Jotunheimen National Park
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................ -
Zuid-Noorwegens Mooiste Dagwandelingen
ZUID-NOORWEGENS MOOISTE DAGWANDELINGEN Åmotan * ANWB 8 Leirungsdalen Aurlandsdalen 1 * ANWB 27 Liomseter Aurlandsdalen 2 * ANWB 28 Lom ANWB 21 Austerdalsbreen * ANWB 18 Måbødalen * ANWB 31 Bergen * (stad) ANWB 29 Månafossen Rother 46 Berger (dorpje) Molden * Besseggen * ANWB 22 Mølmannsdalen Bødalen * Ormtjernkampen * Rother 17 Bukkelægret ANWB 23 Preikestolen * Rother 44 Elgå Ringebufjellet ANWB 2 Erdalen Roholtfjellet * Finse ANWB 33 Romsdalen * Flåmsdalen * Rother 31 Runde * Fokstumyra * Skjenegge * Galdhøpiggen * Skomakarnibbå Gaustatoppen * Rother 9 Spåtind ANWB 25 Geiranger Storfjellet * Glitra * Storlidalen * Glomsdalen Straumbu Gutulia * Svellnosbreen * Hemsedal ANWB 35 Tovdal * Husedalen * Rother 36 Trollveggen * ANWB 11 Jonsknuten Utladalen * ANWB 24 Kjerag * Rother 45 Vassfaret * Kongsvoll * Viglesdalen * Lærdalen Vingelen • ANWB 8 = ANWB Wandelgids: Noorwegen, route 8 Rother 9 = Rother Wanderführer: Norwegen - Süd, Tour 9 • De 32 wandelingen met een * zijn de "allermooiste" pareltjes. .. Alleen deze 32 worden hier in de PDF gekopieerd. ÅMOTAN * • 3.30 uur. • Middelzware wandeling. • ANWB Wandelgids: Noorwegen, route 8. • Grote kloof aan de noordrand van de Dovrefjell. • Een rondwandeling bij Åmotan. .. Zo heet de imponerende kloof waar een aantal bergbeken bij elkaar komen. .. Er zijn daar ook drie watervallen: .. - Linndalsfallet (groot) in de Linndøla-rivier, .. - Reppfallet in de Reppa-rivier, .. - Svøufallet (groot) in de Grødøla-rivier. .. (In het kaartje hieronder staan alleen de twee grote ingetekend). • Je maakt ook een 'afsteker' (extra uitstapje) naar de oude bergboerderij .. Gammelsetra. • De eerste kilometer (tot aan de brug over de Linndøla) stijgt de route flink. .. Hetzelfde geldt voor de laatste 500 m als je uit de kloof omhoog klimt. .. De rest van de wandeling is gemakkelijk. • Die eerste kilometer kun je gedeeltelijk over bospaadjes langs de bovenrand van . -
Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F
Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde. -
Newsletter 1
SusWater Policy Brief 2/2017 Environmental improvement through revision of terms of hydropower licences To improve environmental conditions of old hydropower licences and to implement the objectives of the European Water Framework Directive in Norway, revision of the terms of licenses is consid- ered the most important instrument. We examined the completed revisions to give an overview of processes, content and outcomes. The first completed revisions were long-lasting processes. They incorporated the claims of the interest groups to a varying degree while often seeking “mid- dle ground” solutions that had low impact on hydropower production. Future revisions could be improved by conducting more structured, empirically based analyses of costs and benefits. More holistic assessments of all licenses in the river basin could enhance the outcome. Including the potential for upgrading and extending the hydropower production in a systematic way, will fur- ther improve the results. Hydropower (HP) delivers currently 96% of the Norwegian electricity consumption. It is a renewable source of energy, but can entail an impairment of the ecological conditions, recreational use and aesthetics in and along rivers and lakes. Currently, around 70% of the large Norwegian river and half of the country`s total water-cov- ered area are impacted by HP (Norwegian Environment Agency 2017). Before 2022, approximately 430 HP licences are due for revision in Norway, potentially enabling change in environmental flow requirements, reservoir regulations and other mitigating actions (NVE 2013). These revisions provide the possibility to weigh the costs and benefits of HP production for the environment and society after 50 Dam in the Tesse reservoir. -
Reindeer Hunting As World Heritage a Ten Thousan Year-Long Tradition
