Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side

Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ...... 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, (Nr. 1709)...... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ...... 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)...... 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, (Nr. 1831) ...... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832)...... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833)...... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, (Nr. 1834)...... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) ...... 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) ...... 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ...... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid på elg, Løten (Nr. 1851)...... 12 Des. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Skedsmo (Nr. 1852) ...... 12 Des. 5. Forskrift om utslepp av avlaupsvatn frå bustader og fritidsbustader, Hemsedal (Nr. 1853).. 14 Des. 14. Forskrifter om gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1854)...... 15 Des. 16. Forskrift om utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 15 PE, Sel (Nr. 1855) ...... 16 Des. 30. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold (Nr. 1857) ...... 18 Mars 21. Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra skip inkl. fritidsfartøy m.m. på Sør- Helgeland, Brønnøy (Nr. 1861) ...... 19 Nov. 19. Forskrift om vedtekter for skattetakster over faste eiendommer, Vestvågøy (Nr. 1862)...... 20 Des. 9. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Klepp (Nr. 1864)...... 24 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kristiansund (Nr. 1871)...... 26 2003 Jan. 7. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Oslo, Asker, Bærum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ås, Ski og Vestby (Nr. 17)...... 31 Jan. 7. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Bamble, Skien, Porsgrunn, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Hjartdal og Notodden (Nr. 18) ...... 31 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-), Vest-Agder (Nr. 61)...... 31 Jan. 14. Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord (Nr. 63)...... 32 Jan. 21. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, (Nr. 65)...... 33 Jan. 21. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger i Unjárgga Gielda/Nesseby, Nesseby (Nr. 66)...... 33 Jan. 22. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2003, (Nr. 67)...... 34 Jan. 22. Forskrift om jakt på gaupe i 2003, (Nr. 68) ...... 34 Jan. 23. Forskrift om bruk av og orden i havner, Ålesund (Nr. 69)...... 35 Jan. 27. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold (Nr. 71)...... 40 Jan. 28. Forskrift om jakt på gaupe i 2003, (Nr. 72) ...... 40 Jan. 23. Forskrift om mindre avløpsanlegg, Askøy (Nr. 91)...... 41 Jan. 27. Forskrift om kvotejakt på gaupe i Oslo og Akershus og deler av Buskerud (Nr. 92)...... 43 Jan. 29. Forskrift om politivedtekt, Halden (Nr. 93) ...... 44 Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe, Møre og Romsdal (Nr. 94) ...... 47 Jan. 30. Forskrift om politivedtekt, Hammerfest (Nr. 96) ...... 47 Jan. 31. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Skedsmo (Nr. 97) ...... 50 Jan. 31. Forskrift om politivedtekt, Jølster (Nr. 98)...... 50 Feb. 3. Forskrift om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag (Nr. 102)...... 54 Jan. 24. Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2003, (Nr. 131)...... 55 Feb. 5. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder i deler av Oppland (Nr. 132)...... 55 Feb. 6. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, sjøkart nr. 57. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1826 I, Vefsn (Nr. 133) ...... 56 Jan. 30. Forskrift om jakttider på elg og bever, Nord-Odal (Nr. 155) ...... 56 Jan. 31. Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Luster (Nr. 157)...... 57 Jan. 31. Forskrift om gebyr og avgifter for feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Luster (Nr. 158)...... 58 Feb. 6. Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen (Nr. 159)...... 59 Feb. 12. Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Troms (Nr. 161)...... 60 Feb. 12. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Eidfjord (Nr. 162)...... 60 Feb. 13. Forskrift om gebyr for private reguleringsplaner, (Nr. 163) ...... 60 Feb. 15. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 165)...... 61 Feb. 18. Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen (Nr. 178)...... 63 Feb. 21. Forskrift om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 1, vern av Femundsmarka nasjonalpark, Røros og Engerdal (Nr. 181) ...... 64 Feb. 21. Forskrift om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 2, vern av Langtjønna landskapsvernområde, Røros (Nr. 182)...... 67 Feb. 21. Forskrift om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 3, vern av Femundslia landskapsvernområde, Engerdal (Nr. 183) ...... 68 Feb. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 242) ...... 70 Feb. 14. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003 – 2007, Sogn og Fjordane (Nr. 243) ...... 70 Feb. 27. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Oslo og Akershus (Nr. 244)...... 73 Feb. 28. Forskrift om fiske i med ifallende elver og bekker, Jevnaker, Gran, Søndre Land og Nordre Land (Nr. 245) ...... 73 Mars 4. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder i deler av Sirdal (Nr. 246) ...... 75 Mars 4. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R427» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms (Nr. 247)...... 75 Mars 4. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R428» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms (Nr. 248)...... 76 Mars 4. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R429» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms (Nr. 249)...... 76 Mars 4. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R430» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms (Nr. 250)...... 76 Mars 4. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R431» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms (Nr. 251)...... 77 Jan. 8. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Risør (Nr. 302) ...... 77 Jan. 8. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Ølen (Nr. 303) ...... 80 Jan. 8. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Skjervøy (Nr. 304) ...... 83 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Alvdal (Nr. 305) ...... 86 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Os (Nr. 306) ...... 88 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Gjemnes (Nr. 307) ...... 91 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Molde (Nr. 308) ...... 93 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Steinkjer (Nr. 309) ...... 96 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Klepp (Nr. 310) ...... 99 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Salangen (Nr. 311) ...... 101 Jan. 9. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Strand (Nr. 312) ...... 104 Jan. 13. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Nes (Nr. 313) ...... 106 Jan. 13. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Vågan (Nr. 314) ...... 109 Jan. 13. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Selje (Nr. 315) ...... 112 Jan. 13. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Kvæfjord (Nr. 316) ...... 115 Jan. 14. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Lier (Nr. 317) ...... 118 Jan. 14. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Trysil (Nr. 318) ...... 120 Jan. 14. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Norddal (Nr. 319) ...... 123 Jan. 14. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Hemne (Nr. 320) ...... 125 Jan. 14. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Harstad (Nr. 321) ...... 128 Jan. 14. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Skånland (Nr. 322) ...... 131 Jan. 19. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Målselv (Nr. 323) ...... 133 Jan. 20. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Porsanger (Nr. 324) ...... 136 Jan. 20. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Vestnes (Nr. 325) ...... 138 Jan. 20. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Ibestad (Nr. 326) ...... 141 Jan. 20. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Mandal (Nr. 327) ...... 144 Jan. 21. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Re (Nr. 328) ...... 146 Jan. 23. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Ringsaker (Nr. 329) ...... 149 Jan. 23. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Ørsta (Nr. 330) ...... 152 Jan. 23. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Vestvågøy (Nr. 331) ...... 155 Jan. 23. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Bokn (Nr. 332) ...... 158 Jan. 23. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Lyngen (Nr. 333) ...... 161 Jan. 27. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Gol (Nr. 334).. 164 Jan. 27. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Evenes (Nr. 335) ...... 167 Feb. 3. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Bø (Nr. 336) ... 169 Feb. 13. Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Samnanger (Nr. 337) ...... 172 Feb. 13. Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Gausdal (Nr. 338) ...... 174 Feb. 4. Forskrift om opningstider for serveringsstader, Ølen (Nr. 360) ...... 177 Feb. 12. Forskrift om vedtekt til § 85 i plan- og bygningsloven. Plassering av hyttebåter, campingvogner, transportable innretninger, Søgne (Nr. 361)...... 177 Feb. 12. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Steigen (Nr. 362) ...... 178 Feb. 17. Forskrift om snøskuterløyper i Måsøy (Nr. 363)...... 180 Feb. 25. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2003 – 2007, Møre og Romsdal (Nr. 365) ...... 181 Feb. 27. Forskrift om fiske i vassdrag, Troms (Nr. 367)...... 183 Feb. 27. Forskrift om eiendomsskatt etter tilleggsloven til eiendomsskatteloven, Tinn (Nr. 368)...... 188 Feb. 27. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Sør-Fron (Nr. 369) ...... 188 Feb. 27. Forskrift om gebyrregulativ, Sør-Fron (Nr. 370)...... 189 Feb. 27. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Skien (Nr. 371) ...... 189 Feb. 27. Forskrift om opplysningar om bygg- og anleggsavfall, Eid (Nr. 372) ...... 191 Feb. 27. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Eid (Nr. 373) ...... 192 Mars 3 Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøørret, samt fredningssoner, med unntak av Enningdalselva, Østfold (Nr. 374) ...... 193 Mars 3. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 375)...... 195 Mars 5. Forskrift om fredning av jernbanestasjon, Strømgaten 4 gnr. 166 bnr. 952, Bergen (Nr. 376) ...... 196 Mars 6. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 377)...... 199 Mars 10. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 378)...... 199 Mars 11. Forskrift om fisketider etter laks og sjøørret i vassdrag, Telemark (Nr. 379)...... 200 Mars 12. Forskrift om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo (Nr. 380)...... 201 Mars 13. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder (Nr. 381) ...... 202 Mars 14. Forskrift for fiske i , Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og (Nr. 382)...... 203 Mars 20. Forskrift om piggtrådforbud i Inderøy (Nr. 384) ...... 205 Mars 21. Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag (Nr. 385)...... 205

Endringsforskrifter 2002 Nov. 21. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyr, Trondheim (Nr. 1870) ...... 26 2003 Jan. 9. Endr. i midlertidig forskrift om vedtekter vedrørende fartsgrenser og myndighet for skilt, Bærum, Stavanger og Steinkjer (Nr. 62)...... 32 Jan. 23. Endr. i forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Bamble, Skien, Porsgrunn, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Hjartdal og Notodden (Nr. 70)...... 40 Jan. 27. Endr. i forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen (Nr. 156) ...... 57 Feb. 10. Endr. i forskrift om åpnings-/skjenketider for serveringssteder, Borre (Nr. 160) ...... 59 Feb. 14. Endr. i forskrift om jakt på gaupe i 2003, Troms (Nr. 164) ...... 61 Feb. 20. Endr. i forskrift om transport av farlig gods på RV 658, Ålesund – Giske (Nr. 179)...... 64 Feb. 20. Endr. i forskrift om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av offentlig veg, Tromsø (Nr. 180) ...... 64 Feb. 19. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord og Fitjar (Nr. 364) ...... 181 Feb. 25. Endr. i forskrift om åpnings- og lukningstider samt skjenketider for serverings- og skjenkesteder, Moss (Nr. 366) ...... 182 Mars 17. Endr. i forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Buskerud (Nr. 383) ...... 204

Diverse 2002 Des. 16. Forskrift om ikrafttredelse av forskrift om endring av forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold (Nr. 1856)...... 18 2003 Jan. 6. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Vondalen naturreservat, Kristiansand (Nr. 16) ... 30 Jan. 17. Opph. av forskrift om bruk av innseilingen til havneterminalen på Kårstø, (Nr. 64) ...... 33 Jan. 29. Opph. av forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Skien, Siljan, Hjartdal og Notodden . (Nr. 95)...... 47 Jan. 31. Opph. av forskrifter om midlertidig fredning av Lindåsmyra naturreservat, og midlertidig vern av Kløvstad naturreservat, Eidskog og Ringsaker (Nr. 99)...... 53 Jan. 31. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Kongsrudtjern naturreservat, Skedsmo og Fet (Nr. 100) ...... 53 Jan. 31. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Stavnselva naturreservat, Flå (Nr. 101) ...... 53 Feb. 21. Opph. av forskrift om fredning av Femundsmarka nasjonalpark, Engerdal og Røros (Nr. 184) ...... 70 Rettelser Nr. 3/2001 s. 127 (i forskrift av 20. juni 2001 nr. 650 for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud)...... 206

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside 1. feb. Nr. 1708 2000 1 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 14. april 2003 Nr. 1

1. feb. Nr. 1708 2000

Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 1. februar 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 6. mars 2003. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Gahperus – Somajavri Fra Gahperus gjennom Gahperusvaggi, via Geatkkutluoppal og Coalbmevaggi til østbredden av Somajavri. Sidesløyfe fra Aittasjavri via Skorajavri, Geatkkutjavri til Geatkkutluoppal. Sammenbindingsløype Geatkkuluoppal – kommunegrense Gáivuotna-Kåfjord Løypa starter fra Geatkkuluoppal og går sørvestover forbi Loamijávri og Bajimus Ahkkejávri til Ahkkejohka ved kommunegrensen til Gáivuotna-Kåfjord. Løypa åpner når Gáivuotna-Kåfjord åpner tilknytningsløypen (fra Gussagorra til kommunegrensen) i sin kommune. Oksfjord – Kautokeino Fra parkeringsplass på Lavollen over Oksfjordvatnet til Holmen, opp Rahpesjohka, gjennom Bjørnskarddalen med passering Bjørnskardet bak hammer i sør der det er trangest ved utgangen av skaret, gjennom Litlelvdalen forbi Lankajavri og Doaresjavri og over Cahppeslahku. Videre øst og sør for Girkovarri, østover sør for Beahcegealhaldi forbi vuolit Juovvavaggejavri og sørenden av Luosmelahkujavri til reingjerdet. Sidesløyfe langs bredden rundt Doaresjavri. Sideløype fra sørenden av Luosmelahkujavri over Luosmejavri videre over Mollesjavri til nordenden av Mollesjavri. Videre sørover langs reingjerdet forbi Vilbælesjavri, Sorbejavri, Cuollujavri, bajit Oaggonjavri, vuolit Oaggonjavri over fylkesgrensen mot Finnmark mellom davit Lievlamas og lulit Lievlamas inn på løypa til Kautokeino. Sidesløyfe til vestbredden av Gozzesjavri og videre i sørlig retning over Sidosoaivi til sørvestre bukt på Guresjavri/Sivravatnet. Herfra langs sørbredden av Guresjavri/Sivravatnet og korteste vei inn på hovedløypa. Røyelen – Riehppejavri – Løype Oksfjord-Kautokeino Fra parkeringsplass på Rundhaug langs skogsbilvei på sørsiden av Røyelelva. Krysser Røyelelva og fortsetter videre gjennom Røyeldalen over Riehppejavri til sammenbinding med løype Oksfjord-Kautokeino. Sidegrein til rasteplass ved Favrresorda. Svartfoss bru – Løype Oksfjord-Kautokeino Fra Svartfoss bru langs sørøstsida av Svartfossfjellet sør for linkstasjon, videre tilknytning til løype Oksfjord- Kautokeino sør for Cahppeslahku. Sammenbinding Svartfoss bru – Gahperus Fra Svartfoss bru nordvestover langs skogsbilvei på østsiden av Reisaelva. Krysser Reisaelva ved utløpet av Gahperuselva og knyttes til løype Gahperus-Somajavri. Rotsundelv – Gievdnejavri Fra skytebanen opp eksisterende traktorvei og i østsørøstlig retning forbi høyde 452. Avstand til Sihkajavri skal være minst en kilometer. Videre i sørlig retning til nordbredden av Gievdnejavri. Sidegrein langs traktorvei forbi Rautasvatnet med endepunkt 100 meter før hytter ved Sihkajavris sørvestre bredd. 13. juni Nr. 1700 2001 2 Norsk Lovtidend

§ 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Unntatt er løypa Gahperus- Somajavri som tillates brukt til og med 1. mai, og sammenbindingsløypa Geatkkuluoppal – kommunegrense Gáivuotna-Kåfjord, som tillates brukt til og med 1. mai 2000. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpning av løypene. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 20. januar 20001 om snøscooterløyper i Nordreisa kommune, Troms. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

9. nov. Nr. 1709 2000

Forskrift om snøscooterløyper, Bardu kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 9. november 2000 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8. Kunngjort 6. mars 2003. § 1. Følgende isfiskeløyper for snøscooter er opprettet: Hovedløype fra Innset/Toppen langs sørsiden av Altevatnet tvers over Storbukta til Kvilarodden, derfra til Vargneset og videre langs nordsiden av vatnet til Gamasjohkas utløp. Det er følgende sideløyper: Fra hovedløypa til Fiskløyselvas utløp, derfra langs nordsiden av vatnet til den møter hovedløypa ved Vargneset. Fra hovedløypa ved Sandodden til Steinelvas utløp. Fra hovedløypa til Jordbruelvas utløp, videre langs Storbukta og tvers over Altevatnet til Guolasjohkas utløp. Fra hovedløypa til Melan. Fra hovedløypa ved Kvilarodden til Geadgejohkas utløp. Fra hovedløypa vest for Sandvikodden til Røkskardet, videre langs sørsiden av vatnet via Osto til Gamasjohkas utløp. Fra hovedløypa ved Langodden til Osto. Fra hovedløypa utenfor utløpet av Stalloelva til utløpet av «gamle Livasselva», kartkoordinat 34W 04 18350 (øst- vest), 76 18250 (nord-sør). Innset – Slåttmoberget Fra parkeringsplass på Innset ca. 150 meter vest for demningen ved Fosshøla og herfra sørøstover og østover på sørsiden av til sørenden av demningen ved Altevatn, hvor løypa knyttes sammen med isfiskeløypa på Altevatn. § 2. Løypene tillates brukt for å dekke reelle transportbehov i forbindelse med fiske. § 3. Løypene tillates brukt fra og med 15. februar til og med 31. mai. Det forutsettes at kommunen stenger løypene på kort varsel om isforholdene gjør det uforsvarlig å bruke dem. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene. § 4. Motorferdselen skal foregå etter merka hovedtrasé og merka sidetraseer. Skilting skal markere endepunktene for traseene. § 5. Merking av løypa skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 6. Denne forskrift trer i kraft straks. § 7. Fra samme tid oppheves forskrift av 19. oktober 20001 om snøscooterløyper, Bardu kommune, Troms. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. juni Nr. 1700 2001

Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden kommune, Hordaland. Fastsett av Masfjorden kommunestyre 13. juni 2001 med heimel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kunngjort 16. januar 2003. I § 1. Kraftfond – Heimel, kapital og avkastning a. Fondskapitalen er: Kraftfond på 1. million kroner, innbetalt av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) i medhald av punkt 12 i konsesjonsvilkåra for regulering og overføring i Matrevassdraget, oppretta ved kongeleg resolusjon av 11. desember 1964 og i medhald til punkt 2 i konsesjonsvilkåra for ytterlegare 13. juni Nr. 1700 2001 3 Norsk Lovtidend

reguleringar og overføringar i Matre og Haugsdalsvassdraga i samband med bygging av Haugsdal kraftanlegg (Vemundsbotten kraftstasjon), gjeve med kongeleg resolusjon av 8. februar 1980. b. Avkastning: – Årleg konsesjonsavgift som vert innbetalt av Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) i medhald av konsesjonsvilkåra for Matre- og Haugsdalsvassdraga. – Renter og annan avkastning av fondskapitalen Avkastninga kan nyttast til tilskot og/eller lån. § 2. Føremål Kraftfondet skal i hovudsak nyttast til næringsføremål. Fondet kan og nyttast til kommunale tiltak som tryggjer og aukar busetnaden i Masfjorden kommune. Prosjekt som har til føremål å betra vilkåra for sysselsetjing av ungdom og kvinner bør prioriterast. Det kan ikkje gjevast stønad til sanering av gjeld eller til den daglege drifta av verksemder og kommunen. Verksemder som mottar vesentleg overføringar frå statsbudsjettet bør ikkje prioriterast. Fondets midlar kan berre nyttast til investeringar i varige driftsmidlar. § 3. Former for stønad Stønad gjennom kraftfondet kan gjevast i form av tilskot eller lån. Vidare er det høve til å stilla garantiar for kommunale tiltak i den grad desse er gyldige garantiføremål etter kommunelova § 51 og føresegnene for kommunale garantiar. Midlane bør ikkje nyttast til aksjeteikning i private bedrifter. Dersom kommunen teiknar aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30% av aksjekapitalen i bedrifta. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleigebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interesser. § 4. Forholdet til internasjonale plikter på statsstøtteområdet Bruken av kraftfondet skal vera i samsvar med det internasjonale reglane Noreg har slutta seg til på statsstøtte område (dvs. EØS-avtalen sitt regelverk for offentleg støtte) jf. rettleiar frå Nærings- og handelsdepartementet av 5. januar 2001. § 5. Vilkår for stønad Samla finansiering frå kraftfondet til private næringstiltak skal som hovudregel ikkje overstige 25% av den samla kapitaltrongen for eit prosjekt. Ved bedriftsutvikling kan det gjevast inntil 75% finansiering. Stønaden (tilskot og eventuelle subsidiar i samband med lån med redusert rente) skal vere avgrensa til: Maksimal stønad må liggje innanfor ei samla grense på 100.000 ECU (omrekna i høve til referansekurs fastset av ESA – EFTA overvakingsorgan kvart år) til ei og samme bedrift i ein tre års periode. Bedrift som mottar stønad plikter å opplyse om bagatellmessig stønad bedrifta har motteke dei siste tre åra. – Bagatellmessig stønad kan gjevast alle bedrifter uavhengig av storleik – Det kan gjevast bagatellmessig stønad til alle typar kostnader og næringar, unnateke stønad til primær stålproduksjon, skipsbygging, transport og eksport. Dersom fondsstyre i kommunen ynskjer eit kraftfond utan avgrensingane som reglane om bagatellmessig stønad gjev, må kommunen sjølv ordne med at tiltaket vert meldt til Nærings- og handelsdepartementet, via Kommunal- og regionaldepartementet i samsvar med lov om offentleg stønad § 2. § 6. Forvaltning Kommunestyret nemner opp styre for kraftfondet. Kraftfondsstyret er for tida identisk med formannskapet. Styret kan delegera avgjerdsrett til administrasjonen etter nærare gitte fullmaktsgrenser. Slik mynde kan ikkje gå ut over dei avgrensingar som følgjer av kommunelova sine reglar og dei kommunale budsjett- og rekneskapsføresegner. Fondsmidlane skal plasserast på rentebærande konto, slik at midlane til ei kvar tid er til rådvelde. Rente og avdrag utlån skal attende til kraftfondet. I særlege høve kan Kommunestyret gjera unntak for heile eller deler av renta. Annan plassering av fondsmidlane kan berre godtakast dersom dette ikkje er til hinder for at midlane kan disponerast til ei kvar tid. Når det gjeld høve til å klage på avgjerder syner ein til § 59 i kommunelova (lovlighetskontroll) og forvaltningslova § 28 andre ledd (klage på enkeltvedtak). Klagefrist er 3 – tre – veker etter at vedtaket er gjort. § 7. Årsmelding Det skal leggjast fram ei melding om kraftfondet si verksemd for kommunestyre kvart år. Gjenpart av denne årsmeldinga skal sendast Fylkesmannen og fylkeskommunen. § 8. Godkjenning av vedtektene Kommunestyre skal gjera vedtak om endring av vedtektene. Vedtak om endring av vedtektene for kraftfondet skal godkjennast av Fylkesmannen i Hordaland. Kopi av godkjende vedtekter vert å sende Fylkeskommunen/SND. II Forskriften trer i kraft 13. juni 2001. 18. des. Nr. 1831 2002 4 Norsk Lovtidend

17. des. Nr. 1830 2002

Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden kommune, Hordaland. Fastsett av Masfjorden kommunestyre 17. desember 2002 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7 og forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 9. Kunngjort 16. januar 2003. Masfjorden kommune har 17. desember 2002 fastsett forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor. Forskrifta kan ein få ved å venda seg til Masfjorden kommune, Teknisk, 5981 Masfjorden. Forskrifta tek til å gjelda 1. januar 2003.

18. des. Nr. 1831 2002

Forskrift om kommunale barnehager, Oslo kommune. Fastsatt av Oslo bystyre 18. desember 2002 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107, om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Kunngjort 16. januar 2003. Kapittel I. Virkeområde og kompetanse § 1. Virkeområde Denne forskrift, fastsatt av Oslo bystyre, gjelder for alle kommunale barnehager i Oslo, med unntak av flyktningbarnehagen, samisk barnehage og barnehagene spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede barn. Bydelsdirektøren fastsetter i tillegg supplerende forskrift for den enkelte barnehage. Den skal inneholde følgende: a) bestemmelse om leke- og oppholdsareal pr. barn (jf. barnehageloven § 15 tredje ledd bokstav h) b) bestemmelse om barnehagens daglige åpningstid (jf. barnehageloven § 15 tredje ledd bokstav i) c) henvise til eller gjengi dokumentasjon av barnehagens internkontrollsystem (jf. barnehageloven § 15 femte ledd) d) informasjon om barnehagen har plasser tilrettelagt for barn under 1 år. § 2. Opptaksmyndighet Bydelsdirektøren eller den hun/han bemyndiger er opptaksmyndighet. Kapittel II. Åpningstid § 3. Åpningstid Bydelsdirektøren avgjør om og når barnehagen skal holde stengt i forbindelse med planlegging. Foresatte informeres skriftlig om eventuell stenging ved barnehageårets begynnelse. Bydelsdirektøren kan bestemme at enkelte barnehager holder stengt i sommerperioden, forutsatt at barna får et alternativt tilbud. Bydelsdirektøren kan fastsette en redusert årlig åpningstid for barnehager som kun har tilbud om plass inntil 40 timer pr. uke. For øvrig er barnehagene åpne alle virkedager unntatt lørdag, søn- og helligdager, offentlige fridager, jul- og nyttårsaften. Kapittel III. Opptak og overflytting § 4. Definisjoner a) Barnehageåret regnes fra 1. august til 31. juli påfølgende år. b) Hovedopptak er det årlige opptaket som foretas mellom 1. mars og 31. mai, til de plasser som er ledige ved barnehageårets start, i perioden 1. til 31. august, samme år. c) Løpende opptak er opptak som ikke omfattes av hovedopptaket, jf. § 4 bokstav b. d) Trekningsliste er den listen som viser hvilket nummer i den enkelte trekning barnet har fått. e) Søkerliste er den listen som viser hvilke barn som har søkt plass i bydelens barnehager. f) Med årskull menes barn som er født i samme kalenderår. § 5. Søknad og frister a) Fastsatt søknadsskjema må benyttes. b) Søknadsfrist for hovedopptaket er 1. mars. Under hovedopptaket kan opptaksmyndigheten i særskilte tilfeller vurdere prioriterte søkere med kode 10–30, jf. § 6, selv om søknaden er kommet inn etter fristen. c) Foresatte søker primært plass i den bydelen barnet bor i følge Folkeregisteret eller kommer til å bo etter 1. august i søknadsåret. Dokumentasjon av ny adresse må ettersendes. Dersom foresatte er i ferd med å flytte til Oslo kan søknad registreres midlertidig. Tildelingen er betinget av at barnet bor i Oslo på det tidspunktet plassen stilles til disposisjon. d) Barnet det søkes plass for ved hovedopptaket må fylle ett år senest 31. august. Dette gjelder ikke for barnehager som er tilrettelagt for barn under ett år. 18. des. Nr. 1831 2002 5 Norsk Lovtidend

§ 6. Opptakskriterier a) Barnehageplass tildeles etter følgende opptakskriterier i prioritert rekkefølge (10 – 80). Prioritet 10 Barn med funksjonshemming, jf. barnehageloven § 9. Dokumentasjon Dokumentasjon fra sakkyndig instans må bekrefte at barnet har en funksjonshemming. Som funksjonshemming kan regnes fysiske, motoriske eller sansemessige skader, svak helse så som reumatisme og hjertelidelser, språk og talevansker, atferdsvansker og psykisk utviklingshemming. Funksjonshemmingen må medføre at barnet har større behov for barnehageplass enn andre barn. Med sakkyndig instans menes lege, psykolog, psykiater og pedagogisk- psykologisk tjeneste. Bydelsoverlegen avgjør i tvilstilfeller om dokumentasjonen skal aksepteres, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. Ved avslag på søknad om prioritet skal bydelsoverlegen ha gitt sin vurdering. Denne vurdering skal følge avslaget. Prioritet 20 Barn som omfattes av vedtak om omsorgsovertakelse og hjelpetiltak fastsatt av fylkesnemnda i medhold av lov om barneverntjenester § 4–12 og § 4–4 fjerde ledd. Dokumentasjon Utskrift av fylkesnemndas vedtak. Prioritet 30 Barn som sikres barnehageplass som frivillig hjelpetiltak etter vedtak i medhold av lov om barneverntjenester § 4–4 annet ledd. Dokumentasjon Utskrift av barneverntjenestens vedtak. Prioritet 40 Barn fra familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemming hos foresatte eller søsken. Dokumentasjon Skriftlig anbefaling fra sakkyndig instans. Med sakkyndig instans menes lege, psykolog, psykiater og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Dokumentasjonen må bekrefte at sykdommen/funksjonshemmingen er av en slik karakter at foresatte er avhengig av daglig avlastning for barnet. Bydelsoverlegen avgjør i tvilstilfeller om dokumentasjonen skal aksepteres, eller om det skal kreves supplerende dokumentasjon. Ved avslag på søknad om prioritet skal bydelsoverlegen ha gitt sin vurdering. Denne vurdering skal følge avslaget. Prioritet 50 Barn som søker overflytting til barnehage i bydelen, hvor søsken allerede har plass. Prioritet 60 Barn som søker overflytting til annen barnehage med tilsvarende tilbud, i bydelen. Prioritet 70 Barn av aleneforsørger som er i, eller aktivt søker arbeid eller utdanning. Som aleneforsørger regnes den som i henhold til denne forskrift § 13 får oppholdsbetalingen beregnet ut fra én inntekt. Dokumentasjon Det må godtgjøres at søker oppfyller kravene etter forskriften § 13 og er i eller aktivt søker arbeid eller utdanning. Prioritet 80 Barn med kommunal barnehageplass som har flyttet fra én bydel til en annen. Så langt det er praktisk mulig gis et tilbud som tilsvarer det barnet allerede har. Foresatte sender søknad til ny bostedsbydel og gir melding til bydelen der barnet har plass. Prioritet 90 Gjelder gruppen som ikke har prioritetskode 10–80. b) Etter at barn som omfattes av prioritetskode 10 til 60 er tildelt barnehageplass, kan bydelsdirektøren vedta å prioritere en eller flere av følgende: – barn av personale det er vanskelig å rekruttere til bydelen (plasser i rekrutteringsøyemed følger ansettelsesforholdet) – barn med minoritetsbakgrunn. Bydelsdirektøren utarbeider egne retningslinjer for disse. 18. des. Nr. 1831 2002 6 Norsk Lovtidend

c) For barn som kommer inn under samme prioritetskode foretas opptak ved trekning dersom det ikke er plass til alle søkere. § 7. Opptaket a) Hovedopptaket foretas én gang pr. år, jf. § 4 bokstav b. b) Løpende opptak foretas på grunnlag av søkerlisten på det aktuelle tidspunkt, jf. § 4 bokstav c. c) Det foretas én trekning ved hovedopptaket og én trekning for hvert løpende opptak. Trekningslisten for barn som ikke omfattes av prioriteringer etter forskriften § 6 er offentlig. d) Opptaksmyndigheten fastsetter hvor mange ledige plasser det er i de ulike årskullene. e) Barn som i henhold til § 6 har prioritet 10–40, skal så langt det er mulig, ha prioritert plass uavhengig av årskull. f) Øvrige ledige plasser tildeles ved trekning blant barn som tilhører det årskull det er ledig plass i. g) Søsken født samme dato og år (flerlinger) får ett felles nummer i trekningen. Dersom det kun er én ledig plass avgjør foresatte om de vil benytte plassen. Har det ene barnet prioritet følger det/de andre barnet/barna denne prioriteten, dersom dette ikke er til fortrengsel for andre barn med prioritet 10, jf. forskriften § 6. h) Opptaksmyndigheten skal så langt det er mulig legge til rette for at søsken som er trukket ut til barnehageplass, eller der den ene allerede har plass, tildeles plass i samme barnehage. i) Dersom det er ledige plasser i barnehager søkeren ikke har søkt plass i, tilbys søkeren plass i denne barnehagen, etter at alle som har søkt denne har fått tildelt barnehageplass. j) Foresatte kan få plass i annen bydel enn bostedsbydelen, men vil bli prioritert etter barn som bor i bydelen. Opptaksmyndigheten i bydelen der det er søkt om plass for barnet plikter å orientere de foresatte om muligheten til å få plass i andre bydeler. k) Ved samordnet opptak i kommunale og private barnehager sendes det ett tilbud om plass basert på foresattes ønske. Ved samordnet opptak benyttes en felles søknad. l) Barn under ett år kan kun få plass i barnehager som har plasser spesielt tilrettelagt for barn under ett år. Dette gjelder ikke for barn med prioritet 10, 20 og 30. § 8. Avslag a) Søkere som ikke tildeles plass i hovedopptaket får avslag om plass innen 1. juni. Disse blir automatisk satt på søkerliste. b) Foresatte som takker nei til plass i barnehage de har søkt om plass i, blir strøket av søkerlisten. Foresatte må sende ny søknad dersom de fortsatt ønsker plass. c) Ved tildeling av plasser i løpende opptak gis det ikke avslag til de øvrige på søkerlisten. Kapittel IV. Opptaksperiode, permisjon og oppsigelse § 9. Opptaksperiode Startdato for de som har fått plass i hovedopptaket vil være i perioden 1. til 31. august. For løpende opptak fastsettes startdato ved det enkelte opptak. Kommunal barnehageplass gis fram til opplæringspliktig alder. Unntak er forhold beskrevet i forskriften § 11 og plasser tildelt i rekrutteringsøyemed, jf. § 6 bokstav b. Dersom barn får innvilget utsatt skolestart beholder barnet sin plass i barnehagen uten ny søknad. Foresatte må varsle om at dette er aktuelt, innen 1. mars det året barnet skulle begynt på skolen. Plassen er betinget av at barnet bor i Oslo. Ved flytting utenbys kan foresatte beholde plassen maksimalt ut inneværende barnehageår. Det betales da gjeldende sats for utenbysboende. § 10. Permisjon Opptaksmyndigheten kan etter søknad innvilge permisjon fra barnehageplassen i inntil et barnehageår. Permisjonstiden avsluttes 31. juli. § 11. Oppsigelse Barnets foresatte kan si opp plassen skriftlig eller muntlig med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden. Mottas oppsigelsen muntlig, skal den skriftlig bekreftes innen én uke med angivelse av sluttdato. Bydelsdirektøren kan si opp plassen med 1 måneds varsel fra den 1. eller 15. i måneden dersom det foreligger «vesentlig mislighold» av avtalen. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig advarsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes: a) dersom plass er tildelt på grunnlag av uriktige opplysninger gitt av foresatte b) ved helt eller delvis manglende oppholdsbetaling c) ved vesentlig fravær, uten at fraværet er avtalt med barnehagen d) dersom avtalt oppholdstid overskrides e) dersom særskilte forhold gir grunn til det. Bydelsdirektøren kan med 3 måneders varsel fra den 1. eller 15. i hver måned foreta en generell oppsigelse av samtlige barnehageplasser i den enkelte barnehage. 18. des. Nr. 1831 2002 7 Norsk Lovtidend

Kapittel V. Oppholdsbetaling § 12. Betalingsregler Den årlige oppholdsbetalingen fordeles over 11 måneder, juli er betalingsfri. Dersom det fattes vedtak om økt oppholdsbetaling skal foresatte varsles minst 6 uker før ikrafttredelse. Det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen a) ved barns sykefravær på 4 sammenhengende uker eller mer. Sykefraværet må være dokumentert ved legeattest, b) fra 2. dag ved streiker eller uforskyldt avbrudd fra kommunens side (force majeure). Oppholdsbetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. Betaling skal skje forskuddsvis. Utenbysboende med plass tildelt i rekrutteringsøyemed betaler gjeldende Oslosats. § 13. Fastsettelse av oppholdsbetaling Betalingssats for barnehager med åpningstid på 41 timer eller mer fastsettes av Oslo bystyre. For barnehager med kortere oppholdstid fastsettes betalingssatsen av bydelsutvalget. Oppholdsbetaling for kommunal barnehage fastsettes ut fra foresattes inntekt. Beregningsgrunnlaget er husholdningens samlede personinntekt i henhold til skatteloven kap. 12, samt barnebidrag. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år, som har bodd i ekteskapslignende forhold i minst ett år eller har felles barn. Dersom foresatte er separert eller skilt og bor alene er beregningsgrunnlaget kun dennes inntekt. I de tilfelle der barnet bor fast hos begge foresatte, for eksempel en uke hos hver, beregnes oppholdsbetalingen ut fra inntekten til den foresatte som har samme folkeregisteradresse som barnet. § 14. Dokumentasjon og endring av sats Foresatte skal ved tildeling av plass levere seneste skatteoppgjør innen en fastsatt frist. Dersom skatteoppgjøret ikke er levert innen denne fristen settes høyeste betalingssats. Dersom skatteoppgjøret leveres etter den fastsatte frist, vil dette gi redusert oppholdsbetaling med virkning fra den påfølgende måned. Opptaksmyndigheten kan til enhver tid kreve nødvendig dokumentasjon fra foresatte for å fastsette beregningsgrunnlaget. Foresatte plikter å melde enhver endring i inntekt som kan ha betydning for oppholdsbetalingen. Endringen sees i forhold til seneste beregningsgrunnlag. Endring gjøres gjeldende fra påfølgende måned. Dersom opplysninger om forhøyet inntekt fremkommer senere, vil den forhøyede betalingssats bli beregnet med tilbakevirkende kraft. § 15. Manglende betaling Ved for sen betaling ilegges forsinkelsesrenter. For purringer sendt tidligst 14 dager etter at kravet er forfalt, kan det ilegges purregebyr. Ved manglende betaling vil kravet bli inndrevet gjennom rettslig inkasso, jf. lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 og inkassoloven av 13. mai 1988 nr. 26 samt inkassoforskriften av 14. juli 1989. Foresatte skal varsles om at kravet sendes til inkasso dersom ny betalingsfrist ikke overholdes. Familier med utestående oppholdsbetaling for kommunal barnehage eller barnepark blir ikke tildelt ny barnehageplass før tidligere mellomværende med kommunen er oppgjort. Unntak fra dette kan gjøres for søkere som omfattes av vedtak fra fylkesnemnda i henhold til lov om barneverntjenester. Ved overflytting etter § 6 prioritet 80 skal det ikke betales for to kommunale barnehageplasser samtidig. Betaling for barnehageplass i gammel bydel må være oppgjort før den nye plassen tas i bruk. Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser § 16. Klage Enkeltvedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagen fremsettes for det organ som har truffet vedtaket. § 17. Endring De rettigheter og plikter som er fastsatt i eller i medhold av denne forskrift kan på ethvert tidspunkt endres av Oslo bystyre, også med virkning for nåværende plassinnehavere. § 18. Ikrafttredelse Forskrift for kommunale barnehager trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 18. februar 1998 nr. 209 om standardvedtekt for kommunale barnehager, Oslo. 19. des. Nr. 1833 2002 8 Norsk Lovtidend

19. des. Nr. 1832 2002

Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Farsund kommune, Viltnemnda, 19. desember 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007, § 3 pkt. 2 bokstav c. Kunngjort 16. januar 2003. § 1. Utvidet jakttid Jakttiden på kanadagås og stripegås utvides i 2 måneder i etterkant av ordinær jakttid i Farsund kommune. Siste jaktdag i den utvidete jakttiden er 23. februar. § 2. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens § 56. § 3. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder sammen med forskrift 11. av februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007.

19. des. Nr. 1833 2002

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Rissa kommunestyre 19. desember 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 16. januar 2003. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) Brenning av avispapir, rent avfallstrevirke o.l. i vedovn. Materialer som avgir helse- og miljøskadelige stoffer må ikke brennes, for eksempel plast, impregnert og malt trevirke. c) Pinsebål og St. Hansbål. Materialer som avgir helse- og miljøskadelige stoffer må ikke brennes, for eksempel plast, impregnert og malt trevirke. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor regulerte byggeområder. All bråtebrenning skal skje med aktsomhet overfor omgivelsene og ta hensyn til brannsikkerhet. e) Brenning av halmstubber og løs halm i jordbruket. Oppsamlet halmavfall er å regne som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. f) Flatebrenning i skogbruket. g) Trevirke, papp, papir o.l. fra gårdsdrift som er inisert eller mulig infisert av smitte bør kunne brennes. § 6. Dispensasjon Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM) kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. Det skal særlige grunner til for å gi dispensasjon. Eksempel kan være brenning som ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Kommunen kan ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. Ved overtredelse kan kommunen: a) Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. b) Ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73. c) Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges jf. forurensningsloven § 74. d) Kreve refusjon for utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74. e) Anmelde forholdet jf. forurensningsloven § 78 og § 79. 11. sep. Nr. 1849 2002 9 Norsk Lovtidend

§ 8. Klage Vedtak truffet av HLTM i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 19. desember 2002.

20. des. Nr. 1834 2002

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud. Fastsatt av Modum kommunestyre 20. desember 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 16. januar 2003. Modum kommunestyre har 20. desember 2002 vedtatt ny forskrift om vann- og avløpsgebyr i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3. Forskriftsteksten kan fås ved henvendelse til Modum kommune, Teknisk etat, 3370 , tlf. 32789400, eller på kommunens hjemmeside på internett: http://www.modum.kommune.no Forskriften trer i kraft 1. januar 2003. Samtidig oppheves tidligere forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud.

23. des. Nr. 1835 2002

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag. Fastsatt av vegkontoret i Nord-Trøndelag 23. desember 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 16. januar 2003. Det er fastsatt forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Nord- Trøndelag (vegliste for Nord-Trøndelag). Forskriften kan fås ved henvendelse til vegkontoret, trafikkstasjonene og vegstasjonene. Forskriften trer i kraft 1. januar 2003 og gjelder til 1. januar 2004. Forskrift av 12. desember 2001 nr. 1628 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag, oppheves fra samme dato.

11. sep. Nr. 1849 2002

Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim kommune, Rogaland. Fastsett av Bjerkreim kommunestyre 11. september 2002 med heimel i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 4– 1 og forskrift av 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av myndighet, kapittel 15. Kunngjort 30. januar 2003. 1. Adressestyresmakt 1.1 Oppmålingsstyremakta er kommunen sin adressestyresmakt og tildeler adressenamn og nr. 2. Nye adressenamn 2.1 Nye adressenamn vert godkjend av utval for LMT som eiga sak eller i formannskapet som del av reguleringsplan. 3. Reglar for tildeling av adressenummer 3.1 Nummerering startar frå sentrum og stig utover mot kommunegrensa. 3.2 Innanfor tettbygd strøk (reg. området) vert det gjeve fortløypande adressenummer, med partal på venstre sida og oddetal på høgre sida. Det vert halde att nummer til eventuell fortetting av bustadmassen. 3.3 Utanfor regulert området (spreidd busetnad) gjer ein nummerering etter avstand frå vegens startpunkt. 3.4 I området med fritidsbusetnad som ikkje har direkte tilgang frå veg, vert det brukt områdenummerering. Nummera vert gjeve fortløypande i sirkel med urvisaren. 3.5 Eventuell bokstav som undernummer vert berre gjeve for å unngå omnummerering. 4. Plikt til å setja opp skilt 4.1 Grunneigar, festar og bygningseigar har plikt til å koste, setja opp og vedlikehalde nummerskilt og eventuell skilt som visar eigedomen. 5. Plassering av skilt 5.1 Adressenummerskilt og tilleggsskilt skal vera plassert slik at det er tydeleg kva eigedom dei knytte seg til. 29. okt. Nr. 1850 2002 10 Norsk Lovtidend

Skilta skal vera lett synleg frå den vegen/gata dei høyrer til, og haldast heile og reine med tydelege tal og bokstavar. Samstundes bør skilta vera plassert slik at dei er leselige i mørket. 5.2 Har bygningen inngangsdør eller port opning til fortau eller porten, skal skilta som regel plasserast like til høgre frå inngang eller porten, sett frå gata eller veg, ca. 2,5 m høgde. 5.3 Er det vanskeleg å sjå skiltet frå vegen, skal adressenummerskilt og setjast opp på port eller særskild stolpe i gjerdelina eller til høgre for innkjørsel. 5.4 Er det fleire adresseeiningar langs ein stikkveg/felles avkøyring, kan ein setja bokstav over inngangen. 6. Materiala og utføring av skilta 6.1 Adressenummerskilt og tilleggsskilt skal vera av aluminium eller anna rustfritt materiale. 6.2 Skilta bør ha svarte tal på kvit , gjerne reflekterande. Teksthøgde 105 m.m. og skilthøgde 150 m.m. 6.3 Andre skilttypar kan etter godkjenning av adressemakta og verta nytta. 7. Ulike bestemmingar 7.1 Adressemakta, eller han som er delegert skal føra kontroll med at overståande reglar vert fylgt og gje naudsynte pålegg. 7.2 Pålegg som ikkje vert etterkomne, kan adressemakta la utføre for eigaren/festaren si rekning. 8. Igangsetjing 8.1 Desse avgjerslene trer i kraft når dei er vedtekne av kommunestyret, stadfesta av fylkesmannen og lovleg kunngjorde. Tidlegare reglar vert samstundes oppheva.

29. okt. Nr. 1850 2002

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen kommune, Buskerud. Fastsatt av Drammen bystyre 29. oktober 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Åpen brenning og brenning i småovner gir lokalt store utslipp av forurensende stoffer. Disse stoffene kan gi helseplager spesielt hos personer med astma og luftveissykdommer. En del av stoffene er kreftfremkallende. Det søkes å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall ved å unngå at avfallet behandles utenfor etablerte ordninger. Brenning av avfall er ikke miljømessig akseptabel behandlingsmetode. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs b) Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt a) Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn. e) St. Hansbål (kun rent trevirke). I perioden 15. april – 15. september er det forbud mot åpen brenning (kaffebål, St. Hansbål og lignende) i eller i nærheten av skogmark jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, uten tillatelse fra brannvesenet. St. Hansbål som ikke er i eller i nærheten av skogmark f.eks. langs fjorden kan tennes opp etter melding til brannvesenet. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. 29. okt. Nr. 1850 2002 11 Norsk Lovtidend

§ 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2003. Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Drammen kommune har lokale helse- og miljøproblemer som følge av tidvis dårlig luftkvaliteten i byen. Hvert år mottar helsetjenesten henvendelser fra publikum som blir plaget av at noen brenner avfall. Drammen kommune har iverksatt innsamlingsordninger på våren, Våraksjonen, for å hindre at hageavfall og annet brennes eller deponeres i ulovlige fyllinger. Aksjonen har god oppslutning og har ført til færre henvendelser vedrørende åpen brenning og ulovlige fyllinger. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til § 1 Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Åpen brenning og brenning av avfall i småovner foregår ofte i eller i nærheten av boligstrøk, og utslippene skjer nær bakken der spredningsforholdene er dårlige. De største negative effektene oppstår derfor i lokalmiljøet hvor brenningen foregår og kan føre til helse- og trivselsproblemer. Hele 20 prosent av befolkningen (landet) har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer, og disse menneskene er spesielt plaget. Røyken kan blant annet føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomene forsterkes. En del av stoffene er kreftfremkallende. Det søkes å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall ved å unngå at avfallet behandles utenfor etablerte ordninger. Til § 2 Virkeområde Forskriften forbyr åpen brenning av forbruksavfall med noen unntak jf. § 5. Forskriften tillater ikke brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg- og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Forskriften tillater heller ikke brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002. Kommunen skal føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til § 3 Definisjoner Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Det er ment å gi et generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner. Dette betyr at det i utgangspunktet og innenfor kommunens grenser ikke skal foregå åpen brenning med mindre det er gjort unntak jf. § 5. Blant annet brenning av halm og halmstubb er forbudt etter denne forskriften. Halm og halmstubb er en ressurs som bør utnyttes i landbruket, og ikke brennes. Oppsamlet halmavfall er å anse som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. Til § 5 Unntak fra forbudet Nedenfor kommenteres de enkelte unntakene: – Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål Unntaket ventes ikke å gi noen vesentlig helse eller miljøpåvirkning. Sommermånedene hvor denne type brenning i det alt vesentligste foregår har lav forurensningsbelastning. Dette er en type brenning som har lange tradisjoner og er en del av det sosiale liv. – Brenning av rent avfallstrevirke i vedovn Brenning av rent trevirke og avfallstrevirke ved riktig trekk og godkjent vedovn gir lave utslipp og reduserer belastningen på strømnettet. Det gjøres oppmerksom at brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet ikke tillates idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Forbruksavfall (kartong, kaffefilter, plast) er ikke tillatt å brenne i vedovn. 4. des. Nr. 1852 2002 12 Norsk Lovtidend

– Brenning av avispapir og liknende i vedovn Det gis tillatelse til å brenne avispapir og liknende i vedovn. I denne sammenheng vil vi minne om de etablerte returordninger for papir og henstille om at disse i det alt vesentligste benyttes. Brenning av papir bør begrenses til opptenningsfasen av vedovnen og ikke som en måte å kvitte seg med papiravfall på. – St. Hansbål St. Hansbål tillates under forutsetning av at det skjer på egnet sted (for eksempel ved fjorden), og at det gis melding til brannvesenets alarmsentral. I denne sammenheng minnes det om forbudet mot åpen ild i utmark i perioden 15. april – 15. september. Ønskes det å tenne ild i denne perioden må brannvesenet kontaktes. For å unngå større forurensning fra St. Hansbål er det ikke tillat å brenne avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. Til § 6 Dispensasjon Drammen kommune kan etter søknad dispensere fra forskriften. Det må særlige grunner til for å kunne gi en slik dispensasjon. Et eksempel kan være brenning av kondemnable hus som ledd i brannvesenets øvingsopplegg. I slike tilfeller må det foretas en helse- og miljøfaglig vurdering hvor blant annet spredningsforhold, boligtetthet, forurensningsbelastning som området har før brenning, årstid, nabovarsel og høring av naboer, vurdering av andre behandlingsløsninger, om bygningen er miljøsanert osv. Med miljøsanering menes alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11. Til § 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd – Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74) – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74 – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.

6. nov. Nr. 1851 2002

Forskrift om utvidet jakttid på elg, Løten kommune, Hedmark. Fastsatt av Løten kommune 6. november 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 30. januar 2003. I Som følge av bestandsmessige forhold for arten, utvides jakttiden for elg i Løten kommune til også å gjelde i perioden 5. desember – 18. desember. II Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil det blir fattet vedtak om å endre eller oppheve forskriften.

