DOCSLIB.ORG

Back Matter (PDF)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Index Page numbers in italic refer to Figures. Page numbers in bold refer to Tables. active movement 99, 102, 104, 109 Cevedale Massif 236 faulting 187, 196, 197 Champorcher Valley 116, 117 landslide 218, 219 climate 109, 127 rockslide 74, 147, 188 cohesion values 28, 73, 74 A˚ knes rockslide, structural control 74, 147–160 Colle Longue, slope deformation 14 geology and morphology 148–151 columnar failure 62, 104 potential movement 91–93 convex slope break and instability 107, 109 structures 37, 151–154 CROP II seismic profile 204 A˚ knes–Tafjord project 147 Curon Venosta, slope deformation 217, 218, 219 allometric fan 256, 258 alluvial fan 253, 264 dam, risk to 4, 102 alluvium, buried 4 data acquisition 114 anhydrite 121, 122, 125, 128 debris flow deposits 253, 275, 276 Aosta Valley, slope deformation case study 113–129 deep-seated gravitational slope deformation 4, 97 Apennines, geology and geomorphology 201–206 controlling factors classification 125–129 Arbino landslide 217, 218–219 historical data 113–114 Ayasse Torrent 116, 117, 118 landforms 12–14, 206–208 Tine´e Valley 11–22 back-crack structure 62, 65, 68–71 see for example Aosta, Celentino, Cervinia, Romsdalen 45, 46, 50,58 Hoˆne, Livigno, Motto d’Arbino, Quart, Sogn, Storfjord 44, 48, 49, 59 Villeneuve basal sliding plane 81–83, 99, 107, 109 deglaciation simulation 249 A˚ knes rockslide 151, 153 dip-slip sliding 229 Gamanjunni slide 191, 193 dissolution and slope deformation 119–122, 124, 125, Biasca fan 254 126, 127, 128 block size 177, 178 dissolution, limestone 166, 173, 177 block-field, Gamanjunni slide 190, 191, 193, 194 dogtooth ridge profile 244 Boaco see Santa Lucia DSGSD see deep-seated gravitational slope deformation Bosco del Conte, slope deformation 218 ductile deformation, Aosta 124 breccia 82 ductile fabric 27 Breuil–Cervinia, slope deformation 115–116, 122–123 ductile structures and slope stability 41–58, 71, 73 brittle deformation 27, 107 brittle fracture 241, 243 early warning system 147 brittle structures and slope stability 41–70, 71 earthquake 139 building damage 121–124, 125 engineering model, slope development 208–212 bulging 238, 248 erosion 1–2 rate of 216, 229, 273, 276 caldera, Santa Lucia Depression 136–142 evaporite 121, 124, 203 Campo di Giove rock avalanche 204, 205, 206, 213 see also anhydrite Canada see Turtle Mountain exfoliation 58, 59, 63, 64, 67,89 Caramanico Basin 207–208 Caramanico Breccias 204, 205 fabric, type 1 Caramanico Fault System 202–204, 207, 208, 212 failure surface 45, 49, 82 Caramanico Valley, slope evolution 201–213 fans, catastrophic slope failure 253–276 analysis 208–212 anomalous 256, 258, 274 geology and geomorphology 202–206 area of 257–260, 264 landforms 206–208 geomorphology 254–255, 269, 272 palaeo-landslides 204 in glacial troughs 253–254 results 212–213 Malser Haide 264–273 catastrophic slope failure fans 253–276 St Valentin 273–274 source reconstruction 268-273 Val Venosta 255–264 catastrophist v uniformitarian 253, 276 fatalities due to slope failure 97, 98 catchment area, fans 256, 257, 258, 260, 261 fault evolution 196 cavities (anomalous) and fan cones 261, 262, 272 fault gouge 15 Celentino, gravitational