Planprogram Kom m un eplan en sin areald el

Vedteke i råd/utval/leiargruppa ol.xx.xx.x Plan prog ram KPA

Kom m un eplan en sin arealdel 0

Førem ål m ed p lan arbeid et 3

Ram m er og føring ar 4 Nasjonale føringar 4 Nasjonale forvent ninger til regional og kom m unal planleg ging 2019-2023 4 Stat leg e planretningslinjer (SPR) 4 Reg ionale føring ar 4 Ut viklingsplan for Vest land 2020-2024 - Regional planst rat egi 4 Reg ional plan for folkehelse 2014-2025 5 Reg ional plan for att raktive sent er i 2015-2026 5 Klim aplan for Hordaland 2014-2030 5 Reg ional kyst soneplan for og ytre Hardang er 5 Reg ional plan for kom pet anse og arbeidskraft 6 Reg ional t ransport plan Hordaland 2018-2029 6 Fylkesd elplan for sm å vasskraft verk i Hordaland 2009-2021 6 Reg ional plan for vassreg ion Hordaland 2016-2021 7 Reg ional plan for Set esdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Set esdal Aust hei 7 Reg ional plan for Hardang ervidda 2011-2025 7 Kom m unale føring ar 7 Kom m uneplanen sin sam funnsdel 7

Kom m un eplan en sin arealdel 8 Utg reiingar 8 Bust ad, næring og fritidsbustad 8 Viktig e kult ur-, nat ur-, og friluftsverdiar 8 Strandsona 8 Kjerneom råde landbruk 8 Friluft som råde 9 Sentrum som råda 9 Fare og andre om synsoner 9 Tem a i konsekvensut greiing av arealinnspel 9 Nat ur-, land bruk-, kult ur- og friluftsverdiar 9 Funksjonell strandsone 9 Klim a 9 Miljø 10 Barn og unge sine oppvekstvilkår 10 In frast rukt ur 10 Helsekonsekvensar 10 Økonom iske konsekvensar 10 Sam svar m ed kom m unale arealst rat eg iar 10

Revidert xx.xx.xx | s. 1 Plan prog ram KPA

Lokalisering og t ransport 10 Risiko og sårbarheit (ROS-analyse) 10 Masseforvaltn ing 11

Plan prosessen 11 Org anisering 11 Administrativ arbeidsgruppe 11 Polit isk st yring sg ruppe 11 Ut val for p lan, næring og sam funn 11 Kom m unest yret 11 Fram drift 11 Medverknad 12

Vedleg g 1: Tem a i k onsek ven su t g reiin g av arealin n sp ela 13 Kom m uneplanen sin sam funnsdel 13

Revid ert xx.xx.xx | s. 2 Plan prog ram KPA

Førem ål m ed plan arb eid et Kom m uneplanen er kom m unen sit t overordna st rategiske styringsverkt øy. Den gir ram m er og retning for kom m unen si planleg ging og ut vikling fram over, m ed vekt på sam funns-, tenest e-, og arealut vikling i kom m unen.

Førem ålet m ed kom m un eplanen sin av ulik ald er og har ulike arealdel er å leg gja til ret te for ei ret ning slinjer, som gjer berekraftig ut vikling i m øt e m ed adm inist rasjonen av desse fram t idig e ut fordringar. Då særleg ut fordrande. For å sam ordna knytt til klimaendringar, arealbruken i kom m unen skal ein dem ografiske endringar, og t ap av difor ut arbeida ein ny arealdel. naturm ang fald. Dett e skal balanserast m ot trong en for nye Kom m uneplanen vil ha vesentleg bustadar, næringsareal og ut vikling verknad for m iljø og sam funn, og av kommunen. Tidsperspektivet er difor skal det utarbeidast eit det sam m e som sam funnsdelen: 12 planprogram i sam band m ed år. varsling av oppst art . Planp rogram m et skal styrkja Kom m uneplanen kjem i tre delar: m ed verknaden og bid ra t il ein Sam funnsdel (KPS), areald el (KPA) og m ålret ta og forut seieleg prosess. handling sdel. Sam funnsdelen har Planp rogram m et g ir inform asjon om : blitt vedtatt av Førem ålet m ed planarbeidet kom m unest yre XXXX og Ram m er for ut greiing av handlingsdelen blir rullert årleg. planen sin verknad for m iljø og Dette planprogrammet omhandlar sam funn KPA for Ullensvang kom m une Planprosess m ed fristar, 2021-2032. delt akarar og opp legg for m edverknad KPA for dei tre g am le kom m unane, Dokum entasjon av , og Ullensvang herad er arealinnspel

Revid ert xx.xx.xx | s. 3 Plan prog ram KPA

Ram m er og førin g ar Planlegg ing i kom m unane skjer innafor ram m ene av nasjonale og regionale føringar. I t illeg g har kom m uneplanen sin sam funnsdel føringar for arealdelen.

