Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden:
Miljøkvalitet i vassdrag
Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden:
Miljøkvalitet i vassdrag.
Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund
Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag.
FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund
OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner.
OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993
RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0
RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene. Det sure vannet gir også høyt innhold av metaller i drikkevannet. For å kunne benytte de rike mulighetene vassdragene gir, både som vannkilder for drikkevann og industrivann, men også til rekreasjon knyttet til generell naturopplevelse og til sportsfiske, bør en videre søke å gjennomføre et samordnet planarbeide.
EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Regional vurdering - Regional evaluation - Miljøkvalitet i vassdrag - Environmental quality of freshwaters - Forsuring - Acidification
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75
2 FORORD
Rådgivende Biologer har på oppdrag fra Sund, Fjell og Øygarden kommuner gjennomført en kartlegging av tilstanden i vassdragene i de tre kommunene. Arbeidet baserer seg hovedsakelig på innsamling, systematisering og presentasjon av foreliggende informasjon, men det er samlet inn enkle vannkjemiske data fra ytterligere 42 steder i kommunene 10.oktober 1993.
Målsetting med denne sammenstillingen har vært å bidra til den pågående naturressurskartleggingen i de tre kommunene, der denne undersøkelsen skal sørge for en beskrivelse av tilstand i vassdragene med hensyn på miljøkvalitet og dermed brukskvalitet. Det er derfor lagt vekt på å foreta en grundig beskrivelse av vassdragens vannkvalitet og klassifisere den i henhold til Statens forurensningstilsyns kriterier for miljøkvalitet (SFT 1989 og 1992). I tillegg til dette er det samlet inn opplysninger om bestandene av ferskvannsfisk i kommunene, i hovedsak ved hjelp av en spørreundersøkelse, men også fra foreliggende data fra fiskebiologiske undersøkelser i regionen.
Ved siden av en enkel omtale av de undersøkte vassdragene, er det foretatt en generell sammenstilling av den innsamlete informasjon, slik at det er mulig å få oversikt over tilstand i regionen, kartlegge hvilke problemer som er forbundet med utnyttelse av ressursene knyttet til vassdragene, samt vurdere aktuelle tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser.
Følgende kilder er benyttet ved innsamling av data om vassdragene: - Administrasjonen i de tre kommunene, - Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland, - Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Universitetet i Bergen, - Botanisk Institutt, Universitetet i Bergen, - Zoologisk Institutt, Universitetet i Bergen - Fylkesmannens miljøvernavdelings bibliotek, - Fungerende fiskeforvalter i Hordaland, Jan Per Madsen, - Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Vestlandsavdelingen, - Norsk institutt for naturforskning.
De vannkjemiske prøvene tatt i forbindelse med denne undersøkelsen analysert ved Fylkeslaboratoriet i Hordaland og av Rådgivende Biologer as.
Rådgivende Biologer vil få takke Anna Walde ved Næringsmiddeltilsynet for tidkrevende datalisting av vannkvalitetsdate fra Næringsmiddeltilsynets arkiv, Olav Bjorøy (Fjell Innlandsfiskenemnd) og Terje E. Steinsland (Sotra sportsfiskere) for detaljert informasjon om tilstand i bestandene av ferskvannfisk i kommunene Fjell og Sund.
Rådgivende Biologer takker Åge Landro (Sund kommune), Roald Larsen (Fjell kommune) og Bodil Bakken (Øygarden kommune) for oppdraget.
Bergen, 3.november 1993
3 INNHOLDSFORTEGNELSE
))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
FORORD ...... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE ...... 4 SAMMENDRAG ...... 5 SFTs KLASSIFISERINGSSYSTEM FOR MILJØKVALITET I FERSKVANN ...... 8 Hva er miljøkvalitet i vann ? ...... 8 Hva bidrar til vannkvalitet ?...... 9 Hva er brukskvalitet ? ...... 11 GENERELT OM MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I ØYGARDEN, SUND OG FJELL ...... 13 Næringsrikhet - virkning av næringstilførsler...... 13 Virkning av organiske tilførsler ...... 16 Forsuringssituasjon - virkning av forsurende stoffer ...... 18 Metallinnhold ...... 24 Innhold av partikler ...... 26 Innhold av tarmbakterier ...... 27 Tilstand i ferskvannsfiskbestandene ...... 29 UNDERSØKTE VASSDRAG I SUND KOMMUNE ...... 34 Sangoltvassdraget ...... 35 Vorlandsvassdraget ...... 36 Telavågvassdraget ...... 38 Hommelsundvassdraget ...... 39 Kørelenvassdraget ...... 41 Sundvassdraget ...... 43 Skogsvågvassdraget ...... 44 Dommedalsvassdraget ...... 44 Lensmannsvassdraget ...... 45 Tabeller over fiskestatus og nyinnsamlete vannkjemidata ...... 46 UNDERSØKTE VASSDRAG I FJELL KOMMUNE ...... 48 Møvikvassdraget ...... 49 Sekkingstadvassdraget ...... 50 Bildevassdraget ...... 52 Fjellsvassdraget ...... 53 Ulvesetvassdraget ...... 56 Morlandsvassdraget ...... 57 Tabeller over fiskestatus og nyinnsamlete vannkjemidata ...... 58 UNDERSØKTE VASSDRAG I ØYGARDEN KOMMUNE ...... 61 Stegviksvatnet-vassdraget ...... 62 Storavatnet-vassdraget på Alvheim ...... 63 Stølevatnet-vassdraget på One ...... 65 Kollsnesvassdraget ...... 66 Steinsvatnet-vassdraget ...... 67 Hjelmevatnet-vassdraget ...... 68 Tabeller over fiskestatus og nyinnsamlete vannkjemidata ...... 70 HENVISNINGER OG GENERELL LITTERATUR ...... 73 UPUBLISERT VANNKJEMI FRA 1989 (NINA 1989) ...... 75
))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
4 SAMMENDRAG
Sund, Fjell og Øygardden kommuner består av en nord-sør-gående rekke med lave øyer vest mot havet, og utgjør nesten halvparten av Hordalands kyststripe. Områdene er en vesentlig del av strandflaten langs denne delen av kysten. Det høyeste punktet i Øygarden kommune er således ikke høyere enn 74 meter, mens de fleste øyene ikke rager høyere enn 40 - 50 meter over havet. De vestligste delene av både Fjell og Sund har topper på opp under 100 meter, mens det i øst er en fjellrygg på hele 341 meter.
Det småkuperte landskapet gir opphav til en stor variasjon i ferskvannsforekomster. Det er,- naturlig nok, ingen store vassdrag i regionen, men en god del vassdrag i Sund og Fjell snor seg innover i landskapet over et par kilometers lengde. Disse lavtliggende vassdragene har ofte innsjøer liggende som perler på en snor. De fleste vassdragene er imidlertid meget små, vanligvis med kun en innsjø som drenerer via en kort elv til sjø.
Mange av innsjøene i de tre kommunene er regulert med demninger, enten i forbindelse med at innsjøen benyttes som privat eller offentlig vannkilde, eller som vannmagasin for fiskeoppdrettsanlegg eller for kverner. Kvernavatn er således et ikke uvanlig navn på innsjøer i området. Mange av vassdragene er dermed belagt uten at konflikterende interesser er tatt hensyn til. MILJØKVALITET
NÆRINGSRIKHET
De aller fleste vannkildene i Sund, Fjell og Øygarden er næringsfattige uten særlig grad av lokal forurensning. De fleste undersøkte innsjøer er imidlertrid drikkevannkilder, slik at bildet ikke nødvendigvis er representativt for den generelle tilstanden i områdets vassdrag. En prøvetakingsrunde i oktober 1993 viste at dersom vassdragene tilføres næring fra jordbruksavrenning eller kloakk, så er de til gjengjeld tydelig påvirket. Det gjelder særlig små vannkilder med begrenset tåleevne for slike tilførsler.
Opplysninger om næringstilstanden i 48 vassdrag i denne regionen viser at over halvparten av disse er næringsfattige og er klassifisert i tilstandsklasse I i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann. Vel en tredel av vassdragene er imidlertid klassifisert i tilstandsklasse II og IV, som er de nest høyeste tilstandsklassene i dette systemet.
INNHOLD AV ORGANISK STOFF
De fleste undersøkte vannkildene har et moderat til høyt innhold av humus i vannet. Dette skyldes at myrer utgjør en god del av nedslagsfeltet til disse vassdragene, og vannkvaliteten er da preget av et til dels høyt fargetall og et middels til høyt kjemisk oksygenforbruk. Disse forholdene varierer ganske betraktelig i løpet av året, og samvarierer nokså godt med nedbørmengdene fordi nedbøren tilfører stoffer fra nedslagsfeltet via avrenningen. Omtrent to tredeler av alle de 47 klassifiserte vannkildene tilhører tilstandsklasse III og IV i SFTs vurderingsystem, og dette skaper til dels store problem for de drikkevannskildene der dette er aktuelt. Enkelte av drikkevannskildene har imidlertid rent og pent vann.
FORSURINGSTILSTAND
Området har fra naturens side generelt liten evne til å motstå forsuring, slik at tålegrensen mange steder er overskredet. Dette gir seg utslag i at mange av vassdragene er forholdsvis sure, men det er imidlertid en stor lokal variasjon i surhetsnivået. Dette skyldes i hovedsak at enkelte lavtliggende innsjøer har skjellsand i sedimentene, og har derfor en vesentlig bedre bufferkapasitet mot forsuringen. Andre, og mer næringsrike vassdrag, vil også kunne ha en høyere pH-verdi deler av året.
I denne regionen er vinteren den sureste tiden, og omtrent samtlige undersøkte steder hadde de laveste målingene i vintermånedene. Dette kan skyldes at den sure nedbøren i større grad renner direkte til vassdragene på denne tiden, slik at den ikke blir bufret i nedslagsfeltets jordsmonn først. Samtidig har de milde og kraftige vinterstormene de siste årene ført til at store mengder sjøsalt i nedbøren er bragt innover Vestlandet. Dette kan gi betydelige surstøtepisoder i allerede sure vassdrag, men det er imidlertid usikkert
5 om slike sjøsaltepisoder virker særlig kraftig i disse områdene der den generelle sjøsalteksponeringen er relativt høy fra før.
Variasjonen i surhet gjennom året i de forskjellige vannkildene er imidlertid avhengig av hvor god bufferkapasitet disse har. Vannkilder med godt buffersystem har en relativt jevn og god pH på gjerne over 6 gjennom året, mens innsjøer der buffersystemet er ødelagt grunnet forsuring, vil ha jevne men lave pH- verdier rundt 5. De innsjøene som er i ferd med å miste sin gjenværende bufferkapasitet grunnet forsuring, kan ha meget stor variasjon i surhetsnivået, fra ekstremperioder ned mot 5 til maksimumsperioder både 1 og 1.5 pH-enheter høyere. Slike vannkilder, der pH vanligvis synes å være god, kan da overraske med akutt fiskedød i ekstremperioder.
INNHOLD AV METALLER
Aluminiumsinnholdet i vannet i denne regionen er meget høyt, noe som henger sammen med det generelle forsuringsbildet. Når pH blir lav, vil innholdet av aluminium i vannet kunne bli meget høyt, og det er aluminiumsinnholdet som gjør det sure vannet giftig for fisk. De aller fleste undersøkte stedene hadde konsentrasjoner av aluminium på over 100 :g pr. liter, og samtlige ble klassifisert i tilstandsklasse III og IV i henhold til SFTs vurderingssystem.
Det er også foretatt sporadiske undersøkelse av andre metaller i en del av drikkevannskildene. Særlig innholdet av kobber var høyt, der to tredeler av alt drikkevannet som ble undersøkt tilhører den høyeste klassen (klasse V) i SFTs system. Dette kan komme av at en del av prøvene er tatt på ledningsnettet, men innholdet i drikkevannet er uansett høyt. Det ble også målt høye konsentrasjoner av sink i drikkevannet, mens jern og mangan ikke oppviste samme høye nivå i målingene.
Innholdet av tungmetaller er ikke særlig undersøkt, men de to undersøkelsene som er gjort konkluderer med høyt innhold av kvikksølv og kadmium både i fisk og innsjøsedimenter. Innholdet i fisk er imidlertid ikke så høyt at det medfører noen helsemessig risiko å spise fisk fra disse stedene. Tilførsel av slike metaller til vassdragene henger delvis sammen med den generelle forsuringstilstanden, samtidig som høyt humusinnhold gjør at stoffene lettere tas opp av fisk.
INNHOLD AV TARMBAKTERIER
Tilførsler av tarmbakterier fra kloakk og husdyrgjødsel utgjør ikke noe stort problem i denne regionen, selv om enkelte av drikkevannskildene også mottar slike tilførsler. Undersøkelser av vassdrag som er kloakkresipienter foreligger ikke i denne regionen, slik at det sannsynligvis også vil forekomme vassdrag som er vesentlig høyere belastet med tarmbakterier enn hva denne sammenstillingen antyder.
FISKEBESTANDER
Det er ørret i de fleste av innsjøene i regionen, og de aller fleste av disse har gode eller tette bestander. Innsjøene er ikke særlig næringsrike, slik at næringstilgangen til fisken ikke alle steder står i forhold til en relativt god rekruttering til bestandene. Dette fører til overbefolkede bestander med liten fisk.
Hovedårsaken til at en del av bestandene av ferskvannsørret er gått tapt de siste årene, er inngrep som har ødelagt gyte og oppvekstområdene for yngel. Forsuring har så langt ikke ført til utslettelse av bestander annet enn i de sør vestre områdene av Sund og i de høyereliggende delene av Fjell kommune.
Sjøørretbestandene i området er for en stor grad også gått tapt grunnet inngrep som har ødelagt oppvandrings- og eller gytemulighetene. Sjøørret har tidligere hatt gode vilkår i mange av vassdragene, der lavliggende innsjøer har gitt meget gode oppvekstmuligheter. I dag er demninger og elver i rør en vesentlig hindring for reetablering av disse bestandene, men enkle restaureringstiltak vil kunne bøte på dette.
Forsuringen av regionens innsjøer kan imidlertid være en av de viktigste årsakene til at omtrent en tredel av bestandene i dag er inne i en negativ utvikling. Selv om det observeres relativt gode pH-forhold i innsjøene, kan sure perioder vinterstid ødelegge for rekruttering på gytebekkene. En slik nagtiv utvikling
6 vil en etterhvert kunne observere i en stadig større andel av områdets innsjøer, der forholdene i dag gjør innsjøene sårbare for ekstremsituasjoner med lave pH-verdier og eventuell akutt fiskedød.
ANDRE DYR
Det skal være en liten bestand med oter i området øverst i Fjellsvassdraget, mot Morlandsvatnet og Skåleviksvatnet. Dette er i så fall den eneste gjenværende bestanden i denne regionen, som fra gammelt av har vært et viktig utbredelsesområde for disse dyrene. Bestanden skal de siste årene ha tatt seg litt opp, fordi konfliktene med menneskelig aktivitet er noe redusert. Det er viktig at en søker å tilrettelegge forholdene slik at en levedyktig bestand av oter kan sikres i dette området. KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITETER
Det største problemet knyttet til brukskvaliteten av vassdragene i denne regionen er utvilsomt forsuringen. Den truer fiskebestandene i hele regionen, med unntak av noen vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Det andre store problemet er enkelte brukeres ubetenksomme "monopolisering" av hele vassdrag, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene.
Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Generelt sett bør vannet fra de aller fleste råvannskildene alkaliseres for vannet sendes ut på ledningsnettet, men særlig problematisk er det høye fargetallet på mye av drikkevannet i regionen. Dette skyldes hovedsakelig tilførsler av humusstoffer til vassdragene, og medfører ikke bare problemer av estetisk karakter, men skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
Det sure vannet gir også høyt innhold av metaller i drikkevannet, slik at en av denne grunn egentlig bør vurdere kalking av selve drikkevannskilden, slik at disse metallene felles ut før de sendes på nettet. Dermed vil vilkår for fisk og drikkevannsvannkvaliteten kunne bedres samtidig. BEHOV FOR VIDERE ARBEIDE
For å kunne benytte de rike mulighetene dette utall av store og små vassdrag med sine varierte innsjøer gir, både som vannkilder for drikkevann og industrivann, men også til rekreasjon knyttet til generell naturopplevelse og til sportsfiske, bør en søke å gjennomføre et omfattende planarbeide. Dette vil kunne bidra til å redusere interessekonflikter samtidig som de forskjellige ressursene kan kultiveres på en målrette måte. Den videre oppmerksomhet bør derfor fokuseres om tre sentrale forhold.
Det første er innhenting av en nærmere og mer utfyllende oversikt over tilstand i ferskvannsfiskbestandene og surhetstilstanden i vannkildene, slik at en forvaltningsplan som består av både en kultiveringsplan og en kalkingsplan for regionen kan utarbeides. Denne bør også inneholde en vurdering av mulighetene for restaurering av enkelte av sjøørretelvene, slik at noen av de tapte bestandene kan reetableres.
Det andre satsingsområdet vil naturlig være forbedring av drikkevannskvaliteten i regionen. Det vil i årene framover påløpe store kostnader dersom en ønsker å forbedre situasjonen, men en vurdering av fremtidige drikkevannskilder bør foregå parallelt. Samtidig bør de rutinemessige drikkevannsanalysene utvides med forsuringsparametre i råvannskildene (klorid, nitrat, sulfat, natrium, kalium, magnesium og kalsium), og eventuelle metallanalyser i drikkevannet. Slike undersøkelser bør gjennomføres vinterstid og på høsten,- de to tidspunktene da surheten er henholdsvis lavest og høyest.
Den siste består av en oversiktsundersøkelse av tilstanden i kommunenes ferskvannsresipienter. Arbeidet med hovedplan for avløp i de enkelte kommunene vil da ha et bedre utgangspunkt for å foreta de miljømessig beste valgene, samtidig som prioritering av tiltak innen kloakksansering kan bedre brukskvaliteten av disse vassdragene betraktelig for andre brukerinteresser.
7 SFTs KLASSIFISERINGSSYSTEM FOR MILJØKVALITET I FERSKVANN
HVA ER MILJØKVALITET I VANN ?
Statens forurensningstilsyn (SFT 1989 og 1992) har utarbeidet et omfattende system for vurdering av miljøkvalitet i ferskvannssystemer. Dette er bygget opp rundt et solid erfaringsmatreiale fra norske forhold, og baserer seg på at alle målinger av observert tilstand skal relateres til en forventet naturtilstand. Avviket mellom den observerte tilstand og den forventede naturtilstand blir så klassifisert som forurensningsgrad. Videre er vannforekomstenes egnethet for ulike bruksformål klassifisert i fire egnethetsklasser basert på den observerte tilstand.
TABELL 1: En skjematisk oversikt over begrepene som er knyttet til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1992, side 6).
TILSTAND EGNETHET FORURENSNINGSGRAD GRUNNLAG : Observerte Den observerte Avviket mellom måleverdier vannkvalitetens observerte tilstand og bruksmuligheter forventet naturtilstand KLASSER / Fem klasser: Fire klasser: Fem grader: GRADER : I = God 1 = Godt egnet 1 = Lite forurenset II = Mindre god 2 = Egnet 2 = Moderat forurenset III = Nokså dårlig 3 = Mindre egnet 3 = Markert forurenset IV = Dårlig 4 = Ikke egnet 4 = Sterkt forurenset V = Meget dårlig 5 = Meget sterkt forurenset
Klassifiseringssystemet er delt inn i seks virkningstyper,- nemlig virkningene av tilførsler av: - næringssalter,- som gir eutrofiering eller overgjødsling - organiske stoffer,- som gir forbruk av oksygen og derfor oksygenfattige forhold, - forsurende stoffer,- som medfører økologiske forstyrrelser og tap av fiskebestander, - miljøgifter,- som har høy akutt giftighet og liten eller ingen nedbryting i naturen, - partikler,- som gir grumsete vann og forringer livsvilkår for vannlevende organismer, - tarmbakterier,- som indikerer tilførsel av ekskrementer fra mennesker eller dyr.
De seks virkningstypene er karakterisert ved en eller flere fysiske, kjemiske og/ eller biologiske parametre som kan måles eller beregnes. Hver parameter har sitt unike sett av kriterier for inndeling i klasser eller grader.
8 TABELL 2: De seks virkningstypene i SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann. Parametre som er uthevet tillegges særlig vekt ved klassifiseringen. Oversikten er imidlertid modifisert fra SFT (1992, side 8).
VIRKNING AV: PARAMETRE: Næringssalter Total fosfor - total nitrogen - klorofyll a - primærproduksjon - siktedyp - oksygenkonsentrasjon
Organiske stoffer Total organisk karbon (TOC) - kjemisk oksygenforbruk (KOF) - fargetall - siktedyp - oksygenkonsentrasjon
Forsurende stoffer Alkalitet - surhet (pH) - sulfat - nitrat - klorid Metaller (miljøgifter) Kobber - sink - kadmium - bly - nikkel - krom - kvikksølv - aluminium - jern - mangan
Partikler Turbiditet - suspendert stoff - siktedyp Tarmbakterier Termostabile koliforme bakterier - koliforme bakterier
HVA BIDRAR TIL VANNKVALITET ?
