Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio

Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda

Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

Forord

Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med.

Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide

2 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

Innhold:

¾ Lønnsomhet Stord ...... 5

¾ Vekst Stord ...... 6

¾ Nyetableringer Stord ...... 7

¾ Næringstetthet Stord ...... 8

¾ Næringslivsindeksen Stord ...... 9

¾ Lønnsomhet Fitjar...... 10

¾ Vekst Fitjar...... 11

¾ Nyetableringer Fitjar ...... 12

¾ Næringstetthet Fitjar...... 13

¾ Næringslivsindeksen Fitjar ...... 14

¾ Lønnsomhet Sveio...... 15

¾ Vekst Sveio...... 16

¾ Nyetableringer Sveio ...... 17

¾ Næringstetthet Sveio...... 18

¾ Næringslivsindeksen Sveio ...... 19

3 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

4 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

80 ¾ Lønnsomhet Stord For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den 75 prosentvise andelen av de regnskapspliktige foretakene som har positivt resultat

70 før skatt.

65 9 Utviklingen sammenliknet med fylke og landsgjennomsnitt I figur 1 ser vi utviklingen i andel 60 Stord lønnsomme foretak i Stord, sammenliknet Norge med fylkes- og landsgjennomsnitt. Hordaland

55 Den generelle lønnsomheten i Hordaland 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene. Figur 1: Andel foretak med positivt resultat i Vi kan også lese konjunkturutviklingen av Stord. Data: Regnskap. diagrammet. Lønnsomheten i norsk

Øygarden 84,9 næringsliv sank fram til 2001, og deretter Austrheim* 82,6 har lønnsomheten vært stigende. Fusa 82,3 Etne 80,0 Stord har hatt sterkere utslag enn Modalen* 78,6 Osterøy 77,7 gjennomsnittet, med høyere topper og Odda 77,2 dypere bunn. I bunnåret 2001 var andelen Askøy 76,7 lønnsomme foretak i Stord langt under Samnanger* 76,0 Tysnes 76,0 gjennomsnittet, men i 2005 var Lindås 75,8 lønnsomheten i næringslivet i Stord bedre Stord 75,1 Os 74,9 enn gjennomsnittet. Fjell 74,3 Voss 73,4 Bergen 72,7 Sveio 72,4 9 Lønnsomheten sammenliknet Fitjar 72,2 Kvam 71,6 med andre kommuner Jondal* 71,0 I 2005 hadde 72,7 prosent av de Austevoll 70,9 Kvinnherad 69,9 regnskapspliktige foretakene i Norge Bømlo 69,5 positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel Masfjorden* 68,4 for Stord var 75,1. Dette rangerer Stord Ullensvang 67,2 Radøy 66,7 som nr 106 av de 431 kommunene i landet. Meland 66,7 Eidfjord* 65,9 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Sund 64,9 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Vaksdal 61,3 Granvin* 61,1 er Stord rangert på plass nr 174. Fedje* 58,3 Ulvik* 48,5 430 402181 337288 239 208313 204304 316284 357369 203291 170 137134 89 18 174 19 46 73 24 103 189 35 211 10 5 185 020406080100 Figur 2: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap.

5 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

70 ¾ Vekst Stord I denne rapporten er næringslivsveksten i et 65 område målt med andelen av de regnskapspliktige foretakene som har vekst 60 i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med 55 denne metoden vil små og store foretak telle likt. 50

45 9 Utviklingen sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt Stord 40 Hordaland I figur 3 ser vi utviklingen i andel Norge vekstforetak i Stord, sammenliknet med 35 fylkes- og landsgjennomsnitt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over Figur 3: Andel foretak med realvekst i Stord. landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var Data: Regnskap. litt under landsgjennomsnittet i 2005. Andel vekstforetak var høyest i 2004, og sank litt i 2005, men var fremdeles på et Ei df j ord 67,6 historisk høyt nivå. Askøy 65,4 Svei o 65,4 Andel vekstforetak i Stord var høyt i 2001, Austevoll 64,6 Modalen 63,6 2002 og 2004, men var klart under Meland 61,9 gjennomsnittet i 2005. Radøy 61,7 Sund 60,2 Fjell 60,2 Bømlo 60,2 9 Andel vekstforetak sammen- Kvinnherad 58,7 Lindås 58,1 liknet med andre kommuner Jondal 57,1 Tysnes 57,1 I 2005 hadde 55,8 prosent av de Voss 56,4 regnskapspliktige foretakene i Norge Os 56,4 Ost er øy 56,3 realvekst. Tilsvarende andel for Stord var Austrheim 55,8 50,3. Dette rangerer Stord som nr 347 av Fusa 55,4 Samnanger 54,5 de 431 kommunene i landet. Bergen 54,2 Et ne 54,0 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Granvin 52,9 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Ullensvang 52,9 Kvam 51,8 er Stord rangert på plass nr 182. Øygarden 51,6 St ord 50,3 Fedje 50,0 Odda 49,3 Fitjar 46,7 Vaksdal 43,4 Ulvik 36,7 Masfjorden 35,3

