Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Biologisk Mangfald Innafor Geiranger-Herdalen Landskapsvernområde Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde RAPPORT 2001:03 FRAMSIDE: Lengst til venstre: Nyklekt mnemosynesommerfugl Til venstre: Beitemarksopp Lengst til venstre: Fjellmarinøkkel i Vinsåsskredene Til venstre: Stivsildre, Djupdalen Alle foto Dag Holtan FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Miljøvernavdelinga Fylkeshuset, 6404 Molde Rapport nr.: 2001:03: T ilgjenge Open Tittel: Dato: Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. 01.12.2001 Forfattarar: Sidetal: Geir Gaarder, Dag Holt an og Jon Bjarne Jordal 82 Sam an drag: På oppdrag frå Fylkesmannen har Miljøfaglig Utredning, saman med Dag Holtan og John Bjarne Jordal, stilt saman kjent kunnskap og utført eigne biologiske undersøkingar innafor det planlagde Geiranger- Herdalen landskapsvernområde. Utgreiinga tek både for seg kvalitetane til heile området og lokalitetar og artar som reknast for spesielt interessante. Resultata syner at det planlagde landskapsvernområdet har ein variert og spanande natur, med mange biologisk viktige miljø. I alt er 68 verdfulle lokalitetar omtala, fordelt på ei havstrand, 23 kulturlandskap, ei myr, 4 ferskvassområde, 24 skogsmiljø, 4 berg, rasmark og kantkratt og 11 fjellområde. Rapporten inneheld 10 hovuddelar: samandrag, innleiing, materiale og metodar, naturgrunnlaget, flora og vegetasjon, dyreliv, raudlisteartar, verdfulle einskildlokalitetar, diskusjon og til sist litteraturoversikt. Emneord: ISBN 82-7430-124-2 Biologisk mangfald ISSN 0801-9363 Registrering Landskapsvernområde Fagansvarleg: For administrasjonen: _____________________________ __________________________ Ulf Lucasen (seksjonsleiar) Per Fredrik Brun (fylkesmiljøvernsjef) FØREORD FRÅ FORFATTARANE På oppdrag frå Fylkesmannen i M øre og Romsdal, miljøvernavdelinga, har Miljøfaglig Utredning ANS v/Geir Gaarder i samarbeid med Dag Holtan og John Bjarne Jordal skildra dei kjende biologiske verdiane innafor det føreslegne Geiranger-Herdal landskap svernområde. Rapporten er ein lekk i utgreiingane kring ulike interesse og verdiar i tilknyting til høyringsrundane som no vert førebudd for verneområdet. Den nyare historia kring verneområdet går om lag 15 år attende, då Statens naturvernråd (1986) i den nye landsplanen for nasjonalparkar gjorde framlegg om å opprette eit verneområde på omlag 500 kvadratkilometer i områda mellom Geiranger og Herdalen. For området aust for Dalsnibba mot Tafjorden var det framlegg om nasjonalpark, på austsida av landskapsvernområdet. Dette vart ført vidare i Stortingsmelding nr. 62, her berre som framlegg om oppretting av eitt stort landskapsvernområde. Fylkesmannen i Møre og Romsdal meldte oppstart av verneplanarbeidet i brev til grunneigarar, kommunar og ulike organisasjonar i brev av 30.01.01. Aktuell verneform er framleis landskapsvernområde. Kontaktperson ved Fylkesmannen si miljøvernavdeling har vore Ola Betten. Under dei to kartleggingsprosjekta av biologisk mangfald i Norddal og Stranda kommuner har mange personar som er busette i kommunane vore til hjelp i samband med opplysningar om lokale tilhøve. Dette har også vore til stor nytte i denne rapporten for det føreslegne landskapsvernområdet. Ei særleg takk må såleis rettast til Perry Jarle Ansok, Solveig Espe, Jon Furset, Magnar Furset, Reidar Furset, Rolf Furset, Kjell Hansen, Per I. Karbø, Geir Kjølen, Arne Korsbrekke, Petter Korsedal, Heide og Svein Kvaløy, Arne Ringdal og Lars Solli i Stranda, medan desse har vore til hjelp i Norddal: Ole Grønning, Petter Grønningsæter, Odd Hustad, Jan Jemtegård, Nils Eldar Linge, Magnar Muldal, Kjell Mulelid, og Oddmund Ødegård. Karl Johan Grimstad, som deltok ved kartlegginga i dei to kommunane, må også takkast. Vi vil også takke for verdifull hjelp frå fleire fagfolk utanifrå, som Klaus Høiland ved Universitetet i Oslo, Arnfinn Skogen ved Universitetet i Bergen og Kjell Mork Soot, Hareid. Tingvoll/Ålesund/Jordalsgrenda, 18.05.2001 GEIR GAARDER DAG HOLTAN JOHN BJARNE JORDAL 4 INNHALD Føreord ......................................................................................................................................4 Innhald.......................................................................................................................................5 Samandrag..................................................................................................................................6 1 Innleiing................................................................................................................................10 2 Materiale og metode .............................................................................................................11 2.1 Avgrensing av arbeidet.........................................................................................................11 2.2 Kjelder og datagrunnlag...................................................................................................... 11 2.3 Bestemmingsarbeid, dokumentasjon........................................................................................13 2.4 Verdivurdering ...................................................................................................................14 2.5 Framstilling av resultata......................................................................................................15 3 Naturgrunnlaget ....................................................................................................................16 3.1 Vêrlag...............................................................................................................................16 3.2 Topografi og berggrunn....................................................................................................... 