Den kjemiske sammensetningen av vann i vassdrag er i hovedsak styrt av bidrag fra de følgende fire kilder, der de tre første dominerer i vannforekomster uten særlig lokal forurensning:
1) Naturgrunnlaget, - berggrunnen og jordsmonnet bestemmer hvilke ioner som løses ut når nedbøren passerer nedbørfeltet. Dette gjelder viktige stoffer som kalsium, magnesium, bikarbonat og aluminium. 2) Langtransportert forurensning som kommer med nedbøren eller som tørravsetninger. Her tilføres nedslagsfeltet og vassdraget betydelige mengder syre (hydrogenioner), sulfat og nitrat, samt miljøgifter som kvikksølv og andre metaller. 3) Sjøsalter fra havvannssprut som føres inn med vind og nedbør. Dominerende stoffer her er klorid og natrium, men også sulfat og magnesium tilføres derfra. 4) Lokale tilførsler fra menneskelig aktivitet, det være seg kloakk eller avrenning og tilsig fra jordbruksaktiviteter. Dette gir særlig fosfor- og nitrogenforbindelser, organisk stoff og tarmbakterier av forskjellig slag.
NATURGRUNNLAGET
Overflatevannet påvirkes sterkt av berggrunnens og jordsmonnets sammensetning, og dette er bestemmende for vannets evne til å motså ytre påvirkninger. Ioner løses ut når nedbøren passerer jordsmonnet, og uten en jevn tilførsel av nye ioner fra forvitring av berggrunnen, vil jordmonnet kunne bli utvasket. Kjemisk forvitring og ionebytting i jordsmonnet blir derfor viktige prosesser for bestemmelsen av ioneinnholdet i overflatevann.
Berggrunnen på Sotra og i Øygarden består av grunnfjellsbergartene gneisser og granitter. De er i hovedsak harde og lite forvitrelige. Grunnfjellet er generelt lite dekket av løsmasseavsetninger, men lavtliggende områder har vært dekket av hav etter siste istid, slik at disse i dag kan ha til dels næringsrike løsmasser avsatt i sjø under nedsmelting av isen. Dette danner stedvis grunnlag for jordbruksvirksomhet. De lavtliggende innsjøene kan ha marine sedimenter og skjellavsetninger i bunnen, og dette gir betydelig innhold av kalsium i innsjøene og dermed økt bufferkapasitet mot forruring. Jordsmonnet forøvrig er preget av sumpjord.
9 LANGTRANSPORTERTE FORURENSNINGER
Nedbør og tørravsetninger bringer med seg langtransporterte forurensninger som har stor betydning for både den økende forsuringssituasjonen og for innholdet av miljøgifter og metaller i våre vassdrag. Viktige stoffer i denne så måte er svovelforbindelser og nitrogenforbindelser, samt forskjellige metaller som for eksempel kvikksølv.
Store tilførsler av sulfationer i den sure nedbøren påvirker vannkvaliteten på flere måter. Jordsmonnet i nedslagsfeltet utarmes slik at bufferkapasiteten forsvinner. Dette skjer ved at de tilførte sulfationene binder til seg bufrende basekationer som så transporteres bort fra jordsmonnet. Disse basekationene kommer fra jord og fra forvitret berggrunn, og er oftest kalsium, magnesium, men også natrium og kalium.
I områder med rike forekomster av slike basekationer i jordsmonnet vil således avrenningsvannet til vassdragene ikke være særlig surt, men i denne regionen med sure og harde bergarter er mengdene av kalsium og magnesium i utgangspunktet forholdsvis små. Det fører til at sulfationene binder med seg hydrogenioner og aluminium i større grad, slik at avrenningsvannet i dette området er forholdsvis surt og har et meget høyt innhold av aluminium.
Siden slutten av 1970-årene har imidlertid svovelkonsentrasjonenene i luft og nedbør avtatt, mens nitrogenkonsentrasjonene har endret seg lite. Svovelavsetningen er likevel nærmest uendret og nitrogenavsetningene har økt noe fordi nedbørmengdene har økt (Henriksen mfl. 1987).
SJØSALTEPISODER
Kystnære områder mottar til dels store mengder sjøsalter med nedbøren,- særlig i perioder med kraftig vind. Alle vassdragene i "Nasjonalt program for forurensningsovervåking",- unntatt innlandsstasjonene som lå mer enn 100 km fra kysten, har grunnet ustabilt vær med sterk vind om vinteren hatt en markert økning i sjøsalttilførsler fra nedbøren de siste årene (Henriksen mfl. 1987).
Store mengder sjøsaltpåvirket nedbør kan føre til at vannet i vassdragne blir enda surere enn tilførslene fra den vanlige nedbøren skulle tilsi. Stryken på slike surstøt vil dels avhenge av hvor utarmet på basekationer jordsmonnet i nedslagsfeltet i utgangspunktet er. Slike surstøtepisoder er vanligvis kortvarige, men det sure vannet kan imidlertid oppholde seg lenge i innsjøer og dermed gi surt vann til vassdrag over et noe lenger tidsrom.
MENNESKELIG PÅVIRKNING
Menneskelig aktivitet i vassdragenes nedslagsfelt påvirker miljøet i vassdragene i hovedsak ved tilførsler av næringsstoffer, organisk stoff og tarmbakterier. Dette kommer vanligvis fra kloakktilførsler eller fra avrenning fra jordbruksarealer. Jordbruksavrenning fører ofte til en forholdsvis større tilførsel av nitrogen. Kloakk og gjødselavrenning fører også til tilførsel av tarmbakterier til vassdragene, med tilhørende fare for spredning av sykdomsfremkallende bakterier.
Kloakkutslipp medfører ofte også tilførsler av organisk materiale, slik at vannkvaliteten preges av et stort oksygenforbruk når dette materialet brytes ned. Dette kan også være tilfellet for industriutslipp av forskjellig slag, der innholdet av miljøgifter også kan være stort.
I de neste avsnittene skal vi så gå gjennom det generelle bildet for vannkvalitet og miljøkvalitet i vassdragene i kommunene Øygarden, Fjell og Sund, og presentasjonen vil følge de seks tema-områdene som er listet i tabell 2. De eventuelle mønstre og sammenhenger som framkommer skal så søkes forklart ut fra de fire bidragsyterne,- naturgrunnlaget, langtransportert forurensning, sjøsalttilførsel og menneskelig aktivitet. For å vurdere brukskvalitet i en større sammenheng, er et syvende avsnitt om ferskvannsfisk også inkludert.
10 HVA ER BRUKSKVALITET ?
DRIKKEVANNSKILDE
Vannkvalitetens egnethet som råvann for drikkevannsforsyning baserer seg på et sett med undersøkte parametre, men i denne sammenheng er det lagt hovedvekt på innhold av tarmbakterier, organisk stoff (humus), surhet og miljøgifter som aluminium og eventuelt kadmium,- i nevnte rekkefølge.
GODT EGNET betyr at overflatevannet tilfredsstiller kvalitetsnormene slått fast av SIFF (SIFF 1987), men at alkalisering kan være nødvendig. I de aller fleste av vassdragene i denne regionen vil ihvertfall alkalisering av vannet være nødvendig.
EGNET som drikkevannskilde betyr at vannet etter desinfisering og annen enkel vannbehandling, skal tilfredsstille kvalitetsnormene.
MINDRE EGNET er vannkilden dersom kvalitetsnormene tilfredsstilles først etter en "omfattende" behandling, så som fullrensing ved kjemisk felling eller annen behandling for å fjerne humus, lukt eller smak. Periodevis høye konsentrasjoner av tarmbakterier vil også kunne være problematisk å håndtere for vanlige desinfiseringsanlegg.
Ett av de viktigste poengene med denne klassifiseringen av egnethet er altså muligheten for behandling av vannet, og eventuelt hvor omfattende denne behandlingen må være. Desinfisering av vannet er enkelt dersom det periodevis forekommer små mengder tarmbakterier i råvannet. Større konsentrasjoner er adskillig vanskeligere å få bukt ned.
Humusforbindelser er vanskeligere og mer kostbart å rense, og kan derfor utgjøre et stort problem. I tillegg vil større mengder humusforbindelser i vannet medføre problemer for de vanlige desinfeksjonsmetodene som UV-behandling eller kloring. Det er derfor ikke bare det estetiske aspektet ved vannets farge som gjør at fargetallet bør være lavt i drikkevann. Humusinnhold er et meget stort og utbredt problem for drikkevannsforsyningen i kystkommunene i Hordaland.
Surt vann kan relativt enkelt behandles, og surhet i drikkevannet er ikke i seg selv direkte skadelig for de som drikker det, men det har andre og uønskete bivirkninger. For det første øker løselighet av miljøgifter som aluminium og kadmium, slik at dersom råvannet har lav pH, vil disse metallene forekomme i ikke ønskelige mengder. For det andre virker surt vann sterkt tærende på vannledningsnettet, slik at alkalisering bør være regelen heller enn unntaket i de fleste drikkevannsforsyninger i denne regionen.
FRILUFTSBAD OG REKREASJON
Det stilles vesentlig mildere krav til egnethet dersom en innsjø skal benyttes til friluftsbading eller andre former for rekreasjon. Det viktigste kravet er til innholdet av tarmbakterier, men også til de estetiske sidene, så som farge, grums og algevekst er det fastsatt kriterier.
En vannkilde er GODT EGNET når vannkvaliteten er god for alle de involverte forhold. EGNET vannkvalitet kan være noe påvirket av kloakkvann, med algevekst og høyere vegetasjon i grunnområder. MINDRE EGNET blir en lokalitet når vannkvaliteten er direkte uestetisk og den er betydelig påvirket av industrielt og eller kommunalt avløpsvann med høyt innhold av tarmbakterier. IKKE EGNET er vannkvaliteten først når vannet ved direkte kontakt kan medføre en viss helserisiko. Tarmbakterieinnholdet må være meget høyt for at en vannkilde skal karakteriseres som uegnet til bading.
VILKÅR FOR FISK OG FISKE
Tarmbakterier medfører sjelden problem for fisk. Forsuring utgjør derimot en stor trussel mot fisk i mange vassdrag, og høyt innhold av næringssalter kan gi algeoppblomstringer som kan være giftige og eller plagsomme for fisk. Store algeoppblomstringer eller store tilførsler av organisk materiale kan også medføre oksygensvikt i bunnvannet i innsjøer.
11 I tillegg vil slik forhold også kunne medføre tilslamming av fiskens gyte- og oppvekstområder. Ved næringsrike forhold er det ofte røye, som er den av de vanlige fiskeartene i denne regionen, som først får problemer. Røye er særlig ømfientlig for lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet og tilslamming av bunnen på gyteområdene i innsjøene.
Forsuring er den desidert største og mest omfattende trusselen mot fiskebestandene i denne regionen. Laksefisk er særlig ømfientlig for surt vann, og det er de yngste stadiene som har minst toleranse. Ørret bør helst ha høyere pH enn 5.5 for å kunne reprodusere, og ved pH-verdier under 5.0 er det stor fare for akutt dødelighet. Aluminium løses ut i vassdragenes nedslagsfelt ved lave pH-verdier, og det er dette som i første rekke gjør surt vann giftig for fisk.
Miljøgifter som feks. tungmetaller kan i ekstreme tilfeller utgjøre et problem for fisken og være giftig. Ved lavere konsentrasjoner vil metallene lagres i fiskens kjøtt og innvoller, og vil kunne medføre restriksjoner på hvor ofte fisk fra et aktuelt vassdrag kan spises
I denne regionen vil vannkvaliteten GODT EGNET for fisk og fiske være representert med pH-verdier over 6 og EGNET ha pH-verdier på over 5,5. Når pH-verdier periodevis eller stabilt er ned til under 5,0 er stedet UEGNET.
12 GENERELT OM MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I ØYGARDEN, SUND OG FJELL KOMMUNER
NÆRINGSRIKHET - VIRKNING AV NÆRINGSTILFØRSLER
Vassdragene i Sund, Fjell og Øygarden er generelt næringsfattige fra naturens side, og har således en moderat biologisk produksjon. De fleste har et lavt innhold av både fosfor- og nitrogen-næringsstoffer. Det foreligger imidlertid få måleserier av disse næringssaltene, slik at det er vanskelig å gå inn på variasjoner over tid og eventuelle regionsvise forskjeller.
Næringsrikhet er et sentralt klassifikasjonsgrunnlag for tilstanden i innsjøer, og nitrogen og fosfor utgjør de viktigste næringsstoffene for planteveksten i våre vann og vassdrag. Oftest vil planteveksten i ferskvann være proporsjonal med mengde tilgjengelig fosfor, men forholdet mellom de to nevnte næringssaltene kan også være med å påvirke sammensetningen av algesamfunnet.
Bergartene i Sund, Fjell og Øygarden er harde og lite forvitrelige, og jordsmonnet er stort sett skrint og preget av myrer. Dette fører til at innholdet av næring i den naturlige avrenning fra nedslagsfeltet er lavt. I enkelte områder er det imidlertid innslag av marint avsatte sedimenter med leirjord i de lavtliggende delene. Dette har gitt opphav til jordbruksaktivitet og bosetting, og derved vesentlige tilførsler av plantenæringsstoffer fra gjødsel fra mennesker og dyr.
Vassdragenes beskjedne størrelse og den moderate avrenningen i området gir dårlig vannutskifting i de større innsjøene. Dette medfører at de vil respondere relativt kraftig på tilførsler av plantenæringsstoffer. Oversiktskartet (figur 2) og figur 1 viser da også at det er en del næringsrike vassdrag i området (gule og røde på kartet). Mange av de næringsrike innsjøene er små og har liten resipientkapasitet i forhold til de tilførsler de mottar. De større innsjøene, og de som ikke mottar særlige tilførsler av næring, er næringsfattige.
60 FO SFO R 50
40 % 30 FIGUR 1: Frekvensfordeling av konsentrasjon av fosfor basert på 48 klassifiserte målepunkter i kommunene Sund, Fjell og Øygarden. 20 Figuren omfatter data fra drikkevannsundersøkelsene fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland, 25 undersøkte 10 lokaliteter fra vår befaring 10.oktober 1993, samt data fra tidligere undersøkelser i regionen. 0 I II III IV V TILSTANDSKLASSE
NESTE SIDE
FIGUR 2: Næringsrikhet med hensyn på fosfor for vannkilder i Sund, Fjell og Øygarden kommuner, klassifisert i henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet (SFT 1992). Kartet baserer seg på samtlige foreliggende målinger, der gjennomsnittsverdi er benyttet for måleserier og enkeltobservasjoner er klassifisert direkte.
13 NÆRINGSRIKHET Øygarden, Fjell og Sund kommuner
Gjennomsnitt / enkeltmåling tot-P under 7 µg/l tot-P mellom 7 og 11 µg/l tot-P mellom 11 og 20 µg/l tot-P over 20 µg/l
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS, OKTOBER 1993
KARTGRUNNLAG: Statens Kartverk N250, gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk nr. HOE3009
14 I de senere år er en også blitt klar over at nitrogenforbindelser fra sur nedbør kan utgjøre en vesentlig økning i næringsrikheten i ellers næringsfattige vassdrag. Dette er også sannsynlig i disse områdene, fordi det på Vestlandet i det siste er observert generelt høyere konsentrasjonene av nitrogenforbindelser i vassdragene enn forventet naturtilstand. Dette er typisk for en del av de høytliggende innsjøene i denne regionen. Nitrogeninnhold er kun undersøkt 19 steder i disse tre kommunene, men nærmere vel 40% av disse er klassifisert i tilstandsklasse II, mens disse stedene stort sett samtlige er i tilstandsklasse I med hensyn på fosfor.
Vanligvis vil man vente å finne at innholdet av næring er lavest i den biologisk aktive vekstsesongen i sommermånedene, og at det kan øke sterkt utover høsten. Mye nedbør om høsten vasker med seg næringsstoffer fra nedslagsfeltet, et mønster som særlig er framtredende i områder med jordbruksaktivitet. Det foreligger imidlertid svært få måleserier av næringsstoffer i denne regionen, slik at årsvariasjon i fosfor ikke er vurdert i denne sammenheng.
Naturtilstanden med hensyn på næringsstoffer i denne regionen ventes å være rundt og under 4 :g fosfor pr. liter og 150-200 :g nitrogen pr. liter. For de større innsjøene som mottar avrenning fra lavtliggende områder med rike marine løsavsetninger, kan dette være noe høyere (Johnsen mfl 1992).
KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITET
Næringsrikhet medfører ikke noe stort problem for brukskvaliteten av vannkilder i denne regionen. De vannkildene som er relativt næringsrike er også små og har generelt sett begrensete bruksmuligheter.
Næringsrikhet er ikke noe særlig problem for drikkevannskildene i regionen. Disse skal ikke være for næringsrike, fordi dette kan gi opphav til høy algevekst og dermed både smak og farge på vannet.
Badevannskvaliteten påvirkes i mindre grad av slike forhold, selv om det kan være mindre gunstig dersom det oppstår meget kraftig algevekst.
Oppvekstvilkår for fisk påvirkes ikke av næringsrikhet direkte,- heller tvert i mot. Bedre produksjon kan gi bedre tilgang på mat og dermed bedre vekstvilkår. Høyproduktive innsjøer vil imidlertid kunne oppleve oksygenfrie forhold i dypvannet, noe som ikke er særlig ønskelig for fisken.
15 VIRKNING AV ORGANISKE TILFØRSLER
Flere av innsjøene i regionen har et relativt høyt innhold av organisk stoff, og bare enkelte av dem kan klassifiseres i tilstandsklasse I i SFT sitt vurderingssystem (SFT 1992). De fleste innsjøene tilhørte tilstandsklasse III (figur 3). Det høye innholdet av organisk stoff i disse vassdragene skyldes imidlertid hovedsakelig naturlig avrenning fra myrområder.
60 Kjem isk O-forbruk 50
40 % 30
20 FIGUR 3: Frekvensfordeling av kjemisk oksygenforbruk på 47 klassifiserte målepunkter i kommunene Sund, Fjell og Øygarden. For målserier er 10 benyttet høyeste observerte verdi som klassifikasjonsgrunnlag, mens enkeltmålinger er klassifisert direkte. 0 I II III IV V TILSTANDSKLASSE Kjemisk oksygenforbruk (KOF) uttrykkes som mengde av oksydasjonsmiddelet kalium-permanganat
(KMnO4) som medgår for å oksydere alt oksyderbart materiale i vannet. Dette kan så regnes om til mengde oksygen som er forbrukt, og benevningen blir mg O/liter.
Naturlig tilførsel av organiske forbindelser til et innsjøsystem kan komme fra myr (humusstoffer), vegetasjonen rundt og langs tilførselselvene, samt fra produksjonen i selve innsjøen. Årsvariasjon i kjemisk oksygenforbruk samsvarer derfor godt med nedbørmengdene (figur 4). I sterkt humuspåvirkede vassdrag vil det kunne være stor variasjon i verdiene, og over 10 mg O/l kan forekomme. Så høye verdier er imidlertid ikke vanlig i denne regionen.
160 140 120 FIGUR 4: Månedlig variasjon i kjemisk oksygenforbruk (søyler) sett i sammenheng 100 med nedbør (strek) for kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Figuren er basert på 80 måleserier fra 1987 - 1991, og verdiene er i prosent med 100% som den 60 gjennomsnittlige verdien for hele året. 40 JFM AM JJASOND Innsjøene i denne regionen har generelt sett høyt fargetall. Fargetallet angir farge på vannet som mg Pt/l, og høye verdier tyder på humuspåvirkning. Tilførsler av humus kommer fra myr i nedslagsfeltet, slik at også fargetallet i humuspåvirkede vassdrag samvarierer med nedbørsmengdene (figur 5).
16 FIGUR 5: Månedlig variasjon i fargetall (søyler) sett i sammenheng med nedbør (strek) for kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Figuren er basert på måleserier fra 1987 - 1991, og verdiene er i prosent med 100% som den gjennomsnittlige verdien for hele året.
Dersom høyt kjemisk oksygenforbruk i hovedsak skyldes humustilførsler, vil dette gjenspeiles i høyt fargetall noe som er tilfellet i denne regionen (figur 6). Høyt kjemisk oksygenforbruk kunne ellers vært forklart med andre organiske forurensninger. Slike stammer vanligvis fra kloakk, jordbruksaktivitet eller fra utslipp fra industri som for eksempel treforedlingsbedrifter, men dette utgjør ikke noe stort problem i dette området. 40
30 FIGUR 6: Sammenheng mellom fargetall og kjemisk oksygenforbruk (permanganattall) for kommunene Sund, 20 Fjell og Øygarden. Figuren er basert på 200 drikkevannsmålinger fra 1991, og punktene har en korrelasjonskoeffisient på 10 r = 0.82. Det betyr at nesten 2/3 av variasjonen i kjemisk oksygenforbruk kan forklares ved variasjon i farge-tall alene. 0 0 1020304050 fargetall KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITET
Høyt innhold av humusstoffer gir farge på vannet og derfor en uestetisk drikkevannskvalitet, samtidig som det i ekstreme situasjoner kan gi smak på vannet. Humus er et stort problem for drikkevannet langs kysten i Hordaland, og stadig flere kommuner har måttet sette i verk enten filtrering eller kjemisk felling av humus.
17 FORSURINGSSITUASJON - VIRKNING AV FORSURENDE STOFFER
Vassdragene i Sund, Fjell og Øygarden har lav bufferkapasitet og er generelt sure. Store tilførsler av sur nedbør, med gjennomsnittlig pH på 4,6 (SFT 1991), kombinert med en berggrunn med liten evne til å bufre de sure tilførslene, gjør dette området meget følsomt for slike tilførsler. Særlig i Sund kommune har forsuringen kommet langt.
