DOCSLIB.ORG

Interkommunal Plan for Fensfjorden Høyringsframlegg Mars 2012 Aslaug Aalen, Norconsult Interkommunal Plan for Fensfjorden

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Interkommunal Plan for Fensfjorden Høyringsframlegg Mars 2012 Aslaug Aalen, Norconsult Interkommunal Plan for Fensfjorden Interkommunal plan for Fensfjorden Høyringsframlegg mars 2012 Aslaug Aalen, Norconsult Interkommunal plan for Fensfjorden • Samarbeid mellom kommunane Fedje, Gulen, Austrheim, Lindås og Masfjorden. • Utgangspunktet er Fensfjorden med storindustrien i Sløvåg og på Mongstad, med all den grenseoverskridande aktiviteten denne fører med seg. • Arealbruk i sjøområda • Beredskap • Samhandling 2 Verktøyet for samhandling • Interkommunal plan, plan- og bygningslova kap 9 Planforslag Planprogram Vedtak av plan høyring vår 2012 vår 2011 vinter 2011-2012 • Juridisk bindande arealplan på kommuneplannivå 3 Mål • Planarbeidet skal sørgje for at sjø- og landareal i Fensfjord- området vert forvalta slik at området sin attraktivitet som nasjonalt næringsområde vert styrka, samstundes som lokalsamfunna sine behov for trygge og sunne omgjevnader, friluftsliv og natur- og landskapsverdiar vert sikra. 4 Delmål • Planarbeidet skal gjere kommunane betre rusta for å møte eventuelle uføresette hendingar, og avklare ansvaret til andre styresmakter. • Fastsette samhandlingsreglar mellom kommunane og ulike forvaltningsnivå for beredskap og handtering av større tiltak i planområdet. • Få fram og samordne store og sentrale tiltak og viktig arealbruk rundt og i fjordbassenget. • Finne gode og sameinte løysingar for eventuell plassering av oppankringsplassar for skip, riggar, industri- og ventekaier og ventebøyer. • Drøfte og eventuelt lokalisera lokalitetar for regionale (større) reiselivsanlegg, næringsareal og vindkraftverk. • Viktige område for natur, landskap og friluftsliv skal kartleggjast og sikrast for framtida. 5 Dette er gjort • Datainnsamling – kartdata frå kommunane – risiko- og sårbaranalysar frå kommunar og verksemder – samarbeidsavtalar mellom kommunane og verksemdene – beredskapsplanar • Samanstilling og analyse • Resultat – plankart, planskildring, konsekvensutgreiing, risiko -og sårbaranalyse for ny arealbruk – sårbaranalyse for beredskap – samhandlingsreglar 6 Plankartet • Kun sjøareal - juridisk bindande plankart • To kartlag – overflata – havbotnen • Ny arealbruk - ventebøyer, 3 lokalitetar • Farleiene vist som flater (jf forvaltningsområda i farleiforskrifta, Kystverket) • Teknisk infrastruktur på sjøbotnen – olje- og gassrør – høgspentleidningar • Natur- og friluftsområde i sjø, vert vidareført frå kommuneplanane • Akvakultur - vert vidareført frå kommuneplanane • Marine naturtypar vist med omsynssone 7 8 9 Ventebøyer • For skip som ventar på å komme til kai • Skipa kan få utført tenester medan dei ventar • Bøye som er festa i botnen med kraftig bolt. • NB: Kystverket skal evt godkjenne bøyene og stille krav i høve havne- og farvannslova. Kommunane legg til rette for lokaliseringa gjennom arealplanen. 10 Sårbaranalyse - beredskap • Beredskapsansvar • Innleiande farekartlegging • Sårbarvurdering • Tilråding - samhandlingsreglar 11 Beredskapsansvar • Oversikt over ulike ansvarsområde – Kommunal beredskapsplikt – Beredskapsansvar akutt forureining – Storulykke – Industrivern – Liv og helse på sjø – Evakuering – Petroleumstilsynet – Sjøtrafikkteneste (VTS) og losteneste 12 Farekartlegging Farekartlegging: • Brann/ eksplosjon industrianlegg • Akutt forureining • Ulykker med farleg gods • Grunnstøyting • Samanstøyt mellom fartøy • Brot i infrastruktur • Epidemi Mange fleire tema er vurdert, men desse tema er tatt med vidare til sårbarvurdering. 