DOCSLIB.ORG

Naturarven I Møre Og Romsdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Naturarven I Møre Og Romsdal Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar. Forvaltningskontoret er i Rindal. B A. etter naturmangfaldlova. Aktuelle område er Griphølen mål å auke omfanget av skogvern etter ordninga naturverdiane på ein god måte. med vernet. Dei praktiske oppgåvene vert ofte utført For fleire av verneområda er det laga forvaltningspla- oto (Kristiansund, Smøla kommunar), Giske (Giske kom- om frivillig vern. Gjennom skogeigarforbundet tilbyr . F . av Statens naturoppsyn etter oppdrag frå den som har nar. Hensikta er å utdjupe verneforskriftene samt å gi Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har to tilgrensan- aktuelle skogeigarar Staten skog til vern. Dette inne- forvaltningsansvaret. retningsliner om skjøtsel i områda. Etter naturmang- Edellauvskog de biotopvernområde og tre landskapsvernområde i ber at skogeigaren forpliktar seg til ikkje å hogge den . faldlova skal den som har forvaltningsansvaret, viss Det meste av landet ligg i den nordlege barskogsona, Møre og Romsdal. Det er eit stort økosystem i høgfjellet verneverdige skogen og får ei skattefri erstatning som TROLLHEIMEN Tidlegare hadde fylkesmannen ansvaret for alle verne- mulig, inngå avtale med grunneigaren om at denne men i eit belte langs kysten, frå svenskegrensa til ørset som strekker seg over fleire fylke. Verneområda har ein kompensasjon. Skogeigarar som dette er aktuelt for områda. Ansvaret vart så overført til dei kommunane utfører aktuelle skjøtselstiltak. Forvaltningsplanane for Trøndelag, finn vi varmekrevjande vegetasjonstypar. B A. villreinstamme og stor variasjon i naturtypar. Forvalt- inngår eit samarbeid med skogeigarforbundet der som ønskte det. For dei store verneområda er det eller reservata er tilgjengelege i Naturbase og planane for oto Denne i hovudsak sørvendte artsrike skogen, har F . ningskontoret er på Hjerkinn. På Gjøra ligg Sunndal erstatningsbeløpet og restriksjonsnivået vert avklart . NA blir det etablert eigne verneområdestyre. Dette er po- dei store verneområda er tilgjengelege på fylkesman- . som eit fellestrekk at han er samansett av treslag med Æ Nasjonalparksenter. gjennom forhandlingar med Staten. Dersom semje, R , F , litisk valte styre med minst ei forvaltarstilling etablert nen si nettside. høge krav til temperatur i veksttida og til dels store OLME her grunneigaren etter eit vern framleis eigedomsret- ørset nær opp til verneområdet. Denne ordninga skal vere krav til næringsrik jord. Treslaga som i vesentleg grad Reinheimen nasjonalpark har tre tilgrensande lands- B E. ten, fiskeretten og jaktretten. I Møre og Romsdal er A. B A. O kapsvernområde i fylket. Her finn vi mykje av det er lagt til grunn ved val av områda i verneplanen for oto ordninga om frivillig vern organisert gjennom skog- Kva er lovleg? oto . F . F . edellauvskog er alm, hassel, eik, svartor og ask, men opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, konge- eigarsamvirket Allskog. Etter ei evaluering av manglar Vern av natur får ulike kategoriar ut frå kva som skal naturreservat ELL J . også andre naturfaglege kriterium er lagt til grunn. ørn, jaktfalk og ryper. Området er rikt på kulturminne med skogvernet, er det i fylket behov for vern av rauma børset vernast og kor strengt vernet skal vere. Hovudkatego- I Dette for å sikre heilskapen i det naturlege plante- og frå gammal fangstkultur og er viktig for friluftsliv og mellom anna kystfuruskog, kalkfuruskog, sumpskog, ørset riane er nasjonalparkar, landskapsvernområde, natur- DOVREF dyrelivet. Ask og alm, som er på den nasjonale raud- reiseliv. I vest ligg Trollstigen landskapsvernområde. skog gråor-heggeskog og edellauvskog. A. B A. reservat, biotopvernområde og marine verneområde. ostadvatnet .. FOTO: A. A. FOTO: .. lista, er i vesentleg grad utsett for