til ei utflating av nettoinnvandringa, som framleis held seg positiv. Det har vore ein liten auke på 7 % mellom 2016 og 2017.

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0

-2 000

-4 000

-6 000

-8 000 Figur 2.1: Innanlandsk innflytting, innanlandsk utflytting, innvandring, -10 000 utvandring, nettoinnflytting og nettoinnvandring. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kjelde: SSB Statistikkbanken Innflytting Innvandring Utflytting Utvandring Nettoinnflytting Nettoinnvandring 8

Fråflyttinga frå Bergen og andre kommunar held fram I 2017 innvandra 779 fleire personar til Bergen enn det 18 utvandra, men 820 fleire flytta frå fylkeshovudstaden til 16 andre deler av landet enn det som kom motsett veg. I sum hadde derfor Bergen netto fråflytting. Det er andre år på rad 14 etter å ha hatt netto tilflytting kvart år sidan 1997. Med eit 12 fødselsoverskot på 1 278 personar slapp kommunen likevel folketalsnedgang. 10

Berre to kommunar i Hordland hadde netto tilflytting over 8

100 personar i 2017: Fjell (332) og Os (238). Som del av folke- 6 talet ved inngangen av året hadde Masfjorden (1,6 %), Fjell (1,3 %) og Eidfjord og Os (begge 1,2 %) høgast relativ netto 4 innflytting. 2

0 Prosent Innvandring bremsa befolkningsnedgangen -2 i mange kommunar -4 Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i nye Vestland fylke sidan 2013 og statistikken -6 viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyg- gjarar frå utlandet for å få vekst i folketalet. For kommu- -8 nane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa -10 reduksjonen i folketalet. Dette er kanskje mest tydeleg i Jølster, Høyanger og Ullensvang. Med ein vidare reduksjon i -12 innvandringa vil dette ha ein ytterligare negativ effekt på fol- -14 ketalsutviklinga i desse kommunane. Kommunane med den høgaste veksten (Os, Meland, Fjell, Askøy) er ikkje avhengig -16 av innvandring på same måte. Her har fødselsoverskot og innanlandsk flytting vore dei viktigaste drivkreftene i folke- -18 Os talsutviklinga dei siste fem åra. Eid Fjell Etne Fusa Ulvik Sund Odda Fitjar Flora Sveio Fedje Årdal Førde Askøy Radøy Bømlo Lindås Jondal Tysnes Bergen Jølster Vågsøy Lærdal Meland Eidfjord Osterøy Vaksdal Modalen Høyanger Øygarden Austrheim Masfjorden Ullensvang Den innanlandske nettoflyttinga av innvandrarar viser at Samnanger mange kommunar tapar innbyggarar gjennom sekundær- flytting. Dette gjeld ikkje berre dei kommunane som slit med Fødselsoverskot Nettoinnvandring NIF* befolkninga elles NIF* innvandrarar Total befolkningvekst generell utflytting, men også dei som har vekst i folketalet. I enkelte kommunar som har hatt ei negativ utvikling i folke- talet sidan 2013, t.d. Ullensvang, Høyanger, Jølster og Solund utgjer den innanlandske utflyttinga av innvandrarar den stør- ste prosentvise delen når det gjeld tap av innbyggarar. Sund, Figur 2.2: Befolkningsutviklinga etter vekstkomponent 2013-2018, kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. Nettoinnvandring, Sogndal, Flora og Stryn er døme på kommunar som, trass i ei *NIF (netto innanlandsk flytting) innvandrarar, *NIF (netto innanlandsk flytting) befolkninga elles, fødselsoverskot og total befolk- elles positiv utvikling i folketalet, også har hatt ei vesentleg ningsvekst. Prosentvis utvikling sidan 2013. Figuren er sortert etter total befolkningsvekst. netto innanlandsk fråflytting av innvandrarar sidan 2013. Kjelde: berekningar, SSB statistikkbanken 9

Tilflyttinga til Bergen auka – Færre flyttar ut til andre regionar Flyttestraumane internt i Hordaland viser at dei fleste flyttingane skjer til og frå Bergen (tabell 2.1). 3 724 personar flytta i 2017 til Bergen frå andre regionar i Hordaland, ein auke på 1,3 % frå 2016. Av desse kom over 40 % eller 1 537 personar frå Vest medan 17 % eller 627 personar kom frå Nordhordland. Ut- flyttinga frå Bergen er som tidlegare år større enn tilflyttinga, sjølv om tala viser ein reduksjon frå året før. I 2017 var det 4 170 personar som flytta ut til andre delar av fylket, ein reduksjon på 1,6 %. Den største flyttestraumen var til Vest (45 % eller 1 917 personar) og Bjørna- fjorden (18 % eller 755 personar).

Figur 2.3: Flyttestraumar mellom regionar i Hordaland, resten av landet og utlandet, 2017. Flyttingar på meir enn 100 personar er vist i kartet. Sirklane viser den relative storleiken på nettoflyttinga (inkludert inn- vandring). Kartet er basert på tabell 2.1.