13 Sårbarvurdering Tema Moderat sårbart Svært sårbart Brann eksplosjon industrianlegg X Akutt forureining X Ulykker med farleg gods X Grunnstøyting X Samanstøyt mellom fartøy X Brot i infrastruktur X Epidemi X Skala: Ikkje sårbart Lite sårbart Moderat sårbart Svært sårbart 14 Samhandling Arealbruk Beredskap 15 Samhandling beredskap • ROS-analyser - regionalt • Samarbeid kommunal kriseleiing • Storulyukkeverksemdene • Samkjøring av beredskapsplanar • Dele kunnskap! 16 Samhandling arealbruk • Felles avgjerdsgrunnlag i saker etter plan- og bygningslova og tiltak etter anna lovverk. • Rullering av den interkommunale planen • Nettverk av fagpersonar • Forum Fensfjorden - møtestad for kommunane, verksemdene og statlege styresmakter 17 .
Load more

Recommended publications
  • Kommunedelplan Lindåsneset Med Mongstad 2010-2022
    KOMMUNEDELPLAN LINDÅSNESET MED MONGSTAD 2010-2022 Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad Innhald 1 INNLEIING ................................................................................................................................................... 5 1.1 BAKGRUNN OG FØREMÅL MED PLANARBEIDET ....................................................................................... 5 1.2 PLANAVGRENSING................................................................................................................................... 5 1.3 PLANGRUNNLAGET ................................................................................................................................. 6 1.4 REGIONALE PLANAR OG DOKUMENT ....................................................................................................... 6 1.5 NASJONALE DOKUMENT OG RETNINGSLINJER.......................................................................................... 7 2 PLANPROSESS ............................................................................................................................................ 9 2.1 ORGANISERING ....................................................................................................................................... 9 2.2 MEDVERKNAD......................................................................................................................................... 9 2.3 PROSESS OG FRAMDRIFT.........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Saman for Vatnet Oppdatering Av Regional Vassforvaltingsplan Med Tilhøyrande Tiltaksprogram
    Saman for vatnet Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram Vedlegg nr 4 til høyringsdokument nr 2: Hovudutfordringar i vassområde Nordhordland 2022-2027 Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................................... 3 2. Om dokumentet .................................................................................................................................. 4 2.1 Vassområdet vårt .......................................................................................................................... 5 2.2 Vassførekomstar ............................................................................................................................ 6 3. Miljøtilstanden i vassområdet – korleis står det til med vatnet vårt? ................................................ 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet .......................................................................... 7 3.2 Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet .......................................................... 9 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvatn ..................................................................................................... 11 3.4 Endringar i miljøtilstanden .......................................................................................................... 11 4. Påverknader i vassområdet ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Alversund Og På Lindås
