St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)

Utenriksdepartementet

St.prp. nr. 75 (2003–2004)

Supplering av Verneplan for vassdrag

Innhold

Del I Den generelle del ...... 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag ...... 28 1 Innledning og sammendrag . . . . . 9 9 De enkelte objekter ...... 31 2 Verneplan for vassdrag ...... 10 9.1 Hedmark ...... 31 9.1.1 Imsa ...... 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna ...... 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna ...... 32 og organiseringen av arbeidet . . 11 9.2 Oppland...... 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda ...... 33 verneplansuppleringen ...... 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta ...... 34 3.2 Organiseringen av arbeidet...... 11 9.2.2.1 Tora ...... 34 9.2.2.2 Glitra ...... 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi ...... 35 vurdering ...... 12 9.2.2.4 Måråi ...... 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi ...... 35 vassdrag for vurdering...... 12 9.2.3 Jora ...... 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda ...... 37 for vern ...... 12 9.3 Buskerud ...... 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva ...... 38 og NVE ...... 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) ...... 39 4.4 Departementshøringen ...... 13 9.4 Vestfold ...... 40 9.4.1 Dalelva ...... 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark...... 41 nasjonale laksevassdrag ...... 18 9.5.1 Kåla ...... 41 5.1 Forholdet til Samlet plan ...... 18 9.5.2 Digeråi ...... 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda ...... 42 nasjonale laksevassdrag ...... 18 9.5.4 Skoevassdraget ...... 43 9.6 Aust-Agder ...... 44 6 Verneplanens virkninger...... 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status . . . . . 20 Herefossfjorden ...... 44 6.2 Forholdet til vannkraftutbygging . . 20 9.7 Vest-Agder ...... 45 6.3 Mikro- og minikraftverk i vernede 9.7.1 Høyeåna ...... 45 vassdrag ...... 20 9.7.2 Kosåna ...... 45 6.4 Forholdet til andre tiltak 9.7.3 Litleåna ...... 46 i vassdragene ...... 21 9.8 Rogaland ...... 47 9.8.1 Sokndalsvassdraget unntatt 7 Økonomiske og administrative Barstadgreina ...... 47 konsekvenser av 9.8.2 Bjerkreimsvassdraget ...... 48 verneplansuppleringen ...... 23 9.9 Hordaland ...... 49 9.9.1 Guddalselva ...... 49 Del II Den spesielle del...... 25 9.9.2 Alsåkerelvi ...... 50 9.9.3 Rylandsvassdraget ...... 51 8 Olje- og energidepartementets 9.9.4 Lonelvi ...... 52 forslag til supplering av 9.9.5 Øvstedalsvassdraget ...... 52 Verneplan for vassdrag ...... 27 9.9.6 Hesjedalsvassdraget ...... 53 8.1 Generelle opplysninger ...... 27 9.10 Sogn og Fjordane ...... 54 8.2 Omfanget av departementets 9.10.1 Nærøydalselvi ...... 54 forslag ...... 27 9.10.2 Erdalselvi ...... 54 9.10.3 Indre Offerdalselvi ...... 55 9.14.6 Indre Stelåga ...... 77 9.10.4 Ytre Offerdalselvi ...... 56 9.14.7 Ytre Stelåga ...... 78 9.10.5 Sørebøelva i Guddalsvassdraget . . 56 9.14.8 Nattmoråga ...... 78 9.10.6 Nausta ...... 57 9.14.9 Tespa ...... 79 9.10.7 Gjengedalsvassdraget ...... 58 9.14.10 Bjøllåga ...... 79 9.10.8 Storelva (Skjerdalen) ...... 59 9.14.11 Beiarelva u/Arstadåga ...... 80 9.11 Møre og Romsdal ...... 60 9.14.12 Lakselva, Misvær ...... 81 9.11.1 Velledalselva ...... 60 9.14.13 Laksåga, Rago ...... 82 9.11.2 Måna ...... 61 9.14.14 Forsaelva ...... 83 9.11.3 Skorgeelva ...... 61 9.14.15 Østervikelva ...... 84 9.11.4 Farstadelva ...... 62 9.14.16 Sneiselva ...... 84 9.12 Sør-Trøndelag ...... 63 9.14.17 Nykvågvassdraget ...... 85 9.12.1 Svorka ...... 63 9.15 Troms...... 86 9.12.2 Garbergselva ...... 64 9.15.1 Straumselva ...... 86 9.12.3 Hena ...... 65 9.16 Finnmark ...... 86 9.12.4 Homla ...... 65 9.16.1 Sør-Tverrfjordvassdraget ...... 86 9.12.5 Nordelva ...... 66 9.16.2 Skillefjordelva ...... 87 9.12.6 Håvikvassdraget ...... 67 9.16.3 Vassdrag til Vesterbotn 9.13 Nord-Trøndelag...... 68 i Kobbefjorden ...... 88 9.13.1 Verdalsvassdraget ...... 68 9.17 Vassdrag tatt ut av Sauda- 9.13.2 Jørstadelva ...... 69 utbyggingen ...... 89 9.13.3 Nesåa ...... 70 9.18 Justering av tidligere vernede 9.13.4 Kvistaelva ...... 70 vassdrag...... 89 9.13.5 Kongsmoelva m/Nordfolda ...... 71 9.18.1 Mjølnerødfoss i Enningdalselva . . . 89 9.14 Nordland ...... 72 9.18.2 Lifjellområdet ...... 89 9.14.1 Urdvollelva ...... 72 9.18.3 Området mellom Seljordvatn og 9.14.2 Eidevassdraget ...... 73 Flåvatn ...... 90 9.14.3 Vefsna ...... 74 9.18.4 Bamble-Solum-Drangedal ...... 90 9.14.4 Glomåga (Glomdalselva) ...... 76 9.18.5 Rørholtfjorden ...... 91 9.14.5 Storelva ...... 77 Utenriksdepartementet

St.prp. nr. 75 (2003–2004)

Supplering av Verneplan for vassdrag

Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 11. juni 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Del I Den generelle del

2003– 2004 St.prp. nr. 75 9 Supplering av Verneplan for vassdrag

1 Innledning og sammendrag

Olje- og energidepartementet legger med dette I proposisjonens kapittel 2 gir departementet fram forslag om supplering av Verneplan for vass- en kort oversikt over Verneplan for vassdrag. I drag. Verneplan I ble vedtatt av Stortinget i 1973, kapittel 3 gis en gjennomgang av bakgrunnen for og med Verneplan IV som ble vedtatt av Stortinget suppleringen av verneplanen og organiseringen av i 1993, kom det som skulle være den siste delen av arbeidet med suppleringen. I kapittel 4 beskrives landsplanen for vern av vassdrag mot kraftutbyg- prosessen med utvelgelsen av vassdrag til vurde- ging. Våren 2001 vedtok Stortinget at Verneplan ring for vern og forslagene fra styringsgruppen og for vassdrag skulle suppleres, jf. St.meld. nr. 37 NVE, samt at det gis en gjennomgang av departe- (2000–2001) og Innst.S.nr. 263 (2000–2001). mentshøringen. Stortinget forutsatte at supplerin- Verneplanen er et av rammevilkårene i vann- gen av verneplanen skulle samordnes med en ressursforvaltningen. Innholdet i verneplanen omlegging av Samlet plan for vassdrag og andre bærer preg av at det er en nasjonal plan som skal runde av nasjonale laksevassdrag, men proposisjo- inneholde vassdrag med nasjonale verdier eller nen om verneplansuppleringen legges nå frem andre vesentlige verneverdier. Også andre vass- først. I kapittel 5 gjennomgås forholdet mellom ver- drag har kvaliteter som må ivaretas, og dette kan neplansuppleringen, Samlet plan og nasjonale lak- skje gjennom forvaltning etter vassdragslovgivnin- sevassdrag. Proposisjonens kap. 6 tar for seg virk- gen og andre lovverk. EUs rammedirektiv for vann- ningene av et vern etter Verneplan for vassdrag. ressursene vil være et viktig grunnlag for vannres- Den primære betydningen av et vernevedtak er at sursforvaltningen i framtiden. Direktivet legger det ikke er adgang til å gi konsesjoner til kraftut- opp til en helhetlig forvaltning av landets vassdrag bygging i vernede vassdrag, men det følger av gjennom vassdragsplaner/forvaltningsplaner for vannressursloven at det skal legges vesentlig vekt hvert nedbørfeltdistrikt. på verneverdiene også når det gjelder andre tiltak i 81 vassdrag eller objekter har vært vurdert vassdraget. I tillegg følger det av Rikspolitiske ret- under denne suppleringen. For noen objekter ningslinjer for vernede vassdrag at kommunene dreier det seg om en justering av omfanget av ver- skal legge vekt på vernevedtaket i sin planlegging net. etter plan- og bygningsloven. Olje- og energidepar- Det er i prinsippet opplysninger om de samme tementet mener det er gode grunner til å likestille verneverdier og brukerinteresser som ligger til bygging av mikro- og minikraftverk i vernede vass- grunn for vurderingen nå som i de foregående ver- drag med andre tiltak i vassdraget som kan få kon- neplanene, men strukturen i inndelingen er omar- sesjon, og tilrår at det åpnes for konsesjonsbehand- beidet. I tillegg er det denne gang gjennomført mer ling av mikro- og minikraftverk (installert effekt systematiske utredninger av samiske interesser. opp til 1 MW) i vernede vassdrag. Kapittel 9 inne- Det er fremskaffet dokumentasjon og gjort grunn- holder en fylkesvis gjennomgang av de enkelte lagsarbeid innenfor den tidsrammen som har vært vassdragene, hvor det i tillegg til departementets til rådighet. Det foreligger bedre generell kunn- anbefaling fremgår hva styringsgruppen og NVE skap om vassdragene enn tidligere. innstilte på. 10 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

2 Verneplan for vassdrag

Stortinget tok allerede i 1960 opp spørsmålet om å Verneplan for vassdrag er vedtatt i fire etapper, utarbeide en landsplan for vern av vassdrag mot med Verneplan I som ble vedtatt av Stortinget i kraftutbygging. Bakgrunnen var et ønske om å få 1973, Verneplan II ble vedtatt i 1980 og Verneplan en samlet vurdering av et antall vassdrag som var III i 1986. Ved Stortingets behandling av Verneplan helt eller delvis uberørt av kraftutbygging. En IV i 1993, jf. St.prp. nr. 118 (1991–92) og Innst. S. antok at en landsplan ville lette avveiningen mel- nr. 116 (1992–93), ble det fastslått at mer enn 30 års lom utbyggings- og verneinteressene i de forskjel- arbeid med verneplanen for vassdrag var avsluttet. lige delene av landet. Behovet for en verneplan var Gjennom Stortingets behandling av Verneplan I – særlig aktuelt på dette tidspunktet fordi en var midt IV for vassdrag er 341 vassdrag varig vernet mot inne i en periode med intensiv kraftutbygging. kraftutbygging. Kraftpotensialet i disse vassdragene er på om lag 36,5 TWh. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 11 Supplering av Verneplan for vassdrag

3 Bakgrunnen for verneplansuppleringen og organiseringen av arbeidet

3.1 Bakgrunnen for drags- og energidirektorat (NVE) i nært samarbeid verneplansuppleringen med miljøvernmyndighetene. Det ble nedsatt en styringsgruppe bestående av avdelingsdirektør Våren 2001 vedtok Stortinget at verneplanen for Are Mobæk (NVE) og avdelingsdirektør Ola vassdrag skulle suppleres, jf. St.meld. nr. 37 (2000– Skauge (Direktoratet for naturforvaltning (DN)). 2001) og Innst.S.nr. 263 (2000–2001). Det ble forut- Styringsgruppen hadde et sekretariat med repre- satt at verneplansuppleringen skulle samordnes sentanter fra NVE og DN, og det ble etablert en med en omlegging av Samlet plan for vassdrag og rådgivende gruppe for suppleringsprosjektet andre runde av opprettelsen av nasjonale lak- bestående av representanter fra kommuner, fylkes- sevassdrag. Stortinget påpeker spesielt at dagens kommuner, statlige etater og bransje- og interesse- system for vurdering av utbyggingsprosjekter i organisasjoner. Samlet plan ikke er tilfredsstillende, og begrunner NVE sendte styringsgruppens forslag på en behovet for en supplering av verneplanen også i bred høring. Lokale og regionale myndigheter, dette forholdet. statlige og regionale forvaltningsetater, utbyggere, interesseorganisasjoner og grunneier- og nærings- organisasjoner ga til kjenne sine synspunkter. På 3.2 Organiseringen av arbeidet bakgrunn av styringsgruppens forslag og de innkomne uttalelsene, utarbeidet NVE sin innstilling Det er Olje- og energidepartementet som har for- til Olje- og energidepartementet som ble oversendt valtningsansvaret for Verneplan for vassdrag. I i brev av 28. januar 2003. samråd med Miljøverndepartementet har Olje- og Olje- og energidepartementet sendte NVEs inn- energidepartementet forutsatt at arbeidet med ver- stilling på en bred høring. neplansuppleringen skal skje i regi av Norges vass- 12 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

4 Utvelgelsen av vassdrag for vurdering

4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av vassdrag for vurdering Andre vassdrag Det kan være aktuelt å supplere verneplanen også I mandatet for arbeidet med supplering av Verne- med andre vassdrag. Også for denne gruppen bør plan for vassdrag, er det ikke gitt konkrete føringer utvelgelsen av vassdrag, som skal vurderes, skje med hensyn til hvilke vassdrag som skal vurderes. etter nærmere fastsatte kriterier. Utvelgelsen er basert på de generelle prinsipper som fremgår av St.meld.nr. 37 (2000–2001) og behandlingen av meldingen i Stortinget. 4.2 Innkomne forslag til vurdering I prosjektbeskrivelsen for prosjektet er føl- for vern gende lagt til grunn for valg av hvilke vassdrag som er aktuelle for vurdering: Sommeren 2001 ble det åpnet for å foreslå vassdrag til vurdering for vern, og det kom inn nær- mere 350 forslag til vassdrag eller -objekter. Det Saltfjell-/Svartisenområdet kom inn forslag fra ca. 70 instanser. Forslagsstil- I «st.meld. nr. 37 (2000–2001) Om vasskrafta og lerne er i hovedsak fylkesmennene, noen fylkes- kraftbalansen» stopper regjeringen utbyggingen kommuner og kommuner, samt frivillige organisa- av tre vannkraftprosjekter i Saltfjell-/Svartisenom- sjoner. Samarbeidsrådet for naturvernsaker rådet: Beiarnutbyggingen, Bjellåga og Melfjord. I (SRN), Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Nor- arbeidet med supplering av verneplanen vil vern av ges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Fortidsmin- de vassdragene som inngikk i utbyggingsplanene neforeningen, Samarbeidsrådet for biologisk bli vurdert. mangfold (SABIMA) står alene for forslag på ca. 150 vassdrag. I tillegg er det kommet forslag fra universiteter, museer, statlige myndigheter og Samlet plan for vassdrag grunneierorganisasjoner. Regjeringen forutsetter at supplering av vernepla- Styringsgruppen valgte ut 81 vassdrag/objek- nen skal samordnes med en omlegging av Samlet ter for vurdering av vern, hvorav det for 5 objekter plan for vassdrag. Samtidig med suppleringen av er tidligere vernede vassdrag hvor vernegrensene verneplanen, anser regjeringen at det er nødvendig vurderes justert. Utvelgelsen av vassdrag for nær- med en vesentlig omlegging av Samlet plan. mere vurdering bygger på at Verneplan for vass- Verneplanen for vassdrag skal suppleres med drag inneholder og fortsatt skal inneholde vass- de vassdragene fra Samlet plan der ulempene og drag med vesentlige verneverdier og et representa- de negative konsekvensene er størst. Det er derfor tivt utvalg av norsk vassdragsnatur. behov for en gjennomgang av vassdrag i Samlet plan for å fastslå hvilke som skal vurderes nær- mere for supplering av verneplanen. Dette bør skje 4.3 Forslagene fra styringsgruppen etter nærmere fastsatte kriterier. og NVE

I styringsgruppens forslag er det for det enkelte Nasjonale laksevassdrag vassdrag lagt vekt på en helhetlig vurdering av ver- I forbindelse med supplering av verneplanen og neverdier og brukerinteresser. Det er primært lagt omleggingen av Samlet plan, skal en også vurdere samlet vekt på verdivurderingene av de ulike fag- vassdrag som skal inngå i 2. pulje av Nasjonale lak- områdene og brukerinteressene. Urørthet gjen- sevassdrag. speiles ikke i verdivurderingene av de ulike fagom- rådene, men er vurdert for seg. Det er i den forbindelse både lagt vekt på hvorvidt vassdragene er hydrologisk intakt, men det er også tatt hensyn til 2003– 2004 St.prp. nr. 75 13 Supplering av Verneplan for vassdrag hvor stor andel av nedbørfeltene som er inngreps- at det ikke har vært mulig å gjengi de deler av utta- frie. lelsen som angår enkeltvassdrag. Av de 81 vassdragene anbefaler styringsgrup- Fiskeridepartementet slutter seg til merknader pen at 64 vernes. For 8 vassdrag er anbefalingen fra Kystverket og Fiskeridirektoratet. Kystverket ikke vern og for 4 vassdrag konkluderes det ikke. har ingen merknader til vassdragene som NVE Vernegrensene anbefales justert for de 5 objektene anbefaler vernet, men påpeker at vassdragsvernet hvor det var aktuelt. SGs forslag innebærer at et ikke må være til hinder for verken etablering og utbyggingspotensial på ca. 9,4 TWh vernes. vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, ferdsel NVE legger til grunn at suppleringen av verne- på innenlands transportårer eller opprettholdelse planen innebærer en begrenset utvidelse i forhold av farleder sommer og vinter. Vernevedtaket bør til tidligere vernevedtak. Det er også satt av heller ikke være til hinder for beredskap og aktive begrenset tid til arbeidet. Samtidig skal supplerin- tiltak mot utslipp til elv og sjø. Fiskeridirektoratet gen fange opp vassdrag med vesentlig miljøverdier krever at oppdrettsnæringen ikke blir rammet av med utgangspunkt i Samlet plan, i tråd med Stor- verneplansuppleringen. Det er uakseptabelt om tingets mandat. Styringsgruppens forslag er etter eksisterende oppdrettsvirksomhet må innstille sin NVEs vurdering omfattende i forhold til både antall virksomhet. vassdrag som er vernet i de foregående vernepla- Kommunal og regionaldepartementet støtter nene, og i forhold til gjenværende utbyggingspo- NVEs innstilling. tensial. Landbruksdepartementet er positiv til at Verne- NVE har i sin innstilling anbefalt vern av 38 plan for vassdrag suppleres, men etterlyser en nær- vassdrag. Ytterligere 2 vassdrag foreslås vernet mere redegjørelse om rekkevidden av vernet. etter naturvernloven gjennom en justering av gren- Departementet mener den mangelfulle kartleggin- sene for Saltfjellet nasjonalpark. For 6 vassdrag gen av vassdragene kan få negative konsekvenser mener NVE hensynet til verneverdier og urørthet i spesielt for utnytting av de mest produktive area- tilstrekkelig grad ivaretas gjennom eksisterende lene langs vassdragene. Landbruksdepartementet eller planlagte verneområder etter naturvernloven. forstår NVEs innstilling slik at vern av de foreslåtte For 30 anbefales ikke vern, mens en justering av vassdrag innebærer vern mot tiltak i vassdraget. vernegrensene anbefales for 4 av 5 vassdrag. For- Dersom vernevedtaket skal ha virkning i nedbørs- slaget innebærer at et utbyggingspotensial på ca. 6 feltet, må det bestemmes positivt at en går ut over TWh vernes. vannressurslovens virkeområde. NVEs innstilling er omfattende og følger derfor Landbruksdepartementet forutsetter at det i de denne proposisjonen som utrykt vedlegg. vassdrag som nå vernes mot kraftutbygging fort- Styringsgruppens og NVEs vurderinger og for- satt skal kunne tillates bygging av mikro- og mini- slag er for øvrig gjengitt under omtalen av de kraftverk, når disse ikke kommer i konflikt med all- enkelte vassdragene, jf. kapittel 9. menne hensyn og viktige naturverninteresser. Departementet forutsetter videre at vernet ikke medfører restriksjoner på utnyttelse av ressursene 4.4 Departementshøringen langs vassdrag og i nedbørfelt til jordbruks-, skog- bruks- eller turistformål utover det som eksiste- Olje- og energidepartementet sendte den 18.03.03 rende forvaltning innebærer i dag. Dersom vernet NVEs innstilling på høring til berørte departemen- skal ha virkning i nedbørsfeltet, må dette bestem- ter, kommuner og fylkeskommuner samt interes- mes positivt og synliggjøres. seorganisasjoner. Miljøverndepartementet og Olje- Vedtak om etablering av vegetasjonssoner for- og energidepartementet har opprettet en arbeids- utsettes fattet for hvert enkelt vassdrag. gruppe som ser på forholdet mellom verneplansup- Sametinget er i det vesentlige fornøyd med pleringen, Samlet plan og andre runde av nasjonale NVEs innstilling, men påpeker at følgende vass- laksevassdrag, og på denne bakgrunn har ikke Mil- drag ikke er anbefalt vernet til tross for at det er jøverndepartementet avgitt noen høringsuttalelse. dokumentert viktige samiske interesser: Vefsna, I dette punktet gjennomgås de generelle syns- Jørstadelva, Håkvikvassdraget, Eidevassdraget, punktene som kom inn i høringsrunden. Storvasselva i Rødøy og Rana, Indre og Ytre Ste- Høringsuttalelsene som gir uttrykk for syns- låga og Nattmoråga i Rødøy og Neselva, Vesterelva punkter angående vernespørsmålet for det enkelte og Austerelva i Måsøy. vassdrag er gjengitt i omtalen av det enkelte vass- Det påpekes at det for vassdragene i det sørsa- drag. Høringsuttalelsen fra Samarbeidsrådet for miske området foreligger utilfredsstillende doku- Naturvernsaker (SRN) kom inn så sent i prosessen mentasjon på historisk bruk av området. Sametin- 14 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag get understreker at dette ikke må utelukke fremti- pen. Følgende fem vassdrag er fremhevet som spe- dig samisk forvaltning av vassdragene, fordi de sielt viktige når det gjelder kulturminneinteres- samerettslige forhold utenom Finnmark er under sene: Vefsna, Bjerkreimsvassdraget, Nedalselva, avklaring. Sametinget er svært kritisk til at de Vinda og Indre Offerdalselvi. Riksantikvaren er samiske interessene som er dokumentert i vass- videre kritisk til NVEs anbefaling om å verne åtte dragene i det sørsamiske området ikke er tatt med vassdrag etter naturvernloven og er fornøyd med i innstillingen. styringsgruppens vurderinger. Sametinget mener at de samiske interessene Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) må tillegges meget stor vekt ved vurderingene av skriver at de er skuffet over omfanget av NVEs inn- hvilke vassdrag som skal gis varig vern. stilling som de mener ikke er i samsvar med Stor- Det understrekes at forvaltningen av ikke-ver- tingets signaler. Det påpekes at det ikke er noe nede vassdrag er like viktig som forvaltningen av underskudd på kraft og at utfordringen ligger i å de vernede. Fremtidig forvaltning må skje på gjøre Norge mindre avhengig av vannkraften frem- grunnlag av og i forhold til ny Samlet plan, som tas over. sikte på å bli en kunnskapsbasert ressursbase – Det understrekes at verneplanen er vårt viktig- forutsatt at denne basen har tilstrekkelig samisk- ste verktøy for å sikre den unike vassdragsnaturen, relatert kunnskap. og at vernet derfor i langt større grad enn i dag må Direktoratet for naturforvaltning (DN) påpeker hindre både kraftutbygging og andre inngrep. at antallet vassdrag som foreslås vernet er sterkt Dette bør skje gjennom en revisjon av vannres- redusert i forhold til forslaget fra styringsgruppen. sursloven, som må slå fast at en rekke tiltak ikke er DN er av ulike årsaker ikke enig i NVEs begrun- tillatt i vernede vassdrag. nelse for ikke å verne de fleste vassdragene som er SRN kan akseptere at det åpnes for konsesjons- tatt ut. Enkelte vassdrag er kommentert spesielt. behandling av mikro- og minikraftverk i vernede DN mener NVEs begrunnelser ikke i tilstrekkelig vassdrag, men påpeker at denne størrelsesgrensen grad vektlegger de primære kriteriene som er gitt må være absolutt. Videre vil SRN ha en styrking og fra Stortinget. Utvelgelsen av vassdrag må primært konkretisering av Rikspolitiske retningslinjer for bygges på forholdet til verneverdier og urørt natur. vernede vassdrag. Behandlingen av suppleringsforslaget og en del SRN støtter NVEs anbefaling der NVE har gått inkonsistens mellom argumentasjon og faktisk til- inn for vern, men vil i tillegg ha med minst 23 (helst rådning, avdekker vesentlige logiske svakheter 29) vassdrag til av de som har vært vurdert. Føl- ved NVEs innstilling. gende vassdrag trekkes frem: Vismunda, Måråi, DN er kritisk til at NVE for enkelte vassdrag Vinda, Nedalselva, Dagali (Godfarfoss), Raua, Sko- har brukt som argument mot vern at vassdraget evassdraget, hele Tovdalsvassdraget, Høyeåna, ikke har utbyggingspotensial i Samlet plan. DN Sokndalselva minus Barstadgreina, Bjerkreims- understreker at Samlet plan ikke inneholder en vassdraget, Guddalselva, Alsåkerelvi, hele uttømmende oversikt over mulige kraftutbyg- Erdalselvi, Nausta, Gjengedalsvassdraget, Indre gingsprosjekter. og Ytre Offerdalselvi, Storelva (Skjerdalen), Gar- DN er sterkt uenig i NVEs vurdering om at ver- bergelva, Håvikvassdraget, Jørstadelva, Kvista- neverdiene for en del vassdrag blir tilstrekkelig iva- elva, Kongsmoelva med Nordfolda, Vefsna, Stor- retatt gjennom vern etter naturvernloven. Videre elva, Indre Stelåga og hele Lakselva i Misvær. SRN mener DN at NVE i for stor grad overser klare støtter også styringsgruppas forslag til justering av nasjonale verneinteresser og går mot vern på vernegrensen for Enningdalselva med Mjølnerrød- grunnlag av lokal motstand. foss. DN mener NVEs innstilling ikke i tilstrekkelig I tillegg vil SRN ha inn 38 nye vassdrag, som grad vektlegger kulturminne- og de samiske inter- ikke er blant dem styringsgruppen og NVE har essene. vurdert. SRN vil også ha inn vassdrag hvor konse- Forutsatt at det er hensynet til verneverdiene sjonssøknad er blitt avslått av regjering eller stor- som er i fokus, er DN positiv til forslaget om å ting. Det vises her til Måråi i øvre Otta, vassdra- kunne sette vilkår til små kraftverk i vernede vass- gene tilknyttet Sauda-utbyggingen (Åbøelva, drag. DN er imidlertid opptatt av at tillatelsen til å Dalelva og Vaulaelva), Erdalselvi og Storelva (Salt- bygge små kraftverk i vernede vassdrag må skje fjellet). etter en to-trinns vurdering og ikke ordinær konse- Det påpekes at de mest verneverdige vassdra- sjonsbehandling. gene ikke er foreslått vernet av NVE, og at NVE Riksantikvaren ønsker primært det utvalget har lagt avgjørende vekt på eventuell lokal mot- vassdrag vernet som ble foreslått av styringsgrup- stand mot vern. SRN er kritisk til NVEs tilråding 2003– 2004 St.prp. nr. 75 15 Supplering av Verneplan for vassdrag om at verneverdiene i visse vassdrag blir tilstrek- Her påpekte Statkraft at vern av vassdrag vil ha inn- kelig ivaretatt gjennom vern etter naturvernloven. virkning på kraftbalansen, og vern av ytterligere 10 Det påpekes at det bare er de øvre delene av vass- TWh vil øke Norges avhengighet av kraftimport. dragene som faller inn under vernet etter natur- Reduksjon av verneforslaget vil ikke alene løse de vernloven, og at det er svært sannsynlig at det da fundamentale utfordringer som Norge står overfor blir bygd kraftverk i de nedre delene. på lang sikt, men hensynet til kraftbalansen bør til- Småkraftverkforeningen påpeker at det både fra legges vekt. Lokaliseringen av produksjon er av styringsgruppen og NVE understrekes at man har stor betydning for utbyggingen av sentralnettet. arbeidet under et sterkt tidspress og at dette har Verneforslaget for Nordlands del vil isolert sett påvirket hvor grundig prosessene kunne gjennom- være gunstig for overføringsnettet som her er føres. Småkraftforeningen mener det er under anstrengt. I Rogaland vil verneforslaget kunne enhver kritikk at man ved gjennomføring av så påskynde utbyggingen av sentralnettet. Hensynet omfattende verneprosesser ikke setter av tilstrek- til sentralnettet vurderes imidlertid ikke å være et kelig med tid og midler til å gjennomføre proses- vesentlig hensyn i vernespørsmålet. sen på en kvalitativ best mulig måte, både med Landssamanslutninga av vasskraftkommunar tanke på miljøverdier og forholdet til grunneiere/ (LVK) finner grunn til å beklage at kommunene fallrettighetshavere. ikke har vært invitert som en selvfølgelig deltager Småkraftverkforeningen stiller seg positive til i selve prosjektorganisasjonen, men kun har vært NVEs forslag om å åpne for konsesjonsbehandling representert i den rådgivende gruppen, sammen av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. med ulike sektor- og spesialinteresser. Kommu- Småkraftforeningen mener likevel at grensen for nene har i sin arealforvaltning i likhet med de stat- konsesjonsbehandling i vernede vassdrag primært lige sektormyndighetene, ansvar for å samordne bør settes til 10 MW slik at den omfatter det som og avklare ulike interesser og behov til et sam- kan defineres som småkraftverk og dermed faller funnsmessig beste, og har et overordnet ansvar på overens med EUs definisjon på «grønn» energi. tvers av sektorinteressene. Inntrykket i kommu- Det påpekes at det fysiske omfanget av installa- nene er til en viss grad at verneplanprosjektet kom- sjonene, og konsekvensene for vassdraget ikke mer som et pålegg ovenfra, med begrenset forank- nødvendigvis er større for et småkraftverk enn for ring i lokalnivået, og dette har betydning for for- et minikraftverk. Skal man i nasjonal målestokk valtningen av vassdragsvernet. kunne utløse nok energi til å gi et viktig bidrag til Kommunene ble heller ikke i tilfredsstillende energiforsyningen bør konsesjonsgrensen settes grad involvert i prosessen med å komme med for- til 10 MW. Alternativt bør grensa settes til 5 MW. slag til verneobjekter. På grunn av manglende Videre påpekes at fylkesmannen ofte oppleves informasjon til kommunene, oppsto det mye usik- som flaskehalsen ved etablering av små vannkraft- kerhet med hensyn til hva slags prosess som var verk, og da særlig miljøvernavdelingen. satt i verk, og hvilke virkninger suppleringspro- Foreningen støtter NVEs forslag om en gjen- sjektet kunne få for primærkommunene. nomgang av hele verneplanen, og er enig i at en Med hensyn til verneplansuppleringens slik gjennomgang vil heve verneplanens status og omfang, blir det understreket at det dreier seg om verdi i nasjonal sammenheng. Dette forutsetter at en supplering av verneplan for vassdrag, og ikke en en slik gjennomgang gjennomføres på en måte ny verneplanprosess slik man kjenner det fra de som balanserer verne- og næringskonsekvensene tidligere verneplanvedtakene. Vern av vassdrag på en god måte. mot kraftutbygging har langt mer vidtrekkende Et eksempel som kan illustrere behovet for en konsekvenser enn at vassdraget ikke lenger kan gjennomgang av Verneplanen er Imsa-vassdraget i utnyttes til kraftutbygging. Vernevedtaket legger Hedmark. Vassdraget er vernet i forhold til en plan- sterke føringer på kommunens arealplanlegging, i lagt utbygging av hele vassdraget på 250 GWh. tillegg til at kommunen kan bli pålagt ressurskre- Grunneierne i området har nå organisert seg med vende arbeid med forvaltningsplaner og -systemer. tanke på en alternativ utnyttelse med små kraftverk LVK er derfor tilfreds med at NVE i sin innstil- på til sammen inntil 92 GWh. En slik utbygging vil ling har begrenset prosjektets omfang betydelig, være uten skade for verneformålet, og hverken sammenlignet med hva man kunne få inntrykk av kommunen eller grunneierne i området ønsker en ved oppstarten av prosjektet sommeren 2001. stor utbygging i Imsa. Det må være et grunnleggende kriterium for Statkraft SF har i denne høringsrunden foku- bruk av vassdragsvernet at vassdraget har et sert på Vefsna, men viser til de generelle merkna- utbyggingspotensial. Vern mot andre inngrep enn dene gitt i forbindelse med NVEs høringsrunde. kraftutbygging bør skje ved hjelp av andre virke- 16 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag midler, som vern etter naturvernloven eller restrik- LVK påpeker at medlemskommunene i mange sjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven. tilfeller støtter NVEs verneforslag, men at det av I flere vassdrag er verneverdiene for dårlig praktiske hensyn bare blir kommentert de vassdra- dokumenterte, et forhold som særlig gjelder vass- gene hvor kommunene er uenige i NVEs innstil- drag som ikke er vurdert for vern i forbindelse med ling. Det påpekes at det derfor ikke må foretas en de tidligere verneplanene, og slike vassdrag må utvidelse av verneplanen i strid med NVEs innstil- ikke tas inn i verneplanen. ling uten at kommunene får uttale seg på nytt. LVK Flere av verneforslagene omfatter store utbyg- mener følgende vassdrag må tas ut av verneforsla- gingsprosjekter, og det er en mangel ved arbeidet get: Digeråi og Kåla i Telemark, Tovdalsvassdraget at det ikke er foretatt beregninger av alternativ- i Aust-Agder, Litleåna i Vest-Agder og Glomåga og kostnaden ved å frembringe disse energimeng- Beiarelva med sidevassdragene Store Gjeddåga, dene på annen måte enn ved de aktuelle utbyg- Tollåga og Tverråga i Nordland. gingsprosjektene. Det bør gjennomføres en sam- Energibedriftenes landsforening (EBL) mener funnsøkonomisk analyse av betydningen av Verneplan mot vannkraftutbygging er en anakro- vassdragsvernet for den fremtidige dekningen av nisme. Alternativene til vannkraft er nå langt flere landets energibehov. både teknologisk og økonomisk enn tidligere, og Kommunens syn på verneforslaget må tillegges sammen med periodevis lave priser har dette ført avgjørende betydning for om et foreslått vassdrag til at presset på vassdragsressursene er langt mer skal inngå i suppleringsforslaget eller ikke. begrenset enn for 30 – 40 år siden da kravet om ver- Vassdrag der det foreligger søknad om konse- neplanene og Samlet plan vokste frem. I dette per- sjon for kraftutbygging må tas ut av forlaget til sup- spektivet mener EBL at behovet for en supplering plering av verneplan. Vassdraget kan eventuelt tas av verneplanen ensidig mot vannkraftutbygging inn i verneplanen dersom konsesjonssøknaden blir ikke lenger er til stede. avslått. EBL er enig i at myndighetene har et ansvar og God og bred informasjon til kommunene om behov for å sikre ulike type- og referansevassdrag grunnlaget og innholdet av vassdragsvernet, infor- gjennom en verneplan. Da må en imidlertid ta sikte masjon om differensiert forvaltning og kartlegging på å verne de ulike naturkvalitetene mot alle typer av verneverdiene vil bidra til en konkretisering av inngrep som kan redusere verneverdien, og ikke vassdragsvernet og en mer formålstjenlig forvalt- spesielt mot en teknologi slik som nå. ning. Forvaltnings- og informasjonsopplegget Med den omfattende konsesjonsbehandling burde utarbeides som et ledd i suppleringsproses- som alle prosjekter nå må gjennomgå, og den sen, og ikke etterpå, slik det blir signalisert i modernisering i tråd med økte miljøkrav som vass- høringsdokumentet. dragslovgivningen har gjennomgått, har myndig- Det er forutsatt at hensynet til vassdragsvernet hetene alle muligheter til å stoppe kontroversielle også skal tillegges vekt ved forvaltning etter annet prosjekter underveis. Også i dette perspektivet lovverk enn vannressursloven. En forbedret kart- påpeker EBL at behovet for en supplering av verne- legging og presisering av verneverdiene, vil foren- plan mot videre vannkraftutbygging ikke virker kle arbeidet med å hensynta disse verdiene i kom- helt i takt med tiden. I denne sammenheng påpe- munenes planlegging, slik at man på best mulig kes også at moderne vannkraftutbygging foregår måte kan kombinere bruk og vern av vassdraget. på en helt annen måte enn for 30 år siden. Dagens LVK støtter NVEs forslag om å tillate konse- prosjekter kan utformes på en måte som gir svært sjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i ver- begrensede negative virkninger på naturen. nede vassdrag. LVK støtter også styringsgruppens EBL viser til at klimaproblemet globalt sett er forslag om å tillate å gi konsesjon for opprustning den største miljøutfordringen vi står overfor. På av tiltak i vernede vassdrag med konsesjon etter den bakgrunn vil det være uheldig både av miljø- vassdragsreguleringsloven. hensyn og av hensyn til fremtidig kraftforsynings- LVK viser til kompensasjonsordningen som ble sikkerhet at det gjennom en verneplan mot vann- opprettet i forbindelse med de tidligere vernepla- kraftutbygging nå ensidig legges ytterligere nene. Kommunene hadde etter denne ordningen begrensninger på mulighetene til fremtidig utnyt- ikke noe rettskrav på kompensasjon, og kompensa- telse av en fornybar og miljøvennlig kraftressurs. sjon ble ytet som et begrenset, skjønnsmessig EBL registrerer at det fremstår som et ambisi- engangstilskudd. LVK går inn for at det i forbin- øst mål å øke bruken av andre fornybare energires- delse med suppleringen av verneplanen etableres surser enn vannkraft med 7 TWh frem til 2010 slik en tilsvarende kompensasjonsordning. det fremgår av St.meld. nr. 29 (1988–1999). Kraft- balansen er anstrengt og miljøutfordringene store. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 17 Supplering av Verneplan for vassdrag

Det er derfor overraskende at vannkraftpotensialet Norskog er svært kritiske til at man ved gjen- for fremtiden båndlegges så vidt sterkt som fore- nomføringen av verneprosessen ikke har satt av til- slått i innstillingen fra NVE. strekkelig med tid og midler til å gjennomføre pro- Norges Bondelag er imot store utbyggingspro- sessen på en kvalitativ best mulig måte. sjekter i urørte vassdrag, men for opprusting av Norskog stiller seg positivt til å åpne for konse- eksisterende anlegg. Bondelaget mener også det sjonsbehandling av mikro- og minikraftverk i ver- må være åpent for bygging av mikro- og minikraft- nede vassdrag, men mener grensen primært bør verk i urørte og/eller vernede vassdrag, så lenge settes til 10 MW installert effekt. Alternativt bør effekten av slike inngrep på natur- og verneverdi- grensen settes til 5 MW. Det påpekes at konse- ene i vassdraget ikke blir for store. sjonsbehandlingen sikrer at en heving av grensen Bondelaget stiller seg kritisk til at NVE ikke for hva som kan konsesjonsbehandles ikke auto- har anbefalt vern av store og viktige vassdrag, men matisk fører til større press på verneverdiene. Nor- stiller seg positivt til at verneplansuppleringen sees skog ser det som ønskelig at det etableres et prøve- i sammenheng med andre runde av nasjonale lak- prosjekt med etablering av småskala vannkraft i et sevassdrag. vernet vassdrag. Bondelaget finner det naturlig å ikke la verne- Samtidig med at det åpnes for konsesjonsbe- planen omfatte vassdrag uten utbyggingspotensial. handling i vernede vassdrag, ser Norskog behov Videre påpekes at vannkraftutbygging ikke er den for at det utarbeides nærmere retningslinjer for eneste trusselen mot naturkvaliteten i vassdra- hvordan denne typen saker skal behandles hos fyl- gene, og viser som eksempel til den utstrakte vei- kesmannen – som ofte oppleves som flaskehalsen. byggingen. Norskog stiller seg positivt til NVEs forslag om Norges Bondelag mener at vassdrag med spe- å gjennomgå hele verneplanen for å vurdere om sielle naturverdier kan sikres gjennom en egen for- alle vassdragene som er inne fortjener sin plass. valtningsplan som utformes av den lokale forvalt- Det forutsettes at gjennomgangen balanserer ningen bestående av kommune og rettighetsha- verne- og næringskonsekvensene på en god måte. vere. Friluftslivet Fellesorganisasjon konstaterer at Norges Bondelag mener det må lages proses- NVE har foreslått å redusere betydelig antallet ser og brukes tilstrekkelig tid til at alle lokale inter- vassdrag som omfattes av verneplansuppleringen. esser blir hørt og får delta i utformingen av den Det understrekes at den generelle samfunnsutvik- lokale vassdragsforvaltningen. Bare på denne lingen fører til et stadig sterkere press på naturen, måten kan en få en samfunnsmessig og lokalt for- og derfor er det svært viktig å ta vare på de natur- svarlig differensiert vassdragsforvaltning. verdiene som fortsatt finnes. 18 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

5 Forholdet til Samlet plan og nasjonale laksevassdrag

5.1 Forholdet til Samlet plan det tas det sikte på å legge frem et forslag til omlegging av Samlet plan i 2006. Samlet plan har sammen med Verneplan for vass- Vannkraftprosjekter med installert effekt opp til drag lagt rammene for hvilke vannkraftprosjekter 1 MW, eller med en årsproduksjon på inntil 5 GWh, som kan konsesjonsbehandles. Samlet plan for er ikke omfattet av kravet om Samlet planbehand- vassdrag er en nasjonal plan hvor gjenstående ling. Siden det nå ikke blir noen felles fremleggelse utbyggingsprosjekter er plassert i kategorier. av supplering av verneplanen og omleggingen av Kategoriinndelingen er gjort på bakgrunn av pro- Samlet plan, vil regjeringen allerede nå foreslå en sjektenes miljøkonflikter og økonomi. For at et endring av Samlet plan for å forenkle saksbehand- vannkraftprosjekt skal kunne konsesjonsbehandlingen av vannkraftprosjekter. Det legges i den for- les, må det i utgangspunktet være plassert i kate- bindelse også vekt på at verneplanen nå blir sup- gori I i Samlet plan eller være unntatt fra Samlet plert med mange av vassdragene fra Samlet plan plan. Prosjekter plassert i kategori II må utstå inntil hvor de negative virkningene av en utbygging er videre, eller de kan omarbeides slik at de oppfyller størst. kriteriene for å bli plassert i kategori I. Vannkraft- Olje- og energidepartementet tilrår på denne prosjekter med installert effekt opp til 1 MW, eller bakgrunn at grensen for prosjekter som skal med en årsproduksjon på inntil 5 GWh, er ikke behandles i Samlet planbehandling heves fra 1 omfattet av kravet om behandling i Samlet plan. MW til 10 MW installert effekt eller en årsproduk- Samlet plan som verktøy i forvaltningen er, sjon på inntil 50 GWh. Endringen vil omfatte både med unntak for en del forenklinger i saksbehand- tradisjonelle småkraftverk som behandles etter lingsprosedyrene, lite endret siden den ble utfor- vannressursloven samt reguleringer og overførin- met på 1980-tallet. Mange av vannkraftprosjektene ger som trenger tillatelse etter vassdragsregule- som er beskrevet i Samlet plan er nå vesentlig ringsloven. En heving av grensen til 10 MW/50 endret, og det har også skjedd endringer med hen- GWh vil redusere virkeområdet til Samlet plan og syn til vurderinger knyttet til økonomi og miljø. På gjøre det pågående omleggingsarbeidet med Sam- den bakgrunn fungerer ikke Samlet plan lenger til- let plan enklere. Samtidig vil saksbehandlingen fredsstillende, og det er satt i gang et arbeid med å knyttet til små vannkraftverk bli betydelig foren- legge om planen. Omleggingen vil i korthet inne- klet, noe som er i tråd med regjeringens politikk bære at den nåværende sortering og kategoriinn- for en enklere saksbehandling av slike prosjekter. deling av vannkraftprosjekter erstattes med en sor- Dersom den foreslåtte endringen skulle føre til tering av vassdrag og vassdragsområder. Miljø- at det blir fremmet prosjekter som er svært proble- verndepartementet har hovedansvaret for dette matiske i forhold til miljøpolitiske mål, vil konse- arbeidet. sjonsmyndighetene tidlig i prosessen gi informa- Det var opprinnelig lagt til grunn at supplerin- sjon om dette til tiltakshaver og gi råd om endringen av verneplanen skulle samordnes med omleg- ger av prosjektet. gingen av Samlet plan. Arbeidet med Samlet plan er imidlertid noe utsatt i tid. Grunnen er at Miljø- verndepartementet har funnet det nødvendig å se 5.2 Forholdet til andre runde av omleggingen i sammenheng med innføringen av nasjonale laksevassdrag EUs rammedirektiv for vann, og da særlig det pågående arbeidet med å karakterisere vannfore- St.prp.nr. 79 (2001–2002) Om opprettelse av nasjo- komstene. Denne karakteriseringen vil skaffe frem nale laksevassdrag og laksefjorder ble lagt fram for kunnskap av vesentlig betydning for å vurdere Stortinget i juni 2002. Proposisjonen ble behandlet hvilke vassdrag og vassdragsavsnitt som er best av Stortinget den 23. februar 2003, og Stortinget egnet for fremtidig vannkraftutbygging. Karakteri- opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjo- seringsarbeidet skal ferdigstilles medio 2005 og nale laksefjorder, jf. Innst.S.nr. 134 (2001–2002). 2003– 2004 St.prp. nr. 75 19 Supplering av Verneplan for vassdrag