Kjelde: SSB 10

Nedgang i talet på innvandrarar frå Europa ninga i fylket auka først og fremst med 1 241 personar frå gruppa i 22 av 33 kommunar. 6 686 eller 56 % bur i Bergen. Asia (med Tyrkia), 219 frå Afrika, og 43 frå Nord-Amerika, 16 Litauarar er den nest største gruppa og utgjer 4 958 personar Per 1. januar 2017 var det registrert 64 161 innvandrarar i frå Sør- og Mellom-Amerika og 1 frå Oseania. eller 6,5 % av alle innvandrarane i fylket. Hordaland. Dette er ein auke på 2,1 % eller 1 311 fleire sidan 2016. Innvandringa er dermed redusert med 74 % sidan Syrarar dominerer innvandringa Syrarar var den innvandrargruppa som auka mest i 2016, med toppåret 2013. Det kjem stadig færre innvandrar frå Europa 1 206 personar, noko som nær dobla talet syrarar i fylket: (utanom Tyrika), som har dominert innvandringsstraumen til Polakkar er framleis den klart største innvandringsgruppa I 2017 er talet på nye innvandrar frå Syria redusert til 740, Hordaland dei seinare åra. I 2017 kom det 217 færre innvan- i fylket. Dei utgjer 16 % av alle med innvandrarbakgrunn i men er framleis den gruppa som auka mest i 2017, etterfølgt drarar frå Europa samanlikna med 2016. Innvandrarbefolk- fylket, til saman 11 996 personar. I tillegg er det den største av innvandrarar frå Eritrea, India, Kina og Filippinene.

Til region

70 000

60 000

Fra region Bergen Sunnhordland Hardanger Voss Bjørnefjorden Vest Osterfjorden Nordhordland til Totalt Hordaland Andre kommuner Utlandet 50 000 Bergen 350 137 141 755 1 917 210 660 4 170 5 852 2 573 40 000 Sunnhordland 474 35 13 60 75 6 16 679 1 185 298

Hardanger 206 38 45 19 20 6 12 346 361 96 30 000 Voss 155 9 33 10 11 19 4 241 240 60 20 000 Bjørnefjorden 517 62 25 13 52 18 19 706 257 116

Vest 1 537 51 27 12 53 19 92 1 791 678 273 10 000 Osterfjorden 208 : 7 20 14 16 17 282 89 37 0 Nordhordland 627 28 18 2 24 59 20 778 299 155 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Totalt frå Hordaland 3 724 538 282 246 935 2 150 298 820 8 993 8 961 3 608 Europa unntatt Tyrkia Asia Andre kommuner 5 366 981 196 192 192 493 92 228 7 740 Afrika Sør- og Mellom-Amerika Utlandet 3 352 458 201 128 175 398 82 188 4 982 Nord-Amerika Oseania

Tabell 2.1: Tabellen er ei flyttematrise som viser flyttinga mellom dei ulike regionane i Hordaland i 2017, og mellom regionane Figur 2.4: Innvandring til Hordaland i perioden 2008-2018, og resten av landet og utlandet. Merk at flytting internt i regionane (diagonalen) ikkje er teke med. Små forekomstar er prikka. etter verdensdel.

Kjelde: SSB Kjelde: SSB Statistikkbanken Tabell 2.2: Innvandrarar og norskfødte med innvandrarforeldre i kommunane og regionane per 1.1. 2018, etter største og nest største nasjonalitet.

Kjelde: SSB Statistikkbanken

Kommune/region Største nasjonalitet Nest største nasjonalitet Kommune/region Største nasjonalitet Nest største nasjonalitet

