Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser

avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger

Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected]

MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5.

Ramvi: – Skal spare inn der vi kan

Smith-Solbakken: – Forferdelig trist

Mikkelsen: – Ingen fare

Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser

Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland

nyhetsredaktør Øyvind Askeland

kulturredaktør Arshad Mubarak Ali

nettredaktør Eirik Dankel

radioredaktør Kristoffer Møllevik

Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min. Sykkelen kan du jo sette nesten hvor som Bakkejord, Endre Stangeby, Pål Er det virkelig slik at Universitet i Stavanger (UiS) ikke tar høyde for helst. Til sammen: 30 min. Du kommer tidsnok, du får en frisk Karstensen, Anita Haugland, at vi som studenter vil kjøre til forelesningen? Det er jo bare så vidt start på dagen, og du holder formen. Oscar Haus, Hanne Høyland, i overkant av 8 000 studenter på UiS. Likevel beregner universitetet Kjetil Kopren Ullebø, Lars André parkering til hver tiende student. Det vil si at det er plass til rundt Ta buss Dahl, Yri Helene Ljosdal, Karl regnet 800 biler på campus, og det ser ut til at det er flere enn det som Gå til holdeplass: 5 min. Vente på buss: 5 min. Bussturen: 15 min. Gunnar Schmiedberger Karlsen, tar bilen til Ullandhaug. 800 biler, en fører per bil = 800 studenter. Finne parkering: 0 min. Espen Sigfried Kyvig, Eivor Hvor mange kjører flere i en bil? Med litt vågal tipping kjører halv- Til sammen: 25 min. Du kommer tidsnok (dersom du rekker bus- Jerpåsen, Hilde Lorentsen, Elise parten av disse to og to sammen. Det blir 400 passasjerer ekstra. Altså sen), og du er miljøvennlig. Manin, Geir Søndeland, Øyvind ankommer 1 200 studenter UiS i bil. Er virkelig dette nødvendig? De fleste Askeland, Arshad M. Ali studentene bor så nære universitetet at det er litt luksus ikke å gå eller Jeg vet at mange studenter ikke har noe annet valg enn å kjøre sykle (vi har råd til sykkel). Og om været ikke frister, eller vi ikke gidder bil dersom de skal komme seg til universitetet. Det er ikke så lett å fotografer å bruke den halvtimen det tar å trø opp til Ullandhaug, kan vi faktisk ta bo så langt uti gokk at du allerede bruker en brøkdel av dagen bare Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, buss. Så la oss lage noen tall på dette: på å reise til og fra campus. Men for oss andre kan det jo være verdt S Kristoffer Bakkejord, Roy Ken- å tenke på kanskje å ta beina, pedalene eller bussen fatt litt oftere. neth Sydnes Jacobsen, Kristoffer Kjøre bil tidlig Det skal i alle fall jeg gjøre. Møllevik, Lars Kristian Aalgaard, Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 2 min. Vente på at Mohammed F. Basefer, Oscar forelesningen skal begynne: 30 min. Til sammen: 42 min. Du kommer Haus tidsnok, men må vente på forelesningen.

tekst Kristoffer Møllevik, [email protected]| foto Magnus H. Wathne administrativ leder Mauricio Diaz

kommentar trykk Aftenblad Trykk

opplag Et opplegg godt som gull «Volleyballsatsingen kan på mange 5 000 eliteserielag i volleyball, Universitetet i Stavanger (UiS) sitt eget måter bli en velsignelse for et hardt kontaktinformasjon UiS Volley, beviste i serieåpningen at det som kunne tolkes som freidig prøvet universitet.» Studentmediene i Stavanger og frekk prat om gull i debutsesongen, faktisk var helt på sin plass. 4036 STAVANGER

Første motstander var regjerende serie- og cupmester Koll, som har Telefon: 51 83 24 44 vært en maktfaktor de siste 15 årene i norsk kvinnevolleyball. De har Med en snittalder på 21 år vil laget, som har åtte UiS-studenter Tipstelefon: 474 19 999 oppnådd en like sterk posisjon som det Rosenborg har hatt i fotballen. på laget, tiltrekke seg stadig mer oppmerksomhet fra en gulltørste E-post: [email protected] Det er denne tronen vil UiS Volley nå innta. Da de nå går hen og vinner sportsredaksjoner i lokalpressen. Samtidig tvinges medieomtale Annonseansvarlig: 408 56 122 to kamper 3-0 mot Koll og Oslo Volley, kunne de ikke sendt ut et tyde- fram også utenfor byens grenser når UiS Volley reiser Norge rundt www.smis.no ligere signal om at så er i ferd med å skje. og viser hvorfor 25-30 treningstimer i uka faktisk kan skape et gull-lag med noe å melde utover Norges grenser. Og da kan det bli Og det er ikke bare en ledig volleyballtrone som er blant motivas- virkelig gøy. jonsfaktorene. Mens Stavanger Oilers gang på gang svikter like brutalt som ambisjonene har vært store, forblir Viking en parantes i norsk top- Men medieomtale er ikke nok. Sponsorkroner og medieoppslag designmal av pfotball. Håndballentusiasmen har glimret med sitt fravær, og Viking er lite verdt på lang sikt dersom studentene gir blaffen. For UiS SYDNES JACOBSEN Håndball må finne seg i å stampe en sesong eller to i 1.divisjon, før det Volley skal være identitetsbygger på Ullandhaug og et lag av og for medieproduksjon er verdt å snakke om en ny storhetsperiode for stavangerhåndballen. studenter. Da holder det ikke med heiarop utelukkende fra slekt og Dermed vil også det bebudede serie- og cupgullet til UiS Volley bety at venner. Dette er en utfordring som fort kan vise seg å bli tøffere Stavangers stolthet innen lagidrett neste vår har adresse Ullandhaug – i enn det den nyetablerte klubben ønsker å innse. For UiS-student- både fargene og navnet til UiS. ene er ikke viden kjent for sitt sprudlende engasjement. Da er det love å håpe at Tore Aleksandersen & co sitt engasjement smitter Suksess for UiS Volley vil gi verdifull – og gratis – markedsføring for over. et universitet som først får de virkelig store medieoppslagene når noe kritikkverdig er å melde. Dobbeltriumfen i serieåpningen er det første Bystyret i Stavanger kommune har bedt om en ny behandling Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider et- steget av mange mot norges- og europatoppen. Slik kan volleyball- av saken om riksanlegg for volleyball, som både UiS og UiS Volley PFU er et klageorgan opp- ter Vær Varsom-plakatensnevnt regler av Norsk for Presseforbund. god press- satsingen på mange måter bli en velsignelse for et hardt prøvet univer- ønsker skal etableres på Ullandhaug. Og med litt flaks blir deres eskikk. Den som mener segOrganet rammet som har av medlemmer urettmes- sitet. Tore Alekandersens lag har nemlig inntatt campus som et friskt ønsker tatt til følge og gir UiS en storstue god som gull – det UiS sig avisomtale, oppfordresfra til presseorganisasjonene å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Fagligeog Utvalgfra allmennheten, (PFU) er et pust i et turbulent 2009 for UiS, mobbesaken, Cense-saken og nå mil- Volley allerede virker å være. klageorgan oppnevnt avbehandler Norsk klager Presseforbund, mot pressen i presseetiske spørsmål lionunderskuddet, inkludert. som behandler klager mot(trykt pressen presse, radio, i presseetiske fjernsyn spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt.og nettpublikasjoner). 17, PB 46 Sen- trum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17 LEDER Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Avisen utgis med støtte fra StudentsamskipnadenTelefon: 22 40 50 40 i Stavanger (SiS) Fax: 22 40 50 55 E-post: [email protected] UIS-UNDERSKUDD nyheter 3

– Forferdelig trist • IKS må kutte tre millioner • Masteropptak utsatt

Institutt for kultur og språkvitenskap (IKS) har såpass store pengeproblemer at opptak av mastergradsstudenter settes på vent, mens flere stillinger forblir ubesatte.

IKS må kutte kostnadene med hele åtte prosent for å snu den ne- dadgående økonomiske trenden som truer instituttet. I et notat til det ekstraordinære instituttrådet som ble holdt 25. september, kommer det fram at en arbeidsgruppe fra IKS har blitt satt ned for å finne tiltak mot den prekære situasjonen. Instituttleder ved IKS, Marie Smith-Solbakken, har ledet arbeidet i «Instituttet er nå i denne gruppen. – Instituttet er pålagt av fakultetet å kutte kostnadene med en svært vanskelig åtte prosent. Det tilsvarer tre millioner kroner. Instituttet er nå i en situasjon.» svært vanskelig situasjon, sier hun til SmiS. – Marie Smith-Solbakken instituttleder ved iks Master ryker IKS lider av at mange studenter av dets studenter styrker til eksamen eller ikke møter opp. Instituttet taper penger på studenter som ikke består eksamen, og siden problemet nå er stort, må instituttet kutte åtte prosent av kostnadene, eller tre millioner kroner. Smith-Solbakken sier at studentene forhåpentligvis vil merke lite til kuttene. – Det er flere stillinger som må stå ubesatt, noe som selvsagt svekker vårt studietilbud. Vi har derfor måttet gjøre noen vanskelige prioriteringer. Vi må styrke gjennomstrømmingen på bachelor og har som en midlertidig løsning bestemt at vi går inn for nullopptak på mas- tergradene våre neste år, sier Smith-Solbakken.

– Store konsekvenser Vemund Svendsen er studentrepresentant i instituttrådet ved IKS. Han sier at nullopptaket vil få store konsekvenser for enkelte studenter, men er enig at det er nødvendig. Han understreker likevel at det kun må være snakk om ett år uten opptak. – Dersom fakultetsledelsen eller universitetsledelsen ser på dette som en mulighet til å kutte masterstudiene ved IKS helt, er jeg redd det ikke vil være mye igjen av instituttet til slutt, sier Svendsen til SmiS.