SPR for klim a- og Nasjonale føring ar energiplanleg ging og klim atilpassing Nasjonale forvent ninger t il SPR for differensiert forvalt ning av st randsona regional og kom m unal langs sjø planlegging 2019-2023 SPR for sam ordn a bust ad-, areal-, og t ransportp lanlegg ing Kvart fjerde år i forkant av kommunevalet blir det presentert nasjonale forventingar t il regional og Regionale føringar kom m unal planlegg ing for kom ande valperiode. Fire om råde vert vekt lag d Ut viklingsplan for Vest land i denne perioden: Planlegg ing som verkt øy for 2020-2024 - Regional heilskapleg og berekraft ig planst rat egi ut viklin g Vest land fylkeskom m une skal vere Vekst kraft ig e regionar og ein pådrivar for berekraft ig utvikling i lokalsam funn i heile landet ein styrka reg ion. For å nå Berekraft ig areal- og berekraft m åla t il FN m å vi jobbe på transportutvikling t vers av fag og sektorar, og m ellom Byar og tet tstadar der det er forvalt ningsnivå. Regional godt å bu og leva planlegg ing er ein reiskap for å Dokum entet peikar og på FN sine 17 lukkast m ed dett e. berekraftsm ål som grunnlag for Vest land som det leiande regional og kom m unal planlegg ing . verdiskapingsfylket og nasjonal p ådrivar for eit St at lege planret ningslinjer reg ionalisert og desentralisert (SPR) Noreg Klim a og m iljø som prem iss for SPR blir nytt a for å konkretisere dei sam funnsut vikling nasjonale forventingane til Lokalsam funn som ram m e for planlegg ing a og å m arkere nasjonal g od e kvardag sliv polit ikk på vikt ige om råde i Like m og legheit er til å delt a i planlegginga. verdiskaping Rikspolitiske ret ning slinjer (RPR) for verna vassdrag RPR for barn og planlegg ing

Revid ert xx.xx.xx | s. 4 Plan prog ram KPA

Sent era skal vere tilret telag t Regional plan for folkehelse for effekt iv og m iljøvenleg t ransport i, til og frå sent rum . 2014-2025 Reg ional plan for folkehelse - “Fleire Klim aplan for Hordaland gode leveår for alle” skal bidra t il eit langsiktig og syst em at isk 2014-2030 folkehelsarbeid i kom m unane, Klim aplanen er ein reg ional klim a- og fylkeskom m unen og stat lege org an. energiplan i m edhald av PBL. Den t ar Planen har fem t em a opp t re utfordringar: Korleis vi kan Heilskapleg folkehelsearbeid redusere ut slepp av klim ag assar, og universell utform ing korleis energ ibruken kan bli m eir Lokalsam funn, nærm iljø og effekt iv og m ed m eir fornybar energ i, bust adar og korleis vi kan tilpassa oss t il Oppvekst og læring klim aendringane. Arbeid og arbeidsplassen Redusere klim ag assut sleppa i Akt ivit et og sosial deltaking Hordaland m ed 3,9% årleg m ellom 2014 og 2020, og 2,6% årleg m ellom 2020 og 2030. Regional plan for at t rakt ive Energibruken skal effekt iviserast m ed 2,2% årleg sent er i Hordaland 2015-2026 m ellom 2014 og 2020 og 1,3% Reg ional plan for at t raktive sent er i m ellom 2020 og 2030. Hordaland om handlar korleis skape Tilpassing t il klim aendringar sentrum som råde i fylket som er skal skje ett er føre var att raktive og leg g t il rett e for prinsippet, og nyt ta det m est berekraftig vekst. oppdat ert e Hovudm ål: inform asjonsgrunnlaget Hordaland skal ha at trakt ive senter tilgjengeleg. som frem jar livskvalitet, robust næringsliv og m iljøvenleg transport. Reg ional kyst soneplan for Sent era skal leggje til ret te for vekst i heile fylket. Sunnhordland og yt re Sentera skal ut form ast slik at dei er att rakt ive å vere, bu og Planen skal sikre gode ram m evilkår drive næring i. for havbruksnæringa som ei stor og Sentera skal ha eit m ang fald viktig næring i reg ionen, sam t av tenest er, arbeidsplassar, m aritim sektor m ed t rygg e farleier, frit ids- og kulturtilbod tilpassa ham neom råde og sjøret ta senteret sitt nivå i næringsareal. senterstrukt uren Kyst sona i Sunnhordland og Sentera skal vere at t rakt ive for yt re Hard anger skal nyt t ast i handel m ed handelsverksem d balanse m ellom bruk og vern dim ensjonert ett er nivå i av areal- og nat urressursar og senterstrukt uren m edverka t il ei b erekraftig