slope deformation 235–249 see also gouge geology 236, 237, 238 fault reactivation 139 geomorphology 236, 238, 239 fault rock breccia 82 numerical modelling 243–248 fault scarp 192, 193, 195–197 Cervinia, slope deformation 115–116, 122–123 fault zones and gravitational deformation 123–125 Downloaded from http://pubs.geoscienceworld.org/books/book/chapter-pdf/3904704/9781862395992_backmatter.pdf by guest on 30 September 2021 280 INDEX faults and slope instability 58–68 Turtle Mountain 164–165 faults, active 187, 196, 197 Sogn and Fjordane 97, 100–101, 106–107 faults, A˚ knes rockslide 153 geomechanical parameters, Caramanico 209, Ferret Valley 217, 218 210–211, 222 field investigations 31–37, 69 geomechanical survey, Celentino 240–243, 249 Alpine valley shape 218–219, 231 geomorphical features, Italian Alps 215, 218 La Clapie`re 12, 14–19 geomorphology 21 Sogn and Fjordane 104, 107, 109 A˚ knes rockslide 148–151 Tine´e Valley 12–19 Apennines 201–206 Turtle Mountain 165–166 Celentino 236, 238, 239, 240, 242 finite difference method code (FLAC) 212, 219 Gamanjunni slide 191–194, 198 fjord, structural ranking study 79–93 megafans 254–273 Fjordane see Sogn numerical models 220–222, 224–230 fjords, slope instability 27–75 Turtle Mountain 164–165 Fla˚m rockslide 32 Villeneuve 122 Flatmark valley, collapse 46 geotechnical parameters (Caramanico) 208–209 fluidization 253 Gikling rockslide 37, 51, 54, 55, 56, 71 flysch, geomechanical parameters 211 glacial cirque, slope deformation 231 fold geometry 71 glacial erosion 218 fold hinges, A˚ knes rockslide 151–152, 155, 156, 158 rate of 216 fold-related fracturing, Turtle Mountain 165, 166–170, glacial trimline 254 174–179, 181 glacial trough fans 253–254, 255, 276 folds and slope instability 43–50 glacial unloading 236, 247–249, 275 foliation glaciated regions and slope deformation 235, 243, 245 A˚ knes rockslide 151, 152, 154–156, 157–158 glacier fill, modelling 221, 223, 229, 247 Sogn and Fjordane 99, 100–101, 102, 103, 107 glacier retreat and slope stability 11–14, 28 Storfjorden 80, 81–83, 85 gneiss 28, 31–37, 70, 71 potential failures 90 Aosta 116–117, 119 foliation, slope instability 41, 43, 61–63, 65, 66,71 Storfjorden 81, 93 field observation 31–37, 69 gouge 15, 43, 55, 69, 158 fracture plot, Celentino 241 recent 89, 90, 92, 93 fracture transfer 103 graben fractures 56, 60, 63, 64, 66, 82, 83 A˚ knes rockslide 152, 154 open 58, 64, 66, 67, 69, 109 Tussen rockslide 102 site investigation 100–101 granitic rocks 12, 20 fractures and slope failure, Turtle Mountain 163–181 gravitational deformation, south-west Alps 11–22 analytical methods 165–166 chronology 14, 19 fold form 165, 166–170 field investigation 12–19 geology and geomorphology 164–165 gravitational duplex 81, 82 lineaments 167, 168, 175 gravitational mass movement see deep-seated ... model 179–181 gravity and tectonics 2–3 rock conditions 170–174 groundwater 51, 52, 173 slope instabilities 175–179 and rockslide 156, 158, 160 fractures, back-bounding 104, 108 slope deformation 216, 217, 223, 231 fractures, slope instability 31–37, 173–179 France (SW Alps), slope stability 11–23 Heggursaksla, potential rockslide 91, 92,93 Frank Slide 163, 181 historical rockslide, A˚ knes 149, 157 friction angle 