// REFERAT Møte nr. 2/2020

// Møtedato: 16.06.2020

// Til stade: Medlemmar: FFO Vestland Gunn Sande FFO Vestland Lene Nilsen (Deltok til kl. 13:00) FFO Vestland Nina Sevaldsen SAFO Sørvest Ingeleiv Haugen SAFO Nordvest Anne Pia Nygård F2F Hordaland Warren S. Eversley Vestland Innvandrerråd Raajini Rajalingam LO Anders Nordanger Kreftforeininga Nils Haugland

Vara: Kreftforeininga Roald Nystad (Observatør)

NAV Fylkeskontor Vestland Frode Storvik NAV Kontaktsenter Vestland Bente M. Brathagen NAV Familie- og pensjonsytelser Stord Anneliise Korttila Flodsand NAV Hjelpemiddelsentral Sogn og Fjordane Frode Hovland

// Forfall: FFO Vestland, Marianne Clementine Håheim proLAR Nett Alice Stensland

// Referent: Lars Vagle Stangeland, NAV Fylkeskontor Vestland

NAV VESTLAND // ARBEIDS OG VELFERDSETATEN Postadresse: Postboks 284 // 5804 BERGEN

Besøksadresse: C. Sundtsgt. 29, 8. etg. // Bergen Tel: 22 82 20 00 // www.nav.no //

Møte i brukarutvalet 16.06.2020

Sak Ansvar 08/20 Godkjenning av innkalling Referat frå møtet 050220 og innkalling til dagens møte ble godkjent. og referat + val av ny leiar og val av Desse blei vald: redaksjonsrådsmedlemmar Leiar for utvalet: Frode Storvik, NAV Vestland Nestleiar for utvalet: Anders Nordanger, LO Hordaland/Sogn og Fjordane

Redaksjonsrådet: Anders Nordanger, LO Hordaland/Sogn og Fjordane Gunn Sande FFO Vestland Frode Storvik, NAV Vestland 09/20 Orientering om status i Frode Storvik gjekk gjennom hovudtrekka i Mål og disponeringsbrevet som NAV Vestland derunder var sendt til utvalet på forhånd (Vedlegg 1 til dette referatet). prioriteringar Hovudprioriteringane i M&D står fast sjølv om spreiinga av Coivid-19 viruset Dialog og spørsmål har endra situasjonen og prioriteringane for ein periode. NAV har opplevd ei dramatisk auke av tal på registrerte brukarar til det største talet på ledige sidan 30-talet. I denne samanheng har det vært mange endringar i regelverk, og NAV hatt stor merksemd på å endre system og tekniske løysingar for å sikre at brukarar får utbetalt ytingar så snart det er teknisk mogleg. Mykje av dette arbeidet har skjedd frå heimekontor. NAV har prioritert dei heilt ledige og så dei som er delvis ledige. Viktig kjelde for informasjon til brukarar og arbeidsgjevarar har vore NAV.NO. Frode gjennomgikk og viste oversikt over tilgjengeleg statistikk over konsekvensane av koronatiltak og oljeprisfall.. Statstikken følger som vedlegg 2 til dette referat.

NAV vil framover endre merksemda frå yting til oppfølging av brukarane for å auke overgang til arbeid. Sentralt her vil vera å arbeide vidare med regjeringa si

inkluderingsstrategi. Det er også ei prioritert oppgåve å følgje opp arbeidsgjevarane sitt arbeidskraftsbehov.

Frode orienterte også kort om dei interne medarbeiderundersøkingane som er gjort i NAV Vestland. Resultata tyder på at digitale løysingar i kombinasjon med auka bruk av heimekontor gjer medarbeidarane meir tid til å følgje opp brukarane fordi ein kan bruke meir tide på dei som faktisk treng oppfølging.

Med bakgrunn i innleiinga inviterte han til innspel, kommentarar og diskusjon. Raajini Rajalimngam: Det tok ei stund for NAV å utbetale ytingane til brukarar. Dette ramma også innvandrarar. Mange kunne bruke oppsparte midlar, få hjelp av familie eller selje ting for å få pengar mens dei venta på NAV. Ein stor del innvandrarar har ikkje hatt denne moglegheita. Bente Bratthagen minner om at kommunane er styrkt økonomisk for å kunne auke utbetaling av krisehjelp i denne spesielle tida, mens brukarane venter på forskot eller ytingar frå NAV. Nina Sevaldsen minner også på at det er gjort unntak frå kravet i Lov om Sosiale tenester om å selje unna eigedelar før ein kan få ytingar frå sosialtenesta i samband med Covid-19 krisa. Ho peiker på at dette ikkje har vore godt nok kommunisert ut til befolkninga. Raajini Rajalimngam peiker på at det i samband med familiegjenforeining blir kravd at den som søker familiegjenforeining ikkje har motteke sosialhjelp dei siste 12 månadene. Dette hindrar at mange med innvandrarbakgrunn søker sosialhjelp. NAV Vestland gjer merksam på at dette fylgjer av regelverket til UDI, men vil lyfte problemstillinga vidare. 10/20 Orientering og status frå Anne Lise Flodsand gjekk gjennom ein presentasjon i møtet og det vises til NAV Ytelseslinja vedlegg 3 til dette referat. Trass heimekontor og praktiske utfordringer har det aldri vore gjennomført så stor saksproduksjon som i denne perioda. 13,4 milliarder er utbetalt frå NAV i samband med konsekvensane av Covid 19- epidimien.

NAV kontaktsenter Bente Brathagen gjekk gjennom presentasjonen som følgjer som vedlegg 4 til Vestland dette referat. Det er gjort interne prioriteringar for å møte dei spesielle utfordringane som har oppstått som fylgje av covid-19 pandemien. Det har vært ei stor auke i henvendingar til kontaktsenteret, men dei grepa som er gjort, har gitt god effekt, og ventetid på svar i dei ulike kanalane er no på eit akseptabelt

nivå.

NAV Hjelpemiddelsentral Frode Hovland informerer om at også Hjelpemiddelsentralen er påverka av Vestland den aktuelle situasjonen. Dei handterer om lag like mange brukarar som før covid-19 pandemien, og dei evner å oppretthalde drifta, men har tilpassa denne til smittevernsituasjonen.

Generelt: Den digitale kunnskap er mobilisert i heile NAV som følgje av pandemien, og dette har sikra at tenestene har blitt levert i stor mon. Erfaringane som er gjorde vil vera særs nyttige også når tiltaka knytt til covid- 19 pandemien er oppheva.

Gunn Sande: Gjer uttrykk for bekymring som brukerrepresentant: Regjeringa lover krisepakke og dette skal handterast av NAV, og når dette skal realiserast viser det seg gjerne at brukarane faktisk ikkje har rett på det dei trudde dei skulle ha rett på. Har NAV hatt tilstrekkeleg med folk og kompetanse til å handtera dette? Frode Storvik: Vi har prioritert å sikre utbetalingar. Men utfordringane er at politikarane kanskje ikkje har vært spesifikke nok i pressekonferansar om detaljer og detaljerte regelverk. Dette kan skape feil forventningar hos brukarane. Totalt sette har det gått greitt, det har vært lite serviceklager og etter måten få problem knytt til dette. 11/20 Evalueringsrapport – Frode Storvik gjekk gjennom presentasjonen som ligg ved dette referatet som Evaluering av vedlegg 5. Det vises også til sjølve rapporten (Vedlegg 6 til dette referat). organiseringa av NAV Hovudkonklusjonen er at NAV Vestland stort sett har tenester som er stabile, Vestland trass den store organisasjonsendringa. Resultata kan tyde på at det trengs meir

tid for organisasjonen for å bli meir moden. 12/20 Opplæring av I samband med opplæring av brukarrepresentantane, er det viktig at alle brukarrepresentantar organisasjonane gjer melding til NAV Fylkeskontor Vestland om kven som er oppnemnd som representant i brukarutvalet. Melding om dette må gjerast så snart som mogleg, og seinast innan 31. august 2020. Slik melding sendast til

[email protected]

Frode Storvik vil drøfte med redaksjonsrådet korleis opplæringa skal organiserast. 13/20 Eventuelt Ingeleiv Haugen melde inn denne saka: Det er kome ei henvending frå SAFO sitt sekretariat om at ordninga med å dekke arbeidskøyring for arbeidstakere i tiltaket «Varig tilrettelagt arbeid» er fjerna. Det er kome fram at Vestland Fylkeskommune har gjort vedtak om å stanse dekkinga av arbeidsreiser for denne målgruppa. I denne samanheng ønskjer ein ei avklåring på om NAV vil gjere noko i høve fylkeskommunen. Det blei avtala at nærare problembeskriving blir gitt til [email protected] og dette vil bli følgd opp. Frode takka for godt møte og ynskte alle ei riktig god sommar.

Neste møte er 30. september 2020. Til: Direktørene for NAV fylke Fra: Arbeids- og tjenestedirektør

Dato: 10/03-20 Saksnr. 19/12363-7

Endelig Mål- og disponeringsbrev 2020 til NAV fylke

1 Innledning Mål- og disponeringsbrevet tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet og langtidsplanen for NAV. Mål- og disponeringsbrev med budsjettrammer gir de overordnede føringer for virksomheten, og skal legges til grunn for virksomhetsplanleggingen 2020. Det forventes at enhetene overholder alle relevante bestemmelser som er nedfelt i lov, rundskriv, retningslinjer og strategier, selv når disse ikke er omtalt i Mål- og disponeringsbrevet.

Det er viktig at de ansattes organisasjoner og vernetjenesten gjennom MBA og AMU blir involvert i endrings- og omstillingsarbeidet i henhold til Hovedavtalen for staten og Tilpasningsavtalen for NAV. Hver enhet må også legge til rette for at budsjetter og planer blir behandlet i medbestemmelsesapparatet i tråd med hovedavtalen.

1. Prioriteringer 2020 for arbeids- og tjenestelinjen De langsiktige og overordnede føringene for NAV er: Flere i arbeid, Bedre brukermøter, Pålitelig forvaltning. For å nå målene vil Arbeids- og tjenestelinjen ha følgende prioriteringer for 2020:

Bedre og tettere arbeidsrettet oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) - Brukere på AAP skal sikres en tidligere og bedre avklaring og tettere arbeidsrettet oppfølging. - For unge mottakere under 30 år skal det gis en forsterket oppfølging. Denne innsatsen skal føre til raskere og bedre avklaring og tettere oppfølging gjennom hele stønadsperioden. - Andel brukere som har medisinsk behandling samtidig med arbeidsrettet aktivitet skal øke.

Bidra til flere i arbeid og økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet - Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området, langtidsledige, og personer med nedsatt arbeidsevne er prioriterte målgrupper. Innenfor disse gruppene har personer under 30 år særskilt prioritet. - Bidra til god, brukertilpasset arbeidsgiverkontakt og bedre koordinerte tjenester til arbeidsgivere, herunder også bruk av hjelpemiddelsentralenes kompetanse og virkemidler. - Øke bruken av virkemidler som reduserer arbeidsgivers risiko, som lønnstilskudd, inkluderingstilskudd, oppfølgingstiltak, mentor og funksjonsassistanse. For unge uten videregående kompetanse må utdanningstilbud styrkes.

Bidra til et inkluderende arbeidsliv - Implementere Servicerutinen for Inkluderende arbeidsliv (IA). - Etablere og tilby konseptet HelseIArbeid til flere virksomheter skal prioriteres.

Bidra til bedre brukermøter og en pålitelig forvaltning - Bidra til bedre kvalitet gjennom mer helhetlige og koordinerte tjenester fra NAV, kompetanseutvikling, brukermedvirkning/brukerinnspill, og samarbeid med andre aktører. - Gjeldende servicerutiner for NAV-kontor og NAV Kontaktsenter som sikrer ansvarsdeling, god saksflyt og samhandling mellom NAV-kontor, NAV Arbeid og ytelser og NAV Kontaktsenter må etterleves for å gi god service til brukerne. - Sørge for at informasjon og tjenester er tilgjengelig i rett kanal, også for de brukerne som ikke selv kan eller ønsker å benytte seg av digitale verktøy. - Sikre at gevinster tas ut fra de digitale tjenestene slik at det frigjør tid til tettere oppfølging av brukere med bistandsbehov og bedre kontakt med arbeidsgivere.

2 2. Mål og strategier for fylkene 2020 2.1. Flere i arbeid og økt inkludering Brukere som har behov for bistand fra NAV for å skaffe eller beholde arbeid sikres en tidligere og bedre avklaring og tettere arbeidsrettet oppfølging. Bistanden tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov med sikte på rask og varig tilknytning til arbeidslivet. NAV Arbeidsrådgivning og tilsvarende enheter skal supplere NAV-veiledere med kompetanse og tjenester som skal bidra til avklaring av arbeidsevne og aktive brukere, der unge brukere på AAP prioriteres. For brukere med helserelaterte ytelser skal den rådgivende legetjenesten bidra med rådgivning og kompetanseoverføring internt, samt informasjon og opplæring i NAVs kontakt med fastlegene1. Brukere som har behov for flere tjenester samtidig skal få et helhetlig og koordinert tilbud. Det skal sikres et godt samarbeid med arbeidsgivere, helsetjenesten, utdanningssektoren og andre viktige tjenesteytere. Tilbudet med jobbspesialister innenfor både Utvidet oppfølging og Individuell jobbstøtte (IPS) videreføres i 2020, med 250 mill. kroner over driftsposten på tiltakskapittelet2 og styrkes med 10 mill. kroner ekstra til Individuell jobbstøtte (IPS). Driftsutgiftene vil inngå i det samlede tiltaksnivået, og må balanseres mot hensynet til å ivareta et levedyktig leverandørmarked for oppfølgingstjenester og et mangfold av tilbud som gagner tiltaksdeltakere. Dette innebærer at NAV-kontor som har oppfølgingstilbud i egen regi også skal ha tilbud om det anskaffede oppfølgingstiltaket. Alle fylker skal videreføre tilbudet med tildelte ressurser, og for Utvidet oppfølging skal det særlig vurderes muligheter for å øke utbredelsen innenfor egne rammer. Kunnskap om lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv legges til grunn for den arbeidsrettede oppfølgingen. Arbeidsmarkedstiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Etaten skal innenfor tildelt budsjettramme for arbeidsmarkedstiltak gjennomføre den tiltakssammensetning som vurderes å gi størst overgang til arbeid. Etaten skal stille kvalitets- og resultatkrav til leverandører av tiltak. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. Krav til aktivitet og mobilitet skal praktiseres konsekvent. NAV skal motivere til mobilitet og vise arbeidssøkere jobbmuligheter i andre regioner og yrker, særlig overfor de som har vært ledige lenge og de som søker yrker med lav etterspørsel. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Brukere med sykepenger eller AAP har medvirknings- og aktivitetsplikt. Dette gjelder uavhengig av om brukeren oppholder seg i Norge eller andre EU/EØS-land. De øvrige vilkår for ytelsene gjelder fortsatt. Det må sikres at medarbeidere har tilstrekkelig EØS-kompetanse. Til orientering er det satt ned en arbeidsgruppe i departementet som skal se på oppfølgingsregimet og forholdet til EØS-forordningen for sykepenger, AAP og pleiepenger.

2.2. Gjennomføre regjeringens inkluderingsdugnad Innsats rettet mot arbeidsgivere Markedskontakt-funksjonen er en sentral del av innsatsen i 2020. Markedskontakten i NAV må ha god kunnskap om bransje og om virksomhetens oppgaver og rekrutteringsbehov. Samarbeidsavtaler mellom virksomheter og NAV følges opp. Antall formidlinger av de prioriterte gruppene skal øke. Arbeidsgivere skal gis god støtte ved ansettelse av utsatte grupper, og for å beholde disse i arbeid. I dialogen med arbeidsgivere er det viktig at hjelpemiddelsentralenes kompetanse tas i bruk for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. NAV skal også bistå statlige virksomheter som har behov for bistand fra etaten knyttet til 5 %-målet.

1 Rollebeskrivelse - roller, oppgaver og innhold i Den rådgivende legetjenesten i NAV. 2 kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 01 Driftsutgifter

3 Ressursene knyttet til den tidligere «Jobbstrategien» er faset inn i inkluderingsdugnaden og videreføres. Ressursene skal bidra til å styrke inkluderingskompetansen, og samordnes med ungdomsinnsatsen. Prosjektet «Vi inkluderer» videreføres3 i fylkene Vestland, Trøndelag og Oslo. Prosjektet skal bidra til bedre koordinerte tjenester til arbeidslivet fra NAV og NAVs leverandører. Leder av NAV-kontoret utpeker fast kontaktperson for oppfølging av virksomhetene som signerer «Vi inkluderer!» avtaler. Arbeidet ses i sammenheng med fylkets øvrige markedsarbeid. Virkemidler som reduserer arbeidsgivers risiko ved ansettelse av utsatte grupper og som øker tiltaksdeltakers muligheter i arbeidsmarkedet skal prioriteres. Dette innebærer bruk av virkemidler som har dokumentert effekt, som lønnstilskudd og oppfølgingstiltak, i tillegg til andre tilskuddsmidler som mentor og inkluderingstilskudd. Tiltaksdeltakers progresjon skal følges opp underveis i tiltaket. For oppfølgingstiltaket og Arbeidsforberedende trening (AFT) skal standardiserte kvalitetsevalueringsverktøy benyttes. Inntil det er utviklet slike kvalitetsevalueringsverktøy for andre tiltak, må fylkene ivareta kvalitet og resultater gjennom tett og målrettet oppfølging av leverandører. Kvalifisere flere til arbeid For personer med behov for kvalifisering skal NAVs opplæringstiltak vurderes. Yrkesopplæring bør prioriteres, særlig for brukere som ikke har fullført videregående opplæring. Det skal så langt det er mulig legges til rette for at brukere tilbys tilrettelagt opplæring innenfor det offentlige utdanningssystemet før kvalifiserende tiltak fra NAV. Fylkene skal vurdere det fremtidige kompetansebehovet i arbeidsmarkedet ved anskaffelser eller i samarbeid om opplæring. Innsats som kombinerer helse- og arbeidsrettet oppfølging Fylkene må bidra til at flere får kombinert helse- og arbeidsrettet bistand ved et systematisk samarbeid mellom NAV og helsetjenester i kommuner og i spesialisthelsetjenesten: - Felles oppfølging av brukere med milde til moderate psykiske helseplager. Det systematiske samarbeidet mellom helsetjenesten og NAV om denne målgruppen må vies særlig oppmerksomhet. Innebærer et samarbeid som kombinerer samtidig oppfølging fra NAV og behandling fra helsetjenestene for brukere som har behov for begge tjenestene, basert på kunnskap og erfaringer fra virksomme samarbeidstiltak. Fylkene skal ha en kontaktperson som følger opp dette arbeidet. NAV Øst-Viken får et særskilt oppdrag med å være utviklingsfylke når det gjelder innsats rettet mot denne målgruppen. - Individuell jobbstøtte (IPS) til brukere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og eventuelle rusmiddelproblemer. I samarbeid med psykisk helse- og rustjenestene i kommuner og spesialisthelsetjenesten skal NAV fortsatt sikre god kvalitet i allerede eksisterende IPS-virksomheter, og sørge for en ytterligere utvidelse av IPS-tilbudet gjennom midler over statsbudsjettet i 2020. - HelseIArbeid etableres og leveres i en tett samhandling mellom NAV og helsetjenesten. (se pkt. 2.4.3. Et inkluderende arbeidsliv).

2.3. Økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet 2.3.1. Bedre og tettere arbeidsrettet oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) Arbeidet med å styrke og målrette den arbeidsrettede oppfølgingen fortsetter. Brukerne skal få avklart sitt bistandsbehov så tidlig som mulig og følges tett opp. Det er en forventning at gjennomsnittiden på AAP går ned med kortere og færre venteperioder. Tett oppfølging er også viktig for å redusere overgangen til uføretrygd for brukere som når maksimal varighet.

