3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden. -
4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”). -
Fiskeribiologiske Undersøkelser I Forbindelse Med Planlagte Overføringer Til Mar Kraftverk I Telemark
FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGTE OVERFØRINGER TIL MAR KRAFTVERK I TELEMARK. SIGURD K. BJØRTUFT OG SVEIN JAKOB SALTVEIT ' Forsidetegning: Yngve Saltveit LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, 0562 OSLO. 2 FORORD I forbindelse med Øst-Telemarkens Brukseierforenings planer om nye overføringer til Mår kraftverk ble Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE) engasjert til å foreta fiskeribiologiske undersøkelser. Feltarbeidet ble utført i uken 10.- 16. august 1992 av Yngve Saltveit og Sigurd K. Bjørtuft etter opplegg fra undertegne- de. I tillegg til laboratoiearbeid utført av LFI's faste personale har Per Aass vært konsultert ved vanskelige aldersavlesninger fra otolitter og fiskeskjell. Det rettes en takk til alle som har bidratt med råd og hjelp til å få gjennomført undersøkelsen. Oslo, 12.1.1993 Svein Jakob Saltveit 3 INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ................................................................ INNLEDNING ................................... .......................................... 6 OØADEBESØLSE ............................................................. 8 METODIKK Prøvefiske......................................................... med garn 13 Ernæring......................................................... ......... ............ 13 Elektrofiske........................................................................... 14 RESULTATER Prøvefiske med garn ......................................................... -
Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
«MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten. -
Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde. -
Twin Cities Metropolitan Area
2020 Minnesota Congressional and Legislative Districts N.W. Angle Unorg St. St. Vincent Vincent Twp Clow Twp St. Joseph McKinley Caribou Humboldt Richardville Unorg Pohlitz Twp Twp Twp Dieter Twp Twp Northwest North Roseau Roseau Lake Twp ¤£75 KITTSON Unorg Unorg Warroad Hampden Poppleton ROSEAU Jadis Twp Hill Twp Lancaster Twp 1A Twp Cannon Twp Soler Twp Moose Twp Spruce Granville Twp Ross Twp Twp Beltrami Roseau Enstrom Cedarbend Moranville Twp Laona Twp Forest North Red Peatland Twp Twp Unorg Baudette River Hallock Unorg Unorg Baudette Unorg Percy Twp Unorg Hallock Badger Malung Roosevelt Twp Thompson Hazelton Polonia Twp Barto Twp Twp Twp Twp Lake Bronson Skagen Twp Falun Twp Williams Stokes Stafford Twp America / Twp Baudette Tegner Twp Beltrami Baudette Unorg Norway Twp Island Unorg Unorg Skane Twp Greenbush Baudette Jupiter Twp Barnett Twp Unorg Pelan Twp Dewey Twp South Red Kennedy Halma Hereim Twp Nereson Grimstad Baudette Twp Mickinock River Twp Twp Twp Beaver Twp Davis Twp Svea Twp £59 Beltrami Baudette ¤ Forest Unorg Spring Arveson Unorg Deerwood Twp Teien Twp Donaldson Brook Twp Twp Deer Twp Karlstad Huss Twp Poplar Palmville Twp Golden Lind Twp Grove Twp Valley Reine Twp Ranier Strathcona Twp Eagle Sinnott Twp Beltrami LAKE International Point Donnelly Twp Augsburg Lincoln Twp Twp Nelson Forest Falls Rainy Twp Park Twp East Huntly Twp Strandquist Park Twp Thief Unorg Lake Como Twp Moose OF THE Unorg Lake Twp River Twp Linsell Twp Beltrami Stephen WOODS Forest Wright Twp West New Maine Unorg Fork Valley Twp Middle Twp Parker Twp Tamarac Wanger Twp Twp River MARSHALL Twp Kabetogama Spruce Whiteford Valley Cedar Twp Rollis Twp Twp Twp Veldt Twp Bloomer Twp Twp Big Newfolden Woods Argyle Littlefork Twp Northwest Middle Alma Twp Foldahl Twp Marsh New Valley 7 Koochiching Northwest St. -
BIOFORSK RAPPORT Nr