Det ble samtidig lagt til grunn at ordningen skal Miljøverndepartementet innen utgangen av 2004, suppleres og totalt omfatte om lag 50 vassdrag. og det tas sikte på å legge frem et forslag til ferdig- Stortinget understreket i likhet med regjerin- stilling av ordningen i høstsesjonen 2005. gen at ordningen totalt skal omfatte om lag 50 lak- Ni av vassdragene i DNs utredning er også sebestander. Dette betyr at ytterligere om lag 13 aktuelle i forbindelse med supplering av Verneplan bestander skal inngå når ordningen er ferdigstilt. for vassdrag: Bjerkreimsvassdraget, Nærøy- Av de vedtatte nasjonale laksevassdragene inngår dalselvi, Nausta, Beiarelva, Vefsna, Tovdalselva, de fleste i Verneplan for vassdrag. Verdalselva, Orkla og Namsen. Seks av disse vass- I St.prp.nr. 79 ble det lagt til grunn at et forslag dragene er vurdert i sin helhet i forbindelse med til supplering og ferdigstilling av nasjonale lak- supplering av verneplanen (Bjerkreimsvassdraget, sevassdrag skulle fremmes samtidig med forsla- Nærøydalselvi, Nausta, Verdalselva, Beiarelva og gene om supplering av Verneplan for vassdrag og Vefsna). Tovdalselva er i forbindelse med verne- omleggingen av Samlet plan. I ettertid har dette plansuppleringen bare vurdert vernet ovenfor imidlertid vist seg vanskelig. Grunnen er at utred- Herefossfjorden. Orkla og Namsen er også blant ningsarbeidet har vist seg å være mer omfattende vassdragene som vurderes i forbindelse med andre enn forutsatt og at Miljøverndepartementet ønsket runde av nasjonale laksevassdrag. Disse to vass- en noe lengre høringsperiode for å sikre god tid til dragene er ikke vurdert i i sin helhet i forbindelse lokal behandling av de enkelte forslagene. med verneplansuppleringen, men sidevassdragene Som ledd i arbeidet med å ferdigstille ordnin- Svorka (Orkla) og Nesåa (Namsen) er vurdert. gen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Formålet med opprettelsen av nasjonale lak- har DN utredet 27 vassdrag og 19 fjordområder sevassdrag er at disse laksevassdragene skal gis som skal vurderes i det videre arbeidet. Det er fore- en særskilt beskyttelse. I de nasjonale laksevass- tatt en konkret vurdering av de enkelte laksebe- dragene vil det ikke være adgang til å sette i verk standene og gitt en detaljert beskrivelse av hvert tiltak eller aktiviteter som kan skade villaksen. Det vassdrag og fjordområde og av de viktigste er med andre ord virkningene av det planlagte tilta- næringsinteressene knyttet til disse. Utredningen ket som er avgjørende. Det er ikke et generelt for- fra Direktoratet for naturforvaltning ble sendt på bud mot å gi konsesjoner til kraftutbygging i nasjo- høring i mars 2004 med høringsfrist i oktober. nale laksevassdrag, men hensynet til villaksen vil Resultatene av høringsrunden skal oversendes være avgjørende i konsesjonsvurderingen. 20 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

6 Verneplanens virkninger

6.1 Verneplanens rettslige status er så små at det ikke kreves konsesjon, kan den på sin side gjennomføres. Alle planer om kraftutbyg- Verneplan for vassdrag er vedtatt av Stortinget i ging i vernede vassdrag er meldepliktige, jf. vann- plenum. Av dette følger at planene ikke direkte ressursloven § 34. pålegger private noen rettigheter eller plikter. For Dersom et planlagt kraftverk vil belaste den at Stortingets vedtak skal være bindende for pri- alminnelige lavvannføringen, følger det av vannres- vate direkte, må pålegget vedtas i lov eller med sursloven § 10 at tiltaket er konsesjonspliktig. hjemmel i lov. Vernevedtaket fungerer imidlertid Utover denne bestemmelsen følger ikke konse- som en bindende instruks overfor regjeringen. sjonsplikten automatisk av en bestemt belastning Siden Verneplan IV ble vedtatt i 1993, er lov om av middelvannføringen i vassdraget – verken i vassdrag og grunnvann vedtatt (vannressurslo- vassdrag som ikke er vernet mot kraftutbygging ven). Vannressursloven trådte i kraft 1. januar eller i vernede vassdrag. I den generelle konse- 2001. Gjennom vannressursloven har Verneplan sjonspliktbestemmelsen i vannressursloven § 8 er for vassdrag blitt forankret i lovverket. Vannres- det tiltakets virkninger på allmenne interesser i sursloven kap. 5 inneholder bestemmelser for vassdraget som er avgjørende for om konsesjons- vassdrag som er vernet etter Verneplan for vass- plikten inntrer, og når vassdraget er vernet skal det drag. tas spesielt hensyn til verneinteressene i konse- Med hjemmelsgrunnlaget i vannressursloven sjonspliktvurderingen.Det innebærer at konse- har vassdragsvernet fått en klarere rettslig forank- sjonspliktvurderingen blir strengere i vernede ring enn tidligere. Loven inneholder regler for til- vassdrag. tak i vassdragene og understreker blant annet at Det kan gis vassdragskonsesjon til opprusting nye tiltak bare kan tillates dersom hensynet til ver- av eksisterende kraftverk også i vernede vassdrag. neverdiene ikke taler i mot. I tillegg til reglene om Det kan videre gis tillatelse til mindre utvidelser i tiltak, viser loven til at vassdragsvernet særlig må form av begrenset heving av overvann/senking av følges opp av bindende planer etter plan- og byg- undervann og økning av slukevne. Det er imidler- ningsloven, og etter bestemmelsene i naturvern- tid en forutsetning at hensynet til den samlede virk- loven. I sistnevnte vises det spesielt til § 11 a som ningen på verneverdiene i vassdraget ikke taler i ble vedtatt samtidig med vannressursloven og gir mot. hjemmel for å sikre særlig viktige områder i ver- Kraftutbygginger som krever tillatelse etter nede vassdrag. Bestemmelsen skal spesielt ivareta vassdragsreguleringsloven, er uaktuelle i vernede verdiene i referansevassdrag. vassdrag. Det finnes imidlertid utbygginger i ver- De nye bestemmelsene i vannressursloven nede vassdrag som har konsesjon etter vassdrags- innebærer i praksis ingen vesentlig endring i for- reguleringsloven fra før vernevedtaket ble fattet. valtningen av vernede vassdrag, men hjemler en allerede etablert praksis om at tiltak i vernede vassdrag skal vurderes mer restriktivt enn i andre vass- 6.3 Mikro- og minikraftverk i vernede drag. vassdrag

Det følger av Stortingets vernevedtak at det ikke er 6.2 Forholdet til vannkraftutbygging adgang til å gi konsesjoner til ny kraftutbygging i vernede vassdrag. Det innebærer som påpekt Verneplanvedtakenes primære betydning er at for- ovenfor at bare nye utbygginger som ikke utløser valtningen ikke kan gi konsesjoner til kraftutbyg- konsesjonsplikt er tillatte i vernede vassdrag. ging i vernede vassdrag. Dette er nå lovfestet i Både SG og NVE har i sine innstillinger fore- vannressursloven § 34, som slår fast at det ikke kan slått å åpne for konsesjonsbehandling av mikro- og foretas kraftutbygginger i strid med Stortingets minikraftverk (dvs. kraftverk med installert effekt vedtak. Dersom miljøvirkningene av en utbygging opp til 1 MW) i vernede vassdrag. Høringsinstan- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 21 Supplering av Verneplan for vassdrag sene har i hovedsak vært positive til dette forslaget. ling av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag. Det påpekes at mikro- og minikraftverk som oftes En forutsetning for å gi konsesjon vil være at verne- har små konsekvenser for miljøet, og at Stortinget verdiene ikke svekkes. har lagt føringer som tilsier at vassdragsvernet ikke skal være til hinder for utbygging av småskala vannkraft. Enkelte mener grensen på 1 MW er satt 6.4 Forholdet til andre tiltak alt for lavt, og at grensen bør stemme overens med i vassdragene EUs definisjon på «grønn» energi og settes til 10 MW, eller eventuelt til 5 MW. Andre mener vass- I mange høringsuttalelser gis det uttrykk for usik- dragsvernet bør hindre all kraftutbygging. Enkelte kerhet med hensyn til hva vassdragsvernet innehar tatt til ordet for at konsesjonsbehandlingen i bærer av konsekvenser for arealforvaltningen vernede vassdrag i så fall må underlegges andre generelt og forvaltningen av 100-metersbeltet krav enn dagens system. langs vassdragene spesielt. En rekke av de kom- Vannressursloven har ingen bestemmelser munene som har vassdrag som kan inngå i supple- som knytter seg til størrelsen på kraftverket slik ringen her frykter at et vassdragsvern innebærer som i betegnelsene mikro-, mini- og småkraftverk. en overføring av myndighet fra kommune til stat, I ulike andre sammenhenger som for eksempel og at 100-metersbeltet langs vassdragene båndleg- Samlet plan er det imidlertid et skille mellom ges. Det gis også uttrykk for bekymring for at det mikro-/minikraftverk (<1 MW) på den ene siden blir båndlagt arealer i nedbørfeltene med konse- og (små)kraftverk på den andre (1 MW til 10 MW). kvenser for tradisjonell jord- og skogbruksvirk- Mikro-/minikraftverk vil nok av mange sees på somhet. som et vassdragsinngrep med i hovedsak begren- Andre uttalelser påpeker at konsekvensene av set omfang og begrensede, lokale virkninger. vern er for svake, og at forvaltningspraksis i for- Enkelte mindre småkraftverk (1–5 MW) vil kunne hold til tiltak i vassdragene og i 100-metersbeltet komme i samme kategori, men her vil en også i langs vassdrag må innskjerpes. mange tilfeller få prosjekter som oppfattes som Det har i alle vedtakene av verneplanen blitt «tradisjonell» kraftutbygging. lagt vekt på at de verdiene som ligger til grunn for NVE har vurdert om grensen for hva som kan vassdragsvernet heller ikke må reduseres av andre konsesjonsbehandles bør settes ved 5 MW, som er typer inngrep. Først da vannressursloven trådte i sammenfallende med de utbyggingssaker NVE er kraft den 1. januar 2001 ble vassdragsvernet hjem- konsesjonsmyndighet for, eller om det alternativt let i lov. Vannressursloven § 35 inneholder særre- kan åpnes for å gjøres unntak for visse typer pro- gler for tiltak i vernede vassdrag. Nye tiltak i de sjekter. NVE mener det er nødvendig med en klar vernede vassdragene kan bare tillates dersom ver- og forutsigbar grense, og at en derfor bør begrense neverdiene ikke taler i mot. en konsesjonsbehandling til å omfatte mikro- og Vannressurslovens virkeområde framgår av minikraftverk (< 1 MW). En grense på 5 MW definisjonen av vassdrag, jf § 2. Tiltak som kun mener NVE vil kunne undergrave verneplanens berører landarealer i nedbørfeltet reguleres ikke betydning i forhold til kraftutbygging, og vil åpne av vannressursloven, jf. Ot.prp nr. 39 (1998–99) s. for konsesjonsbehandling av tiltak som oppfattes 350. Annet lovverk har relevans i forhold til verne- som tradisjonell kraftutbygging. NVE anbefaler verdiene i vassdrag og nedbøfelt. Plan- og byg- derfor at det kan åpnes for at mikro- og minikraft- ningsloven er her sentral. Rikspolitiske retnings- verk kan konsesjonsbehandles. linjer for vernede vassdrag (RPRVV) skal legges til Olje- og energidepartementet mener det er grunn for planlegging etter plan- og bygningslo- gode grunner til å likestille mikro- og minikraft- ven. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak verk med andre typer tiltak som kan få konsesjon i innen et belte på inntil 100 meter langs vassdraget, vernede vassdrag, som for eksempel vannuttak til men også andre deler av nedbørfeltet er omfattet settefiskanlegg. En konsesjonsbehandling av dersom det er faglig dokumentert at områdene har mikro- og minikraftverk vil gi et bedre grunnlag for betydning for verneverdiene. RPRVV retter seg å vurdere miljøvirkningene av inngrepet og om ver- først og fremst mot kommunene og fylkeskommu- neverdiene blir påvirket, fordi tiltaket da blir under- nene i forhold til deres planlegging etter plan- og lagt en mer omfattende behandling enn ved en vur- bygningsloven. Enkeltpersoner er ikke bundet av dering av om konsesjonsplikt foreligger. I tillegg RPRVV. vil det kunne settes vilkår som ivaretar hensynene Verneplan I-IV, og suppleringen her, berører til til verneinteressene. Olje- og energidepartementet sammen store arealer. Av den grunn er det sentralt vil derfor tilrå at det åpnes for konsesjonsbehand- for departementet å gjøre det klart at vernet ikke 22 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag kan fortolkes så strengt at det legger vesentlige klargjør hvilke hensyn som er sentrale i de ulike begrensninger på enhver type virksomhet i verne- delene av vassdraget. området. Vernet gjelder i utgangspunktet i forhold I oppfølgingen av kommunal planlegging leg- til kraftutbygging. RPRVV er begrunnet ut fra Stor- ger NVE vekt på at vassdragsvernet kan og bør dif- tingets syn om at verneverdiene heller ikke bør for- ferensieres i tråd med de rikspolitiske retningslin- ringes eller ødelegges av andre typer tiltak. Hva jene med utgangspunkt i kunnskapen om verne- som normalt kan tolereres i forhold til verneverdi- verdiene i vassdragene. Der det ikke er registrert ene må sees i sammenheng med dette. spesielle verneverdier vil det i utgangspunktet ikke Tålegrensen for inngrep vil avhenge av begrun- bli lagt større begrensninger på bruken enn det nelsen for vernet og hvor i vassdraget verneverdi- som gjøres i ikke-vernede vassdrag. Dette er også ene befinner seg. Dette tilsier en utstrakt differen- i tråd med vannressurslovens bestemmelser om siering i forvaltningen av de vernede vassdragene. inngrep i vernede vassdrag. I avgjørelser som gjel- Før den supplerende runden omfatter vassdrags- der vernede vassdrag skal det legges vesentlig vernet i alt 341 vassdrag/objekter. Det er stor vari- vekt på verneverdiene, jf. vannressursloven § 35 asjon i de ulike vassdragenes inngrepsstatus, fra nr 8. vassdrag i sentrale bystrøk til tilnærmet uberørte Det må legges stor vekt på en aktiv lokal med- vassdrag. Videre er det ofte betydelig variasjon av virkning i forvaltningen av de vernede vassdra- inngrepsstatus i ett og samme vassdrag fra kilde til gene. For å sikre kommunal innflytelse i forvaltnin- utløp. I RPRVV pekes det på at differensiering av gen, er det viktig med bidrag fra lokale myndighe- vassdragene må etterstrebes på bakgrunn av ver- ter for å oppnå intensjonene med vernet. Gjennom neverdier og arealtilstand, og at arealplanleggin- en aktiv kommunal arealplanlegging vil statlige gen særlig må legge vekt på å ivareta verdiene som myndigheter ha et godt grunnlag for å kunne ta er knyttet til vassdragenes nærområder. RPRVV hensyn til det lokale engasjementet. angir tre ulike forvaltningsklasser som kommu- Relevante sektorlover må som nevnt ovenfor nene kan benytte i forbindelse med arealplanleg- ivareta hensynet til vassdragsvernet. I forhold til gingen i vernede vassdrag. Disse omfatter i kort- landbruksinteressene, som særlig har uttrykt het: bekymring for virkningene av vernet, må dette skje – klasse 1) vassdragsbelte i by/tettsted med gjennom praktiseringen av landbrukslovgivnin- betydning for friluftsliv, gen. Et eksempel på dette er at planer for skogsvei- – klasse 2) vassdragsbelte med moderate inn- bygging langs vassdragene skal legges fram for fyl- grep i utmarks og spredt bebyggede områder kesmannen for uttalelse. Konflikter vil ofte kunne – klasse 3) vassdragsbelte som er lite berørt av av løses med en alternativ lokalisering av aktuelle moderne menneskelig aktivitet veier. Skogbruket selv har innført miljøstandarder For hver enkelt klasse er det lagt visse føringer for som i stor grad legger grunnlag for å ivareta de ver- forvaltningen. Kommunen kan også definere andre diene som er knyttet til vassdragsvernet. klasser tilpasset lokale forhold. Vassdraget kan på Som det er redegjort for ovenfor, legger vass- den måten inndeles i kategorier etter grad av men- dragsvernet ingen direkte forpliktelser på den neskelig påvirkning og verneverdier. Kommunene enkelte grunneier, men kan få konsekvenser for tiltak som er avhengig av tillatelse fra det offentlige. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 23 Supplering av Verneplan for vassdrag

7 Økonomiske og administrative konsekvenser av verneplansuppleringen

Som nyttbar vannkraft regnes i dag et kraftpoten- Samlet plan. Samlet plan ble sist rullert i begynnel- sial på 187 TWh/år midlere årsproduksjon. Poten- sen av 1990-tallet (samtidig ved Verneplan IV frem- sialet er innenfor en investeringsgrense på 4,0 kr/ leggelsen), og mange av prosjektene er det i dag kWh. ikke realistisk å gjennomføre i sin opprinnelige Hensynet til natur- og miljøinteressene gjør at form. Dette gjelder dels den tekniske utformingen, et økende kraftpotensial blir holdt utenfor utbyg- men særlig forholdet til dagens miljøkrav. Mange ging, enten ved at vassdrag vernes mot kraftutbyg- av utbyggingsprosjektene vil derfor sannsynligvis ging eller ved at en planlagt utbygging blir beskå- bli redusert i omfang. Erfaringene med prosjekter ret i forbindelse med konsesjonsbehandlingen som har kommet til utføring viser også at disse er Hvilke direkte økonomiske konsekvenser det blitt mindre omfattende. har å verne et vassdrag mot kraftutbygging, er van- Et viktig poeng er at selv om et vassdrag ikke skelig å angi. I noen av vassdragene som foreslås blir vernet er det langt fra sikkert at det vil bli gitt vernet finnes det utbyggingsprosjekter som er tillatelse til kraftutbygging i vassdraget. Føringene kontroversielle av hensyn til miljøet. Disse prosjek- i Sem-erklæringen om en restriktiv holdning til tene ville trolig ikke blitt realisert uavhengig av videre vasskraftutbygging understreker dette. Det Verneplan for vassdrag. Dreier det seg om rime- er også et moment at vassdrag uten inngrep kan gi lige utbyggingsprosjekter med god samfunnsøko- økonomisk avkastning gjennom annen nærings- nomisk lønnsomhet, kan kostnadene ved varig virksomhet enn kraftutbygging, for eksempel gjen- vern bli betydelige. nom sin betydning for friluftsliv og rekreasjon. I St.prp. nr. 118 (1991–92) Verneplan IV for I denne proposisjonen foreslår Regjeringen å vassdrag ble det gitt en omfattende drøftelse av de verne vassdrag med et mulig utbyggingspotensial økonomiske kostnadene ved vern av vassdrag. De på om lag 7,3 TWh. Regjeringen mener at verdien generelle hensyn som da ble trukket fram gjelder av å sikre disse vassdragenes verneverdier og fortsatt. urørthet er større enn den gevinsten disse vassdra- Det er imidlertid skjedd vesentlige endringer gene vil kunne ha ved kraftutbygging. som gjør det vanskeligere å vurdere de økono- Departementets forslag til supplering av Verne- miske konsekvensene. Kraftpotensialet som er plan for vassdrag innebærer ingen administrative beskrevet for det enkelte vassdrag er hentet fra konsekvenser.

Del II Den spesielle del

2003– 2004 St.prp. nr. 75 27 Supplering av Verneplan for vassdrag

8 Olje- og energidepartementets forslag til supplering av Verneplan for vassdrag

8.1 Generelle opplysninger Det er kommet inn forslag på vassdrag som ikke er blant de 81 som er vurdert av SG og NVE. Når det gjelder bruk av navn på vassdragene, har Departementet er i utgangspunktet ikke innstilt på Statens kartverks serie N50 vært lagt til grunn. å ta inn nye vassdrag utenom de som er vurdert av Objektenes nedbørfelt er angitt i km², og det er SG og NVE og vært gjenstand for høring. angitt hvilke fylker og kommuner de enkelte objek- De vassdragene som er vurdert i forbindelse tene berører. Det gis også opplysninger om kraft- med supplering av verneplanen, har et samlet ressursene i vassdraget for hvert objekt. Kraft- utbyggingspotensial på ca. 10 TWh. Objektene potensialet er oppgitt som midlere årsproduksjon. berører Samlet plan kategori I med ca. 5,7 TWh, og Dersom det ikke er angitt noe kraftpotensial, betyr kategori II med ca. 4,3 TWh. det at vassdraget ikke har prosjekter i Samlet plan – hvilket betyr at det kan være potensial for mikro- og minikraftverk, da grensen for Samlet planbe- 8.2 Omfanget av departementets handling er 1 MW installert effekt. I omtalen av det forslag enkelte vassdrag, er det angitt hvor stor del av vassdragets nedbørfelt som ligger i inngrepsfrie Høringsuttalelsene er naturlig nok ikke entydige naturområder. Det er her tatt utgangspunkt i DNs med hensyn til hvor stort omfang verneplansupple- database over «Inngrepsfrie naturområder i ringen må ha. En generell trend er at natur- og Norge», INON. Selv om begrepet INON og innhol- miljøorganisasjoner gir uttrykk for at NVEs forslag det i dette kan være diskutabelt, er det likevel ver- er for lite omfattende, mens utbyggere, grunneier- difullt som en indikator på inngrepsstatus. Det er og næringsorganisasjoner gir uttrykk for at omfan- videre angitt om vassdraget er aktuelt i forbindelse get er for stort. med andre runde av nasjonale laksevassdrag. Olje- og energidepartementet legger til grunn For en del vassdrag har det vært gjennomført at supplering av verneplanen innebærer en begren- konsesjonsbehandling som har medført at realise- set utvidelse i forhold til tidligere vernevedtak. ring av utbyggingsprosjektene ikke er aktuelt. Ofte Departementet er av den oppfatning at fortsatt har det vært mindre omfattende planer som har vannkraftutbygging skal kunne gjennomføres vært konsesjonssøkt enn hva som er oppgitt i vass- innenfor forsvarlige miljømessige rammer. Det er dragenes utbyggingspotensial. Dette vil framgå i derfor ikke aktuelt å verne alle gjenværende vass- omtalen av det enkelte vassdrag. drag med utbyggingspotensial. Dette ville også Der det er vassdrag med prosjektalternativer innebære at den omleggingen av Samlet plan Stor- både i Samlet plan kategori I og II, er dette oppgitt. tinget har forutsatt ikke var aktuell. For øvrig er det gitt en beskrivelse av alle kjente Av de 76 vassdragene som er vurdert i forbin- utbyggingsalternativer i de ulike vassdragene. delse med suppleringen, legger departementet Store utbyggingsprosjekt kan alltid splittes opp frem et forslag som omfatter vern av 48 vassdrag. i flere små prosjekter. Sumeffekten av flere små Fem av disse foreslås ikke vernet i sin helhet. I til- prosjekter er ofte vanskeligere å vurdere enn kon- legg foreslås to vassdrag vernet etter naturvernlo- sekvensene av et stort prosjekt, men erfaringer fra ven gjennom en justering av grensene for Saltfjellet Samlet plan tilsier at det ikke nødvendigvis har nasjonalpark. For tre vassdrag mener departemen- store miljømessige fordeler med mange små pro- tet at verneverdiene og hensynet til urørthet blir til- sjekt i forhold til et stort. I tillegg vil et stort ofte ha strekkelig ivaretatt gjennom vern etter naturvern- bedre reguleringsevne og dermed bety mer for loven. kraftbalansen både med hensyn til effekttilgang og Departementet vil også tilrå vern av to vassdrag sikring av forbruksvariasjoner over året og over som ble tatt ut i forbindelse med konsesjonsbe- flere år. handlingen av Sauda-utbyggingen. Vassdragene har riktignok ikke vært gjenstand for høring, men 28 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag de har vært gjenstand for en omfattende utredning gang. I den grad høringsinstansene ga uttalelse til nær i tid som tilsier at de tas inn i Verneplan for det enkelte vassdrag, så er det gjengitt. Departe- vassdrag. Departementet foreslår at Vaulo m/ mentet mottok også uttalelser fra en rekke regio- Langfossen, Saltåna og Åbødalsvassdraget tas inn i nale og lokale interesse- og vernegrupper, og disse verneplanen. Vaulo m/Langfossen og Saltåna reg- er i all hovedsak gjengitt under omtalen av det nes her som ett vassdrag. enkelte vassdrag. Departementet anbefaler en justering av vernegrensene for 4 av de 5 objektene som har vært vurdert. 8.3 Den samlede Verneplan for Departementets forslag innebærer vern av vassdrag vassdrag med et utbyggingspotensial på ca. 7,3 TWh/år. Gjennom Stortingets behandling av Verneplan I – Som det fremgår av kapittel 3.2 har både sty- IV for vassdrag er 341 vassdrag vernet mot kraft- ringsgruppens og NVEs innstilling vært på bred utbygging. Kraftpotensialet i disse vassdragene er høring. For å gi et mest mulig fullstendig inntrykk om lag 36,5 TWh. Med regjeringens forslag til av høringen er høringsuttalelsene til styringsgrup- supplering av Verneplan for vassdrag vil nye 50 pens forslag gjengitt under omtalen av det enkelte vassdrag med et kraftpotensial på ca. 7,0 TWh/år vassdrag. NVEs innstilling ble sendt på høring til vernes mot kraftutbygging. I tillegg tilrås et kraft- berørte departementer. I tillegg fikk kommuner, potensial på ca. 390 GWh/år vernet gjennom juste- fylkeskommuner, fylkesmenn og landsomfattende ring av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. interesseorganisasjoner saken på høring for andre

Tabell 8.1 Tabell over objektene som er vurdert i verneplansuppleringen med Regjeringens forslag

Objekt Fylke Vassdrag Areal (km2) GWh* Regjeringens forslag

002/29 Hedmark Imsa 502 191 Vern 002/30 Sølna 283 168 Vern ov. samløp med Finnbudalsbekken 002/31 Tunna 339 147 Vern av Magnilla og Lona 002/3 Oppland Vismunda 203 Ikke vern 002/13 Tora 282 407 Vern 002/32 Glitra 60 2701) Vern 002/33 Mosagrovi 8 Ikke vern 002/34 Måråi 79 1) Vern 002/35 Åfåtgrovi 5 1) Vern 002/14 Jora 496 382 Vern 012/23 Vinda 292 114 Ikke vern 012/1 Buskerud Nedalselva 64 20 Vern 015/9 Dagali (Godfarfoss) 82 Ikke vern 015/10 Vestfold Dalelva 93 39 Vern 016/8 Telemark Kåla 45 1832) Vern 016/9 Rauda 148 25 Vern 016/11 Digeråi 64 2) Vern 016/16 Skoevassdraget 145 Ikke vern 020/3 Aust-Agder Tovdalsvassdraget oven- 651 189 Vern for Herefossfjorden 022/2 Vest-Agder Høyeåna 101 16 Ikke vern 022/5 Kosåna 220 103 Vern 025/1 Litleåna 230 131 Vern 2003– 2004 St.prp. nr. 75 29 Supplering av Verneplan for vassdrag

Tabell 8.1 Tabell over objektene som er vurdert i verneplansuppleringen med Regjeringens forslag

Objekt Fylke Vassdrag Areal (km2) GWh* Regjeringens forslag

026/1 Rogaland Sokndalsvassdraget unn- 199 31 Ikke vern tatt Barstadgreina 027/2 Bjerkreimsvassdraget 711 660 Vern 045/2 Hordaland Guddalselva 36 32 Ikke vern 10) 047/2 Alsåkerelvi 21 Ikke vern 059/1 Rylandselva 25 Vern 060/1 Loneelvi 57 8 Vern 062/2 Øvstedalsvassdraget 75 97 Vern 063/1 Hesjedalsvassdraget 37 80 Vern 071/2 Sogn og Fjordane Nærøydalselvi 291 220 Vern 073/1 Erdalselvi 80 3133) Vern av øvre del 074/2 Indre Offerdalselvi 61 102 Ikke vern 074/3 Ytre Offerdalselvi 42 4) Ikke vern 082/4 Sørebøelva i Guddals- 24 55 Vern vassdraget 084/1 Nausta 278 491 Vern 086/2 Gjengedalsvassdraget 171 226 Ikke vern 10) 086/3 Storelva (Skjerdalen) 30 121 Vern 097/3 Møre og Romsdal Velledalselva 92 10 Ikke vern 103/1 Måna 109 101 Vern 103/4 Skorgeelva 43 61 Ikke vern 107/2 Farstadelva 25 Ikke vern 121/1 Sør-Trøndelag Svorka 304 119 Vern 123/3 Garbergselva 158 73 Ikke vern 10) 123/5 Hena 93 156 Vern 123/2 Homla 157 39 Vern 133/1 Nordelva 214 175 Vern 136/2 Håvikvassdraget 15 Ikke vern 127/2 Nord-Trøndelag Verdalsvassdraget 1470 680 Vern 128/2 Jørstadelva 269 Vern 139/7 Nesåa 273 189 Vern 141/1 Kvistaelva 41 Vern 142/1 Kongsmoelva m/Nord- 120 41/ Vern folda 595) 144/2 Nordland Urdvollelva 63 19 Vern 145/3 Eidevassdraget 105 22 Ikke vern 151/2 Vefsna 3562 1791 Ikke vern 156/2 Glomdalselva 214 478 Vern 156/3 Tespa 143 390 Vern etter NL7) 156/4 Bjøllåga 375 6) Vern etter NL7) 159/3 Storelva 53 17 Ikke vern 159/4 Indre Stelåga 15 70 Ikke vern 159/5 Ytre Stelåga 7 8) Ikke vern 159/6 Nattmoråga 6 13 Ikke vern 30 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Tabell 8.1 Tabell over objektene som er vurdert i verneplansuppleringen med Regjeringens forslag

Objekt Fylke Vassdrag Areal (km2) GWh* Regjeringens forslag

161/1 Beiarelva 329 138/ Vern av Store 2249) Gjeddåga, Tollåga og Tverråga Vern unntatt Rogn- 162/2 Lakselva (Misvær) 158 55 lielva 166/1 Laksåga (Rago) 10 Vern 171/1 Forsaelva 31 6 Vern 175/2 Østervikelva 95 31 Vern 177/4 Sneiselva 30 40 Vern 185/3 Nykvågvassdraget 10 Vern 197/2 Troms Straumselva 44 Vern 211/3 Finnmark Sør-Tverrfjordvassdraget 31 Vern 213/2 Skillefjordelva 94 90 Vern 220/3 Neselva 67 41 Ikke vern 220/4 Vesterelva 36 Ikke vern 220/5 Austerelva 40 Ikke vern

* Kraftpotensialet er oppgitt i samsvar med statistikken over nyttbar vannkraft. 1) Kraftpotensialet for Glitra, Måråi og Åfåtgrovi er oppgitt samlet under Glitra. Kraftpotensialet for de enkelte vassdragene alene er ikke kartlagt. 2) Kraftpotensialet for Kåla og Digeråi er oppgitt samlet under Kåla. 3) Kraftpotensialet for Erdalselvi er det totale utbyggingspotensialet for vassdraget. 4) Kraftpotensialet for Indre Offerdalselvi og Ytre Offerdalselvi er oppgitt samlet under Indre Offerdalselvi 5) Kraftpotensialet i Kongsmoelva er 41 GWh, mens Nordfolda og Kvernelva har et utbyggingspotensial på 59 GWh. 6) Kraftpotensialet for Tespa og Bjøllåga er oppgitt samlet under Tespa. 7) Tespa og Bjøllåga anbefales vernet etter naturvernloven gjennom justering av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. 8) Kraftpotensialet for Indre Stelåga og Ytre Stelåga er oppgitt samlet under Indre Stelåga. 9) Utbyggingspotensialet i Store Gjeddåga, Tollåga og Tverråga er 138 GWh. Restpotensialet i Beiarvassdraget er 224 GWh. 10) For vassdragene Guddalselva, Gjengedalsvassdraget og Garbergselva mener Olje- og energidepartementet at vern etter natu- vernloven vil kunne ivareta verneverdiene og hensynet til urørthet.

Tabell 8.2 Vassdrag som ble tatt ut av Sauda-utbyggingen

Fylke Vassdrag Areal (km2) GWh* Regjeringens forslag

Rogaland Åbødalsvassdraget 81,9 200 Vern Hordaland Vaulo m/Langfossen og Saltåna 36,4 1) Vern

* Kraftpotensialet er oppgitt i samsvar med statistikken over nyttbar vannkraft. 1) Kraftpotensialet for Åbødalsvassdraget, Vaulo og Saltåna er oppgitt samlet under Åbødalsvassdraget. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 31 Supplering av Verneplan for vassdrag

9 De enkelte objekter

ca. 1100 m gir stort biologisk mangfold. Et våt- 9.1 Hedmark marksområde er fredet som naturreservat. Imsa er typeområde for Sør-Hedmarks paleiske landfor- 9.1.1 002/29 Imsa (V.nr. 002.KZ) mer med vidder og avrundete fjellhøyder. Styrings- Kommune(r): Stor-Elvdal, Ringebu, gruppen foreslår at vassdraget tas inn i vernepla- Øyer nen. Nedbørfelt: 502,5 km2 Urørt natur: 46 % SP-kategori/gruppe: SP II Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Nasjonale laksevassdrag: – anbefaling Ringebu kommune og Oppland fylkeskommune er Imsa er et vestlig sidevassdrag til Glåma i Østerda- positive til vern. Fylkesmannen i Hedmark viser til len og munner ut i denne ca. 20 km sør for Kop- faktaopplysninger som er formidlet tidligere. pang. Feltet strekker seg fra 1350 moh. til 253 Glommens og Laagens Brukseierforening mener moh., nesten halvparten ligger over tregrensen. vern av Imsa ikke vil tilføre verneplanen noe nytt. Nordre og Søndre Imssjøen (ca. 600 moh.) er de Opplysningsvesenets Fond og NORSKOG mener største vannene. Imsa er typisk for Sør-Hedmarks området allerede er for sterkt belastet med vern og paleiske landformer med vidde og avrundete fjell. ønsker ingen ytterligere restriksjoner og viser Øvre del av dalen er preget av dødisformer, mens også til utbyggingsmulighetene i sidevassdragene. glasifluviale terrasser dominerer lenger ned. Ved Norges Jeger og Fiskerforbund Hedmark og Sam- utløpet i Østerdalen har Imsa bygget opp en stor arbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av elvevifte. Vegetasjonen har et klart kontinentalt vassdraget. preg der barskogsonen, subalpin sone og lavalpin NVE vil, i tillegg til momentene som framkom- sone er godt representert. Langs sideelva Eldåa lig- mer av styringsgruppens forslag, bemerke at en ger store myrdominerte områder. Blant de østlige utbygging av vassdraget med reguleringsmagasin karplanteartene finnes en rekke sjeldne arter. slik som behandlet i Samlet plan, vil kunne ha en Ørretbestanden er god og Imsa er viktig som gyte- flomdempende effekt i Glomma nedstrøms samlø- elv for langtvandrende storørret i Glåma. Elg har pet med Imsa. Imidlertid vil en slik utbygging være viktige sommer- og spesielt vinterbeiter nedenfor dyr og svært konfliktfylt og ansees ikke som et rea- Imssjøene. Villrein bruker de øvre områdene. Elve- listisk utbyggingsalternativ. sletta i nordenden av Nordre Imssjøen har høyt Vassdraget vil ikke bedre verneplanens typeas- artsmangfold, særlig av spurvefuglarter. Naturre- pekt, men NVE legger vekt på vassdragets verne- servatet Åsdalstjønna er et rikt våtmarksområde verdier og urørthet og anbefaler vern. med spesielt god representasjon av ender og vadere. Flere av artene i dette området er rødlistet. Det er fast bosetning langs de nedre 3 km av Departementshøringen og departementets elva. Det går vei gjennom hoveddalføret. De vest- tilråding ligste 60 % av feltet er klassifisert som viktig frilufts- Norskog går mot vern av vassdraget. område. Jakt og fiske er vanlig. Kulturminnene er i Imsa Grendekraftlag ønsker mulighet til å stor grad knyttet til fangstgraver for rein og elg, bygge mikro-, mini-, og småkraftverk i vassdraget. fiskebuer, samt flere tømmerfløtingsanlegg. Fylkesmannen i Oppland viser til tidligere utta- Styringsgruppens vurdering: 46 % av feltet lig- lelse til styringsgruppen, og går inn for at Imsa ver- ger mer enn 1 km fra inngrep. Vei gjennom hoved- nes. dalføret letter framkommeligheten, men innvirker Departementet tilrår at Imsa tas inn i vernepla- på andel urørt natur. Høydegradienten på nen. 32 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

9.1.2 002/30 Sølna (V.nr. 002.MAZ) Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Kommune(r): Alvdal, Stor-Elvdal, anbefaling Folldal Fylkesmannen i Hedmark viser til faktaopplysnin- Nedbørfelt: 295,6 km2 ger som er formidlet tidligere. Glommens og Laa- Urørt natur: 43 % gens Brukseierforening viser til de inngrep som er SP-kategori/gruppe: II/10, II/6, I gjort i vassdragets nedre del, og foreslår at vassdra- Nasjonale laksevassdrag: – get vernes ovenfor disse. Norges Jeger og Fisker- forbund Hedmark og Samarbeidsrådet for Natur- Sølna drenerer store deler av Alvdals vestfjell. vernsaker går inn for vern av vassdraget. Vassdraget er delt i to hovedfelt, Sølna og Vesle- NVE viser til at det i tillegg til flomsikringstiltak Sølna. Berggrunnsgeologisk ligger vassdraget i og kraftutbygging i nedre del av vassdraget, tidli- overgangen mellom sparagmitt og det mer gere er gitt konsesjon til en utbygging ovenfor det næringsrike Trondheimsfeltet i nordøst. I nedre eksisterende kraftverket. NVE anbefaler at vass- del av Sølndalen ligger naturreservatet Vardmoan, draget vernes ovenfor samløpet mellom hoved- vernet på grunn av kvartærgeologiske forekom- vassdraget og Finnbudalsbekken, slik at vernet ster. Flere ulike former finnes. Store terrasser av også omfatter Finnbudalsbekken. glasifluvialt materiale er avsatt i flere høydenivåer. De øverste korreleres til tidligere øvre og nedre Glåmsjø, kjent fra isavsmeltingsperioden. I nedre Departementshøringen og departementets del renner elva i stryk gjennom lange canyonpar- tilråding tier, stedvis med store jettegryter. Det er bestander Det har ikke kommet uttalelser til NVEs innstil- av ørret og røye i de fleste vannene. Vegetasjonen ling. er for det meste fattig og ensartet, men er lokalt rik Departementet tilrår at Sølna og Finnbudals- og variert. Den store diversiteten og de store kon- bekken, overfor samløpet mellom dem, tas inn i trastene over relativt små avstander gjør feltet til et verneplanen. botanisk interessant område. Villreinen, som tilhø- rer Sølnklettstammen, har beiteområder, kalvings- områder og trekkruter i hele feltet. Flere rødlis- 9.1.3 002/31 Tunna (V.nr. 002.NZ) tede fuglearter hekker. Kommune(r): Tynset, Tolga, Folldal, Gårder og annen fast bosetting ligger langs Os nedre del av elva. Etter flommen 1995 ble det gjen- Nedbørfelt: 663,4 km2 nomført flomsikringstiltak i dette området. Sølna Urørt natur: 40 % ligger det attraktive turområdet Alvdal Vestfjell SP-kategori/gruppe: II, II, I/5, II som er til dels godt tilrettelagt for tradisjonelt fri- Nasjonale laksevassdrag: – luftsliv. Området har tilknytning til Rondane i vest og Femundstraktene i øst. Det er store kulturmin- Tunna er et vestlig sidevassdrag til Glomma, med neinteresser langs vassdraget. Her er rester etter utløp umiddelbart vest for Tynset. Magnilla og tømmerfløting og broer samt gamle sager og kver- Lona er nordlige sidevassdrag. Landskapsformene ner. Skogen langs vassdraget tilhører eiendom- er i hovedsak rolige. I nord ligger flere fjellpartier mene i dalen. Det drives næringsmessig skogs- over 1100 moh. I vest grenser feltet til fjellområdet drift. Høggila som når opp i 1623 moh. Feltet har ingen Styringsgruppens vurdering: Nedbørfeltet inn- store vann, størst er Gjersjøen på 800 daa. Vannene går som en del av store sammenhengende fjellom- Koversjøen og Bjønntjønnan ble demt opp i 1969 råder, og er svært viktig for friluftslivet, bl.a. med og 1975 for å bedre fiskeproduksjonen. Langs aktiviteter knyttet til vassdraget. Feltet har stor Tunna ligger store terrasserte og gjennomskårete verdi for kulturminner og geologisk mangfold. breelvavsetninger. Disse er til dels er sterkt ravi- Deler av området er geologisk naturreservat. nerte, og danner et særpreget og fint landskap. Sidevassdraget Veslesølna er allerede vernet. Sty- Plantelivet er artsrikt og variert. I Londalen har ringsgruppen er klar over at det er bygd ut et fall i elvestrendene langs Lona vegetasjonselementer nedre del av vassdraget, og at denne delen også er og arter som er til dels meget sjeldne. Ørret finnes berørt av andre inngrep, men foreslår ut fra en hel- i vassdraget. Stedvis finnes viktige områder for våt- hetlig vurdering at vassdraget tas inn i vernepla- marksfugler. Flere rødlistede arter er påvist. Kon- nen. geørn hekker. Den viktigste viltressursen er For- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 33 Supplering av Verneplan for vassdrag ollhognareinen. Elg og rådyr er vanlig. Flere rov- dyr påtreffes jevnlig. 9.2 Oppland Det ligger aktive gårdsbruk langs hele Tunnas hovedløp. 20 % av nedbørfeltet ligger i Forelhogna 9.2.1 002/3 Vismunda (V.nr. 002.DD4Z) nasjonalpark, mens 30 % ligger innenfor de to land- Kommune: Gjøvik, Lillehammer, skapsvernområdene Magnilldalen-Busjødalen og Nordre Land Londalen-Ørvilldalen. Kulturminneinteressene er Nedbørfelt: 203,3 km2 store. Fra gammelt av har regionen vært et hoved- Urørt natur: 2 % område for seterbruk. De gamle stølene som fort- SP-kategori/gruppe: – satt er i bruk, er sjeldne. Langs elva finnes kultur- Nasjonale laksevassdrag: – minner knyttet til tømmerfløting. Styringsgruppens vurdering: 50 % av feltet lig- Vismunda kommer fra Fåberg vestfjell og renner ger i nasjonalpark eller landskapsvernområder. gjennom Biri før utløp i Mjøsa. Bortsett fra Skjell- Friluftsinteressene er knyttet til urørthet. Store breidfjellet, 1072 moh., ligger feltet under tregren- verdier er knyttet til kulturminner og biologisk sen. Høydegradienten er stor, hele 949 m. De mangfold, blant annet elvekantvegetasjon, våt- nederste km av dalen er bratt og trang, ellers marksfugl og villrein. Store verneverdier er ivare- omgis hovedelva av slake dalsider. Et delta er lagt tatt gjennom vern etter naturvernloven. Styrings- opp ved utløpet i Mjøsa. De øvre delene har rikmy- gruppen foreslår at vassdraget tas inn i vernepla- rer og alpine vegetasjonstyper, og i de laverelig- nen ut fra at dette vil bidra til å ivareta helheten i gende edellauvskogene inngår en rekke varme- og vassdraget. næringskrevende arter. Våtmarksfaunaen er typisk for Østlandet, flere rødlistede arter antas å hekke. Mjøsørreten kan gå 4 km opp i vassdraget. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Svennes-vollene, men også områder utenfor dette, anbefaling er viktige hekkeplasser for sjøfugl. Setergrender Fylkesmannen i Hedmark viser til faktaopplysnin- med tilhørende kulturlandskap er et fremtredende ger som er formidlet tidligere. Glommens og Laa- karaktertrekk. Flere av dem er fremdeles i drift. gens Brukseierforening viser til at de vesentligste Kulturminneinteressene er store. Fra nyere tid verdiene er ivaretatt gjennom vern etter naturvern- viser kulturminnene et variert næringsliv med loven. Norges Jeger og Fiskerforbund Hedmark blant annet tidlig industri, til dels basert på vann- og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for kraft. Vismunda var fløtningselv fra 1700-tallet og vern av vassdraget. flere gamle dammer finnes. NVE vil bemerke at en overføring av vassdra- Øvre deler er generelt lite berørt av tekniske get til Savalen vil kunne ha en flomdempende inngrep. Storlondammen og restene etter Godås- effekt i Glomma nedstrøms samløpet med Tunna. dammen er inngrep i nedre del. Ved utløpet i Mjøsa Magnilla og Lona peker seg ut som de delene er elva kanalisert. Svennesvollene ved utløpet er av vassdraget med de største verneverdiene. Disse naturreservat for edellauvskog og våtmark. Områ- er også minst berørt av inngrep. En relativt stor det er mye brukt til tradisjonelt friluftsliv. Småvilt- andel av disse sidevassdragenes nedbørfelt er iva- jakt og fiske er vanlig. Et stort hyttefelt ligger i retatt gjennom vern etter naturvernloven. NVE er området og det er planer om ytterligere hyttebyg- likevel av den oppfatning at vern av disse sidevass- ging. dragene vil ivareta dem i sin helhet og anbefaler Styringsgruppens vurdering: Vassdraget er vern av Magnilla og Lona. typisk for området. Stor høydegradient gir stort biologisk mangfold knyttet til vegetasjon og våt- marksfugl. Feltet er mye brukt i friluftssammen- Departementshøringen og departementets heng. Flere kulturminner skriver seg fra fløtnings- tilråding drift og vannkraft. Styringsgruppen foreslår at Det har ikke kommet uttalelser til NVEs innstil- vassdraget tas inn i verneplanen. ling. Departementet tilrår at Magnilla og Lona tas inn i verneplanen. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Gjøvik kommune går mot vern av vassdraget og mener de verdiene som finnes kan ivaretas innenfor gjeldende lovverk. Lillehammer kommunes for- 34 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag mannskap går i sin innstilling til kommunestyret gneisbergarter på tvers av elva. Fossesprøytsoner imot vern av vassdraget. Oppland fylkeskommune er utviklet og området fremstår som et særpreget går imot vern, og fylkesmannen i Oppland kan ikke landskapselement. Ørret er eneste fiskeslag i slutte seg til verneforslaget før konsekvensene for Ottavassdraget oppstrøms Dønfoss. Fiskeproduk- landbruk og andre berørte interesser er avklart. sjonen i de høyereliggende vannene er god i for- Glommens og Laagens Brukseierforening stiller hold til beliggenheten og Tora er den elva i øvre del spørsmålstegn ved nødvendigheten av vern. av Ottadalen som gir best livsgrunnlag for elvefisk. Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvern- Det meste av feltet har fattig heivegetasjon, men forbundet i Oppland og Samarbeidsrådet for Natur- kravfulle arter finnes flere steder. Det finnes gam- vernsaker går inn for vern av vassdraget. Norges mel furuskog med bl.a. ulvelav i nedre del. Fugle- Skogeierforbund går mot vern av vassdraget og faunaen er fattig, men sjeldne og uvanlige vadear- peker på at en rekke forhold ikke er tilfredsstil- ter finnes. Torsdalen og elvejuvet til Føysa er blant lende belyst, at det ikke er utbyggingspotensial og de viktigste hekkeområdene for klippehekkende at skogbruksinteressene er betydelige. Vegdirek- rovfugler i Reinheimen. Feltet er kalvingsområde toratet viser til planer for utbedringer av veinett og og viktig sommerbeite for villrein. Torsvatnet på sikt utvidelse av E6. utgjør en naturlig sperre for reintrekket og er et NVE viser til at vassdraget ikke ble vernet i Ver- sentralt fangststed. Flere kulturminner er knyttet neplan IV på grunn av at vern av Etna ville ivareta til denne aktiviteten. Setermiljøet på Billingen verneplanens representativitet i dette området. representerer store kulturhistoriske verdier. NVE mener at vassdraget særlig har verdi som Feltet har ingen fast bosetting og ingen veier. typevassdrag, men at dette aspektet er ivaretatt Enkelte setre finnes. Det urørte preget gjør områ- gjennom tidligere vern av vassdrag i området. NVE det svært opplevelsesrikt. Området er attraktivt og legger avgjørende vekt på dette forholdet sammen mye brukt til tradisjonelt friluftsliv. Feltet utgjør en med at det ikke er utbyggingspotensial i Samlet sentral innfallsport til Reinheimen. plan og anbefaler ikke vern av vassdraget.

