Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll­ Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi-

formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar. Forvaltningskontoret er i . B ørset A. etter naturmangfaldlova. Aktuelle område er Griphølen mål å auke omfanget av skogvern etter ordninga naturverdiane på ein god måte. med vernet. Dei praktiske oppgåvene vert ofte utført For fleire av verneområda er det laga forvaltningspla- (, Smøla kommunar), (Giske kom- om frivillig vern. Gjennom skogeigarforbundet tilbyr . F oto . av Statens naturoppsyn etter oppdrag frå den som har nar. Hensikta er å utdjupe verneforskriftene samt å gi Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har to tilgrensan- aktuelle skogeigarar Staten skog til vern. Dette inne- forvaltningsansvaret. retningsliner om skjøtsel i områda. Etter naturmang- Edellauvskog de biotopvernområde og tre landskapsvernområde i ber at skogeigaren forpliktar seg til ikkje å hogge den . faldlova skal den som har forvaltningsansvaret, viss Det meste av landet ligg i den nordlege barskogsona, Møre og Romsdal. Det er eit stort økosystem i høgfjellet verneverdige skogen og får ei skattefri erstatning som Tidlegare hadde fylkesmannen ansvaret for alle verne- mulig, inngå avtale med grunneigaren om at denne men i eit belte langs kysten, frå svenskegrensa til som strekker seg over fleire fylke. Verneområda har ein trollheimen kompensasjon. Skogeigarar som dette er aktuelt for områda. Ansvaret vart så overført til dei kommunane utfører aktuelle skjøtselstiltak. Forvaltningsplanane for Trøndelag, finn vi varmekrevjande vegetasjonstypar. B ørset A. villreinstamme og stor variasjon i naturtypar. Forvalt- inngår eit samarbeid med skogeigarforbundet der som ønskte det. For dei store verneområda er det eller reservata er tilgjengelege i Naturbase og planane for Denne i hovudsak sørvendte artsrike skogen, har F oto . ningskontoret er på Hjerkinn. På Gjøra ligg Sunndal erstatningsbeløpet og restriksjonsnivået vert avklart .

blir det etablert eigne verneområdestyre. Dette er po- dei store verneområda er tilgjengelege på fylkesman- . som eit fellestrekk at han er samansett av treslag med æ na Nasjonalparksenter. gjennom forhandlingar med Staten. Dersom semje,

litisk valte styre med minst ei forvaltarstilling etablert nen si nettside. høge krav til temperatur i veksttida og til dels store F r , her grunneigaren etter eit vern framleis eigedomsret-

nær opp til verneområdet. Denne ordninga skal vere krav til næringsrik jord. Treslaga som i vesentleg grad Reinheimen nasjonalpark har tre tilgrensande lands- B olme E. . ten, fiskeretten og jaktretten. I Møre og Romsdal er A. B ørset A. o Kva er lovleg? er lagt til grunn ved val av områda i verneplanen for kapsvernområde i fylket. Her finn vi mykje av det ordninga om frivillig vern organisert gjennom skog- . F oto . . F oto . . opphavlege fjelløkosystemet med villrein, jerv, konge- Vern av natur får ulike kategoriar ut frå kva som skal edellauvskog er alm, hassel, eik, svartor og ask, men eigarsamvirket Allskog. Etter ei evaluering av manglar naturreservat j ell

. også andre naturfaglege kriterium er lagt til grunn. ørn, jaktfalk og ryper. Området er rikt på kulturminne med skogvernet, er det i fylket behov for vern av

vernast og kor strengt vernet skal vere. Hovudkatego- rauma Dette for å sikre heilskapen i det naturlege plante- og frå gammal fangstkultur og er viktig for friluftsliv og i mellom anna kystfuruskog, kalkfuruskog, sumpskog,

riane er nasjonalparkar, landskapsvernområde, natur- dovref dyrelivet. Ask og alm, som er på den nasjonale raud- reiseliv. I vest ligg Trollstigen landskapsvernområde. skog gråor-heggeskog og edellauvskog. A. B ørset A. reservat, biotopvernområde og marine verneområde. .. FOTO: A. børset A. FOTO: ..

H ostadvatnet Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går Med unntak av dei områda som har eit sårbart fugleliv lista, er i vesentleg grad utsett for hjorteskadar. I fleire . F oto . gjennom dette verneområdet. ein del av året, er det fri allmenn ferdsel i verneområda, av områda er det behov for skjøtsel som fjerning av , S ande , a

Naturarven i y framande artar som gran og platanlønn. men forbod mot motorisert ferdsel utan etter særskild , N esset , Raudøya. Formålet med vernet er å sikre kultur- og løyve. Det er lov å jakte på mellom anna hjortedyr og Våtmark/fugleliv Naturdata og kjelder naturlandskapet. Ein førekomst med kristtorn er verna , S andsø , fiske er tillate. Det er tillate å plukke bær og matsopp. Vatn er grunnlaget for det mangfaldige og ofte sær- DN sin base inneheld også forvaltningsretta infor-

ng Informasjon om natur og miljø

y som reservat. Øya er eit regionalt viktig friluftsområde. Verneforskriftene opnar også for tradisjonelt beite. prega plante- og dyrelivet som ein finn i våtmarkene. masjon som til dømes verneforskrifter, område med Møre og Romsdal Informasjon finn ein i Naturbase. Kunnskap er avgjerande for å kunne ta vare på natur- naturreservat . Dei rikaste våtmarkene i fylket er på strandflater med prioriterte artar og naturtypar, medan Artsdatabanken Terrenginngrep, hogst, utbygging og fleire andre tiltak , arven. Informasjon på nettet har etter kvart blitt den P urpurl som kan endre naturmiljøet er det forbod mot. skjelsandavsetjingar og marine leirer under tidlegare sine databasar er utan forvaltningsretta informasjon. mest sentrale og oppdaterte kjelda til informasjon. havnivå. Under verneplanarbeidet for våtmark, var det Veøy. Formålet med vernet er å ta vare på eit historisk Jutneset A. B ørset A. Gjennom fleire år har det biologiske mangfaldet både eit viktig mål å sikre dei områda som er av særleg verdi kulturlandskap med eit særprega naturmiljø rundt Kartdatabasen Gis-Link inneheld lenker til områda i i og utafor verneområda blitt kartlagt. Førebels er det

. F oto . Veøy kyrkje som er frå ca. 1200. Ein brosjyre er tilgjen- naturreservat for fuglelivet. Dei verna våtmarksområda har verdi Naturbase, men har med fleire andre datasett som til dø- brukt mest ressursar på å kartleggje viktige naturtypar som hekkeområde og ikkje minst som rasteplassar un- geleg i Naturbase. mes friluftsliv, inngrepsfri natur, kultur, energi, busetnad, .