Reindeer hunting as World Heritage A ten thousan year-long tradition Scientific statement 2006 Reindeer hunting as World Heritage Reindeer hunting as World Heritage A ten thousand year-long tradition A ten thousand year-long tradition Contents Preface 4 8 Description of the character of the 1 Wild reindeer hunting as World area (status at the time of nomination) 48 Heritage; a ten-thousand-year-long 8.1 General description of the area 48 tradition Summary 5 8.2 Description of how the four sub-areas 2 Introduction 8 complement one another 52 2.1 Early history of the project 8 8.3 Description of the individual sub-areas 53 8.3.1 Eikesdalsfjella 53 2.2 Information for national and municipal authorities 8 8.3.2 Snøhetta 54 8.3.3 Rondane 56 2.3 Consolidation of the project 8 8.3.4 Reinheimen 60 2.4 Openness and information 9 8.3.5 Buffer zone between the Eikesdalsfjella and This report has been prepared by a team of specialists appointed for the project: ”Wild reindeer 2.5 Broad foundation 9 Snøhetta sub-areas 63 hunting as World Heritage”: 2.6 Revitalisation and regional involvement 9 8.3.6 Buffer zone between the Snøhetta and Rondane - Professor Reidar Andersen, Museum of Archaeology and Natural History, Norwegian sub-areas 63 University of Science and Technology 3 Wild reindeer – history, genetics and - Per Jordhøy, Adviser at the Norwegian Institute for Nature Research habitat use 11 9 History and development 64 - Jostein Bergstøl, Research archaeologist at the Museum of Cultural History, 10 Komparativ analyse 67 University of Oslo 3.1 -
Stadnamn I Luster Kommune I Indre Sogn
Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studiar Stadnamn i Luster kommune i Indre Sogn Ein prototypebasert analyse av namnelandskapet i eit vestlandsk jordbruksdistrikt Samuele Mascetti NOLISP350 Mastergradsoppgåve i nordisk Vår 2017 Føreord Å skriva denne masteravhandlinga har vore for meg fyrst og fremst ei personleg fordjuping i tankegangen og levemåten typiske for både staden eg kjem frå og staden eg har valt å bu på: Alpane og Vestlandet. Eg er fødd og oppvaksen i ei lita fjellbygd ved Comosjøen i nordlege Lombardia fylke i Nord-Italia, ved grensa mot Sveits. Det alpine innsjølandskapet har mykje til felles med fjordlandskapet på Vestlandet: Høge, bratte fjell som stuper i vatnet, djupe og grisgrendte dalar, dårlege vegar og mykje, mykje regn. Kulturlandskapet er òg nokso likt: Jordbruket var lenge hovudnæringa i det alpine området, og stølinga spelte ei sentral rolle i den tradisjonelle gardsordninga. Det norditalienske setersystemet er nesten identisk med det vestlandske og dei fleste bruka har to setrar: Heimesetra (kalla munt, ‘fjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 600 og 1400 moh. og er nytta vår og haust, og langsetra (kalla alp, ‘høgfjell’ på lombardisk), som ligg om lag mellom 1500 og 2500 moh. og er nytta om sumaren. Dei fleste bygdene ligg mellom 200 og 600 moh., so begge setrar er utstyrde med stølshus, sidan dei ligg fleire timar gonge frå heimehusa. Som gutunge var eg mang ein sumar på selet hans bestefar og fekk oppleva den gamle stølstradisjonen, som diverre alt då var døyande: Dei fleste gardsbrukarane la driftene ned pga. den uoverkomelege økonomiske sentraliseringa i jordbrukspolitikken til EU-landa, som trengte dei småe produsentane ut til fordel for dei store industrialiserte bruka i låglandet kring storbyane. -
Vern Av Breheimen-Mørkridsdalen Konsekvensutredning
Vern av Breheimen-Mørkridsdalen Konsekvensutredning. Tema: Landskap Et parti nord for Netosætri, sett nordover (Foto: Geir Gaarder) Melby, M. W. 2008. Vern av Breheimen- Mørkridsdalen. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport Figur 0.1 2008-6. ISBN 978-82-8138-286-2. Vern av Breheimen-Mørkridsdalen K O N S E K V E N S U T R E D N I N G . T E M A : L A N D S K A P. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2008:6 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Jørn Karlsen Referanse: Melby, M. W. 2008. Vern av Breheimen-Mørkridsdalen. Konsekvensutredning. Tema: Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2008-6. ISBN 978-82-8138-286-2. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har utført en konsekvensutredning på tema Landskap i forbindelse Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sitt oppdrag med å utrede vern i Breheimen-Mørkridsdalen. Utredningen vurderer konsekvensene for en videreføring og utvikling av landskapet innenfor utredningsområdet ved et eventuelt vern. Verneplanene opererer med tre alternativer i tillegg til 0-alternativet. Alternativ 1A opererer med nasjonalpark som hovedverneform og med mindre delområder vernet som landskapsvernområder og naturreservater. Alternativ 1B opererer også med nasjonalpark som hovedverneform og delområder vernet som landskapsvernområder, men uten naturreservater. Alternativ 2 opererer med landskapsvern som eneste verneform. Konsekvensene for en videreføring og/eller utvikling av dagens landskap innenfor utredningsområdet vurderes for hvert av de fire alternativene med referanse til dagens situasjon. Utredningen foreslår avbøtende tiltak under alle alternativ som kan redusere de negative konsekvensene av vernet. -
Taosrewrite FINAL New Title Cover
Authenticity and Architecture Representation and Reconstruction in Context Proefschrift ter verkrijging van de graad van doctor aan Tilburg University, op gezag van de rector magnificus, prof. dr. Ph. Eijlander, in het openbaar te verdedigen ten overstaan van een door het college voor promoties aangewezen commissie in de Ruth First zaal van de Universiteit op maandag 10 november 2014 om 10.15 uur door Robert Curtis Anderson geboren op 5 april 1966 te Brooklyn, New York, USA Promotores: prof. dr. K. Gergen prof. dr. A. de Ruijter Overige leden van de Promotiecommissie: prof. dr. V. Aebischer prof. dr. E. Todorova dr. J. Lannamann dr. J. Storch 2 Robert Curtis Anderson Authenticity and Architecture Representation and Reconstruction in Context 3 Cover Images (top to bottom): Fantoft Stave Church, Bergen, Norway photo by author Ise Shrine Secondary Building, Ise-shi, Japan photo by author King Håkon’s Hall, Bergen, Norway photo by author Kazan Cathedral, Moscow, Russia photo by author Walter Gropius House, Lincoln, Massachusetts, US photo by Mark Cohn, taken from: UPenn Almanac, www.upenn.edu/almanac/volumes 4 Table of Contents Abstract Preface 1 Grand Narratives and Authenticity 2 The Social Construction of Architecture 3 Authenticity, Memory, and Truth 4 Cultural Tourism, Conservation Practices, and Authenticity 5 Authenticity, Appropriation, Copies, and Replicas 6 Authenticity Reconstructed: the Fantoft Stave Church, Bergen, Norway 7 Renewed Authenticity: the Ise Shrines (Geku and Naiku), Ise-shi, Japan 8 Concluding Discussion Appendix I, II, and III I: The Venice Charter, 1964 II: The Nara Document on Authenticity, 1994 III: Convention for the Safeguarding of Intangible Cultural Heritage, 2003 Bibliography Acknowledgments 5 6 Abstract Architecture is about aging well, about precision and authenticity.1 - Annabelle Selldorf, architect Throughout human history, due to war, violence, natural catastrophes, deterioration, weathering, social mores, and neglect, the cultural meanings of various architectural structures have been altered. -
Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser
avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected] MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: – skal spare inn der vi kan Smith-Solbakken: – Forferdelig trist Mikkelsen: – ingen fare Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min. -
Innlandet P Olitidistrikt
Innlandet p olitidistrikt Tilrådning Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet pd _______________________________________________________________________ Versjon 1.0 201601032 - 2 6 Tilrådning – effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder<politidistrikt> Skrevet av: Arne Hammersmark 12.10.16 Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 54 Innhold 1 Sammendrag ................................ ................................ ................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål ................................ ................................ .................. 5 1.2 Avgrensninger og avhengigheter ................................ ................................ 6 1.3 Tilnærming og organisering ................................ ................................ ....... 6 2 Dagens situasjon ................................ ................................ ............................ 7 2.1 Dagens organisering ................................ ................................ ................. 7 2.2 Faktaopplysninger ................................ ................................ ................... 11 2.3 Be hov og erfaringer med dagens organisering ................................ ............ 14 3 Vurdering av alternativer ................................ ................................ ................ 17 3.1 Alternative tjenestestedsstrukturer ................................ ............................ 17 3.1.1 Forslag til ny organisering i Gudbrandsdal ............................... -