Etne Polen 153 Litauen 85 Os Polen 662 Litauen 383

Sveio Polen 97 Tyskland 67 Bjørnefjorden Polen 778 Litauen 456

Bømlo Litauen 178 Polen 122 Bergen Polen 6 686 Litauen 2 280

Stord Polen 390 Filippinene 119 Sund Polen 184 Litauen 180

Fitjar Polen 82 Litauen 40 Fjell Polen 575 Litauen 240

Tysnes Latvia 43 Eritrea 29 Askøy Polen 616 Litauen 313

Kvinnherad Polen 228 Litauen 87 Øygarden Polen 86 Eritrea 76

Austevoll Litauen 126 Polen 113 Vest Polen 1 461 Litauen 757

Sunnhordland Polen 1 204 Litauen 710 Vaksdal Polen 89 Syria 87

Jondal Syria 19 Tyskland 14 Modalen Syria 13 Tyskland 8

Odda Polen 230 Thailand 76 Osterøy Polen 317 Litauen 113

Ullensvang Polen 68 Syria 44 Osterfjorden Polen 406 Litauen 126

Eidfjord Polen 16 Thailand 11 Meland Polen 135 Romania 112

Ulvik Syria 28 Tyskland 21 Radøy Polen 201 Litauen 84

Granvin Polen 34 Tyskland 11 Lindås Polen 283 Romania 180

Kvam Litauen 136 Polen 127 Austrheim Polen 90 Romania 63

Hardanger Polen 491 Litauen 214 Fedje Syria 19 Tyskland 16

Voss Polen 232 Syria 98 Masfjorden Syria 37 Polen 25

Fusa Polen 66 Litauen 58 Nordhordland Polen 738 Romania 396

Samnanger Polen 50 Syria 20 Hordaland Polen 11 996 Litauen 4 958 12 3 Fødslar

Gjennomsnitt Endring Gjennomsnitt Endring Dramatisk nedgang i tal fødslar 2017 2017 I Hordaland vart det fødd 434 færre barn i 2017 enn i 2016. 2013-2017 2016-2017 2013-2017 2016-2017 Til samanlikning var nedgangen frå 2015 til 2016 på 72 færre Etne 47 49 -2 Bergen 3 426 3218 -333 barn. Utviklinga i Hordaland er på linje med utviklinga i landet elles. På landsbasis blei det fødd 2 257 færre barn i 2017 enn Sveio 69 56 -9 Askøy 385 373 -24 i 2016. Dette ga eit samla fruktbarheitstal på 1,62 barn per Bømlo 134 119 -17 Sund 88 70 -22 kvinne, noko som er det lågaste som er målt i Noreg nokon gang. Frå 2016 til 2017 gjekk fødselstala ned i alle regionar i Stord 222 218 -3 Fjell 317 331 7 Hordaland med unntak av Bjørnefjorden. I Bjørnefjorden ble det fødd 18 fleire barn i 2017 enn i 2016. Frå 2015 til 2016 Fitjar 34 41 10 Øygarden 67 64 -9 hadde Bergen ein auke i tal barnefødslar på 24 barn. Frå 2016 Tysnes 28 31 -7 Vest 856 838 -48 til 2017 vart nedgangen på heile 333 fødde. I Sunnhordaland var det fødd 38 færre barn, i Hardanger 17, Vest 48 og Nord- Kvinnherad 124 118 9 Vaksdal 45 45 2 hordland hadde samla sett 11 færre fødde enn året før. Austevoll 73 66 -19 Modalen 3 5 4 Størst auke i tal fødde i Os Sunnhordland 732 698 -38 Osterøy 97 91 -15 På kommunenivå er det 17 kommunar som har færre fødde i Jondal 9 11 1 Osterfjorden 145 141 -9 2017 enn i 2016. Dei 16 andre kommunane i fylket har enten Odda 61 50 -8 Meland 112 103 -18 ein auke i tal fødde eller ligg stabilt på nivå med fjoråret. Medan ein på landsbasis og i fylket opplever ein nedgang i tal Ullensvang 29 32 2 Radøy 56 48 -4 fødslar, har Os kommune ein auke på 30 fleire fødde i 2017 Eidfjord 9 11 0 Lindås 187 173 13 samanlikna med 2016. Etter Os følgjer Fusa med 11 og Fitjar med 10 fleire fødde i 2017. I Sunnhordland har alle kommuna- Ulvik 11 14 1 Austrheim 29 27 -7 ne færre fødde med unntak av Fitjar og Kvinnherad. I Hardan- ger har Odda (- 8) og Kvam (-13) nedgang til tal fødslar, mens Granvin 12 16 0 Fedje 4 6 5 dei andre kommunane har ein eller to fleire fødslar eller inga Kvam 87 76 -13 Masfjorden 15 15 0 endring samanlikna med året før. I Samnanger er det ein rela- tivt stor nedgang med 23 førre fødde i 2017, men auken i Fusa Hardanger 217 210 -17 Nordhordland 404 372 -11 og Os gjer at regionen altså er den einaste i fylket med auke Voss 151 148 4 Hordaland 6 254 5 961 -434 i tal fødslar. I Vest er det færre fødde i alle kommunane med unntak av Fjell som har 7 fleire fødde enn i 2016. I Osterfjor- Fusa 31 35 11 Heile landet 58 532 56 633 -2 257 den er det ein liten auke i tal fødde i Vaksdal (2) og Modalen Samnanger 29 16 -23 (4), mens det er 15 færre fødde på Osterøy enn det var året før. I Nordhordland er det berre Lindås (13) og Fedje (5) som Os 263 285 30 Tabell 3.1: Tabellen viser tal fødde i snitt per år etter kommune og har ein auke i tal fødde i 2017. region, 2013-2017 (2017 også som enkelt år). Bjørnefjorden 322 336 18 Kjelde: SSB statistikkbanken, statistikk.ivest.no 13 4 Befolkningsstruktur

Underskot av unge kvinner Kommune/ 20-29 år 30-39 år 20-39 år I år er det ingen kommunar i fylket som har fleire kvinner Region enn menn i aldersgruppa 20 til 39 år. Askøy har akkurat like Samnanger 101 85 93 mange kvinner som menn i denne aldersgruppa, elles har dei andre kommunane i fylket fleire menn enn kvinner i alderen Nordhordland 88 97 93 20 til 39 år. Det største underskotet av kvinner finn vi i Radøy (84 kvinner per 100 menn), Ulvik og Granvin (83 kvinner per Sund 95 90 92 100 menn). Landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Kvinnherad 91 93 92 Hordaland er høvesvis 96 og 93 for aldersgruppa 20-39 år. Hordaland har altså ein lågare kvinnedel i denne aldersgruppa Vaksdal 94 89 91 enn landsgjennomsnittet. Fusa 83 100 91

Sunnhordland 91 91 91

Voss 90 91 91 Kommune/ 20-29 år 30-39 år 20-39 år Region Fedje 57 153 91

Askøy 100 99 100 Hardanger 88 94 91

Meland 95 100 98 Fitjar 94 88 90

Ullensvang 91 104 97 Odda 88 92 90

Jondal 98 95 97 Austrheim 89 90 90

Osterøy 92 99 96 Kvam 87 92 89 Figur 4.1 Kartet viser del kvinner per hundre menn i Austevoll 96 96 96 Masfjorden 85 92 88 aldersgruppen 20-39 år i kommunane. På regionsnivå er det størst del kvinner per 100 menn i Vest med 96. Deretter følgjer Bjørnefjorden og Vest 95 96 96 Sveio 94 84 88 Osterfjorden med 94 kvinner per 100 menn. Det er ingen av regionane som har overskot av kvinner. Modalen 118 81 95 Tysnes 88 88 88