16 4 Flora og vegetasjon ...............................................................................................................18 4.1 Litt vegetasjonsgeografi.......................................................................................................18 4.2 Viktige naturtypar i landskapsvernområda...............................................................................19 5 Dyreliv..................................................................................................................................25 5.1 Pattedyr ............................................................................................................................25 5.2 Fugl.................................................................................................................................25 6 Raudlisteartar........................................................................................................................27 6.1 Sopp.................................................................................................................................27 6.2 Makrolav...........................................................................................................................28 6.3 Mose.................................................................................................................................28 6.4 Karplantar ........................................................................................................................28 6.5 Insekt................................................................................................................................29 6.6 Fugl.................................................................................................................................31 6.7 Pattedyr ............................................................................................................................32 6.8 Oversikt over funn av raudlisteartar.......................................................................................32 7 Verdfulle einskildlokalitetar..................................................................................................35 7.1 Havstrand/kyst....................................................................................................................35 7.2 Kulturlandskap...................................................................................................................35 7.3 Myr..................................................................................................................................46 7.4 Ferskvatn...........................................................................................................................47 7.5 Skog.................................................................................................................................48 7.6 Berg, rasmark og kantkratt................................................................................................... 61 7.7 Fjell .................................................................................................................................63 8 Diskusjon..............................................................................................................................68 8.1 Landskapsvernområdet sin biologiske verdi .............................................................................68 8.2 Viktige delområde...............................................................................................................70 8.3 Kommentarar til foreslått avgrensing.....................................................................................71 8.4 Skjøtsel og omsyn................................................................................................................72
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vassforvaltning for Møre Og Romsdal Vassregion» Samsvarer Med Desse Prinsippa
    [Skriv inn tekst] Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal 2016±2021 20.10.2015 Innhald Forord ......................................................................................................................................... 4 Samandrag .................................................................................................................................. 6 1 Planbeskriving ..................................................................................................................... 8 1.1 Formålet med planen ................................................................................................... 8 1.2 Verknaden av planen ................................................................................................. 10 1.3 Hovudinnhald i planen ............................................................................................... 11 1.4 Forhold til konsekvensutgreiingsforskrifta ................................................................ 11 1.5 Handlingsprogram ..................................................................................................... 11 1.6 Forhold til rammer og retningslinjer som gjeld for området ..................................... 12 1.6.1 Nasjonale føringar .............................................................................................. 12 1.6.2 Om statlege planretningslinjer ........................................................................... 13 1.6.3 Forhold til fornybardirektivet (2009/28/EF) .....................................................