28, 73, 74 historical slope failure 28–41, 98, 109 Turtle Mountain 176, 179, 180 data 113–114 frost wedging 28 Hoek-Brown failure criterion 247, 248 Hoˆne, gravitational slope deformation 114–119 Gamanjunni slide 186, 188–198 hummocky topography 122, 142 geology 188, 189 hydraulic pressure 51, 52, 58, 74 geomorphology 191–194 Hyllestad unstable area 104–105 InSAR 188–191 Geiranger Fjord 62 ice-river 43 Geirangerfjorden 81 inherited structure 28, 31–37, 39,43 geochronology InSAR (interferometric synthetic aperature radar) 10Be dating 14, 19 study of rock slope failure 185–198 14C dating 137, 138–139, 201 discussion 194–196 geology and slope failure methodology 185–188 A˚ knes rockslide 148–151 results 188–194 Aosta Valley 114, 115 synthesis 196–197 Celentino 236, 237, 238 intermontane basin 201–203 Downloaded from http://pubs.geoscienceworld.org/books/book/chapter-pdf/3904704/9781862395992_backmatter.pdf by guest on 30 September 2021 INDEX 281 Italian Alps see Aosta Valley and Celentino La Clapie`re 15–19, 21–23 Italy, megafans 253–276 slope geometry 6, 20–21, 219–223 Italy, Plio-Quaternary slope evolution 201–213 Mohr–Coulomb parameters 209, 222, 247 Italy, valley shape and deformation 215–231 monitoring mass movement 93 Ivasanen rockslide 34,56–58 A˚ knes rockslide 147, 160 Turtle Mountain 163 joint roughness coefficient 240, 241, 243, 247 Møre og Romsdal County 28, 41, 71, 109 joints 27, 41, 46, 248 Morrone Ridge 202, 206, 207, 208, 212 A˚ knes rockslide 152–153, 158 Motto d’Arbino, slope deformation 217, 218–219 Arbino 219 movement rate, slope deformation 122, 125, 231 Storfjorden 85 A˚ knes rockslide 150, 154, 159 Turtle Mountain 174, 176–179, 181 Celentino 235 Gamanjunni slide 185, 187, 188, 189, 194–198 karst 206, 213 movement, active 99, 102, 104, 109 Turtle Mountain 170, 176, 177, 181 movement, potential 100–101 kink fold 2 Mt Arezzo landslide 201 knick-point 100–101, 107, 108, 109 Mt Macellaro Fault Zone 208, 212 La Clapie`re, field investigation 12, 14–19 nappes, pre-Alpine 1 landforms and anomalous cavities 262, 263 neotectonics 1, 81, 89,90–92 landforms/geomorphology, Caramanico 206–208 Aosta 124, 127 landslide Nicaragua, palaeostress analysis 133–144 active 218, 219 Norddal village, rockfall 45 and erosion 1–2 Norddalsfjorden 81 Aosta Valley 116 Norway Caramanico 204, 205, 206, 207, 208, 213 rockslide study 79–93 inventory 217, 230 slope instability 27–75 mechanism 4–5, 15, 20 structure and geomorphology 97–109 very large 253, 273, 276 see also Gamanjunni slide landslide and structural control 147–160 numerical modelling 216, 235 analytical methods 151 2D finite element 243–248 faults 153 3D FLAC 219–223 folds 151–152, 155, 156, 158 back-analysis, Caramanico Valley 208–212 foliation 151, 152, 154–156, 157–158 results, Caramanico Valley 212–213 joints 152–153, 158 movement 154 olistostrome 5 scars and back-scarps 153–154, 155 opaline fill 139 LiDAR (Light Detection And Ranging) open cracks 67, 118, 152, 159 data analysis 3, 81, 84 orthophotography and InSAR 187, 188, 190, 193, 194 Turtle Mountain 164, 169 limestone, geomechanical parameters 210 palaeo-landslides 204 lineament mapping 83, 84, 87–88, 92 palaeostress
Recommended publications
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa

    Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa

    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................

  • Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre

    Dovrefjell Reinheimen 2008 Lesja - Dovre 6 www.nasjonalparkriket.no Mogop Velkommen Kjære gjest! Velkommen til Bjorli-Lesja og Dovre. Dovrefjell - Sunndalsfjella og Reinheimen nasjonalpark strekker seg utover begge kommunene, med mektige fjelltinder. Snøhetta (2286 moh) ruver majestetisk i landskapet, og er et kjent og kjært turmål. Vi har et mangfold av aktiviteter å tilby dere. Bjorli og Dombås har begge alpinbakker og Reinheimen langrennsløyper, og Dombås har også et flott skiskytteranlegg. Hos oss har du muligheten til å fiske i både fjellvann og elver, du kan jakte på både små- og storvilt, kjøre kanefart, spise god mat på en gammel seter, gå fine turer eller bare ligge i lyngen og se på moskusen… Vi ønsker deg hjertelig velkommen som gjest til vårt rike! Welcome Dear guest! Welcome to Borli-Lesja and Dovre. The Dovrefjell - Sunndalsfjella and Reinheimen National Park, with its mighty mountain peaks, extends over both districts. Snøhetta (2286 metres) rises majestetically in the skyline and is a well-known and popular destination. We can offer you a range of activities. Both Bjorli and Dombås have alpine slopes and cross country tracks, and Dombås has a good ski-shooting range. You can fish in mountain lakes and rivers, you can hunt small and big game, and Reinheimen do canoe- tours, eat good food in historic mountain farms, having nice hiking tours or just lie in the heather and watch the musk ox grazing … A warm welcome to you as a guest in our kingdom! Herzlich Willkommen Lieber Gast! Herzlich Willkommen in Bjorli-Lesja und Dovre. Der Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nationalpark erstreckt sich mit seinen mächtigen Berggipfeln über die beiden Gemeinden.
  • Norway's 2018 Population Projections

    Norway's 2018 Population Projections

    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
  • Informasjon Og Priser

    Informasjon Og Priser

    INFORMASJON OG PRISER 2020/2021 Veltdalshytta. Foto: Marius Dalseg Sætre Informasjonshefte for DNT Sunnmøres hytter Norsk Engelsk Innhold - Content Innhold - Content .................................................................................................................................... 1 PRAKTISK INFORMASJON COVID-19 ................................................................................................... 2 PRAKTISK INFORMASJON ........................................................................................................................ 5 BETALING FOR HYTTEOPPHOLD .............................................................................................................. 8 PRISER ...................................................................................................................................................... 9 GLUTENFRI MAT PÅ VÅRE HYTTER ........................................................................................................ 10 MIDTUKETILBUD .................................................................................................................................... 11 HYTTENE OG ÅPNINGSTIDER ................................................................................................................. 12 NØKLER .................................................................................................................................................. 12 PROGRAM REINDALSETER ....................................................................................................................
  • Kyrkjeblad 1

    Kyrkjeblad 1

    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
  • VIF 8 Lay Eng.Indd

    VIF 8 Lay Eng.Indd

    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
  • Konsesjonssøknad

    Konsesjonssøknad

    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
  • Norddal Kommune Tilleggsutgreiing Flodbølgjeutsette Område

    Norddal Kommune Tilleggsutgreiing Flodbølgjeutsette Område

    Nordplan side 2 Norddal kommune Tilleggsutgreiing flodbølgjeutsette område Innhald: side 1 Innleiing____________________________________________________________ 3 1.1 Bakgrunn ___________________________________________________________ 3 1.1.1 Skredfare ___________________________________________________________ 3 1.1.2 Byggeforbod_________________________________________________________ 3 1.1.3 Ny teknisk forskrift, TEK § 7-32___________________________________________ 4 1.1.4 Arealplanprosessen ___________________________________________________ 4 2 Planprosess _________________________________________________________ 5 2.1 Saksgang og medverknad_______________________________________________ 5 2.1.1 Framdriftsplan _______________________________________________________ 5 2.2 Vedtatt utgreiingsprogram _____________________________________________ 5 2.3 Plangrense __________________________________________________________ 6 2.4 Arealbruk og formål ___________________________________________________ 6 2.5 Ny flodbølgjeanalyse, endra oppskyljingshøgder _____________________________ 7 3 Konsekvensvurdering i forhold til TEK §7-32 ________________________________ 8 3.1 Beredskap og varsling § 7-32 nr 2 b (persontryggleik)_________________________ 8 3.1.1 Overvaking og varslingssystem __________________________________________ 8 3.1.2 Beredskap og evakuering _______________________________________________ 9 3.2 Konsekvensvurdering av utbyggingsareal, TEK § 7-32nr 2 c _____________________ 9 3.2.1 Generelt ____________________________________________________________
  • Norddal 2011

