DOCSLIB.ORG

Kyrkjeblad 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kyrkjeblad 1 16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen. Vi ynskjer alle ein god sommar 2 15 Miraklar Gudstenester Våren 2016 Gudstenestene er ved Sokneprest Morten Gravdal, dersom andre namn ikkje er nemnde. Når vi les evangelia i det Nye testamente, er ein stor del av forteljingane om at Jesus Søndag 26.06 - 6.s.i tr.tida gjorde forskjellige miraklar, anten at han Herdalsætra kl 12:00 helbreda folk for forskjellige lidingar, blin- Verdsarvgudsteneste v/Svein Runde. de fekk att synet, lamme gjekk og spedals- ke vart friske. Søndag 10.07 - 8.s.i tr.tida Sylte kyrkje kl 11:00 Dette, saman med at Jesus gjorde vatn til Gudsteneste Nattverd, Dåp. vin, gjekk på vatnet, stilla stormen og gjor- Ofring til Normisjon de mat til 5000 menneske ut av nista til ein liten gut, får god plass i evangelia. Søndag 24.07 - 10.s.i tr.tida Norddal kyrkje kl 11:00 Korleis skal vi forstå desse forteljingane? Gudsteneste Nattverd. Dåp. Ofring til Ungdom i Oppdrag Nokon vil seie at desse teikna er naturstri- dige, og at dei ikkje kan ha skjedd. Andre Torsdag 21.07 vil seie at dette skjedde på Jesu tid, og dette Sylte kyrkje kl. 20.00 Kveldssamling skjedde for å vise at Jesus var Guds Son. Vi trur at Gud er allmektig, og at ingen ting er umogeleg for han. Torsdag 28.07 Jesus sjølv seier at desse teikna skal følje Sylte kyrkje kl. 20.00 Kveldssamling dei som trur, og at dei som trur på han skal Det seier vi i kyrkja kvar gong det er guds- gjere større teikn enn dei Jesus gjorde. Kva teneste. Søndag 31.07 - 11.s.i tr.tida med det? kl 11:30. Pilegrimsvandring frå Rem Det trudde St Olav og, og det var han Olsokmesse Alstad kl 13.00 Faktum er at i vår tid skjer det fortsatt mi- Olav «naudba» til då han sto overafor ei Ofring til Lokalt pilegrimsarbeid rakel. Vi høyrer om at Gud høyrer bøn, til umogeleg hindring i Skjærsura. og med i Norge. Ofte særs sterke og mira- Søndag 21.08 - 14.s.i tr.tida Fleire gonger då Jesus gjorde miraklar, sa kuløse ting. Det er berre det at slikt ikkje er Norddal kyrkje kl 11:00 han at dette vart gjort for at folk skulle tru godt stoff i sekulære medier. Gudsteneste . på Han som Guds Son, og at det vart gjort Ofring til Indremisjonsforbundet Vi i Norddal har mirakler som ein del av for å gje ære til Gud. Profeten seier at vår historie og arv. Det er nok å nevne dei Gud er full av nidkjærhet for sitt namn si Søndag 04.09 - 16.s.i tr.tida fire mirakla som Snorre fortel om at skjed- skuld. Det trur eg ikkje har forandra seg. Sylte kyrkje kl 11:00 de da St Olav gjekk gjennom Valldal i Gudsteneste . 1029. Difor trur eg at også for oss ligg dette som Ofring til Diakoniarbeidet i kyrkjelyden ei løysing når vi møter umogelege situa- I 1923 vart 2 år gamle Erling Rønneberg sjonar: Vi kan be til Gud om hjelp. Vi kan Søndag 18.09 - 18.s.i tr.tida funnen att etter å ha vore borte ovafor gar- «naudbe», slik Olav gjorde, og vi skal vete Norddal kyrkje kl 11:00 den på Rønneberg i nesten to døgn. Måten at for Gud er ingen ting umogeleg, heller Sylte kyrkje kl 16:00 det skjedde på kan berre omtalas som eit ikkje i våre dagar. Presentasjon av konfirmantane . mirakel. Ofring til Barne og ungdomsarbeidet i kyrkjel. Morten Gravdal 14 3 Kyrkjeblad for Norddal Slekters gang NYTT FRÅ SOKNERÅDET Utgjeve av Norddal sokneråd. & FELLESRÅDET Redaksjon: Døypte Grete Hoel, Elisabeth Birkeland, Morten 10.04.2016 Wilhelm Indreeide Fausa Gravdal Norddal bli jamleg justert og utvikla i åra som 05.05.2016 Jonathan Hoel Rødal Norddal Ny kyrkjeverje kjem. Kasserar: 15.05.2016 Luca Lianes Bourdillat Norddal Petra Riste Synnes frå Vigra er tilsett som Det er trusopplærar Martin Kristoffersen, Norddal