, N esset , (botanikk) og vilt (dyrelivet) etter eigne kartleggings- der vår- og hausttrekket. I nokre av våtmarksområda kyst og fiskeri og landbruk. Gis-Link gir innsyn i den kart- handbøker. Til no er om lag 4 000 viktige naturtype- Det unike fylket er det eit forbod mot å fly lågare enn 300 meter. Dette informasjonen som kommunal og regional forvaltning

A. B ørset A. område i fylket kartlagt. Etter kvart har arbeidet også E ikesdal S takkengfonna forbodet gjeld heile året. I Myklebustvatnet er det ofte legg til grunn for sine avgjerder. Denne databasen Møre og Romsdal er på mange måtar møtepunktet elles rikt med havfugl kome i gang i ferskvatn og i sjøen. . F oto . . . ferdselforbod i perioden 1.3-31.10 og på Aspås­myran er ikkje lenka til Artsdatabanken sine kartbasar.

mellom ulike naturtypar. Flatlandet på delar av kysten på øyane ut mot havet 1.5-31.7. For Rørvikvatnet gjeld forbodet 1.4-31.8. I . er det mest utprega av slike landskap i landet. På dei samt innlandsfugl i Barskog . Djupvikvatnet-Kringlevatnet (1.4-30.9), Grimstadvat- rauma ,

. Naturdata , S unndal , sørlegaste øyane stuper fjellet bratt i havet, medan S møla , Miljøstatus dalane mot aust. Typisk Formålet med vern av barskog, der furu er den natur- leren . net (1.4-31.7) og Kjerringvatnet, Smågevatnet, Hos- Dei mest sentrale kartdatabasane til naturinformasjon : ø : Miljøstatus er ein nettstad som gir den nyaste informa- i nord kan Smøla by på noko av det mest oppdelte innan både zoologien lege barskogtypen i fylket, er at han skal få utvikle seg tadvatnet og Sandblåst-Gaustadvågen (1.4-31.8) gjeld

. hansen . om fylket, er gjennom Direktoratet for naturforvalt- F oto S ør -S mølalandskapsvern - område

o sjonen om miljøets tilstand og elles utfyllande infor- skjergardslandskapet i landet. Langs kysten veks plan- og botanikken er at fritt over lang tid for å få ein kontinuitetsskog. Skogen trollstigen ferdselsforbodet berre ein del av reservata. I alle er , ning (DN) sin Naturbase og Artsdatabanken sine basar. tar som knapt toler kulde, og som høyrer heime anten sørlege artar har si nord- er den naturtypen som inneheld dei fleste sårbare, masjon om naturen i fylket.

. F oto . det bandtvang for hund heile året. I fleire av områda nesommarfugl

lenger sør eller lenger vest. På dei høgste fjelltoppane grense i Møre og Roms- trua og omsynskrevjande artane. Tilstrekkeleg med Sør-Smøla. Formålet med landskapsvernområdet er å bispen ,

art er det behov for skjøtsel som mellom anna fjerning av veks plantar som elles høyrer heime i nord eller aust dal og nordlege artar gammal skog, daude tre, helst av grove stammar, er framande artar som sitkagran og rynkerose. ta vare på eit eigenarta, vakkert og internasjonalt ver- F reda og langs fjordane finn ein varmekjær vegetasjon. Ser har si sørgrense i fylket. M nemos y ein nøkkelfaktor i ein biologisk sett sunn naturskog. neverdig natur- og kulturlandskap. Området har mel- vi på dyrelivet, særleg fuglane, vil vi på same måten Vi kan i både nasjonal og Når treet døyr, vil mange nye artar etablere seg. I lom anna svært rik sjøvegetasjon med stortareskogar. reinheimen oppleve denne uvanlege blandinga av ytterpunkt. På internasjonal samanheng karakteriserast som eit fylke denne naturlege dynamikken ligg ei viktig kunnskaps- Myr Langvarig husdyrbeite har skapt eit kulturlandskap Naturmangfaldlova Runde finn vi eit av dei største fuglefjella i landet og med uvanleg stor variasjon og spennvidde. kjelde for framtida. I fleire av områda er det behov for Det er mange ulike typar myr. Verneplanen for myr sik- med naturbeitemarker og kystlyngheiar. Ein informa- Naturmangfaldlova frå 2009 inneber ein ny epoke i skjøtsel som fjerning av framande artar som gran og rar både spesielle myrområde og myrer som tidlegare sjonsplakat er tilgjengeleg i Naturbase. . norsk naturforvaltning. Det er eit mål å sikre mang- Kartet «Verneområde i Møre og Romsdal 2012» har platanlønn. var vanlege, men som det er få att av. Eit hovudskilje . faldet og dei økologiske prosessane i naturen. For å

med alle verneområda saman med annan informasjon mellom dei som er verna går mellom nedbørsmyr som Geiranger – Herdalen. Saman med Nærøyfjorden B ørset A. sikre berekraftig bruk og vern, er det nå eit krav om at om naturen i fylket. Områda på kartet er verna etter er næringsfattig og jordvassmyr som er meir nærings- utgjer dette landskapsvernområdet verdsarvområdet før offentlege vedtak blir gjort, skal prinsippa i natur- . F oto . A. B ørset A.

. rik. Innan desse hovudtypane kan ein igjen dele inn i naturmangfaldlova av 2009 som mellom anna erstatta Vestnorsk fjordlandskap. Grunngjevinga for denne mangfaldlova vere vurderte og vektlagt og gå fram av . . . F oto . naturvernlova frå 1970. Verneområda på kartet utgjer fleire typar alt etter til dømes terrengform, nærings- statusen er det vakre fjordlandskapet. I dette inngår grunngjevinga til eit vedtak. tilhøve og vegetasjon. Myrene har stor evne til å lagre 28 prosent av totalarealet (land) i Møre og Romsdal. dei geologiske verdiane og prosessane, fossar, skog geiranger , A. B ørset A. A. B ørset A.

A. B ørset A. vatn og regulerer såleis grunnvassnivået, vassføringa og ein rik kulturarv med både historiske og biologiske Etter kvart får lova eit meir konkret innhald gjennom . F oto . Dersom ein ser bort frå dei store verneområda, som og dempar flom. Naturlege myrsystem er verdfulle F oto .