9.2.2.2 002/32 Glitra (V.nr. 002.DHG2Z) Departementshøringen og departementets Kommune: Skjåk tilråding Nedbørfelt: 60,4 km2 Naturvernforbundet i Oppland går inn for vern av Urørt natur: 82 % vassdraget. SP-kategori/gruppe: – Lillehammer kommune går mot vern av vass- Nasjonale laksevassdrag: – draget. Departementet tilrår at Vismunda ikke tas med Glitra er en del av Øvre Ottas nedbørfelt. Sidevass- i verneplanen. draget har utløp ved Pollfoss og grenser til Åfåt- grovi i vest. Øvre del er et typisk høyfjellsvassdrag 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta og drenerer blant annet breer i Skridulaupmassi- vet, 2000 moh. De lavere delene er frodige med 9.2.2.1 002/13 Tora (V.nr. 002.DHGZ) skog og beitemark. Nedre del av Glitra er lite påvir- Kommune: Skjåk, Lesja, Rauma ket av bretilsig, noe som medfører stor artsrikdom Nedbørfelt: 262 km2 sammenliknet med nærliggende områder. Den Urørt natur: 79 % skogkledte delen har fattig bjørkeskog og furu- SP-kategori/gruppe: II/12 skog. Deler av furuskogen har urskogkarakter, Nasjonale laksevassdrag: – blant annet med forekomst av rødlistet ulvelav. Nedbørfeltet inngår i et større villreinområde og de Tora ligger i den øvre delen av Ottadalføret med høyeste delene er viktige som vinterbeite. Områ- utløp ved Billingen. Vassdraget grenser til vann- det er også viktig for elg. Det er mange kulturmin- skillet mot Vestlandet og inngår som en del av ner langs vassdraget, i hovedsak knyttet til rein- Reinheimen. Nedbørfeltet er et høyfjellsvassdrag fangst og skogs- og seterdrift. Setergrenda Botn er med store landskapsmessige kontraster fra dal til lokalisert ved samløpet mellom elveløpene Blankåi høyfjell og topper, samt elver med fosser og stryk. og Glitra. Landskapet domineres av avrundete fjell og For friluftslivet har området betydning som bin- grunne bassenger. Ved møtet mellom elvene Tora deledd mellom Reinheimen i nord og Breheimen/ og Føysa, har elva skåret seg ned i skarpe gjel og Jotunheimen i sør, og mellom noen av Østlandets renner som fosser over steiltstående lagdelte og Vestlandets naturattraksjoner og reisemål. De 2003– 2004 St.prp. nr. 75 35 Supplering av Verneplan for vassdrag store fjellområdene er vurdert å ha nasjonal verdi ser fjellbjørkeskog, men nedbørfeltet for øvrig er knyttet til landskapsopplevelse, ikke minst på dominert av alpine heiområder som veksler med grunn av det urørte preget. Elva utgjør viktig del av mindre myrpartier. Generelt betegnes Øvre Otta- landskapsbildet. dalen med Glitra, Måråi og Vulu som et klassisk botanisk område av høy verdi. Villrein har viktige kalvingsområder og det går reintrekk på tvers av 9.2.2.3 002/33 Mosagrovi (V.nr. 002.DHJ3Z) Mårådalen. Det er potensiale for å finne spesielle Kommune: Skjåk fuglearter, blant annet klippehekkende rovfugler. Nedbørfelt: 8,8 km2 Verdien er knyttet til landskapsopplevelse der Urørt natur: 90 % urørtheten inngår som et viktig element. SP-kategori/gruppe: – Urørthet inngår som et viktig element i land- Nasjonale laksevassdrag: – skapsbildet. Langs elva nedstrøms Heillstuguvat- net nederst i vassdraget ligger imidlertid rester Mosagrovi ligger på nordsiden av Otta og drenerer etter en betongdam, rørgate og et kraftverk som til denne i Stuttgongen vest for Vuluvatnet. Ned- var i bruk til 1970-tallet. I dette området brytes det børfeltet, som ligger nær vannskillet mot vest, er urørte preget. lite og med en smal og avlang utstrekning. I øvre deler er landskapet viddeformet med rolige fjellfor- mer. Elva renner vesentlig over bart fjell eller tynt 9.2.2.5 002/35 Åfåtgrovi (V.nr. 002.DHJ6Z) usammenhengende morenedekke og faller bratt Kommune: Skjåk ned til Ottadalen. Helt nede ved utløpet i Otta er det Nedbørfelt: 5,8 km2 glissen furuskog, ellers er området dominert av Urørt natur: 85 % alpine naturtyper. Vassdraget ligger i et område SP-kategori/gruppe: – som danner et bindeledd mellom Reinheimen i Nasjonale laksevassdrag: – nord og Breheimen/Jotunheimen i sør og mellom noen av Østlandets og Vestlandets attraksjoner og Åfåtgrovi er sidevassdrag til Øvre Otta. Nedbørfel- reisemål. Nedbørfeltet inngår i Nord-Ottadalen vill- tet som ligger mellom Glitra og Måråi, binder disse reinområde og benyttes som helårsbeite for denne sammen til en helhet som mot vest grenser til stammen. Stryn, drenerer til Otta i Heimdalsvatnet. Elva faller forholdsvis bratt ned mot Ottas dalbunn. Den nederste kilometeren går gjennom myrområder. 9.2.2.4 002/34 Måråi (V.nr. 002.DHJZ) Berggrunnen består hovedsakelig av ulike typer Kommune: Skjåk, Stryn næringsfattige gneiser. Ved innløpet i Heimdals- Nedbørfelt: 79,1 km2 vatnet er det lagt opp en vifte. Nedre del har fattig Urørthet: 77 % myr og fjellbjørkeskog, mens øvre del er dominert SP-kategori/gruppe: – av alpine naturtyper. Feltet er del av et viktig vinter- Nasjonale laksevassdrag: – beiteområde for en villreinstamme som holder til i området. Måråi renner ut i Otta i vestenden av Grotlivatnet. De store fjellområdene som feltet er en del av, Vassdraget grenser til vannskillet mot Vestlandet. er vurdert å ha nasjonal verdi. Verdien er knyttet til Måråi ligger vest for Glitra og grenser til dette i landskapsopplevelse og preget av urørt natur. sørøst. Øvre deler av feltet ligger i høyfjellet inn Styringsgruppens vurdering for vassdragene i mot fjellmassivet Skridulaupen. De høyeste fjell- Øvre Otta: Vassdragene er blant de få gjenværende partiene har botner og tendens til alpint landskap. urørte vassdrag i vannskilleområdet mellom Øst- Flere breer, blant annet Mårådalsbreene, drenerer landet og Vestlandet. Mesteparten av nedbørfel- til vannet innerst i Mårådalen og elva renner videre tene ligger mer enn 1 km fra nærmeste inngrep. mot nordøst. Elva renner gjennom den relativt flate De store fjellområdene er vurdert å ha nasjonal Mårådalen med Heillstuguvatnet og videre forbi verdi knyttet til urørt natur og landskapsopple- myrområder ned til Grotlivatnet. Ved innløpet i velse. I kulturhistorisk sammenheng vurderes vannene er det lagt opp grusvifter. Raudeggbreens vassdragene til Øvre Otta som en helhet og gis vifte inn mot Vassvendtjørnin er avsatt slik at den høyeste verneverdi. delen av vannet som velger vestlig løp på vifta dre- Med unntak av Mosagrovi, foreslår styrings- nerer til Stryn, mens vannet som tar østlig løp, dre- gruppen at alle de urørte vassdragene knyttet til nerer til Måråi. Dette er et særpreg for området og Øvre Otta tas inn i verneplanen. Tora har store ver- godt kjent i turistsammenheng. I nedre deler vok- dier som tilsier at vassdraget bør vernes. Glitra, 36 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Åfåtgrovi og Måråi foreslås også vernet, ut fra at de områdets urørthet for øvrig anbefaler NVE vern av utgjør en helhet som innehar store biologiske ver- vassdraget. dier og er en del av et viktig regionalt friluftsom- Det er i høringsuttalelsene påpekt at det blant råde. Mosagrovi er et svært lite vassdrag som blant annet allerede eksisterer kraftverksinngrep i nedre annet på grunn av dets frittliggende lokalisering og del av Måråi. NVE anser dette som et moment av fordi det ikke er påvist spesielt store verneverdier vesentlig betydning i forhold til vassdragets verdi utover urørthet, ikke har en naturlig plass i verne- som et helhetlig sidevassdrag i Øvre Otta og anbe- planen. faler ikke vern av vassdraget. Glitra utgjør et helhetlig sidevassdrag med et vesentlig urørt preg, og NVE anbefaler vern av vassdraget. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Når det gjelder Åfåtgrovi og Mosagrovi er dette anbefaling av vassdragene i Øvre Otta svært små vassdrag sammenlignet med andre Skjåk kommune går inn for vern av Tora, men går vassdrag i dette området, og NVE mener det ikke imot vern av de øvrige vassdragene fordi grunner vesentlige verneverdier som er knyttet til disse lagsmaterialet er mangelfullt og at verneforslaget vassdragene isolert sett, og anbefaler derfor ikke er fremmet på sviktende grunnlag. Oppland fylkes- vern av disse. kommune og fylkesmannen i Oppland går inn for vern av Tora, Glitra, Måråi og Åfåtgrovi. Bygdalista i Skjåk går inn for vern av alle vassdragene med Departementshøringen og departementets unntak av nedre del av Måråi. Glommens og Laa- tilråding gens Brukseierforening går imot vern av Tora og Naturvernforbundet i Oppland går inn for vern av Måråi fordi vassdragene allerede er påvirket av Tora, Glitra, Måråi, Åfotgrovi og Mosagrovi. utbygging, og viser til at mange vassdrag allerede Fylkesmannen i Oppland viser til tidligere utta- er vernet i dette området, og at en ytterligere lelse gitt til styringsgruppen, og går inn for at Tora, utbygging har betydelig flomdempingspotensial. Glitra, Måråi og Åfotgrovi vernes. Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvern- Departementet tilrår at Tora, Glitra, Måråi og forbundet i Oppland og Samarbeidsrådet for Natur- Åfotgrovi tas inn i verneplanen. vernsaker går inn for vern av vassdragene. Opp- landskraft går imot vern av vassdragene og mener det må legges vekt på utbyggingsmulighetene og 9.2.3 002/14 Jora (V.nr. 002.DJZ) hensynet til flomdemping. Fiskeridirektoratet Kommune: Dovre, Lesja viser til at det er settefiskinteresser knyttet til Gli- Nedbørfelt: 496,7 km2 tra. Urørt natur: 75 % Vassdragene inngikk i Opplandskrafts utbyg- SP-kategori/gruppe: II/8 (7) gingsplaner for Øvre Otta, og ble av Stortinget Nasjonale laksevassdrag: – holdt utenfor i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av utbyggingen. NVE omtaler på dette Jora omfatter de sørlige og sentrale delene av Dov- grunnlag vassdragene samlet. refjell og drenerer til Lågen vest for Dombås. Nes- NVE mener som styringsgruppen at kunn- ten hele feltet er vernet gjennom Dovrefjell-Sunn- skapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å avgjøre ver- dalsfjella nasjonalpark samt Dalsida, Jora og Fok- nespørsmålet for vassdragene i Øvre Otta. I verne- stugu landskapsvernområder. Den delen av spørsmålet anser NVE det som vesentlig at Stortin- vassdraget som ikke er vernet etter naturvernlo- get la vekt på verdiene i vassdragene i forbindelse ven, omfatter nærområdet omkring Sjongsvatnet med konsesjonsbehandlingen av Øvre Otta-utbyg- og strekningen fra møtet mellom Jora og Grøna, gingen. Forholdet til flomdemping var også kjent ned til og med utløpet i Lågen. Feltet drenerer et på dette tidspunktet, og NVE mener det er vesent- stort høyfjellsmassiv med flere små og mellom- lig at dette ikke ble tillagt avgjørende vekt av Stor- store vann. Forhold knyttet til dreneringen under tinget. isavsmeltingen resulterte bl.a. i dannelse av spesi- Tora skiller seg ut som et helhetlig sidevass- elle moreneformer og bresjøer med opplagring av drag og var også vurdert i Verneplan IV. Det ble sedimenter. Sideelva Grøna arbeider aktivt i mate- ikke vernet, men det ble forutsatt at verneverdiene rialet som ble avsatt, og området har stor formrik- ville bli ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling. dom. Elva har meandrerende løp. Over Joras vifte Et mindre felt er overført i forbindelse med Tafjord- ved utløpet går elva i flere løp. Vassdraget viser utbyggingen, men av hensyn til verneverdiene og stor variasjon i vegetasjonstyper. Det totale artsan- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 37 Supplering av Verneplan for vassdrag tallet er relativt høyt og omfatter en rekke sjeldne er NVE av den oppfatning at det fortsatt er vesent- og krevende fjellplanter. Grøndalen har store og lige verdier i vassdraget som kan ivaretas gjennom intakte våtmarker, av en type som er sjelden ellers vassdragsvern og som særlig er knyttet til et rela- i området. Fiskefaunaen er typisk for regionen. tivt urørt vannsystem helt til utløpet i Lågen. NVE Forekomsten av våtmarks- og spurvefugler er legger vekt på at vassdraget må vurderes som en meget rik. Flere rødlistede fuglearter er registrert. helhet sammen med nasjonalparken. NVE legger Flere setermiljøer ligger i nedre del av feltet, med også vekt på at det lokalt og regionalt, med unntak aktiv drift ved noen av dem. Kulturminneinteres- av utbyggingsinteressene, er ønske om vern, og sene er svært store. Mange av dem er knytter til anbefaler derfor vern av vassdraget. elver og vann. Det er gravd i deltaområdet mot Lågen for å hindre flomskader. Jora er viktig for oppretthol- Departementshøringen og departementets delse av vannføring i Lågen. Feltet inngår som en tilråding sentral del av et stort sammenhengende friluftsom- Naturvernforbundet i Oppland går inn for vern. råde av nasjonal bruksverdi. Området er godt tilret- Fylkesmannen i Oppland viser til tidligere uttalelse telagt for tradisjonelt friluftsliv som turvirksomhet, gitt til styringsgruppen, og går inn for vern av Jora. padling, jakt og fiske. Reinsjakten er attraktiv. Departementet tilrår at Jora tas inn i vernepla- Styringsgruppens vurdering: Dovrefjell – Sunn- nen. dalsfjella nasjonalpark ble etablert 3. mai 2002 og innebærer en vesentlig utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark. Det er også opprettet et landskaps- 9.2.4 012/23 Vinda (V.nr. 012.LBZ) vernområde som omfatter deler av Joras felt. Ver- Kommune: Øystre Slidre neområdene omfatter det meste av vassdraget. Nedbørfelt: 292,3 km2 Verdiene knyttet til geologisk og biologisk mang- Urørthet: 25 % fold gir videre store verdier for både landskap og SP-kategori/gruppe: I/3, II/10, II/9 friluftsliv. Feltet har vært ressursmessig utnyttet Nasjonale laksevassdrag: – over lang tid og har meget store verdier knyttet til kulturminner. Styringsgruppen foreslår at vassdra- Vinda ligger nord i Valdres, opp mot fjellområdene get tas inn i verneplanen ut fra at dette vil bidra til sør for Vinstervatn, og med utløp i sørenden av å ivareta vassdragets urørthet og helhet. Heggefjorden. De lavereliggende områdene har avrundete høyder og åser, med skogsterreng og høyfjell, vierkledde flater og åpne myrarealer. Fel- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og tet avgrenses i nord av en karakteristisk lavfjell- anbefaling kjede. Vassdraget har flere store og middelstore Både Dovre og Lesja kommune går inn for vern av vann med holmer og skjær. Elvene markerer et Jora. Oppland fylkeskommune og fylkesmannen i vekslende småskalalandskap som er særlig karak- Oppland støtter forslaget om vern. Glommens og teristisk i de sørlige delene. Mangfoldet av vegeta- Laagens Brukseierforening går imot vern og sjonstyper er stor og det er godt med fisk. Alle mener verdiene er ivaretatt gjennom vern etter grupper av våtmarksfugler er representert, særlig naturvernloven, og viser til at en utbygging vil ha er forekomsten av vadefugler stor. Flere rødlistede en flomdempende effekt. Forum for natur og fri- arter hekker. I nord er setermiljøet særlig intakt luftsliv Oppland, Naturvernforbundet i Oppland og med et tradisjonsrikt kulturlandskap med vel- Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for holdte setergrender og beiteland. Vassdraget er vern av vassdraget. Vegdirektoratet viser til at det rikt på kulturminner knyttet til utmarksbruk, sær- kan bli aktuelt å bygge ny bru over elva. lig jernutvinning og stølsdrift. Stølene er i stor grad Jora ble vurdert for vern også i Verneplan III og lokalisert langs elver og vann. IV. Vassdraget ble da ikke vernet av hensyn til Omfattende hyttebygging og nærheten til Bei- utbyggingsmulighetene, men det ble forutsatt at tostølen gjør at bruken av området har økt betyde- en utbygging måtte skje uten etablering av magasi- lig de senere årene. Området er godt tilrettelagt for ner i nedbørfeltet. Siden Verneplan IV er Dovrefjell tradisjonelt friluftsliv både sommer og vinter. Hele nasjonalpark vesentlig utvidet og omfatter nå nedbørfeltet inngår som en vestlig del av et større sammen med landskapsvernområder det meste av friluftsområde som også omfatter Jotunheimen og Joras nedbørfelt. Gausdal vestfjell. Selv om det meste av verdiene i vassdraget alle- Styringsgruppens vurdering: Verdien ligger i et rede er sikret gjennom vern etter naturvernloven, variert landskap med vannsystemet som et viktig 38 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag element. Feltet er svært mye brukt i friluftssam- Urørt natur: 11 % menheng og har store kulturminneinteresser. Sty- SP-kategori/gruppe: I/3, II/6 ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- Nasjonale laksevassdrag: – planen. Nedalselva ligger mellom Eggedal og Numedal, renner østover til utløp i Simoa og inngår som en Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og naturlig del av Simoas nedbørfelt. Øvre deler er anbefaling preget av litt snaufjell, mye fjellskog, myr, vann og Øystre Slidre kommune går imot vern av vassdra- ganske rolige former. Midtre og sentrale deler er get og viser til at typeaspektet er ivaretatt gjennom typisk skogsvassdrag med ganske markerte dalfor- vern av Etna. Oppland fylkeskommune går imot mer og til dels dramatisk elvenatur. Nedre del går vern av vassdraget, og fylkesmannen i Oppland gjennom et flatt leirjord/elveslettelandskap hvor kan ikke slutte seg til vern av vassdraget før konse- elva renner rolig gjennom kulturlandskap med kvensene for landbruk og andre berørte interesser kornåkre. Elvejuvet nedstrøms Nedalstjennet er et er avklart. Opplysningsvesenets fond går mot vern, viktig landskapselement, men også flere fosser fin- og viser i tillegg til at vassdraget ikke er urørt. nes. Nedbørfeltet er som helhet dominert av Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvern- magre barskogs- og myrtyper. De høyereliggende forbundet i Oppland og Samarbeidsrådet for Natur- områdene er dominert av glisne furuskoger og vernsaker går inn for vern av vassdraget. Forenin- deler av området har gammel furuskog med rødlis- gen til Bægnavassdragets regulering går imot vern tet ulvelav. På gode vekststeder, som ned mot elva, og viser til at konsesjonsbehandling vil ivareta hen- vokser mer krevende arter. Området er fersk- synet til verneverdiene. vannsbiologisk interessant. Fugle- og viltfaunaen Vinda ble vurdert i Verneplan IV, men ble ikke er karakteristisk for østlandets barskogsområder. vernet da vern av Etna ville ivareta typeaspektet. Forekomsten av våtmarksfugler er typisk, variasjo- NVE legger i sin vurdering ikke vekt på vassdra- nen av spurvefugler er stor og rovfuglarter hekker. gets typeverdi, men mener det har en rekke kvali- Nedbørfeltet har en lang rekke rødlistede plantear- teter knyttet til et urørt og variert vannsystem med ter knyttet til gammel skog og mange av dem fin- vesentlige verneverdier. Imidlertid er ikke nedbør- nes nær elva. Vassdraget har svært store kultur- feltet i vesentlig grad urørt av inngrep, og det er en minneinteresser som i stor grad er knyttet til fløt- omfattende hyttebygging i området som samtidig ning og skogsdrift. innebærer at feltet er mye brukt i friluftssammen- Elva har vært utnyttet til tømmerfløting og sag- heng. bruk. Det finnes rester etter dammer og i Kvern- I 1991 ble det gitt konsesjon til en utbygging av husvatnet er det en nyere intakt dam. Moderne Storefossen i hovedvassdraget (Neselvi) som skogbruk preger store deler av området med snau- inkluderte en overføring fra Vinda i nedre del. hogst, planting og skogsbilveier. Feltet er nesten NVE mener at vassdragets vesentligste verdi i uten fast bosetting. vernesammenheng er knyttet til typeaspektet, og Styringsgruppens vurdering: Nedalselva er ett at dette allerede er ivaretatt ved vern av Etna, og av sidevassdragene i Simoa som ikke er vernet. anbefaler ikke vern av vassdraget. Simoas øvre del er for øvrig vernet ned til utløpet i Soneren, noe som fastslås av OED i st.prp. nr. 1 (2001–2002) s. 114–115. Nedalselva er variert med Departementshøringen og departementets stort biologisk mangfold knyttet til fuglefauna og tilråding vegetasjon. Vassdraget er et typisk skogsvassdrag Naturvernforbundet i Oppland, DN og Riksantikva- med til dels dramatisk elvenatur i sentrale deler og ren går inn for vern av vassdraget. overgang til elveslettelandskap nederst. Kultur- Departementet tilrår at Vinda ikke tas med i minner er i stor grad knyttet til fløtning og skogs- verneplanen. drift. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen slik at vernet vil omfatte hele Simoa ned til utløpet i Soneren. Det vektlegges

9.3 Buskerud også at vassdragsvernet i størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag/naturlige enheter. 9.3.1 012/1 Nedalselva (V.nr. 012.BC2Z) Kommune(r): Sigdal, Rollag Nedbørfelt: 64,2 km2 2003– 2004 St.prp. nr. 75 39 Supplering av Verneplan for vassdrag

Nasjonale laksevassdrag: Numedalslågen er Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og foreslått. Dagali er ikke anbefaling lakseførende. Sigdal kommune og Buskerud fylkeskommune går imot vern av vassdraget. Fylkesmannen i Bus- Godfarfossen ligger i Numedalslågen, oppstrøms kerud (miljøvernavdelingen) viser til vassdragets Pålsbufjorden. Det aktuelle området, som omfatter verneverdier og går inn for vern. Forum for natur en strekning på ca. 1000 m, strekker seg fra nedre og miljø Buskerud og Samarbeidsrådet for Natur- Svangtjørni, 782 moh., til utløpet midt på sørsiden vernsaker går inn for vern. Naturvernforbundet i av Pålsbufjorden, 749 moh. Godfarfossen er et Buskerud reiser på bakgrunn av Sigdal kommunes fremtredende landskapselement. Elva er vannrik, uttalelse spørsmålstegn ved om det er holdt tilbake ca. 100 m bred og har mange øyer, både skog- informasjon om verneverdier i vassdraget og om kledte og nakne. «Fossen» utgjør de 33 m høye § 17 i forvaltningsloven er fulgt. Vegdirektoratet strykene som løper ut i Pålsbufjorden. Berggrun- viser til at det på sikt vil være behov for utbedring nen består av prekambriske grunnfjellsbergarter av bruer over vassdraget. som er blottet langs elveløpet. Øyene ute i elvelø- Simoa ble vernet til utløpet i Soneren i Verne- pet blir delvis oversvømmet ved høy vannstand. De plan I med unntak av Nedalselva. Nedalselva ble minste har et klippepreg, mens de større er skog- vurdert i Verneplan IV, men ble ikke vernet med kledte. Vegetasjonen i området er visuelt dominert henvisning til at vernet av Simoa og Vergja dekker av magre furuskoger. Nær elva er vegetasjonen regionen typemessig. Avgrensningen av vernet av rikere. I sprekkepartier og på hyller finnes en Simoa er gjennomgått av departementet som i rekke krevende planter, bl.a. fjellplanter. Høyere st.prp. nr. 1 (2001–2002) fastslår at vassdraget er opp langs fossen finnes myr-/sumppartier med vernet til utløpet i Soneren. flere krevende arter. Flere ulike fuglearter, som Når det gjelder Buskerud naturvernforbunds krever nærhet til fjell og vann, er registrert i tilknyt- spørsmål om utredningsplikten etter § 17 i forvaltning til Godfarfossen. ningsloven er oppfylt, vil NVE bemerke at grunn- Det er ikke registrert noen direkte moderne lagsdataene fra fylkesmannen, som er innarbeidet inngrep i Godfarfossen, men en kraftledning krys- i styringsgruppens forslag er oppdaterte. I denne ser elva nederst ved innløpet i den regulerte Påls- forbindelse er det også tatt hensyn til innspill fra bufjorden. Elva og fossen er viktige opplevelsesele- Naturvernforbundet som ble sendt NVE menter for friluftslivet og det er flere attraktive 15. november 2001. fiske- og rasteplasser langs bredden. NVE mener verneverdiene som er knyttet til Styringsgruppens vurdering: Dagali ble vernet vassdraget i stor grad allerede er ivaretatt gjennom i forbindelse med etableringen av Hardangervidda vern av Simoa og Vergja, og viser også til at både nasjonalpark. Det ble gjort et unntak for Godfar- kommunen og fylkeskommunen går imot vern, og foss. Vernets omfang pr. i dag må oppfattes slik at anbefaler derfor ikke vern av vassdraget. det ikke er til hinder for realiseringen av utbyggingsprosjektet slik det framgår av Samlet plan. Reguleringen av Pålsbufjorden og kraftledningen Departementshøringen og departementets som krysser ved utløpet av vassdraget, innebærer tilråding at området ikke framstår som urørt. Dagali er imid- Fylkesmannen i Buskerud, DN, Naturvernforbun- lertid ikke berørt av kraftutbygging, og området det i Buskerud og Riksantikvaren går inn for vern har opplevelsesverdi og friluftsinteresser knyttet til av vassdraget. elveløpet som landskapselement. Området har Sigdal kommune og Buskerud fylkeskommune også stort biologisk mangfold knyttet til vegetasjon er imot vern av vassdraget. og fuglefauna. Styringsgruppen foreslår at Godfar- Departementet tilrår at Nedalselva tas inn i ver- foss tas med i verneplanen slik at hele Dagali blir neplanen. omfattet av vassdragsvernet, og vektlegger at vassdragsvernet i størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag/naturlige enheter. 9.3.2 015/9 Dagali (Godfarfoss) (V.nr. 015.N11) Kommune(r): Hol, Nore og Uvdal Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Nedbørfelt: – anbefaling Urørt natur: Ikke vurdert Både Nore og Uvdal kommune, Hol kommune og SP-kategori/gruppe: I/5 Buskerud fylkeskommune går imot vern av vass- 40 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag draget. Fylkesmannen i Buskerud (miljøvernavde- foss er det utviklet et dypt V-formet gjel, dannet lingen) viser til vassdragets verneverdier og går under isavsmeltingen da vannføringen var vesent- inn for vern. Forum for natur og miljø Buskerud og lig større enn i dag. Dalelva har en laks- og sjøørret- Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for førende strekning på 900 m. I øvre deler finnes vern. ørret, abbor og ål. I nord og vest ligger små og mel- NVE er i utgangspunktet enig i at vassdrags- lomstore myrer over 400 moh. Langs elveleiet i vern i størst mulig utstrekning bør omfatte hele nedre del, vokser en velutviklet og intakt flom- vassdrag, og ser at Godfarfoss har verdi spesielt for vannspåvirket gråor-heggeskog og innenfor fos- landskap og friluftsliv. Imidlertid er det påbegynt et sesprøytsonen ved Trollfoss vokser torvmoseputer planarbeid med tanke på å fremme en konsesjons- på hyller i bergveggen. Fuglefaunaen er typisk for søknad basert på Stortingets vedtak i forbindelse området, med en rikholdig våtmarksfauna og flere med Verneplan IV. NVE legger avgjørende vekt på rødlistede fuglearter. Viltbestanden er god. dette forholdet, som også er påpekt av kommu- Området ligger nær større folkekonsentrasjo- nene og fylkeskommunen, og det faktum at en ner og har stor betydning for friluftslivet både utbygging er i kategori I i Samlet plan, og anbefaler lokalt og regionalt. Særlig gjelder dette tradisjonell ikke vern av vassdraget. NVE mener at utbyg- turgåing hele året, samt vannbaserte aktiviteter om gingsspørsmålet bør avklares gjennom en eventu- sommeren. Vassdraget ble brukt til tømmerfløting ell konsesjonsbehandling. fram til 1960-tallet. Flere av vannene er oppdemt og har til dels felles vannspeil. Kulturminnene er i særlig grad knyttet til elver og vann. Departementshøringen og departementets Styringsgruppens vurdering: Verdiene er knyt- tilråding tet til geologisk og biologisk mangfold. Samlet gir Nore og Uvdal kommune og Buskerud fylkeskom- dette et variert landskapsbilde der Trollfossen er et mune går imot vern av vassdraget. markert landskapselement. Friluftslivet baserer Fylkesmannen i Buskerud og Naturvernfor- seg mye på aktiviteter knyttet til vann. Også kultur- bundet i Buskerud går inn for vern av vassdraget. minnene omfatter i stor grad verdier knyttet til Departementet tilrår at Dagali (Godfarfoss) vann. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas ikke tas med i verneplanen. inn i verneplanen.

9.4 Vestfold Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling 9.4.1 015/10 Dalelva (V.nr. 015.BZ) Buskerud fylkeskommune har ikke behandlet Kommune(r): Lardal, Siljan, Dalelva. Alle andre høringsparter går inn for vern Kongsberg av vassdraget: Lardal kommune, Kongsberg kom- Nedbørfelt: 93,2 km2 mune, Vestfold fylkeskommune, fylkesmannen i Urørt natur: 2 % Vestfold, Daleelvas venner/Numedalslågens elve- SP-kategori/gruppe: – lag, Samarbeidsrådet for naturvernsaker og Forum Nasjonale laksevassdrag: Inngår delvis i for natur og friluftsliv Vestfold. Fylkesmannen i lakseførende del av Vestfold ønsker også vern av nabovassdraget forslåtte Numedals- Garilla som har utløp i Numedalslågen rett opp- lågen strøms Dalelvas utløp. Vassdraget er vurdert i Verneplan III, og det er Dalelva er sidevassdrag til Numedalslågen. Elva gitt konsesjon til utbygging, en konsesjon som renner ut i Lågen ved Styrvoll i Lardal kommune. ikke er aktuelt å utnytte. NVE viser til verneverdi- Vassdraget er et østlandsk lavlandsvassdrag med ene i vassdraget og at samtlige høringsuttalelser større terrengvariasjon enn vanlig. Elva har et ønsker vern, og anbefaler vern av vassdraget. meget variert løp og følger et skogkledt dalføre. Området har flere knusnings- og sprekkesoner som skyldes en direkte kontakt mellom bergartene Departementshøringen og departementets larvikitt og rombeporfyr. Dette er spesielt for områ- tilråding det og preger landskapet. Flere vann drenerer til Fylkesmannen i Vestfold går inn for vern av vannet Svartangen. Herfra og ned til Lågen renner Dalelva. elva for en stor del i et bratt juv. I dette området lig- Departementet tilrår at Dalelva tas inn i verne- ger Trollfoss med et fall på 12 m. Nedenfor Troll- planen. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 41 Supplering av Verneplan for vassdrag

utbyggingsmulighetene i Sjåvatnområdet. Samar- 9.5 Telemark beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. Styringsgruppen har ikke foreslått vassdraget 9.5.1 016/8 Kåla (V.nr. 016.F6Z) vernet og viser til at verdiene i Sjåvatnområdet kan Kommune(r): Hjartdal, Notodden ivaretas gjennom vern av Digeråi, og at Kåla har Nedbørfelt: 45,9 km2 begrensede verneverdier isolert sett. Urørt natur: 22 % Kåla var vurdert i Verneplan III og IV sammen SP-kategori/gruppe: II/8, I/5 med Digeråi. Vassdragene ble ikke vernet begrun- Nasjonale laksevassdrag: – net i at verneverdiene kunne ivaretas gjennom konsesjonsbehandling. Kålas nedbørfelt ligger vest for den sørligste delen NVE legger til grunn for sin vurdering at det ut av Tinnsjåen og sør for Sjåvatn. Elva renner ut i fra de hydrologiske forhold er naturlig å vurdere Tinnåa to km nedenfor Tinnoset. Vassdraget kom- vern av Kåla og Digeråi under ett. NVE finner ikke mer fra Sjåvatn som har to utløp, Digeråi og Kåla, å kunne legge avgjørende vekt på at kommunenes der Kåla regnes å ha 25 % av avrenningen. Området synspunkter og anbefaler vern av Kåla av hensyn er myrrikt med flere små tjern og pytter, mens til Sjåvatnområdets verneverdier og urørte preg. større vann mangler. Øvre del har et viddepreget landskap med urørt preg. Kolidalen er skogkledt. Vassdraget gir et variert landskap. Ved Sjåvatn ren- Departementshøringen og departementets ner elva over steinet elvebunn, mens elveløpet ned- tilråding enfor går i fast fjell og store steinblokker. Canyo- Notodden kommune går imot vern av vassdraget. nen nederst i sideelva Tverråi og elvesletta i sam- Begrunnelsen er, som tidligere anført, at utnyttelse løpsområdet med Tinnåa er markerte av energiressursene i Sjøvatnområdet bør avklares landskapselementer. De vanlige fugleartene knyt- gjennom ordinær konsesjonsbehandling. Det er tet til våtmark hekker, og storfuglbestanden reg- fremhevet at vern innebærer at energipotensial i nes å være god. Flere kulturminner er visuelt knyt- størrelsesorden 100–150 GWh blir båndlagt. Land- tet til vann og elver. samanslutninga av vasskraftkommuner går også Bortsett fra enkelte hytter er selve fjellplatået mot vern. lite berørt av utbygging. Nede i dalen ligger skogs- Hjartdal kommune og fylkesmannen i Tele- bilveier og store hogstflater. Nedbørfeltet er viktig mark går inn for vern av vassdraget. friluftsområde for tradisjonelle friluftsaktiviteter og Departementet tilrår at Kåla tas inn i vernepla- bruken av området er stor. Dette gjelder særlig de nen. øvre delene. Styringsgruppens vurdering: Sjåvatn har utløp både til Kåla og Digeråi. Ca. 25 % av avrenningen 9.5.2 016/11 Digeråi (V.nr. 016.G4Z) fra Sjåvatn går gjennom Kåla. De største verdiene Kommune(r): Tinn, Notodden, er knyttet til landskap, friluftsliv og urørthet. Vass- Hjartdal draget har forøvrig begrensede verneverdier, og Nedbørfelt: 64,6 km2 styringsgruppen foreslår at vassdraget ikke tas inn Urørt natur: 67 % i verneplanen. Vern av Digeråi vil ivareta hensynet SP-kategori/gruppe: II/8, I/5 til områdets urørthet og verdiene som er knyttet til Nasjonale laksevassdrag: – Sjåvatnområdet. Digeråi ligger vest for Tinnsjåen og har utløp midt på vannet. Vassdraget kommer fra Sjåvatn som har to utløp, Digeråi og Kåla, der Digeråi regnes å ha Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og 75 % av avrenningen. Skoggrensen ligger 950 moh. anbefaling Høyeste topp når opp i 1461 moh. Feltet består av Hjartdal kommune og Notodden kommune går en veksling mellom flate myrpartier og fjell som imot vern av vassdraget bl.a. begrunnet i at utbyg- strekker seg 200–300 m over disse. Vassdraget har gingsalternativer ønskes vurdert gjennom konse- flere små og mellomstore vann. Før utløp i Tinnsjå sjonsbehandling. Fylkesmannen i Telemark går går elva i et dypt gjel. Fattige vegetasjonstyper inn for vern av vassdraget og mener det er ulogisk dominerer, men innslag av rikere vegetasjonstyper at ikke vassdraget er sett i sammenheng med Dige- finnes stedvis. Variasjonen er størst i de høyerelig- råi. Øst-Telemarken brukseierforening viser også gende områdene. Store, forholdsvis urørte myrare- til at Kåla og Digeråi må sees i sammenheng ut fra aler med varierende næringsforhold gjør området 42 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag verdifullt for forskning og undervisning. Mengden størrelsesorden 100–150 GWh blir båndlagt. Land- av våtmarksarter er stor i forhold til regionen og samanslutninga av vasskraftkommuner går også spurvefugl hekker i tette bestander. Alle de vanlige mot vern. artene hekker. Også hekkende rovfugler, bl.a. rød- Hjartdal kommune og fylkesmannen i Tele- listede, er registrert. mark går inn for vern av vassdraget. Landskapet gir et helhetsinntrykk av urørt Departementet tilrår at Digeråi tas inn i verne- natur. Feltet er et viktig friluftsområde. Særlig de planen. øvre delene er svært godt egnet til tradisjonelle friluftsaktiviteter og bruken er stor. Området er karakterisert som svært viktig i forbindelse med reiselivssatsing i Tuddal og Tinn. Ved Tinnsjå lig- 9.5.3 016/9 Rauda (V.nr. 016.G1Z) ger et barskogreservat. Kommune(r): Tinn, Notodden, Styringsgruppens vurdering: Sjåvatn har utløp Flesberg, Rollag både til Digeråi og Kåla. Ca. 75 % av avrenningen Nedbørfelt: 148,1 km2 fra Sjåvatn går gjennom Digeråi. Verdiene i vass- Urørt natur: 20 % draget er knyttet til preget av urørthet og friluftsliv. SP-kategori/gruppe: II/7 Feltet har et stort antall fuglearter knyttet til våt- Nasjonale laksevassdrag: – mark sammenlignet med regionen for øvrig. Sty- ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- Rauda ligger vest for Blefjellmassivet med utløp i planen, og at hele nedbørfeltet til Sjåvatnet blir Tinnsjå fra øst. Fra et myrrikt skogsområde i nord omfattet av vernet. drenerer vassdraget mot sør. Skoggrensen ligger 1000 moh. og Blefjellmassivet strekker seg opp mot 1400 moh. Vest for dette ligger et platå Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og ca. 300–400 moh. med rolige terrengformer, en del anbefaling større vann og stilleflytende elvestrekninger. Over- Kommunene Hjartdal, Tinn og Notodden går imot gangen til Tinnsjådalen ca. 100 m nedenfor er vern av vassdraget bl.a. begrunnet i at utbyggings- skarp. Her går elva i juv med kraftig fossefall. Kom- alternativer ønskes vurdert gjennom konsesjons- binasjonen av generelt sparsomme løsmasseavset- behandling. Fylkesmannen i Telemark går inn for ninger og en næringsfattig berggrunn gir et vege- vern av vassdraget. Øst-Telemarken brukseierfore- tasjonsbilde med dominans av artsfattig furuskog. ning og Skagerak kraft går imot vern av vassdra- Vegetasjonen er representativ for denne delen av get. Norges Skogeierforbund går også mot vern av Østlandets skogsområder. Fuglefaunaen er typisk vassdraget. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker for barskogsområdene på Østlandet. Også rødlis- går inn for vern. tede arter er registrert. Øvre del er viktig for en sår- Digeråi var vurdert i Verneplan III og IV bar villreinstamme, samt vinterområde for elg og sammen med Kåla. Vassdragene ble ikke vernet rådyr. Rauda/Tjåga-området er spesielt rikt på kul- begrunnet i at verneverdiene kunne ivaretas gjen- turminner knyttet til omfattende skogsdrift og tøm- nom konsesjonsbehandling. merfløting. NVE legger til grunn for sin vurdering at det ut Skogsdrift har lange tradisjoner og preger vass- fra de hydrologiske forhold er naturlig å vurdere draget med mange hogstflater og et godt utbygd vern av Kåla og Digeråi under ett. NVE finner ikke nett av skogsbilveier. Flere av vannene har gamle å kunne legge avgjørende vekt på at kommunenes dammer. Langs vassdraget er det lagt til rette for synspunkter og anbefaler vern av Digeråi av hen- opplevelsesmuligheter knyttet til kulturminner. syn til Sjåvatnområdets verneverdier og urørte Området brukes mye til tradisjonelle friluftsaktivi- preg. teter som fotturer, bading, padling og fiske. Særlig rundt Sandvann ligger noen av de fineste badeplas- sene i kommunen. Departementshøringen og departementets Styringsgruppens vurdering: Rauda er et typisk tilråding vassdrag for skogsområdene på grensen mellom Notodden kommune går imot vern av vassdraget. Buskerud og Telemark. Vassdraget har stor verdi Begrunnelsen er, som tidligere anført, at utnyttelse for tradisjonelt vassdragsrelatert friluftsliv samt av energiressursene i Sjøvatnområdet bør avklares landskapsopplevelser og kulturmiljø knyttet til elv gjennom ordinær konsesjonsbehandling. Det er og vann. Styringsgruppen foreslår at vassdraget fremhevet at vern innebærer at energipotensial i tas inn i verneplanen. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 43 Supplering av Verneplan for vassdrag