0 1020304050607080

Figur 4: Andel foretak med realvekst 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap. 6 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

18 ¾ Nyetableringer Stord

16 Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret 14 i prosent av eksisterende foretak; 12 etableringsfrekvensen. Holdingselskaper, 10 og selskapstyper som ikke er nærings- drivende, er holdt utenfor statistikken. Her 8 har vi data for 2006, men det er etablerings- 6 frekvensen for 2005 som inngår i nærings- STORD 4 Hordaland livsindeksen for 2005. Norge 2 0 9 Utviklingen sammenliknet med 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 fylke og landsgjennomsnitt Figur 5: Etableringsfrekvensen i Stord. Data: I figur 5 ser vi utviklingen i etablerings- Enhetsregisteret. frekvensen i Stord, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært ASKØY 11,8 BERGEN 11,7 over landsgjennomsnittet i alle årene fra FJELL 10,7 2000. STORD 10,6 OS 10,2 Stord har hatt høyere eller lik etablerings- FEDJE 9,7 frekvens som Hordaland i alle årene fram til AUSTEVOLL 8,9 og med 2004. I 2005 sank etablerings- OSTERØY 8,7 ETNE 8,6 frekvensen i Stord lå til litt under EIDFJORD 8,5 fylkesgjennomsnitt, men var fremdeles KVINNHERAD 8,4 likevel godt over landsgjennomsnittet. AUSTRHEIM 7,9 MELAND 7,7 I 2006 hadde Stord igjen en etablerings- VAKSDAL 7,5 SUND 7,1 frekvens over gjennomsnittet for Hordaland. VOSS 7,0 FITJAR 6,9 BØMLO 6,9 RADØY 6,6 9 Etableringsfrekvensen LINDÅS 6,6 sammenliknet med andre ØYGARDEN 6,2 ODDA 6,1 kommuner SVEIO 6,1 KVAM 5,9 I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på TYSNES 5,4 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere MODALEN 5,1 etableringsfrekvens med 10 prosent. SAMNANGER 5,1 FUSA 4,7 I Stord var etableringsfrekvensen 10,6 JONDAL 4,4 ULLENSVANG 4,3 prosent i 2006. Dette rangerer Stord som nr MASFJORDEN 3,8 14 av 431 kommuner i Norge. GRANVIN 2,6 ULVIK 2,4 Dersom vi beregner gjennomsnittlig 93783483633202421301181352 225124145 20 32 148162100194103 66395357384334185346238382306224128133102121189143 36 21 7 5 11 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 etableringsfrekvens i perioden 2002-2006, er Stord rangert på plass nr 21. Figur 6: Etableringsfrekvensen i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

7 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

¾ Næringstetthet Stord 40 I næringslivsindeksen er næringstetthet den fjerde delindikatoren. Næringstetthet er 39 definert som antall private arbeidsplasser i 38 prosent av folketallet. Næringstettheten er 37 et mål for næringslivets relative størrelse.

35 9 Utviklingen sammenliknet med fylke og landsgjennomsnitt 34 I figur 7 ser vi utviklingen i næringstettheten 33 i Stord, sammenliknet med landsgjennom-

32 Stord snittet. Norge 31 På landsbasis har antall arbeidsplasser i Hordaland det private næringslivet endret seg lite i de 30 siste årene. Veksten i antall private 2000 2001 2002 2003 2004 2005 arbeidsplasser har vært lavere enn veksten Figur 7: Næringstetthet i Stord. Data: SSB. i folketallet. I Stord er næringstettheten høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har

Bergen 41,1 dermed et relativt stort næringsliv. Det har Stord 36,6 vært liten vekst i antall arbeidsplasser fra Modalen 36,0 Fusa 33,6 2000 til 2005. Veksten i folketallet har vært Austevoll 33,0 sterkere. Dermed er næringstettheten i Odda 31,9 Kvam 31,9 2005 noe lavere enn i 2000. Lindås 31,1 Fjell 29,9 Bømlo 29,5 Voss 29,5 Etne 27,6 9 Næringstettheten sammenliknet Fitjar 27,5 Jondal 26,6 med andre kommuner Kvinnherad 25,9 Ulvik 24,2 I Hordaland er det Bergen som har høyest Granvin 24,0 antall arbeidsplasser pr innbygger. Os 24,0 Ullensvang 23,7 Ettersom Bergen er klart størst, drar dette Austrheim 23,0 Vaksdal 22,7 opp gjennomsnittet for fylket ganske kraftig. Osterøy 21,6 Eidfjord 20,8 Mange kommuner i Hordaland er avhengig Meland 20,6 av utstrakt pendling til Bergen. Tysnes 20,3 Radøy 19,0 Stord er nummer to i fylket når det gjelder Sund 17,8 Askøy 17,5 næringstetthet. Antall arbeidsplasser i Øygarden 16,5 Masfjorden 16,0 Stord tilsvarer 36,6 prosent av folketallet. Fedje 14,5 Sveio 13,7 Samnanger 12,0 24713993583643333502572962421971531731992 89 77 66 48 44 21 426417410399396385381366347343339325306295277269268264223199179175138137134109 0 1020304050