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • 1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters
    1 Snow-avalanche impact craters in southern Norway: their morphology and 2 dynamics compared with small terrestrial meteorite craters. 3 4 5 John A. Matthews1*, Geraint Owen1, Lindsey J. McEwen2, Richard A. Shakesby1, 6 Jennifer L. Hill2, Amber E. Vater1 and Anna C. Ratcliffe1 7 8 1 Department of Geography, College of Science, Swansea University, Singleton Park, 9 Swansea SA2 8PP, Wales, UK 10 11 2 Department of Geography and Environmental Management, University of the West 12 of England, Frenchay Campus, Coldharbour Lane, Bristol BS16 1QY, UK 13 14 15 * Corresponding author: [email protected] 16 17 18 ABSTRACT 19 20 This regional inventory and study of a globally uncommon landform type reveals 21 similarities in form and process between craters produced by snow-avalanche and 22 meteorite impacts. Fifty-two snow-avalanche impact craters (mean diameter 85 m, 23 range 10–185 m) were investigated through field research, aerial photographic 24 interpretation and analysis of topographic maps. The craters are sited on valley 25 bottoms or lake margins at the foot of steep avalanche paths (α = 28–59°), generally 26 with an easterly aspect, where the slope of the final 200 m of the avalanche path (β) 27 typically exceeds ~15°. Crater diameter correlates with the area of the avalanche start 28 zone, which points to snow-avalanche volume as the main control on crater size. 29 Proximal erosional scars (‘blast zones’) up to 40 m high indicate up-range ejection of 30 material from the crater, assisted by air-launch of the avalanches and impulse waves 31 generated by their impact into water-filled craters.
    [Show full text]
  • Kyrkjeblad 1
    16 HVAD SOLSKIN ER FOR ... KYRKJEBLAD 1. Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frænde. Langt mere værd end det røde guld det er sin Gud og sig selv at kende. for NORDDAL Trods mørkets harme, i strålearme af lys og varme Nr 2.2016 47 årgang er lykken klar! 2 Som solen skinner i forårstid, 3. Som urter blomstre og kornet gror og som den varmer i sommerdage, i varme dage og lyse nætter, al sand oplysning er mild og blid, så livs-oplysning i høje Nord så den vort hjerte må vel behage. vor ungdom blomster og frugt forjætter. Trods mørkets harme, Trods mørkets harme, i strålearme i strålearme af lys og varme af lys og varme er hjertensfryd! er frugtbarhed! 4. Som fuglesangen i grønne lund, der liflig klinger i vår og sommer, 5. Vorherre vidner, at lys er godt, vort modersmål i vor ungdoms mund som sandhed elskes, så lyset yndes, skal liflig klinge, når lyset kommer. og med Vorherre, som ler ad spot, Trods mørkets harme, skal værket lykkes, som her begyndes. i strålearme Trods mørkets harme, af lys og varme i strålearme er røsten klar! af lys og varme vor skole stå! Det er den danske presten Grundtvig som har skrive denne songen. Grundtvig var m.a. forfattar, historikar og filosof. Ut frå tanken «menneske først—så kristen» skapte han folkehøyskolen. Den første skulen vart etablert i 1844, og Sagatun folkehøyskole starta i 1864, som den første i Noreg. Grundtvig omtalast ofte som folkehøyskolen sin far, og denne songen som folkehøyskolesangen.