4. des. Nr. 1852 2002

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Skedsmo kommune, Akershus. Fastsatt av Skedsmo kommune 4. desember 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 4. des. Nr. 1852 2002 13 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) bruk av grillinnretninger og matlaging i utepeiser i direkte tilknytning til egen bolig og uten at dette fører til plager for naboer eller andre b) brenning av rent trevirke i vedovn, dvs. materialer som ikke er impregnert, malt eller overflatebehandlet på annen måte. Avispapir kan benyttes til opptenning. c) kaffebål i eller i nærheten av skogmark i perioden 16. september til 14. april. § 6. Dispensasjon Kommunen kan etter søknad dispensere fra forbudet i § 4 i særlige tilfeller. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til kommunestyret eller til Fylkesmannen hvis vedtaket er fattet av Kommunestyret. § 9. Straff Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft fra 1. februar 2003. Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en måte som er forsvarlig ut fra hensyn til miljø og ressurser. Behandling av avfall utenom de etablerte ordningene, f.eks. ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er generelt ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til § 1 Formål Åpen brenning og brenning av avfall i småovner gir relativt store utslipp av karbonmonoksid (kullos), sot og støv og tjærestoffer. Dette kan medføre helseproblemer og trivselsulemper lokalt, særlig for den del av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Forskriftens formål er å forhindre slike lokale helse- og miljøproblemer. Den vil også kunne føre til mindre regionale og nasjonale utslipp og bidra til en bedre ressursutnyttelse. Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Forskriften fastsetter et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner ut fra vurderinger av helse- og miljøaspektene knyttet til slik brenning. Også forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 har bestemmelser om bruk av ild utendørs. Denne forskriften fastsetter at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting utendørs på en slik måte at det representerer en brannfare. Det er også fastsatt et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen i perioden 15. april til 15. september. Til § 5 Unntak fra forbudet I § 4 er det som nevnt fastsatt et generelt forbud mot åpen brenning og brenning i småovner. Det er imidlertid fastsatt noen unntak fra dette generelle forbudet, først og fremst knyttet til matlaging (grilling) og til oppvarming ved fyr med ved. Dette er aktiviteter som det av praktiske årsaker ikke er hensiktsmessig å forby. De medfører generelt heller ikke store ulemper, selv om vedfyring på kalde dager med stillestående luft kan bidra til en relativt høy konsentrasjon av støv i lufta. Det er fastsatt at det ved vedfyring ikke skal brennes trevirke som er impregnert eller overflatebehandlet, f.eks. med maling eller på annen måte. Grunnen til dette er at man da kan få utslipp til luft av tungmetaller eller andre tungt nedbrytbare komponenter. § 5 åpner også for at det kan gjøres opp bål i skogsområder i den perioden av året hvor dette er tillatt etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. 5. des. Nr. 1853 2002 14 Norsk Lovtidend

Til § 6 Dispensasjon Kommunen kan etter søknad og på visse vilkår gi dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner. Dette kan gjelde f.eks. St. Hans bål, nedbrenning av kondemnable hus som ledd i brannvesenets øvingsopplegg, brenning av halm ute på jordet, etc. Ved avgjørelsen av søknadene vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige forhold. Det kan settes som vilkår at miljøfarlige komponenter skal fjernes (miljøsanering) for brenning eller at visse komponenter, f.eks. bildekk, ikke kan brennes. Kommunen vil innhente uttalelse fra Nedre Romerike Brann- og redningsvesen når det gjelder branntekniske forhold. Kommunen vil generelt ikke kunne gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i små ovner. Slik brenning vil kreve utslippstillatelse etter § 11 i forurensningsloven. Søknad om utslippstillatelse for slik brenning må sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir tillatelse til flatebrenning og brenning av hogstavfall i skogmark, samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark på visse vilkår. I slike tilfeller skal det utarbeides en plan for brenningen, det skal være utpekt en ansvarlig leder og det skal sendes melding til brannvesenet i god tid før brenningen skal finne sted. I tillegg må det sendes søknad om dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning i småovner til kommunen. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon dersom det dreier seg om åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall er å betrakte som produksjonsavfall. Dette skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningslovens § 32. Dette vil også gjelde også for oppsamlet halmavfall. Søknad om utslippstillatelse for brenning av slikt avfall kan imidlertid som nevnt sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Til § 7 Tilsyn Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å føre tilsyn og å treffe enkeltvedtak etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd, til kommunene. Dette innebærer at kommunen kan fatte enkeltvedtak og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr etter forurensningslovens § 73 og kreve refusjon av eventuelle utgifter som den har i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser etter forurensningslovens § 74 og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet etter § 78 og § 79. Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall kan rettes både til kommunen og til Nedre Romerike Brann- og redningsvesen.

5. des. Nr. 1853 2002

Forskrift om utslepp av avlaupsvatn frå bustader og fritidsbustader, Hemsedal kommune, Buskerud. Fastsett av Hemsedal kommunestyre 5. desember 2002 med heimel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Verkeområde Føresegna gjeld alt utslepp av avlaupsvatn frå bustad- og fritidsbusetnad med innlagt vatn i Hemsedal kommune der utsleppet ikkje overskrider 15 PE (23 personar). Før utslepp, eller vesentleg auking av utslepp, kan settast i verk, må utsleppsløyve ligge føre. § 1A. Utanfor reinsedistrikta vil utslepp frå bustader og fritidsbustader til mindre reinseanlegg verte vurdert som ei avlaupsløysing. Når kommunen avgjer om løyve kan gjevast, vert det lagt vekt på dei forureiningsmessige ulemper ved utsleppet, jamfør med dei fordelar og ulempar som tiltaket imedan vil medføre. Utslepp frå mindre reinseanlegg kan vurderast i forhold til krav om vasskvalitet som kommunen har sett for vassdraget, jf. rammeløyve, hovudplan vatn og avlaup, etc. Ut i frå krava som er sett til vasskvalitet, kan det vurderast kor mange nye anlegg og kva for reinseløysingar som vert tillate i eit område. § 1B. Innanfor reinsedistrikta, unnateke Thorset, vil einaste løysing for utslepp frå bustader og fritidsbustader vere tilknyting til kommunalt avlaupsanlegg. Det må her søkast om, og godkjennast tilknyting til kommunen sine anlegg, og igangsettingsløyve vere gitt, før tilknyting vert gjennomført. Nye utslepp til mindre reinseanlegg eller tett tank innanfor reinsedistrikta er ikkje tillate. Eigarar av eksisterande anlegg kan påleggast å søke på nytt, dersom utsleppet vart etablert før 15. mai 1972 (før forskrift trådde i kraft). Eigar av anlegg kan også påleggast å sende inn søknad dersom utsleppet ikkje er lovleg (jf. § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg), eller medføre fare for forureining (jf. § 7 i forureiningslova). Gjeldande reinsedistrikt i Hemsedal kommune er avgrensa på kart1 i vedlegg 4, unnateke Thorset. Reinsedistrikta er fastsett i rammeløyva og vert revidert når rammeløyva vert revidert. 1 Kart utelatt.

§ 2. Definisjonar Med avlaupsvatn meiner ein i denne føresegna avlaup frå vassklosett, kjøken, bad, vaskerom eller liknande. Med 14. des. Nr. 1854 2002 15 Norsk Lovtidend

innlagt vatn meiner ein vatn frå vassverk, brunn, cisterneanlegg eller liknande som gjennom røyr eller leidningar er ført innandørs. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg (T-1331) er frå no kalla avlaupsføresegna. § 3. Søknad om utsleppsløyve frå mindre reinseanlegg (enkle utslepp og utslepp) Alle søknader om utsleppsløyve skal oppfylle krav til dokumentasjon etter § 4 i denne føresegna. Elles gjeld krava i forskrift til plan- og bygningslova om sakshandsaming og kontroll. Eksisterande utslepp er søknadspliktige dersom dei vert auka vesentleg. Som vesentleg auke reknar ein mellom anna innlegging av vatn og installering av vassklosett. Enkle utslepp: Avlaupsanlegg som er prosjektert etter denne føresegna sine vedlegg1 1, 2 og 3, kan handsamast som søknad om enkle utslepp dersom kommunen ikkje innan 2 veker har sett fram krav om handsaming etter avlaupsføresegna (T-1331). Handsamingstida for enkle utslepp vil maksimalt vera 4 veker, rekna frå det tidspunkt søknaden er komplett i samsvar med § 4. Utslepp: Dersom avlaupsanlegget ikkje vert prosjektert etter denne føresegna sine vedlegg1 1, 2 og 3, vert søknaden handsama som søknad om utslepp. I tillegg til dokumentasjonskravet i § 4, skal anlegget sin reinsefunksjon dokumenterast. Sakshandsamingstida vil verte lengre, om lag som for andre søknader om tiltak etter plan- og bygningslova. 1 Vedlegg utelatt. § 4. Innhald i søknad om enkle utslepp Søknaden skal som eit minimum innehalde: a) Utfylt søknadsskjema for søknad om utsleppsløyve og igangsettingsløyve. b) Situasjonskart i målestokk 1:200 der anlegget er innteikna, samt eit oversiktskart i målestokk 1:1.000 med skisser av anlegget der avstandar til bygningar, vegar, vassdrag, drikkevassinteresser (brunnar, bekker, o.l.) og eigedomsgrenser kjem fram. c) Dimensjoneringsgrunnlag for heile anlegget og dei ulike komponentane, samt dimensjonering av anlegget. d) Berekning som viser at anlegget ikkje vil forureine drikkevasskjelder. e) Resultat av minimum to infiltrasjonstestar og to kornfordelingskurver som er teke der anlegget skal plasserast. f) For å vurdere jordprofilet, samt avstand til grunnvatn og/eller fjell, skal det utførast sjakting til minimum ein meter djupne. Ved sjakting skal jordmassen sine hydrauliske og reinsemessige eigenskapar vurderast. Det skal takast fotografi av den opne sjakta. g) Søknad om godkjenning av foretak og ansvarsrett etter plan- og bygningslova for søkar, prosjekterande, kontrollerande for prosjektering, utførande og kontrollerande for utføring av røyrleggjar- og gravearbeidet. I tillegg må kontrollplanar for prosjektering og utføring vere med. h) Gjenpart av utsendt nabovarsel eller positivt nabosamtykke frå naboar, gjenbuarar og eventuelle andre partar. Er arbeidet ikkje igangsett seinast tre år etter at melding er sendt kommunen, eller dersom arbeidet vert innstilt i lengre tid enn 2 år, fell retten til å etablere utslepp etter denne forskrifta bort. Dersom utslepp framleis er aktuelt, må ny søknad sendast inn (jf. § 3). § 5. Innhald i søknad om tiltak Søknaden skal som eit minimum innehalda dokumentasjon i samsvar med § 4. I tillegg må søknaden innehalda dokumentasjon av anlegget sin reinsefunksjon. § 6. Tilsyn Eigar av avlaupsanlegget er ansvarleg for at anlegget vert drive og vedlikehalde i samsvar med krava sett i utsleppsløyva. Hemsedal kommune fører tilsyn med at føresegna vert følgd. § 7. Iverksetjing Føresegna trer i kraft 1. mars 2003.

14. des. Nr. 1854 2002

Forskrifter om gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark. Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 14. desember 2002 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 24, lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3, forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–5. Kunngjort 30. januar 2003. I Nord-Odal kommune har fastsatt forskrifter om – betalingsregulativ for gebyrer 2003 – vann- og avløpsgebyrer. 16. des. Nr. 1855 2002 16 Norsk Lovtidend

II Forskriftene trer i kraft 1. januar 2003. Forskriftene kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, Næringsetaten, 2120 Sagstua. III Fra samme tid oppheves: – forskrift av 15. desember 2001 nr. 1653 om gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark. – forskrift av 12. desember 1998 nr. 1505 om gebyrregulativ for næringsetaten, Nord-Odal kommune, Hedmark.

16. des. Nr. 1855 2002

Forskrift om utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 15 PE, Sel kommune, Oppland. Fastsatt av Sel kommunestyre 16. desember 2002 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Virkeområde: Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig- og eller fritidsbebyggelse med innlagt vann i Sel kommune, hvor utslipp ikke overstiger 15 PE. Forskriften gjelder ikke for bebyggelse innenfor byggeområder angitt i arealplan eller reguleringsplan, og innenfor områder med grupper av bolig- og fritidsbebyggelse definert nærmere i § 2, hvor avløpsforholdene ikke er avklart. § 2. Definisjoner: Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. 15 PE tilsvarer utslipp fra ca. 23 personer. Med grupper av bolig- og fritidsbebyggelse hvor avløpsforholdene ikke er avklart, menes bolig-/fritidsbebyggelse i et antall av 8 eller mer, med innbyrdes avstand mellom hver boenhet inntil 100 m, og hvor avløpsforholdene for området ikke er helhetlig vurdert og avklart. Med årsikker vannføring menes vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt, kfr. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann. § 3. Forbud mot utslipp: I områder med grupper av bolig- og fritidsbebyggelse hvor avløpsforholdene ikke er avklart, tillates ingen nye utslipp. § 4. Utslipp uten særskilt tillatelse: Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig- og/eller fritidsbebyggelse som omfattes av § 1 og § 2 kan utføres uten tillatelse etter § 4 i forskrift om mindre avløpsanlegg, dersom følgende krav er oppfylt: a) Melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter å ha mottatt meldingen, krever at utslippet legges frem for kommunen som søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. b) Naboer og andre berørte parter er varslet og disse innen 2 uker deretter ikke krever at planene legges frem for kommunen som søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Varsling skal utføres etter plan- og bygningslovens regler. c) Anlegget utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, § 7, § 8 og § 9. d) Utslippet ikke kan knyttes til offentlig nett, jf. plan- og bygningslovens § 66 nr. 2. Reglene gjelder også når utslipp økes vesentlig og ved rehabilitering av avløpsanlegg. Som vesentlig økning regnes blant annet innlegging av vann og installering av vannklosett. Kfr. for øvrig kommentarer til forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, § 3. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslipp bort. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn. § 5. Innhold i melding: Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for at eventuelle berørte parter kan ta stilling til utslippet og dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med reglene i denne forskriftens § 6, § 7, § 8 og § 9. § 6. Samordning med plan- og bygningsloven: Etablering av avløpsløsning etter denne forskrift, er unntatt fra søknadsplikt etter § 93 i plan- og bygningsloven dersom melding om utslipp utarbeidet i henhold til denne forskrift innsendes. Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig kontrollerende for prosjektering, ansvarlig samordner, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende av utførelsen må følge melding om utslipp. Jf. § 93b og § 98 i plan- og bygningsloven og forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). 16. des. Nr. 1855 2002 17 Norsk Lovtidend

§ 7. Type renseanlegg: Følgende anleggstyper tillates benyttet. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge: 1) Slamavskiller med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3) Våtmarksfilter, jf. Fylkesmannens brev 17. august 2000 til kommunene i Oppland. 4) Minirenseanlegg godkjent i klasse 1 eller 3 i henhold til «kvalitetsnormer for minirenseanlegg» TA 604/86, rev. 20. januar 1997, utgitt av SFT. 5) Tett tank for avløp fra fritidsbebyggelse og visse andre virksomheter. For ny bebyggelse tillates kun alternativ 1 og 2. Alternativ 1, 2, 3 og 4 tillates benyttet for eksisterende boligbebyggelse, evt. kombinert med avløpsfritt klosett, dvs. tett tank for WC eller biologisk toalett. For fritidsbebyggelse tillates alternativ 1 evt. kombinert med biologisk toalett. Tett tank kan tillates for fritidsbebyggelse og visse andre virksomheter (mindre anleggs- og næringsvirksomhet, mindre forsamlingslokaler, stemneplasser og lignende) dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. Tett tank skal være utstyrt med nivåvarsler som skal varsle ved høgt nivå i tanken. 2. Tanken skal være frostsikker. 3. Hytteeier skal besørge tilstrekkelig tømming av tanken med faste tømmerutiner. 4. Den tette tanken kan ligge maks. 40 m fra biloppstillingsplass for septikbilen (pga. sugeslangens lengde). 5. Høydeforskjell for utløp fra hytta og bunnen av den tette tanken kan maksimalt være 6 m. 6. Tiltakshaver har ansvar for at veg brøytes opp vintertid ved en eventuell lekkasje. Ved misligholdelse eller forurensing kan Sel kommune kreve tanken utkoblet. Alle anlegg som leder utslipp til overflatevann skal tilfredsstille rensekrav i SFTs publikasjon TA 604/86, rev. 20.01.97. Vassdrag som skal ta imot renset avløpsvann skal ha årsikker vannføring. § 8. Krav til forundersøkelser: Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg skal forundersøkelser utføres i henhold til NORVARs prosjektrapport 49/1994; «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Avstand mellom vannuttak for drikkevann og infiltrasjonsanlegg skal være minst 100 m dersom grunnvannspeilet ved anlegget ligger høyere enn ved vannkilden. Avstand mellom bekk, elv eller vann uten drikkevannsinteresser og infiltrasjonsanlegg skal være minst 10 m. Det må dokumenteres at vassdrag nedstrøms ikke benyttes til drikkevann for mennesker eller dyr. Likeså må det dokumenteres at utslipp ikke vil føre til forurensing i vassdrag (bekker) som går gjennom bolig-/fritidsbebyggelse, badeplasser og rekreasjonsområder. § 9. Krav til utførelse: Avløpsanlegget skal utføres i henhold til NKF og NORVARs VA/Miljøblad. I påvente av utgivelse av VA/Miljøblad benyttes «Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg» T-616 (forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, opphevet 1. januar 2001) samt brev av 17. august 2000 fra Fylkesmannen i Oppland til kommunene i Oppland vedr. våtmarksfilter. § 10. Krav til drift av avløpsanlegget: Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at krav i forskriften etterfølges. Slamavskillere for boligbebyggelse skal tømmes for slam minst hvert 2. år. For fritidsbebyggelse skal tømming foretas minst hvert 3. år. Alle anlegg skal inngå i kommunens tømmeordning for avløpsslam. Minirenseanlegg skal ha avtale om service på anlegget etter godkjent standard kontrakt. Våtmarksfilter skal ha driftsavtale med aktør som godkjennes av kommunen. § 11. Ikrafttredelse: Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2003. Kommentardel til lokal forskrift Kommentarer til § 1, virkeområde: Byggeområder angitt i arealplan eller reguleringsplan unntas fra virkeområdet da disse områdene bør ha avklart avløpsforholdet gjennom planarbeidet. Tilknytning til kommunalt nett vil her være det aktuelle. Kommentarer til § 2, definisjoner: Innlagt vann: Vann samlet i tank innendørs, som fylles ved hjelp av rør/slange fra utvendig vannpost eller tank, anses å gå inn under kategorien innlagt vann. Innendørs vanntanker med samlet mengde inntil 200 l regnes likevel ikke som innlagt vann. Kommentarer til § 3, forbud mot utslipp: I disse områdene må det foretas en helhetlig vurdering av avløpsforholdene før utslipp kan tillates. Avløpsforholdene anses avklart når kommunen har tillatt spredt bebyggelse eksempelvis innenfor kommuneplanens arealdel (LNF-områder). 30. des. Nr. 1857 2002 18 Norsk Lovtidend

Kommentarer til § 6, samordning med plan- og bygningsloven: Innholdet i § 6 forutsetter at kommunen i henhold til saksbehandlingsforskriftens (SAK 1997) § 7 nr. 4, unntar etablering av avløpsanlegg etter lokal forskrift, fra saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Det settes imidlertid vilkår om at alle ansvarlige aktører i prosessen skal søke ansvarsrett og godkjennes etter forskrift om godkjenning av foretak (GOF 1997). § 7 i SAK 1997 (forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker) gir hjemmel til dette. Kommunen påtar seg å behandle søknader om godkjenning av foretak/ansvarsrett innenfor den tidsfrist på 3 uker som er satt i den lokale forskriftens § 4. Kommentarer til § 7, type renseanlegg: Med anleggstype 3, våtmarksfiltre, menes det her NAVA AS sine utviklede renseløsninger NAVA Compact og NAVA Bed. Kommunen vil også kunne godkjenne renseløsninger etter alternativ 3 og 4 for boliger og 2, 3, 4 og 5 for fritidsboliger, men da etter en behandling av søknad om utslipp etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Punktet er formet slik at kommunen skal sikre en grundig behandling ved valg av disse alternativene. Kommentarer til § 8: Forundersøkelsen skal gi svar på følgende: 1. Plassering: a) Områdedefinisjon; «tettbygd strøk», regulert strøk? b) Minsteavstand til drikkevannskilder c) Fare for forurensing av vassdrag, drikkevannskilder, badeplasser, rekreasjonsområder mv. d) Minsteavstand til elver, bekker uten drikkevannsinteresser e) Minsteavstand til naboeiendom f) Adkomstforhold for tømming av slamavskiller g) Plassering som ikke medfører at anlegget utsettes for flom eller overvann h) Avstand til landbruksdrenering i) Terrenghelning, maks. 1:5 j) Behov for drenering av overflatevann 2. Grunnforhold: a) Beskrivelse av jordprofil b) Avstand til fjell c) Avstand til grunnvann d) Jordmassenes infiltrasjonskapasitet og egenskaper som rensemedium (kornfordelingsanalyse og infiltrasjonsprøve) e) Grunnvannets strømningsretning, gradient og strømningshastighet f) Plassering av infiltrasjonsflate i jordprofil.

16. des. Nr. 1856 2002

Ikrafttredelse av forskrift om endring av forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Fastsatt av Kystdirektoratet 16. desember 2002. Kunngjort 30. januar 2003. Forskrift av 20. november 2002 nr. 1748 om endring av forskrift av 11. desember 1998 nr. 1273 om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold, trer i kraft 1. januar 2003.

30. des. Nr. 1857 2002

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold. Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør, Vestfold distrikt 30. desember 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 30. januar 2003. I Veglisten for fylkes- og kommunale veger i Vestfold fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret og trafikkstasjonene. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2003. 21. mars Nr. 1861 2002 19 Norsk Lovtidend

III Forskriften opphever forskrift av 30. desember 2001 nr. 1641 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vestfold), Vestfold.

21. mars Nr. 1861 2002

Forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra skip inkl. fritidsfartøy m.m. på Sør-Helgeland, Brønnøy kommune, Nordland. Fastsatt av Brønnøy kommune 21. mars 2002 med hjemmel i forskrift av 12. juni 1998 nr. 663 om forbud mot utslipp av kloakk m.m fra skip i vassdrag og kystnære områder § 5 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 1 og lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 1 og § 114 nr. 4 jf. kgl.res. av 12. oktober 1979 nr. 1. Kunngjort 20. februar 2003. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder alle skip inkl. fritidsfartøy med toalett innenfor Brønnøy kommunes grense. § 2. Definisjoner I denne forskrift betyr: 1. Skip: Ethvert fartøy, herunder lektere, flyttbare plattformer under forseiling og fritidsfartøy. 2. Kloakk: Utslipp fra enhver form for toaletter. Utslipp fra rom som benyttes til medisinske formål (skipsapotek, skipshospital mv.). 3. Gråvann: Utslipp av vaskevann o.l. § 3. Ansvar Skipets fører er ansvarlig for at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 4. Forbud mot utslipp 1. Innenfor en avstand av 300 meter fra land (fastland og øyer) er det forbudt å slippe ut kloakk i sjøen fra skip inkl. fritidsfartøy større eller lik 35 fot og som har toalett. Forbudet gjelder ikke utslipp av gråvann. 2. Forbudet i pkt. 1 gjelder for skip inkl. fritidsfartøy mindre enn 35 fot innenfor følgende områder: offentlige badeplasser, havnebasseng og marina-anlegg. § 5. Unntak Det kan i særlige tilfelle gjøres unntak fra forskriften. § 6. Myndighet Myndighet etter denne forskrift delegeres fra kommunestyret til Rådmannen v/teknisk sjef. § 7. Forurensningsgebyr For å sikre at bestemmelsene i denne forskrift eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger fastsette forurensningsgebyr til staten i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall § 73, eller tvangsmulkt i medhold av lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 124. § 8. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes iht. forurensningsloven kap. 10 § 78 – § 80. § 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2002. Kommentarer til de enkelte bestemmelser Til § 1 Virkeområde Forskriften gjelder alle skip innenfor Brønnøy kommunes grense, det vil si både skip som ferdes i ferskvann og i kystfarvann. Til § 2 Definisjoner § 2 nr. 1 Skip I forskriften defineres ethvert fartøy som skip, og alle fartøy vil således omfattes av forskriftens regler. Det presiseres videre at lektere, flyttbare plattformer under forseiling og fritidsfartøy også regnes som skip i denne sammenhengen. Dette er imidlertid bare eksempler på hvilke typer fartøy som regnes som skip, og opplistingen må ikke oppfattes som uttømmende. Fartøyets størrelse er uten betydning for om det anses som skip, og det betyr at forskriften omfatter alle fartøyer fra de største cruiseskip til de minste fritidsbåter. Forskriften er først og fremst utarbeidet med tanke på å regulere de miljømessige, hygieniske og estetiske problemer som kloakkutslipp fra mindre skip, deriblant fritidsbåter, bidrar til. Selv om det er de mindre skipene som er forskriftens primære målgruppe og dens innhold til en viss grad reflekterer denne prioriteringen, har departementet kommet til at forskriften også bør gjelde for større skip. Selv om kravene til kloakkutslipp fra store skip burde vært 19. nov. Nr. 1862 2002 20 Norsk Lovtidend

strengere enn for de små, er det i praksis de små båtene som bidrar mest til problemet siden større skip enten leverer kloakken til mottaksanlegg på land eller slipper den ut i åpent farvann. Det pågår imidlertid et arbeid med å revidere annex IV i Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip (MARPOL 73/78) om utslipp av kloakk og gråvann fra skip. Et revidert annex IV kan således være et aktuelt utgangspunkt for et senere arbeid med strengere utslippskrav til større skip. § 2 nr. 2 Kloakk I forskriften regnes ethvert utslipp fra toaletter som kloakk. Siden forskriften også omfatter større skip, har man funnet det nødvendig å gi like strenge regler for utslipp fra rom som benyttes til medisinske formål som for utslipp fra toaletter. Utslipp fra medisinske rom defineres derfor i denne forskriften også som kloakk. Det er i all hovedsak bare større skip som har slike utslipp. I henhold til denne forskriften vil f.eks. utslipp fra sykerom på cruiseskip anses som kloakk. § 2 nr. 3 Gråvann I forskriften regnes gråvann som utslipp av vaskevann o.l. fra skip. Uttrykket vaskevann omfatter alt vann som brukes til vasking ombord på et skip. Hva som regnes som gråvann må dessuten til en viss grad avgrenses ut fra hvilke praktiske muligheter man har til å samle opp vannet etter bruk. For det første vil vann som brukes til vask av f.eks. et skips oppholdsrom og oppholdsarealer være gråvann. Videre omfatter gråvann blant annet alt vann fra bysse (typisk oppvaskvann), messe, bad og innvendig dusj. Det er klart at lensevann ikke er gråvann i forskriftens forstand. Det poengteres at dette ikke er en uttømmende opplisting av hva som anses som gråvann, men kun en eksemplifisering av enkelte typetilfeller av begrepet. Til § 4 Forbud mot utslipp I sjøområder langs kysten omfatter utslippsforbudet bare kloakk, geografisk avgrenset til bare å gjelde innenfor en avstand av 300 meter fra land. I sjøområder skaper kloakkutslipp fra skip fortrinnsvis hygieniske og estetiske problemer i kystnære områder. Grensen på 300 meter er satt på bakgrunn av at kloakkutslipp utenfor denne avstanden fra land i store deler av Norge ikke vil medføre særlige miljømessige negative konsekvenser. Til § 5 Unntak Det åpnes i forskriftens § 5 for at det for enkelte skip kan gjøres unntak fra forskriften. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil, og det vil ikke være kurant å få dispensasjon fra forskriften. Det er Sjøfartsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger som fatter vedtak i medhold av § 6, og det kan stilles vilkår i et eventuelt dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen er først og fremst rettet mot skip som har fått status som verneverdige etter godkjennelse av Riksantikvaren eller den han bemyndiger, siden forskriftens krav til utslipp av kloakk og eventuelt gråvann i enkelte tilfeller kan komme i konflikt med slike skips verneverdi. Hvorvidt det i det enkelte tilfellet kan dispenseres fra forskriften, vil blant annet bero på en avveining av i hvilken grad skipets verneverdi forringes ved installasjon av oppsamlingstank og de eventuelle miljømessige og helsemessige problemer skipets utslipp bidrar til. Riksantikvaren skal få anledning til å uttale seg om dispensasjonssøknader fra skip som har status som verneverdige. Dispensasjonsbestemmelsen omfatter også skip som ikke har status som verneverdige. Siden det for slike skip vil være vanskeligere å oppfylle bestemmelsens krav om at det må foreligge «særlige tilfeller», vil det kun gis dispensasjon for slike skip i rene unntakstilfeller. Selve vurderingen av om det foreligger et «særlig tilfelle» må også for skip som ikke er verneverdige bero på en avveining av årsaken til at det søkes om dispensasjon, og blant annet de helsemessige og miljømessige problemene skipets utslipp bidrar til. Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriftens § 5 kan, i henhold til forvaltningsloven av 10. februar 1967, påklages til Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger.

19. nov. Nr. 1862 2002

Forskrift om vedtekter for skattetakster over faste eiendommer, Vestvågøy kommune, Nordland. Fastsatt av Vestvågøy kommunestyre 19. november 2002 med hjemmel i skattelov for byene av 18. august 1911 nr. 9. Kunngjort 20. februar 2003. Kap. I. Lovhjemmel § 1. Vedtektene Vedtektene er gitt i medhold av § 6 i skatteloven for byene av 18. august 1911 nr. 9. Grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt i Vestvågøy kommune er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr. 29 med senere endrings- og tilleggslover, samt forskrifter gitt i medhold av eiendomsskatteloven. Kap. II. Skattetakstnemnder § 2. Sammensetning og valg av takstnemndene Til å foreta verdsettelse av faste eiendommer i Vestvågøy kommune i henhold til bestemmelsene i lov om eiendomsskatt velger kommunestyret for valgperioden en skattetakstnemnd og en overskattetakstnemnd. 19. nov. Nr. 1862 2002 21 Norsk Lovtidend

Skattetakstnemnden skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og et medlem) og overskattetakstnemnda skal bestå av seks medlemmer (leder, nestleder og fire medlemmer). Det velges personlige varamenn for alle. Kommunestyret utpeker leder og nestleder for hver nemnd. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Ved lederens forfall rykker nestleder opp som leder. Hvis et medlem fratrer for godt, utpeker kommunestyret en av varamedlemmene til å tre inn som fast medlem for resten av perioden. § 3. Valgbarhet og ugildhet Valgbare og pliktige til å motta valg til medlem av skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Formannskapets medlemmer kan imidlertid ikke velges. Kommunestyrets medlemmer kan unnslå seg for valg. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når vedkommende: 1. Selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. 2. Er i slekt eller svogerskap med en som er nevnt i nr. 1 i rett opp- eller nedstigende linje som nær som søsken. 3. Er eller har vært gift/samboer med eller forlovet med eller er fosterfar eller fostermor til en eier. 4. Er verge for en person som nevnt under nr. 1. 5. Er styrer eller medlem av styret for et selskap, forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. 6. Likedan er vedkommende inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans/hennes upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelsen om hvorvidt et medlem er inhabil. § 4. Sakkyndige for takstnemndene Nemndene kan, når dette ansees nødvendig, tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser når de skal taksere eiendommer, bedriftseiendommer med tilhørende maskiner og lignende. Likeledes kan en eller flere jordbrukskyndige tilkalles ved avgjørelsen av spørsmål om hvorvidt en eiendom kommer inn under bestemmelsene for gårdsbruk. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. Kap. III. Skattetaksten § 5. Konferanser om retningslinjer før alminnelig taksering mv. Skattetakstnemnda og overskattetakstnemnda trer sammen før den alminnelige taksering påbegynnes til felles drøftelse og fastsettelse av alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Slike møter holdes også ellers når det finnes påkrevet. Møtebok fra disse møter føres av rådmannen eller den han bemyndiger. Vedtak treffes med alminnelig flertall, og er av rettledende art. § 6. Takseringsprinsipp og taksering Verdsettelse gjøres etter bestemmelsene i skatteloven for byene av 18. august 1911 nr. 9, jf. § 33 i eiendomsskatteloven. Etter behandling i skattetakstnemnda behandler kommunestyret: – Om det skal skje en omtaksering (alminnelig omtaksering eller omtaksering pga. særlige forhold) – Vurdering om kontormessig oppjustering i henhold til lov om mellombels tillegg til lov av 6. juni 1975 om eigedomsskatt til kommunane – Eiendomsskatteområdene – Vedtekter og endringer av vedtektene. Vestvågøy kommunestyre fastsetter årlig, i henhold til § 10 i eiendomsskatteloven, skattesats i prosent av verdsatt omsetningsverdi og andre regler som skal gjelde for utskrivningen av eiendomsskatt. Skattetakstnemnda foretar taksering/verdsettelse av skatteobjektet. En hver eiendoms- eller innretnings skattegrunnlag kommer frem ved verdsettelse. Som utgangspunkt for taksten på eiendommer som ikke kommer inn under begrepet verk og bruk, benyttes sjablon-taksering som ivaretar størrelse på bygning, tomt, alder og beliggenhet. Bygninger og grunn takseres hver for seg. Industrieiendom verdsettes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Ved taksering av verk og bruk skal eiendommen besiktiges. Ved besiktigelsen skal det om mulig foreligge opplysninger om – eiendommens areal, så vel totalt som bebygget – oppgave over hvilke leiligheter og forretningslokaler mv. som bebyggelsen inneholder med mulig oppgaver over flate- og rominnhold – for bedriftseiendommer lister over større maskiner og lignende. Lederen skal påse at det oppnås enhet i verdsettelsene. Formannskapet kan, for å oppnå slik enhetlig verdsettelse, kunne foranledige at det blir avholdt prøvetakster over enkelte eiendommer og ta initiativ til at det blir sammenkalt til fellesmøte i nemndene til rådslagning etter prøvetaksten. Til fellesmøtene og prøvetakster kan også varamedlemmene innkalles. 19. nov. Nr. 1862 2002 22 Norsk Lovtidend

§ 7. Forberedelse av taksten, varsel Det påligger lederen for skattetakstnemnda å planlegge og lede arbeidet og beramme verdsettelse basert på de retningslinjer og vedtak som blir fattet av skattetakstnemnda og kommunestyret i Vestvågøy. Når faste kriterier for verdsettelse benyttes og verdsettelsene ellers anses kurant, kan skattetakstnemnda delegere fastsettelse av skattegrunnlaget til rådmannen eller den han bemyndiger. Også andre forhold (som oppretting av feil) kan delegeres i den grad skattetakstnemnda finner dette formålstjenlig. Det påligger lederen å sørge for at hver av medlemmene får et ajourført avtrykk av bestemmelsene i byskattelovens første kapittel om eiendomsskatt, ett eksemplar av lov om eiendomsskatt og ett eksemplar av vedtektene. Hjemmelshaver(e) skal ha varsel om ny eller endret takst med opplysning om klageadgang. Alminnelig taksering skal kunngjøres på forhånd i pressen. Rådmannen eller den han bemyndiger utfører alt administrativt og kontormessig arbeid for takstnemndene. Herunder forestår rådmannen eller den han bemyndiger protokolleringer etter de retningslinjer som blir vedtatt på det i § 5 omhandlende felles drøftingsmøte. Dokumentasjon vedrørende verdsettelse av eiendommer mv. oppbevares i kommunens arkivsystem. Er et takstmedlem ved lovlig forfall forhindret fra å møte, skal rådmannen varsles snarest, som innkaller varamedlemmet. § 8. Besiktigelse og protokollering Den eiendom som skal takseres skal besiktiges. Eieren eller hans fullmektig er forpliktet til å gi skattetakstnemnda opplysninger om eiendommen og alle forhold som er av betydning for taksten. Hver nemnd fører forhandlingsprotokoll og takstprotokoll. Når skattetakstnemnda har gjort seg opp en begrunnet mening om eiendommens verdiforhold, avgis takst på dertil fastsatt skjema (utvalgets protokoll). Særlige omstendigheter som antas å ha betydning for eiendommens verdi, bl.a. servitutter og annet, bør anføres. Takstskjemaene underskrives ved angivelse av hver takst. Protokollen skal underskrives av alle medlemmer ved avslutningen av hvert møte. Skjemaene for takstprotokoll fastsettes av rådmannen etter samråd med skattetakstnemndenes leder. Skjema for takstprotokollen bør innrettes slik at det kan tas gjenparter/utskrifter til nødvendige underretninger. Gjenpart/utskrift sendes skattyter og skatteoppkrever. § 9. Utleggelse og kunngjøring Innen 1. januar hvert år avsluttes alminnelig taksering. Det utlegges liste over samtlige verdsettelser i skatteåret til offentlig ettersyn i 4 uker. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse skjer. Kunngjøringen skal inneholde opplysning om fristen for begjæring av overtakst og hvem begjæringen skal sendes til. Ved omtaksering i perioden mellom to alminnelige takseringer sendes gjenpart av takstprotokollen til eieren med angivelse av at krav om overtakst må være innkommet til rådmannen innen 4 uker fra utsendelsen av takstdokumentet. Kap. IV. Overtakst § 10. Begjæring om overtakst Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller av formannskapet innen 4 uker fra utleggelse av skattetakstlisten eller innen 4 uker fra vedkommende skattyter er varslet om ny verdsettelse. Lederen av skattetakstnemnda kan avvise klager som er for sent innkommet. Det besluttende organ kan endre tidligere vedtak når dette omfatter mindre endringer eller oppretting av feil i grunnlaget. I andre saker sendes begjæringen til lederen i skattetakstnemnda eller rådmannen som snarest mulig etter utløpet av fristen oversender den til lederen i overskattetakstnemnda. § 11. Overskattetakstnemnda Overskattetaksten utføres av samtlige medlemmer av overskattetakstnemnda, eventuelt med varamedlem, og ledes av lederen. Reglene i § 5 – § 8 for skattetakstnemnda får tilsvarende anvendelse så langt de passer. Hvis skattetakstnemnda har tilkalt sakkyndige etter bestemmelsen i vedtektene § 4, kan overskattetakstnemnda tilkalle en eller flere av de sakkyndige som ikke tidligere har bistått med undertaksten. Når samtlige overtakster er avsluttet, utlegges protokollen til offentlig ettersyn i 4 uker på samme sted som skattetakstene har vært utlagt. Lederen kunngjør utleggelse i pressen. Overskattetakstnemnda fører særskilte protokoller, innrettet på samme måte som skattetakstnemndas protokoller. Kap. V. Ny verdsettelse § 12. Særskilt verdsettelse Når det i tiden mellom to alminnelige eiendomstakseringer har foregått deling av en eiendom, når de på eiendommen stående bygninger er nedrevet eller ødelagt ved brann eller lignende, eller når det er oppført nye bygninger på eiendommen, skal det skje ny verdsettelse hvis endringen antas å svare til en verdi på minst kr 10.000,– jf. byskattelovens § 4 tredje ledd. 19. nov. Nr. 1862 2002 23 Norsk Lovtidend

Når verdien av en eiendom ved inntrådte forandringer antas å være vesentlig økt eller redusert i forhold til andre eiendommer, kan formannskapet så vel som den skattepliktige, forlange særskilt verdsettelse avholdt i tiden mellom to alminnelige eiendomstakseringer. Krav om omtaksering må sendes innen 1. november til rådmannen som besørger det videresendt til skattetakstnemnda. Ved verdsettelse som nevnt foran kommer reglene i vedtektene om skattetakst og overskattetakst til tilsvarende anvendelse. Ved ny verdsettelse sendes gjenpart av protokoll til eieren med angivelse av at eventuelt krav om overtakst må være innkommet innen fire uker fra utsendelsen av dokumentet. Kap. VI. Eiendomsskatten § 13. Område for beskatning Eiendomsskatten skal utskrives på eiendommer innenfor de områder av kommunen som kommunestyret til enhver tid fastsetter og på verk og bruk i hele kommunen, jf. lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 § 3 og § 4 og skattelov for byene av 18. august 1911. Skattetakstnemnda fastsetter hvilke eiendommer som kommer inn under begrepet «verk og bruk». Tvist om lovforståelse påklages til Vestvågøy formannskap etter at skattetakstnemnda har uttalt seg. § 14. Fritak for beskatning Unntatt fra beskatning er eiendommer som er nevnt under § 5 i eiendomsskatteloven og de eiendommer som kommunestyret velger å frita etter § 7 i eiendomsskatteloven. Fritak etter § 5 følger direkte av lovteksten og sentrale vedtekter og avgjøres administrativt. Tvist om lovforståelse påklages til Vestvågøy formannskap etter at skattetakstnemnda har uttalt seg. Følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt jf. § 7 i eiendomsskatteloven: a) Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som har til formål å være til gagn for kommune eller stat. Dette gjelder bla eiendommer tilhørende menigheter og trossamfunn, kulturelle og humanitære organisasjoner. Sykehus, daghjem, barnehager, behandlingshjem og tilsvarende anlegg eller institusjoner som drives av private organisasjoner eller av fylkeskommunen. Skoler, museer, idrettsanlegg, klubbhus og sportshytter tilhørende idrettslag og lignende. b) Bygninger som har historisk verdi. For at bygningen skal ansees å ha historisk verdi må den i regelen være oppført før år 1900 og i det vesentligste ha sitt originale arkitektoniske og bygningsmessige særpreg. c) Bygning som helt eller delvis nyttes til eget husvære avgrenset til 5 hele kalenderår regnet fra utgangen av det året bygningen var ferdigstilt. Fritaket gjelder ikke for eiendommer eller deler av eiendommer som bortleies til boligformål eller næringsvirksomhet som ikke er en del av vedkommende organisasjons virksomhet. For eiendommer som delvis nyttes til slik virksomhet holdes det partiell takst. d)Land- og skogbrukseiendommer skal være fritatt for eiendomsskatt, med unntak av bygninger (våningshus/kårbolig med tilhørende garasje) inkl. tomt på 1000 m2 innenfor eiendomsskattesonene, som helt eller delvis blir benyttet til bolig på eiendommer som blir drevet som gårds- eller skogbruk. Verdien beskattes som øvrige boligeiendommer i kommunen. § 15. Utskrivningen av eiendomsskatten Forandringer i eiendomsskatten som følge av forandret takstverdi på en eiendom etter avholdt taksering, gjennomføres ved utligningen av eiendomsskatt for det nærmeste påfølgende skatteår etter at samtlige takster er avhjemlet. Etter avholdt omtaksering av en eiendom inntrer forandringen i eiendomsskatten fra det nærmeste påfølgende skatteår etter at taksten for vedkommende eiendom er avhjemlet. Alminnelig taksering må være avsluttet innen 1. desember for å kunne legges til grunn for utligning for det nærmeste påfølgende året. For omtaksering som forlanges av den skattepliktige må begjæring være satt frem innen 1. november for å få virkning for det etterfølgende skatteåret. For omtaksering som forlanges av kommunen må takst være avhjemlet innen 31. desember for å ha virkning som ovenfor nevnt. Hvis taksten endres ved overtakst, blir skatten i tilfelle å omberegne. Rådmannen utregner eiendomsskatten og utskriver skattelistene. Til bruk her skal han holde en ajourført liste (protokoll) over samtlige eiendommer, deres takster og eiere. Eiendomsskattelisten skal inneholde alle takserte eiendommer enten de er skattepliktige eller ikke, oppført i nummerrekkefølge etter matrikkelen eller i nummerrekkefølge (husnummer) etter regler gitt med hjemmel i delingsloven og plan- og bygningslov. Som tillegg til listen skrives liste over skattefrie eiendommer. Det påligger utviklingsenheten i kommunen etter hvert å innberette til eiendomsskattekontoret alle oppmålinger, matrikuleringer og oppdelinger av eiendommer. Likeledes plikter den ved utgangen av hvert kvartal å innberette til eiendomsskattekontoret alle avsluttede anmeldte byggearbeider til en antatt verdi av minst kr 10.000,– og om nedriving av eldre bygninger. Eiendomsskatten skal så vidt mulig være utskrevet og skattesedler utsendt innen 1. mars i skatteåret. 9. des. Nr. 1864 2002 24 Norsk Lovtidend

Økonomienheten besørger utsendelsen. Skjema for lister, skattesedler m.m. fastsettes av rådmannen. Eiendomsskatten forfaller til betaling i to terminer sammen med de øvrige kommunale avgiftene dvs. i april og oktober, og innbetales til Vestvågøy kommune. Kap. VII. Forskjellige bestemmelser § 16. Omkostninger og godtgjørelse til takstmennene Kommunestyret/formannskapet bestemmer den godtgjørelse som skal tilstås takstnemndene og de sakkyndige til engasjert bistand som nevnt i § 4. Godtgjørelse utbetales av kommunen etter oppgave fra leder i nemnda og etter anvisning fra rådmannen. Når begjæring om omtaksering mellom to alminnelige eiendomstakseringer fremsettes av den skattepliktige, skal omkostningene ved takseringen svares av ham selv. § 17. Omtaksering etter krav fra kommunen Rådmannen plikter å sørge for at det blir holdt takst straks når innberetning eller annet materiale viser at det er grunn for omtaksering etter byskattelovens § 4, tredje ledd. Kommunal teknikk plikter å innberette for formannskapet når det foreligger opplysninger som gir grunn til å anta at verdien av en eiendom er vesentlig endret, jf. byskattelovens § 4, fjerde ledd. § 18. Disse vedtekter trer i kraft fra og med 1. januar 2003.

9. des. Nr. 1864 2002

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Klepp kommune, Rogaland. Fastsatt av Klepp kommunestyre 9. desember 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3, jf. forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer § 1. Kunngjort 25. februar 2003. § 1. Formål Forskriftene skal legge til rette for finansiering av bygging og drift av kommunens vann- og avløpsanlegg, og gi en best mulig fordeling av kostnadene blant brukerene. § 2. Gebyrplikt 2.1 Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyr gjelder: – Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. – Eiendom som teknisk styre i medhold av plan- og bygningsloven § 65, § 66 eller § 92, har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Gebyrplikten gjelder også eiendom som ikke inngår i vedtatt reguleringsplan. 2.2 Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i stedet for grunneieren. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges blir 30 år. § 3. Definisjoner 3.1 Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpsvanntyper. 3.2 Med enhet menes bolig, fritidsbolig, seksjonert del av bygning, næringsbygg, offentlige bygg og andre bygg, gruppe av driftsbygninger på gardseiendom, gruppe av industribygg på industrieiendom, og lignende. Hvert gårds- og bruksnummer kan inneholde flere enheter av bolig, seksjonerte deler av bygning, fritidsbolig, næringsbygg, offentlige bygg og andre bygg. Dersom en bygning inneholder flere seksjonerte deler skal tilknytningsgebyr betales for hver seksjon (enhet). § 4. Gebyrform Gebyrene omfatter: – Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for avløp – Årsgebyr for vann – Årsgebyr for avløp. § 5. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. § 6. Restriksjoner på vannleveranser m.m. Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløpsvann, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. 9. des. Nr. 1864 2002 25 Norsk Lovtidend

§ 7. Tilknytningsgebyrer 7.1 Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal betales: – Ved nybygg av enheter som definert i § 3. – Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Ved seksjonering av eksisterende bygg, jf. delings- og eierseksjonsloven. 7.2 Tilknytningsgebyret fastsettes i henhold til enhet. 7.3 For eiendom hvor kommunen eller private utbyggere har krevd eller krever innbetalt opparbeidelseskostnader for interne permanente teknisk anlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen, skal det foretas en reduksjon i tilknytningsgebyret. Det samme gjelder forholdet til krav om naturalopparbeidelse og refusjoner. Størrelsen på reduksjonen bestemmes av det faste utvalg for plansaker/teknisk styre etter satser fastsatt av kommunestyret, jf. § 5. 7.4 Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest 30 dager etter tilknytning. 7.5 Dersom kommunen ønsker en eiendom tilknyttet det offentlige vann og avløpsnettet skal kommunen legge både vann og avløpsledning frem til omlag 10 meter fra nærmeste enhet eller inn på grunneiers eiendom. Dersom eiendommen ikke har selvfall skal kommunen bekoste pumpestasjonen. Pumpestasjonen skal deretter overtas av grunneier for drift og vedlikehold. Kommunen kan kreve at innehaver av pumpestasjon inngår vedlikehold/serviceavtale med pumpeleverandør. § 8. Årsgebyrer 8.1 Årsgebyr for vann og/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. 8.2 Årsgebyret skal være basert på en fast og en variabel del. Størrelsen på fastleddet fastsettes av kommunestyret. Den variable delen skal basere seg på målt forbruk. 8.3 Eiendom som har godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk og gjeldende m3 pris. Minste målemengde er 0 m3 . Dersom avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruket, skal avløpsgebyret baseres på målt eller stipulert avløpsmengde. Utgiftene til måling dekkes av den gebyrpliktige. Det kan fastsettes ulike minstegebyrsatser for forskjellige kategorier av gebyrpliktige. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsen i § 11. 8.4 For eiendom som ikke installerer vannmåler, kan det fastsettes ulike stipulerte volumssatser for forskjellige kategorier av gebyrpliktige. § 9. Fradrag i årsgebyret Eiendommer som har pumpestasjon får refusjon fastsatt av kommunestyret for utgiftene til drift og vedlikehold av pumpestasjon for avløp. § 10. Tillegg i årsgebyret Hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes av det faste utvalget for plansaker/teknisk styre. § 11. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere 11.1 All leveranse av vann skal skje gjennom måler. 11.2 For installert vannmåler gjelder følgende: – Måleren er kommunens eiendom. – Kommunen bestemmer type, plassering og størrelsen av måleren. – Leieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesing og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet skal leieren omgående meddele dette til kommunen. – Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. – Kommunen skal godkjenne installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. – Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren betales av leieren. – Kommunen kan etter skriftlig søknad fra leieren gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feilavlesing på minst 5%, utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren uten utgifter for leieren. I motsatt fall bestemmer det faste utvalget for plansaker/teknisk styre hvem som skal betale omkostningene. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og etter at den er utbedret. – For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser. § 12. Innbetaling av årsgebyrer 12.1 Gebyrene fordeles over 2 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk og/eller avløpsmengde, foretas avregning for en av terminene etter måleravlesning. 12.2 Årsgebyret med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved sen betaling og inndrivelse av årsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. 12. des. Nr. 1871 2002 26 Norsk Lovtidend

§ 13. Delegering Myndighet som i eller i medhold av vedtektene er gitt til det faste utvalget for plansaker/teknisk styre kan delegeres til kommunalsjefen. § 14. Klage Vedtak som er fattet av kommunalsjefen eller andre som er delegert myndighet i medhold av disse forskriftene, kan påklages til det faste utvalget for plansaker/teknisk styre. § 15. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2003. Samtidig oppheves forskrift av 11. desember 1995 nr. 4183 om vann- og avløpsgebyrer, Klepp kommune, Rogaland.

21. nov. Nr. 1870 2002

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Trondheim bystyre 21. november 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 27. mars 2003. I I forskrift av 26. september 1996 nr. 1027 om vann- og avløpsgebyrer, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, gjøres følgende endring: § 8 nr. 5 annet punktum skal lyde: Det gjelder et minste årlig gebyr som svarer til 125 m3 vannforbruk. II Endringen trer i kraft fra 1. januar 2003.