med bart fjell og rygger dominert av furuskog. I øst Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og finnes til dels høyt innslag av lågurtgranskog og anbefaling kalkfuruskog. I nedkant av høydedrag, og i daler Buskerud fylkeskommune har ikke behandlet og søkk, vokser rikere lauvtrevegetasjon. Det er Rauda. Tinn kommune mener vassdraget bør set- registrert flere spillplasser for storfugl. Flere andre tes i vernegruppe kategori 2 for å sikre lokal res- fuglearter, bl.a. rødlistede, finnes. Mange kultur- surs for næringsutvikling, særlig for reiselivsnæ- minner er knyttet til elver og vann, bl.a. rester etter ringa. Notodden kommune har ikke merknader til flere fløtningsdammer og skogsdrift. vern av vassdraget. Fylkesmannen i Telemark går Bortsett fra dyrket mark i nedre del, har nesten inn for vern av vassdraget. Øst-Telemarken bruks- hele området intensivt drevet, produktiv barskog, eierforening og Skagerak kraft går imot vern av og med et godt utbygd skogsbilveinett. Flere vann vassdraget. Norges Skogeierforbund går imot bærer preg av tidligere regulering i forbindelse vern. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker støtter med tømmerfløting. Det drives tradisjonelt frilufts- vern av vassdraget. liv hele året, og om sommeren er vanntilknyttede Vassdraget var vurdert i Verneplan IV og ble aktiviteter som kanopadling svært vanlig. I Drange- ikke vernet med henvisning til utnyttelse av kraft- dal er jakt og fiske vanligst. ressursene. Styringsgruppens vurdering: Geologisk mang- NVE oppfatter Tinn kommunes uttalelse slik at fold er mangelfullt dokumentert. De kvalitetene hensynet til kraftutbygging ikke er det vesentligste som framheves under biologisk mangfold er knyt- for dette vassdraget, men at vern ikke er ønskelig. tet til et rikt utvalg vegetasjonstyper. Jordsmonnet NVE mener at vassdraget er et typisk skogs- er kalkrikt og gir grunnlag for spesiell rik fauna og vassdrag i denne regionen, og at en vesentlig del av flora med stort artsmangfold både på land og i verneverdien er knyttet til dette aspektet. NVE er vann. Verdien antas å være stor. Landskapet langs enige i de vurderingene som ble gjort i Verneplan vassdraget er variert. Hoveddalføret har mange IV, at verdiene i vassdraget vil kunne bli tilfredsstil- vann. Vassdraget er egnet til kanopadling og andre lende ivaretatt ved en eventuell konsesjonsbehand- vanntilknyttede aktiviteter. Særlig Bøvannet og ling, og anbefaler ikke vern av vassdraget. I denne Prestevannet har godt fiske. Mange kulturminner sammenhengen legges det også vekt på at vassdra- er knyttet til vann, bl.a. rester etter flere fløtnings- get er en del berørt av eldre inngrep. dammer, og skogdrift. Det har ikke vært anledning til å innhente fyldigere dokumentasjon av verneverdier og brukerinteresser i Skoevassdraget. Sty- Departementshøringen og departementets ringsgruppen finner ut fra det foreliggende materi- tilråding alet ikke å kunne konkludere i spørsmålet om vern Fylkesmannen i Telemark og DN går inn for vern av vassdraget, men vil avvente høringsuttalelsene. av vassdraget. Notodden og Tinn kommune støtter NVEs innstilling om ikke vern av vassdraget. Departementet tilrår at Rauda tas inn i verneplanen. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Skien kommune går inn for vern av vassdraget 9.5.4 016/6 Skoevassdraget (V.nr. 016.BA6Z) mens Nome kommune ikke går inn for vern. Nome Kommune(r): Nome, Drangedal, Skien Bondelag går imot vern av vassdraget. Fylkesman- Nedbørfelt: 145 km2 nen i Telemark går inn for vern av vassdraget. S.D. Urørt natur: Cappelen ANS går imot vern av vassdraget, ev. at SP-kategori/gruppe: – det kan vernes ovenfor magasinet Langen. Norges Nasjonale laksevassdrag: – Skogeierforbund og Nome skogeigarlag går imot vern av vassdraget med henvisning til for svakt Skoevassdraget er sidevassdrag til Skiensvassdra- kunnskapsgrunnlag. Samarbeidsrådet for Natur- get og det største vassdraget på Sørlandet og i vernsaker går inn for vern. Telemark som renner mot nord. Terrenget er små- Fylkesmannen i Telemark har i sin uttalelse kuppert med nord-sørgående åsrygger som domi- understreket vassdragets verdi, spesielt knyttet til nerer landskapet. Høydegradienten varierer mel- naturtyper og biologisk mangfold, friluftsliv og kul- lom ca. 500 og 60 moh. Vassdraget har flere store turminner. Det vises også til at det foregår regule- vann. Deler av vassdraget ligger under marin ring i vassdraget som er av gammel dato. I tillegg grense og har innslag av leire. Området har koller har vassdraget stor verdi for landbruksinteres- 44 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag sene, med et godt utbygd veinett. Det er interesse fugler og ugler. Vassdraget har svært store kultur- for utbygging av et minikraftverk i vassdraget. minneinteresser fra et langt tidsrom. Mange kul- Vassdraget har ikke utbyggingspotensial i turminner, særlig de svært verdifulle Samlet plan. NVE mener verneverdiene ikke tilsier tømmerfløtningsanleggene, har nær tilknytning til vern av vassdraget, og mener de verdiene som er elver og vann. knyttet til vassdraget kan ivaretas på en tilfredsstil- Tovdalsvassdraget er et av få vassdrag i Sør- lende måte gjennom lovverket for øvrig. NVE viser Norge som går fra fjell til fjord og som er lite påvir- også til uttalelsen fra Nome kommune, som det ket av moderne tekniske inngrep. Bortsett fra det meste av vassdraget ligger i, som går imot vern av tidligere vernede området i nord gjelder det særlig vassdraget og anbefaler ikke vern av vassdraget. den foreslåtte delen. Hele nedbørfeltet er svært godt egnet til ulike friluftsaktiviteter og bruken av området er stor. Departementshøringen og departementets Styringsgruppens vurdering: Det er bare tilråding hovedvassdraget ovenfor Herefossfjorden som er Fylkesmannen i Telemark og DN går inn for vern vurdert i denne forbindelse, da Uldalsgreina og av vassdraget. hovedvassdraget fra Herefossfjorden til vassdra- Nome kommune er imot vern av vassdraget. gets utløp er vesentlig påvirket av kraftutbygging. Departementet tilrår at Skoevassdraget ikke Det er meget store verdier knyttet til den delen av tas inn i verneplanen. vassdraget som er vurdert, og styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. Det legges også vekt på at dette vil utgjøre en mer 9.6 Aust-Agder naturlig enhet enn hva som allerede er omfattet av vassdragsvernet. Styringsgruppen er klar over at 9.6.1 020/3 Tovdalsvassdraget ovenfor det også er verdier knyttet til den nedre delen av Herefossfjorden (V.nr. 020.C) vassdraget, men er av den oppfatning at disse kan Kommune(r): Birkenes, Froland, ivaretas gjennom forvaltningen av vassdraget for Bygland, Åmli øvrig. Nedbørfelt: 651,1 km2 Urørt natur: 45 % SP-kategori/gruppe: I Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Nasjonale laksevassdrag: – anbefaling Åmli kommune, Froland kommune og Bygland Tovdalsvassdraget har utløp ved Kristiansand og kommune går imot vern av vassdraget på den aktu- strekker seg 120 km innover i landet. Verneforsla- elle strekningen. Birkenes kommune går inn for get omfatter Tovdalselva fra Herefossen og nord- vern, også av den nedre delen av vassdraget, forut- over til Rjukanfossen. Tovdalsvassdraget nord for satt at vernet bare gjelder mot kraftutbygging. Rjukanfossen er vernet i Verneplan IV. Tovdalselva Aust-Agder fylkeskommune støtter vern av vass- har et smalt og avlangt nedbørfelt. Elvesystemet er draget. Fylkeslandbruksstyret peker på at konse- karakterisert ved at hovedelva har liten gradient og kvensens av vern kan bli uheldige for land- binder sammen et nett av små og mellomstore bruksnæringen. Fylkesmannen i Aust-Agder anbe- vann. Mellom disse renner elva over bergterskler i faler vern og ønsker også vern av hele den fosser og stryk. Vassdraget er typevassdrag og har lakseførende strekningen i vassdraget. Det samme referanseverdi med lange hydrologiske dataserier. gjelder Tovdalsvassdragets Verneutvalg og Samar- Vassdraget har gjennom en årrekke vært brukt i beidsrådet for Naturvernsaker. Agder Energi Pro- forskning knyttet til sur nedbør og anses som lan- duksjon ønsker ikke vern av vassdraget. Norges dets viktigste referansevassdrag i den sammen- Skogeierforbund og Norges Bondelag Agderkon- heng. De senere årene har det pågått et stort nasjo- toret går også mot vern. Direktoratet for naturfor- nalt kalkingsprosjekt i vassdraget. Hele Tovdals- valting mener vassdraget er spesielt viktig i forbin- vassdraget representerer overgangen fra kystnære delse med verneplansuppleringen. Vegdirektora- skogsområder med innslag av edellauvskog i sør til tet viser til behov for utbedring av veier i området, boreale barskogsområder på fattig berggrunn i bl.a. bygging av ny bru over vassdraget. NGU viser indre strøk. Store arealer består av myr. Våtmarks- til at det er viktige forekomster av pegmatitt og felt- faunaen er godt representert og hekkefaunaen er spat innenfor vassdragets nedbørfelt. artsrik. En rekke rødlistede arter er registrert. Fel- Verneverdiene i vassdraget var godt utredet i tet har også stor betydning for sårbare arter av rov- Verneplan IV og vassdraget ble da vernet fra foten 2003– 2004 St.prp. nr. 75 45 Supplering av Verneplan for vassdrag av Rjukanfossen. Resten av vassdraget ble forutsatt landskapselementer. Mange kulturminner har nær ivaretatt gjennom helhetlig vassdragsforvalting funksjonell tilknytning til vann. etter eksisterende lovverk. Feltet har flere ulike former for inngrep. Vass- NVE viser til styringsgruppens forslag og deler draget brukes til tradisjonelle friluftsaktiviteter, dennes vurdering. Når det gjelder vassdragsver- der flere av disse er vannrelaterte. nets virkning, vises det til den generelle delen av Styringsgruppens vurdering: Vassdraget er et innstillingen. NVE anbefaler at vernet utvides til å typisk skogvassdrag med spredt bebyggelse. Selv gjelde hovedvassdraget til utløpet i Herefossfjor- om vassdraget ikke er berørt av kraftutbygging, er den. det ingen del av nedbørfeltet som ligger mer enn 1 km fra inngrep. Det har stor verdi for biologisk mangfold, men for øvrig er verdiene moderate. Sty- Departementshøringen og departementets ringsgruppen foreslår at vassdraget ikke tas inn i tilråding verneplanen. Åmli kommune går mot vern av Tovdalsvassdraget ovenfor Heresfossfjorden. Det vises til at grunnlag for vern ikke er til stede da de miljøverdier det leg- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og ges vekt på ikke er representert i det foreslåtte ver- anbefaling neområdet. Næringslivet i kommunen er svakt, og Vennesla kommune tar til etteretning at vassdraget tåler ikke den ytterligere svekking vern innebærer. ikke er foreslått vernet. Marnardal kommune har Landsammenslutninga av vasskraftkommuner går ingen merknad til at vassdraget ikke er foreslått også mot vern. vernet. Fylkesmannen i Vest-Agder har ikke gitt Naturvernforbundet i Aust-Agder går inn for spesiell uttalelse til dette vassdraget. Agder Energi vern av hele Tovdalsvassdraget. Produksjon ønsker ikke vern av vassdraget. Nor- Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fyl- ges Bondelag Agderkontoret går imot vern, mens keskommune støtter NVEs innstiling. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for Departementet tilrår at Tovdalsvassdraget vern. ovenfor Heresfossfjorden tas inn i verneplanen. Vassdraget var vurdert i Verneplan IV og ble ikke vernet med henvisning til at vassdragets typeverdi var ivaretatt gjennom vern av andre vassdrag.

9.7 Vest-Agder NVE viser til styringsgruppens forslag. Det har gjennom høringsrunden ikke framkommet syns- 9.7.1 022/2 Høyeåna (V.nr. 022.AZ) punkter eller opplysninger som avviker nevnever- Kommune(r): Marnardal, Songdalen, dig fra styringsgruppens vurdering, og NVE anbe- Vennesla, Søgna faler ikke vern av vassdraget. Nedbørfelt: 101,2 km2 Urørt natur: 0 % SP-kategori/gruppe: II/10 Departementshøringen og departementets Nasjonale laksevassdrag: – tilråding Det har ikke kommet uttalelser til NVEs innstil- Høyeåna er lavereliggende sidevassdrag til Man- ling. dalselva. Høyeste topp ligger i nordvest, 417 moh. Departementet tilrår at Høyeåna ikke tas inn i Landskapet er et avrundet og skogkledd ås- og verneplanen. bergkolleterreng. Åpen furuskog brutt av større vann og myrområder er karakteristisk. Mange småvann og myrer i nord skaper liv i landskapet, 9.7.2 022/5 Kosåna (V.nr. 022.CZ) mens ulike edellauvskogsamfunn finnes lenger Kommune(r): Marnardal, Evje og ned. Skoglandskapet blir brutt av mindre felt med Hornnes, Åseral, dyrket mark og bebyggelse. Utløpspartiet har et Audnedal, Vennesla større våtmarksområde med en naturtype som er Nedbørfelt: 220,1 km2 uvanlig for landsdelen. De to nederste kilometerene Urørt natur: 29 % er laks- og sjøørretførende og vassdraget har god SP-kategori/gruppe: II/9 bestand av selvproduserende ørret og abbor. Rov- Nasjonale laksevassdrag: – fuglbestanden er tett, to av artene er sårbare. Elva renner i stryk, mindre fall, og gjennom loner og Kosåna er en av de største sideelvene til øvre del av høler. Variasjonen gjør at elva skaper viktige lokale Mandalselva. Vassdraget har to kildeområder på 46 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag heiområdet øst for Kyrkjebygdi. Skoggrensen strekker seg opp mot 600 moh. Feltet ligger i høy- Departementshøringen og departementets desonen 741–90 moh., der største delen ligger mel- tilråding lom 300 og 500 moh. Sprekkeretningene i berg- Vest-Agder fylkeskommune går imot vern av grunnen har gitt grunnlaget for dagens landfor- Kosåna. mer. Dalformen, skuringsspor og løsmasseforde- Aust-Agder fylkeskommune går inn for vern av lingen er spor etter isens arbeid. Elveløpet er Kosåna. Vern støttes også av Vennesla kommune variert og følger delvis sprekkesystemet. Innløpet og fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder. til Kosvatn har et velutviklet delta. Ved Gunnars- Departementet tilrår at Kosåna tas inn i verne- vatn bidrar kroksjøer og meandrerende partier til planen. mangfoldet i vassdraget. Feltet har store sammenhengende myrområder av flere typer, og deler av disse er verneverdige. Fuglelivet knyttet til våtmar- 9.7.3 025/1 Litleåna (V.nr. 025.AZ) ker er rikt. Flere av artene er sjeldne for landsdelen Kommune(r): Kvinesdal, Hægebostad og rødlistede arter er registrert. Mangfoldet av Nedbørfelt: 230,5 km2 skogtyper er stort. Det er flere kulturminner langs Urørt natur: 30 % vassdraget, i hovedsak knyttet til steinalderboset- SP-kategori/gruppe: II/12, I ting, seter- og skogsdrift. Nasjonale laksevassdrag: – Veier og bygninger er eneste tekniske inngrep av betydning. Fast bosetning er i hovedsak konsen- Litleåna har utløp i Kvina ved Liknes, i bunnen av trert til nær utløpet. Vassdraget er godt egnet til Fedafjorden. Vassdraget som har en avlang form i tradisjonelt friluftsliv, særlig vannbaserte aktivite- nord-sørgående retning, er generelt rikt på små og ter. Relatert til regionen for øvrig, har feltets preg mellomstore vann. Høyeste punkt ligger i nordøst, av urørthet stor verdi. rett sør for Knaben. Vassdraget karakteriseres Styringsgruppens vurdering: Store deler av fel- som et typisk sørlandsvassdrag. Landskapet gir tet har preg av urørthet og vassdraget er ikke særpreg og stor variasjon ved at det strekker seg berørt av kraftutbygging, i motsetning til hoved- fra hei til fjord. Heiområdene i nord har innslag av vassdraget. Det er store verdier knyttet til geolo- mange vann og myrer. Denne delen av vassdraget gisk og biologisk mangfold, særlig pga. elvas vari- har preg av urørthet og opplevelsesmulighetene er erende løpsform og innslag av våtmarker. Vassdra- store. Elva veksler mellom rolige løp og stryk, med get er svært godt egnet for tradisjonelt friluftsliv. konsentrerte fossefall enkelte steder. Deler av fel- Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i tet har stort biologisk mangfold knyttet til mean- verneplanen. derløp, flomløp og kroksjøer. Myrflater langs disse oversvømmes ved høy vannføring. Vegetasjon og flora er svært variert, ikke minst fordi vassdraget Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og strekker seg nesten ut til kysten. Både typiske og anbefaling sjeldne fuglearter finnes. Litleåna har zoogeogra- Evje og Hornnes kommune og Marnadal kom- fisk interesse ved at arter med østlig og vestlig mune går imot vern av vassdraget og viser spesielt utbredelse møtes. Flere våtmarksområder har til usikkerheten som er knyttet til forvaltningen av regional betydning. Vassdraget har svært store 100-metersbeltet langs vassdraget. Vennesla kom- kulturminneinteresser. Disse er nært knyttet til mune har ikke merknader til vern av vassdraget. vassdraget, og elver og vann er viktige elementer i Aust-Agder fylkeskommune går inn for vern av et særpreget kulturlandskap. vassdraget, og det samme gjelder både fylkesman- Nordlige del av feltet er ikke påvirket av tek- nen i Vest-Agder og fylkesmannen i Aust-Agder. niske inngrep. To myrområder lenger sør i feltet, Agder Energi Produksjon ønsker ikke vern av øst for Galdalsvatn, er fredet som naturreservater. vassdraget. Norges Bondelag Agderkontoret og Vassdraget er svært godt egnet til tradisjonelle fri- Norges Skogeierforbund går imot vern, mens Sam- luftsaktiviteter. Denne aktiviteten har økt de ti siste arbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. årene. Øvre del av feltet inngår i «sentralsonen» i Når det gjelder kommunenes usikkerhet knyt- verneområdet Setesdal Vesthei og har nasjonal tet til forvaltningen av 100-metersbeltet langs ver- verdi. Landbruk er en viktig næring med store jord- nede vassdrag, vises det til omtalen av dette i inn- og skogbruksarealer. stillingens generelle del. NVE finner ikke å kunne Styringsgruppens vurdering: Litleåna er ikke legge avgjørende vekt på dette forholdet, og anbe- berørt av kraftutbygging, i motsetning til hoved- faler vern av vassdraget. vassdraget Kvina som er svært mye berørt. Spesielt 2003– 2004 St.prp. nr. 75 47 Supplering av Verneplan for vassdrag nordlige del av feltet har preg av urørthet. Det er Sokndalsvassdraget ligger i regionen Dalane, sør i store landskapsverdier og biologiske verdier knyt- Rogaland, og renner ut i sjøen mellom Flekkefjord tet til vassdraget og på dette grunnlag foreslår sty- og Egersund. Vassdraget som regnes som et lav- ringsgruppen at vassdraget tas inn i verneplanen. landsvassdrag, har fire hovedgreiner; elvene fra Barstadvatnet, Steinsvatnet, Orrestadvatnet og Mydlandsvatnet. Flere vann er fordelt på alle grei- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og nene og noen er regulert. Den harde og kalkfattige anbefaling bergarten anorthositt gir en sterkt oppsprukket og Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune småknudret overflate som særlig i sør, har resul- går imot vern av vassdraget, og Kvinesdal under- tert i et forgreinet elveløpsmønster med mange streker at lokal forvaltning etter gjeldende lovverk vann. Det svært kuperte landskapet med de mange er tilstrekkelig for å ivareta verdiene i vassdraget. og trange dalførene karakteriserer området. Lokalt Fylkesmannen i Vest-Agder går inn for vern. Agder er flyttblokker, urer og fossestryk markerte land- Energi Produksjon ønsker ikke vern av vassdraget. skapselementer. Vassdraget er relativt artsrikt, Norges Bondelag Agderkontoret går imot vern, men har ingen høgproduktive vegetasjonstyper. mens Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn Noen av naturtypene er viktige bekkedrag, rike for vern. kulturlandskapssjøer, intakte lavlandsmyrer og Litleåna var også vurdert i Verneplan IV, men rikere sumpskog. Vassdraget har hekkelokaliteter ble ikke vernet med henvisning til at konsesjonsbe- for flere sjeldne og sårbare fuglearter av nasjonal handling ville kunne ivareta verneverdiene. verdi. Området har svært store kulturminneinte- NVE er av den oppfatning at en god kommunal resser som belyser et langt tidsrom og er typiske forvaltning av vassdrag generelt er viktig for å iva- for jordbruksbygder i denne landsdelen. Bosetnin- reta de verdier og hensyn som er knyttet til vass- gen har gjennom alle perioder vært lokalisert til drag og anser Kvinesdals vassdragsplan som et elver og vann og mange kulturminner har nær godt grunnlag for forvaltningen av vassdraget. topografisk tilknytning til vassdraget. Kystmiljøet Vassdragsvernet strekker seg imidlertid videre ved Sogndalsstranda har nasjonal verneverdi. ved at det legger rammebetingelsene for kraftut- Flere områder er vernet etter naturvernloven. bygging i vassdraget. Av hensynet til vassdragets Dette er bl.a. reservater knyttet til botaniske for- verneverdier, anbefaler NVE vern av vassdraget. hold, våtmarker og hekke- og rasteplass for fugl. Området brukes hele året som tradisjonelt turom- råde. Departementshøringen og departementets Styringsgruppens vurdering: Barstadgreina er tilråding på grunn av eksisterende utbygging ikke vurdert i Hægebostad og Kvinesdal kommuner går imot denne sammenheng. Også vassdraget for øvrig er vern. I den grad vern vedtas, ønskes et begrenset stedvis preget av kraftutbygging, samtidig som en vern nord i vassdraget da det er der verneverdiene relativt stor andel av nedbørfeltet ligger mer enn ligger. Kvinesdal kommune påpeker at kommunen 1 km fra inngrep. Verdiene i vassdraget er særlig ikke ønsker stor kraftutbygging, men prioriterer knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv og kultur- miljø- og lokalt iniativ. Vest-Agder fylkeskommune minneinteresser langs vassdraget. Landskapet er og Landsammenslutninga av vasskraftkommuner variert. Styringsgruppen foreslår at vassdraget går også mot vern av Litleåna. ikke tas inn i verneplanen. Det legges vekt på at Fylkesmannen i Vest-Agder går inn for vern. vassdraget er berørt av kraftutbygging fra tidli- Departementet tilrår at Litleåna tas inn i verne- gere, noe som påvirker vassdraget for øvrig i for planen. stor grad. Det legges også vekt på at vassdragsvernet i størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag. 9.8 Rogaland Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og 9.8.1 026/1 Sokndalsvassdraget unntatt anbefaling Barstadgreina (V.nr. 026.4Z) Sokndal kommune går imot vern av vassdraget og Kommune(r): Sokndal, Lund viser til at lokal forvaltning av vassdraget er mest Nedbørfelt: 199,3 km2 hensiktsmessig, og at også Årrestadgreina er regu- Urørt natur: 26 % lert. Lund kommune har ingen merknader til for- SP-kategori/gruppe: – slaget. Rogaland fylkeskommune går inn for vern Nasjonale laksevassdrag: – av vassdraget og fylkesmannen i Rogaland mener 48 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag det er behov for et langsiktig vernetiltak for å sikre skap ligger i sør, men berggrunnen ellers består verneverdiene. Sokndal Elveeigerlag går imot vern hovedsakelig av gneis. I øst dominerer høyfjell av vassdraget. Norges jeger- og fiskerforbund med dypt innskårete fjordsjøer, mens terrenget i Rogaland, Stavanger Turistforening, Friluftsråde- vest er lavere og mer avrundet. Avsetninger knyt- nes Landsforbund i Rogaland og Hordaland, tet til isens tilbaketrekning etter istiden er instruk- Forum for natur og friluftsliv Rogaland og Samar- tive og beskriver utviklingshistorien langs vassdra- beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. get. Senere fluvial erosjon i avsetningene har vært Dalane Energi går imot vern. Friluftsrådenes betydelig. Det geologiske mangfoldet viser stor Landsforbund viser til at det er foreslått vern av diversitet i forhold til både historisk utvikling og andre vassdrag som på samme måte som Sokn- lokale landskapselementer. Dagens vassdrag føl- dalsvassdraget er berørt av inngrep. NGU viser til ger et nær stabilt løp, utviklet over lang tid. Elva at det er viktige malmforekomster innenfor vass- veksler mellom rolige partier, stryk og små gjel. dragets nedbørfelt. Flere deler av vassdraget er kalket. De siste årene Vassdraget ble vurdert i Verneplan IV. Det ble har elva vært blant de 5–7 beste lakseelvene i lan- den gang gitt uttrykk for at vassdraget har store det. Vegetasjonen i nordøst er dominert av fukthei verneverdier, men at en med justerte utbyggings- og relativt fattig småbregnebjørkeskog. De lavere planer ville kunne ta hensyn til verneverdiene gjen- delene i vest er beite og kulturpreget. Vassdraget nom konsesjonsbehandling. Utvalget la vekt på at har et stort mangfold av ulike biotoper. Lavere hensynet til de urørte delene måtte tillegges vekt i deler er relativt rike på oseaniske mose- og lavar- denne sammenhengen. ter. Flere rødlistede fuglearter, særlig rovfugl over- NVE er klar over at det til dels er store verne- vintrer/-hekker i feltet. Det er svært store kultur- verdier i vassdraget, men at det også er gjennom- minne-interesser langs vassdraget. Disse har et ført inngrep og tiltak i den delen av vassdraget som stort mangfold, både når det gjelder typer og over er vurdert. Når vannføring i to av vassdragets fire tid. De fleste kulturminnene er nært knyttet til hovedgreiner er regulert, ansees dette som vesent- elver og vann. lig i vernevurderingen. Ut fra en helhetsbetrakt- Vassdraget har mindre kraftutbygginger og ning, hvor også de berørte kommuners syn tilleg- flere mikrokraftverk. Det er gitt konsesjon til ges vekt, slutter NVE seg til styringsgruppens for- Vikeså kraftverk for utnytting av fallet ved utløp av slag og anbefaler ikke vern av vassdraget. Storrsheivatnet ned til kote 95. I forhold til feltets totale areal har likevel vassdraget moderate inngrep. To områder er vernet etter naturvernloven, et Departementshøringen og departementets naturreservat for edellauvskog og fuglefrednings- tilråding området rundt Fotlandsvatnet. Området brukes Fylkesmannen i Rogaland og Naturvernforbundet i hele året som tradisjonelt friluftsområde. Rutenett Rogaland går inn for vern av vassdraget. for fotturer er etablert. Laksefiske er viktig. Departementet tilrår at Sokndalvassdraget ikke Styringsgruppens vurdering: Som for Sokn- tas inn i verneplanen. dalsvassdraget er heller ikke Bjerkreimsvassdra- get uberørt av kraftutbygging, men også i dette vassdraget ligger en relativt stor andel av nedbør- 9.8.2 027/2 Bjerkreimsvassdraget feltet mer enn 1 km fra inngrep. Vassdraget har (V.nr. 027.Z) meget store verdier knyttet til biologisk og geolo- Kommune(r): Bjerkreim, Eigersund, gisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kultur- Gjesdal, Time, Sirdal miljø. Styringsgruppen vektlegger helheten i vass- Nedbørfelt: 711,2 km2 draget i tillegg til de store verneverdiene og fore- Urørt natur: 37 % slår at det tas inn i verneplanen. SP-kategori/gruppe: I/II/ Under behandling Nasjonale laksevassdrag: Avklares i runde 2 Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Bjerkreimsvassdraget som ligger sør i Rogaland, anbefaling har utløp i Tengsfjorden rett nord for Egersund. Bjerkreim kommune går imot vern av vassdraget Vassdraget består av flere greiner, Maudalsåna, og viser til at lokal forvaltning av vassdraget er elva fra Austrumdalsvatnet og elva fra Ørsdalsvat- mest hensiktsmessig. Eigersund kommune går net drenerer fra øst, mens Sjevelandsåni er viktigst inn for vern av vassdraget så langt dette berører fra vest. Samlet dekker vann over 1 km2 hele 13 % kommunen. Sirdal kommune har ikke behandlet av det totale arealet. Småkupert anorthosittland- saken. Gjesdal kommune går imot vern av vassdra- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 49 Supplering av Verneplan for vassdrag get, mens Lund kommune ikke har merknader til ver at vassdraget står i en særstilling blant vernefor- forslaget. Rogaland fylkeskommune og Fylkes- slagene i Rogaland. Utvelgelseskriteriene størrelse, mannen i Rogaland går inn for vern av vassdraget. grad av urørt natur og innhold av mange og store Bjerkreim elveeigarlag går imot vern av vassdra- nasjonale verneverdier som vil bli negativt påvirket get. Norges jeger- og fiskerforbund Rogaland, Sta- ved nye kraftutbygginger tilsier vern. vanger Turistforening, Forum for natur og frilufts- Departementet viser til at Bjerkrheim kom- liv Rogaland og Samarbeidsrådet for Naturvernsa- mune har gitt sterkt uttrykk for å få muligheten til ker går inn for vern. Dalane Energi og Lyse å videreføre det kommunale forvaltningsansvaret produksjon går imot vern. Fiskeridirektoratet viser for miljøkvalitetene ved Bjerkreimsvassdraget til at det er matfisk- og kultiveringsinteresser knyt- uten et sentralt fattet vernevedtak. Fra lokalt hold tet til vassdraget. NGU viser til at det er viktige er det videre et sterkt ønske om å opprettholde en malmforekomster innenfor vassdragets nedbør- normal aktivitet i vassdraget. felt. Departementet mener det må legges stor vekt Det anbefales i noen høringsuttalelser at opp- på lokal medvirkning i forvaltningen av de vernede rusting av eksisterende kraftverk i Maudalsgreina, vassdragene. Gjennom aktiv kommunal arealplan- eventuelt med uttak av vann til drikkevannsforsy- legging vil statlige myndigheter ha et godt grunn- ning, bør unntas fra virkningene av et vassdrags- lag for å kunne ta hensyn til det lokale engasjemen- vern. tet. Departementet viser til at kommunen kan defi- Vassdraget var vurdert i Verneplan III. Utvalget nere flere forvaltningsklasser i forbindelse med var da delt i synet på vernespørsmålet, og NVE arealplanlegging i vernede vassdrag som er tilpas- registrerer at høringsuttalelsene spriker. Vassdra- set lokale forhold. get har utvilsomt store verneverdier, og har en Departementet viser til at Bjerkreimsvassdra- relativt høy grad av uberørthet etter definisjonen get har betydelige verneverdier samtidig som det av inngrepsfrie naturområder. NVE er også klar er en sterk lokal interesse for forvaltning og en for- over at interessene knyttet til utnyttelse av vann- nuftig utnyttelse av vassdraget innenfor miljømes- ressursene er store, og at dette ikke bare gjelder sig forsvarlige rammer. Ut fra de betydelige verne- forholdet til kraftutbygging, men også vannforsy- verdiene i vassdraget mener departementet at ning. I tillegg er det gode muligheter til å utnytte Bjerkreimsvassdraget bør tas inn i verneplanen. vannressursen i små kraftverk. Samtidig vil departementet tilrå at det i dette spesi- NVE viser til at det er mange ulike hensyn knyt- elle tilfellet kan settes en særskilt grense på 3 MW tet til Bjerkreimsvassdraget. I tillegg til meget store for så vidt gjelder små kraftverksprosjekter som verneverdier, er det bl.a. interesser knyttet til opp- kan konsesjonsbehandles. Departementet vil rusting av eksisterende kraftverk i kombinasjon understreke at hensynet til verneverdiene i vass- med drikkevannsforsyning. NVE ønsker generelt draget uansett ikke må bli svekket ved en eventuell ikke et vassdragsvern der det gjøres unntak for nær- utbygging av et mindre kraftverk, og at en forutset- mere angitte tiltak, et forhold som flere høringspar- ning for konsesjon derfor vil være at verneverdiene ter har foreslått. Utnyttelsen av vassdraget bør sees i vassdraget ikke reduseres. i en større sammenheng der en også kan vurdere Etter en samlet vurdering tilrår departementet utbygging, men forutsetter at også verneverdiene at Bjerkreimsvassdraget tas inn i verneplanen, og vektlegges i denne forbindelse. På dette grunnlag at det for dette vassdraget spesielt blir tillatt med anbefaler NVE ikke vern av vassdraget. konsesjonsbehandling av kraftverk opp til 3 MW installert effekt.

Departementshøringen og departementets tilråding 9.9 Hordaland Bjerkreim og Gjesdal kommune er mot vern av vassdraget. 9.9.1 045/2 Guddalselva (V.nr. 045.32Z) DN, Riksantikvaren, Naturvernforbundet i Roga- Kommune(r): Kvinnherad land og fylkesmannen i Rogaland går inn for vern. Nedbørfelt: 36,0 km2 DN fremhever at vassdraget er et viktig laksevass- Urørt natur: 74 % drag, og at det er særlig aktuelt i forbindelse med SP-kategori/gruppe: Under utarbeidelse ferdigstillingen av nasjonale laksevassdrag og lakse- Nasjonale laksevassdrag: – fjorder. Videre legges det vekt på at regionen fra før av er belastet med omfattende vannkraftutbygging, Guddalselva grenser inn mot sørvestre del av Fol- og at få vassdrag er vernet. Fylkesmannen fremhe- gefonni i øst, og renner ut ved Seim i Kvinnherads- 50 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag fjorden, øst i Hardangerfjorden. Skoggrensen lig- dert i forbindelse nasjonalparketableringen. NVE ger ca. 700 moh. Vassdraget strekker seg fra bre til mener vassdragets vernestatus bør avklares gjen- fjord. Landskapet er til dels dramatisk med flere nom nasjonalparketableringen, slik det også er dalgenerasjoner og spenner over høydeforskjeller påpekt av kommunen, og anbefaler derfor at det fra havnivå opp til nesten 1400 moh. Flere vann lig- ikke tas med i Verneplan for vassdrag. ger i ulike høydenivåer innerst i feltet. De fleste drenerer til Hildalsvatnet, sentralt i vassdraget. Området har flere markerte avsetninger fra isav- Departementshøringen og departementets smeltingsperioden. En aktiv elveslette med forgrei- tilråding nete elveløp og spor etter gamle nivåer preger Naturvernforbundet i Hordaland og fylkesmannen landskapet. Instruktive og aktive raskjegler utgjør i Hordaland går inn for å verne vassdraget. Fylkes- en viktig del av det geologiske mangfoldet, de er mannen fremhever at vern er nødvendig da den fine landskapelementer og samtidig naturtype med planlagte etableringen av Folgefonna nasjonalpark stort potensiale for verdifulle forekomster innen ikke vil omfatte de nedre deler av vassdraget. DN biologisk mangfold. Laks og sjøørret gyter i nedre mener vassdraget bør vernes. del. Ca. 60 % av feltet har fjellheier og i dalen vok- Kvinnherad kommune går mot vern av vassdra- ser velutviklede edellauvskoger opp til 500–600 get. moh. De viktigste fugleartene er knyttet til rike Departementet tilrår at Guddalselva ikke tas skogsbiotoper og bl.a. elvekantvegetasjonen. Det inn i verneplanen. er store kulturminneinteresser langs vassdraget. Kulturminnene spenner over et langt tidsrom, og gjenspeiler bosettingen og næringslivet i området. 9.9.2 047/2 Alsåkerelvi (V.nr. 047.4Z) Nederst i dalen ligger en del elveforbygninger Kommune(r): Ullensvang med senkning og kanalisering langs dyrket mark. Nedbørfelt: 21,4 km2 3/4 av feltet ligger mer enn 1 km fra inngrep. Feltet Urørt natur: 93 % er utgangspunkt for breturer. I Guddalen satses SP-kategori/gruppe: – det på naturbasert reiseliv og kursvirksomhet, bl.a. Nasjonale laksevassdrag: – knyttet til et ønsket oppsving av sportsfiske. Styringsgruppens vurdering: Et variert geolo- Alsåkerelvi ligger nord på Folgefonnhalvøya og gisk mangfold gir grunnlag for et biologisk mang- drenerer mot nordøst til Ytre Alsåker i Hardanger- fold som gir feltet stor verdi. Geologiske prosesser, fjorden. Vassdraget har et maritimt klima med bl.a. knyttet til vannsystemet, er i stor grad intakte. milde vintre og relativt mye nedbør. Skoggrensen 74 % av feltet ligger mer enn 1 km fra inngrep. Sty- ligger ca. 600 moh. Høyeste topp er Gråfjellet ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- (1371 moh.) i sør. Den korte avstanden mellom planen. fjord og høyfjell gir store kontraster i landskapet. Flere vann ligger i høydenivået 1132 – 661 moh. Elva faller relativt bratt ned mot fjorden, stedvis Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og som foss, og utgjør lokale landskapselementer. anbefaling Former knyttet til fluviale prosesser og skredpro- Kvinnherad kommune går imot vern av vassdraget sesser er intakte. 80 % av feltet har fjellheier. Nedre og viser til arbeidet med etablering av Folgefonna del er dominert av furu, mens bjørk vokser lenger nasjonalpark. Hordaland fylkeskommune går imot opp. Rikere innslag av lauvskog langs vassdraget vern av vassdraget. Sunnhordaland Kraftlag og og sidebekker har særlig interesse. Viktige natur- Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap går typer er bekkekløfter, fossesprøytsoner og naturlig også mot vern av vassdraget og viser til aktuelle fisketomme vann. Flere fuglearter antas å hekke. planer i området. Forum for natur og friluftsliv Hor- En villreinstamme holder til i området. daland og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Hele 93 % ligger mer enn 1 km fra inngrep. Det støtter vern av vassdraget. går skogsvei i de nederste 2 km, men berører ikke Etablering av Folgefonna nasjonalpark er elvestrengen. Kraftledning krysser feltet ved utlø- under planlegging. Det meste av vassdraget er pet til fjorden. Ut over dette er nedbørfeltet urørt. innenfor arbeidsgrensen for konsekvensutrednin- Styringsgruppens vurdering: Hele 93 % av ned- gen for nasjonalparketableringen. børfeltet ligger mer enn 1 km fra inngrep, og vass- Arbeidsgrensen gir uttrykk for det største draget er nesten uten inngrep i selve elvestrengen. mulige omfang en eventuell nasjonalpark kan få, Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i men innebærer at det meste av vassdraget blir vur- verneplanen, og legger i tillegg til grunn at vass- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 51 Supplering av Verneplan for vassdrag drag fra den nordlige del av Folgefonnhalvøya er vassdraget og kystfuruskog dominerer skogsom- dårlig representert i tidligere verneplaner. rådene. Denne naturtypen, som i stor grad er borte i andre kystvassdrag, karakteriseres som spesiell, ikke minst på grunn av beliggenheten så langt vest. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Fuglefaunaen er typisk for kystnære furuskoger anbefaling med innslag av mer krevende arter. Rødlistede Ullensvang herad går sterkt imot vern av vassdra- vannfugler, rovfugler og spettearter hekker. Kul- get. Også Hordaland fylkeskommune, Ytre Alså- turminneinteressene er store. Kulturminnene ker kraftlag og Norges Skogeierforbund går imot representerer bosetting i steinalderen, samt gårds- vern. Forum for natur og friluftsliv Hordaland og og utmarksbruk i nyere tid, og er typiske for dette Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for kystdistriktet. vern av vassdraget. Det er sprengt ut en kanal mellom to av de stør- Vassdraget og nedbørfeltet har et urørt preg, ste vannene og laget demning/overløp mot et men verneverdiene er gjennomgående middels. tredje, slik at de tre største vannene er knyttet Når det gjelder vurderingen av vassdragets type- sammen. Ved utløpet av Rylandsvatnet ligger et verdi, er NVE av den oppfatning at den nordlige settefisk-anlegg. Tradisjonelt friluftsliv, i stor grad delen av Folgefonnhalvøya er en for snever refe- knyttet til vannrelaterte aktiviteter, er stor og ranseramme, og anbefaler ikke vern av vassdraget. økende. Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har stor verdi for biologisk mangfold. Styringsgruppen Departementshøringen og departementets foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen, og tilråding vektlegger også verdien av dets kystnære belig- Fylkesmannen i Hordaland støtter forslaget om genhet i kombinasjon med mye opprinnelig natur. ikke å verne vassdraget, men ønsker at det vurderes å finne et vassdrag av tilsvarende type med høy- ere verneverdi som erstatning for Alsåkerelvi i Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og endelig Verneplan. anbefaling Småkraft AS går mot vern av vassdraget. Meland kommune er positiv til vern av vassdraget, Departementet tilrår at Alsåkerelvi ikke tas men viser til at det er eksisterende interesser knyt- med i verneplanen. tet til uttak av drikkevann og til settefiskproduk- sjon. Også Hordaland fylkeskommune anbefaler vern av vassdraget. Forum for natur og friluftsliv 9.9.3 059/1 Rylandsvassdraget Hordaland og Samarbeidsrådet for Naturvernsa- (V.nr. 059.2Z) ker går inn for vern av vassdraget. Bergenshalvø- Kommune(r): Meland ens Kommunale Kraftselskap har ingen merkna- Nedbørfelt: 25,2 km2 der til verneforslaget, og Norges Skogeierforbund Urørt natur: 0 % går imot vern. Direktoratet for naturforvaltning SP-kategori/gruppe: – nevner Rylandsvassdraget som et av kystvassdra- Nasjonale laksevassdrag: – gene som bør vernes. Fiskeridirektoratet viser til at det er settefiskinteresser knyttet til vassdraget. Rylandselva ligger på øya Holsnøy, nord for Ber- NVE er klar over at vassdraget både har vesent- gen. Lavlandsvassdraget ligger sentralt på øya og lige vernekvaliteter samtidig som det er knyttet har utløp mot sør, til Herdlefjorden. Skoggrensen store interesser til uttak av vann. Vannsystemet går 250 – 300 moh. og høyeste punkt ligger bare som sådan er ikke urørt, det er bl.a. gitt konsesjon 324 moh. Holsnøy utgjør en del av bergartsforma- til regulering av Storevann i forbindelse med et set- sjonen Bergensbuene og dreneringen er sterkt tefiskanlegg uten krav til minstevannsføring. Vass- preget av strøkretningen. Nedbørfeltet karakteri- draget er heller ikke urørt etter definisjonen av inn- seres av et åsrikt landskap rundt et velutviklet grepsfri natur. NVE finner å vektlegge disse for- vannsystem. Storavatnet, 10 moh., utgjør den sen- hold og anbefaler ikke vern av vassdraget. trale delen av vassdraget og deler nesten øya i to. Utviklingen av elveløpet er naturlig og fluviale prosesser er generelt lite aktive. Vassdraget har fire Departementshøringen og departementets fiskearter med til dels gode bestander. Storavatnet tilråding har fått nasjonal-regional verneverdi knyttet til bio- Hordaland fylkeskommune, fylkesmannen i Hor- logisk mangfold. Særegne myrområder preger daland, Naturvernforbundet i Hordaland og DN 52 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag går inn for vern av vassdraget. DN fremhever at for Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. dette er et kystvassdrag som må vernes, blant Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap mener annet av hensyn til representativitet. vassdraget kan vurderes for vern. Fiskeridirektora- Departementet tilrår at Rylandsvassdraget tas tet viser til at det er settefisk- og kultiveringsinte- inn i verneplanen. resser knyttet til vassdraget. NVE viser til styringsgruppens forslag og anbefaler vern av vassdraget. Det vises for øvrig til at 9.9.4 060/1 Lonelvi (V.nr. 060.4Z) NVE går inn for at mikro- og minikraftverk skal Kommune(r): Osterøy kunne konsesjonsbehandles også i vernede vass- Nedbørfelt: 57,7 km2 drag. Urørt natur: 4 % SP-kategori/gruppe: Under behandling Nasjonale laksevassdrag: – Departementshøringen og departementets tilråding Lonelvi ligger på Osterøya og drenerer mot nord, Hordaland fylkeskommune og fylkesmannen i ut Lonevågen til Osterfjord. Skoggrensen ligger Hordaland støtter vern av Loneelvi. ca. 500 moh. I sør og øst ligger fjellområder 500– Departementet tilrår at Loneelvi tas inn i verne- 666 moh. Osterøya utgjør en del av bergartsforma- planen. sjonen Bergensbuene som gir sonemessig variasjon i berggrunnen. Dominerende trekk er et kupert landskap som veksler mellom fjell, skog, 9.9.5 062/2 Øvstedalsvassdraget kulturmark samt vann- og våtmarksområder. I (V.nr. 062.3Z) lavere deler ligger flere vann, som drenerer i ulike Kommune(r): Vaksdal, Voss retninger til Lonevågen. Utviklingen av elveløpet Nedbørfelt: 75,4 km2 er naturlig gjennom hele vassdraget. Flere fosser Urørt natur: 65 % framstår som viktige kulturlandskapselementer. SP-kategori/gruppe: Under behandling Vassdraget har gode fiske-bestander og en produk- Nasjonale laksevassdrag: – tiv smoltproduksjon. Laksestammen har vært knyttet til forskning i nærmere 40 år og det er utarbei- Øvstedalsvassdraget ligger i fjellområdet øst for det driftsplan for anadrom fisk. Vassdraget er regi- Voss og renner ut i Bolstadfjorden, vest for Veafjor- onalt viktig for vannfugl og Borgovatnet er klassisk den. Nedbørfeltet når opp i 1115 moh. og vassdra- lokalitet i fylket for overvintring av sangsvaner. get inngår som en del av et variert fjord-, dal og fjell- Flere rødlistede arter hekker. landskap. Flere sideelver kommer inn fra fjellområ- Utenom kulturlandskap med tilhørende anlegg dene i nord, øst og vest. De sørlige delene har er det lite tekniske inngrep. Nedbørfeltet er relativt strukturbetingete landformer, mens de høyeste stort til å være kystnært. Tradisjonelt friluftsliv, områdene har rolige paleiske trekk. Øvstedalen bl.a. knyttet til vannrelaterte aktiviteter er stor. skjærer seg ned i landskapet og er en klart breut- Sportsfiske etter laks er viktig. Det er opparbeidet formet dal med terskler og markerte bassenger. flere friluftsområder. Elva er stedvis dypt nedskåret og renner for det Styringsgruppens vurdering: Lonelvi har stor meste over bart fjell, men feltet har til dels stor verdi for biologisk mangfold på grunn av en intakt mektighet av morene og breelvavsetninger. Fluvi- laksestamme og forekomster av flere rødlistede ale prosesser er aktive og formene upåvirket. Det arter. Det naturlige mangfoldet knyttet til vann er bratte landskapet medfører aktive prosesser knyt- stort, og vassdraget har også varierte og potensielt tet til skredaktivitet. Hovednaturtypene fjell, myr, rike kulturlandskaper. Styringsgruppen foreslår at ulike typer skog og kulturmark dominerer. Bore- vassdraget tas inn i verneplanen. ale bar- og lauvskoger er vanligst, men rikere forekomster finnes. Flere delområder har gammel skog. Vannfuglfaunaen er typisk for landsdelen og Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og fossekall er vanlig. Vegetasjonen gir grunnlag for anbefaling både vanlige og krevende arter. Fire rødlistede Osterøy kommune går imot vern av vassdraget spette- og rovfuglarter hekker/bruker området. bl.a. ut fra hensynet til utnyttelse av vannresursene Det er store kulturminneinteresser langs vassdra- i mikro-/minikraftverk. Hordaland fylkeskom- get fra et langt tidsrom. Kulturminnene er typiske mune anbefaler vern av vassdraget. Forum for for området og har en nær visuell, funksjonell og natur og friluftsliv Hordaland og Samarbeidsrådet topografisk tilknytning til vassdraget. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 53 Supplering av Verneplan for vassdrag