3 Gjennomføres som et 3-årig samarbeidsprosjekt med partene i arbeidslivet.

4 Den arbeidsrettede oppfølgingen skal skje gjennom bruk av aktivitetsplanen både under og etter endt behandling og/eller arbeidsrettet aktivitet, i tillegg til samtaler/møter med for eksempel arbeidsgiver. Det er viktig at brukeren benytter sin arbeidsevne og at det settes tydelige krav til aktivitet. NAV må følge opp at brudd på bestemte aktivitetsplikter fører til reaksjon og konsekvens for ytelse. Krav til aktivitet og øvrige vilkår gjelder uavhengig av om bruker oppholder seg i Norge eller andre EU/EØS-land. Driftsbevilgningen er styrket for å gi unge mottakere av AAP under 30 år en tettere oppfølging gjennom hele stønadsperioden4. Innsatsen omfatter også hvordan det kan tilrettelegges for at medisinsk behandling kan foregå samtidig med aktivitet. For brukere som har som hovedmål å skaffe seg arbeid, må det så tidlig som mulig vurderes om brukerens kompetanse er aktuell for arbeidsmarkedet, både på kort og lengre sikt. Dette innebærer også at brukers yrkesmessige og geografiske muligheter må vurderes. Dersom brukerens hovedmål er å beholde arbeid og brukeren skal tilbake til eget arbeid/egen arbeidsgiver, må det i oppfølgingsløpet vurderes om bruker kan kombinere medisinsk behandling med å komme tilbake i arbeid. Det gjelder også muligheten for bruk av opptrapping hos egen arbeidsgiver, som kan ha en varighet på inntil 12 måneder. Etter gjennomført arbeidsavklaring, og i perioden der bruker mottar AAP som aktiv arbeidssøker, må NAV følge opp ved å sikre at bruker har jobbsøkeaktiviteter i planen og bistå i formidling til arbeid gjennom bla. bruk av samarbeidsavtalene med arbeidsgivere. Ved utgangen av 2020 vil de første brukerne som har fått innvilget AAP etter nytt regelverk (1.1.18), nå maksimal periode på tre år. I tillegg vil de siste brukerne på gammelt regelverk nå maksimal hovedperiode på fire år. Det må derfor så tidlig som mulig arbeides med å avklare veien videre for brukerne. Dette gjelder også brukerne som fra 1.1.21 og framover, ikke vil ha rett på mer enn tre år. Ingen vedtak skal løpe ut uten et vedtak om opphør, og sakene må avsluttes korrekt. Det må sikres at veiledere som jobber med oppfølging av AAP-mottakere har god kompetanse på regelverket og på arbeidsinkludering. Fylkene må påse at besluttere som kvalitetssikrer vurderingene/vedtakene er fagressurser som har svært god kompetanse og er trygge i sine vurderinger. I tillegg må det sikres at veiledere har fora der de kan drøfte og diskutere saker. 2.3.2. Flere unge i arbeid og utdanning Ungdomsinnsatsen som skal sikre unge under 30 år raskere oppfølging fra NAV-kontoret for å komme i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet videreføres. Ungdomsinnsatsen er en del av Inkluderingsdugnaden. Den forsterkede innsatsen for unge mottakere av AAP under 30 år, inngår i ungdomsinnsatsen (se punkt 2.3.1). Bruk av ungdomsteam/dedikerte ungdomsveiledere er velegnet for å gi den tverrfaglige og helhetlige oppfølgingen som trengs. Det er et mål at andelen unge mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. Tidlig og tett arbeidsrettet oppfølging er viktig for å hindre at unge får lange perioder utenfor arbeidslivet. Aktivitetsplanen skal brukes aktivt. NAV skal benytte relevante virkemidler, og særlig vektlegge kvalifiserende løp for de yngste og de som ikke har fullført videregående skole. Det må sikres et godt samarbeid med andre tjenesteytere både i og utenfor NAV for å møte de unges behov så tidlig som mulig. 2.3.3. Innvandrere fra land utenfor EØS-området5

4 Støttemateriell legges ut på https://navno.sharepoint.com/sites/fag-og-ytelser-arbeid/SitePages/Ungdom-og-unge-voksne.aspx 5 SSBs kategori landgruppe 3: Dvs. innvandrere fra Afrika, Asia inkl. Tyrkia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zeeland samt fra Europa utenfor EØS.

5 Satsingen på å styrke etatens samlede innsats på innvandringsområdet fortsetter, og skal legges opp i tråd med integreringsstrategien, inkluderingsdugnaden og kompetanseløftet. Alle NAV fylker skal ha utpekte ressurspersoner og en plan for egen kompetanseutvikling på fagområdet. Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å gjøre det kommunale introduksjonsprogrammet arbeidsrettet og individuelt tilrettelagt ved at etaten deltar i samarbeid om den enkelte deltaker i programmet. Arbeids- og velferdsetaten lokalt skal ha en skriftlig samarbeidsavtale med hver kommune/bydel, enten introduksjonsprogrammet ligger i eller utenfor NAV-kontoret. NAV fylke må også bidra til å forsterke samarbeidet med fylkeskommunen om videregående opplæring for introduksjonsprogramdeltakere med fokus på fag- og yrkesopplæring6. NAV-kontorene må sikre at nyankomne med kompetanse som etterspørres på arbeidsmarkedet fanges opp tidligere for å sikre en raskere integrering. 2.3.4. Forsterket oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden Dagpengemottakere, som har seks måneder igjen av dagpengerettighetene, skal tilbys en tettere oppfølging hvor brukers behov vurderes på nytt. Oppfølgingen består av nye samtaler/ veiledning hvor formålet er å finne nye jobbmuligheter og motivere til ytterligere jobbsøking. Bruker må også få informasjon om hva som skjer etter at dagpengene tar slutt. 2.3.5. Sykmeldte I oppfølgingen av de sykmeldte skal de faste stoppunktene i sykefraværsarbeidet ivaretas. - Aktivitetskravet skal vurderes ved 8 uker. - Dialogmøte 2 skal avholdes innen frist og eventuelt dialogmøte 3 etter behov. - Sykmeldte uten arbeidsgiver skal følges opp i Modia, med aktivitetsplan og oppfølgingsvedtak.

Digitale verktøy for oppfølging i Modia skal benyttes aktivt for å følge opp brukernes behov. Sykmeldte som har behov for mer bistand fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid, skal følges opp. Ved behov iverksettes arbeidsrettede tiltak for sykmeldte. Oppgavedelingen mellom NAV-kontor og NAV Arbeid og ytelser på sykefraværsområdet planlegges endret. Direktoratet vil komme med nærmere informasjon om dette. I tråd med IA-avtalen 2019-2022 skal tjenestene fra NAV-kontor og NAV Arbeidslivssenter i større grad utfylle hverandre. Det skal samarbeides systematisk og målrettet for å redusere sykefraværet i virksomheter med høyt og/eller stigende sykefravær, i form av for eksempel tverrfaglige innsatsteam i en tidsavgrenset periode. NAV Arbeidslivsenter skal også ved behov bistå NAV-kontor i sykefraværsoppfølgingen. Tilskudd til ekspertbistand skal vurderes som virkemiddel for sykmeldte med arbeidsgiver som har langvarig eller gjentakende sykefravær. Som en del av IA-avtalen skal Arbeids- og velferdsdirektoratet sette i gang et forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak for langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin arbeidsgiver. Det er iverksatt et forprosjekt, og selve forsøket skal igangsettes sommer 2020. Forsøket gjennomføres i Agder, Innlandet, Nordland, Troms og Finnmark og Øst Viken.

2.3.6. Uføretrygdede og arbeid Ved avslutning av arbeidsavklaringsløpet/perioden, skal det alltid vurderes om brukeren har en restarbeidsevne som kan benyttes i ordinært arbeid. Brukere som mottar uføretrygd og som ønsker bistand fra NAV for å komme i helt eller delvis arbeid, skal få vurdert sitt bistandsbehov etter NAV-

6 Omleggingen av opplæringstiltakene åpner for at kommunene og Arbeids – og velferdsetaten kan samarbeide om lengre løp for deltakere i introduksjonsprogrammet.

6 lovens § 14a. Dette innebærer at arbeidsrettet bistand, inkludert bruk av arbeidsrettede tiltak, skal vurderes dersom det er nødvendig og hensiktsmessig. Brukere som vurderes for varig tilpasset innsats, skal også vurderes som kandidater til en tiltaksplass i Varig tilrettelagt arbeid eller Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Utviklingshemmede er en prioritert gruppe ved inntak til tiltaket. Plasser i ordinært arbeidsliv vektlegges ved etablering av nye plasser i Varig tilrettelagt arbeid (VTA). For øvrig forventes det en videreføring av innsatsen for brukere med varig tilpasset innsats ved at nivået på VTA plasser ved utgangen av 2019 videreføres i 2020. 2.3.7. Forsvarets utenlandsveteraner7 NAV fylke sikrer at personell som har deltatt i internasjonale operasjoner for Norge får god oppfølging. Det er etablert et eget kompetansemiljø for veteransaker i NAV Elverum8. I tillegg er det etablert ett to-årig forsøk med egen veterankontakt med ansvar for Oslo, Øst-Viken og Vest-Viken.

2.4. Styrket kontakt med arbeidsgivere for å beholde og skaffe arbeid 2.4.1. Styrke relasjonen og videreutvikle arbeidsgiverkontakten NAV skal opptre helhetlig og samordnet i sin tjenesteyting og øvrig kontakt med virksomhetene. Markedsteamene skal være tverrfaglig sammensatt og virksomhetene skal ha en fast kontaktperson eller kontaktpunkt i NAV. De nasjonale intensjonsavtalene mellom virksomheter og NAV om rekruttering, inkludering og kvalifisering følges opp med lokale samarbeidsavtaler i fylket og NAV-kontor. NAV skal levere godt avklarte kandidater og følge opp både kandidaten og virksomheten. I tillegg må virkemiddelbruk for deltakerne også ivareta virksomhetenes behov for forutsigbarhet. Fylkene skal ha god beredskap til å bistå bedrifter som melder om permittering eller nedbemanning. 2.4.2. Bidra til økt rekruttering til ledige stillinger Det skal sikres god kvalitet på NAVs rekrutteringsbistand og antall formidlinger skal øke, særlig av de prioriterte gruppene. Innkomne henvendelser fra arbeidsgivere som f.eks kontaktskjema eller rekrutteringsoppdrag må raskt følges opp. Hele landet må ses som ett arbeidsmarked og fylkene må legge til rette for at virksomheter med behov for arbeidskraft kan rekruttere i fylket og fra andre fylker, ved bruk av eks. ulike typer jobbmesser. For å synliggjøre etterspørselen etter arbeidskraft må alle med arbeidsgiverkontakt fortsatt bidra til at andelen ledige stillinger på Arbeidsplassen økes. Det må sikres at CV-kvaliteten i den nye CV og stillingsbasen Arbeidsplassen er tilfredsstillende slik at det kan gjøres raske koblinger mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. NAV skal bistå brukere som trenger hjelp i arbeidet med å heve CV- kvaliteten. NAV skal gjennom EURES-tjenesten bistå arbeidsgivere med å rekruttere utenlandsk arbeidskraft innenfor EU/EØS-området og Sveits. Gjennom EURES-tjenesten skal det også gis bistand til arbeidssøkere som ønsker jobb innenfor dette geografiske området9. Ved behov må det legges til rette for samhandling mellom fylker ved rekruttering og formidling til/fra utlandet. Det er viktig at de som leverer EURES-tjenesten er tilgjengelig i førstelinjen. 2.4.3. Et inkluderende arbeidsliv

7 Mer om forsvarets utenlandsveteraner 8 Her kan alle NAV-enheter søke råd og veiledning. I tillegg kan kompetansemiljøet bli kontaktet direkte av brukere 9 Registrering av tjenesteleveringen skjer via rapporteringsverktøyet på www.euresnorge.no. Fylkene kan fortløpende melde inn nye medarbeidere for rapporteringsløsningen til [email protected].

7 En hovedføring i etatens arbeid med Inkluderende arbeidsliv er å tilby virksomheter helhetlige og koordinerte arbeidsgivertjenester. IA-avtalen (2019-2022) omfatter alle virksomheter og IA- oppdraget er et oppdrag for hele NAV. Utviklingen av gode digitale tjenester er en viktig rammebetingelse for at NAV skal lykkes med oppdraget som ligger i IA-avtalen. Fylkene må bidra til at virksomhetene tar i bruk de digitale tjenestene etter hvert som de utvikles. De fleste virksomhetene skal få dekket sine behov for bistand gjennom de digitale kanaler som tilbys10. Med bakgrunn i Servicerutinen for inkluderende arbeidsliv og ny veileder for inkluderende arbeidsliv skal fylkene prioritere innsatsen mot de virksomhetene som har størst potensiale for å redusere antall tapte dagsverk, og bidra til at IA-rådgiverne arbeider målrettet med prosesstøtte i tidsavgrensede perioder til et begrenset antall prioriterte virksomheter11. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i styringsgrupper på strategisk nivå i utviklingen av bransjeprogrammene. Fylkene skal bidra til oppfølging av bransjeprogrammene på den enkelte arbeidsplass. Der prioriteringen av virksomheter fra fylkets side sammenfaller med prioriteringer i bransjeprogrammene må dette ses i sammenheng. Virksomheter som prioriteres følges opp på bakgrunn av de føringer som gis i servicerutinen og veileder for Inkluderende arbeidsliv. Fylkene skal prioritere arbeidet med å etablere og tilby konseptet HelseIArbeid til flere virksomheter i landet. Dette skal gjenspeiles i disponering av ressurser i arbeidslivssentrene. Stillingene som HelseIArbeid-koordinatorer vil ha en sentral rolle i det videre arbeidet med etablering av HelseIArbeid, samt bistå Arbeids- og velferdsdirektoratet med videreutvikling av modellen. Fylker som innen utgangen av 2020 ikke har etablert konseptet HelseIArbeid skal utarbeide en konkret plan for hvordan dette gjøres12 innen utgangen av 2021. I etablering av HelseIArbeid modellen skal både bedrifts- og individtiltaket inngå. Felles tjenestemodell skal forankres i samarbeidsavtaler mellom NAV og helsetjenesten. NAV Troms og Finnmark skal bistå Arbeids- og velferdsdirektoratet med kompetanseutvikling og opplæring av tjenesteutøvere i HelseIArbeid for hele landet. Til dette arbeidet bevilges det midler tilsvarende en stilling til Universitetssykehuset i Nord-Norge og en stilling til NAV Arbeidslivssenter Troms og Finnmark.

2.5. Samarbeid med andre aktører skal legge til rette for bedre koordinerte tjenester Det legges opp til et godt samarbeid både internt i NAV og med andre aktører. I Arbeids- og tjenestelinjen skal det være god samhandling mellom NAV fylke, NAV Kontaktsenter og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. I NAV fylke skal det være et godt samarbeid mellom NAV-kontor og spesialenheter som NAV Arbeidslivssenter og NAV Arbeidsrådgivning. 2.5.1. Videreføre samarbeidet mellom NAV Arbeid- og tjenestelinjen og NAV Arbeid og ytelser Enhetene må fremstå som ett NAV til beste for brukerne. Det skal sikres god dialog og arenaer for samarbeid mellom NAV fylke og NAV Arbeid og ytelser. På AAP-området skal det jevnlig avholdes samhandlingsmøter. 2.5.2. Videreutvikle og styrke samarbeidet med helsesektoren Fylkene skal ta initiativ til å etablere samarbeidsavtaler mellom NAV og helseforetakene der dette ikke allerede er etablert. Det skal videre tas initiativ til å etablere samarbeidsavtaler mellom NAV og helsetjenesten i kommunen når det gjelder samarbeid om felles brukere med rus- og/eller psykiske helseproblemer der dette ikke allerede er etablert. Der det er behov for å sikre felles

10gjennom bla. «Min side – arbeidsgiver», webinar, idebanken.org, og arbeidsmiljøportalen som lanseres på arbeidstilsynets nettsider. 11 Eksempler på god praksis deles gjennom idebanken, Navet og andre aktuelle kanaler. 12 Blir beskrevet i etableringsveilederen som ferdigstilles første tertial 2020. I beskrivelsen skal en ta utgangspunkt i kvalitetsindikatorer beskrevet i Etableringsveileder for HelseIArbeid (ventes første tertial 2020.)

8 kunnskapsbaserte og enhetlige tjenester kan det være hensiktsmessig å etablere regionale nettverk, spesielt på områder der det utvikles nye tjenestetilbud på tvers av sektorer eller fagområder. Tiltak og metoder som er utviklet i forbindelse med handlingsplaner og prosjektsatsinger videreføres som en del av det ordinære tjenestetilbudet i NAV og inngår i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet sin felles Strategi for arbeid og helse13. Se for øvrig pkt. 2.2: «Innsats som kombinerer helse og arbeidsrettet oppfølging». 2.5.3. Videreutvikle og styrke samarbeidet med fylkeskommunen Samarbeidet mellom NAV fylke og fylkeskommunen må styrkes og videreutvikles, med basis i samarbeidsavtaler og i fylkeskommunens rolle i regional kompetanseplanlegging, med utgangspunkt i det regionale arbeidsmarkedets behov. Samarbeidsavtaler mellom NAV fylke og fylkeskommunen(e) gjelder at ungdom fullfører videregående opplæring, og samarbeid om opplæring for voksne med mangelfull kompetanse - herunder også nyankomne innvandreres behov for tilrettelagt yrkesfaglig opplæring. Forsøket med NAV-veileder i videregående skole er avsluttet. Resultatene og erfaringene er oppsummert og formidlet på nav.no. NAV fylke og NAV-kontor skal samarbeide tett med fylkeskommunen og videregående skoler for å forebygge frafall i videregående opplæring og integrere ungdom i arbeidslivet. Forsøket synliggjør at det finnes elever i videregående opplæring som har betydelige levekårsutfordringer og sosiale problemer, og at det er et behov for NAVs tilbud og tjenester for en elevgruppe som har utfordringer med å fullføre videregående opplæring. Erfaringene fra forsøket bør ses i sammenheng med de fylkesvise samarbeidsavtalene. Dersom NAV lokalt, i samarbeid med fylkeskommunen, ønsker å videreføre ordningen med NAV-veileder i videregående skole, kan dette gjøres gjennom prioriteringer innenfor de lokale økonomiske rammer som er til disposisjon.

2.5.4. Videreføre samarbeidet mellom NAV fylke og Fylkesmannen NAV fylke og Fylkesmannen skal samarbeide om gjennomføring av kompetanse og utviklingsløp i Arbeids- og velferdsforvaltningen der sosiale tjenester inngår. NAV fylke og Fylkesmannens opplæringstiltak må omhandle sosialtjenestelovens formål og de fem obligatoriske sosiale tjenestene som ligger i NAV-kontoret. NAV fylke og Fylkesmannen skal utarbeide felles kompetanseplan for de sosiale tjenestene i NAV. For at personer med behov for tett og individuell oppfølging skal få mulighet til å komme inn i arbeidslivet er det et mål at antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP) øker. KVP skal inngå i dialogen mellom NAV fylke og Fylkesmannen. I dialogen skal det blant annet være oppmerksomhet på at brukere som fyller vilkårene for deltagelse i KVP får tilbud om dette og at KVP gis nødvendig prioritet og forankring i NAV-kontorene. I dialogen skal det også være oppmerksomhet på at det tas særlige hensyn til barns behov i vurderinger der tjenestemottaker har barn. NAV fylke skal samarbeide med Fylkesmannen om å etablere og følge opp samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolesektoren. Samarbeidet skal gjelde innhold i studietilbud og eventuelle lokale forsøks- og utviklingstiltak. 2.5.5. Styrke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kriminalomsorgen Retningslinjer for ansvar og oppgaver for NAV-veileder i fengsel er forankret i samarbeidsavtalen, og skal være førende for NAVs innsats i fengsler. Ifølge avtalen har Arbeids- og velferdsetaten ansvar for at det finnes en NAV-veileder med fast arbeidstid i hvert fengsel. Fylkene skal involvere seg i arbeidet om tverrsektorielle strategier og satsinger herunder Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021.

13 Dette gjelder spesielt arbeidslivspakken "Sees i morgen!", HelseIArbeid, Arbeidsgiverlos, Jobbmestrende oppfølging, IPS og bevare kompetansen utviklet gjennom Senter for jobbmestring.

9 2.6. Bidra til bedre brukermøter preget av respekt, god service og brukermedvirkning NAV skal ha effektive, helhetlige og brukerrettede tjenester som bidrar til gode brukeropplevelser. I samhandlingen mellom bruker og NAV må tydelig kommunikasjon og forventningsavklaring vektlegges. Det skal sikres en forsvarlig håndtering av rettigheter og plikter. Mangfoldsperspektivet skal ivaretas. Ledere og medarbeidere må ha god kunnskap om kravene til personvern og behandling av personopplysninger, og at hensynet til personvern og taushetsplikt ivaretas i all brukerkontakt. Det er viktig at etaten lærer av sine feil og tilbakemeldinger fra brukere. Ledere må ha god kjennskap til utviklingen i antall klager samt innholdet i serviceklager og andre brukermeldinger for sin enhet. Denne kunnskapen benyttes som grunnlag for å videreutvikle brukerservicen. Serviceklagene skal behandles innen tre uker. 2.6.1. Brukermedvirkning Brukermedvirkning skal vektlegges, både i dialogen med den enkelte bruker og i utvikling av tjenestetilbudet. Den systembaserte brukermedvirkningen bygger på «Strategi for brukermedvirkning på system- og tjenestenivå14. Brukerundersøkelser på nasjonalt nivå fortsetter. Det skal legges til rette for aktive brukere som medvirker i egen sak, og alle brukersamtaler skal være planlagt og forberedt ut fra brukers behov. Aktivitetsplanen er brukers viktigste dokument for medvirkning. 2.6.2. Ta i bruk digitale tjenester og sikre at brukerne møter NAV i riktige kanaler Digitale tjenester skal være effektive både for personbrukere og arbeidsgivere. De digitale tjenestene skal både støtte opp om arbeidsrettingen og heve kvaliteten på brukermøtene. Brukere som ikke trenger tett oppfølging skal i størst mulig grad få sitt tjeneste- og informasjonsbehov dekket av digitale selvbetjeningsløsninger. NAV digitaliserer sine tjenester for å frigjøre tid til de brukerne som trenger oss mest og for å ha tettere kontakt med arbeidsgivere. Hver enkelt leder har ansvar for nødvendige tilpasninger og endringer i eget kontor. En vellykket omstilling krever at ledere, tillitsvalgte og medarbeidere diskuterer og tilpasser arbeidsprosesser og oppgavefordeling til den digitale hverdagen. Lederne har også ansvar for at kompetansen i enhetene tilpasses i takt med at flere tjenester digitaliseres. Samtidig som mange brukere skal klare seg selv med tjenestene på nav.no, skal NAV sikre at informasjon og tjenester også er tilgjengelig for de brukerne som ikke kan eller ønsker å bruke digitale tjenester. Servicerutinene beskriver hvordan brukerne skal få korrekt informasjon og ha kontakt med NAV på en hensiktsmessig måte.