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 142 2012 Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Bioforsk Nord Frederik A. Dahls vei 20 Tjøtta N-1432 Ås N-8860 Tjøtta Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Reinoks kraftverk og reinoks pumpe. Konsekvensutredning reindrift Forfatter(e)/Author(s): Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 20.10.2012 Åpen Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 7(142) 2012 978-82-17-00995-5 23 0 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Ambio Ulla Ledje Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Konsekvensutredning, kraftverk, Reinoks, Arktisk landbruk og utmark reindrift Sammendrag: Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket. -
Jotunheimen National Park
Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes. -
Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L. -
Nasjonalparkene På Helgeland
GUIDE 2015 – eventyrlig og ekte www.visithelgeland.com GIVÆR Løp Løding 80 Bliksvær Bodø Naurstad Blåmannsisen 17 Fauske Blåmannen F A U 1571S K E m Saltstraumen Hurtigrute Skjerstad Sandvika 812 Breivik 830 FLEINVÆR Sulitjelma Mårnes Misvær Helgeland ligger som et langstrakt paradis i den sørlige delen av Nordland. Her kneiser nesten Hurtigbåt Sørarnøy Våg FLEINA Nygårdsjøen 2.000 meter høye fjell i innlandet. På kysten ligger et fantastisk øyrike som har havnet på Ferge Horsdal Rognan FUGLØYA UNESCO’s verdensarvliste. Fjellene De syv Søstre er viden kjent, og det er her du finner Polar- Sørfugløy Sund Moldjord 812 Medby Inndyr 813 sirkelen. På 66 grader nord går grensen som forteller at du er på vei inn i midnattsolens rike. 17 Storjord Røkland Velkommen skal du være! 17 S A L T D A L Nordnes Balvatn INNHOLD Støtt GIL DESKÅ L Reipå JUNKERDAL MEL Ø Y Ørnes BEIAR N NASJONALPARK Reise til og fra Helgeland .......................4 MELØY BOLGA Junkerdal Skaiti Nasjonal turistvei ....................................6 Myken Vassdalsvik Fykan Myken ÅMNØYA Turistinformasjon ....................................9 Halsa 77 Forøy Lønsdal Fra øy til øy med sykkel ........................10 Vågaholmen Holand Graddis Ågskardet SALTFJELLET/SVARTISEN RØDØY NASJONALPARK Skellefteå Med ryggsekk i Helgelandsnaturen ......16 Snøtinden Spisstinden Nordværnes 1588 m 1584 m Sagnet om Helgelandsfjellene ..............19 Jektvik NORDNESØYA 17 Svartisen R Ø D Ø Y Nasjonalparkene på Helgeland ............20 POL SØRNESØYA Telnes ARSIRKELEN / ARCTIC CIRCLE Kajakkpadling -
Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER. -
2019-06-07 Gjende
Statens vegvesen Turistvegseksjonen Detaljregulering for Gjendeosen - Reinsvangen i Vågå kommune PlanID 05152010001 Planomtale Dombås Vågåmo Lom Otta Vinstra Gjende Bygdin Revidert etter kommunestyremøte 4. juni 2019 2019-06-07 DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 2 Fv51 Gjendeosen Fv51 Reinsvangen mo Maurvangen Fv51 Bessheim Fv51 Gjendeosen Reinsvangen Maurvangen o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ............................................... 4 2. ENDRINGAR I HØVE TIL GJELDANDE REGULERINGSPLAN ......... 7 3. PLANPROSESS ........................................................................... 8 4. HOVUDRAMMER FOR PLANARBEIDET ...................................... 12 5. NOVERANDE SITUASJON – AKTUELLE TILTAK ......................... 14 6. OMTALE AV PLANFORSLAGET .................................................. 25 7. KONSEKVENSER AV TILTAKET ................................................. 28 o:\15003 gjende\4-prod\45-regplan\7 plan - etter k-styre\planomtale 2019-06-07.docx DETALJREGULERING FOR GJENDEOSEN- REINSVANGEN – PLANOMTALE SIDE 4 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Ansvar for planen Planvarselet er utarbeidd av Structor Lillehammer AS på vegne av Statens vegvesen, Turistvegseksjonen, i samarbeid med Vågå kommune. Kontaktpersonar for planarbeidet er: • Vågå kommune ved Ingunn Moen Helland Telefon 61 29 36 00 • Statens vegvesen, Turistvegseksjonen ved Grete Kongshaug Telefon 480 27 366 • Structor Lillehammer AS ved Harald Snippen Telefon 932 43 076 1.2 Nasjonale turistvegar Statens vegvesen utviklar Nasjonale turistvegar på oppdrag frå Regjering og Storting. Med nyskapande arkitektur i unik norsk natur skal det lagast ein turistattraksjon som skal vekka internasjonal og nasjonal interesse hjå turistar og vegfarande. Målet er å medverka til styrka næringsliv og busetting, ikkje minst i distrikta. 18 vegstrekningar med ei samla lengde på ca 2.000 km inngår i satsinga.