Hvileskjær Svendsen synes det er leit at det nå ser ut som om instituttet tar ett års hvileskjær i masterstudiene, men han ser ikke noe annet alternativ dersom IKS skal spare inn penger. – Jeg har problemer med å se andre innsparingsmuligheter. Det er nødvendig med nullopptak for å verne om bachelorgraden, og det er tross alt den som er hele rekrutteringsgrunnlaget til instituttet, forklarer han. Svendsen tror det blir en stor utfordring for mange forelesere som får større belastning når de ledige stillingene ikke vil bli besatt. – Men er det ikke penger, så er det ikke penger, konkluderer han.

Tar grep IKS vil nå gjøre endringer i organiseringen for å få bukt med kostnadene. Målet er å redusere utgiftene uten å si opp ansatte. I tillegg til å innføre nullopptak for masterstudiene, vil ledige stillinger i flere forskjellige studieprogram forbli ubesatt i et forsøk fra instituttrådet på å begrense kostnadene. Arbeidsgruppen foreslår dette til tross for at fagmiljøene ved IKS har uttrykt stor skepsis til forslagene. Smith- Solbakken er imponert over hvordan de ansatte har møtt denne vanskelige situasjonen. – Selv om de fleste av medarbeiderne på instituttet synes det er leit at vi må stramme inn, er de ansatte hos oss kreative og villige til TRIST: Instituttleder ved IKS, Marie Smith-Solbakken, å finne gode løsninger, sier hun. synes det er vondt at instituttet må kutte kostnader. Smith-Solbakken understreker at forslagene fra arbeidsgruppen ikke vil bli gjennomført før dekan Tor Hauken ved Det humanistiske fakultet har godkjent disse.

tekst Øyvind Askeland, [email protected] | foto Kristoffer Møllevik S 4 nyheter UIS-UNDERSKUDD

TRISTE TAL: Universitetsdirektør Per Ramvi og styreleiar i UiS-styret, rektor Aslaug Mikkelsen, under orienteringa av rekneskapet.

– UiS sit i ei økonomisk klemme UiS-styret fryktar at det raude talet kan halde fram med å auke om ikkje alle ledd ved UiS tek i eit tak for å redda situasjonen. I juni fekk universitetsstyret fyrste meldinga om eit mogleg meirfor- alle må spare bruk på totalt 15 millionar kroner for 2009. På Universitetet i Stavanger – På mitt fakultet, det humanistiske fakultet (HF), må einingar spare (UiS) sitt styremøte 17. september, kom nye opplysningar på bordet. Av åtte prosent kvar, og det kan vel vere noko liknande på det teknisk- dei totale inntektene opplever UiS ei auke på 14 prosent, der lønskost- naturvitenskapelige fakultet (TekNat), og kanskje noko mindre på nadane får mykje av skulda med sine 63,6 prosent. Ei auke på meir enn det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV), seier Bjørn Kvalsvik 3 prosent sidan i fjor då talet låg på 265 millionar. For 2. tertial i 2009, Nicolaysen, tilsettrepresentant i UiS-styret. har talet for lønnskostnadar stege til om lag 397 millionar kroner. Han seier han i fleire år har påpeikt at gjennomstrøyminga av studentar – UiS har eit alt for høgt aktivitetsnivå, der lønnskostnadane på lågare grads nivå burde vore retta opp. til dei tilsette et opp løyvingane frå Kunnskapsdepartementet, seier Per – Den er så dårleg mest overalt at det har gjeve store fall i Ramvi, universitetsdirektør ved UiS om underskotet. løyvingane som er baserte på produksjon, seier han. Nicolaysen meiner også at den «elleville» etableringa av senter har høge lønnskostnader medført store unødige utgifter, at ein har utarma den grunnleggjande I februar i år skreiv SmiS om administrasjonen sine høge lønningar. At undervisninga og etablert for mange nye mastergradar utan kalkylar av «UiS har eit alt for UiS-leiinga tener over 230 000 kroner meir enn leiinga ved Universitet behov og kapasitet. høgt aktivitetsnivå, i Agder (UiA), meiner Ramvi ikkje er grunnen til dei høge lønnskost- – Vi har for mange tilsette i høve til kva vi har løyve for, og nadane. det likar nok ikkje Kunnskapsdepartementet særleg godt, seier styre- der lønns- – Det er ikkje høge lønningar i leiinga, men at vi har tilsett for representanten, som likevel tykkjer omstillingsplanen i hovudsak er eit mange og får såleis ei auke i dei totale lønnskostnadane, forklarar han. godt, grundig og nyttig dokument. kostnadane til Ramvi meiner å sitje på løysninga for å få orden på økonomien. – Men spørsmålet er om vi ikkje burde ta dei brutale kutta alle dei tilsette et – Nett no er det to ting som skal gjerast for å få ned no. Di lengre vi ventar, di verre blir det. Ein burde heller starte med aktivitetsnivået. Vi skal spare inn der vi kan, medan vi satsar på det nye oppseiingar no, en seigpining av miljø slik at undervisninga blir endå opp løyvingane frå programmet, «Balansert omstilling for utvikling», seier Ramvi. meir strekt og forskinga umogleggjord, seiar han. Kunnskaps- Akkurat kor det skal sparast inn, kan universitetsdirektøren ikkje uttale seg om. mørk framtid departementet.» – Dette er eit treårig program der vi skal leite etter tilbod det Nicolaysen trur det er viktig å sjå kynisk og nøkternt på situasjonen, – Per Ramvi er mogleg å kutte i, men det skal ikkje gå ut over UiS sine studentar, seier og meiner det kan kome positive følgjer ut av dei diskusjonane UiS må universitetsdirektør ved uis Ramvi om det nye programmet han meiner kan gi økonomisk balanse gjennomføre ved alle institutt og fakultet. samt eit betra forhold mellom faste kostnader, løn og frie driftsmidlar. – Det kan verte forferdeleg alvorleg i 2011 om ein ikkje gjer – Det vert ikkje eit brått skifte, legg han til. noko drastisk no. UiS sit i ei økonomisk klemme, seier Nicolaysen, som Dokumentet som er utsendt til fakulteta frå universitetsdirektøren, meiner at situasjonen berre vert verre om ein ventar med å gå meir har frist til 1. oktober, for at alle einingar skal kome med framlegg til brutalt til verks. kor det kan kuttast. Han peikar på at den einaste drastiske løysinga er å ty til oppseiingar UIS-UNDERSKUDD nyheter 5

INGEN FARE: Rektor Aslaug Mikkelsen ynskjer å roe studentar som måtte vere urolige for UiS-økonomien.

«Di lengre vi ventar, di verre blir det. Ein burde heller starte med oppseiingar no.» – Bjørn Kvalsvik Nicolaysen tilsettrepresentant i uis-styret

– Ingen fare, studentar

Ingen grunn til bekymring, meiner UiS si – UiS sit i ei økonomisk klemme rektor og styreleiar. Rektor og styreleiar i UiS-styret, Aslaug Mikkelsen er ikkje urolig for UiS si framtid. Ho nyttar Si din mening på smis.no i staden høve til å roe studentane sine. – Eg meiner at studentane må vere glad for at leiinga tek tak i problema tidleg, for at vi på sikt kan styrke universitetet, seier Mikkelsen. Sjølv om ikkje rektor er urolig, kjem det fram urolige meldingar blant styret der situasjonen i den overflødige arbeidstokken, få vekk overtid alle stader og kutte ut vert set på som bekymringsfull. midlar til unødvendige brosjyrar, dyre avtalar og liknande. «Ut fra en totalramme på 1 milliard for UiS kan dette synest lite, og hadde det vært et engangs- – Om ikkje alt som kan gjerast, vert gjort snarast, vil under- fenomen ville det vært håndterbart. Dessverre er det en trend som vil gi stadig større overbruk i skotet auka, og vi får jamt dårlegare løyvingar. Det er ikkje lenger slik årene framover, ut fra Økonomi-og virksomhetsavdelingens prognoser. Vår aktivitet er for høy etter at ein set ein raud strek over alt når eit nytt år kjem, i staden vil eit de rammer departementet gir oss», skriv Per Ramvi i eit dokument til styret. minustal på til dømes 8 millionar, fort kunne bli 12 millionar året etter, legg han til. fakultet i minus Med 166 millionar i budsjetterte eksterne midlar og 849 millionar i statlege midlar frå ueinige om underskot Kunnskapsdepartementet og andre, er UiS sin konto venta å motta omlag ein milliard kroner. Dei vitskapelege sin tilsett i styret er ikkje einig med Ramvi sitt Likevel er underskotet ikkje til å unngå. Av dei tre fakulteta, er alle rekna for å enda opp med minustal på 15 millionar. 5 millionar i minus kvar. – Vi har sjølvsagt store verdiar og mange prosjektmidlar og – Det er fint at rektor er optimist, men realiteten for oss ute i organisasjonen er nok anna som kan førast til inntekt, så sluttsummen ikkje ser så galen ut. ikkje like avslappa. Vi vert pålagde store innsparingar i alle fakultet, men eg går ut frå at rektor Problemet er berre at mangt av dette kan ikkje røyvast. Det er som å er fullstendig klar over verknadene i dei einskilde einingane, seier Nicolaysen. be folk selje kjøkkenet sitt om dei har lite pengar, vi brukar dei i dagleg drift, desse midlane i alle høve, understrekar Nicolaysen. optimistisk rektor Slik det ligg ann no, opplyser fakulteta at dei må spare inn til saman Aslaug Mikkelsen er optimist, men ikkje avslappa. kring 20 millionar. – Omstilling kan vere smertefullt for alle, spesielt når vi har ambisjonar og mål som – Det nyttar ikkje lenger å stikke hovudet i sanden og vone at på kort sikt vert vanskelege å realisera. Eg har imidlertid tru på at vi med gode dialogar kan få stormen går over. Men med god kollegialitet og innsatsvilje kan dette til prosessar som kan opplevast som gode og rettferdige, avsluttar rektor Mikkelsen. gå bra, seiar tilsettrepresentanten. Verken tilsettrepresentanten, universitetsdirektøren eller rektor, legg skjul på at noko må kuttast ved UiS. Spørsmålet er berre kva. underskot • UiS ligg ann med eit rekna meirforbruk på totalt «Eg har imidlertid tru på at vi med gode dialogar kan få 15 millionar kroner for 2009. til prosessar som kan opplevast som gode og rettferdige.» • Styret har godkjent programmet «Balansert omstilling for –Aslaug Mikkelsen utvikling», som skal få UiS i ein økonomisk balanse. styreleder og rektor ved uis

tekst og foto Maria Gilje Torheim S tekst Maria Gilje Torheim, [email protected] | foto Eirik Dankel S 6 nyheter Krever oppvask etter omfattende UiS-slurv