Revid ert xx.xx.xx | s. 5 Plan prog ram KPA

sam funns- og næringsut vikling til best e for Reg ional t ransport plan innbygg jarane og m iljøet . Hordaland 2018-2029 Det skal leg gjast til ret te for at m arine og m arit im e næringar i Regional transportplan er eit politisk om råd et kan ut vikla seg vidare styringsdokum ent og verkt øy som til å vere lønsam e og skal sikre ein føreseieleg og konkurransedyktige i eit heilskapeleg sam ferdselspolitikk. langsiktig perspekt iv innafor Planen t ek utg angspunkt i nasjonale ram m ene av ei berekraft ig og reg ionale føringar. ut viklin g Hordaland skal ha eit sikkert Det skal leg gjast vekt på t ransport syst em som ivaret ek kunnskapsbasert planleg ging m obilitet sbehov og bidreg til og forvat ning i kyst sona. om st illing t il lågut sleppsam funnet Regional plan for kom pet anse og arbeidskraft Fylkesdelplan for sm å vasskraft verk i Hordaland Reg ional plan for kom pet anse og arbeidskraft skal vere eit verktøy for å 2009-2021 setje retning og sam ord ne arbeidet Fylkesdelplan for sm å vasskraftverk m ed kom petanseut vikling i skal sam le kunnskap om ulike Hordaland . Planen skal rust e int eresser som kraft utbyg ging kan Hordaland ssam funnet til å m øtee d ei kom e i konflikt m ed, og lag e endring ane vi står ovanfor. Å løyse ret ning slinjer for korleis felles ut fordring ar krev akt iv sm åkraftut bygg ingar kan skje i m edverknad og eigarskap frå alle om råde der det er andre vikt ig e involverte partar. arealverdiar som m å takast om syn til. Arbeidslivet i Hordaland skal Eit sentralt m ål m ed planen har vore ha tilgan g t il t ilst rekkeleg og å g je eit bet re grunnlag for veging av relevant arbeidskraft for å verdiar/interesser og vurdering av kunne opprett halde drifta og sum verkn ader i sm åkraftsaker. ekspand ere et ter behov Hordaland vil st im ulere til og Abeidslivet i Hordaland skal ha ynskjer auka bruk av fornybare naudsynt kom p et anse for å energikjelder kunne m øt e fram t idig e Tilg angen på energiressursar om stillingsbehov skal gje verdiskaping og danne In nbyg gjarane i Hordaland g runnlag for n æring skal ha t ilstrekkeleg tilgan g t il Utbyg ging av ny profesjonell, offent leg og gratis energiproduksjon m å t a karriereret tleiing , m ed vekt på om syn t il m iljø og arealverdiar karrierelæring i den livsfasen Ny fornybar energ iproduksjon i dei er i. sm å-, m ini-, og m ikrokraft verk m å t a om syn t il