sokneråd, ny kyrkjeverje i Storfjorden kyrkjelege ungdoms- og diakoniarbeider Gudrun Uri 6210 Valldal. Vigde fellesråd. og sokneprest Stein Karstensen som har Bankgiro: 4020.30.03805 04.06.2016 Mari Fasting og Ola Berger Ho tiltrer i stillinga i august. Ho har dei stått for mesteparten av arbeidet med utar- siste åra jobba i søndagsskuleforbundet. beiding av planen. Det har vore ein tid- Bladet kjem ut fire gongar Gravferder: Ester Walgermo går no av med pensjon krevjande prosess, men dei har gjort ein i året, vert sendt alle heimane og er 30.03.2016 Oddlaug Hilma Heggen etter å ha vore kyrkjeverje i Ørskog sidan flott jobb med dette dokumentet. Planen vil finansiert med gåver. 15.04.2016 Sigurd Per Myklebust 1993 og deretter i Storfjorden kyrkjelege bli lagt ut på heimesida. 04.05.2016 Arne Gunnar Omenås Norddal kyrkjekontor: fellesråd sidan 2011 når fem fellesråd vart 13.05.2016 Olaug Kjersti Tafjord Tysdag – fredag: kl. 10.00 – 14.00 slått saman. Pilegrimsarbeidet 27.05.2016 Anne Severine Løvoll Tlf. 40 44 15 25 Vi venter ikkje mange pilegrimar dette 31.05.2016 Anne Marie Tafjord Dei tre rådgjevarane fortset som tidlegare E-post: [email protected] året, men erfaringane frå pilegrimssentra med kvart sitt fagfelt: på Gudbrandsdalsleden er at det er ein be- Adm. leiar: Arnstein Sæthre har ansvar for kyrkjebyg- tydeleg auke av pilegrimar frå år til år. Magne Eivind Glomnes, tlf. 40 44 15 28 ga, Jan Olav Hesthaug kyrkjegardsdrifta, Fleire har pekt på at Valldalsleida både har [email protected] Magne Eivind Glomnes har økonomian- ei unik historie, og den går gjennom natur svar. Han er i tillegg fungerande kyrkje- Ungdoms- og diakoniarbeider: som er spektakulær. verje i kyrkjeverja sitt fråvær og admini- Gudrun Uri, tlf. 98 41 25 01 Mandag 4. juli og søndag den 31 juli vert strativt ansvar i Norddal sokn. [email protected] det arrangert pilegrimsvandring frå Sylte Tirsdag, onsdag, torsdag. klokka 8 på morgonen. Det starter med ein liten seremoni i kyrkja, før deltakarane Organist: Trusopplæringsplanen: Carolin Eide, tlf. 93 82 04 96 Den nye trusopplæringsplanen er no fer- legg ut på vandringa på Olavsvegen, som dig utarbeidd og klar til innsending og då vil vere merka med pilegrimsleida sine Sokneprest: godkjenning i Møre bispedøme. Det er ein Olavsroser. Morten Gravdal fyldig plan med detaljerte planar for kvart Mobil 90 16 27 59 årskull mellom 0-18 år. Planen er stort [email protected] sett lik i trusopplæringsområdet Norddal og Stranda kommunar, men med rom for BLOMEFONDET Kyrkjetenar/kyrkjegardsarb.: ulik prioritering og vektlegging i det ein- Dan Høglund Tanken med blomefondet er å gje høve til Tlf. 91 35 03 47 skilde sokn. Det vil vere ein plan som vil å heidre minnet til ein avdød ved å gje pengar til dette fondet i staden for å sende Trusopplærar: blomar eller kransar til gravferda. Blome- Martin Kristoffersen Open kyrkje fondet kan brukast til pynting i og om- Tlf: 99 29 16 25 kring kyrkjene. Det kan også bli kjøpt inn I samband med at pilegrimsleida vert enkle reiskap som er disponible på kyr- Heimeside: merka og gjort klar for pilegrimar, vil kjegardane.Coop Eidsdal, H.L. Muri og Kyrkja.no/norddal kyrkja på Sylte også vera open frå kl 10 kyrkjekontoret sel blomekort. til 17 kvar dag frå 1 juli. Status pr. 1.6.: kr. 17.758 4 13 KYRKJELYDSKVELD Eagle project fra Israel lem som 12-åring. Emmausvandrarane møt- krefter etter ev svært krevende tid. Le- te Jesus på vegen. Jesus var ein framand for deren for prosjektet, Evgenni, tar med dei. Pilegrim tyder framand. I Apostelgjer- ungdommer til Norge etter at de er fer- ningane les vi om dei første kristne. Dei dig med militærtjenesten. høyrde vegen til, for Jesus seier om seg Han kom til Norddal sammen med 11 sjølv at han er vegen, sanninga og livet. ungdommer den 16 juni. De bodde på Fleire av dei første kristne vart martyrar, Fjordheim i Tafjord to netter. drept for trua si på Jesus. Mange oppsøkte På fredag ble det tid til både fjelltur, gravene til martyrane for å komme nær fisketur og Sabbatsmåltid, hvor de invi- krafta som dreiv dei til å ofre livet sitt.