• Hvert femte dokument registreres over én måned for sent • Bent Høie: – Universitetet i Stavanger må skjerpe inn rutinene

– uis må skjerpe seg Stortingsrepresentantene Hallgeir Langeland og SmiS sine funn viser at hvert femte dokument havner i postlistene lenge i etterkant av både det interne og eksterne retningslinjer skulle Bent Høie krever oppvask etter at SmiS igjen har tilsi. Ifølge arkivleder Bodil Skretting har UiS som mål å arkivføre et dokument to dager etter ferdigstillelse. En stortingsmelding fra 1998 avdekket omfattende dokumentslurv ved UiS. forutsetter at dokumenter skal journalføres fortløpende. Likevel fant SmiS blant annet dokumenter arkivført to år for sent. I fjor avdekket SmiS 400 tilfeller av dokumenter som ble journalført én – Når det går så lang tid holdes dokumenter i realiteten uten- måned eller mer forsinket i løpet av fjorårets ni første uker. Den gang for offentligheten. Dette hindrer offentliggjøring av dokumenter som lovet Universitetet i Stavanger (UiS) bot og bedring, mens Venstres skal være tilgjengelige, sier stortingspolitiker Bent Høie til SmiS. Gunnar Kvassheim krevde strakstiltak: Høyrepolitikeren støtter Langelands krav om oppvask: – Situasjonen er uholdbar. Det finnes ingen unnskyldninger, – UiS må skjerpe inn rutinene. Samtidig ser jeg jo at dette «Det kan være og det må gjøres noe med det umiddelbart, sa han til SmiS i fjor vinter. er et ressursspørsmål, og underfinansieringen av UiS setter dem i en bekvemt for Nå viser imidlertid en ny undersøkelse foretatt av SmiS at situasjonen vanskelig posisjon, sier Høie. har forverret seg på halvannet år. Av 2 228 undersøkte dokumenter i en byråkratiet å unngå 30-dagersperiode i august og september i år, er hele 456 dokumenter ekspert krever opprydding oppmerksomhet om journalført først etter én måned eller senere i postlistene til UiS. Offentlighetsekspert Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, håper arkivsystemet hos UiS ikke er gjen- eventuelle langeland frykter hemmelighold stand for bevisst misbruk. ubehagelige ting før – Dette virker såpass problematisk at det må ryddes opp i. – Dette er mildt sagt ikke bra og et klart signal om at her er det Den som har tilgjengelig informasjon vil ha en fordel i motsetning til en jobb å gjøre. Det er uheldig at dokumenter kan sirkulere i systemet det er ferdigdrøftet. dem som ikke har det. Det er viktig at alle har tilgang på informasjon, uten at det havner i journalen. Dette kan være bekvemt for byråkratiet sier stortingsrepresentant Hallgeir Langeland til SmiS. for å unngå oppmerksomhet om eventuelle ubehagelige ting før det Men det er ikke slik Postlistene er til for at allmennheten skal ha mulighet til å overvåke ak- er ferdigdrøftet, men det er ikke slik offentlighetsloven skal fungere. offentlighetloven tiviteten i statlige institusjoner. Du kan altså be om innsyn dersom UiS- Og arkivforskriften forutsetter fortløpende journalføring, sier Jensen, direktør Per Ramvi sender brev til Kunnskapsdepartementet med forslag om som ikke tør si om dette vitner om en ukultur blant UiS-ansatte. skal fungere.» å flytte UiS til Sandnes. Nå frykter Sosialistisk Venstreparti’s (SV) Langeland – Det kan jeg ikke si noe sikkert om, men det kan bero på – Arne Jensen at dokumenter på UiS bevisst blir holdt tilbake fra offentlighetens lys: flere ting som dårlige rutiner, for få ressurser og så videre. Systemet må offentlighetsekspert – Denne saken kan tyde på det. Derfor er det nødvendig at nå bli gjennomgått, for det er uakseptabelt at dokumenter systematisk ledelsen nå går gjennom saken og rydder opp, sier Langeland. blir liggende så lenge, avslutter Jensen.

tekst Geir Søndeland, [email protected] | foto Eirik Dankel S nyheter 7

«Denne saken kan tyde på at dokumenter blir bevisst holdt tilbake fra offentlighetens lys. Derfor er det nødvendig at ledelsen nå går gjennom saken og rydder opp.» – Hallgeir Langeland stortingsrepresentant for sv

KRITISK: Hallgeir Langeland (SV)

postjournaler og offentlighet

• Postjournaler er en offentlig liste over inngående og utgående dokumenter og brev i et statlig organ. Ofte jour- nalføres også interne saksdokumenter.• Postjournaler er et viktig verktøy for at allmennheten skal kunne overvåke aktiviteten i statlige institusjoner.

• Stortingsmelding nr. 32 (1997-98): «I og med at journalen er hovedredskapet forvaltningen har til å holde orden i og kontroll med sine saker og saksavviklingen, må det (…) an- tas at journalføringen skal skje fortløpende. Også hensynet til offentlighetsprinsippet tilsier dette.»

• Offentlighetslovens hovedregel §2: Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold til lov. (…) Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter.

undersøkelsen

• SmiS har undersøkt 2 228 dokumenter i UiS sine postlister mellom 10. august og 10. september. 456 dokumenter, eller 20,5 prosent, er journalført først etter én måned eller senere etter dokumentdato.

• UiS innførte det fullelektroniske arkiv- og saksbehandlings- systemet ePhorte 1.1.2007. Før det ble papirarkiv med elektronisk journal og registrering brukt. SmiS har sett bort fra dokumenter datert før denne datoen i under- søkelsen.

• Da SmiS (den gang Studentavisa Hugin) i fjor undersøkte postlistene til UiS ble det avdekket 400 dokumenter som • Hvert femte dokument registreres over én måned for sent var journalført én måned eller senere i løpet av fjorårets ni første uker.

• Omfanget har økt ettersom 456 dokumenter ble avdekket • Bent Høie: – Universitetet i Stavanger må skjerpe inn rutinene arkivført mye for sent i løpet av bare fire uker i år, mens 400 dokumenter ble avdekket på hele ni uker i fjor. Ansatte omgår UiS-arkivet – Personavhengig UiS-ansatte opererer med private arkiver. Slik Arkivleder Skretting forteller at det ikke er ressurser nok til å opprettholde en tilfredsstillende journalføring. blir dokumenter unndratt fra offentlighetens – Vi ønsker jo et arkivsystem som viser her og nå og ikke der og da. Vi kunne sikkert gjort mer for å kvalitetssikre at vi får inn alt søkelys. som skal være inne. Men som offentlig ansatt har du et arkivansvar. Vi – Folk synes det er kjekt å ha sine egne arkiver. Slik havner gjerne kan bare ta hånd om det vi ser, forteller Skretting. dokumenter i ansattes egne arkiver i stedet for i universitets arkiv. Det – Dette er personavhengig og ledelsesavhengig. Det handler har alltid vært en utfordring. Men trenering av registrering mener jeg litt om hvor motivert du er til å lære ting du blir fortalt, og det avhenger «Dokumenter er uakseptabelt. Jeg håper ikke det er tilfelle at UiS-ansatte bevisst lar litt av den enkelte saksbehandler. De fleste er imidlertid veldig flinke. I havner gjerne være å formidle arkivverdige dokumenter, sier Bodil Skretting, arkiv- tillegg er arkivsystemet et instrument for lederne til å se hva folk jobber leder ved Universitetet i Stavanger (UiS). med og hvem som har ledig kapasitet, sier Skretting videre. i ansattes egne Hun har gjennomført møter med ansatte som ikke følger kravene om – En oppfordring til studentene er at det er viktig å bruke arkiver i stedet for arkivering. formelle kanaler. Brev og e-post bør stilles direkte til UiS og ikke til – Vi har saksbehandlere og ledere som vi må følge opp enkeltpersoner, saksbehandlere eller faglærere, sier hun. i universitetets personlig. I det siste har vi blitt bevisste på personlig oppfølging – ikke arkiv. Det har bare påminnelser via e-post. Da gjennomfører vi møter med fokus på – Ingen ukultur hele arkivsystemet, sier Skretting. Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør ved UiS, tror ikke alltid vært en Stortingspolitiker Bent Høie (H) reagerer på opplysningene om egne funnene i undersøkelsen til SmiS vitner om en ukultur blant UiS-ansatte. arkiver hos ansatte. – Jeg vil absolutt ikke kalle dette ukultur. Det er ikke i tråd med utfordring.» – At ansatte og avdelinger opererer med sine egne arkiver reglene, men jeg tror ikke dette skjer med vond vilje. De fleste forsøker – Bodil Skretting alt etter eget forgodtbefinnende, er ikke bra. Et universitet er en stor å gjøre så godt de kan. Fortsatt bruker vi et forholdsvis nytt system, og arkivleder ved uis offentlig institusjon hvor mye av virksomheten er av stor offentlighet noen får oftere post enn andre. Nå må hver enkelt, meg selv inkludert, gå interesse, påpeker Høie. inn i seg selv og få bedre arbeidsvaner og rutiner, sier hun.