    Kulturminneplan 2011 - 2021 urm Innhald Forord Del 1 Plangrunnlag 1.1. Kulturminne og kulturminnevern Kva er eit1.1.1 kulturminne? Kvifor kulturminnevern? 1.1.2 1.1.3 Lovverk og juridiske dokument Aktørar og 1.1.4mynde 1.2. Kjelder til kunnskap om lokalhistoria Kartlegging 1.2.1 1.3. Lindås – historie og særpreg Del 2 Status kulturminne 2.1. Freda kulturminne i Lindås i Lindås 2011. 2.2. Samlingar i Kommunal eige 2.3. Kyrkjebygg og kyrkjegardar 2.4. Samlingar i privat eige 2.5. Bygningar, kulturmiljø i privat eige 2.6. Kulturlandskap 2.7. Immateriell kulturarv Del 3 Oppsummering status og utfordringar Del 4 Mål og tiltak 4.1 Gjennomføring av planen 4.2 Overordna mål 4.3 Delmål og tiltak for samlingar, 4.4.Delmål og tiltak faste kulturminne, kulturmiljø, immateriell kultur Naturtilhøva har gitt livsgrunnlag for folk og dyr, og forma lokale tradisjonar og kultur. Røsslyng er ei sentral plante i kystlyngheiane. For kystbøndene har den gjennom mange hundre år vore ei svært viktig ressurs som husdyrfor. Tradisjonane og kunnskapen knytt til skjøtsel og bruk av lyngheiane er ein del av det kulturhistoriske særpreget i Nordhordland. lindås kommune - kulturminneplan 2011 - 2021 | side 2 Forord I kulturarven vår hentar vi kunnskap om oss Planen er ført i pennen av Solveig Jordal, sjølve og bygdene våre og grunnlag for Kulturverntenesta i Nordhordland ved opplevingar vi ynskjer å dele med borna våre, Museumssenteret i Hordaland. Levekårutvalet grannane og tilreisande til regionen. i Lindås har vore styringsgruppe for arbeidet og har hatt tre møter der planen har vore Vi ynskjer å verne om kulturminne som ein drøfta, samt synfaringar til verdi for vår eiga samtid, men også fordi vi Roparshaugsamlinga, husmannsplassen i Vikje har eit ansvar for å forvalte desse verdiane på og ”Kåken” i Tirebotn.
    [Show full text]
  • NAV Fensfjorden Økonomisk Sosialhjelp
    NAV Fensfjorden Postadresse; Postboks 14, 5987 Hosteland Kontakt NAV: Telefon 55 55 33 33 / www.nav.no via ditt nav NAV Fensfjorden er eit felles NAV kontor for kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden og Modalen. Hovudkontoret ligg på Hosteland i Masfjorden. NAV har også opningsdagar på kommunehuset i Austrheim, Fedje, Gulen og Modalen. Opningstider ved NAV Fensfjorden: ▪ Austrheim kl. 10 – 1400 torsdag Sætremarka 2, 5943 Austrheim ▪ Fedje kl. 09 – 1230 tirsdag i partallsveker Stormarkvegen 49, 5947 Fedje ▪ Gulen kl. 10 – 1400 tirsdag Eivindvikvegen 1119, 5966 Eivindvik ▪ Masfjorden kl. 10 – 1400 tirsdag Fensfjordvegen 617, 5986 Hosteland ▪ Modalen kl. 10 – 1400 torsdag i partallsveker Mo 3, 5732 Modalen Du kan gjere avtale med oss utanom desse opningstidene, ring oss på 55 55 33 33 eller skriv til oss via www.nav.no. Du kan og henvende deg på sørvis-torget i kommunen. www.nav.no er ope heile døgnet! Økonomisk sosialhjelp Om ein kjem opp i ein situasjon der ein treng økonomisk hjelp, kan det vere at ein har rett på økonomiske ytingar frå det offentlege. Det kan vere: • Økonomisk yting frå kommunen • Råd og rettleiing, eller hjelp i form av bustønad til høge bu-utgifter Søknaden må dokumenterast. I søknadsskjemaet finn du informasjon om kva dokumentasjon NAV treng for å handsame søknaden din. Søknadsskjema økonomisk sosialhjelp (Link til søknadsskjema) Søknad om økonomisk sosialhjelp sendast/leverast til NAV Fensfjorden. Postadresse: Postboks 14, 5987 Hosteland Gjeldsrådgjeving NAV Fensfjorden tilbyr økonomisk rådgjeving til dei som har betalingsvanskar eller gjeldsproblem. Rådgjevinga kan innebere hjelp med å sette opp budsjett eller bistå deg i gjeldssaker overfor kreditorar.