12. des. Nr. 1871 2002

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Kristiansund bystyre 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 27. mars 2003. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale bestemmelser, regulativer og leveringsvilkår. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Kristiansund kommune (dette dokumentet). 4. Leveringsvilkår for vann- og avløpstjenester i Kristiansund kommune. 5. Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ (prisoversikt og beregningsregler for vann- og avløpstjenester – vedtas årlig av bystyret). – Tekniske bestemmelser for Kristiansund kommune. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner Gebyrer og forbruk Abonnementsgebyr Årsgebyrets faste del, som skal dekke deler av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Avlesningsgebyr Gebyr til kommunen dersom kommunen må foreta den årlige avlesningen for abonnenten. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr ved etablering av abonnement for vann- og/eller avløpstjenester og ved nybygg eller utvidelse av eksisterende bygningsmasse (utover 30 m2 ). 12. des. Nr. 1871 2002 27 Norsk Lovtidend

Forbruksgebyr Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyr for midlertidig tilknytning Gebyr for tilknytning av arbeidsbrakker, annen bebyggelse eller virksomhet av midlertidig art. Gebyrregulativet Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt og beregningsregler for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i bystyret. Nettgebyr Gebyr for abonnenter med eget abonnement for vannuttak til båt, utendørs idrettsanlegg eller videresalg. Årsgebyr Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenten for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Gebyr for leie av vannmåler kommer i tillegg for dem som betaler etter målt forbruk. Andre definisjoner Abonnent – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Andre kunder som kjøper vann- og/eller avløpstjenester av kommunen er også definert som abonnenter. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor alle bygningenes omsluttede vegger på eiendommen og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Felles privat stikkledning Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Fritidshus/hytte Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidshus/hytte og som ikke benyttes til fast bolig. Leveringsvilkår for vann- og avløpstjenester Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Midlertidig tilknytning Tilknytning av arbeidsbrakker, annen bebyggelse eller virksomhet av midlertidig art. Næringsvirksomhet Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet Virksomhet drevet av stat, fylke eller kommune. Stipulert forbruk Forventet gjennomsnittsforbruk hos en abonnent, fastsatt på basis av bebyggelsens areal (BRA). II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: 12. des. Nr. 1871 2002 28 Norsk Lovtidend

– Engangsgebyr for tilknytning (§ 5). – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr – § 6). – Leie av vannmåler (§ 7). – Avlesningsgebyr (§ 7). – Gebyr for midlertidig tilknytning (§ 8). – Nettgebyr (§ 6 og § 9). § 5. Engangsgebyr for tilknytning Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer (T-1344) krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester (§ 3). Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret betales også for utvidelse av eksisterende bygningsmasse utover 30 m2 (BRA). Engangsgebyret fastsettes ved å multiplisere bruksarealet (BRA) til bygningene på eiendommen med en enhetspris i kr/ m2 (se § 12). Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Det ilegges ikke engangsgebyr for utvidelse av bygningsmassen på eiendommen når utvidelsen er under 30m 2 (BRA). § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består som hovedregel av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Abonnementsgebyrdelen dekker inn en prosentandel av kommunens totale årskostnader knyttet til vann- og/eller avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Prosentandelen fremgår av gebyrregulativet. Årsgebyret beregnes fra det tidspunkt eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av bystyret og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyr, for henholdsvis vann og avløp, fastsettes med grunnlag i eiendommens bebygde bruksareal (BRA) i kr/m2 . Gebyrsatsen i kr/m2 fremgår av gebyrregulativet. Nettgebyr Gebyr (pr. m3 ) for abonnenter med eget abonnement for vannuttak til båt, utendørs idrettsanlegg eller videresalg. Nettgebyret kommer i stedet for abonnementsgebyret da slike vannuttak ikke er knyttet til eiendommens areal. Forbruksgebyr All bebyggelse betaler forbruksgebyr, for henholdsvis vann og avløp, basert på faktisk (målt) forbruk. Forbruket måles med installert vannmåler. Unntatt er boliger og fritidshus/hytter eldre enn 1. januar 1994 som betaler etter stipulert forbruk. Disse kan velge å fortsette betaling etter stipulert forbruk for henholdsvis vann og avløp. Det stipulerte forbruket baseres på et antatt forbruk pr. m2 (BRA) i henhold til NS 3940. Omregningsfaktoren (spesifikt forbruk) for det stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk (jf. sentral forskrift T- 1344 § 4 annet ledd). En eiendom med installert vannmåler som betaler årsgebyr etter målt forbruk har derimot ikke anledning til å kreve at årsgebyret skal betales etter stipulert forbruk. For fritidshus-/hytteabonnenter som betaler etter stipulert forbruk, betales kun en andel av det stipulerte forbruk. Andelen er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik inngående vannmengde med unntak av spesielle forhold (se § 9 og § 10). § 7. Vannmåler Vannmåleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Alle abonnenter som betaler etter målt forbruk skal også betale et gebyr for leie av vannmåler. Gebyret fastsettes årlig av bystyret og fremgår av gebyrregulativet. Detaljerte bestemmelser vedr. plikter, rettigheter og bruk av vannmåler er utførlig behandlet i kommunens tekniske bestemmelser. Avlesningsgebyr Abonnenten foretar selv avlesning én gang hvert år og fyller ut tilsendt avlesningskort som returneres kommunen innen angitt tidsfrist. Dersom avlesning av vannmåler og innmelding av data til kommunen ikke utføres innen den angitte tidsfrist kan kommunen stipulere årsforbruket eller selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning. I 12. des. Nr. 1871 2002 29 Norsk Lovtidend sistnevnte tilfelle belastes abonnenten med et avlesningsgebyr pr. avlest vannmåler. Abonnenten kan også etter skriftlig forespørsel velge at kommunen skal foreta den årlige avlesningen mot det samme avlesningsgebyret (pr. avlest vannmåler) under forutsetning av at kommunen har adgang til aktuelle vannmålere. Avlesningsgebyret fastsettes årlig av bystyret og fremgår av gebyrregulativet (se § 12). § 8. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker, annen bebyggelse eller virksomhet av midlertidig art med innlagt vann og/eller avløp, som kun skal brukes i en begrenset periode. Eier av det midlertidige tilknytningsobjekt skal betale et gebyr for midlertidig bruk av vann og/eller avløp. Det betales for minimum et fastsatt årsforbruk. Størrelsen av gebyret fremkommer av gebyrregulativet. Kommunen kan kreve at eier av det midlertidige tilknyttede objekt skal betale etter målt forbruk. I slike tilfeller skal det svares for fullt abonnements- og forbruksgebyr for det tilknyttede objekt. Det betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning med varighet under 3 år. Er tilknytningsperioden lengre enn 3 år regnes ikke lenger tilknytningen som midlertidig, og dermed forfaller vanlig engangsgebyr for tilknytning (se § 5). Alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier av tilknytningsobjekt. § 9. Eiendommer med spesielle tilknytningsforhold m.m. Eiendommer der alt avløp bli ført bort/behandlet i egne utslipp med gyldig utslippstillatelse skal ikke svare for avløpsgebyr. Eier av eiendommer med slamavskiller eller lukket tank betaler et årlig tømmegebyr. Slamtømming er definert som avfall og er en del av kommunens renovasjonsordning. Gebyrets størrelse framkommer av gebyrregulativet. Detaljerte bestemmelser vedr. krav til ovenfor nevnte installasjoner er utførlig behandlet i forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker mv. og for avfallsgebyr samt i kommunens tekniske bestemmelser. Eiendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett og har direkte utslipp uten gyldig utslippstillatelse, skal betale et tillegg på vannavgiften med 50% (miljøgebyr). På eiendommer med ulike tilknytningsforhold for avløp skal vannforbruket knyttet til de ulike tilknytningsforhold skilles med egne vannmålere. Det skal i slike tilfeller opprettes et abonnement pr. tilknytningsforhold. I de tilfeller der slike abonnement har eget utslipp og gyldig utslippstillatelse skal det ikke svares for avløpsgebyr for disse. Ved videreleveranse/salg av vann til andre mottakere som beskrevet i drikkevannsforskriften § 8 er dette kun tillatt når vannforsyningssystemet som leverer vannet oppfyller kravene i samme forskrift og er godkjent av bystyret. På slike eiendommer skal det monteres egne vannmålere som måler vannuttak til salg. Det skal videre opprettes egne abonnement knyttet til det samlede vannuttak for salg fra eiendommen. Eier av vannuttak/ene til salg betaler et nettgebyr (pr. m3 ) basert på forbruket i stedet for abonnementsgebyr i tillegg til ordinært forbruksgebyr. Øvrig forbruk på eiendommen reguleres som et ordinært abonnement og svarer på vanlig måte for abonnements- og forbruksgebyr for henholdsvis vann og avløp. Eiere av egne vannuttak for fylling av båter eller til utendørs idrettsanlegg, kan etter søknad til kommunen opprette egne abonnement for slike vannuttak. Forutsetningen er at det monteres vannmåler og at vann fra vannuttaket ikke belaster kommunens avløpsnett. Eiere av slike vannuttak betaler et nettgebyr (pr. m3 ) basert på forbruket i stedet for abonnementsgebyr i tillegg til ordinært forbruksgebyr. Øvrig forbruk på eiendommen reguleres som et ordinært abonnement og svarer på vanlig måte for abonnements- og forbruksgebyr for henholdsvis vann og avløp. § 10. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig mindre enn det målte vannforbruk, av andre årsaker enn det som framgår av § 9, kan kommunen tillate at forbruksgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde fortrinnsvis via vannmåler. Er ikke dette teknisk gjennomførbart fastsettes forbruksgebyret for avløp ved avtale. Kommer ikke avtale i stand fastsettes forbruksgebyret for avløp av aktuelt politisk utvalg. Med vesentlig mindre menes her minst et dokumentert avvik på 50% av årsforbruket. I tillegg må det totale forbrukets størrelse overgå 5000 m3 pr år. I tilfeller der avløpsmengden er større enn det målte vannforbruk, kan kommunen kreve at forbruksgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). Er ikke dette teknisk gjennomførbart fastsettes forbruksgebyret for avløp ved avtale. Kommer ikke avtale i stand fastsettes forbruksgebyret for avløp av aktuelt politisk utvalg. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag til forbruksgebyret for avløp basert på kommunens faktiske ekstrautgifter. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i vannleveransen eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 11. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist (jf. forurensningsloven § 7). Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis en tvangsmulkt til fordel for statskassen dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan dessuten kommunen sørge for iverksetting av tiltakene for den avgiftspliktiges regning (jf. forurensningsloven § 74). 6. jan. Nr. 16 2003 30 Norsk Lovtidend

Kommunen kan pålegge abonnenten å utbedre lekkasjer på egne drikkevannsanlegg innen angitt frist. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres lekkasjen til 100% av ordinært årsforbruk til forholdet er utbedret og anmeldt byingeniøren av godkjent ansvarlig rørlegger. § 12. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene (jf. lov om kommunale vann- og kloakkavgifter § 1). Kommunen utsteder faktura på engangsgebyr for tilknytning av abonnenten. Engangsgebyret skal være betalt før igangsettingstillatelse gis eller før eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år med forfall den 15. april og 15. oktober. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år fortrinnsvis ved selvavlesning. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets eller forventet årsforbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan byingeniøren fastsette et nytt à konto beløp for eiendommen. Gebyr ved midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Etter skriftlig søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når følgende betingelser er oppfylt: – Gebyrpliktiges eiendom skal fysisk frakobles kommunens ledningsnett ved anboringspunktet og anmeldes byingeniøren av godkjent ansvarlig rørlegger. – Eiendommen må være frakoblet minst i et år. Er eiendommen frakoblet i mindre enn et år påløper vann- og avløpsgebyr som om eiendommen hele tiden har vært tilknyttet offentlig ledning. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når anmeldelse om plombert/e anboringspunkt er mottatt av byingeniøren. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 13. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. Ved eierskifte hefter «ikke betalt» eller «for mye betalt» gebyr ved eiendommen. § 14. Vedtaksmyndighet Enkeltvedtak etter denne forskrift fattes iht. kommunens gjeldende delegasjonsreglementet. § 15. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang og - frist som de har etter forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Prinsippene for beregning av gebyrene er gitt i denne forskrift. Størrelsene av gebyrene vedtas av bystyret og kan dermed ikke påklages (jf. forvaltningslovens kap. VII.) § 16. Overgangsregler – ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2003. Gebyrer i medhold av forskriften blir å beregne med virkning fra samme dato. Fra samme tidspunkt opphører tidligere gebyrordninger vedr. vann og avløp. Kommunen overtar alle vannmålere montert før 1. januar 2003 mot refusjon av vannmåler(ene)s restverdi.

6. jan. Nr. 16 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Vondalen naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 6. januar 2003. Kunngjort 16. januar 2003. I Forskrift av 16. oktober 1998 nr. 4230 om midlertidig vern av Vondalen naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks. 1. jan. Nr. 61 2003 31 Norsk Lovtidend

7. jan. Nr. 17 2003

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Oslo, Asker, Bærum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ås, Ski og Vestby, Oslo og Akershus. Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 7. januar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 tredje ledd og delegeringsvedtak 21. juli 1983. Kunngjort 16. januar 2003. § 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fastsetter ekstraordinær båndtvang for hunder i følgende kommuner: Oslo, Asker, Bærum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ås, Ski og Vestby. § 2. Denne forskriften gjelder alle hunder med følgende unntak: – dressert bufehund som brukes til å vokte bufe – hunder i aktiv politi, toll eller redningstjeneste eller under trening for slik tjeneste – ettersøkshund i offentlig ledet ettersøk. § 3. Politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i de områder som omfattes av denne forskriften. § 4. Hund som løper løs i områder med ekstraordinær båndtvang og som ikke lar seg oppta, kan avlives på stedet av grunneier eller jakt- og fangstberettiget eller av noen som opptrer på vegne av disse eller av politiet. Når hund er avlivet skal melding straks gis politiet. § 5. Hund som opptas skal stelles på forsvarlig måte, og snarest leveres til politiet. Hundens eier eller besitter betaler påløpne utgifter og godtgjørelse for arbeidet. § 6. Den som overtrer denne bestemmelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år dersom forholdet ikke rammes av hardere straffebud. § 7. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil videre, men ikke ut over 1. april 2003, ved ikrafttreden av ordinær båndtvang etter viltlovens § 52. Fylkesmannen kan dersom forholdene tilsier det oppheve forskriften umiddelbart.

7. jan. Nr. 18 2003

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Bamble, Skien, Porsgrunn, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark. Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 7. januar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52, tredje ledd, jf. kgl.res. av 2. april 1982 nr. 593 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 16. januar 2003. I Det er innført ekstraordinær båndtvang for hund i følgende kommuner: Bamble, Skien, Porsgrunn, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Hjartdal og Notodden. II Hund som løper løs i ekstraordinær båndtvangstid, kan dersom den ikke lar seg innfange, avlives på stedet av grunneier, jakt- eller fangstberettiget, eller noen som opptrer på vegne av disse, eller kreves avlivet etter namsmyndighetens foranstaltning. Brudd på båndtvangen kan medføre bøter. Jf. viltlovens § 56. III Forskriften trer i kraft straks og gjelder inntil videre, maksimalt inntil ordinær båndtvangstid inntrer fra 1. april 2003.

1. jan. Nr. 61 2003

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. Fastsatt av Vegsjefen i Vest-Agder 1. januar 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 30. januar 2003. Vegsjefen i Vest-Agder har gitt ny forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder. Forskriften trer i kraft 1. januar 2003. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. januar 2002 nr. 39 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. Av forskriften framgår hvilke veger som har fått endret aksellast, totalvekt, bredde og totallengde fra 1. januar 2003. Veglisten kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller trafikkstasjonen i Kristiansand, Mandal og Flekkefjord. 14. jan. Nr. 63 2003 32 Norsk Lovtidend

9. jan. Nr. 62 2003

Forskrift om endring i midlertidig forskrift om vedtekter vedrørende fartsgrenser og myndighet for skilt, Bærum, Stavanger og Steinkjer kommuner, Akershus, Rogaland og Nord-Trøndelag. Fastsatt av Vegdirektoratet 9. januar 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4. Kunngjort 30. januar 2003. I I midlertidig forskrift av 12. januar 1996 nr. 38 om vedtekter vedrørende fartsgrenser og myndighet for skilt, Bærum, Stavanger og Steinkjer kommuner, Akershus, Rogaland og Nord-Trøndelag, gjøres følgende endring: Ny § 2 skal lyde: Når det gjelder forskriftene nevnt i § 1, skal det i disse når det står «vegsjefen» og «veisjefen» leses som om det står «regionvegkontoret». Nåværende § 2 blir ny § 3. II Endringene trer i kraft 1. januar 2003.

14. jan. Nr. 63 2003

Forskrift om snøscooterløyper i Storfjord kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 14. januar 2003 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Skibotn – Finskegrensen ved E8 Løypa starter ved Gammelveien, krysser E6 ved søndre ende av Gammelveien og E8 før skytebanen og forbi skytterhuset. Løypa krysser E8 nord for Nedstevatn (Vuolit Ivgojávrit), og følger vestsiden av E8 over Nedste- og Øvstevatn sørover til Skibotndalen Kurs og fritid, Brennfjell. Her har løypa en arm ned til Brennfjell camping etter gamle Finlandsvei. Fra Skibotndalen Kurs og fritid, Brennfjell går løypa videre over E8, og følger nordsida av Øvre Haskielv til Stolpefjellmyra. I fjellsida følger løypa over Njuolvi til utløpet av Ák<08>sogaikungorsa, øst for Speainivannet og over Halsefjellet til Doggejohka (høyde ca. 560), følger lia til Rovvejohka (høyde ca. 520) og sørover til E8, ca. 1 km ovenfor Dalmunningen. Løypa går videre over på vestsiden av Skibotnelva, og opp dalen etter høyspentlinja vest for Helligskogvannet. Videre går løypa til Stortippen og Grustaket, opp til Sallojohka, over Moalkejávri, øst for Bossovárri til riksgrensen ved E8. Gálggojávri – Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal) Løypa går fra Sallojohka ved E8 og svinger vestover mot Moalkejávri (følger Skibotnløypa). Løypa tar av fra Skibotnløypa sørøst for Sallooaovi med oppstigning ca. 2–300 meter fra turløypa, følger østsida av Sallooaivi til Sallorá<08>s<08>sajávrrit, videre til Doggejávrrit, og følger nord for Doggejohka til Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal), hvor den knyttes på Parasløypa. Lyngskroa – Otertun – Mortendalen – Signalnesvatnet – Vassdalen – Paras Løypa går fra Lyngskroa til Folkets hus Otertun, via Mortendalsmoen, gjennom Mortendalen, øst for Sennvatnet, over Saunakken, gjennom Allavát<08>cahca, over Signalnesvatnet (¿Cieknaljávri) nord for Vassdalselva til veien ved Vassdal gård. Løypa går videre til Rognli gård. Paras – Breidalen – ¿Cazajávri – Kitdalen Løypa går fra Rognli gård, via Parasdalen, sørenden av Bárrásvupvdegeah<08>ci, ca 2 km fra Gappohytta, over øvre del av indre Skjærdalen, Valljihat, øst for høyde 668, over Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal), inn Breidalen, sørsida av Oksefjellet, via sørbukta i ¿Cazajávri (med sidegrein til hytter i østenden av ¿Cazajávri), over Sørdalssmåvatnan, sør for Poikkiharju og gjennom Sørdalen til Søreng. Fra Søreng går traseen over innmark ned til Kitdalselva. Løypa følger elva, forbygningene og innmark ned til 150 m nord for Hatteng bru, over kommunal eiendom fram til butikk, bensinstasjon og spisested. Oksefjellsmåvatnan – Allibergvatnet Løypa går fra scooterløypa Paras – Kitdalen ved Oksefjellsmåvatnan (høyde 742) over Poikkiharjunjávri og til vestbredden av Allibergvatnet (høyde 847). § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene når kommunen har godkjent løypemerkinga. 21. jan. Nr. 66 2003 33 Norsk Lovtidend

§ 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare (åpne elver, ising og liknende). § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 6. februar 2002 nr. 119 om snøscooterløyper, Storfjord kommune, Troms.

17. jan. Nr. 64 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om bruk av innseilingen til havneterminalen på Kårstø, Rogaland. Fastsatt av Fiskeridepartementet 17. januar 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 6 annet ledd. Kunngjort 30. januar 2003. I Forskrift av 25. november 1986 nr. 2108 om bruk av innseilingen til havneterminalen på Kårstø, Rogaland, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

21. jan. Nr. 65 2003

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 21. januar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Det fastsettes ekstraordinær båndtvang for hunder i alle kommuner i Buskerud fylke. Båndtvangen gjelder ikke over barskoggrensen. § 2. Forskriften gjelder alle hunder med unntak for hund når denne brukes i reindrift, dressert bufehund i arbeid eller hund i aktiv politi-, toll- og redningstjeneste eller under trening for slik tjeneste. § 3. Direktoratet for naturforvaltning og politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i båndtvangstid. § 4. Brudd på denne forskriften er straffbar, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 56. Hund som løper løs i områder med ekstraordinær båndtvang og som ikke lar seg oppta, kan avlives på stedet av grunneier og jakt- eller fangstberettiget eller av noen som opptrer på vegne av disse eller av politiet, jf. lov om viltet § 53. Dersom hund avlives, skal melding straks gis til politiet. § 5. Hund som opptas skal stelles på forsvarlig måte, og snarest leveres politiet. Hundens eier eller besitter betaler påløpne utgifter og godtgjørelse for arbeidet, jf. lov om viltet § 54. § 6. Denne forskrift trer i kraft 24. januar 2003 og gjelder inntil videre, men ikke lenger enn til 1. april 2003, da ordinær båndtvang for hund inntrer, jf. lov om viltet § 52. Fylkesmannen kan, dersom forholdene tilsier det, oppheve forskriften umiddelbart.

21. jan. Nr. 66 2003

Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger i Unjárgga Gielda/Nesseby kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 21. januar 2003 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a, og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. Bruk av motorkjøretøy på barmark kan skje langs følgende traktorveger i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking. Løype 1: Fra enden av kommunal veg på vestsida av Bergebyelva etter kjøreveg over Suoidneguolbba til Geatkegorsa, Skoarrojohka og Jakobselva. Sideløyper fra nedenfor Geatkegorsa til Bearalveaijohka-munningen og fra Njunesvárdulpu til Bergebyvatnet/Suovvejávri. Løype 2: Fra enden av jordbruksveg i Gornitak opp langs Galbajohka etter kjøreveg forbi Galbajokjávri og 22. jan. Nr. 68 2003 34 Norsk Lovtidend

Snurrejávri, nord og øst for Gárddanjunlattu, vest for smalt vann og til vestsida av Skálvejávri (vann 204). Løype 3: Fra Nieiddavárri etter kjøreveg om Jokkageačhi over Máttavárri og Davitvárri, på oversida av Jávrrašmievttajávrrit, ned Davit Lavdnjevárri og til løype 1 ved Skoarrojohka. Løype 4: Fra enden av opparbeidet veg sør for Karlebotnsletta til nordenden av Njidggujávri/Vesterelvvannet. Fra denne trasé ved Áddjálasguolbba til sydenden av Njidggujávri/Vesterelvvannet, og over Sikkáguolba/forbi Siggadalen til Reahpenjohka/Reppenelva. § 2. Løypene skal være merket og skiltet i terrenget på en slik måte at det klart går fram hvor løypetraseen går og hvor den slutter. Det er ikke tillatt å kjøre utenfor den fastsatte traseen. § 3. Kjøring etter denne forskrift er ikke tillatt i tiden før 1. juli. Fylkemannen kan stenge barmarksløypene for trafikk også i andre tidsrom dersom dette anses nødvendig for å hindre unødig slitasje på terreng og vegetasjon. § 4. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 31. juli 1989 nr. 758 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs traktorveger, Nesseby kommune, Finnmark.

22. jan. Nr. 67 2003

Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2003, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 22. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 4, § 9, § 12, § 26 nr. 3 og nr. 4, § 35, § 48 og § 50. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. I Nordland fylke er det i områder med kvotejakt og i lovlig jakttid tillatt å felle inntil 10 gauper i 2003. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvote. Dette kan bl.a. være aktuelt dersom det felles relativt mange hunndyr innenfor et relativt begrenset område. Eventuell irregulær avgang belastes kvoten. § 2. Det iverksettes ved jaktstart jakt på i alt 6 gauper fordelt på følgende områder som følger forvaltningsregionene for gaupe i Nordland: Region 1 (omfatter kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Vevelstad, Alstadhaug, Vefsn, Hemnes, Leirfjord og Rana øst og sør for Ranafjorden-E6-Virvassdalen): 2 dyr. Region 2 (omfatter kommunene Rana vest og nord for Ranafjorden-E6-Virvassdalen, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø sør for Saltenfjorden, Beiarn, Skjerstad, Saltdal og Fauske sør for Sulitjelmavassdraget-Norddalen- Blåmannsisen): 2 dyr. Region 3–4 (omfatter kommunene Fauske nord for Saltenfjorden-Sulitjelmavassdraget-Norddalen-Blåmannsisen, Bodø nord for Saltenfjorden, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund øst for Tjeldsundet): 2 dyr. Avhengig av fellingsresultat, herunder fordeling på kjønn og alder, vil restkvoten på inntil 4 dyr kunne bli fortløpende fordelt til områder med store gaupeskader på rein/sau. § 3. I områdene Lofoten, Vesterålen med Hinnøya og Tjeldøya er det ingen kvotebegrensning. § 4. Felling eller forsøk på felling i henhold til denne forskrift skal straks meldes til Fylkesmannen på slik måte Fylkesmannen bestemmer. Rutiner for melding kunngjøres i fylkets aviser og på Internett http://www.fylkesmannen.no/nordland . Jegeren plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til en hver tid er felt. Jegeren plikter å påvise fellingssted og/eller framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jegeren eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks fra Fylkesmannen, senest 1. juni 2003. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai 2003. Dyr som oppbevares av jeger ut over disse tidsfrister vil kunne bli krevd innlevert i sin helhet. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2003 til og med 30. april 2003.

22. jan. Nr. 68 2003

Forskrift om jakt på gaupe i 2003, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 22. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og nr. 4, § 48 og § 50. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. I Troms fylke er det tillatt å felle 10 gauper. Kvoten fordeles på følgende områder: Nord-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord, med unntak av de deler av Storfjord kommune som ligger på Lyngenhalvøya. Kvote: 3 gauper. Midt-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lenvik, Dyrøy, Sørreisa, Salangen, Bardu, Målselv ekskl. Øvre Dividal nasjonalpark samt Balsfjord kommune med unntak av arealet nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret 23. jan. Nr. 69 2003 35 Norsk Lovtidend

(Malangshalvøya), og arealet nord for E6 Nordkjosbotn – Storfjord kommunegrense. Kvote: 2 gauper. Sør-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland. Kvote: 1 gaupe. Frikvote som kan fordeles av Fylkesmannen under jakta: 4 gauper. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til en hver tid stanse kvotejakta eller redusere den fastsatte kvote. Det er innenfor jakttiden tillatt å utøve jakt på gaupe uten kvotebegrensning i følgende områder i fylket: Alle øyer (i saltvann) i Troms fylke samt halvøyene Malangshalvøya nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret og Stuoranjarga (halvøya mellom Ullsfjorden og Balsfjorden), og Lyngenhalvøya nord for E6 Nordkjosbotn – Oteren. § 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til Fylkesmannen og kommunen/kommunalt viltorgan. Melding kan gis på tlf. 77 64 22 32 hos Fylkesmannen. I områder med kvotebegrensning plikter jeger å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til en hver tid er felt. § 3. Jakttida er 1. februar – 30. april. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte området. § 4. Jeger plikter å påvise fellingssted og framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger/preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, senest 1. juni 2003. Hvis gaupe sendes preparant, skal dette gjøres innen 1. mai 2003. Utgifter til frakt dekkes av mottaker. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2003 til og med 30. april 2003.

23. jan. Nr. 69 2003

Forskrift om bruk av og orden i havner, Ålesund kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Ålesund bystyre 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 23. januar 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 10 første ledd, jf. delegeringsvedtak av 16. oktober 1990. Kunngjort 30. januar 2003. Kap. I. Havnedistriktet og havnemyndighetene § 1–1. (virkeområde) Forskriften her gjelder for Ålesund havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. § 1–2. (havnestyret) Som kommunens styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og virksomhet i havnedistriktet. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. § 1–3. (havneadministrasjonen) Havneadministrasjonen utøver den kommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevet. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges. § 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet dersom: – nyttetrafikken blir hindret – fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort – havnevirksomheten på land blir hindret – visse bruksformer helt eller delvis utelukker hverandre – vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig – bruken kan volde fare eller skade. Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. § 1–5. (vilkår) Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. 23. jan. Nr. 69 2003 36 Norsk Lovtidend

§ 1–6. (unntak) Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. § 1–7. (delegering) Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. § 1–8. (sikkerhetskontroll) Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen. § 1–9. (straff) Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens § 28. Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. § 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. § 2–2. (karantene m.m.) Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller fortøyningsplass. Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. § 2–3. (flytting av fartøyer) Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig, eller det er fare for skade. Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. § 2–4. (taubåtassistanse) Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. § 2–5. (bruk av propell og maskineri) Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart før fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. § 2–6. (dekking av utløpsåpninger) Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. § 2–7. (røykutvikling) Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. § 2–8. (støyende arbeid o.l.) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. Kap. III. Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg § 3–1. (virkeområde med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50% eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøareale som brukes til havneformål. 23. jan. Nr. 69 2003 37 Norsk Lovtidend

§ 3–2. (adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til kommunens havnearealer og havneanlegg. § 3–3. (bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg) Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomheter som faller utenom havnens normale aktiviteter. § 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–5. (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy, jernbanevogn eller fartøy uten forsvarlig underlag. § 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. § 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. § 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. § 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter og nærmere kran eller jernbanespor enn 1,4 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengre tid. Havneadministrasjonen kan flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer. § 3–10. (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking, bearbeiding o.l. som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–11. (fjerning av avfall) Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall mv. må kun anbringes på anvist sted. § 3–12. (fjerning av kjøretøy) Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. § 3–13. (varsel om skade) Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen. Kap. IV. Forskjellige bestemmelser § 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade) Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden. 23. jan. Nr. 69 2003 38 Norsk Lovtidend

§ 4–3. (bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m.) Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunale havneanlegg og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig. § 4–4. (overlastede fartøyer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. § 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeide i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. § 4–6. (isbryting) Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. § 4–7. (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 4–8. (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. Kap. V. Supplerende bestemmelser § 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) – – –

§ 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) Innen havnedistriktet skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. § 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor havnedistriktet skal, innen utgangen av januar hvert år, melde fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fartøyer av denne art som tas i bruk innen havnedistriktet i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til havneadministrasjonen. Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles et nummer av havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig. § 5–4. (passering av broer, kanaler mv.) – – –

§ 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) Ingen må innenfor Ålesund havnedistrikt legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. § 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. 23. jan. Nr. 69 2003 39 Norsk Lovtidend

§ 5–7. (arrangementer) Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest sju (7) dager før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. § 5–8. (dykking) Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: a) I Valderhaugfjorden innenfor en rett linje mellom nordøstpynten av Flatholmen og vestpynten av Tueneset og videre nordsiden av Hessa, Aspøya og Nørvøya til nordøstpynten av Flatholmen. b) I Steinvågsundet, indre havn//Brosundet og Aspevågen østover til en rett linje mellom nordøstpynten av Slinningsodden, Hessa til vestpynten av Volsdalsneset/Kjerringa. c) Ved Magerholm ferjekai innenfor en avstand av 100 meter fra ferjetilleggene. Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake. Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen. § 5–9. (motorisert ferdsel) – – –

§ 5–10. (luftputefartøyer) – – –

§ 5–11. (seilbrett) Seilbrett må ikke brukes i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: a) I Nørvasundet mellom vestsiden av Taskesundet (posisjon N 62° 10, '00 E 6° 13, '60) og Gåseidneset (posisjon N 62° 28, '30 E 6° 15,'80). b) I Vegsundet innenfor en rett linje mellom vestpynten av Vegsundneset og mot Vegsund slipp til kommunegrensen mellom Sula og Ålesund kommune og en rett linje fra sydvestpynten av Sveneset mot Veibostholmen til kommunegrensen mellom Sula og Ålesund kommune. c) Områder som beskrevet i § 5–8 bokstavene a, b og c. § 5–12. (luftfartøyer) – – –

§ 5–13. (opplag) Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. § 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) – – –

Kap. VI. Avsluttende bestemmelser § 6–1. (opphevelse) Forskriften trer i kraft 10. februar 2003. Fra samme tid oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av § 8 bokstav b og § 56 i lov om havnevesenet av 24. juni 1933 nr. 8. § 6–2. (overgangsbestemmelser) Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av anlegg eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. 28. jan. Nr. 72 2003 40 Norsk Lovtidend

23. jan. Nr. 70 2003

Forskrift om endring i forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Bamble, Skien, Porsgrunn, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark. Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 23. januar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 tredje ledd, jf. kgl.res. av 2. april 1982 nr. 593 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 30. januar 2003. I I forskrift av 7. januar 2003 nr. 18 om ekstraordinær båndtvang for hund, Bamble, Skien, Porsgrunn, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark, gjøres følgende endring: Ekstraordinær båndtvang oppheves i Bamble, Porsgrunn, Kragerø, Drangedal, Nome og Bø kommuner. Båndtvangen gjelder fortsatt i Skien, Siljan, Hjartdal og Notodden kommuner. II Endringen trer i kraft straks.

27. jan. Nr. 71 2003

Forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold. Fastsatt av fylkesmennene i Buskerud og Vestfold 27. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 2, § 4 og § 6, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 30. januar 2003. § 1. I Buskerud og Vestfold er det i 2003 tillatt å felle inntil 10 gauper under kvotejakt. 3 dyr utgjør en reservekvote som kan tildeles etter nærmere vurdering. Innenfor kvoten kan det felles maksimalt 3 hunndyr eldre enn 1 år. I alt 7 dyr fordeles slik: Region 1 Omfatter kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal i Buskerud. Delkvote 3 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Region 2 Omfatter kommunene Krødsherad, Modum, Drammen, , Øvre Eiker og Kongsberg, samt Ringerike vest for Storelva/Randselva og Lier vest for strekningen Holsfjorden–Rv 285–E18, i Buskerud, og Hof, Sande og Holmestrand kommuner i Vestfold. Delkvote 4 dyr hvorav maksimalt 2 voksne hunndyr 1 år eller eldre. Reservekvoten tildeles ett og ett og kun til regioner eller kommuner der fylkesmannen finner videre avskytning forsvarlig. Fylkesmennene kan etter behov endre delkvotene og jaktregionene, herunder oppheve regioninndelingen etter nærmere vurdering. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle tilsi det, til en hver tid stanse kvotejakta eller redusere den fastsatte kvoten. § 2. Lovlig jakttid er fra 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. § 3. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift plikter umiddelbart etter at dyret er felt å gi melding til fylkesmannen på telefon. Felt dyr skal så raskt som mulig framvises for kontroll på slik måte fylkesmannen bestemmer. Etter forespørsel fra politi eller Statens naturoppsyn plikter jeger/fangstmann å påvise sted for felling. Jegeren plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. § 4. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser til NINA, 7485 Trondheim, senest innen 1. juli samme år. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. juni samme år. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av NINA ved mottakelsen. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

28. jan. Nr. 72 2003

Forskrift om jakt på gaupe i 2003, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 28. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 19, § 26 nr. 3, nr. 4 og nr. 6, § 35, § 48 og § 50. Kunngjort 30. januar 2003. 23. jan. Nr. 91 2003 41 Norsk Lovtidend

§ 1. I Finnmark fylke er det tillatt å felle gaupe uten kvotebegrensning i alle kommuner unntatt Alta og Loppa kommuner. I Alta og Loppa kommuner åpnes det ikke for jakt. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til en hver tid stanse jakta. § 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til Fylkesmannen, på slik måte Fylkesmannen bestemmer. Rutiner for melding kunngjøres i fylkets aviser. § 3. Jakttida er fra 1. februar til og med 30. april. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte område. § 4. Jegeren plikter å påvise fellingssted og/eller framvise felte gauper dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, senest 1. juni 2003. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2003 til og med 30. april 2003.

23. jan. Nr. 91 2003

Forskrift om mindre avløpsanlegg, Askøy Fastsatt av Askøy kommunestyre 23. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a og § 81. Kunngjort 6. februar 2003. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp fra avløpsvann fra bolig- og fritidshus og eller annen bebyggelse med innlagt vann i Askøy kommune, hvor utslippet ikke overstiger 15 PE. § 2. Definisjoner De ulike sonene i Askøy er avgrenset i kart i M 1:30.000, datert 24. april 2002, vedlegg 1.1 Med avløpsvann i denne forskriften er ment avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann er ment vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg, eller lignende som gjennom rør eller ledning er ført innendørs. Med gråvann menes all avløp fra kjøkken, bad, vaskerom bortsett fra avløp fra vannklosett. Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen per døgn, jf. § 2 i avløpsforskriften. 1 Vedlegg utelatt. § 3. Utslipp uten særlig tillatelse – bruk av melding Nye utslipp av avløpsvann fra bolig og fritidshus i samsvar med § 1 og § 2, kan utføres uten tillatelse etter forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 4, fastsatt av Miljøverndepartementet 12. april 2000 nr. 352, dersom: a) Naboer og andre berørte parter er varslet og deretter ikke krever at planene blir lagt frem for kommunen som søknad etter avløpsforskriften § 4. Krav om slik behandling må være kommunen i hende innen 2 uker etter at varselet er sendt, og b) melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at det er mottatt slik melding, krever at utslippet blir lagt frem for kommunen som søknad etter avløpsforskriften § 4, og c) utslippet blir renset og utført i samsvar med bestemmelsene i denne forskriftens § 7 – § 9, og d) utslippet ikke skal tilknyttes til offentlig nett, jf. plan- og bygningslovens § 66 nr. 2. Reglene i første ledd gjelder ved bruksendring eller når utslippet økes vesentlig. Som vesentlig økning, regnes bl.a. innlegging av vann og installering av vannklosett. Er arbeidet ikke igangsatt senest innen 3 år etter at meldingen er sendt kommunen, eller hvis arbeidet blir innstilt i lengre tid enn 2 år, faller tillatelsen bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn, jf. § 3 første ledd. § 4. Innhold i meldingen Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: – Skjema «melding om utslipp» (vedlegg 2)1 skal benyttes. – Dokumentasjon på at planlagt avløpsløsning er i samsvar med krav i den aktuelle sonen, jf. forskriftens § 5. – Gjenpart av nabovarsel eller skriftlig samtykke for at naboer og gjenboere ikke har merknader til meldingen. – Kart som viser plassering av anlegg og utslippet. 1 Vedlegg utelatt. § 5. Utslippsregler Utslippet skal føres gjennom minirenseanlegg eller slamavskiller. Slamavskilleren skal ha følgende minstekrav til totalt våtvolum og antall kamre. 23. jan. Nr. 91 2003 42 Norsk Lovtidend

Slamavskiller: Type Totalt våtvolum (m3 ) 1. kammer 2. kammer 3. kammer Boligenhet med klosettavløp 4,0 3,0 0,5 0,5 Boligenhet uten klosettavløp 2,0 1,5 0,5 Fritidsbolig med 2,0 1,5 0,5 klosettavløp Fritidsbolig uten klosettavløp 1,0 0,7 0,3

Slamavskilleren skal være utført i samsvar med VA Miljøblad 48. Der forholdene tilsier det, kan kommunen kreve felles slamavskiller. Slamavskilleren skal plasseres og utformes slik at tømming av slam fra hvert kammer er mulig med tankbil. Slamavskillere tilknyttet helårshus skal tømmes helt for slam ikke sjeldnere enn hvert 2. år. For fritidsbebyggelse ikke sjeldnere enn hvert 4. år. Minirenseanlegg: Klasse I Biologisk rensing med kjemisk felling. En må tilsette kjemikalier. Krav til fjerning av fosfor (1,0 mg P/l) og biomasse (20 mg BOF 7/l). Klasse II Biologisk rensing. Ingen tilsetting av kjemikalier. Krav til fjerning av biomasse (30 mg BOF 7/1), ingen krav til fjerning av fosfor. Klasse III Kjemisk felling. Krav til fjerning av fosfor(1,5 mg P/l), ingen krav til fjerning av biomasse.

(–) høyeste tillatte konsentrasjon i renset avløpsvann. Med minirenseanlegg er ment små renseanlegg for mindre avløpsanlegg. Alle minirenseanleggene skal være typegodkjent av Det Norske Veritas (DNV). Utslippsledning Der ikke annet er bestemt, skal avløpsvannet føres i tett ledning til minimum 15 m dybde og minimum 50 m fra land i god sjøresipient. Fritidshus For fritidshus i sone B, jf. forskriftens § 7, med biologisk klosett, kan det aksepteres at gråvann renses via slamavskiller og i tett ledning til sjø. § 6. Forbud Til følgende resipienter blir det ikke godkjent nye utslipp fra separate avløpsanlegg: Alle vann og tjern.1 Sone A Florvåg Sone A Strusshamn Sone A Hetlevik Sone A Kollevåg Sone A Hanøyområdet – kyststrekningen fra Varneset til innløpet av Keila (Steinsundet) Sone A Fromreidepollen Sone A Fauskangerpollen Sone A Lille Fauskanger Sone A Skråmestø Sone A Sørepollen Sone A Gulbrandsøy/Håpoldsøy Sone A Herdla Sone A Heggernes (sør og nord) Sone A Hanevik/Skjellvik Sone A Askehamn Sone A Bakarvågen

1 Se egne klausuleringsbestemmelser. § 7. Krav til biologisk/kjemisk rensing Til følgende resipienter skal nye utslipp baseres på mindre avløpsanlegg renset via typegodkjent biologisk/kjemisk minirenseanlegg i klasse I. Avløpsvannet skal føres i tett ledning til minimum 15 m dybde og minimum 10 m fra land i god sjøresipient: Sone B Kjerregardsosen Sone B Eikevåg 27. jan. Nr. 92 2003 43 Norsk Lovtidend

§ 8. Områder uten særskilte soner For de områdene som ikke er nevnt særskilt i lokal forskrift gjelder følgende: Separate utslipp kan føres via slamavskiller i tett ledning til minimum 15 m dybde og minimum 50 m fra land i god sjøresipient. § 9. Tett tank Tett tank kan benyttes i særskilte tilfeller. Med særskilte tilfeller menes: midlertidige bygninger og anlegg. § 10. Dispensasjon Det kan gis dispensasjon fra denne forskriften ved særlig grunn. Som særlig grunn gjelder: – stedbunden næring – gjenoppbygging etter brann – rehabilitering av eldre bolig, fritidshus eller avløpsanlegg. Dette gjelder likevel ikke rehabilitering av bolighus og fritidshus uten lovlig utslipp eller ved bruksendring fra fritidsbolig til bolighus. § 11. Utlegging av avløpsledninger Utlegging av avløpsledninger i sjøbunnen krever tillatelse fra Havnevesenet, jf. lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12. Utlegging av avløpsledninger i AK-område, gytefelt og kaste- og låssettingshavner Utlegging av avløpsledninger innefor ovennevnte sjøområder må forelegges fiskerimyndighetene for uttalelse før utslippstillatelse gis. § 13. Ansvarshavende Kommunen skal godkjenne ansvarshavende for avløpsanlegg etter denne forskriften. Det må søkes særskilt om installasjon av sanitæranlegg og utvendige ledninger, kfr. plan- og bygningslovens § 93 bokstav e. § 14. Tilsyn Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget blir drevet og vedlikeholdt, slik at kravene i denne forskriften blir fulgt. Kommunen fører tilsyn med forskriften, og har myndighet til å gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter forurensningsloven § 18. § 15. Gebyr Saker etter denne forskrift, skal belastes gebyr etter gebyrregulativet1 1 Fastsettes av Askøy kommunestyre hvert år i forbindelse med budsjett. § 16. Klage Avgjørelse etter denne forskrift, kan påklages til Askøy kommunestyre ved klagenemnda. § 17. Iverksetting Forskriften trer i kraft etter kommunestyrets vedtak 23. januar 2003.

27. jan. Nr. 92 2003

Forskrift om kvotejakt på gaupe i Oslo og Akershus og deler av Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud 27. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 2, § 4, § 6 og § 7 jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 6. februar 2003. § 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud fastsetter for år 2003 en totalkvote for felling av gaupe i Akershus og Oslo og deler av Buskerud på inntil 8 dyr. Kvoten fordeles på 3 regioner som følger: Region 1 Omfatter hele kommunene Nannestad, Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, og de deler av kommunene Nes, Sørum og Fet som ligger nord for Glomma, 2 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Region 2 Omfatter kommunene Asker, Bærum, Oslo nord for E6, den del av Nittedal som ligger vest for Nitelva og Skedsmo vest for Nitelva og nord for E6. I tillegg følgende områder i Buskerud fylke: Ringerike kommune øst for Storelva og Randselva, Lier kommune øst for Holsfjorden, Rv 285 og E18, hele kommunene Hole, Røyken og Hurum. 2 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Region 3 Omfatter de deler av kommunene Nes, Sørum og Fet som ligger sør for Glomma. Skedsmo kommune øst for Nitelva 29. jan. Nr. 93 2003 44 Norsk Lovtidend

og øst for E6, Nittedal øst for Nitelva og Oslo øst for E6. Hele kommunene Aurskog-Høland, Oppegård, Nesodden, Frogn, Ås, Ski, Vestby, Lørenskog, Rælingen og Enebakk. 2 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Restkvote til eventuell senere fordeling: 2 dyr. Fylkesmannen kan utfra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle tilsi det til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvoten samt ev. fordele restkvoten. § 2. Lovlig jakttid er fra 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. § 3. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskriften plikter umiddelbart etter at dyret er felt å gi melding til fylkesmannen på slik måte fylkesmannen bestemmer. Det felte dyret skal så raskt som mulig kjønns- og aldersbestemmes av den fylkesmannen bestemmer. Jeger plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. § 4. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av fylkesmannen, senest innen 1. juli samme år. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai samme år. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til fylkesmannens miljøvernavdeling, tlf. 22003500, eller på opplysningstelefon 22003657.

29. jan. Nr. 93 2003

Forskrift om politivedtekt, Halden kommune, Østfold. Fastsatt av Halden kommunestyre 3. oktober 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 29. januar 2003. Kunngjort 6. februar 2003. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. 29. jan. Nr. 93 2003 45 Norsk Lovtidend

§ 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. § 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. § 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. 29. jan. Nr. 93 2003 46 Norsk Lovtidend

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 23. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted, skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 24. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 25. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23 og § 24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 26. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 27. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 28. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 29. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 30. Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 31. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 14. februar 1972 nr. 4472 om politivedtekt for Halden kommune, Østfold. 30. jan. Nr. 96 2003 47 Norsk Lovtidend

29. jan. Nr. 94 2003

Forskrift om jakt på gaupe, Møre og Romsdal. Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. januar 2003 med heimel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 6. februar 2003. § 1. Område for kvotefri jakt I Møre og Romsdal er det kvotefri jakt på gaupe i heile fylket med unnatak av kommunane Aure, Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal og den delen av Sunndal kommune som ligg nord for elva Driva. § 2. Kvotejaktområde og kvote I Møre og Romsdal er det kvoteregulert jakt på gaupe i kommunane Aure, Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal og den delen av Sunndal kommune som ligg nord for elva Driva. Det er fastsett kvote på ei –1– gaupe for dette området for 2003. § 3. Rapporteringsplikt ved all felling av gaupe Den som feller gaupe i Møre og Romsdal skal straks melde frå om fellinga til fylkesmannen på telefon nummer 71245040. I meldinga skal det opplysast om namnet på den som har felt gaupa samt tidspunkt og stad for fellinga. Telefonen er sett opp med telefonsvarar. § 4. Reglar for gaupejakt Lovleg jakttid er 1. februar – 30. april. Jakt på gaupe, både kvotejakt og jakt i område utan kvoteregulering, er ordinær jakt som er underlagt reglane i viltloven og forskrifter fastsett i medhald av viltloven. § 5. Pålegg om innsending av gaupeskrottar Skrottar av alle gauper som blir felt i Møre og Romsdal skal sendast inn for vitskapeleg gransking. Jeger eller preparant pliktar å sende flådd, godt innpakka og djupfrosen skrott av gaupe med hovud til Norsk Institutt for Naturforskning, Pattedyravdelinga, Tungasletta 2, 7485 Trondheim innan 1. juli 2003. Pakka skal merkast med «innhald: gaupe» samt innehalde opplysningar om namn og adresse på jegeren, telefonnummer, fellingskommune og fylke, fellingsdato samt jaktmetode. Utgifter til frakt blir dekt av mottakaren. Dersom gaupe blir send til preparant, skal jegeren gjere det innan 1. juni 2003. § 6. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks.

29. jan. Nr. 95 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Skien, Siljan, Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark. Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 29. januar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 tredje ledd, jf. kgl.res. av 2. april 1982 nr. 593 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 6. februar 2003. I Forskrift av 7. januar 2003 nr. 18 om ekstraordinær båndtvang for hund, Skien, Siljan, Hjartdal og Notodden kommuner, Telemark, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

30. jan. Nr. 96 2003

Forskrift om politivedtekt, Hammerfest kommune, Finnmark. Fastsatt av Hammerfest kommunestyre 28. november 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 30. januar 2003. Kunngjort 6. februar 2003. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. 30. jan. Nr. 96 2003 48 Norsk Lovtidend

Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. I tidligere Sørøysund kommune gjelder renholdsplikten i tettbygd strøk. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. 30. jan. Nr. 96 2003 49 Norsk Lovtidend

§ 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. I tidligere Sørøysund kommune gjelder plikten i tettbygd strøk. § 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau, geit eller svin gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 23. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted, skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 24. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted skal hund holdes i bånd eller være under kontroll på annen måte. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 25. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23 og § 24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen 7 dager etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 26. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. 31. jan. Nr. 98 2003 50 Norsk Lovtidend

§ 27. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 28. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 29. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 30. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 31. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 26. februar 1990 nr. 137 om politivedtekten, Hammerfest kommune, Finnmark og forskrift av 30. juni 1900 nr. 3412 om politivedtekt, Sørøysund kommune, Finnmark.

31. jan. Nr. 97 2003

Forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Skedsmo kommune, Akershus. Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 22. januar 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 6. februar 2003. Skedsmo kommunestyre har 31. januar 2003 fastsatt gebyrregulativ for byggesaksbehandling. Gebyrregulativet gjelder fra 1. februar 2003 til 31. desember 2003. Forskriften kan fåes i sin helhet ved henvendelse til Skedsmo kommune, Teknisk sektor, byggesaksavdelingen, pb. 313, 2001 Lillestrøm.

31. jan. Nr. 98 2003

Forskrift om politivedtekt, Jølster kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Jølster kommunestyre 10. desember 2002 med heimel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 31. januar 2003. Kunngjort 6. februar 2003. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halde oppe den allmenne orden eller for å regulere ferdsla. 31. jan. Nr. 98 2003 51 Norsk Lovtidend

§ 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. § 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 7. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 8. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet. § 9. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak. § 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 12. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. § 13. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stades. § 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande førsegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 15. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å halde reint fortau og rennestein i samsvar med lokal sedvane og gjere reine lys- og luftegraver som er knytt til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk. § 16. Snøfall og takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter snøfall og takras. § 17. Strøplikt Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utanfor eigedomen når det er glatt. 31. jan. Nr. 98 2003 52 Norsk Lovtidend

§ 18. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kapittel V. Hindre tilgrising § 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar e.l. utan at politiet har tillete dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 20. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 21. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Lause hundar må ikkje sleppast inn eller takast med på kyrkjegard. Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. § 23. Farlege hundar Politiet kan fastsette at hund som kan plage menneske eller dyr, på offentleg stad skal haldast i band eller ha munnkorg. § 24. Bandtvang m.m. 1. På offentleg stad er det forbode å la tispe gå laus i løpetida. 2. Hund skal vere utstyrt med halsband med namn, adresse og telefonnummer til eigaren eller den som har ansvaret for hunden, eller vere lovleg merka på annan måte. 3. Eigar eller den som har ansvar for hund pliktar straks å fjerne ekskrement som hunden let etter seg på offentleg stad. § 25. Sal, avliving o.a. Politiet kan ta hand om hund som går laus i strid med føresegnene i § 23 og § 24. Let den som eig eller har hunden vere å hente hunden innan ei veke etter at han eller ho er varsla personleg eller ved lysing i pressa, kan politiet selje eller avlive hunden. Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv. § 26. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som hovudsakleg er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 27. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m. Den som vil lage til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet. 31. jan. Nr. 101 2003 53 Norsk Lovtidend

Plikt til å melde frå gjeld óg samkome med dans eller anna tilstelning som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 28. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Kapittel X. Ymse føresegner § 29. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene. § 30. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. § 31. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelda 1 månad etter at ho er stadfesta av Politidirektoratet. Frå same tid fell forskrift av 4. juli 1966 nr. 4523 om politivedtekt, Jølster kommune, Sogn og Fjordane, bort.

31. jan. Nr. 99 2003

Forskrift om opphevelse av forskrifter om midlertidig fredning av Lindåsmyra naturreservat og midlertidig vern av Kløvstad naturreservat, Eidskog og Ringsaker kommuner, Hedmark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 31. januar 2003. Kunngjort 6. februar 2003. I Følgende forskrifter oppheves: – Forskrift av 12. mars 1996 nr. 327 om midlertidig fredning av Lindåsmyra naturreservat, Eidskog kommune, Hedmark. – Forskrift av 25. juni 1997 nr. 736 om midlertidig vern av Kløvstad naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark. II Forskriften trer i kraft straks.