tekst Geir Søndeland, [email protected] S 8 nyheter

SUPERCAMPUS: John B. Møst har store planer for universitetsområdet (Arkivfoto)

Slik blir supercampus i 2030 UiS har store planer om utbygging og utvidelse «Vi planlegger for jevn vekst, av universitetsområdet de neste 20 årene. men med plass til det uventede.» – John Branem Møst supercampus Utviklingsplanen som er lagt for universitetsområdet på Ullandhaug ressursdirektør ved uis frem til 2030 viser et universitet hvor fakultetsbygninger, studentbo- • Fakultetsbygninger, liger og store grøntarealer ligger samlet. Og ikke minst: Langt mer plass studentboliger og for studentene. Universitetet i Oslo (UiO), som er det «trangeste» av de grøntarealer ligger gamle universitetene, har 30 prosent mer areal per student enn Univer- Flere studentboliger samlet. sitetet i Stavanger (UiS) skriver universitetet på sine hjemmesider. Flere studenter forutsetter flere studentboliger. Høsten 2010 skal det bygges 121 nye studentboliger på hjørnet av den store parkeringsplassen • En utvidelse av cam- to akser ved SiS sportssenter. Deretter er det planlagt 200 studentboliger mellom pus fra SiS sportssent- – Det nye campus vil bli lagt i to hovedakser. Den ene er her allerede, og Hagbard Lines hus og Hulda Garborgs hus. Disse skal komme i 2012 eller er til Oljedirektoratet. består av bygningene langs gangveien fra Kjølv Egelands hus til Hagbard 2013. Det er også snakk om studentboliger langs Kristine Bonnevies vei, Line-huset. Den nye aksen vil gå fra parkeringsplassen ved SiS sportssent- som svinger nedover øst for universitetet. Det er derimot mer usikkert om, • Hotellhøgskolen blir er til Oljedirektoratet, sier ressursdirektør ved UiS John B. Møst til SmiS. og eventuelt når, det vil bli bygget studentboliger der. Til våren begynner bibliotek og lærings- Han forteller videre at de tre fakultetene, det humanistiske (HF), det sam- byggingen av Studentenes hus, sammen med et nytt bygg til SV-fakultetet. senter. funnsvitenskapelige (SV) og det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet Studentenes hus skal romme studentorganisasjoner, prest og bokkafé. (TekNat), vil ligge rundt felles undervisnings- og arbeidslokaler. Ellen og – Statsbygg har lovet at dette skal være på plass i 2011, for- • Et underjordisk Axel Lunds hus, som nå huser hotellhøgskolen, skal i utviklingsplanen teller Møst. parkeringsanlegg gjøres om til bibliotek og læringssenter. Parkeringsplassen ved SiS eller parkeringshus er sportssenter kommer til å forsvinne. Nye parkeringsplasser skal legges i fornøyd biokjemiprofessor planlagt. et underjordisk parkeringsanlegg eller i egne parkeringshus. Biokjemimiljøet, med professor Simon Møller i spissen, er førstemann ut i nye lokaler. Allerede neste år flytter de inn i Måltidets hus, i forskn- • 321 nye studentboliger usikkert hvilke linjer ingsparken. Simon Møller har gjort tegningene til huset, og bestemt alt skal bygges innen 2013. Utviklingsplanen tar ikke stilling til hva universitetets nye supercam- fra plassering av stikkontakter, til fargen på linoleumet. pus skal innholde av linjer og fag. Møst sier at det er vanskelig å vite – De nye lokalene er strålende for biokjemimiljøet. Vi får • Studentenes hus vil hvilke fagmiljøer som kommer eller forsvinner mange år frem i tid. laboratorier som er spesiallaget for forskningsområdet, og alle labora- stå klart i 2011. – Vi planlegger for jevn vekst, men med plass til det uventede. toriene er på samme sted. Da jobber alle sammen med hverandre, noe Nye fagmiljøer starter som små kimer, noen blomstrer, mens andre dør som er veldig viktig i forskning. Jeg gleder meg så mye at jeg får frys- • Biokjemimiljøet ut, sier han. ninger, sier Møller og smiler. flyttes til Måltidets Det som derimot er med i planen, er hvor mange studenter UiS legger Han tror også at de nye lokalene vil sette biokjemimiljøet ved UiS Hus. opp til å få i årene fremover. på kartet, både nasjonalt og internasjonalt. Professoren håper at ut- – Denne planen tar sikte på at universitetet skal ha rundt viklingsplanen vil gi mer campus-følelse på universitetet. • Endringene forutset- 9 000 studenter i 2020, og 10 000 studenter i 2030. Siden staten fi- – UiS har ikke den samme campus-følelsen som universiteter ter 10 000 studenter nansierer veksten, er det en forutsetning at det ikke kommer store i USA og England. Jeg håper vi får et samlingspunkt i midten hvor man i 2030 og ingen strukturendringer fra styresmaktene, samt at Norge følger de andre kan kjøpe mat, og kanskje en øl, også på kvelden. Skal du drive med strukturendringer fra nordiske landene i forhold til hvor mange som tar høyere utdanning, forskning kan du ikke bare være på jobb fra åtte til fire, avslutter han. styresmaktene. sier ressursdirektøren. tekst Endre Stangeby, [email protected] | foto Eirik Dankel S Paradokset på UiS Det er kanskje bare jeg som reagerer på dette, men hvordan i all verden har forskningen eller resultatene til studentene. Nei, UiS vil bruke 158 mil- Universitetet i Stavanger (UiS) tenkt å klare å få til et «supercampus» når lioner kroner på å la flere studenter kjøre til campus. UiS-venn og SV- økonomien til universitetet mildt sagt er på avveie? politiker Tora Aasland blir nok veldig imponert når hun hører dette.

UiS skal ifølge sin egne planer blant annet få et parkeringshus, aller helst et Ressursdirektør John B. Møst er sikker på at dette, samt med de andre underjordisk parkeringsanlegg innen 2030. La oss se på hvor mye et under- punktene i «supercampus»-planen, lar seg gjennomføre. I hvert fall så jordisk parkeringsanlegg koster. Anlegget som er planlagt under Nytorget lenge det ikke kommer noen strukturendringer fra styresmaktene, og i Stavanger sentrum kommer til å koste om lag 158 millioner kroner. så lenge UiS får 10 000 studenter innen 2030. Jeg er ikke så sikker. For Med 600 parkeringsplasser skulle man tro at det er anlegg av en slik meg virker det som om ambisjonene ved UiS er svært høye, dessverre størrelse UiS vil komme til å satse på. Hvor skal UiS få disse 158 mil- er de ikke i nærheten av å forholde seg til den økonomiske virkeligheten lioner kronene fra? Det er jo ikke snakk om å forbedre studietilbudene, universitetet befinner seg i. nyhEtSblikk nyhEtSrEDaktør øyvinD aSkElanD Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro.

Møt MacBook Pro hos Eplehuset Stavanger.

La Eplehuset Stavanger vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – og like viktig – ditt sosiale liv.

Spør oss om våre studentpriser og  nansiering, og få en god start på semesteret.

Eplehuset Stavanger Breigata 9 I [email protected] I www.eplehuset.no

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc. Registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg. 10 annonse

Studentmediene i Stavanger (SmiS) søker ny nyhetsredaktør

SmiS har vært Stavanger-studentenes talerør siden 1977. Avisa kommer ut 18 ganger i året, med et opplag på 5.000 eksemplarer hver gang. Avisa ledes av en heltidsansatt ansvarlig redaktør og har i tillegg to deltidsansatte avdelingsredaktører med ansvar for henholdsvis nyhets- og kulturdekningen. Avisa drives med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og inntekter fra eget annonsesalg. Omsetningen til avisa er på om lag én million kroner i året.

Vår nyhetsredaktør forlater stillingen for å gå ut i praksis i januar, og vi søker derfor en erstatter. Stillingen omfatter ansvar for nyhetsdekningen, delegering av oppgaver til redaksjonen og utarbeidelsen av avisa. Stillingen gir stor mulighet til å påvirke avisas utvikling, du får relevant og allsidig medieerfaring, og stillingen innebærer gode personlige utviklingsmuligheter. Stillingen er en døråpner for dem som har ambisjoner innen mediebransjen. Du må være villig til å jobbe for å utvikle SmiS multimedialt, ettersom SmiS omfatter nett, tv og radio – i tillegg til avisa. Søk- ere må ha journalistisk erfaring, og opplæring vil bli gitt. Stillingen lønnes med 5000,- i måneden.

Søknadsfrist: Fredag 13. november.

Søknaden merkes med «Nyhetsredaktør», og sendes på e-post til [email protected] med kopi til [email protected].

Spørsmål om stillingen kan rettes til ansvarlig redaktør Geir R. Søndeland på tlf: 93 20 62 92 / e-post: [email protected], eller til nyhetsredaktør Øyvind Askeland på tlf: 92 23 26 39 / e-post: [email protected]. nyheter 11

SLAPP ENDELIG INN: Modi Amitkumar fikk tilbud om bolig både av en hjelpsom 101-åring og av SiS etter å ha fortalt om sitt boligmareritt til SmiS.

Endelig inne i varmen UiS-studenten Modi Amitkumar får endelig sove godt om natten etter at en voksen kar på 101 år avsluttet hans boligmareritt.