verdiar. I Geiranger ligg Norsk Fjordsenter med utstil- søstre 7 eigne forskrifter for utvalde naturtypar og prioriterte . F oto . ure

referanseområde for naturvitskapen. I torva ligg eit de

inneheld mykje høgfjell og uproduktiv mark, er det A ,

ure ling og informasjon om verdsarvområdet. artar utafor verneområda, men også for framande artar kulturlandskapet , , , A , i berre om lag 1 prosent av totalarealet som har ver- pollenarkiv som kan fortelje oss kva slags vegetasjon med stor spreiingsevne som truar naturarven. Så langt Myklebostad art nestatus. Verdas natuvernunion (IUCN) har til dømes det har vore i landet heilt sidan istida. Fleire plante- og Haramsøya Sølsnes er dei biologisk mest verdfulle slåttemarkene og slåt- Rekdal Syltebøen m j elve , dyreartar er heilt avhengige av intakte myrområde i Lepsøya Verdsarvområdet VestnoLerirsvåkge nfjordlandskaSpek k-e nGeirangerfjorden som mål at alle land skal verne minst 10 prosent av Austnes Åfarnes Eresfjord temyrene i fylket definert som utvalte naturtypar. Dei M ø r e o g R o m s d a l

s j eldan Eik alle naturtypane sine. Dette viser at det er ei kraftig naturreservat , heile eller delar av livet sitt. Myr er eit godt lager for Hildre Øverås Helland Fiksdalen har ei eiga forskrift og skjøtselsplanar for områda vert naturreservat Brattvåg Strand . E in .

klimagassen CO2. Aktuelle skjøtselstiltak i nokre av re- Roald Gjerdet Vestnes S låtteeng skeivfordeling med sterk overrepresentasjon av lite Tomra Reistad- dalen Eidsbygda Breivika Kavlisetra utarbeidd. Skjøtselsplanane blir så lagt inn i Naturbase. Haram Isfjorden rane produktive område og tilsvarande mangel på vern av servata er beite og fjerning av krattskog og framande Søvik Engset- Daugstad Moa Eidsvik sætra Torvikeidet Veblungs- Åndalsnes nes K rokvatnet artar som sitkagran og buskfuru. Valderøya Nordstranda Tennfjord S olblom Dalsbygda rikare og meir høgproduktive naturtypar. Voll Eikesdals- Alnes Giske Vik Skodje Sogge- Hovland moen vatnet Ålesund Sjøholt S andvikm y Olsvika Innfjorden Valle Ørskog Troll- Spjelkavik Ålesund Langevåg Røneset tindan Vagsvika Magerholm Marstein Havstrand Finnan R S u l a o Leirvågen Rauma m Flatmark Internasjonalt miljøsamarbeid Sula Fauske Dyrkorn Fokhaugstova s Havstrendene er møtestaden mellom dei 2 store øko- Tusvika d a Sulesund l e n

Ikornnes . Festøya Stordal Øvstestølen I tillegg til internasjonalt miljøsamarbeid generelt, er dei verna våtmarksområda i Giske og Sandøy kom- systema i verda, hav og land. Kysten vår kan karakte- Hjørungavåg Hundeidvik Sykkylven

Høgstolen n

e æ na l a Norge part i fleire internasjonale avtalar og konven- munar samt Sandblåst-Gaustadvågen naturreservat riserast som vestgrensa av eit stort kontinent. Her er d Straumgjerde ll

, F r , a Verma Nordre V Hattan sjonar på miljøområdet. Viktige avtalar for naturarven i Fræna og og Mellandsvågen i Aure kommune. Kvifor vern? mellom anna sanddynene rekna som truga og sjeldne. Sætre Vartdal Liabygda Valldal Sandvik Borga Målet med vern av eit område er først og fremst å ivareta det biologiske mangfaldet. Etter § 3 i naturmangfaldlova Dei er av internasjonal interesse i og med at dei re- Store- Linge Neskopp- Bjørnegga i Møre og Romsdal er Konvensjonen om biologisk Runde er foreslått som eit nytt Ramsarområde. Geir- Ørsta Standal Storfjellet tindane Liadal Trollkyrkja vert biologisk mangfald definert som mangfaldet av økosystem, artar og genetiske variasjonar innanfor artane, og presenterer dei sørlege sanddynene med varmekjære Norddal mangfald, Bernkonvensjonen om vern av ville euro- angerfjorden inngår i verdsarvområdet Vestnorsk S u n n m ø r e Tafjordsætra Bjorli Øy Relling- . Ørsta Sæbø peiske plantar og dyr, Bonnkonvensjonen om vern fjordlandskap. Denne statusen forpliktar landet ovafor dei økologiske samanhengande mellom desse komponentane. Dei største truslane mot det biologiske mangfal- naturreservat artar som strandkveke, marehalm og sandstorr. Desse Urke sætra Mo Kvistad Ta f j o r d - av trekkande artar av ville dyr, Konvensjonen om det internasjonale samfunnet å ta vare på natur- og det i Noreg er at leveområda for dyr og plantar blir øydelagde og delte opp. Nasjonalparkar og andre naturvern- tre artane har nordgrensa i landet her i fylket. Aktuelle Øye Stranda Indre-Åm Storhøa Karitinden verdas kultur- og naturarv og Ramsarkonvensjonen kulturlandskapsverdiane samt å rapportere til UNESCO område sikrar sårbare og trua naturtypar og område av både internasjonal, nasjonal og regional verdi. skjøtselstiltak i nokre av reservata er beite og fjerning Vikebygda Oaldsbygda

A. B ørset A. f j e l l a Vatne Viddal Reinheimen nasjonalpark av framande artar som rynkerose. Hjartå- om vern av våtmarksområde av internasjonal verdi. om tilstanden kvart 6. år. arstadbukta bygda F oto F Bjørke Geiranger I Møre og Romsdal omfattar Ramsarkonvensjonen Hellesylt Fyrde Flydalsjuvet Sunnylvsbygda Elveos Volda Barlind og kristtorn Nørdre Kalvatn Bjørdal Kulturarven Noregs fjordar med sine elveosar, pollar og vågosar Bjørkedalen Har ei lang felles historie med oss menneske i nord. Grotli Billingen Mest all natur i fylket har gjennom generasjonar vore er eineståande i internasjonal samanheng. Nokre av 1:600 000 Hornindal Vassdrag verna mot kraftubygging Fuglevågvassdraget Dei er omtalte i norrøn mytologi og dei hadde ein 0 5 10 dei store og verdfulle som er att i Sør-Noreg er sikra Km Grodås Heggebottflyi i bruk til ymse formål. Biletet på framsida viser stuva Grunnkartlag: Norge i Bilder Veslebygda Flo Etter vedtak i Stortinget er 21 vassdrag i fylket verna Gjelavassdraget variert bruk. Artane var viktige sjølv om dei var knytte NordfjordeidMogrenda alm i eit reservat i Nesset kommune og er eit godt for framtida gjennom verneplanen for havstrand og mot kraftutbygging, men det kan likevel bli gjeve til små areal langs delar av kysten i Sør-Noreg. Både Todalselva døme på samanhengen mellom biologi og kultur. Eit elveos. Saman med elveosane sitt spesielle dynamiske løyve for kraftverk med mindre effekt enn 1 MW. barlind og kristtorn veks i låglandet i fuktige kyst- og anna døme er verdsarvområdet Geirangerfjorden. elvelandskap, gjev desse områda grunnlaget for Dersom dei ikkje ligg i område verna etter natur- fjordstrøk. Nordgrensa er i Møre og Romsdal. Dei krev Ansvarleg for kulturarven på fylkesnivå er Møre og typiske og særeigne økosystem. Elvedelta er til vanleg vernlova, skjer forvaltning av nedbørsfelt og vass- milde vintrar og varme somrar, og veks ofte i sørvend- drag i hovudsak etter plan- og bygningslova og Romsdal fylkeskommune og nasjonalt Riksantikva- bygd opp av grus og sand, som blir ført ut i elveosen, te lier der havet og fjordane sikrar at frosten ikkje blir Runde vassressurslova. ren og Miljøverndepartementet. Databasen Gis-link og avsett i skrålag utanfor ein deltakant som ligg like Søya for sterk om vinteren. Baret på barlind er giftig, spesi- Runde er Noregs tredje største fuglefjell, med over Norges vassdrags- og energidirektoratet har fleire datasett om kulturverdiane i fylket. Dei ligg under fjøremålet. Delar av den oversjøiske delen av Osvassdraget elt for hest, mens hjort og rådyr tåler det godt. I 2006 100.000 hekkande par sjøfugl. Dei mest talrike artane har forvaltningsansvaret for vassdraga. Toåa under «Busetnad og kultur». deltaet kan vere dyrka opp og sona mellom flo og fjøre . kom barlind på den nasjonale raudlista, ikkje minst på er lunde og krykkje. Fleire artar som krykkje, alke, Ulvåa til Ålvund . krinstad . har ein botanisk sett verdfull vegetasjon som vert kalla