Os 94 95 95 Bømlo 85 91 88 Kjelde: SSB, eigne berekningar

Stord 94 95 94 Øygarden 87 88 87

Osterfjorden 93 95 94 Etne 88 83 86

Bjørnefjorden 93 95 94 Radøy 86 82 84

Lindås 86 101 94 Ulvik 79 88 83 Tabell 4.1: Tabellen viser kvinner per 100 menn (1.1. 2018) i dei aldersgruppene Fjell 93 95 94 Granvin 90 74 83 som flyttar mest og der fordelinga mellom kvinner og menn kan Eidfjord 78 117 93 Hordaland 95 91 93 avvike ein del frå gjennomsnittet på kommunenivå. Tabellen er sotert etter del kvinner per 100 menn 20-39 år. Bergen 97 89 93 Heile landet 94 98 96 Kjelde: SSB Statistikkbanken; statistikk.ivest.no 14

Unge vaksne i Bergen, mønsteret att for Stavanger, Trondheim og Tromsø. For sin del er utslaga enda meir ekstreme, også for ungdomstala barnefamiliar i kommunane rundt (2,4 % 28-åringar og 0,9 % for dei fleste av tenåringskulla). «Sniglehuset» i figur 4.2 viser kor mange prosent kvart årskull står for av befolkninga i fire kommunegrupper i Hor- «Barneskuleforeldregenerasjonen» er til stades i Bergen daland: Vi ser at Bergen har ein vesentleg del av sin folkeset- òg – men dei har færre barn: Det er omtrent like stor del nad blant 21-34-åringar, og lågast del i skulealder; vi ser at 35-45-åringar i Bergen som i dei andre kommunane i Bergens- Hardanger, Voss og Osterfjorden har lågast del småbarn og regionen, men det følgjer ein vesentleg mindre grad av barn størst del eldre; vi ser at Bjørnefjorden, Vest og Nordhordland med dei. Aldersfordelinga av innbyggjarar følgjer i stor grad det har størst del barn fram til ungdomsskulealder, og høg del same mønsteret som aldersfordelinga blant dei som flyttar. vaksne i «barneskuleforeldrealder» (30-45 år); og vi ser at Vi har ikkje tilgang på detaljert flyttestatistikk, men truleg vel Sunnhordland for veldig mange årskull er plassert mellom unge vaksne utan barn seg til Bergen, og unge vaksne med dei indre delane av fylket og omlandet til Bergen. barn vel seg til kommunane rundt Bergen.

Det største særpreget i figuren er «bulken» av bergensarar i 20- og tidleg 30-årsalder, men dette er ein heilt naturleg form for ein by med store utdanningsinstitusjonar. Vi finn det same

0 år 104 år 2 år 102 år 1,8 % 4 år 100 år 6 år 8 år 98 år 1,6 % 10 år 96 år 1,4 % 12 år 94 år 14 år Figur 4.2: 92 år 1,2 % Figuren viser kor stor del av befolkninga 16 år 90 år 1,0 % kvart alderstrinn utgjer i fire grupper av 18 år kommunar per 1.1.2018. T.d. utgjer 0-åringar 88 år 0,8 % i Sunnhordland 1,1 % av befolkninga i 20 år 86 år regionen, mens 57-åringar utgjer 1,3 % 0,6 % 22 år av befolkninga i Hardanger, Voss og 84 år 0,4 % Osterfjorden, og 26-åringar utgjer 1,8 % 24 år av befolkninga i Bergen. Trianglane i 82 år 0,2 % området 38 til 42 år markerer 26 år 0,0 % snittalderen for gruppene. 80 år 28 år 78 år 30 år Kjelde: Utrekningar basert på data frå SSB Statistikkbanken via statistikk.ivest.no 76 år 32 år 74 år 34 år 72 år 36 år Sunnhordland 70 år Hardanger, Voss, Osterfjorden 38 år 68 år Bjørnefjorden, Vest, Nordhordland 40 år 66 år Bergen 42 år 64 år 44 år 62 år 60 år 46 år 58 år 48 år 56 år 54 år 52 år 50 år 15

Kommune/ Kraftig aldring i folkesetnaden 2017 2018 Endring dager Gjennomsnittshordalendingen er no 39,3 år gammal (tabell Region 4.2). Dette er kraftig auke frå åra før (figur 4.3). I løpet av Sunnhordland 39,6 39,9 103 den perioden vi har datagrunnlag til å rekne ut snittalder for befolkninga i Hordaland (1986-2018), har det aldri vore større Landet 39,9 40,1 69 auke i snittalderen i fylket som dei siste fire åra, og i løpet av Osterfjorden 40,6 40,7 40 2017 blei gjennomsnittshordalendingen nesten eit kvart år – heile 82 dagar – eldre! Same året blei gjennomsnittsnord- Modalen 40,3 40,8 170 mannen 69 dagar eldre. Normalt har snittet auka mindre for Hordaland enn for landet. Hordalendingen er i snitt framleis Radøy 40,4 40,8 160 yngre enn nordmannen. Etne 40,7 40,9 95

Voss 41,8 41,9 45

Fusa 41,7 42,0 122

Kvinnherad 41,8 42,1 129 Kommune/ 2017 2018 Endring dager Region Austrheim 41,7 42,2 191

Meland 36,6 36,8 97 Kvam 42,4 42,3 -9

Askøy 36,8 37,0 90 Vaksdal 42,4 42,4 -16

Fjell 36,8 37,0 96 Samnanger 41,8 42,5 239

Vest 37,0 37,3 109 Masfjorden 43,4 43,3 -22

Os 37,4 37,6 57 Hardanger 43,2 43,4 66

Sund 37,7 38,1 156 Eidfjord 44,0 43,5 -190

Austevoll 38,2 38,4 99 Ullensvang 43,6 43,8 91

Sveio 38,3 38,5 97 Ulvik 43,7 43,9 56 Figur 4.3: Kartet viser gjennomsnittsalderen i Hordaland per januar 2018. Bjørnefjorden 38,5 38,7 77 Tysnes 43,8 44,0 60 Kjelde: SSB, eigne berekningar Stord 38,5 38,8 133 Odda 43,6 44,2 212

Bergen 38,8 39,0 75 Jondal 44,0 44,2 73

Bømlo 38,9 39,1 70 Granvin 44,9 44,6 -101

Hordaland 39,0 39,3 82 Fedje 44,7 45,3 223

Øygarden 38,6 39,3 233

Fitjar 39,2 39,3 52

Lindås 39,2 39,5 110 Tabell 4.2: Gjennomsnittsalder per 1. januar 2017 og 1. januar 2018, og Nordhordland 39,3 39,6 115 endring i tal dagar. Tabellen er sortert etter snittalder i 2018.

