DOCSLIB.ORG

KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden. FeltundersØkelsene ble satt i gang i 1975, og målinger foretatt til og med 1978 er bearbeidet og benyttet i rapporten. Dessuten forelå fra før en del vanntemperaturmålinger ved utløpet av Kobbvatn som også er tatt med. Rapporten inneholder en kort geografisk beskrivelse av reguleringsområdet og oversikt over de utbyggingsplaner som ligger til grunn for vurderingen. Som bakgrunn er tatt med litt om de meteorologiske og hydrologiske forhold i om­ rådet. De nåværende vanntemperatur- og isforhold er beskrevet og virkningen av den foreslåtte regulering på disse er vurdert. Mulige virkninger av vassdragsregulering på vanntemperatur- og isforhold i berØrte vassdrag og tilstøtende fjorder er behandlet generelt i en egen rap­ port fra Iskontoret (VH 4-77), og det henvises til denne. Oslo, Jun~ 1979 INNHOLD Side l Kort geografisk oversikt over reguleringsområdet 3 2 Oversikt over utbyggingsplaner 5 2.1 Utbygging med kraftstasjon på østsiden av Kobbvatnet 6 2.1.1 Øvre utbygging 8 2.1.2 Nedre utbygging 13 2. 2 Utbygging med kraftstasjon sØr for Kobbvatnet 15 2.3 Utbygging til Leirfjorden 15 3 Meteorologiske og hydrologiske forhold 15 3.1 Meteorologiske forhold 15 3.2 Hydrologiske forhold 16 4 Oversikt over Iskontorets feltundersøkelser 23 5 Vanntemperaturforhold 23 5.1 Nåværende vanntemperaturforhold 23 5.1.1 Elver 23 5.1. 2 Innsj Øer 36 5.2 Virkninger av reguleringen på vanntemperaturforholdene om sommeren 40 5.2.1 Elver med redusert vassføring 40 5.2.2 Magasinene 41 5.2.3 Driftsvannets temperatur ~ Kobbe1v kraftstasjon 42 5.2.4 Kobbvatnet og ~qbbelva 43 6 Isforhold 44 6.1 Nåværende isforhold 44 6.2 Virkningen av reguleringen på isforholdene 46 6.2.1 Magasiner ~ Øvre utbygging 46 6.2.2 Magasiner ~ nedre utbygging 47 6.2.3 Elver med redusert vassføring 47 6.2. 4 Kobbvatnet 47 6. 2 .5 Kobbelva 48 7 Isforhold i Leirfjorden 49 7.1 Nåværende isforhold 49 7.2 Virkninger av reguleringen på isforholdene ~ fjorden 53 Litteratur 54 3 l. KORT GEOGRAFISK OVERSIKT OVER REGULERINGSOMRÅDET Reguleringen berører to større vassdrag, Kobbelvvassdraget og Sørfjordelv­ vassdraget, som begge renner ut innerst i Leirfjorden, en sidearm til Sør­ folla i Nordland fylke. Vassdragene drenerer området øst for Leirfjorden, og grenser inn til Rago nasjonalpark l sør og hovedvannskillet mot Sverige i øst (fig. l). De hØyeste fjellene l området når opp i 12-1400 m o h. Sentralt i reguleringsområdet ligger Veikdalsisen, som er den største breen i området, og noe~ andre mindre breer. Veikdalsisen er ca 3 km2 stor, og når opp i 1260 m o h. Videre er det noen mindre breområder mellom Reinoks­ vatnet og Livsejav'ri lenger nord i feltet. Totalt dekker b~eene i Kobbelvas nedbørfelt omtrent 7,5 km2 eller 1,9 %. I Sørfjordelvvassdraget er det ikke breer. Kobbelvvassdraget er nivellert fra fjorden opp til Livsejav'ri, Reinoksvatnet, KDBBELVUTBYGGINGEN ~ Fjorder og uregu lerte vatn _ Regulerte vatn N S~Cl- ~Cl\1'\Cl Fig. l Oversiktskart som Vlser vassdragene l reguleringsområdet. ~-o';:'t.I VaS3drag •• K088ELVA med GJERDALSELVA ~ ___ 0P_!!