Det synes imidlertid å være stor variasjon både innen regionen (figur 8) og over tid. Kartet, som stort sett er basert på målinger utført høsten 1992 og oktober 1993, gjenspeiler ikke noe enhetlig mønster med hensyn til geografisk fordeling av surhet. Det finnes vassdrag med både høye og med lave pH-verdier i alle de tre kommunene. Det er videre verd å merke seg at det også forekommer perioder der forholdene er meget dårligere enn det kartet viser.
Surhetsnivået i denne regionen viser et klart mønster gjennom året, med desidert lavest pH-verdier om vinteren og de beste forholdene på høsten. Kartet (figur 8) er basert på høstmålinger, slik at det slett ikke viser hvor langt forsuringen i denne regionen egentlig er kommet. I figur 7 er fordelingen av surhetsnivået på kartet presentert sammen med en tilsvarende fordeling av minimums-verdier i surhetsnivå. På kartet dominerer de blå punktene (tilstandsklasse I), mens når forholdene er på det dårligste vil de gule og røde punktene (tilstandsklasse II og IV) dominere. Oversikten på kartet er likevel nyttig, fordi den er gjennomført på ett tidspunkt for hele regionen, samtidig som den er utført da slike undersøkelser ellers i landet også gjennomføres. Dette medfører at det både er mulig å sammenligne innen området og med forholdene beskrevet i andre lignende undersøkelse over andre områder. 50 50 pH HØST MINIMUM pH 40 40
% 30 % 30
20 20
10 10
0 0 I II III IV I II III IV TILSTANDSKLASSE TILSTANDSKLASSE
FIGUR 7: Frekvensfordeling av surhetsmålinger fra 66 steder om høsten (til venstre) og 32 minimumsmålinger av surhet (til høyre) i kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Figuren til venstre gjenspeiler frekvensfordelingen av punktene på oversiktskartet i figur xx på neste side.
NESTE SIDE:
FIGUR 8: Surhetsnivå om høsten i vannkilder i Sund, Fjell og Øygarden kommuner. Klassifiseringen er i henhold til SFTs landsomfattende overvåkingsprogram for surhet (Henriksen mfl. 1987). Kartet baserer seg på samtlige foreliggende målinger, der nyeste september- eller oktoberverdi er benyttet for måleserier og enkeltobservasjoner er klassifisert direkte.
18 SURHETSNIVÅ Øygarden, Fjell og Sund kommuner
Høstmåling / enkeltmåling pH bedre enn 6.0 pH mellom 5.5 og 5.99 pH mellom 5.0 og 5.49 pH lavere enn 5.0
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS, OKTOBER 1993
KARTGRUNNLAG: Statens Kartverk N250, gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk nr. HOE3009
19 Innsjøer som ligger lavt, og dermed kan ha gamle skjellavsetninger i bunnen, har noe høyere verdier av kalsium enn det som er vanlig i denne regionen. Kalsiumkarbonat danner et godt buffersystem mot forsuring, slik at disse innsjøene ikke er forsuret i samme grad som de øvrige. Dette gjelder særlig Kørelen, men også Ulvesetvatnet, som begge hadde kalsiumkonsentrasjoner flere ganger over andre av innsjøene i regionen.
2- - Tilførsel av forsurende stoffer som sulfat (SO4 ) og nitrat (NO3 ) stammer både fra sur nedbør og fra berggrunnen. Virkningen av disse stoffene på vannkvaliteten er avhengig av vannets bufferkapasitet, og en måleserie fra ti innsjøer foretatt oktober 1989 i regi av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viser at sulfatkonsentrasjonene (sjøsaltkorrigerte verdier) er så høye at området klassifiserers som meget sterkt forurenset av sur nedbør. "Gode" pH-verdier i enkelte vannkilder forklares ved enten særlig gode bufferegenskaper eller også påvirkning av menneskelig aktivitet,- det vil si økt næringsrikhet.
En enkel sammenheng mellom næringsrikhet og surhetsnivå er vist i figur 9, basert på målingene utført i vannprøver innsamlet av av Rådgivende Biologer i oktober 1993. Figuren viser en svak sammenheng mellom surhetsnivå og næringsrikhet, der alle steder med mer enn 20 :g /l med fosfor har pH høyere enn 6, mens de laveste pH-verdiene er funnet i de mest næringsfattige systemene.
I næringsrike innsjøer med høy biologisk produksjon, forbruker algeproduksjon mye CO2, noe som påvirker pH via bikarnbonat-buffersystemet. I høyproduktive system er således pH-verdier på 9 - 10 ikke uvanlig på solrike sommersdager. Dette er forhold som særlig vil virke i den varme årstiden, og være av mindre betydning i påvirkningen av surhetsnivået om vinteren. 7.0
FIGUR 9: Sammenheng mellom 6.5 næringsrikhet (fosfor) og surhet i kommunene Sund, Fjell og Øygarden. 6.0 Figuren er basert på 25 vannprøver samlet inn 10.oktober 1993 i forbindelse med denne undersøkelsen. Punktene har en 5.5 korrelasjonskoeffisient på r = 0.41. Det betyr at kun 1/6 av 5.0 variasjonen i surhet kan forklares ved næringsrikhet alene. 4.5 0 10203040
ÅRSVARIASJON
Variasjonen i surhetsnivået viser et klart mønster gjennom året, med lavest verdier om vinteren, og best om sommeren. Det er imidlertid store variasjoner mellom de forskjellige lokalitene. Noen steder kan det variere med over en hel pH-enhet fra det laveste til det høyeste, mens i andre lokaliteter kan det være jevnt surt og andre steder jevnt bra gjennom det meste av året (figur 10).
20 7,5 7,0 6,5 FIGUR 10: Månedlig variasjon i surhet i 1991 i representanter for tre typiske 6,0 innsjøer i regionen: Storavatnet på Alvheim i Øygarden Storavatnet på Tofterøy i Sund 5,5 og Krokavatnet ved Telavåg i Sund Figuren er basert på månedlige rutinemålinger av drikkevannet i 1991, utført av 5,0 Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland. 4,5 JFM AM JJASOND
I innsjøer som fortsatt er relativt upåvirket av sur nedbør, utgjør bikarbonat oftest det viktigste buffersystemet, og dette hindrer effektivt variasjon i pH ved tilførsler av surt vann. Det betyr at i slike innsjøer, der pH vanligvis er høy, vil den også være relativt stabil til tross for periodevise tilførsler av sur nedbør (TYPE 1) (figur 11). I innsjøer som mottar store mengder sulfationer vil bikarbonatet helt eller delvis erstattes av sulfat. Sulfationene kan ikke virke som buffer, og derfor blir slike vann ekstremt følsomme for sure tilførsler. I innsjøer der bikarbonat og sulfat begge finnes i noenlunde balanse, vil pH være generelt lavere og variere svært mye, avhengig av tilførslenes karakter (TYPE 2). Når sulfat helt har erstattet bikarbonatsystemet, vil pH være svært lav og relativt stabil (TYPE 3). Alle disse systemene finner vi eksempler på i regionen (tabell 3)
FIGUR 11: Teoretisk sammenheng mellom type av buffersystem i en innsjø og variasjonen i forsurings-nivå. I innsjøer med en effektivt bikarbonatbuffer vil pH være god, og variasjonen liten (type 1). I et system med overgang til sulfat-buffer, vil pH være dårligere og svært variabel (type 2). I et sterkt forsuret system vil sulfatbufferen være enerådende og pH lav og stabil. Figuren er tilpasset fra Mason (1991).
De undersøkte innsjøene er grovelig klassifisert i henhold til modellen i figur 11, og resultatet er vist i tabell 3. En slik klassifisering er imidlertid ikke ensbetydende med at tilstanden alltid er den samme. De siste årene har vært til dels svært variable med hensyn på tilførsler av sur nedbør, der 1990 var desidert surest i alle lokaliteter, mens 1991 var minst sur. Siden innsjøene i denne regionen ikke har et høyt innhold av bikarbonatbuffere, vil buffersystemene generelt være følsomme for store sulfat-tilførsler. Dette gir seg utslag i at mange av innsjøene i 1990 tilhørte en dårligere klasse enn hva de gjorde i 1991. Tabell 3 viser derfor til en tilstand som virker å være vanlig for de aktuelle innsjøene.
21 TABELL 3: Innsjøer i kommunene Sund (S), Fjell (F) og Øygarden (Ø) klassifisert etter hvordan surhet varierer gjennom året. TYPE 1-innsjøene har en årlig variasjon i pH på mindre enn 0,5 pH-enhet og et årlig pH-gjennomsnitt på bedre enn 5.5. TYPE-3 innsjøene har en årlig variasjon i pH på mindre enn 0,5 pH-enhet og et årlig pH-gjennomsnitt på dårligere enn 5.5, mens TYPE 2-innsjøene har stor pH-variasjon.
TYPE 1 TYPE 2 TYPE 3 STABIL OG GOD pH VARIABEL pH STABIL OG LAV pH Storavatn på Alvheim (Ø) Storavatnet på Tofterøy (S) Sangoltvatnet (S) Steigevatnet på Toftøy (Ø) Hagarvatnet (F) Kvernavikvatnet (S) Stølevatnet på One (Ø) Liavatnet (F) Krokavatnet (S) Kørelen (F & S) Kollsnesvatnet (Ø) Signalvatnet (F) Sundvatn (S) Stemmevatnet (Ø) Bildevatnet (F) Førdesvatnet (S) Vardevatnet (Ø) Steinsvatnet (Ø) Fjæreidevatnet (F) Hjelmevatnet (Ø)
Til tross for denne forskjellen, er det et fellestrekk med alle disse lokalitetene,- de laveste pH-verdiene får man om vinteren. Tilførslene av sur nedbør og sulfat ser ikke ut til å kunne forklare dette bildet,- det regner faktisk vel så mye om høsten, da pH-verdiene er høyeste gjennom året. Ser en derimot på de klimatiske forholdene, så er det enkelte særtrekk med vintrene som kan bidra til å forklare dette bildet.
Nedbøren som kommer fra sør og sørvest, bringer med seg særlig mye syre, og når gjennomsnittsverdien i årsnedbøren ligger pH 4.6, sier det seg selv at uværsnedbøren vi har hatt vinterstid de siste årene kan være virkelig sur.
Ved snøsmelting og avrenning på frossen mark, vil også bare en liten del av avrenningen komme i kontakt med jordsmonnet, slik at overflatevannet da er mer preget av nedbørens kvalitet enn jordsmonnets bufrende egenskaper. Langs kysten vil dette være tilfellet vinterstid når været veksler hyppig mellom "vinter" og "vår" og nedbøren faller på frossen mark. Dette har vært aktuelt de senere milde vintrene med ekstremt mye nedbør.
Nitrat er,- på samme måte som sulfat, også med å forsure vassdragene. Dette vil virke særlig sterkt om vinteren og våren, fordi nitrat ellers i året i stor grad holdes tilbake i jorden av plante- og mikroorganismesystemene ved at disse nyttiggjør seg dette. Således tas vanligvis mer enn 90 % av nitrogenforbindelsene opp av vegetasjonen i nedslagsfeltet og av mikroorganismer i jordsmonnet. Dersom tilførslene skjer på vinterstid, da plantene ikke er særlig aktive, vil avrenningsvannet fra jordsmonnet føre større mengder nitrat direkte ut i vassdragene.
De siste årene har dessuten ekstremperioder med mye nedbør og sterk vind preget årets første måneder på Vestlandet. Slikt vær kan føre store mengder sjøsalter inn over landet (Hindar mfl. 1993; Kroglund mfl. 1993), og slike sjøsalttilførsler kan gi opphav til surstøtepisoder. Særlig gjelder dette for områder der evnen til å motstå endring i pH er sterkt redusert eller fjernet. Ved tilførsler av nedbør som inneholder store mengder sjøvann vil natrium fra sjøvannet i nedbøren holdes igjen i nedbørfeltet ved ionebytting med hydrogen og aluminium. Store mengder hydrogen- og aluminiumioner tilføres vassdragene med avrenningsvannet og vil, dersom alkaliteten i vassdraget ikke er i stand til å bufre denne tilførselen av ekstra hydrogenioner, gi surt vann med et høyt innhold av aluminium. Dette vil være et større problem i regioner med lavere generell sjøsalteksponering.
22 30 25
FIGUR 12: Sammenheng mellom 20 ledningsevne og avstand fra kysten for 15 målepunkter i kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Figuren er basert på målinger i 10 42 vannprøver samlet inn 10.oktober 1993. Punktene har en korrelasjonskoeffisient på 5 r = -0,65. Det betyr at nesten 2/5 av variasjonen i ledningsevne kan forklares 0 ved avstand fra kysten alene. 036912 km øst for kyst
Når vi i denne regionen snakker om sjøsaltpåvirkning, er det viktig å skille mellom to forskjellige former. Den vanlige er at sjøsprut direkte slår innover land, og kan fraktes et stykke med vinden, slik at det gir en tilførsel av sjøsalter til vassdragene. Dette gir en markert og nærmest kontinuerlig tilførsel av salter til de vestligste områdene, og figur 12 viser denne sammenhengen klart. Her er plottet prøvetakingsstedets ledningsevne mot stedets avstand til åpent hav (vestligste landpunkt). Jo nærmere havet et sted ligger, jo høyere ledningsevne,- større innslag av salter, er det i vannet. Denne påvirkningen er sterkest helt i vest, men fortar seg meget raskt østover i regionen.
Den andre typen sjøsaltpåvirkning gir store konsentrasjoner av salter i nedbøren, men er i sitt vesen langtfra så kontinuerlig som den første. Ved uvær med sterke vinder og mye nedbør, piskes sjøsalter opp i nedbøren av vinden allerede langt ute i havet. Denne nedbøren tar så med seg disse saltene og frakter det langt innover i landet. Vinteren 1993 ble det således observert saltbelegg på husvinduene så langt inne i landet som på Voss. Konsentrasjonen av klorid i vassdragene forteller derfor i hovedsak om denne formen for tilførsler, selv om de helt vestligste vassdragene også vanligvis vil ha høye kloridmålinger. Klorid forekommer i størst konsentrasjoner om vinteren (figur 13).
180 160 140 120 FIGUR 13: Månedlig variasjon i kloridkonsentrasjon (søyler) sett i 100 sammenheng med nedbør (strek) for kommunene Sund, Fjell og Øygarden. 80 Figuren er basert på måleserier fra 1987 - 1991, og verdiene er i prosent med 100% 60 som den gjennomsnittlige verdien for hele 40 året. JFM AM JJASOND
Slike sjøsaltepisoder vil i visse tilfeller ikke bare kunne føre til en ekstremt lav pH-verdi, men vil også alternativt kunne utløse meget høye konsentrasjoner av aluminium fra jordsmonnet til vassdragene. Aluminium vil, ved slike lave pH-verdier, foreligge i stor grad i den giftige labile formen, slik at akutt fiskedød kan opptre selv i vassdrag som til vanlig har noenlunde bra levevilkår for fisk. Dette skjedde vinteren 1993 i mange vassdrag i Hordaland (Hindar mfl. 1993; Kroglund mfl. 1993).
23 KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITET
Det er ikke uten videre enkelt å slå fast at surhetstilstanden i denne regionen har forverret seg jevnt og trutt de siste årene. Dette skyldes både at forholdene variere mye fra år til år, og at de forskjellige vannkildenes forløp i foruringsprosessen ikke er kommet like langt.
Denne regionen har sannsynligvis hatt lave pH-verdier i en del innsjøer ganske lenge, fordi berggrunnen avgir lite basekationer slik at avrenningsvannet naturlig har vært relativt rikt på sulfat og syre. Den sure nedbøren har videre utarmet jordsmonnet, slik at forsuringen ventes å fortsette i årene som kommer, selv om mengden sur nedbør skulle avta.
Det største problemet oppstår da for de vannkiler som i dag har en jevn og relativt god pH-situasjon, mens som i dårlige år opplever en meget variabel pH-verdi med lave minimumsverdier. Ved en videre forsuring vil buffersystemene i disse innsjøene endres radikalt, og de kan komme ut for stadig hyppigere minimumsperioder med akutt fiskedød. Figur 14 antyder dette og viser en nedgang i den laveste observerte pH-veriden i regionen de siste årene.
FIGUR 14: Utvikling i surhet i denne
regionen fra 1987 til i dag. Grå søyler
representerer gjennomsnittverdi for
samtlige pH-målinger i det aktuelle året i
denne regionen, mens svarte søyler viser
den laveste årlige registrerte pH-målingen
i Sund, Fjell og Øygarden. De samme
prøve-takingsstasjone er benyttet gjennom
hele perioden.
Forsuringen representerer således i dag den største trusselen mot livet i vassdragene, og det haster med å utarbeide en tiltaksplan for å motvirke effektene av denne utviklingen, fordi problemene vil kunne komme der en i dag har mest å tape.
24 METALLINNHOLD
ALUMINIUM
De aller fleste av de undersøkte drikkevannskildene hare et aluminiumsinnhold på over 100 :g/l, og samtlige undersøkte lokaliteter tilhører de to nest høyeste tilstandsklassene i SFT sitt vurderingssystem (SFT 1992) (figur 15). Stølevatnet på One i Øygarden skiller seg ut med de laveste aluminiummålingene, med maksimumsverdi på 54 :g/l i 1991. Verdiene stammer fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene utført i hovedsak i 1990 og 1991. Innholdet av aluminium vil kunne være høyere i ekstremperioder med lav pH.
70 ALUM INIUM 60
50
% 40
30 FIGUR 15: Fordeling av konsentrasjoner av total-aluminium basert på målinger i 12 drikkevannskilder i kommunene Sund, Fjell og Øygarden. For 20 målserier er benyttet høyeste observerte verdi som klassifikasjonsgrunnlag, 10 mens eventuelle enkeltmålinger er klassifisert direkte. 0 I II III IV V TILSTANDSKLASSE Metaller som aluminium og kadmium er meget vanlige i jordsmonnet og stammer i hovedsak fra forvitring av berggrunnen. Ved forsuring øker løseligheten av metaller, og konsentrasjonen i avrenningsvannet øker. I perioder vil også disse metallene bli ionebyttet med natrium i sjøsalttilførsler, slik at konsentrasjonen i vassdragene kan øke ytterligere. Ved videre forsuring i dette området, og i kombinasjon med perioder med lave pH-verdier, kan en vente at både maksimumsverdiene og gjennomsnittsverdiene for aluminium og kadmium i vannkildene vil øke i årene som kommer.
ANDRE METALLER
Det er foretatt sporadiske undersøkelser av andre metaller i drikkevannet tidlig på 1990-tallet. De undersøkte metallene er jern, kobber, mangan og sink, og for alle disse er de målte konsentrasjonene relativt høye. De målte konsentrasjonene er klassifisert og sammenfattet i figurene 16 og 17 på neste side, og en del av målingene er utført på drikkevann fra ledningsnettet. Resultatene er derfor ikke umiddelbart overførbare til forholdene i vannkildene.
Jern stammer i hovedsak fra myravrenning, og med det generelt høye humusinholdet i vannet i denne regionen, er det ikke overrraskende at jerninnholdet er såpass høyt i de vannkildene der humus er et problem. Kobberinnholdet i drikkevannet kan stamme fra ledningsnettet, men er likevel utilfredsstillende høyt i de drikkevannskildene der dette er målt, og klassifiseres som "ikke egnet" som drikkevann. Konsentrasjonene av mangan er stort sett ikke noe problematisk høye i disse drikkevannskildene, mens konsentrasjonen av sink vil føre til en egnethetsvurdering på grensen mellom "egnet" og "mindre egnet" som drikkevann.
25 60 70 JE R N KOBBER 50 60
50 40 % % 40 30 30 20 20
10 10
0 0 I II III IV V I II III IV V TILSTANDSKLASSE TILSTANDSKLASSE FIGUR 16: Fordeling av jernkonsentrasjon (til venstre) og kobberkonsentrasjon (høyre) i måleserier fra 16 drikkevannskilder i kommunene Sund, Fjell og Øygarden, klassifisert i henhold til SFTs vurderingssystem (SFT 1992). For målserier er benyttet høyeste observerte verdi som klassifikasjonsgrunnlag, mens eventuelle enkeltmålinger er klassifisert direkte. For noen av drikkevannskildene er målingene utført på prøver fra ledningsnettet.
80 50 MANGAN 70 SINK 40 60
% 50 % 30 40
30 20
20 10 10
0 0 I II III IV V I II III IV V TILSTANDSKLASSE TILSTANDSKLASSE
FIGUR 17: Fordeling av mangankonsentrasjon (til venstre) og sinkkonsentrasjon (høyre) på måleserier fra 16 drikkevannskilder i kommunene Sund, Fjell og Øygarden, klassifisert i henhold til SFTs vurderingssystem (SFT 1992). For målserier er benyttet høyeste observerte verdi som klassifikasjonsgrunnlag, mens eventuelle enkeltmålinger er klassifisert direkte. For noen av drikkevannskildene er målingene utført på prøver fra ledningsnettet.
TUNGMETALLER
Det foreligger få undersøkelser på innholdet av tungmetaller i denne regionen, men de få som er gjort konkluderer med forhøyete verdier både i fisk og sedimenter. Skåleviksvatnet i Fjell kommune var med i en landsomfattende undersøkelse av tungmetaller i innsjøsedimenter (Rognerud og Fjell 1990). Undersøkelsen viste at innsjøsedimentene hadde et noe høyere innhold av både kvikksølv, bly og kadmium, enn det som er vanlig på Vestlandet, mens innholdet av nikkel var moderat.