: l : Visa grunn av hjorteskader. lomvi og toppskarv er i tilbakegang, medan nye artar Gjellsteinelva

strandenger. Aktuelle skjøtseltiltak i nokre av verne- B ørset A. Vassforvaltning som havsule og storjo har etablert seg her dei sei- . F oto . områda er beite og fjerning av framande artar som Solnørelva Vassforvaltninga vil i åra framover skje meir samla enn naste 10-åra. Ferdsel og anna forstyrring av fuglane Måna y. F oto y.

auma rynkerose og lupin. Driva, Kongsvoll-Hjerkinn

tidlegare og etter ei eiga vassforskrift. Alle vassføre- R , er forbode. For Runde vestside og nordside samt

ahl Stordalselva , H erø , , , D komstar (innsjøar, vassdrag, kyst-, brakk- og grunn- Kløfjellet-Hellestien, gjeld forbodet i tida 15.3-31.8. På Valldøla Rauma, Istra Grasøyane nordaust for Runde gjeld forbodet i tida

: E. L ie E. : vatn) skal ha minst god kjemisk og god økologisk vassdrag , R unde , 15.4-15.8. Ein brosjyre er tilgjengeleg i Naturbase. Like status innan utgangen av 2021. Fylkesmannen har Norddalsvassdraget Bondalselva . F oto . Norangselva verna ved fuglereservatet ligg Runde miljøsenter som er ein

fleire faglege oppgåver i den samanhengen, medan , naturreservat fylkeskommunen har planansvaret. . internasjonal miljøforskingsstasjon og som også har Geirangelva, Vesteråselva , S møla , undefuglar V erma informasjon om fuglefjellet. L Stigedalselva Bygdaelva A. B ørset A. S målom , S traumsdalen , . F oto . j e S kod Kodar for verneformer Freda artar B arlind Andre aktørar i Nettlenker for utfyllande NP: Nasjonalparkar er store naturområde med særeigne eller representative økosystem. Freda artar er trua dyr og plantar som har behov for eit Sjøfugl Dei store verneområda sikrar at samspelet i naturen blir teke vare på. særleg vern. Freda plantar kan til dømes ikkje pluk- naturforvaltningsarbeidet informasjon om natur Dei vanlegaste artane i reservata er svartbak, silde- LVO: Landskapsvernområde er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell verdi eller der opple- kast. Delar av dyrelivet er freda gjennom viltlova. Lova måse, fiskemåse, gråmåse, toppskarv, terne, ærfugl, Trollheimen – Geiranger/ Herdalen – Dovrefjell-Sunndalsfjella – Reinheimen vingsverdien er høg. Til desse områda høyrer ofte også kulturminne som bidrar til landskapets eigenart. omfattar alle viltlevande landpattedyr, fuglar, amfi- Statens naturoppsyn Artsdatabanken teist og krykkje. Målet med sjøfuglreservata er å sikre www.fmmr.no > Miljøvern > Naturvern Vern av landskapsbiletet og opplevinga av landskapet er viktig ved etablering av områda. Store lands- bium og krypdyr. Prinsippet er at alle viltartar som det Dette er eit tilsyn som arbeider ut frå Dette er ein nasjonal kunn- ro i hekketida. Det inneber mellom anna eit forbod Verna vassdrag – www.nve.no > Vann og vassdrag > Verneplan for vassdrag > Møre og Romsdal kapsvernområde ligg gjerne inn mot nasjonalparkar og kan innehalde ein meir kulturpåverka natur. ikkje er eigne jaktreglar for gjennom forskrift er freda. lova om statleg naturoppsyn og som skapsbank for biologisk mot ferdsel på land i tida frå 1. mai til og med 31. juli, Vassforvaltning – www.vannportalen.no LVOP: Landskapsvernområde med plantelivsfredning. Direktoratet for naturforvaltning har ei nettside som har avgrensa politimynde. Dei har mangfald og som er knytt til men på Eggholmane-Lisjeholmen, Riste, Nupafjel- Naturbase – www.naturbase.no LVOPD: Landskapsvernområde med plante- og dyrelivsfredning. informerer om lover og reglar som gjeld for jegerar. ansvar for oppfølging av friluftslova, Kunnskapsdepartementet. let, Måsehamrane, Røssholmen-Skjela-Oterholmen, Gis-link – www.gislink.no NR: Naturreservat er den strengaste forma for områdevern. Dette er område som inneheld trua, sjeldan eller Utdjupande informasjon om dei freda artane i Møre viltlova, naturmangfaldlova, motor- Den viktigaste oppgåva er Saltstein-Kløvningen og Fugløya er det opna for Miljøstatus for Møre og Romsdal – www.fmmr.no > Miljøstatus sårbar natur, representerer ein bestemt naturtype, har ein særleg verdi for biologisk mangfald, utgjer ein og Romsdal som ikkje kjem inn under viltlova, finn ein ferdsellova, kulturminnelova, laks- og å forsyne samfunnet med ferdsel i ein del av reservata. For Sortna og Skalmen Miljøverndepartementet – www.md.dep.no spesiell geologisk førekomst eller har særskilt naturvitskapleg verdi. Til vanleg er både plante- og dyre­ i Miljøstatus for fylket. Etter kvart vil artar i forskrifta innlandsfiskelova og forureiningslova. oppdatert og lett tilgjengeleg informasjon om nor- gjeld ferdselsforbodet 15.4-15.7 og 1.5-31.7. Det er el- Direktoratet for naturforvaltning - www.dirnat.no livet freda. om freding av trua artar, vedteken med heimel i natur- Døme på oppgåver er tilsyn, tilrette- ske artar og naturtypar. Dei har eit nært samarbeid les eit forbod heile året mot å flyge lågare enn 300 m. Statens Naturoppsyn - www.naturoppsyn.no PO: Plantefredingsområde er ein form for reservat. vernlova i 2001, bli erstatta av forskrifter etter natur- legging og skjøtsel i verneområda, informasjon om na- med mellom anna universiteta. Sentrale dokument er