    [Show full text]
  • Kommuneplanen Sin Arealdel 2020-2032
    Kommuneplanen sin arealdel 2020-2032 Konsekvensutgreiing - Høyringsutkast -21 Gulen kommune Vedtak om oppstart og godkjenning av planprogram FSK 047/17 01.06.2017 Jp. 17/4989 Godkjenning av revidert planprogram KOM 074/17 19.10.2017 Jp. 17/8619 Drøftingsmøte med akvakulturnæringa 21.03.2018 Jp. 18/3261 Drøftingsmøte med industriveksemder 03.12.2018 Høyring 1. gongs offentleg ettersyn FSK 27.01.2020 JP 20/460 Endringar? Godkjenning av arealplan 2020-2032 Høyringsutkast Konsekvensutgreiing – Kommuneplanen sin arealdel 2020-2032 –Gulen kommune 1 Innhaldsliste: 1. Innleiing ......................................................................................................................... 5 2. Metode og rettleiar for konsekvens utreiing og ROS ................................................. 5 2.1. Konsekvensutgreiing – Tema ................................................................................................. 6 2.2 Konsekvensutgreiing – Vurdering .......................................................................................... 8 2.3 Konsekvensutgreiing – Bileter ................................................................................................ 9 2.4. ROS-analyse ........................................................................................................................... 9 2.4.1. Metode ............................................................................................................................ 9 2.4.2. Sannsyn .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Viltet I Masfjorden Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Masfjorden Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 10/2003 Viltet i Masfjorden Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 10/2003 Foto på framsida (frå toppen): Havørn. Viktig viltart i Masfjorden, med fleire hekkepar enn dei fleste andre kommunar i Hordaland kan vise fram (foto: Ingvar Grastveit). Dvergspett. Masfjorden har store skogområde, og mange av desse er gode leveområde for spettar, mellom anna dvergspetten (foto: Ingvar Grastveit). Hjort. Masfjorden er ein av dei verkeleg gode hjortekommunane i Hordaland. I 2001 vart det felt 240 dyr i kommunen (foto: Ingvar Grastveit) Padde. Padda er utbreidd i Masfjorden på eigna stader, men bestanden kan ikkje måle seg med situasjonen i t.d. Austrheim og Lindås (foto: Ingvar Grastveit). Raunøy naturreservat. Dette er eitt av i alt tre område i Masfjorden som er verna i medhald av naturvernlova. Røyskatt. Det finst etter måten mange artar av landpattedyr i Masfjorden, noko som i hovudsak skuldast at storparten av area- let her er landfast (foto: Ingvar Grastveit). Siland. Dette er truleg den vanlegaste andearten i Masfjorden. Silanda er ein ansvarsart i Noreg, og Fensfjorden er det aller viktigaste vinterområdet for arten på Vestlandet nord for Boknafjorden (foto: Ingvar Grastveit) Ansvarlege institusjonar: Rapport nr: Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 10/2003 Tittel: ISBN: 82-8060-017-5 Viltet i Masfjorden. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Stein Byrkjeland og Olav Overvoll 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Ottar Myrtveit 09.02.2004 Samandrag: Etter initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Masfjorden kommune gjennomført ei kartleg- ging av viktige viltområde i kommunen.