Osterøy 39,6 39,8 66 Kjelde: Eigne utrekningar basert på data frå SSB Statistikkbanken 16

Hordaland har dei siste par åra hatt nettoutflytting av innbyg- gjarar over snittalder - noko som isolert sett bidreg til mindre aldring i befolkninga - men samstundes har nettoinnflyttinga av innbyggjarar under snittalder gått kraftig ned. I 2016 og 2017 har Hordaland derfor ikkje fått eit like godt påfyll av 90 unge tilflyttarar som tidlegare. Samstundes var det både i Hordaland og i Noreg svært låge fødselstal i 2017. Vi har der- for fått mindre påfyll av nye innbyggjarar som held snittet 80 nede. 70 Av dei 33 hordalandskommunane, var det 19 som i 2017 hadde sterkare aldring enn fylkessnittet, og 22 som hadde 60 sterkare aldring enn landssnittet (sjå tabell 4.2). Den yngste befolkninga i fylket finn vi i Meland, og den eldste på Fedje. 50 Skiljet mellom desse to kommunane er på 8,5 år. Med unntak 39,3 39,0 38,9 38,7 38,6 38,5 38,5 38,4 38,3 38,3 38,2 38,2 38,1 37,9 37,8 37,7 37,6 37,5 37,5 37,4 37,3 37,2 37,1 37,1 37,0 37,0 36,9 36,9 36,8 36,7 36,7 36,6 av Fedje og Tysnes ligg kommunane med eldst befolkning 40 36,5 i Hardanger, mens kysten typisk består av kommunar med yngre befolkning. 30

Aldringa endrar befolkningsstrukturen 20 Der Bergensregionen i dag har sin overvekt av unge vaksne (20-35 år), har resten av Hordaland sin overvekt blant skole- 10 barn og -ungdom, og blant eldre vaksne (45-65 år, figur 4.5). I 2045 er pyramiden for Bergensregionen venta å glatte seg 0 meir ut for alle i yrkesaktiv alder, og skrumpe litt inn for dei 2011 yngste. Dei eldste vil utgjere ein større del av befolkninga, 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 men det vil framleis vere ein viss spydliknande form på pyra- Snittalder (år) Endring i snittalder (dagar) miden. For resten av Hordaland ser vi at pensjonistane opp til 80 år vil utgjere ein betydeleg del av befolkninga, og at det blir litt mindre del yngre yrkesaktive. (figur 4.6). Figur 4.4: I Bergensregionen er snittalderen venta å auke frå 38,8 år i Figuren viser snittalderen for befolkninga i Hordaland 2018 til 43,6 i 2045, mens den i resten av Hordaland er venta (gule søyler og verdiar over søylene), og kor mange dagar å auke frå 41 til 46,3 år. Aldringa er altså venta å vere litt snittalderen har endra seg med per år (raud linje). kraftigare i Sunnhordland, Hardanger og Voss enn i Bergens- regionen. 17

Aldringa krev årleg ein større omstilling av arbeidsstyrka allereie og den vil endrast meir gradvis framover. Fleire regionar har dei siste åra hatt ein produktivitetsauke på 2 % bratt reduksjon i talet 20-66-åringar per innbyggjar over 67 år, Med forsørgingsbyrde meinast talet personar i alderen For Bergensregionen og resten av fylket blir det ein større del kraftigast for kommunane i Vest, som på få år har gått frå å ha 20-66 år i høve talet personar i alderen 67 år og eldre. eldre og ein mindre del i arbeidsfør alder. Forsørgingsbøra (tal 6,5 innbyggjarar i yrkesfør alder per pensjonist til under 5. Den Det vil sei kor mange personar i yrkesfør alder (20-66 år) innbyggjarar mellom 20 og 66 år i høve til innbyggjarar over framtidige endringa per år er for mange regionar ikkje større som må forsørgje kvar person i pensjonsalder (67 år eller 67 år, Figur 4.7) viser at Bergen og kommunane rundt er venta enn ein venteleg kan hente dersom innbyggjarane mellom 20 og meir). Dess høgare dette forholdtalet er, dess fleire kan å kome ned på det nivået som Voss og Hardanger i løpet av 66 år blir 2 % meir produktive kvart år. Dette er illustrert med forsørgje dei eldre og dess mindre er forsørgingsbøra. framskrivingsperioden. Samstundes er fleire regionar inne i stipla linjer for ytterpunkta i figuren (Vest og Hardanger).