Også kvikksølv løses fra jordsmonnet i forsuringsprosessen, men tilføres også i vesentlig grad via lufttransport og tørravsetning. Vulkanutbrudd er en av de aller største tilførselskilder for kvikksølv til atmosfæren, og dette spres utover hele kloden. Tilførsler til vassdragene av andre metaller, som bly og nikkel, er mer avhengig av berggrunnens sammensetning, slik at i mange områder er den lufttransporterte tilførselen av bly totalt dominerende. Løseligheten av bly er imidlertid størst i surt vann, slik at lave pH- verdier kan medvirke til høyt innhold av bly i vannkildene.
26 I 1991 ble det av Rådgivende Biologer (Kambestad mfl. 1992) gjort en undersøkelse av tungmetaller i ørret fra Kollsnesvassdraget på Oni i Øygarden kommune. Her ble det funnet et høyt innhold av kvikksølv i muskel, med et gjennomsnittsinnhold på 0,24 mg Hg pr. kg våtvekt. Innholdet av kadmium i leveren var også høyt og gjennomsnittsinnholdet her var på 0,69 mg pr. kg våtvekt. Antatt bakgrunnsverdi for kadmium antas å ligge på 0,03 - 0,3 mg pr. kg våtvekt (Grande 1987). Blyinnholdet i leveren lå derimot innenfor antatt bakgrunnsverdi for ferskvannsfisk i Norge.
Både surhetsnivået og det høye humusinnholdet i vannkildene i denne regionen kan være medvirkende faktorer til at innholdet av enkelte tungmetaller i fisken i innsjøene er høyt. Kvikksølv bindes lett til humuspartikler og dette ser ut til å være den viktigste veien kvikksølv fraktes ut i innsjøer og inn i næringskjedene (Johansson og Iverfeldt 1990), ettersom kvikksølv alene er svært lite løselig i vann. En rekke undersøkelser har vist positiv sammenheng mellom mengde organisk materiale i vannmassene og fiskens innhold av kvikksølv (Landler og Larson, 1972; Bloomfield et al. 1980; Heiskary og Helvig, 1986; McMurty et al. 1989; Rognerud og Fjeld, 1990). Videre er det vist en sammenheng mellom vannets pH og fiskens kvikksølvinnhold, slik at lavere pH gir høyere kvikksølvinnhold i fisken (Wren og MacCrimmon, 1983; Sheider et al. 1987; Suns et al. 1987; Andersson et al. 1987).
KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITET
Innholdet av metaller i vannet kan være problematisk for enkelte av de aktuelle bruksområder, både når det gjelder drikkevannskvaliteten og fiskens kvalitet. Det kan synes som om de fleste undersøkte metaller opptrer i konsentrasjoner som vil gi drikkevannskvaliteten betegnelser mellom "mindre egnet" og "ikke egnet" dersom en vurderer kvaliteten isolert sett på grunnlag av disse stoffene. Særlig kobberinnholdet i en del av drikkevannet i denne regionen er alarmerende høyt. Det har også vært stilt spørsmålstegn ved for høyt innhold av aluminium (Vogt 1986), men det er fortsatt uklart om det er knyttet noen helsemessige betenkeligheter ved høyt aluminiumsinnhold i drikkevann.
De høye observerte konsentrasjoner av tungmetaller i fisken i denne regionen kan være utbredt, men betyr ikke nødvendigvis at fiskens kvalitet som menneskeføde er vesentlig forringet. Innhold av kadmium i fiskens innvoller medfører ikke noe problem for fiskens kvalitet som føde, fordi innvollene kastes. Heller ikke kvikksølvinnholdet i fiskens muskel er høyere enn at fisken i henhold til Helsedirektoratets normer kan benyttes som føde for mennesker opp til flere ganger i uken.
INNHOLD AV PARTIKLER
Partikkeltilførsel utgjør ikke noe stort problem for vannkildene i denne regionen. Høyt innhold kan forekomme periodevis, men det synes ikke å være noe gjennomgående mønster i dette. Aktiviteter som veibygging, høstpløying av jorder etc. gir perioder med høy turbiditet i vassdragene nedstrøms, men uten detaljkunnskap om aktiviteter i nedslagsfeltet er det vanskelig å trekke noe mer ut av det foreliggende materialet.
INNHOLD AV TARMBAKTERIER
Mange av vannkildene i denne regionene inneholder periodevis tarmbakterier, slik at vannet må desinfiseres før bruk som drikkevann. Et generelt mønster er at innholdet av tarmbakterier er høyest på høsten (figur 18), og dette har sammenheng med mye nedbør som gir stor arealavrenning.
27 250
200
150 FIGUR 18: Månedlig variasjon i relativ konsentrasjon av termostabile koliforme bakterier (søyler) sett i sammenheng med 100 nedbør (strek) for kommunene Sund, Fjell og Øygarden. Figuren er basert på måleserier fra 1987 - 1993, og verdiene er i 50 prosent med 100% som den gjennomsnittlige verdien for hele året. 0 JFM AM JJASOND
Konsentrasjonene av kloakk i vassdragene vil variere i forhold til nedbøren avhengig av typen av de enkelte tilførselskildene. Alle typer direkte utslipp vil fortynnes ved store nedbørmengder og dermed gi lavere konsentrasjoner av tarmbakterier. Arealavrenning og overløp fra offentlig kloakknett derimot, vil gi økte konsentrasjoner av tarmbakterier med økte nedbørmengder. I denne regionen ser det ut til at arealavrenning/overløp er det største problemet. Ekempler på slikt vil være infiltrasjonsanlegg fra privathus, tilførsel av gjødsel fra høstspredning eller direkte fra beitende dyr. Kørelen hadde tidligere tilførsel fra overløp i kloakkledningskum ved innsjøen, og problemene meldte seg i Eidesjøen vassverk hver høst fordi drikkevannsinntaket da tok inn vann fra overflatelaget i Kørelen.
Innhold av tarmbakterier gir således informasjon om tilførsler av kloakkvann og avrenningsvann fra jordbruksvirksomhet. Naturlig skal det ikke forekomme termotolerante koliforme bakterier i vassdrag, men små tilførsler fra ville dyr kan likevel aldri utelukkes. Denne bakterien er således en hensiktsmessig indikator for fekal forurensing og derved fare for smitte med sykdomsfremkallende bakterier. Bakterien formere seg ikke i naturlige vannforekomster, og den har en overlevelsestid på maksimalt et par døgn. Påvises den, betyr det at den er nylig tilført.
I avføring fra mennesker og andre varmblodige dyr finnes også store mengder andre koliforme bakterier, men disse har en vesentlig lenger levetid i vann. Dersom det således er variasjon i forholdet mellom de koliforme og de termostabile koliforme over tid, eller variasjon i forholdet mellom steder, så kan det tolkes som forskjell i tilførsel av ny kloakk/gjødselspredning eller gammel gjødsel.
Også disse bakteriene inngår i klassifikasjonssystem for vannkvalitet og for vurdering av drikkevannskvalitet. Sykdomsfremkallende bakterier forekommer i varierende grad i kloakk, slik at tarmbakterier kan benyttes som indikator på forekomst av menneskeavføring og dermed også andre ikke påviste bakterier. I EF-standarden inngår også fekale streptococcer som indikator på menneskelig avføring.
KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITET
I forbindelse med denne sammenstillingen inngår det stort sett rutinemessige drikkevanns-undersøkelser, og disse vil naturlig nok ofte representere de "beste" vannkildene i en region. Hvordan tilstanden for øvrig er i kloakkresipientene kan en derfor ikke ta stilling til. Enkelte av resipientene vil antagelig ha en noe redusert kvalitet grunnet tilførsel av tarmbakterier til system med liten vannføring og vannutskifting, men i denne regionen vil en god del av kloakken bli ledet direkte til sjø og derfor ikke medføre store problemer i vassdragene.
28 Tarmbakterier skal ikke forekomme i drikkevann, men lave konsentrasjoner kan relativt enkelt håndteres ved desinfisering av råvannet. Periodevis større konsentrasjoner er imidlertid vanskeligere å få bukt med, og skaper problemer for drikkevannskvaliteten. Særlig blir dette vanskelig å rense dersom humusinnholdet i vannet samtidig er høyt. Dette siste er særlig aktuelt i denne regionen, slik at selv moderate konsentrasjoner av tarmbakterier kan være problematiske.
Når det gjelder badevannskvalitet og vilkår for fisk vil konsentrasjonene av tarmbakterier måtte være særlig høye for at dette skal medføre et problem og føre til bruksmessig redusert kvalitet. Det foreligger ingen så høye måleverdier av tarmbakterier for denne regionen, men så er heller ikke resipientvassdragene særlig undersøkt.
TILSTAND I FERSKVANNSFISKBESTANDENE
Tilstandsbeskrivelsen av fiskebestandene baserer seg i hovedsak på en spørreundersøkelse utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra 1989. Vi har oppdatert dette materialet for Fjell kommune på bakgrunn av opplysninger gitt av Olav Bjorøy i Fjell innlandsfiskenemnd, og for Sund kommune av Terje E. Steinsland fra Sotra sportsfiskere. Dessuten er resultatene fra andre fiskebiologiske undersøkelser inkludert, blant annet alle undersøkelser er utført av Jan Per Madsen ved Fylkesmannens miljøvernavdeling.
De aller fleste innsjøer av en viss størrelse har eller har hatt bestander av innlandsørret. Videre har sjøørret også forekommet i de aller fleste små og større vassdrag. I dag synes det også fremdeles å være relativt gode levevilkår for de fleste ørretbestandene (figur 19), og flertallet av disse er overbefolket av små fisk. Dette tyder på begrensete næringsbetingelser i forhold til meget gode rekrutteringsforhold, og ikke generelt dårlige miljøforhold.
NESTE SIDE:
FIGUR 19: Tilstanden i ørretbestandene i Sund, Fjell og Øygarden kommuner. Resultatene baserer seg i hovedsak på en spørreundersøkelse utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra 1989. Vi har oppdatert dette materialet for Fjell kommune på bakgrunn av opplysninger gitt av Olav Bjorøy i Fjell innlandsfiskenemnd, og for Sund kommune av Terje E. Steinsland fra Sotra sportsfiskere. Klassifiseringen av bestandene som enten gode (blå) eller tette (grønne) vil kunne være subjektiv.
29 FERSK V A N N SFISK Øygarden, Fjell og Sund kommuner
Spørreundersøkelse ørret fin ørret bestand overbefolket ørretbestand ørretbestand i tilbakegang tapt ørretbestand
RÅDGIVENDE BIOLOGER AS, OKTOBER 1993
KARTGRUNNLAG: Statens Kartverk N250, gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk nr. HOE3009
30 60 ØRRET 50
40 % 30
20 FIGUR 20: Fordeling av tilstanden i 66 tidligere og nåværende bestander av ørret i Sund, Fjell og Øygarden kommuner. Resultatene baserer seg på 10 en spørreundersøkelse og klassifiseringen er gengrafisk presentert på kartet i figur 19. 0 GOD TETT TYNN TAPT TILSTANDSKLASSE
De bestandene som er gått tapt de siste årene, forsvant på 70- og 80-tallet. Det er ikke bare forhold knyttet til forsuring som til nå har utslettet de fleste av disse bestandene, men også i stor grad lokale inngrep i de enkelte områdene. Generelt er disse vassdragene små og upåaktet, slik at veibygging og annen utbygging har kunnet foregå uten at det har vært tatt hensyn til fiskebestandene og deres gyteforhold. Seinest veibyggingen i forbindelse med Kolltveittunnelen begrenset gyteforholdene til ørreten i Halljesvatnet.
Figur 19 viser en oversikt over tilstanden i innlandsørretbestandene, men denne regionen har vært rik også på sjørretbestander. De er ikke mange igjen av disse i dag. En av grunnene til dette er det store antall settefiskanlegg i regionen, der behov for magasinering av vann har ført til oppdemming og stenging av mange små sjøørretvassdrag. I dag er de aller fleste oppdrettsanleggene konkurs både for første og andre gang, men selv om oppdrettsaktiviteten i dag er laber, er disse sjøørretbestandene tapt. Veibygging og andre oppdemmingsbehov har selvsagt ogsp bidratt til dette
Opplysningene fra Øygarden fra 1989 viser at de fleste innsjøene fremdeles har ørret, men at mange av bestandene sannsynligvis er avtagende. Det er ikke oppgitt noen grunn, men det er ikke usannsynlig at forsuringen kan være en medvirkende årsak til reduksjon i bestandene. I Sund kommune er det høyst sannsynlig at forsuringen er direkte medvirkende til at en del av bestandene av innlandsørret nå er tapt.
Ørretbestandene i innsjøer på Lønøy og Turøy er gått tapt etter en episode om vinteren for noen år siden. Siden fisken både i innsjøen og på oppvekstbekkene gikk tapt samtidig, er det nærliggende å forklare dette med et surstøt.
Så langt opplysningene strekker til, synes det ikke å være særlig mange bestander i Fjell som er i tilbakegang. Men surhetsnivået er mange steder svært variabelt, slik at vilkårene for rekruttering fort kan endres. I de større innsjøene er bestandene av røye blitt redusert de siste årene. Årsaken til dette er ukjent, men økt næringsrikhet og oksygensvinn i dypvannet er vist å kunne eliminere røyebestander i andre og tilsvarende innsjøer langs kysten. Dette kan imidlertid ikke være tilfellet i den næringsfattige Kørelen, der røyen også er i tilbakegang.
31 KONSEKVENSER FOR BRUKSKVALITET
Innlandsfisken har inntil nylig ikke vært særlig påaktet i disse kommunene, der fisket i sjøen alltid har gitt mer. Fiske etter ørret har stort sett har vært drevet av "byfolk og barn". Riktignok har det vært små og rike sjøørret-elver som har vært utnyttet og holdt "hemmelig" lokalt. Heller ikke i dag er disse ressursene særlig utnyttet, og det er kun en håndfull vann i hver kommune hvor det foregår fiske av betydning.
I denne regionen er det imidlertid et utall små og store fiskevatn, og mange av disse er godt egnet for både rekreasjonsfiske og matauk. Mulighetene er mange,- fra hemmelige gjeddevann til en innsjø der det finnes karuss. Siden ressursene ikke utnyttes særlig mye, og fordi mulighetene er så mange, er det heller ikke kø noe sted.
Fisket bør imidlertid organiseres med salg av fiskekort. Videre bør det utarbeides en forvaltningsplan for fiskeressuresene, som bør inneholde både en tiltaksplan og en kultiveringsplan for Sotra-regionen. I denne sammenheng er det også viktig å få utredet muligheten for reetablering av en del av de tapte sjøørretbestandene ved at oppvandringshinder kan fjernes.
Andre sentrale forhold i en slik kultiveringsplan er å tilrettelegge for et variert tilbud, der menigmanns ønske om å få fisk eller den pasjonerte fritidsfiskers ønske om å lure "den store" representerer forskjellige sider av bildet. Tiltaksrammer kan også etableres for innsjølokaliteter der det i dag ikke er levedyktige fiskebestander, men som kan være attraktive lokaliteter for fritidsfiske. Innsjøer med god tilkomst kan meget vel tenkes å bli kultivert etter "put and take"-prinsippet.
Mange av innsjøene vil også ha andre brukerinteresser knyttet til seg. Det er derfor viktig at en i utgangspunktet foretar en vektlegging av disse og også utarbeider en ramme for hvilke aktiviteter og interesser som kan kombineres, og hvilke som ekskluderer hverandre. Slike forhold bør kartlegges og innbakes i forvaltningsplanens rammer for den enkelte lokalitet, slik at framtidige konflikter kan unngås.
Dersom en forvaltningsplan skal fungere, må det også bygges inn et kontroll- og overvåkingsprogram for å evaluere de utførte tiltak. Dette programmet behøver ikke være omfattende, men kan være meget målrettet og konkret.
32 33 Undersøkte vassdrag i Sund kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE
)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
SANGOLTVASSDRAGET ...... side 35 VORLANDSVASSDRAGET ...... side 36 TÆLAVÅGVASSDRAGET ...... side 38 HUMMELSUNDVASSDRAGET ...... side 39 KØRELENVASSDRAGET ...... side 41 SUNDVASSDRAGET ...... side 43 SKOGSVÅGVASSDRAGET ...... side 44 DOMMEDALSVASSDRAGET ...... side 44 LENSMANNSSVASSDRAGET ...... side 45
)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
34 SANGOLTVASSDRAGET
Sangoltvassdraget ligger i den nord-østlige delen av Sund kommune og har utløp til Skogsvågen. Vassdraget er bare 1,7 km langt og har en innsjø; Sangoltvatnet. Denne innsjøen er i dag benyttet som drikkevannskilde for Sangolt vassverk.
TILSTAND
Sangoltvassdraget er surt, men pH-verdiene har variert en del de siste årene (figur 21). I 1991 og 1992, som var "gode" år, lå pH i Sangoltvatnet stort sett rundt 5,5, men både 1990 og 1993 var adskillig surere, og det ble målt pH-verdier helt nede i 4,9 i 1993.
FIGUR 21: pH-verdier i Sangoltvatnet for perioden 1990-1993. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser. JM M JS N JM M JS N JM M JS N JM M J
Innholdet av totalaluminium er bare undersøkt i 1990, og var da høyt. Høyest innhold fra fire prøver fra Sangoltvatnet ble funnet i april på 156 :g Al/l. Ettersom mengden aluminium som løses ut fra nedslagsfeltet i stor grad avhenger av surhetsnivået, er det sannsynlig at aluminiumsinnholdet i innsjøen i 1993 ligger på omtrent samme nivå som i 1990.
Sangoltvassdraget er næringsfattig. I 1993 var gjennomsnittlig innhold av totalfosfor i Sangoltvatnet på 4,1 :g/l og totalnitrogen på 200 :g/l (basert på fem prøver). Det lave næringssaltinnholdet skyldes at det ikke er bosetning eller jordbruksaktivitet i innsjøens nedslagsfelt, og at innsjøen derfor ikke er belastet med kloakktilførsler. Det ble ikke registrert termotolerante koliforme bakterier i Sangoltvatnet verken i 1992 eller i 1993.
Også innholdet av organisk stoff er lavt i Sangoltvassdraget. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i Sangoltvatnet er på 1,57 mg O/l og fargetallet ligger rundt 10 mg Pt/l. Turbiditeten er også lav og ligger under 0,5 F.T.U. i de månedlige prøvene fra drikkevanns-overvåkningen i 1992-93.
BRUKSKVALITET
Sangoltvassdraget er godt egnet som drikkevannskilde (tabell 4) dersom en foretar pH-justering av råvannet. De andre omtalte parametrene tilfredsstiller også kravene til drikkevann, og vannkvaliteten synes å være blant de bedre i regionen grunnet lavt humusinnhold. Innholdet av aluminium er imidlertid høyt, og dette kan også gjelde eventuelle andre metaller.
Det høye aluminiumsinnholdet og den lave pH-verdien fører til at leveforholdene for fisk er dårlige, og en eventuell bestand av ørret vil være truet. Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde, vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter være begrenset.
35 Dersom en velger å kalke selve Sangoltvatnet, vil dette få positive konsekvenser for aluminiumsinnholdet i drikkevannet og også for eventuelle fiskebestander i innsjøen.
TABELL 4. Tilstands- og egnethetsvurdering av Sangoltvatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene av total aluminium er fra 1990, og de andre er fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer IV Ikke egnet Mindre egnet pH-justering nødvendig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer I Godt egnet Godt egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET II GODT EGNET IKKE EGNET pH-justering
VORLANDSVASSDRAGET
Vorlandsvassdraget har utløp sørvestover til de indre deler av Austefjorden. Vassdraget er 3,0 km langt og består av to greiner som begge munner ut i Vorlandsvatnet, som er vassdragets største innsjø. Fra Vorlandsvatnet er det en 500 meter lang utløpselv til sjøen. Den østligste greina av vassdraget har flere små innsjøer, der Nyatrevatnet og Grindavatnet er vannkilder for Stranda / Glesnes vannverk.
TILSTAND
De øvre delene av Vorlandsvassdraget er sure, men næringsmiddeltilsynets målinger fra råvannet til Stranda/Glesnes vannverk er imidlertid sporadiske med bare en årlig pH-måling de siste tre årene. Disse er tatt på våren og ligger mellom pH 4,8 og 5,0. Det føres imidlertid daglig tilsyn med vannkvaliteten i råvannet. I tillegg har innsjøene et relativt høyt innhold av totalaluminium med et maksimalinnhold på 152 :g Al/l i fire målinger fra 1992. Innsjøene ble høsten 1993 helikopterkalket for tredje år på rad, slik at tilstanden både med hensyn på surhet og aluminiumsinnhold kan ventes å bli bedre.
Disse høytliggende innsjøene er meget næringsfattig, og innholdet av totalfosfor lå rundt 2,5 :g/l i 1990, og er blant de mest næringsfattige i denne regionen. Innholdet av organisk stoff er imidlertid noe høyt. I 1990 var maksimalverdier for KOF rundt 5-6 mg O/l. Dette skyldes naturlig tilsig fra myr i området, noe som også gjenspeiler seg i moderat høye verdier for fargetallet,- opp mot 20 mg Pt/l. Turbiditeten var lav og lå under 0,5 F.T.U.
Vorlandsvatnet blir også kalket. Det foreligger imidlerid ingen prøver fra vassdraget etter at kalkingen begynte, og det er i det hele lite undersøkelser som er gjordt i dette vassdraget. Tre vannkjemiske prøver ble tatt i 1983-84. Prøvene viste den gangen en lav og varierende pH og til dels høye aluminiumsverdier (NIVA 1985).