    [Show full text]
  • Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021
    Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021 1 Wednesday 4 Saturday Giles of Provence, hermit, c.710 Birinus, bishop of Dorchester, apostle of Wessex, • Diocese of Ekiti West (Nigeria) 650 Bp Rufus Adepoju • Diocese of Ely • Diocese of Møre: Bp Stephen Conway Bishop Ingeborg Midttømme • Diocese of Møre: • Diocese of Newcastle: Department manager on church subjects: Diocesan Director of Education: Arvid Helle Paul Rickeard • Tynemouth Deanery: Area Dean: Tim Mayfield 2 Thursday Martyrs of Papua New Guinea, 1901, 1942 This week … • Diocese of Eldoret (Kenya) Bp Christopher Ruto ‘You do well if you really fulfil the royal law • Diocese of Møre: The Diocesan Council according to the scripture, “You shall love • Diocese of Newcastle: your neighbour as yourself”.’ (James 2:8) Assistant Directors of Education (School The King of love pours out his love on us: Effectiveness): Ann Vernon, Jo Warner let’s pray that we might have the grace and Assistant Director of Education courage to love ourselves, as well as the (Governance): Liane Atkin grace and opportunity to share God’s love • The Mothers’ Union: For Mothers’ Union generously with our others. Gift Aid recorder Lesley Bolton who works to support the finances in the organisation, 5 FOURTEENTH SUNDAY AFTER TRINITY enabling more outreach to happen • Porvoo Communion: 3 Friday Diocese of Ribe (Evangelical Lutheran Church Gregory the Great, bishop of Rome, teacher of in Denmark) the faith, 604 Diocese of St Asaph (Church in Wales) • Diocese of Port Elizabeth (South Africa) Diocese of Salisbury
    [Show full text]
  • VIF 8 Lay Eng.Indd
    Indre Sunnmøre Indre Sunnmøre forbindes ofte med Sunnmørs- alpene, som er noe av det mest alpine landskapet vi har i landet. Mange steder reiser spisse tinder seg fra fjorden og opp mot 1500 - 1700 m. Områdene rundt Bjørkedalsvatnet i Volda kommune har lange tradisjoner for båtbygging. Her er en rekke båttyper bygget gjennom århundrene. Særlig kjent er kopiene av vikingskipene Osebergskipet og Gokstadskipet, samt “Saga Siglar”, som eventyreren Ragnar Thorseth brukte under sin ferd verden rundt 1984-1986. På bildet vikingskip som bl.a. brukes til turer på vannet. Inner Sunnmøre is often associated with the Sunnmøre Alps, which is one of the most alpine landscape we have in the country. In many places, sharp peaks rise from the fjord and up to 1500 - 1700 m. boats have been built here. Particularly well known are the copies of the Viking ships The areas around the Bjørkedalsvatnet lake in Oseberg-skipet and Gokstadskipet, as well as “Saga Siglar”, which the adventurer Ragnar Volda municipality have a long tradition of Thorseth used during his journey around the world from 1984 to 1986. The picture shows shipbuilding. Throughout centuries many types Viking ships, which,among others, is in use for trips on the lake. Det er særlig fjellene rundt Hjørundfjorden som skaper det dramatiske og alpine landskapet på Sunnmøre. Fjorden er 33 km. lang og strekker seg helt inn til bygden Bjørke, hvor noen av de eldste middelalder-husene fra Møre og Romsdal ligger, bl.a. en rekke av gamle nøst. I Bjørke hindret bygdefolket Telenor i å fjerne en av de gamle røde telefonkioskene - Riksantikvaren har nå fredet denne.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Konsesj onssøknad For 22kV landstrøm til 4 oppdrettsanlegg Innhold 1. Sammendrag..................................................................................................4 2. Kort beskrivelse av søker..................................................................................5 3. Hva søkes det konsesjon for ..............................................................................5 4. Lovverk som er vurdert....................................................................................5 5. Allerede innhentede tillatelser ..........................................................................6 6. Urdaneset .....................................................................................................7 6.1. Overordnet beskrivelse av tiltaket ................................................................7 6.2. Teknisk beskrivelse av tiltaket .....................................................................7 6.3. Grensesnitt mot områdekonsesjonær og bakgrunn for valg................................... 7 6.4. Alternat ive løsninger for valg av grensesnit t .................................................... 8 6.5. Kapasit et i overliggende net t ...................................................................... 8 6.6. Forlegging av kabel ..................................................................................8 6.7. Henvisning t il andre konsesj oner som berøres av t ilt aket (NVEs referansesystem).....................................................................................8 6.8. Begrunnelse