Revid ert xx.xx.xx | s. 6 Plan prog ram KPA

naturmangfald, friluftsom råde Sikre villreinen tilstrekkelege og st ore landskapsverdiar. leveom råde og langsiktig g ode livsvilkår Sikre lokalsam funna rundt Regional plan for vassregion Hardang ervidda gode m ogleg heiter for nærings- og Hordaland 2016-2021 bygdeutvikling Førem ålet m ed planen er reinare Legg je t il ret t e for friluft sliv og vat n og bet re økologi i vassdrag , naturbasert næringsliv innsjøar og kyst vatn i vassreg ion Hordaland . Kom m unale føring ar Regional plan for Set esdal Kom m uneplanen sin Vest hei, Ryfylkeheiane og sam funnsdel Set esdal Aust hei I kom m uneplanen sin arealdel er det Det er i først e rekke om synet t il føring ar og arealst rat eg iar som g jeld villreinen som er avklart i denne for arealdelen. planen, det inneber at øvrige Fort ett a i et ablert e sentrum arealom syn ikkje er avklart. Desse m å Legg ja t il rett e for ivaretakast g jennom ordinær fotgjengarbasert utbygging kommuneplanlegging. Klare næring st om t er til ulike I Nasjonalt villreinom råde skal t ypar verksem der villreinen ha fort rinn Klare bustadstom ter i alle I om synsone villrein skal ein LKR-sentrum gjennom konsekvensutg reiing Legg ja t il rett e for nydyrking i avklara forholdet t il villreinen landbruket I om synsone t rekkom råde skal Universell ut form ing av villreinen sine int eresser sent rum som råda angåande t rekk priorit erast Alle t ett st adar skal ha definerte I om synsone bygdeut vikling er sent rum om synet til villreinin teressene Alle t ett st adar skal ha avklart oppdat ert e sent rum splanar Alle b uset t e g runnkrinsar skal Regional plan for som m inim um ha tilgang til 2011-2025 nye bust adst om t er gjennom LNF-sp reidd bust ad Hovudførem ålet m ed Sent rum sst ruktur som st øt tar fylkesdelplanen er å kom m a fram til opp om m ang faldig og ein langsiktig og heilskapleg strategi sjølvstendig næringsliv. for bruk av areal som er vikt ige levom råde for villreinen eller påverkar villreinen sine leveom råde.

Revid ert xx.xx.xx | s. 7 Plan prog ram KPA

Kom m un eplan en sin areald el Nasjonale, reg ionale og kom m unale føringar set ram m er for korleis arealutviklinga i Ullensvang kom m une skal vere i fram t ida. Med ut g angsp unkt i desse føringane, skal det m est e av b ustad og arbeidsplassveksten skje i d ei st ørst e t ett st adane i kom m unen.

Utgreiingar

For å kunna m øta og st yra utviklinga i kom m unen slik at den er berekraft ig , treng ein oversikt over kva areal som er tilgjengeleg, og kva areal som kan nyt t ast i fram t ida, og kva areal som skal få særleg om syn.

det vere seg E134, indust rikai, eller Bust adareal eig na st ad for oppdrett sanleg g, m .m . Dersom ein baserar seg kun på regulert areal har kom m unen Frit idsbust adsareal tilsynelat ande ein bust adsreserve for Fritidsbustadar er eit om råde det h ar lang t id fram over. Mykje av den ne blitt og skal sat sast på i Ullensvang bustadsreserven er av ulike årsakar kom m une. Som regel blir ikkje t ilg jeng eleg . frit idsbust adar lagt til, eller i nærleiken av sårbare om råde. Difor er Kvar er d et tilg jengeleg areal t il nye det vikt ig at ein får ei t ydeleg og styrt bustadar? Kvar er det m ogleg å ut vikling, som t ar om syn til desse fort et t a? Kvar vil ein t renga nye viktige verdiane. bustadar? Det vil bli lagt opp til ein viss overkapasitet på bust ad, for å ha Vikt ig e kult ur-, nat ur-, og tilgjen geleg bust adsareal der folk helst vil bu.Areal for LNF-spreid d friluftsverdiar bustad vil ikkje blit t att m ed i denne Ullensvang kom m une har m ange analysa, då det te er ein m arginal del viktige kultur-, natur-, og av bustadsutviklinga i kom m unen, og friluft sverdiar som skal t akast vare på. vanskeleg å talfest a. Desse verdiane skal kartleg gjast , og vera styrande for kva bruk ein kan Næringsareal t illata i om råda det er snakk om . Næringsareal er ein vikt ig kom p onent for å ut vikla kom m unen, St randsona og plassering a av slikt areal vil vere Lang s sjøen er det eit generelt avg jerande for å få utvikling i heile bygg jeforbod 100 m frå st randlinja. kom m unen. Nærleik t il vikt ig e Funksjonell st randsone er ei analyse ressursar og infrast ruktur blir viktig , av kva areal som st år i direkte og g jensidig sam spel m ed sjøen. Det te

Revid ert xx.xx.xx | s. 8 Plan prog ram KPA

arealet er det om rådet som er omsynet bak 100m-beltet. Fare og andre om synsoner Funksjonell st randsone kan vere Ullensvang kom m une har store areal st ørre eller m indre enn 100m -b eltet. I som er utsett for naturfare, og areal arealdelen skal funksjonell der om syn t il krit isk infrast ruktur m å st randsone vere st yrande for kvar ein stå sterkt. Dett e er areal som i stor legg b yg gjeg rense m ot sjø i g rad ikkje kan nyt t ast til utbyg gin g. byggjeom råda. Masselager Kjerneområde landbruk Det er planlag t store Ein skal etablere ei oversikt over infrastrukt urprosjekt i kom m unen, og kjerneom råde for landbruk i ind ustrien har store prosjekt der det Ullensvang kom m une. Her skal er stor t rong for m asselagring. landbruket sine prem iss vere st yrande for ut vikling og bruk.