Utenom jordbrukslandskapet med tilhørende vassdraget inngår som en del av et variert fjord-, anlegg er det lite tekniske inngrep. Selve vann- dal og fjellandskap. Elvene Straumselvi og Øya- strengen er urørt bortsett fra tre broer som krysser dalselvi drenerer begge flere vann i ulike høydeni- elva. Friluftslivet er knyttet til tradisjonell bruk og våer. Etter samløpet mellom disse ligger ytterli- er mye brukt lokalt og av hytteeiere. gere tre vann etter hverandre 2–3 km nedover Styringsgruppens vurdering: Sammen med dalen. Disse utgjør flate innsjølandskap og står i nabovassdraget mot vest, Hesjedalsvassdraget, er stor kontrast til landskapet ovenfor. Gjennom det inngrepsfrie området blant de største i denne Hesjedalsfossen faller elva bratt ned til fjorden. Fel- delen av Hordaland. Det er stor verdi bl.a. knyttet tet har mindre løsmasser enn Øvstedalsvassdraget til et typisk biologisk mangfold og typiske kultur- i øst, men stedvis finnes godt utviklede elvesletter. minner for området, og vassdraget har stort geolo- Fluviale prosesser er aktive i et elveløp uten inn- gisk mangfold knyttet til aktive prosesser. Sty- grep. Det bratte landskapet medfører også aktive ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- skredprosesser. Vassdraget har potensiale for pri- planen. oriterte naturtyper som gammel skog og fosses- prøytsoner. Floraen og fuglefaunaen er typisk for området. Tre registrerte rødlistede spette- og rov- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og fuglarter hekker/bruker området. Det er store kul- anbefaling turminneinteresser langs vassdraget og mange av Voss kommune og Vaksdal kommune går inn for kulturminnene har en nær visuell, funksjonell og vern av vassdraget og Hordaland fylkeskommune topografisk tilknytning til vassdraget. anbefaler vern av vassdraget. Forum for natur og Utenom jordbrukslandskapet med tilhørende friluftsliv Hordaland og Samarbeidsrådet for Natur- anlegg er det lite tekniske inngrep. Enkelte veier vernsaker går inn for vern av vassdraget. Bergens- krysser selve vassdragsstrengen. Friluftslivet er halvøens Kommunale Kraftselskap mener utbyg- knyttet til tradisjonell bruk, mye brukt lokalt og av gingsplanene først må behandles ferdig i Samlet hytteeiere. plan. Styringsgruppens vurdering: Vassdraget er NVE viser til at det meste av vassdraget i reali- nesten uten inngrep i selve elvestrengen, og pro- teten er vernet i Verneplan II, og anbefaler at hele sessene knyttet til denne er dermed intakte. Ande- vassdraget vernes. len av nedbørfeltet som ligger mer enn 1 km fra vei er stor, og det er store verdier knyttet til kulturminner og biologisk mangfold. Styringsgruppen fore- Departementshøringen og departementets slår at vassdraget tas inn i verneplanen. tilråding Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS er mot vern av vassdraget. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Hordaland fylkeskommune og fylkesmannen i anbefaling Hordaland går inn for vern. Vaksdal kommune går inn for vern av vassdraget. Departementet tilrår at Øvstedalsvassdraget Hordaland fylkeskommune anbefaler vern av vass- tas inn i verneplanen. draget. Forum for natur og friluftsliv Hordaland og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap mener utbyggingsplanene først må 9.9.6 063/1 Hesjedalsvassdraget behandles ferdig i Samlet plan før en tar stilling til (V.nr. 063.1Z) vernespørsmålet. Kommune(r): Vaksdal NVE viser til styringsgruppens vurdering og Nedbørfelt: 37,6 km2 majoriteten av høringsuttalelsene, og anbefaler Urørt natur: 58 % vern av vassdraget. SP-kategori/gruppe: I/5, Under behandling Nasjonale laksevassdrag: – Departementshøringen og departementets Hesjedalsvassdraget drenerer mot vest til Eidsfjor- tilråding den, en forlengelse av Veafjorden innerst i Sørfjor- Hordaland fylkeskommune og fylkesmannen i den. Vassdraget er omkranset av fjellområder i Hordaland går inn for vern. nord, øst, sør, og er typisk hengende til indre Departementet tilrår at Hesjedalsvassdraget Osterfjorden. Nedbørfeltet når opp i 1114 moh. og tas inn i verneplanen. 54 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

9.10 Sogn og Fjordane Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling 9.10.1 071/2 Nærøydalselvi (V.nr. 071.Z) Aurland og Voss kommune er positive til vern av Kommune(r): Aurland, Vik, Voss vassdraget. Hordaland fylkeskommune og Sogn Nedbørfelt: 291,0 km2 og Fjordane fylkeskommune anbefaler vern av Urørt natur: 50 % vassdraget. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane går SP-kategori/gruppe: II/8, II/9 inn for vern og henviser også til opprettelsen av Nasjonale laksevassdrag: Avklares i runde 2 Nærøyfjorden landskapvernområde som ble opprettet 11. november 2002. Sogn og Fjordane Tur- Nærøydalselvi renner ut innerst i Nærøyfjorden. lag, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane og Vassdraget strekker seg fra bre til fjord, den stør- Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for ste sideelva er Jordalselvi som kommer fra Fresvik- vern av vassdraget. Fiskeridirektoratet viser til at breen. Nærøydalen er kjent for sitt kontrastrike det er kultiveringsinteresser knyttet til vassdraget. landskap og mange fosser. Dalen er breerodert og NGU viser til at det er viktig forekomst av anorto- flere av sidedalene er hengende. Ved overgangene sitt innenfor vassdragets nedbørfelt. er det flere steder aktiv erosjon og det er dannet til- NVE viser styringsgruppens vurdering og pasningsgjel. Dalsidene er bratte og dalbunnen høringsuttalelsene og anbefaler vern av vassdra- flat. Vassdraget har få vann, og elvene renner mest get. i stryk. I dalbunnen ligger elveavsetninger, mens rasmateriale og ur dominerer i dalsidene. Raskje- gler er markerte landskapelementer. Elva er laks- Departementshøringen og departementets og sjøørretførende 10 km. Rikere lauvvegetasjon tilråding vokser langs elvene. Feltet har mange fuglearter Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner med mye våtmarksfugl og en særlig rik rovfugl- støtter vern av Nærøydalselvi. fauna. De harde og næringsfattige bergartene gir Departementet tilrår at Nærøydalselvi tas inn i en lite næringskrevende vegetasjon. Dalbunnene verneplanen. er sterkt preget av jordbruksaktivitet, og beitetryk- ket i dalsidene er stort. Området er rikt på kulturminner med stort mangfold som viser ulike typer 9.10.2 073/1 Erdalselvi (V.nr. 073.2Z) ressursutnytting under til dels jordbruksmarginale Kommune(r): Aurland, Lærdal forhold fra steinalderen fram til i dag. Nedbørfelt: 138,2 km2 Et delfelt på 21 km2 av Jordalselvi er overført til Urørt natur: 61 % Muravatnet i Vik kommune. Det er etablert drikke- SP-kategori/gruppe: II/6 vannsinntak for Stalheim hotell. Ved Sivle finnes Nasjonale laksevassdrag: – rester etter en inntaksdam til et nedlagt kraftverk. Området har et urørt preg og nedbørfeltet inngår i Erdalselvi ligger på en halvøy på sørsiden av Sogne- friluftsområder av nasjonal verdi. Friluftslivet er fjorden, mellom Lærdals- og Aurlandsfjorden. Elva variert og brukes mye lokalt og regionalt. En av renner mot nord. I sør er feltet dominert av breen Vestlandets mest attraktive båt- og bilturistruter Blåskavlen. Berggrunnen består av grunnfjell med går gjennom Nærøyfjorden og -dalen. Landskapet anorthositt og gneis samt fyllitt. Vassdraget har to er foreslått som World Heritage område. Stal- hovedgreiner, Modlaugselvi og Horna. Oppe på heimsfossen og Sivlefossen er framtredende land- fjellpartiet er elvene til dels sterkt forgreinet med skapselementer og sentrale turistattraksjoner. flere små og mellomstore vann. Erdalen er tydelig Styringsgruppens vurdering: De største verdi- preget av breerosjon. Dalen er hengende i forhold ene er knyttet til landskap, der nedbørfeltet utgjør til fjorden og relativt åpen, men med markert elve- en del av et større fjordlandskap av internasjonal nedskjæring i bunnen. Særlig de største vannene verdi. Biologisk og geologisk mangfold har store har gode bestander av fjellørret. Dalen er en typisk verdier og området er rikt på kulturminner. Fri- vestlandsdal med frodige lauvskogslier der bjørke- luftsinteressene er varierte og feltet grenser til skog dominerer skogregionen. Fjellvegetasjonen større friluftsområder. Et mindre delfelt (7 %) er dekker et stort areal og er preget av fattig heivege- overført til Viksvassdraget. Vassdraget framstår til tasjon. Områder med fyllitt har rikere vegetasjon. tross for dette likevel i hovedsak som urørt, og sty- Jakt- og fangstminnene i høyfjellet har trolig en av ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i vernede tetteste konsentrasjonene som finnes på Vest- planen. landet. Betydelige kulturhistoriske verdier er knyt- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 55 Supplering av Verneplan for vassdrag tet til det store sammenhengende fjellområdet i nedbørfeltet til Erdalselvi og Kolarselvi. Flere av Departementshøringen og departementets kulturminnene er nært knyttet til vassdraget. tilråding Generelt har feltet lite tekniske inngrep. Som- DN går inn for vern av hele vassdraget. merveien mellom Lærdal og Aurland går langs Lærdal kommune går inn for at Modlaugselvi vestsiden av vassdraget. Terrenget er variert og og Horna vernes. Sogn og Fjordane fylkeskom- området er mye brukt til friluftsliv både lokalt og mune viser til tidligere uttalelse. regionalt. Området grenser til et større regionalt Departementet tilrår at Erdalselvis øvre del, viktig, urørt fjellområde i vest. bestående av Modlaugselvi og Horna, tas inn i ver- Styringsgruppens vurdering: Landskapet er neplanen. typisk for indre deler av Sogn, også med hensyn på biologisk og geologisk mangfold. Området er rikt på kulturminner og er mye brukt til tradisjonelt fri- 9.10.3 074/2 Indre Offerdalselvi luftsliv. Nedbørfeltet er typisk for regionen. 61 % av (V.nr. 074.5Z) det 138 km2 store feltet ligger mer enn 1 km fra Kommune(r): Luster, Årdal inngrep. Styringsgruppen foreslår at vassdraget Nedbørfelt: 61,3 km2 tas inn i verneplanen. Urørt natur: 69 % SP-kategori/gruppe: Under behandling Nasjonale laksevassdrag: – Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Indre Offerdalselvi renner ut i fjorden ved Indre Aurland kommune går inn for vern, mens Lærdal Offerdal, på nordsiden av Årdalsfjorden. Feltet når kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune opp i 1452 moh. Mangfoldet av vann over skog- går imot vern av vassdraget men ønsker heller grensen skaper kontrast og variasjon i landskapet. ingen stor kraftutbygging. Samtlige beboere i De midtre delene har et flatt og myrlendt parti, Erdal og Lærdal Bondelag går imot vern. Fylkes- mens i de siste 3 km går elva i stryk ned til fjorden. mannen i Sogn og Fjordane går inn for vern. Sogn Blokkmark og bart fjell dekker store arealer. Fjell- og Fjordane Turlag, Naturvernforbundet i Sogn og vegetasjonen er flere steder preget av tidligere Fjordane og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker stølsdrift. Ved utløpsområdet ligger et interessant går inn for vern av vassdraget. kulturlandskap. Både Ytre og Indre Offerdal inn- Erdalselvi var vurdert i Verneplan IV, men vern går i Vest-Jotunheimen villreinområde. De høyeste av Kolarselvi ville ivareta verneplanens representa- områdene i vest blir brukt av villreinen store deler tivitet i området. En overføring av vassdraget til av året. Kulturminnene viser utvikling av nærings- Aurlandsvassdraget har vært konsesjonsbehandlet. virksomhet tilbake til 1600-tallet. Mange av min- Konsesjonssøknaden ble trukket da NVE tilrådet nene er godt bevarte. søknaden avslått. I begrunnelsen for innstillingen Feltet har et urørt preg og brukes til tradisjo- ble det lagt vekt på at vassdraget er lite berørt av nelle friluftsaktiviteter. Et aktivitetssenter er nylig tekniske inngrep, og at det ligger i et område som etablert. Mot nord, øst og vest ligger et stort og er mye utbygd. Hensynet til lokal rekreasjon og sammenhengende fjellområde som avgrenses av turisme ble vektlagt, og det ble forutsatt at dette Lusterfjorden i vest og som knytter seg opp mot hensynet også måtte ivaretas av andre myndigheter Jotunheimen i øst. Dalføret er utgangspunkt for slik at området ikke ble forringet av andre inngrep. turer i høyfjellet. NVE legger vekt på at verdiene i vassdraget er Styringsgruppens vurdering: 69 % av vassdra- gitt avgjørende betydning i konsesjonssaken, og er get ligger mer enn 1 km fra inngrep og har et urørt av den oppfatning at vassdragets vesentligste ver- preg. Verdien er også knyttet til friluftsaktivitetene neverdier er knyttet til øvre del av vassdraget. Det og viltinteresser. Området er bruksmessig under vises også til at det stor lokal motstand mot vern. utvikling og et viktig turområde for lokalbefolknin- NVE vil anbefale at øvre del av vassdraget bestå- gen. De høyereliggende områdene inngår som en ende av Modlaugselvi og Horna vernes, og at en del av et større fjellområde. Styringsgruppen går utbygging i nedre del av vassdraget eventuelt kan inn for at vassdraget tas inn i verneplanen. vurderes. 56 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Et stort massetak er etablert i dalmunningen Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og nede ved fjorden. Dette bryter skarpt med preget anbefaling av urørthet som kjennetegner vassdraget for øvrig. Årdal kommune og Sogn og Fjordane fylkeskom- Feltet er uten veier. Mot nord, øst og vest ligger et mune går imot vern av vassdraget. Fylkesmannen stort og sammenhengende fjellområde som i Sogn og Fjordane gir ingen entydig anbefaling. avgrenses av Lusterfjorden i vest og som knytter Sogn og Fjordane Turlag, Naturvernforbundet i seg opp mot Jotunheimen i øst. Til sammen utgjør Sogn og Fjordane og Samarbeidsrådet for Natur- dette området vest for Jotunheimen et stort inn- vernsaker går inn for vern av vassdraget. Norges grepsfritt område med en betydelig kjerne av «kva- Skogeierforbund går imot vern av vassdraget da lifisert villmark». dette vil hindre utnyttelse av naturressursene. Styringsgruppens vurdering: Så godt som hele NVE viser til at vassdraget har moderate verne- feltet (97 %) ligger mer enn 1 km fra inngrep. Vass- verdier, selv om det i stor grad er urørt av inngrep draget er uten veiforbindelse og de få tekniske inn- og finner på dette grunnlag ikke å kunne anbefale grepene som finnes (bygninger og grusuttak) er vern av vassdraget. samlet ved utløpsosen. Urørthet utgjør den største verdien i vassdraget. De øvre områdene er del av et større, inngrepsfritt fjellområde som er mye brukt Departementshøringen og departementets både i vilt- og friluftsammenheng. Styringsgruppen tilråding går inn for at vassdraget tas inn i verneplanen. DN og Riksantikvaren går inn for vern av vassdraget. Årdal kommune støtter NVEs innstilling. Sogn Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og og Fjordane Fylkeskommune viser til tidligere anbefaling uttalelse, og har ikke ytterligere merknader. Årdal kommune og Sogn og Fjordane fylkeskom- Begge er følgelig mot vern. mune går imot vern av vassdraget. Fylkesmannen Departementet tilrår at Indre Offerdalselvi ikke i Sogn og Fjordane gir ingen entydig anbefaling. tas med i verneplanen. Sogn og Fjordane Turlag, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane og Samarbeidsrådet for Natur- vernsaker går inn for vern av vassdraget. Norges 9.10.4 074/3 Ytre Offerdalselvi Skogeierforbund går imot vern av vassdraget da (V.nr. 074.52Z) dette vil hindre utnyttelse av naturressursene. Kommune(r): Luster, Årdal NGU viser til at det er viktig forekomst av granitt Nedbørfelt: 42,2 km2 innenfor vassdragets nedbørfelt. Urørt natur: 97 % NVE viser til at vassdraget har moderate verne- SP-kategori/gruppe: Under behandling verdier, selv om det i stor grad er urørt av inngrep Nasjonale laksevassdrag: – og finner på dette grunnlag ikke å kunne anbefale vern av vassdraget. Ytre Offerdalselvi renner ut i fjorden på nordsiden av Årdalsfjorden, ved Ytre Offerdal. Feltet når opp i 1452 moh. Vassdraget har to greiner som møtes Departementshøringen og departementets 700–800 m fra utløpet. I nedre del veksler elva mel- tilråding lom storslåtte stryk og fritt fall og renner i en trang DN går inn for vern av vassdraget. nedskjæringsdal gjennom tett skog. Storparten av Årdal kommune støtter NVEs innstilling. Sogn feltet har et høylandsområde over 900 moh. Dette og Fjordane fylkeskommune viser til tidligere utta- er trolig en av de største og best bevarte restene av lelse, og har ikke ytterligere merknader. Begge er den paleiske overflaten. Vassdraget illustrerer kon- følgelig mot vern. trasten mellom gammelt paleisk landskap og en Departementet tilrår at Ytre Offerdalselvi ikke helt ung fluvial, relieffrik dalgenerasjon som mar- tas med i verneplanen. kerer starten på en ny erosjonssyklus. Blokkmark og bart fjell dekker store deler av de høyerelig- gende områdene. I lavlandet er furu vanligst på 9.10.5 082/4 Sørebøelva i godt drenerte avsetninger. Flere rødlistede rov- Guddalsvassdraget (V.nr. 082.E) fuglarter opptrer regelmessig. Både Ytre og Indre Kommune(r): Fjaler, Gaular, Høyanger Offerdalselvi inngår i Vest-Jotunheimen villreinom- Nedbørfelt: 24,4 km2 råde. Urørt natur: 96 % 2003– 2004 St.prp. nr. 75 57 Supplering av Verneplan for vassdrag

SP-kategori/gruppe: I/5 Norges Skogeierforbund går imot vern av vassdra- Nasjonale laksevassdrag: – get da dette vil hindre utnyttelse av naturressursene. AS Vadheim Elektrochemiske Fabriker viser Guddalsvassdraget er et lavlandsvassdrag som til at lokal tilgang på rimelig kraft vil styrke munner ut i en sidefjord til Dalsfjorden i Sunnfjord. næringslivet. Fiskeridirektoratet viser til at det er Sørebøelva omfatter sørøstre del av Guddalsvass- settefiskinteresser knyttet til vassdraget. draget og renner ut i dette ved Sørebøen, ca. 8 km Sørebøelva ble holdt utenfor vern av Guddals- ovenfor Guddal. Vassdraget har flere vann og de to vassdraget av hensyn til utbyggingsmulighetene hovedelvene møtes ved Skredvatnet (463 moh.). ved overføring. NVE legger avgjørende vekt på at Herfra går elva i stryk og fosser ned til samløpet vern av vassdragene bør omfatte hele vassdrag, og med hovedelva. Nedbørfeltet er svært påvirket av anbefaler på dette grunnlag og av hensyn til vass- strukturene i berggrunnen, noe som gir et krokete dragets urørthet at vassdraget vernes. vassdragsmønster. Dalføret er også preget av morene og skredmateriale. Aktive prosesser er særlig knyttet til steinsprang og skred. Fjellområ- Departementshøringen og departementets dene har mange små, men velutviklede lavheier. tilråding Vegetasjonstypen er sjelden i kystdistriktene. Fel- Sogn og Fjordane fylkeskommune går imot vern av tet har en variasjon av myrtyper og bakkemyrene vassdraget. ved Sørebømyrane har høy verdi. Vassdraget er Fjaler kommune går inn for vern av Sørebøelva markert i form av store og små vannflater, kraft- over kote 340. fulle stryk og stille loner. Nedre del har anadrom Departementet tilrår at Sørebøelva tas inn i ver- fisk (laks og sjøørret). Bestanden er avhengig av neplanen. jevnt tilsig fra sidevassdragene. Sørebøfossen skiller seg ut som markert landskapselement. Det er store kulturminneinteresser langs vassdraget. 9.10.6 084/1 Nausta (V.nr. 084.7Z) Denne høyereliggende delen av Guddalsvass- Kommune(r): Naustdal, Gloppen, draget er uten bebyggelse og nesten uten tekniske Førde, Flora, Jølster inngrep. Det varierte og småskalerte landskapet Nedbørfelt: 278,4 km2 sammen med det generelt urørte preget som gir Urørt natur: 50 % opplevelse av villmark, utgjør de viktigste frilufts- SP-kategori/gruppe: I, unntak kvalitetene. Feltet brukes til tradisjonelt friluftsliv Nasjonale laksevassdrag: Avklares i runde 2 der vassdraget med elva og vannene utgjør en sentral del av opplevelsesverdiene. Nausta renner ut på nordsiden av Førdefjorden. Styringsgruppens vurdering: Sørebøelva er et Innerst og nordøst i feltet ligger høye fjell. Små- sidevassdrag til Guddalsvassdraget, som for øvrig breer ligger i nordvendte botner. Særlig i fjellområ- er vernet. 96 % av nedbørfeltet til Sørebøelva ligger dene er det mange vann. Bergartene som består av mer enn 1 km fra inngrep, og topografi og naturty- granittiske gneiser og omdannede sedimentære og per bidrar til å gi feltet et preg av villmark. Styrings- eruptive bergarter, påvirker både landformene og gruppen vektlegger i tillegg at vassdragsvernet i vegetasjonen sterkt. Dalen er likevel typisk breero- størst mulig grad bør omfatte hele vassdrag og dert. Store breelvavsetninger ble avsatt under isav- foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. smeltingen, bl.a. i forbindelse med bredemte sjøer i det midtre dalpartiet. Elva følger dalutformingen, faller bratt ned i dalenden og renner rolig i dalbun- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og nen hvor det største vannet, Vonavatnet, ligger. anbefaling Nedover i dalen veksler elva mellom fosser, stryk Fjaler kommune går inn for vern men ønsker å og rolige partier. Feltet har flere sidevassdrag. kunne utnytte ressursene i småkraftverk. Gaular Elvas varierende løpsform skaper liv i landskapet. kommune ikke har merknader til vern av vassdra- Flere myrområder regnes som spesielt verdifulle. get. Sogn og Fjordane fylkeskommune går imot Nedre deler er sterkt kulturpåvirket. Flere bota- vern av vassdraget. Fylkesmannen i Sogn og Fjor- nisk verneverdige forekomster/lokaliteter er dane gir uttrykk for at utbygging av vassdraget vil registrert. Området rundt Vonavatn har god repre- være negativt, særlig ved overføring til andre vass- sentasjon av våtmarksfugler. Vassdraget har flere drag. Sogn og Fjordane Turlag, Naturvernforbun- rødlistede arter, bl.a. rovfuglarter. Også flere rød- det i Sogn og Fjordane og Samarbeidsrådet for listede fuglearter finnes. Vassdraget har en livs- Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. kraftig laksebestand som er den mest tallrike i fyl- 58 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag ket, og med god og naturlig rekruttering. Området tene og at de øvre delene av vassdraget kunne iva- er rikt på kulturminner gjennom et langs tidsrom. retas gjennom vern etter naturvernloven. Landskap og kulturminner har nær tilknytning til Vassdraget har vært gjenstand for en helhetlig vassdraget. vurdering gjennom fylkesdelplan for Naustdal- Det er jordbruksdrift og spredt bebyggelse i Gjengedalsområdet. NVE deler mange høringspar- nedre del. I Åsedalen ligger et mikrokraftverk. ters oppfatning om at vassdraget har store verne- Bygging av laksetrapper, terskler og forbygning verdier, men er av den oppfatning at de vesentlig- langs elva er stedvis utført. Grønøyra naturvernre- ste verneverdiene og hensynet til urørthet vil servat ligger i utløpsområdet. Øvre deler er del av kunne ivaretas gjennom vern etter naturvernloven. et stort, sammenhengende område som er lite NVE anbefaler derfor at vassdraget ikke tas med i berørt av tekniske inngrep og typisk for ytre deler Verneplan for vassdrag. av fjellregionen. Feltet inngår i et område med «kvalifisert villmark». Det foreslåtte Naustdal- Gjengedal landskapsvernområde representerer et Departementshøringen og departementets variert og spennende landskap med naturgitte kva- tilråding liteteter som tilrettelegger for tradisjonelt frilufts- Naustdal kommune og Sogn og Fjordane fylkes- liv. kommune er imot vern. Fylkeskommunen holder Styringsgruppens vurdering: Det er store biolo- fast på vedtaket om ikke å verne vassdraget. Det giske- og landskapsmessige verdier knyttet til fremheves at vassdraget utgjør en svært viktig vassdraget. Feltet, som i øvre del inngår i et større naturressurs for Naustdal kommune, og at utnyt- fjellområde kvalifisert som villmark, er mye brukt i ting med solid miljøforankring kan ha betydning friluftssammenheng. Elva er en verdifull del av for å sikre bosetting og utvikling av kommunen. landskapet. Styringsgruppen forslår at vassdraget Fylkeskommunen støtter derfor et flerbrukspro- tas med i verneplanen. sjekt som er igangsatt, hvor en med basis i miljøfor- hold vil vurdere videre bruk av vassdraget. I forhold til kraftutbygging representerer prosjektet en Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og slags omvendt planprosess, hvor miljøforholdene anbefaling er de styrende faktorer. Naustdal kommune går imot vern av vassdraget og DN mener vassdraget bør vernes. viser til konsekvenser for arealutnyttelsen langs Departementet tilrår at Nausta tas inn i verne- vassdraget. Gloppen kommune går også imot vern planen. og peker på at vassdragsvern vil være et av flere vernetiltak som legger begrensninger på arealbruken i kommunen. Flora kommune har ikke merk- 9.10.7 086/2 Gjengedalsvassdraget nader til verneforslaget. Sogn og Fjordane fylkes- (V.nr. 086.Z) kommune og fylkesmannen i Sogn og Fjordane går Kommune(r): Gloppen, Naustdal imot vern av vassdraget og viser til den prosessen Nedbørfelt: 171,3 km2 som har pågått i forbindelse med etablering av Urørt natur: 72 % landskapsvernområde. Også Naustdal Bondelag SP-kategori/gruppe: I/5, II/10, unntak går imot vern. Fagrådet for villaks i Sogn og Fjor- Nasjonale laksevassdrag: Avklares i runde 2 dane og Naustdal Elveeigarlag går inn for vern, og det samme gjelder Vener av Vona, Sogn og Fjor- Gjengedalsvassdraget drenerer mot nord, til bun- dane Turlag, Naturvernforbundet i Sogn og Fjor- nen av Hyenfjorden, en sørlig grein av Nordfjord. dane og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker. Nor- Vassdraget har flere sidegreiner. De innerste ges Skogeierforbund går imot vern av vassdraget delene omfatter fjellmassiver med topper opp i og viser til at det vil båndlegge store deler av kom- 1467 moh. Terrenget er til dels kraftig oppstykket munens areal. Hyelva kraft, Sogn og Fjordane med store topografiske forskjeller over korte Energi og Sunnfjord Energi går imot vern av vass- avstander. I dalførene finnes mektige avsetninger, draget. Direktoratet for naturforvalting mener mens fjellområdene har bart fjell eller tynt morene- vassdraget er spesielt viktig i forbindelse med ver- dekke. Nederst i dalen ligger det 3 km lange og neplansuppleringen. NGU viser til at det er viktige smale Ommedalsvatnet. Laks- og sjøørret går malmforekomster innenfor vassdragets nedbør- 8,7 km opp i elva og bestanden vurderes som stor. felt. Fjellfloraen er svært artsrik. Bjørkeskog er vanlig Vern av Nausta var vurdert i Verneplan IV, men opp til tregrensen, 600–700 moh. Rikere lauvtre- ble ikke vernet av hensyn til utbyggingsmulighe- innslag finnes langs hovedelva og i liene. Ved van- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 59 Supplering av Verneplan for vassdrag nene ligger store områder med bakkemyr og flat- omtalt av departementet som ikke gikk inn for vern myr. Feltet har et av de rikeste hjorteområder i lan- av vassdraget. det, samt viktige hekkeplasser for våtmarksfugl, Vassdraget har sammen med Nausta vært gjen- også rødlistede arter. Karakteristiske og varierte stand for en helhetlig vurdering gjennom fylkes- storformer, et nettverk av elver og vann, stølskon- delplan for Naustdal-Gjengedalsområdet. NVE sentrasjoner og gårdsanlegg gjør landskapet rikt. deler mange høringsparters oppfatning om at vass- Det er svært store interesser knyttet til kulturmin- draget har store verneverdier, men er av den opp- ner. Disse dekker en lang tidsperiode, er typiske fatning at de vesentligste verneverdiene og hensy- for området og har nær visuell, og til dels funskjo- net til urørthet vil kunne ivaretas gjennom vern nell tilknytning til elver og vann. etter naturvernloven. NVE anbefaler derfor at vass- I nedre deler er jordbruksarealene plastret og draget ikke tas med i Verneplan for vassdrag. elva delvis kanalisert. Terskler er bygget av hensyn til fiskeinteressene. Feltet er del av et stort sammenhengende område som er lite påvirket av Departementshøringen og departementets tekniske inngrep og typisk for de ytre delene av tilråding fjellregionen. Området inneholder en relativt stor Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til tidli- kjerne av «kvalifisert villmark». Mangfoldet i land- gere uttalelse, og er imot vern. DN mener vassdra- skapet, det urørte inntrykket og vassdragets stør- get bør vernes. relse gir området høy verdi som friluftsområde. Departementet tilrår at Gjengedalsvassdraget Styringsgruppens vurdering: 72 % av nedbørfel- ikke tas inn i verneplanen. tet ligger mer enn 1 km fra inngrep. Det er store biologiske og landskapsmessige verdier i vassdraget. Nedbørfeltet er en del av et større område med 9.10.8 086/3 Storelva (Skjerdalen) urørt natur, og vassdraget er et av få større gjenvæ- (V.nr. 086.81Z) rende, tilnærmet urørte vassdrag. Mangfoldet i Kommune(r): Gloppen, Bremanger landskapet, urørtheten og vassdragets størrelse Nedbørfelt: 30,1 km2 gjør at dette er et attraktivt friluftsområde. Sty- Urørt natur: 89 % ringsgruppen går inn for at vassdraget tas med i SP-kategori/gruppe: II/7, I/3 verneplanen. Nasjonale laksevassdrag: –

Storelva ligger vest for Hyenfjorden og drenerer til Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og denne i nordenden av fjorden. Vassdraget er anbefaling omkranset av fjell på alle kanter, bortsett fra ved Naustdal kommune har ikke gitt uttalelse for Gjen- utløpet i nordøst. Store deler av Gjegnalundsbreen gedalsvassdraget. Gloppen kommune går imot drenerer til Storelva. Feltet ligger på grensen mel- vern og peker på at vassdragsvern vil være et av lom gneis og devonske bergarter. Dette gjør de flere vernetiltak som legger begrensninger på are- berggrunnsgeologiske forholdene særpregete. albruken i kommunen. Sogn og Fjordane fylkes- Snaufjell utgjør størst areal. Dalen har mest boreal kommune og fylkesmannen i Sogn og Fjordane går lauvskog, men også noe furu. I ytre deler finnes imot vern av vassdraget og viser til den prosessen almeskog. Våtmarksmiljøer er knyttet til elva og som har pågått i forbindelse med etablering av vannet nede i dalen. Dalføret har stor spennvidde landskapsvernområde. Sogn og Fjordane Turlag, av naturtyper. Det er store kulturminneinteresser Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane og Samar- langs vassdraget, noen med funksjonell tilknytning beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. til elva. Disse gir kunnskap om variert bruk av Norges Skogeierforbund går imot vern av vassdra- utmarka over lange tidsrom. get og viser til at det vil hindre en sterkere utnyt- Dette lavereliggende dalføret skiller seg ut ved telse av naturressursene. Også Hyen Bondelag går at andre tilsvarende daler har markerte inngrep. imot vern. Rognkleiv Kraftverk og Sogn og Fjor- Området har et urørt preg og inneholder generelt dane Energi går imot vern av vassdraget. Direkto- store kontraster i både stor og liten skala. Feltet er ratet for naturforvalting mener vassdraget er spesi- relativt vanskelig tilgjengelig, enkleste adkomst er elt viktig i forbindelse med verneplansuppleringen. med båt. Urørt preg med store naturkvaliteter er Fiskeridirektoratet viser til at det er kultiveringsin- de viktigste verdiene som friluftsområde. teresser knyttet til vassdraget. Styringsgruppens vurdering: 89 % av feltet lig- Gjengedalsvassdraget var ikke ordinært ger mer enn 1 km fra inngrep. I tillegg har feltet behandlet av utvalget i Verneplan IV, men ble store verdier knyttet til biologisk mangfold. Land- 60 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag skapet har et urørt preg, det er variert og til dels Særlig i vest har området et utpreget alpint relieff dramatisk med store kontraster i både stor og liten med tinder som når over 1500 moh., markerte bot- skala. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas ner og aktive breer. Tilsvarende breinnslag i lik- inn i verneplanen. nende landskapstype er uvanlig innenfor regionen. Området viser hvordan isbreene skaper og former landskap, både over lange og korte tidsperioder. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Dette inkluderer morenesystemer foran dagens anbefaling breer, morenerygger som demmer opp vann i høy- Gloppen kommune går imot vern og peker på at fjellet, morener nede i dalene og store, markerte vassdragsvern vil være et av flere vernetiltak som morenerygger som ble dannet i kontakt mot fjor- legger begrensninger på arealbruken i kommu- den. Flere av moreneryggene er klassiske. På tross nen. Sogn og Fjordane fylkeskommune går imot av det alpine helhetsinntrykket ligger størstedelen vern og viser til utbyggingsmulighetene i vassdra- av vassdraget under tregrensen. Store deler av fel- get og hensynet til videre bosetning i Skjerdalen. tet har bjørkeskog. Bakkemyr er utbredt. Største- Fylkesmannen i Sogn og Fjordane viser til at de delen av Gåsmyra klassifiseres som ekte høgmyr. største verdiene i vassdraget er knyttet til de øvre Myra har markerte strukturer og representerer en delene som kan ivaretas gjennom vern etter natur- fint utviklet ombotrof myr. Ved utløpet ligger et vernloven. Sogn og Fjordane Turlag, Naturvernfor- marint våtmarksområde. Straumgjerde og Fitjavat- bundet i Sogn og Fjordane og Samarbeidsrådet for net er overvintringsplass for våtmarksfugl. Elva Naturvernsaker går inn for vern. Sogn og Fjordane har en stor bestand av laks og sjøørret som går Energi går imot vern av vassdraget og viser til at ca. 7 km opp i vassdraget. det kan skånsom utnyttes i et opprustings- og utvi- Jordbruk preger bunnen av hoveddalen. Store delsesprosjekt, og at grunneier har utbyggingsin- forbygnings- og kanaliseringsarbeider har endret teresse i nedre del av vassdraget. Fiskeridirektora- elvas løp i nedre deler. Dalen har spredt bebyg- tet viser til at det er settefiskinteresser knyttet til gelse. Sidedalene fungerer som tilrettelagte inn- vassdraget. fartsårer til et nasjonalt viktig turområde som De største verdiene i vassdraget er knyttet til strekker seg sørover fra Velledalen og inn i Ørsta urørte områder i øvre del. NVE legger til grunn at kommune. Området er mye brukt både sommer og disse kan ivaretas gjennom vern etter naturvernlo- vinter. Særlig fjellområdet i vest er krevende, mens ven og anbefaler derfor at vassdraget ikke tas med Regndalen, som utgjør en kjerne i landskapet, er i Verneplan for vassdrag. mye benyttet med sti opp fra Velledalen. Det er store kulturminner langs vassdraget, der flere av disse er funksjonelt knyttet til vassdraget. Departementshøringen og departementets Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har tilråding stor verdi knyttet til geologisk og biologisk mang- Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til tidli- fold, bl.a. i forhold til laks og våtmarksområder. gere uttalelse, og er imot vern. DN mener vassdra- Landskapsverdier er knyttet til de alpine fjellfor- get bør vernes. mene, og verdien for friluftsliv er stor. Styrings- Departementet tilrår at Storelva (Skjerdalen) gruppen foreslår at vassdraget tas inn i vernepla- tas inn i verneplanen. nen.

9.11 Møre og Romsdal Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling 9.11.1 097/3 Velledalselva (V.nr. 097.7Z) Sykkylven kommune går imot vern av vassdraget Kommune(r): Sykkylven og viser til at det er uaktuelt for større utbygging. Nedbørfelt: 92,0 km2 Møre og Romsdal fylkeskommune går inn for vern Urørt natur: 50 % av vassdraget. Sykkylven Skogeigarlag, Brunstad SP-kategori/gruppe: Unntatt Grunneigarlag, Møre og Romsdal Bondelag, Sykk- Nasjonale laksevassdrag: – ylven Bondelag, en samling ledere/representanter for grunneierlagene innenfor Velledalsvassdraget, Velledalselva ligger i midtre fjordstrøk på Sunn- Sykkylven energi og Norges Skogeierforbund går møre og munner ut innerst i Sykkylvsfjorden, en imot vern av vassdraget. Sykkylven Jeger og Fis- sørgående sidearm til Storfjorden. Dalen og fjor- kerforening, Gunnar Velle, Nils S. Drabløs mfl., den er særdeles dypt nedskåret i storlandskapet. Odd Drabløs og Samarbeidsrådet for Naturvernsa- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 61 Supplering av Verneplan for vassdrag ker går inn for vern av vassdraget og viser til vass- Flere viktige innfallsporter til fjellområdene går dragets store verneverdi. gjennom sidedalene. Kulturminnene er typiske for Hovedvassdraget følger et dalføre med veier, området. bosetning og intensiv jordbruksvirksomhet, og det Styringsgruppens vurdering: Det er et stort er utført vassdragstekniske anlegg i et relativt stort geologisk og biologisk mangfold i vassdraget med omfang. Vassdragets urørthet er særlig knyttet til store kontraster og gjennomgående store verdier. alpine fjellformasjoner med dramatisk tindetopo- Elver og vann utgjør viktige elementer. Styrings- grafi og er således lite knyttet til vannsystemet som gruppen foreslår at vassdraget tas inn i vernepla- sådan. NVE anbefaler derfor ikke vern av vassdra- nen. get.

Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Departementshøringen og departementets anbefaling tilråding Rauma kommune går imot vern av vassdraget. Møre og Romsdal fylkeskommune går inn for vern Møre og Romsdal fylkeskommune går inn for vern, av vassdraget. mens Måndalen Bondelag, Måna Elveeigarlag og Departementet tilrår at Velledalselva ikke tas Møre og Romsdal Bondelag går imot vern av vass- inn i verneplanen. draget. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. Vegdirektoratet viser til vedtatte planer for omlegging av vei mellom Voll 9.11.2 103/1 Måna (V.nr. 103.1Z) kirke og Vemora. Kommune(r): Rauma Vassdraget ble vurdert i Verneplan IV, men ble Nedbørfelt: 109,2 km2 ikke vernet da typeaspektet var ivaretatt av vernet Urørt natur: 59 % av Stordalselva i sør. Når det gjelder virkningene SP-kategori/gruppe: II/15, II/13 av vern vises det til vurderingene i den generelle Nasjonale laksevassdrag: – delen. Selv om vassdraget er noe kulturpåvirket i Måna har utløp på sørsiden av Romsdalsfjorden, nedre del, har det gjennomgående store vernever- ca. 22 km vest for Åndalsnes. Storlandskapet kan dier og NVE anbefaler vern av vassdraget. grovt deles i to. De åpne vide dalene Måndalen og Volladalen, og det omkringliggende karakteristiske alpine og brerike fjellområdet med topper Departementshøringen og departementets over 1500 moh. Et sammensatt system av morener tilråding av ulik alder har stor interesse. Nederst i hoveddal- Rauma kommune går imot vern. føret ligger breelvterrasser langs dalsidene, mens Møre og Romsdal fylkeskommune går inn for det er elvesletter i dalbunnen. Ferske skredløp vern av vassdraget. viser aktive skråningsprosesser. Store vifteformete Departementet tilrår at Måna tas inn i vernepla- avsetninger fra sidedaler og dalsider styrer delvis nen. elveløpet i dalbunnen. Til sammen gir dette et variert landskap med stor geologisk diversitet og stort mangfold. Elva utgjør en viktig del av landskapet, 9.11.3 103/4 Skorgeelva (V.nr. 103.5Z) og er tydeligst eksponert i øvre deler. De mange Kommune(r): Rauma relativt store vannene øverst i feltet er et karakter- Nedbørfelt: 43,8 km2 trekk ved vassdraget og utgjør lokale landskapsele- Urørt natur: 63 % menter. Måna har bestander av laks og sjøørret. SP-kategori/gruppe: II/7 Viktige naturtyper er knyttet til kulturlandskapet i Nasjonale laksevassdrag: – dalbunnen, edellauvskog, rasmark og fjell samt interessant og rik fjellvegetasjon i indre deler. Skorgeelva ligger i midtre fjordstrøk i Romsdal. Fuglefaunaen er representativ for området. Oter Vassdraget munner ut i Isfjorden ved Skorgen på har fast tilhold. nordsiden av fjorden, nord for Åndalsnes. Det De største dyrkingsarealene ligger i Vollada- alpine landskapet er mindre utpreget enn i områ- len. Det meste av barskogen er plantet gran. 59 % dene lenger sør. Øvre deler er karakterisert av av feltet ligger mer enn 1 km fra inngrep og stort åpne dalformer med store moreneavsetninger. sett hele feltets høyereliggende deler inngår i regi- Selve dalen er trang og dyp med karakteristisk V- onalt viktige turområder både sommer og vinter. form. Selsetervatnet og Ljøsåvatnet ligger åpent og 62 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag eksponert i landskapet. Betydelige masser av skred- og morenemateriale blir ført ned av elva. 9.11.4 107/2 Farstadelva (V.nr. 107.63Z) Det ligger store terrasser og deltaavsetninger ned Kommune(r): Fræna mot fjorden. Elva har en liten bestand av sjøørret. Nedbørfelt: 25,2 km2 Laks forekommer sporadisk. Det er plantet gran i Urørt natur: 12 % nedre del av dalen. Lenger inn dominerer fjellbjørk SP-kategori/gruppe: – og spredte, monumentale furutrær. Rikmyrpartier Nasjonale laksevassdrag: – finnes flere steder. Vegetasjonen er rikest ned mot fjorden med stort innslag av varmekjære arter. I Farstadelva ligger i ytre kyststrøk på Nordmøre og nordenden av Selsetervatnet ligger et fint deltaom- renner ut mot Hustadvika og Norskehavet. Områ- råde med vannvegetasjon og våtmarksfugl. det er dårlig dekket i tidligere verneplaner. Ned- Rester etter tidligere regulering finnes, blant børfeltet følger gneisens sprekkeretning og ligger annet en eldre fløtningsdam fra 1600-tallet. Ned- i overgangen mellom strandflaten og de bakenfor- børfeltet er en innfartsåre, utgangspunkt og en liggende fjellryggene med Stemshesten i vest. attraktiv del av et større regionalt viktig friluftsom- Raskjegler dominerer i kanten av fjellene. Elva dre- råde. Det går vei til opparbeidet parkeringsplass. nerer et av de best utviklede områdene med Nedbørfeltet er svært godt egnet til tradisjonelt fri- strandflateformer på fastlandet. I senere tid har luftsliv. elva bygget opp en nokså stor elveslette mellom Styringsgruppens vurdering: Nedbørfeltet har Hostadvatnet og utløpet. Her er elva svært aktiv og stor verdi for friluftsliv lokalt og regionalt, og akti- har utviklet meandrerende løp. Hostadvatnet er viteten er økende. Inngrepene er i stor grad i form vernet som naturreservat knyttet til våtmark. Også av oppførte veier og hytter i forbindelse med fri- den karakteristiske vindavsetningen Farstadsan- luftsaktiviteter. Vassdraget har for øvrig moderate den i utløpet av elva er vernet som naturreservat. verneverdier, og styringsgruppen foreslår at vass- Området er kjent for flere meget sjeldne plantear- draget ikke tas inn i verneplanen. ter. Farstadelva, som er et dominerende element i landskapet, er laks- og sjøørretførende opp til Hos- tadvatnet. De bratte vestvendte bergveggene og rasmarken nedenfor er biologisk interessante. Her Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og finnes også klippehekkende fuglearter, ikke minst anbefaling rovfugl. Rauma kommune går imot vern av vassdraget og Det meste av feltet er aktivt drevet jordbruks- viser til vassdragets store verdier best ivaretas mark. Elva er stedvis plastret, særlig i meanderom- gjennom lokal planlegging. Møre og Romsdal fyl- rådene. Hostadvatnet ble senket 1,5 m i 1957, og de keskommune går inn for vern av vassdraget. nærmeste 200 m etter utløpet er kanalisert. Hos- Aksjonskomiteen Bevar Skorgedalsvassdraget tadvatnet er tilrettelagt for fritidsfiske. med støtte av Per Bersås og Samarbeidsrådet for Styringsgruppens vurdering: Farstadelva Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget og representerer et kystområde som er relativt dårlig viser spesielt til vassdragets store friluftsinteres- dekket i tidligere verneplaner. Verdiene er gjen- ser. Friluftsrådenes Landsforbund stiller spørs- nomgående store, og elva utgjør et viktig urørt ele- målstegn ved om ikke friluftsinteressene alene bør ment i landskapet. Styringsgruppen foreslår at være et tilstrekkelig argument for vern. vassdraget tas inn i verneplanen. NVE er klar over de store friluftsinteressene i vassdraget, men viser til styringsgruppens vurdering og anbefaler at vassdraget ikke vernes. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Fræna kommune kan på visse vilkår gå med på vern av vassdraget. Møre og Romsdal fylkeskom- Departementshøringen og departementets mune går inn for vern av vassdraget. Møre og tilråding Romsdal Bondelag og Norges Skogeierforbund Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker at vass- går imot vern av vassdraget. Samarbeidsrådet for draget blir vurdert på nytt i forhold til et mulig Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. vern. Direktoratet for naturforvaltning nevner Farstad- Rauma kommune går imot vern av vassdraget. elva som et av kystvassdragene som bør vernes. Departementet tilrår at Skorgeelva ikke tas inn Vassdragssystemet er noe påvirket av tekniske i verneplanen. inngrep, og nedbørfeltet bærer preg av kultivering. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 63 Supplering av Verneplan for vassdrag

Når det gjelder vassdragets typeverdi, legger NVE andefuglhabitater. Flere rødlistede arter er regis- ikke vekt på dette forholdet. NVE anbefaler på trert. dette grunnlag ikke vern av vassdraget. De nederste 3 km er berørt av kraftutbygging. Nedbørfeltet er attraktivt i friluftsammenheng både sommer og vinter. Svorksjøen og Holsjøen er Departementshøringen og departementets viktige badeplasser og det er gode muligheter for tilråding kanopadling. Det finnes mange hytter. Sagbruks- Møre og Romsdal fylkeskommune og DN går inn drift har lange tradisjoner og tjærebrenning har for vern av vassdraget. DN fremhever at dette er et vært en viktig aktivitet. Grutseter hytteplass hvor kystvassdrag som må vernes, blant annet av hen- det ble smeltet kopper, er et sjeldent kulturminne. syn til representativitet. Den sørlige delen brukes som reinbeite vinterstid. Fræna kommune har ingen innvendinger mot Bosetning er spredt langs det meste av vassdraget. at vassdraget ikke vernes. Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har Departementet tilrår at Farstadselva ikke tas store verdier knyttet til biologisk og geologisk inn i verneplanen. mangfold. Landskapet er variert og vassdraget har ulike løpsformer som framstår som sentrale landskapselementer. Feltet er attraktivt i friluftssammenheng. Kulturminneinteressene er store og 9.12 Sør-Trøndelag samiske interesser bidrar til å gi området meget stor verdi. Ca. 3 km i nedre del av vassdraget er 9.12.1 121/1 Svorka (V.nr. 121.AZ) berørt av utbygging, men dette utgjør en liten del Kommune(r): Meldal, Melhus, Orkdal, av vassdraget, og vassdraget for øvrig gir et intakt Midtre Gauldal, Renne- helhetsinnstrykk. Styringsgruppen foreslår at bu vassdraget tas inn i verneplanen. Nedbørfelt: 319,8 km2 Urørt natur: 24 % SP-kategori/gruppe: I/5, I/4 (og unntak), Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og II/11 anbefaling Nasjonale laksevassdrag: – Kommunene Orkdal, Rennebu og Meldal går inn for vern av vassdraget. Midtre Gauldal kommune Svorka er sidevassdrag til Orkla og renner ut i viser hvilke konsekvenser vern av Gaula har hatt denne ved Svorkmo. Store deler av feltet omfatter for kommunen. Melhus kommune går imot vern av et kupert barskog- og myrområde i høydenivået vassdraget og mener det best kan ivaretas gjen- 300–600 moh. I sør går fjellområdene opp mot nom eksisterende lovverk. Fylkesmannen i Sør- 1100–1200 moh. Vassdraget har et stort antall vann Trøndelag går inn for vern av vassdraget med med varierende størrelse. Under isavsmeltingen støtte av Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag. ble store mengder løsmasser avsatt i dalgangen Aksjonskomiteen for bevaring av Hulsjøen, Svor- sørøstover fra Svorksjøen. Elve- og deltaavsetnin- kavassdraget og Fossjøområdet mener utbygging ger med meandrerende elveløp er utpreget i side- vil redusere verdien av vassdraget og gi konse- elva Skolda. Svorka har et varierende løpsmønster. kvenser for Orkla som lakselv. Sør-Trøndelag Bon- Elva meandrerer i flate partier, og veksler med fos- delag og Norges Skogeierforbund går imot vern av ser og stryk, dels i canyoner der gradienten er vassdraget og viser til de store landbruksinteres- større. De ulike partiene framstår som markerte sene. Kraftverkene i Orkla/TrønderEnergi mener landskapselementer. Deltaet i Svorksjøen er en det er uheldig at det er startet en verneprosess i et interessant fluvial lokalitet. Svorka har stor varia- vassdrag hvor det er satt i gang en konsesjonspro- sjonsrikdom i ferskvannsfloraen. Produktivitet og sess. Trondheimsregionens Friluftsråd og Samar- mangfold er svært stort, og det er innslag av flere beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av sjeldne arter, bl.a. i forbindelse med de større vassdraget. Direktoratet for naturforvalting mener elvene og de avsnørte meandrene. Nedre deler er vassdraget er spesielt viktig i forbindelse med ver- lakseførende og vassdraget har ørret og røye. Den neplansuppleringen. næringsrike berggrunnen gjør at dette sannsynlig- Når det gjelder virkningene av vern vises det til vis er det rikeste barskogsområdet i Sør-Trønde- vurderingene i den generelle delen. lag. Urdvatnet er et naturreservat for barskog og Vassdraget ble vurdert i Verneplan IV, og ble Litlbumyran er et naturreservat for våtmark. Skog- ikke vernet med henvisning til at konsesjonsbe- arealene er fuglerike. Flere av vannene er gode handling ville ivareta verneverdiene i vassdraget. 64 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

En stor del av vassdraget er relativt urørt, mens over er Garbergselva uten større tekniske inngrep. nedre del av vassdraget er vesentlig berørt av kraft- Øvre del inngår i den foreslåtte Skarvan-Roltdalen utbygging. NVE har forståelse for TrønderEnergis nasjonalpark og omfatter et større sammenheng- synspunkter i forhold til konsesjonsbehandlingen i ende natur-område. Vassdraget har stor verdi for vassdraget, men er allikevel av den oppfatning at friluftslivet og er mye brukt blant annet til fotturer vassdraget har vesentlige verneverdier og anbefa- og kanopadling. Viktige samiske interesser er ler derfor vern av vassdraget oppstrøms inntaket til knyttet til reindrift, kulturmiljø og kulturminner. Svorkmo kraftverk. Øvre del av feltet har særverdi for distriktet som kalvingsland og vårbeite for rein. Hele feltet brukes som høstland og tidvis som vinterbeite. På Departementshøringen og departementets tvers av elva går det drivingsleier og naturlige tilråding trekk for reinen. Melhus kommune er negative til å verne hele vass- Styringsgruppens vurdering: Området øst for draget. Kommunens synspunkt er at den del av Høystakktjønna, 32 % av feltet, ligger mer enn 5 km vassdraget som tilhører Melhus, Skolda-systemet, fra større tekniske inngrep og er dermed definert helhetlig kan forvaltes uten vern etter vannres- som villmark. 57 % av feltet ligger mer enn 1 km fra sursloven. inngrep. Store verneverdier er knyttet til biologisk Meldal kommune og fylkesmannen i Sør-Trøn- og geologisk mangfold, kulturminner, reindrift og delag går inn for vern av vassdraget. samiske interesser. Nedbørfeltet er et mye brukt Departementet tilrår at Svorka, oppstrøms inn- friluftsområde. Deler av feltet ligger innenfor den taket til Svorkmo kraftverk, tas inn i verneplanen. foreslåtte Skarvan-Roltdalen nasjonalpark. Sty- ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen slik at dette sammen med evt. opprettelse 9.12.2 123/3 Garbergselva (V.nr. 123.B8Z) av nasjonalpark vil sikre vassdragets helhet. Kommune(r): Selbu, Meråker, Stjørdal Nedbørfelt: 158,1 km2 Urørt natur: 57 % Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og SP-kategori/gruppe: II/13 anbefaling Nasjonale laksevassdrag: – Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke gitt uttalelse til dette vassdraget. Selbu kommune går imot Garbergselva er sidevassdrag til Neavassdraget og vern, og viser til planer for vern etter naturvernlo- har sitt utspring i områdene øst for Selbusjøen. ven og ser ikke behov for vern av vassdraget. Fyl- Vassdraget munner ut i Selbusjøen ca. 5 km nord kesmannen i Sør-Trøndelag går inn for vern av for kommunesenteret i Selbu. I øvre deler renner vassdraget med støtte av Fylkeslandbruksstyret i elva gjennom en vid dal fram mot Storkvernfjellvat- Sør-Trøndelag. Selbu Energiverk ønsker å opprett- net. Deretter går elva i stryk før dalen igjen åpner holde muligheten for utbygging i vassdraget. seg mot Prestøyanområdet. Landskapet varierer Trondheim Energiverk mener det ikke er nødven- fra åslandskap og fjellskog til bart fjell. Elvas ero- dig med vern. Sør-Trøndelag Bondelag går imot sjon i breelvavsetninger og morenemateriale har vern av vassdraget og frykter båndlegging i forhold bl.a. ført til dannelsen av et stort delta ved Selbu- til næringsinteresser. Reindriftsforvaltningen sjøen. Ovenfor Stråsjøen går elva i store meandere. mener reindrifta bør inngå i verneformålet. Samar- Systemet er godt utviklet over tid og flere av mean- beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av derene er avsnørt. Fosser, stryk og gjel finnes i vassdraget. sideelvene. Vegetasjonstypene er typiske for områ- Vassdraget ble vurdert i Verneplan III og IV og det. Feltet har forholdsvis mange vann og våtmar- ble ikke vernet med henvisning til at verneinteres- ker. Stråsjøen-Prestøyan naturreservat er fredet sene måtte avklares gjennom etablering av Roltda- som våtmarks-område med en svært rik ande- og len nasjonalpark og konsesjonsbehandling. Nasjo- vadefuglfauna. Flere rødlistede karplanter og nalparkforslaget har nylig vært til sentral høring. fuglearter er registrert. Kulturminnene er varierte Grensen for nasjonalparkforslaget er trukket ved og med stor verdi. Steinbruddene og tuftene etter Stråsjøen-Prestøyan naturreservat. Nedre del av «arbeiderlandsbyer» er unike i nordisk sammen- vassdraget er kulturpåvirket heng. NVE er av den oppfatning at vesentlige verdier Nederst ligger Selbu sentrum. Det går vei inn i vassdraget er ivaretatt gjennom vern etter natur- til Tuva, 1 km nedenfor Stråsjøen. Området er pre- vernloven, og at den planlagte nasjonalparken vil get av gårdsbruk og fritidsbebyggelse. Videre øst- kunne ivareta vassdragets mest urørte område, og 2003– 2004 St.prp. nr. 75 65 Supplering av Verneplan for vassdrag anbefaler derfor ikke vern av vassdraget i Verne- av de få gjenværende sidevassdragene til det ellers plan for vassdrag. gjennomregulerte Neavassdraget. Fjellområdet er tradisjonelt samisk bruksområde og det har pågått kontinuerlig reindrift i området fra gammelt av. Departementshøringen og departementets Hele vassdraget har særverdi for distriktet som tilråding kalvingsland og vårbeite. Øvre deler har også som- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag går inn for vern. mer- og tidlig høstbeiter. En arm av hovedflytteleia Det fremheves at vern etter naturvernloven og den krysser vassdraget. planlagte Roltdalen nasjonalpark, ikke vil kunne Styringsgruppens vurdering: Nedbørfeltet, ivareta vassdragets mest urørte område ettersom som er et lite sidevassdrag til Nea, er preget av den foreslåtte grensen for nasjonalparken gjør at urørthet. Hele 89 % av feltet ligger mer enn 1 km kun ca. 30 prosent av nedslagsfeltet eventuelt blir fra inngrep. Store verdier er knyttet til biologisk og vernet. Nedstrøms grensen for nasjonalparken lig- geologisk mangfold. Selve vassdraget er et viktig ger Stråsjøen-Presøyan naturreservat. Her ligger element i landskapsbildet med store vann, fosser, store deler av vassdragets verneverdier. Det er juv og meandrerende områder. Feltet er mye brukt imidlertid åpnet for at områdets status som natur- i friluftssammenheng og store verdier er knyttet til reservat kan tas opp til ny behandling dersom Stor- reindrift og samiske interesser. Styringsgruppen tinget vedtar utbygging av Garbergselva. Vassdra- foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. get må vernes for å unngå tvil om vernestatus. DN mener vassdraget bør vernes. Selbu kommune går imot vern av vassdraget. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Departementet tilrår at Garbergselva ikke tas anbefaling inn i verneplanen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag går inn for vern av vassdraget med støtte av Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag. Trondheim Energiverk mener det 9.12.3 123/5 Hena (V.nr. 123.E1Z) ikke er nødvendig med vern. Sør-Trøndelag Bon- Kommune(r): Tydal, Holtålen delag går imot vern av vassdraget og frykter bånd- Nedbørfelt: 93,8 km2 legging i forhold til næringsinteresser. Samar- Urørt natur: 89 % beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av SP-kategori/gruppe: II/10, II/7 vassdraget. Reindriftsforvaltningen mener rein- Nasjonale laksevassdrag: – drifta bør inngå i verneformålet NVE viser til styringsgruppens vurdering og Hena er sideelv til Neavassdraget og renner ut i majoriteten av høringsuttalelsene, og anbefaler Nea like nedenfor Ås i Tydal. Landskapet har vern av vassdraget. slake, avrundete former og domineres av Henda- len og Svartdalen. Hena er et typisk barskogsvass- drag med gran som viktigste treslag. Terrenget er Departementshøringen og departementets glasialt utformet, men den nordligste delen er pre- tilråding get av fluvial erosjon. Vassdraget har flere juv og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter vern av fosser, bl.a. Henfallet med 80–90 m fritt fall. Henfal- vassdraget. let barskogsreservat, med boreal regnskog, ligger Departementet tilrår at Hena tas inn i vernepla- 3 km nord for Henas utløp i Nea. Henfallet er også nen. et viktig botanisk område med flere sjeldne og truede lav- og mosearter. Vassdraget har ikke spesielt mange vegetasjonstyper, men både fattige og rike 9.12.4 123/2 Homla (V.nr. 123.4Z) typer er representert. Stedvis finnes store myrom- Kommune(r): Malvik, Stjørdal, Selbu råder og langs en del av elvestrekningene vokser Nedbørfelt: 157,4 km2 frodig vierkjerr. Produksjonen og mangfoldet i Urørt natur: 15 % ferskvann er middels til stor og det forekommer SP-kategori/gruppe: I/4, II sjeldne arter. I Storhena finnes en god bestand av Nasjonale laksevassdrag: – ørret. Fuglefaunaen er typisk for landsdelen og den eneste vannfugllokaliteten er i sørøstenden av Homla ligger på sørsiden av Trondheimsfjorden Svartåsjøen. Elg og rådyr er vanlig. med utløp i Hommelvik ca. 20 km øst for Trond- Terrenget er lett fremkommelig og egnet for heim. Vassdraget er et lavlandsvassdrag i skogs- tradisjonelle friluftsaktiviteter. Nedbørfeltet er et terreng, med bare et lite areal over 400 moh. 66 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Typisk for området er store glasimarine avsetnin- ikke ble vernet i Verneplan IV og at det heller ikke ger med ravinelandskap i dalene og endemorener i er grunnlag for det nå. Sør-Trøndelag Bondelag høyere partier. Elveavsetninger finnes langs hele går imot vern av vassdraget og frykter båndlegging Homla. Ovenfor Foldsjøen er terrenget flatt med i forhold til næringsinteresser. Foldsjøen velforen- mange meandere og stilleflytende partier. De stør- ing, Trondheimsregionens Friluftsråd og Samar- ste fossene ligger midt i feltet der Homla renner beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av inn i den trange Homladalen. Storfossen og Dølan- vassdraget. Norges Skogeierforbund viser blant fossen utgjør betydelige landskapselementer. Ved annet til inngrep i vassdraget og går imot vern. utløpet i sjøen ligger et stort gruntvannsområde, Vassdraget ble vurdert i Verneplan IV men ble som på grunn av stor sedimenttransport, er i stadig ikke vernet fordi konsesjonsbehandling ville iva- forandring. Elva er lakseførende 5 km opp til reta vassdragets verneverdier. En konsesjonssøk- Dølanfossen og produksjonsforholdene for fisk er nad for utbygging ble avslått i 2001. gode. Mellom Dølanfossen og Foldsjøen er Homla Selv om vassdraget ikke kan karakteriseres et rent ørretvassdrag. Vegetasjonen er variert. I til- som urørt, legger NVE vekt på at verdiene i vass- legg til barskog i nordvest og bjørkeskog i øst, fin- draget er gitt avgjørende betydning i konsesjonssa- nes edellauvskog og gråorheggeskog. Høymyr og ken og anbefaler derfor vern av vassdraget. bakkemyr dekker store arealer. Området nordøst for Gauphaugen har rik sumpgranskog med rødlis- tede planter. Fossesprutsonen ved Storfossen er Departementshøringen og departementets botanisk viktig. Området omkring Foldsjøen, tilråding Langvik og Sneisen er viktig trekkvei for storvilt. Norskog går mot vern av vassdraget. Dette er også rasteplass for flere andearter. Utløpet Malvik og Selbu kommuner samt fylkesman- av elva er viktig overvintringsområde for vannfugl. nen i Sør-Trøndelag støtter vern av vassdraget. Flere rødlistede fuglearter er registrert. Departementet tilrår at Homla tas inn i verne- Nedbørfeltet er i stor grad berørt av inngrep planen. som veier, skogsdrift, kraftledninger og bebyggelse. 63400 daa er produktivt skogareal og 3300 daa er dyrket mark. Feltet, særlig området rundt 9.12.5 133/1 Nordelva (V.nr. 133.3Z) Foldsjøen, er mye brukt til tradisjonelle friluftsakti- Kommune(r): Bjugn, Åfjord, Rissa, viteter som turgåing og bading. Nærheten til Verran Trondheim gjør feltet attraktivt. Flere steder finnes Nedbørfelt: 214,7 km2 plasser og småbruk etter arbeiderbosetning til- Urørt natur: 74 % knyttet fløtning og skogsdrift. Spesielt interessante SP-kategori/gruppe: I/4 er kulturminner fra jernproduksjonens historie. Nasjonale laksevassdrag: – Restene etter Mostadmarkens Verk regnes som et at de viktigste tekniske kulturminnene i Midt- Nordelva ligger på Fosenhalvøya og drenerer mot Norge. sør, til Nordfjorden som ligger vest for og parallelt Styringsgruppens vurdering: Biologisk og geo- med Trondheimsfjorden. Hoveddelen av vassdra- logisk mangfold har store verdier. Elvelandskapet get ligger 100–400 moh. En ur langs Holvasselva er variert og spesielt, og både ravinelandskap og og Juvvasselva viser Trondheimsdekkets skyve- karakteristiske fosser i dette lavlandsvassdraget grense og er et viktig landskapselement. Feltet har gir landskapet stor verdi. Nedbørfeltet har stor lite løsmasser. Øverst ligger morenerygger som verdi i friluftssammenheng og har store kulturmin- kan følges over Fosenhalvøya fra Skaudalen til neinteresser. Styringsgruppen foreslår at vassdra- Namdalen. Landformene er slake og avrundet og get tas inn i verneplanen. varierer fra åpent skogpreg til bart fjell der elva utgjør en markert del av landskapet. Vassdraget har flere fossefall, strykpartier, gjel, deltaer og Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og meandere. Storfossen med et samlet fall på 45 m er anbefaling et framtredende landskapselement. Sleppelvas Malvik kommune går inn for vern av vassdraget, utløp i Holvatn er et markert gruntvannsområde mens Selbu kommune mener det ikke er forhold som strekker seg 200 m ut i vannet. Elvefaunaen er som berører kommunen ved dette vassdraget. Fyl- variert med et godt utvalg av dyregrupper og arter. kesmannen i Sør-Trøndelag går inn for vern av Fiskefaunaen er representativ for Fosenhalvøya. vassdraget med støtte av Fylkeslandbruksstyret i Nedre del av vassdraget er lakse- og sjøørretfø- Sør-Trøndelag. NORSKOG viser til at vassdraget rende. Den elvegytende røyebestanden i Rødsjø- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 67 Supplering av Verneplan for vassdrag vatnet er særegen. Naturtypen er karakteristisk vassdraget, men er allikevel av den oppfatning at fattig Fosennatur der skogen domineres av gran. vassdraget har vesentlige verneverdier og stor Over skoggrensen på ca. 300 moh. utgjør bart fjell grad av urørthet, og anbefaler derfor vern av vass- en stor del av arealet. Nordelva barskogsreservat draget. har boreal regnskog. Feltets viktigste funksjon for fuglefaunaen er som produksjonsområde. Flere rødlistede fuglearter lever i området. Vassdraget er Departementshøringen og departementets helårsområde for oter. Elgbestanden er forholds- tilråding vis stor. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter vern av Det går vei gjennom vestre deler av feltet. Bety- vassdraget. delige mengder grus er tatt ut nederst i Hol- Departementet tilrår at Nordelva tas inn i ver- vasselva. 3000 daa er produktivt skogareal, 660 daa neplanen. er dyrket mark. Ellers er feltet uten tyngre inngrep og er godt egnet som turområde både sommer og vinter. Svært mange vann brukes til bading og 9.12.6 136/2 Håvikvassdraget (V.nr. 136.31Z) fiske. Kulturminnene er typiske for regionen. Det Kommune(r): Roan, Åfjord er funnet rester etter en steinalderboplass og de Nedbørfelt: 15,0 km2 indre delene har lange tradisjoner knyttet til rein- Urørt natur: 100 % drift og jordbruk. Feltet ligger i et grenseområde SP-kategori/gruppe: – med ulike sesongbeiter der alle årstidsbeiter er Nasjonale laksevassdrag: – representert. Her er også viktige flytt- og trekkruter på tvers av elveløpet. 6 aktive gårdsbruk ligger Håvikvassdraget ligger nordvest på Fosen. Vass- innenfor feltet. draget har sitt utspring i fjellområdene like vest for Styringsgruppens vurdering: Store verdier er Steinheia og har utløp i Skjørafjorden. Feltet har knyttet til biologisk og geologisk mangfold, samt ingen store vann. Berggrunnen består stort sett av kulturmiljøet. Landskapsbildet er variert, og 74 % gneisbergarter. Dalføret følger en sprekkesone av feltet ligger mer enn 1 km fra inngrep. Storfos- som er skåret dypt ned i åslandskapet. De indre sen utgjør et viktig landskapselement. Området er delene består stort sett av myr- og skoglandskap mye brukt som friluftsområde, som også har stor som omkranses av kuperte fjellområder. Feltet har betydning for reindrift og samiske interesser. Sty- flere juv og fosser. I øvre del ligger flere små krok- ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- sjøer. Deler av området har meget stor landskapse- planen. stetisk verdi. Fossvikfossen er et markert landskapselement med et fossefall på 60 m. De nederste 3 km av Håvikelva går i en 300 m dyp canyon. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Topografien, sammen med feltets urørthet gir hele anbefaling området et villmarkspreg. Ål går opp i nedre deler. Rissa kommune og Bjugn kommune anbefaler De fleste vann har bestander av ørret. Skogen vern av vassdraget, mens Åfjord kommune går består stort sett av bjørk og delvis lavvokst glissen imot vern av vassdraget. Fylkesmannen i Sør-Trøn- barskog. Fuglearter og fuglesamfunn tilknyttet delag går inn for vern av vassdraget med støtte av myr og fjell dominerer. Flere rødlistede arter er Fylkeslandbruksstyret i Sør-Trøndelag. Sør-Trøn- registrert. delag Bondelags lokallag går inn for vern av vass- Feltet brukes til tradisjonelle friluftsaktiviteter draget, men ønsker ingen båndlegging av bruken som jakt, fiske, turgåing sommer og vinter. Feltet av utmarksressursene. Norges Skogeierforbund har ikke veiforbindelse. går imot vern av vassdraget. TrønderEnergi går Styringsgruppens vurdering: Hele feltet ligger imot vern av vassdraget og mener det er uriktig å mer enn 1 km fra inngrep med utløp til ytre fjord- verne et vassdrag som er konsesjonssøkt. Samar- strøk. Topografien, sammen med feltets urørthet beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. gir området et villmarkspreg. Elva og vannsyste- Reindriftsforvaltningen mener reindrifta bør vekt- met utgjør et viktig og variert element i landskaps- legges sterkt i vernevurderingen. bildet. Flere rødlistede dyre- og fuglearter har til- NVE har forståelse for TrønderEnergis syns- hold i området, og styringsgruppen foreslår at punkter i forhold til konsesjonsbehandlingen i vassdraget tas inn i verneplanen. 68 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

utgjør markerte landskapelementer med stor opp- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og levelsesverdi. Nedre deler av hovedvassdraget ren- anbefaling ner gjennom vide, flate jordbruksbygder. Ved Røs- Åfjord kommune går imot vern av vassdraget. Fyl- grenda i Helgådalen har fluvial erosjon i leiravset- kesmannen i Sør-Trøndelag går inn for vern av ningene dannet et erosjonslandskap som er vassdraget med støtte av Fylkeslandbruksstyret i nasjonalt særegent. Størrelsen på vassdraget Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag Bondelag og Nor- bidrar til stor diversitet knyttet til både biologisk ges Skogeierforbund går imot vern av vassdraget, og geologisk mangfold. Vassdraget har store bota- mens Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn niske verneverdier, bl.a. finnes flere lokaliteter for vern. Reindriftsforvaltningen går ikke inn for med rik sumpvegetasjon, elvekantbestander av vern av vassdraget. Direktoratet for naturforvalt- gråorhegg og kalkfuruskog. Flere botaniske reser- ning nevner Håvikvassdraget som et av kystvass- vater med vann som viktig habitat er opprettet; dragene som bør vernes. Barsjøen og Kaldvassmyra våtmarksreservater, NVE er av den oppfatning at vassdragets Breidvatnet og Fjellmannmyra-Vargdalsfloa myr- vesentlige kvalitet er urørthet, men at de øvrige reservater, Langnes og Ørin flommarksskogsre- verdier er begrensede og i liten grad skiller seg fra servater og Kausmofjæra fuglefredningsområde. det typiske for området. Siden vassdraget heller Et stort spekter av landskapselementer bidrar til ikke har utbyggingspotensial i Samlet plan, anbefa- en meget artsrik fuglefauna og et allsidig dyreliv ler NVE ikke vern av vassdraget. der et stort antall truede arter inngår. Vassdraget er et av fylkets 5 viktige storlaksvassdrag og har bra bestander av ørret og røye. Også ferskvanns- Departementshøringen og departementets faunaen har stor variasjonsrikdom. tilråding Nedre deler av vassdraget er betydelig preget Roan kommune er imot vern av vassdraget. av tekniske inngrep, særlig i deltaområdet i utløpet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og DN går inn til Trondheimsfjorden. Det er tatt ut store mengder for vern. DN fremhever at dette er et kystvassdrag grus fra deler av elva. Verdalsvassdraget er det som må vernes, blant annet av hensyn til represen- eneste store vassdraget i Midt-Norge som har få/ tativitet. Sametinget påpeker at det er viktige ingen reguleringer til kraftutnytting. Feltet brukes samiske interesser i vassdraget. til tradisjonelt friluftsliv og store deler ligger langt Departementet tilrår at Håvikvassdraget ikke fra vei. Vassdraget har en stor variasjon av kultur- tas inn i verneplanen. minner som kan belyse ulike etniske grupper over et langt tidsrom. Kulturminner og kulturlandskap har kulturhistoriske verdier av regional betydning.

9.13 Nord-Trøndelag Deler av vassdraget danner naturlige og gode grenser mellom reinbeitedistriktene. Området er 9.13.1 127/2 Verdalsvassdraget (V.nr. 127.Z) et helårsdistrikt og de fleste årstidsbeitene er Kommune(r): Verdal, Levanger, representert. Meråker, Steinkjer, Styringsgruppens vurdering: Verdalsvassdra- Inderøy, Snåsa get er hele 1470 km2 og er i forhold til størrelsen Nedbørfelt: 1470,7 km2 ubetydelig berørt av kraftutbygging. Deler av Ver- Urørt natur: 58 % dalsvassdraget er berørt av inngrep, men vassdra- SP-kategori/gruppe: I get har likevel store verdier av nasjonal og delvis Nasjonale laksevassdrag: Avklares i runde 2 internasjonal betydning. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. Verdalsvassdraget, som når opp i 1090 moh. har sine kilder i grensetraktene mot, og delvis i Sve- rige, og utløp i Trondheimsfjorden. Elva har to Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og hovedgreiner, Helgåa og Inna. Den største side- anbefaling elva til Helgåa, Skjækra, ble vernet i Verneplan III Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskom- for vassdrag. Verdalsvassdraget har til dels mek- mune, fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Forum for tige avsetninger som er dannet i forbindelse med natur og friluftsliv Nord-Trøndelag og Sam- isavsmeltingen. Øverst er landskapet åpent og har arbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern. viddepreg. I øvre deler av Helgåa er dalen kraftig Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk går imot vern av V-formet med svært steile dalsider. De landskaps- vassdraget. Direktoratet for naturforvalting mener messige skiftningene mellom fjell, vann og fosser vassdraget er spesielt viktig i forbindelse med 2003– 2004 St.prp. nr. 75 69 Supplering av Verneplan for vassdrag verneplansuppleringen. Reindriftsforvaltningen bestanden. Vegetasjonen er artsrik og har høgstau- mener reindriftsinteressene bør tillegges vekt. Fis- depreg. Botanisk sett er vassdraget en meget fin keridirektoratet viser til at det er settefisk-, kultive- representant for innlandsvassdragene i Midt- rings- og matfiskinteresser knyttet til vassdraget. Norge med flere forekomster av sjeldne og interes- NGU viser til at det er viktige forekomster av kalk sante plantearter. Flere viktige våtmarksområder og malm innenfor vassdragets nedbørfelt. finnes, bl.a. Grønnøra og Steinkjermyran/Åsamyra NVE er klar over at nedre del av vassdraget er i Imsdalen. Feltet har store viltinteresser. Flere kultur- og inngrepspåvirket. Bl.a. er det gjennom- rødlistede arter er registrert. ført omfattende vassdragstekniske inngrep, og I nedre deler er det gjennomført betydelige for- veier følger vassdraget langs hoveddalførene. bygningsarbeider langs hovedelva. Øvre deler bru- Vassdraget er imidlertid stort og nesten uberørt av kes mye til turgåing. 13 km2 av feltet er del av et kraftverksinngrep og består av en relativt stor stort villmarkspreget område og inngår i en fore- andel kvalifisert villmark. På grunnlag av sam- slått nasjonalpark. De viktigste friluftsområdene er stemte høringsuttalelser, med unntak av utbyg- knyttet til Grønnøraområdet, fiske langs elva og gingsinteressene, og vassdragets store vernever- jakt i midtre og øvre deler. Vassdraget har svært dier, anbefaler NVE vern av vassdraget. store kulturminneinteresser. Kulturminnene viser bruk og bosetting gjennom et langt tidsrom, der mye av bruken er knyttet til elver og vann. Det har Departementshøringen og departementets vært kontinuerlig reindrift i området fra gammelt tilråding av. Hovedvassdraget danner en naturlig og god Verdal kommune, Nord-Trøndelag fylkeskom- grense mellom reinbeitedistrikt. Naturlige trekk- mune og Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag leier krysser sidevassdrag. Innenfor nedbørfeltet går inn for vern av vassdraget. er det en variert og verdifull jordbruksproduksjon. Departementet tilrår at Verdalsvassdraget tas Styringsgruppens vurdering: Indre del av vass- inn i verneplanen. draget er en del av et stort villmarkspreget område, og inngår i planene for etablering av en nasjonalpark. Det er for øvrig store verdier knyttet til hele 9.13.2 128/2 Jørstadelva (V.nr. 128.CZ) vassdraget, med særlig vekt på den meandrerende Kommune(r): Snåsa elvestrekningen i nedre del før utløpet i Snåsavatn. Nedbørfelt: 269,1 km2 Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i Urørt natur: 45 % verneplanen. SP-kategori/gruppe: – Nasjonale laksevassdrag: – Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Jørstadelva er en av to større elver med utløp i Snå- anbefaling savatnet. Elva drenerer et skog- og fjellområde Snåsa kommune går sterkt imot vern og viser til at med topper opp mot 1000 moh. Området er karak- vern vil legge for store begrensninger på nærings- terisert av mange små vann, tjern og dammer. interesser. Nord-Trøndelag fylkeskommune går Nedre og midtre deler har skogkledte åser, kultur- også mot vern, mens fylkesmannen i Nord-Trønde- landskap og jordbruksvirksomhet med rik og fro- lag går inn for vern. Statskog ønsker ikke at verne- dig vegetasjon. I overgangen mellom fjell og dal lig- forslaget skal legge for store begrensninger på are- ger flere mindre fosser som utgjør markerte land- alutnyttelsen. Forum for natur og friluftsliv Nord- skapselementer. I nedre del ligger tykke lag av Trøndelag og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker marine sedimenter og vassdraget har store flater går inn for vern av vassdraget. Reindriftsforvaltnin- med breelv- og elveavsetninger. Flere steder er det gen mener reindriftsinteressene bør vektlegges utviklet fine meanderløp, særlig de nederste 3– sterkt i vernevurderingen. NGU viser til at det er 4 km av Grønnøra som ved utløpet utgjør et unikt viktig forekomst av kvartsittskifer innenfor vass- innlandsdeltasystem med meandere, kroksjøer og dragets nedbørfelt. bakevjer. Dette er samtidig et våtmarksområde for NVE er av den oppfatningen at verdiene i vass- fugl og det har en rik og spesiell vegetasjon knyttet draget særlig er knyttet til den øvre delen av vass- til skog, våtmark, gruntvannsområder, elvekanter draget og til utløpsområdet. Vassdraget har ikke og tørre partier. På nordsiden ligger en lang sand- utbyggingspotensial i Samlet plan, og andre ver- strand med aktiv massetransport og akkumulasjon nede vassdrag ivaretar typeaspektet. NVE mener fra elva. Snåsavatnet har en god bestand av storør- også de vesentligste verdiene i vassdraget vil ret og Jørstadelva er den viktigste gyteelva for kunne bli ivaretatt gjennom vern etter naturvernlo- 70 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag ven og anbefaler derfor ikke vern av vassdraget egnet for tradisjonelt friluftsliv med lite tilretteleg- gjennom Verneplan for vassdrag. ging. Vassdraget har store kulturminneinteresser der kulturminnene har nær tilknytning til elver og vann. Nesåa er et sentralt vassdrag i samisk sam- Departementshøringen og departementets menheng og her har vært en kontinuerlig reindrift tilråding i området fra gammelt av. Feltet er viktig for rein- Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag går inn for driften i alle årstidene. Det drives konvensjonelt vern. Sametinget påpeker at det er dokumentert landbruk. Nedre del er et viktig og aktivt drevet viktige samiske interesser i vassdraget, og forut- skogområde. setter at vassdraget blir vernet etter naturvernlo- Styringsgruppens vurdering: Nedbørfeltet ven. DN mener vassdraget bør vernes. utgjør en vesentlig del av et av de største sammen- Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter NVEs hengende urørte områdene i Midt-Norge, og en innstilling. relativt stor del av vassdraget er villmarkspreget. Departementet tilrår at Jørstadelva tas inn i ver- Vassdraget har meget stor verdi for biologisk neplanen. mangfold, friluftsliv, samiske interesser og reindrift. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. 9.13.3 139/7 Nesåa (V.nr. 139.CZ) Kommune(r): Grong, Namsskogan, Røyrvik Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Nedbørfelt: 273,3 km2 anbefaling Urørt natur 79 % Namsskogan kommune, Røyrvik kommune, SP-kategori/gruppe: I/3, II/10, II/10, I/3, I/3 Grong kommune, Nord-Trøndelag fylkeskom- Nasjonale laksevassdrag: Inngår i lakseførende del mune, fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Forum for av Namsen natur og friluftsliv Nord-Trøndelag og Samarbeids- rådet for Naturvernsaker går inn for vern av vass- Nesåa (Neselva) er en av de største sideelvene til draget. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk går imot Namsenvassdraget. Kildene ligger i fjellområdene vern av vassdraget. Direktoratet for naturforvalt- mellom Namdalen og Lierne, med utløp i Namsen ning mener vern av Nesåa vil styrke en helhetlig like nord for tettstedet Harran. Høyfjellsområdene, fiskeforvaltning i Namsen og mener vassdraget er med et stort innslag av vann og tjern, gir området spesielt viktig i forbindelse med verneplansupple- egenart. Generelt varierer området mellom pano- ringen. Reindriftsforvaltningen mener reindriftsin- ramalandskap til områder med kupert topografi. I teressene bør inngå som en del av verneformålet midtre deler ligger morenemateriale og store bre- for vassdraget. randavsetninger. De nederste fem km er dominert På grunnlag av samstemte høringsuttalelser, av marin leire med ravinelandskap og til dels med unntak av utbyggingsinteressene, og vassdra- skredmasser. Særlig mellom de tre Nesåvatnene gets urørthet og store verneverdier anbefaler NVE ligger flere fine fosser. Nedre deler har flere lengre vern av vassdraget. meandrerende partier. Ørret og røye finnes naturlig i hele vassdraget, til dels med god kvalitet. Elva har fått stor betydning som oppvekstområde for Departementshøringen og departementets utsatt lakse-yngel. Dalbunnen og nordvendte lier tilråding har myr og fattig vegetasjon. I rike berggrunnsom- Nord-Trøndelag fylkeskommune og Naturvernfor- råder vokser reinrosehei og mer krevende arter. bundet i Nord-Trøndelag går inn for vern av vass- Feltet er viktig som viltområde, særlig for arealkre- draget. vende arter. Det er tidsvis stor tetthet av elg i nedre Departementet tilrår at Nesåa tas inn i verne- deler. Området har sjeldne arter som jerv, gaupe planen. og fjellrev samt rype, kongeørn og fjellvåk. Feltet har også et par gode biotoper for våtmarksfugl. En stor kraftledning som krysser nedre del 9.13.4 141/1 Kvistaelva (V.nr. 141.4Z) utgjør det største inngrepet. Nesåa omfatter et Kommune(r): Nærøy større regionalt friluftsområde med urørt karakter, Nedbørfelt: 41,4 km2 og store deler av midtre og øvre del representerer Urørt natur 100 % et av de siste større villmarkspregete naturområ- SP-kategori/gruppe: – dene i Nord-Trøndelag. Området er meget godt Nasjonale laksevassdrag: – 2003– 2004 St.prp. nr. 75 71 Supplering av Verneplan for vassdrag

Kvistaelva har utløp i Storkvisten innerst i Kvisten- at fiskekultivering ikke kan finne sted. Reindrifts- fjorden, som er en av tre fjordarmer i Follafjorden. forvaltningen mener reindriftsinteressene bør Nedbørfeltet har sine kilder i fjellområdet Skjol- vektlegges sterkt i vernevurderingen. den. Fjellområdene er relativt homogene med NVE er av den oppfatning at vassdragets avrundede, knudrete topper og et nettverk av vesentlige kvalitet er urørthet i forhold til tekniske elver, små vann og tjern. De nederste 4–5 km ren- inngrep, men at de øvrige verdier i liten grad skiller ner elva gjennom et relativt trangt dalføre der elva seg fra det typiske for området. Siden vassdraget går i en rekke små fall og strykpartier ned til fjor- heller ikke har utbyggingspotensial i Samlet plan den. Dalbunnen preges av store og flate myrer der og at lokale og regionale myndigheter ikke ønsker elva meandrerer. Det meste av feltet består av vern, anbefaler derfor NVE ikke vern av vassdra- snaufjell med alpin vegetasjon. Store deler preges get. av terrengdekkende gråmose, et resultat av den maritime påvirkningen med jevnlig og mye ned- bør. I lavereliggende områder dominerer gran. Det Departementshøringen og departementets er mye småvokst gammel skog i området. Stedvis tilråding finnes mer krevende vegetasjon som gråor, selje, DN og Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag går hegg, rogn og alm. De nederste 4 km av elva er inn for vern av vassdraget. lakse- og sjøørretførende. Feltet har et stort antall Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter NVEs fuglearter og mange har tilknytning til selve vass- innstilling. draget og nærliggende myr- og våtmarksområder. Departementet tilrår at Kvistaelva tas inn i ver- Flere rovfugarter bruker området regelmessig. neplanen. Området er tradisjonelt samisk bruksområde. Fjellet Skjolden er i følge samisk tradisjon ett av flere hellige fjell i Nærøy. De samiske kulturmin- 9.13.5 142/1 Kongsmoelva m/Nordfolda nene utgjør et helhetlig og godt bevart kulturmiljø. (V.nr. 142.3Z) Det reindriftsamiske kulturmiljøet viser en konti- Kommune(r): Høylandet, Nams- nuitet i bruken av området i et langt tidsperspektiv skogan, Bindal og området er i dag meget viktig for reindriften. Nedbørfelt: 232,6 km2 Feltet er kalvingsland og vårbeite. Feltet er uten Urørt natur: 74 % veiforbindelse og uten tekniske inngrep. Det er SP-kategori/gruppe: I/3, II/9, I/4 ingen turisthytter eller stimerking i området og Nasjonale laksevassdrag: – dette utgjør en viktig del av områdets egenverdi. Det er ikke jordbruk i området. Ca. 2/3 av 2610 daa Kongsmoelva har utløp ved Kongsmoen innerst i produktivt skogareal er yngre skog. Indre Follafjorden. Nordfolda renner ut i Kongs- Styringsgruppens vurdering: Hele vassdraget moelva ca. 1 km før utløp i sjøen. Kongsmodalen er uten veiforbindelse og har, selv om det ikke kva- ligger i sterkt omvandlete kambrosilurske sedi- lifiserer til betegnelsen villmark, et unikt urørt mentbergarter, mens Folldal og resten av vassdra- preg. Kvistaelva har i tillegg store verdier, og sty- get består av overveiende granittbergarter. Dette ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- gir de to dalene ulikt preg. Kongsmodalen er en planen. forholdsvis rettlinjet og åpen dal. Dalsidene når opp i fjellpartier med topper på over 700 moh. De to dalsystemene Kongsmodalen og Nordfolda har Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og forbindelse via Folldalen som er en særegen dal anbefaling der dalbunnen har store og flate myrer. Dalsidene Nærøy kommune går i mot vern av vassdraget. er bratte og delvis vegetasjonsdekket, bl.a. av alm. Nord-Trøndelag fylkeskommune går ikke inn for Landskapet er variert og kontrastrikt med este- vern av vassdraget. Fylkesmannen i Nord-Trønde- tiske kvaliteter. Nordfoldas nedbørfelt karakterise- lag, Forum for natur og friluftsliv Nord-Trøndelag, res av mektige landskapsformer der fjellene når Sametinget og Samarbeidsrådet for Naturvernsa- opp mot 1000 moh. Oppe på høyfjellsplatået ligger ker går inn for vern av vassdraget. Norges Skogei- mange små vann og tjern. erforbund går imot vern fordi det ikke er utbyg- Det går vei gjennom Kongsmodalen. Nederste gingsinteresser i vassdraget. NORSKOG og Firma vann i Nordfolda har inntak til kommunal vannfor- Albert Collett viser til at det ikke er utbyggingsin- syning. Deltaområdet ved utløpet til Indre Folla- teresser i vassdraget, men bærer preg av aktiv fjorden er noe preget av elveforbygninger, sette- skogsdrift, og peker på at vern vil kunne innebære fiskanlegg og oppdyrking. Deltaet inngår i DNs 72 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

«elvedeltaprosjekt». Nordfolda omfatter et betyde- DN og Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag lig område med urørt karakter. Området er egnet går inn for vern av Kongsmoelva med Nordfolda. til fotturer, men terrenget er stedvis bratt og Høylandet kommune går inn for vern av Kongs- kupert. Her er ingen turisthytter eller merkede moelva. ruter og dette er en egenverdi for området. Det Departementet tilrår at Kongsmoelva med reindriftsamiske kulturmiljøet viser til en kontinui- Nordfolda tas inn i verneplanen. tet i bruken av området i et langt tidsperspektiv. Området er også i dag meget viktig for reindriften. Styringsgruppens vurdering: Landskapet i vassdragene er særpreget, og de to hovedgreinene 9.14 Nordland har noe ulik karakter som utfyller hverandre. 74 % av feltet ligger mer enn 1 km fra inngrep. Dette 9.14.1 144/2 Urdvollelva (V.nr. 144.5Z) omfatter i stor grad sidegreinen Nordfolda, men Kommune: Bindal store deler av hovedvassdraget har også et urørt Nedbørfelt: 63,0 km2 preg. Samiske interesser og reindrift har svært Urørt natur: 64 % store interesser. Disse er knyttet til hovedvassdra- SP-kategori/gruppe: II/9 get. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn Nasjonale laksevassdrag: – i verneplanen. Urdvollelva ligger på østsiden av Tosenfjorden. Skoggrensen ligger 150–300 moh. Granbostadtin- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og den, 1043 moh., er den høyeste toppen. Avstanden anbefaling mellom fjord og høyfjell er kort og terrenget sted- Høylandet kommune går imot vern av Nordfolda vis bratt. Berggrunnen har en variert sammenset- og Kvernelva, men har ikke merknader til vern av ning, med granitt i høyfjellsområdene og lettere Kongsmoelva utover at vernet ikke bør være til hin- forvitrbare bergarter i øst og vest. I høyfjellet ligger der for utbygging av mini- og mikrokraftverk. en rekke småvann i et åpent fjellandskap med Namsskogan kommune er positive til vern. Nord- avrundede former. I dalbunnen ligger 3 vann der Trøndelag fylkeskommune går ikke inn for vern av det nederste på ca. 1 km2 er det største. Urdvollvat- vassdraget. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, net er adskilt fra Tosenfjorden ved en kort elves- Forum for natur og friluftsliv Nord-Trøndelag og tubb. Det er store kontraster mellom de frodige Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for dalbunnene og de høyereliggende fjellområdene. vern av vassdraget. Norges Skogeierforbund går Elva går vekslende mellom stryk og rolige partier. imot vern og viser til ønsket om å utnytte ressur- Det finnes en rekke større og mindre vann samt en sene i vassdragene. Reindriftsforvaltningen mener del myrområder. Alle tre arter av anadrom lakse- reindriftsinteressene bør inngå som en del av ver- fisk har gode bestander. Her finnes bl.a. Norges neformålet for Kongsmoelva. Fiskeridirektoratet sørligste anadrome røyebestand. Bergartsskillet viser til at det er settefiskinteresser knyttet til vass- gjenspeiles i vegetasjonen og både fattige og rike draget. vegetasjonstyper er representert. I vest finnes Urørt natur utgjør en stor andel av nedbørfeltet, områder med rik vegetasjon, som høgstaudegran- men begge vassdragene er kulturpåvirket i nedre og bjørkeskog, godt utviklede flommarkskoger, del. Kvernelva, som ikke er spesielt omtalt i sty- bekkekløfter og rasmarker. Enkelte områder er ringsgruppens rapport, har utløp mellom de to viktige for våtmarksfugl. andre vassdragene. Det reindriftsamiske kulturmiljøet viser en NVE mener det er naturlig å vurdere vassdra- kontinuitet i bruken av området i et langt tidsper- gene hver for seg selv om de har felles utløpsom- spektiv og området er i dag meget viktig for rein- råde. Fordi Kongsmoelva synes å ha en noe større driften. Mangfoldet av kulturminner fra flere epo- verdi enn Nordfolda, og lokale myndigheter støtter ker gir området høy identitetsverdi. vern av denne delen av vassdraget, anbefaler NVE Styringsgruppens vurdering: Vassdraget er av vern av Kongsmoelva. stor verdi for biologisk mangfold, spesielt for anadrom fisk. Landskapet har store kontraster med kort avstand fra frodig lavland til vegetasjonsfritt Departementshøringen og departementets fjell. Nedbørfeltet er svært viktig for reindrift og tilråding samiske interesser. Styringsgruppen foreslår at Nord-Trøndelag fylkeskommune går mot vern av vassdraget tas med i verneplanen. vassdraget. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 73 Supplering av Verneplan for vassdrag

der og meandrerende strekninger. Variasjonen av Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og naturtyper er stor. Vassdraget har gode bestander anbefaling av laks og sjøørret. Også elvemusling finnes. Av vilt Bindal kommune går imot vern av vassdraget og og fuglearter finnes de artene som er representa- mener beslutninger om arealbruk bør tas lokalt. tive for regionen, inkludert flere rødlistede arter. Nordland fylkeskommune går også mot vern av Det er en god del inngrep i vassdragets østre vassdraget, mens fylkesmannen i Nordland støtter del, først og fremst veier. Det fins også en del verneforslaget. Plathes Eiendommer, Åbygda Bon- bebyggelse, noe landbruk og granplanting. Hel- delag og Terråk Jeger og Fiskerforening går imot hetsinntrykket er likevel at området er urørt. To vern, mens Samarbeidsrådet for Naturvernsaker naturreservater ligger innenfor feltet, Eidsvatnet går inn for vern. Reindriftsforvaltningen mener naturreservat har boreal regnskog, mens Votn- reindriftsinteressene bør inngå som en del av ver- myra er myrreservat. Viktige samiske interesser er neformålet for vassdraget. knyttet til reindrift. Det reindriftsamiske kulturmil- Vassdraget var vurdert i Verneplan IV, men ble jøet viser en kontinuitet i bruken av området gjen- ikke vernet med henvisning til at andre vassdrag i nom et langt tidsrom. Bruken av området er avhen- området har større verneverdier. gig av en viktig drivingslei som krysser elva i øvre NVE viser til de verneverdier som er knyttet til del. vassdraget, og anbefaler at vassdraget vernes. Når Styringsgruppens vurdering: Verdiene er knyt- det gjelder kommunens anmerkning om at lokale tet til variasjoner innenfor vassdraget med hensyn myndigheter bør styre arealbruken i vassdraget, på geologisk og biologisk mangfold samt landskap. vises det til den generelle vurderingen av virknin- Feltet gir et urørt helhetsinntrykk, og er viktig for gene av vern. reindrift og samiske interesser. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen.