31. jan. Nr. 100 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Kongsrudtjern naturreservat, Skedsmo og Fet kommuner, Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 31. januar 2003. Kunngjort 6. februar 2003. I Forskrift av 14. februar 1996 nr. 4142 om midlertidig vern av Kongsrudtjern naturreservat, Skedsmo og Fet kommuner, Akershus, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

31. jan. Nr. 101 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Stavnselva naturreservat, Flå kommune, Buskerud. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 31. januar 2003. Kunngjort 6. februar 2003. I Forskrift av 9. juli 1997 nr. 761 om midlertidig vern av Stavnselva naturreservat, Flå kommune, Buskerud, oppheves. 3. feb. Nr. 102 2003 54 Norsk Lovtidend

II Forskriften trer i kraft straks.

3. feb. Nr. 102 2003

Forskrift om fiske etter innlandsfisk, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 3. februar 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 6. februar 2003. Følgende innsjøer omfattes av forskriften: Salvatnet, Skrøvstadvatnet, Litjvatnet, Straumtjønna, Helsåtjønna, Sakstjønna, Kovafjorden i Salvassdraget, Fosnes og Nærøy kommuner. , Grungstadvatnet, Flakkan og Øyvatnet i Høylandsvassdraget, Høylandet og Overhalla kommuner. Første og andre Aunvatn i Nordfollavassdraget, Høylandet kommune. Øyungen, Lille Øyungen og Lille Trollbotn i Årgårdsvassdraget, Namdalseid kommune. Horvereidvatnet og Rotvikvatnet i Horvereidvassdraget, Nærøy kommune. Storveavatnet i Storveavassdraget, Nærøy kommune. Sætervatnet i Kvistenvassdraget, Nærøy kommune. i Aursundavassdraget, Namdalseid kommune. i Figgavassdraget, Verdal og Steinkjer kommuner. Lille Meltingen i Mossavassdraget, Mosvik kommune. Snåsavatnet (§ 3), Steinkjer og Snåsa kommuner. Kap. I. Fiske etter innlandsfisk i innsjøer hvor det går anadrom laksefisk (laks og sjøaure) § 1. Fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk 1.1. Det er tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele året. § 2. Fiske med faststående redskaper og oter etter innlandsfisk 2.1 Fiske etter innlandsfisk med oter, botnsatt line og teine uten ledegarn er tillatt hele året. 2.2 Fiske etter innlandsfisk med botnsatte garn er tillatt fra og med 1. mai til og med 15. september (unntatt i angitte fredningssoner). I Salvassdraget og Høylandsvassdraget er fisketiden for garn fra og med 15. juni til og med 15. september (unntatt i angitte fredningssoner). 2.3 Botngarnsfiske etter røye på røyas gyteplasser i Salvatnet, Skrøvstadvatnet og Eidsvatnet kan foregå i perioden 15. september til og med 31. desember. Etter søknad kan fylkesmannen åpne for høstfiske etter røye også i andre vatn. Det er ikke krav om nedsenking av garna under gytefiske etter røye. 2.4 Største tillatte maskevidde (målt fra knute til knute) er 29 millimeter (22 omfar). 2.5 Garna skal stå på botn i hele sin lengde og kan maksimalt være 30 meter lange og 2 meter dype. Garnas overtelne skal til enhver tid stå minst 2 meter under overflata. Garn i lenker er ikke tillatt. 2.6 Garna skal merkes med synlig flottør med fiskerens navn og adresse. 2.7 Garnfiske er ikke tillatt nærmere utløps-/innløpsos (der anadrom fisk vandrer) enn 200 meter. For øvrig skal garnfiske foregå minst 50 meter fra elv/gytebekk for aure. I tillegg gjelder følgende fredningssoner for garnfiske: Årgårdsvassdraget: 100 meter på hver side av «Sundbrua» i Øyungen, og 100 meter på hver side av sundet mellom Lille Øyungen og Lille Trollbotn. Salvassdraget: I Skrøvstadvatnet innenfor (øst for) ei linje mellom østre utløp av bekk i Storvika til skilt nedsatt på berg på vestre side av Øykvika. 2.8 Fylkesmannen kan åpne for fiske etter ål med ruser på bestemte vilkår. 2.9 I følgende vatn er det ikke tillatt å fiske med garn: Litjvatnet, Helsåtjønna, Sakstjønna, Straumtjønna og Kovafjorden i Salvassdraget (Fosnes kommune), Sætervatnet i Kvistenvassdraget (Nærøy kommune), Flakkan i Høylandsvassdraget (Høylandet kommune) og Lille Meltingen i Mossavassdraget (Mosvik kommune). 2.10 Ved eventuell fangst av laks på garn/oter/teine/ruse er det utkastingsplikt (fisken skal slippes fri) sjøl om redskapen er lovlig satt eller brukt. Kap. II. Fiske i rene innlandsvassdrag § 3. Fiske i vassdrag hvor det ikke går anadrom laksefisk 3.1. Snåsavatnet i Steinkjer og Snåsa kommuner I Snåsavatnet er fiske med stang, håndsnøre, oter, garn, line og teiner og åleruser tillatt hele året. 3.1.1 Garnfiske er forbudt i alle gyteelver til Snåsavatnet og i en 100 meterssone utenfor gyteelv. Garnforbudet gjelder i tillegg sonen som strekker seg fra munningen av Jørstadelva og ut til en rett linje mellom det norøstligste punktet på Grønørtangen til det sørvestligste punktet på Tynestangen. Unntatt er fiske etter røye på røyas gyteplasser på Tynestangen i oktober og november. 5. feb. Nr. 132 2003 55 Norsk Lovtidend

3.1.2 Allmennheten har adgang til garnfiske i den delen av Snåsavatnet som ligger øst for Langøya i Klingsundet, når det for øvrig foregår minst 100 meter fra land og på større dyp enn 20 meter. Snåsavatnet grunneierlag administrerer dette fisket. § 4. Straff Brudd på disse bestemmelsene er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr. 47 § 49. § 5. Ikrafttreden. Opphevelse. For Leksdalsvatnet gjelder forskriften fra den dato fiskesperra på Nedre Lø i Figga fjernes. Forskriften for øvrig trer kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 10. april 1990 nr. 257 om innlandsfisket for Eidsvatnet, Grungstadvatnet, Flakkan, Øyvatnet og Aunvatna, Overhalla og Høylandet kommuner, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 10. mars 2000 nr. 234 om innlandsfiske i Øyungen, Lille Øyungen og Lille Trollbotn, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 27. juni 2000 nr. 840 om innlandsfiske i Salvassdraget, Fosnes og Nærøy kommuner, Nord- Trøndelag. – Forskrift av 25. april 1995 nr. 425 for fisket i Snåsavatnet med gyteelver, Snåsa og Steinkjer kommuner, Nord- Trøndelag. – Forskrift av 31. mars 1989 nr. 305 vedrørende forvaltningen av fisket i Leksvik bygdeallmenning, Leksvik kommune, Nord-Trøndelag.

24. jan. Nr. 131 2003

Forskrift om kvotejakt på gaupe i 2003, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 24. januar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4. Kunngjort 12. februar 2003. § 1. I Oppland er det tillatt å felle til sammen 7 gauper under kvotejakt i 2003. Av disse kan maksimalt 3 gauper være hunndyr, uavhengig av alder. I februar er kvoten fordelt på to regioner slik: Region 1: Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja kommuner, delkvote 2 dyr, hunndyrkvote 1 dyr . Region 2: Øvrige kommuner i fylket, delkvote 5 dyr, hunndyrkvote 2 dyr. Jakta blir stanset i regionen dersom regionens delkvote eller hunndyrkvote fylles før 1. mars. Regioninndelingen opphører fra og med 1. mars. Gjenværende totalkvote og hunndyrkvote gjelder da for hele fylket. Dersom det totalt felles 3 hunndyr, vil all videre jakt bli stanset, uavhengig av regioninndeling og total avskyting. § 2. Jakttida på gaupe er fra og med 1. februar til og med 30. april. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt som er underlagt alle bestemmelser i viltloven, (herunder grunneiers enerett til jakt og fangst) og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven, se særlig forskrift om utøvelse av jakt og fangst, av 22. mars 2002 nr. 313, om våpenbestemmelser, fangstmetoder for gaupe, meldeplikt og bruk av hund. Jegerne plikter å holde seg orientert om hvor mange dyr som til enhver tid er igjen på kvota. Felt dyr skal straks forevises distriktsveterinær for kjønnsbestemmelse. Jakta kan bli stanset dersom bestandsmessige forhold tilsier det. § 3. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift, plikter å melde fra til fylkesmannen umiddelbart. Den som påskyter gaupe uten at denne felles, plikter å melde fra til fylkesmann, kommune og nærmeste politimyndighet. Melding om påskutte og felte dyr gis til tlf. 94192423. Informasjon om gjenværende kvote fås på tlf. 61266077. Telefonene er betjent med telefonsvarer. § 4. Jeger eller preparant plikter å sende flådd, godt innpakket og dypfryst skrott med hode til NINA, Pattedyravdelingen, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, innen 1. juni 2003. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av NINA, og betales ved mottagelsen. Hvis gaupe sendes preparant skal jegeren gjøre dette innen 1. mai 2003.

5. feb. Nr. 132 2003

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder i deler av Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 5. februar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 12. februar 2003. 30. jan. Nr. 155 2003 56 Norsk Lovtidend

§ 1. Det innføres ekstraordinær båndtvang for hunder i Vestre Toten, Gran, Lunner og Jevnaker kommuner og for områder lavere enn 700 moh.. i Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Nordre Land, Søndre Land og Gjøvik kommuner. § 2. Forskriften gjelder alle hunder, unntatt politi- og lavinehunder i tjeneste og under trening. § 3. Direktoratet for naturforvaltning og politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i de områder som omfattes av denne forskrift. § 4. Denne forskrift trer i kraft 12. februar 2003 og gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn 1. april 2003, da ordinær båndtvang inntrer.

6. feb. Nr. 133 2003

Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Vefsn kommune, sjøkart nr. 57. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1826 I, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Kystdirektoratet 6. februar 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 14 annet ledd og delegeringsvedtak av 22. februar 1991 nr. 119. Kunngjort 12. februar 2003. Grensene i sjøen for Mosjøen havnedistrikt skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Sørfjorden – Vefsnfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE 33 Nordverdi Østverdi 1. 7318 890,000 401 950,000 2. 7319 367,243 401 950,000 3. 7319 310,000 403 700,000 4. 7317 860,000 403 900,000 5. 7317 620,000 404 690,000 6. 7318 190,000 404 700,000 7. 7302 448,182 417 682,766 8. 7302 198,185 417 532,767

Unntatt fra havnedistriktet er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. Ovenstående grenser gjelder fra 1. mars 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. mai 1991 nr. 403 om endring av havnedistrikt i sjøen for Vefsn kommune, Nordland.

30. jan. Nr. 155 2003

Forskrift om jakttider på elg og bever, Nord-Odal kommune, Hedmark. Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 30. januar 2003 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 20. februar 2003. I Jakttid for elg er i Nord-Odal fra 5. til 31. oktober. Dersom fellingsprosenten den 25. oktober er under 60% i hele eller større deler av kommunen, kan fagråd for vilt i ekstraordinært møte vedta forlenget jakt med en periode på inntil 14 dager sammenhengende. Tidsramme for 14-dagersperioden fastsettes av fagrådet i samme møte. Årsaken til den lave fellingsprosenten må være særdeles vanskelige forhold for elgjakt. Liten elgbestand er ikke grunn for å utløse forlenget jakt. II Jakttid for bever i Nord-Odal er fra 1. oktober til 30. april. I områder over 300 moh. er jakttiden forlenget til 10. mai. III Felles jakt må være en forutsetning for forlenget jakttid på elg. IV Forskriften trer i kraft straks. 31. jan. Nr. 157 2003 57 Norsk Lovtidend

27. jan. Nr. 156 2003

Forskrift om endring i forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 27. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 39 annet ledd. Kunngjort 20. februar 2003. I forskrift av 18. mars 2002 nr. 368 om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland, gjøres følgende endringer: Nr. 2 skal lyde: Forskriften gjelder: a. Øvingsområdet sør for Søre Eggholmen, lokalisert slik: Øst: 5 grd 12 min 39.58 sek – 5 grd 12 min 49.22 sek Nord: 60 grd 15 min 22.06 sek – 60 grd 15 min 26.97 sek. Området skal merkes med bøyer i sjøen etter anvisning fra Bergen og Omland Havnevesen. b. Transportkorridoren på sjø mellom Hjellestad og øvingsområdet for bruk av vannscooter o.l. sør for Søre Eggholmen i Bergen kommune. Transportkorridoren begrenses i nord av Synningane og i sør av Åleknappen, men slik at all ferdsel ut til øvingsområdet skal foregå innenfor Bergen kommunes grenser på øst- og nordsiden av Storekinna og på sørsiden av Drottninga. c. Stevnelokalitetene i Store Lungegårdsvann og i Hjellestadvika, slik områdene er vist på kart1 i M 1:5.000 for henholdsvis område B og A, stemplet Bergen kommune, Byrådsavdeling for miljø og byutvikling 8. januar 2002. 1 Kart utelatt. Nr. 3 skal lyde: Forskriften gjelder: a. Trening og konkurranser med vannscootere o.l. innenfor øvingsområdet, så lenge formålet er å oppøve ferdigheter og konkurrere i bruk av slike fartøyer, og aktiviteten er organisert i regi av et lag, klubb e.l. b. Transport av vannscootere o.l. fra opplag, utsettingsrampe e.l. frem til øvingsområdet og tilbake i forbindelse med trening eller konkurranse. Transport av vannscootere skal foregå langs korteste eller mest hensiktsmessige trase, og det skal utvises nødvendige hensyn til all annen trafikk. For øvrig skal gjeldende regler for småbåter og bestemmelsene i «Sjøveisreglene» følges. c. Stevner, slik disse er godkjent av byrådet etter søknad. Nr. 6 skal lyde: Forskriften er midlertidig og gjelder frem til bystyret eventuelt vedtar ny forskrift, f.eks. i sammenheng med vedtak av kystsoneplan for Bergen.

31. jan. Nr. 157 2003

Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Luster kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Luster kommunestyre 31. januar 2003 med heimel i forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–3 femte ledd. Kunngjort 20. februar 2003. § 1. Føremål Forskrifta fastset reglar for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i medhald av kap. 7 i forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn (FOBTOT) og Brannvernlova m.m. § 6 om førebyggjande sikringstiltak og vedlikehald. § 2. Eigar/brukar sine plikter Eigar og brukar av byggverk pliktar i medhald av § 6 i brannvernlova m.m. å sørgja for at røykkanalar og fyringsanlegg for oppvarming av bygningar og rom blir haldne i slik stand som kravd i og i medhald av brannlovgjevinga. Eigar/brukar av bygning pliktar sjølv å syta for at det blir utført turvande førebyggjande tiltak mot brann som følgje av bruk av fyringsanlegg og røykkanal. Eigar/brukar er sjølv ansvarleg for feiing og tilsyn i bygningar som ikkje er med i den periodiske feie- og tilsynsordninga etter § 3 og § 4 i denne forskrifta. § 3. Kommunen sine plikter Kommunen skal sørgja for at alle røykkanalar i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygningar blir feie etter behov og minst ein gong kvart fjerde år. Kommunen skal sørgja for at det blir ført tilsyn med at fyringsanlegg for rom og bygningar er intakt, fungerar 31. jan. Nr. 158 2003 58 Norsk Lovtidend

som føresett og ikkje er årsak til brann eller annan skade. Tilsynet skal utførast etter behov og minst ein gong kvart fjerde år. Kommunen syter for feie- og tilsynstenester i medhald av kap. 7 i FOBTOT slik som bestemt i denne forskrifta § 4 og § 5. Det kan krevjast betaling for tenestene. § 4. Feiing og tilsyn i bygningar med fast busetnad Kommunen syter for at alle bygningar med fast busetnad og røykkanalar i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygningar får utført periodisk feiing annakvart år, og tilsyn med fyringsanlegg kvart fjerde år. Kommunen kan etter ei konkret vurdering i kvart einskild tilfelle bestemma kortare eller lengre intervall for feiing, men ikkje lengre enn 4 år. § 5. Feiing og tilsyn i bygningar utan fast busetnad 1. I bygningar med fyringsanlegg som nemnd i § 2 første ledd, men som berre blir nytta i korte deler av året skal feiing og tilsyn utførast etter følgjande reglar: a) I bygningar utan fast busetnad, men som har røykkanal og fyringsanlegg som nemnd i § 3 første ledd og som i storleik og bruk kan samanliknast med bustadhus, kan kommunen etter ei konkret vurdering bestemma at feiing og tilsyn skal skje som bestemt i § 4. b) Bygningar med regelmessig bruk for til saman lengre tidsrom enn 3 månader kvart år, og som ligg inntil veg som er open for allmenn ferdsel skal ha utført feiing og tilsyn fjerde kvart år med mindre kommunen bestemmer noko anna etter ei konkret vurdering i kvart einskild tilfelle. c) I bygningar som ligg meir enn 100 meter frå veg som er open for allmenn ferdsel pliktar eigar/brukar sjølv å syta for at fagleg forsvarleg feiing og tilsyn blir utført minst fjerde kvart år med mindre kommunen i kvar einskild tilfelle har bestemt noko anna. 2. Unntak: Stølshus, sommarhus og liknande bygningar som har omn og røykkanal berekna for fyring med fast brensel, og som har sporadisk og avgrensa bruk i gjennomsnitt mindre enn 3 månader kvart år, blir ikkje omfatta av reglane i denne paragrafen. Eigar/brukar av slike bygningar pliktar å innretta seg etter reglane i kap. 2 i forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn. § 6. Mynde og delegering Rådmannen får mynde til å bestemma feie- og tilsynsfrekvens i medhald av siste ledd i § 2 og § 3 bokstavane a og b, samt fullmakt til å delegere denne mynde vidare. § 7. Ikraftsetjing Denne forskrifta trer i kraft 31. januar 2003.

31. jan. Nr. 158 2003

Forskrift om gebyr og avgifter for feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Luster kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Luster kommunestyre 31. januar 2003 med heimel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28. Kunngjort 20. februar 2003. § 1. Føremål og verknad Forskrifta gjeld betaling for feie- og tilsynstenester i bygningar som kjem inn under kommunen si ordning med periodisk feiing og tilsyn med fyringsanlegg etter § 3, samt for feiing og tilsyn som skjer etter rekvisisjon som nemnd i § 4 i denne forskrifta. Den som får utført feiing og tilsyn med fyringsanlegg i medhald av kap. 7 i forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn (FOBTOT) eller etter lokal forskrift i medhald av § 7–3 siste ledd i same forskrift, pliktar å betale gebyr slik som fastsett av kommunestyret. Gebyra skal dekka dei faktiske kostnadene forbunde med feie- og tilsynstenesta i medhald av kap. 7 i FOBTOT. § 2. Periodisk feiing og tilsyn For bygningar som er i bruk i den vesentlege delen av fyringssesongen skal feiing skje annakvart år og tilsyn med fyringsanlegg kvart fjerde år med mindre anna blir bestemt av kommunen etter ei konkret vurdering i kvart einskilt tilfelle. Det er likevel ikkje høve til lengre feie- og tilsynsintervall enn 4 år, slik som bestemt i FOBTOT § 7– 3 første ledd. For bygningar som kjem inn under ordninga med feiing og tilsyn i medhald av lokal forskrift etter FOBTOT § 7– 3 siste ledd skal feiing og tilsyn skje 4. kvart år med mindre anna blir bestemt av kommunen etter ei konkret vurdering i kvart einskilt tilfelle. § 3. Gebyr og årsavgift for periodisk feiing og tilsyn Gebyr for periodisk feiing og tilsyn for kvar bygning som fell inn under denne forskrifta sin § 2 første og andre ledd blir bestemt av kommunestyret. Gebyrsummen for feiing i § 3 tabell 1 gjeld første røykpipe på kvar bygning. For kvar pipe meir enn ei på same bygning skal det betalast kr 100,– i tillegg. 10. feb. Nr. 160 2003 59 Norsk Lovtidend

Gebyret for tilsyn i § 3 tabell 1 gjeld pr. bygning med fyringsanlegg og ei pipe. Gebyret skal innbetalast som ei årleg avgift for bygningar som inngår i ordninga med periodisk feiing og tilsyn. Årsavgifta skal utreknast som summen av dei respektive gebyra dividert med dei respektive intervalla for feiing og tilsyn for kvar einskild bygning. For 2003 blir det fastsett følgjande gebyr: Feiegebyr kroner Tilsynsgebyr kroner Årsavgift v/feiing kvart 2. år og tilsyn kvart 4. år 230 260 180

§ 4. Avgift for rekvirert feiing og tilsyn For rekvirert feiing/tilsyn på bygningar som fell utanfor den periodiske ordninga, samt for feiing/tilsyn som blir utført i tillegg til den periodiske, skal det betalast ordinært gebyr pluss 20% for å dekka meirkostnad forbunde med auka kostnader knytte til utføring av tenestene. Betalinga for rekvirert feiing og tilsyn skal skje etterskotsvis pr. utført teneste. § 5. Betalingsplikt ved manglande tilgjenge a) Dersom varsla periodisk feiing og/eller tilsyn ikkje kan gjennomførast grunna manglande tilgjenge til tak og/eller bygning, gjev dette ikkje grunnlag for fritak for årsavgift. Eigar/brukar av bygning er i slike høve ansvarleg for å syta for tilgjenge til bygningen, og deretter å rekvirere feiing/tilsyn. b) I dei høve rekvirert feiing og/eller tilsyn etter § 5 andre ledd kan utførast i samband med gjennomføring av periodisk feiing i det aktuelle området, blir det ikkje kravd ekstra betaling. c) I dei tilfelle rekvirert feiing og/eller tilsyn må utførast utanom kommunen sitt program for periodisk feiing og tilsyn i det aktuelle området blir det kravd ei tilleggsgebyr på 20% av ordinert gebyr for vedkomande teneste. § 6. Endring av avgifta Endring av avgift i medhald av denne forskrifta blir fastsett av kommunestyret i samband med årleg budsjettvedtak. Ved vedtak om prosentvis endring skal avgifta avrundast til næraste heile 5 kroner. § 7. Betaling Vanlege kommunale betalingsreglar gjeld for betalinga. Avgifter og gebyr i medhald av forskrifta er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8. Ikraftsetting Forskrifta tek til å gjelda frå 31. januar 2003.

6. feb. Nr. 159 2003

Forskrift om minsteareal for hjort, Gulen kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Gulen kommune, Hovudutval for Plan- og utvikling 6. februar 2003 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever. Kunngjort 20. februar 2003. 1. Minstearealet for hjort i Gulen kommune vert fastsett til 1.000 da. 2. Forskrifta tek til å gjelde frå 1. mars 2003. 3. Andre forskrifter som inneheld fastsetjing av minsteareal for hjort i Gulen kommune vert oppheva frå 1. mars 2003.

10. feb. Nr. 160 2003

Forskrift om endring i forskrift om åpnings-/skjenketider for serveringssteder, Borre kommune, Vestfold. Fastsatt av Horten kommunestyre 10. februar 2003 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 4–4 og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 20. februar 2003. I I forskrift av 6. september 1996 nr. 925 om åpnings-/skjenketider for serveringssteder, Borre kommune, Vestfold, gjøres følgende endring: 1b skal lyde: Skjenketiden for øl og vin er mellom kl. 0900 – kl. 0300. Skjenketiden for brennevin er mellom kl. 1300 – kl. 0300. II Endringen trer i kraft straks. 13. feb. Nr. 163 2003 60 Norsk Lovtidend

12. feb. Nr. 161 2003

Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Troms. Fastsatt av Statens vegvesen, Regionvegkontoret, Region nord 12. februar 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 7, jf. forskrift av 14. desember 2001 nr. 1411 om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg. Kunngjort 20. februar 2003. § 1. Bruk av beltemotorsykkel på offentlig veg er forbudt med unntak av følgende vegstrekninger: Bardu kommune: – Fosshaug bru – Stømsmo – Fosshaug bru – Østhagen – Fosshaug bru – Rv 847 (Vikingkrysset). Kvænangen kommune: – Fv 367 – Vangen – Valahamn – Indre Valan – Veg i Indre Olderfjord – Veg på Spildra – Nordstrøm – Kollerbukt – Veg i Reinfjord – Fv 367 – Løviknesset – Kommunal veg Segelvik – Finnmark grense. Nordreisa kommune: – Svartfossvegen. Storfjord kommune: – Fra Signalnes til Egga – Fra Signalnes til Paras – Fossenvegen mellom Kavlefossen og Fossli – Kittdalsvegen fra Søreng til gamle E6/8 ved Kitdal bru – Tverrdalsvegen fra E6/8 ved Solvoll til Rv 868 ved Oteren – Horsnesvegen fra Slettnes til Elsnes – Gammelvegen fra Myrbakken til Smia. Sørreisa kommune: – Rabbås – Lynghaug – Skarvegen – Sørhusvegen – Kryss Rv 84 – Vestgård – Nygård (Gumpedalen). § 2. Denne forskrift trer i kraft straks.

12. feb. Nr. 162 2003

Forskrift om jakttid på elg og hjort, Eidfjord kommune, Hordaland. Fastsett av Eidfjord kommunestyre 12. februar 2003 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongane fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 20. februar 2003. 1. Eidfjord kommune har fastsett fylgjande jakttider for hjort og elg: Hjort: frå og med 10. september til og med 15. november. Elg: frå og med 10. september til og med 15. november. Jakttidene gjeld frå 2003 og inntil vidare. 2. Eidfjord kommune ved utval for bygdeutvikling kan når særlege bestandsmessige behov ligg føre, utvida jakta på hjort og elg med inntil 14 dagar. Denne forskrift trer i kraft straks.

13. feb. Nr. 163 2003

Forskrift om gebyr for private reguleringsplaner, Voss kommune, Hordaland. Fastsett av Voss kommunestyre 13. februar 2003 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 20. februar 2003. Voss kommunestyre har vedtatt forskrift om gebyr for private reguleringsplaner og utbyggingsplaner (bebyggelsesplaner). 15. feb. Nr. 165 2003 61 Norsk Lovtidend

Forskrifta er tilgjengeleg frå Voss kommune, boks 145, 5701 Voss, telefon 56519400, faks 56519651 eller e- post: postmottak voss.kommune.no.

14. feb. Nr. 164 2003

Forskrift om endring i forskrift om jakt på gaupe i 2003, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 14. februar 2002 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og nr. 4, § 48 og § 50. Kunngjort 20. februar 2003. I I forskrift av 22. januar 2003 nr. 68 om jakt på gaupe i 2003, Troms, gjøres følgende endringer: § 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Det er under kvotejakten 2003 ikke tillatt å felle hunngauper i lag med unger. Nåværende § 1 første ledd annet punktum blir nytt tredje punktum. II Endringene trer i kraft straks.

15. feb. Nr. 165 2003

Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland. Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 15. februar 2003 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 20. februar 2003. § 1. Det er tillete å fiske anadrome laksefisk i følgjande vassdrag innafor dei oppgjevne datoane: Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Bergen Storelva i Arna 01.07–30.09 01.07–30.09 Eidfjord Eidfjordvassdraget unnateke Veig1 Forbode2 01.07–15.09 Veig Forbode2 15.07–30.09 Erdalselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Sima Forbode2 15.07–15.09 Etne Etnevassdraget 01.06–10.09 01.06–10.09 Fjæraelva1 01.07–30.09 01.07–30.09 Mosneselva 01.07–30.09 01.07–30.09 Fitjar Kjærelva inkl. 01.07–30.09 01.07–30.09 Fusa Hopselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Granvin Granvinsvassdraget Forbode2 15.06–30.09 Jondal Jondalselva Forbode2 15.07–15.09 Kvam Flatabøelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Steinsdalselva og Forbode2 15.06–15.09 Fosselva Forbode2 15.07–15.09 Øysteseelva Forbode2 15.07–31.08 Kvinnherad Bondhuselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Blåelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Guddalselv 01.07–15.09 01.07–15.09 Omvikelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Rosendalselvane Forbode2 01.07–15.09 Uskedalselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Æneselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Åkraelv 15.08–15.09 15.08–15.09 Lindås Storelva på Natås 15.06–30.09 15.06–30.09 Romarheimselva 01.07–30.09 01.07–30–09 Masfjorden Andvikvassdraget 15.07–30.09 15.07–30.09 Frøysetelva 15.06–30.09 15.06–30.09 Hopevassdraget 15.07–30.09 15.07–30.09 Matreelva 15.07–30.09 15.07–30.09 Nordkvingovassdraget 15.07–30.09 15.07–30.09 Modalen Modalselva 15.07–30.09 15.07–30.09 Odda Opo Forbode2 01.07–31.08 15. feb. Nr. 165 2003 62 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Os Lønningdalselva 01.08–30.09 01.08–30.09 Os og Bergen Osvassdraget 01.06–24.09 01.06–24.09 Osterøy Loneelva 15.06–30.09 15.06–30.09 Samnanger Tysseelva 15.07–30.092 01.07–30.09 Stord Ådlandsvassdraget 01.07–30.09 01.07–30.09 Ullensvang Kinso opp til Vågårdskleiv Forbode2 15.07–15.09 Vaksdal Daleelva 01.07–30.09 01.07–30.09 Ekso opp til 300 m ovf. kraftverk Forbode2 01.07–30.09 Voss , offentlege rettar ovanfor Forbode2 01.07–15.09 Vosso (Bulken-Evanger)3 Forbode2 01.07–15.09 Teigdalselva Forbode2 01.07–15.09 Bolstadelva Forbode2 01.07–15.09

1 I hølane Øvre Skarsenden og Tveitofossen i Bjoreio og dei øverste 60 m nedanfor fossen i Fjæraelva vert det ikkje opna for fiske i det heile. Opninga for fiske i Bjoreio er gjeve under forutsetnad av at det før fisket tek til vert skipa eit lag for fiskerettshavarane, og at dette tek ansvar for at fisket vert utført på forsvarleg vis for fiskestammane. 2 Fiske etter oppdrettslaks og regnbogeaure tillete i fisketida for sjøaure etter nærare reglar utarbeidd av fiskerettshavarane. 3 Gjeld berre strekningene frå jernbanebrua på Flage til og med Seimsvatnet, samt frå Auresteinen til på jernbanesida og frå Tverrelva til Evangervatnet på vegsida. § 2. I følgjande vassdrag eller vassdragsdeler der det går anadrom fisk er det ikkje tillete å fiske: – Ekso i Vaksdal frå omlag 300 m ovanfor Myster kraftverk og opp til Raudfossen. – Hølane Øvre Skarsenden og Tveitofossen i Eidfjordvassdraget. – Dei øverste 60 m nedanfor fossen i Fjæraelva i Etne. – Kinso i Ullensvang ovanfor Vågårdskleiv. – Mundheimelva i Kvam. – Tørvikelva i Kvam. – Austrepollelva i Kvinnherad. – Øyreselva i Kvinnherad. – Haugsdalselva i Masfjorden. – Vossavassdraget utanom Teigdalselva, Bolstadelva, offentlege rettar ovanfor Vangsvatnet samt strekningene frå jerbanebrua på Flage til og med Seimsvatnet, samt frå Auresteinen til Evangervatnet på jernbanesida og frå Tverrelva til Evangervatnet på vegsida. – Alle andre bekker og elver som fører laks og/eller sjøaure på strekninga Øystese – Gjermundshamn på nordsida av Hardangerfjorden og frå Jondal til Ænes på sørsida, –unnateke dei som er nemd serskilt i § 1. § 3. Ved følgjande elveoser eller liknande vert det tillete å fiske etter laksefisk heile året: – Hopsfossen i Nordåsvatnet i Bergen. – Utløpet frå kraftverket i Sima i Eidfjord. – Langfossen i Åkrafjorden i Etne. – Utløpet av Henangervassdraget i Sævareid i Fusa. – Utløpet av Skjelbreidvassdraget i Eikelandsosen i Fusa. – Utløpskanalen frå kraftverket i Austrepollen i Kvinnherad. – Utløpet frå kraftverket i Matre i Kvinnherad. – Furubergfossen i Maurangerfjorden i Kvinnherad. – Utløpet frå kraftverket i Matre i Masfjorden. – Utløpet frå kraftverket i Fotlandsvåg i Osterøy. – Utløpet fra BKK sitt kraftverk i Ulvik. – Utløpet frå Fossmark kraftverk i Vaksdal. 18. feb. Nr. 178 2003 63 Norsk Lovtidend

§ 4. I dei vassdrag som fører anadrome laksefisk, men som ikkje er nemnde i § 1, § 2 eller § 3, er fiske tillete frå og med 1. juli til og med 30. september. § 5. Fiske etter sjørøye er tillete i dei same periodane som etter sjøaure. Regnbogeaure er ikkje freda, men det er likevel ikkje tillete å fiske etter denne arten i lakse- eller sjøaureelver utanom dei fastsette fisketidene. Det er ikkje tillete å fiske etter ål med fastståande redskap i elver med anadrom laksefisk. § 6. Fylkesmannen i Hordaland kan i serlege tilfelle gje dispensasjon frå bestemmelsene i denne forskrift. § 7. Fiske utanom dei fastsette fisketider er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 nr. 47 § 49. § 8. Forskrifta vert sett i verk frå 15. februar 2003. Samstundes vert forskrift av 1. februar 2002 nr. 138 om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland, oppheva.

18. feb. Nr. 178 2003

Forskrift om snøskuterløyper, Kvænangen kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 18. februar 2003 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 25. februar 2003. § 1. Følgende faste løyper for snøskuter er opprettet: Løype nr. 1: Naviteidet – Sahppejávri Løypa går fra Fv. 367 ved 6. vannet på Naviteidet, langs traktorvei i retning Mennavarri og videre langs traktorveien til bredden av Sahppejávri og over til østenden av Sahppejávri. Løype nr. 2: Kvænangsbotn – Stuora Mollesjávri Løypa går fra Fv. 367 ved Gardelvvuotna i Kvænangsbotn lang anleggsvei til sørøst-enden av Ábojávri. Herfra følger den anleggsveien langs sørenden av Ábojávri og videre opp dalen hvor elva Njuolggojohka renner. Om lag 2 km opp i dalen slutter den ene avstikkeren av anleggsveien. Herfra følger løypa opp til Njárgajávri. Videre går løypa over vatnet før den dreier sørover til kommunegrense Nordreisa/nordenden av Stuora Mollesjávri, hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Nordreisa kommune. Løype nr. 3: Vangen – Gammvassbekken/Badderelva Løypen går fra Vangen (Moa) i Kjækan og videre opp gammel gruvevei langs elvedalen til Nedre Gammvatnet, herfra langs Gammvassbekken til løype nr. 4 ved Badderelva. Løype nr. 4: Badderen – Baddarjávri/Baddervatnet Løypa går fra E6 ved Badderen langs gammel gruvevei til Sorvusjávri/Langvatnet, videre langs kraftlinjetrasé i sørøstlig retning til bredden av Baddarjávri/Baddervatnet og over til nordenden av Baddarjávri. Løype nr. 5: Middavarri/Storsletta – Coigalanjávri Start fra Middavarri/Storsletta (fra kryss til løype 6; se neste løypetrasé) og videre over Rassavuolesjávri/Flintvatna, Nikkejávri/ (570) og Sorvusjávri/Langvatnet. Herfra videre i sørøstlig retning over Ribatjávri, langs (tredje) Ruossavaggejávrit/Brottvatn (507), over Givrejávri, langs østsiden/østbredden av Gerbitjávrit (550, 554, 564) og til bredden av den sørvestligste bukta av Coigalanjávri og over til nordenden av Coigalanjávri. Løype nr. 6: Burfjord – Kaasen gård – Govdajávri/Storelvvatnet – Nikkeluobaljávrit/Nikkevatna – Nikkejávri/Djupvatnet Løypa går fra Kraftverkstomta ved E6 i Burfjord og følger eksisterende traktorvei og vei opp til Kaasen gård. Fra Kaasen gård går løypa opp Burfjorddalen langs gammel gruvevei mot Middavarri, videre på dennes sørside og langs Gammeelva til Fiskevatnet og opp Storelvdalen til hytte nordvest for Govdajávri/Storelvvatnet. Herfra i sørlig retning til Nikkeluobaljávrit/Nikkevatna, så i vestlig retning til Nikkejávri/Djupvatnet (570). Løype nr. 7: Alteidet – Bollujávri/Polvatnet Løypa går fra E6 på Alteidet langs skogsbilvei i østlig retning mot Alteidelva. Derfra i sørlig retning langs fylkesgrensa mot Finnmark til Øvre Kavringvatn (460). Herfra går løypa rett østover til fylkesgrensa hvor den sammenbindes med eksisterende løype i Finnmark. Denne løypa kommer inn i Troms fylke igjen øst for Bollujávri/Polvatnet (584) og går vestover over Bollujávri/Polvatnet før den ender i nordvestenden av dette vatnet. Løype nr. 8: Reinfjord – Lovtajávri/Loftvatn Løypa går fra Reinfjord langs Reinfjorddalen til sørøstsiden av Olderfjord. Videre fra Olderfjord langs Kanesdalen opp Kaneslia til fylkesgrensa mot Finnmark ved Lovtajávri/Loftvatn. 21. feb. Nr. 181 2003 64 Norsk Lovtidend

§ 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merking skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpning av løypene. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stengning av løyper ved skredfare eller annen akutt fare (åpne elver, ising og lignende). § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 12. oktober 20001 og 7. februar 20031 om snøscooterløyper, Kvænangen kommune, Troms. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

20. feb. Nr. 179 2003

Forskrift om endring i forskrift om transport av farlig gods på RV 658, Ålesund – Giske kommunar, Møre og Romsdal. Fastsett av Samferdselsdepartementet 20. februar 2003 med heimel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 18. Kunngjort 25. februar 2003. I I forskrift av 14. oktober 1987 nr. 798 om transport av farlig gods på RV 658, Ålesund – Giske kommunar, Møre og Romsdal vert gjort følgjande endring: I § 3 skal «Vegsjefen i Møre og Romsdal» endrast til «Statens vegvesen, Region midt». II Endringa trer i kraft straks.

20. feb. Nr. 180 2003

Forskrift om endring i forskrift om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av offentlig veg, Tromsø kommune, Troms. Fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. februar 2003 med hjemmel i veglov av 21. juni 1963 nr. 23 § 27A. Kunngjort 25. februar 2003. I I forskrift av 20. juni 1990 nr. 517 om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av offentlig veg, Tromsø kommune, Troms, gjøres følgende endringer: I § 3 annet ledd, § 6 første ledd og § 9 skal uttrykket «vegsjefen i Troms» erstattes med «Statens vegvesen, Region nord». II Endringene trer i kraft straks.

21. feb. Nr. 181 2003

Forskrift om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 1, vern av Femundsmarka nasjonalpark, Røros og Engerdal kommuner, Sør-Trøndelag og Hedmark. Fastsatt ved kgl.res. 21. februar 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 3, jf. § 4, § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 25. februar 2003. § 1. Avgrensning Nasjonalparken dekker et areal på ca. 573 km2 . Nasjonalparken berører følgende statsallmenninger: Røros statsallmenning, statsallmenning og Rendal Nordre statsallmenning. Foruten statsallmenningene berører nasjonalparken følgende gnr./bnr.: Røros kommune: 132/307. Engerdal kommune: 48/1, 48/2, 48/3, 48/6. Grensene for nasjonalparken framgår av kart i målestokk 1:60.000, datert Miljøverndepartementet desember 2002. De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Kartet og verneforskriften oppbevares i Røros og Engerdal kommuner, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 21. feb. Nr. 181 2003 65 Norsk Lovtidend

§ 2. Formål Formålet med opprettelsen av Femundsmarka nasjonalpark er: – å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde, – å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, – å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Kulturminner i nasjonalparken skal sikres mot skade. Området skal kunne nyttes til reindrift. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. § 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet 1.1. Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, oppsetting av salgsboder, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, hensetting av campingvogner o.l., oppsetting av skilt, merking av stier og løyper o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade som ikke skyldes naturlig forfall. Opplistingen er ikke uttømmende. 1.2. Bestemmelsene i punkt 1.1. er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger. Vedlikehold av bygninger skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Bygningene skal ikke endre funksjon, bygges om eller utvides. b) Vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer, klopper og skilt. c) Tradisjonell drift av Røvollen turisthytte og utleie av buer, hytter og seterhus. 1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Tiltak for å ta vare på kulturminner. b) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade. c) Oppføring av buer/gammer i forbindelse med oppsynsvirksomhet og gjeting. d) Oppføring av mindre tilbygg til eksisterende bygninger. e) Oppføring av bu ved Rønsjøen og gapahuker langs Røa for de faste bosettingene i Sylengrenda. f) Oppsetting av skilt, bygging av bruer eller klopper, merking av nye stier og omlegging av merkede stier. 2. Plantelivet 2.1. All vegetasjon er vernet mot skade og ødeleggelse av enhver art. Dette gjelder også døde trær. Planting, såing, gjødsling og innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2. Bestemmelsene i 2.1. er ikke til hinder for: a) Beiting. b) Bruk av tørre kvister til bål. c) Plukking av bær og matsopp. d) Plukking av vanlige planter til eget bruk. e) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til eget brensel innenfor nasjonalparken. 2.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Uttak av trevirke til brensel for buer, hytter og setrer beliggende i nasjonalparken. b) Uttak av trevirke i nasjonalparken til brensel for oppsitterne på Ljøsnåvollen, Øya og Svartvika. 2.4. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge naturmiljøet. Dette gjelder ikke reinbeite. 3. Dyrelivet 3.1. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot forstyrrelse, skade og ødeleggelse. 3.2. Jakt er tillatt etter viltlovens bestemmelser og etter reindriftsrettens regler. Bruk av fangstredskaper er ikke tillatt. Nye dyrearter må ikke innføres. 3.3. Fiske er tillatt i samsvar med bestemmelsene i lov om laksefisk og innlandsfisk og etter reindriftsrettens regler. Nye fiskearter eller næringsdyr for fisk må ikke innføres. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til utsetting av fisk fra lokale fiskestammer der dette er gjort tidligere. 3.4. Kalking av vann og på land er forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan likevel gi tillatelse til kalking i vann som er nødvendig for å reetablere eller hindre at arter dør ut på grunn av sur nedbør. Det skal gjennom forvaltningsplanen fastsettes referanseområder som ikke kan kalkes. 4. Ferdsel 4.1. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på naturmiljø eller kulturminner. Dyrelivet må ikke forstyrres. 4.2. Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. 21. feb. Nr. 181 2003 66 Norsk Lovtidend

Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. 4.3. Sykling og riding er ikke tillatt. Bruk av hest til kløving er tillatt. 4.4. Innenfor nærmere avgrensede deler av nasjonalparken kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 4.5. Av hensyn til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller legge ned løyper og stier. 4.6. Leirslagning på øyer er ikke tillatt. 4.7. Henleggelse av båter og kanoer er ikke tillatt. Båter med tilknytning til oppsyn og forvaltning hjemlet i lov omfattes ikke av forbudet. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til henleggelse av båter i særlige tilfeller. 4.8. Telting utover én uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Oppsetting av gapahuker e.l. er ikke tillatt, jf dog punkt 1.3. bokstav e. 4.9. Bestemmelsene i punkt 4.1. – 4.8. gjelder ikke ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, toll-, oppsyns- eller forvaltningstjeneste. 5. Motorferdsel 5.1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, er forbudt. 5.2. Bestemmelsene i punkt 5.1. er ikke til hinder for: a) Motorisert ferdsel i forbindelse med militær operativ virksomhet, politi-, rednings-, brannvern-, toll-, oppsyns- og forvaltningsoppgaver. Øvelseskjøring for nevnte formål krever særskilt tillatelse. b) Bruk av luftfartøy og beltekjøretøy på vinterføre for utøvelse av reindrift. c) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre langs faste traseer for oppsitterne på Svukuriset, Haugen og Sylen for ferdsel mellom disse eiendommene. 5.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Nødvendig bruk av motorkjøretøy på barmark for utøvelse av reindrift. b) Uttransport av felt elg ved bruk av beltegående elgtrekk. c) Uttransport av felt elg med luftfartøy, i tråd med forvaltningsplanen. d) Nødvendig transport av ved, materialer, utstyr m.m. til setre, buer og hytter vinterstid. e) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre for transport i forbindelse med utleie av nærmere angitte husvære, i tråd med forvaltningsplanen. f) Flyving lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer. g) Bruk av beltekjøretøy på vinterføre for vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer, klopper og skilt. For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser som del av godkjent reinbeitedistriktsplan i henhold til reindriftsloven slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. 6. Forurensning 6.1. Forurensning og forsøpling er forbudt i nasjonalparken. Avfall skal tas med ut av området. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 6.2. Bruk av motor på isbor, sag, modellfly, modellbåt o.l. er forbudt. 6.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Bruk av motorsag i forbindelse med uttak av ved. § 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. § 5. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. § 7. Rådgivende utvalg Det kan opprettes ett rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 21. feb. Nr. 182 2003 67 Norsk Lovtidend

21. feb. Nr. 182 2003

Forskrift om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 2, vern av Langtjønna landskapsvernområde, Røros kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 21. februar 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5 og § 6, jf. § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 25. februar 2003. § 1. Avgrensning Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 37 km2 . Landskapsvernområdet berører Røros statsallmenning og følgende gnr./bnr.: 132/307,417,418,474,476,487,701,887,925,926,1086,1087 og 140/9,17. Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:60.000, datert Miljøverndepartementet desember 2002. Kartet og verneforskriften oppbevares i Røros kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. § 2. Formål Formålet med opprettelsen av Langtjønna landskapsvernområde er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap i tilknytning til Femundsmarka nasjonalpark, med kulturlandskapselementer blant annet knyttet til fløtningsanlegget mellom og Feragen. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging Området skal kunne nyttes til reindrift. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. § 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet 1.1. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriftens punkt 1.2. og 1.3., er det forbud mot inngrep som oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, vassdrags-reguleringer, oppdemninger, oppdyrking av nye arealer, inngjerding av utmarks-arealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftledninger, bergverksdrift og annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, sprøyting med kjemiske midler mot lauvtreoppslag, planting av trær, oppsetting av tavler og skilt, merking av nye stier, hensetting av campingvogner og bobiler og henleggelse av avfall. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig. 1.2. Bestemmelsene i 1.1. er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder, bruer, merkede stier, klopper o.l. Eksisterende veger og andre anlegg kan vedlikeholdes slik at dagens standard opprettholdes. b) Restaurering av fløtningsanlegget og manøvrering av vannstanden i Langtjønnvassdraget i forbindelse med fløtning og restaurering. c) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade med samme funksjon og størrelse som tidligere. Forvaltningsmyndigheten skal varsles og kan sette vilkår for utformingen av bygningene. d) Drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer. Nødvendig gjerding rundt setervoller og dyrkede arealer er tillatt. 1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Oppføring av nye bygninger knyttet til jordbruksvirksomhet på Øya, Ljøsnåvollen, Svartvika og Nordvika. b) Ombygginger og restaureringer av eksisterende bygninger på Øya, Ljøsnåvollen, Svartvika og Nordvika. c) Mindre tilbygg til eksisterende bygninger. d) Oppdyrking av tidligere ryddet areal tilhørende Øya. e) Opparbeiding og merking av stier. 2. Plantelivet 2.1. Innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2. Hogst er tillatt etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: – Lukkede hogstformer bør benyttes. – Områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares. – Bekkedaler, urskogslommer og koller skal bevares. – Døde/døende trær eller særpregede trær skal ikke felles. – Etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse. 2.3. Beiting er tillatt. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som skader landskapets art og karakter Dette gjelder ikke reinbeite. 21. feb. Nr. 183 2003 68 Norsk Lovtidend

3. Dyrelivet 3.1. Jakt, fangst og fiske er tillatt etter gjeldende lovverk. 3.2. Nye dyrearter må ikke innføres. 4. Ferdsel 4.1. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, naturmiljø eller kulturmiljø. 4.2. Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. 4.3. Sykling og organisert bruk av hest er bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for bruk i forvaltningsplanen. Bruk av hest til kløving og i forbindelse med landbruksmessig virksomhet er tillatt. 4.4. Innenfor nærmere avgrensede deler av landskapsvernområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 5. Motorisert ferdsel 5.1. For motorisert ferdsel gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Framkjøring av tømmer/virke er imidlertid kun tillatt på frossen og snødekt mark. All motorisert ferdsel skal foregå hensynsfullt og slik at det ikke oppstår skjemmende hjulspor, terrengskader o.l. § 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. § 5. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan sette i verk tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av tiltak når det gjelder forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet. § 7. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

21. feb. Nr. 183 2003

Forskrift om verneplan for Femundsmarka, vedlegg 3, vern av Femundslia landskapsvernområde, Engerdal kommune, Hedmark. Fastsatt ved kgl.res. 21. februar 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5 og § 6, jf. § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 25. februar 2003. § 1. Avgrensning Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 40 km2 . Landskapsvernområdet berører Rendal Nordre statsallmenning og følgende gnr./bnr.: 163/2, 163/12, 163/13, 163/14,18. Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:60.000, datert Miljøverndepartementet desember 2002. Kartet og verneforskriften oppbevares i Engerdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. § 2. Formål Formålet med opprettelsen av Femundslia landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget naturlandskap i tilknytning til Femundsmarka nasjonalpark. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området skal kunne nyttes til reindrift. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. § 3. Vernebestemmelser 1. Landskapet 1.1. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. 21. feb. Nr. 183 2003 69 Norsk Lovtidend

Med de unntak som følger av forskriftens punkt 1.2. og 1.3. er det forbud mot inngrep som oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, vassdragsreguleringer, oppdemninger, oppdyrking av nye arealer, inngjerding av utmarksarealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftledninger, bergverksdrift og annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider, sprøyting med kjemiske midler mot lauvtreoppslag, planting av trær, oppsetting av tavler og skilt, merking av nye stier, hensetting av campingvogner og bobiler og henleggelse av avfall. Opplistingen er ikke uttømmende. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig. 1.2. Bestemmelsene i 1.1. er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder, bruer, merkede stier, klopper o.l. Eksisterende veger og andre anlegg kan vedlikeholdes slik at dagens standard opprettholdes. b) Gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade med samme størrelse og funksjon som tidligere. Forvaltningsmyndigheten skal varsles og kan sette vilkår for utformingen av bygningene. c) Drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer. Nødvendig gjerding rundt setervoller og dyrkede arealer er tillatt. d) Uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra steder som er spesielt avsatt til formålet gjennom forvaltningsplan. e) Drift og vedlikehold av eksisterende kraftlinjer. f) Nødvendig istandsetting av kraftlinjer ved akutt utfall. Ved bruk av motorkjøretøy skal tiltakshaver i etterkant sende melding til forvaltningsmyndigheten. g) Oppgradering og fornyelse av kraftlinjer, når dette ikke medfører endring av, eller bredere linjetrasé. Tiltakshaver skal varsle forvaltningsmyndigheten før arbeidet starter. 1.3. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Oppføring av nye bygninger hvor det er fast bosetting. b) Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger på Haugen og Svukuriset. c) Mindre tilbygg til eksisterende bygninger. d) Opparbeiding og merking av stier. 2. Plantelivet 2.1. Innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2. Hogst er tillatt etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. En plan skal normalt bygge på følgende retningslinjer: – Lukkede hogstformer bør benyttes. – Områder som vesentlig preger skogbildet skal bevares. – Bekkedaler, urskogslommer og koller skal bevares. – Døde/døende trær eller særpregede trær skal ikke felles. – Etablering av ny skog skal fortrinnsvis skje ved naturlig foryngelse. 2.3. Beiting er tillatt. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere eller forby beite som skader landskapets art og karakter. Dette gjelder ikke reinbeite. 3. Dyrelivet 3.1. Jakt og fiske er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk. 3.2. Nye dyrearter må ikke innføres. 4. Ferdsel 4.1. All ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap eller naturmiljø. 4.2 Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. 4.3. Riding og sykling er bare tillatt på veiene til Svukuriset. Bruk av hest til kløving er tillatt. 4.4. Innenfor nærmere avgrensede deler av landskapsvernområdet kan Direktoratet for naturforvaltning ved forskrift regulere eller forby ferdsel som kan være til skade for naturmiljøet. 5. Motorisert ferdsel 5.1. For motorisert ferdsel gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Framkjøring av tømmer/virke er imidlertid kun tillatt på frossen og snødekt mark. All motorisert ferdsel skal foregå hensynsfullt og slik at det ikke oppstår skjemmende hjulspor, terrengskader o.l. 5.2. Motorisert ferdsel på veiene til Svukuriset er forbudt med de unntak som er nevnt i forvaltningsplanen. § 4. Generelle unntaksbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. 14. feb. Nr. 243 2003 70 Norsk Lovtidend

§ 5. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan sette i verk tiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for gjennomføring av tiltak når det gjelder forvaltning, skjøtsel, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. § 6. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet. § 7. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

21. feb. Nr. 184 2003

Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av Femundsmarka nasjonalpark, Engerdal og Røros kommuner, Hedmark og Sør-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 21. februar 2003. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 25. februar 2003. Forskrift av 9. juli 1971 nr. 6 om fredning av Femundsmarka nasjonalpark, Engerdal kommune, Hedmark, Røros kommune, Sør-Trøndelag, oppheves. Forskriften trer i kraft straks.