2.7. Bidra til økt kompetanse og kunnskapsdeling Det må sikres god utnyttelse av det opplæringstilbudet som tilbys. For å bidra til at medarbeidere har de kunnskaper og ferdigheter som trengs skal fylkene sikre god koordinering av kompetansetiltak, etablere gode arenaer for kunnskapsdeling og læring, og gi støtte til NAV-ledernes arbeid med å utvikle kompetanse i egen enhet. NAV-leder har ansvar for å sikre tilstrekkelig kompetanse i sin enhet. Kompetanse- og tjenesteutvikling i NAV-kontor skal skje gjennom statlig og kommunalt samarbeid. - Sikre kompetanseheving knyttet til veiledning og arbeidsmetodikken i inkluderingskompetanse, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedskompetanse. - Sikre at medarbeiderne har ferdigheter i bruken av de digitale verktøyene.

14 https://tjenester.nav.no/nav-sok/?1&language=no&ord=strategi+for+brukermedvirkning

10 - Sikre at medarbeiderne har tilstrekkelig kompetanse til å utøve en god forvalterrolle.

Læringsløpet av nytilsatte, Ny i NAV, skal fortsatt gjennomføres i løpet av de første seks månedene etter ansettelsen. Dette for å sikre at nyansatte har en felles grunnkompetanse. Ny i NAV er obligatorisk for statlig ansatte og kan tilbys kommunalt tilsatte. 2.8. Pålitelig og effektiv forvaltning 2.8.1. Partnerskapet og utvikling av NAV-kontor - NAV fylke må bidra til at partnerskapene kan videreutvikle tjenestene i tråd med forslagene i rapporten «Utvikling av NAV-kontor – større handlingsrom og ansvar». Det må tas utgangspunkt i hvordan samfunnsoppdraget kan løses og etablere et felles ståsted for mål og styring av kontoret. Dette skal ta utgangspunkt i et bredt kompetansemiljø rundt de samlede tjenestene. - NAV fylke må bidra til videreføring og videreutvikling av etablerte «utviklingskontor»15 i tråd med den tjenesteutvikling som bør finne sted. Det skal i løpet av 2020 etableres minst ett «utviklingskontor» i hvert fylke. Arbeids- og tjenesteavdelingen i direktoratet skal gi nødvendig faglig støtte til dette arbeidet. - Det er et potensiale for tettere samarbeid mellom tjenestene ved NAV kontoret og de øvrige kommunale tjenestene. For å få flere i arbeid eller utdanning er det viktig å utnytte virkemidler på tvers av stat og kommune.

2.8.2. Gevinstrealisering - Bidra til at NAVs digitale tjenester tas i bruk og sikre at brukerne møter NAV i riktige kanaler. - Øke medarbeideres bruk av digitale arbeidsverktøy som Office, Mobilitetsløsning og Websak. - Ta ut mulige gevinster av nye systemløsninger gjennom nye og effektive arbeidsprosesser. - Realiserte gevinster skal bidra til tettere oppfølging av brukere med bistandsbehov og bedre kontakt med arbeidsgivere. - Fylkene skal realisere gevinster i tråd med målsettingene ved innføringen av ny inndeling av fylker og regioner i NAV.

2.8.3. Motvirke arbeidskriminalitet og forebygge trygdesvindel Arbeids- og velferdsetaten skal sammen med politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet prioritere innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det forventes at offentlige virksomheter går foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. Fylkene har som innkjøpere av varer og tjenester et særskilt ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet og skal i tildeling av oppdrag og i oppfølging av inngåtte kontrakter sikre at deres leverandører følger lover og regler. Fylkene skal også bidra til å avdekke og forebygge trygdesvindel, gjennom å kjenne godt til faresignaler for trygdesvindel og feilutbetalinger som ligger i servicerutinene, samt forebygge arbeidslivskriminalitet gjennom å samarbeide med seriøse arbeidsgivere16.

2.8.4. Arbeidsmiljøet i NAV (HMS-arbeid) Lederne skal fortløpende søke å gi medarbeidere trygghet for å stå i endring og omstilling, og legge til rette for bred involvering og god medvirkning. Forebyggende og helsefremmende arbeid skal vektlegges. HMS-arbeidet skal støtte opp under dette. NAV skal ha et trygt og inkluderende arbeidsmiljø som fremmer mestring, helse og trivsel der ansatte sikres en faglig og personlig utvikling.

15 I ledermøtet 25.11, ble «spydspisskontor» omdøpt til «utviklingskontor» fra 2020 16 Jfr. Regjeringens «strategi mot arbeidslivskriminalitet» (2019)

11 Alle enheter skal ha oppmerksomhet på hva som fremmer nærvær, og sykefraværsarbeidet skal styrkes med større vekt på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og systematisk sykefraværsoppfølging17. Virkemidler i ny IA-avtale skal tas i bruk. Enheter med høyt sykefravær (over 7,5%) bør ha ekstra stor oppmerksomhet på sammenhengen mellom arbeidsmiljøfaktorer og sykefravær. Enhetene skal ha oppmerksomhet på forebyggende og oppfølgende tiltak for å redusere og håndtere trusler og vold. I den sammenheng er det viktig at det gjøres gode trussel- og risikovurderinger. Det skal også gjøres et arbeid for å motvirke mobbing og trakassering. Alle enheter skal bidra til at etaten når inkluderingsdugnadens målsettinger. 2.8.5. Økonomistyring NAV fylke skal sikre god styring og kontroll både med administrasjonsbudsjettet og budsjettet for de rammestyrte virkemidlene. Det skal sikres god internkontroll, herunder etterlevelse av statens etiske retningslinjer.

2.8.6. Personvern egne ansatte For å ivareta hensynet til personvern for egne ansatte, må antallet som har tilgang til egne ansatte reduseres og virtuelle enheter for saksbehandling opprettes i hvert fylke. Saker vedrørende egne ansatte rutes til den virtuelle enheten, basert på bosted. En slik løsning er på plass fra 1. februar 2020. I den forbindelse må det i det enkelte fylke/ resultatområde gjennomføres enkelte aktiviteter med hensyn til tilgangsreduksjon, opprettelse av nye tilganger, videreføring av pågående saker og andre forberedelser til ny organisatorisk løsning. Fra 01.07.2020 vil personkretsen utvides til å omfatte nær familie.

3. Planlegging, resultatoppfølging og styringsparametere Arbeidet med risikostyring og internkontroll skal være en integrert del av virksomhetsstyringen. Det gjennomføres risikovurderinger knyttet til planprosessen for 2020, og fylkene skal iverksette tiltak på områder som vurderes som kritisk. Risikoreduserende tiltak som har blitt iverksatt rapporteres i virksomhetsrapportene. Oversikt over rapporteringskrav for 2020 vil bli ettersendt. Resultatoppfølging gjennom virksomhetsrapportering / budsjettrapportering (administrasjonsbudsjettet og tiltaksbudsjettet) og resultat- og delingsdialoger gjennom året. For 2020 skal det leveres virksomhetsrapporter for 1. og 3. tertial/årsrapport. - Virksomhetsrapport 1. tertial: Frist 15.mai 2020. - Virksomhetsrapport 3. tertial – årsrapport 2020: Frist 15. januar 2021.

Rapporteringen for 2. tertial gjelder kun dersom det er vesentlige avvik. Fylkene har et selvstendig ansvar for å informere direktoratet dersom det er risiko for vesentlige avvik i gjennomføringen av politikken, i planer som er avtalt med direktoratet eller i virksomheten for øvrig.

17 AFIs rapport om arbeidsmiljø og sykefravær i NAV 2018 er fortsatt et relevant grunnlag for å diskutere generelle arbeidsmiljøforbedringer i egen enhet

12 3.1. Styringsparametere for 2020 Styringsparametere Resultatkrav - Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid Skal øke sammenlignet med - Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid samme periode i fjor

- Overgang til arbeid fra tiltak fordelt på: Skal øke sammenlignet med - situasjonsbestemt innsatsbehov samme periode i fjor - spesielt tilpasset innsatsbehov

En samlet indikator på lønnstilskudd, arbeidstrening, oppfølging, utvidet oppfølging

- Antall formidlinger totalt og fordelt på: Skal øke sammenlignet med - situasjonsbestemt innsatsbehov samme periode i fjor - spesielt tilpasset innsatsbehov

- Andel med gradert sykmelding ved passering 12 uker Skal minst være på samme nivå som samme periode i fjor

- Andel brukere under 30 år med arbeidsrettet aktivitet, fordelt på: Skal øke sammenlignet med - situasjonsbestemt innsatsbehov samme periode i fjor - spesielt tilpasset innsatsbehov

- Andel brukere under 30 år som har hatt dialog, møte eller samtale med NAV siste 30 dager, fordelt på: Skal øke sammenlignet med - situasjonsbestemt innsatsbehov samme periode i fjor - spesielt tilpasset innsatsbehov

Felles mål for etaten (HR): - Etatens sykefravær samlet (egenmeldt og legemeldt) skal ikke <6,1 % (gjennomsnitt for året) overstige 6,1 % i gjennomsnitt for året. Den enkelte enhet setter sitt sykefraværsmål basert på lokal situasjon. - Andel nyrekrutterte til fast stilling, som er personer med nedsatt >5 % funksjonsevne eller med hull i CV18.

18 Hull i CV definisjon (KMD) minst 2 år der personen ikke har vært i arbeid, utdanning eller under opplæring

13 Covid-19 og oljeprisfallet - Felles kunnskapsgrunnlag v.12 Korleis blir næringslivet i Vestland påverka? Sist oppdatert: 10. juni 2020

Regional analysegruppe 2020 Regional analysegruppe 2020 Ønsker du å få tilsendt nye versjonar av datagrunnlaget når dei er klare? Send epost til [email protected].

BAKGRUNN Følgjande organisasjonar deltek i På initiativ frå Næringsforum Vestland er det oppretta ei ad hoc analysegruppa: analysegruppe som har som formål å kartlegge og gjere tilgjengeleg statistikk og analysar knytt til den pågåande covid-19-epidemien og Vestland fylkeskommune (prosjektleiing) oljeprisfallet og kva påverknad dette har på næringslivet i Vestland. Bergen kommune Gruppa skal fungere som eit møtepunkt for å diskutere problemstillingar knytt til datainnhenting og eventuelle hòl i NAV Vestland kunnskapen, deling av relevant informasjon og utviklinga av ei felles forståing av situasjonen næringslivet i fylket står ovanfor, både på kort Innovasjon Norge Vestland og lang sikt. NHO Vestlandet Gruppa vil kvar veke publisere eit kunnskapsgrunnlag med oppdaterte data. LO Vestland Spørsmål, innspel eller ønsker du å få tilsendt nye versjonar av KS Vest-Norge datagrunnlaget når dei er klare? Kontakt prosjektleiar: Bergen næringsråd Lasse Kolbjørn Anke Hansen: [email protected], 99 22 84 58. Sogn og Fjordane næringsråd Utvikling i arbeidsledige i Vestland (kjelde: NAV Vestland) 64,000 16 Sist oppdatert: 10. juni 2020 56,000 14 48,000 12 Framleis nedgang i ledigheit, snart like 40,000 10 32,000 8 mange delvis ledige som heilt ledige Tal

24,000 6 Prosent • 9. juni var 11 % av arbeidsstyrken i Vestland arbeidssøkjande (heilt 16,000 4 8,000 2 og delvis ledige pluss arbeidssøkjarar på tiltak). Det er ein 0 0 nedgang på 0,6 prosentpoeng frå førre veke, medan det er ned 3,6 prosentpoeng frå toppunktet rett før påske. • Frå 2. til 9. juni har det blitt 1 315 færre heilt ledige, medan det Helt ledige - tal (venstre akse) Delvis ledige - tal (venstre akse) også er 822 færre delvis ledige. Dette er andre veka på rad talet Arbeidssøkere på tiltak - tal (venstre akse) Helt ledige - % (høgre akse) Delvis ledige - % (høgre akse) Arbeidssøkere på tiltak - % (høgre akse) delvis ledige har gått ned. Sidan utgangen av april er det blitt over Arbeidssøkere totalt - % (høgre akse) 13 170 færre heilt ledige.

Permitterte akkumulert veke 11-23 i Vestland etter næring • Per 9. juni er det for første gang sidan krisa starta nesten like 12,500 100% mange delvis som heilt ledige. 11,250 90% • Etter kvart som permitterte leverer meldekort blir dei klassifiserte som 10,000 80% 8,750 70% delvis ledige dersom dei har noko aktivitet på kortet. Endringane heng 7,500 60% nok saman med opninga av delar av samfunnet. 6,250 50% 5,000 40% • Klart flest permitterte innan varehandel, overnatting og servering 3,750 30% 2,500 20% og private tenester elles (mellom anna frisørar). I løpet av veke 11- Tal arbeidsforhold Tal

1,250 10% av Del arbeidsforhold 0 0% 23 blei 56 % av alle arbeidsforhold innan overnatting og servering i Vestland permitterte. • Merk at NAV har endra måten dei tel permitterte på frå og med veke 19, slik at dei no ser på arbeidsforhold. Tala i denne utgåva er dermed ikkje direkte samanliknbare med versjon 7 eller tidlegare av kunnskapsgrunnlaget. Kjelde: NAV Vestland

Antall arbeidsforhold veke 11-22 Andel av arbeidsforhold veke 11-22 Sist oppdatert: 8. juni 2020 Utvikling i dagpengesøknadar i Vestland, veke 1-23 i 2019 og 2020 25,000 Nedgangen i dagpengesøknader held fram, 20,000 15,000 men NAV estimerer 22 000 arbeidssøkjarar i 10,000 desember 2020 5,000 • Talet dagpengesøknader i Vestland toppa seg i veke 12, då nesten 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 23 000 søkte om dagpengar, 21 500 av desse grunna permittering. Veke Sidan då har talet gått relativt raskt ned igjen, og etter påske har talet nye dagpengesøknader til NAV i Vestland gått ned frå om lag Ordinære (2020) Permitteringar (2020) Totalt (2019) Totalt (2020) 1 800 nye i veke 15 til 509 nye søknader i veke 23. 249 av søknadene sist veke skuldast permittering. • Den store auken i tal dagpengesøknader har ført til lang sakshandsamingstid og vi har derfor førebels ikkje tal på kor mange av dei permitterte som no er tilbake i jobb. • Nasjonale tal frå NAV viser at nær 2 av 5 som har meldt seg som arbeidssøkar etter 10. mars ikkje var arbeidssøkjande lenger ved utgangen av mai. Det er grunn til å tru at dei fleste av desse er tilbake i arbeid. • Ein prognose frå NAV laga i midten av mai basert på revidert nasjonalbudsjett estimerer at det vil vere 22 000 arbeidssøkjarar i Vestland i desember 2020. Dette vil vere 6,4 % av arbeidsstyrken.

Kjelde: NAV Vestland, artikkelen «Slik skiller koronakrisen seg fra tidligere kriser på arbeidsmarkedet» i NAV sitt internmagasin, tilgj. frå https://memu.no/artikler/slik-skiller-koronakrisen-seg-fra-tidligere-kriser-pa- Kommentar om usikkerheit frå NAV: «Regjeringen peiker på at overslaga i arbeidsmarkedet/ [besøkt 8.6.2020] og ein prognose laga av NAV Vestland. revidert nasjonalbudsjett er svært usikre på grunn av koronakrisa. Vi reknar med at heilt ledige vil utgjere om lag 65 prosent av arbeidssøkjarane ved utgangen av året, det same som i februar. Men dette er usikkert. Næringsstrukturen har betydning. For eksempel har Vestland eit tungt innslag av oljerelaterte næringar og reiseliv. Høg ledigheit i desse næringane vil kunne ha mykje å seie for den totale ledigheita.» Sist oppdatert: 10. juni 2020

Store skilnader mellom Heilt ledige og arbeidssøkarar som del av arbeidsstyrken, 9. juni kommunane 2020 • Store delar av fylket har opplevd ein kraftig auke i delen av arbeidsstyrken som er blitt arbeidssøkjande. Per 9. juni står det verst til i Bergensområdet, Stord, Voss, nordlege delar av Hardanger, Aurland, Hyllestad og Stryn. • Merk at i små kommunar vil nokre få nye frå eller til kunne gje store utslag i prosent. • Samstundes er situasjonen blitt merkbart betre kva gjeld tal heilt ledige i mange kommunar. Hyllestad, Aurland, Ulvik, Stryn, Voss og Eidfjord har alle hatt ein nedgang i heilt ledige på minst 5 prosentpoeng sidan utgangen av april. I Hyllestad er delen heilt ledige gått ned med 11 prosentpoeng på litt over ein månad, men det har ikkje vore endring den siste veka • Aurland er framleis kommunen i Vestland med høgast del heilt ledige med 10,1 %, trass i ein nedgang på 10,4 prosentpoeng sidan slutten av april.

Kjelde: NAV Vestland Arbeidssøkarar er heilt ledige, delvis ledige og arbeidssøkarar på tiltak. Dette inkluderer også permitterte. Tal er i % av arbeidsstyrken. Sist oppdatert: 4. juni 2020 Har din bedrift merket lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre som følge av koronaviruset? 100% 90% Betring for mange verksemder i Vestland, 80% men 2 av 3 har framleis lågare etterspurnad 70% og omsetnad enn i fjor 60% 50% 40% • Tal frå medlemsundersøkinga til NHO viser at situasjonen 30% for mange verksemder i Vestland blei markant betre i løpet 20% av mai. I mars og april låg delen som hadde merka lågare 10% etterspurnad eller kanselleringar stabilt over 80 %, medan 0% 6.-9. mars 12.-13. mars18.-19. mars26.-27. mars 1.-2. april 16.-17. april 28.-29. april 2.-3. juni talet i undersøkinga som blei gjennomført dei første (N=) (N=597) (N=644) (N=626) (N=585) (N=533) (N=472) (N=353)

dagane i juni har falt til 65 %. Ja Nei • Samstundes betyr det at 2 av 3 framleis rapporterer om lågare etterspurnad. Hvordan har omsetningen i deres bedrift vært de siste 4 uker, sammenlignet med samme periode i fjor? • Delen som rapporterer om auka omsetnad samanlikna 35% 32% med i fjor er også gått markant opp, sjølv om fleirtalet 30% 30% 30% framleis rapporterer om lågare omsetnad. Delen med 25% 24%24% 25% 23% omsetnadsfall over 50 % er nesten halvert sidan april. 22%

20% 18% • Delen som vurderer at det er ein reell risiko for konkurs er 16% 15%15% også gått ned til 16 %, ei halvering frå toppen i slutten av 15% 12% mars då 36 % svara det same. 10% 7% 5% 5%

0% Kjelde: Medlemsundersøkingar frå NHO (tal for Vestland) Økt omsetning Som i fjor Inntil 25 % lavere 26-50 % lavere Redusert med mer enn 50%

16.-17. april 28.-29. april 2.-3. juni Har din bedrift gjennomført/planlagt oppsigelser som følge av koronaviruset? Sist oppdatert: 4. juni 2020 100% 90% 80% Auke i verksemder som planlegg 70% eller allereie har sagt opp tilsette 60% 50% 40% • Samstundes som NHO sine tal viser at situasjonen har 30% betra seg for nokre verksemder, er det likevel ein auke i 20% verksemder som har sagt opp tilsette og i verksemder 10% som har planar om å seie opp folk. 0% • Talet som har gått til oppseiingar har auka til 8 %, medan 16.-17. april 28.-29. april 2.-3. juni 19 % har planar om å seie opp tilsette. Gjennomført Ikkje gjennomført Planlagt Ikkje planlagt • Her er det tydelege skilnader mellom verksemdene etter Resultat frå NHO si medlemsundersøking 2.-3. juni (tal for storleik: verksemder med 10 eller fleir tilsette har i størst Vestland) grad sagt opp folk, og blant verksemder med meir enn 30% 27% 50 tilsette svarar nesten 1 av 3 at dei har planar om 25% oppseiingar. 20% 20% • Motsett er det dei minste verksemdene som har størst 16% likviditetsproblem og konkurskursfrykt: 1 av 4 15% verksemder med 0-9 årsverk manglar pengar til å betale 9% 10% 8% rekningar og 1 av 5 seier det er reell fare for at dei kan 6% gå konkurs. 5%