Departementshøringen og departementets tilråding Nordland fylkeskommune og Bindal kommune går Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og imot vern. Bindal kommune fremhever at selvråde- anbefaling retten og det at beslutninger angående arealbruk Bindal kommune går imot vern av vassdraget og bør fattes lokalt tilsier at vassdraget ikke bør ver- mener beslutninger om arealbruk bør tas lokalt. nes. Brønnøy kommune går også mot vern. Nordland Fylkesmannen i Nordland går inn for vern. fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland går Departementet tilrår at Urdvollelva tas inn i ver- også mot vern av vassdraget. Plathes Eiendommer, neplanen. Velfjord Bonde og Småbrukarlag, Velfjord og Sømna Skogeierlag og Velfjord Landbrukslag går imot vern, mens Samarbeidsrådet for Naturvernsa- 9.14.2 145/3 Eidevassdraget (V.nr. 145.2Z) ker går inn for vern. Reindriftsforvaltningen mener Kommune: Bindal, Brønnøy reindriftsinteressene bør inngå som en del av ver- Nedbørfelt: 105,3 km2 neformålet for vassdraget. Vegdirektoratet viser til Urørt natur: 52 % at det på sikt vil være nødvendig å utbedre og legge SP-kategori/gruppe: II om riksveg 76 Tosenvegen. Nasjonale laksevassdrag: – Det framkom ikke av styringsgruppens forslag at det foreligger et utbyggingsprosjekt i Samlet Eidevassdraget ligger på nordsiden av Tosenfjor- plan kategori II i vassdraget. den med utløp i Hardangsfjorden. Landskapsbildet Når det gjelder Bindal kommunes anmerkning domineres av mange og relativt store innsjøer med om at lokale myndigheter bør styre arealbruken i korte elvestrekninger uten noe særlig fall. Berg- vassdraget, vises det til den generelle vurderingen grunnen i området gir et variert landskap. I vest lig- av virkningene av vern. ger harde og sure bergarter som fremstår som Verneverdiene som er knyttet til vassdraget er høye, blankskurte fjell, men med frodige lier. I delvis ivaretatt gjennom vern etter naturvernloven nord og øst finnes store områder med kalkholdig og delvis gjennom vern av nabovassdrag. Lokale fjell som har gitt et roligere landskap med koller og og regionale myndigheter går imot vern av vass- åsdrag med kalkfuruskog. Feltet har en rekke godt draget. NVE vektlegger disse forholdene og anbe- utformede jettegryter, enkelte gjel, små deltaområ- faler ikke vern av vassdraget. 74 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

rekke friluftsaktiviteter, inkludert vannrelaterte Departementshøringen og departementets aktiviteter. Det varierte landskapet gir særlig stor tilråding opplevelsesverdi. Tilknytningen til Børgefjell Bindal kommune går imot vern. Det fremheves at nasjonalpark øker bruken av området. 6 naturre- selvråderetten og det at beslutninger angående servater ligger innenfor nedbørfeltet. Området er arealbruk bør fattes lokalt tilsier at vassdraget ikke rikt på kulturminner med stort mangfold som bely- bør vernes. ser ulike etniske gruppers tilpasninger fra steinal- Fylkesmannen i Nordland og DN går inn for deren fram til i dag. Vassdraget er et kjerneområde vern. Sametinget påpeker at det er viktige samiske for rein-drift. Alle sesongbeiter er representert og interesser i vassdraget. her foregår kalving, oppsamling, flytting, merking, Departementet tilrår at Eidevassdraget ikke tas samling med mer. Det reindriftsamiske kulturmil- inn i verneplanen. jøet viser kontinuitet i bruken av området over lang tid. Mangfoldet gir høy identitetsverdi. Landbruk er en av de viktigste næringene i de berørte kom- 9.14.3 151/2 Vefsna (V.nr. 151.Z) munene. Kommune: Vefsn, Grane, Styringsgruppens vurdering: Den største ver- Hattfjelldal, Brønnøy, dien ligger i nedbørfeltets størrelse i kombinasjon Bindal, Vevelstad med graden av urørthet, samtidig som feltet spen- Nedbørfelt: 3562,2 km2 ner over en høydegradient fra nær 1700 moh. til Urørt natur: 62 % fjorden. Dette gir et svært stort geologisk og biolo- SP-kategori/gruppe: II/13, I/5 unntatt gisk mangfold, store opplevelsesverdier og rike fri- Nasjonale laksevassdrag: Avklares i runde 2 luftsmuligheter. Store verdier er også knyttet til kulturminneinteresser, samiske interesser og Vefsnvassdraget som er det største vassdraget i landbruk. Vassdraget er berørt av kraftutbygging, Nordland, strekker seg inn i Sverige i øst, og mun- men de eksisterende overføringene er av marginal ner ut i Mosjøen i nordvest. Nedbørfeltet, som betydning for verdiene som er knyttet til vassdra- strekker seg fra høyfjell som når opp i 1700 moh. gets helhet, og styringsgruppen foreslår at vass- og ned til kysten, består av flere delfelt og variasjo- draget tas inn i verneplanen. nen mellom disse er stor. Den komplekse berggrunnen har sammen med isavsmeltingen og kli- matiske forskjeller mellom øst og vest, resultert i Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og en interessant geomorfologisk utvikling. Et karak- anbefaling teristisk trekk er lange daler som følger strøkret- Brønnøy kommune har ikke gitt uttalelse til dette ningen, og korte tverrgående sprekkedaler. Denne vassdraget. Følgende høringsinstanser går imot strukturen førte til dannelse av agnordaler under vern og ønsker en konsekvensutredning av utbyg- isavsmeltingen, dvs. at vannskillet flyttet seg grad- gingsplanene i vassdraget: Hattfjelldal, Grane, vis mot øst. Feltet har en rekke klassiske kvartære Vefsn og Hemnes kommuner, Nordland fylkes- avsetninger som flere marin grense lokaliteter, ter- kommune og fylkesmannen i Nordland, Indre Hel- rasselandskap og dødisterreng. Elvas løpsform har geland Regionråd, Sør-Helgeland Regionråd og stort mangfold. Deltaer og vifter er avsatt og flere Helgeland Regionråd (Helgelandskonferansen), steder går elva i gjel. I flere av de flate dalbunnene Statkraft, Helgelandskraft, Hattfjelldal Jakt- og Fis- i sidevassdragene meandrerer elva. Det finnes kelag, Hattfjelldal Arbeiderparti, Hattfjelldal skog- flere godt utviklete karstområder. Vefsna er bl.a. eierlag, Hattfjelldal Bondelag og Byrkie reinbei- lakse- og sjøørretførende, men laksen er truet av tedistrikt, Hattfjelldal Senterparti og Norges Skog- Gyrodactylus salaris. Fattige granskoger er domi- eierforbund. Bindal kommune har ingen nerende, men også rikere skogstyper dekker bety- kommentarer til vernespørsmålet. Fylkesmannen i delige arealer. Feltet har flere store myrområder Nordland mener alternativt at verneverdiene i vass- og en rekke større vann. Området har mange arter draget tilsier vern. Reindriftsforvaltningen, Forum og plantesamfunn hvorav flere er sjeldne. Vassdra- for natur og Friluftsliv i Nordland, Aksjon Vern av get spenner over uvanlig mange vegetasjonsregio- Vefsna og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker ner. Flere våtmarksområder har stor verdi som går inn for vern. Statskog viser til at vern må vurde- trekk-, hvile- og hekkeområde for fugl. En rekke res opp mot virkningene av en eventuell utbyg- rødlistede arter er registrert. ging. Direktoratet for naturforvalting mener vass- I forhold til størrelsen er vassdraget relativt lite draget er spesielt viktig i forbindelse med verne- berørt av kraftutbygging. Feltet er velegnet for en plansuppleringen. Fiskeridirektoratet viser til at 2003– 2004 St.prp. nr. 75 75 Supplering av Verneplan for vassdrag det er settefisk-, kultiverings- og matfiskinteresser gjøre for konsekvensene for vassdragets samlede knyttet til vassdraget. Vegdirektoratet viser til at verneverdi. det på sikt vil være nødvendig å utbedre og legge Samtidig anbefales det at store Fiplingdalselva om E6 i området, og at det vil kunne være syner- fra nedre Fiplingdalsvatn og oppover gis et formelt gieffekter med en utbygging av vassdraget. NGU vern som er i samsvar med Stortingets føringer i viser til at det er viktige forekomster av dolomitt og Verneplan IV for utbygging av dette sidevassdra- kalk innenfor vassdragets nedbørfelt. get. Vefsna ble også vurdert i Verneplan IV. En del vassdrag i Helgelandsområdet ble da vurdert under ett, og det ble konkludert med at en utbyg- Departementshøringen og departementets ging av Hattfjelldalsgrenen og Eiteråga kunne vur- tilråding deres når kraftbehovet tilsa det. Sidevassdraget DN, Riksantikvaren og Vefsn og omegn Naturvern- Svenningdalselva ble vernet, og en utbygging av forbund går inn for vern av vassdraget. DN legger store Fiplingdalselva var forutsatt bare å kunne vekt på at vassdraget er foreslått som nasjonalt lak- vurderes nedenfor nedre Fiplingdalsvatn. sevassdrag. Vassdraget anses å ha en særlig betyd- NVE mener at vassdragets relative urørthet i ning på grunn av representativitet, størrelse, ver- forhold til størrelsen sammen med verneverdiene i dier og inngrepsstatus. Sametinget går også inn for vassdaget som helhet, klart tilsier at vernegrunnla- vern av vassdraget. get er tilstede slik bl.a. fylkesmannen påpeker. Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommu- Samtidig har Statkraft presentert utbyggingsplaner er imot vern av vassdraget. Alle fire kommuner ner som en må forvente vil ha mindre negative mil- fremhever behovet for å kunne foreta en konse- jøkonsekvenser enn eldre utbyggingsplaner. NVE kvensutredning av utbygging av vassdraget. Vern mener også det er av betydning at planene sees i avskjærer en slik mulighet. Nordland fylkeskom- sammenheng med en modernisering og opprus- mune er også mot vern av vassdraget. ting av eksisterende utbygging i Røssåga. Statkraft støtter NVEs innstilling. NVE har forståelse for Vefsn kommune som Fylkesmannen i Nordland går inn for vern, men stiller spørsmålstegn ved den verdi som lakseinte- støtter samtidig kravet til de berørte kommuner ressene i vassdraget er gitt i styringsgruppens for- om konsekvensutredning av vern, ikke vern og rea- slag ut fra at laksestammen er sterkt redusert som lisering av Muligheter Helgeland. følge av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Imid- Departementet legger stor vekt på miljøkvalite- lertid er det NVEs oppfatning at vassdragets poten- tene i Vefsnavassdraget, og det er klare verneinte- sial i denne forbindelse er udiskutabel og må tilleg- resser knyttet til vassdraget. For å sikre et så godt ges vekt. Etablering av fiskesperre i Forsjordfos- beslutningsgrunnlag som mulig, har de fire berørte sen er presentert som et mulig tiltak for å kommunene i samarbeid med fylkesmannen i Nord- bekjempe lakseparasitten i vassdraget, og en slik land, fylkeskommunen og Statkraft tatt initiativ til en sperre kan finansieres gjennom at fallet også utnyt- utredning som tar for seg muligheter og begrens- tes til kraftproduksjon, et forhold Statkraft kan ninger ved kraftutbygging og vern. På bakgrunn av være interessert i å vurdere. utredningen fremhever kommunene behovet for å Mange uttalelser uttrykker bekymring for vass- foreta en konsekvensutredning av utbygging av dragsvernets betydning for øvrig ressursutnyttelse vassdraget. Det aktuelle utbyggingsprosjektet er i vassdraget. NVE viser i denne forbindelse til kalt «Muligheter Helgeland», og er utarbeidet av omtalen av virkningen av vern i den generelle Statkraft og Helgelandskraft i fellesskap. Prosjektet delen. innebærer nødvendig rehabilitering av eksisterende NVE kan ikke se bort fra at de nye utbyggings- kraftanlegg og eventuelle nyanlegg i Helgelandsom- planene for Vefsna innebærer en betydelig økt rådet der dette kan kombineres med viktige miljø- energiproduksjon, og at miljøkonsekvensene må og naturhensyn. Lokale og regionale myndigheter forventes å være redusert i forhold til tidligere pla- har anmodet meget sterkt om at dette prosjektet må ner. NVE kan heller ikke se bort fra at samstemte bli undergitt en nærmere vurdering og eventuell høringsuttalelser fra lokale og regionale politiske konsesjonsbehandling før det fattes et vernevedtak. myndigheter ønsker en konsekvensvurdering av Departementet viser til Sem-erklæringen der en utbygging i vassdraget. NVE anbefaler ut fra det heter: «… Epoken med store vannkraftutbyggin- dette at vassdraget ikke vernes, men at en konse- ger er over. Hensynet til kommende generasjoners kvensutredning kan gjennomføres som grunnlag naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til for en eventuell senere konsesjonsbehandling. En videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste konsekvensutredning bør i den forbindelse rede- vassdrag som står igjen forbli urørt.» 76 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Det vil derfor uansett ikke være aktuelt for aktive prosesser og aktiv utvikling av våtmark og regjeringen å åpne for noen omfattende kraftutbyg- deltaområder med tilhørende biologisk aktivitet, ging i Vefsna. Det er store verneinteresser knyttet gjør feltet særlig verdifullt som helhetlig vassdrag. til vassdraget. Med bakgrunn i det brede og sterke Det store mangfoldet gjør nedbørfeltet til et attrak- engasjementet lokalt, går departementet inn for at tivt friluftsområde med variert bruk. Området er det gis anledning til å utrede og konsekvensvur- også viktig for reindriften, alle årstidsbeiter er dere prosjekter som kan kombineres med disse representert. Mange og viktige drivingsleier krys- verneinteressene. ser både hovedelva og sideelvene. Departementet går inn for at Vefsna ikke tas Styringsgruppens vurdering: Store deler av med i verneplanen nå. Departementet vil imidlertid vassdraget er vernet etter naturvernloven. Vass- komme tilbake med forslag om vern av Vefsna i draget spenner over en stor høydegradient og rom- egen sak der det kan åpnes for mindre utbyggings- mer et helhetlig landskapsbilde. Mangfoldet knyt- alternativer som kan kombineres med miljøinteres- tet til aktive prosesser og biologi er meget stort. sene i vassdraget. Friluftsinteressene er store. For å sikre vassdragets helhet foreslår styringsgruppen at vassdraget tas inn i verneplanen. 9.14.4 145/2 Glomåga (Glomdalselva) (V.nr. 156.CD0) Kommune: Rana, Rødøy, Meløy Nedbørfelt: 214,0 km2 Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Urørt natur: 61 % anbefaling SP-kategori/gruppe: – Rana kommune og Rødøy kommune går imot vern. Nasjonale laksevassdrag: – Nordland fylkeskommune går også mot vern, mens fylkesmannen i Nordland går inn for vern. Glomdalselva munner ut i Langvatnet, nord for Rødøy-Lurøy kraftverk og Saltens Kraftsamband Ranafjorden. En stor del av vassdraget ligger mel- ønsker ikke vern av sidevassdraget Tverråga. Sal- lom østre og vestre Svartisen, og breen henger i ten Friluftsråd og Samarbeidsrådet for Naturvern- dalsidene. Høyeste punkt er Istinden, 1572 moh. saker går inn for vern, mens Reindriftsforvaltnin- Kontrastene er store. Glomdalen er et av Norges gen mener reindriftinteressene må vektlegges viktigste karst- og grotteområder. Området viser sterkt i vernevurderingen, men påpeker også at stort mangfold av aktive glasialgeologiske proses- vern etter naturvernloven kan være et alternativ. ser. Løsmassedekket er generelt sparsomt, men Rana kommune går imot vern og viser til en dalførene har breelv- og breelvavsetninger. Elvelø- mulig framtidig bygging av gassrørledning. NVE pet er variert. Glomådeltaet, ved utløpet av elva, er er av den oppfatning at vassdragsvern ikke nødven- et aktivt breelvdelta som drenerer en stor del av digvis vil være til hinder for lokalisering av en even- Svartisen. Store mengder sedimenter transporte- tuell gassrørledning i dette området. res med elva og avsettes på deltaet. Nær breene er Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen vegetasjonen mangelfull eller i tidlig etablerings- er ikke lenger aktuell for gjennomføring. NVE leg- fase. Sørover i vassdraget blir vegetasjonen rikere. ger vekt på dette forholdet men anser ikke dette I Glomdalen vokser bjørkeskog med høgstauder som et forhold som tilsier at vassdragene må tas og med innslag av mer varmekjære arter. Ved Fis- med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert ktjørna vokser gammel skog av nasjonal verdi. vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdra- Karstlandskapet gir rike botaniske forhold. Glomå- gene er ulike både når det gjelder verneverdier og deltaets verdi for fuglelivet er av regional/nasjonal størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten. betydning. Dette er en av de viktigste innlandshek- NVE legger avgjørende vekt på at vassdraget kelokaliteter for våtmarksfugl i trekkfunksjonen har vesentlige verneverdier og anbefaler vern av for Saltendistriktet, særlig som rasteområde under vassdraget. vårtrekket. Flere rødlistede fuglearter hekker eller har rasteområde i feltet. De nordlige delene ligger innenfor Saltfjellet- Departementshøringen og departementets Svartisen nasjonalpark. I sør ligger Glomådeltaet tilråding landskapsvernområde og Fisktjønnmoen naturre- Rødøy kommune, Nordland fylkeskommune og servat. Begge er knyttet til våtmark og aktive pro- Landsammenslutninga av vasskraftkommuner går sesser som styres av forhold lenger nord. Helheten mot vern av vassdraget. i vassdraget, fra tidlig biologisk innvandring i nord, Fylkesmannen i Nordland går inn for vern. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 77 Supplering av Verneplan for vassdrag

Departementet tilrår at Glomåga tas inn i verneplanen. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Rødøy kommune og Rana kommune går imot vern 9.14.5 159/3 Storelva (V.nr. 159.3Z) av vassdraget. Nordland fylkeskommune går imot Kommune: Rødøy, Rana vern, mens fylkesmannen i Nordland går inn for Nedbørfelt: 53,3 km2 vern av vassdraget og viser bl.a. til at det utgjør del Urørt natur: 63 % av et større sammenhengende naturområde som SP-kategori/gruppe: – grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Nasjonale laksevassdrag: – Rødøy-Lurøy kraftverk og Salten Kraftsamband peker på utbyggingsmulighetene nord for Storvatn Storelva har utløp i Melfjordbotn, innerst i Melfjor- og vest for Evendalen og ønsker ikke vern av den. I øst grenser vassdraget til Glomåga. Sam- denne delen av vassdraget. Samarbeidsrådet for menlignet med Glomåga og elvene på nordsiden av Naturvernsaker går inn for vern av vassdraget. Melfjorden er dette et forholdsvis lavtliggende Reindriftsforvaltningen mener reindriftinteressene vassdrag der 51 % ligger under 500 moh. Feltet må vektlegges sterkt i vernevurderingen. består av to klart adskilte deler. Gjervaldalen har Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen granittiske bergarter og landskapet skiller seg ut er ikke lenger aktuell for gjennomføring, NVE leg- med glattskurte berg og høye fjell til dels med ger vekt på dette forholdet men anser ikke dette breer. Til Storvatnet øst for Melfjordbotn drenerer som et forhold som tilsier at vassdragene må tas vann fra platåene rundt Storvatnet og fra Tverråga med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert i nord. Delfeltet er dominert av bergarter tilhø- vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdra- rende Ravnålidekket, med en rikere sammenset- gene er ulike både når det gjelder verneverdier og ning enn for Gjervaldalen. Landskapet er typisk for størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten. området nord for Melfjorden, med bratte lisider NVE er av den oppfatning at vassdraget har som går i flere trinn oppover fjellsidene. Storvatn- varierende men begrensede verneverdier, og på området har større individtetthet i elvefaunaen enn dette grunnlag anbefaler NVE ikke vern av vass- andre undersøkte elver i området. Ulike naturtyper draget. Dette er også i tråd med lokale myndighe- som bekkekløfter, bjørkeskog med høgstauder, ters uttalelser. kalkrike fjellområder, rikmyr, sørvendte berg og rasmarker samt brakkvannsdelta finnes. En lang rekke fuglearter er registrert, mange av dem hek- Departementshøringen og departementets ker. Flere rødlistede rovfuglarter er registrert. tilråding Viktige samiske interesser er knyttet til kultur- Rødøy kommune og fylkesmannen i Nordland er miljøer, kulturminner og landskap. Det finnes over- mot vern. Sametinget påpeker at det er dokumen- lappende samiske kulturmiljø fra forskjellige grup- tert viktige samiske interesser i vassdraget. per og tidsepoker med et mangfold av kulturmin- Departementet tilrår at Storelva ikke tas inn i ner med stor tidsdybde. Området fremstår som et verneplanen. viktig historisk dokument som forteller om bosetting og økonomisk tilpasning. For reindriften består området av mange små, avgrensete beite- 9.14.6 159/4 Indre Stelåga (V.nr. 159.33Z) områder og er et svært arbeidsintensivt distrikt. Kommune: Rødøy Det er viktige drivingsleier inn mot og over elva i Nedbørfelt: 15,3 km2 området rundt Storelva. Urørt natur: 73 % Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har SP-kategori/gruppe: – store kontraster i landskapet, med det til dels vege- Nasjonale laksevassdrag: – tasjonsløse landskapet i sør og det frodigere områ- det i nord. Mangfoldet i berggrunnsgeologien er Indre Stelåga drenerer til Melfjorden fra nordøst. stor, noe som påvirker det biologiske mangfoldet. Mot vest grenser vassdraget til Ytre Stelåga. De tre 63 % av feltet ligger mer enn 1 km fra inngrep. Ver- nedbørfeltene Nattmoråga, Ytre Stelåga og Indre dien for samiske interesser og reindrift er meget Stelåga utgjør en samlet enhet på 30 km2 mellom stor. Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn Melfjorden i sør og Svartisen i nord. Vassdragene i verneplanen. er forholdsvis korte og har stor høydeforskjell. Landskapet er storslått og dramatisk med store kontraster. Feltet er preget av rasmateriale. 78 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Flekkvis rik berggrunn og frodig lauvskog gir leve- og fjorden og er uten veiforbindelse. Viktige grunnlag for flere sjeldne rovfugler. Flere steder er samiske interesser er knyttet til kulturmiljøer, kul- det også vanntilknyttede naturtyper som bekke- turminner og landskap og fremstår som et viktig kløfter og fossesprutsamfunn. historisk dokument. For reindriften er nedbørfeltet Kraftoverføringsledningen fra Svartisen kraft- vårbeite og kalvingsland, og brukes også sommer verk krysser nedbørfeltene. Ellers er området uten og høst. tekniske inngrep. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen Styringsgruppens vurdering: Det 7,5 km2 store nasjonalpark. Feltet ligger mellom nasjonalparken vassdraget ligger mellom nasjonalparken og fjor- og fjorden og er uten veiforbindelse. Viktige den. Verdiene i vassdraget er knyttet til et landskap samiske interesser er knyttet til kulturmiljøer, kul- med store kontraster, samiske interesser og rein- turminner og landskap og fremstår som et viktig drift. Med bakgrunn i at Ytre Stelåga er et svært lite historisk dokument. For reindriften er nedbørfeltet vassdrag, har det ut fra en helhetsvurdering vårbeite og kalvingsland, og brukes også sommer begrenset verdi. Styringsgruppen foreslår derfor at og høst. Det går en viktig drivingslei over elva i vassdraget ikke tas inn i verneplanen. nedre del. Styringsgruppens vurdering: 73 % av nedbørfel- tet ligger mer enn 1 km fra inngrep og grenser mot Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og nasjonalpark i nord. Det 15 km2 store vassdraget anbefaling ligger mellom nasjonalparken og fjorden. Verdiene Se under Nattmoråga i vassdraget er knyttet til et landskap med store kontraster, samiske interesser og reindrift. Med bakgrunn i at Indre Stelåga er et svært lite vass- 9.14.8 159/6 Nattmoråga (V.nr. 159.342Z) drag, har det ut fra en helhetsvurdering begrenset Kommune: Rødøy verdi. Styringsgruppen foreslår derfor at vassdra- Nedbørfelt: 6,5 km2 get ikke tas inn i verneplanen. Urørt natur: 49 % SP-kategori/gruppe: – Nasjonale laksevassdrag: – Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Nattmoråga drenerer til Melfjorden fra nord. Mot Se under Nattmoråga øst grenser vassdraget til Ytre Stelåga. De tre ned- børfeltene Nattmoråga, Ytre Stelåga og Indre Ste- låga utgjør en samlet enhet på 30 km2 mellom Mel- 9.14.7 159/5 Ytre Stelåga (V.nr. 159.34Z) fjorden i sør og Svartisen i nord. Vassdragene er Kommune: Rødøy forholdsvis korte og har stor høydeforskjell. Land- Nedbørfelt: 7,5 km2 skapet er storslått og dramatisk med store kontras- Urørt natur: 53 % ter. Feltet er preget av rasmateriale og har flekkvis SP-kategori/gruppe: – rik berggrunn og frodig lauvskog. En rekke fugle- Nasjonale laksevassdrag: – arter er registrert, bl.a. rødlistede rovfuglarter. Mange av dem hekker. Flere steder er det også Ytre Stelåga drenerer til Melfjorden fra nord. Vass- vanntilknyttede naturtyper som bekkekløfter og draget grenser til Indre Stelåga i vest og Nattmor- fossesprutsamfunn. åga i øst. De tre nedbørfeltene Nattmoråga, Ytre Kraftoverføringsledningen fra Svartisen kraft- Stelåga og Indre Stelåga utgjør en samlet enhet på verk krysser nedbørfeltene. Ellers er området uten 30 km2 mellom Melfjorden i sør og Svartisen i tekniske inngrep. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nord. Vassdragene er forholdsvis korte og har stor nasjonalpark. Feltet ligger mellom nasjonalparken høydeforskjell. Landskapet er storslått og drama- og fjorden og er uten veiforbindelse. Viktige tisk med store kontraster. Feltet er preget av ras- samiske interesser er knyttet til kulturmiljøer, kul- materiale. Flekkvis rik berggrunn og frodig lauv- turminner og landskap og fremstår som et viktig skog gir levegrunnlag for flere sjeldne rovfugler. historisk dokument. For reindriften er nedbørfeltet Flere steder er det også vanntilknyttede naturtyper vårbeite og kalvingsland, og brukes også sommer som bekkekløfter og fossesprutsamfunn. og høst. Kraftoverføringsledningen fra Svartisen kraft- Styringsgruppens vurdering: Det 6,5 km2 store verk krysser nedbørfeltene. Ellers er området uten vassdraget ligger mellom nasjonalparken og fjor- tekniske inngrep. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen den. Verdiene i vassdraget er knyttet til et landskap nasjonalpark. Feltet ligger mellom nasjonalparken med store kontraster, samiske interesser og rein- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 79 Supplering av Verneplan for vassdrag drift. Med bakgrunn i at Nattmoråga er et svært lite Urørt natur: 100 % vassdrag, har det ut fra en helhetsvurdering SP-kategori/gruppe: – begrenset verdi. Styringsgruppen foreslår derfor at Nasjonale laksevassdrag: – vassdraget ikke tas inn i verneplanen. Tespa renner ut i Rana ved Bjøllånes, ca. 3 km nedenfor Bjøllåga. Det er bare de nederste 5 km av Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og vannstrengen som ikke allerede er vernet. Feltet anbefaling for Indre Stelåga, Ytre Stelåga og har et stort mangfold av kvartære avsetninger og er Nattmoråga viktig for forståelsen av avsmeltingsforløpet i siste Rødøy kommune har ikke merknader til at vass- fase av istiden. Feltet har vekslinger mellom fattige dragene ikke vernes. Nordland fylkeskommune og rikere vegetasjonstyper. De nederste 5 km fra går imot vern, mens fylkesmannen i Nordland går samløpet med Kvitvasselva til Bjøllåneset, går elva inn for vern av vassdragene og viser bl.a. til at de gjennom et trangt gjel. Her er mange stryk og flere utgjør del av et større sammenhengende naturom- store fosser, bl.a. Tespfossen. Gjelet har naturty- råde som grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonal- pen bekkekløft, der floraen er spesiell. Rovfugler park. Rødøy-Lurøy kraftverk og Salten Kraftsam- hekker i denne nederste delen av vassdraget. Ned- band peker på at Indre Stelåga kan utnyttes børfeltet har et storslagent landskap som varierer sammen med andre vassdrag og ønsker ikke vern. fra høye, bredekte fjell/tinder til mer avrundete Samarbeidsrådet for Naturvernsaker og Direktora- fjell, brede daler og trange juv. tet for naturforvaltning går inn for vern av vassdra- Nedbørfeltet er uten tekniske inngrep og har et gene. Reindriftsforvaltningen mener reindriftinte- klart urørt preg. Det meste av feltet er allerede ver- ressene må vektlegges sterkt i vernevurderingen. net, enten gjennom Saltfjellet-Svartisen nasjonal- Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen park eller Storlia naturreservat. Området er et er ikke lenger aktuell for gjennomføring. NVE leg- populært friluftsområde. Den gamle ferdselsveien ger vekt på dette forholdet men anser ikke dette mellom Rana og Saltdal går opp fra Bjøllånes og er som et forhold som tilsier at vassdragene må tas både et viktig kulturminne og en av de viktigste med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert innfallsportene til nasjonalparken. vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdra- Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har et gene er ulike både når det gjelder verneverdier og urørt preg, og hele 91 % av feltet ligger mer enn størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten. 5 km fra inngrep. Den delen av vassdraget som Styringsgruppen har ikke foreslått vern av vass- ikke er omfattet av vern etter naturvernloven, dragene med begrunnelse at det er små vassdrag utgjør en smal kile som i sin tid ble holdt utenfor av med begrenset verdi ut fra en helhetsvurdering. hensyn til kraftutbyggingsinteressene. Styrings- NVE er klar over at Nattmoråga utpeker seg land- gruppen anser delen av vassdraget som ikke er ver- skapsmessig med et dramatisk fossefall ned mot net etter naturvernloven som en viktig del av vass- fjorden, men slutter seg til styringsgruppens vur- dragets helhet, og foreslår at vassdraget tas inn i dering og anbefaler ikke vern av vassdragene. verneplanen, men vassdragets verdier bør fortrinnsvis ivaretas gjennom en justering av grensene for de eksisterende naturvernområdene. Departementshøringen og departementets tilråding Fylkesmannen i Nordland fremhever at vassdra- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og gene er urørte og viktig del av særpreget i Melfjor- anbefaling den, og at vassdragene er en naturlig del av den Se under Bjøllåga sørvestlige utløperen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Fylkesmannen i Nordland går derfor inn for vern av vassdragene. Sametinget påpeker at det 9.14.10 156/4 Bjøllåga (V.nr. 156.FZ) er viktige samiske interesser i vassdragene. Kommune: Rana Departementet tilrår at Indre Stelåga, Ytre Ste- Nedbørfelt: 375,6 km2 låga og Nattmoråga ikke tas inn i verneplanen. Urørt natur: 99 % SP-kategori/gruppe: – Nasjonale laksevassdrag: – 9.14.9 156/3 Tespa (V.nr. 156.EAZ) Kommune: Rana Bjøllåga renner ut i Rana ved Øvre Raufjellfossen, Nedbørfelt: 143,8 km2 få km øst for Bjøllånes, i nordenden av Dunder- 80 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag landsdalen. Med unntak av selve vannstrengen nasjonalparkgrensen og anbefaler derfor ikke at nedstrøms Raudfjellelva, er hele feltet vernet. Fel- vassdragene tas inn i verneplanen. tet har grottesystemer og unike spor etter isavsmeltingen. Mangfoldet av kvartærgeologiske avsetninger er stort. Feltet har interessante veks- Departementshøringen og departementets linger mellom fattige og rikere vegetasjonstyper. tilråding De siste km som ikke er vernet, er en trang og dyp Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskom- strøkdal. Her går elva skiftevis i flere fosser og mune går inn for at vern av vassdragene gjøres lange stryk. I dette trange elvejuvet finnes områder gjennom endring av nasjonalparkgrensene rundt med fossesprøytsoner. Landskapet er preget av en vassdragene, i stedet for vern etter verneplanen. vid nord-sørgående U-dal. En rekke øst-vestgående Departementet tilrår at Tespa og Bjøllåga ikke tverrdaler skjærer gjennom fjellet til nabodalene. tas inn i verneplanen, men at vassdragene vernes Særlig i øst er fjellene alpine og tindepregete. På gjennom en justering av nasjonalparkgrensen. vestsiden har fjellene et roligere preg. I sør er dalen trang og elva går for det meste i juv. For reindriften fungerer elva opp til Bjøllåvatn som grense 9.14.11 161/1 Beiarelva u/Arstadåga mellom årstidsbeiter. (V.nr. 161.Z) Nedbørfeltet er uten tekniske inngrep og har et Kommune: Beiarn, Rana, Skjerstad, klart urørt preg. Det meste er allerede vernet, Saltdal, Gildeskål, Meløy enten gjennom Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Nedbørfelt: 863,7 km2 Storlia naturreservat eller Saltfjellet landskaps- Urørt natur: 67 % vernområde. Området er et populært friluftsom- SP-kategori/gruppe: – råde. Den gamle ferdselsveien mellom Rana og Nasjonale laksevassdrag: – Saltdal går opp fra Bjøllånes og er både et viktig kulturminne og den viktigste innfallsporten til Beiarelva munner ut innerst i Beiarfjorden. Nedbør- nasjonalparken. feltet, som spenner fra fjell opp i over 1600 moh. til Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har et kysten, drenerer Beiardalen med tilhørende store urørt preg og nedbørfeltet er stort, med store vari- sidevassdrag. Landskapet er preget av store kon- asjoner. Den delen av vassdraget som ikke er traster mellom høye snø- og isdekte fjell i sør og omfattet av vern etter naturvernloven, utgjør en vest, og roligere fjell i øst. Geologisk har nedbørfel- smal kile som i sin tid ble holdt utenfor av hensyn tet et stort mangfold både med hensyn til berggrun- til kraftutbyggingsinteressene. Styringsgruppen nen, avsetninger og aktive prosesser. Store faglige anser delen av vassdraget som ikke er vernet etter verdier er knyttet til karstlandskapet i Beiarn. Den naturvernloven som en viktig del av vassdragets varierte geologien har gitt grunnlag for svært mang- helhet, og foreslår at vassdraget tas inn i vernepla- foldig og til dels sjelden biologi. Elva er en storlak- nen, men vassdragets verdier bør fortrinnsvis iva- selv, og blant de tre beste lakseelvene i Nordland. retas gjennom en justering av grensene for de Vassdraget har meget gode oppvekstområder for eksisterende naturvernområdene. laks, sjøørret og sjørøye. Særlig gjelder dette sideelver som Store Gjeddåga og Tollåga. Den rike berggrunnen gir en del svært interessante naturtyper Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og samt sjeldne planter og dyr. Totalt sett er det store anbefaling for Tespa og Bjøllåga biologiske verdier i Beiarelvas nedbørfelt. Rana kommune, Nordland fylkeskommune, Direk- Nedbørfeltet omfatter ca. 120 000 daa produk- toratet for naturforvaltning og Samarbeidsrådet for tivt skogareal og ca. 12 000 daa dyrket mark. Gra- Naturvernsaker går alle inn for vern. Reindriftsfor- den av inngrep varierer fra helt urørte områder valtningen og fylkesmannen i Nordland mener inne i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark til regulerte vassdraget bør ivaretas gjennom justering av nasjo- industriområder i Beiardalen. Store deler av de øst- nalparkgrensen. Direktoratet for naturforvaltning lige sidevassdragene ligger innenfor nasjonalpar- er enig i at dette bør gjøres på sikt, men anbefaler ken. Tollåga (233 km2), Store Gjeddåga (41,3 km2) også vern av vassdragene. og Tverråga (54,8 km2) er alle sidevassdrag som i NVE legger vekt på at Statkrafts konsesjon for ulik grad ligger innenfor nasjonalparken. Det er Ranautbyggingen ikke lenger er aktuell for gjen- disse områdene som i størst grad utgjør den delen nomføring. Med bakgrunn i hvordan nasjonalpark- av Beiarvassdraget som er uten tekniske inngrep. grensen er trukket langs vassdragene, går NVE Selve Beiarelva er forholdsvis sterkt påvirket av inn for at vassdragene vernes gjennom justering av vannkraftutbygging og et takrennesystem i fjellom- 2003– 2004 St.prp. nr. 75 81 Supplering av Verneplan for vassdrag rådene i sørvest fører vann over i Storglommagasi- på dette forholdet, men anser ikke dette som et for- net. Nedbørfeltet er mye brukt i friluftsammen- hold som tilsier at vassdraget må tas inn i vernepla- heng. Ramskjellvatnet i Store Gjeddåga er et nen. Styringsgruppen har foreslått vern av to av de attraktivt hytteområde inn mot nasjonalparken. tre sidevassdragene som inngikk i Beiarutbyggin- Tollåurda nederst i Tollådalen har stor opplevelses- gen. Det er ikke begrunnet hvorfor det tredje vass- verdi. Tollådalen og Tverrådalen er viktige innfall- draget Tverråga ikke er foreslått vernet. sporter til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Det er NVE er enig med styringsgruppen i at hele Bei- svært store kulturminneinteresser langs vassdra- arvassdraget ikke er egnet for vern med utgangs- get. Mange av disse er knyttet til spor etter samisk punkt i at den allerede er mye berørt av kraftutbyg- bosetning. For reindriften danner Beiarelva en ging. naturlig grense mellom ulike årstidsbeiter. Tollå- Det er til tross for den gjennomførte utbyggin- dalen er et viktig kalvingsområde. gen meget store verneverdier i Beiarvassdraget Styringsgruppens vurdering: Store verdier er vurdert under ett. NVE er enig i at den forelig- knyttet til biologisk og geologisk mangfold. Vass- gende dokumentasjonen for sidevassdragene draget spenner over store høydegradienter fra kunne ha vært mer utførlig, men at det likevel er fjord til høyfjell. I sør og øst grenser feltet til, og er vesentlige verneverdier knyttet til landskap, kul- delvis overlappende med Saltfjellet-Svartisen nasjo- turminner, biologisk mangfold, reindriftsinteres- nalpark, og 67 % av nedbørfeltet ligger mer enn ser og øvrige samiske interesser. Tverråga, som 1 km fra inngrep. Landskapet har store kontraster, ikke er foreslått vernet, har et større urørt preg enn og feltet er attraktivt i friluftssammenheng. Store de delene av Store Gjeddåga og Tollåga som ikke verdier er knyttet til kulturminneinteresser, er vernet etter naturvernloven. samiske interesser og landbruk. Hovedvassdraget NVE anbefaler vern av Store Gjeddåga og Tol- er berørt av kraftutbygging i såpass stor grad at låga, og anbefaler at også Tverråga blir omfattet av styringsgruppen ikke forslår at vassdraget vernes i vernet. sin helhet. Det er imidlertid styringsgruppens vurdering at både Store Gjeddåga og Tollåga bør tas inn i verneplanen. Disse sidevassdragene er i ulik Departementshøringen og departementets grad omfattet av vern etter naturvernloven, og vern tilråding vil ivareta helhetsverdier knyttet til vassdragene og Nordland fylkeskommune, Landsammenslutninga verneområdene. av vasskraftkommuner og Minikraftlaget Beiarn går mot vern av vassdraget. Beiarn kommune er mot et samlet vern av Store Gjeddåga, Tollåga og Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Tverråga, men kan godta vern av Tverråga under anbefaling forutsetning av at Tollåga ikke vernes. Beiarn kommune går imot vern av sidevassdra- Fylkesmannen i Nordland går inn for vern av gene Store Gjeddåga og Tollåga og viser bl.a. til vassdraget. manglende dokumentasjon av verneverdiene i Departementet tilrår at Store Gjeddåga, Tollåga disse vassdragene. Nordland fylkeskommune går og Tverråga tas inn i verneplanen. imot vern, mens fylkesmannen i Nordland går inn for vern av Tverråga i tillegg til de to sidevassdragene som er foreslått. Salten Regionråd går imot 9.14.12 162/2 Lakselva, Misvær vern av sidevassdragene og slutter seg til uttalel- (V.nr. 162.7Z) sen fra kommunen. Statskog har interesser i at det Kommune: Skjerstad, Beiarn, blir etablert minikraftverk i Tollåga. Samarbeidsrå- Saltdal det for Naturvernsaker går inn for vern av de fore- Nedbørfelt: 186,8 km2 slåtte sidevassdragene og ønsker også vern av Urørt natur: 52 % Tverråga. Reindriftsforvaltningen mener reindrift- SP-kategori/gruppe: II/9 interessene må vektlegges sterkt i vernevurderin- Nasjonale laksevassdrag: – gen og understreker betydningen av Tollåga. Sal- ten Friluftsråd går inn for vern av vassdraget. Lakselva renner mot nord med utløp ved Misvær Direktoratet for naturforvalting går inn for vern av innerst i Misværfjorden. Rolige, ubrutte linjer hele vassdraget. Fiskeridirektoratet viser til at det dominerer landskapet. Feltet har både urørte fjell- er kultiveringsinteresser knyttet til vassdraget. områder med fine fjellvann og levende jordbruks- Utbygging av vassdraget etter tidligere gitt bygder. I dalføret ligger morene, terrasser, elve- konsesjon er ikke lenger aktuelt. NVE legger vekt sletter og deltaer. En breavsetning markerer isens 82 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag utbredelse i Preboreal tid. I kalksoner er det utvi- viktige forekomster av marmor og dolomitt innen- klet karakteristiske karstformer. Resent forvitring for vassdragets nedbørfelt. utgjør en betydelig materialkilde. Vassdraget er Vassdraget var vurdert i Verneplan IV men ble variert både med hensyn til arter og naturtyper. ikke vernet av hensyn til at de vesentligste verdi- Nedre del av elveløpet meandrerer, og ved utløpet ene var ivaretatt gjennom vern etter naturvernlo- er det utviklet munningsbanker. Her finnes kalk- ven, og at øvrige verdier vil kunne bli ivaretatt gjen- rike strandenger og brakkvannslommer. Laks og nom konsesjonsbehandling. sjøørret går 11 km opp i elva. Middels produktive Skjerstad kommune utdyper i sin uttalelse vegetasjonstyper dominerer, men her er også rike begrunnelsen for at Rognlivassdraget og deler av til ekstremrike bakkemyrkompleks og våtmarker hovedelva ikke ønskes vernet, og peker på at kom- som er gode biotoper for fugl. Feltet har en viktig munen har planer for området etter plan- og byg- funksjon som raste- og venteplass for gressender ningsloven. og vadere under trekk. Flere rødlistede arter er Med bakgrunn i vassdragsvernets virkninger, registrert. kan NVE ikke se noen prinsipiell motstrid mellom Nedre del av vassdraget går gjennom bebyg- kommunal planlegging og vern av vassdraget. gelse med omfattende inngrep. Det er bl.a. utført Rognlivassdraget har samløp med hovedvassdra- forbygningsarbeider i elva. Nedbørfeltet omfatter get, og NVE kan ikke se at de omtalte verneverdi- ca. 45 200 daa produktivt skogareal og ca. 30 ene i særlig grad er knyttet til dette sidevassdraget, gårdsbruk i aktiv drift. Gåsvatnan landskapsom- og anbefaler derfor vern av vassdraget med unntak råde bevarer et egenartet og vakkert naturland- av Rognlivassdraget. skap. Loddvatnet er naturreservat for våtmarksfu- gler. Vassdraget har både lakse- og innlandsfiske. Friluftsinteressene er store og det urørte fjellområ- Departementshøringen og departementets det er mye brukt til turer hele året og er en sentral tilråding innfallsport til Saltfjellet. Feltet er rikt på varierte Nordland fylkeskommune går imot vern av vass- kulturminner som viser norske og samiske tilpas- draget. ninger over lang tid. Dagens reindrift driver helårs- Departementet tilrår at Lakselva, med unntak drift i regionen. Det går viktige drivingsleier på av Rognlivassdraget, tas inn i verneplanen. tvers av elveløpet flere steder. Styringsgruppens vurdering: Store verdier er knyttet til biologisk og geologisk mangfold. Land- 9.14.13 166/1 Laksåga, Rago (V.nr. 166.5B0) skapet i fjellområdet har et rolig preg, og vassdra- Kommune: Sørfold get har meget stor verdi for friluftsliv og kultur- Nedbørfelt: 10,2 km2 miljø. Verdiene knyttet til samiske interesser, rein- Urørt natur: 58 % drift og landbruk er store. Styringsgruppen SP-kategori/gruppe: – foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. Nasjonale laksevassdrag: –