1. feb. Nr. 242 2003

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark. Fastsatt av regionvegkontoret 1. februar 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 6. mars 2003. I Vegliste for fylkesveger i Hedmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene eller trafikkstasjonene. II Forskriften gjelder fra 1. februar 2003. III Forskriften opphever forskrift av 1. februar 2002 nr. 139 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark.

14. feb. Nr. 243 2003

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i 2003 – 2007, Sogn og Fjordane. Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 14. februar 2003 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.m. § 15 og § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877, jf. delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 6. mars 2003. § 1. Fiskesesong (hovudregel) I vassdrag som fører laks og sjøaure, men som ikkje er nemnd særskild i denne forskrifta (jf. § 2), er det tillate å fiske i tidsrommet (f.o.m. – t.o.m.) 15. juni – 31. august. § 2. Fiskesesong (særreglar) For vassdraga nemnd nedanfor gjeld følgjande særreglar (oppgitte tidsrom f.o.m. – t.o.m.): Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Høyanger Daleelva i Høyanger 01.06 – 15.09 01.06 – 15.09 Høyanger Ortnevikselva 15.07 – 31.08 15.07 – 31.08 Vik Vikja 15.06 – 15.09 15.06 – 15.09 Aurland Aurlandsvassdraget Forbode 01.07 – 15.09 Flåmselva 01.07 – 31.08 01.07 – 15.09 Nærøydalselva 01.07 – 31.08 01.07 – 31.08 Lærdal Lærdalselva 01.06 – 30.09 01.06 – 15.09 14. feb. Nr. 243 2003 71 Norsk Lovtidend

Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Årdal Årdalselva (Hæreid-Utla) Oppstrøms Svalheim bru 01.07 – 15.09 01.07 – 15.09 Nedstrøms Svalheim bru 01.07 – 30.09 01.07 – 30.09 Luster Mørkridselva Forbode 15.07 – 15.09 Fortunselva Forbode 01.07 – 15.09 Jostedøla 01.07 – 15.09 01.07 – 15.09 Sogndal Årøyelva 01.06 – 31.08 01.06 – 31.08 Nedstrøms brua 01.06 – 31.08 01.06 – 15.09 Sogndalselva 15.07 – 15.09 15.07 – 15.09 Storelva-Fjærland 01.07 – 15.09 01.07 – 15.09 Balestrand Vetlefjordelva 01.07 – 15.09 01.07 – 15.09 Fjaler Flekkeelva 01.06 – 31.08 01.06 – 31.08 Gaular Gaula 15.06 – 15.09 15.06 – 15.09 Askvoll Rivedalselva 01.07 – 15.09 01.07 – 15.09 Førde Jølstra 15.07 – 31.08 15.07 – 15.09 Naustdal Nausta 01.06 – 31.08 01.06 – 31.08 Flora Osenelva 01.06 – 17.08 01.06 – 31.08 Norddalselva 15.07 – 15.09 15.07 – 15.09 Bremanger Indrehusvassdraget Frå sjøen t.o.m. 15.06 – 15.09 15.06 – 15.09 Indrehusvatnet Gloppen Åelva/Ommedalselva 01.06 – 31.08 01.06 – 31.08 Gloppenelva Nedanfor Evebøfossen 01.06 – 15.09 01.06 – 15.09 Ovanfor Evebøfossen 01.06 – 15.08 01.06 – 15.09 Hopselva i Hyen 15.06 – 31.08 15.06 – 15.09 Oldenelva Fossen (øvste hølen) Forbode Forbode Frå Kviehølen/Sigridhølen 15.07 – 31.08 15.07 – 31.08 til Fossen Opp t.o.m. Kviehølen/Sigridhølen 15.07 – 31.08 15.07 – 15.09 Loelva 15.07 – 31.08 15.07 – 15.09 Stryneelva 15.07 – 31.08 15.07 – 15.09 (Strynevassdraget) Eid Eidselva 01.06 – 31.08 01.06 – 31.08 (Hornindalsvassdraget)

§ 3. Fangstkvoter Døgnkvote per fiskar er fastsett for følgande vassdrag: Gaula: 2 laksar. Nausta: 5 laksar. Gloppenelva: 1 laks > 3 kg. Døgnkvote er definert som fangsten ein person har lov å fiske innafor eit fiskedøgn, og kan ikkje overførast til andre. Når døgnkvota er fylt skal fisket etter den aktuelle arten avsluttast inntil nytt fiskedøgn startar. § 4. Særreglar for fiske etter innlandsfisk I tillegg til oppgitt tid for fiske etter laks og/eller sjøaure, er det på spesifiserte område i følgjande vassdrag tillate å fiske etter innlandsfisk i dei oppgitte tidsromma: Gaula (ovanfor Alværfossen): 01.05 – 14.06 Loelva (frå hengebrua ved Haugen til ): 20.06 – 14.07 § 5. Fredingssoner ved fisketrapper For fisketrapper som ikkje er oppført med særreglar nedanfor, er alt fiske forbode på ei strekning frå 50 m nedanfor til 50 m ovanfor trappa (jf. § 15 i lov om laksefisk og i innlandsfisk). For dei nedanfor nemnde fisketrappene er alt fiske forbode innanfor dei definerte områda: Sjurhaugfossen i Lærdalselva, Lærdal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett linje mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 25 m nedanfor nedste kant av utløpstunnelen, og oppstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 25 m ovanfor trappeinntaket. 14. feb. Nr. 243 2003 72 Norsk Lovtidend

Husumfossen i Lærdalselva, Lærdal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 10 m nedanfor utløpet av trappa, og oppstrøms av ei rett line mellom jordfaste merke på begge sidar av elva ca. 25 m ovanfor trappeinntaket. Fossfossen i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line over elva frå nedsida av Rundeknubben på nordsida av elva og tvers over elva til eit merke nedanfor nedre trappa på sørsida av elva, og oppstrøms av ei rett line trekt over elva frå ein stein foran trappeinntaket på nordsida av elva og tvers over elva til merke på motsatt side. Ingafossen (Skjellestadfossen) i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms frå eit merke 5 m nedanfor nedste trappa tvers over elva til ei fjellhylle på motsatt side, og oppstrøms av ei rett line frå eit merke 5 m ovanfor den øvste trappa til merke på skjær midt i elva. Flugheimfossen i Sogndalselva, Sogndal kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line trekt frå merke på fjellnabb nr. 2 20 m nedanfor trappa og tvers over elva til merke på fjellnabb på motsatt side, og oppstrøms frå merke på fjellnabb 10 m ovanfor trappa og skrå over dammen til ein stein på motsatt side. Osfossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line frå merke på søndre elvebreidd ca. 60 m nedanfor trappeutløpet, til den mest synbare knaus midt i nedre del av fossen og vidare til eit merke på lite nes på nordre elvebreidd nedanfor gamal kraftstasjon, og oppstrøms av ei rett line over elva mellom to brukar. Rekvikfossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line frå merke på nordre elvebreidd ca. 60 m nedanfor trappeutløpet til merke i fjellet på søndre elvebreidd, og oppstrøms av skrå line frå nes på søndre elvebreidd via øvre kant av holme til merke på nordre elvebreidd. Alværfossen i Gaula, Gaular kommune: Frå nordleg elvebreidd til midtstrømslina innafor eit område avgrensa nedstrøms av merke (bolt) på lite nes nedanfor nedste laksetrapp og til merke (bolt) oppstrøms midt mellom laksetrapp og bru. Retningen på øvre og nedre sonegrense er gitt med tilsvarande boltar på søndre breidd. Sandefossen i Gaula, Gaular kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line vinkelrett på strømmen frå merke på framskote berg på nordre elvebreidd til merke på søndre elvebreidd, og oppstrøms av ei rett line over elva ved utløpet av øvre Sandefoss. Hovefossen i Nausta, Naustdal kommune: Den delen av elva som ligg vestafor ei rett linje trekt frå ein i fjellet nedanfor (sønnanfor) fossen nedminert jernbolt (ca. 20 m frå trappeutløpet) i nordleg retning gjennom austre brukar til ein liknande bolt på nesset i merket mellom Karl og Peder Hove. Elektrisitsverkets inntaksdam blir dog å unnta frå fredinga. Evebøfossen i Gloppenelva, Gloppen kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line trekt frå eit omtrent 50 m nedanfor trappeutløpet innhogd kryss i ein fjellskrent på høyre (nordre) elvebreidd til eit liknande kryss i ein på venstre (søndre) side av fossen framspringande fjellknaus mellom hovudløpet og ei vik som går forbi kraftstasjonen, og oppstrøms av Evebøfoss bru. Eidsfossen i Gloppenelva, Gloppen, kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett linje på tvers av elva trekt i forlenginga av Vestveggen på den nye kraftstasjonen, og oppstrøms av ei rett linje på tvers av elva trukke over den gamle demninga ca. 100 m ovanfor trappa. Trysilfossen i Gloppenelva, Gloppen, kommune: Avgrensa nedstrøms av ein sirkelsektor med radius 25 m trukket frå vestre hjørne av trappa til midtstrømslina i Trysilfossen, og oppstrøms av ei rett line på tvers av elva mellom to boltar i fjellet 103 m ovanfor austre kant av brua over Trysilfossen. Maurstadelva, Vågsøy kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line mellom to nedsette jernstenger på kvar si side av elva 41 m nedanfor nedre trappeutløp, og oppstrøms av ei line mellom to nedsette boltar på kvar si side av elva 22 m ovanfor øvre trappeinntak. Kviafossen i Eidselva, Eid kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line ca. 40 m frå nedste kulpen i trappa, og som er trekt frå ein bolt i øvste enden av den nedste kvernmuren på sørsida av elva til eit punkt merkt med ein raud kross midt på fjerde karet i jernrøyrgata på nordsida av elva og rekna frå kraftstasjonen, og oppstrøms av ei rett line tvers over elva ca. 70 m ovanfor dammuren og trekt frå vestre kanten av bustadshuset på eigedomen gnr. 4, bnr. 12 på sørsida, og til ei kraftleiingsmast på nordsida av elva. 28. feb. Nr. 245 2003 73 Norsk Lovtidend

Laksetrappa v/Rv 15 i Hjalma (Naustdalselva), Eid kommune: Avgrensa nedstrøms av ei rett line på tvers over elva i sørleg retning frå austre kan av midtre brukar, oppstrøms av ei rett line tvers over elva 30 m ovanfor øvste punkt på trappa og. Fisketrappa i Svardalsfossen i Osenvassdraget, Flora kommune, har ikkje fredingssone. § 6. Dispensasjon Fylkesmannen kan i spesielle tilfelle dispensere frå reglane i denne forskrifta. § 7. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 8. Ikrafttreden Forskrifta trer i kraft straks. På same tid vert følgjande forskrift oppheva: – Forskrift av 15. februar 2002 nr. 190 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane.

27. feb. Nr. 244 2003

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Oslo og Akershus. Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 27. februar 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 tredje ledd og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 6. mars 2003. § 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fastsetter ekstraordinær båndtvang for hunder i hele fylkene Oslo og Akershus. § 2. Denne forskriften gjelder alle hunder med følgende unntak: – dressert bufehund som brukes til å vokte bufe – hunder i aktiv politi-, toll- eller redningstjeneste eller under trening for slik tjeneste – ettersøkshund i offentlig ledet ettersøk. § 3. Politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i de områder som omfattes av denne forskriften. § 4. Hund som løper løs i områder med ekstraordinær båndtvang og som ikke lar seg oppta, kan avlives på stedet av grunneier eller jakt og fangstberettiget eller av noen som opptrer på vegne av disse eller av politiet. Når hund er avlivet skal melding straks gis politiet. § 5. Hund som opptas skal stelles på forsvarlig måte, og snarest leveres til politiet. Hundens eier eller besitter betaler påløpne utgifter og godtgjørelse for arbeidet. § 6. Den som overtrer denne bestemmelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år dersom forholdet ikke rammes av hardere straffebud. § 7. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder inntil videre, men ikke ut over 1. april 2003, ved ikrafttreden av ordinær båndtvang etter viltlovens § 52. Fylkesmannen kan dersom forholdene tilsier det oppheve forskriften umiddelbart. Fra samme tid oppheves forskrift av 7. januar 2003 nr. 17 om ekstraordinær båndtvang for hunder, Oslo, Asker, Bærum, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ås, Ski og Vestby, Oslo og Akershus.

28. feb. Nr. 245 2003

Forskrift om fiske i Randsfjorden med ifallende elver og bekker, Jevnaker, Gran, Søndre Land og Nordre Land kommuner, Oppland. Fastsatt av Fylkesmannen i Oppland 28. februar 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877. Kunngjort 6. mars 2003. Forskriften gjelder så langt aure fra Randsfjorden går opp. I Dokka gjelder forskriften opp til Helvetesfoss (UTM: 32V 55690 674856) og i Etna opp til Høljerast (UTM: 32V 54339 674378). Randsfjordens sørgrense defineres som reguleringsdammen ved Bergerfoss. § 1. Redskapsbruk Det er kun tillatt å bruke stang (herunder dregg og håndsnøre), pilk med krok beregnet på å slukes av fisken, flueoter, faststående garn med høyde inntil 6 m, kastenot som landdras, bunnsatt line og ruse (teine) uten ledegarn. Håv og klepp kan brukes som hjelperedskap til landing av fisk. All angivelse av maskeviddestørrelse i denne forskrift er avstand fra knute til knutes midtpunkt målt i våt tilstand. I tillegg er maskevidder oppgitt som omfar. Storruse (ruse med ledegarn) og mjæl kan benyttes til fangst av alle arter med unntak av aure og røye. Hagle kan benyttes til skyting av gjedde, med unntak av de områder hvor bruk av skytevåpen er forbudt i henhold til vernebestemmelser etter naturvernloven (Dokkadeltaet naturreservat, Fluberg fuglefredningsområde, Røykenvik 28. feb. Nr. 245 2003 74 Norsk Lovtidend fuglefredningsområde). Ved skyting av gjedde er bruk av blyhagl forbudt. I elver og bekker er det forbudt å bruke andre redskaper enn stang. Håv og klepp kan brukes som hjelperedskap til landing av fisk. Unntak jf. § 5. § 2. Fredningsbestemmelser I elver og bekker hvor det gyter aure fra Randsfjorden er alt fiske forbudt f.o.m. 1. september t.o.m. 30. april. Unntak jf. § 5. I Randsfjorden nærmere alle elve- og bekkeos hvor det gyter aure enn 200 m, er fiske med alle typer bunden redskap forbudt f.o.m. 15. august t.o.m. 30. april (unntak jf. § 4 og § 5). Følgende elver har større ospartier som omfattes av forbudet (unntak jf. § 5): – Lomsdalselvas osparti definert som området fra Lomsdalselva og ut til en rett linje mellom Kleivodden (UTM: 32V 57232 671879) og Leirbakkvika (UTM: 32V 57144 671807). – Bjoneelvas osparti definert som området fra Bjoneelva og ut til en rett linje mellom Søndre Kirkeby (gammel steinbrygge) (UTM: 32V 57140 670969) og odden utenfor Bjoneberget (UTM: 32V 57112 671052). – Gullerudelvas osparti definert som området fra Gullerudelva og ut til en rett linje mellom Karte (UTM: 32V 58017 670440) og Odden (UTM: 32V 58026 670401). – Viggas osparti definert som en rett linje mellom Skreitangen (UTM: 32V 57934 670048) og Bjørndalen (UTM: 32V 58095 669924). I Dokka-Etnas osparti i Randsfjorden, definert som området sør for en rett linje fra Ytre Våtbekkens utløp (UTM: 32V 56223 674007) til Tingvoll (UTM: 32V 56265 674128) og ut til sørgrensen for Dokkadeltaet naturreservat (linjen mellom UTM: 32V 56453 674006 og 32V 56429 674070), er alt fiske med bunden redskap ut over det som er tillatt etter § 4 og § 5 forbudt. På strekningen fra Gullerudelvas osparti (UTM: 32V 58026 670401) og sør til Nordleire (UTM: 32V 57947 670279) er alt fiske forbudt i en sone fra land og 100 m ut i Randsfjorden i perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 15. november. § 3. Garnfisket i Randsfjorden Flytegarn skal ha maskevidde mindre eller lik 31 mm (20 omfar). Bunnsatte garn med høyde større enn 2 m skal ha maskevidder mindre eller lik 31 mm (20 omfar) eller større eller lik 63 mm (10 omfar). Bunngarn med høyde over 2 m og maskevidde større eller lik 63 mm (10 omfar) skal være av spunnet nylon, og det kan maksimalt benyttes en garnlengde på 100 m pr. båt av denne garntypen. For bunnsatte garn med høyde mindre eller lik 2 m gjelder ingen begrensninger i garnmengde eller maskevidde. Spesielle begrensninger i Flubergsundet: I Flubergsundet sør for en rett linje mellom Nes (UTM: 32V 56704 673889) og Kristenstugua (UTM: 32V 56758 673910) og nord for en rett linje over fjorden fra sørspissen av Husodden (fra UTM: 32V 56783 673505 til UTM: 32V 56855 673518) skal bunnsatte garn med høyde over 2 m ha maskevidde mindre eller lik 31 mm (20 omfar). Ved Fluberg bru er alt garnfiske utenfor en avstand på 25 m fra land forbudt i en sone fra 100 m sør for brua til 100 m nord for brua. Brufyllingen regnes i denne sammenheng ikke som land. § 4. Fiske med storruse i Randsfjorden Fiske med storruse i Randsfjorden er tillatt for fangst av alle fiskearter med unntak av aure og røye. Storruse skal etterses minst hver 3. dag. Aure og røye fanget i storruse skal umiddelbart slippes ut ved ettersyn av rusa. I Dokka- Etnas osparti i Randsfjorden (jf. § 2, 3. ledd) er fiske med storruse kun tillatt i perioden f.o.m. 20. september t.o.m. 9. juli. § 5. Fisket med bundne redskaper og faststående redskaper i Dokka-Etna, Lomsdalselva, samt deres ospartier Garnfiske i Dokka-Etnas osparti i Randsfjorden (jf. definisjon i § 2, 3. ledd), i Dokka-Etna opp til samløpet mellom Dokka og Etna (UTM: 32V 55755 674422) og i Etna på strekningen fra samløpet med Dokka og opp til Høljerast er tillatt f.o.m. 1. april t.o.m. 9. juli. Minste tillatte maskevidde under dette fisket er 35 mm (18 omfar). I perioden f.o.m. 20. september t.o.m. 9. juli er fiske med ruse, storruse og mjæl tillatt etter andre arter enn aure og røye. Storruse og mjæl skal etterses minst hver 3. dag og ev. aure eller røye skal straks slippes ut ved ettersyn. I Dokka fra samløpet med Etna og opp til Helvetesfoss er alt fiske med bundne eller faststående redskap forbudt. I Dokka-Etnas osparti i Randsfjorden (jf. definisjon i § 2, 3. ledd), og i Dokka-Etna opp til samløpet mellom Dokka og Etna (UTM: 32V 5576 67444) er garnfiske også tillatt i perioden f.o.m. 1. august t.o.m. 14. august. Det er kun tillatt å nytte garn av spunnet nylon og med maksimal lengde 25 m. Det kan maksimalt brukes 1–2 garn pr. eiendom pr. natt (1 garn inntil 400 m strandlinje og 2 garn for mer enn 400 m strandlinje), og garnfiske er begrenset til fra søndag kl. 18.00 – fredag kl. 10.00. Med eiendom menes grunn som eies av samme eier(e) uansett antall gårds- og bruksnr. Det er ikke tillatt å ha stående garn ute mellom kl. 10.00 og kl. 18.00. Minste tillatte maskevidde er 35 mm (18 omfar). I perioden f.o.m. 20. september t.o.m. 10. november er fiske etter sik tillatt i Dokka-Etna opp til samløpet mellom Dokka og Etna (UTM: 32V 55755 674422), i Lomsdalselva opp til bru på rv 245 (UTM: 57126 671880), og i de to elvenes ospartier i Randsfjorden (jf. § 2, 2. og 3. ledd). Til dette fiske kan det nyttes håv, kastenot og faststående garn med største tillatte maskevidde 31 mm (20 omfar). Aure fanget under dette fisket skal straks, og mest mulig uskadd, settes ut igjen. 4. mars Nr. 247 2003 75 Norsk Lovtidend

Ved garnfiske i elv skal det være et friløp i elva i tilknytning til midtstrømslinjen (djupålen) på minst 1/3 av elvens bredde målt ved midlere sommervannføring (jf. § 35 og § 36 i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.). I denne forskriften defineres området nord for en rett linje fra Våtbekkens utløp (UTM: 32V 56191 674037) til Tingvoll (UTM: 32V 56265 674128) som elv, og omfattes av reglene om friløp. § 6. Merking Faststående redskap skal merkes med bøye i begge (alle) ender og ha eiers navn, adresse og telefon-nummer. Bøyene skal være minimum 25 cm i diameter og være av godt synlig farge. § 7. Slukfisket i Randsfjorden Ved slukfiske i Randsfjorden er det kun tillatt å bruke 4 sluk pr. båt. § 8. Minstemål Aure av mindre lengde enn 35 cm, målt fra snutespiss til ytterste haleflik, skal straks, og mest mulig uskadd, settes ut igjen. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra disse forskrifter. § 10. Kontroll og straffeansvar Alle plikter å la fiskeoppsynet kontrollere at utøvelsen av fisket skjer forskriftsmessig (jf. § 42 i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.). Brudd på disse forskriftene er straffbart (jf. § 49 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. nr. 47). § 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mars 2003. Samtidig oppheves fiskeforskrift av 29. april 1991 nr. 255 for Randsfjorden med ifallende elver og bekker, Jevnaker, Gran, Søndre og Nordre Land kommuner, Oppland fylke.

4. mars Nr. 246 2003

Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder i deler av Sirdal kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 4. mars 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 6. mars 2003. § 1. Det innføres ekstraordinær båndtvang for hunder i den del av Sirdal kommune som ligger mellom RV 42 i sør, RV 466 i vest og RV 45 (Brokke-Suleskard) i nord. Kommunegrensen avgrenser området i øst. § 2. Forskriften gjelder alle hunder, unntatt politi- og lavinehunder i tjeneste og under trening. § 3. Direktoratet for naturforvaltning og politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i de områder som omfattes av denne forskrift. § 4. Denne forskrift trer i kraft 5. mars 2003 og gjelder inntil videre, dog ikke lenger enn 1. april 2003, da ordinær båndtvang inntrer.

4. mars Nr. 247 2003

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R427» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms. Fastsatt av Luftfartstilsynet 4. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 6. mars 2003. 1. I området «EN R427» som begrenses av koordinatene 692800N 0182600E – 692615N 0190300E – 693800N 0191400E – 693800N 0195000E – 691400N 0190300E – 692220N 0181600E – (692800N 0182600E) og med utstrekning fra GND til 4000 FT AMSL gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten. Forbudet gjelder til følgende tider: F.o.m. 10. mars 2003 kl. 0700 UTC t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2003 kl. 0700 UTC og gjelder t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 3. Forskriften skal kunngjøres i fulltekst i Norsk Lovtidend og tas inn i AIP SUP. 4. mars Nr. 250 2003 76 Norsk Lovtidend

4. mars Nr. 248 2003

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R428» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms. Fastsatt av Luftfartstilsynet 4. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 6. mars 2003. 1. I området «EN R428» som begrenses av koordinatene 692220N 0181600E – 691400N 0190300E – 690800N 0185100E – 691400N 0180200E – (692220N 0181600E) og med utstrekning fra GND til 7000 FT AMSL gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten. Forbudet gjelder til følgende tider: F.o.m. 10. mars 2003 kl. 0700 UTC t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2003 kl. 0700 UTC og gjelder t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 3. Forskriften skal kunngjøres i fulltekst i Norsk Lovtidend og tas inn i AIP SUP.

4. mars Nr. 249 2003

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R429» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms. Fastsatt av Luftfartstilsynet 4. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 6. mars 2003. 1. I området «EN R429» som begrenses av koordinatene 690800N 0185100E – 693800N 0195000E – 693800N 0210000E – 691500N 0203000E – 690220N 0193500E – (690800N 0185100E) og med utstrekning fra GND til 8000 FT AMSL gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten. Forbudet gjelder til følgende tider: F.o.m. 10. mars 2003 kl. 0700 UTC t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2003 kl. 0700 UTC og gjelder t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 3. Forskriften skal kunngjøres i fulltekst i Norsk Lovtidend og tas inn i AIP SUP.

4. mars Nr. 250 2003

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R430» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms. Fastsatt av Luftfartstilsynet 4. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 6. mars 2003. 1. I området «EN R430» som begrenses av koordinatene 690800N 0185100E – 693800N 0195000E – 693800N 0210000E – 691500N 0203000E – 690220N 0193500E – (690800N 0185100E) og med utstrekning fra 8000 FT AMSL til FL300 gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten. Forbudet gjelder til følgende tider: F.o.m. 10. mars 2003 kl. 0700 UTC t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2003 kl. 0700 UTC og gjelder t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 3. Forskriften skal kunngjøres i fulltekst i Norsk Lovtidend og tas inn i AIP SUP. 8. jan. Nr. 302 2003 77 Norsk Lovtidend

4. mars Nr. 251 2003

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R431» i Troms fylke under militærøvelsen «Joint Winter 03», Troms. Fastsatt av Luftfartstilsynet 4. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 6. mars 2003. 1. I området «EN R431» som begrenses av koordinatene 692000N 0171000E – 692500N 0173500E – 692500N 0180000E – 692220N 0181600E – 691400N 0180200E – (692000N 0171000E) og med utstrekning fra 4000 FT AMSL til 7000 FT AMSL gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten. Forbudet gjelder til følgende tider: F.o.m. 10. mars 2003 kl. 0700 UTC t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 10. mars 2003 kl. 0700 UTC og gjelder t.o.m. 21. mars 2003 kl. 2300 UTC. 3. Forskriften skal kunngjøres i fulltekst i Norsk Lovtidend og tas inn i AIP SUP.

8. jan. Nr. 302 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Risør kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Risør bystyre 24. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 8. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Risør kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003–2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte bystyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til bystyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Er det nødvendig med et bystyremøte mellom valget og konstitueringen, er det tidligere ordfører som kaller inn og administrerer møtet etter kommuneloven § 32. Merknad: Tidligere ordfører beholder bare en rolle som møteleder og administrator for et eventuelt bystyremøte mellom valget og konstitueringen av det nye bystyret, det vil si de oppgavene som går fram av kommuneloven § 32. 8. jan. Nr. 302 2003 78 Norsk Lovtidend

Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere én ordførerkandidat. Kandidaten skal være partiets/gruppens førstekandidat på listeforslaget. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i Partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. 8. jan. Nr. 302 2003 79 Norsk Lovtidend

Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører, dersom kandidaten har fått 35% eller mer av de avgitte stemmene. Dersom ingen av kandidatene oppnår 35% av stemmene, gjennomføres det en ny valgomgang der de to kandidatene som fikk størst oppslutning i første valgomgang er kandidater. § 4–4. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til bystyre og formannskap § 5–1. Forholdet til bystyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i bystyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i bystyret, fordeles bystyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Andre valgomgang § 6–1. Forholdet til denne forskrift I andre valgomgang gjelder bestemmelsene i denne forskrift så langt de passer. § 6–2. Valgdag En eventuell andre valgomgang gjennomføres mandag 6. oktober 2003. Dersom andre valgomgang av praktiske eller andre årsaker ikke kan gjennomføres denne dagen, utsettes andre valgomgang til mandag 13. oktober 2003. § 6–3. Kandidater De to kandidater som fikk størst oppslutning i første valgomgang er kandidater til andre valgomgang. § 6–4. Forhåndsstemmegivning Det legges til rette for forhåndsstemmegivning på Kommunehuset. Det er anledning til å stemme fra kl. 09.00 til kl. 15.00 alle virkedager fra og med mandag 21. september 2003 til og med siste fredag før valget. Valgstyret kan i tillegg vedta at forhåndsstemmegivning skal foregå på alle eller noen av kommunens helse- og sosialinstitusjoner. § 6–5. Valgoppgjør Den av de to kandidatene som får flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Kap. 7. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 8. jan. Nr. 303 2003 80 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 16, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 21 Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 29, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–3 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

8. jan. Nr. 303 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Ølen kommune, Hordaland. Fastsett av Ølen kommunestyre 29. oktober 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 8. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld følgjande: Ordførar og varaordførar i Ølen kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar og varaordførar. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjeld ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. 8. jan. Nr. 303 2003 81 Norsk Lovtidend

§ 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle personar som kan veljast til kommunestyret i Ølen skal kunna stilla til val som ordførar/varaordførar uavhengig av politiske eller andre lister til kommunevalet. Vallistene skal innehalda to namn der det er avgjort kven som er kandidat til ordførar og varaordførarvervet. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret og som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. Det same gjeld om to eller fleire registrerte politiske parti stiller felles ordførarkandidat. For andre gjeld § 6–3, 2. ledd bokstav b. Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. Merknad: Punktet om stryking gjeld i høve til valstyret si godkjenning av listeforslaga. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar og varaordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar/varaordførarkandidatar i kommunen. Kvar røystesetel inneheld ein ordførarkandidat og ein varaordførarkandidat. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Direkte val av ordførar/varaordførar», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidat og varaordførarkandidat. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og ev. parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Kvar røystesetel har berre to namn I tillegg skal røystesetelen ha følgjande tekst: «Røystesetelen kan ikkje rettast på. Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di som er gjeve til kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordførar må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan på førehand røystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar gjeve til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. Når det gjeld godkjenning av blanke røystesetlar med handskrift gjeld følgjande: Røystesetlar med berre eit personnamn vert godkjent som gyldig røyst til den lista namnet høyrer heime. Røystesetlar med eit namn frå ei liste og eit namn frå ei anna liste vert forkasta. Røystesetlar med berre partinamn/gruppenamn vert godkjent når dei er eintydige i høve til godkjente listeforslag. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: 8. jan. Nr. 303 2003 82 Norsk Lovtidend

Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Ordførar/varaordførarkandidat må få minst 50% av gitte røyster på direkte val av ordførar for å vera valt i første valomgang. Dersom ingen når dette resultatet, så vert det skipa til ein 2. valomgang. I 2. valomgang deltek dei to ordførarlistene som fekk flest røyster i 1. valomgangen. § 4–4. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret føretek valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Ordførar/varaordførarkandidat som oppnår meir enn 50% av dei gitte røystene er valt som ordførar/varaordførar. § 4–5. Nyval Dersom det må haldast ein 2. valomgang skal denne vera gjennomført innan 14 dagar etter ordinært val. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må vera fremma innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Andre valomgang § 5–1. Valdag Ein eventuell andre valomgang vert gjennomført måndag 22. september 2003. Dersom andre valomgang av praktiske eller andre årsaker ikkje kan gjennomførast denne dagen, vert andre valomgang utsett til måndag 29. september 2003. § 5–2. Kandidatane I 2. valomgang deltek dei to ordførarlistene som fekk flest røyster i 1. valomgangen. § 5–3. Førehandsrøysting Vallova § 8–1, § 8–2, 2. ledd og 3. ledd gjeld ikkje. Reglane elles i vallova kap. 8 gjeld så langt dei høver. Det vert lagt til rette for førehandsrøysting på Kommunehuset. Valstyret får fullmakt til å fastsetje tider og valstyret kan i tillegg vedta at der skal vera høve til førehandsrøysting på institusjon. § 5–4. Valoppgjeret Ordførar/varaordførarkandidat som oppnår meir enn 50% av dei gitte røystene i andre valomgang er valt som ordførar/varaordførar. Kap. 6. Kommunestyre og formannskap § 6–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar og varaordførar i kommunen tek automatisk sete i kommunestyret på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom ordførar og varaordførar ikkje tilhøyrer parti eller gruppe med rett til plass i kommunestyret, blir nest siste og siste plass i kommunestyret fordelt til ordførar og varaordførar. § 6–2. Formannskapet Den direkte valde ordførar og varaordførar tek automatisk sete i formannskapet på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom ordførar og varaordførar ikkje tilhøyrer parti eller gruppe med rett til plass i formannskapet, blir nest siste og siste plass i formannskapet fordelt til respektive ordførar og varaordførar. Kap. 7. Delegering § 7–1. Delegering Kommunestyret kan delegere si mynde til eit anna folkevalt organ, for mindre endringar og tillegg til allereie godkjende vedtekter. Endringane i vedtektene skal vera godkjende av Kommunal- og regionaldepartementet. § 7–2. Kommunesammenslutning Dersom Ølen kommune og Vindafjord kommune vert slegne saman til ein kommune frå 1. januar 2006 vil denne forskrifta opphøyre frå same dato. Kap. 8. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning 8. jan. Nr. 304 2003 83 Norsk Lovtidend

Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 1. 2. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15. 2. ledd, 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 og valforskrifta § 21. Vedtekta § 3–8 Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8, § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2 Vedtekta § 5–3 Vallova § 8–1, § 8–2, 2. ledd og 3. ledd

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

8. jan. Nr. 304 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Skjervøy kommune, Troms. Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 19. desember 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 8. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder følgende: Ordfører og varaordfører i Skjervøy kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører og varaordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. 8. jan. Nr. 304 2003 84 Norsk Lovtidend

Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en eller to ordførerkandidat(er). § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat(er) skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører og varaordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmekonvolutt som valgkort og stemmegivning avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. 8. jan. Nr. 304 2003 85 Norsk Lovtidend

§ 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører og varaordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. Dersom valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget er under 50% skal valget av ordfører og varaordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens bestemmelser. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Den kandidaten som får nest flest stemmer er valgt til kommunens varaordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer sin myndighet til formannskapet, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd, Valgforskriftens § 15, 2. ledd Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgloven og valgforskriftens regler om forhåndsstemmer Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007. 9. jan. Nr. 305 2003 86 Norsk Lovtidend

9. jan. Nr. 305 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Alvdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Alvdal kommunestyre 7. november 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Alvdal kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003–2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til konstituerende møte i kommunestyret. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Er det nødvendig med et kommunestyremøte mellom valget og konstitueringa, er det tidligere ordfører som innkaller og administrerer møte etter kommuneloven § 32. Merknad: Tidligere ordfører beholder bare en rolle som møteleder og administrator for et eventuelt kommunestyremøte mellom valget og konstitueringa av det nye kommunestyret dvs. de oppgavene som framkommer etter kommuneloven § 32. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Ordføreren velges blant kandidatene på listene til kommunestyrevalget. Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en eller flere ordførerkandidater. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: 9. jan. Nr. 305 2003 87 Norsk Lovtidend

Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget. Som velger gis du anledning til å rangere i rekkefølge inntil 3 ordførerkandidater. Sett 1 foran det navnet du vil rangere høgest, 2 foran det navnet du vil rangere som nr. 2 og 3 foran det navnet du vil rangere som nr. 3. Dersom du bare vil rangere én eller to kandidater ved ordførervalget, skriver du 1 foran det navnet du vil rangere høgest og 2 foran det navnet du evt. vil rangere som nr. 2.». Utover dette kan det ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget utover å rangere kandidatene en ønsker å prioritere fra 1 til 3. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Ved opptelling telles i 1. omgang bare de som er rangert som nr. 1. Dersom ingen har fått minst 50% av stemmene, fjernes den kandidaten som har fått færrest stemmer. På de stemmesedlene som hadde denne kandidaten øverst, telles nå nr. 2 med i 2. omgang og legges til stemmene fra 1. omgang. Slik fortsetter en med å fjerne kandidatene med færrest stemmer i så mange omganger som nødvendig til en av kandidatene oppnår 50% av stemmene. 9. jan. Nr. 306 2003 88 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Stemmelikhet Ved stemmelikhet mellom to kandidater foretar kommunestyret det endelige valget. Kommunelovens § 38 nr. 1, siste setning gjelder ikke. § 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom den som får flest stemmer ved direktevalg av ordfører ikke får plass i kommunestyret ved kommunestyrevalget, foretas valget av ordfører etter kommunelovens bestemmelser for valg av ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 306 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Os kommune, Hedmark. Fastsatt av Os kommunestyre 31. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de 9. jan. Nr. 306 2003 89 Norsk Lovtidend unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder følgende: Ordfører og varaordfører i Os kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en eller flere ordførerkandidater. Kandidatene må stå på sine partiers eller grupperingers liste ved kommunestyrevalget. Det må ved forslagsfristens utløp ha kommet inn minst 3 forslag til kandidater for at direktevalg av ordfører skal kunne avholdes. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører og varaordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge bare å avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt 9. jan. Nr. 306 2003 90 Norsk Lovtidend stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Den kandidat som har fått nest flest stemmer er valgt som kommunens varaordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, skal ordfører velges i konstituerende møte etter kommunelovens bestemmelser. Tilsvarende gjelder for varaordførervalget. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar plass i kommunestyret på særskilt plass. Tallet på antall representanter reduseres med 2 før man fordeler representantplasser etter parti eller liste. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. Kap. 6. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning. Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valglovens § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valglovens § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 17, 2. ledd, 1. setning 9. jan. Nr. 307 2003 91 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 3–6 Valglovens § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valglovens og valgforskriftens bestemmelser om forhåndsstemmegiving utenriks. Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valglovens § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valglovens § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valglovens § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valglovens kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valglovens § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 307 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Gjemnes kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Gjemnes kommunestyre 22. oktober 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val av fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt den høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og eller/endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Gjemnes kommune blir vald ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar trer i funksjon frå det tidspunkt han er valt. Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvald ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17. nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for så vidt gjeld val av ordførar. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjeld ikkje. Vallova sin § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova sin § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. 9. jan. Nr. 307 2003 92 Norsk Lovtidend

§ 3–4. Førebuing av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere inntil tre ordførarkandidatar. Kandidatane må samstundes stå på liste til kommunestyrevalet. Direkte val av ordførar føreset at vallista for ordførar har minst to kandidatar totalt. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal bli levert samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalet. Vallova § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved røysting på førehand og i vallokalet valdagen, vert trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidatar» på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må framgå korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet.» § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordfører må gjere dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Ein kan førehandsrøyste i ein annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same konvolutt som røystesetlar avgitt i kommunestyre- og fylkestingsvalet. Konvolutten med røystesetel og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld: Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjeving motteke ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har flest røyster er valt til ordførar. 9. jan. Nr. 308 2003 93 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Like røystetal Ved likt røystetal mellom to kandidatar, er den kandidaten valt som høyrer til det partiet eller den gruppa som har fått flest listerøyster ved kommunevalet. § 4–5. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar i kommunen tek automatisk sete i kommunestyret på særskild plass. Dei 16 andre representantane til kommunestyret blir fordelt på respektive lister. § 5–2. Formannskapet Den direkte valte ordførar tek automatisk sete i formannskapet på særskild plass. Dei andre representantane til formannskapet blir fordelt på respektive lister. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Endringar i vedtektene skal vere godkjende av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Reglar det er gjort unntak frå/og eller endringar m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning og nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 2. ledd og 2. ledd bokstav b Valforskrifta § 15, 2. ledd 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 Vallova § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–1 Vallova § 10–1, § 10–2 og § 10–3 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtekta § 4–3 Vallova kap. 11 og 12 Vedtekta § 4–4 Kommunelova § 38 nr. 1 Vedtekta § 4–5 Vallova § 13–2 Vedtekta § 5–2 Kommunelova § 8 nr. 2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 308 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommunestyre 24. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner 9. jan. Nr. 308 2003 94 Norsk Lovtidend og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder følgende: Ordfører i Molde kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidatene må stå på liste til kommunestyrevalget. Dersom det ikke er nominert minimum tre ordførerkandidater totalt, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. Merknad: Hvert parti eller gruppe gis anledning til å foreslå kun en ordførerkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: 9. jan. Nr. 308 2003 95 Norsk Lovtidend

«Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. Merknad: Her følger man valglovens bestemmelser om behandling av stemmer. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. Merknad: Bestemmelsen medfører at mer enn 50% av de som stemmer ved kommunestyrevalget må avgi stemme ved ordførervalget for at direktevalg skal gjennomføres. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på særskilt plass utenom sitt partis/sin gruppes kvote. 9. jan. Nr. 309 2003 96 Norsk Lovtidend

§ 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på særskilt plass utenom sitt partis/sin gruppes kvote. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret kan delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtekten § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekten § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtekten § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtekten § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtekten § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriften § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekten § 3–6 Valgloven § 7–1, valgforskriften § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekten § 3–8 Valgforskriften § 27, 3. ledd Vedtekten § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtekten § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtekten § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og " 10–9 Vedtekten § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtekten § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 309 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Steinkjer kommunestyre 9. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Steinkjer kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. 9. jan. Nr. 309 2003 97 Norsk Lovtidend

Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Dersom det er nødvendig med et kommunestyremøte mellom valget og konstitueringen, er det tidligere ordfører som kaller inn og administrerer møte etter kommunelovens § 32. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat og da ved sin førstekandidat på listen. Partiene og gruppene stiller fritt om de vil samle seg om kandidater fra andre parti. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; 9. jan. Nr. 309 2003 98 Norsk Lovtidend

Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–4. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt parti/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt parti/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret kan delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 9. jan. Nr. 310 2003 99 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 310 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Klepp kommune, Rogaland. Fastsatt av Klepp kommunestyre 21. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder følgende: Ordfører og varaordfører i Klepp kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører og varaordfører trer i funksjon fra det tidspunkt ho/han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelser i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Kommunelovens bestemmelser i § 9 nr. 2, 2. ledd gjelder ikke, isteden gjelder: Trer ordfører midlertidig eller varig ut av vervet trer varaordfører inn. Blir varaordfører ordfører eller varaordfører trer midlertidig eller varig ut av vervet, velges ny varaordfører av kommunestyret selv etter kommunelovens bestemmelser. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget i Klepp har rett til å nominere en ordførerkandidat. Partiets eller gruppens ordførerkandidat må stå først på partiet eller gruppens liste til kommunevalget i Klepp. 9. jan. Nr. 310 2003 100 Norsk Lovtidend

§ 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører og varaordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til ordfører i Klepp kommune. Den kandidaten som får nest flest stemmer er valgt til varaordfører i Klepp kommune. § 4–4. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. 9. jan. Nr. 311 2003 101 Norsk Lovtidend

§ 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer sin myndighet til formannskapet, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser. Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–3 Kommuneloven § 9, 2. ledd Vedtektens § 3–4 Valglovens § 6–2 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valglovens § 7–1 Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valglovens § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valglovens § 7–2 Vedtektens § 4–3 Valglovens § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valglovens § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 311 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Salangen kommune, Troms. Fastsatt av Salangen kommunestyre 31. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 9. jan. Nr. 311 2003 102 Norsk Lovtidend

§ 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Salangen kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: 9. jan. Nr. 311 2003 103 Norsk Lovtidend

Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets nest siste og siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets nest siste og siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering I medhold av lov om forsøk i offentlig forvaltning § 5, 2. ledd, siste setning, delegeres myndighet til valgstyret til å foreta mindre justeringer i allerede godkjente vedtekter. Endringer i medhold ovennevnte delegasjon må godkjennes av Kommunal- og Regionaldepartementet. Kap. 7. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: 9. jan. Nr. 312 2003 104 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

9. jan. Nr. 312 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Strand kommune, Rogaland. Fastsatt av Strand kommunestyre 20. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kapittel 1 – Forhold til kommunelov og valglov § 1–1. Forhold til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtektene. § 1–2. Forhold til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskrift) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kapittel 2 – Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommunelovens § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder følgende: Ordfører i Strand kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. Varaordfører velges av kommunestyret ved flertallsvalg på ordinær måte. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han/hun er valgt. Kommunelovens § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommunelovens § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke. Kapittel 3 – Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommunelovens § 14 gjelder ikke. 9. jan. Nr. 312 2003 105 Norsk Lovtidend

Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Kommunelovens § 9 nr. 2 nyvalg gjelder ikke med hensyn til ordførers varige uttreden isteden gjelder: Trer ordfører varig ut, trer varaordfører inn som ny ordfører. Ny varaordfører velges da av kommunestyret på ordinær måte. Dette gjelder også dersom varaordfører trer varig ut. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valglovens § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Det er kun lovlig å nominere en ordførerkandidat for hvert parti/hver liste. Ordførerkandidaten må rangeres som nr. 1 på partiets/gruppas liste, enten ved kumulering eller ved at vedkommende står øverst på lista. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valglovens § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 29, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg det gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater» på egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning vil velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget/varaordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivning Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndsstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valglovens § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyret leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valglovens § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kapittel 4 – Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. 13. jan. Nr. 313 2003 106 Norsk Lovtidend

§ 4–2. Opptelling Valglovens § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kapittel 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Ved stemmelikhet kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–4. Klage Valglovens § 13–2 gjelder ikke. Forhold til forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kapittel 5 – Forhold til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kapittel 6 – Bestemmelser det er gjort unntak fra eller endringer i Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–3 Kommunelovens § 9 nr. 2 Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

13. jan. Nr. 313 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Nes kommune, Buskerud. Fastsatt av Nes kommunestyre 10. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 13. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. 13. jan. Nr. 313 2003 107 Norsk Lovtidend

I

Kap. 1. Formål § 1–1. Formål Formålet med forsøk med direkte ordførervalg er å øke den enkelte velgers påvirkningsmulighet og derved øke valgdeltakelsen samt engasjement for lokalt folkestyre blant innbyggerne i kommunen. Kap. 2. Forholdet til kommunelov og valglov § 2–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 2–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 3. Virkeområde § 3–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Nes kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003–2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 3–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 4. Forberedelse og gjennomføring av valget § 4–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 4–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 4–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Ved nyvalg eller valg på grunn av midlertidig uttreden, skal valget foretas etter kommunelovens bestemmelser. § 4–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidaten skal være partiets førstekandidat på listeforslaget. § 4–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valgloven § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. For gjennomføring av direkte ordførervalg forutsettes at det stiller minst to kandidater. § 4–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valgloven § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: 13. jan. Nr. 313 2003 108 Norsk Lovtidend

Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriften § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 4–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 4–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriften § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 4–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 4–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriften § 41 så langt den passer. § 4–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 5. Opptelling og valgoppgjør § 5–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 5–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 5–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 5–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 5–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 5–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i Nes kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 13. jan. Nr. 314 2003 109 Norsk Lovtidend

Kap. 6. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 6–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 6–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 7. Informasjon

§ 7–1. Informasjon Valgstyret er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon til media og velgerne om ordningen med direkte valg av ordfører. Dersom det utarbeides et felles informasjonsopplegg for kommunene som deltar i forsøksordningen, skal dette følges. Det forutsettes utgitt egen utgave av kommunens informasjonsorgan Nesinfo'n samt bruk av kommunens websider for informasjon om ordningen. Kap. 8. Evaluering § 8–1. Evaluering Valgstyret er ansvarlig for at forsøk med direkte direkte valg av ordfører evalueres i forhold til formålet med ordningen. Dersom det utarbeides felles evalueringsopplegg for kommunene som deltar i forsøksordningen, skal denne følges. For øvrig står valgstyret fritt til å etablere egen lokal evaluering. Kap. 9. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtekten § 3–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekten § 3–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og Kommunelovens § 17 nr. 2, 1. setning. Vedtekten § 4–2 Kommuneloven § 14 Vedtekten § 4–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtekten § 4–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd, og valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekten § 4–6 Valgloven § 7–1 og Valgforskriften § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekten § 4–8 Valgforskriften § 27, 3. ledd Vedtekten § 4–10 Valgloven § 10–7 Vedtekten § 4–11 Valgloven § 7–2 Vedtekten § 5–2 Valgloven § 10–5, § 10–8, § 10–9 Vedtekten § 5–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtekten § 5–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

13. jan. Nr. 314 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Vågan kommune, Nordland. Fastsatt av Vågan kommunestyre 21. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 13. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 13. jan. Nr. 314 2003 110 Norsk Lovtidend om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Vågan kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Er det nødvendig med et kommunestyremøte mellom valget og konstitueringa, er det tidligere ordfører som kaller inn og administrerer møte etter kommuneloven § 32. Merknad: Tidligere ordfører beholder bare en rolle som møteleder og administrator for et ev. kommunestyremøte mellom valget og konstitueringen av det nye kommunestyret dvs. de oppgavene som kommer fram av kommunelovens § 32. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidatene må stå på 1. plass på liste til kommunestyrevalget. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten((e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: 13. jan. Nr. 314 2003 111 Norsk Lovtidend

«Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom mindre enn 50% av innbyggerne i kommunen stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. Merknad: Hvis to eller flere kandidater får likt stemmetall, foretas loddtrekning. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. 13. jan. Nr. 315 2003 112 Norsk Lovtidend

§ 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegere sin myndighet til formannskapet, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

13. jan. Nr. 315 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Selje kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Selje kommunestyre 25. september 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 13. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Selje kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet 2003. 13. jan. Nr. 315 2003 113 Norsk Lovtidend

§ 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han/ho er valt. Konstituerande møte skal haldast seinast innan 4 veker etter valet. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar. Er det naudsynt med eit kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa, er det tidlegare ordførar som kallar inn og administrerer møtet etter kommunelova § 32. Merknad: Tidlegare ordførar beheld berre ei rolle som møteleiar og administrator for eit ev. kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa av det nye kommunestyret, dvs. dei oppgåvene som kjem fram av kommunelova § 32. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjelder ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. Kommunelova § 9, 2. ledd gjeld ikkje i staden gjeld: Nytt val av ordførar i perioden skal skje ved direkteval. Denne forskrifta gjeld så lang den passar, med føljande presisering; Ordføraren skal veljast blant kommunestyret sine medlemar. Nytt medlem til kommunestyre vert 1. vara frå lista ordføraren kjem frå. Er det mindre enn 1/2 år igjen av perioden, fungerer varaordførar ut perioden. § 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere ein ordførarkandidat. Ordførarkandidaten skal stå på førsteplass på lista. Kvar liste kan ha 1 ordførarkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal leverast inn samstundes med listeforslaget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Det skal trykkast opp ein stemmesetel for kvar ordførarkandidat. Røystesetlane må klart angi kva val den gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidat», på ei eige line. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. I tillegg skal den ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordførar må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: 13. jan. Nr. 315 2003 114 Norsk Lovtidend