Figur 8: Næringstettheten i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringstetthet i 2005. Data: SSB.

8 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

1 3 ¾ Næringslivsindeksen 36 49 51 57 Stord 76 Næringslivsindeksen er et samlet mål for 101 hvor vellykket næringsutviklingen har vært i 136 151 et område. Næringslivet er vurdert i forhold til fire 201 faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall 251 (næringstetthet). Når vi rangerer

301 kommunene, tar vi utgangspunkt i rangeringen som kommunen har for de 351 ulike delindikatorene.

401 9 Utviklingen i Stord 2000 2001 2002 2003 2004 2005 I figur 9 ser vi utviklingen i næringslivs- Figur 9: Næringslivsindeksen i Stord. indeksen i Stord i årene 2000 til 2005. Rangering blant de 431 kommunene i landet. Stord er rangert høyt gjennom hele perioden. Det er først og fremst når det Fjell 13 Austevoll 33 gjelder nyetableringer og næringstetthet at Modalen 39 Stord skårer høyt i hele perioden. Når det Bergen 41 Fusa 44 gjelder vekst og lønnsomhet har resultatene Askøy 61 variert mer fra år til år. Lindås 62 Stord 76 I 2002 var Stord rangert som nr 3 av alle Os 97 Odda 109 kommunene i landet på næringslivs- Bømlo 110 indeksen. I 2005 er rangeringen av Jondal 144 næringslivet i Stord nr 76. Austrheim 167 Voss 177 Etne 185 Sveio 187 Fitjar 190 9 Næringslivsindeksen i andre Kvam 201 Osterøy 203 kommuner i Hordaland Eidfjord 206 I Hordaland var Fjell høyest rangert i 2005, Meland 210 Kvinnherad 213 med 13. plass. Stord har syv kommuner Øygarden 215 foran seg av kommunene i Hordaland. Sund 219 Tysnes 258 Ser vi på gjennomsnittet over de fem siste Radøy 269 Samnanger 320 årene, er det Bergen som er høyest rangert, Granvin 366 på plass nr 11. Stord er rangert på plass nr Ullensvang 369 24 i de siste fem årene. Fedje 389 Vaksdal 393 Ulvik 424 Masfjorden 428 406413331402 324239299295257246245223 114208241132206266180141115 296198 80 61 24 19 69 72 11 52 99 14 0 100 200 300 400 500 Figur 10: Næringslivsindeksen i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringslivs- indeksen i perioden 2001-2005. Data: SSB.

9 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

75 ¾ Lønnsomhet Fitjar 73 For å sammenlikne lønnsomheten i

71 næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av de regnskaps- 69 pliktige foretakene som har positivt resultat

67 før skatt.

63 9 Utviklingen sammenliknet med fylke og landsgjennomsnitt 61 I figur 11 ser vi utviklingen i andel 59 lønnsomme foretak i Fitjar, sammenliknet Fitjar med fylkes- og landsgjennomsnitt. 57 Norge Hordaland Den generelle lønnsomheten i Hordaland 55 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene. Figur 11: Andel foretak med positivt resultat. Vi kan også lese konjunkturutviklingen av I Fitjar. Data: Regnskap. diagrammet. Lønnsomheten i norsk