Fleire av bestandane i fylket viser tilbakegang. Årsaka . Artsdatabanken - www.artsdatabanken.no DO: Dyrefredingsområde (Fuglefredingsområde) er ein form for reservat. mangfaldlova og då som prioriterte artar. turarven, dokumentasjon ved tap av husdyr på grunn Norsk raudliste for artar, Norsk raudliste for naturtypar er samansett, men både matmangel og mink kan vere Norsk institutt for naturforskning – www.nina.no BVV: Biotopvern tek vare på område til bestemte dyre- eller planteartar. Slike område er økologiske funk- av rovdyr, oppsyn ved jakt og dei deltek i vitskaplege samt utgreiingar av framande artar som kan ver ein sentralt. Aktuelle skjøtselstiltak i reservata er fangst av Kartlegging av biologisk mangfald i Møre og Romsdal sjonsområde for ein eller fleire artar. B ørset A. undersøkingar og overvaking. I Møre og Romsdal er fare for det naturlege mangfaldet. Informasjonen ligg mink og fjerning av skog og kratt. www.fmmr.no > Miljøvern > Naturvern > Naturtypar det lokalkontor i Molde, Sunndalsøra, Rindal, Åndals- i mellom anna desse databasane: Artsportalen med . F oto . Norsk Biologforening - www.bio.no nes, Smøla og Geiranger. raudlista, Framande artar, Artsobservasjonar, Artskart, . Naturmangfaldlova - www.lovdata.no Naturtypebasen og Artsnavnbasen. Alle naturinteres- Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – www.sabima.no serte har høve til å leggje funna sine i naturen inn i

Andre former for vern B ørset A. Direktoratet for naturforvaltning Ramsar - www.ramsar.org Artsobservasjonar. .

, helghornvatnet , Dei er ein rådgjevande og utøvande Runde - www.rundecentre.no ..

I tida før naturmangfaldlova blei det nytta fleire ver- Merk at områda på kartet vist som dyrelivsfreding (D) F oto . statleg etat og underlagt Miljøvernde- Møre og Romsdal fylkeskommune - www.mrfylke.no > Kultur > Kulturvern neformer. Døme på dette er naturminne, område der ikkje inneber eit arealvern, men berre eit utvida jakt- art olivin partementet. Dei arbeider for å ta vare Norsk Biologforening Forum for natur og friluftsliv i Møre og Romsdal - www.fnf-nett.no/moreogromsdal

artar blei freda og biotopvern etter viltlova. Slike eldre forbod. Ansvarleg for arealforvaltninga i desse områda B ørset A. WWF - www.wwf.no fredingar gjeld fram til dei eventuelt blir oppheva er kommunane etter plan- og bygningslova og natur- på og for å styrke naturmangfaldet og Foreininga har ei gratis spørjete- . FOTO: A. B ørset A. FOTO: .

. F oto . Miljølære i skolen - www.miljølære.no gjennom særskilde vedtak. mangfaldlova. leggje til rette for friluftsliv. Dette i nært neste om artar og anna i natu- é. F reda orkid é. art samarbeid med andre samfunnsetatar ren. Det er mange som søker råd Reiselivet i Møre og Romsdal - www.visitmr.com

stens som mellom anna fylkesmannen. her før nye data vert lagt inn i y . F reda . , k ,

makrellterne Geologi artsobservasjonar. æ na og

, F r , Den nasjonale verneplanen for spesielle geologiske

skogfrue førekomstar inneheld tre område på Sunnmøre med arisko vit

K M F iskemåse bergarten eklogitt og dunitt (olivinstein).