Amitkumar, mastergradsstudent ved Universitetet i Stavanger (UiS), kongens fortjenestemedalje og jobbet på Rosenberg i over 50 år. har i høst kjempet en kamp for tilværelsen uten tak over hodet for seg, – Dette er veldig fine mennesker som nå bor i underetasjen. sin fire år gamle sønn og sin kone. Det er helt utmerket, sier Rygh. – Det er et levende mareritt. Jeg kan bli kastet på gata når Bare to dager etter at Amitkumar flyttet inn hos 101-åringen, ble UiS- som helst, sa inderen til SmiS 15. september. studenten tilbudt studentbolig av SiS. «Det er et levende – Dermed ble jeg veldig i tvil om hvor jeg skulle bo, men jeg Kongelig unnsetning valgte å bli i hos «gamlekaren» i Hillevåg ettersom han kom med det mareritt. Jeg kan Småbarnsfaren oppholdt seg på hemmelig adresse hos en hjelpsom første tilbudet, sier han. bli kastet på gata kamerat, ettersom han hadde havnet bakerst i studentboligkøen til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). I denne køen sto Amitkumar Slutt på søvnløsheten når som helst.» fordi han ikke maktet å betale for å bo to steder mens han hadde som- Dermed kan Amitkumar endelig sove godt om natten. – Modi Amitkumar merjobb i Kristiansand. Og med kun 5000 kroner å leie bolig for, var – Før jeg fikk boligen var jeg anspent og kunne ikke sove. Nå til smis 15. september det en fortvilet og søvnløs Amitkumar som ble tilbudt en leilighet hos kan jeg endelig slappe av. Familien min har det bra, forsikrer Amitku- 101 år gamle Bertil Rygh. mar. – Jeg takket med en gang ja til tilbudet på 4000 kroner i Inderen, som er visepresident i International Students Union Stavanger «Nå kan jeg endelig månedsleie – en god pris i Stavanger, sier Amitkumar. (ISU), kom til Stavanger i fjor og studerer internasjonal hotell- og reise- slappe av. Familien Det er 1000 kroner mindre enn hva Bertel Rygh i sin tid måtte ut med livsledelse ved UiS. for både tomt og hus i Cecilie Tvedtsgate i Hillevåg. – Nå blir jeg her til 2011. Etter det vet jeg ikke hva som skjer, min har det bra.» – Jeg har bodd her hele livet, og jeg har selv bygget huset. avslutter han. – Modi Amitkumar Det var utrolig billig i den tida: 5000 kroner for tomten og huset til til smis 29. september sammen. Timelønnen var ikke mer enn én krone, sier Rygh til SmiS. Rygh har på folkemunne blitt kalt «kongen av Hillevåg», han har fått Si din mening på SmiS.no

tekst Geir Søndeland, [email protected] | foto Eirik Dankel S 12 nyheter

KVU: Theodor B. Onarheim, Vidar Aase Alme, Steffen Andersen, Cecilie Marjatta Välinen og Ivar Hellesnes er med på Kultur ved universitetet (KvU) sin liste til listevalget ved UiS.

Strekker seg for kulturen Kultur seiler opp som den heteste saken foran listevalget ved UiS.

Ivar Hellesnes er én av dem som har laget en liste til listevalget som skal være i høst ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han har sammen med «Studenter i byen flere andre studenter fra institutt for musikk og dans (IMD) laget listen «De fleste sier at de ikke har vet for lite om som heter Kultur ved universitetet (KvU). Målet er å få folk til å åpne tid til å ta på seg verv.» øynene for kulturen som finnes i Stavanger. kulturtilbudene – Film, bøker, data og musikk er alle kultur. Vi ønsker å vise – Kathe-Mari Solberg Hansen som finnes. Vi vil studentene i byen at kultur kan påvirke mennesker på en god måte, sier nestleder i stor Hellesnes til SmiS. jobbe for å fremme Han sier at medlemmene av listen føler at kulturtilbudet i studentbyen har skrevet seg opp på listen vi hang opp der. Det er veldig skuffende, tilbudene til Stavanger kunne vært mye bedre. sier Solberg Hansen til SmiS. – Studenter i byen vet for lite om kulturtilbudene som finnes. Hun forteller at StOr har stått på stand ved fakultetet for å forklare studentene på en Vi vil jobbe for å fremme tilbudene til studentene på en bedre måte studentene hvorfor det er viktig å være med på en liste, men sier at enn hva tilfellet er i dag. Derfor håper vi å få noen representanter inn i tilbakemeldingen har vært dårlig. bedre måte enn hva studentparlamentet, sier Hellesnes. – De fleste sier at de ikke har tid til å ta på seg verv. Det er noe tilfellet er i dag.» Han synes også at musikk- og dansstudentene er for adskilt fra resten vi ofte hører, men det de fleste ikke skjønner er at det ikke nødvendig- av universitetet, noe som gjør at den vanlige studenten ikke får med seg vis tar mye tid å engasjere seg i studentpolitikken, forklarer hun. – Ivar Hellesnes hva som skjer ved kulturinstituttet. medlem av kvu-listen – Det vi driver med i Bjergsted blir separert fra resten av UiS. – mange nye Vi ønsker å samarbeide med flere slik at studentene får oppleve alt det Solberg Hansen klarer å finne flere positive ting med listevalget, til som skjer, forklarer han. tross for den noe dårlige oppslutningen fra studentene: Hellesnes har tro på at KvU-listen vil få stor oppslutning ved listevalget – Vi ser at det er mange nye som har meldt seg på listene som fordi han mener at alle studentene i Stavanger bør ha interesse av å få er kommet inn til oss. Det er veldig kjekt, sier hun. med seg flere kulturtilbud. listevalget laber påmelding Selv om noen stiller ivrig opp til høstens studentvalg, er ikke alle like • Innleveringsfristen for liste var 18. september. Program og interesserte i å påvirke studentpolitikken. Kathe-Mari Solberg Hansen, kandidater må være klart innen onsdag 30. september. nestleder i Studentorganisasjonen (StOr), har ansvaret for gjennom- føringen av listevalget. Organisasjonen har i forbindelse med listeval- • StOr har laget lister på alle tre fakultetene. Det er fortsatt get hengt opp lister ved alle de tre fakultetene ved UiS, hvor studenter ledige plasser på disse. kan skrive seg opp på lister for å representere fakultetet sitt. Selv om Solberg Hansen hadde stor tro på at disse listene skulle bli fylt opp, ser • Forhåndsstemming vil foregå i uke 42, mens selve valget er det nå ut som om mange velger å holde seg borte. i uke 43. – Det er ingen studenter fra det humanistiske fakultetet som

tekst Øyvind Askeland, [email protected] | foto Roy Kenneth Sydnes Jacobsen S nyheter 13

Støtte til Erasmus SmiS presiserer Universitetet i Stavanger (UiS) har I SmiS 12 ble Kari Haugen, helse- fått midler til to internasjonale søster ved studenthelsestasjonen intensive programmer (IP) innen ved Universitetet i Stavanger, Erasmus-programmet, melder sitert på følgende om klamydia: UiS sin hjemmeside. IP er et kort «I verste fall kan kvinner bli studieprogram, minst 10 dager i sterile dersom de blir smittet av tillegg til eventuelt for- og etter- klamydia, derfor er det viktig at arbeid, som samler studenter og man sjekker seg selv om man ikke lærere fra høyere utdanningsinsti- har symptomer.» tusjoner. De to programmene det Overfor SmiS presiserer Haugen er bevilget penger til er innenfor at også gutter i verste fall kan bli urban design og sosialt arbeid. sterile, hvis de har klamydia – ikke – Disse prosjektene gir bare jentene. gode muligheter for å teste ut – Studentene kan komme samarbeid med en partnerinsti- her på studenthelsestasjonen tusjon, sier rådgiver Shalini Frøi- for å teste seg, ta en urinprøve land ved Utdanningsavdelingen og eventuelt få gratis resept på ved UiS. behandling, sier hun.

Motefag Mangler 500 fortrenger førskolelærere Rogaland mangler 500 førskole- «tunge» fag lærere, skriver Stavanger Aften- Høyskoler og universiteter landet blad. Likevel utdannes ikke nok rundt kaster seg på de «moterik- førskolelærere ved Universitetet i tige» fagene, noe som fører til at Stavanger (UiS). SIRI KALVIG: Pressefoto av Anne Lise Norheim. dybdefagene er i ferd med å for- – Vi har ikke mange nok svinne. Det er forskning.no som søkere til å øke antall studieplas- melder om dette. En av de som er ser, sier dekan Tor Hauken ved bekymret for utviklingen av stu- det Humanistiske Fakultetet til dietilbudene i landet er Kai Olsen. avisen. Han er professor i informatikk ved UiS tar opp 110 studenter på tre- Høgskolen i Molde og professor II Stormer ut av UiS-styret årig bachelorutdanning. Samme ved Universitetet i Bergen (UiB). Universitetet i Stavanger (UiS) har denne høsten tatt opp meteorolog og Storm Weather-gründer Siri Kalvig utdanning starter nå hvert år som Han slår alarm om mangelen på som doktorgradstudent i offshoreteknologi. Som en konsekvens av dette valgte Kalvig å trekke seg fra vervet et deltidsstudium over fire år. Til studenter spesielt til IT. i universitetsstyret. Det skriver UiS på sine hjemmesider. deltidsstudiet i år søkte 139 om å – IT styrer verden. Li- delta, mens bare 62 hadde studie- kevel faller opptaket av informa- kompetansen som kreves for å ta tikkstudenter, og det er så godt førskolelærerutdanningen. som bare Bergen, Trondheim og – Vi kan ikke ta opp Oslo som fremdeles tilbyr studi- – Kast ut lærerne og sykepleierne søkere som ikke har kompetanse, ene. Det tok 20 år å bygge opp – Lærer- og sykepleierutdanningen har ingenting på Universitetet i Stavanger (UiS) å gjøre, sier pro- sier Hauken til Aftenbladet. et godt fagmiljø i Molde, og når fessor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen (UiB) til NRK Rogaland. Han mener UiS kan bli mer det blir rasert vil det ta 20 nye år faglig attraktivt og oppnå høyere status ved å rendyrke seg selv. Professoren tror det er viktig å tilret- å bygge det opp igjen, sier Olsen, telegge for mastergradsløp som videreutvikler profesjonene. som mener at mange læresteder – Denne kombinasjonen får man ikke til om man kaster alt opp i en stor gryte og rører det Intensiverer oppretter «moteriktige» fagkom- sammen, sier Aarebrot. binasjoner for å trekke til seg flere – Vi bygger tverrfaglighet og setter sammen ulike fag til utdanninger på samme måte som de gjør parkerings- nye studenter. det i medisinerutdanning, tannlegeutdanningen og juristutdanningen på UiB, svarer UiS-rektor Aslaug Mikkelsen til NRK. kontrollen De studentene som kjører bil til universitetet bør merke seg Massiv at Stavanger Parkering fra og med mandag 28. september har studentdåp Smakte på studentlivet intensivert parkeringskontrollen Hva skal barnet hete? Det blir I anledning Forskningsdagene, som ble arrangert fra 18.-27.september, fikk 240 tiendeklassinger prøve på universitetsområdet. Årsaken samtlige studenter nå stilt spørs- seg som studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS), melder UiS sine hjemmesider. De unge elevene fikk skal være at flere beboere i nær- mål om før sammenslåingen av sin første forelesning om «Darwinekspedisjonen», da forsker Jens Ådne Rekkedal Haga fortalte om sin heten av Universitetet i Stavanger Studentenes Landsforbund (StL) ekspedisjon på kryss og tvers i Sør-Amerika. Ungdomsuniversitetet er et nytt tilbud under Forskingsdagene (UiS) har klaget på feilparkerte bi- og Norsk Studentunion (NSU) og er et samarbeid mellom UiS og Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Målet med arrangementet ler i området. Ressursdirektør ved blir en realitet på stiftelsestinget er i følge regionsleder for Forskningsdagene, Suvada Veledar, å vekke en interesse for forskning hos barn og UiS, John B. Møst, oppfordrer i april neste år. På www.stlognsu. unge tidlig. Og det var nettopp det dagene gjorde. studenter og ansatte til å holde no kan du lese mer om sammen- – Dette var kjekt! Vi har hatt om Darwin på skolen, og det var interessant å høre om reisen, sier seg til oppmerkede parkerings- slåingen og den forestående dåpen. Trine Hansen frå Gosen skole til uis.no. plasser eller benytte seg av andre transportmidler til universitetet. 14 nyheter

