Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6 ¾ Nyetableringer Stord ......................................................................................................................7 ¾ Næringstetthet Stord ......................................................................................................................8 ¾ Næringslivsindeksen Stord ...........................................................................................................9 ¾ Lønnsomhet Fitjar.........................................................................................................................10 ¾ Vekst Fitjar.....................................................................................................................................11 ¾ Nyetableringer Fitjar .....................................................................................................................12 ¾ Næringstetthet Fitjar.....................................................................................................................13 ¾ Næringslivsindeksen Fitjar ..........................................................................................................14 ¾ Lønnsomhet Sveio........................................................................................................................15 ¾ Vekst Sveio....................................................................................................................................16 ¾ Nyetableringer Sveio ....................................................................................................................17 ¾ Næringstetthet Sveio....................................................................................................................18 ¾ Næringslivsindeksen Sveio .........................................................................................................19 3 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ 4 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ 80 ¾ Lønnsomhet Stord For å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder har vi målt den 75 prosentvise andelen av de regnskaps- pliktige foretakene som har positivt resultat 70 før skatt. 65 9 Utviklingen sammenliknet med fylke og landsgjennomsnitt I figur 1 ser vi utviklingen i andel 60 Stord lønnsomme foretak i Stord, sammenliknet Norge med fylkes- og landsgjennomsnitt. Hordaland 55 Den generelle lønnsomheten i Hordaland 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene. Figur 1: Andel foretak med positivt resultat i Vi kan også lese konjunkturutviklingen av Stord. Data: Regnskap. diagrammet. Lønnsomheten i norsk Øygarden 84,9 næringsliv sank fram til 2001, og deretter Austrheim* 82,6 har lønnsomheten vært stigende. Fusa 82,3 Etne 80,0 Stord har hatt sterkere utslag enn Modalen* 78,6 Osterøy 77,7 gjennomsnittet, med høyere topper og Odda 77,2 dypere bunn. I bunnåret 2001 var andelen Askøy 76,7 lønnsomme foretak i Stord langt under Samnanger* 76,0 Tysnes 76,0 gjennomsnittet, men i 2005 var Lindås 75,8 lønnsomheten i næringslivet i Stord bedre Stord 75,1 Os 74,9 enn gjennomsnittet. Fjell 74,3 Voss 73,4 Bergen 72,7 Sveio 72,4 9 Lønnsomheten sammenliknet Fitjar 72,2 Kvam 71,6 med andre kommuner Jondal* 71,0 I 2005 hadde 72,7 prosent av de Austevoll 70,9 Kvinnherad 69,9 regnskapspliktige foretakene i Norge Bømlo 69,5 positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel Masfjorden* 68,4 for Stord var 75,1. Dette rangerer Stord Ullensvang 67,2 Radøy 66,7 som nr 106 av de 431 kommunene i landet. Meland 66,7 Eidfjord* 65,9 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Sund 64,9 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Vaksdal 61,3 Granvin* 61,1 er Stord rangert på plass nr 174. Fedje* 58,3 Ulvik* 48,5 430 402181 337288 239 208313 204304 316284 357369 203291 170 137134 89 18 174 19 46 73 24 103 189 35 211 10 5 185 020406080100 Figur 2: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap. 5 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ 70 ¾ Vekst Stord I denne rapporten er næringslivsveksten i et 65 område målt med andelen av de regnskapspliktige foretakene som har vekst 60 i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med 55 denne metoden vil små og store foretak telle likt. 50 45 9 Utviklingen sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt Stord 40 Hordaland I figur 3 ser vi utviklingen i andel Norge vekstforetak i Stord, sammenliknet med 35 fylkes- og landsgjennomsnitt. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over Figur 3: Andel foretak med realvekst i Stord. landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var Data: Regnskap. litt under landsgjennomsnittet i 2005. Andel vekstforetak var høyest i 2004, og sank litt i 2005, men var fremdeles på et Ei df j ord 67,6 historisk høyt nivå. Askøy 65,4 Svei o 65,4 Andel vekstforetak i Stord var høyt i 2001, Austevoll 64,6 Modalen 63,6 2002 og 2004, men var klart under Meland 61,9 gjennomsnittet i 2005. Radøy 61,7 Sund 60,2 Fjell 60,2 Bømlo 60,2 9 Andel vekstforetak sammen- Kvinnherad 58,7 Lindås 58,1 liknet med andre kommuner Jondal 57,1 Tysnes 57,1 I 2005 hadde 55,8 prosent av de Voss 56,4 regnskapspliktige foretakene i Norge Os 56,4 Ost er øy 56,3 realvekst. Tilsvarende andel for Stord var Austrheim 55,8 50,3. Dette rangerer Stord som nr 347 av Fusa 55,4 Samnanger 54,5 de 431 kommunene i landet. Bergen 54,2 Et ne 54,0 Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel Granvin 52,9 lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, Ullensvang 52,9 Kvam 51,8 er Stord rangert på plass nr 182. Øygarden 51,6 St ord 50,3 Fedje 50,0 Odda 49,3 Fitjar 46,7 Vaksdal 43,4 Ulvik 36,7 Masfjorden 35,3 0 1020304050607080 Figur 4: Andel foretak med realvekst 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskaps- pliktige foretak. Data: Regnskap. 6 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ 18 ¾ Nyetableringer Stord 16 Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret 14 i prosent av eksisterende foretak; 12 etableringsfrekvensen. Holdingselskaper, 10 og selskapstyper som ikke er nærings- drivende, er holdt utenfor statistikken. Her 8 har vi data for 2006, men det er etablerings- 6 frekvensen for 2005 som inngår i nærings- STORD 4 Hordaland livsindeksen for 2005. Norge 2 0 9 Utviklingen sammenliknet med 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 fylke og landsgjennomsnitt Figur 5: Etableringsfrekvensen i Stord. Data: I figur 5 ser vi utviklingen i etablerings- Enhetsregisteret. frekvensen i Stord, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært ASKØY 11,8 BERGEN 11,7 over landsgjennomsnittet i alle årene fra FJELL 10,7 2000. STORD 10,6 OS 10,2 Stord har hatt høyere eller lik etablerings- FEDJE 9,7 frekvens som Hordaland i alle årene fram til AUSTEVOLL 8,9 og med 2004. I 2005 sank etablerings- OSTERØY 8,7 ETNE 8,6 frekvensen i Stord lå til litt under EIDFJORD 8,5 fylkesgjennomsnitt, men var fremdeles KVINNHERAD 8,4 likevel godt over landsgjennomsnittet. AUSTRHEIM 7,9 MELAND 7,7 I 2006 hadde Stord igjen en etablerings- VAKSDAL 7,5 SUND 7,1 frekvens over gjennomsnittet for Hordaland. VOSS 7,0 FITJAR 6,9 BØMLO 6,9 RADØY 6,6 9 Etableringsfrekvensen LINDÅS 6,6 sammenliknet med andre ØYGARDEN 6,2 ODDA 6,1 kommuner SVEIO 6,1 KVAM 5,9 I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på TYSNES 5,4 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere MODALEN 5,1 etableringsfrekvens med 10 prosent. SAMNANGER 5,1 FUSA 4,7 I Stord var etableringsfrekvensen 10,6 JONDAL 4,4 ULLENSVANG 4,3 prosent i 2006. Dette rangerer Stord som nr MASFJORDEN 3,8 14 av 431 kommuner i Norge. GRANVIN 2,6 ULVIK 2,4 Dersom vi beregner gjennomsnittlig 93783483633202421301181352 225124145 20 32 148162100194103 66395357384334185346238382306224128133102121189143
Recommended publications
  • Smittevernlegar I Vestland, Per 26. Mai 2020 Kommune Navn E-Post