    [Show full text]
  • Protokoll Frå Møtet 13.03.2019
    DEN NORSKE KIRKE Møre bispedømeråd MØTEPROTOKOLL Møre bispedømeråd 2016-2019 Dato: 13.03.2019 kl. 10:00 Sted: Møre bispedøme Arkivsak: 17/00414 Tilstede: Ann Kristin Sørvik, Therese Kristin Børnes Utgård, Olav Christian Rønneberg, Ingeborg Midttømme, Maren Elgsaas Jenssen, Frode Rabbevåg, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad, Olav Myklebust, Per Eilert Orten, Ole Martin Grevstad. Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Bjørn Olaf Storhaug, Arvid Helle, Åshild Stige SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19. 2 Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 3 13/19 Årsrapport 2018 3 14/19 Årsplan 2019 4 15/19 Budsjett 2019 - endeleg vedtak 4 16/19 Fordeling av trusopplæringsmidlar 2019 5 Budsjett 2019 Tilskot til diakoni- og undervisningsstillingar og til 17/19 5 kyrkjemusikk i domkyrkja 18/19 FORDELING AV OVF-TILSKOT 2019 6 1 19/19 Justering av soknegrenser i Røvik-Veøy, Kleive og Bolsøy sokn 7 Søknad om samanslåing av sokneråda i Vanylven, Syvde, Rovde og 20/19 7 Åram sokn 21/19 Søknad om endring av tenesteområde for diakonstilling 8 Orienteringssaker 22/19 Førebuing til kyrjemøtet 2019 9 MØRE BISPEDØME - ORIENTERINGSSAKER TIL MØTE 23/19 9 13.03.2019 Referatsaker 24/19 Referatsaker 9 13.03.2019 Godkjenning av innkalling og saksliste 10/19 Møteinnkalling 13.03.19 Møtebehandling Sak 13/19 er unnateke offentlighet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent [Lagre] Godkjenning av protokoll 11/19 Møteprotokoll 08.02.2019 2 Forslag til vedtak Møre bispedømeråd godkjenner protokoll frå 08.02.2019 Møtebehandling Ole Martin Grevstad tok del på møtet Votering Samrøystes Vedtak Godkjent med dei merknader som blei nemnt under møtehandsaminga [Lagre] Saker til behandling 12/19 Rekneskap 2018 Forslag til vedtak Rekneskapen for 2018 blir teken til vitande.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Norddal 2011
    Forord På oppdrag frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, har biolog Dag Holtan utført supplerande kartlegging av naturtypar i Norddal kommune. Oppdraget har omfatta kartlegging, verdisetting og avgrensing av naturtypar med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både eigne feltundersøkingar og innsamling og systematisering av eksisterande informasjon, og er ei vidareføring av det tilsvarande arbeidet i 1999. Sidan John Bjarne Jordal hadde eige prosjekt med kartlegging av kulturlandskapet i Storfjorden i 2009 og 2010, har det meste av feltarbeidet gått med til nykartlegging i skog og kvalitetssikring av svært viktige område. Bakgrunnen for kartlegginga av naturtypar er mellom anna den politiske målsetjinga, uttrykt i Stortingsmelding 58 (1996-97), om at alle kommunar i landet skal kartlegge og ha oversikt over viktige område for biologisk mangfald på sitt areal. Noreg har òg, saman med fleire andre land, slutta seg til ei internasjonal målsetjing om å stanse tap av biologisk mangfald innan 2010, det såkalla 2010- målet (”Countdown 2010”, no justert til 2020). For å kunne ta vare på biologiske verdiar må ein vite kva verdiar ein har og kor desse finst. Den føreliggjande oversikta over verdifulle naturtypar i Norddal er nok eit viktig steg på vegen i å få betre kunnskap om dei biologiske naturverdiane i kommunen. Underteikna takkar for eit godt samarbeid med Kjell Lyse ved fylkesmannen si miljøvernavdeling. Feltarbeidet er utført av Dag Holtan i perioden mai til oktober 2010. Perry Larsen (Skodje) har delteke i mykje av feltarbeidet, både i 2010 og tidlegare. Resultata frå talrike feltturar på fritida i perioden 2001 – 2009 er no inkludert i omtalen av dei respektive lokalitetane.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]