Det kan førehandsrøystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal teljast opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar. § 4–4. Like røystetal Dersom ordførarvalet ikkje blir avgjort ved direkteval, kjem kommunelovas alminnelege reglar om loddtrekning til bruk. § 4–5. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar i kommunen tek sete på særskilt plass i kommunestyret. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, blir siste plass i kommunestyret tildelt ordføraren. § 5–2. Formannskapet Den direkte valde ordførar tek sete på særskilt plass i formannskapet. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, blir siste plass i formannskapet tildelt ordførar. Kap. 6. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtekta § 3–3 Kommunelova § 9, 2. ledd Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 13. jan. Nr. 316 2003 115 Norsk Lovtidend

Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 Vedtekta § 4–5 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

13. jan. Nr. 316 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Kvæfjord kommune, Troms. Fastsatt av Kvæfjord kommunestyre 7. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 13. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Kvæfjord kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003–2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. Merknad: Direkte valg omfatter som tidligere ikke valg av varaordfører, som velges av kommunestyret selv etter reglene i kommuneloven kap. 2. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han eller hun er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valgloven § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valgloven § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Ved nyvalg av ordfører på grunn av endelig uttreden, skal valget foretas etter kommunelovens bestemmelser. 13. jan. Nr. 316 2003 116 Norsk Lovtidend

Merknad: Fritak etter kommuneloven § 15 nr. 2 kan gis for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Dersom partiet eller gruppen foreslår ordførerkandidat, skal det være den person som føres opp på valglistens førsteplass. Merknad: Det framgår at retten til å nominere ordførerkandidat, ikke er en plikt til å gjøre det. Som ved forrige valg er det lagt til grunn inntil èn ordførerkandidat pr parti eller gruppe. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valgloven § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriften § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valgloven § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriften § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha følgende veiledning til velgerne: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget. Sett et kryss i rubrikken foran navnet på kandidaten du ønsker å gi din stemme. Du kan bare krysse av for ett navn. Andre endringer på stemmeseddelen blir sett bort fra.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndsstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriften § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriften § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. 13. jan. Nr. 316 2003 117 Norsk Lovtidend

§ 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget Dersom 2/3 eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Formannskapet gis myndighet til å vedta mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Slike endringer i vedtektene skal godkjennes av Departementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007. 14. jan. Nr. 317 2003 118 Norsk Lovtidend

14. jan. Nr. 317 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Lier kommune, Buskerud. Fastsatt av Lier kommunestyre 28. september 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Lier kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003–2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere ordførerkandidat. Kandidaten skal være identisk med førstekandidaten på partiets/gruppens liste. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: 14. jan. Nr. 317 2003 119 Norsk Lovtidend

Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget Dersom mindre enn 50% av dem som stemmer ved kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer og samtidig kommer fra et parti eller en gruppe som blir representert i kommunestyret, er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 14. jan. Nr. 318 2003 120 Norsk Lovtidend

Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom den valgte ordfører ikke har fått plass i kommunestyret tar vedkommende plass på sitt parti/liste sin kvote ved å skyve ut den av de valgte representantene som har færrest listestemmer. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass ordfører. Kap. 6. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommunelovens/valglovens bestemmelse: Vedtekten § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning Vedtekten § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning Vedtekten § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtekten § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtekten § 3–5 Valgforskriften § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekten § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriften § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekten § 3–8 Valgforskriften § 27, 3. ledd Vedtekten § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtekten § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtekten § 4–2 Valgloven § 10–5 Valgloven § 10–8 Valgloven § 10–9 Vedtekten § 4–4 Valgloven kapittel 11 og 12 Vedtekten § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

14. jan. Nr. 318 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Trysil kommune, Hedmark. Fastsatt av Trysil kommunestyre 25. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Trysil kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. 14. jan. Nr. 318 2003 121 Norsk Lovtidend

§ 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget. § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Merknad: Ved fritak og uttreden gjelder kommunelovens regler i § 9 nr. 2. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidaten må stå på en liste til kommunestyrevalget. Det må foreligge minst 3 forslag til kandidater før forslagsfristen går ut. Merknad: Dersom det ikke foreligger forslag på minst 3 kandidater, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. 14. jan. Nr. 318 2003 122 Norsk Lovtidend

§ 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–4. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 2. ledd for så vidt gjelder kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg Vedtektens § 3–5 Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–10 Valgforskriftens § 43 der den ikke passer Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 14. jan. Nr. 319 2003 123 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 4–1 Valgloven § 10–1, § 10–2 og § 10–3 der de ikke passer Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 der de ikke passer Vedtektens § 4–3 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

14. jan. Nr. 319 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Norddal kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Norddal kommunestyre 16. oktober 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Norddal kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje med omsyn til kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Er det naudsynt med eit kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa, er det tidlegare ordførar som kallar inn og administrerer møtet etter kommunelova § 32. Merknad: Tidlegare ordførar har berre ein rolle som møteleiar og administrator for eit ev. kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa av den nye kommunestyret, dvs. dei oppgåvene som kjem fram av kommunelova § 32. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjeld ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. 14. jan. Nr. 319 2003 124 Norsk Lovtidend

§ 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere 1 ordførarkandidat blant dei kandidatane som er oppført på valliste ved kommunestyrevalet. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal bli innlevert samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidatar», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må framgå korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordfører må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan førehandsrøystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av dei som røystar ved kommunestyrevalet, røystar ved ordførarvalet, skal valet av ordførar skje på ordinær måte etter reglane i kommunelova. § 4–4. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. 14. jan. Nr. 320 2003 125 Norsk Lovtidend

Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar. § 4–5. Like røystetal Dersom 2 eller fleire kandidatar får likt røystetal, gjer kommunestyret det endelege valet. Kommunelova § 38 nr. 1, siste setning gjeld ikkje. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må vera fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar i kommunen tek automatisk sete i kommunestyret på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, blir siste plass i kommunestyret fordelt til ordførar. § 5–2. Formannskapet Den direkte valde ordførar automatisk sete i formannskapet på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, blir siste plass i formannskapet fordelt til ordførar. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret kan delegere si mynde til eit anna folkevalt organ, for mindre endringar og tillegg til allereie godkjende vedtekter. Endringane i vedtektene skal vera godkjende av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning og nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–3 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15, 2. ledd 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 og valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8, § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

14. jan. Nr. 320 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Hemne kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Hemne kommunestyre 22. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. 14. jan. Nr. 320 2003 126 Norsk Lovtidend

I

Kap. 1 – Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2 – Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Hemne kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3 – Forberedelse og gjennomføring av valget. § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder følgende: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivingen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift: «ordførerkandidater» på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: 14. jan. Nr. 320 2003 127 Norsk Lovtidend

«Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndsstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4 – Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og kandidaten For at valg av ordfører skal være gyldig må kandidaten oppnå minst 40% av de avgitte stemmer ved ordførervalget. Dersom under 40% av de som stemte ved kommunestyrevalget stemte ved ordførervalget, og/eller ved stemmelikhet, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjøret for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5 – Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, tildeles kommunestyrets siste plass til ordføreren. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, tildeles formannskapets siste plass til ordføreren. 14. jan. Nr. 321 2003 128 Norsk Lovtidend

Kap. 6 – Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret kan delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7 – Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r) Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

14. jan. Nr. 321 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Harstad kommune, Troms. Fastsatt av Harstad kommunestyre 26. september 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Harstad kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003–2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. 14. jan. Nr. 321 2003 129 Norsk Lovtidend

Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett men ikke plikt til å nominere en ordførerkandidat. Dersom partiet foreslår ordførerkandidat, skal det være den person som føres opp på valglistens førsteplass. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge bare å avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. 14. jan. Nr. 321 2003 130 Norsk Lovtidend

Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 2/3 eller mindre av de som stemmer ved kommunestyrevalget stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Formannskapet gis myndighet til å vedta mindre endringer i vedtektene. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2 14. jan. Nr. 322 2003 131 Norsk Lovtidend

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

14. jan. Nr. 322 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Skånland kommune, Troms. Fastsatt av Skånland kommunestyre 29. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 14. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Skånland kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. 14. jan. Nr. 322 2003 132 Norsk Lovtidend

§ 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget Dersom 2/3 eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, skal ordføreren velges på vanlig måte av kommunestyret i henhold til kommunelovens bestemmelser § 38. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 19. jan. Nr. 323 2003 133 Norsk Lovtidend

Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning § 5, 2. ledd, siste setning, gis formannskapet myndighet til å foreta mindre justeringer i allerede godkjente vedtekter. Endringer skal godkjennes av departementet (KRD). Kap. 7. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning. Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valglovens § 7–1 Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valglovens § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valglovens § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valglovens § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valglovens kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valglovens § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

19. jan. Nr. 323 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Målselv kommune, Troms. Fastsatt av Målselv kommunestyre 20. juni 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 19. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. 19. jan. Nr. 323 2003 134 Norsk Lovtidend

Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke. Isteden gjelder følgende: Ordfører og varaordfører i Målselv kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direkte valg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser til anvendelse, jf. vedtektens § 4–5. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Ved ordførers midlertidige eller endelige uttreden, rykker varaordfører opp som ordfører inntil nyvalg er foretatt. Ved nyvalg eller valg på grunn av midlertidig uttreden, skal valget foretas etter kommunelovens bestemmelser. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Ordførerkandidaten må stå på partiets eller gruppens førsteplass på kommunestyrevalglisten. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører og varaordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: 19. jan. Nr. 323 2003 135 Norsk Lovtidend

Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører, forutsatt at vedkommende samtidig er valgt inn i kommunestyret. I motsatt fall blir den av ordførerkandidatene som har fått nest flest stemmer valgt til ordfører, forutsatt at vedkommende samtidig er valgt inn i kommunestyret. Den kandidaten som har fått nest flest stemmer er valgt til kommunens varaordfører, forutsatt at vilkårene som gjelder for ordfører er oppfylt, jf. annet ledd. § 4–5. Stemmelikhet Ved stemmelikhet blir den kandidaten valgt som tilhører liste med flest stemmer til kommunestyrevalget. Har også kommunestyrevalglistene like stemmetall, avgjøres ordførervalget ved loddtrekning. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. De øvrige representantene velges av kommunestyret ved forholdstallsvalg. Valgt ordfører og varaordfører skal stå øverst på listen til valg av formannskap. Kap. 7. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommunelovens § 17 nr. 1, 2. setning Vedtektens § 2–2 Kommunelovens § 17, nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommunelovens § 14 Vedtektens § 3–4 Valglovens § 6–2, 3. ledd 20. jan. Nr. 324 2003 136 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 3–5 Valgforskriftens § 15, 1. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valglovens § 7–1 Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndsstemmegivning utenriks Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valglovens § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valglovens § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valglovens § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valglovens kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valglovens § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

20. jan. Nr. 324 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Porsanger kommune, Finnmark. Fastsatt av Porsanger kommunestyre 29. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 20. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Ordfører og varaordfører i Porsanger kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: 20. jan. Nr. 324 2003 137 Norsk Lovtidend

Alle de partier og grupper som stiller godkjent liste ved kommunestyrevalget har rett til å stille liste ved direktevalg av ordfører og varaordfører. Kandidatene må stå på liste til kommunestyrevalget. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører og varaordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Den kandidaten som har fått nest flest stemmer er valgt til varaordfører. 20. jan. Nr. 325 2003 138 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Stemmelikhet Dersom ordfører/varaordførervalget ikke blir avgjort på grunn av stemmelikhet legges saken fram for kommunestyret for avgjørelse mellom de to kandidatene med likt stemmetall. Den som får flest stemmer er valgt til ordfører og den som får nest flest stemmer er valgt til varaordfører. § 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets nest siste og siste plass til henholdsvis ordfører og varaordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer sin myndighet til valgstyret, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

20. jan. Nr. 325 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Vestnes kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Vestnes kommunestyre 7. november 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 20. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. 20. jan. Nr. 325 2003 139 Norsk Lovtidend

I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Vestnes kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjelder ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. § 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere ein ordførarkandidat. Det er eit krav at den som vert fremja som ordførarkandidat skal stå på listeforslaget frå det partiet som gjer framlegg om vedkommande som ordførarkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal bli innlevert samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalet. Framlegget om ordførarkandidat skal vere underteikna av dei same personar som har underteikna partiet eller gruppa sitt listeforslag til kommunestyrevalet, i tillegg til kandidaten sjølv sjå § 3–5. Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidatar», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må framgå korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: 20. jan. Nr. 325 2003 140 Norsk Lovtidend

«Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordfører må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan førehandsrøystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av dei som røystar ved kommunestyrevalet, røystar ved ordførarvalet, skal valet av ordførar skje på ordinær måte etter reglane i kommunelova. Blanke og forkasta stemmer tel i denne samanheng som avgjevne stemmer. § 4–4. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar. § 4–5. Like røystetal Dersom ordførarvalet ikkje blir avgjort ved direkteval, er den ordførarkandidaten valt som har fått flest personlege stemmer ved det ordinære kommunestyrevalet. Dersom dette ikkje avgjer valet, kjem kommunelovas alminnelege reglar om loddtrekning til bruk. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Ved valoppgjeret for kommunestyret tar ordføraren plass på sitt parti eller gruppe sin kvote ved at ein først bereknar partiet sitt tal på representantplassar, deretter trekker frå ordførarkandidaten sin plass, og fordeler resten av plassane etter listene. Dersom lista til det parti eller gruppe som ordføraren høyrer til, ikkje får nok stemmer til å bli representert i kommunestyret på vanleg måte, skal ordføraren ta første plass i kommunestyret, deretter skal dei andre plassane til kommunestyret fordelast mellom dei andre partia/gruppene på ordinær måte. 20. jan. Nr. 326 2003 141 Norsk Lovtidend

§ 5–2. Formannskapet Kommunen sin direkte valte ordførar tek automatisk sete i formannskapet på første plass på sitt parti eller gruppe sin kvote ved at ein først bereknar partiet sitt tal på representantplassar, deretter trekker frå ordførarkandidaten sin plass, og fordeler resten av plassane etter listene. Dersom lista til det parti eller gruppe som ordføraren høyrer til ikkje får nok medlemer i kommunestyret til å bli representert i formannskapet, skal ordføraren ta første plass i formannskapet, og deretter skal dei andre medlemene til formannskapet veljast. Val av formannskap følgjer framgangsmåten i kommunelova. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret kan delegere si mynde til eit anna folkevalt organ, for mindre endringar og tillegg til allereie godkjende vedtekter. Endringane i vedtektene skal vera godkjende av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 2, 1. og 2. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Valglova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

20. jan. Nr. 326 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 6. november 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 20. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. 20. jan. Nr. 326 2003 142 Norsk Lovtidend

Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Ibestad kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget. § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Hver liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidaten eller partiet/listen kan selv velge om han/hun i tillegg til å være på listen som ordførerkandidat, også skal stå oppført på listen til kommunestyrevalget. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivning Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. 20. jan. Nr. 326 2003 143 Norsk Lovtidend

§ 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer ved kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens regler. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Ved stemmelikhet skal det direkte ordførervalget avgjøres etter kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets nest siste og siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets nest siste og siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Formannskapet gis myndighet til å foreta mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd 20. jan. Nr. 327 2003 144 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

20. jan. Nr. 327 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Mandal kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Mandal bystyre 24. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 20. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg – indirekte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Mandal kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. Varaordfører utpekes av ordfører blant de faste representantene i bystyret, og ordfører kan velge å utpeke en annen (andre) til varaordførervervet i løpet av perioden. § 2–2. Konstituerende møte i bystyret Dersom det er skifte av ordfører, er sittende ordfører formelt ordfører og gjør tjeneste som dette helt frem til det konstituerende møte i det nyvalgte bystyret. Eventuelt nyvalgt ordfører begynner sitt arbeid fra det tidspunkt denne er valgt, men tiltrer formelt som ordfører først ved det konstituerende møte i det nyvalgte bystyret. Overlappingstiden skal være kort. Kommunelovens § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte bystyret. I stedet gjelder følgende: «Nyvalgt ordfører kaller inn til konstituerende møte i bystyret». Kap 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. 20. jan. Nr. 327 2003 145 Norsk Lovtidend

§ 3–3. Uttreden i perioden Ved midlertidig fritak fra vervet som ordfører trer varaordfører inn som ordfører. Ved varig fritak velges ny ordfører i bystyret blant bystyrets medlemmer, og varaordfører utpekes av ny ordfører i henhold til ovenstående § 2–1. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle som stiller lovlige lister til kommunestyrevalget har rett til å nominere én eller flere ordførerkandidater. Ordførerkandidatene er forpliktet til også å stille på sitt partis eller sin grupperings ordinære valgliste. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg det gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget. Sett ett kryss i rubrikken foran navnet på kandidaten du ønsker å gi din stemme. Du kan bare krysse av ved ett navn. Dersom det settes kryss ved flere kandidatnavn, blir stemmeseddelen forkastet.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: 21. jan. Nr. 328 2003 146 Norsk Lovtidend

Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom det ikke blir 35% oppslutning om en av kandidatene ved første valgomgang, gjennomføres ny valgomgang. I andre valgomgang skjer valget mellom de to ordførerkandidatene som har flest stemmer. Ved en andre valgomgang gjelder denne forskriften så lang den passer. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer i henhold til stemmegivningen slik den er beskrevet i § 4–3, er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg på grunn av stemmelikhet skal det holdes en andre valgomgang. Kandidater ved andre valgomgang er de to som fikk flest stemmer ved første valgomgang. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til bystyre og formannskap § 5–1. Forholdet til bystyret Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i bystyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i bystyret, tildeles bystyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar sete som leder av formannskapet når komite nr. 2 settes som formannskap. Ordfører tiltrer i tillegg til sitt partis/sin gruppes eventuelle kvote i komiteen/formannskapet. Kap. 6. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

21. jan. Nr. 328 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Re kommune, Vestfold. Fastsatt av Re kommunestyre 9. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 21. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. 21. jan. Nr. 328 2003 147 Norsk Lovtidend

I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke. Isteden gjelder følgende: Ordfører i Re kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Kommuneloven § 9 nr. 2 gjelder tilsvarende. Ved nyvalg eller valg på grunn av midlertidig uttreden, skal valget foretas etter kommunelovens bestemmelser. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidaten må stå øverst på lista med stemmetillegg fra sitt parti/gruppe. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) 21. jan. Nr. 328 2003 148 Norsk Lovtidend velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget.» § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom mindre enn 51% av de som avgir stemmer ved kommunestyrevalget, avgir stemme ved ordførervalget, skal valget skje på ordinær måte etter kommunelovens bestemmelser. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Ved stemmelikhet gjennomføres ordførervalget på ordinær måte. Kommuneloven § 38 nr. 1 siste setning gjelder ikke. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret I tillegg til kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd gjelder følgende: Den av ordførerkandidatene som, etter å ha blitt valgt inn i kommunestyret, har flest ordførerstemmer, anses valgt på sitt partis eller gruppes kvote. § 5–2. Forholdet til formannskapet I tillegg til kommuneloven § 8 nr. 2 gjelder følgende: Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis eller gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. 23. jan. Nr. 329 2003 149 Norsk Lovtidend

Kap 6. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

23. jan. Nr. 329 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Ringsaker kommune, Hedmark. Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 30. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommuneloven og valgloven § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning, gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Isteden gjelder følgende: Ordfører i Ringsaker kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget i 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordføreren trer i funksjon fra det tidspunkt hun/han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning, gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning, gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. 23. jan. Nr. 329 2003 150 Norsk Lovtidend

§ 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden – forfall til et møte Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Kommuneloven § 16, 2. ledd gjelder ikke isteden gjelder: Når den direkte valgte ordføreren kommer fra et parti/en gruppe som etter valgresultatet ikke er representert i kommunestyret, skal ordføreren tre ut av kommunestyret dersom vedkommende midlertidig eller endelig trer ut av ordførervervet. Partiet/gruppen blir da ikke lenger representert i kommunestyret, og den ledige plassen tilfaller det partiet/den gruppen som etter valgresultatet skulle hatt det siste mandatet. Kommuneloven § 16, 1. ledd gjelder ikke isteden gjelder: Når den direkte ordføreren, i tilfellet som omtalt i 2. ledd, melder forfall til et møte, innkalles varamedlem fra det partiet/den gruppen som etter valgresultatet skulle hatt det siste mandatet. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 2. og 3. ledd, gjelder ikke. Isteden gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat hver. Flere partier/grupper kan gå sammen om å nominere en felles ordførerkandidat. Ordførerkandidaten skal stå på plass nr. 1 på valglista for sitt parti/sin gruppe. Minst 2 listeforslag på ordførerkandidat må kunne godkjennes for at ordføreren skal velges ved direkte valg. Kan bare ett forslag godkjennes, velges ordføreren etter kommunelovens bestemmelser. Merknad: Det er bare partiene og gruppene som stiller liste ved kommunestyrevalget, som har anledning til å nominere kandidater. Dersom bare ett parti/en gruppe leverer listeforslag som valgstyret kan godkjenne, faller grunnlaget for det direkte ordførervalget bort. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i Partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd, tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning, gjelder ikke. Isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke. Isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke. Isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører, må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke. Isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn der man er manntallsført, dersom det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd, gjelder ikke. 23. jan. Nr. 329 2003 151 Norsk Lovtidend

Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke. Isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke. Isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke. Isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–4. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direkte valg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. Loddtrekningen foretas av valgstyret i møte. § 4–5. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyret og formannskapet § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, tilfaller kommunestyrets siste plass ordføreren. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordføreren. Trer ordføreren endelig ut av sitt verv som ordfører, gis den nye ordføreren automatisk plass i formannskapet. Bestemmelsene i 1. ledd gjelder tilsvarende. Når ordføreren kommer fra et parti/en gruppe som ikke er representert i formannskapet, skal ordføreren tre ut av formannskapet dersom vedkommende midlertidig eller endelig trer ut av ordførervervet. Den ledige plassen tilfaller partiet eller gruppen som etter valgresultatet skulle hatt det siste mandatet. Merknad: Alle suppleringer og forskyvninger skal være basert på det opprinnelige resultatet ved kommunestyrets valg av formannskap og valgteknisk samarbeid som partiene har inngått i forbindelse med dette valget. Kap. 6. Delegering av myndighet § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer sin myndighet til valgstyret, for så vidt gjelder å foreta mindre endringer og tilføyelser til denne forskriften etter at den er godkjent. Endringer i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. 23. jan. Nr. 330 2003 152 Norsk Lovtidend

Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i Denne forskriften fraviker følgende forskrifts- og bestemmelser: Forskriftens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelser): Forskriftens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Forskriftens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og nr. 2, 1. setning Forskriftens § 3–2 Kommuneloven § 14 Forskriftens § 3–3 Kommuneloven § 16, 1 og 2. ledd Forskriftens § 3–4 Valgloven § 6–2, 2. og 3. ledd Forskriftens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriften § 15, 2. ledd, 1. setning Forskriftens § 3–6 Valgloven § 7–1 og valgforskriften § 19, 6. ledd bokstav d Forskriftens § 3–8 Valgloven § 8–1, § 8–2 og § 8–3 for så vidt gjelder forhåndsstemmegivning utenriks Valgforskriften § 27, 3. og 6. ledd (vedr. forhåndsstemmegivn. utenriks) Valgforskriften § 30 Forskriftens § 3–10 Valgloven § 10–7 Forskriftens § 3–11 Valgloven § 7–2 Forskriftens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Forskriftens § 4–3 Valgloven kap. 11 og 12 Forskriftens § 4–5 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

23. jan. Nr. 330 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Ørsta kommunestyre 22. oktober 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 23. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Ørsta kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar. Er det naudsynt med eit kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa, er det tidlegare ordførar som kallar inn og administrerer møte etter kommunelova § 32. 23. jan. Nr. 330 2003 153 Norsk Lovtidend

Merknad: Tidlegare ordførar beheld berre ein rolle som møteleiar og administrator for eit ev. kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa av den nye kommunestyret dvs dei oppgåvene som kjem fram av kommunelova § 32. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjelder ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. Merknad: Ved «midlertidig» fritak rykkjer varaordførar opp på vanleg måte. jf. kommunelova, § 15. Ved «varig» fritak vert det halde nytt ordførarval etter gjeldande regelverk (ikkje direkteval). § 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle som kan veljast til kommunestyret i Ørsta skal kunna stilla til val som ordførar. Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere sine ordførarkandidatar. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje. For parti registrert i partiregisteret og som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. Det same gjeld om to eller fleire registrerte politiske parti stiller felles ordførarkandidat. For andre gjeld § 6–3, 2. ledd bokstav b. Valforskrifta § 16, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidat(ar)», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må framgå korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordfører må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan førehandsrøystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; 23. jan. Nr. 330 2003 154 Norsk Lovtidend

Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Det vert ikkje vert sett krav til valdeltaking ved ordførarvalet. Den ordførarkandidaten som får flest røyster ved valet vert ordførar, uavhengig av prosentvis oppslutning ved kommunestyrevalet. Med tilvising til § 3–4 vert det ikkje stilt krav om at kandidaten vert valt inn i kommunestyret. Siste mandatet til kommunestyret vert disponert for direkte valt ordførar. § 4–4. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar. § 4–5. Like røystetal Dersom ordførarvalet ikkje blir avgjort ved direkteval, kjem kommunelovas alminnelege reglar om loddtrekning til bruk. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar i kommunen tek automatisk sete i kommunestyret på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, blir siste plass i kommunestyret fordelt til ordførar. § 5–2. Formannskapet Den direkte valde ordførar tek automatisk sete i formannskapet på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, blir siste plass i formannskapet fordelt til respektive ordførar. Kap. 6. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6 nr. 2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15, 2. ledd Vedtekta § 3–6 Vallova § 7 –1, Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 23. jan. Nr. 331 2003 155 Norsk Lovtidend

Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

23. jan. Nr. 331 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Vestvågøy kommune, Nordland. Fastsatt av Vestvågøy kommunestyre 29. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for valg av ordfører (gjelder varaordfører), isteden gjelder følgende: Ordfører i Vestvågøy kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. Merknad: Varaordfører velges av kommunestyret (i konstituerende møte). § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører fungerer fra det tidspunkt han/hun er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. Istedenfor gjelder følgende: Nyvalgt ordfører kaller inn til konstituerende møte i kommunestyret. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke med hensyn til valg av ordfører. Er det behov for et kommunestyremøte mellom valget og konstitueringa, er det tidligere ordfører som kaller inn og administrerer møte etter kommunelova § 32. Merknad: Tidligere ordfører beholder bare en rolle som møteleder og administrator for et eventuelt kommunestyremøte mellom valget og konstitueringa av det nye kommunestyret dvs. de oppgavene som følger av kommunelovens § 32. Konstituerende kommunestyremøte skal holdes så nært opp til kommunevalget som praktisk mulig. Kommunestyremedlemmer og tillitsvalgte i kommunale komiteer og utvalg avslutter sin valgperiode når konstituerende kommunestyre er avholdt. Direkte valgt ordfører blir medlem av nytt kommunestyre. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. 23. jan. Nr. 331 2003 156 Norsk Lovtidend

§ 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Dersom ordfører midlertidig trer ut av sitt verv, rykker varaordfører opp som ordfører etter kommuneloven § 9 nr. 2. Kommuneloven § 9 nr. 2 siste setning gjelder ikke, isteden gjelder; Dersom ordfører permanent trer ut av sin rolle som ordfører, skal kommunestyret bestemme om ny ordfører skal velges ved nytt direkte valg eller ved indirekte valg iht. kommunelovens § 16. Merknad: Ved slik avgjørelse i kommunestyret skal det vektlegges at Vestvågøy kommune primært ønsker at ordfører velges ved direkte valg. Er gjenstående valgperiode kort, tilsier dette at ordfører velges indirekte av kommunestyret. Kommunestyret skal bl.a. med bakgrunn i disse kriterier gjøre ei totalvurdering. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Merknader: Det kan kun nomineres en ordførerkandidat for hver liste. Partier og grupper som stiller lister ved kommunestyrevalget kan fremme felles ordførerkandidat. Det forutsettes at listen godkjennes. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. 23. jan. Nr. 331 2003 157 Norsk Lovtidend

§ 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Den ordførerkandidat som får størst oppslutning i ordførervalget, er valgt til ordfører. For at en kandidat skal anses valgt må minst 2/3 av de som har stemt ved kommunevalget også ha stemt ved ordførervalget. Merknad: Dette betyr at det totalt skal være minst 2/3 ordførerstemmer av tilsvarende stemmer ved kommunestyrevalget. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Merknad: Det er ikke fastsatt noen minimumsgrense i oppslutning for valg av ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. Merknad: Dette skjer i konstituerende kommunestyremøte. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer myndighet til formannskapet, for så vidt gjelder mindre endringer og presisering av vedtekten. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommunelovens § 17 nr. 1, 2. setning og Kommunelovens § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommunelovens § 14 23. jan. Nr. 332 2003 158 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 3–3 Kommuneloven § 9, nr. 2 siste setning Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 2. ledd Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Vedtektens § 3–8 Valglovens bestemmelser om forhåndsstemmegiving utenriks Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8, § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven Kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2 Vedtektens § 3–5 Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemming utenriks. Valgforskriftens § 27, 3. ledd.

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

23. jan. Nr. 332 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Bokn kommune, Rogaland. Fastsett av Bokn kommunestyre 13. november 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 23. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje. I staden gjeld følgjande: Ordførar i Bokn kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjelder ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. 23. jan. Nr. 332 2003 159 Norsk Lovtidend

Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. Valstyret fastset frist for når krav om fritak må vere sett fram. § 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere ein ordførarkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som ikkje stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal bli innlevert samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidatar», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må gå fram korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordførar må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan førehandsrøystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. 23. jan. Nr. 332 2003 160 Norsk Lovtidend

§ 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av dei som røystar ved kommunestyrevalet, røystar ved ordførarvalet, skal valet av ordførar skje på ordinær måte etter reglane i kommunelova. § 4–4. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret føretek valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar. § 4–5. Like røystetal Dersom ordførarvalet ikkje blir avgjort ved direkteval, kjem kommunelovas alminnelege reglar om loddtrekning til bruk. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må vera fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar i kommunen tek automatisk sete i kommunestyret på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, blir siste plass i kommunestyret fordelt til ordførar. § 5–2. Formannskapet Den direkte valde ordførar tek automatisk sete i formannskapet på sitt eige parti/gruppe sin kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, blir siste plass i formannskapet fordelt til ordførar. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Valstyret (formannskapet) vert delegert mynde til å gjera endring av vedtektene etter at desse er godkjent. Endringane i vedtektene skal vera godkjende av Kommunal- og regionaldepartementet Kap. 7. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning og nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 16, 2. ledd, 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1, valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12. Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007. 23. jan. Nr. 333 2003 161 Norsk Lovtidend

23. jan. Nr. 333 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Lyngen kommune, Troms. Fastsatt av Lyngen kommunestyre 4. november 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Formål Direktevalg av ordfører skal ha som formål å stimulere til økt interesse og engasjement for lokaldemokratiet og det lokale folkestyret. Direktevalg av ordfører skal ha som mål å bidra til økt deltakelse ved lokalvalget i 2003, og til å utvikle gode og effektive driftsformer i forvaltningen til beste for innbyggerne. § 1–2. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–3. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Lyngen kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører fungerer fra det tidspunkt denne er valgt. Kommunelovens § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. Isteden gjelder følgende: Nyvalgt ordfører kaller inn til konstituerende møte i kommunestyret. Kommunelovens § 17 nr. 2, 1 setning gjelder ikke med hensyn til valg av ordfører. Er det nødvendig med et kommunestyremøte mellom valget og konstitueringen, er det tidligere ordfører som kaller inn og administrerer møte etter kommunelovens §32. Merknad Tidligere ordfører behold bare en rolle som møteleder og administrator for et ev. kommunestyremøte mellom valget og konstitueringa av den nye kommunestyret dvs. de oppgavene som kjem av kommunelova § 32. Det må også tas hensyn til klagefristen for når den valgte ordfører kan tre i funksjon. Det må også tas hensyn til klagefristen vedr. ordførervalget. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Trer ordfører midlertidig ut av sitt verv, rykker varaordfører opp som ordfører. Dersom uttreden strekker seg over mer enn 2 måneder, men ikke permanent, peker ordfører som har rykket opp ut ny varaordfører/eller viseordfører. Trer ordfører permanent ut av sitt verv, velger kommunestyret ny ordfører og varaordfører etter kommunelovens bestemmelser. Kommuneloven § 15 gjelder tilsvarende. 23. jan. Nr. 333 2003 162 Norsk Lovtidend

§ 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidaten må stå på lista til kommunestyrevalget. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder; Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder; Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og kandidaten Valgstyret foretar valgoppgjøret for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. Dersom ingen av kandidatene oppnår 25% eller mer av stemmene går de to med flest stemmer videre til en ny andre valgomgang, jf. kap 6. 23. jan. Nr. 333 2003 163 Norsk Lovtidend

Dersom 25% eller mindre av de som avgir stemme ved valget, avgir stemme ved ordførervalget, skal valget skje på ordinær måte etter kommunelovens bestemmelser. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Andre valgomgang § 6–1. Valgdag, kandidater m.m. Andre valgomgang skal gjennomføres mandag 14. oktober 2003 med mulighet for å avholde valg også søndag den 13. oktober. Kandidater i andre valgomgang er de to kandidatene som fikk flest stemmer i første omgang. Dersom det avholdes en andre valgomgang gjelder vedtektenes bestemmelser tilsvarende så lang de passer. § 6–2. Forhåndsstemmegivning Det legges til rette for forhåndsstemmegivning på rådhuset. Det er anledning til å stemme på alle virkedager de to siste ukene før valget, med siste frist fredag kl. 1500 før valget. § 6–3. Opptellingen Den av kandidatene som får flest stemmer er valgt til kommunens ordfører og tar automatisk sete i kommunestyre og formannskap. Kap. 7. Delegering § 7–1. Delegering Kommunestyret delegerer sin myndighet til formannskapet, for så vidt gjelder mindre endringer og tillegg til allerede godkjente vedtekter. Endringene i vedtektene skal godkjennes av Kommunal og regionaldepartementet. Kap. 8. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 27. jan. Nr. 334 2003 164 Norsk Lovtidend

Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

27. jan. Nr. 334 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Gol kommune, Buskerud. Fastsett av Gol kommunestyre 22. oktober 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 27. januar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk om direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt den høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Gol kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. Merknad: Varaordførar blir valt i samsvar med kommuneloven § 9 nr. 1. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvalt ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje med omsyn til val av ordførar. Dersom det er naudsynt å halde møte i formannskap/kommunestyre mellom valet og konstitueringa, er det tidlegare ordførar som kallar inn og administrerer møte etter kommunelova § 32. Merknad: Tidlegare ordførar beheld berre ei rolle som møteleiar og administrator for eit eventuelt møte i formannskap/kommunestyre mellom valet og konstitueringa av det nye kommunestyret, dvs dei oppgåvene som kjem fram av kommunelova § 32. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjeld ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden, gjeld tilsvarande. § 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: 27. jan. Nr. 334 2003 165 Norsk Lovtidend

Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominere ein ordførarkandidat. Kandidat til ordførar skal stå på ei godkjent liste frå parti eller gruppering. Minst to parti eller gruppering må stille ordførarkandidat for å kunne gjennomføre ordførarvalet. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal bli innlevert samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalet Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidatar», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller tilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må framgå korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet.» § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordfører må gjera dette samtidig, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: Det kan blir førehandsrøysta i annan kommune enn i manntalskommunen , om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjelder ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje bli gjort rettingar på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar motteke ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av dei som røystar ved kommunestyrevalet, røystar ved ordførarvalet, skal valet av ordførar skje på ordinær måte etter reglane i kommunelova. Dersom ingen av kandidatane ved ordførarvalet får 50% eller meir av dei avgitte røystene, skal det haldast nytt val mellom dei to kandidatane som fekk flest røyster ved det ordinære valet. § 4–4. Andre valomgang Dersom ingen av kandidatane oppnår 50% eller meir blir det ein valomgang nr. 2. Eventuell valomgang nr. 2 skal 27. jan. Nr. 334 2003 166 Norsk Lovtidend haldast innan to veker etter det ordinære valet. Valstyret syter for gjennomføring av valet. Valet skal gjennomførast etter denne vedtekta så langt den passar. Den som får flest røyster i valomgang nr. 2, er valt uansett frammøteprosent. Det skal leggast til rette for førehandsrøysting innanfor kommunen. Valstyret avgjer kor mange dagar det kan førehandsrøystast, men ein dags førehandsrøysting på Gol kommunehus (kl. 09.00–15.00) er minimum. § 4–5. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar, jf. § 4– 3 og § 4–4. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har einkvar som er røystefør i vedkomande kommune. Klaga må fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valte ordførar i kommunen tek automatisk sete i kommunestyret på sitt eige partis/gruppes kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, blir siste plass i kommunestyret fordelt til ordførar. Merknad til andre leden: Dei øvrige 20 plassane i kommunestyret blir fordelt på partia/gruppering i samsvar med reglane i kommuneloven § 37. § 5–2. Formannskapet Den direkte valte ordførar tek automatisk sete i formannskapet på sitt eige partis/gruppes kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i formannskapet, blir siste plass i formannskapet fordelt til ordførar. Merknad til andre leden: Dei øvrige plassane i formannskapet blir fordelt på partia/gruppering i samsvar med reglane i kommuneloven § 36. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer til formannskapet å vedta mindre vesentlege endringar i denne forskrifta. Kap. 7. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova § 17 nr. 2, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Valforskrifta § 15, 2. ledd 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 Vedtekta § 3–6 Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8, § 10–9 Vedtekta § 4–5 Vallova kapittel 11 og 12 Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007. 27. jan. Nr. 335 2003 167 Norsk Lovtidend

27. jan. Nr. 335 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Evenes kommune, Nordland. Fastsatt av Evenes kommunestyre 12. november 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 27. januar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører og varaordfører, skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører. I stedet gjelder følgende: Ordfører i Evenes kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens § 9 nr. 2 gjelder tilsvarende. Ved nyvalg eller valg på grunn av midlertidig uttreden, skal valget foretas etter kommunelovens bestemmelser. Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som ikke stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler og stemmeseddelkonvolutt Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: 27. jan. Nr. 335 2003 168 Norsk Lovtidend

Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder: Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 50% eller mindre av de som stemmer med kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinær måte etter kommunelovens bestemmelser. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Ved stemmelikhet mellom kandidater skal kommunestyret foreta valget mellom dem. Kommunelovens § 38 nr. 1, siste setning gjelder ikke. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. 3. feb. Nr. 336 2003 169 Norsk Lovtidend

Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. § 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører og varaordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Bestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende bestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtektens § 3–4 Valgloven § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtektens § 3–6 Valgloven § 7–1 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valgloven § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valgloven § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valgloven kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valgloven § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

3. feb. Nr. 336 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Bø kommune, Telemark. Fastsett av Bø kommunestyre 14. oktober 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 3. februar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Kommunelov og vallov § 1–1. Kommunelova Ved forsøk med direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene. § 1–2. Vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar, skal reglane om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjelde så langt dei høver, og med dei unntak, presiseringar, tillegg og/eller endringar som følgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjeld ikkje ved val av ordførar, i staden gjeld følgjande: Ordførar i Bø kommune blir valt ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samtidig med kommunestyrevalet 2003. Kommunestyret skal velja varaordførar på vanleg måte. 3. feb. Nr. 336 2003 170 Norsk Lovtidend

§ 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar fungerer frå det tidspunkt han er valt. Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld følgjande: Nyvald ordførar kallar inn til konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelova § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar. Er det naudsynt med eit kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa, er det tidlegare ordførar som kallar inn og administrerer møte etter kommunelova § 32. Merknad: Dersom ordførarvalet ikkje blir avgjort ved direkte val, skal ein bruka dei alminnelege reglane i kommunelova, jf. § 4–3 og § 4–5 i denne forskrifta. Tidlegare ordførar beheld berre ei rolle som møteleiar og administrator for eit eventuelt kommunestyremøte mellom valet og konstitueringa av det nye kommunestyret, dvs. dei oppgåvene som kjem fram av kommunelova § 32. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Reglane i vallova gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjelder ikkje. Vallova § 3–3 om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. Vallova § 3–4 om fritak frå listeforslag og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova, § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. Ved varig eller mellombels «uttreden» skal valet på ny ordførar gjerast etter reglane i kommunelova § 9. Kommunelova § 16, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje dersom den ordføraren som går ut kom frå eit parti som ikkje er representert i kommunestyret ved det ordinære kommunestyrevalet, i staden gjeld fylgjande: fyrste varamann etter røystetalet ved kommunestyrevalet rykkjer opp som medlem i kommunestyret. § 3–4. Førebuingar av valet. Listeforslag Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje, i staden gjeld: Alle registrerte parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet i kommunen har rett til å nominere ein ordførarkandidat til det direkte ordførarvalet. Denne kandidaten må stå på lista til partiet eller gruppa ved kommunestyrevalet. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For parti registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande, med unntak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Forslag på ordførarkandidat frå parti/gruppe skal bli innlevert samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalet. Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning gjeld ikkje, i staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat blir stroken av listeforslaget, får det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. Valstyret fastset frist for når det nye framlegget må vera levert inn. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar Vallova § 7–1 gjeld ikkje, i staden gjeld: Ved direkte val av ordførar har valstyret ansvar for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøystinga og i vallokalet på valdagen, blir trykt nok rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d gjeld ikkje, i staden gjeld: Røystesetelen må klart angi kva val han gjeld for og ha følgjande overskrift «Ordførarkandidatar», på ei eige line. Røystesetelen skal angi ordførarkandidatane ved ei alfabetisk opplisting etter etternamn. Både fornamn og etternamn på kandidaten, og parti eller gruppetilhøyring skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må framgå korleis det skal bli kryssa av for kandidatane veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha følgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil gje di røyst ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di avgitt ved kommunestyrevalet blir ikkje forkasta, sjølv om du ikkje røystar ved ordførarvalet. Du kan også velje berre å røyste ved ordførarvalet». § 3–7. Røystegjeving Veljarar som ønskjer å røyste både ved kommunestyreval og ved direkte val av ordførar må gjera dette samstundes, enten det blir røysta på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøystinga Vallova og reglane i valforskrifta om førehandsrøysting utanriks gjeld ikkje, i staden gjeld: 3. feb. Nr. 336 2003 171 Norsk Lovtidend

Det kan førehandsrøystast i annan kommune enn i manntalskommunen, om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal liggje i same røystesetelkonvolutt som røystesetlar avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Røystesetelkonvolutten og valkortet skal liggje i omslagskonvolutten. § 3–9. Røystegjeving i vallokalet Reglane i vallova gjeld tilsvarande, i tillegg gjeld følgjande: Røystesetlar til ordførarvalet skal vera tilgjengelege i vallokalet. § 3–10. Møtebok Vallova § 10–7 gjeld ikkje, i staden gjeld; Leiar i valstyret skal føre møtebok ved ordførarvalet. Protokollen skal vera ført i samsvar med valforskrifta § 41 så langt den høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet Vallova § 7–2 gjeld ikkje, i staden gjeld; Det kan ikkje rettast på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i vallova i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje, i staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar mottatt ved ordførarvalet skal gå direkte til valstyret for felles teljing. Røystesetlane skal bli talde opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet og/eller kandidaten Dersom valdeltakinga ved det direkte ordførarvalet er mindre enn 50% av dei røysteføre ved kommunestyrevalet, skal valet av ordførar skje på ordinær måte etter reglane i kommunelova. Merknad: Ved valdeltaking her, meiner ein avgitte røyster og ikkje talet på godkjente røystegjevingar. § 4–4. Valoppgjeret Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje. Valstyret utfører valoppgjer for ordførarvalet på følgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er valt til ordførar. § 4–5. Like røystetal Ved likt røystetal på 2 eller fleire kandidatar ved ordførarvalet, skal Kommunestyret ta den endelege avgjerda mellom desse. Kommunelova § 38, nr. 1 gjeld ikkje. § 4–6. Klage Vallova § 13–2 gjeld ikkje. Forhold ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan det bli klaga på til valstyret. Avgjerd i valstyret er endeleg. Klagerett har alle som er røysteføre i vedkomande kommune. Klaga må fremjast innan sju dagar etter valdagen. Kap. 5. Kommunestyre og formannskap § 5–1. Kommunestyret Den direkte valde ordførar i kommunen skal ta sete i kommunestyret på særskilt plass, det vil seia at talet på representantar blir redusert med ein, før ein fordelar representantplassar etter parti eller liste. § 5–2. Formannskapet Den direkte valde ordføraren i kommunen skal ta sete i formannskapet på særskilt plass, det vil seia at talet på representantar blir redusert med ein, før ein fordelar representantplassar etter parti eller liste. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret kan delegere si mynde til eit anna folkevalt organ, for mindre endringar og tillegg til allereie godkjende vedtekter. Endringane i vedtektene skal vera godkjende av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Reglar det er gjort unntak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unntak frå og/eller endringar i følgjande reglar: 13. feb. Nr. 337 2003 172 Norsk Lovtidend

Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova: Vedtekta § 2–1 Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommunelova §17 nr. 1, 2. setning og nr. 2, 1 setning Vedtekta § 3–2 Kommunelova § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 28 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 gjeld ikkje Vedtekta § 4–5 Kommunelova § 38, nr. 1 gjeld ikkje Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2 gjeld ikkje

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

13. feb. Nr. 337 2003

Forskrift om vedtekt til direkte val av ordførar for valperioden 2003 – 2007, Samnanger kommune, Hordaland. Fastsett av Samnanger kommunestyre 19. september 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 13. februar 2003 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. I

Kap. 1. Tilhøve til kommunelov og vallov § 1–1. Tilhøve til kommunelova Ved forsøk om direkte val av ordførar og varaordførar skal reglane i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) gjelde så langt dei høver, og med dei unnatak, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som fylgjer av desse vedtekter. § 1–2. Tilhøve til vallova Ved førebuing og gjennomføring av direkte val av ordførar og varaordførar skal avgjerd om kommunestyreval i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om val til fylkesting og kommunestyre (vallova) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om val til fylkesting og kommunestyre (valforskrifta) gjeld så langt det høver, og med dei unnatak, presiseringar, tilføyingar og/eller endringar som fylgjer av denne vedtekta. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte val Kommunelova § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning kva vedkjem ordførar og varaordførar gjeld ikkje. I staden gjeld fylgjande: Ordførar og varaordførar i Samnanger kommune vert vald ved direkte val for valperioden 2003 – 2007. Valet skal skje samstundes med kommunestyrevalet 2003. § 2–2. Konstituerande møte i kommunestyret Ordførar trer i funksjon frå det tidspunkt han er vald. Kommunelova § 17 nr. 1, 2. setning gjeld ikkje for kven som kallar inn til konstituerande møte i det nyvalde kommunestyret. I staden gjeld fylgjande: Nyvald ordførar kallar inn til det konstituerande møte i kommunestyret. Kommunelov § 17 nr. 2, 1. setning gjeld ikkje for val av ordførar og varaordførar. Kap. 3. Førebuing og gjennomføring av valet § 3–1. Røysterett og manntal Vallova sine reglar gjeld tilsvarande. § 3–2. Kven kan veljast og fritak frå val Kommunelova § 14 gjeld ikkje. 13. feb. Nr. 337 2003 173 Norsk Lovtidend

§ 3–3 i vallova om kven som kan veljast gjeld tilsvarande. § 3–4 i vallova om fritak frå listeframlegg og val gjeld tilsvarande. § 3–3. Fritak i perioden Reglane i kommunelova § 15 om fritak i perioden gjeld tilsvarande. § 3–4. Førebuing av valet. Listeframlegg Vallova § 6–2, 3. ledd gjeld ikkje. I staden gjeld: Alle parti og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalet har rett til å nominera ein ordførarkandidat. § 3–5. Innlevering og handsaming av listeframlegg For parti som er registrert i partiregisteret gjeld vallova § 6–3, 1. ledd tilsvarande med unnatak av kravet om oppslutning ved førre stortingsval. For andre som stiller liste til kommunestyrevalet gjeld vallova § 6–3, 2. ledd bokstav b. Framlegget frå partiet/gruppa på ordførarkandidat skal leverast inn samstundes med listeframlegget til kommunestyrevalet. § 15, 2. ledd, 1. setning i valforskrifta gjeld ikkje. I staden gjeld: Dersom ein ordførarkandidat vert stroke av listeframlegget, får det parti eller den gruppe som sto bak framlegget rett til å foreslå ein ny kandidat. § 3–6. Førebuing av valet. Røystesetlar og røystekonvolutt Vallova § 7–1 gjeld ikkje. I staden gjeld: Ved direkte val av ordførar og varaordførar syter valstyret for at det til bruk for veljarane ved førehandsrøysting og i vallokalet valdagen vert trykt eit tilstrekkeleg tal rosa røystesetlar med namn på ordførarkandidatar i kommunen. § 19, 6. ledd bokstav d i valforskrifta gjeld ikkje. I staden gjeld: Røystesetelen må klart gi til kjenne kva val han gjeld for. Han skal ha fylgjande overskrift: «Ordførarkandidatar» på ei eiga linje. Røystesetelen skal visa ordførarkandidatane ved ein alfabetisk opplisting etter etternamn. Både kandidatane sine fornamn og etternamn, samt parti eller gruppetilknyting skal gå fram av røystesetelen. Røystesetelen skal ha rettleiing til veljarane der det må gå fram korleis det skal kryssast av for den kandidaten veljaren ønskjer å røyste på. I tillegg skal han ha fylgjande tekst: «Du vel sjølv om du vil røyste ved ordførarvalet eller ikkje. Røysta di som du har gitt ved kommunestyrevalet vert ikkje vraka sjølv om du ikkje røyster ved ordførarvalet. Du kan også velja å berre røyste ved ordførarvalet.» § 3–7. Røystegjeving Veljarane som ønskjer å gje røyst til både kommunestyrevalet og direkte val av ordførar må gjera dette samstundes anten røysta vert gitt på førehand eller på valdagen. § 3–8. Førehandsrøysting Vallova og valforskrifta sine reglane om førehandssrøysting utanriks gjeld ikkje. I staden gjeld: Det kan førehandsrøystast i ein annan kommune enn der ein er manntalsført om veljaren sjølv har med seg røystesetel eller blank røystesetel til ordførarvalet. Valforskrifta § 27, 3. ledd gjeld ikkje. Røystesetelen til ordførarvalet skal leggast i same stemmesetelkonvolutt som røystesetlar gitt til kommunestyre- og fylkestingsvalet. Stemmesetelkonvolutten og valkortet skal leggast i omslagskonvolutten. § 3–10. Møtebok § 10–7 i vallova gjeld ikkje. I staden gjeld: Leiaren i valstyret skal føra møtebok i samband med ordførarvalet. Protokollen skal førast i samsvar med § 41 i valforskriftene så langt dette høver. § 3–11. Rettingar på røystesetelen til ordførarvalet § 7–2 i vallova gjeld ikkje. I staden gjeld: Det kan ikkje gjerast rettingar på røystesetelen til ordførarvalet. Kap. 4. Oppteljing og valoppgjer § 4–1. Godkjenning av røystegjeving og røystesetlar Reglane i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 i vallova gjeld så langt dei høver. § 4–2. Oppteljing § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjeld ikkje. I staden gjeld: Møtebok og røystegjevingar motteke ved ordførarvalet skal bringast direkte til valstyret for oppteljing. Røystesetlane skal teljast opp etter at oppteljinga for fylkesting- og kommunestyreval er avslutta. § 4–3. Krav til oppslutning om valet Dersom 50% eller mindre av dei som røyster ved kommunestyrevalet røyster ved ordførarvalet, skal val av ordførar skje på ordinær måte etter reglane i kommunelova. 13. feb. Nr. 338 2003 174 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Valoppgjeret Kapittel 11 og 12 i vallova gjeld ikkje. Valstyret foretar valoppgjeret på fylgjande måte: Den kandidaten som har fått flest røyster er vald til ordførar. Den kandidaten som har fått nest flest røyster er vald til varaordførar. § 4–5. Røystelikskap Dersom ordførar-/varaordførarvalet ikkje vert avgjort ved direkteval, skal kommunelova sine allmenne reglar om loddtrekning brukast. § 4–6. Klage § 13–2 i vallova gjeld ikkje. Tilhøve ved førebuing og gjennomføring av ordførarvalet kan klagast inn for valstyret. Valstyret si avgjerd er endeleg. Alle som har røysterett i vedkomande kommune har klagerett. Klagen må fremjast innan 7 dagar etter valdagen. Kap. 5. Tilhøve til kommunestyre og formannskap § 5–1. Tilhøve til kommunestyret Kommunens direkte valde ordførar og varaordførar tek automatisk sete i kommunestyret på partiet sitt eller gruppa si kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, vert kommunestyret sin siste og nest siste plass tildelt ordførar og varaordførar. § 5–2. Tilhøve til formannskapet Den direktevalde ordføraren og varaordføraren tek automatisk sete i formannskapet på partiet sitt eller gruppa si kvote. Dersom vedkomande parti eller gruppe står utan rett til plass i kommunestyret, vert formannskapet sin siste og nest siste plass tildelt ordførar og varaordførar. Kap. 6. Delegering § 6–1. Delegering Kommunestyret delegerer mynde til valstyret til å foreta mindre endringar og tillegg til allereie godkjende vedtekter. Endringane i vedtektene skal godkjennast av Kommunal- og regionaldepartementet. Kap. 7. Reglar det er gjort unnatak frå og/eller endringar i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjer unnatak frå og/eller endringar i fylgjande reglar: Vedtekta sine reglar: Kommunelova/vallova sine reglar: Vedtekta § 2–1 Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtekta § 2–2 Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning og § 17 nr. 2, 1. setning Vedtekta § 3–2 Kommuneloven § 14 Vedtekta § 3–4 Vallova § 6–2, 3. ledd Vedtekta § 3–5 Vallova § 6–3, 1. ledd Valforskrifta § 15, 2. ledd, 1. setning Vedtekta § 3–6 Vallova § 7–1 Valforskrifta § 19, 6. ledd bokstav d Vedtekta § 3–8 Valforskrifta § 27, 3. ledd Vedtekta § 3–10 Vallova § 10–7 Vedtekta § 3–11 Vallova § 7–2 Vedtekta § 4–2 Vallova § 10–5, § 10–8 og § 10–9 Vedtekta § 4–4 Vallova kap. 11 og 12 Vedtekta § 4–6 Vallova § 13–2

II Forskrifta tek til å gjelde straks og gjeld til 31. oktober 2007.