36 Det ble i 1974 foretatt en undersøkelse av bunndyrfaunaen i Vorlandsvatnet (Raddum 1974), og artene som ble funnet av vårfluer var slike som tåler surt vann. Vassdragets neder deler er sannsynligvis også vesentlig mer næringsrikt enn de øvre delene, grunnet tilførsler av kloakk og avrenning fra jordbruksområder.
BRUKSKVALITET
De to øverste innsjøene er egnet som drikkevannskilde med pH-justering av råvannet (tabell 5). Innholdet av organisk stoff er noe høyt, mens de observerte verdiene av de andre omtalte parametrene tilfredsstiller kravene til godt drikkevann.
TABELL 5. Tilstands- og egnethetsvurdering av vannkilden til Stranda / Glesnes vannverk i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene av bakterier, total aluminium og pH er fra 1992 - 93, de andre fra 1990.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer IV Ikke egnet Dårlig egnet pH-justering nødvendig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer III Mindre egnet Egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET III EGNET DÅRLIG EGNET Kalking bedrer forholdene
Vorlandsvatnet har en overbefolket og småfallen ørretbestand, der veksten var under middels med stagnasjon ved gytealder. Bestanden har gode gyteforhold (Madsen 1991). Det foregår i dag utfisking av ørreten hver høst i innsjøen, slik at med den pågående kultivering av fisken og kalking av vatnet, kan forholdene bli gode for fiske på sikt
37 TÆLAVÅGVASSDRAGET
Tælavågsvassdraget ligger i den nordvestlige delen av Sund kommune og har utløp sørover til Tælavågen. Vassdraget er 1,5 km langt med tre relativt små innsjøer. Vassdraget har sitt utspring fra Krokavatnet som er vassdragets største innsjø, og renner derfra gjennom Kaldavatnet og enda en liten innsjø før det renner ut i Tælavågen. Krokavatnet er i dag i bruk som drikkevannskilde for Tælavåg vassverk.
TILSTAND
Krokavatnet er forsuret, og pH-verdiene har de siste årene ligget rundt 5 (figur 22). De første månedene i 1993 var imidlertid forholdene spesielt dårlige og det ble målt pH ned i 4,8. Krokavatnet synes også å ha et høyt innhold av aluminium. Det foreligger kun en måling; fra desember 1992, da mengden totalaluminium var 139 :g pr. liter.
1987 1991 1992 1993
FIGUR 22. pH-verdier i Krokavatnet 1987 - 1993. Data er hentet fra Næringsmiddel-tilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevannsundersøkelser.
JM M JS N JM M JS N JM M JS N JM M J
Krokavatnet er næringsfattig, og tre målinger av totalfosfor fra 1993 hadde en gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon på 4,2 :g P/l, mens innholdet av totalnitrogen lå på 283 :g/l. Innsjøen er ikke kloakkbelastet, og det ble knapt registrert koliforme bakterier i vannet i noen av undersøkelsesårene. Ved utløpet av vassdraget virker imidlertid innholdet av totalfosfor å være adskillig høyere,- her ble det i oktober 1993 målt hele 34 :g/l. Dette tyder på at det er noe tilførsler fra jordbruk eller kloakk til de nedre deler av vassdraget.
Innholdet av organisk stoff er moderat høyt i Tælavågsvassdraget. I 1990 var maksimalverdien av kjemisk oksygenforbruk på 3,3 mg O/l i Krokavatnet. Også fargetallet varierte opp mot 20 mg Pt/l i månedlige prøver fra 1992-93. Turbiditeten er lav og lå under 0,5 F.T.U. i månedlige prøver i 1993.
BRUKSKVALITET
Innsjøen er egnet som drikkevannskilde med pH-justering av råvannet (tabell 6). Bortsett fra det høye innholdet av aluminium,- og eventuelt andre metaller, tilfredsstiller de andre undersøkte parametrene kravene til drikkevann.
38 TABELL 6. Tilstands- og egnethetsvurdering av Krokavatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene av KOF er fra 1990, og de andre fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTAND EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR S-KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer IV Ikke egnet Dårlig egnet pH-justering av råvannet Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer II Egnet Egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET III EGNET DÅRLIG pH-justering EGNET
I denne innsjøen vil surhetsnivået og det høye innholdet av aluminium gjøre at en eventuell ørretbestand vil være sterkt truet. Dersom en velger å kalke selve Krokavatnet vil dette også få positive konsekvenser for en eventuell ørretbestand i innsjøen.
Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter være begrenset.
HUMMELSUNDVASSDRAGET
Hummelsundvassdraget ligger på Tofertøy i Sund kommune, og har utløp sørover til Viksesundet. Vassdraget er 2,9 km langt og har sitt utspring i Storavatnet som er vassdragets eneste innsjø. Storavatnet er i dag i bruk som drikkevannskilde for Tyrnevik vassverk.
TILSTAND
Storavatnet er mindre forsuret enn mange andre vassdrag på Sotra. pH-verdiene har de siste årene ligget mellom 5,5 og 6,5 (figur 23). I 1990 var innsjøen spesielt sur, og innsjøen har siden hatt en svært variabel pH, med lave verdier om vinteren de siste årene. Innsjøen vil ved videre forsuring være på vei mot en sterkt forsuret tilstand av type 3.
Innsjøen har et meget høyt innhold av total aluminium. Det foreligger 4 målinger fra 1990, der høyeste måling viste hele 363 :g Al/l i desember. Ved videre forsuring vil en kunne forvente tilsvarende konsentrasjoner i perioder med lav pH.
Innholdet av næringsstoffer er relativt lavt i Storavatnet, med gjennomsnitt på 6,5 :g totalfosfor og 222 :g/l totalnitrogen pr. liter i 1993. Dette er noe høyere enn det som er registrert i de andre innsjøene i kommunen, men innsjøen var ikke belastet med kloakktilførsler siden det knapt ble registrert tarmbakterier i vannet i noen av undersøkelsesårene.
39 FIGUR 23. pH-verdier i Storavatnet på Tofterøy. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns- undersøkelser.
JMMJSNJMMJSNJMMJSNJMMJSNJMM
Innholdet av organisk stoff er i perioder meget høyt. I 1991 var høyeste målte oksygenforbruk på 7,6 mg O/l i juni, og samtidig var var turbiditeten ekstremt høy på hele 5,4 F.T.U. Generelt er den også noe høy, med verdier I 1992 på mellom 0,5 og 1,4 F.T.U. Også i andre perioder er det funnet forhøyete verdier for de fleste undersøkte parametre. Fargetallet er moderat høyt i Storavatnet med verdier på opp rundt 20 mg Pt/l i perioder.
BRUKSKVALITET
Storavatnet er mindre egnet som drikkevannskilde på grunn av høyt innhold av humus og periodevis også av partikler (tabell 7). Ettersom innsjøen både er sur og har et høyt innhold av aluminium bør råvannet dessuten pH-justeres. Bakteriologisk og næringsrikhetsmessig tilfredsstiller vannkvaliteten kravene til godt drikkevann.
Det høye aluminiumsinnholdet og de periodevis lave pH-verdiene fører også til at leveforholdene for fisk er dårlige, og innsjøen skal i dag være fisketom selv om det tidligere har vært en bestand av ørret der. Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter være begrenset. Det kan synes som om partikkelinnholdet i innsjøen er periodevis særlig høyt, men det er vanskelig å forklare årsaken uten å kjenne nærmere til eventuelle episodiske aktiviteter i nedslagsfeltet.
TABELL 7. Tilstands- og egnethetsvurdering av Storavatnet på Tofterøy i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene på total aluminium og KOF er fra 1991, og de andre fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTARER KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer III Mindre egnet Egnet pH-justering av råvannet Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer IV Ikke egnet Mindre egnet Partikler III Mindre egnet Egnet ?? filtrering ?? SAMLET III MINDRE EGNET IKKE EGNET pH-justering / filtrering
40 KØRELENVASSDRAGET
Kørelenvassdraget er Sotras største vassdrag. Det ligger på grensen mellom Sund og Fjell kommuner og har utløp nordvestover til Syltosen. Vassdraget er 6,5 km langt med Kørelen som største innsjø før den 40 meter lange utløpsbekken. Inn til Kørelen drenerer flere innsjøer, de største av disse er Litlekørelen, Gåsavatnet og Klokkarvatnet fra vest og Kvernavatnet fra nord. Kørelen er Sotras største innsjø på omtrent 2,8 km2 med et samlet volum på nesten 60 mill. m3. Den består av ren rekke bassenger som er delvis adskilte med trange sund og/eller grunne terskler. Det sør-østlige bassenget i Kørelen er i dag i bruk som drikkevannskilde for Eidesjøen vassverk.
TILSTAND
Kørelen er moderat forsuret med pH-verdier i overkant av pH 5,5 i 1990 (figur 24). pH er best i de to østre og innerste bassengene der det er mest bebyggelse. Det moderate forsuringsnivået, med stabile pH- verdier må skyldes at det er skjellsandavsetninger i innsjøsedimentene, og en måling utført høsten 1989 viste høye verdier av kalsium i innsjøen. Innsjøens store vannvolum vil også kunne bufre periodevise tilførsler av sur tilrenning. Det er ikke gjordt aluminiumsmålinger i dette vassdraget.
BASSENG 1 BASSENG 2 BASSENG 3 BASSENG 4 BASSENG 5
FIGUR 24. pH-verdier i Kørelens fem bassenger i 1990. Data er hentet fra (Johnsen & Kambestad 1991). Basseng 1 er innerst i sørost, basseng 2 i nordøst, mens basseng 3 til 5 er over de dypeste punktene videre utover mot utløpet. JM M JS N JM M JS N JM M JS N JM M JS N JM M JS
Kørelen er næringsfattig, selv om den er noe mere næringsrik i det sørøstlige bassenget ved Eide. Det forligger 3 målinger av næringssalter fra hvert basseng i 1990, der gjennomsnittlig mengde total fosfor var 6,3 :g/l ved Eide og rundt 4,0 :g P/l i de andre. Innholdet av total nitrogen lå rundt 300 :g/l i de tre østre bassengene, og i overkant av 200 :g N/l i de to bassengene lengst vest. Det noe høyere innholdet av næring i øst skyldes bosetting og tilførsler av kloakk, mens det er lite bosetning i innsjøens øvrige nedslagsfelt.
Kørelen er noe belastet med kloakktilførsler i de tre østre bassengene, og mest i bassenget ved Eide. I august 1993 ble det registrert 21 termostabile koliforme bakterier i august, men dette var en enkeltepisode og lå høyt over nivået i de månedlige prøvene de siste årene.
Innholdet av organisk stoff i Kørelen var lavt i 1990 med maksimalverdier av kjemisk oksygenforbruk rundt 2,0 mg O/l i månedlige prøver. De høyeste verdiene ble funnet i det nordøstlige bassenget (basseng 2) og i bassenget nærmest utløpet. Både farge og turbiditet var lavt i alle bassengene og lå under 15 Pt/l for farge og 0,5 F.T.U. for turbiditeten i de tre målingene fra 1990.
Innsjøen har vært prøvefisket 1969, 1976 og sist i mai 1989 (Madsen 1970; 1990). Konklusjonen fra det siste er at det fremdeles er noe sjøørret som går opp i innsjøen, og at gyteforhold for ørret er brukbare.
41 Bestanden er imidlertid tynn, og kun 13 ørret, med moderate k-faktorer ble fanget. Vekstdata viste at tre av ørretene sannsynligvis var sjørret, fordi de hadde hatt en særlig god vekst etter andre vinteren og var opp til 0,5 kg store. Røyens gyte- forhold er ikke kjent, og bestanden er avtagende. Bare kjentfolk får røye fremdeles, og det ble ved prøvefisket i 1989 bare fanget to røyer med k-faktor på 0.75.
BRUKSKVALITET
Kørelen er mindre egnet som drikkevann på grunn av tidvis høyt innhold av tarmbakterier. Samtlige av de øvrige andre undersøkte parametrene tilfredsstiller imidlertid kravene til godt drikkevann (tabell 8). Det høye innholdet av tar,bakterier skyldtes tilførsler av kloakk til overflatevannet i samme basseng som drikkevannsuttaket, og dette ble søkt utbedret høsten 1990 etter en episode der gulsott ble spredd fra kloakk til drikkevannet. Det synes likevel som om innholdet av tarmbakterier på høsten i årene etter også har vært uønsket høyt.
Det er kun det innerste, sørøstre bassenget ved Eide som er i bruk som drikkevannskilde. Kørelens morfologi gjør at begrenset aktivitet i de andre bassengene behøver ikke være forstyrrende for dette bassenget. Ettersom Kørelen er en stor innsjø, med høy naturverdi, er det derfor gjordt egnethetsvurderinger for andre aktiviteter også (tabell 9).
Forholdene i innsjøen synes umiddelbart bra for fisk, men fiskebestandene er tynne og ikke i særlig god utvikling, så dersom en skal kunne utnytte fiskeressursene bedre, bør en finne svar på tilbakegangen. Røye tåler ikke så surt vann som ørreten, og siden røyen også gyter i innsjøen, kan surhetsnivået være en av grunnene til tilbakegangen i denne bestanden. Ørreten gyter på elvestrekninger, og de sureste episodene i denne regionen inntrer vinterstid, akkurat da egg og yngel er på det mest sårbare. Surhetsnivået på gytebekkene kan være medvirkende årsak til tilbakegangen i ørretbestandene. Innsjøen er forøvrig også godt egnet til de fleste typer friluftsaktiviteter.
TABELL 8. Tilstands- og egnethetsvurdering av Kørelen i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, KOF og turbiditet. Målingene på termostabile koliforme bakterier er fra 1993 og er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevannundersøkelse. De andre målingene er fra Rådgivende Biologer sin undersøkelse av Kørelen i 1990. (Johnsen & Kambestad 1991).
TILFØRSLER TILSTAN EGNETHET VILKÅR EGNETHET FOR KOMMENTAR DSKLASS FOR FOR BADING OG E DRIKKEVANN FISK REKREASJON Forsurende stoffer III Mindre egnet Egnet Godt egnet pH-justering Tarmbakterier II Mindre egnet Godt egnet Godt egnet desinfisering Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Godt egnet Metaller - - - - Organiske stoffer I Godt egnet Godt egnet Godt egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet Godt egnet SAMLET I MINDRE EGNET GODT EGNET vannbehandl. EGNET
42 SUNDVASSDRAGET
Sundvassdraget ligger i den østlige delen av Sund kommune og har utløp til Lerøyosen. Vassdraget er 2,3 km langt og består av to små og en noe større innsjø; Sundvatnet. Denne innsjøen er i dag benyttet som drikkevannskilde for Klokkarvik vassverk.
TILSTAND
Sundvassdraget er moderat forsuret, med pH-verdier rundt 5,8 høsten i 1990. Det forligger imidlertid få pH-målinger og i mai 1991 var pH 6,0. Innholdet av aluminium er moderat høyt, men det er kun tatt en prøve i mai 1991 og mengden totalaluminium var da 90 :g Al/l. Næringsrikheten i Sundvassdraget er ikke undersøkt.
Sundvatnet er noe kloakkbelastet, men innholdet av termotolerante koliforme bakterier har vært under 5 pr. ml i månedlige prøver fra de siste to årene. Tidligere har det imidlertid vært perioder med et noe høyere innhold.
Innholdet av organisk stoff var høyt. Både fargetall og kjemisk oksygenforbruk i Sundvatnet var meget høyt høsten 1990, med verdier mellom 20 og 35 mg Pt/l for fargetallet og en maksimalverdi for KOF på 5,57 mg O/l. Dette skyldes tilsig fra myrområder i nedslagsfeltet. Turbiditeten var lav og lå under 0,5 F.T.U. i samme periode.
BRUKSKVALITET
Sundvassdraget er egnet som drikkevannskilde, men det er nødvendig å behandle vannet for å tilfredsstille kravene til innhold av tarmbakterier og med hensyn på surhet (tabell 9). Aluminiumsinnholdet og de middels høye pH-verdien fører også til at leveforholdene for fisk ikke er optimale, og sure episoder kan nok forekomme. Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter være begrenset.
TABELL 9: Tilstands- og egnethetsvurdering av Sundtvatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, KOF og turbiditet. Målingene av totalaluminium er fra 1991, av bakteriologi fra 1993, og de andre er fra 1990.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer III Mindre egnet Egnet pH-justering Tarmbakterier I Egnet Godt egnet desinfisering Næringssalter - - - Metaller IV Mindre egnet Mindre egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer III Mindre egnet Egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET III EGNET EGNET desinfisering og pH-justering
43 SKOGSVÅGVASSDRAGET
Skogsvågvassdraget ligger i Sund kommune og har utløp nordøstover til Skogsvågen. Vassdraget er 4,3 km langt og består av en rekke små og større innsjøer, med Langvatnet og Skogevatnet som de to største.
TILSTAND
Vassdraget er næringsfattig og ikke påvirket av noen type lokal forurensning. Vannet er imidlertid påvirket av tilsig fra myr som gir et høyt innhold av organisk stoff. Langavatn er kalket med helikopter fra 1991, og en har delvis basert seg på terrengkalking. Før denne kalkingen begynte var vassdraget surt.
Vassdraget ble befart av Rådgivende Biologer i april 1991 (Johnsen og Åtland, 1991), og pH var da 5,1, konsentrasjonene av totalfosfor og totalnitrogen var på henholdsvis 7 :g P/l og 216 :g N/l. Innhold av organisk stoff var meget høyt med et kjemisk oksygenforbruk på 5,6 mg O/l og et fargetall på 30 mg Pt/l. Turbiditeten var lav og lå på 0,5 F.T.U. Disse målingene bygger på kun et prøvetakingstidspunkt på våren.
BRUKSKVALITET
Det er en meget tynn bestand av ørret i Langavatnet, men denne ble fisket nesten helt tom av en grunneier noen år tilbake. Dersom surhetsnivået ikke har vært begrensende for rekruttering, bør forholdene her kunne bli bra for fisket på sikt. Det er også gode vilkår for fisk i det nedenforliggende Hestatjønn.
DOMMEDALSVASSDRAGET
Dommendalsvassdraget ligger i Sund kommune og har utløp nordover til Kvalvågen. Vassdraget er 2,7 km langt og har sitt utspring i Sauatjernet. Videre renner renner det til Dommedalsvatn før utløpet til sjøen.
TILSTAND
Vassdraget synes mindre forsuret enn mange andre vassdrag i området, og det er forholdsvis næringsrikt. Innholdet av organisk stoff er imidlertid lavt. Tidligere var det et oppdrettsanlegg i Dommedalsvatnet, men dette har ikke vært drevet i full målestokk de siste årene.
Utløpselven ble undersøkt ved befaring 24. april 1991 (Johnsen og Åtland, 1991), og hadde da pH på 5,9, og var forholdsvis næringsrikt med 13 :g P/l og 244 :g N/l. Innholdet av organisk stoff var ikke høyt,- både det kjemiske oksygenforbruket og fargetallet var lavt og lå på henholdsvis 2,8 mg O/l og 15 mg Pt/l. Disse målingene bygger på kun et prøvetakingstidspunkt på våren. Biologiske undersøkelser av bunndyrfaunaen ga en indikasjon på en elv som er middels næringsrik.
44 BRUKSKVALITET
Dommedalsvatnet hadde tidligere en relativt fin bestand av ørret, men denne synes i dag å være fortrengt av rømt fisk fra oppdrettsanlegget. Det skal således fremdeles være regnbueørret i innsjøen, men denne vil forsvinne dersom det ikke settes ut / rømmer ny fisk, fordi regnbueørret ikke formerer seg naturlig i våre vassdrag. Det er fremdeles en relativt god bestand av ørret i innsjøen oppstrøms Dommedlasvatnet.
LENSMANNSVASSDRAGET
Lensmannsvassdraget ligger i Sund kommune og har utløp sørøstover til Lerøyosen. Vassdraget er 2,1 km langt og består av flere innsjøer der Lensmannsvatn og Krokavatnet er de to største. Lensmannsvatnet kalkes.
TILSTAND
Før kalkingen av Lensmannsvatnet startet, ble utløpselven befart 24. april 1991 (Johnsen og Åtland, 1991). Vassdraget var da surt med pH på 5,2, og næringsfattig med 3 :g P/l og 223 :g N/l. Innholdet av organisk stoff var imidlertid høyt; det kjemiske oksygenforbruket lå på 5,6 mg O/l, og fargetallet var på lå hele 30 mg Pt/l. Vassdraet er påvirket av tilsig fra myr i nedslagsfeltet, men turbiditeten var lav og lå på 0,3 F.T.U. Disse målingene bygger på kun et prøvetakingstidspunkt på våren.
BRUKSKVALITET
Lensmannsvatnet har en brukbak bestand av ørret, og kalkingen av tilførselselven til innsjøen fører til at forholdene for fisk sannsynligvis er bra. Innsjøen overvåkes av skolen i Klokkarvik.
45 TABELL 10: Fiskeundersøkelser i Sund kommune. UTM-koordinat er angitt med bokstavkode for 100-km-rute i sonebelte 32V og sekssifret rutetilvisning til nærmeste 100m. Ørret status: 1=God / overbefolket, 2=tynn bestand, 3=fisketomt. Ørret utvikling: 1=øket bestand, 2=uendret bestand, 3=redusert bestand, 4=tapt bestand. Innsjøer merket med * blir kalket. Opplysningene stammer i hovedsak fra Terje. E. Steinsland, Sotra Sportsfiskere.