Utgjeve av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, januar 2012 Opplag: 1000 Layout, produksjon og trykk: EKH.no Teiknforklaring kart: Verneområde i Møre og Romsdal 2012 Teiknforklaring karNta: sjonalpark (NP) Landskapsvernområde (LVO) Nasjonalpark (NP) Naturreservat (NR, DO, PO) Landskapsvernområde (LVO) Biotopvern (BVV) Naturreservat (NR, DO, PO) Dyrelivsfredning - artsvern (D) Biotopvern (BVV) Verneframlegg Kart-nr. Kommune Verneområde Verneformål Verneform Mynde Kart-nr. Kommune Verneområde Verneformål Verneform Mynde Kart-nr. Kommune Verneområde Verneformål Verneform Mynde Kart-nr. Kommune Verneområde Verneformål Verneform Mynde Dyrelivsfredning - artsvern (D) 1 Røabukta Fugleliv/Våtmark DO FM 58 Haram Fjørtoftneset Myr/Fugleliv NR FM 115 Rauma Lundsfjellet Barskog NR FM 172c Sunndal Åmotan-Grøvudalen LVO NPSD ! Ferdselsforbod. Sjå baksida 2 Aukra Smågevatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 59 Haram Ullasundet Fugleliv D FM 116 Rauma Hensøran Elvedelta/Sjøfugl NR FM 173 Sunndal Gjørahaugen Barskog NR FM Verneframlegg 3 Aukra Hjertvika Havstrand NR FM 60 Haram Ullasundet Fugleliv/Våtmark DO FM 117 Rauma Mjølvabotnen Edellauvskog NR FM 174 Sunndal Innerdalen LVO VOST 4 Aukra Orholmen-Grøningen Sjøfugl NR FM 61 Haram Løvsøyrevet Fugleliv D FM 118 Rauma Unjemslia Edellauvskog NR FM 175 Sunnd.\Surnd.\Rind. Trollheimen LVO VOST ! Ferdselsforbod. Sjå baksida 5 Aure Krokvatnet Barskog NR FM 62 Haram Rogneholmen Fugleliv/Våtmark DO FM 119 Rauma Vågstranda Poll PO FM 176 Prestgardselva Myr NR FM Målestokk: 6 Aure Hisåsen Barskog NR FM 63 Haram Bakkedalen Myr NR FM 120 Rauma Slettsvaet Edellauvskog NR FM 177a Surnadal Våtmark/Fugleliv NR FM 1:260 000 7 Aure Gjelamyra Myr NR FM 64 Haram Grytahatlen Edellauvskog NR FM 121 Rauma Vermedalen Barskog NR FM 177b Surnadal Surna Våtmark/Fugleliv NR FM 0 5 10 20 km 8 Aure Sandvikmyrane Myr NR FM 65 Haram Myskjaurene Edellauvskog NR FM 122 Rauma\Nesset Dalsida LVO NPSR 177c Surnadal Surna Våtmark/Fugleliv NR FM Målestokk:1:260 000 9 Aure Melland Havstrand NR FM 66 Haram Svetlingane Sjøfugl NR FM 123 Rauma\Nesset Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVV NPSR 177d Surnadal Surna Våtmark/Fugleliv NR FM Kartgrunnlag og tillatelse: N50. Norge digitalt / Statens kartverk 10 Aure Mellandsvågen Fugleliv D FM 67 Haram Husfjellet Sjøfugl NR FM 124 Rindal Lomundsjømyra Myr NR K 178 Surnadal Surna Fugleliv D FM 0 5 10 20 Ü 11 Aure Mellandsvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 68 Haram Rødholmen Sjøfugl NR FM 125 Rindal Lomundsjøen Våtmark/Fugleliv NR K 179 Surnadal Høgmyran Myr NR FM km 12 Aure Todalssetra Edellauvskog NR FM 69 Haram Måsehamrane Sjøfugl NR FM 126 Rindal Storslettkjølen Myr NR K 180 Surnadal Todalsøran Elvedelta/Strandeng NR FM Kartgrunnlag og tillatelse: N50. Norge digitalt / Statens kartverk 13 Aure Aure Barskog NR FM 70 Haram Gjøsundholmen Sjøfugl NR FM 127 Sande Storevik Våtmark/Fugleliv NR FM 181 Surnadal Søysetøran Elvedelta/Strandeng NR FM Ü 14 Aure Eidsholmen Sjøfugl NR FM 71 Haram Kjepina Sjøfugl NR FM 128 Sande Sandsvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 182 Surnadal Brøskjalia Edellauvskog NR FM 148 15 Averøy Hendvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 72 Haram Haramsøya vestside Sjøfugl NR FM 129 Sande Ristesundsanden Havstrand NR FM 183 Surnadal Svartåmoen Barskog NR VOST 16 Averøy Strand Kristtorn NR FM 73 Haram Vesteinvika Havstrand NR FM 130 Sande Eggholmane-Lisjeholmen Sjøfugl NR FM 184 Surnadal Bøfjordholmane Sjøfugl NR FM 17 Averøy Lauvåsen Myr NR FM 74 Hareid Grimstadvatn Våtmark/Fugleliv NR FM 131 Sande Riste Sjøfugl NR FM 185 Surnadal\ Kallset Edellauvskog NR FM 148 18 Averøy Raudsandberget Edellauvskog NR FM 75 Hareid Grimstadvatn Fugleliv D FM 132 Sande Nupafjellet Sjøfugl NR FM 186 Surnadal\Rindal Grønkjølen Myr NR FM 19 Eide Knarrashaugmyra Myr NR FM 76 Hareid Hjørungdalsvatnet Våtmark NR FM 133 Sande\ Storevik Fugleliv D FM 187 Surnadal Tågdalen Myr NR FM Smøla 20 Eide Vassgårdsvatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 77a Herøy Runde-Hellestien Fugleliv DO FM 134 Sandøy Selvikvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 188 Surnadal\Rindal Svorkalia Edellauvskog NR FM 156 21 Eide Svanvikmyra Myr NR FM 77b Herøy Runde-vest Fugleliv DO FM 135 Sandøy Lomstjønna Våtmark/Fugleliv NR FM 189 Surnadal\Rindal Svartåmoen Barskog NR VOST 22 Eide Einsetvågen/Nåsvatnet Fugleliv/Våtmark DO FM 77c Herøy Runde-nord Fugleliv DO FM 136a Sandøy Malesanden og Huse Fugleliv/Våtmark DO FM 190 Sykkylven Storeidet Myr NR FM Smøla 23 Eide Osen Fugleliv/Våtmark DO FM 77d Runde-Grasøyane Fugleliv DO FM 136b Sandøy Malesanden og Huse Fugleliv/Våtmark DO FM 191 Sykkylven Remerhornheiane Myr NR FM 156 150 24 Eide\Averøy Orskjera Sjøfugl NR FM 78 Herøy Goksøyrmyrane Myr NR FM 137 Sandøy Malesanden og Huse Fugleliv D FM 192 Langvatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 25 Eide\Averøy Tromskjera-Mannskjera Sjøfugl NR FM 79 Herøy Myklebustvatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 138 Sandøy Lyngholman Våtmark/Fugleliv NR FM 193 Tingvoll Einsetmyra Myr NR FM 26 Fræna Hustadvassdraget Våtmark NR FM 80 Herøy Tjørvågosen Strandeng/Våtmark NR FM 139 Sandøy Røssholm.-Skjela-Oterholm. Sjøfugl NR FM 194 Tingvoll Boksaspa Edellauvskog NR FM 150 149 27 Fræna Fræneidet Myr NR FM 81 Herøy Muleneset Sjøfugl NR FM 140 Sandøy Sveltingen Sjøfugl NR FM 195 Tingvoll Gylhamran Edellauvskog NR FM 28a Fræna Aureosen Fugleliv/Våtmark DO FM 82 Herøy Svinøya Sjøfugl NR FM 141 Sandøy\Aukra Saltstein-Kløvningen Sjøfugl NR FM 196 Ulstein Havågane Edellauvskog NR FM 28b Fræna Aureosen Fugleliv/Våtmark DO FM 83 Herøy\Ulstein Runde Fugleliv D FM 142 Skodje Ørnakken Barskog NR FM 197 Ulstein Eggholmen Sjøfugl NR FM 149 29 Fræna Gule-/Stavikmyrane Myr NR FM 84 Herøy\Ulstein Stokksund-Blikkvågane Fugleliv/Våtmark DO FM 143 Skodje Skinstadreset Barlind NR FM 198 Ulstein Flø Fugleliv/Våtmark DO FM 30 Fræna Hostadvatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 85 Kristiansund Gløsvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 144 Skodje Straumsdalen Barlind NR FM 199 Ulstein Flø Fugleliv D FM 31 Fræna Sylteosen Fugleliv/Våtmark DO FM 86 Kristiansund Sjøfugl NR FM 145 Skodje Solnørvika Elvedelta/Strandeng NR FM 200 Ulstein Flørauden Sjøfugl NR FM 151 32 Fræna Aureosen Fugleliv D FM 87 Kristiansund Fugløya Sjøfugl NR FM 146 Smøla Haverøya LVOPD FM 201 Ulstein Sandøya-Vattøya Sjøfugl NR FM Olsøysvaet 33 Fræna Farstadbukta Havstrand NR FM 88 Midsund Kjerringvatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 147 Smøla Kyrhaugvatna Våtmark NR FM 202 Ulstein\Hareid Alstranda Edellauvskog NR FM 34 Fræna Langøyvågen Havstrand NR FM 89 Midsund Ræstadtangen Strandeng NR FM 148 Smøla Remman Sjøfugl NR FM 203 Vanylven Raudehaugen Geologi NR K 154 151 Olsøysvaet 155 153 35 Fræna Hustadbukta Havstrand NR FM 90 Midsund Hagset Edellauvskog NR FM 149 Smøla Hopavassdraget Våtmark NR FM 204 Vanylven Helgehornvatnet Geologi NR K B 10 re 11 36 Fræna\Eide Sandblåst/Gaustadvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 91 Midsund Tautra, vest Sjøfugl NR FM 150 Smøla Aunvågen Havstrand NR FM 205 Vestnes Tresfjorden Elvedelta/Strandeng NR FM isva 9 37a Giske Roaldsand Fugleliv/Våtmark DO FM 92 Molde Røamyrane Myr NR FM 151 Smøla Midt-Smøla Myr/Våtmark NR FM 206 Vestnes Feøya Sjøfugl NR FM 154 et 155 153 146 37b Giske Roaldsand Fugleliv/Våtmark DO FM 93 Molde Veøy LVO FM 152 Smøla Sør-Smøla LVOPD FM 207 Volda Berkneset Edellauvskog NR FM B 10 re 147 11 38 Giske Rørvikvågen Fugleliv/Våtmark DO FM 94 Molde Osen Strandeng/Våtmark NR FM 153 Smøla Sjøvågen Havstrand NR FM 208 Volda Vindfarholmen Sjøfugl NR FM isva 152 9 et 39 Giske Rørvikvatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 95 Molde Oltervågen Strandeng/Våtmark NR FM 154 Smøla Sortna Sjøfugl NR FM 209a Ørskog Amdam Kristtorn NR FM et Blåsværsva 146 40 Giske Giske Fugleliv D FM 96 Molde\Nesset Sotnakkvatnet Barskog NR FM 155 Smøla Fløtjønna Våtmark NR FM 209b Ørskog Amdam Kristtorn NR FM 147 14 7 152 rdavika 41 Giske Giske Fugleliv/Våtmark DO FM 97 Nesset Nauste Elvedelta NR FM 156 Smøla Skalmen Sjøfugl NR FM 210 Ørskog Sjøholt Edellauvskog NR FM Kristiansund Gje 42 Giske Blindheimsvik Fugleliv/Våtmark DO FM 98 Nesset Stakkengfonna Edellauvskog NR FM 157 Stordal Seljebotsmyrane Myr NR FM 211 Ørskog\Skodje Liafjellet Barskog NR FM et Blåsværsva 43 Giske Synesvågen Våtmark/Fugleliv NR FM 99 Nesset Jutneset Edellauvskog NR FM 158 Stordal Nesplassen Edellauvskog NR FM 212 Ørskog\Vestnes Måslia Myr NR FM 14 6 137 ka Gjerdavi 44 Giske Molnes Havstrand NR FM 100 Nesset Prestaksla Bar-og edellauvskog NR FM 159 Stranda Korsbrekke Elvedelta/Strandeng NR FM 213 Ørskog\Vestnes Nysætervatnet Våtmark/Fugleliv NR FM Kristiansund Aure Aure 45 Giske Storholmen Sjøfugl NR FM 102 Nesset Prestholmen Sjøfugl NR FM 160 Stranda Hyskjet Edellauvskog NR FM 214 Ørsta Åmsmyra Myr NR FM 86 46 Giske Langholmen Sjøfugl NR FM 103 Nesset Vistdalsholmen Sjøfugl NR FM 161 Stranda Presten Bar-og edellauvskog NR FM 215 Ørsta Raudøya Kristtorn NR FM 6 13 n