7 95 år 95 år 90 år 90 år 6 85 år 85 år 80 år 80 år 75 år 75 år 5 70 år 70 år 65 år 65 år 60 år 60 år 4 55 år 55 år 50 år 50 år 3 45 år 45 år 40 år 40 år 35 år 35 år 2 30 år 30 år 25 år 25 år 1 20 år 20 år 15 år 15 år 10 år 10 år 0 5 år 5 år

0 år 1986 1988 1990 1992 1996 1998 2000 2002 2006 2008 2010 2012 2016 2018 2020 2022 2026 2028 2030 2032 2036 2038 2040 2042 0 år 1994 2004 2014 2024 2034 2044 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % Sunnhordland Bjørnefjorden Voss Vest Befolkningspyramide for Bergensregionen Befolkningspyramide for Hard., Sunnh., Voss Bergen Nordhordland Osterfjorden "2 % produktivitetsauke Vest" Hardanger "2 % produktivitetsauke Hardanger" 2018 Kvinner 2018 Menn 2045 2018 Kvinner 2018 Menn 2045

Figur 4.7: Figuren viser tal innbyggjarar mellom 20 og 66 år per Figur 4.5/4.6: Befolkningspyramide for Bergensregionen (til venstre) og Hardanger/Sunnhordland og Voss (til høgre), 2018 og 2045 innbyggjar over 67 år (forsørgingsbøra) etter region i Hordaland Den vertikale aksa viser fordeling per eittårig alder, og den horisontale aksa viser prosent av befolkninga som befinn seg innan kvart i perioden til 2045. Tala for 2019-2045 er framskrive med basis i trinn og kjønn. Hordaland fylkeskomune sine befolkningsprognosar. Kjelde: Eigne berekningar. SSB Statistikkbanken. Kjelde: SSB via statistikk.ivest.no (1986-2018), Hordaland fylkeskommune via statistikk.ivest.no (2019-2045) 18 5 Hushald og bustader

Mange år med stillstand i bustadprisane men bustadprisane i første kvartal 2018 er lågare enn snittet Når vi justerer for den generelle prisauken og måler historiske for dei siste fem til ni åra (fem år for einebustader utanfor bustadprisar i 2018-kroner, ser vi at bustadprisane for dei Bergen, ni år for einebustader i Bergen). fleste bustadtypene har lege på same nivå i mange år (figur 5.1). Målt i 2018-kroner var bustadprisane på sitt høgste i Med den låge venta folkeveksten i fylket, er det ikkje grunn andre og tredje kvartal 2015, mens dei har gått litt ned etter til å vente spesielt sterk vekst i bustadprisane i åra som kjem dette. Eit veldig stort fall i bustadprisane har det ikkje vore, heller, spesielt ikkje i ljos av den generelle prisauken.

Bustadpriser i Hordaland for utvalgte bustadtypar

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0 Figur 5.1: Figuren viser gjennomsnittleg kvadratmeterpris for einebustader, 2011K1 2011K2 2011K3 2011K4 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K2 2007K3 2007K4 2008K2 2008K3 2008K4 2009K2 2009K3 2009K4 2010K2 2010K3 2010K4 2012K2 2012K3 2012K4 2013K2 2013K3 2013K4 2014K2 2014K3 2014K4 2015K2 2015K3 2015K4 2016K2 2016K3 2016K4 2017K2 2017K3 2017K4 småhus og blokkbustader i Bergen og i Hordaland utanom Bergen. Prisane er konsumprisjustert til februar-2018-prisar. Einebustad i Bergen Einebustad Hordaland utanom Bergen Småhus i Bergen Småhus Hordaland utanom Bergen Blokkbustader i Bergen Blokkbustader Hordaland utanom Bergen Kjelde; Eigne utrekningar basert på SSB Statistikkbanken 19

Manglar bergensarane rom for familieauke? 150 Netto utflytting frå Bergen dei to siste åra betyr at det som var av folkevekst i byen kom frå fødselsoverskot. Bergen veks 100 altså på grunn av barnefødslar, men mange familiar med små barn blir ikkje verande i byen: Figur 5.2 viser nettoflytting for 50 perioden 2014-2016 etter eittårig alder til Bergen og regiona- ne rundt. Her ser ein at nettoflyttinga inn til regionane rundt 0 Bergen er størst dei tre første leveåra, og nettoflyttinga ut av 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Bergen er størst for eitt- til treåringar, og stor heile perioden fram til skulestart. -50

Av dei 2 291 barna mellom 0 og 5 år som flytta til Bergen -100 mellom 1.1.2014 og 31.12.2016, kom 38 % frå utlandet, 13 % frå Vest, 7 % frå Oslo, 6 % frå Nordhordland, 4 % frå Bjørne- -150 fjorden og 2 % frå Osterfjorden. Motsett veg flytta 3 296 barn frå Bergen i same periode. Av desse flytta 20 % til Vest, 17 % -200 til utlandet, 9 % til Bjørnefjorden, 8 % til Nordhordland, 4 % til Oslo, og 2 % til Osterfjorden). Fordi barn svært sjeldan flyttar -250 åleine (anna enn mellom føresette), er dette uttrykk for kvar Bergen Vest Bjørnefjorden Nordhordland Osterfjorden barnefamiliane flyttar.

Når det er netto utflytting frå Bergen, og Bergen berre veks Figur 5.2: Figuren viser nettoflytting etter ettårig alder i sum av åra 2014, 2015 og 2016, for Bergen og regionane rundt. som følgje av fødselsoverskot, skulle ein kanskje vente at totaltalet hushald søkk mens talet hushald med små barn Kjelde: SSB via PANDA aukar. Det er ikkje tilfelle. Frå 2014 til 2017 vaks talet familiar i Bergen i alt med 4 067 hushald, mens talet småbarnsfamiliar sokk med 389 hushald. I tal personar utgjer dette netto 1 005 småbarn og 735 foreldre, samt eit ukjent tal store og vaksne barn i dei same hushalda.