190 Buss Rutetabell & Linjerutekart
190 buss rutetabell & linjekart 190 Sogndal-Lom Vis I Nettsidemodus 190 buss Linjen Sogndal-Lom har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Fortun-Gaupne-Sogndal 17:00 2 Gaupne Fortun Lom 08:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 190 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 190 buss ankommer. Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal 190 buss Rutetabell 93 stopp Fortun-Gaupne-Sogndal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 17:00 tirsdag 17:00 Lom Sognefjellsvegen 17, Norway onsdag 17:00 Lom Camping torsdag 17:00 Sognefjellsvegen 32, Norway fredag 17:00 Husom lørdag 17:00 Oƒgsbø søndag 17:00 Nørjordet Sognefjellsvegen 428, Norway Vågåsar 190 buss Info Retning: Fortun-Gaupne-Sogndal Vågåsarøygarden Stopp: 93 Reisevarighet: 198 min Løkøye Linjeoppsummering: Lom, Lom Camping, Husom, Oƒgsbø, Nørjordet, Vågåsar, Vågåsarøygarden, Flå Løkøye, Flå, Brekkøye, Roberg, Sulheim, Røysheim, Vollakvee, Galdesand, Juvstad, Leira Bru, Brenna, Brekkøye Elvesæter, Leirdalen Bru, Liasanden, Leirvassbukrysset, Jotunheimen Fjellstue, Rustadseter, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, Roberg Sognefjellet Fylkesgrensa, Herva Kryss, Turtagrø, Opptun, Berge, Fortun Kryss, Fortun Bensin, Sulheim Vassbakken, Skjolden, Hauge, Fjøsne, Havhellen, Havhellen Ytre, Ottumsnes, Kvalsvik, Solstrand, Røysheim Luster Oppvekstsenter, Luster, Døsen, Luster Sognefjellsvegen 1526, Norway Banken, Smia, Fuhrneset, Markstein, Myrane Badeplass, Askane, Flahammar, Fagernes, Vollakvee Høyheimsvik Gartnerhallen, Uri, Høyheimsvik, Nes Sognefjellsvegen 1806, Norway Indre, -
9.1 Mass Balanee 2000
Glaciological investigations in Norway in 2000 The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) 2001 Report No 2 Glaciological investigations in Norway in 2000 Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Bjarne Kjøllrnoen Authors: Liss M. Andreassen, Hallgeir Elvehøy, Espen Gudevang, Miriam Jackson and Bjarne Kjøllmoen Print:: Falch AS Number printed: 300 Frontpage photo: Hellstugubreen, a north-facing valley glacier situated in central Jotunheimen. The photo is taken on 22nd September 2000 by Nils Haakensen. ISSN: 1502-3540 ISBN: 82-410-0453-2 Abstract: Results of glaciological investigations perforrned at Norwegian glaciers in 2000 are presented in this report. The main part concerns mass balance investigations. Results from investigations of volurne change and glacier monitoring are discussed in separate chapters. Subjects: Glaciology, Mass balance, Front position, Volurne change, Glacier velocity. Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthuns gate 29 Post office box 5091 Majorstua N-0301 OSLO Norway Telephone: +47 22 95 95 95 Telefaks: +4722959000 Internet: www.nve.no November 2001 Contents Preface 4 Summary 5 Sammendrag 6 1 Glaeier investigations in Norway in 2000 7 2 Ålfotbreen 14 3 Jostefonn 21 4 Briksdalsbreen 26 5 Nigardsbreen 31 6 Austdalsbreen 40 7 Hardangerjøkulen 47 8 Harbardsbreen 54 9 Storbreen 62 10 Hellstugubreen 66 11 Gråsubreen 70 12 Svartisheibreen 74 13 Engabreen 79 14 Storglombreen 855 15 Langfjordjøkelen 94 16 Volume change 100 17 Glaeier monitoring 113 18 Historical notes: Kjølbreen and Glombreen 1953-56 116 19 References 121 Appendix A (Publications published in 2000) Appendix B (Mass balanee measurements in Norway - an overview) iii Appendix C (Mass balanee measurements in Norway - annual results ) iv Preface This report is a new volume in the series "GlaciologicaI investigations in Norway" which has been published since 1963.