13. feb. Nr. 338 2003

Forskrift om vedtekt til direkte valg av ordfører for valgperioden 2003 – 2007, Gausdal kommune, Oppland. Fastsatt av Gausdal kommunestyre 8. oktober 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 13. februar 2003 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 20. mars 2003. 13. feb. Nr. 338 2003 175 Norsk Lovtidend

I

Kap. 1. Forholdet til kommunelov og valglov § 1–1. Forholdet til kommuneloven Ved forsøk om direkte valg av ordfører skal bestemmelsene i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. § 1–2. Forholdet til valgloven Ved forberedelse og gjennomføring av direkte valg av ordfører skal bestemmelsene om kommunestyrevalg i lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) og forskrift av 2. januar 2003 nr. 5 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjelde så langt den passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne vedtekten. Kap. 2. Virkeområde § 2–1. Direkte valg Kommuneloven § 9 nr. 1, 1. ledd, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder ordfører, isteden gjelder følgende: Ordfører i Gausdal kommune velges ved direkte valg for valgperioden 2003 – 2007. Valget skal skje samtidig med kommunestyrevalget 2003. § 2–2. Konstituerende møte i kommunestyret Ordfører trer i funksjon fra det tidspunkt han er valgt. Kommuneloven § 17 nr. 1, 2. setning gjelder ikke for så vidt gjelder hvem som kaller inn til konstituerende møte i det nyvalgte kommunestyret. I stedet gjelder følgende: Nyvalgt ordfører innkaller til kommunestyrets konstituerende møte. Kommuneloven § 17 nr. 2, 1. setning gjelder ikke for så vidt gjelder valg av ordfører. Kap. 3. Forberedelse og gjennomføring av valget. § 3–1. Stemmerett og manntall Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende. § 3–2. Valgbarhet, fritak fra valg Kommuneloven § 14 gjelder ikke. Valglovens § 3–3 om valgbarhet gjelder tilsvarende. Valglovens § 3–4 om fritak fra listeforslag og valg gjelder tilsvarende. § 3–3. Uttreden i perioden Kommunelovens bestemmelse i § 15 om fritak og uttreden i perioden gjelder tilsvarende. Dersom den direkte valgte ordfører trer midlertidig eller fast ut av kommunestyret gjelder kommunelovens bestemmelser i § 9. § 3–4. Forberedelse av valget. Listeforslag Valgloven § 6–2, 3. ledd gjelder ikke, i stedet gjelder: Alle partier og grupper som stiller liste ved kommunestyrevalget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Kandidaten må være kumulert og samtidig være partiets eller gruppens førstekandidat. § 3–5. Innlevering og behandling av listeforslag For partier registrert i partiregisteret gjelder valgloven § 6–3, 1. ledd tilsvarende, med unntak av kravet om oppslutning ved forrige stortingsvalg. For øvrige som stiller liste til kommunestyrevalget gjelder valglovens § 6–3, 2. ledd bokstav b. Partiets/gruppens forslag til ordførerkandidat skal innleveres samtidig med listeforslaget til kommunestyrevalget. Valgforskriftens § 15, 2. ledd, 1. setning gjelder ikke, isteden gjelder: Dersom en ordførerkandidat strykes av listeforslaget, gis det parti eller den gruppe som stod bak forslaget, rett til å foreslå ny kandidat. § 3–6. Forberedelse av valget. Stemmesedler Valglovens § 7–1 gjelder ikke, isteden gjelder: Ved direkte valg av ordfører sørger valgstyret for at det til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen og i valglokalet valgdagen, blir trykket et tilstrekkelig antall rosa stemmesedler med navn på ordførerkandidater i kommunen. Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d gjelder ikke, isteden gjelder:

Stemmeseddelen må klart angi hvilket valg den gjelder og ha følgende overskrift «Ordførerkandidater», på en egen linje. Stemmeseddelen skal angi ordførerkandidatene ved en alfabetisk opplisting etter etternavn. Både kandidatens fornavn og etternavn, samt parti eller gruppetilknytning skal fremgå av stemmeseddelen. 13. feb. Nr. 338 2003 176 Norsk Lovtidend

Stemmeseddelen skal ha veiledning til velgerne der det må fremgå hvordan det skal krysses av for kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. I tillegg skal den ha følgende tekst: «Du velger selv om du vil avgi stemme ved ordførervalget eller ikke. Din stemme avgitt ved kommunestyrevalget blir ikke forkastet, selv om du ikke stemmer ved ordførervalget. Du kan også velge å bare avgi stemme ved ordførervalget». § 3–7. Stemmegivning Velgere som ønsker å avgi stemme til både kommunestyrevalg og direkte valg av ordfører må gjøre dette samtidig, enten stemmen avgis på forhånd eller på valgdagen. § 3–8. Forhåndsstemmegivningen Valgloven og valgforskriftens bestemmelser om forhåndstemmegivning utenriks gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan avgis forhåndsstemme i annen kommune enn man er manntallsført, om det benyttes medbrakt stemmeseddel eller blank stemmeseddel til ordførervalget. Valgforskriftens § 27, 3. ledd gjelder ikke. Stemmeseddelen til ordførervalget legges i samme stemmeseddelkonvolutt som stemmesedler avgitt til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeseddelkonvolutten og valgkortet legges i omslagskonvolutten. § 3–9. Stemmegivning i valglokalet Valglovens bestemmelser gjelder tilsvarende, i tillegg gjelder følgende: Stemmesedler til ordførervalget skal være tilgjengelige i valglokalet. § 3–10. Møtebok Valgloven § 10–7 gjelder ikke, isteden gjelder: Valgstyrets leder skal føre møtebok i forbindelse med ordførervalget. Protokollen skal føres i samsvar med valgforskriftens § 41 så langt den passer. § 3–11. Rettinger på stemmeseddelen til ordførervalget Valgloven § 7–2 gjelder ikke, isteden gjelder: Det kan ikke gjøres rettelser på stemmeseddelen til ordførervalget. Kap. 4. Opptelling og valgoppgjør § 4–1. Godkjenning av stemmegivning og stemmesedler Valglovens bestemmelser i § 10–1, § 10–2 og § 10–3 gjelder så langt de passer. § 4–2. Opptelling Valgloven § 10–5, § 10–8 og § 10–9 gjelder ikke, isteden gjelder: Møtebok og stemmegivninger mottatt ved ordførervalget skal bringes direkte til valgstyret for felles opptelling. Stemmesedlene skal telles opp etter at opptellingen for fylkesting- og kommunestyrevalg er avsluttet. § 4–3. Krav til oppslutning om valget og/eller kandidaten Dersom 51% eller mindre av de som stemmer ved kommunestyrevalget, stemmer ved ordførervalget, skal valget av ordfører skje på ordinære måte etter kommunelovens regler. Det stilles ingen krav til prosentvis oppslutning om den kandidaten som velges. Den kandidaten som får flest stemmer er valgt til ordfører. § 4–4. Valgoppgjøret Valgloven kap. 11 og 12 gjelder ikke. Valgstyret foretar valgoppgjør for ordførervalget på følgende måte: Den kandidaten som har fått flest stemmer er valgt til kommunens ordfører. § 4–5. Stemmelikhet Dersom ordførervalget ikke blir avgjort ved direktevalg, kommer kommunelovens alminnelige bestemmelser om loddtrekning til anvendelse. § 4–6. Klage Valgloven § 13–2 gjelder ikke. Forhold ved forberedelse og gjennomføring av ordførervalget kan påklages til valgstyret. Valgstyrets avgjørelse er endelig. Klagerett har enhver som er stemmeberettiget i vedkommende kommune. Klagen må fremmes innen 7 dager etter valgdagen. Kap. 5. Forholdet til kommunestyre og formannskap § 5–1. Forholdet til kommunestyret Kommunenes direkte valgte ordfører tar automatisk sete i kommunestyret på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i kommunestyret, fordeles kommunestyrets siste plass til ordfører. 12. feb. Nr. 361 2003 177 Norsk Lovtidend

§ 5–2. Forholdet til formannskapet Kommunens direkte valgte ordfører tar automatisk sete i formannskapet på sitt partis/sin gruppes kvote. Dersom vedkommende parti eller gruppe står uten rett til plass i formannskapet, fordeles formannskapets siste plass til ordfører. Kap. 6. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller endringer i m.m. Denne forskrift om vedtekter gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtektens bestemmelse: Kommuneloven/valglovens bestemmelse(r): Vedtektens § 2–1 Kommunelovens § 9 nr. 1, 1. ledd 1. setning Vedtektens § 2–2 Kommunelovens § 17 nr. 1, 2. setning Vedtektens § 2–2 Kommunelovens § 17 nr. 2, 1. setning Vedtektens § 2–3 Kommunelovens § 9 nr. 1, 1. ledd, 3. setning Vedtektens § 3–2 Kommunelovens § 14 Vedtektens § 3–4 Valglovens § 6–2, 3. ledd Vedtektens § 3–5 Valgloven § 6–3, 1. ledd Valgforskriftens § 15, 2. ledd 1. setning Vedtektens § 3–6 Valglovens § 7–1 Vedtektens § 3–6 Valgforskriftens § 19, 6. ledd bokstav d Vedtektens § 3–8 Valgforskriftens § 27, 3. ledd Vedtektens § 3–10 Valglovens § 10–7 Vedtektens § 3–11 Valglovens § 7–2 Vedtektens § 4–2 Valglovens § 10–5 Vedtektens § 4–2 Valglovens § 10–8 Vedtektens § 4–2 Valglovens § 10–9 Vedtektens § 4–4 Valglovens kap. 11 og 12 Vedtektens § 4–6 Valglovens § 13–2

II Forskriften trer i kraft straks og gjelder til 31. oktober 2007.

4. feb. Nr. 360 2003

Forskrift om opningstider for serveringsstader, Ølen kommune, Hordaland. Fastsett av Ølen kommunestyre 4. februar 2003 med heimel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 27. mars 2003. I Serveringsstader i Ølen kommune kan etter søknad gjevast løyve til å halda ope til kl. 03.30. Alle serveringsstader skal vera stengt frå kl. 03.30 – 06.00. Serveringsstader fastset sjølv sine opningstider innafor det tidsrom dei har fått løyve til å halda ope. II Forskrifta gjeld frå kunngjeringsdato.

12. feb. Nr. 361 2003

Vedtekt til § 85 i plan- og bygningsloven. Plassering av hyttebåter, campingvogner, transportable innretninger, Søgne kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Søgne kommune, planutvalget, 12. februar 2003 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 85. Kunngjort 27. mars 2003. I Tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 85 tillates ikke plassert innefor følgende deler av Søgne kommune: 1. Sjøområdene innenfor Søgne havnedistrikt. 2. Innenlands ferskvann og vassdrag for øvrig. 3. Friområdene og områdene for skjærgårdspark/naturreservat/sjøfuglreservat/landskapsvern, iht. kommuneplanens arealdel. Forbudet gjelder for både regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede sjøområder og regulerte/uregulerte og vernede/ikke vernede innenlands ferskvann eller vassdrag. 12. feb. Nr. 362 2003 178 Norsk Lovtidend

De unntak som er nevnt i § 85 siste punktum gjelder fortsatt. Tillatelse kan likevel gis når plassering av tiltak, som nevnt i § 85, etter at det faste utvalget for plansaker har behandlet saken og vurdert tiltaket i forhold til å hindre den allmenne ferdsel og ikke føre til vesentlige ulemper for omgivelsene. Det faste utvalget for plansaker kan også sette vilkår for bruken og gjøre den tidsbegrenset. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 1. Tiltak som nevnt i § 85 må ikke plasseres slik at dette kan skape forurensningsproblemer i området, herunder i sjø, vann og vassdrag. 2. For campingvogner, bobiler og lignende må eiere av disse sørge for at alt forbrukeravfall mv. blir besørget tømt i offentlig renovasjon. 3. Toalettavfall skal tømmes i anlegg som er godkjent av helsemyndighetene. 4. Drikkevannsforsyning godkjennes av helsemyndighetene. 5. Grunneiere som inngår avtale om plassering av campingvogner mv. utenfor godkjente campingplasser skal innhente samtykke fra det faste utvalget for plansaker når avtalen har lengre varighet enn 3 md. I søknaden skal det redegjøres for forhold til landbruk og skogbruk, avkjørsel til offentlig veg, antall vogner, tidsrom og lignende. I søknad skal det ligge ved kart med alle forhold inntegnet. Midlertidige tillatelser må søkes fornyet, i motsatt fall utgår tillatelsen av seg selv. II Forskriften trer i kraft 1. april 2003.

12. feb. Nr. 362 2003

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Steigen kommune, Nordland. Fastsatt av Steigen kommunestyre 12. februar 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre utslipp av miljøgifter, lokal forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) brenning av avispapir, papp og liknende i vedovn hjemme eller på hytta. d) bråtebrenning, brenning av daugress og brenning av tørt hageavfall. e) St. Hansbål bestående av reint trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. er forbudt. f) ranke- og flatebrenning i skogbruket. g) halmbrenning og lyng/grasbrenning i jordbruket. h) åpen brenning av avfallstrevirke, med unntak av impregnert og malt trevirke fra husstander (gjelder ikke produksjonsavfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting). § 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller, og etter en miljøfaglig vurdering, dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av Rådmannen eller den han bestemmer i medhold av denne forskrift kan påklages til Formannskapet. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. 12. feb. Nr. 362 2003 179 Norsk Lovtidend

§ 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. mars 2003. Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Til § 1 Formål I forskriftens formålsparagraf kan begrunnelsen for forskriften omtales. I forhold til forslaget fra SFT er det her presisert at formålet er å hindre utslipp av miljøgifter. Til § 2 Virkeområde Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning av forbruksavfall, definert etter forurensningsloven, men kan også tillate eller forby åpen brenning av det som ikke er definert som avfall (for eksempel vedkubber og grillkull). Forskriften vil imidlertid ikke kunne tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg- og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002. Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til § 3 Definisjoner Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Kommunen vurderer selv hva som skal unntas fra det generelle forbudet i § 4. Det anbefales at forskriften bygges opp med et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner, og at unntak fra forbudet spesifiseres for den enkelte kommune. Til § 5 Unntak fra forbudet Nedenfor er det gitt eksempler på hva kommunene kan vurdere å unnta fra det generelle forbudet i forskriftens § 4. Unntakene fra forbudet vil da bli tillatt. Det vil være viktig at kommunen formulerer seg presis i forskriften for å unngå feiltolkninger. Det understrekes at spørsmålet om hvilke unntak som skal gjøres fra forbudet er en vurdering hver kommune må gjøre ut fra lokale forurensningsmessige forhold. Se for øvrig veilederens vedlegg I for mer informasjon om miljøproblemer knyttet til åpen brenning og brenning av avfall i småovner. – Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. Unntaket kan eventuelt begrenses til visse tider på året dersom forurensningsproblemene varierer med årstidene, eller til visse områder i kommunen. – Brenning av rent avfallstrevirke i vedovn. Det gjøres oppmerksom på at brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet ikke bør tillates idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. – Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta. Kommunen bør være varsom med denne typen unntak og være oppmerksom på det regelverk og system som gjelder for behandling av avfall. – Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall. Unntaket kan eventuelt begrenses til områder utenfor tettbygd strøk, slik at det fremdeles er forbudt med bråtebrann i tettbygd strøk. Et annet alternativ kan være at unntaket bare gjelder i et avgrenset område som er nærmere spesifisert. – St. Hansbål Kommunen kan tillate St. Hansbål ved å gjøre et unntak fra det generelle forbudet i forskriften. For å unngå større forurensning fra St. Hansbål bør kommunen informere om at avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. ikke skal brennes på St. Hansbål. – Ranke- og flatebrenning i skogbruket Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. – Halmbrenning i jordbruket Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall i småovner tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. 17. feb. Nr. 363 2003 180 Norsk Lovtidend

Til § 6 Dispensasjon Kommunene bør i sin forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner legge inn mulighet for å dispensere fra forskriften, etter søknad. Da vil kommunen i særskilte tilfeller kunne gi dispensasjon fra forskriften. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Kommunen vil imidlertid ikke ha myndighet til å gi dispensasjon som nevnt ovenfor, dersom den ikke har fastsatt forskrift som åpner for å gi dispensasjon etter søknad. Kommunen har heller ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11. Til § 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. – Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73. – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74). – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74. – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.

17. feb. Nr. 363 2003

Forskrift om snøskuterløyper i Måsøy kommune, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 17. februar 2003 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper. Nummereringen viser til løypenummer og tall i parentes står for moh.. Navnene som er benyttet i beskrivelsen finnes på kart i Statens kartverks hovedkartserie M711 og N50. 1. Fra Hamna (kai Ryggefjord) – langs vestsida av Hamnevatnet (25) – Ulluvággi – nord for Raššavuolesjávrrit – over østre Labmejávri (280) – over Gárderuvža – vest for Stállučohkka – vestenden av Snefjordvannet (6) – over rv. 889 – møter løype nr. 11 på Seiberg. Avstikker fra løypa nordvest for Stállučohkka og ned til Snefjord skole. Sideløype: Fra hytteområde i Krokelvdalen – langs Sieidevággi/Krokelvdalen til veien. 2. Fra Sandbukta i Selvika – Selvikdalen østover til kraftlinja – langs kraftlinja til nord for Aidevarri – over Finnvatnet (243) og Gjerdevatnet (242) – sørvestover til Lávvujávrit – møter løype 3 ved sørenden av Bakfjordvatnet (229) – over Doaresjávri/Tverrvann (240) – langs Jamešruvžat – over vatn (285) – øst for vatn (284) – mot sørøst til vestre Labmejávri (260) og derfra til løype 1 ved østre Labmejávri (280). Avstikker: Fra vestre Labmejávri (260) langs reingjerdet nordover til Guollejavn/Rundvann (235). 3. Fra fylkesvegen ved Moskevatna på Bakfjordfjellet – over sørenden av Laksevatnet (219) – møter løype 2 på Bakfjordvatnet (229) – følger løype 2 over Doaresjávri og videre sørover – tar av fra løype 2 sørøst for vann (284) – mot sør over vatn (256) – sørvestover langs Sieidejohka – over Ingajávri (124) – til løype 1 i hytteområdet i Krokelvdalen. 4. Fra løype 1 øst for østre Labmejávri (280) – over Johtinleagejávrrit – øst for Johtinluohki og Buvričohkka – Ráššaláhku – over Ravduljávri (365) – over Lille Havvatnet (324) og Havvatnet (293) – over Rappesvárri – Suolojávri (281) – ned Lillefjordneset til Agnes. 5. Fra løype 1 sør for Ulluvággi – østover mellom Nuortavághárji og Muvravárhárji – Ruovžaguotkujávri (286) – Stuorraguotkujávri (298) – Ávžejávri (282) – langs Ávžejohka til telegrafhytta ved Stohpuleahki. 6. Fra Lillefjord handel – opp Djupedalen – dalføret østover til Fossevatnet (232) – vatn (250) – nordøstover til Ráššaláhku – over vatn (286) og vatn (280) – over Suolujávri (276) og Oaivujávri (260) – på østsida av Áidemohkkečohkka – nordvestover langs Ráššaláhkujohka – over Ovlašjávri (101) og Látnjájávri (125) – møter løype 1 i hytteområdet i Krokelvdalen. 7. Fra snuplass vei Slotten – over Dážagurjávri og Trangsvikvatnet – over østre Ollušjávri (159) – nordvestover langs sørsida av Guovdavárri – til øst for Ytre Sauhamnvatnet (99) – nordøstover langs Njunnušjohka – møter 25. feb. Nr. 365 2003 181 Norsk Lovtidend

løype 11 mellom Guovdavárri og austre Middagsfjellet. 8. Fra hytteområdet ytre Sauhamn – Sauhamnvatna – møter løype 7 øst for Ytre Sauhamnvatnet (99). 9. Nedlagt. 10. Fra Slotten – over Ørretvatnet (11) – nordøstover langs dalføret mellom Raudfjellet og Gávnesvárri opp til noen småvann på sørsida av Gávnesvárri. 11. Fra veien på Seiberg i Snøfjord – sørvestover mot høyde 236 – vestover over Guovdavárri – møter løype 7 sørvest for Saltfjellet – nord for Gárdatjári (309) – på sørsiden av austre Middagsfjellet – langs østside vestre Middagsfjellet – ned Hattvikdalen – over Dalvatnet (33) – til hytteområde på Kvitnes. 12. Fra løype 4 nordøst for Lille Havvann – over vuolit Ravduljávri (326) og Láhkujávri (342) – mellom Ráhpisvárri og Rámšuvárri – mot øst over sørenden av Čuožžahanvárri over Oalanjávri (230) – over Jodahatjávrrit – vestsida av Oalanvárri – Vesterelva – til Vesterbotn i Kobbfjord. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene etter denne forskrift er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks.

19. feb. Nr. 364 2003

Forskrift om endring i forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord og Fitjar kommuner, Hordaland og Rogaland. Fastsatt av Statens landbrukstilsyn 19. februar 2003 med hjemmel i forskrift av 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Kunngjort 27. mars 2003. I I forskrift av 7. august 2002 nr. 892 om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord og Fitjar kommuner, Hordaland og Rogaland, gjøres følgende endringer: § 2 skal lyde: Det er forbudt å flytte bikuber i perioden 1. mai til 15. september i følgende kommuner, fordi det er risiko for å spre pærebrann: Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord og Fitjar. § 3 skal lyde: Landbrukstilsynet eller den som bemyndiges, kan dispensere fra forbudet når det ikke representerer fare for spredning av pærebrann til nye områder. II Endringen trer i kraft 19. februar 2003.

25. feb. Nr. 365 2003

Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag 2003 – 2007, Møre og Romsdal. Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 25. februar 2003 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om opning av fisket etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak 24. februar 1993. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Hovudregel I dei vassdraga som fører anadrome laksefisk (laks og sjøaure) og som ikkje er nemnt i denne forskrifta, er det tillate å fiske frå og med 15. juni til og med 31. august. § 2. Unntak Følgjande fiske etter laks og sjøaure gjeld i dei oppgjevne tidsromma (fom. – tom.): Nesset Eira 08.06. – 08.09. kl. 18 – 13 neste dag Aura 08.06. – 15.09. kl. 18 – 13 neste dag 08.06. – 08.09. Smøla 01.01. – 15.09. og 01.11 – 31.12. Sunndal Driva sjø til nedre grense Romfo vald (Rv) 01.06. – 30.08. kl. 18 – 13 neste dag (sjå § 3) 25. feb. Nr. 366 2003 182 Norsk Lovtidend

nedre grense Rv til fylkesgrense S.Tr. 15.06. – 15.09. kl. 18 – 13 neste dag (sjå § 3) Litledalselva 01.06. – 30.09. Usma 15.06. – 15.09. Surnadal Surna 01.06. – 31.08. Todalselva 15.06. – 15.09., fom. 01.09. berre sjøaure Rauma Rauma sjø til Rygghølen 01.06. – 31.08. (sjå § 3) fom. Rygghølen til stopp laksefør. strk. 01.06. – 15.09. (sjå § 3) Istra 01.06. – 31.08. (sjå § 3) Innfjordelva 01.06. – 31.08. (sjå § 3) Hensvassdraget (Isa/Glutra) 01.06. – 31.08. (sjå § 3) Måna 01.06. – 31.08. Gjemnes Batnfjordelva 01.06. – 31.08. (sjå § 3) Molde Istadelva 15.06. – 15.09., fom. 01.09. berre sjøaure Fræna Hustadelva 15.06. – 15.09. (sjå § 3) Sylte-/Moaelva 15.06. – 15.09. (sjå § 3) Norddal Valldøla 15.06. – 15.09. (sjå § 3)

§ 3. Reiskap og fangstavgrensing Etter forskrift om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk fastsett av Direktoratet for naturforvaltning 25. februar 2003 nr. 256 gjeld følgjande: – Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. – Ved fiske fra land er det tillatt å benytte én stang eller ett håndsnøre pr. person. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang eller håndsnøre. – Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskaper (stang eller håndsnøre) pr. båt. Det er kun tillatt med ett agn pr. stang eller håndsnøre. – Det er forbudt å bruke stang og håndsnøre på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. – Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Stang og håndsnøre skal ikke forlates under fisket. Det er berre tillate å fange anadrom laksefisk som er minst 35 cm. I Driva i Sunndal kommune er det forbode å fiske med mark i august månad. I Sylte-/Moaelv er det frå og med 01.09. til og med 15.09. berre tillatte å fiske med fluge frå øvre flomål til elveos. I Hustadvassdraget i Fræna kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. Frå og med 01.09. til og med 15.09. er fisket berre tillatte med fluge frå merke på land ved øvre flomål til merke ved grense elv-sjø. I Valldøla i Norddal er fiske frå og med 01.09. til og med 15.09. berre tillate ovafor Hoelsfossen. I Nåsvassdraget i Eide kommune er det fangstavgrensing på 4 stk. laks pr. fiskar i døgnet. I Rauma, Istra, Innfjordelva, Hensvassdraget (Isa og Glutra) i Rauma kommune og Batnfjordelva i Gjemnes kommune er det fangstavgrensing på 1 stk. sjøaure pr. fiskar i døgnet. § 4. I vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan fiske stoppes på kort varsel dersom desinfeksjonsrutinar pålagt av Statens dyrehelsetilsyn ikkje blir fulgt opp. § 5. Fylkesmannen kan i spesielle tilfelle avvike frå bestemmelsene i denne forskrifta. § 6. Brot på desse forskriftene er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 7. Forskrifta trer i kraft straks. Samstundes blir forskrift av 7. februar 2002 nr. 186 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2002, Møre og Romsdal, oppheva.

25. feb. Nr. 366 2003

Forskrift om endring i forskrift om åpnings- og lukningstider samt skjenketider for serverings- og skjenkesteder, Moss kommune, Østfold. Fastsatt av Moss bystyre 25. februar 2003 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 4–4 annet og fjerde ledd, og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 27. mars 2003. I forskrift av 18. november 1994 nr. 1040 om om åpnings- og lukningstider samt skjenketider for serverings- og skjenkesteder, Moss kommune, Østfold, gjøres følgende endring: § 3 skal lyde: Uteservering kan skje hele året. Servering og skjenking i uteserveringsområder må opphøre innen kl. 24.00. 27. feb. Nr. 367 2003 183 Norsk Lovtidend

27. feb. Nr. 367 2003

Forskrift om fiske i vassdrag, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 27. februar 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 15, § 33 og § 34, kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 § 2, delegeringsvedtak av 24. februar 1993 og 13. mai 1993 og forskrift av 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. Kunngjort 27. mars 2003. Kapittel 1. Fiske i vassdrag så langt laks, sjøørret eller sjørøye går opp fra sjøen § 1. Vassdrag hvor fiske etter anadrome laksefisk tillates: Fiske etter anadrome laksefisk (dvs. fisk som vandrer mellom ferskvatn og saltvatn, men gyter i ferskvatn) er tillatt i de vassdragene som er nevnt i listen nedenfor. Vassdragene er plassert i ulike grupper fra A til K som refererer til hovedregler for fiske (jf. § 2). I tillegg er det vist til paragrafer med særregler (§ 3) og andre spesielt aktuelle bestemmelser som berører vassdragene. Kommune (utløp) Vassdrag Hovedregler (jf. § 2) Særregler/annet Balsfjord Lakselva (Aursfjorden) A § 11 Sandselva A Tømmerelvvassdraget A § 3, § 6 Nordkjoselva E Laksvatnvassdraget C § 6 Lavangselva B Berg Finnsætervassdraget G § 5, § 6, § 11 Dyrøy Brøstadelva A § 11 Gratangen Storelva (Gratangsbotn) A Harstad Møkkelandsvassdraget B § 6 Karlsøy Skogsfjordvassdraget A § 5, § 6, § 8, § 10 Leirbogelva A Skipsfjordvassdraget A § 5, § 6 Vannareidvassdraget G § 6 Kvæfjord Lakselva Gullesfjord) E Langvatnvassdraget G§ 5, § 6 (Langvassbukt) Melåa A Botnelva A Kvænangen Kvænangselva E § 11 Burfjordelva A § 11 Alteidelva B Badderelva A Olderfjordvassdraget B § 6 Buktavassdraget B § 6 Kåfjord Manndalselva A § 11 Kåfjordelva C Lavangen Spansdalselva F § 3 Lenvik Laukhelle-Lakselvvassdraget K § 3, § 5, § 6, § 8, § 10 Grasmyrvassdraget A § 5, § 6 Lysbotnvassdraget A § 3, § 6 Rossfjordvassdraget A § 3, § 5, § 6, § 8, § 9, § 10 Lyngen Jægervassdraget A § 3, § 6, § 7, § 10 Målselv Målselvvassdraget D § 11 Mårelva (Aursfjorden) B Nordreisa Rotsundelva B Reisavassdraget J § 6 Rungadalsvassdraget B § 6 Oksfjordvassdraget E § 3, § 6, § 7, § 10 Salangen Salangsvassdraget I § 6, § 11 Løksebotnvassdraget A § 3, § 6 Skjervøy Nord – Rekvikelva B Skånland Tennevikelva A Rensåvassdraget A § 6 Tårstadvassdraget A § 5, § 6, § 11 Storfjord Signaldalselva F § 3, § 14 27. feb. Nr. 367 2003 184 Norsk Lovtidend

Kommune (utløp) Vassdrag Hovedregler (jf. § 2) Særregler/annet Kitdalselva B § 14 Skibotnelva H § 14 Sørreisa Skøelvvassdraget A § 5, § 6, § 8, § 10, § 11 Tømmerelvvassdraget B § 6, § 9 Torsken Ballesvikvassdraget B § 6 Gjeska B Tranøy Å-vassdraget B § 6 Bunkanvassdraget A § 6 Åndervassdraget A § 5, § 6, § 8, § 10, § 11 Vardnesvassdraget G § 3, § 6 Tennelvvassdraget G § 6 Tromsø Andersdalelva B Sørbotnelva B Breivikvassdraget A § 3 Tromsdalselva B Tønsvikelva A Skittenelva A Oldervikelva B Lakselva (Sørfjorden) B Straumselvvassdraget A § 5, § 6, § 11 (Straumsbukta) Tromvikvassdraget C § 6 Rakfjordvassdraget A § 6 Ringvatnvassdraget B § 6

§ 2. Hovedregler for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre: For de vassdrag som er nevnt under § 1 gjelder fisketider for de ulike gruppene som angitt nedenfor. Med mindre annet framgår av bestemmelsene, er fiske tillatt med de redskaper som generelt er tillatt for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Gruppe A: Fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. I Burfjordelva er alt fiske forbudt ovenfor nederste fisketrapp. Gruppe B: Fra og med 15. juni til og med 31. august. Gruppe C: Fra og med 15. juni til og med 14. september. I Tromvikvassdraget er likevel laksefiske forbudt etter 17. august, og det er da forbud mot fiske med mark i Storelva, samt forbud mot bruk av klepp og tilbakesettingsplikt for villaks som fanges. I Kåfjordelva er alt fiske forbudt i avløpskanalen fra kraftverket. Gruppe D: Fra og med 15. juni. Nedenfor grensen Brandskogsand/Messelt varer fiskesesongen til og med 14. september. På denne strekningen pålegges utsetting av villaks og forbud mot bruk av klepp i perioden 1. – 14. september. På strekningen fra grensen Brandskogsand/Messelt til Målselvfossen varer fiskesesongen til og med 17. august. Ovenfor Målselvfossen varer fiskesesongen til og med 31. august. I hele vassdraget tillates likevel ikke fiske i perioden fra kl. 2400 til kl. 0600. Gruppe E: Fra og med 1. juli til og med 31. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. I Storelva i Oksfjordvassdraget starter likevel ikke fisket før 10. juli. I Kvænangselva gjelder daglig fredning fra kl. 0700 til kl. 1400 i stedet for døgnfredningen og alt fiske er forbudt i kulpen under Finnfossen. Gruppe F: I Spansdalselva tillates fisket fra og med 15. juli til og med 31. august fra kl. 1500 til kl. 2400. I tillegg er fiske i juli forbudt i to døgn per uke (onsdager og torsdager). Alt fiske er forbudt i Sneveifossen og Mølnefossen, samt kulpene under disse fossene.

I Signaldalselva er laksefiske er forbudt, og det er tilbakesettingsplikt for villaks som fanges. Det kan likevel fiskes etter andre fiskeslag enn laks fra og med 15. juli til og med 31. august. Fiske tillates kun fra kl. 1700 til kl. 2300 og fra kl. 0700 til kl. 1500 med flue og mark uten søkke med krok som ikke er større enn nr. 10. Bruk av klepp 27. feb. Nr. 367 2003 185 Norsk Lovtidend tillates ikke. Alt fiske er forbudt ovenfor utløpet av Paraselva (Barrasjohka), samt i Kavelfossen og Sagfossen og kulpene under disse fossene. Det gjelder særlige regler for desinfeksjon (jf. § 14). Gruppe G: Fiske i elvene er forbudt, men det åpnes for fiske i følgende innsjøer fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800: Langvatnvassdraget: Langvatnet inntil grensen elv/innsjø. Tennelvvassdraget: Tennvatnet minimum 50 m fra Tennelva og Stengselselva. Vardnesvassdraget: Første (nederste) Vardnesvatn minimum 50 m fra utløpselva og innløpselva. Vannareidvassdraget: Vannareidvatnet minimum 50 m fra utløpselva. Finnsætervassdraget: Finnsætervatnet minimum 50 m fra utløpselva. Gruppe H: Fiske etter laks fra og med 15. juni til og med 14. september. I tillegg fiske etter andre arter enn laks fra og med 15. juni til og med 31. juli, samt på strekningen fra sjøen til 200 m ovenfor Skibotn bru fra og med 15. august til og med 14. september. Det er tilbakesettingsplikt for sjøørret og sjørøye som fanges i de perioder fiske etter disse artene ikke er tillatt. Alt fiske er forbudt i avløpskanalen fra Skibotn kraftverk. Det gjelder særlige regler for desinfeksjon (jf. § 14). Gruppe I: Fra og med 1. juli til og med 14. september med følgende unntak: – På strekningen fra Elvelund bru til Nervatn, elvestrekningen mellom Nervatn og Øvrevatn, samt i Nervatn og Øvrevatn ut til 200 m fra elvene varer fisketiden til og med 31. august. – Fra Øvrevatn til 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen er fisketiden fra og med 15. juli til og med 31. august. – I området fra 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen til 200 m ovenfor den øverste av trappene åpnes det ikke for fiske. – Fiske tillates ikke fra kl. 1200 til kl. 1800. – Det er tilbakesettingsplikt for villaks i hele vassdraget. – Bruk av klepp tillates ikke. – Fiske med mark tillates ikke i følgende områder: – Strokken i området fra grensen mellom elv og Nervatn til 80 m nedenfor brua mellom Øvrevatn og Nervatn – Fra 50 m nedenfor utløpet av kulpen ved Hammeren til utløpet av bekk ca. 120 m ovenfor Isakhola – I de områdene det er åpnet for fiske fra 200 m nedenfor brukarene ved Bruvoll til 50 m ovenfor Vaskeberget (ca. 250 m ovenfor Kistefossen) – I de områdene det er åpnet for fiske fra 50 m nedenfor utløpet av Johankulpen til Krokseng bru – Fra Nygård bru til utløpet av Skredbekken (ca. 350 m nedenfor utløpet av Liveltskardelva). Gruppe J: Fra og med 15. juli til og med 31. august, med unntak av perioden fra kl. 0200 til kl. 1000. Det er tilbakesettingspåbud for laks større enn 5 kg/80 cm, fangstkvote på maksimum tre laks per fisker per døgn og forbud mot fiske med mark og bruk av klepp. Fra og med 1. september til og med 30. september kan det fiskes etter andre arter enn laks på strekningen fra sjøen til Bilto. Det er da tilbakesettingsplikt for all villaks som fanges. I september tillates også markfiske på strekningen fra sjøen til utløpet av Moskoelva. Gruppe K: Fra og med 1. juni til og med 31. august. Alle som fanger en villaks over 5 kg/80 cm skal umiddelbart avslutte fisket inntil påfølgende fiskedøgn starter. § 3. Særregler for fiske etter annen anadrom laksefisk enn villaks med stang og håndsnøre i deler av laksevassdrag: Forutsatt at det ikke benyttes klepp under fiske og at villaks settes tilbake, tillates fiske uavhengig av bestemmelsene i § 2 i de nedenfor angitte områder og tidsperioder med de redskaper som generelt er tillatt for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. Spansdalselva: Fra sjøen til nederste bru fra og med 18. august til og med 14. september. Løksebotnvassdraget: Fra sjøen til nederste bru, samt i Røyrbakkvatnet minimum 200 m fra utløpselva og fra Røyrelva; fra og med 18. august til og med 14. september. Vardnesvassdraget: Første (nederste) Vardnesvatn minimum 50 m fra utløpselva og innløpselva; fra og med 18. august til og med 14. september. Laukhelle – Lakselvvassdraget: Fra sjøen og til nedre kant av Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet) og Sørlivatnet (Allmenningsvatnet) minimum 200 m fra inn og utløpselv; fra og med 1. september til og med 14. september. Lysbotnvassdraget: I minimum 200 m fra Lyselva og Heggelva, i Sjøvatnet minimum 200 m fra Lyselva og i Heggedalsvatnet; fra og med 18. august til og med 31. august. 27. feb. Nr. 367 2003 186 Norsk Lovtidend

Rossfjordvassdraget: Fra sjøen til og med Rossfjordvatnet minimum 200 m fra Lakselva og Tårnelva; fra og med 18. august til og med 14. september. Tømmerelvvassdraget (Balsfjord kommune): Fra sjøen til brua over E6; fra og med 18. august til og med 14. september. Breivikelva: Fra sjøen til brua ved Sandeggen; fra og med 18. august til og med 14. september. Jægervassdraget: I Jægervatnet minimum 200 m fra inn og utløpselv; fra og med 18. august til og med 31. august. Signaldalselva: Fra sjøen til Stornes, ca. 2 km ovenfor brua over E 6; fra og med 18. august til og med 14. september. Oksfjordvassdraget: I Fiskelva fra sjøen til og med første kulp ovenfor brua over E6; fra og med 1. september til og med 14. september. § 4. Fiske i ikke nevnte vassdrag: I vassdrag som fører anadrome laksefisk, men som ikke er nevnt i denne forskriften (jf. § 1) er det tillatt å fiske med stang og håndsnøre fra og med 15. juni til og med 17. august, med unntak av onsdager fra kl. 1800 til torsdager kl. 1800. Fiske tillates med de redskaper som generelt er tillatt for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag. § 5. Fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre: Hovedregel: Fiske etter innlandsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. Særregler: I følgende vatn er fiske etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året, men i fredningstida for anadrome laksefisk skal fisket foregå minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter: Tennvatnet i Tårstadvassdraget (Skånland kommune), Langvatnet i Langvatnvassdraget (Kvæfjord kommune), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommune), Finnfjordvatnet i Rossfjordvassdraget (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Åndervatnet (Tranøy kommune), Øvre og Nedre Svanvatn i Laukhelle – Lakselvvassdraget (Berg kommune), Finnsætervatnet (Berg kommune), Grasmyrskogvatnet (Lenvik kommune), Skittenskardvatnet i Straumselvvassdraget (Tromsø kommune), Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune) og Storvatnet i Skipsfjordvassdraget (Karlsøy kommune). § 6. Isfiske: I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks til og med 30. april. I tillegg til de agntyper som generelt er tillatt, kan alle former for organisk agn benyttes, unntatt reke. I Lysbotnvassdraget tillates likevel ikke isfiske på følgende steder: Heggedalsvatnet, Lysvatnet i området ut til 200 m fra Tømmerelva, Lyselva, Heggelva og Helveteselva samt området mellom Heggelva og Helveteselva ut til 200 m fra land og Sjøvatnet i området ut til 200 m fra Lyselva. § 7. Fiske etter sjørøye med settegarn: I Jægervatnet (Lyngen kommune) og Oksfjordvatnet (Nordreisa kommune) kan Fylkesmannen i perioden fra og med 10. juli til og med 15. august tillate fiske med garn etter en driftsplan hvor samla fangstinnsats og fordeling av fangstinnsatsen mellom rettighetshaverne er nærmere beskrevet. I Jægervatnet kan slikt fiske kun drives fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00 og i Oksfjordvatnet fra mandag kl. 1800 til fredag kl. 1800. Minste tillatte maskevidde skal være 45 mm (14 omfar). Fylkesmannen kan fastsette annen maskeviddebegrensning. § 8. Fiske med garn og teiner etter innlandsfisk: I Skogsfjordvatnet (Karlsøy kommune), Finnfjordvatnet (Lenvik, Målselv og Sørreisa kommuner), Skøvatnet (Dyrøy og Sørreisa kommuner), Åndervatnet (Tranøy kommune) og Øvre og Nedre Svanvatn (Berg kommune) er fiske med botngarn og teiner etter innlandsfisk tillatt alle dager og hele året. Ved garnfiske skal største tillatte maskevidde være 21 mm (30 omfar), og overtelna skal til enhver tid være neddubbet minimum 1 m under overflata. § 9. Fiske etter saltvannsfisk: Fiske etter saltvannsfisk skal foregå til de tider og med de redskaper som gjelder for fiske etter anadrome laksefisk. § 10. Generelle bestemmelser for fiske med garn og teiner: Garn og teiner (jf. § 7 og § 8) skal settes minimum 200 m fra elv og bekk hvor anadrome laksefisk gyter eller vandrer. Garn skal også settes minimum 50 m fra øvrige gyteelver og gytebekker (jf. § 12 for definisjon av gyteelv/gytebekk). Hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. Begrensningen i garnlengde gjelder ikke det fiske som er nevnt under § 8. § 11. Fredningssoner ved fisketrapper: Hovedregel I fisketrapper, herunder også renner som er sprengt ut for å lette oppgangen for anadrome laksefisk, og ei strekning på 50 m ovenfor og nedenfor disse er alt fiske forbudt. 27. feb. Nr. 367 2003 187 Norsk Lovtidend

Særregler I følgende tilfeller er det større fredningssoner: Nedenfor fisketrappa i Målselvfossen (Målselv kommune) går grensen fra et merket punkt på vestsida ca. 50 m nedenfor trappeutløpet (ved middels sommervassføring) og tvers over elva mot den øverste av to store steiner (med innhugget kryss) ca. 70 m nedenfor fossen. Nedenfor fisketrappa i Lakselva til Aursfjorden (Balsfjord kommune) dannes grensen av ei rett linje fra jordfast merke på Svenskberget ca. 130 m nedenfor fisketrappa til et tilsvarende merke satt på ytre Sætherbergan ca. 190 m nedenfor fisketrappa. For fisketrappene i Røstelva i Tårstadvassdraget (Skånland kommune) er den en sammenhengende fredningssone fra den linje som utgjøres av oppsatte merker ved utløpet i Lavangsvatnet (på sørsida av elva ca. 50 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp, ytterst på sørsida av holmen og på nordsida av elva ca. 40 m nedenfor utløpet av nederste fisketrapp) til oppsatte merker ca. 50 m ovenfor øverste foss nedenfor Langvatnet. Nedenfor fisketrappa i Brufossen i Manndalselva (Kåfjord kommune) går grensen tvers over elva fra merke ved nerenden av Aja samiske senter. Kapittel 2. Fiske der det kun går innlandsfisk § 12. I alle elver og bekker og i sjøer og tjern ut til 50 m fra gyteelv eller gytebekk er det kun tillatt å fiske med stang, håndsnøre og oter. Med gyteelv eller gytebekk menes at det årvisst går opp fisk for å gyte. I Barduelva kan likevel Fylkesmannen tillate fiske med garn med minste maskevidde 35 mm (18 omfar) etter en godkjent driftsplan. § 13. Særregler for fiske i vassdrag der staten har fiskerett: I elver, bekker og i sjøer og tjern ut til 100 m fra elv og bekkeos er kun stang, håndsnøre og oter tillatt. Det er tillatt å fiske med inntil 3 settegarn pr. fisker. Største tillatte maskevidde er 35 mm (18 omfar), og hvert garn skal ikke være mer enn 30 m langt. I følgende vatn er likevel garnantallet fritt: Storvatn 136 moh. Gausvik i Harstad kommune, Skoddebergvatnet/Skoabberjávri i Skånland kommune, Altevatnet/Alddesjávri og Geavdnjajávri i Bardu kommune, Devddesjávri i Målselv kommune, Store Ostervatnet i Torsken kommune, Rihpojávri og Govdajávri i Storfjord kommune og Lassajávri og Ábojávri i Kvænangen kommune. I følgende vatn er kun fiske med stang, håndsnøre og oter tillatt: Grasvatnet/Riikujávri i Lavangen kommune, bajimus, gaskkamus og vuolimus Guolázjávri, Gihlájávrrit, tjern og vatn i Hávgavuopmi, Koievatnet, Skovatnet , Grønlivatnet samt bajit og vuolit Gulmmajávri i Bardu kommune, Brennskogtjørnene (311, 404 – 442 moh.) i Målselv kommune, Helligskogvatnet/Basejávri, Sallorássajávvrit (823, 840, 841, 872, 912 moh.), Ragatjávri og Cazajávri i Storfjord kommune samt Guolasjávri i Kåfjord kommune. Kapittel 3. Generelle bestemmelser § 14. Krav om desinfeksjon av utstyr: Generelt Den som skal kjøpe fiskekort, må først oppfylle bestemmelsene om desinfeksjon i fiskesjukdomslovgivningen som gjelder for: 1. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt utenfor landets grenser. 2. Fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sjukdom som omfattes av gjeldende sjukdomslovgivning. Attest for tilfredsstillende desinfeksjon av fiskeredskaper, vadere m.m., skal forevises ved kjøp av fiskekort, medbringes under fisket og forevises fiskeoppsyn og annen kontrollmyndighet. For øvrig gjelder alltid at fiskeutstyr og andre mulig smitteførende gjenstander skal være tørre før de tas i bruk i et annet vassdrag. Særlige krav for Skibotnvassdraget, Signaldalsvassdraget og Kittdalsvassdraget Tillatelse til fiske i de deler av disse vassdragene som fører anadrome laksefisk, forutsetter at det er etablert et godt opplegg for desinfisering av fiskeutstyr etter fisket, og at dette er godkjent av Statens dyrehelsetilsyn. Eventuelle rettighetshavere som ikke inngår i et forvaltningsopplegg som ivaretar dette gis ikke adgang til å fiske sjøl eller la andre utnytte sin fiskerett. 27. feb. Nr. 369 2003 188 Norsk Lovtidend

§ 15. Garn, ruser, teiner og annen faststående redskap skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Garn, ruser og lignende redskaper må ikke dekke mer enn en fjerdedel av vatnets bredde på det aktuelle stedet. § 16. Fylkesmannen avgjør spørsmål som krever faglig skjønn. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller også dispensere fra denne forskrift. § 17. Brudd på disse forskriftene er straffbart (jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49). § 18. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 30. mars 2001 nr. 337 om fiske i vassdrag, Troms.

27. feb. Nr. 368 2003

Forskrift om eiendomsskatt etter tilleggsloven til eiendomsskatteloven, Tinn kommune, Telemark. Fastsatt av Tinn kommunestyre 27. februar 2003 med hjemmel i lov av 17. desember 1982 nr. 82 om mellombels tillegg til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiegedomsskatt til kommunane. Kunngjort 27. mars 2003. Alle eiendommer som er særskilt eiendomsskattetaksert etter 31. desember 1996 får et tillegg i takstverdien på 10% av det opprinnelige takstgrunnlaget. Tillegget gis i medhold av tilleggslov til lov om eiendomsskatt til kommunene av 17. desember 1982 nr. 82. Det gjøres imidlertid unntak for eiendommer som er taksert etter takstverdien på takseringstidspunktet og ikke etter takstnivået fra 1987.