    [Show full text]
  • Høringsinnspill Fra Naturvernforbundet: Utkast Til Nasjonal Ramme for Vindkraft På Land
    Olje- og energidepartementet Oslo, 30.september 2019 Høringsinnspill fra Naturvernforbundet: Utkast til nasjonal ramme for vindkraft på land Naturvernforbundet er bekymret for konsekvensene av nasjonal ramme for vindkraft på land og ber regjeringen skrinlegge planene om utbygging av store, naturødeleggende vindkraftverk i urørt og verdifull natur. Vi frykter at prosessen kan føre til inngrep og utbygging av vindindustri i stort omfang med alvorlige konsekvenser for natur, artsmangfold, friluftsliv og naturbaserte næringer. Utfasing av fossil energi må skje raskt, men utbygging av fornybar energi kan ikke skje på bekostning av naturen. Naturvernforbundet har følgende overordnede kommentarer: • Den foreslåtte planen oppleves som svært konfliktfylt fordi den peker ut store naturområder for fremtidig vindkraftutbygging. Det er i strid med Stortingets opprinnelige ønske om en plan som skulle ta økt hensyn til natur, miljø og friluftsliv. • Norge må raskt fase ut bruk og utvinning av fossil energi gjennom tiltak i alle samfunnssektorer og stanse tapet av naturmangfold. Klima- og naturkrisen må sees i sammenheng. • Nasjonal ramme må ha langt tydeligere eksklusjonskriterier som ivaretar rødlista arter og truede naturtyper, store intakte naturområder, nærområdene til verneområder, villrein- og tamreinområder og viktige friluftsområder. I tillegg må områder med mangelfull kartlegging ekskluderes. I praksis vil det si at de fleste av de utpekte områdene enten blir helt uaktuelle eller blir betraktelig mindre. • Samlet belastning, og restriksjoner i tråd med vurderingen, burde vært en del av nasjonal ramme. Vi forutsetter at NVE nå får i oppgave å lage retningslinjer for hvordan samlet belastning skal vurderes i enkeltprosjekter. • Vi forventer en omfattende gjennomgang og revisjon av konsesjonsprosessen i tida framover med tydeligere krav til miljøutredninger, høyere vektlegging av naturverdier og kortere tidsfrister.
    [Show full text]
  • Gulen Industriområde Hamn, Gbnr. 63/15 GBNR 63/1,15, 37, 38, 45 Og 47
    Ard arealplan as Nygårdsgaten 114 5008 Bergen Side | 1 FORSLAGSTILLER SI PLANSKILDRING Gulen industriområde hamn, Gbnr. 63/15 GBNR 63/1,15, 37, 38, 45 og 47 GULEN KOMMUNE Planid.:2013003 Saksnr.: 13/00308 Sist oppdatert: 19.03.18 Figur 1 Planområdet i Gulen kommune. Kjelde: Norge i 3D. Plannamn: Gulen industriområde hamn, Gbnr. 63/15, Gulen kommune Planid: 2013003 INNHALD 1 Samandrag ................................................................................................................. 4 2 Nøkkelopplysningar ....................................................................................................... 4 3 Bakgrunn for planarbeidet .............................................................................................. 4 3.1 Bakgrunn ................................................................................................................ 4 Side | 2 3.2 Intensjonen med planforslaget ...................................................................................... 4 4 Planprosessen ............................................................................................................. 5 4.1 Varsling ................................................................................................................. 5 4.2 Merknader i samband med varslingar ............................................................................... 5 5 Gjeldande planstatus .................................................................................................... 6 5.1 Fylkes(del)plan .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetjing Av Naturtypar I Masfjorden Kommune
    Kartlegging og verdisetjing av Naturtypar i Masfjorden Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 3/2003 Kartlegging og verdisetjing av Naturtypar i Masfjorden Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 3/2003 Foto på framsida frå toppen (alle foto Bjørn Moe): 1) Frå Dyrøyna i Fensfjorden mot nord, 2) lauvskogsli i Nordgilen, Matresdalen, 3) Haugs- dalsdeltaet, 4) Trysdalen mot Matresfjorden, 5) kantkonvall. Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljø- MVA-rapport 3/2003 vernavdelinga Tittel: ISBN: 82-8060-010-8 Kartlegging og verdisetjing av naturtypar i Masfjorden. ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 80 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Truls Hansen 21.02.2003 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Masfjorden kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN- handbok 13 ”Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direk- toratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet. 18 av dei registrerte naturtypane skildra i DN-handboka er registrert i Masfjorden. Det er re- gistrert til saman 36 lokalitetar: 4 svært viktige (edellauvskogane i Andvikedalen og Matres- dalen, skogen ved Eikemo og det intakte Haugsdalsdeltaet), 13 viktige og 19 lokalt viktige område. Det er laga eit faktaark for kvar lokalitet med omtale, registrerte og karakteristiske artar, trugsmål mm. Alle områda er avgrensa på kart. Det er òg gitt ei oversikt over alle registrerte karplantar med frekvens på dei ulike naturtypane (Vedlegg). Rapporten er basert på eige feltarbeid i 2001 og 2002. Referanse: Moe, B. 2003. Kartlegging og verdisetjing av naturtypar i Masfjorden. – Masfjorden kommu- ne og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 3/2003: 1-80.