Øygarden 84,9 næringsliv sank fram til 2001, og deretter Austrheim* 82,6 har lønnsomheten vært stigende. Fusa 82,3 Etne 80,0 Næringslivet i Fitjar har hatt lavere andel Modalen* 78,6 Osterøy 77,7 foretak med positivt resultat enn Odda 77,2 landsgjennomsnittet i alle årene. Askøy 76,7 Lønnsomheten i Fitjar var på et bunn-nivå i Samnanger* 76,0 Tysnes 76,0 2004, men steg kraftig i 2005, og var da Lindås 75,8 nesten på landsgjennomsnittet. Stord 75,1 Os 74,9 Fjell 74,3 Voss 73,4 Bergen 72,7 9 Lønnsomheten sammenliknet Sveio 72,4 med andre kommuner Fitjar 72,2 Kvam 71,6 I 2005 hadde 72,7 prosent av de Jondal* 71,0 regnskapspliktige foretakene i Norge Austevoll 70,9 Kvinnherad 69,9 positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel Bømlo 69,5 for Fitjar var 72,2. Dette rangerer Fitjar som Masfjorden* 68,4 nr 192 av de 431 kommunene i landet. Ullensvang 67,2 Radøy 66,7 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Meland 66,7 Eidfjord* 65,9 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Sund 64,9 er Fitjar rangert på plass nr 291. Vaksdal 61,3 Granvin* 61,1 Fedje* 58,3 Ulvik* 48,5 430 402181 337288 239 208313 204304 316284 357369 203291 170 137134 89 18 174 19 46 73 24 103 189 35 211 10 5 185 020406080100 Figur 12: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap.

10 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

65 ¾ Vekst Fitjar I denne rapporten er næringslivsveksten i et

60 område målt med andelen av de regnskapspliktige foretakene som har vekst i omsetning som er høyere enn veksten i

55 konsumprisindeksen (realvekst). Med denne metoden vil små og store foretak telle likt. 50

45 Fitjar 9 Utviklingen sammenliknet med Hordaland fylke og landsgjennomsnitt Norge I figur 13 ser vi utviklingen i andel 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 vekstforetak i Fitjar, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. Figur 13: Andel foretak med realvekst i Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over Fitjar. Data: Regnskap. landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var litt under landsgjennomsnittet i 2005. Andel vekstforetak var høyest i 2004, og Ei df j ord 67,6 Askøy 65,4 sank litt i 2005, men var fremdeles på et Svei o 65,4 historisk høyt nivå. Austevoll 64,6 Modalen 63,6 Andel vekstforetak i Fitjar har vært under Meland 61,9 Radøy 61,7 gjennomsnittet for både fylket og landet i de Sund 60,2 siste fem årene. I 2005 var andelen Fjell 60,2 vekstforetak i Fitjar betydelig under Bømlo 60,2 Kvinnherad 58,7 landsgjennomsnittet. Lindås 58,1 Jondal 57,1 Tysnes 57,1 Voss 56,4 9 Andel vekstforetak sammen- Os 56,4 Ost er øy 56,3 liknet med andre kommuner Austrheim 55,8 Fusa 55,4 I 2005 hadde 55,8 prosent av de Samnanger 54,5 regnskapspliktige foretakene i Norge Bergen 54,2 Et ne 54,0 realvekst. Tilsvarende andel for Fitjar var Granvin 52,9 46,7. Dette rangerer Fitjar som nr 395 av Ullensvang 52,9 Kvam 51,8 de 431 kommunene i landet. Øygarden 51,6 St ord 50,3 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Fedje 50,0 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Odda 49,3 er Fitjar rangert på plass nr 409. Fitjar 46,7 Vaksdal 43,4 Ulvik 36,7 Fitjar er dermed blant de 10 prosent Masfjorden 35,3 svakeste kommunene i landet, når det 0 1020304050607080 gjelder vekst i næringslivet.

Figur 14: Andel foretak med realvekst 2005. Fitjar hadde imidlertid god vekst i Tallene til venstre angir kommunens næringslivet i årene forut for den siste rangering mht vekst siste fem år. Kommuner femårsperioden. merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap. 11 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

16 ¾ Nyetableringer Fitjar

14 Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret 12 i prosent av eksisterende foretak;

10 etableringsfrekvensen. Holdingselskaper, og selskapstyper som ikke er nærings- 8 drivende, er holdt utenfor statistikken. Her har vi data for 2006, men det er etablerings- 6 frekvensen for 2005 som inngår i nærings- FITJAR 4 livsindeksen for 2005. Hordaland Norge 2