~ml}l!~I'f.L~_qf!..--'!!!!.._.,*~ nivellemenf BU L I Provi$orisK. vannmerkø. Lnr. 525 Km. 25. 7 - 0,0 fro havet I -- -----525,;-;; "uljev-"-'i·;~-"n3Iand (524.0$) Nivellerl yonnstand. Lengdeprofilet er OptegMt lIfli utjevnete vannstander Holltldelv: KObbe/va -- 1317-60 1217-60 25;;8~60~=C26/"::-60]!1Z11-601 29/11-60----~_____r:;1I/1I-60 I 22/6-59 ________ uu Nivellert -l -- 1I)i..ixl -- 23/11-60 /959!6C) 100 111i,J -- -- 1-- --- --- -- ----- - 1- -I---f-- I () [Jj2Jil~lp~,~--- -- --- - I~- ~ t -- '-I---l l 150 p~t_:-~ '\'it '" t~' ,,~ - -- -- - --- -- --, - --, -- - ~ -- =l ]1 1 200 i 250 1 -~-i r~ -)-1 -~-~jf4+d ~{+ I I P",d "~ .~t==Ff~ -I=~ =:'~~ --,"~ 1l ;~ == ~-,- ~~='-- =~f-= -=:f I 300t 11 I I "I I I -- P -- ---1-- ---1----1--1--- -- 350!! . K5 I l -+--- ~-t--- ~09ji I I ~=+- ~~r- ~ f--- -t-I' N --<----------r---- . .: j~ -------'----0--_. - ---j--I--- I---+---+----+- 1~ 'QQ '~<_I _j I' ~fl ~I!+-~~.- fl - ,-J I. '1 Ilfdoot'fvo-- j i +:-- ~2.?_5 ~ 1-- ~-- ~- -j----~r---i!-i~~-I -I ---- 1-- -l- - - --1---1--- -- --t-- -.-----: i .~ 20g !§ I l ,) -;~ ~ f--,- t t -- -(- --- --- --- -- e--- -~~~+- I -- - I ~IZ5 ~ -~~-l:-v~~i ----+I''''--j-f- r--, C--I--~; 1 -- -- -- ~ I?Q ;;; _ _ ,::;~....J '<-- - :: - t -- 1--- ---- -- -- -- - -~ . ---t-l-----+-----l -"- l.. ___ ~ ~ __ • I~ , l! ~ o. ~ 5 .- - ---- --- --~-I-~- f----"" -- -- -j--- --- 1 u -- "" , .--1----- -u --~ lE "'+~I----- - 1--- I-~ -- -~-.. - '- --l-- I: r"-f'r- "" c:> li; <: ~~ I ~~ 'O ~ ~ '2 ~~ 6! ~ .~ ~ 50 _ __ __ _ _ __ _ ___ .___ _ _ -- '" lO' -~ I' -f7\ ~ .Il. ... ~ ..:\lIil"-1--- ,. --':- 1---- - t---- - '" -..!: ~- i: - ~ -- ~ C) - (t;:) ...... ~ .:c: ~- ~ Il ~~ o::::.; _ o -I -- ",,'. '" ~ .0- ~ .,., '" " '- o .. .;::, (rii tO fl _~ ~ ~ c rli ~ :§: r-::':: < ~ .... ~'Q:: .Q ~ ?~ - -- -- --- ---r .- - f--- ~ ~ ... -;, ~I---; t:: ~ ~ - fl- --~~TB-1--~--- te l<i ~ u., ~ ~ • i I ~ ~;: t: ~ ~ r;'1<! ;;; '" " • - Pro "cl ~[ !,'9.11_ t_9 P._ jIt!,'!' !'!l' fl'" Q.nn - - - I -f -I I -~ ~ ~ ~ ~~. -- ~-l---- . --~ -- --~---'-l---'1 I~---rJc-- 1--- +---tst'!. r:I~() -'- 1 da 1117 ?v. --§ --- -- --- -- -- --t--- ---r - -- ~- - -- -- 1---- t----- - ~ ('! ~ ~ ..,.- - 1----- ----ItTf--f--~-+- -l--- . --+----+-- ~::!. ~ ~ ~ I I l _.i l - - 26 25 24 23 22 20 19 18 17 16 15 1~ 13 12 11 10 6 5 ~ 32 10 Avstand i km. fra t.avet tItgift av Norges Vassdrags - og Elektrisitetsvesen /969 Fig. 2 Nivellement av Kqbbelva og Gjerdalselva. 