Friluftsområde Ullensvang har nokre av dei vakrast e friluft som råda i landet , og m ed am bisjon om å vere Noreg sin friluft shovudst ad. Difor m å friluft som råda ha eit sterkt om syn i planen. Ein b ør særleg leg gje vekt på det te i pressom råda, der det bør vere eit sam svar m ellom høg ut nytt ing og st erkt vern av vikt ig e friluft sinteresser.

Sentrumsområda I alle tet tstadan e skal det definerast eit sent rum som råde, der ein legg det m est e av ut vikling a på st aden. Det te for å dra betre nyt te av dei investeringane som allereie er g jort, og for å t a vare på så m ykje av det unyt ta arealet som m og leg.

Revid ert xx.xx.xx | s. 9 Plan prog ram KPA

Planar ett er eldre PBL Eksisterande Som er i sam svar m ed regulering splanar vurd eringar ett er analysar skal justerast t il Eksist erande reg uleringsplanar vil i å et terfølge nye krav varierande grad vere i t råd m ed Som delvis er i st rid m ed overordna føringar. Kom m uneplanen vurd eringar skal sin arealdel skal leg gje t il rett e for å oppdat erast og vil tape i oppdatere desse planane. m otstrid m ed KPA Planar et ter PBL 2008 Som st rir m ed Som er yng re enn 5 år vurd eringar gjort i skal g jelda uendra analysar skal opphevast, Som er yng re enn 10 år m en ein skal leg gje t il skal vurderast opp m ot ret t e for eksist erande nyare forskrifter og lover t iltak, slik at ein ikkje er Eldre enn 10 år skal t il hinder for noverande justerast opp m ot bruk. KPA vil ikkje leggja gjeldande forskrifter og t il rett e for ut vikling i lover strid m ed analysane.

Revid ert xx.xx.xx | s. 10 Plan prog ram KPA

Tem a i konsekvensutg reiing av arealinnspel

Under føl ei oversikt over dei t em a som skal vere m ed i konsekvensut greiina (KU) av arealinnspela til KPA for Ullensvang kom m une. Tem a og kunnskapsg runnlag blir ut djupa i vedlegg . Tem a og kunnskapsg runnlag et kan endre seg i løpet av planprosessen. Det er kun endringar til st ørre inngrep som skal vurd erast . Døm e: Tilb akeføring t il LNF frå bust ad, eller andre byg gjeførem ål treng ikkje KU.

Nat ur-, landbruk-, kult ur- og Miljø friluft sverdiar Endring av arealførem ål kan I Ullensvang har vi ei rekkje viktige g enerere eller bli påverka av natur-, landbruk-, kult ur- og m iljøtem a som st øy, forureining m .m . friluft sverd iar som skal t akast i vare. Endra arealførem ål kan redusera Barn og unge sine kvalitet en på desse verdiane. Difor oppvekst vilkår skal innspel konsekvensutg reiast m ed t anke på nat ur-, landbruk-, Barn og ung e sine oppvekst svilkår er kult ur- og friluftsverdiar. Det skal vere særleg lagt vekt på i planprosessen. ei eiga ut greiing for kvart av desse Nærleik til leike- og opphaldsareal, fire p unkt a. barnehag ar og skular vil vere vikt ige m om ent. Funksjonell st randsone Infrastruktur Ullensvang kom m une har ei lang st randsone, m en st ore delar av den er Dei ulike arealførem åla har ulik t rong ikkje m ogleg å nyt t a til for tilknyt ing t il infrast rukt ur, både ut bygg ing sførem ål, då det er for t eknisk og sosial. Avstand t il vass og brat t. I tilleg g vil ein del av st randsona avlaup, barnehagar, grunnskule, ha andre om syn som g jer at den ikkje helse, velferd , og andre tenest er blir bør nytt ast t il ut bygging. vekt lag d.