    [Show full text]
  • Notat Om Tilråding Av Vedtak Om Kontrollområdeforskrift
    Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Fung. d irektør Ole-Herman Tronerud Dato:14.07.2021 Fra: Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Saksnummer: 2021/142194 VEDTAK OM FASTSETTELSE AV FORSKRIFT -om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Austrheim, Gulen, Fedje, Øygarden og Alver kommuner, Vestland fylke Innholdet i forskriftsforslaget Seksjon fiskehelse og fiskevelferd foreslår å opprette kontrollområde for å bekjempe utbrudd av ILA i Austrheim kommune. Kontrollområdet vil strekke seg over område i Austrheim, Gulen, Fedje, Øygarden og Alver kommuner, Vestland fylke. Formålet med forskriften om kontrollområde som foreslått er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen ILA hos fisk etter utbrudd av sykdommen i forskriftens virkeområde, se nærmere avgrensning av virkeområde i § 2. Forskriften legger restriksjoner på aktivitet i området for å hindre videre smitte. I bekjempelsessonen innføres det forbud mot å sette ut akvakulturdyr. I tillegg innføres det tiltak rettet mot akvakulturanlegg med laksefisk, slakterier og for transport. Mattilsynet vil i tillegg kunne treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet som kan innebære fare for smitteoverføring. I kontrollområdets overvåkingssone stilles det krav om oversending av lister til Mattilsynet som viser daglig dødelighet av fisk på merdnivå, samt månedlig helsekontroll med prøveuttak egnet til å avdekke eventuell ILA-smitte. Mattilsynet vil også i overvåkingssonen kunne treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet som kan innebære smitteoverføring. Mattilsynet kan vedta at bekjempelsessonen skal oppheves når vilkårene for det etter forskriftens § 13 er oppfylt. Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen, jfr. forskriftens § 18 andre ledd. Bakgrunn Fiskesykdommen ILA er påvist på sjølokalitet 30559 Øksneset i Austrheim kommune i Vestland fylke.
    [Show full text]
  • Båtguide Nordhordland Og Sunnhordland Www
    Nyttig informasjon Besøk gjerne det unike Unesco-nominerte Lyngheisenteret, oppretta for å ta vare på kysten sitt kulturlandskap. Lyngheisenteret byr bl.a. på historisk film, utstilling og tradisjonsmat. Stivandring med guide. Båtguide www.lyngheisenteret.no Lindåsslusene – 100 år i 2008 Nordhordland og Sunnhordland Nord for Lygra ligger Lurefjorden. Herfra reiser du gjennom Lindås- slusene til Pollene og vidare til Lindås Brygge-, gjestehamn og hyggelig bevertningsted i sjøkanten. TURISTKONTOR Fonnesstraumen, Vardetangen, Kilstraumen LYNGHEISENTERET Nordhordland har fleire historiske straumar. Fjord 1 Ekspressbåten Nordhordland Sunnhordland Nordhordland Reiselivslag Austevoll turistkontor, 5392 Storebø Velkommen som båtturist har dagleg rute morgen og kveld tur/retur Bergen – i Den Indre Tlf. 55 08 18 10/ 55 08 10 00 Farleia gjennom Alverstraumen og Fonnesstraumen, og vidare forbi Knarvik Turistinformasjon Kvernhushaugane 1, Bømlo Turistkontor Rådhuset, 5430 Bremnes