5 Linnajav'ri og Varrevæjekajav'ri. Fig. 2 viser nivellementet av Kobbelva og Gjerdalselva. Fra fjorden til utlØpet av Kobbvatnet er det ca 5 km, og Kobb­ vatnet ligger 8 m o h. Kobbvatnet er ca 4 km langt og har et areal på 5 km2 , største målte dyp er ca 90 m. Veikdalselva renner inn i Kobbvatnet ca l km fra utløpsosen, og Gjerdalselva renner ut i Kobbvatnet lengst inne i vatnet. Gjerdalselva renner i den vide og åpne Gjerdalen som går fra Gjerdalsvatnet (212 m o h) og ned til Kobbvatnet. Største sideelver Tverrelva med Litle­ tindvatnet (691 m.o h), som renner sammen med Gjerdalselva like før utløpet i Kobbvatnet. Fra Kobbvatnet til Gjerdalsvatnet er det ca 11 km. Gjerdals­ vatnet er forholdsvis grunt, største dyp er målt til vel 20 m. Herfra stiger dalen raskere opp mot Livsejav'ri (710 m o h). Omtrent halvveis mellom Gjer­ dalsvatnet og Livsejav'ri kommer Reinokselva fra Reinoksvatnet (664 m o h) til. Reinoksvatnet og Livsejav'ri er av de største innsjøene i området og er planlagt nyttet som magasiner. Veikdalselva stiger raskt fra Kobbvatnet til Veikvatnet (196 m o h). Også videre oppover vassdraget er det sterk stigning, først til Øvre Veikvatnet (359 m o h) og så videre til Varrevæjekajav'ri (599 m o h). Fra Øvre Veik­ vatnet går en større gren av vassdraget til Fossvatnet (611 m o h). Rett innenfor Fossvatnet ligger Linnajav'ri (615 m oh). Sørfjordelvvassdraget ligger sØr for Kobbelvvassdraget. Vassdraget er nivel­ lert fra fjorden til Langvatnet (612 m o h). Dalen stiger raskt fra fjorden til Austervatnet (273 m o h), og videre til Langvatnet (612 m o h). Lang­ vatnet er blant de største innsjøene i reguleringsområdet og er planlagt nyttet som magasin. 2. OVERSIKT OVER UTBYGGINGSPLANER Statskraftverkene har i sin innstilling datert april 1979 sØkt om utbygging av Kobbelvvassdraget og SØrfjordelvvassdraget med kraftstasjon på østsiden av Kobbvatn (fig.3). Alternative planer som er vurdert av Statskraftverkene er utbygging av de samme vassdragene med kraftstasjonen sØr for Kobbvatnet og utløp helt i nedre ende av Kobbvatn (fig. 4), og utbygging med kraftsta­ sJonen øst for Sørfjorden og utløp direkte i Sørfjorden i Leirfjorden (fig. 5). For en nærmere beskrivelse henvises til Statskraftverkenes utredning "Kobbelv­ utbyggingen. Teknisk/økonomisk plan". (SBG, 1978a) 6 • Tunnel og kraftstasjon N ~ Regulert vatn _ Uregulert vatn -. Dam o 5 10 km I Il -I- )( -\-,+ + ' Fig. 3 Skisse over den utbygging Statskraftverkene har innstilt på. 2.1 Utbygging med kraftstasjon på østsiden av Kobbvatnet (Innstilling datert april1979). Utbyggingen kan deles i en Øvre og en nedre del. Maskininstallasjonene for både Øvre og nedre utbygging legges i samme stasjonshall på østsiden av Kobb­ vatnet og med felles utløpstunnel til Kobbvatnet. Da det manglet dybdekart 7 KOBBElVUTBYGGINGEN KRAFTSTAS~ON SØR ~OR KOa6VAT~ET N TUNNEL OG KR.