    Norddal 2011

    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
  • Norddal Kommune Journalpostid: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016

    Norddal Kommune Journalpostid: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016

    Arkiv: FE - 026 Norddal kommune JournalpostID: 16/4795 Saksbehandlar: Tor Helge Stavdal Dato: 07.06.2016 Saksframlegg Kommunereform - endeleg vedtak Saksnr. utval Utval Møtedato 054/16 Formannskapet 13.06.2016 049/16 Kommunestyret 23.06.2016 Utsendte saksdokument: Dok.dato Tittel Dok.ID 18.03.2016 Kommunereform - ståstad og vidare prosess 125415 05.02.2016 Kommunereform - retningsval for Norddal kommune 123032 Rådmannen si innstilling: Norddal kommune held fram som sjølvstendig kommune med same kommunegrenser som i dag. Kommunestyret 23.06.2016 Per Magnus Berdal, Sp, kom med framlegg om eit pkt. 2: Etter ein grundig prosess og etter ei rådgivande folkerøysting, står dette igjen som det einaste alternativet. For alle andre alternativ som har vore vurderte, veg ulempene tyngre enn fordelane målt oppimot intensjonane med kommunereforma, jfr. k.sak 3/16 og k.sak 11/16 . Det finst difor p.t. ikkje saklege argument for å lansere andre strukturmodellar for Norddal. Det vart først røysta over innstillinga: Samrøystes i samsvar med innstillinga. Det vart røysta over pkt. 2: Samrøystes i samsvar med framlegget. KS-049/16 Vedtak: 1. Norddal kommune held fram som sjølvstendig kommune med same kommunegrenser som i dag. 2. Etter ein grundig prosess og etter ei rådgivande folkerøysting, står dette igjen som det einaste alternativet. For alle andre alternativ som har vore vurderte, veg ulempene tyngre enn fordelane målt oppimot intensjonane med kommunereforma, jfr. k.sak 3/16 og k.sak 11/16 . Det finst difor p.t. ikkje saklege argument for å lansere andre strukturmodellar for Norddal. Formannskapet 13.06.2016 Samrøystes i samsvar med innstillinga.
  • Naturarven I Møre Og Romsdal

    Naturarven I Møre Og Romsdal

    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
  • Konsekvensanalyse for Fjellskred Frå Åkneset Har Sitt Utspring I Arbeidet Med Å Få På Plass Eit Heilskapleg Plansystem Frå Nasjonal Plan Til Lokale Aktørplanar

    Konsekvensanalyse for Fjellskred Frå Åkneset Har Sitt Utspring I Arbeidet Med Å Få På Plass Eit Heilskapleg Plansystem Frå Nasjonal Plan Til Lokale Aktørplanar

    Konsekvensanalyse Fjellskred frå Åkneset Kommunane Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog, Skodje, Ålesund, Sula, Hareid, Ørsta Innhald Innhald ..................................................................................................................................................... 2 1 Innleiing ........................................................................................................................................... 3 2 Kritisk infrastruktur ......................................................................................................................... 5 2.1 Straum ..................................................................................................................................... 5 2.2 Telekommunikasjon ................................................................................................................ 7 3 Bustader og fritidsbustader ............................................................................................................. 8 4 Kommunal infrastruktur .................................................................................................................. 9 4.1 Vatn ......................................................................................................................................... 9 4.2 Avløp ...................................................................................................................................... 10 5 Samferdsel ....................................................................................................................................