0% 0-9 årsverk 10-50 årsverk mer enn 50 årsverk Kjelde: Medlemsundersøking frå NHO i veke 23 (tal for Vestland)

Har din bedrift gjennomført oppsigelser som følge av koronaviruset? Har din bedrift planer for oppsigelser som følge av koronaviruset? Sist oppdatert: 10. juni 2020 Komande konkursbølgje: veke 22 den verste konkursveka i 2020

• Veke 22 var den førebels verste konkursveka i 2020 på landsbasis. 107 verksemder gjekk konkurs, mot 60 på same tid i fjor. I veke 23 var det 82 konkursopningar på landsbasis. • I Vestland har det vore 31 konkursopningar sidan måndag 24. mai, medan det har vore 107 sidan 8. mars. • 1 av 5 konkursopningar i Vestland sidan krisa starta har vore i serveringsverksemder. • Tal frå analysebyrået Experian viser at det nasjonalt var ein oppgang på 157 % i talet verksemder innan overnattings- og serveringsbransjen som gjekk konkurs i mai 2020 samanlikna med mai 2019. • Førebelse tal viser at tal konkursar på landsbasis gjekk ned i mars-april, etter at det offentlege blei meir tilbakehaldne med å erklære selskap konkurs. I årets første fire månader var talet konkursar i Vestland 10 % lågare enn i same periode året før. • Men: tal som analyseselskapet Strise har henta ut frå domstolane viser at krav om konkursar sett fram av det offentlege igjen er aukande. Det er også ein auke i talet Kjelde: «Koronaeffekten. Slik påvirker krisen arbeids- og næringslivet», oversikt hos Dagens Næringsliv. Tilgj. frå https://tinyurl.com/y8duc5qv [besøkt 10.6.2020] (graf), Proff Forvalt uttrekk arbeidstakarar som krev konkursopning. 3.6.2020, artikkelen «Spår konkursbølge etter årets verste uke: – Svært alvorlig» frå E24, tilgj. • 10. juni må verksemder betale inn merverdiavgift for frå https://tinyurl.com/ycyqb635 [besøkt 3.6.2020], artikkelen «Bekmørkt i overnattings- og både 1. og 2. termin, samstundes som feriepengane serveringsbransjen - konkursøkning på over 150 prosent» frå Finansavisen, tilgj. frå også skal betalast ut rundt same tid. https://tinyurl.com/y9k4cfr9 [besøkt 10.6.2020], artikkelen «Advokater tror feriepenger kan bety konkursras» frå E24, tilgj. frå https://tinyurl.com/yb8gycnp [besøkt 28.5.2020], artikkelen «Myndighetene har startet å slå selskaper konkurs igjen» frå E24, tilgj. frå https://tinyurl.com/ybd6rrpj [besøkt 29.5.2020] og uttrekk frå Proff Forvalt 9.6.2020. Sist oppdatert: 10. juni 2020

Forventar fleire år med fallande oljeinvesteringar

• Oljeselskapa på norsk sokkel har varsla betydelege investeringskutt som følgje av oljeprisfallet. • I siste utgåve av Konjunkturtendenser presenterer SSB mellom anna forventa oljepris og investeringar i utvinning og røyrtransport. Medan oljeprisen ventast å gradvis gå oppover mot om lag 50 dollar i løpet av 2023, er det venta at investeringane i næringa vil følgje ein fallande trend i fleire år framover. Dei trur at investeringane vil falle med 4 prosent i 2020 og om lag 10 prosent i 2021. • Dette er basert på SSB si investeringsundersøking (KIS) kor aktørane på norsk sokkel sjølv samla melder om nominelt fall i investeringane på 1,9 % i 2020 og 15,9 % i 2021. • SSB har også estimert utviklinga i fastlandsnæringane. Særleg industrien vil oppleve ein drastisk nedgang i investeringar, men òg investeringar innan private tenesteytande næringar vil gå ned som ein følgje av lågare kapasitetsutnytting og mindre lønnsemd. • Samla er det venta at investeringane i fastlandsnæringar går ned med 16- 17 prosent i 2020, før dei gradvis aukar litt frå og med neste år. Dersom utviklinga blir som forventa vil investeringsnivået i 2023 framleis vere om lag 10 prosent lågare enn det var i 2019.

Kjelde: «Konjunkturtendensene med nasjonalregnskap for april 2020», publisert 5. juni av SSB. Byggenæringa har det verste foran seg • Menon Economics har laga ein analyse av korleis den pågåande koronapandemien kan ventast å påverke norsk bygg- og anleggsnæring dei neste åra, på oppdrag frå Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) og NELFO. • Næringa er i mindre grad ramma direkte av koronatiltak, men er særs konjunkturutsett. Menon estimerer derfor at næringa vil oppleve ein samla nedgang i investeringar på 100-140 milliardar kroner dei neste tre åra, målt mot 2019. • Menon legg til grunn at det store fallet i nye prosjekt først slår inn mot slutten av 2020, slik at næringa bunnar ut først i 2021. • Dersom offentlege bygge- og anleggsinvesteringar ikkje holdast oppe i perioden, vil fallet bli større.

Kjelde: Rapporten «Utvikling i bygg- og anleggsinvesteringer – prognoser og scenarier 2020-2022» frå Menon Economics, tilgj. frå https://www.eba.no/siteassets/dokumenter/koronavirus/menon_notat-bygg-og- anlegg-prognoser-250520.pdf [besøkt 10.6.2020] Sist oppdatert: 10. juni 2020

Sjømateksporten ned også i mai

• Tal frå Norges Sjømatråd viser at i både april og mai 2020 gjekk verdien av norsk sjømateksport ned samanlikna med same månader i 2019. • Det blei eksportert sjømat for 7,8 milliardar kroner i mai, ein nedgang på om lag 800 millionar kroner frå året før. • I april var det første gong sidan september 2018 at eksportverdien var lågare enn same månad året før. • Tal tonn sjømat som blir eksportert til land som Danmark, Storbritannia og Kina er lågare til no i 2020 enn dei var på tilsvarande tidspunkt i 2019. • Sjømatrådet peiker på lågare etterspurnad etter laks og kvitfisk som ein følgje av koronakrisa, som har gitt nedgang i restaurantsegmentet og auka flyfraktkostnader. Dette skjer til tross for lågare kronekurs. • Sjømatrådet melder også om stor usikkerheit rundt korleis svekka kjøpekraft globalt vil verke inn på etterspurnaden etter norsk sjømat på sikt.

Kjelde: Norsk Sjømatråd, tilgj. frå https://nokkeltall.seafood.no/ [besøkt 10.6.2020]. Sist oppdatert: 10. juni 2020 Tildelingar til verksemder i Vestland frå Kompensasjonsordninga 70 35% 227 millionar til Vestland frå 60 30% Kompensasjonsordninga og over 1 milliard frå 50 25% Lånegarantiordninga 40 20% 30 15% Prosent • Føretak med stort fall i omsetnaden som følgje av virusutbrotet kan få 20 10% kompensasjon frå staten til å dekke ein del av sine uunngåelege faste kroner Millioner 10 5% kostnader. 0 0% • Per 10. juni har 4 353 verksemder i Vestland fått kompensasjon på til saman 227 millionar kroner, som er 10 % av midlane som er tildelt i Noreg under denne ordninga. Tildelingane er i første omgang gitt for mars og april 2020. • Talet verksemder som har fått støtte og utdelt sum auka med godt over 50% i veke 22, som tydar på at tempoet i sakshandsaminga hos Skatteetaten har

auka kraftig. Tildelt beløp (venstre) Del av samla støtte til Vestland (høgre) Del av permitterte i Vestland (høgre)

• Vestland har so langt fått 5 318 kroner frå ordninga per permittert i fylket. Kjelde topp: «Innsyn i vedtak om tildelt tilskudd», nettstad frå Skatteetaten. Tilgj. frå Dette er mindre per permittert enn landssnittet på 5 842 kroner. https://tinyurl.com/yacmvbqg [besøkt 10.6.2020] og tal frå NAV Vestland per 2. juni. Kjelde botn: Vestlandsindeks nr. 2-2020, utarbeida av Sparebanken Vest i samarbeid med • Verksemder i Vestland har òg fått om lag 1,1 milliard kroner gjennom Respons analyse, tilgj. frå https://www.spvnyheter.no/vestlandsindeks/ [besøkt 28.5.2020]. Lånegarantiordninga som vert forvalta av GIEK, medan 1 682 frilansarar og sjølvstendig næringsdrivande til saman har fått 36 millionar kroner frå NAV si kompensasjonsordning for tapte inntekter for desse gruppene. • Tal frå Vestlandsindeksen viser at berre 10 % av verksemdene på Vestlandet meiner at myndigheitene sine tiltak dekk deira behov i stor grad, og det er stor variasjon mellom bransjane.

Kjelde: sjå figurforklaringa, i tillegg rapporten «Rapportering Lånegarantiordning Status pr. 27.05, med innrapporteringsfrist til GIEK 29.05.» frå GIEK og NAV. Detaljerte data Sist oppdatert: 10. juni 2020 Forbruket aukar, men framleis er 7 av 10 kroner borte innan reiseliv

• Tal frå DNB syner at forbruket til kundane fell med 30 % i veke 12, Kjelde topp: «World Economic Outlook, April 2020 », IMF 14.4.2020. Kjelde botn: «Koronaeffekten. Slik påvirker krisen arbeids- og næringslivet», oversikt hos målt mot same veke 2019, og held seg 20-25 % lågare samanlikna Dagens Næringsliv. Tilgj. frå https://tinyurl.com/y8duc5qv [besøkt 9.6.2020] med 2019 fram til veke 17. Dei siste vekene har totalomsetnaden auka og i veke 20 var den tilbake på 2019-nivået. Etter ein liten nedgang i veke 21 var forbruket dei siste dagane i mai tilbake over 2019-nivå. • Fallet har vore, og er framleis, klart størst for for reiselivsbransjen, som per 31. mai var 70 % lågare enn i 2019. • Betringa i restaurantbransjen som starta etter påske held også fram og har gått frå -60 % ved utgangen av april til -30 % per 31. mai. • Den internasjonale pengefondet (IMF) spår at BNP i Noreg vil gå ned med 6,3 % i 2020, og at arbeidsløysa vil stige til 13 % før den fell til 7 % i 2021. • SSB ventar ein nedgang i BNP for fastlands-Noreg på 3,9 % i 2020, medan Noregs Bank ventar -5,2 % og Finansdepartementet -4 %. Til samanlikning fall Noregs BNP med 1,7 % under finanskrisa i 2009.

Kjelder: sjå figurforklaringa, i tillegg «Konjunkturtendensene med nasjonalregnskap for april 2020», publisert 5. juni av SSB. Sist oppdatert: 28. mai 2020

Tilrår full opning av skuler og barnehagar

• Regjeringa sitt ekspertutval («Holden-utvalet») har oppdatert sin analyse av dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av smitteverntiltaka. • Ein analyse frå SSB på oppdrag frå ekspertutvalet viser at BNP i fastlands-Noreg no ventast å gå ned med 5 % i 2020, men at det vil hente seg inn igjen i stor grad dei komande åra, slik at fastlands- BNP vil vere 4 % høgare i 2023 enn i 2019. Dette er likevel klart Topp: tabellen viser effekten på produksjonen i Noreg (BNP) av ulike smitteverntiltak ved lågare enn det som ville vore venta utan koronaepidemien. inngangen til mai og estimert for inngangen av juni, basert på signaler om lettingar. Botn: resultata frå SSB si modellkøyring (Kvarts) om forventa utvikling i næringslivet dei • Ekspertutvalet skriv: neste åra. «Redusert åpningstid i barnehager og skoler har ingen smittevernseffekt i seg selv, og er et resultat av ressursbegrensninger i gjennomføring av smitteverntiltak. Samtidig er de samfunnsmessige kostnadene høye. Dette er derfor den gjenværende restriksjonen som det er viktigst å fjerne.»

Kjelder: «Covid-19 – samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – andre rapport» og «Covid-19 – Analyse av økonomiske tiltak, insentiver for vekst og omstilling», rapportar frå ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet og Finansdepartementet, publisert 27.5.2020 og 26.5.2020. Sist oppdatert: 29. mai 2020 Verksemder i Vestland mindre optimistiske enn nokon gong • Vestlandsindeksen viser at både resultata og forventingane til verksemder på Vestlandet er på sitt lågaste sidan indeksen blei starta i 2012. • Resultatindeksen viser korleis verksemdene har opplevd marknadssituasjonen dei siste tre månadene, medan forventingsindeksen viser korleis dei forventar at marknadssituasjonen skal vere dei neste seks Kjelde: Vestlandsindeks nr. 2-2020, utarbeida av Sparebanken Vest i månadene. samarbeid med Respons analyse, tilgj. frå • Alle regionar og bransjar i undersøkinga har gått markant ned https://www.spvnyheter.no/vestlandsindeks/ [besøkt 27.5.2020]. på resultatindeksen sidan førre kvartal, og størst er problemet innan bransjane Overnattings- og serveringsvirksomhet og Shipping, transport og lagring. • Det er framleis so vidt forventingar om økonomisk vekst framover i næringslivet som heilskap, men forventingane er lågare blant verksemder med høg eksponering mot eksport enn dei som i liten eller ingen grad er eksportretta. • Dei mest oljeavhengige verksemdene er òg klart mest negative, både kva gjeld resultata dei tre siste månadene og forventingane til dei komande seks månadene. Sist oppdatert: 28. april 2020

Dårlege framtidsutsikter for maritim næring, venta at meir enn halvparten av arbeidsplassane forsvinn frå norske verft • Menon Economics har på oppdrag frå Maritim Forum oppdatert sin prognose for utviklinga i maritim næring i Noreg. • Ved inngangen til 2020 spådde dei vekst i næringa, men som følgje av koronapandemien og oljeprisfallet har dei no nedjustert estimata kraftig. • Deira oppdaterte hovudscenario viser eit venta bortfall av 15 500 sysselsette i næringa fram mot 2022. Målt mot estimata for næringa før krisa er dette 23 100 færre enn dei hadde venta i 2022. • Menon estimerer at godt over halvparten av sysselsette ved norske verft vil miste jobben fram mot 2022. Sjølv i det mest optimistiske anslaget vil 1 av 3 miste jobben på verfta. • Desse tala tek utgangspunkt i ein situasjon kor det ikkje blir gjort spesifikke tiltak for å betre etterspurnaden i næringa, og tala inkluderer berre oppseiingar, ikkje permitterte. • Menon Economics rekna i slutten av mars ut at mellom 2 500 og 6 500 sysselsette innan maritim og offshorenæringa i Vestland kan miste jobben som følgje av korona- og oljekrisa i 2020 og 2021, alt etter kor langvarig krisa blir. Kjelde: «Oppdaterte prognoser for maritim næring i lys av korona og oljeprisfall», rapport frå Menon Economics publisert 27. april 2020. Tilgj. frå https://www.maritimt-forum.no/sentralt/nyheter/2020/maritim-naering-star-i- fare-for-a-bli-halvert [besøkt 28.4.2020] og rapporten «Regional effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv», Menon Economics. Sist oppdatert: 28. mai 2020 Grøn omstilling i fare

• I følgje Vestlandsmeldingen 2020 frå Menon Economics kan grøn omstilling gi opptil 80 000 nye arbeidsplassar på Vestlandet i fire næringar dei meiner har høgst potensiale for grøn og lønnsam eksportretta omstilling: sjømat, maritim, prosessindustrien og fornybarnæringa. • Dette legg til grunn eit scenario kor det blir høg veksttakt i omstillinga for å nå måla i Parisavtalen. Dei har òg eit scenario for låg vekst, som legg til grunn at omstillinga stoppar opp på dagens nivå. I låg-scenarioet er tal arbeidsplassar i alle dei fire næringane venta å gå ned. • Både Det internasjonale energibyrået (IEA) og Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) fryktar at koronakrisa skal gjere det vanskelegare å nå klimamåla, men peiker samstundes på at dei store stimulansepakkane er ein moglegheit for rask omstilling dersom dei rettast inn mot dette. • Konsulentselskapet Rystad Energy ventar at den planlagde veksten i nye sol- og vindprosjekt i 2020 vil bli skrinlagde som følgje av koronautbrotet og høg dollarkurs, og at det vil bli ein nedgang i nye prosjekt på 10 % i 2021. Vind er meir utsett enn sol sidan ein høgare del av kostnadene gjerne blir tatt i dollar. • Hurtigruten har avbestilt tre gassmotorar som skulle erstatte dieselmotorar på eksisterande skip for å redusere utsleppa.

Kjelde: «Vestlandsmeldingen 2020», Menon Economics, pressemelding fra Rystad Energy 27. mars, tilgj. frå https://tinyurl.com/y7rj4uoe [besøkt 23.4.2020], «The coronavirus pandemic could derail renewable energy’s progress. Governments can help.», artikkel fra IEA, tilgj. frå https://tinyurl.com/yb8wwsqk [besøkt 23.4.2020], rapporten «Global Renewable Outlook – Edition 2020» frå IRENA, tilgj. frå https://tinyurl.com/ybhlabj4 [besøkt 23.4.2020], artikkelen «Hurtigruten avbestiller grønne motorer på grunn av koronakrisen», frå dn.no, tilgj. frå https://tinyurl.com/yc4qkexk [besøkt 28.5.2020]. Sist oppdatert: 12. mai 2020

Global turisme ned 57 % i mars, spådd ned 58-80 % totalt i 2020 • Verdens turistorganisasjon (UNWTO) rapporterer at internasjonal turisme var 57 % lågare i mars 2020 samanlikna med same tid i 2019. • Dei har også laga tre scenario for utviklinga resten av året basert på ulike tidspunkt for starten av gradvise grenseopningar og heving av reiserestriksjonar som spenner frå minus 58 % til minus 78 % for 2020 samla, målt mot førre år. • Samstundes rapporterer nesten 30 % av respondentane frå Europa i eit ekspertpanel frå same organisasjon, at dei ventar at etterspurnaden frå det internasjonale marknaden først vil ta seg opp i oktober-desember, og nesten 40 % trur det først skjer i 2021. • Blant medlemmane i NHO Reiseliv har 98 % merka lågare etterspurnad eller kanselleringar dei siste fire vekene, 87 % har mista meir enn halve omsetnaden, 48 % seier det er reell fare for konkurs, 9 % har sagt opp folk og 37 % har planar om å seie opp folk som ein følgje av koronaviruset. Kjelde: UNWTO World Tourism Barometer May 2020, tilgj. frå https://tinyurl.com/y98tku3t [besøkt 7.6.2020] og tal frå NHO si medlemsundersøking veke 18 (nasjonale tal) Sist oppdatert: 4. juni 2020 Forventa aktivitetar blant dei som vil feriere i Vestlandet i sumarferien

Naturopplevelser (fotturer, sykling og andre Feriebudsjettet kraftig redusert for norske gratisaktiviteter) 63% hushald og 2 av 3 vil gjere gratisaktivitetar Spise på restauranter og spisesteder 57%

• Nasjonale tal frå Virke Reiseliv si befolkningsundersøking viser at Oppsøke kjente naturattraksjoner 41% feriebudsjettet til nordmenn er på sitt lågaste sidan dei starta med undersøkinga i 2012. I snitt planlegg norske hushald å bruke 27 000 kroner Strand, sol og bading 30% på ferie i 2020, medan tilsvarande i førre runde av undersøkinga som blei gjennomført i desember 2019 var 43 000 kroner. Byopplevelser 29% • Turistundersøkinga 2020 som Innovasjon Noreg har gjennomført har òg spurt nordmenn om deira ferieplanar i 2020. Sightseeing 28% • 42 % svarar at det er sannsynleg at dei vil feriere på Vestlandet, eit tal som

berre er slått av dei som vil besøke Austlandet utanom Oslo. Besøke museer, utstillinger, gallerier osv 23% • 75 % av dei som seier dei vil feriere på Vestlandet bur i landsdelen. • Blant dei som seier dei truleg vil feriere på Vestlandet har nesten 2 av 3 Leie sykler, kano, kajakk eller tilsvarende 14% planar om å nytte naturen gjennom fotturar, sykling og andre gratisaktivitetar. Delta på betalte aktiviteter (rafting, guidede turer osv.) 13% • 56 % av dei ferierande i Vestland seier dei fyrst og fremst vil reise for å besøke venar og familie. Delta på konserter, arrangementer 10% • 2 av 3 har også tilgang til anten hytte, feriebustad, campingvogn, bubil eller båt med overnattingsmoglegheiter i Noreg. Fornøyelsesparker 9%

Nei, ingen av disse 6%

Kjelde: Turistundersøkelsen 2020, gjennomført av Innovasjon Norge (graf) og Virke Reiseliv si undersøking, utført av Opinion i mai 2020. Vet ikke 3%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Sist oppdatert: 5. mai 2020 Store delar av fylket er sårbare for langvarig krise

• Per no har det ikkje kome mange oppseiingar, mellom anna grunna tiltak som reduserer terskelen og den økonomiske byrda ved permitteringar. • Dersom krisa held fram vil truleg fleire verksemder måtte vurdere å seie opp tilsette. I NHO si medlemsundersøking i veke 18 svarar 18 % at dei har planar om oppseiingar som følgje av koronaviruset. • Menon si analyse av det eksportretta næringslivet viser at oppseiingar i all hovudsak vil kome i maritim- og offshore leverandørindustri og reiselivsnæringa. Merk at Menon ikkje har med kommunar med mindre • Menon Economics skriv om reiselivsnæringa: «Våre analyser peker på enn 1 500 tilsettte i privat næringsliv. at det i 2020 vil være reiselivseksporten som blir hardt rammet av koronarestriksjoner.» • Om maritim- og offshore leverandørindustri skriv dei: «Etter hvert som koronarestriksjoner lempes er det maritim- og offshore leverandørindustri som særlig kan oppleve store omsetningsfall. Dette skjer som en konsekvens av både lavere global vekst og lave oljepriser.» • Fleire av kommunane i Vestland har blant landets høgaste del sysselsette anten innan reiseliv eller leverandørindustrien.