Load more

Recommended publications
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Naturarven I Møre Og Romsdal
    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde.
    [Show full text]
  • Vedtak I Saker Om Grensejustering Mellom Stranda, Norddal Og Stordal Kommunar Eg Viser Til Brev Av 23
    Statsråden Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref Dato 17/1212-171 2. juli 2018 Vedtak i saker om grensejustering mellom Stranda, Norddal og Stordal kommunar Eg viser til brev av 23. mars frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal med fylkesmannens utgreiing og tilråding i sakene om grensejustering mellom kommunane Stranda, Norddal og Stordal, for områda Liabygda og Norddal/Eidsdal. Bakgrunn 8. juni 2017 vedtok Stortinget samanslåing av Norddal og Stordal kommunar. 28. september 2017 gav departementet fylkesmannen i oppdrag å greie ut grensejustering mellom kommunane Stranda og Norddal og Stordal, for områdane Liabygda og Norddal/Eidsdal. Oppdraget for Norddal/Eidsdal, frå Norddal kommune til Stranda, blei gitt etter initiativ frå innbyggarar i Norddal, som fremja søknaden til fylkesmannen i juni 2016. Oppdraget for Liabygda, frå Stranda til den nye kommunen av Norddal og Stordal, blei gitt etter at fylkesmannen tidlegare hadde tilrådd ei utgreiing av dette området, og det var naturleg å sjå dei to sakene i samanheng. Norddal og Eidsdal Det er 488 innbyggarar i bygdene Norddal og Eidsdal, noko som utgjer 29 prosent av innbyggartalet i dagens Norddal kommune. Bygdene utgjer om lag 21 prosent av arealet i dagens Norddal. Det er barnehage og barneskule i bygdene, andre kommunale tenester blir gitt av Norddal kommune med utgangspunkt i kommunesenteret. Det er litt ulik reisetid frå ulike delar av bygdene til kommunale tenester i Stranda og Norddal, men det er kortare veg til kommunesenteret i Norddal kommune enn til kommunesenteret i Stranda. Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 858 Ei spørjeundersøking blant innbyggarane i bygdene viser at 57 prosent ønsker å høyre til Stranda kommune, og at 26 prosent ønsker å høyre til Norddal kommune.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Norddal
    Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal -biologiske undersøkingar i 1999 Flåna mellom Ospahjellen og Verpesdalen, på ca 500 m.o.h. Skogstjørn omkransa av grov fjellfureskog er ein sjeldsynt naturtype i kommunen og på indre Sunnmøre Dag Holtan Karl Johan Grimstad 1 Telefon og adresse til forfattarane: Dag Holtan Lerstadvegen 271 6014 Ålesund Telefon 70 15 58 13 E-post: [email protected] Karl Johan Grimstad 6062 Brandal Telefon 70 09 33 21 E-post: [email protected] Rapporten kan tingast frå: Norddal kommune Rådhuset 6210 Valldal Telefon 70 25 88 00 E-post: [email protected] Referanse: Dag Holtan og Karl Johan Grimstad: Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal. Biologiske undersøkingar i Norddal i 1999. Norddal kommune, rapport. 95 s. Foto: Holtan/Grimstad 2 Føreord frå kommunen Etter initiativ frå sekretær for viltsaker, Inge Lilleås, og etter tilråding frå utval for kultur, næring og miljø, gjorde kommunestyret i sak 44/99 vedt ak om at det skulle set jast i gang registrering og kart legging av biologisk mangfald i Nordal. Kostnadsramma for kartlegging/skriving av rapport var kr 120 000. Fylkesmannen dekte kr 50 000, slik at kommunen sin del vart kr. 70 000. Karl Johan Grimstad og Dag Holt an vart engasjert til å gjere arbeidet . Vi er godt nøgde med måten dei har gjort arbeidet på, og nyttar høvet til å takke dei for innsatsen. Vi er glade for at kartlegging av biologisk mangfald i Norddal no er gjort og samla mellom to permar. Eg reknar med at det framover er aktuelt med supplering etter som det høver.