hjorteskadar. I fleire H Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går oto Med unntak av dei områda som har eit sårbart fugleliv . F . ANDE gjennom dette verneområdet. ein del av året, er det fri allmenn ferdsel i verneområda, av områda er det behov for skjøtsel som fjerning av , S , A esset Naturarven i Y framande artar som gran og platanlønn. men forbod mot motorisert ferdsel utan etter særskild , N , Raudøya. Formålet med vernet er å sikre kultur- og løyve. Det er lov å jakte på mellom anna hjortedyr og Våtmark/fugleliv Naturdata og kjelder ANDSØ naturlandskapet. Ein førekomst med kristtorn er verna , S , fiske er tillate. Det er tillate å plukke bær og matsopp. Vatn er grunnlaget for det mangfaldige og ofte sær- DN sin base inneheld også forvaltningsretta infor- NG Informasjon om natur og miljø Y som reservat. Øya er eit regionalt viktig friluftsområde. Verneforskriftene opnar også for tradisjonelt beite. prega plante- og dyrelivet som ein finn i våtmarkene. masjon som til dømes verneforskrifter, område med Møre og Romsdal Informasjon finn ein i Naturbase. Kunnskap er avgjerande for å kunne ta vare på natur- naturreservat . Dei rikaste våtmarkene i fylket er på strandflater med prioriterte artar og naturtypar, medan Artsdatabanken Terrenginngrep, hogst, utbygging og fleire andre tiltak , URPURL arven. Informasjon på nettet har etter kvart blitt den P som kan endre naturmiljøet er det forbod mot. skjelsandavsetjingar og marine leirer under tidlegare sine databasar er utan forvaltningsretta informasjon. ørset mest sentrale og oppdaterte kjelda til informasjon. havnivå. Under verneplanarbeidet for våtmark, var det Veøy. Formålet med vernet er å ta vare på eit historisk Jutneset A. B A. Gjennom fleire år har det biologiske mangfaldet både eit viktig mål å sikre dei områda som er av særleg verdi kulturlandskap med eit særprega naturmiljø rundt Kartdatabasen Gis-Link inneheld lenker til områda i oto i og utafor verneområda blitt kartlagt. Førebels er det naturreservat . F . Veøy kyrkje som er frå ca. 1200. Ein brosjyre er tilgjen- for fuglelivet. Dei verna våtmarksområda har verdi Naturbase, men har med fleire andre datasett som til dø- brukt mest ressursar på å kartleggje viktige naturtypar som hekkeområde og ikkje minst som rasteplassar un- geleg i Naturbase. esset mes friluftsliv, inngrepsfri natur, kultur, energi, busetnad, . , N , (botanikk) og vilt (dyrelivet) etter eigne kartleggings- der vår- og hausttrekket. I nokre av våtmarksområda kyst og fiskeri og landbruk. Gis-Link gir innsyn i den kart- ørset handbøker. Til no er om lag 4 000 viktige naturtype- er det eit forbod mot å fly lågare enn 300 meter. Dette Det unike fylket - informasjonen som kommunal og regional forvaltning takkengfonna ikesdal A. B A. område i fylket kartlagt. Etter kvart har arbeidet også E S forbodet gjeld heile året. I Myklebustvatnet er det ofte legg til grunn for sine avgjerder. Denne databasen Møre og Romsdal er på mange måtar møtepunktet elles rikt med havfugl oto kome i gang i ferskvatn og i sjøen. F . ferdselforbod i perioden 1.3-31.10 og på Aspås myran er ikkje lenka til Artsdatabanken sine kartbasar. mellom ulike naturtypar. Flatlandet på delar av kysten på øyane ut mot havet 1.5-31.7. For Rørvikvatnet gjeld forbodet 1.4-31.8. I . er det mest utprega av slike landskap i landet. På dei samt innlandsfugl i Barskog rauma , , unndal Djupvikvatnet-Kringlevatnet (1.4-30.9), Grimstadvat- MØLA . Naturdata , S , LEREN sørlegaste øyane stuper fjellet bratt i havet, medan S , Miljøstatus dalane mot aust. Typisk Formålet med vern av barskog, der furu er den natur- net (1.4-31.7) og Kjerringvatnet, Smågevatnet, Hos- . Ø Dei mest sentrale kartdatabasane til naturinformasjon mølalandskapsvern : : i nord kan Smøla by på noko av det mest oppdelte innan både zoologien lege barskogtypen i fylket, er at han skal få utvikle seg -S Miljøstatus er ein nettstad som gir den nyaste informa- HANSEN tadvatnet og Sandblåst-Gaustadvågen (1.4-31.8) gjeld . om fylket, er gjennom Direktoratet for naturforvalt- ØR oto O F S område sjonen