Kjelde: Rapporten «Regional effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv», Menon Economics (figurar) og NHOs medlemsundersøking veke 18 (tal for Vestland). Sist oppdatert: 20. april 2020

Vegen vidare: Vestlandet vil bli hardast råka, både på kort og lang sikt

• Rapport nr. 1: effekter på nasjonalt nivå (23. mars) • «I 2020 vil krisen trolig ramme reiselivsnæringen hardest, men dette er også næringen som vil trolig komme seg igjen raskest. Prosessindustri og sjømat vil også merke inntektsfall, men står finansielt relativt godt rustet til å håndtere tilbakeslaget. (…) Krisen vil være dypere og langvarig for offshore leverandørindustri og deler av maritim næring.» • Rapport nr. 2: regionale effekter (31. mars) • «I alle tre scenarioer er det Vestlandet som blir hardest rammet av krisen. Regionen utmerker seg med høy eksportintensitet, og når utenlandske markeder svinner, rammer det regionen hardt.» • Heile 40 prosent av dei 55 000 sysselsette som Menon i det mest negative scenarioet bereknar kan bli oppsagde i dei fire eksportnæringane i 2020, er i fylka Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. • I det mest negative scenarioet bereknar Menon at om lag 4,5 prosent av alle tilsette i næringslivet vil bli sagt opp i Rogaland i 2020, mens tilsvarande tal for Møre og Romsdal og Vestland er på høvesvis nær 4 og 3,5 prosent. • «Vestlandet er også den landsdelen som rammes hardest på lengre sikt. Bakgrunnen for dette er at landsdelen huser en stor andel av næringen offshore og maritim. Som følge av betydelig lavere oljepris vil særlig den Tal for næringane maritim og offshore leverandørindustri, sjømat, oljerettede delen av næringen oppleve betydelige utfordringer. Som følge prosessindustri og reiseliv. Scenario 1 er ei relativ kortvarig krise fram til av stor gjeld og lave inntekter i næringen allerede før krisen inntraff, er sumaren 2020, i scenario 2 varer krisa lengre, men produksjonen tek seg opp det grunn til å vente flere konkurser i næringen fremover.» hausten 2020, og i scenario 3 er ei langvarig krise med påfølgjande proteksjonisme og markant nedgang i global handel og vekst. Kjelde: Rapportane «Effekt av korona på norsk eksportrettet næringsliv» og «Regional effekt av korona for norsk eksportrettet næringsliv», Menon Economics. Det var alt for denne veka!

Spørsmål, ris eller ros kan rettast til:

Lasse Kolbjørn Anke Hansen (prosjektleiar) Vestland fylkeskommune Epost: [email protected] Telefon: 99 22 84 58 NAV Ytelseslinja Status i perioden frå 12.3.20

Anneliise K. Flodsand NAV Familie- og pensjonsytelser Stord // NAV // NAV Ytelseslinja i NAV - status

• 12. mars 2020 snudde opp ned på ytelseslinja i NAV • Dagen då dei mest omfattande tiltak for å avgrense smittespreiinga vart innført - instruks om heimekontor • Endringar i retningslinene om arbeidstid • Store utfordringar for dei tilsette som har små barn • Talet på behandla saker var historisk høgt frå same tidspunkt • Vi sette retning for på kunne svare på samfunnsoppdraget vårt • Vi starta med å kartleggja kompetansen vår innan dagpengar og sjukepengar for å kunne hjelpe til

// NAV Endra regelverk innan dagpengar

• Arbeidsgjevar si lønsplikt vart korta ned frå 15 dagar til 2 dagar • Alle skulle få full løn i 18 dagar ( 3 – 20 ) • Dette visste vi ikkje ville bli lett; måtte skje store endringar av datasystemet og endre regelverket for at dette skulle kunna gå • Endeleg, først 9.6 kom løysinga i gong, det er snakk om ca 400 000 som skal gjennom denne ordninga

// NAV Ytelseslinja i NAV - status

• 30.3. vart det laga til ei ordning for at alle som har søkt om dagpengar kan søke om forskot . Heilt ny søknadsfunksjon. • Frå 12.3 og fram til i dag er det kome inn 467 330 søknader om dagpengar • 197 000 ventar på dagpengar, men kan søkje om forskot • Halvparten av dei koronaledige er no ute av arbeidsløyse køen • Korona pandemien og smitteverntiltaka har ført til at sykefraværet i 1. kvartal i år har aukla med 0,5 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor.

// NAV // NAV Litt oppdaterte tal

• 13,4 milliarder er utbetalt til arbeidssøkarar: • 3,8 milliarder i forskot til dagpengar • 6,8 milliarder til dagpengar • 2,9 milliarder i lønskompensasjon ( 3-20)

// NAV Anmodningsvedtak nr 10

• Ei ordning for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar som har mista heile eller deler av inntekta si, vart vedteke 8. april. • Kompensasjonen vert gjeve frå og med dag 17 etter inntektstapet. • Den digitale løysinga kom på plass i mai og gjer at utbetalingane kan skje automatisk med nokre unntak når det gjeld revurderingar, klager m.m. • Denne ordninga har vi i NFP sett inn 25 årsverk på • Ordninga blir styrt frå Stord • Ca 19000 har fått utbetalt kompensasjon, 500 mill er utbetalt

// NAV Hjelp til NAV Kontaktsenter

• NFP hjelper kontaktsenteret på grunn av stor pågang hjelpt kontaktsenteret slik at brukarar får raskare svar på « skriv til oss oppgåver « • Dette gjeld innan pensjon og familieytingane

// NAV I etterkant • Til tross for kaos, vi har klart å sjå framover • Vi har omprioritert, snudd oss rundt, synt endringsvilje og nyskaping • NAV var ikkje dimensjonert til å takle ein slik situasjon • Vi har hatt gode beredskapsplanar • Dei tilsette i NAV har gjort ein stor innsats for å få til løysingar

// NAV Brukerutvalget 16. juni 2020

Status i NAV Kontaktsenter

Juni-20// Bente Brathagen Håndtering av mange henvendelser - og til brukers beste

. Chat og Chatbot -mange fortløpende regelendringer og nye ordninger -generell informasjon til privatpersoner og arbeidsgivere

. Justert åpningstid på telefonen 9.00-15.00.

. Stenge enkelte køer enkelte dager Faser i brukerreisen

ORIENTERE SEG SØKE VENTE FÅ SVAR LØPENDE SAK AVSLUTTE SAK

Situasjonen min er Jeg tror jeg vet hva jeg Jeg lurer på hva som Jeg har fått Jeg får penger og jobber Jeg har fått endret min endret, hva kan jeg har rett til. skjer i saken min. innvilget eller med å endre min situasjon tilbake og . ha rett til? . Behov for støtte til søknad, Behov for informasjon avslag på det jeg situasjon trenger ikke lengre om . Behov for - hvordan søker jeg? trodde jeg hadde bistand fra NAV - hva jeg må gjøre nå informasjon, - - når må jeg søke? rett til. . Behov for informasjon om: - hva NAV gjør nå digitale søkere på - hvilken dokumentasjon . Behov for - hvilke tilbud har NAV som . Behov for informasjon om - må jeg levere mer nav.no, ikke-digitale trenger jeg? informasjon om kan hjelpe meg endre - Hvordan avslutte saken dokumentasjon? på telefon . Digitale søker på nav.no. - hva menes med situasjonen? min? - kan jeg få utsatt frist for . Kan få hjelp fra NKS ikke-digitale på papir svaret? - hvordan beregnes - Når får jeg siste å levere dokumentasjon? på . Kan få hjelp fra NKS på - når får jeg penger, utbetalingen og utbetaling? - når jeg får svar.  Chatbot og  Chatbot og chat og hvordan blir det skattetrekket mitt? - Hvordan betale tilbake for . Digitale søker chat  Skriv til oss med skattetrekk? - hva må jeg gjøre om mye utbetalt penger informasjon på nav.no.  Skriv til oss  Telefon - hva skal jeg gjøre situasjonen min endrer ikke-digitale på telefon  Telefon  Sosiale medier siden jeg ikke seg? . Kan få hjelp fra NKS på . Kan få hjelp fra NKS på  Sosiale medier hadde rett? . Kan få hjelp fra NKS på  Skriv til oss  Chatbot og chat . - hvordan kan jeg  Skriv til oss  Telefon  Skriv til oss klage?  Telefon  Telefon . Kan få hjelp fra  Sosiale medier NKS på  Skriv til oss  Telefon Hvor var vi i uke 23? Ventetider: . Personbrukere: 15 min . Arbeidsgivere: 2-3 min . «Skriv til oss»: 2 dager Kanalmix: . Telefon: 60% . Chat (inkludert Frida –chatbot for NKS): 25% . STO: 15% Så kom kompensasjonsordningen! – forventer økte ventetider i 2-3 uker. . 172 nye veiledere i NKS i løpet av sommeren. Evaluering av organiseringa av NAV Vestland og NAV fylkeskontor Vestland

Første delrapport Mars 2020 Bakgrunn

• DLG har vedteke at det skal gjerast ei evaluering av fylkeskontoret og overordna organisasjonsmodell. Evalueringa skal skje over tre år, dvs. innan 31.12.21. • Element i evalueringa: • Statistikk og indikatorar som er tilgjengelege i datavarehuset og som viser effektmål/aktivitetsmål av NAV sine tenester til dei ulike brukargruppene og til arbeidsgjevarane • 6 spørjeundersøkingar som går til alle medarbeidarane/tillitsvalde/verneombod/leiarar i NAV Vestland • Ei beskriving av korleis endringane i organiseringa påverkar tal på einingar og organisasjonsledd, og utviklinga av kostnader knytt til eigedom og drift m.m. • Evaluering basert på brukarmedverknad og lokale undersøkingar med brukarar og arbeidsgjevarar • Delrapport 1 ligg no føre med oppdatert grunnlagsmateriale per desember 2019. Spørjeundersøkingane sendt ut i oktober 2019. Statistikk oppdatert per januar 2020.

// NAV Hovudkonklusjonar

• Opprettinga og organiseringa av NAV Vestland med 9 regionar og 2 spesialeiningar har vore omfattande og krevjande. Trass dette har resultata helde seg stabile. Det er eit mål at tenestene skal bli betre i heile fylket som fylgje av den nye organiseringa. • Svara på spørjeundersøkingane som er gjort kan tyde på at organisasjonen treng meir tid til å bli moden. Dette ser mellom anna ut til å gjelde rolleforståing, avklåring av forventningar til rollene og utveksling av informasjon og kunnskap i organisasjonen.

// NAV Viktige funn – endring i organisering

Talet på einingar og organisasjonsledd • Frå 31.12.18 til 01.01.20 er talet på NAV-kontor redusert frå 66 til 43. • Talet på einingar som direkte rapporterer til fylkesdirektør er redusert frå 43 til 11. Talet på samarbeidsavtaler mellom NAV og andre eksterne organisasjonar • Bevisst strategi for å utvikle og systematisere samarbeidet med viktige samfunnsaktørar der det er naturleg. Det er difor laga samarbeidsavtalar med 6 institusjonar i fylket. Flytting av ressursar til NAV-kontora • Sentral føring: Ressursane til NAV-kontoret skal utgjere minst 85 prosent av fylka sine budsjett. • For NAV Vestland blei denne parten auka frå 77,6 prosent i 2018 til 88,2 prosent for 2019, og såleis er målsettinga nådd.

// NAV Viktige funn – brukarmedverknad og utvikling av tenester

Brukarmedverknad • Det er oppretta eit sentralt brukarutval med representantar frå ulike brukarorganisasjonar. • Det er ikkje oppretta brukarutval i regionane. Utviklinga av tenester til brukarar og arbeidsgjevarar • Tala syner at arbeidet med omorganiseringa i liten grad har verka inn på mengde, og kvalitet i tenestene til brukarar og arbeidsgjevarar.

// NAV Viktige funn - spørjeundersøkingane

Leiing • God uformell dialog og kontakt mellom regionleiarane og einingsleiarane i NAV-kontora, men det manglar system og rutinar for leiar-til-leiarsamtalar og statussamtalar. • 25 prosent av sakene som blir handsama i regionale leiarmøte er avgjerdssaker. • Leiarane i einingane og regionane opplever at det er større handlingsrom i den nye organisasjonen enn tidlegare, men det er ein viss variasjon i svara. Medarbeidarar • Fire av spørsmåla har utgangspunkt i HKI-undersøkinga. Svara på desse spørsmåla viser eit lågare nivå enn frå HKI-undersøkinga. • Færre valdsepisodar og færre trugsmål eller trugande situasjonar enn tidlegare. • Dei fleste medarbeidarane har fått opplæring i LEAN, og heile 87 prosent svarar at dei jobbar med forbetringar kvar dag. • Dei fleste medarbeidarane (78 %) meiner dei har fått større fagleg tryggleik. Tverrfaglegheit • Varierande kor langt regionane har kome når det gjeld å arbeide tverrfagleg. Dette er ein prosess som enno ikkje er fullført. • Litt å gå på når det gjeld å ta i bruk IA-rådgjevarane og NAV arbeidsrådgjeving si kompetanse til beste for brukarane.

// NAV Viktige funn – spørjeundersøkingane (forts.)

Fylkeskontoret • Ein del av dei tilsette på fylkeskontoret er usikre på kva regionleiarane og spesialeiningsleiarane forventar av dei, og om regionleiarane er godt nok kjende med kva kompetanse fylkeskontoret kan tilby. • Forventningane til medarbeidarane på fylkeskontoret er ikkje tilstrekkeleg tydeleggjort. Medverknad • Medbestemming og medverknad fungerer godt i NAV Vestland, med nokre unntak. • Verneombod i nesten alle einingar. Vernetenesta • Samarbeidet mellom leiarar og verneombod er bra, men kunnskapen om vernetenesta si rolle kan bli betre, sjølv om dei fleste kjenner til verneombodet ved sitt kontor. • Berre 59 % av leiarane og verneomboda svarer at det er inngått ein formell samarbeidsavtale mellom dei. For at vernetenesta skal bli betre trengs ei tydelegere rolleforståing og at den blir meir synleg.

// NAV

Evaluering av organiseringa av NAV Vestland og NAV fylkeskontor Vestland

Første delrapport

Mars 2020

side 1

Innhald 1. Innleiing ...... 3 2. Samandrag ...... 4 3. Beskriving av indikatorar som viser endringar i organiseringa og effekten av desse...... 7 Tal på einingar og organisasjonsledd ...... 7 Tal på samarbeidsavtaler mellom NAV og andre eksterne organisasjonar ...... 9 Flytting av ressursar til NAV-kontora ...... 9 4. Brukarmedverknad i NAV Vestland ...... 11 5. Utviklinga i effektmål/aktivitetsmål av NAV sine tenester til dei ulike brukargruppene og til arbeidsgjevarane ...... 12 Overgang til arbeid ...... 12 Oppfølging av sjukmelde ...... 13 AAP og uføretrygd ...... 14 Arbeidsgjevarar/marknad ...... 14 Oppfølging av arbeidssøkjarar ...... 15 Bruk av tiltak ...... 15 6. Spørjeundersøkingar, tilbakemelding frå medarbeidarar i NAV Vestland ...... 17 Leiing ...... 17 Medarbeidarar ...... 25 Organisering av fylkeskontoret i NAV Vestland ...... 34 Tilsette si medbestemming og vernetenesta ...... 37 Vernetenesta ...... 45

side 2

1. Innleiing

DLG har vedteke at det skal gjerast ei evaluering av fylkeskontoret og overordna organisasjonsmodell. Evalueringa skal skje over tre år dvs. innan 31.12.21.

Tidspunkt for måling er sett slik: • Statistikk og indikatorar som er tilgjengelege i datavarehuset og som viser effektmål/aktivitetsmål av NAV sine tenester til dei ulike brukargruppene og til arbeidsgjevarane: o Desember 2018, desember 2019, desember 2020, desember 2021. • Spørjeundersøkingar som går til alle medarbeidarane/tillitsvalde/verneombod/leiarar i NAV Vestland: o Oktober 2019, oktober 2020, oktober 2021. • Ei beskriving av korleis endringane i organiseringa påverkar tal på einingar og organisasjonsledd, og utviklinga av kostnader knytt til eigedom og drift m.m.: o Desember 2018, desember 2019, desember 2020 , desember 2021. • Evaluering basert på brukarmedverknad og lokale undersøkingar med brukarar og arbeidsgjevarar: o Desember 2018, desember 2019, desember 2020, desember 2021. Dette er delrapport 1 med oppdatert grunnlagsmateriale per desember 2019. Statistikk som viser følgjene av endringa av organiseringa, er oppdatert per januar 2020.

Det er sendt ut 6 spørjeundersøkingar til medarbeidarar innan ulike emne, og svara er særs omfattande. Ikkje alle svara er referert til i denne rapporten, men vil kunne gje meir kunnskap og informasjon når delrapport 2 og 3 blir lagd fram. Heile undersøkinga og svara vil vere tilgjengeleg for FYMBA og leiinga i NAV Vestland i samband med vidare utvikling av organiseringa av NAV Vestland.

side 3

2. Samandrag

Ein del av målbiletet for etableringa av NAV Vestland, var mellom anna at NAV Vestland skal vere kjenneteikna av

Tala, spørjeundersøkingane og anna informasjon som er innhenta og som ligg til grunn for denne delrapporten, gjev grunnlag for å trekkja følgjande hovudkonklusjon:

Opprettinga og organiseringa av NAV Vestland med 9 regionar og 2 spesialeiningar har vore omfattande og krevjande. Trass dette har resultata halde seg stabile. Det er eit mål at tenestene skal bli betre i heile fylket som fylgje av den nye organiseringa.