«Når jeg skal slappe av, ser jeg en skikkelig dårlig amerikansk film med ingrediensene dårlig plot, en kvinnelig hovedrolle og potetgull.» – Hadia Tajik stortingsrepresentant (ap)

INNE PÅ TINGET: Strandabuen Hadia Tajik ble i år valgt inn på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet. nyheter 15

Ydmyk flinkis Hadia Tajik sier hun er skrivende av legning, politisk av natur og sosialdemokrat etter selvransakelse. Hva er hun ellers?

Hadia Tajik er utdannet journalist ved Høgskolen i ville jeg skaffe meg et faglig fundament å se verden uti fra, og tenkte hadia tajik Stavanger, nå Universitetet i Stavanger (UiS), har at ingenting kunne hindre meg i å ta jus etterpå, forklarer stortings- master i menneskerettigheter ved Kingston University representanten. • Alder: 26 år. i England, og tok jus på halvparten av normert tid ved Det gjorde hun dobbelt så fort som vanlige mennesker. Høgskolen i Oslo. Nylig kom hun inn på Stortinget – Døgnet mitt har dessverre ingen ekstra timer, men man får • Utdanning som en av Arbeiderpartiets (Ap) representanter, til det man vil. Andre synes kanskje det er en belastning å studere så Journalistikk (UiS), bare 26 år gammel. mye, men jeg har alltid synes det er gøy å lære, sier hun. Menneskerettigheter – Hemmeligheten min må være at jeg til enhver tid Til dagens studenter har hun kun et råd å gi: (Kingston University) har gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre. Hvis man – Lytt til magen, det er det jeg kan si. Av erfaring vet jeg at og Jus (UiO). velger det man har lyst til, vil man også prestere – man kan begynne å gruble og spørre hele verden om råd. Men ikke bruk fordi motivasjonen er der, sier Tajik. tid på grublingen, det er bortkastet. Hvis noe føles riktig så er det rik- • Aktuell: Stortings- tig, mener Tajik. representant for Ap og på den andre siden politisk rådgiver. Tajik har vært politisk rådgiver for flere av de store mer enn politikk gutta på Stortinget, deriblant statsminister Jens Stol- Selv om hun kan plasseres i kategorien flinkis, har Tajik vokst opp i helt tenberg og tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen. normale omgivelser. Fra nå av må hun følge sine egne råd. – Jeg vokste opp i Bjørheimsbygd, som den eneste med in- – Jeg har fulgt en del av prosessene på nvandrerbakgrunn. Det har selvsagt vært med på å forme den jeg er, Stortinget ved å holde de rødgrønne represen- men samtidig hadde jeg nok en ganske tradisjonell, bjørheimsk op- tantene informert, men det har jo vært fra pvekst, forklarer den tidligere strandabuen. andre siden av bordet, sier hun. Til tross for sin enorme motivasjon til det hun driver med innrømmer – Og nå har du kommet på riktig side? stortingsrepresentanten å måtte lade batteriene, for å orke å kjøre – Begge sidene er interessante, men alle videre. politikere er jo interessert i å være der hvor – Når jeg skal slappe av, ser jeg en skikkelig dårlig amerikansk beslutningene blir tatt. Nå håper jeg å film med ingrediensene dårlig plot, en kvinnelig hovedrolle og potet- komme i en komité med arbeidsopp- gull. Ellers det samme som andre – henger med venner, og spiser kake, gaver hvor jeg kan gjøre en forskjell, sier Tajik. påpeker den unge politikeren. Til tross for sin fremadstormende stortinget er livet karriere vil ikke Tajik kalle stort- Tajik er klar på at til tross for at hverdagen hennes ikke akkurat er som ingsplassen en personlig vanlige 26-åringers, kan ingen påstå at hun ikke lever livet. seier. – Dette er jo livet. Man har forskjellige definisjoner på det, – Jeg er opptatt av men jeg mener at man skal slippe å se seg tilbake om ti år og føle at man ikke å tenke sånn. Hvilken burde gjort noe annet. Jeg føler nå at jeg lever livet og vil være fornøyd tittel jeg har er sekundært når jeg ser tilbake, påpeker Tajik. – klarer jeg å gjøre en Likevel innrømmer hun å savne studietiden. Å ha fritid, organisere skikkelig jobb der jeg er, dagene selv og det gode studentfellesskapet er ting hun trekker frem. så er det en stor person- – Men det beste var å kunne fordype seg i noe. Å gå i dybden lig seier, understreker i det man holder på med. Det får man nemlig ikke gjort så mye av i hun. arbeidshverdagen, mener Tajik. 26-åringen tror ikke bare studiene kan takkes for den hun er i dag. studentorakelet – Man blir den man er på grunn av summen av det man gjør. 26-åringen har gått i Jeg gjorde mye ved siden av studiene, med verv i Ap, frilansarbeid, men flere ulike retninger også sosialt. Mange studenter undervurderer kanskje det. Man kan når det gjelder valg ikke bare lese, man må jo henge med folk, påpeker hun. av studier. Til slutt fant hun ut at det var som politiker plan distraherer hun kunne gjøre en Til tross for sitt velorganiserte vesen, påstår Tajik at hun ikke driver forskjell. med fremtidsplanlegging. «Planlegging er en – Jeg ville – Planlegging er en distraksjon som gjør nuet til en mellom- distraksjon som bli journalist, så jeg stasjon. Den beste planen for fremtiden er å gjøre det beste man kan begynte på det. Un- her og nå. Hvis man gjør det, vil fremtiden komme av seg selv, og den gjør nuet til en derveis fant jeg ut at vil være lys, hevder hun. en ting er å kunne – Men noen planer må en stortingsrepresentant ha? mellomstasjon.» skrive, noe helt an- – Jeg håper bare å bli en god fagpolitiker i den komiteen jeg – Hadia Tajik net er å ha noe å havner i. Uansett hva som skjer kan man forvente av meg at jeg gjør en stortingsrepresentant (ap) skrive om. Derfor skikkelig jobb i det faget jeg får, avslutter flinkisen.

tekst Petter Egge, [email protected] | foto Arbeiderpartiet S 16 nyheter SiS bok ikke billigst • SmiS tester bokpriser

En prissammenligning på faglitteratur hos SiS bok og de største nett- SmiS har sjekket et utvalg av pensumbøker for bokhandlene viser at prisene varierer stort. Bokhandelen til Student- samskipnaden i Stavanger (SiS) er ikke dyrest, men kommer heller ikke å finne ut hvor studentene ved UiS finner de best ut i undersøkelsen. På det utvalget bøker SmiS har sjekket, har nettbokhandlene Capris.no og Tanum.no vært flinkere til å sette ned billigste bøkene. prisene når de har fått mulighet til det, mens SiS bok oftere holder seg til veiledende pris satt av forlaget, selv om fastprisperioden bokhandelen er bundet til er over.

har alle bøkene Direktør i SiS, Ellinor Svela, sier at prisforskjellene påvirkes av volum, antall bøker som blir kjøpt, innkjøpsbetingelser og andre faktorer. – SiS bok skal ha alle bøkene som er på pensumlistene, mens de enkelte nettbokhandlene har anledning til å velge ut hvilke bøker de skal ta inn. De kan dermed ta inn et stort antall bøker til for eksempel sykepleierutdanningen og tilby disse bøkene billigere enn SiS bok, sier Svela. SmiS har undersøkt 20 bøker fra fem bokhandlere. – På det utvalget bøker dere undersøkte, kom vi kanskje ikke så godt ut, men på andre utvalg går det andre veien, forteller SiS-direk- tøren.