Utflyttinga av småbarnsfamiliar er ei av fleire endringar som Det blir for tida bygd mest i Bergen. For andre år på rad blei medfører eit skifte i hushaldssamansettinga. Andre endringar Det byggjast mest i Bergen det i 2017 sett i gang så vidt fleire bustader i Bergen enn i er aldring, skilsmisser og flytting av einslege og par utan barn. Bergen har nesten 54 % av befolkninga i fylket, men hadde resten av fylket (1 679 mot 1 656). Igangsettinga varierer netto utflytting i 2016 og 2017, og dermed ein folkevekst som meir frå år til år i Bergen enn den gjer i resten av fylket. Ser vi I perioden 2014 til 2017 var det berre Osterfjorden av regi- var mindre enn storleiken på byen skulle tilseie. I 2016 hadde bort frå 2010 og 2011, ligg igangsettinga i Hordaland utanom onane i fylket som hadde auke i småbarnfamiliar sin del av Bergen 34 % av folkeveksten i fylket, og i 2017 hadde byen Bergen nokså stabilt mellom 1 500 og 2 000 bustader per år. hushalda. Sjølv dei regionane med stor nettotilflytting av barn 48 % av folkeveksten. I 2016 hadde Bergen 43 % av auken i For fylket samla, ligg igangsettinga mellom 2 500 og 3 800 har fått redusert del barnefamiliar i møte med andre demogra- hushald i fylket. per år. fiske endringar. 20

Igangsettinga av nye bustader går litt ned, og Voss med 70 %. Av regionane var det berre Vest (+ 4 %) og Sunnhordland (+ 65 %) som hadde auke i igangsettinga. men aukar i Sunnhordland og Vest Både for Bergen og for fylket samla gjekk igangsettinga av I tal blei det sett i gang 44 nye bustader i Osterfjorden, 54 på nye bustader ned frå 2016 til 2017. I Bergen gjekk den ned Voss, 78 i Hardanger, 150 i Bjørnefjorden, 223 i Nordhordland, med 13 %, mens den i fylket gjekk ned med 4 %. Størst ned- 529 i Sunnhordland og 578 i Vest. gang var det i Hardanger med 29 %, Bjørnefjorden med 49 %

2 500 1 200

2 000 1 000

1 500 800

600 1 000

400 500 200 0 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Igangsette bustader Bergen Igangsette bustader Hordaland u/Bergen Hardanger Voss Sunnhordland Bjørnefjorden Osterfjorden Vest Nordhordland

Figur 5.3: Igangsette bustader i Bergen og Hordaland utanom Figur 5.4: Igangsette bustader i regionane i Hordaland Bergen, 2004-2017. utanom Bergen, 2004-2017.

Kjelde: SSB statistikkbanken Kjelde: SSB statistikkbanken

I figur 5.3 og 5.4 har vi teke bort 770 bustader frå Sunnhordland i 2007, då det dette året blei igangsett (og ferdigstilt) eit uvanleg høgt tal hyblar knytt til Aker Stord. 21

Ein av ti bur i låginntektshushald Heile befolkninga Unge 0-17 år Heile befolkninga Unge 0-17 år Gjennomsnittleg 9,8 % av befolkninga i Hordaland bur i hus- Endring Endring Endring Endring 2016 2016 2016 2016 hald med låg inntekt, målt etter EU60-skala (sjå forklaring 2015-2016 2015-2016 2015-2016 2015-2016 tabell 5.1). Variasjonen er mellom 7 % i Askøy til 12,1 % i Ulvik. Seks kommunar har færre innbyggjarar med låginntekt i 2016 Hordaland 9,8 0,2 10,4 0,5 Austevoll 6,9 0,1 6,6 0,5 samanlikna med 2016. Blant dei kommunane som har hatt Bergen 10,7 -0,1 10,8 -0,1 Sund 9,4 0,8 11,3 0,9 auke i tal innbyggarar med låginntekt, er det 10 kommunar som har hatt meir enn 1% auke på eitt år. Etne 9,7 1,4 8,8 1,0 Fjell 7,3 -0,1 8,0 0,0

I fylket er det større del barn enn vaksne som bur i låginntekts- Sveio 10,1 0,3 13,3 0,6 Askøy 7 0,2 8,0 0,5 hushald. Dette biletet stemmer i stor grad for kommunane Bømlo 8,6 -0,1 9,0 -0,1 Vaksdal 11,8 1,9 15,2 2,3 også, men fire kommunar har lågare del barn, enn vaksne i låginntektshushald. Det er fem kommunar som har færre Stord 8,9 0,8 9,9 1,1 Modalen 9,5 2,4 .. .. barn som veks opp i låginntektshushald i 2016 samanlikna Fitjar 9,6 0,7 11,9 2,8 Osterøy 9,6 1,6 11,4 2,8 med 2015. 17 kommunar har hatt meir enn 1 % vekst i tal barn i låginnteksthushald. Snittet for barn i låginntekthushald Tysnes 8,8 0,5 7,3 0,3 Meland 8,1 0,9 9,4 1,1 i Hordaland er 10,8 %. Kvinnherad 9,4 0,3 11,5 0,9 Øygarden 8,8 0,3 10,8 0,1