Load more

Recommended publications
  • I I Skodje, Ørskog Om Vebies Komupber
    - -,4&,1 *-Y -:*m i d i Skodje, Ørskog om Vebies komupber, Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i M~reog Romsdal Refereres som: Morien W. Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Solnerelva, Vestnes, Skodje og Orskog kommuner i More og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrag- og energidirektorat. VVV-rapport 2001-5. Trondheim. 44 sider, 6 kart + vedlegg Forsidefoto: Medvatnet Alle foto: Morten W. Melby og Geir Caarder Forsidelayout: Knut Kringstad Verdier i Solncirelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Mare og Romsdal Vassdragsnr.: 101.2A, 2B, 2C Verneobjekt: 10111 Verneplan IV Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Mere og Romsdal á Tittel Dato Antall sider Verdier i Solnsrelva Kunnskapsstatus 1999 44 s + 6 kart + vedlegg Forfattere Institusjon Ansvarlig sign Morten W. Melby Fylkesmannen i More og Oddvar Moen Geir Gaarder Romsdal TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. WV-Rapport nr. 1501-4851 82- 7072-4 78-5 2001-5 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Hjelsteinelva 101.2A. 25, 2C More og Romsdal Vernet vassdrag nr Antall objekter Kommuner 33 Veslnes, Skodje- on- Ørskop, M0re og Romsdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi (***) Regional verdi (**) Lokal verdi (*) 2 6 I I EKSTRAKT Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Solmrelva innenfor temaene prosesser og former skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert teina er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdiwrdert og avgrenset på kart (vedlegg). 1 Som vedleggsdel til rapporten følger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.
    [Show full text]
  • Jordskifterett
    ROMSDAL JORDSKIFTERETT Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 7/2020 28.05.2020 Høringsuttalelse til NOU 2019:17 Domstolstruktur, og til Justis og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring i rettskretsene og domstolloven Innledning Viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. mars 2020. Høringen gjelder Domstolkommisjonen (heretter kommisjonen) sitt forslag i NOU 2019:17 og Justis- og beredskapsdepartementets (heretter departementet) alternative forslag. Romsdal jordskifterett vil i hovedsak uttale seg med hensyn til jordskifterettens struktur og organisering i Møre og Romsdal. Jordskifterettens samfunnsoppdrag Jordskifterettene er en domstol som skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer, eller rettigheter til eiendommer. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter, ved å bøte på utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold, fastsette rettsforhold og grenser og ved behandling av en rekke skjønn. Gevinsten ved jordskifte er en hensiktsmessig eiendomsstruktur. Jordskifterettene i Møre og Romsdal Kommisjonen foreslår èn jordskifterett for Møre og Romsdal fylke, med hovedsete i Ålesund og en avdeling i Kristiansund samlokalisert med Møre og Romsdal tingrett. Dagens tre jordskifteretter er lokalisert i Surnadal, Molde og Ørsta, sentralt plassert i forhold til eiendommene i sin rettskrets. På begynnelsen av 1980-tallet ble antall jordskifteretter i Møre og Romsdal redusert fra fem til tre. Søre Nordmøre jordskifterett ble sammenslått med Romsdal jordskifterett og Molde ble opprettholdt som kontorsted mens Kristiansund ble nedlagt. På Sunnmøre ble Ørsta opprettholdt som kontorsted mens Ålesund ble nedlagt da de to soknene ble sammenslått. Dagens beliggenhet ble valgt på bakgrunn av nærhet til områder hvor saksmengden en størst, med kortest mulig reisetid ut til eiendommene sakene gjelder.