INNSJØ UTM- HOH ØRRET ØRRET REFERANSE KOORDINAT (m) STATUS UTVIKLING Storavatnet Toftøy KM 813 780 24 3 4 T.E. Steinsland Kvernavikvatnet KM 804 830 10 2 3 T.E. Steinsland Lauvvatnet KM 800 840 6 3 4 T.E. Steinsland Stovevatnet KM 790 850 2 2 3 T.E. Steinsland Kvernavatnet * KM 796 856 24 1 2 T.E. Steinsland Klokkarvatnet KM 804 858 10 2 3 T.E. Steinsland Gåsavatnet KM 790 875 46 3 4 T.E. Steinsland Mjåvatnet KM 783 890 17 2 3 T.E. Steinsland Litle Kørelen KM 788 887 18 2 3 T.E. Steinsland Skogevatnet KM 834 879 28 2 T.E. Steinsland Vorlandsvatnet * KM 830 830 35 1 Madsen 1990 Langavatnet * KM 845 845 75 2 T.E. Steinsland Dommedalsvatnet KM 844 862 21 2 3 T.E. Steinsland Førdesvatnet KM 860 824 5 1 T.E. Steinsland Lensmannsvatnet * KM 861 840 50 1 Kørelen KM 800 870 2 2 3 Madsen 1989
TABELL 11. Oversikt over surhet (pH), ledniongsevne (mS/m) og totalfosfor (:g P/l) ved enkelte lokaliteter i Sund kommune 10. oktober 1993. Lokalitetenes UTM-koordinater er også angitt. Prøveinnsamling og målinger av pH og ledningsevne er utført av Rådgivende Biologer. Analysene av totalfosfor er utført ved Hordaland fylkeslaboratorium.
LOKALITET UTM pH Lednevne Totalfosfor Klokkarvatnet KM 806 856 5,75 105,6 4 Utløpsbekk fra tjern nedenfor Kaldavatnet KM 778 875 6,05 156,1 34 Utløpsbekk fra Vorlandsvatnet KM 824 829 5,94 108,8 12 Bekk ved Vorland KM 849 788 5,29 87,4 Bekk ved Kleppe KM 863 790 5,31 83,7 4 Utløpsbekk fra Høylandsvatnet KM 868 808 5,73 73,1 13 Utløpsbekk fra Førdesvatn KM 864 818 5,67 90,6 9 Utløpsbekk fra Skogsvatn KM 837 876 5,75 76,6 5
46 LITTERATUR SUND
CHRISTENSEN 1973. KØRELEN. Fysikalsk-kjemiske undersøkelser av vannet med kvalitetsbedømmelse. 1973. dr.Svanøes Kjemiske Laboratorium, Bergen, 26 sider.
JOHNSEN, G.H. & A.KAMBESTAD 1991. Tilstandsundersøkelse og fler-bruksvurdering av Kørelen i Fjell og Sund i Hordaland. Rådgivende Biologer rapport nr 44, 47 sider.
JOHNSEN, G.H. & Å.ÅTLAND 1991. Rapport fra befaring av fire vassdrag 24.april 1991 i Sund i Hordaland. Rådgivende Biologer rapport nr 45, 10 sider.
NORDLAND, J. 1983. Ferskvassfiskeressursane i Hordaland. Hordaland Fylkeskommune, Direktoratet for vilt og ferskvannsfiske og Fylkesmannen i Hordaland. ISBN 82-7128-085-6, 272 sider
MADSEN, J.P. 1970 Fiskeriundersøkelser i Kørelen i Fjell og Sund kommuner 1969. Notat Fiskeforvalteren i Hordaland.
MADSEN, J.P. 1990 Fiskeriundersøkelse i Kørelen i Fjell og Sund kommune, og i Botsvatn i Fjell kommune. Notat Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen.
MADSEN, J.P. 1991 Prøvefiske i Vorlandsvatn, Sund kommune. Notat Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen.
NIVA 1985. Vedlegg til søknad om konsesjon for settefiskoppdrett i Vorlandsvatnet.
RADDUM, G.G. 1974. Ferskvanns-inventeringer på Sotras sydlige del sommeren 1974. Delrapport utført etter oppdrag fra Miljøverndepartementet som del av landsplanen for verneverdige områder. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.
47 Undersøkte vassdrag i Fjell kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE
)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
MØVIKVASSDRAGET ...... side 49 SEKKINGSTADVASSDRAGET ...... side 50 BILDEVASSDRAGET ...... side 52 FJELLSVASSDRAGET ...... side 53 ULVESETVASSDRAGET ...... side 56 MORLANDSVASSDRAGET ...... side 57
)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
48 MØVIKVASSDRAGET
Møvikvassdraget er lite og ligger vest i Fjell kommune. Vassdraget er omtrent 1,2 km langt og har en innsjø; Signalvatnet. Signalvatnet ligger forholdsvis høyt, på omtrent 100 moh. og drenerer hovedsaklig fjellområder der høyeste punkt er Signalfjellet, 164 meter over havet. I de nedre deler av vassdraget er det en del bebyggelse. Signalvatnet er i dag benyttet som drikkevannskilde for Signalvatnet vassverk.
TILSTAND
Møvikvassdraget er et av de sureste på Sotra med pH-verdier i Signaltvatnet som vanligvis ligger i underkant av pH 5,0. I begynneslen av 1993 var pH nede på 4,8 i samtlige månedlige målinger untatt i januar (figur 25). Innholdet av totalaluminium er bare undersøkt i 1990, og var da høyt, med høyest innhold på 141 :g Al/l.
FIGUR 25. pH-verdier fro 1987 - 1993 i Signalvatnet. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser.
JMM JSN JMM JSN JMM JSN JMM JSN JMM
Møvikvassdraget er næringsfattig med hensyn på fosfor men har noe høyere status med hensyn på nitrogen. I 1993 var gjennomsnittlig innhold av totalfosfor i Signalvatnet på 4,1 :g/l og totalnitrogen på 310 :g/l. Det lave næringssaltinnholdet skyldes at innsjøen ikke tilføres store mengder næring fra nedslagsfeltet, og at den ikke er belastet med kloakktilførsler. Det er således knapt registrert termotolerante koliforme bakterier i Signalvatnet de tre siste årene.
Innholdet av organisk stoff er noe høyt,- både fargetall og kjemisk oksygenforbruk i Signalvatnet gjenspeiler det, med verdier på henholdsvis rundt 20 mg Pt/l og maksimum i 1991 på 3,8 mg O/l. Turbiditeten er også noe høye og lå vanligvis mellom 0,5 - 1,1 F.T.U. i de månedlige prøvene fra drikkevanns-overvåkningen i 1992.
BRUKSKVALITET
Signalvannet er egnet som drikkevannskilde. Innholdet av tarmbakterier tilfredsstiller kravene til drikkevann, men råvannet må pH-justeres. Innholdet av organiske stoffer og partikler er også noe høyere enn ønskelig i godt drikkevann (tabell 12).
Det høye aluminiumsinnholdet og den lave pH-verdien fører også til at leveforholdene for fisk er dårlige. Det skal ikke være fisk i innsjøen i dag. Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter dessuten være begrenset.
49 TABELL 12. Tilstands- og egnethetsvurdering av Signalvatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene av total aluminium er fra 1990, og de andre er fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer IV Ikke egnet Mindre egnet pH-justering nødvendig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer III Mindre egnet Godt egnet Partikler II Egnet Godt egnet SAMLET III EGNET IKKE EGNET pH-justering
SEKKINGSTADVASSDRAGET
Sekkingstadvassdraget er et lite vassdrag som ligger vest i Fjell kommune med utløp til Apalvågen. Vassdraget er 2,7 km langt og består av flere innsjøer med Fjæreidevatnet og Engesvatnet som de to største. Fjæreidevatnet er i dag i bruk som drikkevannskilde for Fjæreide vassverk.
TILSTAND
Fjæreidvatnet er moderat surt med pH-verdier rundt 5,8 i 1992 (figur 26). Første halvdel av året er ofte noe surere og var ved flere målinger helt nede i pH 5,4. Årsaken til de høye pH-verdiene i 1991 er ikke kjent, og målingene dette året er ikke representative for tilstanden i innsjøen. Typisk for innsjøen er de store svingningene i surhet, men forholdene vinteren 1991 virker svært atypiske for innsjøer i denne regionen,- man kunne nesten undres på om innsjøen var kalket !
FIGUR 26. pH-verdier i Fjæreidevatnet. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og NJMMJSNJMMJSNJMM omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser.
Det ovenforliggende Engjesvatnet ble undersøkt av NINA i oktober 1989. Innsjøen var da sur med pH 5,1. Innholdet av aluminium er ikke undersøkt i dette vassdraget.
50 Fjæreidevatnet er næringsfattig, med gjennomsnittlig innhold av totalfosfor på 3,45 :g P/l og total nitrogen på 265 :g N/l. Tallene baserer seg på seks prøver fra 1993. Det er ikke bosetning i innsjøens nedslagsfelt, og innsjøen er derfor ikke belastet med kloakktilførsler. Det er ikke registrert termotolerante koliforme bakterier i Fjæreidevatnet vverken i 1992 eller i 1993.
Innholdet av organisk stoff var imidlertid høyt. Høyeste verdi av kjemisk oksygenforbruk i 10 prøver fra 1991 ble funnet i november og var på 4,3 mg O/l. Fargetallet var også noe høyt med verdier i området 15- 20 mg Pt/l i månedlige prøver fra 1992-93. Dette skyldes naturlig tilsig fra områder med en del myr. Turbiditeten er i enkelte perioder noe høy, men ligger vanligvis rundt 0,5 F.T.U.
BRUKSKVALITET
Fjæreidevatnet er egnet som drikkevannskilde, men råvannet bør pH-justeres. Innholdet av organiske stoffer er også noe høyere enn ønskelig i godt drikkevann, men de andre omtalte parametrene tilfredsstiller kravene til drikkevann (tabell 13).
De relativt gode pH-verdiene fører også til at leveforholdene for fisk generelt er bra. Dersom en i perioder etterhvert får lavere pH-verdier enn i dag, vil både gyteforhold og giftighet av vannet kunne bli såpass dårlige at ørret kan få problemer.
Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter være begrenset.
TABELL 13. Tilstands- og egnethetsvurdering av Fjæreidevatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, KOF og turbiditet. Målingene av KOF er fra 1991, og de andre er fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer III Mindre egnet Egnet pH-justering nødvendig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller - - - Ikke undersøkt Organiske stoffer III Mindre egnet Godt egnet Partikler Egnet Godt egnet SAMLET II EGNET EGNET pH-justering
51 BILDEVASSDRAGET
Bildevassdraget ligger i den østlige delen av Fjell kommune og har utløp til Bildøystraumen. Vassdraget er 2 km langt og har en høytliggende innsjø; Bildevatnet. Denne innsjøen er i dag benyttet som drikkevannskilde for Bildøyvatnet vassverk.
TILSTAND
Bildevassdraget er det sureste av de undersøkte vassdragene på Sotra, med pH-verdier som vanligvis ligger stabilt i underkant av 5,0 (figur 27). I 1993 ble det målt pH-verdier helt ned i 4,5 i mars, og bare i 1991,- som var et generelt lite surt år, varierte pH en del..
FIGUR 27. pH-verdier i Bildevatnet. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser.
JMMJSNJMMJSNJMMJSNJMM Innholdet av aluminium i Bildevatnet er bare undersøkt i 1990, og var da høyt. Høyest innhold fra tre prøver ble funnet i desember på 157 :g Al/l. Det er sannsynlig at aluminiumsinnholdet i innsjøen i dag ligger på omtrent samme nivå.
Næringsrikheten i Bildevassdraget er meget lav. I 1993 var gjennomsnittlig innhold av totalfosfor fra 6 prøver i Bildevatnet på 3,0 :g/l og av totalnitrogen på 258 :g/l. Innsjøen er ikke belastet med kloakktilførsler, siden det ikke er noe bosetting i nedslagsfeltet. Dette som understrekes ved at det ikke ble registrert termotolerante koliforme bakterier i Bildevatnet i 1993.
Innholdet av organisk stoff var meget høyt. Høyeste verdi av kjemisk oksygenforbruk ble funnet i november 1991 og var på 9,4 mg O/l. Et fargetall med høyeste verdi på 23 mg Pt/l viser at dette skyldes naturlig tilsig fra områder med en del myr. Turbiditeten ligger vanligvis i rundt 0,5 F.T.U.
BRUKSKVALITET
Bildevatnet er mindre egnet som drikkevannskilde, fordi innholdet av humus er relativt høyt. Råvannet må dessuten pH-justeres. De andre omtalte parametrene tilfredsstiller imidlertid kravene til drikkevann (15).
Det høye aluminiumsinnholdet og den lave pH-verdien fører også til at leveforholdene for fisk ikke er tilstede, og gjentatte forsøk på utsettinger av ørret i småvvannene i området rundt Bildevatnet har ennå ikke gitt tilslag.
52 TABELL 14. Tilstands- og egnethetsvurdering av Bildevatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene av total aluminium er fra 1990, KOF er fra 1991, og de andre er fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer V Ikke egnet Ikke egnet pH-justering nødvendig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer IV Ikke egnet Mindre egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET III MINDRE EGNET IKKE EGNET pH-justering
FJELLSVASSDRAGET
Fjellvassdraget er et av de største vassdragene i denne regionen, og består av flere relativt store innsjøer, med Storavatnet, Halljesvatnet og Eidesvatnet som de største. Storavatnet og Halljesvatnet er i dag regulert og Storavatnet tappes mot Kolltveit. Det skal imidlertid på sikt tilbakeføres til Fjellvassdraget. Vassdraget er 5,2 km langt og har utløp sørover til Fjellspollen. Liavatnet er i dag benyttet som drikkevannskilde for Fjell vassverk.
TILSTAND
Liavatnet er ikke så surt, og generelt bedre enn hva en finner i de fleste andre innsjøene på Sotra. pH-verdiene har ligget rundt 6,0 de siste årene, men med variasjoner på en hel pH-enhet (figur 28). Den klart sureste perioden i denne innsjøen er de første månedene i året, og i 1993 ble det målt pH-verdier ned i 5,5 i mars.
FIGUR 28. pH-verdier i Liavatnet. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser. JM M JS N JM M JS N JM M JS N JM M
53 Innholdet av aluminium i Liavatnet er bare undersøkt i 1990, og var da relativt høyt med høyeste måling av tre prøver på 106 :g Al/l. Liavatnet er meget næringsfattig, med så lavt innhold av totalfosfor som 2,3 :g/l og av totalnitrogen på 298 :g/l. Verdiene baseres på seks prøver i 1993. Det lave næringssaltinnholdet skyldes hovedsakelig at tilsiget til Liavatnet kommer fra et nedslagsfelt uten bosetning. Innsjøen er derfor heller ikke belastet med kloakktilførsler, og det er ikke registrert termotolerante koliforme bakterier i Liavatnet i 1993.
Innholdet av organisk stoff i Liavatnet er noe høyt. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i 10 prøver fra 1991 ble funnet i mars og var på 5,1 mg O/l. Fargetallet var imidlertid relativt lavt og lå under 15 mg Pt / liter månedlige prøver fra første halvdel av 1993. Turbiditeten lå også i 1993 under 0,5 F.T.U.
Vannkvaliteten i Eikhammervatnet ble undersøkt av Fjell Helseråd stort sett en gang årlig i perioden fra tidlig på 70-tallet og fram til 1983. Innsjøen hadde da pH-verdier på over 6,2, den var meget næringsrik og hadde periodevis meget store konsentrasjoner av tarmbakterier (tabell 15). Det er således tydelig at innsjøen i denne perioden var betydelig forurenset av tilførsler av kloakk. Situasjonen i dag er ikke kjent, men antas å være bedret.
TABELL 15. Vannkvalitetsmålinger foretatt i Eikhammervatnet i regi av Fjell Helseråd i perioden 1972 til 1983.
PARAMETER 04.05.72 14.09.73 18.11.74 10.09.79 08.11.80 16.09.81 17.09.82 08.10.83 Surhet (pH) 7,1 6,25 6,32 6,36 6,23 6,26 6,38 6,48 Total fosfor (:g/l) - 74 40 21 16 11 1615 20 E.coli pr. 100 ml 4 4 212 34 61 17 225 484
Botsvatnet, den nederste innsjøen i vassdraget, er prøvefisket både 18/7-1973 og 25/5-1989 (Madsen 1990). Konklusjon fra siste undersøkelse forteller om middels kvalitet for ørret og god kvalitet for røye. Veksten av ørreten er god, uten tegn til stagnasjon (sjøørret). Gyteforholdene i systemet er gode, spesielt i utfallsosen, men røyens gyteforhold er antatt dårligere og sannsynligvis nedslammet grunnet forurensning. Det var imidlertid en oljeforurensning til Eikhammarsvatnet som gav smak på fisken, men denne forurensningen skal nå være stanset.
BRUKSKVALITET
Liavatnet er egnet som drikkevannskilde, men også her bør en pH-justere råvannet. De andre omtalte parametrene tilfredsstiller kravene til drikkevann (tabell 16).
Aluminiumsinnholdet og faren for periodevis lave pH-verdier fører til at leveforholdene for fisk etterhvert kan bli dårlige, og en eventuell bestand av ørret vil kunne bli truet. Det er tydelig at Liavatnet i 1991,- med jevnt gode pH-verdier, har hatt et godt buffersystem som har holdt pH-verdiene noenlunde jevne og gode. Variasjonen har imidlertid økt de siste årene, med markert nedgang også i minimums-pH-veridiene.
Målinger av vannkvalitet fra vel 10 år tilbake, viser at de nedre deler av Fjellsvassdraget var til dels sterkt belastet med tilførsler av næringsstoffer og tarmbakterier. Eikhammervatnet var i perioder så belastet at innsjøen ikke var egnet for bading. Det er ikke kjent hvorledes situasjonen er i dag, men den antas å være bedret.
54 TABELL 16. Tilstands- og egnethetsvurdering av Liavatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, total aluminium, KOF og turbiditet. Målingene av total aluminium er fra 1990, KOF er fra 1991, og de andre er fra 1993.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer III Mindre egnet Egnet pH-justering nødvendig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller V Ikke egnet Ikke egnet Aluminium for høyt Organiske stoffer III Mindre egnet Egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET II EGNET EGNET pH-justering etterhvert
Alle innsjøene i vassdraget har relativt gode, men noe tette bestander av ørret. Disse utnyttes til en viss grad i sportsfiskesammenheng, men det er sjøørretbestanden i vassdraget som virkelig utnyttes. Her foregår dessuten et utstrakt ulovlig garnfiske i utløpet av Fjellspollen, samtidig som det fiskes bortimot kontinuerlig året gjennom på ørreten mens den står i den brakke Litlepollen nederst i vassdraget.
For å søke å forvalte bestanden av sjøørret i vassdraget, bør for det første en fredningsone etableres i Fjellspollen, samtidig som Litlepollen bør klassifiseres som vassdragets nederst innsjø, slik at de generelle regler for regulering av sjøørretfiske i vassdrage kan anvendes også der. Litlepollen er en brakkvannsforekomst, og det skulle ikke ligge noe til hinder for at den ble definert som en saltvannspåvirket innsjø.
Forholdene i Fjellsvassdraget er kanskje typisk for store deler av fiskebestandene i denne delen av regionen,- de virker ikke umiddelbart truet verken av forsuring eller annet. Men forsuringen holder på å gå et kraftig skritt videre når buffersystemet etterhvert "bryter sammen" og pH-variasjonen øker dramatisk med lave pH-minimums-verdier. En bør derfor søke å få en oversikt over tilstand i vannkildene og over gyteforholdene, slik at grunnlaget for en forvaltningsplan kan etableres snarest.
55 ULVESETVASSDRAGET
Ulvesetvatnet ble undersøkt årlig i perioden 1972 - 1983 av Fjell Helseråd, men det foreligger ikke noen nyere vannkvalitetsmåling enn en sporadisk fra oktober 1989 (NINA 1989). Vannet hadde relativt god pH, og kalsiumkonsentrasjoner på mellom 3,2 og 1,6 mg/l. Det kan tyde på at det ligger skjellsand i innsjøens sedimenter, slik at buffersystemet,- ihvertfall den gang, var relativt godt. Innsjøens pH-variasjon vil antagelig i dag kunne være høyere, slik at forholdene blir som for Fjellsvassdraget.
Det var tidligere et fiskeoppdrettsanlegg nedstrøms (Nordvik fiskeoppdrett). Det er slått konkurs, men en håper å starte opp igjen. Det tok vann fra Ulvesetvatn, som var mye nedtappet. Denne nedtappingen og den nødvendige demningen har sannsynligvis ødelagt mulighetene for den tidligere sjøørretbestanden som gikk opp i innsjøen.
De årlige målingene av vannkvalitet fra 70- og 80-tallet viser at Ulvesetvatnet var periodevis meget næringsrikt, men målingene varierer mellom næringsfattige forhold og meget rike forhold (tabell 17). Det indikerer at innsjøen generelt ikke er så næringsrik, men at den mottar periodiske tilførsler av næringsstoffer fra nedslagsfeltet. Noe av dette kan ha kommet fra kloakktilførsler, siden innholdet av tarmbakterier også i perioder var så høyt at innsjøen ikke ville vært anbefalt til bading (tabell 17). Dagens situasjon er ikke kjent.