Jondal 9,9 2,3 9,9 2,7 Radøy 10,2 1,5 12,2 2,7

Framleis nedgang i talet på eineforsørgarar Odda 10,2 1,9 13,8 5,8 Lindås 8,6 0,5 10,5 1,3 I 2017 var det 11 221 familiar med eineforsørgarar i Hordaland. Ullensvang 10 -0,3 12,1 0,9 Austrheim 10 1,5 11,2 2,4 Med unnatak av eitt år (frå 2007-2008), auka talet eineforsør- garar i fylket kvart år frå 2006-2012. Sidan då har tala gått Eidfjord 7,1 -0,9 7,8 -2,9 Fedje 10,9 1,4 18,1 6,0 jamt tilbake og det er i dag 1 255 færre eineforsørgarfamiliar enn for fem år sidan. Ulvik 12,1 2,6 17,4 6,0 Masfjorden 8,2 0,6 10,4 2,6 Granvin 9,3 -0,8 11,9 -5,0 Bergen har den same trenden som fylket og har hatt tilbake- gang kvart av dei siste ti åra. Talet familiar med eineforsørgja- Voss 9,6 0,3 11,5 1,3 rar er redusert med 1 270 i perioden, som tilsvarer ein nedgong Kvam 9 0,3 10,2 0,6 på 18 %. Fusa 9 0,2 9,8 1,7 Tabell 5.1: Delen vaksne og barn i låginntektshushald (målt etter Delen eineforsørgjarar har gått tilbake i alle regionane frå og Samnanger 7,8 0 6,4 -1,6 EU60 skala, 60 % av medianinntekt) i Hordaland 2016 og endringa med 2012. Vest har høgast del eineforsørgarar med 5,9 % av frå 2015-2016. Prosent. familiane. Bergen har lågast del med 4 %. Os 8,6 0,4 9,9 1,0 Kjelde: SSB Statistikkbanken 22

Mindre bustadbehov framover På grunn av dei endra befolkningsframskrivingane ser det 7,5 Hordaland Vest ut til å vere behov for færre bustader framover enn kva vi Sunnhordland Osterfjorden Nordhordland tidlegare har trudd. Med utgangspunkt i siste befolknings- 6,5 Hardanger framskriving ser vi no berre behov for 1700 fleire bustader Voss per år fram til 2040. Bjørnefjorden 5,5 Bergen Samla for fylket ventar vi eit behov for 42 000 fleire bustader i 2045 enn det vi har berekna at det er behov for i 2018 4,5 (tabell 5.2. For Bergen ventar vi eit behov for 20 000 busta- der, og for Vest (Askøy, Fjell, Sund, Øygarden) eit behov for 3,5 knappe 11 000 bustader. Hardanger er den einaste regionen der vi ventar eit mindre bustadbehov enn i dag, med 2 000 færre bustader. 2,5 Figur 5.5: Del eineforsørgarar av alle familiar. Prosent.

Størst bustadbehov vil det vere for åleinebuande og par utan 1,5 Kjelde: SSB Statistikkbanken. barn. Talet barnefamiliar i fylket er venta å halde seg kon- stant (tabell 5.3). 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Tabell 5.2: Tabellen viser forventa auke i det totale bustadbehovet 2018-2045 i perioden 2018-2045 i fylket som heile og i regionane. Inkludert i bustadkonsumet er òg konsum av ubrukte bustader. Tala for 2018 2018 2020 2025 2030 2035 2040 2045 Endring i Endring i tal er òg resultat av modellberekningar, og ikkje faktiske bustadtal. prosent Bustadkonsumet etter alder og kjønn er halde konstant i fram- skrivinga. Alle endringar vil difor skuldast samansetninga av Sunnhordland 31 400 31 800 32 700 33 500 34 000 34 200 34 200 2 800 9 % befolkninga. Hardanger 12 300 12 200 11 900 11 700 11 300 10 800 10 300 -2 000 -16 % Kjelde: Hordaland fylkeskommune sine befolknings- og bustadprognosar 2018. Voss 7 400 7 500 7 700 7 800 7 900 8 000 8 000 500 7 %

Bjørnefjorden 11 200 11 600 12 700 13 800 14 900 15 900 16 900 5 800 51 %

Bergen 136 000 138 000 143 000 147 000 151 000 154 000 156 000 20 000 14 %

Vest 25 700 26 600 28 700 30 900 32 900 34 800 36 500 10 800 42 %

Osterfjorden 5 800 5 900 6 100 6 300 6 400 6 600 6 600 800 14 %

Nordhordland 14 900 15 300 16 200 17 000 17 800 18 300 18 800 3 900 26 %

Hordaland 245 000 249 000 259 000 268 000 276 000 283 000 288 000 42 000 17 % 23

Tabell 5.3: 2018-2045 Tabellen viser forventa fordeling av hushald i Hordaland etter type, 2018-2045. 2018 2020 2025 2030 2035 2040 2045 Endring Endring i i tal prosent Kjelde: Hordaland fylkeskommune sine befolknings- og bustadprognosar 2018. Åleinebuande 92 000 94 000 98 000 104 000 108 000 112 000 115 000 23 000 25 %

Par utan barn 59 000 60 000 65 000 68 000 71 000 74 000 75 000 16 000 27 %

Par med barn 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 53 000 0 0 %

Mor/far med barn 10 200 10 200 10 300 10 200 10 200 10 100 10 100 -100 -1 %

Einfamiliehushald med vaksne barn 18 400 18 600 19 100 19 500 19 700 20 000 20 200 1 800 10 %

Fleirfamiliehushald utan barn 9 300 9 400 9 600 9 800 10 000 10 200 10 200 900 10 %

Fleirfamiliehushald med barn 3 600 3 600 3 600 3 700 3 700 3 700 3 700 100 3 %

Sum Hordaland 245 000 249 000 259 000 268 000 276 000 283 000 288 000 42 000 17 % Agnes Mowinckels gate 5 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Postboks 7900 Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til 5020 Bergen innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for Telefon: 55 23 90 00 verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit E-post: [email protected] nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og www.hordaland.no framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.