Svara på spørjeundersøkingane som er gjort kan tyde på at organisasjonen treng meir tid til å bli moden. Det ser mellom anna ut til å gjelde rolleforståing, avklåring av forventningar til rollene og utveksling av informasjon og kunnskap i organisasjonen. Talet på einingar og organisasjonsledd Frå 31.12.18 til 01.01.20 er talet på NAV-kontor redusert frå 66 til 43. Talet på einingar som direkte rapporterer til fylkesdirektør er redusert frå 43 til 11. Såleis kan ein seie at organisasjonen er slanka. Det er blitt færre deltakarar i utvida leiargruppe, noko som også stiller større krav til at leiarane har system på at dei kan formidle informasjon og avgjersler frå utvida leiargruppe til andre leiarar og tilsette. Resultatet på spørjeundersøkingane kan gje indikasjonar på at systema er mangelfulle i høve til formidling av informasjon og avgjersler frå leiargruppa til einingsleiarar og til leiarar med fråvær. Talet på samarbeidsavtaler mellom NAV og andre eksterne organisasjonar I NAV Vestland er det lagt opp ein bevisst strategi for å utvikle og systematisere samarbeidet med viktige samfunnsaktørar der det er naturleg. Hensikta er å bli betre i stand til å utvikle betre - og kan hende - nye tenester til brukarane og arbeidsgjevarane. Det er difor laga samarbeidsavtalar med 6 institusjonar i fylket. Utviklinga av talet på slike formelle samarbeidsavtaler vil kunne vere ein indikator på kor NAV Vestland er i høve til målbiletet: «Styrke relasjonen, vidareutvikle og samordne kontakten med arbeidsmarknaden», «Innovative og kunnskapsbaserte tenester» og «ein samfunnsaktør som set dagsorden». Flytting av ressursar til NAV-kontora Sentral føring for regionaliseringsprosjekta var at ressursane til NAV-kontoret skal utgjere minst 85 prosent av fylka sine budsjett. For NAV Vestland blei denne parten auka frå 77,6 prosent i 2018 til 88,2 prosent for 2019, og såleis er målsettinga nådd.

side 4

Brukarmedverknad Det er oppretta eit sentralt brukarutval med representantar frå ulike brukarorganisasjonar. I 2019 har det vore 5 møte, og det er handsama 18 sakar. Det er ikkje oppretta brukarutval i regionane. Det er ei uttalt forventning at einskildbrukarar blir involverte i tenesteutviklinga, gjerne som deltakarar i tenestedesign. Utviklinga av tenester til brukarar og arbeidsgjevarar Tala vi har sett på syner at arbeidet med omorganiseringa i liten grad har verka inn på mengde og kvalitet i tenestene til brukarar og arbeidsgjevarar. Leiing «Modig leiarskap», «Ein Kontor- og styringsstruktur som sikrar fagleg sjølvstendige einingar» og «Ein meir “styrbar” organisasjon», var nokre av måla med val av modell for organisering av NAV Vestland. Undersøkinga viser at det er god uformell dialog og kontakt mellom regionleiarane og einingsleiarane i NAV-kontora, men at det manglar system og rutinar for leiar-til-leiarsamtalar og statussamtalar. 25 prosent av sakene som blir handsama i regionale leiarmøte er avgjerdssaker. Leiarane i einingane og regionane opplever at det er større handlingsrom i den nye organisasjonen enn tidlegare, men det er ein viss variasjon i svara. Dei fleste leiarane i distrikta meiner at oppgåver knytt til HR/tilsettingar kan flyttast frå fylkeskontoret til regionane. Medarbeidarar Fire av spørsmåla til medarbeidarane har utgangspunkt i HKI-undersøkinga som blei gjennomført i heile NAV til og med 2017. Svara på desse spørsmåla viser eit lågare nivå enn frå HKI-undersøkinga. Det er færre valdsepisodar enn tidlegare, og det er færre trugsmål eller trugande situasjonar enn tidlegare. Det er likevel ein auke i trugsmål via telefon, e-post eller andre kommunikasjonsmiddel. Dei fleste medarbeidarane har fått opplæring i LEAN, og heile 87 prosent svarar at dei jobbar med forbetringar kvar dag. Dei fleste medarbeidarane (78 %) meiner dei har fått større fagleg tryggleik. Tverrfaglegheit Det er varierande kor langt regionane har kome når det gjeld å arbeide tverrfagleg. Dette er ein prosess som enno ikkje er fullført. Tverrfaglege team på regionnivå er oppretta i 6 av 9 regionar. 62 prosent av medarbeidarane og leiarane i NAV Vestland (ikkje regionleiarane) meiner at dei arbeider tverrfagleg for å finne gode løysingar for brukarane. Deltakinga på tverrfaglege arenaer er svært varierande. Det ser ut til at vi har litt å gå på når det gjeld å ta i bruk IA-rådgjevarane og NAV arbeidsrådgjeving si kompetanse til beste for brukarane. Fylkeskontoret Fylkeskontoret skal ha ei organisering og oppgåveløysing som sikrar at alle brukarar av NAV Vestland får så gode tenester som mogleg. Ein del av dei tilsette på fylkeskontoret er usikre på kva regionleiarane og spesialeiningsleiarane forventar av dei, og om regionleiarane er godt nok kjende med kva kompetanse fylkeskontoret kan tilby. Forventningane til medarbeidarane på fylkeskontoret er ikkje tilstrekkeleg tydeleggjort. Medverknad Medbestemming og medverknad fungerer godt i NAV Vestland, med nokre unntak. Nokre einingar har ikkje klart å få MBA-møta inn i ein fast og formell struktur der møta skjer ofte eller jamleg nok. Rutinane for utsending av sakspapir og referatskriving fungerer heller ikkje godt nok. Det er ikkje oppretta region-MBA i alle regionar. Nesten alle einingar har verneombod, men 25 prosent av alle tilsette svarer at den eininga dei jobbar i anten ikkje gjennomfører vernerundar, eller at dei er usikre på om dette vert gjennomført.

side 5

Vernetenesta Samarbeidet mellom leiarar og verneombod er bra, men kunnskapen om vernetenesta si rolle kan bli betre sjølv om dei fleste kjenner til verneombodet ved sitt kontor. I NAV Vestland er det ei uttalt forventing at det skal vere etablert ein formell samarbeidsavtale mellom leiar og verneombod, men det er berre 59 % av leiarane og verneomboda som svarer at det er inngått ein slik avtale. For at vernetenesta skal bli betre trengs ei tydelegere rolleforståing og at den blir meir synleg.

side 6

3. Beskriving av indikatorar som viser endringar i organiseringa og effekten av desse.

Tal på einingar og organisasjonsledd Ei del av målbilete er at NAV Vestland skal vera:

NAV Sogn og Fjordane og NAV Hordaland blei den 01.01.19 slått saman til ei ny eining: NAV Vestland. Den nye geografiske inndelinga av NAV Vestland fell saman med den nye organiseringa av Fylkesmannsembetet i Vestland, som også blei etablert den 01.01.19. Den 01.01.20 skjedde det også ei samanslåing av fylkeskommunane i Sogn og Fjordane og Hordaland til Vestland fylke. Som følgje av kommunesamanslåingar frå 01.01.20, vart talet på kommunar redusert frå 59 kommunar i dei to gamle fylka, til 43 kommunar i Vestland fylke. I tillegg er følgjande endringar skjedd i 2019 når det gjeld organiseringa av einingar i NAV Vestland:

Bergen kommune 8 NAV-kontor er redusert til 5: NAV Årstad, NAV Bergenhus, NAV Bergen Nord, NAV Bergen Sør og NAV Bergen Vest. I ei overgangsperiode er det framleis 8 lokasjonar.

NAV Fensfjorden NAV-kontora i Modalen, Masfjorden, Austrheim, Fedje og Gulen er gått saman til NAV Fensfjorden, der Masfjorden er vertskommune.

Organisering i regionar Før 31.12.18 var situasjonen slik: NAV Sogn og Fjordane: 26 NAV-kontor og 2 spesialeiningar (ARK og ALS) som var direkte underordna fylkesdirektøren. NAV Hordaland: 58 NAV-kontor var fordelt på 5 tenesteområde. Dei 5 tenesteområda, 8 Bergenskontor og 3 spesialeiningar (ARK, ALS og NAV Markedstenester) var direkte underordna fylkesdirektøren.

Frå 01.01.19 var situasjonen slik: NAV Vestland: 63 NAV-kontor er organisert i 9 autonome regionar. I tillegg er det 2 spesialeiningar. Dette betyr at det er 11 einingar som er direkte underordna direktør.

Frå 01.01.20 er situasjonen slik: Regionstrukturen blir oppretthalden, men tal på NAV-kontor er redusert frå 63 til 43 som følgje av kommunesamanslåingar.

side 7

Endringa av organisasjon kan skjematisk setjast opp slik:

Tabell 1: Endringa av organisasjonen Pr 31.12.18 Pr 31.12.19 Pr 01.01.20

2 fylke 2 fylke 1 fylke

2 fylkeskontor 1 fylkeskontor 1 fylkeskontor

59 kommunar 59 kommunar 43 kommunar

66 NAV-kontor 63 NAV-kontor 43 NAV-kontor

Einingar direkte under Einingar direkte under Einingar direkte under direktør(ar): direktør: direktør: 43 11 11

5 Tenesteområde + 8 Bergenskontor + 9 regionar + 2 spesialeiningar 9 regionar + 2 spesialeiningar 26 kontor i Sogn og Fjordane + 4 spesialeiningar

Figur 1: Regionane i NAV Vestland

side 8

Tal på samarbeidsavtaler mellom NAV og andre eksterne organisasjonar Ein del av målbiletet for etableringa av NAV Vestland var mellom anna NAV Vestland skal:

I NAV Vestland er det lagt opp ein bevisst strategi for å utvikle og systematisere samarbeidet med viktige samfunnsaktørar der det er naturleg. Føremålet er å bli betre i stand til å utvikle betre - og kan hende - nye tenester til brukarane og arbeidsgjevarane. Det er difor laga samarbeidsavtalar med 6 institusjonar i fylket:

- Høgskulen på Vestlandet - Helse Vest Regionhelseforetak (Saman med Hjelpemiddelsentralen) - Helse Førde Helseføretak (Saman med Hjelpemiddelsentralen) - Helse Bergen Helseforetak (Saman med Hjelpemiddelsentralen) - Helse Fonna Helseføretak (Saman med Hjelpemiddelsentralen) - Universitetet i Bergen

I tillegg er det inngått eit uformelt samarbeid med Helseføretaket Haraldsplass sjukehus om personar med muskel-/skjelettplager.

Flytting av ressursar til NAV-kontora I samband med samanslåing av fylker til nye regionar i NAV, vart det mellom anna sett som ein sentral føring for regionaliseringsprosjekta at det skal flyttast ressursar til NAV-kontora. Dette blei konkretisert ved at ressursane til NAV-kontora skulle utgjere minst 85 prosent av fylka sine budsjett. I tillegg skulle regionaliseringa føre til mindre administrasjon og byråkrati.

I NAV Vestland er det bestemt at NAV-kontora skal samlast i regionar. Ansvar for ulike oppgåver og tenester skal flyttast frå fylkeskontor og spesialeiningar til NAV-kontora i regionane. I regionane blir desse oppgåvene handtert anten i hovudkontoret, eller ein av dei andre einingane på vegne av heile regionen. Til dømes er oppgåver knytt til marknadsarbeid, tiltaksarbeid og prosessrettleiing flytta ut til regionane. Det same gjeld oppgåver og ressursar knytt til rådgjevande overlegar, pedagogar og psykologar som tidlegare var samla i ei fylkesomfattande ARK-eining i Bergen.

I NAV Vestland var den delen av budsjettet som var sett av til å drifte sentrale og fylkesomfattande einingar i 2018 på 22,4 prosent. Ved å flytte ut ressursane til NAV-kontora i regionane, blei denne delen minska til 11,8 prosent i 2019.

side 9

Figur 2: Fordeling ressursar fylkeskontor og NAV-kontor 2018 og 2019

I samband med at talet på einingar vart redusert frå 66 NAV-kontor pr 31.12.18, til 42 NAV-kontor pr 31.12.20 (Sjå under pkt. 5.1), reknar ein med ein reduksjon av kostnadane knytt til leige av lokale. Inntil vidare er det ikkje mogleg å sjå effekt av dette i rekneskapen, men alle husleigeavtalar blir no gått igjennom og forhandla på nytt. Førebels utrekning tyder på at dette kan gje ei innsparing på ca. kr 5.000.000,- innan dei neste 1-2 åra i NAV Vestland. Det er knytt usikkerheit til tala, men det er ikkje tvil om at innsparingane på huskostnadene vil frigjere ressursar i einingane. Dette vil gje rom for å tilsetje nye medarbeidarar som kan følgje opp brukarar og arbeidsgjevarar.

side 10

4. Brukarmedverknad i NAV Vestland

Både i NAV Sogn og Fjordane og i Hordaland, har det vore brukarutval. Det er oppretta eit brukarutval for NAV Vestland.

I Brukarutvalet for NAV Vestland er desse organisasjonane representerte pr 26/2-2020:

- FFO- Funkjsonshemmedes Fellesorganisasjon - SAFO – Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner - Vestland innvandreråd - F2F – Foreningen 2 foreldre - Kreftforeningen - proLAR Nett - LO Bergen og omland og Sogn og Fjordane - NAV Vestland - NAV kontaktsenter Vestland - NAV Familie og pensjonsytelser Stord - NAV Hjelpemiddelsentral

I 2019 har det vore 5 møte og blitt behandla 18 saker i brukarutvalet. Dette har for det meste vore informasjonssaker der einingane i NAV har gitt informasjon til brukarutvalet.

Det har til no ikkje vore eit system for å etablere brukarutval i regionane. Det er eit mål at einskildbrukarar blir involverte i tenesteutviklinga, gjerne som deltakarar i tenestedesign. Regionane vil arbeide vidare med dette, og mellom anna utvikle nye metodar for å involvera brukarar.

side 11

5. Utviklinga i effektmål/aktivitetsmål av NAV sine tenester til dei ulike brukargruppene og til arbeidsgjevarane

Eit av måla med organiseringa av NAV Vestland var å sjå ei betra resultatutvikling for NAV sine brukarar i fylket. Det er mange faktorar som kan virke inn på resultata som ikkje handlar om organisering. Likevel er det viktig for oss å fylgje med på utviklinga av resultata under ny organisering.

NAV Vestland sitt målbilete seier at dei brukarnære tenestene skal styrkast:

Dersom vi lukkast med dette, vil vi kunne yte betre tenester til brukarar og arbeidsgjevarar, noko som igjen vil kunne påverke utviklinga på resultatindikatorane. Vi vil her sjå på utviklinga det siste året i resultatindikatorane som inngår i NAV Vestland sin styringsstatistikk.

Både etableringa av NAV Vestland og samanslåing av kontor i samanheng med kommunesamanslåinga, har vore krevjande for organisasjonen og dei tilsette. Medarbeidarar og leiarar har måtte bruke tida på interne høve i ein overgangsperiode, noko som kan ha verka inn på tenestene til brukarar og arbeidsgjevarar. Dei tala vi har sett på i det følgjande, syner likevel at arbeidet med omorganiseringa i liten grad synast å ha verka inn på mengde og kvalitet i desse tenestene. Særleg vil vi peike på at tiltaksbruken har hatt ei positiv utvikling. På ein annan side, har bedriftskontakten hatt ei negativ utvikling, men det er usikkert om dette skuldast omorganiseringa. Overgang til arbeid Desse indikatorane er i ganske stor grad påverka av utviklinga på arbeidsmarknaden. Den gode arbeidsmarknadssituasjonen vi har no, gjer det vanskeleg å måle effekten av organisasjonsendringa. Figuren nedanfor viser at arbeidsløysa i Vestland har gått jamt ned sidan 2016. Ein ytterlegare nedgang er venta i 2020. Samstundes har det vore ein aukande etterspurnad etter arbeidskraft. Dette medverkar til at vegen tilbake til jobb blir kortare for mange personar som av ulike grunnar står utan jobb.

side 12

Figur 3: Utvikling i bruttoledigheita i Vestland 2014-2020. * prognoserte tal Vi ser at indikatorane for overgang til arbeid har utvikla seg positivt gjennom 2019. Ordinære arbeidssøkarar har hatt ein auke frå 66 prosent i januar 2019 til 70 prosent i januar i år (figur 2). Auken er særleg stor for dei under 30 år, som har hatt ein auke frå 60 til 69 prosent (figur 3).

Figur 4: Arbeidssøkjarar med overgang til arbeid

Figur 5: Arbeidssøkjarar under 30 år med overgang til arbeid

Personar med nedsett arbeidsevne har hatt ein auke i overgangen til arbeid frå 44 prosent i januar 2019 til 47 prosent i januar 2020. For dei under 30 år har det vore ei auke frå 40 til 47 prosent. I begge grupper har det vore jamn auke. Oppfølging av sjukmelde Prosentdel sjukmelde med gradering ved 12 veker har vore om lag uendra gjennom det siste året. Prosentdel gjennomførte dialogmøte 2 innan 26 veker har hatt ei negativ utvikling.

side 13

AAP og uføretrygd Vi har følgjande indikatorar som kan sei noko om kor godt vi jobbar med saker som gjeld AAP og uføretrygd:

♦ Krav AAP som blir sendt over til NAV Arbeid og Ytingar innan 5 veker etter mottatt krav ♦ Prosentdel AAP-mottakarar som er under vurdering for uføretrygd ♦ Prosentdel AAP-mottakarar som er på unntaksreglar ♦ Prosentdel avslåtte søknadar om uføretrygd

Krav AAP som vert oversendt til NAV Arbeid og ytelser innan 5 veker etter at krav er motteke har vore om lag uendra i 2019. Prosentdel AAP-mottakarar som er under vurdering for uføretrygd har gått jamt ned frå 12 prosent i januar 2019 til 5 prosent i januar i år. Prosentdel på unntaksreglar har vore låg gjennom heile året. Endringar i regelverket, mellom anna kor lenge ein kan ta i mot AAP, har ført til ein generell nedgang i talet på AAP-mottakarar. Dette gjer det vanskeleg å bruke desse indikatorane til å vurdere verknaden av omorganiseringa i NAV Vestland. Arbeidsgjevarar/marknad Her har vi to indikatorar:

♦ Prosentdel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand/IA-tenester frå NAV ♦ Tal formidlingar og "fått jobben"

Prosentdel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand/IA-tenester frå NAV, hadde ein nedgang utover våren og sommaren 2019. Det betra seg litt i haust, men vi kom ikkje opp att på same nivå som våren.

Samstundes ser vi talet på bedriftskontaktar er redusert med 25 prosent i 2019, samanlikna med 2018. Det er ein tilsvarande reduksjon på landsnivå, så dette er ikkje spesielt for Vestland.

Det er vanskeleg å seie noko sikkert om den tilsynelatande nedgangen i bedriftskontakten har samanheng med omorganiseringa. Registreringspraksis kan spele ein rolle her og ein kan heller ikkje sjå berre på kvantitet. Kvaliteten og det at ein kontaktar dei rette bedriftene er også viktig.

Figur 6: Prosentdel verksemder som har fått arbeidsmarknadsbistand/IA-tenester frå NAV

side 14

Talet på registrerte formidlingar er forholdsvis lågt. Det var ein nedgang utover i 2019, men januar 2020 var på same nivå som januar 2019. Oppfølging av arbeidssøkjarar Vi har fleire indikatorar som seier noko om oppfølginga av arbeidssøkarar

♦ Prosentdel personar med arbeidsretta aktivitet som har situasjonsbestemt innsatsbehov ♦ Prosentdel personar med arbeidsretta aktivitet som har spesielt tilpassa innsatsbehov ♦ Prosentdel personar som har hatt dialog, møte eller samtale siste 30 dagar med situasjonsbestemt innsatsbehov ♦ Prosentdel personar som har hatt dialog, møte eller samtale siste 30 dagar med spesielt tilpassa innsatsbehov ♦ Aktivitetsplanen - prosentdel brukarar som har registrert eigen aktivitet som planleggjast/gjennomførast ♦ Gjennomsnittleg svartid i timar for dialogar i aktivitetsplanen i perioden ♦ Prosentdel brukarar med registrering som har aktivitet i CV sidan februar 2019

Alle desse indikatorane er enten uendra eller har hatt ein svak auke gjennom 2019. Prosentdel brukarar med registrering som har aktivitet i CV sidan februar 2019, har auke frå 42 prosent i juni til 51 prosent i januar. Bruk av tiltak Tiltaksintensiteten seier noko om kor godt vi treff når det gjeld tiltaksbruk overfor prioriterte grupper.

Vi har følgjande indikatorar for tiltaksbruk

♦ Tiltaksintensitet - Situasjonsbestemt innsatsbehov ♦ Tiltaksintensitet - Nedsett arbeidsevne ♦ Tiltaksintensitet - Arbeidssøkarar frå utanfor EØS ♦ Tiltaksintensitet - Arbeidssøkarar utover 26 veker (langtids) ♦ Tiltaksintensitet - Arbeidssøkarar under 30 år

Alle indikatorar har ein stabil eller positiv utvikling i 2020. Særleg gjeld dette indikatorane for arbeidssøkarar frå utanfor EØS, langtidsarbeidssøkarar og arbeidssøkarar under 30 år. Her kan det ha verka positivt inn at regionane har fått eigne controllarar med god kjennskap til lokale tilhøve.

side 15

40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 %

Tiltaksintensitet - situasjonsbestemt innsatsbehov Tiltaksintensitet - Nedsatt arbeidsevne Tiltaksintensitet - arbeidssøkere fra utenfor EØS Tiltaksintensitet - Arbeidssøkere utover 26 uker (langtids) Tiltaksintensitet Arbeidssøkere under 30 år

Figur 7: Utvikling i tiltaksintensitet for ulike grupper. Januar 2019 – januar 2020

side 16

6. Spørjeundersøkingar, tilbakemelding frå medarbeidarar i NAV Vestland

Leiing Undersøkinga gir status i høve til følgjande målbilete:

For å måle dette er det sendt ut spørjeundersøkingar til 129 respondentar; både leiarar på fylkeskontoret, regionleiarar og einingsleiarar elles. 62 prosent av respondentane er frå statleg del av partnarskapen, og 31 prosent frå kommunal del. 7 prosent oppgir delt tilknyting.

Undersøkinga viser at majoriteten av einingsleiarane verken hadde leiar-til-leiarsamtaler eller statussamtaler med sin regionleiar i 2019:

Oftere enn 1 gang

1 gang

Hadde ikke

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Statussamtaler med regionleder Leder til ledersamtale med regionleder?

Figur 8: Einingsleiarar: Kor ofte har du hatt statussamtalar og leiar til leiarsamtale med regionleiar?