TABELL 17. Vannkvalitetsmålinger foretatt i Ulvesetvatnet i regi av Fjell Helseråd i perioden 1972 til 1983.
PARAMETER 04.05.72 14.09.73 18.11.74 10.09.79 08.11.80 16.09.81 17.09.82 08.10.83 Surhet (pH) 6,7 6,5 6,25 6,88 6,37 6,62 6,45 6,49 Total fosfor (:g/l) - 56 30 8 6 14 49 192 E.coli pr. 100 ml 6 4 44 77 8 800 21 88
Innsjøen har vært prøvefisket ved flere anledninger (Madsen 1991), og konklusjon fra den siste er at Ulvesetvatn har en liten bestand ørret av god kvalitet. Røyebestanden er sterkt redusert eller muligens utdødd. Gyteforholdene for ørreten er sterkt reduserte, og det er nødvendig med nøye kontroll med ørretbestandens størrelse i de kommende år for eventuell utsetting av yngel eller settefisk.
56 MORLANDSVASSDRAGET
Morlandsvatnet ble undersøkt årlig i perioden 1972 - 1983 av Fjell Helseråd, men det foreligger ikke noen nyere vannkvalitetsmåling. Vannet hadde gode pH-verdier på over 6.4, og kalsiumkonsentrasjoner på mellom 3,5 og 1,9 mg/l. Det kan tyde på at det ligger skjellsand i innsjøens sedimenter, slik at buffersystemet var relativt godt.
Innsjøen var i denne perioden meget næringsrik, og ville for fire av de seks årene være klassifisert i tilstandsklasse IV i SFTs klassifiseringssystem (SFT 1992) (tabell 18). Store variasjoner i målingene tyder imidlertid på at næringsrikheten kan skyldes sporadiske tilførsler fra nedslagsfeltet, både fra avrenning fra jordbruksområder, men også fra kloakktilførsler.
Tidlig på 80-tallet var innholdet av tarmbakterier periodevis meget høyt i Morlandsvatnet, slik at selv bading ikke ville vært anbefalt i 1981 (tabell 18). Dagens tilstand i innsjøen er ikke kjent.
TABELL 18. Vannkvalitetsmålinger foretatt i Morlandsvatnet i regi av Fjell Helseråd i perioden 1972 til 1983.
PARAMETER 04.05.72 14.09.73 18.11.74 10.09.79 08.11.80 16.09.81 17.09.82 08.10.83 Surhet (pH) 6,9 6,40 6,50 6,72 - 6,73 6,47 6,86 Total fosfor (:g/l)-442011-< 22322 E.coli pr. 100 ml 0046 -50015031
57 TABELL 19. Oversikt over surhet (pH), ledningsevne (mS/m) og totalfosfor (:g P/l) ved enkelte lokaliteter i Fjell kommune 10. oktober 1993. Lokalitetenes UTM-koordinater er også angitt. Prøveinnsamling og målinger av pH og ledningsevne er utført av Rådgivende Biologer. Analysene av totalfosfor er utført ved Hordaland fylkeslaboratorium.
LOKALITET UTM pH Lednevne Totalfosfor Tjern øst på Turøy KN 757 083 6,85 244,0 Utløpsbekk fra Fuglavatnet KN 782 063 6,88 190,2 Utløp av Ongeltveitvatnet KN 793 036 6,30 113,4 12 Bekk fra Skulehusvatnet KN 796 033 5,60 106,0 Utløp fra Kvernavatnet på Ågotnes KN 806 022 5,89 93,8 Bekk i Fjæreide KM 813 995 6,57 77,6 3 Nederst i Morlandsvassdraget KM 833 990 6,18 107,5 9 Bekk ved Sekkingstad KM 791 977 6,53 94,3 4 Bekk fra Skålevikvatnet KM 793 963 6,67 115,8 15 Innløpsbekk til Ulvesetvatnet fra nord KM 818 948 6,43 85,8 Utløpsbekk fra Ulvesetvatnet KM 813 927 6,29 101,0 16 Bekk ved Bossvatnet KM 837 917 5,92 77,9 Kvernavatnet ved Kallestad KM 804 895 5,53 91,2 6 Haganesvatnet KM 844 899 4,91 70,7 Bekk ved Haganes KM 853 890 5,99 73,4 26 Utløpsbekk fra Vågevatn ved Foldnes KN 864 008 4,88 85,3 3 Utløpsbekk fra Gulfjellsvatnet på Foldnes KM 856 999 6,30 126,6 Utløpsbekk fra Skiftedalsvatnet på Litlasotra KM 867 984 6,65 113,2 Utløpsbekk fra Storevatnet v/innløp Arefjordpollen KM 876 897 6,25 85,5 5 Arefjordvatnet KM 874 977 6,41 114,2 14 Utløpsbekk fra Ebbesvikvatnet KM 873 959 6,48 82,9 5
58 TABELL 20: Fiskeundersøkelser i Fjell kommune.UTM-koordinat er angitt med bokstavkode for 100-km-rute i sonebelte 32V og sekssifret rutetilvisning til nærmeste 100m. Ørret status: 1=God / overbefolket,2=tynn bestand, 3=fisketomt. Ørret utvikling: 1=øket bestand, 2=uendret bestand, 3=redusert bestand, 4=tapt bestand. Innsjøer merket med * kalkes. Informasjonen er henten dels fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin store spørreundersøkelse i 1989 (NINA 1989), men oppdatert i samtale med Olav Bjorøy, Fjell Innlandsfiskenemnd og miljøvernleiar Roald Larsen.
INNSJØ UTM- HOH ØRRET ØRRET REFERANSE KOORDINAT (m) STATUS UTVIKLIN G Storavatnet, Kaldestad KM 805 890 11 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Gyravatnet KM 844 935 122 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Ulvesetvatnet KM 815 935 17 2 3 Madsen / Larsen Storavatnet Kolltveit KM 835 973 38 2 3 NINA 1989 / Bjorøy Halljesvatnet KM 838 965 31 2 3 NINA 1989 / Bjorøy Eidesvatnet KM 833 960 24 2 3 NINA 1989 / Bjorøy Liavatnet KM 830 956 26 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Morlandsvatnet KM 827 983 34 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Skålviksvatnet * KM 797 963 40 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Indre Skålviksvatnet KM 810 966 43 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Fjæreidevatnet KM 800 983 19 2 3 NINA 1989 / Bjorøy Engjesvatnet KM 798 975 22 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Krokavatnet KN 800 012 36 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Angeltveitvatnet KN 793 040 3 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Bleivatnet KN 794 048 330 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Fuglavatnet KN 788 060 25 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Kvernavatnet KN 804 036 19 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Storavatnet, Algrøy KM 765 974 8 2 2 Larsen Skiftedalsvatnet KM 865 987 25 3 4 Bjorøy Storavatnet, Knarrevik KM 878 994 53 2 2 Larsen Storevatnet, Angelvik KN 860 010 15 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Ebbesvikvatnet KM 872 964 50 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Kvernavatnet KN 800 070 10 1 2 NINA 1989 / Bjorøy Kyrkjevatnet KM 827 962 33 1 2 Bjorøy Bosvatnet KM 830 938 4 1 2 Madsen
59 LITTERATUR FJELL
EIDNES, T., G.H.JOHNSEN & E. WAATEVIK 1987. Kartlegging av innsjølokaliteter i Sunnhordland og i "Bergens regionen" med hensyn på egnethet for oppdrett av laksesmolt i mær. NIVA rapport nr 1986, 130 sider.
HALVORSEN, K. 1993 An analysis of magnesium and calcium content in sea-water, lake-water and in precipitation. Extended essay in chemistry, Bergen Katedralskole, Bergen.
JOHNSEN, G.H. & A.KAMBESTAD 1991. Tilstandsundersøkelse og fler-bruksvurdering av Kørelen i Fjell og Sund i Hordaland. Oppdragsgivere Fjell og Sund kommuner. Rådgivende Biologer rapport nr 44, 47 sider.
NORDLAND, J. 1983. Ferskvassfiskeressursane i Hordaland. Hordaland Fylkeskommune, Direktoratet for vilt og ferskvannsfiske og Fylkesmannen i Hordaland. ISBN 82-7128-085-6, 272 sider
MADSEN, J.P. 1990. Fiskeriundersøkelse i Kørelen i Fjell og Sund kommune, og i Botsvatn i Fjell kommune. Notat fra Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen.
MADSEN, J.P. 1991. Prøvefiske i Ulvesetvatn i Fjell kommune 1990. Notat fra Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen.
NINA 1989. Datautskrift fra en omfattende spørreundersøkelse om ferskvannsfiskebestandene i Hordaland.
60 Undersøkte vassdrag i Øygarden kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE
)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
STEGEVIKSVATNET-VASSDRAGET ...... side 62 STORAVATNET-VASSDRAGET, ALVHEIM ...... side 63 STØLEVATNET-VASSDRAGET ...... side 65 KOLLSNESVASSDRAGET ...... side 66 STEINSVATNET-VASSDRAGET ...... side 67 HJELMEVATNET-VASSDRAGET ...... side 68
)))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))))
61 STEGEVIKSVATNET-VASSDRAGET
Stegeviksvatnetvassdraget ligger på Toftøy i Øygarden kommune med utløp sørøstover til Vikavågen. Vassdraget er omtrent 1 km langt og har en innsjø; Steigeviksvatnet. Denne innsjøen er i dag benyttet som drikkevannskilde for Toftøy vassverk. Vassdragets nedslagsfelt er på 1,5 km2 og høyeste punkt i nedslagsfelt er 55 meter over havet. Stegeviksvatnets nedslagsfelt er på 0,67 km2. Det er sparsom bebyggelse like ved utløpet til sjøen.
TILSTAND
Stegeviksvatnet er moderat forsuret, med pH-verdier rundt 5,8 de siste årene (figur 29). Det har vært relativt liten variasjon i surhetsnivået, men de laveste verdiene forekommer vinterstid. Innholdet av aluminium er ikke undersøkt i denne innsjøen.
1987 1991 1992 1993
FIGUR 29: pH-verdier i Stegeviksvatnet. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser.
MM JSN JMM JSN JMM JSN JMM Stegeviksvatnet er næringsfattig. I 1993 var gjennomsnittlig innhold av totalfosfor fra fire prøver på 5,2 :g/l og av totalnitrogen på 226 :g/l. Det lave næringssaltinnholdet skyldes at det ikke er bosetning i innsjøens nedslagsfelt. Innsjøen er derfor heller ikke belastet med kloakktilførsler og tarmbakterier er ikke funnet.
Innholdet av organisk stoff i Stegeviksvatnet er moderat høyt. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i 10 prøver fra 1992 ble funnet i mars og var på 3,5 mg O/l. Fargetallet lå mellom 15 og 20 mg Pt/l i de tre første av de månedlige prøvene fra første halvdel av 1993. Turbiditeten var lav i 1993 og lå under 0,5 F.T.U. i de månedlige prøvene fra drikkevanns-overvåkningen.
BRUKSKVALITET
Stegeviksvatnet er egnet som drikkevannskilde, med pH-justering av råvannet. De andre omtalte parametrene tilfredsstiller kravene til drikkevann (tabell 21). Innsjøen har i dag sannsynligvis en god eller tett bestand av ørret, og forsuringssituasjonen er ikke langt fremskredet. Ved videre forsuring vil forholdene kunne bli mer variable, og fiskebestanden kan være truet i perioder med ekstreme verdier. Særlig kan dette gjelde egg og yngel på oppvekstbekkene. Ettersom innsjøen er i bruk som drikkevannskilde vil bruken av innsjøen til andre aktiviteter være begrenset.
62 TABELL 21. Tilstands- og egnethetsvurdering av Stegeviksvatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, termostabile koliforme bakterier, total fosfor, total nitrogen, KOF og turbiditet. Målingene av KOF er fra 1992, og de andre er fra 1993.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer III Egnet Egnet pH-justering ønskelig Tarmbakterier I Godt egnet Godt egnet Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Metaller - - - Organiske stoffer III Mindre egnet Egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET II EGNET EGNET pH-justering
STORAVATNET-VASSDRAGET, ALVHEIM
Storavatnetvassdraget ligger på Alvøy i Øygarden kommune med utløp vestover til Kvalvika. Vassdraget består hovedsaklig av Storavatnet på 0,4 km2 og hadde opprinnelig to små innløpsbekker; fra Skjold og fra Dalsvatn. I dag er innsjøen noe oppdemmet og bekken fra Dalsvatn ble lukket i forbindelse med Stureledningen. Storavatnet er i dag benyttet som drikkevannskilde for Alvheim vassverk. Vassdragets nedslagsfelt er på 2,4 km2 og høyeste punkt i nedslagsfelt er 37 meter over havet. Det er noe bebyggelse på Skjold som ligger ved en av innløpsbekkene til Storavatnet. Det er også noe bebyggelse på Hovden ved nordenden av innsjøen.
TILSTAND
Storavatnvassdraget har gode forhold med hensyn på surhet og pH-verdiene i Storavatnet har ligget rundt 6,4 de siste årene (figur 30). Surheten i innsjøen er relativ stabil, og innsjøen synes å ha et godt buffersystem. De laveste verdiene opptrer på høsten, hvilket er vanligere i andre deler av Hordaland.
7.0 1987 1991 1992 1993 6.5 6.0 5.5 FIGUR 30: pH-verdier i Storavatnet. Data er hentet fra Næringsmiddel-tilsynet for Bergen 5.0 og omland sine månedlige drikkevannsundersøkelser av nettvannet. 4.5MM JSNJMMJSNJMM JSNJMM
63 Storavatnetvassdraget er forholdsvis næringsfattig, med gjennomsnittlig innhold av totalfosfor i Storavatnet på 7,2 :g/l og av totalnitrogen på 451 :g/l. Innholdet av både fosfor og nitrogen er noe høyere enn naturtilstanden i regionen skulle tilsi, slik at det kan synes som om innsjøen mottar noe tilførsler fra landbruksavrenning eller kloakk. Det foreligger imidlertid ikke prøver fra ubehandlet vann i dette vassdraget, og ettersom vannet blir desinfisert har vi ikke opplysninger om de bakteriologiske forholdene i Storavatnet.
Innholdet av organisk stoff i Storavatnet er høyt. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i 10 prøver fra 1991 ble funnet på høsten og var på 6,1 mg O/l. Ellers i året lå dette oksygenforbruket rundt 4,8 mg O/l. Fargetallet er også meget høyt i perioder, og lå mellom 28 og 35 mg Pt/l i de månedlige prøvene fra første halvdel av 1993. Turbiditeten er imidlertid lav og ligger under 0,5 F.T.U. i de månedlige prøvene fra drikkevanns-overvåkningen de siste årene.
Det foreligger ikke noen undersøkelse av aluminiumsinnholdet i vannet fra Storavatnet, men innholdet av både kobber og sink er meget høyt i drikkevannet (nettvannet) i henhold til SFTs klassifiseringssystem. Måling av kobberkonsentrasjoner i drikkevannet i 1991 på hele 500 :g/l er alarmerende høyt.
Fiskebestandene i Storavaten ble undersøkt 2.april 1989 (Madsen 1990). Produksjonen av fisk er meget begrenset, så det ble fanget få ørret, men av god kvalitet. Ørreten i Storavatn har dessuten begrensete gytemuligheter etter at bekken fra Dalsvatn ble lukket i forbindelse med Stureledningen. Skjoldåni er forurenset og har meget begrenset kapasitet som gyte- og oppvekstområde.
BRUKSKVALITET
De foreliggende opplysningene om Storavatnet er såpass begrenset at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om innsjøens brukskvalitet utover det faktum at den er egnet som og benyttes til drikkevannskilde (tabell 22).
Innsjøen burde ha gode betingelser for en god bestand av ørret, men da må gyteforholdene for ørretbestanden utbedres og rekrutteringen bør opprettholdes ved fiskeutsettinger inntil naturlig gyting kan gjennomføres. Sjøørretbestanden i Storavatnet er gått tapt i forbindelse med oppdemmingen av vannet.
TABELL 22: Tilstands- og egnethetsvurdering av Storavatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, total fosfor, total nitrogen, KOF og turbiditet. Målingene av KOF er fra 1991 og de andre er fra 1993. Prøvene er tatt fra ledningsnettet etter desinfisering.
TILFØRSLER TILSTAND EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR S-KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer II Egnet Godt egnet Tarmbakterier - - - Ikke undersøkt Næringssalter II Egnet Godt egnet Kun to prøver Metaller - - - Prøver fra ledningsnettet. Organiske stoffer III Mindre egnet Egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET ? EGNET GODT EGNET FISKEUTSETTING
64 STØLEVATNET-VASSDRAGET
Stølevatnvassdraget ligger på One i Øygarden kommune med utløp sørover til Kvernapollen. Vassdraget er 1,3 km langt og starter i Stølevatnet og renner videre gjennom Hildalsvatn for utløpet til sjøen. Stølevatn er noe oppdemmet slik at utløpsbekken til Hildalsvatn er tørr i perioder. Stølevatnet benyttes i dag som drikkevannskilde for Breivik vassverk. Arealdisponeringer i kommuneplanen gjør imidlertid Stølevatnet lite egnet som framtidig drikkevannskilde.
TILSTAND
Stølevatnet har forholdsvis gode forhold med hensyn på surhet, og pH-verdiene har ligget jevnt rundt 6,1 de siste årene (figur 31). Innsjøen har de siste årene hatt sine sureste perioder på vinteren, med laveste målte pH på 5,8 i februar 1993.
I 1991 ble en større undersøkelse utført i innsjøen (Kambestad mfl. 1992) og her ble vannets syrenøytraliserende evne (ANC) beregnet. Dette gir vanligvis et bedre bilde av surhetsnivået i forhold til bla. fiskens tålegrenser. ANC i Stølevatnet var meget god og lå på 77 i september og 147,5 i oktober. ANC-verdier på 20 og lavere ansees å indikere at forholdene er så dårlige at fisken tar skade (Lien mfl. 1991). 7.5 1987 1991 1992 1993 7.0 6.5 6.0
FIGUR 31: pH-verdier i Stølevatnet. Data er hentet 5.5 fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser av 5.0 nettvann. 4.5MMJSNJMMJSNJMMJSNJMM
Stølevatnet er relativt næringsfattig. Gjennomsnittlig konsentrasjonen av totalfosfor var på 7 :g/l og av totalnitrogen på 246 :g/l i seks prøver fra 1991, men de noe høyere verdiene enn forventet kan tyde på tilførsler fra kloakk. Det foreligger imidlertid ikke bakteriologiske prøver fra ubehandlet vann i dette vassdraget.
Innholdet av organisk stoff i Stølevatnet er moderat høyt. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i 1991 var på 4,6 mg O/l, men ellers lå oksygenforbruket på rundt 2,5 mg O/l. Dette skyldes humustilførsler, fordi fargetallet ligger stort sett mellom 15 og 20 mg Pt/l. Turbiditeten i vannet lå stort sett mellom 0,5 og 0,80 F.T.U.
65 BRUKSKVALITET
Ørreten i Stølevatnet er båret opp fra Hildalsvatn på midten av 80-tallet, og var ved undersøkelsen i 1991 meget store og fine,- opp til 2,8 kg (Kambestad mfl 1992). Innsjøen har relativt god vannkvalitet, og tilrettelegging for fiske bør enkelt kunne gjennomføres ved jevnlig fiskeutsetting. Ørretbestanden i Stølevatnet er nemlig ikke selvrekrutterende fordi gyteforholdene er ødelagt.
Stølevatnet er i dag drikkevannskilde for Breivik krets i Øygarden, så bruksmulighetene forøvrig er begrenset.
TABELL 23: Tilstands- og egnethetsvurdering av Stølevatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, total fosfor, total nitrogen, KOF og turbiditet. Målingene av total fosfor og total nitrogen er fra 1991, de andre er fra 1992.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR EGNETHET FOR BADING KLASSE DRIKKEVANN FISK OG REKREASJON Forsurende stoffer II Egnet Egnet Egnet Tarmbakterier - - - - Næringssalter I Godt egnet Godt egnet Godt egnet Metaller - - - - Organiske stoffer III Mindre egnet Mindre egnet Egnet Partikler II Egnet Godt egnet Godt egnet SAMLET ? EGNET GODT EGNET FISKEUTSETTING
KOLLSNESVASSDRAGET
Kollsnesvassdraget ligger på One i Øygarden kommune med utløp sørover til Osundet. Vassdraget er sterkt berørt av utbyggingen i forbindelse med Trollgass- ilandføringsanlegget. Vassdraget består i dag av Vardevatn og Kollsnesvatnet der bekken mellom dem i dag er lagt i rør. Vassdragets nedslagsfelt var før utbyggingen på 0,8 km2med lynghei, men i hele nedslagsfeltet er det i dag anleggsvirksomhet knyttet til etableringen av ilandføringsterminalen for Troll-gassen.
TILSTAND
Kollsnesvatnet og Vardevatnet ble undersøkt i 1991 i forbindelse med oppstart av utbyggingen i området (Kambestad mfl. 1992). Etter at annleggsvirksomheten er avsluttet er det imidlertid ikke foretatt undersøkelser i vassdraget.
Vassdraget syntes å ha vært næringsfattig og noe surt. pH-målinger fra Kollsnesvatnet i januar 1991, før utbyggingen startet, var helt nede mellom 4,7 og 5,3 (Anon 1991). Fravær av vanlige og lite surhetstolerante dyregrupper i innsjøen tydet også på at vassdraget i perioder hadde pH-verdier under 5,0. De vannkjemiske undersøkelsene i 1991 ble imidlertid sterkt påvirket av økt tilsig til vassdraget i forbindelse med graving i og nær vassdraget, og kan derfor ikke tillegges vekt.