    [Show full text]
  • Frå Norddal Inni Storfjorden Til Røvreiten
    Frå Norddal inni Storfjorden til Røvreiten Børge Knutson Alstads ættlegg 08.02.2021 1 Frå Norddal til Røvreiten Om Børge Knutson Alstads ættlegg Norddal Norddal er en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nordvest til Stordal, i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør og vest til Stranda. I tillegg til kommunesenteret Sylte i Valldal ligger også bygdene Norddal ( Dalsbygda ), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen. Kommunen er en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I kommunen dyrkes det i tillegg til korn både jordbær og aprikoser. Jordbærene finner man igjen i kommunevåpenet. Norddal kommune generelt, og bygda Tafjord spesielt, er kjent for mildt klima og vill og vakker natur. Navn Norddal var tidligere en del av Dale skipreide som på det meste omfattet dagens Norddal, Stranda og Stordal kommuner. Den opprinnelig tingplassen i skipreidet var trolig gården Dale i Norddal (bygd ). Fra 1600-tallet er «Norddal» brukt i de fleste offentlig dokumenter om sognet og prestegjeldet ( Sunnylven med Geiranger ble fradelt i 1861 ), og om herredet. Opprinnelsen til navnet Norddal for hele området er likevel uklar. Bygdebokforfatteren Ivar Kleiva gjetter på at folk i Skjåk kan ha brukt navnet «Norddalene», men Furseth synes denne forklaringen ikke er tilfredsstillende. Hans Strøm skriver i Søndmørs beskrivelse (1766, s.246): «Det er vanskelig at sige, hvorfor dette Sogn egentlig kaldes Nordals Sogn, efterdi der hverken i Sognet eller Kaldet findes nogen Dal af saadant Navn. Rimeligt er det, at alle her i Sognet beliggende Dale tilforn have været indsluttede under eet Navn, og kaldte Nordalene, det er, de Nordlige Dale, til forskiel fra Dalene i Syndelven og Geranger som ligge længere hen mod Sønden; hvilken Gisning meget bestyrkes ved foranførte Opskrift eller Titel af hr.
    [Show full text]
  • NGU Report Structural Mapping of Potential Rockslide Sites in The
    NGU Report Structural mapping of potential rockslide sites in the Storfjorden area, western Norway: the influence of bedrock geology on hazard analysis Geological Survey of Norway NO-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20 REPORT Report no.: 2006.052 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Structural mapping of potential rockslide sites in the Storfjorden area, western Norway: the influence of bedrock geology on hazard analysis Authors: Client: Henderson, I.H.C., Saintot, A. & Derron, M.H. Åknes/Tafjord prosjektet v/Stranda municipality County: Commune: Møre and Romsdal Stranda, Norddal, Stordal Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. and -name (M=1:50.000) Ålesund Deposit name and grid-reference: Number of pages: 83 Price (NOK): Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: August 2005 Summary: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area. This is an area were several historical rock avalanches and related tsunamis have led to disasters with many people killed. Geological studies in the fjords have also shown that such large-scale events are relatively frequent in the region. The investigated area is 360 km2 and comprises Sunnylvsfjorden, Geirangerfjorden, Norddalsfjorden, Tafjorden and the southern part of Storfjorden.