85 prosent av einingsleiarane opplyser at dei opplever at regionleiar er tilgjengeleg/særs tilgjengeleg. Dette indikerer at dialog mellom regionleiar og den enkelte einingsleiar har ein meir uformell kontakt som kan kome til dels i staden for leiar-til leiarsamtaler og statussamtaler. Dette kan også bety at regionleiarane si oppfølging av einingsleiarar er ad-hoc-styrt, og at det er ei fare for at dei leiarane som treng oppfølging mest, ikkje får det fordi dei ikkje etterspør bistand:

Figur 9: Kor tilgjengeleg opplever du at din regionleiar er når du har behov for dialog, avklaringar?

side 17

Regionleiarane opplyser at det blir gjennomført leiarmøte i regionen kvar 14. dag eller månadleg (høvesvis 38% og 50%). Det er høg frammøteprosent i desse møta. Nokre av møta blir gjennomført på Skype (halvparten av regionleiarane bruker dette). Tendensen er at det er høgare deltaking på Skype-møter enn på fysiske møte. Skype-møta blir mest brukt av regionleiar til å dele informasjon og i nokon grad også til drøfting/diskusjon av problemstillingar

24 Avgjersle 5

40 Drøfting/diskusjon 28

36 Informasjon 67

0 10 20 30 40 50 60 70 80

I møte Møte på Skype

Figur 10: Kva type saker blei behandla i møte og møte på Skype dei 3 siste månadene (fordel 100 poeng)

Regionleiarane og einingsleiarane var spurde om dagens organisering i regionar har gitt auka motivasjon og ansvarskjensle. Det er ei tendens at leiarane i dei regionane som tidlegare var tenesteområde i Hordaland, har ein høgare score enn leiarane frå tidlegare Sogn og Fjordane:

5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0

Auka motivasjon Moglegheit til å jobbe sjølvstendig

Figur 11: Leiarane si oppleving av auka motivasjon som følgje av organiseringa i regionar, samt moglegheit til å jobbe sjølvstendig og gjere eigne vurderingar

Auka motivasjon har eit snitt på 3,3 og moglegheit til å jobbe sjølvstendig 3,9.

Leiarane vart også spurde om kva område dei brukar tida si på. Ikkje uventa er det regionleiarane som bruker mest tid til leiing/styring, medan einingsleiarane bruker forholdsvis meir tid til fag/rettleiing/anna:

side 18

32 Leiing/styring 48

29 Administrasjon/drift 37

11 Samfunnsaktørrollen 11

26 Fag/rettleiing, anna 5

0 10 20 30 40 50

Einigsleiarar Regionleiarar

Figur 12: Kor stor del av din tid brukar du på (fordel 100 poeng)?

Eit av satsingsområda for NAV Vestland er å betre tenestene og styrke kontakten med arbeidsgjevarane. 55 prosent av leiarane svarar at dei i dag brukar meir ressursar på dette enn tidlegare. Regionleiarane rapporterer at dei i desember 2018 i snitt 24,9 årsverk til arbeidsgjevarkontakt, og at dette pr oktober 2019 auka til 25,4.

Figur 13: Brukar di eining i dag meir ressursar til arbeidsgjevarkontakt enn for 12 månader sidan (ikkje medrekna IPS og utvida oppfølging)?

Gjennomsnitt årsverk

Totalt antall årsverk i enheteni dag 33,8

Antall årsverk til markedsarbeid i dag 8,6

Totalt antall årsverk i enheten per desember 2018 32,1

Antall årsverk til markedsarbeid per desember 2018 8

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Figur 14: Kor mange årsverk brukar de på marknadsarbeid? I statstikken over arbeidsgjevarkontakt er utviklinga negativ frå 2018 til 2019. Dette skjer sjølv om leiarane opplyser at det er tilført meir ressursar til marknadsarbeidet. Det kan vere fleire forklaringar på dette. Dei to mest nærliggande forklaringane kan vere at sjølve omorganiseringa av einingane har vore så ressurskrevjande at det har gått ut over marknadsarbeidet, eller det kan skuldast dårleg registreringspraksis. Til dømes kan det nemnast at NAV Arbeidslivsenter har gjennomgått ei stor

side 19 omstilling som først blir ferdig i 2020. Samstundes har dei venta på ein ny servicerutine. Arbeidslivssenteret har tradisjonelt stått for ein stor del av registreringane av arbeidsgjevarkontakt.

Partnarskapen Regionleiarane er spurde om si oppfatning av partnarskapet.

Figur 15: Regionleiarane si oppfatning av partnarskapen. Gjennomsnitsscore (1-5, der 1 er heilt ueinig og 5 er heilt einig) I NAV Vestland er det fylkeskontoret og direktør som organiserer og møter i partnarskapen med kommunane. Det er også fylkeskontoret som set dagsorden for møta. Einingsleiarar og regionleiarar deltek på desse møta. I Hordaland har dette vore praksisen frem til etableringa av NAV Vestland. I Sogn og Fjordane var det einingsleiarane som var ansvarleg for innkalling og saksliste, og deltok på møta saman med fylkesdirektør.

Regionleiarane har blitt spurt om det bidreg til betre samhandling med den einskilde kommune at partnarskapet vert styrt frå NAV fylkeskontor Vestland. Her er det litt spenn i svara frå regionleiarane. Likevel merker vi oss at ingen av regionleiarane har opplevd mindre kontakt med rådmann eller kommunaldirektør etter organisasjonsendringa. Dei som svarer «veit ikkje» er truleg nye i rolla som regionleiar.

Fordeling av fullmakter, roller og oppgåver mellom fylkeskontor og region Regionleiarane og einingsleiarane blei spurde om dei opplever større handlingsrom no enn før NAV Vestland:

50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Veit ikkje 1 Heilt ueinig 2 3 4 5 Heilt einig

Regionleiarar Einingsleiarar

Figur 16: Som leiar opplever eg at regionen har større handlingsrom enn før NAV Vestland.

side 20

Svara frå regionleiarane viser at dei fleste opplever større handlingsrom, men at 2 (29 %) er heilt ueinige i denne påstanden Det er særs stor spreiing i svara frå regionleiarane. Snittscoren for regionleiarane var 3,3, medan svara frå einingsleiarane er meir nøytrale med et snitt på 3,1.

Utvida leiargruppe (Regionleiarar og leiarar av spesialeiningane) Utvida leiargruppe er spurt om møta i utvida leiargruppe. Svara kan indikere at ikkje alt er på plass i høve til formidling av informasjon og avgjersler frå leiargruppa til einingsleiarar og leiarar med fråvær, og at systema rundt dette er mangelfulle. Det er også verd å merke seg at det er stor spreiing i svara på desse spørsmåla:

Figur 17: Saker vi informerer om, diskuterer og avgjer i direktøren si utvida leiargruppe speglar av NAV Vestland si organisering og ansvarsdeling

Figur 18: Eg har eit godt system for formidling av informasjon og avgjersler frå utvida leiargruppe til dei andre leiarane

Figur 19: Eg har eit godt system for å formidle informasjon og avgjersler frå utvida leiargruppe til dei tilsette

side 21

Figur 20: Direktøren si utvida leiargruppe har eit godt system for å formidle informasjon og avgjersler til leiarar som har fråvær frå møte

Direktørens leiargruppe (DLG) fekk spørsmål om det er fullmakter, roller eller oppgåver som ville hatt betre effekt frå fylkeskontoret blir lagt til regionane eller omvendt. Svara frå DLG er her eintydige; det er einigheit i DLG om at det ikkje bør skje endringar.

Regionleiarar og einingsleiarar blei spurde om kva roller, fullmakter og ansvar som i dag ligg på NAV fylkeskontor Vestland som med fordel kan bli lagt til regionane. Her er dei fleste leiarane noko usikre, men av dei som har gjort seg opp ein meining, ønskjer flest at oppgåver og mynde knytt til HR blir flytta ut til regionkontora. Det er spesielt tilsettingar, tilsettingsråd og lokale lønsforhandlingar som blir nemnd:

Tabell 3: Roller, fullmakter og ansvar som kan leggjast til regionane. Tal svar HR / Tilsettingar Tiltak/Marknad/ Fagkoordinering/ Fylket må ha noko Usikker / Anna Utviklingsavtale støttepersonell / fagkoordinering ut frå lokale prosessrettleiarar og støttepersonell behov

15 7 5 4 19

side 22

Nokre kommentarar frå regionleiarane:

side 23

Leiarane i regionane og einingane er meir usikre på kva som kan flyttast frå regionane til fylkeskontoret. Dette kan sjåast i samanheng med svara på spørsmål 21e, der leiarane ynskjer fleire oppgåver ut til regionane:

Tabell 4: Roller, fullmakter og ansvar som kan leggjast til fylkeskontoret. Tal svar Samarbeidsavtaler / Refusjonar / Fakturaer Koordinerande Usikker / Anna Kontraktar / Reiserekningar / fagansvar / MinWinTid Prosjektansvar

2 2 8 29

Nokre kommentarar:

side 24

Einingsleiarane og regionleiarane er spurde om kor ofte dei etterspør råd og bistand frå NAV Fylkeskontor Vestland og kva tema dei etterspør:

HR Økonomi Lederstøtte/-utvikling IKT Prosessveiledning Fag/-tjenesteutvikling Tiltak Innkjøp/eiendom Arkiv Brukermedvirkning Modernisering Kommunikasjon Statistikk/analyse Virksomhetsstyring Annet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Fag/- Lederstøt Virksomh Statistikk Kommuni Modernis Brukerme Innkjøp/e Prosessve Annet Arkiv Tiltak tjenesteu IKT te/- Økonomi HR etsstyring /analyse kasjon ering dvirkning iendom iledning tvikling utvikling Aldri 72 % 65 % 33 % 60 % 63 % 95 % 56 % 58 % 67 % 60 % 56 % 26 % 53 % 56 % 33 % Kvartalsvis 12 % 26 % 49 % 21 % 28 % 0 % 26 % 26 % 12 % 19 % 26 % 42 % 30 % 23 % 35 % Månedlig 5 % 0 % 9 % 5 % 5 % 0 % 5 % 2 % 7 % 9 % 7 % 14 % 2 % 12 % 16 % Ukentlig 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % 2 % 0 % 0 % 7 % 0 % 0 % 2 % Annet 12 % 9 % 9 % 14 % 5 % 5 % 14 % 12 % 12 % 12 % 12 % 12 % 14 % 9 % 14 %

Aldri Kvartalsvis Månedlig Ukentlig Annet

Figur 21: Kor ofte etterspør du råd/bistand frå NAV fylkeskontor Vestland på følgjande tema?

Einingsleiarane og regionleiarane spør mest etter råd og bistand frå fylkeskontoret når det gjeld IKT, statistikk og analyse, forutan HR. Alle regionane skal no ha fått eigne IKT-kontaktar. Dette saman med betre verktøy for å presentera og visualisera statstikk og analyse, vil moglegvis gje færre spørsmål om bistand neste gong leiarane skal svare på undersøkinga. Når det gjeld HR, kan nok den høge delen spørsmål om bistand henge saman med at mange saker kan vere krevjande med trong for juridisk bistand.

Medarbeidarar Ein del av målbilete for etableringa av NAV Vestland, var mellom anna at NAV Vestland skal vere kjenneteikna av

side 25

Det er sendt ut ei spørjeundersøking til 1850 medarbeidarar, det vil seie alle tilsette i NAV Vestland. Av desse har 1008 svart på heile undersøkinga og 38 har gitt nokre svar.

59 prosent av respondentane er statleg tilsett, 40 prosent er tilsett i kommune og 1 prosent er tilsett i både kommune og stat.

Alle medarbeidarane NAV har i fleire år fram til og med 2017 gjennomført undersøkingar av «Human Kapital Indikator» i alle einingar. Dette er omtala som «HKI-undersøking». Undersøkinga er ikkje gjennomført frå 2018, men det kan gi god kunnskap å spørje medarbeidarane i NAV Vestland om nokre av dei same spørsmåla for å sjå om det er endringar etter omorganiseringa. Det er viktig å hugse på at endringane kan skuldast andre forhold enn omorganiseringa.

Tabell 5: Eg er stolt over å jobbe i NAV. Skala frå 1 til 5, der 1 er heilt ueinig og 5 er heilt einig:

2016 2017 2019

Hordaland 4,0 4,1 3,7

Sogn og Fjordane 4,7 4,2 3,6

Vestland - - 3,7

Scoren er gått ned for medarbeidarane frå begge dei to «gamle» fylka, men nedgangen var størst i Sogn og Fjordane.

Tabell 6: Eg har nødvendig kompetanse til å meistre mine arbeidsoppgåver. Skala frå 1 til 5, der 1 er heilt ueinig og 5 er heilt einig:

2016 2017 2019

Hordaland 4,2 4,2 4,0

Sogn og Fjordane 4,2 4,0 4,0

Vestland - - 4,0

Her er det ikkje store endringar, og svara kan gje indikasjon på at digitalisering og innføring av nye verktøy er godt handtert av medarbeidarane:

Tabell 7: Min kompetanse blir sett og brukt. Skala frå 1 til 5, der 1 er heilt ueinig og 5 er heilt einig:

2016 2017 2019

Hordaland 4,0 4,0 3,7

Sogn og Fjordane 4,1 4,0 3,7

Vestland - - 3,7

side 26

Tabell 8: Min eining leverer stadig betre tenester til eininga sine brukarar. Skala frå 1 til 5, der 1 er heilt ueinig og 5 er heilt einig:

2016 2017 2019

Hordaland 4,4 4,1 3,7

Sogn og Fjordane 4,1 4,0 3,5

Vestland - - 3,6

Trugsmål og vald Dei følgjande tre spørsmåla gjeld i kor stor grad medarbeidarane vert direkte utsett for vald, og i kor stor grad dei vert utsett for trugsmål eller blir utsett for trugande situasjonar. Tendensen er at det er litt færre medarbeidarar som vert utsette for dette. Dette kan henge saman med at endringa av organiseringa av NAV Vestland har gitt større einingar slik at den einskilde medarbeidar blir mindre eksponert. Men det kan også skuldast NAV sin kanalstrategi. Kontaktsenteret handterer no dei fleste ikkje planlagde kontaktane frå brukarane, og på det viset vert einskildmedarbeidarar betre skjerma mot uønskt åtferd. Underrapportering og ulik rapporteringspraksis kan òg utgjere ei feilkjelde.

Tabell 9: Har du i løpet av dei siste 12 månadene vore utsett for fysisk vald av brukarar? Prosentdel som har svar ja:

2016 2017 2019

Hordaland 2% 1% 1%

Sogn og Fjordane 0% 0% 0%

Vestland - - 1%

Tabell 10: Har du i løpet av dei siste 12 månadene i møte med brukarar – ansikt-til-ansikt – blitt utsett for verbale trugsmål eller truande situasjonar? Prosentdel som har svar ja:

2016 2017 2019

Hordaland 23% 19% 24%

Sogn og Fjordane 19% 8% 14%

Vestland - - 22%

Tabell 11: Har du i løpet av dei siste 12 månadene mottatt trugsmål frå brukarar via telefon, e-post eller andre kommunikasjonsmiddel? Prosentdel som har svar ja:

2016 2017 2019

Hordaland 18% 20% 19%

Sogn og Fjordane 8% 19% 12%

Vestland - - 17%

side 27

Kontinuerleg forbetring – LEAN Prinsippa rundt kontinuerleg forbetring – LEAN, er ein vald metode for å oppnå målbiletet. Medarbeidarane fekk difor spørsmål som kan gje ein indikasjon på utviklinga av bevisstheit og modning i organisasjonen i høve dette.

I 2019 er det gitt tilbod om opplæring til alle medarbeidarane i NAV Vestland i kontinuerleg forbetring. 35 % av respondentane melder at dei ikkje har delteke i slik opplæring. Dette skuldast to forhald:

• I Bergen kommune har dei kommunalt tilsette ikkje delteke i opplæringa. • I regionane Midhordland, Nordhordland og Fjell/Sund/Øygarden har opplæringa skjedd etter at spørjeundersøkinga blei avslutta.

Av dei som har hatt opplæring, er verktøya godt kjende.

Eg jobbar dagleg med forbetringar 87 %

Har du fått opplæring i Kontinuerleg 65 % forbetring (KS)? Ja

0 0,25 0,5 0,75 1

Kva nivå i Kontinuerleg forbetring (KS) har du fått opplæring på?

Agent 3 %

Ambassadør 9 %

Generelt 88 %

0 % 25 % 50 % 75 % 100 %

Kva verkty har du brukt eller vore med på å bruke dei siste 6 månader?

Tavlemøte 56 %

A3 19 %

Kordan-tre 12 %

Korfor-tre 13 %

Prosessflytanalyse 10 %

5 S 4 %

Ingen av desse 38 %

0 % 25 % 50 % 75 %

Figur 22 : Opplæring i og bruk av Kontinuerleg forbetring - LEAN

side 28

For å understøtte at NAV Vestland skal være ein organisasjon som er prega av LEAN-kultur, er det viktig at leiarane prioriterer fagleg oppdatering og utvikling og at medarbeidarane opplever at dei har tid til fagleg oppdatering og utvikling. Både leiarar og medarbeidarar er derfor blitt spurt om dette:

40 % 35 % 35 % 33 %

30 % 27 % 24 % 25 % 21 % 21 % 20 % 15 % 13 % 9 % 10 % 6 % 7 % 5 % 3 % 1 % 0 % Veit ikkje 1 Heilt ueinig 2 3 4 5 Heilt einig

Eg opplever at fagleg oppdatering og utvikling blir prioritert av leiar Eg har tid til fagleg oppdatering og utvikling

Figur 23: Høve til fagleg oppdatering og utvikling (Svar frå medarbeidarane)

91 prosent av leiarane opplever at dei gir medarbeidarane moglegheit for å tileigna seg den kompetanse dei treng:

Figur 24: Opplever du at du gir din medarbeidarar moglegheit for å tileigne seg den kompetanse dei treng? Kompetanse 44 prosent av dei spurde meiner dei har fått tilført ny kompetanse som har påverka måten å jobba på, medan så mykje som 56 prosent meiner dei ikkje har fått slik kompetanse. Det kan tenkjast at utviklinga av dette forholdstalet kan vere ein god indikator på kor moden organisasjonen er når det gjeld LEAN-kultur:

Figur 25: Har du fått tilført ny kompetanse som har påverka måten å jobbe på?

side 29

Av dei som har svart ja på dette svarer dei fleste at kurs/utdanning/fagutvikling, samen med rettleiingsmetodikk/kompetansedeling/KF er dei viktigaste kjeldene:

Tabell 12: Korleis har du fått tilført ny kompetanse? Kategoriar: Ant. svar 1. Rettleiingsmetodikk/kompetansedeling /KF 123 2. Tiltakskunnskap/Marknadskunnskap/nye oppgåver 25 3. Digitale løysingar/verktøy 34 4. Kurs/utdanning/fagutvikling 177 5. Konferansar/samlingar/møter 30 6. Anna 14 Sum 403

Figur 26: Opplever du at du har moglegheiter for å tileigne deg den kompetanse du treng?

Av dei som svarte nei på dette, har dei fleste grunngjeve dette med tidspress/stor arbeidsmengde:

Tabell 13: Årsaker til manglande moglegheiter til å tileigne seg ny kompetanse Kategoriar: Ant. svar 1. Tidspress/stor arbeidsmengde 156 2. Manglende økonomi/ressursmangel/ikkje prioritet 63 3. Ikkje tilbod, men ønskjer kompetansepåfyll 52 4. Anna 14 Sum 285

Medarbeidarane vart spurt om kva kanalar/metode som fungerer best når det gjeld opplæring og kompetanseheving. Her er det flest som trekkjer frem kollegarettleiing, interne kurs, fagnettverk, avdelingsmøte og E-læring som det som fungerer best.

Leiarane ble spurt om kva dei vurderer er den viktigaste tilnærminga. Ein del av svara samsvarar med det medarbeidarane har svart, men det kan sjå ut som om leiarane har meir tru på avdelingsmøte og kontakt med arbeidsgjevarar enn det medarbeidarane har.

side 30

Kollegarettleiing

Fagnettverk

Interne kurs

Avdelingsmøte

E-læring

Eksterne saarbeidspartnarar

Kontormøta

Arbeidsgjevarkontakt

Andre samarbeidspartar

Formell utdanning/kurs

Rådgjevande overlege, ARK eller NAV Arbeidslivssenter

Webinar

Anna

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %

Medarbeidarar Leiarar

Figur 27: Opplæring og kompetanseheving. Kva har fungert best/viktigaste tilnærming (fleire svar mogleg)

78 prosent av medarbeidarane som har svart på undersøkinga opplyser at dei har fått større fagleg tryggheit:

Figur 28: Eg har fått større fagleg tryggleik

Ein av dei sentrale føringane for regionaliseringsprosjekta i NAV var at dei brukarnære tenestene skal styrkast, og «vi skal styrke relasjonen, vidareutvikle og samordne kontakten med arbeidsmarknaden».

Heile 37 av medarbeidarane er heilt eller delvis ueinige i at dei har fått meir tid til å rettleie brukarar, medan 13 prosent svarar «veit ikkje».