    Smittevernlegar i Vestland, per 26. mai 2020 Kommune Navn E-post Mobiltlf. Stilling Folgerø, Terese Alver [email protected] 40903314 Kommuneoverlege / Smittevernlege Covid-19 - Telefonnummer for melding smitteoppsporing, av prøvesvar og kontakt i prøvesvar, kontakt: samband med 56 37 59 99 smitteoppsporing, covid-19 (mellom 08-22): 56 37 59 99 Kommuneoverlege / Askvoll Krannich, Maret [email protected] 95863258 Smittevernlege Kommuneoverlege / Askøy Schønberg, Kristin Cotta [email protected] 93064954 Smittevernlege Aurland Ness, Trygve [email protected] 95984635 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austevoll Uglenes, Inger Cecilia [email protected] 97987500 Smittevernlege Kommuneoverlege / Austrheim Kubon, Peter [email protected] 95779441 Smittevernlege Bergen Løland, Karina Koller [email protected] 40814785 Smittevernlege Stedfortreder Bjørnafjorden Johannesen, Bjørn Petter [email protected] 90114437 kommuneoverlege/smittevernlege Smittevernlege (permisjon til Bjørnafjorden Dale, Jonas [email protected] 99486367 1.7.2020) Kontaktperson Bremanger Brevik, Anita [email protected] 95982939 kommuneoverlege/smittevernlege Kommuneoverlege / Bømlo Follesø, Kjersti [email protected] 90144740 Smittevernlege Kommuneoverlege / Eidfjord Høvset, Rita [email protected] 41350556 Smittevernlege Kommuneoverlege / Etne Gunleiksrud, Elisabeth [email protected] 93041524
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Meir Sjøaure I Vassdraga Kring Hardangerfjorden Restaurering Og Habitatforbetrande Tiltak I Sjøaurevassdrag Langs Hardangerfjorden
    Meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Restaurering og habitatforbetrande tiltak i sjøaurevassdrag langs Hardangerfjorden. Sven-Helge Pedersen «Sjøaure Hardangerfjord» - for meir sjøaure i vassdraga kring Hardangerfjorden Ein interesseorganisasjon for grunneigarlag, jakt- og fiskelag i dei 10 kommunane kring Hardangerfjorden. Overordna mål å arbeide for å styrke lokale bestandar av laks og sjøaure i fjord og vassdrag. Sjøauren – ein historisk viktig art for Hardangerbygdene A. F. Mockler-Ferryman si reiseskildring “In the Northman’s Land” (London 1896): Om Eide/Granvin: There is very fair salmon and trout fishing, and, when the river is not let, the guests at the hotel can try their luck, though, owing to the numerous salmon traps, the chances are against the angler taking any large salmon, but, still, the sea-trout are not to be despised.. Om Eidfjord: ..This, then, is the time for the sportsman, who, with a boatman af any intelligence and with the proper minnows, should manage to kill a goodly number of sea-trout in the afternoon. .. Apart from salmon fishing, I know of no greater excitement (in a mild way) than to try conclusions with a heavy sea-trout and a light rod. Tiltak for å betre sjøaureproduksjonen i 28 vassdrag Rådgivende Biologer rapport 1781 - 2013 “Forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden” ✓ I 2012 og 2013 vart 28 anadrome vassdrag i 8 kommunar langs Hardangerfjorden undersøkt med fokus på inngrep og status av sjøaurehabitat. ✓ Inngrepa vart vurdert etter vannforskrifta. ✓ 104 km vassdrag er undersøkt langs Hardangerfjorden for å kartlegge inngrep og status i leveområde for sjøaure. ✓ Resultatet er ei liste med rundt 90 tiltak for å betre produksjonen av sjøaure langs fjorden.
    [Show full text]
  • Retningsliner for Graving I Offentlig Veg - NKF Nettverksgruppe Veg Og Trafikk Hordaland
    1 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Askøy, Fjell, Sund, Kvam, Voss, Ulvik, Granvin, Lindås, Austrheim, Meland, Os , Radøy, Gulen 2 Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Forord Framføring av kablar, leidningar, samt graving i vegar og gater medfører ofte ulemper for trafikantar og vegnaboar. Etter slikt arbeid viser det seg ofte at det oppstår setningar og sprekkdanningar som følgje av mangelfull istandsetting. Dette medfører ein dårlegare standard på vegar og gater. Nettverksgruppen Veg og trafikk Hordaland har med utgangspunkt i Statens vegvesen – Region vest sine Retningliner for framføring av kablar, leidningar og graving i offentleg veg -2006, tilpassa desse for kommunane i Hordaland. Målet er det same: sikre ei effektiv og omsynsfull gjennomføring og ei fullgod istandsetting etter arbeidet, slik at samfunnet ikkje vert påført unødige ulemper og kostnader. Dette heftet skal gi opplysningar om kva ein søknad skal innehalde og kvar den skal sendast. I tillegg vert det informert om korleis arbeidet skal gjennomførast og kva for krav som vert stilla, samt det ansvar den som gjennomfører arbeidet har. Retningslinene gjeld for alle type arbeid, til dømes boring og graving i veg og gategrunn, samt for luftstrekk over veg m.m. Det vil normalt ikkje bli gitt graveløyve i veger og gater som har nyare dekke enn 3 år. Den einskilte kommune kan fastsetje lengre sperrefrist. Retningslinene gjeld for fylgjande kommunar og søknad om graving i