Load more

Recommended publications
  • 709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1­ NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs­ kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC­ 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • BIOFORSK RAPPORT Nr
    Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 142 2012 Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Bioforsk Nord Frederik A. Dahls vei 20 Tjøtta N-1432 Ås N-8860 Tjøtta Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Reinoks kraftverk og reinoks pumpe. Konsekvensutredning reindrift Forfatter(e)/Author(s): Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 20.10.2012 Åpen Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 7(142) 2012 978-82-17-00995-5 23 0 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Ambio Ulla Ledje Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Konsekvensutredning, kraftverk, Reinoks, Arktisk landbruk og utmark reindrift Sammendrag: Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket.
    [Show full text]
  • Grenselos I Grenseland
    Grenselos i grenseland Samisk og norsk losvirksomhet i nordre Nordland og Sør-Troms 1940–1945 Marianne Neerland Soleim, Jens-Ivar Nergård og Oddmund Andersen Orkana Akademisk Marianne Neerland Soleim, Jens-Ivar Nergård og Oddmund Andersen © 2019 Grenselos i grenseland Samisk og norsk losvirksomhet i nordre Nordland og Sør-Troms 1940–1945 This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and distribu- te the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpo- se. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whether changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the authors or the publisher endor- se the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode PDF: ISBN 978-82-8104-379-4 EPUB: ISBN 978-82-8104-380-0 HTML: ISBN 978-82-8104-381-7 XML: ISBN 978-82-8104-382-4 DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20195 Sammendrag på lulesamisk er oversatt av Samuel Gælok. Forsideillustrasjon: Grenselos Peder Knutsen med flyktninger på vei til Sverige.
    [Show full text]
  • (Med Hensyn På Sjøvandring) I Dønna, Ofoten, Lofoten Og Vesterålen
    Rapport 2008-05 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med usikker bestandsstus i Nordland 2008 Rapport nr. 2008-05 Antall sider: 110 Tittel : Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Forfatter : Morten Halvorsen og Lisbeth Jørgensen Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nordland Sammendrag: Resultater fra vassdrag der innsjøene ble prøvefisket: Kommune Vassdrag Innsjø Materiale Antall Andel (%) ørret sjøfisk Bø Røsnesvassdraget. Røsnesvatn 60 2 3 Bø Straumevassdraget Langvatn vest 96 0 0 Hadsel Flatsetvassdraget Flatsetvatn 66 11 17 Hadsel Kaljordvassdraget Kaljordvatnet 107 12 11 Hadsel Breivikvassdraget Dalvatnet 83 26 31 Sortland Lakselva i Godfjorden Eidesvatna - - - Sortland Selnesvassdraget Selnesvatnet 75 36 48 Sortland Holmstadvassdraget Durmålsvatnet 70 12 17 Sortland Langvatnvassdraget Langvatnet 89 4 5 Øksnes Nordsandvassdraget Storvatnet/Nedrevatn 40 14 35 ” ” Øvrevatn 36 11 31 Øksnes Grunnvatnvassdraget Grunnvatnet 100 32 32 Øksnes Urdskardvassdraget Kjørvatn (Nedrevatn) 34 24 71 ” ” Sennvatn 47 22 46 Lødingen Saltvatnvassdraget Saltvatnet 93 27 29 Vestvågøy Storfjordvassdraget Nedre Storfjordvatn 96 6 6 ” ” Øvre Storfjordvatn 60 0 0 Vestvågøy Torvdalsvassdraget Lille Torvdalsvatnet 30 4 13 ” ” Store Torvdalsvatnet 58 6 10 Vestvågøy Vestresandvassdraget Urdvatnet/Haukelandsvatn 50 0 0 Vestvågøy Helos/Lyngedalsvassdraget
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • 2011-8 Saltfjellet Forside.Tif