41 prosent av medarbeidarane er heilt eller delvis ueinige i at dei bruker meir tid på arbeidsgjevarkontakt, medan 17 prosent svarer «veit ikkje»

side 31

35 % 31 % 30 % 26 % 25 % 23 % 23 %

18 % 20 % 17 % 14 % 14 % 15 % 13 % 10 % 10 % 7 % 6 % 5 %

0 % Veit ikkje 1 Heilt ueinig 2 3 4 5 Heilt einig

Har fått meir tid til å rettleie brukarar Brukar meir tid på arbeidsgjevarkontakt

Figur 29: Har du fått meir tid til å rettleie brukarar og brukar du meir tid på arbeidsgjevarkontakt?

Tverrfaglegheit Eit mål med organiseringa av NAV Vestland er at:

Å jobbe tverrfagleg betyr her at personer med ulik fagkompetanse jobbar i lag for å finne best mogleg løysing for brukarar og arbeidsgjevarar.

933 personar har svart på undersøkinga om tverrfaglegheit. Tverrfaglege team på regionnivå er oppretta i 6 av de 9 regionane. Det er oppretta til saman 16 team (tabell 14), flest innan marknad/rekruttering og sjukefråværsoppfølging. Demed er marknadskompetanse og rettleiingskompetanse dei mest vanlege kompetansane i teama (figur 29):

Tabell 14: Kva team er oppretta i regionen?

Kategoriar: Ant. svar 1. SYFO/spesialtilpassa/løysingsteam 4 2. Marknad/rekruttering 7 3. Ungdom 1 4. Oppfølgingsteam/utvida oppfølging/heilskapleg oppfølging 2 5. Flyktningar 1 6. Sosial 1 Sum 16

side 32

Figur 30: Kva fagkompetanse inngår i teama (fleire val mogleg)?

62 prosent av medarbeidarane og leiarane i NAV Vestland (ikkje regionleiarane) meiner at dei jobbar tverrfagleg for å finne gode løysingar for brukar (har svart 4 eller 5 på en skala frå 1-5) (figur 30). Gjennomsnittsscoren er 3,8:

Figur 31: Eg jobbar tverrfagleg for å finne gode løysingar for brukar Deltakinga på tverrfaglege arenaer er svært varierande (figur 31). Nær halvparten har gitt ein score på 3 eller meir på dette spørsmålet. Gjennomsnittsscoren er 2,8. Når det gjeld deltaking på tverrfaglege arenaar internt i kontoret, er gjennomsnittsscoren 3,5:

side 33

Figur 32: Eg deltek på tverrfaglege arenaer i regionen Undersøkinga tyder på at vi har litt å gå på når det gjeld å ta i bruk IA-rådgjevarane og NAV arbeidsrådgjeving si kompetanse til beste for brukarane. Berre høvesvis 8 og 14 prosent av medarbeidarane og leiarane (unnateke regionleiarane) svarte at dei nyttar seg av denne kompetansen (4 eller 5 på skalaen). Gjennomsnittsscoren er 2,1 og 2,4. Arbeidslivssenteret er i ein prosess der dei flyttar medarbeidarar ut til regionane. Ved neste undersøking er det difor grunn til å tru at fleire vil svare at dei nyttar seg av denne kompetansen.

Langt fleire meiner at dei samarbeider med arbeidsgjevar for å finne gode løysingar for brukar. Her er gjennomsnittsscoren 4,0.

Regionleiarane på si side, meiner at Arbeidslivssenteret, rådgjevande overlege og ARK i varierande grad er integrert i regionen sitt arbeid overfor brukarar og arbeidsgjevarar. Fleire svarar at slike samarbeid er under utvikling.

Organisering av fylkeskontoret i NAV Vestland Målet med organiseringa av fylkeskontoret i NAV Vestland er at det skal:

Undersøkinga illustrerer status i forhold til om målet er med på å sikre at NAV-einingar, brukarar, arbeidsgjevarar og samarbeidspartar får så gode tenester som mogleg. 90 prosent av fylkeskontoret sine tilsette (44 respondentar) har svart på undersøkinga.

Majoriteten (80%) av fylkeskontoret sine tilsette opplevde å ha god kapasitet til å utføre jobben sin i 2019. Ein like stor del opplevde at kompetansen deira var etterspurd, og at dei hadde blitt kontakta av regionane ein eller fleire gongar for å bidra med si kompetanse. Rundt 20 prosent av dei tilsette har ikkje blitt kontakta.

side 34

Figur 33: Eg har tilstrekkeleg kapasitet til å gjere jobben min

Omtrent halvparten av dei tilsette skulle ønskje at dei hadde hatt meir eller oftare kontakt med regionleiarar og spesialeiningsleiarar. Det som hindrar dei i å ta denne kontakta er uvisse og uklarheit rundt eiga rolle, manglande koordinering og manglande etterspørsel.

Meir enn ein tredjedel av dei tilsette ønskjer ikkje meir eller oftare kontakt, og 17 prosent opplyser at dei ikkje veit om det ville vere ønskjeleg med oftare eller meir kontakt. Grunnen til at ein så stor del ikkje ønskjer eller veit om det kan være ønskjeleg med meir kontakt, kan være at oppgåvene sin art er ulike for dei enkelte avdelingane og at enkelte avdelingar kan yte oppgåveløysing utan å ha behov for oftare kontakt med regionar og spesialeiningar.

Nokre kommentarar frå respondentane

Over 70 prosent av dei tilsette ser ikkje føre seg at fleire arbeidsoppgåver som i dag ligg på fylkeskontoret kan leggjast ut til regionar og spesialeiningar. Dersom det skulle verte aktuelt å leggje ut fleire arbeidsoppgåver kan dette til dømes vere:

• Kunngjering av ledige stillingar. • Tilsetjingsråd. • Tiltaksøkonomi. • Driftsoppgåver knytte til fagfelt. • Direkte rapportering frå den enkelte region til direktoratet.

side 35

Over 40 prosent av dei tilsette ser ikkje føre seg at fleire av regionen og spesialeiningane sine arbeidsoppgåver kan sentraliserast til fylkeskontoret. Dersom det skulle bli aktuelt å sentralisere fleire oppgåver kan dette til dømes vere:

• Tiltaksfeltet. • Bistand til avlastning for regionleiarar når dei har behov for det; det vil sei at medarbeidarar frå fylkeskontoret vert utlånt til regionane ved behov. • Oppgåver som krev koordinering for å fungere effektivt. • Driftsoppgåver, for eksempel faktura.

Majoriteten av dei tilsette på fylkeskontoret er kjende med kva arbeidsoppgåver, roller og fullmakter dei har. Dei opplever at fagleg oppdatering og utvikling vert prioritert av nærmaste leiar, dei har tid til å halde seg fagleg oppdaterte og dei veit godt kva leiar forventar av dei. Ein mindre del av dei tilsette har oversikt over arbeidsoppgåvene til kollegaene sine, noko som kan tyde på at det er for lite samarbeid på tvers av avdelingane på fylkeskontoret.

Figur 34. Eg veit kva regionleiarar og spesialeiningsleiarar forventar av meg

Ein del av dei tilsette på fylkeskontoret er usikre på kva regionleiarane og spesialeiningsleiarane forventar av dei, og om regionleiarane er godt nok kjende med kva kompetanse fylkeskontoret kan tilby. Forventningane til medarbeidarane på fylkeskontoret er ikkje tilstrekkeleg tydeleggjort.

Figur 35: Mitt arbeidsfelt er rett dimensjonert

Det kan tyde på at fylkeskontoret ikkje er optimalt organisert når over 30 prosent av de tilsette opplever at deira arbeidsfelt ikkje er rett dimensjonert. Dette kan slå ut i begge retningar; nokre opplever for lite ressursar og underdimensjonering på fagfeltet sitt, mens andre har ledig kapasitet.

side 36

Nokre kommentarar frå respondentane:

Majoriteten av dei fylkestilsette opplever at dei arbeider tverrfagleg for å finne gode løysningar, sjølv om over 40 prosent opplyser at dei ikkje deltek i tverrfaglege team. Mykje kan tyde på at dei tilsette på fylkeskontoret arbeider saman med kollegaer i konkrete saker der det er behov for å finne gode løysningar på tvers av avdelingar eller fagområde utan at det vert oppretta eigne team for å løyse oppgåvene. Dei fleste av dei tilsette på fylkeskontoret opplever at det er kultur for å kome med idéar til forbetring, dele kompetanse, kunnskap og å hjelpe kvarandre.

I overkant av halvparten av de tilsette på fylkeskontoret opplever at leiar har tid når ein medarbeidar har behov for å avklare ting. Det er likevel over 35 % som opplever at dette ikkje alltid er tilfelle.

Tilsette si medbestemming og vernetenesta NAV Vestland sitt målbilete seier at tillitsvalde, verneombod og medarbeidarar deltek i avgjerdsprosessane og bidreg til at det fattast gode avgjerder.

side 37

Medbestemming og medverknad 964 respondentar har gjennomført undersøkinga om medbestemming og medverknad. Majoriteten av dei tillitsvalde er godt nøgde med at leiar er tilgjengeleg ved behov for dialog og avklaringar, medan 29 prosent er noko nøgde og 9 prosent svarer at leiar er lite tilgjengeleg.

Nokre av leiarar og tillitsvalde (8 %) svarar at det ikkje vert gjennomført MBA-møte i kontoret. Av dei som gjennomfører, har dei fleste (78 %) månadlege møte, medan 9 % har kvartalsvise møte.

Nokre kommentarar frå respondentane:

MBA blir for det meste gjennomført ved fysiske møte, og i liten grad på video eller Skype på einingane.

Over halvparten får innkallinga veka før eller tidlegare, mens nærare 20 prosent får innkallinga mindre enn ei veke før. I 24 prosent av sakene blir dei ikkje sendt ut. Dette kan tyde på at medbestemminga og medverknaden enkelte plassar ikkje er lagd inn i eit system.

Dei fleste skriv referat etter kvart møte, nokre gjer dette av og til, eller ikkje i det heile.

Det vart bestemt at det skulle opprettast MBA på regionnivå i FYMBA i mai 2019, men 31 prosent av dei tillitsvalde svarer at det ikkje blir gjennomført MBA-møte på regionnivå i det heile. Mogelege forklåringar kan vere at det var ei forseinking i systemet, og grunna store endringar ikkje var kome på plass på måletidspunktet. Heller ikkje alle regionleiarane var på plass før seint på hausten 2019. Det kan vere ei potensiell feilkjelde at kommunalt tillitsvalde har svart, som kanskje ikkje kjenner til at det eksisterer et regionalt MBA i statleg line.

Nesten ein fjerdedel av dei tillitsvalde seier at dei ikkje blir involvert i utviklinga ved kontoret:

Figur 36: Opplever du at du blir tilstrekkeleg involvert i utviklinga på kontoret?

side 38

Type saker behandla i Region-MBA:

60 57

50

40 32,2 30

20

10 8,1

0 Informasjon Dr øfting Forhandling

Figur 37: Kva type saker blir behandla i MBA (fordel 100 poeng)? Alle medarbeidarar har svart på spørsmålet om det blir gjennomført pålagde vernerundar i einingane. I dei fleste einingane blir det gjennomført vernerundar. Det er likevel grunn til å trekke fram at 8 prosent svarer at einingane har ikkje vernerundar i det heile, medan 17 prosent ikkje veit:

Figur 38: Blir det gjennomført vernerunde i eininga?

Nokre kommentarar frå respondentane:

side 39

Eit fleirtal av medarbeidarane er ueinige i, eller usikre på, om dei har fått auka innflytelse under ny organisering. Dette kan ha fleire grunnar, for eksempel: Det kan vera eit resultat av manglande formell skriftleg innkalling til MBA-møta, at tillitsvalde ikkje har tid til å nytte moglegheita til å involvera medlemane i førebuinga av møter i MBA:

Figur 39: Har organisering i regionar auka din innflytelse som medarbeidar/tillitsvald/verneombod? Nokre tillitsvalde svarer at dei ikkje har tid nok til å skjøtte verva sine på ein god nok måte, og saknar aksept frå leiar og tilpassing i sitt daglege arbeid til å kunne utføre vervet og ivareta medlemmene.

Figur 40: Blir forholda lagt til rette slik at du kan bruke tilstrekkeleg tid til å kunne utføre vervet som tillitsvald og ivareta dine medlemmar? For dei som ikkje meiner at forholda blir lagt til rette, er det ønskeleg med meir tid til førebuing (evt. frikjøp), eller mindre av andre oppgåver. Meir tid til førebuing kan sjåast i samanheng med spørsmåla om innkalling og utsending av sakspapir til MBA, der ein del av respondentane opplever at innkallingane til MBA-møta kjem seint, og at møtedokumenta kjem seint eller ikkje i det heile. Nokre kommentarar frå respondentane:

side 40

Dei fleste tillitsvalde meiner at dei har tilstrekkeleg kompetanse til å vere trygge i oppgåvene og rolla som tillitsvald. Ein fjerdedel av dei tillitsvalde meiner dei i liten eller svært liten grad blir involvert i utviklinga av kontora.

Leiarane, tillitsvalde og verneomboda blei spurde om dei opplever at det er samsvar mellom dei fullmaktene som er lagt til region/kontorleder og dei sakene som vart tekne opp mellom partane på deira nivå:

Figur 41: Er det samsvar mellom dei fullmaktene som er lagt til region/kontorleiar og dei saker som blir tatt opp mellom partane på ditt nivå? Når dei tillitsvalde kontaktar sine fylkestillitsvalde, er det oftast for å få råd/bistand i samband med informasjon og organisering, eller i spørsmål angåande personal- og medbestemming.

Figur 42: Kor ofte etterspør du råd/bistand frå tillitsvalde på fylkesnivå når det gjeld følgjande tema? 43 prosent av medarbeidarane har gjennomført opplæring i konflikthandtering i regi av etaten, medan 35 prosent har gjennomført opplæring i arbeidsmiljø. Ein tredel har gjennomført opplæring i medbestemming. Ein del tilsette, sannsynlegvis med ein overvekt av tillitsvalde, har gjennomført opplæring i desse emna i regi av arbeidstakarorganisasjon:

side 41

Figur 43: Har du siste 5 år deltatt på følgjande opplæring (fleire svar mogleg)? Halvparten av de tilsette meiner at det ikkje er god informasjonsflyt mellom kontor, region og fylket. Det kan nemnast at det på dette spørsmålet var over 450 kommentarar, noko som er absolutt flest tilbakemeldingar frå tilsette i alle spørjeundersøkingane som ligg til grunn for denne rapporten. Mange tilsette opplever informasjonsflyten mellom kontor, region og fylke som uoversiktleg og tilfeldig, nokre gongar kjem informasjonen seint eller er mangelfull. Mange framhevar at dei saknar fagnettverka, og er usikre på kven ein skal kontakte på region- eller fylkesnivå om ein treng informasjon eller avklaringar. Samla sett gir resultatet her klåre indikasjonar på at informasjonsflyt er eit område for forbetring:

Figur 44: Opplever du at informasjonsflyten er god nok mellom kontor/region/fylke?

Nokre kommentarar frå respondentane:

side 42

Leiarar og tillitsvalde fekk spørsmål om dei opplever at dei regionale utviklingsprosjekta bidreg til ei betre samhandling med den enkelte kommune, og at det er god dialog i kontoret mellom stat og kommune. På tidspunktet spørjeundersøkinga blei sendt ut, var det berre to av dei 9 regionane som hadde fått i gong utviklingsprosjekt; regionane Sunnfjord og Bergen. Største delen av svara kom, som naturleg er, frå Bergen. I dei utdjupande kommentarane frå dei som svarte «nei», kjem det fram utfordringar knytt til to-leiarmodellen i Bergen.

Figur 45: Opplever du at dei regionale utviklingsprosjekta har bidrege til betre samhandling med den enkelte kommune og at det er god dialog i kontoret mellom stat og kommune?

side 43

Nokre av kommentarane frå respondentane:

Dei tillitsvalde og verneomboda blei spurde om det er jamleg kontakt/samarbeid mellom tillitsvalde/ verneombod i kommune/stat i kontoret:

Figur 46: Er det oppretta jamleg kontakt/samarbeid mellom tillitsvalde/verneombod i kommune/stat i kontoret?

side 44

Nokre kommentarar frå dei som svarte nei:

Vernetenesta I målbiletet til NAV Vestland heiter det mellom anna at:

Vidare er det eit mål at organisasjonsmodellen skal bidra til eit godt arbeidsmiljø.

Sjukefråværet endra seg marginalt frå 6,64 % i 2018 (NAV Hordaland og NAV Sogn og Fjordane) til 6,96 % i 2019 (NAV Vestland). Det kan nemnast at sjukefråværet i 2018 er lågare enn normalnivået som har vore rundt 6,9 % dei siste åra. Dette gjer grunnlag til å sei at endringa av organiseringa i liten grad har verka inn på sjukefråværet i NAV Vestland.

I alt 980 leiarar, verneombod, regionverneombod og medarbeidarar på NAV-kontor, regionkontor og fylkesdekkjande einingar har svart på undersøkinga om vernetenesta. Hovudinntrykket er at samarbeidet mellom leiarar og verneombod er bra, men at kunnskapen om vernetenesta si rolle kan bli betre.

I NAV Vestland er det ei uttalt forventing at det skal vere etablert ei formell samarbeidsavtale mellom leiar og verneombod. Likevel er det berre 59 prosent av leiarane og verneomboda som svarer at det er inngått ein slik avtale. Samtidig svarar 86 prosent av leiarane at dei kjenner godt verneombodet sitt mandat innan arbeidsmiljøarbeidet. Ein like stor del opplever at grensesnittet mellom tillitsvalde og verneombod er godt. 76 prosent av leiarane meiner at dei har ofte og god kontakt med verneombodet. 80 prosent av regionverneomboda meiner at dei har god kontakt med

side 45 leiinga utanom formelle møte. Verneomboda er litt meir delt i oppfatninga av dette (gjennomsnittsscore på 3,3).

Verneomboda har også svart på i kva grad dei meiner at rollen som verneombod er etterspurt av leier. 63 prosent meiner at de er etterspurt (svart 4 og 5 ), 15 prosent er nøytrale, medan 22 prosent meiner at dei i liten grad er etterspurt. Gjennomsnittsscoren er 3,5, altså litt over middels.

Figur 47: Opplever du at di rolle som verneombod er etterspurt av leiar? 58 prosent av leiarane opplever vernetenesta som hensiktsmessig organisert (svart 4 eller 5 på skalaen). Gjennomsnittsscoren på dette spørsmålet er 3,7. På spørsmålet om kva som skal til for at vernetenesta skal bli enda betre, er tydelegere rolleforståing og meir synlegheit svar som ofte går att.

Regionverneomboda og verneomboda er litt delt i synet på om dei har nok tid og kompetanse til å utføre oppgåvene sine. I NAV Vestland er ingen av verneomboda i regionane og einingane frikjøpt, men det er avtalt at verneombodet sine ordinære arbeidsoppgåver skal tilpassast tid som blir brukt til å utføre vervet. Berre 40 prosent av regionverneomboda og verneomboda svarer at dei har nok tid til å utføre verva sine. Ein like stor del av regionverneomboda meiner at de har nok kompetanse til å fylle si rolle, mot 57 prosent av verneomboda. Samlege regionverneombod meiner at hovudverneombodet bidrar til å tryggje dei i rolla.

Samtidig er det mange av verneomboda som ønskjer betre kontakt og støtte frå regionverneomboda. 63 prosent svarar at de ikkje har hatt kontakt den siste månaden og berre halvparten meiner at regionverneombodet bidreg til å tryggje dei i rolla.

Dei tilsette på NAV-kontora og dei fylkesdekkjande einingane er spurt om de kjenner til vernetenesta si organisering. 64 prosent har svart ja på dette:

Figur 48: Kjenner du til vernetenesta si organisering?

Samtidig svarar 85 prosent at dei kjenner til verneombodet sine oppgåver og arenaer, og 91 prosent veit kven som er verneombod ved kontoret. Av tilsette på NAV-kontora, er det berre 33 prosent som svarar at dei veit kven som er regionverneombod i regionen.

Både leiarar, regionverneombod/verneombod og medarbeidarar har fått spørsmål om korleis dei opplever vernetenesta som bidragsytar i utviklinga av høvesvis fylke, region og kontor.

side 46

44 prosent av leiarane (gjennomsnittsscore på 3,5) meiner at vernetenesta har vore ein viktig bidragsytar i utviklinga av NAV Vestland. Berre 11 prosent av medarbeidarane (score 2,2) meiner det same. Regionverneomboda er også litt reserverte, Her meiner 20 prosent at lokale verneombod blir tilstrekkeleg involvert i utviklinga av NAV Vestland (score 2,7).

Dei fleste regionverneomboda opplever seg som ein viktig bidragsytar i utviklinga av regionen, medan berre 17 prosent av medarbeidarane opplever vernetenesta som synleg i utviklinga av regionen.

74 prosent av dei lokale verneomboda meiner at dei blir tilstrekkeleg involvert i utviklinga på kontoret. 34 prosent av medarbeidarane (score 3,1) meiner at verneombodet er ein viktig bidragsytar i utviklinga av kontoret.

60 prosent av regionverneomboda og 37 prosent av verneomboda svarar at dei har for lite tid til å utføre vervet sitt.

side 47