i midten Undersøkelsen SmiS har gjort viser at det er en prisdifferanse på over 2 900 kroner fra billigste bokhandel i undersøkelsen – til den dyreste. SiS bok kommer midt på listen blant de fem utvalgte bokhandlene, men er over 2 200 kroner dyrere enn den billigste, Capris.no.

vinnerlodd Å kjøpe bøker på nettet krever ofte mye tid og innebærer lang leverings- tid. For mange førsteårsstudenter er ikke oversikten over pensumbøker tilgjengelig før de møter til forelesning, noe som får mange til å bruke bokhandelen på universitetsområdet. Bjørn Karlsen Holien går første året bachelor i Petroleumsteknologi, og forteller at de ikke fikk noen pensumlister på forhånd. Han handlet derfor på SiS bok. – Vi fikk beskjed om å kjøpe bøkene først når vi hadde forelesning. Hadde vi fått pensumliste på forhånd, kunne vi kjøpt bøkene på nett, sier studenten til SmiS.

sosialt aspekt En annen som har valgt å bruke samskipnadens bokhandel er Agatha Svela. Tidligere har hun kjøpt bøker på nett, men dette semesteret kjøpte hun sine hos SiS bok. – Det å handle bøker i bokhandel går mest på det sosiale aspektet, forteller hun, som er i bokhandelen med venninnen for å handle bøker til videreutdanning i psykisk helsearbeid. Svela har sjekket prisen på nett, men liker å kunne diskutere fag- litteraturen hun kjøper. Hun fikk ikke pensumlisten før hun startet på studiet, ettersom hun meldte seg på rett før studiestart. – Det kunne gjerne ligget oppdaterte lister over pensum på nettsidene til Universitetet i Stavanger (UiS), da hadde alle hatt mulighet til å sjekke pris før de begynte, mener hun.

prisundersøkelse

• SmiS har undersøkt prisen på til sammen 20 fagbøker, syv DET SOSIALE ASPEKTET: Agatha Svela har tidligere kjøpt bøker på nett, valgt fra forskjellige studier, seks fra sosiologistudiet og syv men valgte denne gangen å gå til SiS boks utsalg, tross prisdifferansen. fra petroleumsingeniør-studiet.

• Ikke alle valgte bøker er utgivelsen fra pensumlisten, men tilsvarende.

Kjemi og Petroleum Panorama: Marketing miljølære: geosciences: management:

SiS bok: 599,- 595,- 500,- 1090,- Bokkilden.no 533,- 688,- 500,- 1375,- Tanum.no 524,- 496,- 425,- 520,- Se full sammenlikning på SmiS.no Capris.no 509,- 496,- 425,- 516,- Ark.no 599,- 688,- 500,- 1375,-

PRISFORSKJELLER: Det er store variasjoner i prisen på pensumbøkene. Her er fire av de 20 bøkene i pristesten. tekst og foto Kristoffer Bakkejord, [email protected] S sport

SENDT UT AV BYRIVALEN BLA OM 18 sport Tror på gull

SLET SEG VIDERE: Tore André Lunde var svært fornøyd med seieren over SIF i tredje runde av NM-cupen i håndball for menn. I fjor spilte han sammen med SIFs Morten Johannessen.

litt smårusk Viking-bakspiller Tore André Lunde mener at Viking-treneren mener det var mange positive ting å trekke ut av kampen. – I første omgang slapp vi bare inn ti mål bakover, og jeg Viking kan gå helt til topps i cupen. Slik snakk får mener målvaktsjobbingen var bra i første omgang. Kantspillet var også bra til tider, og vi vinner selv om vi er presset i slutten av andre UiS-studenten ikke Gunnar Blombäck med på. omgang, sier Blombäck. Likevel mener han at laget har mye mer å gå på når det gjelder alle Onsdag 23. september spilte Viking mot SIF i tredje runde av NM i fasene i spillet. håndball for menn. Selv om Viking hadde overtaket fra start, ble det – Klubben begynner å komme i gang etter skilsmissen i fjor. en spennende og jevn kamp. Sluttresultatet ble 31-29 til hjemmelaget. Det er mye som må gjøres klart før vi kan rykke opp til eliteserien, men «Det smakte ekstra Viking spiller i år i første divisjon, én divisjon over SIF. Derfor var de målet er å være der i løpet av tre til fem år, sier den svenske treneren. godt med seier i dag, favoritter i lokaloppgjøret, som de altså til slutt vant. Seieren betyr at Viking møter ØIF Arendal på bortebane i fjerde runde av cupen – i veien videre særlig med tanke på jakten på gull. ØIF Arendal rykket ned fra første divisjon til andre divisjon etter seson- at jeg ikke var – Ja, jeg har tro på det, sier Tore André Lunde til SmiS på gen 2006/2007, men rykket igjen opp til første divisjon i 2008/2009. spørsmål om Viking kan gå helt til topps. Før denne sesongen ble laget forsterket med blant annet tidligere førstevalget i Lunde studerer idrett grunnfag ved Universitetet i Stavanger (UiS). landslag- og Sandefjord-spiller Preben Vildalen. Etter å ha slått Herulf Han har tidligere spilt sammen med mange av spillerne på SIF. i Mossehallen 28-26, er nå ØIF Arendal for første gang klar for i årets Stavanger Håndball – Det smakte ekstra godt med seier i dag, særlig med tanke på sesong. Viking-trener Gunnar Blombäck ser fram til kampen mot sør- forrige sesong.» at jeg ikke var førstevalget på det som var Stavanger Håndball ifjor, sier landslaget, som han mener har presset på seg. Lunde. – Jeg vet ikke så mye om dette laget, men de stiller som – Tore André Lunde viking-spiller Like etter kampen uttrykte bakspilleren at laget hadde forventet en favoritter i forhold til sin status som eliteserielag. Men i den kampen er tett kamp på forhånd. det vi som har alt å vinne, slik SIF hadde mot oss. Kanskje kan vi lage – Vi visste at vi måtte gi alt i denne kampen og klarte å hente en overraskelse, sier Blombäck til Stavanger Aftenblad. oss inn i dårlige perioder. Vi mistet aldri troen på seier, sier Lunde. – én kamp om gangen «Jeg er stolt over guttene i dag. Trener Gunnar Blombäck var stolt over at laget klarte å dra i land seieren, til tross for at spillerne møtte mange av sine tidligere lag- Mange var nervøse, men vi hadde kamerater. Likevel var han beskjeden med å uttale seg om ambisjonene videre i cupen. overtaket i hele kampen.» Se TV-reportasje – Vi tar en kamp om gangen. Jeg ser ikke på oss som favoritter – Gunnar Blombäck i neste kamp, i og med at vi møter et eliteserielag på bortebane, sier viking-trener på smis.no Blombäck til SmiS.

tekst Anita Haugland, [email protected] | foto Lars Kristian Aalgaard S sport 19

STORTALENT: Ifølge trener Kenneth Eidsaunet og landslagssjef Eli Landsem kan Hege Hansen bli så god som hun bare vil.

UiS-Hege aktuell for Norge Hege Hansen og Klepp røk riktignok ut av cupen mot Røa, men idrettstudenten kan trøste seg med å ha imponert Norges nye landslagssjef, Eli Landsem.

hege hansen En jevnspilt semifinalekamp på Klepp stadion ble avgjort av Røas – Foreløpig har hun en venstrefot som bare er til å stå på, og landslagsspillere, Lene Mykjåland, i det 87. minutt. På tribunen satt den må heves noen hakk. Samtidig kan hun, som alle andre, bli bedre på • 18 år. landslagssjef Eli Landsem, som om ikke lenge skal ta ut sin første det meste. Det kreves litt mer tilpasning til teknikken i forhold til den landslagstropp. Hun var imponert over mange av spillerne hun så – farten hun har, forklarer Klepp-treneren. • Studerer idrett inkludert en student ved Universitetet i Stavanger (UiS). årsstudium. – Det er veldig mange spillere som ligger i vannskorpa til styrer unna landslagstenking landslaget, og det er mange spillere som blir vurdert. Inkludert Hege Klepp-jenta forteller at landslaget ikke akkurat er noe hun går rundt å • Aktuell som Hansen, forteller kvinnelandslagssjef Eli Landsem til SmiS. tenker på, men at alle som spiller fotball gjør det for å bli så gode som kantspiller/spiss på de kan. Klepp Elite Damer. aktuell for vm-kvalifisering – Det er jo bare for meg å stå på videre og fortsette utviklin- Landsem går langt i å hevde at den 18-årige idrettstudenten en dag gen, så kanskje jeg kan spille på landslaget en gang, men det er ikke kommer til å spille for landslaget. noe jeg tenker på daglig. Det hadde jo vært veldig kjekt å få sjansen på – Hege har spilt mye på de aldersbestemte landslagene, så lands-laget, men jeg er jo fortsatt ung og har ikke noe hastverk med med tid så er det bare naturlig at hun vil ta steget opp. Hun er en frisk å debutere på landslaget ennå, sier jenta som fyller 19 år først 24. spillertype, som har stor fart og er flink til å gå rett på mål. I likhet med oktober. mange andre kommer til å bli vurdert når vi skal ta ut troppen til VM- kvalifiseringskampene mot Nederland og Slovakia, opplyser Landsem. vil helst spille spiss Selv tar hovedpersonen det hele med stoisk ro, og forteller til SmiS at Først vil Hansen fokusere på å hjelpe Klepp til en så fremskutt tabell- det viktigste for henne nå er at hun fortsetter å utvikle seg. posisjon som mulig. – Det er jo selvfølgelig kjekt å høre at jeg har muligheter til – Sånn som det er nå ligger vil litt i ingenmannsland, og mot å spille meg inn på landslaget, det gir meg bare enda mer iver og vilje Stabæk hjemme gikk vi på en liten smell. Men, vi vil selvfølgelig kjempe til å stå på videre og utvikle meg til den beste spilleren jeg kan bli, slår for å komme så høyt opp som mulig, selv om ambisjonene våre vel var «Det er egentlig Hansen fast. å kjempe om 3.plassen, innrømmer Hansen. bare snakk om For sin egen del skulle 18-åringen gjerne sett at hun hadde scoret flere trenerskryt til juvelen mål. tid før hun når Klepp-trener Kenneth Eidsaunet er kjapt frempå og skryter av sin unge – Jeg synes vel egentlig sesongen til nå har gått helt greit for A-landslaget.» juvel. min egen del, men ikke noe mer enn det egentlig. Jeg har også blitt – Jeg kan absolutt se for meg Hege som en fremtidig flyttet fra spissposisjon til kanten, og derfor har det ikke blitt like – Kennet Eidsaunet landslagsspiller, hun er veldig målbevisst og strukturert. Det er egentlig mange mål som ifjor. Jeg må jo innrømme at jeg liker best å spille spiss, klepp-trener bare snakk om tid, hvis hun utvikler seg som hun gjør nå, men det er også helt greit å spille kant, avslutter en av UiS sine aller sier Eidsaunet, som fortsatt mener det gjenstår litt før hun har nivået inne. mest lovende fotballtalenter.

tekst Pål Karstensen, [email protected] | foto Lars Kristian Aalgaard S 20 sport OFFERVILJE: Hanne Haugen Aas og UiS Volley overbeviste stort i serieåpningens to første kamper. Her fra 3-0-seieren over Koll.