Laksåga har nedbørfelt fra svenskegrensen til Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Tørrfjorden. Største delen av feltet ligger i Rago anbefaling nasjonalpark. Stor variasjon i berggrunnen bidrar Skjerstad kommune går inn for vern, med unntak til et dramatisk landskap med store kontraster. av sideelva Rognlivassdraget og hovedvassdraget Vassdraget har stilleflytende elvepartier og sær- fra innløp Kykkelvatn til utløp i Skardsvatnet. pregete fossefall. Verneforslaget omfatter sideelva Øvrige kommuner har ikke avgitt uttalelse til dette fra Lille Verivatn og hovedvassdraget fra grensen vassdraget. Nordland fylkeskommune går ikke inn til nasjonalparken til samløpet med Sleipdalselva, for vern av vassdraget, mens fylkesmannen i Nord- slik at vassdragsvernet vil strekke seg fra Sverige land går inn for vern med unntak av Rognlivassdra- og nesten ned til fjorden. Store deler av området er get. Statskog har interesser i at det blir etablert dekket av avsetninger som elva graver i. Hele minikraftverk i vassdraget. Salten Friluftsråd og området ligger under Marin grense. Storskogelva/ Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for Laksåga er en aktiv meandrerende elv uten tek- vern av vassdraget. Reindriftsforvaltningen mener niske inngrep, noe som gir den stor referanseverdi. reindriftinteressene må vektlegges i vernevurde- Spor etter tidligere elveløp finnes, slik at historisk ringen. Vegdirektoratet viser til at det er planer om utvikling kan dokumenteres. Nedre deler av områ- omlegging av riksveg 812 gjennom Misvær sen- det er viktig oppvekstområde for anadrom laks og trum og lenger opp i dalen. NGU viser til at det er sjøørret. En rikholdig berggrunn gir grunnlag for 2003– 2004 St.prp. nr. 75 83 Supplering av Verneplan for vassdrag flere naturtyper som rik bjørkeskog, tydelig flom- SP-kategori/gruppe: II/9 påvirket gråor-heggeskog og kalkrikt berg med kil- Nasjonale laksevassdrag: – deutspring, noe som i tillegg til geologisk egenverdi også gir en spesiell vegetasjon. Verivassfos- Forsaelva ligger mellom Vestfjorden og Tysfjor- sen er et markert landskapselement. den. Elva renner fra Kilvatnet og østover til Forsa. Feltet inngår i et attraktivt friluftsområde og er Nedbørfeltet er preget av rolige former og kan den viktigste innfallsporten til Rago nasjonalpark. karakteriseres som et lavlandsvassdrag. Høyeste Mot Sverige grenser nasjonalparken til Padjelanta punkt ligger 504 moh. Berggrunnen består av sure nasjonalpark, som videre er del av et sammenheng- bergarter og terrenget er dominert av lave, avrun- ende kompleks hvor også Sarek og Stora sjøfallet dete knauser med innslag av stup, skrenter, ur og nasjonalparker inngår. rasmark. Størstedelen av feltet ligger under tre- Styringsgruppens vurdering: Verdien i det grensen som ligger 250 moh. Kilvatnet på 6 km2 aktuelle området er knyttet til nærheten til nasjo- ligger midt i nedbørfeltet og utgjør 20 % av dette. nalparken samt geologisk og biologisk mangfold. Vannet har en rekke bukter, holmer og halvøyer Vassdraget inngår i et stort sammenhengende som gjør at det dekker en forholdsvis stor del av naturområde der villmarkspreget er bevart. feltet. Mellom Kilvatnet og sjøen har elva meandre- Verivassfossen utgjør et svært markert landskaps- rende strekninger. Ved utløpet til fjorden ligger et element. Ut fra hensynet til at området er viktig for mindre delta. Vassdraget har bestand av laks og vassdraget som helhet, forslår styringsgruppen at sjøørret. Vegetasjonen er variert med furuskog og vernet for Laksåga utvides til å gjelde ned til samlø- blandings-lauvskog. Stedvis finnes også rikere pet med Sleipdalselva. vegetasjon. Store arealer er dekket av ulike myrtyper. Bestanden av storfugl er relativt god og økende. Flere rødlistede rovfuglarter hekker. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Hele feltet er regnet som et viktig friluftsom- anbefaling råde, der vannbaserte aktiviteter utgjør en viktig Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i funksjon. En god del hytter finnes. Viktige samiske Nordland går inn for vern. Norges Skogeierfor- interesser er knyttet til kulturmiljøer, kulturmin- bund går imot vern pga. manglende kraftpotensial. ner og landskap. For reindrift ligger feltet innenfor Salten Friluftsråd og Samarbeidsrådet for Natur- det beste og viktigste vinterbeiteområdet i distrik- vernsaker går inn for vern av vassdraget. Rein- tet, som er et arbeidsintensivt distrikt. En viktig driftsforvaltningen peker på at en utvidelse av drivingslei går langs Kilvatnet og krysser elva ned- nasjonalparken kan være et alternativ til vassdrags- strøms vannet. vern. Styringsgruppens vurdering: Kilvatnet utgjør NVE viser til styringsgruppens vurdering og 20 % av det 31,3 km2 store vassdraget og er et viktig foreslår at vassdraget vernes i sin helhet ned til landskapselement. Vassdraget har stor verdi for samløpet med Sleipdalselva. Det bør også vurderes friluftslivet, samiske interesser og reindrift. Sty- hvorvidt en justering av grensene for nasjonalpar- ringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i verne- ken kan ivareta de verdiene som er knyttet til vass- planen. draget.

Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Departementshøringen og departementets anbefaling tilråding Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland går inn for vern. Salten Friluftsråd og Nordland går inn for vern av vassdraget. Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for Departementet tilrår at Laksåga tas inn i verne- vern av vassdraget. Reindriftsforvaltningen mener planen. reindriftinteressene må vektlegges sterkt i vernevurderingen. Vassdraget var vurdert i Verneplan IV, men ble ikke vernet med henvisning til at andre vassdrag 9.14.14 171/1 Forsaelva (V.nr. 171.1Z) ville ivareta typeaspektet, og at det delvis var berørt Kommune: Tysfjord, Hamarøy av inngrep. Nedbørfelt: 31,3 km2 NVE viser til styringsgruppens vurdering og Urørt natur: 55 % anbefaler vern av vassdraget. 84 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

påvrkninger i vassdragets nedbørfelt. Hålogoaland Departementshøringen og departementets Kraft går imot vern av vassdraget. Samarbeidsrå- tilråding det for Naturvernsaker går inn for vern av vassdra- Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i get. Reindriftsforvaltningen mener reindriftinteres- Nordland går inn for vern av vassdraget. sene må vektlegges sterkt i vernevurderingen. Departementet tilrår at Forsaelva tas inn i ver- Til tross for de inngrep som er gjennomført neplanen. som fylkesmannen henviser til, har vassdraget til dels store verneverdier som bl.a. er knyttet til selve vannsystemet. NVE anser ikke inngrepene som så 9.14.15 175/2 Østervikelva (V.nr. 175.1Z) vesentlig for vassdragets verdi som helhet, og Kommune: Evenes, Narvik, anbefaler vern av vassdraget. Skånland, Gratangen Nedbørfelt: 95,5 km2 Urørt natur: 49 % Departementshøringen og departementets SP-kategori/gruppe: II/10 tilråding Nasjonale laksevassdrag: – Fylkesmannen i Nordland går imot vern av vassdraget. Østervikelva renner ut i Bogen, på nordsiden av Evenes kommune har ingen innvendinger mot Ofotfjorden. Hovedtrekkene i landskapet er et vern, og Nordland fylkeskommune går inn for vern kupert skogkledd lavfjellsterreng med mange vann av vassdraget. og myrer. Mot øst ligger høye fjelltopper. Øvre Departementet tilrår at Østervikelva tas inn i halvdel har relativt mye fall med flere store fosser verneplanen. og lange partier med stryk, mens den siste delen går gjennom flatere områder med stilleflytende elvestrekninger, delvis med meandrerende partier. 9.14.16 177/4 Sneiselva (V.nr. 177.73Z) Vegetasjonen er dominert av bærlyngskog, men Kommune: Lødingen også rikere arter finnes. Her er spesielt mange Nedbørfelt: 30,4 km2 vann, og myr og våtmark har stor utbredelse. Urørt natur: 93 % Fuglefaunaen er rik og vassdraget har meget godt SP-kategori/gruppe: I/5 egnede biotoper for ender og vadefugl. En rekke Nasjonale laksevassdrag: – rovfugler finnes og flere rødlistede arter er registrert. Sneiselva ligger sør på Hinnøya med utløp ved En rekke hytter og flere plantefelt finnes. Ned- Sneisa ytterst i Haukfjorden. Landskapet er variert, børfeltet brukes til tradisjonelle friluftsaktiviteter med høye tinder og brede daler. De ytre delene har og er et av de viktigste utfartsområdene for folk i mer avrundede former. Selve vassdraget varierer regionen. Fiskemulighetene er gode. Viktige mellom rolige partier og partier med mye fall. Ved samiske interesser er knyttet til reindrift, kultur- Sneisvatnet ligger et godt utviklet delta, og neden- miljøer, kulturminner og landskap. Øvre del ligger for vannet ligger et tynt dekke av marine sedimen- innenfor et sentralt kalvingsområde. Det går vik- ter. Vassdraget har bestander av laks, sjøørret og tige drivingsleier på tvers av elveløpet flere steder. sjørøye. Vegetasjonen domineres av næringsfattig Styringsgruppens vurdering: Store verdier er lyngbjørkeskog med røsslyng og spredte furuer. knyttet til biologisk mangfold. Landskapet er vari- Mer næringskrevende arter finnes stedvis. Langs ert, der elv og vann utgjør en viktig del. Nedbørfel- elvene vokser frodige kantsoner i veksling med tet er et viktig utfartsområde. Vassdraget er svært åpne stein og sandbredder. Vassdraget har mange viktig for samiske interesser. Styringsgruppen gode biotoper for vadefugl, andefugl og storlom. foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. En rekke områder er egnet for klippehekkende rovfugl. Rødlistede arter er registrert. Ved utløpet er det vei og spredt bebyggelse. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Skogsbilvei går opp til Sneisvatnet. Ellers er hele anbefaling Norddalen og Sørdalen uten inngrep, noe som er Evenes kommune har ingen merknader til verne- uvanlig i lavlandet. Friluftsinteressene er store og forlaget men forutsetter at vern bare gjelder mot vassdraget blir mye brukt til turer hele året. Vass- kraftutbygging. Narvik kommune og Nordland fyl- draget er det lakse- og sjørøyevassdraget i Lødin- keskommune går inn for vern, mens fylkesmannen gen som blir mest brukt av lokalbefolkningen. Vik- i Nordland ikke går inn for vern pga. inngrep og tige samiske interesser er knyttet til kulturmiljøer, 2003– 2004 St.prp. nr. 75 85 Supplering av Verneplan for vassdrag kulturlandskap og kulturminner. Mange tidligere Nykvågvassdraget ligger sør og øst for fiskeværet inngrep på Hinnøya har redusert mulighetene til å Nykvåg ca. 55 km vest for Sortland på Langøya i drive reindrift. Distriktet er likevel arbeidsintensivt Vesterålen. Klimaet er maritimt og været domine- og åpne drivingsleier er viktige. Dalbunnen brukes res av pålandsvind fra sørvest. Kystvassdraget er som trasè for flytting mellom vinter- og vårbeite- preget av et værhardt miljø. Kontrastene er store områdene. Vestlige deler er kalvingsland. og området kjennetegnes ved både alpint fjelland- Styringsgruppens vurdering: Verdien er knyt- skap og maritime omgivelser. En rekke kvartær- tet til urørthet. Hele 93 % av feltet ligger mer enn geologiske avsetninger finnes, blant annet en 1 km fra inngrep. Landskapet viser stor variasjon, 1,5 km lang endemorene som er blant de eldste i og det er store reindriftsinteresser. Styringsgrup- landet. Flere vann utgjør en forholdsvis stor del av pen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen. nedbørfeltet. Vassdraget har gode bestander av småvokst ørret og røye. Det er svært lite vegetasjon i området. Forskjellige former for lyngvegeta- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og sjon dominerer, men med til dels betydelige inn- anbefaling slag av lågurt- og småbregnebjørkeskog i indre Lødingen kommune, Nordland fylkeskommune og deler. Også kalkkrevende arter finnes. Fuglefau- fylkesmannen i Nordland går inn for vern av vass- naen er relativt variert, med innslag av typiske draget. Hålogaland Kraft går imot vern av vassdra- marine arter. Et fuglefjell ligger nær Nykvåg. En get og viser bl.a. til behandlingen av vassdrag i rekke rødlistede rovfuglarter hekker. området i forbindelse med Verneplan IV. Rein- Ved Nykvåg er det bebyggelse og jordbruk. I driftsforvaltningen mener reindriftsinteressene tillegg finnes granplanting og noen hytter. Totalt bør inngå som en del av verneformålet, og Samar- sett er inngrepene få. Feltet blir brukt som turom- beidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av råde; jakt, fiske og bærplukking er de vanligste vassdraget. aktivitetene. Vassdraget var vurdert i Verneplan IV, men ble Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har ikke vernet med henvisning til at andre vassdrag en eksponert beliggenhet ut mot havet i Vester- ville ivareta typeaspektet, og med henvisning til ålen. Landskapet domineres av fjell, kvartære kraftpotensialet. avsetninger og vann. Det er meget store geolo- Når det gjelder Hålogaland Krafts merknader, giske og biologiske verdier knyttet til vassdraget, vil NVE vise til at forutsetningene for vern av vass- og det kan styrke verneplanens representativitet av drag er endret av Stortinget, og at konklusjonene kystvassdrag. Styringsgruppen foreslår at vassdra- fra de foregående verneplanvurderingene ikke get tas inn i verneplanen. nødvendigvis fortsatt har gyldighet. NVE er av den oppfatning at hensynet til verneverdiene og vassdragets urørthet tilsier at disse Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og forhold må vektlegges foran utbyggingspotensia- anbefaling let, og anbefaler vern av vassdraget. Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nordland går inn for vern av vassdraget. Norges Skogeierforbund går imot vern pga. manglende Departementshøringen og departementets kraftpotensial. Samarbeidsrådet for Naturvernsa- tilråding ker går inn for vern av vassdraget. Direktoratet for Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i naturforvaltning nevner Nykvågvassdraget som et Nordland går inn for vern av vassdraget. av kystvassdragene som bør vernes. Departementet tilrår at Sneiselva tas inn i ver- Vassdraget var vurdert i Verneplan IV, men ble neplanen. ikke vernet med henvisning til interessene som var knyttet til forsøksvirksomhet med havbeite. Etter hva NVE er kjent med, er dette ikke lenger en aktuell utnyttelsesform, og anbefaler vern av vassdra- 9.14.17 185/3 Nykvågvassdraget get. (V.nr. 185.71Z) Kommune: Bø Nedbørfelt: 10,6 km2 Departementshøringen og departementets Urørt natur: 29 % tilråding SP-kategori/gruppe: – Nordland fylkeskommune og fylkesmannen i Nasjonale laksevassdrag: – Nordland går inn for vern av vassdraget. 86 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Departementet tilrår at Nykvågvassdraget tas inn i verneplanen. Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Tromsø kommune støtter vern av vassdraget. Troms fylkeskommune og Troms Fylkesland- 9.15 Troms bruksstyre går inn for vern forutsatt at det ikke legges nye restriksjoner på landbruket utover dagens 9.15.1 197/2 Straumselva (V.nr. 197.4Z) ordning. Landbruksinteressene vurderes som vik- Kommune(r): Tromsø tige. Fylkesmannen i Troms går inn for vern av Nedbørfelt: 44,4 km2 vassdraget, og har en gjennomgang av verdiene i Urørt natur: 76 %, vassdraget. Tromsøysund skogeierlag kan ikke SP-kategori/gruppe: – slutte seg til vern før det kommer opplysninger om Nasjonale laksevassdrag: – vassdragsvernets betydning. Norges Skogeierfor- bund går imot vern pga. manglende kraftpotensial Straumselva ligger sentralt på Kvaløya. Hovedda- og fordi det er viktige landbruksinteresser i vass- len er preget av vide myrflater avgrenset av lave draget. Reindriftsforvaltningen mener reindriftin- fjellåser. Sidedalene er trangere med bratte fjellsi- teressene må vektlegges i vernevurderingen. Sam- der opp mot alpine fjellformasjoner som når 900 arbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern av moh. På vestsiden av dalen ligger omdannede dyp- vassdraget. bergarter og i øst omdannete sedimentære bergar- Dokumentasjon fra fylkesmannen underbyg- ter. I tillegg til bart fjell har fjellområdene og dalsi- ger etter NVEs vurdering styringsgruppens kon- dene store mengder skredur, blokkmark og for- klusjon. Når det gjelder virkningene av vassdrags- vitringsmateriale. Betydelige avsetninger, både vernet, vises det til den generelle delen. NVE anbe- marine- og breelvavsetninger i til dels stor mektig- faler vern av vassdraget. het, ligger i nedre del av hoveddalen. Det pågår aktiv erosjon der elva har skåret seg ned i løsmas- sene. Vassdraget har få vann, og elvestrekningene Departementshøringen og departementets er relativt strie. I fjellet dominerer kreklinghei. tilråding Lenger ned vokser bærlyngmark på skogdekket Fylkesmannen i Troms går inn for vern av vassdra- dalbunn mens myrflatene har middels rike myr- get. samfunn. Nederst finnes frodig høgstaudeskog. Departementet tilrår at Straumselva tas inn i Forrhaugen med olivinholdig berggrunn er et mar- verneplanen. kert landskapselement i hoveddalen, godt synlig, med særegen og artsrik flora og blokkskred langs kanten. Nedbørfeltet har betydning som hekke- og 9.16 Finnmark rasteområde for vadefugl, men også spurvefugl er svært vanlig. Hoveddalføret er viktig for trekkfu- 9.16.1 211/3 Sør-Tverrfjordvassdraget gler. Feltet er rikt på rovfugl. Flere av dem hekker. (V.nr. 211.32Z) Området har en stor elgstamme der feltet har kal- Kommune(r): Loppa, Kvænangen vingsplasser og rikt vinterbeite. Nedbørfelt: 31,9 km2 Nedbørfeltet har et urørt preg og er attraktivt Urørt natur: Ikke beregnet, feltet har som tradisjonelt friluftsområde. Beliggenheten et urørt preg nær store befolkningssentra (Tromsø) øker bru- SP-kategori/gruppe: – ken. Kulturminneinteressene er svært store. Disse Nasjonale laksevassdrag: – representerer samisk bosetting og kontinuitet og viser ulik bruk gjennom lang tid. Sør-Tverrfjordvassdraget ligger på Bergsfjordhalv- Styringsgruppens vurdering: Straumselva har øya, drenerer mot nord, og har utløp i Sør-Tverr- et urørt preg, og 3/4 av feltet ligger mer enn 1 km fjord, en liten sidearm til Langfjorden. Vassdraget fra inngrep. Vassdraget har stor verdi for geologisk drenerer høye fjellmassiver som i sør når over 1000 og biologisk mangfold. Landskapet har stor opple- moh. I dette området ligger Langfjordjøkelen. Det velsesverdi som sammen med nærheten til brepåvirkete feltet tilhører sørlige del av Vest-Finn- Tromsø bidrar til å gi vassdraget stor verdi for fri- marks kystregion som er rik på små og mellom- luftsinteressene. Styringsgruppen foreslår at vass- store vann. Berggrunnen består av gabbro og draget tas inn i verneplanen. gneis som er relativt sterkt oppsprukket og store raskjegler og rasskråninger ligger på begge sider 2003– 2004 St.prp. nr. 75 87 Supplering av Verneplan for vassdrag av dalføret. Indre del er dominert av resente former og aktive prosesser knyttet til brerandsonen foran 9.16.2 213/2 Skillefjordelva (V.nr. 213.2Z) breutløperen fra Langfjordjøkelen. Mellom van- Kommune(r): Alta, Kvalsund nene i hoveddalen går elva i stryk. Vassdraget er et Nedbørfelt: 94,2 km2 sjørøyevassdrag og har anadrom fisk. Vegetasjo- Urørt natur: Ikke beregnet, feltet har nen er overveiende fattig, der lynghei dominerer. et urørt preg Dalbunnen har relativt mye myr. Spredt bjørke- SP-kategori/gruppe: II/13 skog vokser i dalsidene i nedre del. Feltet er viktig Nasjonale laksevassdrag: – for enkelte våtmarksfugl. Flere arter vadefugl hekker. Tettheten og mangfoldet av spurvefugl er stor. Skillefjordelva ligger sørvest for Sennalandet med Enkelte rovfuglarter hekker eller bruker området. utløp i Skillefjorden. Vassdraget har en rekke vann Kontrastene mellom breen og brerandsonen av ulik størrelse i høydelaget 250–500 moh. Berg- innerst i dalen, dalføret og utløpet i fjorden er store. grunnen er variert og sammensatt med grunnfjell Vassdraget utgjør en helhet der elva har en viktig som har innslag av olivin og skifer. Dalsidene er funksjon. steile ved utløpet, men blir gradvis slakere oppover Det er litt bebyggelse i nedre del. Oppover i dal- dalen. De mange vannene med strykpartier mel- føret er feltet helt uten inngrep. Vassdraget er lom, danner kontrast til blokkhavene og svaber- svært viktig for friluftslivet. Sportsfiske er attrak- gene omkring. Elva har anadrom laksefisk med tivt, men feltet brukes også til turer og småviltjakt. stor referanseverdi, og regnes som Finnmarks Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har beste sjøørretelv. Vegetasjonen følger variasjonen i store verdier knyttet til både biologisk og geolo- bergartene. I fjellet dominerer kreklinghei og gisk mangfold. Landskapsformene er typisk for blokkmark. I rasmarkene oppover hoveddalen er regionen og vassdraget har et urørt preg der elva det en artsrik flora med krevende planter. Langs inngår som en viktig del. Dette er en type kystvass- elva vokser frodig flommarkskog med særlig stor drag som er dårlig dekket i tidligere verneplaner. tetthet av spurvefugl. Fjære- og strandengområdet Styringsgruppen foreslår at vassdraget tas inn i ved utløpet er viktig raste-, beite- og hekkeplass for verneplanen. ender og vadefugl. Artsmangfoldet er relativt stort med flere krevende arter. Vassdraget er nesten uten inngrep og preges av urørthet. Det ligger noen hytter i feltet. De viktig- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og ste bruksområdene knytter seg til jakt og fiske der anbefaling sportsfiske er den klart viktigste aktiviteten. Områ- Loppa kommune går med visse forbehold inn for det har varierte kulturminner etter ulike etniske vern av vassdraget. Fylkesmannen i Finnmark går grupper og spesielt mangesidig samisk bruk over inn for vern. Norges Skogeierforbund går imot et langt tidsrom. For reindriften er feltet kalvings- vern pga. manglende utbyggingspotensial. Rein- land og viktig for vår- og sommerbeite. driftsforvaltningen mener reindriftinteressene må Styringsgruppens vurdering: Vassdraget har et vektlegges sterkt i vernevurderingen. Samarbeids- spenn fra middels til meget store verdier. For bio- rådet for Naturvernsaker går inn for vern av vass- logisk mangfold er det knyttet verdier til vannsys- draget. temet i hoveddalføret og de sørøstlige delene av NVE er av den oppfatning at kommunens inter- feltet. Skillefjordelva er et meget godt sjøørretvass- esser i plansammenheng ikke nødvendigvis vil drag. Det er store friluftsinteresser i vassdraget, være i konflikt med vern av vassdraget. NVE viser særlig knyttet til fiske, og betydningen for reindrift til styringsgruppens vurdering og anbefaler vern og øvrige samiske interesser er stor. Styringsgrup- av vassdraget. pen foreslår at vassdraget tas inn i verneplanen.

Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Departementshøringen og departementets anbefaling tilråding Alta kommune, fylkesmannen i Finnmark og Sam- Det har ikke kommet uttalelser til NVEs innstil- arbeidsrådet for Naturvernsaker går alle inn for ling. vern av vassdraget. Reindriftsforvaltningen mener Departementet tilrår at Sør-Tverfjordvassdra- reindriftinteressene må vektlegges sterkt i verne- get tas inn i verneplanen. vurderingen. 88 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

NVE viser til styringsgruppens vurdering og nelva. Samlet er nedbørfeltet på 143 km2, og er i sin høringsuttalelsene, og anbefaler vern av vassdra- helhet ikke berørt av tyngre tekniske inngrep. get. Innenfor nedbørfeltet til vassdragene til Vester- botn er det viktige reindriftsamisk og sjøsamisk kulturlandskap og kulturmiljø med et mangfold av Departementshøringen og departementets kulturminner med stor tidsdybde. Kulturminnene tilråding er representativ for områder og er av stor identi- Det har ikke kommet uttalelser til NVEs innstil- tetsverdi. Kulturmiljøet omfatter også sjøarealene ling. og det aktive fisket i fjorden er videreføring av en Departementet tilrår at Skillefjordelva tas inn i ressursutnyttelse som har eksistert så lenge det verneplanen. har bodd folk i Kobbefjorden. Styringsgruppens vurdering: Vassdragene har meget stor verdi for samiske interesser og er ikke 9.16.3 220 Vassdrag til Vesterbotn i berørt av inngrep. Etter at forslag om disse vass- Kobbefjorden dragene ble fremmet, har det ikke vært mulig å Kommune(r): Måsøy, Porsanger framskaffe informasjon om vassdragene utover Nedbørfelt: 143 km2 samiske interesser. Styringsgruppen finner ikke å Urørt natur: Ikke beregnet kunne konkludere i spørsmålet om vern av vass- SP-kategori/gruppe: Vurderes dragene, men vil avvente høringsuttalelsene. Nasjonale laksevassdrag: –

Området består av vassdragene Neselva (220.6Z), Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og Vesterelva (220.62Z) og Austerelva (220.63Z). anbefaling Vassdragene er foreslått vernet av Sametinget i for- Måsøy kommune går imot vern av vassdragene. bindelse med suppleringen av Verneplan for vass- Fylkesmannen i Finnmark ber om at kommunens drag. Forslagene framgår av rapport fra Sametin- uttalelse legges til grunn. Sametinget går inn for get datert 29. juli 2002, og prosjektsekretariatet ble vern, mens Samarbeidsrådet for Naturvernsaker første gang orientert om forslaget pr. e-post 5. juli går inn for vern dersom det kan dokumenteres ver- 2002. neverdier. Direktoratet for naturforvaltning mener Kobbefjorden ligger på nordspissen av Porsan- vern av vassdragene vil bedre verneplanens repre- gerhalvøya i Måsøy kommune. Innerst i fjordbotn sentativitet med hensyn til kystvassdrag. renner det ut tre elver i Vesterbotn. I Austerelva er Bællaijavrri regulert 12 m og a) Neselva (Avžejåkka) renner ut på vestsiden ved overført til nabovassdraget i øst. NVE anser vass- munningen av botnen og har sitt utspring sør- draget som uaktuelt for vern. vest ved Ráššalakku. Elva renner gjennom De vurderte vassdragene grenser bl.a. mot Nuortat Ráššalakkujávri, Unna og Stuorra Hamnelvvassdraget, Snøfjordvassdraget og Rus- Ráššajávri og Avžejávri. Mellom Stuorra selvvassdraget, som alle er vernet, og kan derfor Ráššajávri og Avžejávri heter elva Ráššajåkka. ikke ansees å ha verdi som typevassdrag. Med b) Vesterelva renner ut på vestsiden innerst i unntak av for samiske interesser, er det ikke doku- Vesterbotn og har sitt utspring fra flere små mentert vesentlige verneverdier i vassdragene. I vann like øst for Ráššalakku. Elva renner gjen- tillegg er Austerelva allerede utbygd, og lokale og nom Oarjavži (avži = kløft) og Oarjijávri. regionale høringsuttalelser går imot vern. NVE c) Austerelva renner ut på østsiden innerst i anbefaler på dette grunnlag ikke vern av vassdra- Vesterbotn og har sitt utspring fra noen små gene. vann sørvest for Guhkesjávri og fra Garanasjáv- rit. Elva renner gjennom Oalanjávri. Sideelva Bælljaidjåkka er overført til Repvåg kraftverk, Departementshøringen og departementets men ellers er elva urørt. tilråding Sametinget påpeker at det er dokumentert viktige Nedbørfeltene grenser opp mot de tidligere ver- samiske interesser i vassdragene. nede vassdragene 218/2 Russelvvassdraget (Rus- Departementet tilrår at Neselva, Vesterelva og sajåkka), 220/1 Snøfjordvassdraget og 220/2 Ham- Austerelva ikke tas inn i verneplanen. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 89 Supplering av Verneplan for vassdrag

9.17 Vassdrag tatt ut av Sauda-utbyggingen Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og anbefaling Ved Stortingets behandling av St.prp.nr. 55 (2002– Mjølnerød gård og Enningdal fisk går imot at vass- 2003), jf. Innst. S. nr. 274 (2002–2003) ble det gitt dragsvernet også skal omfatte Mjølnerødfossen. samtykke til at Kongen gir tillatelse til fortsatt Samarbeidsrådet for Naturvernsaker slutter seg til regulering av Storelvvassdraget og videre kraftut- styringsgruppens forslag. bygging i Saudafjellene. Slik tillatelse ble gitt ved I forbindelse med vern av Enningdalselva i Ver- kgl.res. av 02.08.03. I forbindelse med konsesjons- neplan IV ble det presisert at vernet ikke skulle behandlingen ble flere vassdrag tatt ut av det være til hinder for ev. konsesjonsbehandling av et omsøkte prosjektet, blant annet Åbødalsvassdra- kraftverk i Mjølnerødfossen, og at forholdet til lak- get, Vaulovassdraget og Saltåna. Vaulo og Saltåna sen ville bli ivaretatt ved en konsesjonsbehandling. inngikk i Nordoverføringen. Det ble under konse- NVE viser til uttalelsen fra rettighetshaveren til sjonsbehandlingen lagt vekt på opplevelsesverdien fossen og kan ikke se at det er framkommet nye og turisme knyttet til Vaulovassdraget med Lang- opplysninger i forhold til behandlingen i Verneplan fossen, og karakteren av urørthet i området ved IV som tilsier at ikke konsesjonsbehandling kan Vaulo og Saltåna. Overføringen av Åbødalsvassdra- gjennomføres som forutsatt. NVE vektlegger at det get ble tatt ut blant annet av hensyn til kulturland- fra tidligere er gjennomført inngrep i fossen og skapet i området med betydelige miljøkvaliteter. anbefaler at det unntaket som ble gjort ved vern av Langfossen i Vaulovassdraget er allerede ver- vassdraget i Verneplan IV fastholdes. net i 5 sommermåneder gjennom Verneplan II. Kraftpotensialet i de tre vassdragene er anslått til ca. 200 GWh/år. Vassdragene har riktignok ikke Departementshøringen og departementets vært gjenstand for høring i forbindelse med verne- tilråding plansuppleringen, men de har vært gjenstand for Fylkesmannen i Østfold mener hele vassdraget bør en omfattende utredning nær i tid som tilsier at de inn i verneplanen. kan tas inn i Verneplan for vassdrag. Departementet tilrår at grensene ikke justeres Departementet tilrår på denne bakgrunn at og det unntaket som ble gjort ved vern av Enning- Vaulo m/Langfossen, Saltåna og Åbødalsvassdra- dalselva i Verneplan IV fastholdes. get tas inn i verneplanen.

9.18.2 016/6 Lifjellområdet Kommune(r): Sauherad, Notodden, 9.18 Justering av tidligere vernede Hjartdal, Bø, Seljord vassdrag Nedbørfelt: Ca. 641 km2 Urørthet: Ikke vurdert 9.18.1 001/1 Mjølnerødfoss i Enningdalselva SP-kategori/gruppe: – (V.nr. 001.1Z) Nasjonale laksevassdrag: – Kommune(r): Halden Nedbørfelt: 150 km2 Styringsgruppens vurdering: Lifjellområdet har et Urørthet: Ikke vurdert areal på ca. 641 km2. Dersom vassdragsvernet skal SP-kategori/gruppe: – følge nedbørfeltgrensene, bør vernet omfatte føl- Nasjonale laksevassdrag: Foreslått gende vassdrag: 016.EA2Z Mjella, 47 km2 Styringsgruppens vurdering: Styringsgruppen 016.CA1Z Hørteåa, 161 km2 mener at hele vassdraget bør omfattes av vass- 016.CA3Z Gjuvsåa, 36 km2 dragsvernet. Det er ikke vurdert hvorvidt laksens 016.CB1Z Bjønndøla, 36 km2 oppgang fortsatt kan sikres ved en eventuell utbyg- 016.E2Z Klevaråa, 41 km2 ging av Mjølnerødfoss. Det er ikke grunnlag for å Disse utgjør i alt 321 km². Det resterende områ- forskjellsbehandle denne utbyggingsplanen i for- det består av små vassdrag som isolert ikke vurde- hold til planer om småkraftverk i andre vernede res som aktuelle verneobjekt. Styringsgruppen vassdrag. Styringsgruppen vektlegger også at mener at vassdragsvernet i størst mulig grad må vassdraget ikke er berørt av kraftutbygging fra tid- knyttes til vassdrag og deres nedbørfelt, og fore- ligere, og at vassdragsvernet i størst mulig grad slår at de områdene som ikke omfattes av de bør omfatte hele vassdrag. angitte felt over utgår fra verneplanen. 90 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

utenfor disse feltene tas ut av verneplanen. Fylkes- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og mannen i Telemark og Samarbeidsrådet for natur- anbefaling vernsaker er enig i styringsgruppens vurdering. Notodden kommune ønsker ikke vern av den Nome skogeierlag mener Østerå til Åsetjønna eller delen av Hørteelv-vassdraget som omfatter Resj- Flåmelva ikke bør vernes, men at Eikavassdraget hemvassdraget. Fylkesmannen i Telemark og kan ligge inne. Samarbeidsrådet for naturvernsaker er enig i sty- NVE slutter seg til styringsgruppens vurdering ringsgruppens vurdering. og anbefaler en justering i tråd med forslaget. Når det gjelder Notodden kommunes uttalelse, viser NVE til at det aktuelle vassdraget allerede er vernet. NVE slutter seg til styringsgruppens vurdering Departementshøringen og departementets og anbefaler en justering i tråd med forslaget. tilråding Nome kommune har ingen ytterligere merknader til NVEs innstilling. Fylkesmannen i Telemark støt- Departementshøringen og departementets ter NVEs innstilling. tilråding Departementet tilrår en justering i tråd med for- Fylkesmannen i Telemark støtter NVEs innstilling. slaget. Departementet tilrår at vernegrensene for Lifjellområdet justeres i tråd med forslaget.

9.18.4 017/1 Bamble-Solum-Drangedal Kommune(r): Bamble, Kragerø, 9.18.3 016/2 Området mellom Seljordvatn Drangedal og Flåvatn Nedbørfelt: 229 km2 Kommune(r): Kviteseid, Nome, Bø, Urørt natur: Ikke vurdert Seljord SP-kategori/gruppe: – Nedbørfelt: 412 km2 Nasjonale laksevassdrag: – Urørt natur: Ikke vurdert SP-kategori/gruppe: – Styringsgruppens vurdering: Området Bamble- Nasjonale laksevassdrag: – Solum-Drangedal har et areal på ca. 190 km². Der- som vassdragsvernet skal følge nedbørfeltgren- Styringsgruppens vurdering: Området mellom Sel- sene, bør vernet omfatte følgende vassdrag: jordsvatn og Flåvatn har et areal på ca. 412 km2. 017.1Z Åbyelva, 50 km² Dersom vassdragsvernet skal følge nedbørfelt- 017.2Z Lona, 63 km² grensene, bør vernet omfatte følgende vassdrag: 017.22Z Hullvannvassdraget, 24 km² 016.BB1Z Kileåi, 128 km2 Disse utgjør i alt ca. 137 km². Det resterende 016.BA7Z Flåmelva, 18 km2 området består av små vassdrag som isolert ikke 016.BA3Z Østeråa, 111 km2 vurderes som aktuelle verneobjekt. Styringsgrup- 016.CB2Z Bygdaråi. 61 km2 pen mener at vassdragsvernet i størst mulig grad Østeråa og Bygdaråi inngår i dag ikke i sin hel- må knyttes til vassdrag og deres nedbørfelt, og het i det vernede område. foreslår at de områdene som ikke omfattes av de De angitte felt utgjør i alt 318 km2. Det reste- angitte felt over utgår fra verneplanen. rende området består av små vassdrag som isolert ikke vurderes som aktuelle verneobjekt. Styrings- gruppen mener at vassdragsvernet i størst mulig grad må knyttes til vassdrag og deres nedbørfelt, Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og og foreslår at de områdene som ikke omfattes av anbefaling de angitte felt over utgår fra verneplanen. Kragerø kommune ser det som positivt at vernet knyttes til vassdrag, men at vernet ikke må vanske- liggjøre utnyttelsen av utmarksressursene. Fylkes- Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og mannen i Telemark og Samarbeidsrådet for natur- anbefaling vernsaker er enig i styringsgruppens vurdering. Nome kommune går inn for at vernet skal omfatte NVE slutter seg til styringsgruppens vurdering Østeråa og Flåmelva og at områdene som ligger og anbefaler en justering i tråd med forslaget. 2003– 2004 St.prp. nr. 75 91 Supplering av Verneplan for vassdrag

Departementshøringen og departementets Høringsuttalelsene og NVEs vurdering og tilråding anbefaling Fylkesmannen i Telemark støtter NVEs innstil- Skien kommune, fylkesmannen i Telemark og ling. Samarbeidsrådet for naturvernsaker er enig i sty- Departementet tilrår at grensene for verneom- ringsgruppens vurdering. rådet Bamble-Solum-Drangedal justeres i tråd med NVE slutter seg til styringsgruppens vurdering forslaget. for dette objektet og anbefaler en justering i tråd med forslaget.

9.19.5 017/3 Rørholtfjorden Departementshøringen og departementets Kommune(r): Drangedal, Bamble, tilråding Skien, Kragerø Fylkesmannen i Telemark støtter NVEs innstilling. Nedbørfelt: 68 km2 Departementet tilrår at vernegrensene for Rør- Urørt natur: Ikke vurdert holtfjorden justeres i tråd med forslaget. SP-kategori/gruppe: – Nasjonale laksevassdrag:– Olje- og energidepartementet Styringsgruppens vurdering: Rørholtfjorden har et areal på ca. 8 km2. Nedbørfeltet utgjør sammen tilrår: med fjorden ca. 68 km2. Styringsgruppen mener at vassdragsvernet i størst mulig grad må knyttes til At Deres Majestet godkjenner og skriver under vassdrag og deres nedbørfelt, og foreslår at Rør- et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om holtfjordens nedbørfelt inkluderes i vernet. supplering av Verneplan for vassdrag.

Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om supplering av Verneplan for vassdrag i samsvar med et ved- lagt forslag. 92 St.prp. nr. 75 2003– 2004 Supplering av Verneplan for vassdrag

Forslag til vedtak om supplering av Verneplan for vassdrag

I Stortinget vedtar at følgende vassdrag tas inn i Ver- neplan for vassdrag i det omfang som det er redegjort for i proposisjonen:

Objekt Fylke Vassdrag

002/29 Hedmark Imsa 002/30 Sølna 002/31 Tunna 002/13 Oppland Tora 002/32 Glitra 002/34 Måråi 002/35 Åfåtgrovi 002/14 Jora 012/1 Buskerud Nedalselva 015/10 Vestfold Dalelva 016/8 Telemark Kåla 016/9 Rauda 016/11 Digeråi 020/3 Aust-Agder Tovdalsvassdraget ovenfor Herefossfjorden 022/5 Vest-Agder Kosåna 025/1 Litleåna 027/2 Rogaland Bjerkreimsvassdraget – Åbødalsvassdraget 059/1 Hordaland Rylandselva 060/1 Loneelvi 062/2 Øvstedalsvassdraget 063/1 Hesjedalsvassdraget – Vaulo m / Langfossen og Saltåna 071/2 Sogn og Fjordane Nærøydalselvi 073/1 Erdalselvi 082/4 Sørebøelva i Guddalsvassdraget 084/1 Nausta 086/3 Storelva (Skjerdalen) 103/1 Møre og Romsdal Måna 121/1 Sør-Trøndelag Svorka 123/5 Hena 123/2 Homla 133/1 Nordelva 127/2 Nord-Trøndelag Verdalsvassdraget 128/2 Jørstadelva 139/7 Nesåa 2003– 2004 St.prp. nr. 75 93 Supplering av Verneplan for vassdrag

Objekt Fylke Vassdrag

141/1 Kvistaelva 142/1 Kongsmoelva m/Nordfolda 144/2 Nordland Urdvollelva 156/2 Glomdalselva 161/1 Beiarelva 162/2 Lakselva (Misvær) 166/1 Laksåga (Rago) 171/1 Forsaelva 175/2 Østervikelva 177/4 Sneiselva 185/3 Nykvågvassdraget 197/2 Troms Straumselva 211/3 Finnmark Sør-Tverrfjordvassdraget 213/2 Skillefjordelva

II Stortinget vedtar at vernegrensene for følgende vassdrag justeres i tråd med det som er beskrevet i proposisjonen:

Objekt Fylke Vassdrag

016/6 Telemark Lifjellområdet 017/1 Bamle-Solum-Drangedal 017/3 Rørholtfjorden 016/2 Området mellom Seljordsvatn og Flåvatn

III IV Stortinget vedtar at det åpnes for konsesjonsbe- Stortinget vedtar at vannkraftprosjekter med en handling av kraftverk med installert effekt opp til 1 planlagt magasininstallasjon på opp til 10 MW eller MW i vassdrag som er vernet etter Verneplan for med en årsproduksjon på opp til 50 GWh, fritas for vassdrag. behandling i Samlet plan.