Klim a Helsekonsekvensar Endra arealførem ål kan få Om innspelet kan ha vesentleg e klim akonsekvensar. Nokre konsekvensar for folkehelsa i arealførem ål kan føra til auka kom m unen skal helsekonsekvensane klim ag assutslepp, m edan andre fører ut greiast. til reduksjon. I tillegg vil ein d el arealførem ål vera ut set t for Økonom iske konsekvensar klim aendringar. Alle desse fakt orane Kva vil dei økonom iske skal utg reiast. konsekvensane for kom m unen vere i

Revid ert xx.xx.xx | s. 11 Plan prog ram KPA

sam band m ed innspelet. Legg ut bygging i kom m uneplanen sin innspelet op p til auka bruk av arealdel. ROS-analysa blir skulet ransport , leng re reiseveg for g jennom ført og dokum ent ert som tenest et ilbod osb. del av KU. ROS-analysa skal g jennom førast i sam svar m ed DSB-vegleiar “Sam funnsikkerhet i Sam svar m ed kom m unale kom m unens arealplanlegging” (DSB, 2017). Tem a som blir vikt ig e er ras, arealst rat eg iar flaum , overvatn, ulykker, forureina Innspel skal vurderast opp m ot g runn, høg spent . Det te er ikkje ei kom m unale arealst rat eg iar, og ut tøm ande list e. korleis dei st ett ar d esse. Masseforvalt ning Lokalisering og t ransport Ut bygg ing fører t il flyt t ing av m assar. Ulike arealførem ål vil g enerere ulike Korleis innspelet vil ha innverknad p å m engder t ransport . Difor m å ein t a dett e vil vere del av KU vurdering av lokalisering. Avstandar til relevante funksjonar og vegnet t skal visast .

Risiko og sårbarheit (ROS-analyse) Krav t il ROS-analyse et ter PBL §4-3 gjeld for alle planar for fram t idig

Revidert xx.xx.xx | s. 12 Plan prog ram KPA

Planprosessen

Org an isering

og sum ar 2021. I denne perioden vil Administrativ arbeidsgruppe ein og ha ein m edverknad m ed Den adm inist rat ive arbeidsgruppa diverse int eresseorganisasjonar. st år for det dag lege arbeidet og ut form inga av plan en. Arbeidsgrup pa Vurdering av innspel vil skje haust en vurderer innspel op p m ot prinsippa 2021 og ut arbeiding av plankart og fastset t av politisk st yring sg ruppe og føresegner er planlag t vint er 2021 vår KU 2022. Politisk godkjenning av planen er venta hausten 2022 Polit isk st yringsgruppe Medverknad Den politiske styringsgrupp a vurderer dei ulike innsp ela i Medverknad er vikt ig for å sikra at sam arbeid m ed adm inistrativ planen blir eit styringsverkt øy og har arbeidsgruppe. leg it im itet blant polit ikarar og inn byg gjarar. Ein plan som ikkje b lir Ut val for plan, næring og oppfatt a som legit im blir heller ikkje sam funn brukt .

Utvalet fast sett prinsip p for vurdering Medverknad skal sikrast for alle av innspel, og vurderer planen i g rupper, int eresser og inst ansar som sam svar m ed polit iske prosessar. blir påverka av planarbeidet. Nokre g rupper skal ein t a særleg om syn t il i Kom m unest yret prosessen. Om syn t il barn og unge sine oppvekst vilkår, universell Kommunestyret vurderer og vedtar ut form ing , og estet isk utform ing av planen i sam svar m ed politiske om g jevnadane er vekt lag d i PBL. prosessar.

Følg ande m edverknad st ilt ak er Fram drift aktuelt å gjennom føra i planprosessen: Oppstart vil bli p olit isk handsam a i Inform asjon på heim esid ene t il ut val for plan, næring og sam funn i kom m unen januar 2021. Inform asjon i avis Utarbeiding av prinsipp for vurdering Møte m ed regionalt planforum av innspel vil skje i løp et av vår 2021. Møter m ed kom m unale råd: Innspelsfase vil bli g jennom ført vår Eldreråd, un gdom sråd, råd for

Revidert xx.xx.xx | s. 13 Plan prog ram KPA

personar m ed i innspelsfasen og når planen funksjonshem m ing blir sen dt på høyring. W ebm øter og folkam øt er Metodar som involverer born fysisk og ung e W ebinar Nytt e innbygg jartorg som m øt estad i dei ulike fasane. T.d.

Revid ert xx.xx.xx | s. 14