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • Uttale Om Oppdrettsanlegg I Samlafjorden Ved Eide Fjordbruk Ved Mælen I Ullensvang Kommune Og Lingalaks Ved Kvamsøy I Kvam Herad
    Til: Kvam herad og Ullensvang kommune Øystese, 27.04.21 Frå: Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet i Kvam Kopi til: Vestland fylkeskommune, Statsforvaltaren i Vestland og Mattilsynet Uttale om oppdrettsanlegg i Samlafjorden ved Eide fjordbruk ved Mælen i Ullensvang kommune og Lingalaks ved Kvamsøy i Kvam herad Naturvernforbundet i Kvam og Naturvernforbundet Hordaland skriv ein samla uttale til dei to søkjarane som vil ta i bruk to område som ligg svært nær kvarandre i Samlafjorden. Fyrst skriv me ei vurdering av begge planane samla. Lengre ute i uttalen tek me for oss kvar søknad. Innleiing Fjordlandskapet i Hardanger er rekna som noko av det vakraste og mest karakteristiske i verda. Samlafjorden der fjorden opnar seg med Samlanuten på sørsida og Kvamsøy på nordsida, skapar eit unikt landskapsbilete. Alt i 1998 vart dette poengtert av Miljøverndepartementet i vedtaket som stoppa planane for Nord-Europas største pukkverk ved Hereiane: «Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, som et av de høyest verdsatte landskapene vi har i Norge… Norge har et nasjonalt ansvar for å forvalte dette slik at verdiene knyttet til naturen, landskapet og kulturmiljøet ivaretas» Samlanuten / Samlen Hereiane Kvamsøy Samlafjorden sett frå Øystese ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bredsgården 1E, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Samlen og Hereina er begge sentrale landemerke i Samlafjorden og har mange geologiske fellestrekk. I 2002 vart Hereiane valt til tusenårsstaden i Jondal kommune. Desse vurderingane vert det også lagt vekt på i den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Hardangerfjorden som vart vedteken i Fylkestinget i oktober 2017 og i 2020 av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
    [Show full text]
  • Folketal Og Demografi 2 Føreord
    HORDALAND I TAL Nr. 1 - 2018 Folketal og demografi 2 Føreord Hordaland i tal nr. 1 2018 presenterer folketalsutviklinga i fylket og på regions- og kommunenivå. I dette nummeret tek vi og eit blikk nordover til Sogn og Fjordane som saman med Hordaland skal inngå i Vestland fylkeskommune frå 1. januar 2020. Frå 2017 til 2018 auka folketalet i Hordaland med 0,5 % som er den lågaste veksten sidan 1998. Hordaland er ikkje ein isolert del av Europa og av verda, men blir påverka av internasjonale konjunkturar, av krigar og sosial uro og nød i andre delar av verda som driv menneske på flukt. Dette påverkar folketalsut- viklinga i Hordaland. Innvandring har bidrege positivt til folketalsutviklinga i alle kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane sidan 2013 og statistikken viser at mange kommunar er heilt avhengig av nye innbyggjarar frå utlandet. For kommunane med befolkningsnedgang har innvandringa bremsa reduksjonen i folketalet. I 2017 fekk vi ein kraftig reduksjon i innvandringa til Hordaland. Samstundes ser vi at det kjem stadig færre innvandrar frå Europa, som har dominert innvandringsstraumen til Hordaland dei seinare åra. Dette heng saman med auken i arbeidsløyse i Noreg og i nokre høve ein betre økonomisk situasjon i dei landa dei har kome frå. Polakkar er likevel framleis den klårt største innvandrargruppa i Noreg. Saman med rekordlåg netto innanlandsk flytting og lågt fødselsoverskot, har dette ført til den låge folkeveksten vi no har hatt siste året i Hordaland. Korleis desse tilhøva slår ut i din kommune og din region, kan du lese meir om i dette nummeret av Hordaland i tal, saman med mykje anna nyttig informasjon om folketalsutviklinga.