47 Giske Erkna Sjøfugl NR FM 104 Nesset\ Vetafjellet Bar-og edellauvskog NR FM 162 Sula Djupvikvatnet-Kringlevatnet Fugleliv D FM 216a Ørsta Raudøya LVOP FM 8 e Aure 5 d Aure r o 48 Giske Sætredalen Sjøfugl NR FM 105 Nesset\Sunndal Dovrefjell-Sunndalsfjella NP NPSD 163 Sula Djupvikvatnet-Kringlevatnet Våtmark/Fugleliv NR FM 216b Ørsta Raudøya LVOP FM j 86 f d l

49 Gjemnes Aspåsmyran Våtmark NR FM 106 Nesset\Sunndal Torbudalen BVV NPSD 164 Sula Solevågsfjellet Barskog NR FM 216c Ørsta Raudøya LVOP FM o n F 8 e 12 50 Gjemnes Heggemsvatn/Holåvatnet Våtmark NR FM 107a Nesset\Sunndal Eikesdalsvatnet LVO NPSD 165 Sula Raudnesvika Edellauvskog NR FM 217 Ørsta Barlindneset Barlind NR FM 5 d r o j

51 Gjemnes Batnfjordsøra Elvedelta NR FM 107b Rauma\Nesset Eikesdalsvatnet LVO NPSD 166 Sula Sulesund Edellauvskog NR FM 218 Ørsta Kvamsetelva Edellauvskog NR FM f d l