i Nordhordland! Vardetangen – det vestligste fastlandspunktet i Norge! Vardetangen Knarvik, 5903 Isdalstø Tlf. 53 42 30 27 Kystperla mellom Bergen og Sognefjorden har flott turløype. Besøk idylliske Kjelstraumen Brygge i Kilstraumen Tlf. 56 35 16 01 / 917 79 772 Etne & Skånevik Turistkontor – vertshus sidan 1700 tallet, gjestehamn og overnatting. [email protected] Tlf. 53 77 14 40/ 53 77 07 00 I Nordhordland opplever du eit historisk kyst-, fjord- og fjellandskap Fedje Turistkontor, 5947 Fedje Fitjar Turistkontor, 5419 Fitjar Tlf. 53 49 77 22 Vestnorsk Utvandringssenter på Sletta Tlf. 56 16 43 20 Folgefonn Informasjonssenter, 5470 Rosendal med kystkulturen og kystopplevingane i sentrum. Tlf. 53 48 42 80 Bergen Meir enn 800.000 nordmenn har utvandra til Amerika. Vestnorsk Stord turistkontor Kulturhuset, 5402 Stord SOLNEDGANG OVER LYNGHEIENE Turistinformasjonen i Bergen Håøy møter deg Utvandringssenter er eit æresminnesmerke over dei som reiste Tlf.
    [Show full text]
  • Kulturlandskap Og Kulturmarkstypar I Gulen Kommune
    skik SOGN OG FJORDANE DISTRIKTSHØGSKULE, Avdeling for landskapsokologi Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Turid Helle -~ ¶~! - ~.. ~ - ~. ~ I ~ SamarbeidsgruppaiSogn og Fjordane KULTURLAN DS KAP I Fylkeskultursjefen F~ikesradmannen~pianavdeIinga SOGN OG FJORDANE Fylkesnannen-Miljovernavdelinga Sogn og Fjordane distriktshogskule Bruk og vern. Rapport nr. 1 7 REFERAT Helle, T. 1991: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 17. Sogn og Fjordane distriktshogskule. Avdeling for landskapsøkologi. Gulen kommune har eit variert utval av kulturlandskap og kutturmarkstypar. Dette skuldast mellom anna topografiske variasjonar i kommunen, samt vekslingar i berggrunn, klima og vegetasjon. Utnyttinga av naturgrunnlaget og driftsformene i landbruket er tilpassa både kyst- og innland. Ved utveljing av typeområde er det lagt vekt på å sikre ei geografisk spreling, samt presentere område med høgt biologisk mangfald. Områda er også vurderte med tanke på kulturhistorisk/-etnologisk verneverdi, visuell verknad i landskapet og i høve til friluftsliv og reiseliv. I Gulen er 17 typeområde presenterte. Fem av desse representerer heilskaplege gards- og husmannsmilje, medan to er knytte til stelsmilje. Del andre områda omfattar kulturmarkstypar som slåtteenger, hagemarker, lyngheier, torvmyrar og beitemarker. Kvart typeområde er skildra med omsyn til karaktertrekk, historisk bakgrunn, tilstand og eigna bruk. Naudsynte skjetselstiltak for å bevare typen er skissert. Detaljerte skjøtselsplanar særleg for dei heilskaplege kulturlandskapsmiljea bør utarbeidast. Val av forvaltningsmodell for dei ulike områda vil i stor grad vere avhengig av politiske avgjerdsler og prioriteringar både nasjonalt, fylkeskommunalt, kommunalt og lokalt. Tund Helle, Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Postboks 39, 5801 Sogndal. ABSTRACT Helle, T. 1991: Cultural landscape in Gulen municipality. Cultural landscape in Sogn og Fjordane, maintenance and conservation.
    [Show full text]