0 9 Utviklingen sammenliknet med 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 fylke og landsgjennomsnitt Figur 15: Etableringsfrekvensen i Fitjar. I figur 15 ser vi utviklingen i etablerings- Data: Enhetsregisteret. frekvensen i Fitjar, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært ASKØY 11,8 over landsgjennomsnittet i alle årene fra BERGEN 11,7 FJELL 10,7 2000. STORD 10,6 OS 10,2 I Fitjar har etableringsfrekvensen vært FEDJE 9,7 vekselvis over og under landsgjennom- AUSTEVOLL 8,9 snittet. I 2005 hadde Fitjar en høy OSTERØY 8,7 ETNE 8,6 etableringsfrekvens, og lå da over både EIDFJORD 8,5 fylkes- og landsgjennomsnitt. I 2006 sank KVINNHERAD 8,4 etableringsfrekvensen ganske mye, og lå AUSTRHEIM 7,9 MELAND 7,7 da ganske mye under landsgjennomsnittet. VAKSDAL 7,5 SUND 7,1 VOSS 7,0 FITJAR 6,9 9 Etableringsfrekvensen BØMLO 6,9 sammenliknet med andre RADØY 6,6 LINDÅS 6,6 kommuner ØYGARDEN 6,2 ODDA 6,1 I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på SVEIO 6,1 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere KVAM 5,9 etableringsfrekvens med 10 prosent. TYSNES 5,4 MODALEN 5,1 I Fitjar var etableringsfrekvensen 6,9 SAMNANGER 5,1 FUSA 4,7 prosent i 2006. Dette rangerer Fitjar som nr JONDAL 4,4 206 av 431 kommuner i Norge. ULLENSVANG 4,3 MASFJORDEN 3,8 Dersom vi beregner gjennomsnittlig GRANVIN 2,6 etableringsfrekvens i perioden 2002-2006, ULVIK 2,4 93783483633202421301181352 225124145 20 32 148162100194103 66395357384334185346238382306224128133102121189143 36 21 7 5 11 er Fitjar rangert på plass nr 52. Denne høye 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 rangeringen skyldes at Fitjar hadde mange Figur 16: Etableringsfrekvensen i nyetableringer i årene 2002, 2003 og 2005. kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

12 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

40 ¾ Næringstetthet Fitjar

35 I næringslivsindeksen er næringstetthet den fjerde delindikatoren. Næringstetthet er 30 definert som antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Næringstettheten er 25 et mål for næringslivets relative størrelse.

20 9 Utviklingen sammenliknet med 15 fylke og landsgjennomsnitt

10 I figur 17 ser vi utviklingen i næringstett- Fitjar heten i Fitjar, sammenliknet med lands- 5 Norge gjennomsnittet. Hordaland

0 På landsbasis har antall arbeidsplasser i 2000 2001 2002 2003 2004 2005 det private næringslivet endret seg lite i de siste årene. Veksten i antall private Figur 17: Næringstetthet i Fitjar. Data: SSB. arbeidsplasser har vært lavere enn veksten i folketallet. I Fitjar er næringstettheten lavere enn Bergen 41,1 landsgjennomsnittet. Kommunen har Stord 36,6 Modalen 36,0 dermed et relativt lite næringsliv. Det har Fusa 33,6 Austevoll 33,0 vært ganske stor vekst i antall arbeids- Odda 31,9 plasser fra 2000 til 2005. Samtidig har Kvam 31,9 Lindås 31,1 folketallet sunket. Dermed er nærings- Fjell 29,9 tettheten i Fitjar en del høyere i 2005 enn i Bømlo 29,5 Voss 29,5 2000. Etne 27,6 Fitjar 27,5 Jondal 26,6 Kvinnherad 25,9 Ulvik 24,2 9 Næringstettheten sammenliknet Granvin 24,0 med andre kommuner Os 24,0 Ullensvang 23,7 I Hordaland er det Bergen som har høyest Austrheim 23,0 Vaksdal 22,7 antall arbeidsplasser pr innbygger. Osterøy 21,6 Eidfjord 20,8 Ettersom Bergen er klart størst, drar dette Meland 20,6 opp gjennomsnittet for fylket ganske kraftig. Tysnes 20,3 Radøy 19,0 Mange kommuner i Hordaland er avhengig Sund 17,8 av utstrakt pendling til Bergen. Askøy 17,5 Øygarden 16,5 Masfjorden 16,0 Antall private arbeidsplasser i Fitjar tilsvarer Fedje 14,5 27,5 prosent av folketallet. Selv om dette er Sveio 13,7 Samnanger 12,0 langt under gjennomsnittet, er likevel Fitjar 24713993583643333502572962421971531731992 89 77 66 48 44 21 426417410399396385381366347343339325306295277269268264223199179175138137134109 0 1020304050 rangert så høyt som nr 179 av 431 kommuner. Det kommer av at de største Figur 18: Næringstettheten i kommunene i kommunene, som Oslo, Bergen, Trondheim Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir og Stavanger alle har høy næringstetthet, kommunens rangering mht gjennomsnittlig og drar opp gjennomsnittet for landet. De næringstetthet i 2005. Data: SSB. fleste kommunene vil derfor ligge under landsgjennomsnittet når det gjelder næringstetthet.

13 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

1 ¾ Næringslivsindeksen

51 Fitjar Næringslivsindeksen er et samlet mål for 101 hvor vellykket næringsutviklingen har vært i

151 et område.