52 Gjemnes Høgsetleira Strandeng/Våtmark NR FM 108 Norddal Kallskaret Geologi NR FM 167 Sunndal Ottem Edellauvskog NR FM 219 Ørsta Skorgeura Edellauvskog NR FM o F 12 53 Gjemnes Åbakkfjellet Bar-og edellauvskog NR FM 109 Norddal Muldalslia Edellauvskog NR FM 168 Sunndal Småvollen Edellauvskog NR FM 220 Ørsta\Sykkylven Gjevenesstranda Edellauvskog NR FM Averøy Kristiansund 54 Halsa Stokkjølen Myr NR FM 110 Norddal -Reindalen LVO NPSR 169 Sunndal Knutsliøya Edellauvskog NR FM 221 Ålesund Lerstadvatnet Våtmark/Fugleliv NR K Eide 24 55 Halsa Rødmyra Myr NR FM 111 Norddal\Rauma Trollstigen LVO NPSR 170 Sunndal Oppdølsstranda Edellauvskog NR FM 222 Ålesund Ratvikvatnet Våtmark/Fugleliv NR K en ord 85 nfj Kristiansund 56 Halsa Reitvågen Strandeng/Våtmark NR FM 112 Norddal\Rauma Reinheimen NP NPSR 171 Sunndal Øksendalsøra Elvedelta/Strandeng NR FM 223 Ålesund\Sula Vegsundholm.-Veibustholm Sjøfugl NR FM Averøy Ram 54 57a Haram Løvsøyrevet Fugleliv/Våtmark DO FM 113 Norddal\Rauma Romsdalen LVO NPSR 172a Sunndal Åmotan-Grøvudalen LVO NPSD Eide 24 57b Haram Løvsøyrevet Fugleliv/Våtmark DO FM 114 Norddal\Stranda Geiranger-Herdalen LVO VOSG 172b Sunndal Åmotan-Grøvudalen LVO NPSD den fjor 85 mn 87 Ra Rensvik 54 124 Halsa 125 87 18 Rensvik 124 25 15 186 56 Halsa 125 Kårvåg 18 55 Fræna 15 Kodar for forvaltningsmynde Aukra 25 192 186 56 33 FM – Fylkesmannen vika Kårvåg 17 ad 36 55 Fursæt na 19 192 K – Kommunen Aukra H 193 185 35 16 187 Rindal VOST – Verneområdestyret for Trollheimen ka 33 17 194 179 dvi 36 184 rden a Åsskardfjo ust 19 188 VOSG – Verneområdestyret for Geiranger – Herdalen H 193 185 35 16 Sandøy 52 187 Rindal NPSD – Nasjonalparkstyret for Dovrefjell – Sunndalsfjella Hustad 30 194 179 184 rden Rindal 141 195 sskardfjo Å en 188 NPSR – Nasjonalparkstyret for Reinheimen rd 26 en jo Eide rd sf Sandøy 139 29 23 52 jo Tingvoll ne rden 30 nf m dalsfjo 178 at a Surna Rindal 141 B 195 H 177c 177a 4 Bud en 177b177d ia 22 rd 140 ele 26 en jo dr Eide Grjdemnes sf Surnadal 139 In 29 23 21 jo Tingvoll ne rden nf m alsfjo 178 126 at a urnad 20 B 51 H S 177c 177a 4 Elnesvågen 27 182 177b177d 140 ia 22 Batnfjordsøra 176 rele Gjemnes Tingvoll Surnadal Ind 21 1 126 en 20 27 51 50 182 138 Elnreæsvnågen 2 F M Batnfjordsøra 176 Surnadal a 31 49 lm Tingvoll Steinshamn 1 34 32 e 53 Stangvik 134 n 28a f rde 28b jo fjo r 50 181 138 136a ræn d 2 F M e Surnadal 137 3 a 31 n 49 lm Steinshamn 135 34 32 e 53 134 28a f 28b jo 104 181 136a 136b rd e 137 3 n Kleive 66 Hjelset N 135 o 95 175 gva 136b 94 104 fjo 58 89 rd den Kleive Haram e efjor 66 n HjelsFeat nn N 60 67 Eidsvåg 180 183 og 88 95 96 175 va 72 Molde 94 189 fj 58 89 or 63 rden en Haram 73 de 59 Midsund ldefjo fjord H n Mo nne 45 67 a Longva Fa 92 60 ra 90 Molde Eidsvåg 102 S 180 183 m rden u sf 88 Molde 96 ngfjo n 72 j La 100 n 189 or Midsund den d 63 de Austnes rden jor a Giske 73 59 n 62 Midsund ldefjo rlsøyf 103 lsf H Mo Ka jo 45 a Longva 65 92 r ra 90 Molde n 102 E S de m 91 fjorde r u n Vsf 68 Lang 100 esf n igjo Midsund n j nd rard Austnes rde o a f 69 S jo r Giske jeonr 62 søyf de lsf a rl 103 de Ka n jo n65 m rd f 93 E e 57b j 91 n o r V 68 e 171 i 44 Roald r sf gra 46 61 d jo e fjo 69 S Fiksdal rd 170 r n e de a n n 38 m 37a Vestnes 206 97 f 93 57a j 57b n R o 171 e ø 47 44 Roald 37b r 174 46 d d 61 d r R e o o Fiksdal m ve 170 n j s f d Eresfjord 43 42 39 T a 38 e lsf n 37a 206 r Sunndalsøra Søvik Vestnes jo f n e r 97 j 57a t d o n sf Re 70 a n r e 47 37b V Vatne Tomra j ø d 174 o d d e r R 115 r o d m ve n Herøy o j s f e d Eresfjord 43 42 39 Vestnes T a 119 l n e n sf 64 r Sunndalsøra 48 Søvik jo f n e 40 rd j t e o 41 sf 70 a n r 71 V Vatne Tomra j d o 175 115 e Nordstrand r Herøy d n 169 Vestnes e 119 48 64 n Isfjorden Nesset 41 40 71 118 175 Nordstrand Ålesund 144 213 116 Skodje Skodje Rauma Åndalsnes 169 212 Isfjorden Nesset Ålesund 143 205 Voll 107b 222 221 118 144 213 I 77c 77d Ålesund 142 145 Sjøholt n 116 117 200 Hatlane Spjelkavik Skodje 211 n Åndalsnes 83 210 Rauma f Skodje j 78 212 o r 167 Tresfjord 205 d 77b Ålesund 143 Voll 107b 172a 77a 197 222 221 163 Ørskog e 165 n I Sunndal 77c 77d 199 162 142 145 Sjøholt n 117 107a 200 Hatlane Spjelkavik 211 n 83 198 210 209b f 168 j 78 223 o r 167 77b81 Sula 209a d 172a 77a Kvalsvik 197 163 Ørskog e 173 201 165 164 n Sunndal 199 162 166 99107a 82 198 Ulstein 223 209b 168 Kvalsund Fosnavåg Sula 209a 81 Kvalsvik Hareid 173 201 164 123 74 166 191 99 82 79 Hareid Fosnavåg Ulstein 190 Sykkylven Kvalsund Hareid 172b 123 Herøyfjorden 191 Ulsteinvik 74 75 76 106 79 Moldtustranda Hareid 158 111 172c Sande 190 Sykkylven Stordal 98 105 84 157 172b Herøyfjorden Tjørvågane 220 75 76 106 Sande Moldtustranda 80 Sykkylven Stordal 158 111 105 172c 157 98 128 84 Tjørvågane 202 220 131 127 80 Sykkylven 161 Stranda 120 122 128 129 132 217 133 202 196 131 127 216a 216c 161 216b215 Stranda 120 122 129 130 132 217 133 196 208 Sylte 121 207 113 216a 216c 216b 219 215 den 130 208 Sylte alsfjor Nordd 121 207 T 113 Ørsta a 219 Ørsta f jo 112 n r jorde d dalsf e Nord n V en Norddal o rd T l Ørsta fjo a Ørstad f 109 sf jo 112 214 r jo d r Volda e d n e S Norddal V n den o jor t 110 ld f o r 109 sf f j 108 Vanylven 214 o jo r r S d Volda d yl e e n te n fjo n S de r t r de o jo 110 n r f 108 n j lvsf Vanylven e o y d r n S r d n yl e 218 u t jo n S ef n e jor lsf rd de a jo n D n lvsf Stranda e y 114 d n r 218 un jo S Volda G lsf e a i Fylkesmannen i Møre og Romsdal r D a 160 Stranda ng er 114 fjo rd Volda G e Fylkeshuset 204 203 ei n ra 159 160 ng er 6404 Molde fjo rd 203 en 204 159 [email protected] www.fmmr.no