    [Show full text]
  • Copyright by Azadeh Mostofi 2018
    Copyright by Azadeh Mostofi 2018 The Dissertation Committee for Azadeh Mostofi Certifies that this is the approved version of the following dissertation: Development of a New Decision-Based Framework for Risk Assessment and Management of Landslides Committee: Robert B. Gilbert, Supervisor Kenneth H. Stokoe II Ellen M. Rathje Larry W. Lake Charles M. Woodruff, Jr. Development of a New Decision-Based Framework for Risk Assessment and Management of Landslides by Azadeh Mostofi Dissertation Presented to the Faculty of the Graduate School of The University of Texas at Austin in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy The University of Texas at Austin December 2018 Dedication I would like to dedicate this work to my parents, who always supported me from their heart, through all levels of my education and life, even while they were 12,000 km away from me. I would like to appreciate them for teaching me perseverance, value of knowledge and education, and having a positive contribution in the world. Acknowledgements I would like to acknowledge Dr. Gilbert’s support, as my PhD supervisor, through these years of my PhD education. I appreciate his patience, encouragement and his valuable feedbacks on my work. I would like to appreciate my supervisor and the members of my dissertation committee (Dr. Stokoe, Dr. Rathje, Dr. Woodruff, and Dr. Lake) for their time to review my work and their valuable comments. I would like to thank the professors who I had the chance to take their classes and learn valuable lessons. I would like to thank Dr.
    [Show full text]
  • Fylkesros-Fjellskred
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Risiko- og sårbarheitsanalyse for fjellskred i Møre og Romsdal 2011 FylkesROS-fjellskred Forsidefoto: Einar Anda, Ustabilt fjellparti ved Mannen i Romsdalen FylkesROS-fjellskred Møre og Romsdal 2 Forord FylkesROS-fjellskred oppsummerer femten års risikokartlegging. Rapporten gir ei samla oversikt over kvar og korleis risikoen for fjellskred gjer seg gjeldande i Møre og Romsdal. FylkesROS-fjellskred har vore eit pionerprosjekt. Arbeidet er gjennomført utan ferdig utvikla metodar og utan ein fastsett standard for risikoklassifisering. Metodeutvikling har vore ein viktig og nødvendig del av prosessen, og dette arbeidet er ikkje ferdig. FylkesROS-fjellskred må derfor reknast som eit forslag til korleis kartlegging av fjellskredrisiko kan gjennomførast. Som det er påpeika i forslaga til oppfølging, må desse spørsmåla avklarast gjennom det nasjonale kartleggingsprogrammet for fjellskred. FylkesROS-fjellskred er kjernen i eit kartleggingsprosjekt som Møre og Romsdal fylkeskommune tok initiativ til i 1996. Sidan den gong har mange samarbeidspartnarar blitt med på laget, og mange av resultata har blitt presenterte under vegs. Resultata har allereie utløyst oppfølgingstiltak som er langt større enn sjølve ROS-analysen. Etableringa av overvaking og beredskap rundt Åknes, Hegguraksla og Mannen er den viktigaste oppfølginga. Her kan auka tryggleik for innbyggjarane sporast direkte tilbake til kartleggingsarbeidet som starta på 1990- talet og som har pågått sidan. FylkesROS-fjellskred og oppfølgingstiltaka har også medverka til viktige tiltak på nasjonalt nivå. Tilsvarande kartleggingsarbeid har blitt iverksett i andre fylke. Dei komplekse utfordringane som fjellskred gir var sentrale i grunngjevinga for at NVE frå 2009 vart statleg forvaltningsorgan for skredrisiko. Byggteknisk forskrift er også blitt endra som ei direkte oppfølging og tilpassing til risiko som er påvist gjennom dette arbeidet.
    [Show full text]