190 190 Næringslivet er vurdert i forhold til fire 201 211 218 faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall 251 265 268 (næringstetthet). Når vi rangerer

301 kommunene, tar vi utgangspunkt i rangeringen som kommunen har for de 351 ulike delindikatorene. Beste resultat vil dermed være 1, og dårligste 431. 401

2000 2001 2002 2003 2004 2005 9 Utviklingen i Fitjar Figur 19: Næringsindeksen i Fitjar. I figur 19 ser vi utviklingen i næringslivs- Rangering blant de 431 kommunene i landet. indeksen i Fitjar i årene 2000 til 2005. Fitjar har skåret omtrent middels gjennom hele perioden. En kommune som er Fjell 13 rangert på plass nr 216 er middels. Fitjar Austevoll 33 Modalen 39 har vært under medianen tre av de seks Bergen 41 siste årene. Fusa 44 Askøy 61 I 2005 er Fitjar nr 190 av de 431 Lindås 62 Stord 76 kommunene i landet, dvs litt over middels. Os 97 Odda 109 Bømlo 110 Jondal 144 9 Næringslivsindeksen i andre Austrheim 167 Voss 177 kommuner i Hordaland Etne 185 I Hordaland var Fjell høyest rangert i 2005, Sveio 187 Fitjar 190 med 13. plass. Kvam 201 Osterøy 203 Fitjar er omtrent middels av kommunene i Eidfjord 206 Hordaland. Meland 210 Kvinnherad 213 Ser vi på gjennomsnittet over de fem siste Øygarden 215 Sund 219 årene, er det Bergen som er høyest rangert, Tysnes 258 på plass nr 11. Radøy 269 Samnanger 320 Fitjar er rangert på plass nr 206 i de siste Granvin 366 Ullensvang 369 fem årene. Dette er like over middels. Fedje 389 Vaksdal 393 Ulvik 424 Masfjorden 428 406413331402 324239299295257246245223 114208241132206266180141115 296198 80 61 24 19 69 72 11 52 99 14 0 100 200 300 400 500 Figur 20: Næringslivsindeksen i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringslivs- indeksen i perioden 2001-2005. Data: SSB.

14 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

80 ¾ Lønnsomhet Sveio For å sammenlikne lønnsomheten i 75 næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av de regnskaps-

70 pliktige foretakene som har positivt resultat før skatt.

65 9 Utviklingen sammenliknet med

60 fylke og landsgjennomsnitt I figur 21 ser vi utviklingen i andel lønnsomme foretak i Stord, sammenliknet 55 Sveio Norge med fylkes- og landsgjennomsnitt. Hordaland Den generelle lønnsomheten i Hordaland 50 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene. Figur 21: Andel foretak med positivt resultat. Vi kan også lese konjunkturutviklingen av I Sveio. Data: Regnskap. diagrammet. Lønnsomheten i norsk Øygarden 84,9 næringsliv sank fram til 2001, og deretter Austrheim* 82,6 har lønnsomheten vært stigende. Fusa 82,3 Etne 80,0 I Sveio har lønnsomheten i næringslivet Modalen* 78,6 Osterøy 77,7 variert sterkt fra år til år. Enkelte år har Odda 77,2 lønnsomheten vært langt under Askøy 76,7 Samnanger* 76,0 gjennomsnittet, som i 2001 og 2003, mens i Tysnes 76,0 2002 var lønnsomheten langt bedre enn Lindås 75,8 gjennomsnittet. I 2005 var andelen Stord 75,1 Os 74,9 lønnsomme foretak omtrent som Fjell 74,3 landsgjennomsnittet. Voss 73,4 Bergen 72,7 Sveio 72,4 Fitjar 72,2 9 Lønnsomheten sammenliknet Kvam 71,6 Jondal* 71,0 med andre kommuner Austevoll 70,9 Kvinnherad 69,9 I 2005 hadde 72,7 prosent av de Bømlo 69,5 regnskapspliktige foretakene i Norge Masfjorden* 68,4 positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel Ullensvang 67,2 Radøy 66,7 for Sveio var 72,4. Dette rangerer Sveio Meland 66,7 som nr 185 av de 431 kommunene i landet. Eidfjord* 65,9 Sund 64,9 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Vaksdal 61,3 Granvin* 61,1 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Fedje* 58,3 er Stord rangert på plass nr 170. Ulvik* 48,5 430 402181 337288 239 208313 204304 316284 357369 203291 170 137134 89 18 174 19 46 73 24 103 189 35 211 10 5 185 020406080100 Figur 22: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap.