    [Show full text]
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • Surna Naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo Og Ranesevja, Surnadal Kommune
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Forvaltingsplan for Surna naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo og Ranesevja, Surnadal kommune 1 Oversiktsbildet på framsida viser Surna naturreservat i Surnadal kommune. Oppe frå venstre mot høgre ser vi delområda Grimsmo og Sæterøya. Nede ser vi delområda Ranesevja og Purka (foto: Øyvind Leren). 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport nr: Fylkeshuset 2014:5 6404 MOLDE www.fylkesmannen.no Dato: 11.02.2014 Tittel: FORVALTINGSPLAN FOR SURNA NATURRESERVAT Forfattarar: Maria Aastum og Jorunn Mittet Eriksen, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Godkjenningsvedtak: Med medhald i forskrift av 27.05.1988 om freding av Surna naturreservat, Surnadal kommune, kapittel VII, har Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjent forvaltingsplanen. Referat: Surna naturreservat blei verna i 1988 som ein del av verneplan våtmark i Møre og Romsdal. Området er verna for å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og anna dyreliv. For å ta vare på desse verdiane er det vedteke verneforskrift for området. Denne forvaltingsplanen skal utdjupe kva som er tillate og kva som er forbode etter forskrifta. Planen skal vidare kartlegge verneverdiane og brukarinteressene, samt definere bevaringsmål og tiltaksbehov. Bevaringsmåla i forvaltingsplanen er fastsett med bakgrunn i området sin funksjon som viktig raste-, overvintrings- og hekkeområde for mange fugleartar, og viktige naturtypar knytt til våtmarksområda i området. Som ein følgje av ulike faktorar har vassendringa i gamle elveløp og evjer endra seg drastisk dei siste åra, og viktige våtmarksområde står i fare for å gro att eller forsvinne. Vi har difor fastsett tiltak for å reetablere to av dei gamle elveløpa.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Vasskvalitet I Flatevågen, Vestnes NIVA 6414-2012
    RAPPORT L.NR. 6414-2012 Kartlegging av vasskvalitet i Flatevågen, Vestnes NIVA 6414-2012 RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato 6414-2012 Desember 2013 Kartlegging av vasskvalitet i Flatevågen, Vestnes Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 11280 32 Forfattar Fagområde Distribusjon Lars G. Golmen Oseanografi Open Geografisk område Trykket Møre og Romsdal NIVA Oppdragsgjevar Oppdragsreferanse Vestnes kommune, 6390 Vestnes Jarle Løvik, Alexander Connor Samandrag Rapporten omhandlar resultat frå marin måling og prøvetakiing i den vesle fjordpollen Flatevågen i Vestnes, Møre og Romsdal i 2011-2012. Flatevågen er særmerkt med ein svært grunn terskel som medfører svært sterk tidvass- straum i innløpet. Dette og andre forhold resulterer i ein interessant og variert økologi i vågen, men som i nokon grad har vore og evt. er påverka av lokal forureining og dårleg utskifting av djupvatnet. Dei nye målingane avdekka eit sjikta øvre lag, over eit homogent og kaldt djupvatn frå 15 m til botnen på 44 m djup. Lågaste oksygenverdi i djupvatnet var 0.8 ml/l, tilsvarande 10% metning.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Møreaksen
    Oppdragsgiver Møreaksen AS Rapporttype Kommunedelplan 2013-10-09 E39 VESTN ES - MOLDE KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTR EDNI NG KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (110) E39 VESTN ES - MOLDE KOM MUN EDE LPLAN OG KON SEKVEN SUTRED NIN G Oppdragsnr.: 620790 Oppdragsnavn: KDP E39 Vestnes - Molde Dokument nr.: 01 Filnavn: KDP – Møreaksen Dato 2013-02-28 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter offentlig ettersyn og innspill fra de enkelte kommuner: Dato 2013-09-23 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen: Dato 2013-10-09 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (110) KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING IN NHOLD 1. FORORD ............................................................................... 6 2. SAM MENDRAG ...................................................................... 8 2.1 Bakgrunn ............................................................................... 8 2.2 Beskrivelse av tiltaket .............................................................. 8 2.3 Konsekvenser ......................................................................... 9 2.4 Andre konsekvenser...............................................................