    [Show full text]
  • The Impact of Pecuniary Costs on Commuting Flows
    INSTITUTT FOR FORETAKSØKONOMI DEPARTMENT OF FINANCE AND MANAGEMENT SCIENCE FOR 4 2010 ISSN: 1500-4066 MAY 2010 Discussion paper The impact of pecuniary costs on commuting flows BY DAVID PHILIP McARTHUR, GISLE KLEPPE, INGE THORSEN, AND JAN UBØE The impact of pecuniary costs on commuting flows∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe z, Inge Thorsen,x and Jan Ubøe{ Abstract In western Norway, fjords cause disconnections in the road network, necessitating the use of ferries. In several cases, ferries have been replaced by roads, often part-financed by tolls. We use data on commuting from a region with a high number of ferries, tunnels and bridges. Using a doubly-constrained gravity-based model specification, we focus on how commuting responds to varying tolls and ferry prices. Focus is placed on the role played by tolls on infrastructure in inhibiting spatial interaction. We show there is considerable latent demand, and suggest that these tolls contradict the aim of greater territorial cohesion. 1 Introduction The presence of topographical barriers like mountains and fjords often cause disconnections in the road network. In coastal areas of western Norway some large-scale investments have been carried through that remove the effect of such barriers through the construction of bridges and tunnels. Other road infrastructure investments are being planned, connecting areas that, in a Norwegian perspective, are relatively densely populated. Economic evaluations of such investments call for predictions of generated traffic, and the willingness-to-pay for new road connections. This paper focuses on commuting flows, which represent one important component of travel demand. In most cases, a new tunnel or bridge is at least partly financed by toll charges.
    [Show full text]
  • Virksomheter Som Omsetter Vertplanter for Pærebrann I Pærebrannsona Eller Bekjempelsessona (Fylkesnavn Og Kommunenavn Er Iht
    Virksomheter som omsetter vertplanter for pærebrann i pærebrannsona eller bekjempelsessona (Fylkesnavn og kommunenavn er iht. kommunesammenslåing og regionreform pr. 1/1/2020, dvs. lista er iht. endringsforskrift fastsatt i april 2020.) Fylke Kommune Virksomhetsnavn Beliggenhetsadresse Møre og Romsdal Ålesund PLANTASJEN AVD ÅLESUND Holen, 6019 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund VIDDALS GARTNERI Brusdalsvegen 304, 6011 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund UTGÅRD SERVICE Ellingsøy Møre og Romsdal Ålesund GJÆRDES GARTNERI OG PLANTESKOLE Gjærdevegen, 6010 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund FELLESKJØPET AGRI Postvein 11, 6018 Ålesund Møre og Romsdal Herøy PEKAS (PER IGESUND AS) 6092 Fosnavåg Møre og Romsdal Volda PLANTASJEN AVD VOLDA Furene, 6105 Volda Møre og Romsdal Volda TILSETH HAGESENTER AS Furene, 6105 Volda Vestland Askvoll KLOKKERNES INGELING Prestemarka 33, 6980 Askvoll Vestland Alver EIKANGER HAGESENTER AS Sauvågen 251, 5913 Eikangervåg Vestland Alver SØDERSTRØM BLOMSTER OG HAGESENTER AS Lyngvegen 1, 5914 Isdalstø Vestland Øygarden RENNEDAL GARTNERI Nils Ståle Renned Rennedal, 5355 Knarrevik Vestland Øygarden SOTRA HAGESENTER AS Gjertrudvegen 3, 5353 Straume Vestland Askøy ASKØY HAGESENTER AS Juvikflaten, 5300 Kleppestø Vestland Askøy EIDES STAUDER Abbedissevegen 73, 5314 Kjerrgarden Vestland Askøy FRUDALEN HAGESENTER AS Erdalsvegen 79, 5306 Erdal Vestland Askøy PLANTASJEN NORGE AS AVD ASKØY Ravnanger Senter, 5310 Hauglandshella Vestland Bergen TOPPE GARTNERI Nils Gunnar Toppe Toppevegen 85, 5136 Mjølkeråen Vestland Bergen KILDEN HAGESENTER
    [Show full text]