15 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

70 ¾ Vekst Sveio I denne rapporten er næringslivsveksten i et 65 område målt med andelen av de regnskapspliktige foretakene som har vekst 60 i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med 55 denne metoden vil små og store foretak telle likt. 50

45 9 Utviklingen sammenliknet med fylke og landsgjennomsnitt Sveio 40 Hordaland I figur 23 ser vi utviklingen i andel Norge vekstforetak i Fitjar, sammenliknet med 35 fylkes- og landsgjennomsnitt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over Figur 23: Andel foretak med realvekst i landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var Sveio. Data: Regnskap. litt under landsgjennomsnittet i 2005. Andel vekstforetak var høyest i 2004, og sank litt i 2005, men var fremdeles på et Ei df j ord 67,6 historisk høyt nivå. Askøy 65,4 Svei o 65,4 Andel vekstforetak i Sveio har vært over Austevoll 64,6 Modalen 63,6 gjennomsnittet for både fylket og landet i de Meland 61,9 fleste årene etter 1999. Unntakene var i Radøy 61,7 2001 og 2004. I 2005 var andelen Sund 60,2 Fjell 60,2 vekstforetak i Sveio betydelig over Bømlo 60,2 landsgjennomsnittet. Kvinnherad 58,7 Lindås 58,1 Jondal 57,1 Tysnes 57,1 Voss 56,4 9 Andel vekstforetak sammen- Os 56,4 liknet med andre kommuner Ost er øy 56,3 Austrheim 55,8 I 2005 hadde 55,8 prosent av de Fusa 55,4 Samnanger 54,5 regnskapspliktige foretakene i Norge Bergen 54,2 realvekst. Tilsvarende andel for Sveio var Et ne 54,0 65,4. Dette rangerer Sveio som nr 40 av de Granvin 52,9 Ullensvang 52,9 431 kommunene i landet, og tredje best i Kvam 51,8 Hordaland. Øygarden 51,6 St ord 50,3 Sveio var dermed blant de 10 prosent beste Fedje 50,0 Odda 49,3 kommunene i landet, når det gjelder vekst i Fitjar 46,7 næringslivet i 2005. Vaksdal 43,4 Ulvik 36,7 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Masfjorden 35,3 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, 0 1020304050607080 er Sveio rangert på plass nr 177. Figur 24: Andel foretak med realvekst 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap. 16 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

16 ¾ Nyetableringer Sveio

14 Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret 12 i prosent av eksisterende foretak;

0 9 Utviklingen sammenliknet med 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 fylke og landsgjennomsnitt Figur 25: Etableringsfrekvensen i Sveio. I figur 25 ser vi utviklingen i etablerings- Data: Enhetsregisteret. frekvensen i Sveio, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært ASKØY 11,8 over landsgjennomsnittet i alle årene fra BERGEN 11,7 FJELL 10,7 2000. STORD 10,6 OS 10,2 I Sveio har etableringsfrekvensen vært FEDJE 9,7 under landsgjennomsnittet i alle årene AUSTEVOLL 8,9 unntatt i 2002. De tre siste årene var OSTERØY 8,7 ETNE 8,6 etableringsfrekvensen betydelig under EIDFJORD 8,5 landsgjennomsnittet. KVINNHERAD 8,4 AUSTRHEIM 7,9 MELAND 7,7 VAKSDAL 7,5 9 Etableringsfrekvensen SUND 7,1 VOSS 7,0 sammenliknet med andre FITJAR 6,9 kommuner BØMLO 6,9 RADØY 6,6 I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på LINDÅS 6,6 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere ØYGARDEN 6,2 ODDA 6,1 etableringsfrekvens med 10 prosent. SVEIO 6,1 KVAM 5,9 I Sveio var etableringsfrekvensen 6,1 TYSNES 5,4 prosent i 2006. Dette rangerer Sveio som nr MODALEN 5,1 277 av 431 kommuner i Norge. SAMNANGER 5,1 FUSA 4,7 Dersom vi beregner gjennomsnittlig JONDAL 4,4 ULLENSVANG 4,3 etableringsfrekvens i perioden 2002-2006, MASFJORDEN 3,8 er Fitjar rangert på plass nr 128. GRANVIN 2,6 ULVIK 2,4 93783483633202421301181352 225124145 20 32 148162100194103 66395357384334185346238382306224128133102121189143 36 21 7 5 11 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0

Figur 26: Etableringsfrekvensen i kommunene i Hordaland i 2006. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

17 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

¾ Næringstetthet Sveio 40 I næringslivsindeksen er næringstetthet den fjerde delindikatoren. Næringstetthet er 35 definert som antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Næringstettheten er 30 et mål for næringslivets relative størrelse. 25