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 - 2019
    ___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • Markane Skyttarlag Olsokstemne 2008, 17-20.07.2008 Meisterskap Klasse
    Markane skyttarlag Olsokstemne 2008, 17-20.07.2008 Meisterskap klasse 3-5: 1. Ole Arild Aa, Hyen 397, 2. Ole Magnus Bakken, Løiten 393, 3. Dick Brevik, Engesetdal/Skodje 390, 4. Elisabeth Skudalsnes, Gaular 390, 5. Bjarne Muri, Fana 388, 6. Knut Jørgen Brodahl, Fana 386, 7. Janne Kornbrekke, Topdal 386, 8. Bertel Oddne Mjellem, Hyen 386, 9. Ivar Fivelstad, Sunnylven 386, 10. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 385, 11. Terje Grøterud, Sigdal 385, 12. Mona Isene, Førde 385, 13. Torstein Tafjord, Sunnylven 385, 14. Roger Nesheim, Eidsbygda 384, 15. Erling Melvær, Florø 384, 16. Jarle Tvinnereim, Markane 384, 17. Ole Magnus Klokset, Engesetdal/Skodje 383, 18. Leiv Reksten, Nordbygda 383, 19. Andreas Solvik, Markane 383, 20. Trond Petter Lystad, Hovdebygda og Ørsta 382, 21. Bård Aarseth, Syvde 382, 22. Arve Halsteinslid, Haugen 381, 23. Geir Kjetil Aa Hope, Hyen 380, 24. Mads Stalheim Bergli, Fana 379, 25. Stian Tafjord, Sykkylven 379, 26. Atle Lotsberg, Nordbygda 379, 27. Runar Haugland, Løiten 379, 28. Rolf Holsen, Holsen 378, 29. Anders Nydal, Holsen 378, 30. Johan Sverre Aurdal, Sykkylven 378 Klasse 5: 1. Ole Arild Aa, Hyen 397, 2. Ole Magnus Bakken, Løiten 393, 3. Dick Brevik, Engesetdal/Skodje 390, 4. Bjarne Muri, Fana 388, 5. Knut Jørgen Brodahl, Fana 386, 6. Janne Kornbrekke, Topdal 386, 7. Bertel Oddne Mjellem, Hyen 386, 8. Ivar Fivelstad, Sunnylven 386, 9. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 385, 10. Terje Grøterud, Sigdal 385, 11. Mona Isene, Førde 385, 12. Roger Nesheim, Eidsbygda 384, 13. Erling Melvær, Florø 384, 14. Jarle Tvinnereim, Markane 384, 15.
    [Show full text]
  • Nytt Om Namn Nr. 61-62
    NYTT OM NAMN Meldingsblad for Redaksjon: Botolv Helleland (ansv.) ([email protected]) Gudmund Harildstad ([email protected]) Vidar Haslum ([email protected]) Redaksjonssekretær: Klaus Johan Myrvoll ([email protected]) Utgjevar: Institutt for lingvistiske og nordiske studium / Namnegransking Universitetet i Oslo Nr. 61/62 – 2015 Redaksjonen vart sluttførd 27. november 2015 Adresser m.m. Nettstaden til Norsk namnelag er www.norsknamnelag.no. Norsk namnelag, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen. Bankgiro: 6501.41.08704. Kontingenten er 200 kroner for året og inkluderer Namn og Nemne og Nytt om namn. Om medlemskap vend deg til Signe Nilssen på e- post: [email protected]. Tidsskriftet Namn og Nemne, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen. Tlf. 55 58 24 06. Meldingsbladet Nytt om namn, Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo, Postboks 1102 Blindern, 0317 Oslo. Tlf. 22 85 43 78. Artiklane i Nytt om namn kan etter ei bindingstid på to år leggjast ut på heimesida til Norsk namnelag. Eventuell reservasjon må meldast til redaksjonen. INNHALD LEIAR Frode Myrheim: Endring av stadnamnlova – kva skal vernast? ............... 5 Botolv Helleland: Namnegransking truleg til Bergen. Sekretariatet for stadnamntenesta til Språkrådet .............................................................. 6 NORSK NAMNELAG Anne Svanevik: Styremøte i Norsk namnelag 8. januar 2015 .................. 8 Frode Myrheim: Utsett landsmøte ............................................................ 9 STODA FOR NORSK NAMNEGRANSKING Bent Jørgensen: Norsk navneforskning i frit fald ................................... 10 Thorsten Andersson: Norge tar ner tacklingen? ..................................... 11 Botolv Helleland: Namnegransking må førast vidare ............................. 12 STADNAMNTENESTA Line Lysaker Heinesen: Klagenemnda for stedsnavnsaker 2014 ..........
    [Show full text]