66 Metallinnholdet i vassdraget er trolig noe høyt, ettersom det i ørret fra Kolsnesvassdraget ble funnet et høyt innhold av både kvikksølv og kadmium. Innholdet av bly var imidlertid lavt. Ørreten i innsjøen hadde lav kondisjonsfaktor, og bestanden var tett med stort sett småvokste fisk. Veksten var normal for denne type innsjøer på Vestlandet.
BRUKSKVALITET
Kollsnesvassdraget er i dag stort sett innestengt mellom asfalt og betong, elvene er lagt i rør, men innsjøene er søkt bevart som "grønne lunger" på området til gassterminalen. En bør i denne sammenheng også ta vare på fiskebestanden i Kollsnesvatnet, slik at et mulig "put and take" fiske kan finne sted der i framtiden.
STEINSVATNET-VASSDRAGET
Steinsvatnetvassdraet ligger på Blomøy i Øygarden kommune med utløp sørvestover til Klessvika. Vassdraget starter i området rundt Steinsvatnet, og renner gjennom en liten innsjø til, før utløpet til sjøen. Steinsvatnet er vassdragets største innsjø og blir i dag benyttet som drikkevannskilde for Blomvåg vassverk.
Vassdragets nedslagsfelt er på 1,7 km2 og høyeste punkt i nedslagsfelt er 45 meter over havet. Det er mye bebyggelse i Blomvåg, men kun en liten del drenerer til Steinsvatnetvassdraget, som har et nedslagsfelt på kun 0,6 km2.
TILSTAND
Steinsvatnvassdraget er forholdsvis surt, og pH-verdiene i Steinsvatnet har ligget jevnt og stabilt rundt 5,4 de siste årene (figur 32). I første halvdel av 1993 var pH nede i 5,2 ved flere målinger. Innsjøen har de siste årene hatt sine sureste perioder på vinteren. 7.0 1991 1992 1993 6.5 6.0 5.5 5.0 FIGUR 32: pH-verdier i Steinsvatnet. Data er hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevanns-undersøkelser. 4.5JM M JS N JM M JS N JM M
Innholdet av organisk stoff er vanligvis lavt i Steinsvatnet. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i 10 prøver fra 1991 ble funnet i desember og var på 3,3 mg O/l, men ellers i året lå dette oksygenforbruket rundt 2 mg O/l. Fargetallet og turbiditet er også lavt og lå henholdsvis stort sett mellom 10 og 15 mg Pt/l og under 0,5 F.T.U. i de månedlige prøvene fra drikkevanns-overvåkningen.
67 BRUKSKVALITET
Steinsvatnet skal ha en brukbar bestand av ørret. Så selv om innsjøen er moderat forsuret, bør en kunne legge forholdene til rette, slik at naturlig rekruttering her kan finne sted. Sikring av god vannkvalitet i gytebekker kan være en enkel måte å oppnå dette på.
På grunnlag av de foreliggende målinger vurderes Steinsvatnet som godt egnet som drikkevannskilde (tabell 24). Her må imidlertid tas forbehold om manglende bakteriologiske prøver av råvannet.
TABELL 24: Tilstands- og egnethetsvurdering av Steinsvatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH, KOF , fargetall og turbiditet. Målingene av KOF er fra 1991, de andre er fra 1992- 1993.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTARER KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer IV Ikke egnet Mindre egnet pH-justering Organiske stoffer I Godt egnet Godt egnet Partikler I Godt egnet Godt egnet SAMLET ? GODT EGNET EGNET
HJELMEVATNET-VASSDRAGET
Hjelmevatnetvassdraget ligger på Seløyni i Øygarden kommune og består hovedsaklig av Hjelmevatnet som har utløp østover til Hjeltefjorden. Innsjøen er totalt nesten 3 km lang og ligger kun 1 meter over havet. Hjelmevatnet har ingen store tilløpselver. Innsjøen er i dag i bruk som drikkevannskilde for Bakken vassverk. Vassdragets nedslagsfelt er på omtrent 1,8 km2 og høyeste punkt i nedslagsfeltet er 39 meter over havet. Det er sparsom bebyggelse ved den nordlige delen av innsjøen, som har et nedslagsfelt på 1,69 km2.
TILSTAND
Hjelmevatnet er ikke spesielt surt med en gjennomsnittlig pH rundt 6, men har store variasjoner gjennom året (figur 33). Den sureste perioden er på vinteren/våren, og laveste målte pH de tre siste årene ble målt i mars 1993 og var da på 5,4. Det foreligger ikke analyser av aluminiumsinnhold i innsjøen.
Innholdet av organisk stoff er høyt i Hjelmevatnet. Høyeste målte verdi av kjemisk oksygenforbruk i 10 prøver fra 1992 ble funnet i september og var på 7,6 mg O/l; ellers i året lå dette oksygenforbruket rundt 4 mg O/l. Fargetallet er også høyt med høyeste målte fargetall i 1993 på 33 Pt/l i februar. Ellers i året lå fargetallet rundt 20 men med store variasjoner. Turbiditeten var imidlertid lav og lå stort sett under 0,5 F.T.U i de månedlige prøvene fra drikkevannsovervåkningen i 1992-93. Det foreligger ikke undersøkelser på næringsrikhet eller innhold av bakterier fra Hjelmevatnet.
68 7.5 1991 1992 1993 7.0 6.5 6.0
FIGUR 33: pH-verdier i Hjelmevatnet. Data er 5.5 hentet fra Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland sine månedlige drikkevannsundersøkelser. 5.0
4.5JM M JS N JM M JS N JM M
BRUKSKVALITET
Hjelmavatnet skal ha en brukbar bestand av ørret, og forholdene for fiske burde kunne tilrettelegges. Som drikkevannskilde er innsjøen mindre egnet på grunn av det høye humusinnholdet (tabell 25). Annen aktivitet begrenses ut fra at innsjøen benyttes som drikkevannskilde.
TABELL 25: Tilstands- og egnethetsvurdering av Hjelmevatnet i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem (SFT 1992). Klassifiseringene bygger på parametrene pH,, KOF, fargetall og turbiditet. Målingene er fra 1992-93.
TILFØRSLER TILSTANDS- EGNETHET FOR VILKÅR FOR KOMMENTAR KLASSE DRIKKEVANN FISK Forsurende stoffer III Mindre egnet Egnet - Organiske stoffer IV Ikke egnet Mindre egnet - Partikler I Godt egnet Godt egnet - SAMLET ? MINDRE EGNET ? -
69 TABELL 26: Oversikt over surhet (pH), ledniongsevne (mS/m) og totalfosfor (:g P/l) ved enkelte lokaliteter i Øygarden kommune 10. oktober 1993. Lokalitetenes UTM-koordinater er også angitt. Prøveinnsamling og målinger av pH og ledningsevne er utført av Rådgivende Biologer. Analysene av totalfosfor er utført ved Hordaland fylkeslaboratorium.
LOKALITET UTM pH Lednevne Totalfosfor Bekk fra Selsstakken på Seløy KN 704 315 5,78 119,4 Trollevatnet på Seløy KN 709 298 6,97 182,1 Stølevatnet på Seløy KN 708 289 6,49 194,4 6 Sturevatnet på Stura KN 722 278 5,80 160,0 6 Rotevatnet på Alvøy KN 717 258 5,95 139,8 15 Husvatnet ved Alveim KN 709 258 6,48 165,8 30 Husvatnet på Tjeldstø KN 722 252 6,58 164,0 Steinsvatnet på Blomøy KN 736 192 5,39 122,8 Utløpsbekk fra Åmundsvatnet på Blomøy KN 738 185 6,34 184,3 129 Tjern ved Sele på Blomøy KN 747 181 6,75 213,0 Utløpsbekk fra Ordalsvatnet på Toftøy KN 775 126 5,31 138,4 Nordlavatnet på Toftøy KN 776 114 6,64 155,0 29 Lite tjern nord for Stigevikvatnet på Toftøy KN 776 108 6,81 251,0 33
70 TABELL 27: Fiskeundersøkelser i Øygarden kommune.UTM-koordinat er angitt med bokstavkode for 100-km-rute i sonebelte 32V og sekssifret rutetilvisning til nærmeste 100m. Ørret status: 1=God / overbefolket, 2=tynn bestand, 3=fisketomt. Ørret utvikling: 1=øket bestand, 2=uendret bestand, 3=redusert bestand, 4=tapt bestand. Informasjonen er i hovedsak hentet fra Norsk institutt for naturforsknings store spørreundersøkelse i 1989 (NINA 1989).
INNSJØ UTM- HOH ØRRET ØRRET REFERANSE KOORDINAT (m) STATUS UTVIKLING Stegevikvatnet KN 777 103 23 1 ? NINA 1989 Steinsvatnet KN 735 186 26 1 2 NINA 1989 Rotevatnet KN 718 259 19 3 4 NINA 1989 Husvatnet KN 706 251 2 1 2 NINA 1989 Storavatnet KN 704 275 9 2 3 MADSEN 1990 Stølevatnet KN 707 288 1 2 3 NINA 1989 Hjelmevatnet KN 715 306 2 1 2 NINA 1989 Sturevatnet KN 722 280 8 2 2 NINA 1989 Trollevatnet KN 708 297 1 2 3 NINA 1989 Dalsvatnet KN 710 262 10 1 2 NINA 1989 Stølevatnet KN 732 223 23 2-3 4 Kambestad mfl '92 Heiavatnet KN 738 193 11 2 2 NINA 1989 Åmundsvatnet KN 739 188 10 2 2 NINA 1989 Blomvatnet KN 746 180 17 2 3 NINA 1989 Ordalsvatnet KN 776 127 22 2 ? NINA 1989 Midtvatnet KN 778 117 22 2 3 NINA 1989 Nordlavatnet KN 779 115 20 2 3 NINA 1989 Kollsnesvatnet KN 723 198 10 1 2 Kambestad mfl '92 Musevatnet KN 704 250 1 1 2 NINA 1989 Barbustokk KN 713 256 5 1 2 NINA 1989 Hjelmotjørn KN 705 312 25 2 2 NINA 1989 Austre Skardhtjørn KN 719 275 10 2 3 NINA 1989 Vestre Skardhtjørn KN 718 274 8 2 3 NINA 1989
71 LITTERATUR ØYGARDEN
ANDERSEN, T. & SOLHØY, T. 1988. Kartlegging av Evertebrater i Øygarden. Årsarapport 1987 for årbeider utført på oppdrag av Norsk Hydro, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, 25 sider.
ANDERSEN, T. 1978. Biologiske forundersøkelser på Vindenes, Sotra. Registrering av sommerfugler (Ledpidoptera) ST 20398 Zoological studies, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.
ANON 1991. Vannprøver fra Kollsnesvatn. C 90142 Troll phase I. Garmann & Co, AS. Rådgivende ingeniører.
HÅLAND, A. 1992. Hekkende sjøfugl i Øygarden 1991. Norsk naturinformasjon rapport nr. 2, 35 sider.
HÅLAND, A. 1992. Vinterbestand av sjøfugl i Øygarden 1991-1992. Norsk naturinformasjon rapport nr. 3, 48 sider.
HÅLAND, A. & M.UGELVIK 1992. Forekomst av terrestre fugl og våtmarksfugl tilknyttet One, Øygarden i 1991. Norsk naturinformasjon rapport nr. 1, 40 sider.
KAMBESTAD, A., A.BJØRKLUND & Å.ÅTLAND 1992. Grunnlagsundersøkelse av fersk-vannsressursene på One i Øygarden. Rådgivende Biologer rapport nr. 63, 77 sider.
LUNDBERG, A. & K.F.HANSEN 1992. Fra lynghei til gassterminal. Flora og vegetasjon på Kollsnes i Øygarden før Troll-utbyggingen. Troll phase I, C90108, 57 sider
NORDLAND, J. 1983. Ferskvassfiskeressursane i Hordaland. Hordaland Fylkeskommune, Direktoratet for vilt og ferskvannsfiske og Fylkesmannen i Hordaland. ISBN 82-7128-085-6, 272 sider
MADSEN, J.P. 1990. Notat vedrørende utsetting av aure i Storavatn i Øygarden Kommune. Miljøvernavdelinga i Hordaland, 5 sider.
NINA 1989. Datautskrift fra en omfattende spørreundersøkelse om ferskvannsfiskebestandene i Hordaland.
PEDERSEN, T.N. 1986. Et økologisk studium av carabider (Coleoptera) på kulturmark i Øygarden, Hordaland. Hovedfagsoppgave i terrestrisk økologi, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.
SVAASAND, T., V.ØIESTAD, H.NÆSS & V.WENNEVIK 1987. Kartlegging av egnete lokaliteter for produksjon av marin yngel i Nordhordland. Havforskningsinstituttet, rapport akva 8705, 78 sider.
72 HENVISNINGER OG GENERELL LITTERATUR
ANDERSSON, T., NILSSON, A., HÅKANSON, L. & BRYDSTEN, L. 1987. Kvicksilver i svenske sjöar. Statens Naturvårdsverk, rapport 3291, 92 s.
BLOOMFIELD, J.A., QUINN, S.O., SCRUDATO, R.J., LONG, D., RICHARDS, A. & RYAN,F. 1980. Atmospheric and watershed inputs of mercury to Graneberry Lake, St. Lawrence County, New York. In: TORIBARA, T.Y., MILLER, M.W. & MORROW, P.E. (Eds). Polluted rain. Plenum Press, NY. pp 175-210.
GRANDE, M. 1987. Bakgrunnsnivåer av metaller i ferskvannsfisk. NIVA-rapport O-85167, 34 s.
GRENNFELT, P. & HULTBERG, H., 1986 Effects of nitrogen deposition on the acidification of terrestrial and aquatic ecosystems. Water, Air and Soil Pollution, 30:945 - 963.
HEISKARY, S.A. & HELVIG, D.D. 1986. Mercury levels in northern pike Esocs lucius, relative to Water, Air, Soil Pollut.er chemistry in northern Minnesota lakes. North American Lake Management Society. Lake Resev. Manag. 2:33-37.
HENRIKSEN, A., LIEN, L. & TRAAEN, T.S. 1990. Tålegrenser for overflate vann - Kjemiske kriterier for tilførsler av sterke syrer. Fagrapport nr. 2. Norsk institutt for vannforskning NIVA, 49 s.
HENRIKSEN, A., LIEN, L., TRAAEN, T.S. & SEVALDRUD, I.H. 1987. 1000 lake survey 1986 Norway. SFT-rapport 283/87, 33 sider pluss kart.
HENRIKSEN, A., LIEN, L., TRAAEN, T.S. & SEVALDRUD, I.H. 1988. 1000 lake fish status. Survey 1986 Norway. NIVA Report 314/88.
HINDAR, A., HENRIKSEN, A., TØRSETH, K. & LIEN, L., 1993 Betydningen av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre nedbørfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar 1993. NIVA, 42 sider.
JOHANSSON, K. & IVERFELDT, Å. 1990. Mercury in run-off water from small watersheds. Verh. Internat. Verein. Limnol. in press.
JOHNSEN, G.H. 1989. Foreliggende kunnskap om fauna i strandnære fersk- og brakkvann i Hordaland. Rådgivende Biologer rapport nr 17,
JOHNSEN, G.H., LEHMANN, G.B. & BJØRKLUND, A.E. 1992. Tilstand og status for vatn og vassdrag i Hordaland. Rådgivende Biologer as. rapport nr 62.
KAMBESTAD, A., A.BJØRKLUND & Å.ÅTLAND 1992 Grunnlagsundersøkelse av ferskvannsressursene på One i Øygarden. Rådgivende Biologer rapport nr. 63, 77 sider.
KROGLUND, F., M.BERNTSSEN, Å.ÅTLAND & B.O.ROSSELAND 1993 Er laksen truet selv ved moderat forsuring ? Eksempler fra Vosso. NIVA-rapport nr 2947, 38 sider.
LANDLER, L. & LARSON, P.O. 1972. Biologiska effekter av kvicksilvertillförsel till sjöar vid atmosfären. Institutet för vatten- och luftvårdsforskning. B 115, 11 s.
MASON, C.F. 1991. Biology of fresh water Pollution, second edition. Longman Scientific & Tecnical, N.Y. 351 sider.
73 McMURTY, M.J., WALES, D.L., SCHEIDER, W.A., BEGGS, G.L. & DIMOND, P.E. 1989 Relationships of mercury consentration in lake trout (Salvelinus dolomieui) to the physical and chemical characteristics of Ontario Lakes. Can. J. Aquat. Sci. 46:426-434.
NORDLAND, J. 1983. Ferskvassfiskeressursane i Hordaland. Hordaland Fylkeskommune, Direktoratet for vilt og ferskvannsfiske og Fylkesmannen i Hordaland. ISBN 82-7128-085-6, 272 sider NVE 1987. Avrenningskart over Norge. Referanseperiode 1.9.1930 - 31.8.1960. NVE. Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling, Kartblad nr. 1.
ROGNERUD, S. & FJELL, 1990. Landsomfattende undersøkelse av tungmetaller i innsjøsedimenter og kvikksølv i fisk. Rapport nr. 426/90. SFT, SNT og NIVA. 79 s.
SFT 1989. Vankvalitetskriterier for ferskvann. Statens Forurensningstilsyn.
SFT 1991 Overvåkning av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport 1989. Statens forurensningstilsyn, rapport 437/91. 306 sider.
SFT 1992 SFT-veiledning nr 92:06 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Kortversjon. ISBN 82-7655-085-1, 32 sider
SHEIDER, W.A., JEFFRIES, D.S. & DILLON, P.J. 1987. Effects of acidic precipitation on precambrian freshwaters in southern Ontario. J. Great Lakes Res. 5:45-51.
SUNS, K., HITCHIN, G., LOESCHER, B., PASTOREK, E. & PEARCE, R. 1987. Metal accumulation in fishes from Muskoka - Haliburton lakes in Ontario (1978 - 1984). Ontario Ministry of the Environment, Rexdale, 38 s.
SIFF 1987. Kvalitetsnormer for drikkevann. Statens Institutt for Folkehelse, 72 sider.
TRAAEN, T.S. & A: HENRIKSEN 1989. Overvåking av innsjøer rundt Mongstad. NIVA rapport nr 2263, 23 sider.
VOGT, T. 1986 Vannkvalitet og helse. Analyse av en mulig sammenheng mellom aluminium i drikkevann og aldersdemens. Statistisk sentralbyrå, Sosiale og økonomiske studier 61, 77 sider.
WREN, C.D. & MACCRIMMON, H.R. 1983. Mercury levels in the sunfish, Lepomis gibbosus, relative to pH and other environment variables of Precambrian Shield lakes. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 40:1737-1744.
74 TABELL 28: Vannkvalitetsmålinger utført på vannprøver samlet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) oktober 1989 fra 10 innsjøer i regionen. Tabellen er delt i tre deler,- den øverste viser de målte konsentrasjoner i mg pr. liter, den midterste viser de sjøsaltkorrigerte konsentrasjonene i mg pr. liter (den delen som ikke stammer fra sjøsalttilførsel), og den nederste delen er sjøsaltkorrigerte konsentrasjoner i :ekvivalenter pr. liter.
Parameter Ulvese Gyra Engjes Blei Steins Hus Kollsn. Lauv Skogs Kørel t vatn. vatn. vatn. vatn. vatn Vatn vatn. vatn. vatn [Cl] 12.90 8.48 14.20 13.30 18.90 17.60 16.50 18.40 10.09 13.80 [Ca] 2.47 1.37 1.13 1.02 1.23 0.44 0.48 1.15 3.01 4.45 [Mg] 1.14 0.70 1.02 0.96 1.34 1.63 1.25 1.33 1.26 1.05 [Na] 7.54 4.87 8.21 7.61 11.69 11.84 9.98 12.65 6.44 8.39 [K] 1.32 0.73 0.47 0.64 0.73 2.07 0.93 0.81 1.53 0.84 [SO4] 6.17 4.77 4.96 5.14 6.55 7.51 5.86 5.94 8.88 5.93 SJØSALTKORRIGERING (mg/l) [Ca*] 2.20 1.19 0.83 0.74 0.83 0.07 0.13 0.76 2.80 4.16 [Mg*] 0.28 0.13 0.07 0.07 0.07 0.45 0.14 0.10 0.58 0.13 [Na*] 0.37 0.16 0.31 0.22 1.18 2.05 0.81 2.42 0.83 0.72 [K*] 1.06 0.56 0.19 0.37 0.35 1.72 0.60 0.44 1.33 0.56 [SO4*] 4.36 3.58 2.97 3.28 3.90 5.05 3.55 3.36 7.47 4.00 SJØSALTKORRIGERTE MIKRO EKVIVALENTER (:ekv/l) [Ca*] 109.74 59.48 41.51 36.96 41.57 3.51 6.66 38.10 139.6 207.59 3 [Mg*] 22.67 10.84 5.64 5.67 6.06 37.07 11.88 7.99 48.02 10.31 [Na*] 15.99 6.75 13.69 9.36 51.40 89.36 35.06 105.25 36.10 31.20 [K*] 27.16 14.33 4.76 9.57 9.00 43.94 15.35 11.30 33.97 14.42 [SO4*] 90.92 74.64 61.92 68.29 81.33 105.13 73.96 70.08 155.5 83.29 7
75