    Kartlegging av naturtyper i skog i Nordmarka, Oslo kommune Øystein Røsok, Kim Abel og Terje Blindheim Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-8 BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en Tittel naturtypekartlegging i verneområdene på Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet 2010 Saltfjellet. Totalt ble 46 naturtypelokaliteter avgrenset. Disse fordeler seg Forfatter på 12 lokaliteter med A- Torbjørn Høitomt verdi, 27 med B-verdi og 7 med C-verdi. Det har gjennom denne Dato kartleggingen blitt avgrenset 07,06.2011 et bredt utvalg av naturtyper, med en overvekt av kalkrike områder i fjellet. Antall sider 14 sider + vedlegg (54 sider) Til sammen er 67670 daa gitt naturtypestatus. Nøkkelord Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder Nordland denne rapporten ”levende” linker. Saltfjellet Naturtypekartlegging Verdisetting Kalkrike områder Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nordland Omslag FORSIDEBILDER Tilgjengelighet Øvre (Dvergsyre ved Hestvatnet i Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Høitomt Midtre (Eldre furuskog i Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Gåsvatnan LVO) Foto: Jon T. http://biolitt.biofokus.no/rapporter/Litteratur.htm Klepsland Nedre (Kalkrike områder i fjellet vest for Bjøllådalen) Foto: Torbjørn Høitomt LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 ISBN: 978-82-8209-143-5 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 2295 8598 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no Forord Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland foretatt en kartlegging av naturtyper i utvalgte deler av flere verneområder på Saltfjellet. Sveinung Bertnes Råheim og Ragnhild Redse Mjaaseth har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver. Torbjørn Høitomt har vært prosjektleder hos BioFokus. Tom H. Hofton, Jon T. Klepsland og Siri Lie Olsen har vært prosjektmedarbeidere.
    [Show full text]
  • Hovedrapport Ny Jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert Kunnskapsgrunnlag
    Hovedrapport Ny jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert kunnskapsgrunnlag Dokument nr.: 21 007 105 Dato: 02.12.2019 Sammendrag Sammendrag Bakgrunn for oppdraget Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag og en samfunnsøkonomisk analyse for en ny jernbanestrekning Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen). Analysen skal baseres på den traseen som ble vurdert i Jernbaneverkets rapport «Jernbanens rolle i nord» i 2011. En trinnvis utbygging skal også vurderes. Vi skal ikke utarbeide en konseptvalgutrening, men følge KVU-metodikken så langt vi ser det som hensiktsmessig. Kostnadsanslaget skal være på et utredningsnivå innenfor +/- 40 prosent usikkerhet. Det er en forventning om økt produksjon av fisk og turisme som ligger til grunn for å gjøre nye vurderinger. Harstad er sentral i fiskerinæringen. Vi har derfor valgt å også se på en sidearm fra Bjerkvik til Harstad. I tillegg har vi sett en økning i kostnadene ved å bygge tunnel. Traseen fra 2011 har en tunnelandel på 58 prosent. Vi har derfor også sett på en trase som har 45 prosent tunnelandel slik at vi kan se hvordan færre tunneler virker inn på kostnadsbildet. En forenklet behovsanalyse, blant annet basert på de tre innspillskonferansene, viser at: • Det er behov for et pålitelig transportsystem med bedre kapasitet og regularitet for person- og godstransport • Det er behov for et transportsystem med smidige overganger mellom ulike transportformer • Det er behov for å transportere gods til det internasjonale markedet raskt og effektivt • Det er behov for å styrke trafikksikkerheten Vi etablerer ikke målstruktur for denne utredningen. Det vil først komme i en eventuell KVU-fase.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • A Regional Lithostratigraphy for Southern and Eastern Sulitjelma, North Norway