27. feb. Nr. 369 2003

Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Sør-Fron kommune, Oppland. Fastsett av Sør-Fron kommunestyre 27. februar 2003 med heimel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 9. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Virkeområde Forskrifta gjeld gebyr for saksbehandling og kontroll av utslepp av avløpsvatn frå bustad-, fritids- og anna bebyggelse med innlagt vann når utsleppet skal tilknyttes mindre avløpsanlegg, dvs. anlegg for inntil 1.000 personeiningar (PE). Forskrifta skal sikre at kommunen kan få dekt kostnadane for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. § 2. Definisjonar Gebyrpliktig: – Gebyrpliktig for saksbehandlingsgebyr er eigar av mindre avløpsanlegg som det blir søkt om utsleppsløyve for, omgjering av utsleppsløyve eller leverer melding etter lokal forskrift. – Gebyrpliktig for kontrollgebyr er eigar av mindre avløpsanlegg. Avløpsanlegg: Anlegg for mottak av avløpsvatn frå bustad-, fritids- og anna bebyggelse med innlagt vann. Mindre avløpsanlegg: Anlegg berekna for mottak av avløpsvatn som ikkje overstig avløp tilsvarande 1.000 (PE). Avløpsvatn: Avløp frå vassklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller liknande. Personeining(PE): PE er den mengda organisk stoff som brytes ned biologisk med eit biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betalast eit eingongsgebyr for saksbehandling ved: – søknad om utsleppsløyve – endring/omgjøring av utsleppsløyve – melding etter lokal forskrift. Gebyra gjeld både ved oppføring av nye bygningar og for eksisterande bustader etc. der det er krav om søknad om utsleppsløyve. Gebyret inkluderer kontroll av anlegg under bygging og ferdigkontroll av anlegg. Nødvendig dokumentasjonsgrunnlag til søknaden skal leggjast fram og kostes av søkjaren. Blir søknaden avslått skal det betalast halvt saksbehandlingsgebyr. Storleiken på saksbehandlingsgebyra blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. 27. feb. Nr. 371 2003 189 Norsk Lovtidend

§ 4. Kontrollgebyr (eingongsgebyr) Kontrollgebyr skal betalast for alle eksisterande mindre avløpsanlegg der kommunen gjennomfører kontroll. Dei samla kontrollgebyrinntektene skal ikkje overstige kommunens kostnader til kontroll og tilsyn av anleggene. Det kan søkes om fritak for anlegg som mellombels ikkje er i drift. Storleiken på kontrollgebyra blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. § 5. Innbetaling av gebyr Den som er gebyrpliktig står ansvarleg for betaling av gebyr. Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utsleppsløyve eller melding etter lokal forskrift er mottatt, med forfall etter 30 dagar. Kommunen sender faktura for kontrollgebyr når kontroll av avløpsanlegg er gjennomført, med forfall etter 30 dagar. § 6. Innkrevjing av gebyr Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med heimel i forurensningslova § 52a, jf. tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller fråfalle krav om gebyr. § 7. Vedtaksmyndigheit Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av kommunestyret eller den som er tildelt myndigheit i medhald av delegeringsvedtak. § 8. Klage Kommunens enkeltvedtak etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklagast i etter reglane i forvaltningsloven og i avløpsforskrifta. Vedtak som kan påklagast gjeld søknader om fritak for anlegg som mellombels ikkje er i bruk (§ 4) og eventuelle vedtak om fråfall av krav om gebyr (§ 6). Klagen sendes til den instans som har gjort vedtaket. Vedtak om storleiken på gebyret som kjem fram av gebyrregulativet, reknast som forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c. Dette er ikkje enkeltvedtak og kan derfor ikkje påklagast. § 9. Dato for når forskrifta trer i kraft Forskrifta trer i kraft 1. mars 2003.

27. feb. Nr. 370 2003

Forskrift om gebyrregulativ, Sør-Fron kommune, Oppland. Fastsett av Sør-Fron kommunestyre 27. februar 2003 med heimel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven), lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Kunngjort 27. mars 2003. I Sør-Fron kommune har fastsett forskrift om gebyrregulativ for: – saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, – behandling av plansaker, tiltak og kontroll, – kart og oppmåling. Gebyrregulativene kan ein få ved å venda seg til Sør-Fron kommune, plan- og teknisk etat, 2647 Sør-Fron. II Forskrifta trer i kraft 1. mars 2003.

27. feb. Nr. 371 2003

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Skien kommune, Telemark. Fastsatt av Skien bystyre 27. februar 2003 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 27. feb. Nr. 371 2003 190 Norsk Lovtidend

c) Tettbygd strøk: Statistisk sentralbyrås (SSBs) definisjon. Definisjonen finnes i kommentarene til forskriften. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt så lenge dette ikke er forbudt i annet lovverk: a) vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn, d) brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) St. Hansbål (må ikke brenne materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer), f) brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk. § 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 15. april 2003. Kommentar til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall. Til § 1 Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen ønsker også gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse. Til § 2 Virkeområde Forskriften kan ikke tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall. Kommunen har ikke fått myndighet etter forurensningsloven § 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av avfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall, for eksempel brenning av avfall i ulike typer bakgårdsovner eller andre småovner som er beregnet for å brenne avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Dette er også regulert av EU-direktiv om avfallsforbrenning (direktiv 2000/76/EF), som vil bli implementert i norsk regelverk i løpet av 2002. Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette betyr at kommunen også skal føre tilsyn med brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til § 3 Definisjoner Definisjonene på åpen brenning og småovner er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere. Som definisjon på tettbygd strøk benytter vi Statistisk sentralbyrås definisjon på tettsted: 1. En hussamling skal defineres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der. 2. Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. 27. feb. Nr. 372 2003 191 Norsk Lovtidend

Ved å benytte SSBs definisjon vil for eksempel Valebø ikke regnes som tettbygd strøk. Kommuneplanens arealdel som angir bebygde områder er en alternativ definisjon som har vært vurdert. Sist nevnte definisjon vil innebære at en arealmessig større del av kommunen vil komme inn under forbudet mot brenning av hageavfall. Slik vi vurderer det er SSBs definisjon tilstrekkelig for å ivareta intensjonen i departementets delegering av myndighet. Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner All åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt med mindre det omfattes av unntakene i § 5. Til § 5 Unntak fra forbudet Unntakene fra forbudet blir tillatt. I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. På grunn av brannfare er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark i perioden 15. april – 15. september iht. forskrift av 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2. a) Vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. Bål brukt i tradisjonelt friluftsliv er for eksempel kaffebål, nying osv. b) Brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke. Brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet er ikke tillatt idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer og giftig aske. c) Brenning av avispapir og liknende i vedovn. d) Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. e) St. Hansbål. Avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmaterialer osv. skal ikke brennes på St. Hansbål, da slikt avfall kan avgi svært giftige stoffer. f) Brenning av beite og grøftekanter utenfor tettbygd strøk. Unntaket begrenses til områder utenfor tettbygd strøk slik det er definert av SSB. Til § 6 Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljømessig forsvarlig. En eventuell dispensasjon vil imidlertid bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av «Håndbok i miljøsanering av bygninger» som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Det kan også være aktuelt å søke om dispensasjon for brenning av halm, eksempelvis i.f.m. plantesykdommer. Dette bør vurderes ut ifra et landbruksfaglig ståsted. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall (se kommentarer til § 2 Virkeområde), idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11. Til § 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. – Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73. – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74). – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74. – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79). Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i kap. 3 «Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven» i Rundskriv T-5/98 fra Miljøverndepartementet.

27. feb. Nr. 372 2003

Forskrift om opplysningar om bygg- og anleggsavfall, Eid kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Eid kommunestyre 27. februar 2003 med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32, § 49, § 51 og § 52a og delegeringsvedtak av 22. april 2002. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Formål Denne forskrifta har til formål å fremje ei miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig handtering av avfall frå bygge- og anleggsverksemd, samt hindre at ulovleg disponering skjer. 27. feb. Nr. 373 2003 192 Norsk Lovtidend

§ 2. Verkeområde Forskrifta gjeld i Eid kommune for tiltak som krev søknad og løyve etter plan- og bygningslova sin § 93 og som overstig 400 m2 bruttoareal. § 3. Definisjonar I denne forskrifta meinast med: Bygg- og anleggsavfall/BA-avfall: Produksjonsavfall frå bygge- og anleggsverksemd samt materialar og gjenstandar frå riving eller rehabilitering av bygningar. Avfallsprodusent: Tiltakshavar jf. plan- og bygningslova. Ansvarlig søkjar: Tiltakshavar sitt bindeledd overfor kommunen, jf. plan- og bygningslova § 93b. § 4. Opplysningar om planlagt handtering av BA-avfall Avfallsprodusent skal sørgje for at det vert utarbeidd eit oversyn over BA-avfall som ein ventar vil oppstå i samband med tiltaket. Det skal gjerast greie for fordeling og disponering av avfallet, herunder spesialavfall. Avfallsprodusent skal vidare gjere greie for planlagt handtering av BA-avfallet, fordelt på ulike fraksjonar. Oversynet skal vere dekkande for heile tiltaket, og i samsvar med gjeldande regelverk for handtering av avfall. Opplysningar om planlagt handtering i samsvar med første ledd skal oversendast kommunen av tiltakshavar ved ansvarlig søkjar for samtykke gjennom enkeltvedtak. § 5. Opplysningar om faktisk handtering av BA-avfall Avfallsprodusenten skal ha dokumentasjon som viser korleis BA-avfall som oppstår i samband med tiltaket har vorte disponert. Dersom avfallsmengder eller disponering avvik vesentleg frå det som er oppgjeve i samsvar med § 4, skal dette grunngjevast og dokumenterast særskilt. Avfallsprodusenten skal sørgje for at dokumentasjon er tilgjengelig for kommunen på førespurnad. § 6. Administrative kostnader Avfallsprodusent skal betale et gebyr som dekker kommunens kostnader ved behandling av planer for avfallsdisponering. Gebyret skal reknast ut etter følgjande satsar: Tiltak under 1000 m2 : 500 kr Tiltak over 1000 m2 : 1000 kr Gebyret må være innbetalt før vedtak etter § 4 andre ledd vert gjort. § 7. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelsane i denne forskrifta, eller vedtak gjort i medhald av denne forskrifta vert gjennomført, kan kommunen fastsette og fråfalle tvangsmulkt til staten i medhald av forurensningslova § 73. § 8. Unntak Kommunen kan i særlige tilfeller gjere unntak for forskrifta innanfor den myndighet som er delegert, rammene av forurensningslova og formålet i § 1 i denne forskrifta. § 9. Klage Enkeltvedtak gjort i medhald av denne forskrifta kan klagast på til Fylkesmannen. § 10. Straff Ved brot på denne forskrifta, eller vedtak gjort i medhald av denne forskrifta, kjem forurensningslova § 78 og § 79 til bruk, dersom forholdet ikkje fell inn under strengare straffebestemmelsar. Kommunen kan krevje offentlig påtale med tilvising til forurensningslova § 78 siste ledd, og § 79 siste ledd. § 11. Iverksetting Denne forskrifta trer i kraft straks.

27. feb. Nr. 373 2003

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Eid kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Eid kommunestyre 27. februar 2003 med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak av 19. juli 2001. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å hindre ureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. § 2. Verkeområde Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunen sine grenser. § 3. Definisjonar I denne forskrift meinast med: 3. mars Nr. 374 2003 193 Norsk Lovtidend

a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er lovleg etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna følgjer av forskrifta sin § 5. § 5. Unntak frå forbodet Følgjende brenning skal likevel vere lovleg: a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffibål b) brenning av avfallstrevirke i vedomn, med unntak av impregnert og mala trevirke c) brenning av avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta d) brenning av tørt hageavfall, der det ikkje er til sjenanse for andre e) Jonsokbål f) Olsokbål. § 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfelle dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglane i denne forskrift vert følgde. § 8. Klage Vedtak gjort av rådmannen i medhald av denne forskrift kan påklagast til den kommunale klagenemnda. § 9. Straff Brot på denne forskrifta kan medføre straffeansvar jf. forurensningslova § 78. § 10. Iverksetting Denne forskrift trer i kraft straks.

3. mars Nr. 374 2003

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøørret, samt fredningssoner, med unntak av Enningdalselva, Østfold. Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 3. mars 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 15, § 33, § 34 og § 40, jf. delegeringsvedtak av 27. november 1992 nr. 864 og 24. februar 1993. Kunngjort 27. mars 2003. Kap. I. Fiske etter laks og sjøørret § 1. Fisketider: a) Glomma: I Glomma fra Vamma til Fredrikstad bru er fiske etter laks og sjøørret tillatt fra og med 15. juni til og med 15. september. b) Ågårdselva: I Ågårdselva er fiske etter laks og sjøørret tillatt fra og med 1. juni til og med 31. august. c) Tista: I Tista er fiske etter laks og sjøørret tillatt fra og med 1. juni til og med 31. august. d) Sjøørretbekker: I bekker hvor det går sjøørret er sjøørreten fredet hele året. Følgende sjøørretbekker er registrert i Østfold: Kambobekken (Moss), Gunnarsbybekken (Rygge), Evjåa (Rygge), Støtvikbekken (Rygge), Kuråa (Rygge), Heiabekken (Rygge), Akersbekken (Råde), Krokstadbekken/Møllebekken (Råde), Dypedalsbekken (Hvaler), Lerdalsbekken (Hvaler), Kjennvikbekken (Hvaler), Kallerødbekken (Fredrikstad), Husebybekken (Fredrikstad), Slevikbekken (Fredrikstad), Fjellebekken (Fredrikstad), Laverødbekken (Fredrikstad), Søndre Grimstadbekk (Fredrikstad), Ødegårdsbekken (Fredrikstad), Ulvikbekken (Fredrikstad), Hunnebotn (Fredrikstad), Stordiket (Sarpsborg), Skjebergbekken/Guslundbekken (Sarpsborg), Ingedalsbekken (Sarpsborg), Bjønnengbekken (Sarpsborg), Hjelmungbekken (Halden), Svalerødbekken (Halden), Unnebergbekken (Halden), Lundestadbekken (Halden), Remmenbekken (Halden), Iddebekkene (Halden), Ystehedebekken (Halden), Skottene (Halden), Soverk (Halden), Folkåa (Halden), Ørbekken (Halden). § 2. Redskapsbruk Fangst av laks og sjøørret er bare tillatt med stang. Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Det er kun tillatt å bruke én stang pr. person. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang. Det er forbudt å bruke stang på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm. Stang skal ikke forlates under fiske. 3. mars Nr. 374 2003 194 Norsk Lovtidend

§ 3. Fiske etter laks og sjøørret fra båt Fiske etter laks og sjøørret fra båt er bare tillatt i Glomma fra Sarpsfossen til Sannesund bru (E-6). § 4. Minstemål og utkastingsplikt Det er bare tillatt å fange laks og sjøørret som er minst 35 cm, målt fra snutespissen til halefinnens ytterste spiss. Laks og sjøørret som er under minstemålet skal straks kastes ut igjen. Det samme gjelder for laks og sjøørret som er fanget utenom lovlig fisketid, eller som er fanget på ulovlig redskap. Kap. II. Fiske etter innlandsfisk i laksevassdrag § 5. Fisketider og redskapsbruk i Glomma/Ågårdselva: a) Fiske med stang og håndsnøre: I Glomma fra Vamma kraftstasjon til Fredrikstad er fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk tillatt hele året. Unntatt er strekningen fra Sarpsfossen til Sannesund bru (E-6) hvor fisketiden for innlandsfisk er den samme som for laks og sjøørret, jf. § 1 bokstav a. I fra Solli bru (E-6) til samløpet med Glomma ved Greåker er fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk tillatt hele året. På strekningen fra Grøtet, (ca. 500 meter ovenfor Sølvstufoss, M711, 1913–4, UTM 157.814) til Solli bru (E-6), er fisketiden for innlandsfisk den samme som for laks og sjøørret, jf. § 1 bokstav b. Alt fiske fra båt er forbudt fra Grøtet til Solli bru. b) Dorg: Dorging etter innlandsfisk er tillatt hele året på strekningen fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon til Fredrikstad. Unntatt er strekningen fra Sarpsfossen til Sannesund bru (E-6) hvor fisketiden for innlandsfisk er den samme som for laks og sjøørret, jf. § 1 bokstav a. c) Fiske med åleruse: Fiske med åleruser med maksimal høyde på 70 cm er tillatt hele året fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon og i hele vestre løp ned til Grøtet, inklusive og Isnesfjorden, og i hele østre løp ned til Sarpsfossen, samt i Visterflo fra Solli bru (E-6) og nedstrøms, og i vestre løp nedstrøms Sarpsfossen . d) Fiske med abborruse uten ledegarn: Abborruse uten ledegarn med største lengde på rusa 2 meter og med største diameter 70 cm er tillatt hele året fra fredningssone nedstrøms Vamma kraftstasjon og i hele østre løp ned til Sarpsfossen, og i hele vestre løp ned til Grøtet, inklusive Vestvannet og Isnesfjorden. e) Fiske med garn: I Glommas østre løp sør for en rett linje mellom Furuholmen (Kartblad M711, 1913–1, UTM 240.860) og Valbjørg (238 857) og ned til Sarpsfossen, er det tillatt å bruke vanlige settegarn til fangst av innlandsfisk hele året. Garna skal settes fra land og stå på bunnen i hele sin lengde, garna kan ha en maks. høyde på 2 meter og en maks. lengde på 25 meter. Det er ikke tillatt å sette garn i lenker. f) Klubbing av gjedde og lake: Klubbing av gjedde og lake er tillatt på de samme områder, og med de samme begrensninger som nevnt for fiske med stang og håndsnøre etter innlandsfisk i § 5 bokstav a. § 6. Fisketider og redskapsbruk i Tista: I Tista er fiske etter innlandsfisk med stang og håndsnøre tillatt hele året. Kap. III. Fredningssoner m.m. § 7. Fredningssoner i Glomma/Ågårdselva a) Sølvstufossen, Ågårdselva: Alt fiske er forbudt fra en rett linje tvers over elva ca. 75 meter ovenfor demningen ved Sølvstufoss og ned til en rett linje tvers over elva 75 meter nedenfor demningen. b) Sarpsfossen, Glomma: Alt fiske er forbudt på området fra demningen og ned til en rett linje tvers over elva 90 meter nedenfor munningen av laksefella/-trappa. c) Vammafoss, Glomma: Alt fiske er forbudt på området fra demningen og ned til en rett linje fra utløpet av den gamle tømmerrenna til den gamle vannstandsmåleren på østre bredd. De fredede sonene er merket med nedsatte bolter eller rør. § 8. Fredningssoner i Tista I Tista er alt fiske forbudt på en strekning fra 50 meter nedenfor til 50 meter ovenfor laksetrappene ved Porsnes og Skonningsfoss (jf. laks- og innlandsfiskelovens § 15). § 9. Utløpsfredning Glomma a) I området innenfor en rett linje fra sydspissen av Hue til sydspissen av Tjeldholmen og fra Tømmerhella til sydspissen av Bevøtangen er det forbud mot bruk av kastenot, snurpenot, snurrevad, drivgarn, settegarn og lignende redskap, kilenot, krokgarn, bunngarn, lakseverp samt andre faststående redskap til fangst av saltvannsfisk. 3. mars Nr. 375 2003 195 Norsk Lovtidend

Grensene for den fredede strekningen avmerkes med nedsatte bolter eller rør. b) Unntatt fra forbudet er følgende redskap: – ruser/teiner med største diameter 70 cm, – bunnsatte garn for fangst av saltvannsfisk som er satt slik at overtelna til enhver tid er minst 3 meter under vannflata ved fjære sjø, – kastenot brukt av manntallsførende fiskere, – bunngarn til fangst av ål, snurpenot og snurrevad brukt av manntallsførte fiskere med båter registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. § 10. Utløpsfredning Hjelmungbekken a) I området fra utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen og ca. 400 meter utover til en rett linje mellom (UTM 274–568) og (UTM 275–567). Kartblad M 711, 1913–II, er det kun tillatt å fiske med stang/håndsnøre og åleruser/-teiner i perioden fra og med 1. juni til og med 4. august. Utenom dette tidsrom er alt fiske forbudt. b) Fra bekkemunningen og 100 meter utover er alt fiske forbudt hele året. § 11. Utløpsfredning ved sjøørretbekker: Ved utløpet av sjøørretbekker er det ikke tillatt å fiske nærmere grense elv/sjø (bekkemunningen) enn 100 meter. Gjelder hele året. (Jf. § 1 bokstav d). § 12. Merking av fredningssoner Grensen for fredningssonen i Glomma og Hjelmungbekken avmerkes med bolter, rør eller skilt. § 13. Merking av redskap Alle faststående redskaper til fangst av innlandsfisk (ruser, settegarn m.m.) skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. § 14. Dispensasjon Fylkesmannen kan dispensere fra reglene gitt foran når særlige grunner foreligger. Fylkesmannen kan stoppe fisket med øyeblikkelig virkning dersom spesielle forhold tilsier det. § 15. Straff Brudd på disse forskriftene er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 16. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves: – Forskrift av 18. april 1997 nr. 501 for fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, samt fredningssoner, Glomma og Ågårdselva, Østfold. – Forskrift av 1. mars 1997 nr. 186 for fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk i Tista, Halden. – Forskrift av 25. januar 2002 nr. 90 om fredet sone ved utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen, Sarpsborg og Halden kommuner, Østfold.

3. mars Nr. 375 2003

Forskrift om snøscooterløyper, Bardu kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 5. mars 2003 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 8. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Følgende isfiskeløyper for snøscooter er opprettet: Altevatnet Hovedløype fra Innset/Toppen langs sørsiden av Altevatnet tvers over Storbukta til Kvilarodden, derfra til Vargneset og videre langs nordsiden av vatnet til Gamasjohkas utløp. Det er følgende sideløyper: Fra hovedløypa til Fiskløyselvas utløp, derfra langs nordsiden av vatnet til den møter hovedløypa ved Vargneset. Fra hovedløypa ved Sandodden til Steinelvas utløp. Fra hovedløypa til Jordbruelvas utløp, videre langs Storbukta og tvers over Altevatnet til Guolasjohkas utløp. Fra hovedløypa til Melan. Fra hovedløypa ved Kvilarodden til Geadgejohkas utløp. Fra hovedløypa vest for Sandvikodden til Røkskardet, videre langs sørsiden av vatnet via Osto til Gamasjohkas utløp. Fra hovedløypa ved Langodden til Osto. Fra hovedløypa utenfor utløpet av Stalloelva til utløpet av «gamle Livasselva», kartkoordinat 34W 04 18350 (øst- vest), 76 18250 (nord-sør). Fra hovedløypa utenfor utløpet av Krokelva til Krokbekkens utløp i Altevatnet, kartkoordinat 34W 04 25700 (øst-vest), 76 11850. 5. mars Nr. 376 2003 196 Norsk Lovtidend

Innset – Slåttmoberget Fra parkeringsplass på Innset ca. 150 meter vest for demningen ved Fosshøla og herfra sørøstover og østover på sørsiden av Barduelva til sørenden av demningen ved Altevatn, hvor løypa knyttes sammen med isfiskeløypa på Altevatn. § 2. Løypene tillates brukt for å dekke reelle transportbehov i forbindelse med fiske. § 3. Løypene tillates brukt fra og med 15. februar til og med 31. mai. Det forutsettes at kommunen stenger løypene på kort varsel om isforholdene gjør det uforsvarlig å bruke dem. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene. § 4. Motorferdselen skal foregå etter merka hovedtrasé og merka sidetraséer. Skilting skal markere endepunktene for traséene. § 5. Merking av løypa skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 6. Denne forskrift trer i kraft straks. § 7. Fra samme tid oppheves forskrift av 9. november 2000 nr. 1709 om snøscooterløyper, Bardu kommune, Troms.

5. mars Nr. 376 2003

Forskrift om fredning av Bergen jernbanestasjon, Strømgaten 4 gnr. 166 bnr. 952, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Riksantikvaren 5. mars 2003 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, og forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 27. mars 2003.

I. Omfang Fredningen omfatter: 1. Stasjonsbygningen – eksteriør (hele) og interiøret i inngangsvestibylen og tilstøtende rom i 1. et. og plattformvestibylen med sideutganger til Zander Kaas gate og Kaigaten. 2. Toghallen – eksteriør og interiør inkludert plattformer og dagens sporordning. 3. Ilgodshuset – eksteriør. 4. Plattformoverbygg II og III. Anlegget er vist på vedlagt kart som er datert 5. mars 2003 og påført Riksantikvarens stempel. Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos eier, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Riksantikvaren.

II. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Bergen stasjon er å bevare et arkitektonisk, bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdifullt anlegg knyttet til fullføringen av Bergensbanen. Fredningen skal sikre anleggets enkelte deler, deres innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre deres opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning med eldre vinduer, dører, materialbruk, overflatebehandling og dekor skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som har opprinnelig karakter.

III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som omfattes av fredningen. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som omfattes av fredning er ikke tillatt. 4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende kan tillates dersom det foreligger særskilte grunner. Forutsetningen er at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser. 5. mars Nr. 376 2003 197 Norsk Lovtidend

IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndighet, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a.

V. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VI. Sanksjoner 3. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. Vedlegg: Kart stemplet og datert av Riksantikvaren d.d. 1. Stasjonsbygningen 2. Toghallen 3. Ilgodshuset 4. Plattformoverbygg II og III. 5. mars Nr. 376 2003 198 Norsk Lovtidend 10. mars Nr. 378 2003 199 Norsk Lovtidend

6. mars Nr. 377 2003

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. Fastsatt av Statens vegvesen Buskerud, Nedre distrikt, 6. mars 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 27. mars 2003. I Vegliste for kommunale veger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og vegkontoret. II Forskriften gjelder fra 1. mars 2003. III Forskriften opphever det som gjelder kommunale veger i forskrift av 7. januar 2002 nr. 42 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud.

10. mars Nr. 378 2003

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Vest-Agder 10. mars 2003 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33 og § 34 og kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk § 2, jf. delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Definisjoner – Døgnkvote: Det totale antallet anadrome laksefisk (laks og/eller sjøaure) hver fisker kan avlive hvert døgn. – Krøking: Dersom kroken ikke sitter i eller umiddelbart i nærheten av kjeften. – Vinterstøing: Laks og sjøaure som har gytt om høsten og overvintret i elva. – Innlandsfisk: All annen fisk i vassdrag enn laks og sjøaure, herunder også ål. § 2. Fisketider for fiske etter laks og sjøaure Det er tillatt å fiske laks og sjøaure i følgende vassdrag og tidsrom: Vassdrag Tidsrom (fra og med – til og med) Tovdalselva 1. juni – 15. september Otra 1. juni – 15. september Lundeelva 1. august – 31. august Songdalselva 15. juli – 30. september Mandalselva med Kosåna 1. juni – 15. september Audna 1. juni – 15. september Lygna med Litleåna og Møska 1. juni – 15. september Kvina med Litleåna 1. juni – 15. september Sira 15. juni – 14. september Feda 1. august – 31. august

Fiske er kun tillatt i hovedelva i de vassdragene som er nevnt i lista ovenfor. Slikt fiske er også tillatt i sidevassdragene Kosåna (Mandalselva), Litleåna og Møska (Lygna), Litleåna (Kvina).

I øvrige vassdrag med laks og sjøaure er det tillatt å fiske sjøaure i innsjøer i perioden fra og med 1. august til og med 31. august. Ytre Øydnevann regnes som innlandsvann og omfattes ikke av begrensningene i første og andre ledd. § 3. Fiske etter innlandsfisk i innsjøer i vassdrag med laks og sjøaure Det er tillatt å fiske etter innlandsfisk i alle innsjøer på strekninger der det går laks eller sjøaure. Fisket er tillatt med følgende redskaper innenfor tidsrommene: A. Med bunngarn opptil 31 mm maskevidde (20 omfar): Fra og med 1. mars til og med 31. august. I innsjøer med røye (Salvelinus alpinus) er garnfiske også tillatt på røyas gyteplasser i tiden fra og med 25. oktober til og med 31. november. B. Med stang og håndsnøre1 : Hele året. Det er ikke tillatt å sette garn nærmere enn 100 meter fra elveos, bekkeos eller kanal der laks eller sjøaure vandrer eller gyter. 11. mars Nr. 379 2003 200 Norsk Lovtidend

Garnet skal ikke dekke mer enn en fjerdedel av innsjøens eller sundets bredde på det aktuelle stedet. Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse. 1 Jf. forskrift av 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og om redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 2. § 4. Døgnkvote for fiske etter laks og sjøaure Døgnkvoten er på til sammen 5 laks og/eller sjøaure for hver av elvene i Vest-Agder. Kvoten er personlig og følger fiskekortdøgnet eller hver påbegynte dato for helg-, uke- og sesongkort. Fisk som blir satt ut igjen levende, i god form, blir ikke regnet inn i kvoten. Det er ikke lov å sette ut igjen død, døende eller alvorlig skadet fisk, f.eks. fisk som har svelget agnet. Når en fisker har nådd døgnkvoten skal fisket opphøre. § 5. Krøkingsforbud Det er ikke tillatt å fiske på en slik måte at fisk blir krøket. Dersom fisk blir krøket og dette skyldes fiskeutstyret eller måten utstyret brukes på, skal dette fisket straks opphøre. § 6. Forbud mot fiske av vinterstøing Dersom vinterstøinger blir fanget, skal de straks settes ut igjen, mest mulig uskadd. § 7. Forbud mot bruk av redskap som kan fylles med vann Det er ikke tillatt å fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann. § 8. Ålefiske Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke innretninger som er konstruert for fiske etter ål. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Dispensasjon fra § 2, § 3 og § 4 skal som hovedregel ta utgangspunkt i plan utarbeidet av rettighetshaverne. § 10. Straff Brudd på bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 5. av mars 2001 nr. 257 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder.

11. mars Nr. 379 2003

Forskrift om fisketider etter laks og sjøørret i vassdrag, Telemark. Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 11. mars 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning av fiske etter anadrome laksefisk (laks og sjøørret) og delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Fisketider Det er tillatt å fiske laks og sjøørret i følgende vassdrag i de angitte tidsrom: Vassdrag Tidsrom Skiensvassdraget fra sjøen til Skotfoss, herunder 1. juni til 20. september Leirkup, Falkumelva og Bliva (Bøelva) Skiensvassdraget ovenfor Skotfoss 1. juni til 30. september Herreelva 1. juni til 7. oktober Åbyelva 1. juni til 30. september Kammerfosselva hele året

§ 2. Andre vassdrag I vassdrag som fører laks og sjøørret, men som ikke er nevnt i denne forskriften, er det tillatt å fiske laks og sjøørret fra og med 1. juni til og med 17. august. § 3. Dispensasjon Fylkesmannen kan dispensere fra denne forskriften. § 4. Straff Fiske utenom angitte fisketider er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 5. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 28. april 1993 nr. 386 om fisketider etter laks og sjøørret i vassdrag, Telemark. – Forskrift av 28. mars 1985 nr. 723 om forbud mot bruk av bundne redskaper i Skiensvassdraget opp til Skotfoss, Telemark. 12. mars Nr. 380 2003 201 Norsk Lovtidend

12. mars Nr. 380 2003

Forskrift om felles vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo. Fastsatt av Byråden for kultur og utdanning 12. mars 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og bystyrevedtak av 26. august 1999 sak 482 vedtakspunkt 4 ee), jf. byrådsvedtak av 11. oktober 1999 sak 1452 vedtakspunkt w). Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Hjemmel Med hjemmel lov av 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og i medhold av bystyrevedtak 26. august 1999 sak 482 vedtakspunkt 4 ee) «Myndighetsfordeling – lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven)», jf. byrådsvedtak 11. oktober 1999 sak 1452 vedtakspunkt w), har byråden for kultur og utdanning fastsatt forskrift om vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger. § 2. Formål Formålet med skolefritidsordningen er å gi barn i 1. – 4. klasse, samt barn med funksjonshemninger i 1. – 7. klasse et trygt omsorgs- og fritidstilbud før og etter skolens undervisningstid. Med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser skal tilbudet preges av barns behov for omsorg, lek, aktiviteter og sosial læring. Det bør gis mulighet for lekselesing og leksehjelp. Normalt skal tilbudet daglig omfatte både ute- og inneaktiviteter. § 3. Virkeområde Vedtektene omfatter alle kommunens skolefritidsordninger. Forhold som er regulert i opplæringsloven med tilhørende forskrift er ikke tatt med i vedtektene. Dette gjelder blant annet opplæringslovens kap. 9a, elevane sitt skolemiljø (ikrafttreden 1. april 2003), kravet om politiattest (opplæringslovens § 10–9, jf. forskrift til opplæringsloven kap. 15) og regler for taushetsplikt (opplæringslovens § 15–1, jf. forvaltningslovens § 13 – § 13f). § 4. Eierforhold Oslo kommune ved Skoleetaten står som eier av av de kommunale skolefritidsordningene. Det løpende ansvaret er delegert til driftsstyrene ved den enkelte skole. Driftsstyrene videredelegerer ansvaret for den løpende driften til rektor jf. Reglement for styring av grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringssentre (driftsstyrereglementet) § 3–3, samt opplæringslovens § 13–7, 4. ledd. § 5. Opptaksmyndighet Rektor ved den enkelte skole er opptaksmyndighet til skolefritidsordningen på sin skole. § 6. Opptaksperiode Hovedopptaket til skolefritidsordningene skjer i vårsemesteret med søknadsfrist 1. april. Dersom det er ledige plasser kan opptak skje i løpet av skoleåret. Det tildeles plass til og med 4. klassetrinn, med forbehold om at plassen kan sier opp for å gi plass til yngre barn dersom det er mangel på plasser. Det tildeles plass til og med 7. klassetrinn for barn med funksjonshemninger. § 7. Opptakskriterier Dersom det er flere søkere enn skolefritidsordningen har plass til, foretas opptaket etter følgende kriterier: – Barn med psykiske eller fysiske funksjonshemninger som kan ha nytte av oppholdet. Dokumentasjon fra lege/PPT må fremlegges. – Yngre barn går foran eldre barn. § 8. Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Skolefritidsordningen er åpen før og etter skoletid, samt i skolens ferier, fridager og lærernes etterutdanningsdager. Det holdes stengt jule- og nyttårsaften, offentlige høytidsdager, samt hele juli måned. Normal åpningstiden er fra kl. 07.30 – 16.30. Driftsstyret ved den enkelte skole gis fullmakt til å utvide åpningstiden med inntil 1/2 time før og etter normal åpningstid. Utvidet åpningstid gir ikke anledning til økning av foreldrebetalingssatsen bystyret til enhver tid har fastsatt. Halvdagsplass omfatter inntil 14 timer pr. uke. Det inngås årlig avtale mellom skolen og hjemmet for hvert barn om når disse timene skal benyttes. Fristen for endring av oppholdstiden er én måned. Dette omfatter også endring i avtalen om hvordan timene i en halvdagsplass skal benyttes. § 9. Foreldrebetaling Foreldrebetalingen beregnes med utgangspunkt i forskrift til opplæringslovens § 23–1 og § 23–2. Foreldrebetalingen for heldags- og halvdagsplass fastsettes av bystyret i budsjettvedtaket. Det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen: a) Ved barns sykefravær på fire sammenhengende uker eller mer. Sykefraværet må være dokumentert ved legeattest b) Fra 2. dag ved streiker eller uforskyldt avbrudd fra kommunens side (force majeure) 13. mars Nr. 381 2003 202 Norsk Lovtidend

c) Ved andre typer fravær kan det gis forholdsmessig fratrekk dersom særskilte forhold gir grunn til det. Foreldrebetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. Betaling skal skje forskuddsvis. Ved manglende oppholdsbetaling vil barnet miste plassen i skolefritidsordningen. Skriftlig varsel om oppsigelse blir gitt én måned i forveien fra den 1. eller 15. i hver måned. Misligholdte krav blir sendt til rettslig inkasso. Varsel om inkasso blir gitt. Dersom akutte betalingsproblemer skulle oppstå, må dette tas opp med skolen v/rektor for eventuelt å finne en midlertidig betalingsløsning. § 10. Oppsigelse Dersom barnet skal slutte i skolefritidsordningen før 1. juli det året barnet fullfører 4. klasse, er oppsigelsestiden to måneder fra den 1. eller 15. i hver måned. Oppsigelsen sendes/leveres skolen v/rektor. Dersom skolen på grunn av plassmangel må si opp plassen til en elev før barnet har fullført 4. klasse, er oppsigelsestiden to måneder. Skolen kan si opp med en måneds varsel fra den 1. eller 15. i hver måned dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen. Før eventuell oppsigelse skal foresatte gis skriftlig advarsel for å få anledning til å rette opp forholdet. Som vesentlig mislighold regnes: a) Ved helt eller delvis manglende oppholdsbetaling b) Dersom avtalt oppholdstid overskrides c) Dersom særskilte forhold gir grunn til det. § 11. Leke og oppholdsarealer Skolefritidsordningen skal ha ute- og innearealer som er egnet til formålet. § 12. Bemanning og ledelse Rektor er adminstrativ og faglig leder at skolefritidsordningen (opplæringslovens § 13–7, 4. ledd). Skolefritidsordningen skal ha en grunnbemanning på ett årsverk per 24 barn innmeldt i skolefritidsordningen per gitt dato. § 13. Driftsstyrets ansvar og oppgaver Driftsstyret ved den enkelte skole fastsetter organisering og bemanning av skolefritidsordningen på egen skole i tråd med føringene i disse vedtektene. Organiseringen omfatter blant annet måltider, samarbeid med Oslo musikk- og kulturskole og frivillige organisasjoner. § 14. Klage Klage på enkeltvedtak (opptak, oppsigelse, endring av oppholdstid og gebyr ved for sen henting) fattet etter denne forskrift kan påklages etter forvaltningslovens kap. VI. Eventuelle klager sendes den enkelte skole v/rektor som videresender klagen til klageinstansen dersom man etter å ha vurdert saken på nytt, ikke finner grunn til å endre vedtaket. For tiden er myndigheten til å avgjøre klagene lagt til Oslo kommunes klagenemnd. § 15. Ikrafttredelse Forskrift om vedtekter for Oslo kommunes skolefritidsordninger trer i kraft fra kunngjøringsdato.

13. mars Nr. 381 2003

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder. Fastsatt av Fylkesmannen i Aust-Agder 13. mars 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 33 og § 34, jf. forskrift av 27. november 1992 nr. 877 om åpning av fiske etter anadrome laksefisk § 2, jf. delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Definisjoner – Døgnkvote: Det totale antallet anadrome laksefisk (laks og/eller sjøaure) hver fisker kan avlive hvert døgn. – Krøking: Dersom kroken ikke sitter i eller umiddelbart i nærheten av kjeften på fanget fisk. – Vinterstøing: Fisk som har overvintret i elva. – Innlandsfisk: All annen fisk i vassdrag enn laks og sjøaure, herunder også ål. § 2. Fisketider for fiske etter laks og sjøaure I vassdrag med laks og sjøaure er fiske kun tillatt innenfor oppgitte tidsrom og avgrensing: Vassdrag Tidsrom (fra og med – til og med) Avgrensning 1. juni – 30. september Tovdalselva 1. juni – 15. september Storelva (Vegårvassdraget) I Lagstrømmen er det kun tillatt å fiske fra land. Fra Lagstrømmen til og med 15. mai – 31. august Fiske er ikke tillatt fra Songevann mandager kl. 00.00 til 14. mars Nr. 382 2003 203 Norsk Lovtidend

Vassdrag Tidsrom (fra og med – til og med) Avgrensning tirsdager kl. 24.00. Fra Sundstrømmen til Klova 1. juni – 15. september Døgnfredningen gjelder på hele strekningen fra Lagstrømmen til Klova. Gjerstadvassdraget 1. juni – 15. august Langangsvassdraget 15. mai – 15. september Landvikvassdraget 1. juni – 15. september Grimeelv (Kaldvellelva) 15. mai – 15. september

Fiske er kun tillatt i hovedelva i de vassdrag som er nevnt i lista ovenfor. I de øvrige vassdrag med laks og sjøaure er det tillatt å fiske sjøaure i tida 1. juni – 17. august. I lakse- og sjøaureførende deler av Hammartjennbekken, Risør er det ikke tillatt å fiske. Følgende innsjøer regnes som innlandsvann og omfattes ikke av begrensningene i første ledd: (Tovdalselva), Temse, og (Nidelva), Reddalsvann (Landvikvassdraget) og Kleivekilen i Ubergsvann (Storelva). Kvernevannsbekken i Risør regnes som sjøaureførende opp til utløpet av Kvernevann. § 3. Fiske etter innlandsfisk i vassdrag med laks og sjøaure Med unntak av Storelva fra Langstrømmen til og med Songevann er det tillatt å fiske etter innlandsfisk i alle innsjøer på strekninger der det går laks og sjøaure. Fisket er tillatt med følgende redskaper innenfor tidsrommene: A. med bunngarn opptil 31 mm maskevidde (20 omfar): fra og med 1. mars til og med 15. august. B. med stang og håndsnøre som tillatt for fiske etter laks og sjøaure:1 hele året. Det er ikke tillatt å sette garn nærmere enn 100 meter fra elv og bekk der laks og sjøaure vandrer eller gyter. Garnet skal ikke dekke mer enn en fjerdedel av innsjøens eller sundets bredd på det aktuelle stedet. Faststående redskap skal være merket med eierens navn og adresse. 1 Jf. forskrift av 25. februar 2003 nr. 256 om oppgaveplikt og redskaper som er tillatt benyttet ved fiske etter anadrome laksefisk § 14. § 4. Døgnkvote for fiske etter laks og sjøaure Døgnkvoten er til sammen 5 anadrome laksefisk for hver av elvene i Aust-Agder. Kvoten er personlig og følger fiskekortdøgnet eller hver påbegynte dato for helg-, uke- og sesongkort. Fisk som blir satt ut igjen levende, i god form, blir ikke regnet inn i kvoten. Det er ikke lov å sette ut igjen død, døende eller alvorlig skadet fisk, f.eks. fisk som har svelget agnet. Når en fisker har nådd døgnkvoten skal fisket opphøre. § 5. Krøkingsforbud Det er ikke tillatt å fiske på en slik måte at fisk blir krøket. Dersom fisk blir krøket og dette skyldes fiskeutstyret eller måten fiskeutstyret brukes på, skal dette fisket straks opphøre. § 6. Forbud mot fiske av vinterstøing Dersom vinterstøinger blir fanget, skal de straks settes ut igjen, mest mulig uskadd. § 7. Bruk av vannfylt redskap Det er ikke tillatt å fiske med redskap (søkke, dupp og lignende) som kan fylles med vann. § 8. Fiske etter ål Fylkesmannen kan gi tillatelse til å bruke innretninger som er konstruert for fiske etter ål. § 9. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskriften. Dispensasjon fra § 2, § 3 og § 4 skal som hovedregel ta utgangspunkt i plan utarbeidet av rettighetshaverne. § 10. Straff Brudd på denne forskrift er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 27. februar 2001 nr. 142, om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder.

14. mars Nr. 382 2003

Forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 14. mars 2003 med hjemmel i lov av 15. april 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34 og kgl.res. 27. november 1992 nr. 877. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Redskap Det er kun tillatt å bruke: Stang, pilkestikke og håndsnøre med sluk, flue, krok med agn, utrigger (planer boards), djuprigger, bunnsatte garn, teiner og ruser. 17. mars Nr. 383 2003 204 Norsk Lovtidend

Flyteline (krok/agn), oter, slukoter og hoggpilk er forbudt. Flytegarn eller garn som ikke er satt langs bunnen, er forbudt med unntak i Steinsfjorden. § 2. Dorging Dorgefiske er tillatt med inntil 5 stenger eller snører per båt, inkludert djupriggere og utriggere, med en sluk (wobbler, spinner, o.l. krokredskap) per snøre, dvs. totalt fem stk. per båt. Maksimum avstand til brett skal ikke overstige 30 m. Planer boards (utriggere) må ikke brukes slik at de er til sjenanse for annen båttrafikk eller annet fiske. § 3. Garn Garnfiske er tillatt med bunnsatte garn med maksimum høgde 2 m. Garnlenkene må ha en avstand på minst 50 m fra annen garnlenke. I Steinsfjorden er flytegarn med maksimal høgde inntil 6 m tillatt. § 4. Fredningssoner Det er til enhver tid forbudt å bruke annen redskap enn stang og håndsnøre nærmere elve- og bekkeos enn 100 m. Tyrifjorden/Storelva/Randselva/Sokna I tidsrommet fra og med 1. august til og med 30 september, er det innenfor linja fra ytterste punkt på Røysetangen (UTM 32VNM650599) til Egge stasjon (UTM 32VNM642661), og Randselva til Viul kraftverk, samt Sokna til Sørgefoss, kun tillatt å benytte stang og håndsnøre til fangst av fisk. Fra og med 1. oktober til og med 30. april er alt fiske i Storelva, Randselva til Viul kraftverk og Sokna til Sørgefoss forbudt. Tyrifjorden – Drammenselva Fra og med 1. oktober til og 30. april er alt fiske forbudt sør for linja fra Hervikskjæret (UTM 32VNM566502) til utløpet av Engelstadbekken (UTM 32VNM572501) og ned til linja fra Haslerudtangen (UTM 32VNM548467) til Knytningsberget (UTM 32VNM552468). § 5. Minstemål Tyrifjorden/Steinsfjorden I Tyrifjorden og Steinsfjorden skal fanget ørret som er mindre enn 40 cm fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd. Storelva/Randselva/Sokna til Sørgefoss/Drammenselva I Storelva/Randselva/Sokna til Sørgefoss og i Drammenselva fra Dampskipsbrygga (Vikersund) til Bergsjø, skal fanget ørret mindre enn 30 cm målt fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd. § 6. Merking av redskap Faststående redskap skal være merket i begge ender med eiers navn og adresse på lett synlige bøyer på minimum 10 x 10 cm. § 7. Dispensasjon Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra denne forskrift. § 8. Straffeansvar Brudd på forskriften er straffbart. § 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 14. mars 2003. Samtidig oppheves forskrift av 15. juni 2001 nr. 650 for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud.

17. mars Nr. 383 2003

Forskrift om endring i forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Buskerud. Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 17. mars 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 52 og delegeringsvedtak av 21. juli 1983. Kunngjort 27. mars 2003. I I forskrift av 21. januar 2003 nr. 65 om ekstraordinær båndtvang for hunder, Buskerud, gjøres følgende endring: § 1 første punktum skal lyde: Ekstraordinær båndtvang for hunder gjelder i kommunene Hemsedal, Ål og Hol, mens den oppheves i de øvrige kommunene i Buskerud fylke. II Endringen trer i kraft 17. mars 2003. 21. mars Nr. 385 2003 205 Norsk Lovtidend

20. mars Nr. 384 2003

Forskrift om piggtrådforbud i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Inderøy kommunestyre 10. mars 2003 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29. Stadfestet av Statens dyrehelsetilsyn 20. mars 2003. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Det er forbudt å bruke piggtråd i gjerde i utmark og mellom utmark og innmark i Inderøy kommune. § 2. Forbudet gjøres gjeldende fra 1. januar 2007. § 3. Inderøy kommune kan i samråd med Dyrevernnemnda i Inderøy veterinærdistrikt dispensere fra dette forbudet etter søknad.

21. mars Nr. 385 2003

Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 21. mars 2003 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 27. mars 2003. § 1. Fisketider Generell fiskesesong er fra og med 1. juni til og med 31. august. Det er følgende unntak (fra og med til og med): Høylandsvassdraget inkl. Bjøra 15. mai – 31. august Sandøla mellom Møllefoss (hengebru) og N. Formofoss 1. juni – 15. september Årgårdsvassdraget (inkl. Øyensåa, Ferga, Østerelva) 1. juni – 15. september Oksdøla og Moldelva 1. juni – 15. september Salvassdraget inkl. Moelva 1. juni – 15. september Moelva nedstrøms Saghølen 1. juni – 25. september Lauvsneselva og Opløyelva 1. juni – 30. november Horvenelva 1. juli – 31. august Mossa 15. juli – 15. september

I tillegg er det utvidet fiske etter sjøaure fra og med 1. september til og med 15. september i nedre deler av Namsen fra Mælen-Homstad til Kiskaia i Namsos. § 2. Fredning Vinterstøing av laks og laks/sjøaure under 35 cm er fredet. Hvis slik fisk fanges skal den skånsomt settes ut igjen. (Vinterstøing er mager, utgytt laks som har stått i elva over vinteren). Steinkjervassdraget og Figga er fredet inntil videre. § 3. Redskapsbruk Som agn er det bare tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue hvor dupp eller fluesnøret utgjør kastevekten. Fiske med reke er forbudt. Med unntak av wobbler og sluk er det kun tillatt å bruke maksimalt tre enkeltkroker eller en trippelkrok. Det tillates inntil tre trippelkroker på wobblere/sluker. Ved fiske fra land er det tillatt å bruke en stang/håndsnøre pr. person og inntil to agn pr. stang/håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt å bruke to stenger/håndsnører pr. båt og ett agn pr. stang/håndsnøre. I innsjøer er isfiske med stang og håndsnøre tillatt etter alle fiskeslag unntatt laks. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Redskapen skal ikke forlates under fiske. § 4. Regulering av fiske ved fosser og stryk I følgende fossekulper er det kun tillatt å fiske med mark og flue (gjelder hele sesongen): – Kongsmofossen i Kongsmoelva – Floanfossen i Levangerelva – Kolstadfossen i Ferga – Brørsfossen, Kalnesfossen, Liaberga og Lingsfossen i Østerelva (Namdalseid kommune) – Berrefossen, Nyengfossen, Buamoknakken og Stormofossen i Øyensåa – Litjfossen og Storfossen i Oksdøla. I Grunnfosshøla i Verdalsvassdraget er det kun tillatt å fiske med flue og mark uten søkke. § 5. Døgnkvoter (bag limit) Døgnkvote defineres som den fangsten en person har lov til å fiske i et vassdrag i løpet av ett døgn. Kvoter gjelder for den enkelte fisker og kan ikke overføres til andre. Sjøaure er unntatt fra kvotebegrensning. Døgnkvoten er fem laks. Rettighetshaverne kan innskrenke og/eller spesifisere kvoten ytterligere. Når kvoten er fanget, skal fisket avsluttes inntil nytt fiskedøgn starter. Kvoten følger fiskekortdøgnet, for ukekort og sesongkort gjelder datodøgnet. 21. mars Nr. 385 2003 206 Norsk Lovtidend

§ 6. Fredningssoner Det er generelt forbudt å fiske i laksetrapp, fiskerenne og lignende, samt i en sone 50 m ovenfor og 50 m nedenfor. På følgende steder har fredningssonene annen utstrekning: – Berrefossen i Øyensåa, Namdalseid kommune (fra riksvegbru ovenfor trappa til 13 m nedenfor trappas utløp) – Liaberga i Østerelva, Namdalseid kommune (fra hølen og ca 100 m oppover berga). § 7. Fiske etter rømt oppdrettslaks For å beskatte rømt oppdrettsfisk, kan fylkesmannen åpne for fiske etter anadrome laksefisk ut over ordinær fisketid. Fylkesmannen bestemmer i samråd med den lokale fiskeforvaltning og den aktuelle kommune om et slikt fiske skal åpnes, hvilke elvestrekninger fisket skal omfatte, tidsrommet for fisket og hvilke redskaper som skal benyttes. Det gjelder ingen døgnkvote for utvidet fiske etter rømt oppdrettsfisk. § 8. Dispensasjoner Fylkesmannen kan i den fastsatte funksjonsperioden endre fisketider, redskapsbruk og døgnkvoter på alle angitte lokaliteter og strekninger såframt dette anses nødvendig for å hindre uheldige beskatningsformer eller overbeskatning. § 9. Straffebestemmelser Brudd på forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. § 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. mai 2003 og gjelder fra og med 2003 til og med 2007. Samtidig oppheves forskrift av 1. februar 2002 nr. 118 om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag.

Rettelser. Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 3/2001 s. 127 (i forskrift av 20. juni 2001 nr. 650 for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud). Ved en inkurie har forskriften fått forskjellig dato i datofeltet og i hjemmelsfeltet, den riktige datoen skal være 15. juni 2001.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2003-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2001 3 127 Forskrift nr. 650 1 B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum N-0101 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement koster for Avd I kr 970 kr 1500 kr 2130 Avd. I og II kr 1220 kr 2210 kr 3170

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 04.2003. ISSN 0333-0761 2003201