20 9 Utviklingen sammenliknet med fylke og landsgjennomsnitt 15 I figur 27 ser vi utviklingen i næringstett- heten i Sveio, sammenliknet med lands- 10 gjennomsnittet. Sveio 5 Norge På landsbasis har antall arbeidsplasser i Hordaland det private næringslivet endret seg lite i de 0 siste årene. Veksten i antall private 2000 2001 2002 2003 2004 2005 arbeidsplasser har vært lavere enn veksten Figur 27: Næringstetthet i Sveio. Data: SSB. i folketallet. I Sveio er næringstettheten mye lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har

Bergen 41,1 dermed et lite næringsliv i forhold til Stord 36,6 folketallet. Det har vært en liten vekst i Modalen 36,0 Fusa 33,6 antall arbeidsplasser fra 2000 til 2005. Austevoll 33,0 Samtidig har folketallet økt litt. Dermed er Odda 31,9 Kvam 31,9 næringstettheten i Fitjar omtrent den Lindås 31,1 Fjell 29,9 samme i 2005 enn i 2000. Bømlo 29,5 Voss 29,5 Etne 27,6 Fitjar 27,5 9 Næringstettheten sammenliknet Jondal 26,6 Kvinnherad 25,9 med andre kommuner Ulvik 24,2 Granvin 24,0 I Hordaland er det Bergen som har høyest Os 24,0 Ullensvang 23,7 antall arbeidsplasser pr innbygger. Austrheim 23,0 Ettersom Bergen er klart størst, drar dette Vaksdal 22,7 Osterøy 21,6 opp gjennomsnittet for fylket ganske kraftig. Eidfjord 20,8 Mange kommuner i Hordaland er avhengig Meland 20,6 Tysnes 20,3 av utstrakt pendling til Bergen. Radøy 19,0 Sund 17,8 Antall arbeidsplasser i Sveio tilsvarer 13,7 Askøy 17,5 Øygarden 16,5 prosent av folketallet. Bare Samnanger har Masfjorden 16,0 lavere næringstetthet av kommunene i Fedje 14,5 Sveio 13,7 Hordaland. Sveio er rangert som nr 417 av Samnanger 12,0 24713993583643333502572962421971531731992 89 77 66 48 44 21 426417410399396385381366347343339325306295277269268264223199179175138137134109 431 kommuner i landet når det gjelder 0 1020304050 næringstetthet. Figur 28: Næringstettheten i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig næringstetthet i 2005. Data: SSB.

18 ______Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio______

1 ¾ Næringslivsindeksen

51 Sveio 79 Næringslivsindeksen er et samlet mål for 101 hvor vellykket næringsutviklingen har vært i

151 et område.

187 Næringslivet er vurdert i forhold til fire 201 faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall 251 (næringstetthet). Når vi rangerer 278 281 301 kommunene, tar vi utgangspunkt i 316 rangeringen som kommunen har for de 351 ulike delindikatorene. Beste resultat vil dermed være 1, og dårligste 431. 391 401

2000 2001 2002 2003 2004 2005 9 Utviklingen i Sveio Figur 29: Næringsindeksen i Sveio. I figur 29 ser vi utviklingen i næringslivs- Rangering blant de 431 kommunene i landet. indeksen i Sveio i årene 2000 til 2005. Resultatene i Sveio har variert ganske Fjell 13 Austevoll 33 sterkt i denne perioden. Beste resultat var i Modalen 39 2002, da kommunene ble rangert som nr Bergen 41 Fusa 44 79, mens dårligste resultat var i 2001, da Askøy 61 kommunene var nr 391 av 431 kommuner. Lindås 62 Stord 76 Kommuner med et lite næringsliv har Os 97 generelt større svingninger enn store Odda 109 kommuner. Bømlo 110 Jondal 144 I 2005 er Sveio nr 187 av de 431 Austrheim 167 Voss 177 kommunene i landet, dvs litt over middels. Etne 185 Sveio 187 Fitjar 190 Kvam 201 9 Næringslivsindeksen i andre Osterøy 203 Eidfjord 206 kommuner i Hordaland Meland 210 Kvinnherad 213 I Hordaland var Fjell høyest rangert i 2005, Øygarden 215 med 13. plass. Sund 219 Tysnes 258 Sveio er omtrent middels av kommunene i Radøy 269 Samnanger 320 Hordaland. Granvin 366 Ullensvang 369 Ser vi på gjennomsnittet over de fem siste Fedje 389 årene, er det Bergen som er høyest rangert, Vaksdal 393 Ulvik 424 på plass nr 11. Masfjorden 428 406413331402 324239299295257246245223 114208241132206266180141115 296198 80 61 24 19 69 72 11 52 99 14 Sveio er rangert på plass nr 266 i de siste 0 100 200 300 400 500 fem årene. Dette er under middels. Figur 30: Næringslivsindeksen i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringslivs- indeksen i perioden 2001-2005. Data: SSB.