    A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway ROBERT H. FINDLA Y Findlay ' R . H.: A regional lithostratigraphy for southern and eastern Sulitjelma, north Norway . Norsk . Geologtsk Ttdsskrift, Vol. 60, pp. 223-234, Oslo 1980. ISSN 0029-196X. A revised regional lithostratigraphy is described for the Sulitjelma region. T ectonic boundaries occur at two levels i� the lithostratigraphic column; these tectonic boundaries correlate with the soles of the Gasak and P1eske Nappes. R. H. Findlay, 45 Leitch St., Christchurch 2, New Zealand. Early work (Sjøgren 1896, 1900a, 1900b, Holm­ Sulitjelma Amphibolites sen 1917), culminating in the regional study of Greater Furulund Group - Pieske Nappe Vogt (1927) identified the major rock types and Inferior their distribution within the Sulitjelma region. SjØnstå Group The Sulitjelma area was visited briefly by Pieske Marble Kautsky (1953) who, on the basis of extensive Sparagmite-Gneiss Formation mapping in Sweden, considered the region to be Lower Mica Schist Formation formed by four superimposed thrust nappes, Basement Gneiss identifiable in Sweden as the Pieske, Salo, Vas­ ten and Gasak Nappes. The regional outcrop pattern (Fig. 2) is domi­ These and later studies (Nicholson 1966, Ma­ nated by large basin-and-dome structures caused son 1967, Wilson 1968, Henley 1970) were ably by interference of two sets of folding on north reviewed by Nicholson & Rutland (1969) who and northeast trends; these folds refold early revised the regional lithostratigraphy, identified recumbent folds. Sulitjelma township Iies in the the sole of the Gasak Nappe, and confirmed the core of an east-west trending antiform with the conclusions of Wilson (1968) that the sole of the basin-like Baldoiavve structure to the south; to Vasten Nappe does not occur at Sulitjelma.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Tillatelse - Utsetting Av Settefisk Av Ørret I Langvatnet - Vefsn Kommune
    Vår dato: 28.09.2015 Vår referanse: 15/49482 Deres dato: 22.09.2015 Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kolbjørn Langvatn Kristian Quales gt. 33 8656 MOSJØEN Tillatelse - utsetting av settefisk av ørret i Langvatnet - Vefsn kommune Grunneiere ved Langvatnet i Vefsn kommune søker om tillatelse til utsetting av ørret i Langvatnet i Vefsn kommune. Vatnet har vært regulert siden tidlig på 1900-tallet, og er i dag regulert som drikkevannsforsyning for Mosjøen. Regulering av innsjøen har bidratt til at naturlige gyteområder i liten eller ingen grad er tilgjengelig, og innsjøen har tidligere vært under pålegg om utsetting av ørret. I 2012 ble det gjennomført prøvefiske med nordiske oversiktsgarn (30mx1,5m), oversiktsgarn (40mx1,5m) samt ungfiskregistreringer med el-fiske i elvene rundt vatnet. Langvatnet har en middels tett til tynn ørretbestand av god kvalitet, som trolig i vesentlig grad er opprettholdt gjennom utsettinger. Søknaden er oversendt fra Fylkesmannen i Nordland, som opplyser om at arbeid med klausulering (drikkevannsrestriksjoner) av Langvatnet pågår. Som del av klausuleringen kan det bli aktuelt å forby fiske i innsjøen. Arbeidet ferdigstilles imidlertid ikke før vår og tidlig sommer 2016, og en utsetting høst 2015 anses ikke å ha betydelige konsekvenser for dette arbeidet. Saksbehandling Søknaden behandles etter forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. I § 3 i forskriften stadfestes det at: Fylkeskommunen kan gi tillatelse til utsetting for kultiveringsformål av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer, når arten finnes eller har forekommet i den aktuelle delen av vassdraget tidligere og arten eller bestanden blir forvaltet av fylkeskommunen. Arter som fylkeskommunen forvalter fremkommer av § 2 i forskrift om fiske etter innlandsfisk m.v.
    [Show full text]