Ofrer toppkarakterer for gullet Hanne Haugen Aas har så lyst på suksess med UiS Volley at toppkarakterene må vike. Serieåpningen antyder at den prioriteringen blir betalt i gull.

Trønderjenta stiller seg nemlig bak klubbens uttalte ambisjon om serie- og cupgull. Dermed kan toppkarakterene ryke for reiselivsstudenten. – Ja, det er klart. Med all treningen blir det mindre tid til «Målsettingen om gull er for så vidt helt andre ting. Det går fint å kombinere volleyball og studier, men det blir på sin plass. Men én ting er sikkert. mer volleyball enn studier på meg, sier den talentfulle 21-åringen. Jeg er flink til å holde spillernes overbeviste ben trygt plantet på jorden.» Hardtsatsende UiS Volley hadde på papiret fått den verst tenkelige serieåpningen med to bortekamper på to dager mot Koll og Oslo Vol- – Tore Aleksandersen ley. Førstnevnte er regjerende serie- og cupmester – men ble slått 3-0 i uis volley-trener sett av en overbevisende gjeng med et overtall av studenter fra Univer- sitetet i Stavanger (UiS). – Det gikk greit, men jeg er ikke storfornøyd med egen – rot og kaos innsats, sier en beskjeden Haugen Aas til SmiS. – Når vi følger opp med 3-0 mot Oslo og dermed slår nummer én og to Settsifrene 25-19, 25-21 og 25-20 vitner om intet annet enn en makt- i begge fjorårsmesterskap, så er det et tydelig signal. Likevel skaper vi demonstrasjon. Likevel maktet Koll å prikke 10 serveess, mot UiS Vol- unødvendige problem for oss selv mot Oslo, og det blir litt rot og kaos, ley sine fire. 38 poeng til bortelaget på motstanderfeil viser at det er sier Aleksandersen, som derfor vil holde spillerne til å holde seg på tå vanskelig å stå i mot UiS Volley og Hanne Haugen Aas. hev – drømmeåpningen til tross. – Ting satt bra mot Koll, og vi er ganske godt samspilt. Mot – Målsettingen om gull er for så vidt helt på sin plass. Men Oslo Volley (3-0-seier og 25-20, 25-21 og 26-24 i settsifre) får vi til vi skal være obs på at vi møter disse lagene i tre kamper til. Men det mange bra ballvekslinger, men viser også litt dårlig spill, selv om en- er sterk å vinne mot de to fremste lagene og komme fra det med seks kelte baller og situasjoner løser vi veldig bra, sier Haugen Aas, som poeng uten sett-tap. Men vi kan ikke sette oss ned og hvile. Én ting er fortsatt må smøre seg med tålmodighet før hun har lært alle de nye sikkert, og det er at jeg er flink til å holde spillernes ben trygt plantet på lagvenninnene å kjenne. jorden, sier Aleksandersen. – Helt samspilt er vi ikke. Det er mange nye spillere som ikke har spilt så mye sammen ennå. Men det kommer etter hvert. hjemmedebut for UiS Volley Nå venter to hjemmekamper, først mot NTNUI Volley i Ynglingehallen – maktdemonstrasjon i Stavanger lørdag 3.oktober, og så mot Stod i Klepphallen søndag 4. Hennes trener, Tore Aleksandersen, fryder seg over to strake 3-0-seier- Oktober. er i serieåpningen. – Det skal bli vanvittig kjekt å spille i Stavanger. Jeg håper – Det var til tider en maktdemostrasjon mot Koll. De levde på det kommer mange folk for å se oss. Det fortjenter jentene, avslutter våre feil, og det var en meget grei og godt gjennomført kamp. Vi vant Aleksandersen. virkelig fortjent. Det som gleder meg er at vi spiller bra og med så mye trøkk at vi maler motstanderen i stykker. Samme hva motstanderen gjør, er det tungt å stå imot oss, sier Aleksandersen til SmiS.

tekst Geir Søndeland, [email protected] | foto Dag Myrestrand S annonse 21

SmiS-TV

Friskt lokaloppgjør Møt gutta i Vaiping Kunstneriske bysykler

Få med deg studentnyhetene i levende bilder på SmiS.no AKTUELLE FILMER OKTOBER 2009 studentkultur!

30. september - 1.- 3. oktober NYMALT! ”Studentrevyen 2009!” STORSALEN // 80 / 130 + avgift // dørene kl 19:30 søndag 4 oktober FILM: PRINZESSINNENBAD (Ger) STAVANGER FILMKLUBB //35 - (65) i døra! // kl 19:00 mandag 5. oktober KAN MENNESKEHETEN REDDES? ...NÅR DU ER FILM: FRI FLYT FILMTUR ´09 DEN ENESTE SOM ”To av årets beste skiﬁ lmer i HD!” ER VIRKELIG! 150,- i døra // dørene åpner kl 19:00 // U18 onsdag 7. oktober © D I S N E Y Menneskene lever sine liv fjernstyrt fra bak hjemmets trygge veg- ger - sexy, fysisk perfekte mekaniske surrogater av seg selv.Det er en FREE MIC!- OKTOBER perfekt verden hvor kriminalitet, smerte, frykt og konsekvenser ikke KAFÈ AKVARIET //FRI ENTRÈ! // kl 20:00 lenger eksisterer. Når det første mordet ryster dette utopiske samfunnet oppdager FBI agent Greer (BRUCE WILLIS) en enorm konspir- asjon bak hele surrogat-fenomenet og må oppgi sin egen surrogat og PETTER WETTRE + JAMSESSION risikere livet for å løse mysteriet. GROTTENE / BLÅ:TRÅ // 50 / 100 i døra! // kl 20:30 NORGESPREMIERE 2.OKTOBER fredag 9. oktober I WAS A KING + HARRYS GYM + BYGDIN ”Høstens store indie-fest!” STORSALEN // 100 / 170 + avgift // dørene kl 21:00

konserter i salg: 10/10: SKAMBANKT, 16/10: MOTORPSYCHO 17/!0: CC COWBOYS Lea vokser opp i et hjem preget En poetisk reise fra frykt til av manglende beskyttelse. Fra frihet. Fausta er en ung, vakker 23/10: DATAROCK å være en livsglad og nysgjerrig kvinne fra Peru. Hennes gamle 27/10: WASP(us) 28-29/10: VAMP liten jente forandrer livet seg mor har nettopp sovnet stille brutalt når moren Madeleine inn, og Fausta ønsker å oppfylle vender tilbake til sin eksmann morens siste ønske om en grav- Ole. Dødsdansen mellom to plass på fødestedet. vant Gullb- voksne skader barnet jørnen på Berlin filmfestival NORGESPREMIERE 2.OKT. NORGESPREMIERE 16.OKT.

*Studentkroa!*Studentkroa! Hele huset!huset! ERIC CANTONA STEVE EVETS mm/ / L yykk k k eehjulpriser! h j u l p r i s e r ! HHv v eer r TTor o r ssdag! d a g ! LOOKING FOR ERIC EN FILM AV KEN LOACH BILLETTER: 5156 44 44 // www.folken.no CANNES FILMFESTIVAL HOVEDPROGRAMMET 2009 Looking for Eric er en komedie fra Ken Loach, om Eric, en fot- ballfrelst postmann i livskrise. Filmen fikk Gledessprederprisen ved Filmfestivalen i Haugesund i 2009. NORGESPREM.16.OKT. STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG www.sfkino.no kultur

Bjørn Berge «Uten sidestykke den beste gitaristen jeg har opplevd.» Roy Kenneth Roy Sydnes Jacobsen

foto Konsertanmeldelse - side 33 24 kultur

Tenke sjæl Høstsesongen med mange premierer er over oss. John Gabriel Bork- når Barne- og ungdomsteatret setter opp Hjalmar og Flode som man og Sluttspill hadde premiere i slutten av august, og vi puster nok høstens familieforestilling, er det en Hjalmar i nye omgivelser, som flyt- en gang lettet ut etter å ha fått gode anmeldelser. ter til et nytt sted med moren og hennes nye kjæreste etter foreldrenes kommentar Det å dele opplevelsen med publikum er det viktigste vi gjør, og det skilsmisse. Flytting, stefar, bøllete gutt i gaten: Alle ingrediensene er knytter seg alltid stor spenning til det ferdige resultatet. Når publikum tilstede for en urovekkende opplevelse. fra innsiden og anmeldere begeistres, blir det kollektiv glede på teatret. men det er før Flode entrer scenen! I ny og tøff utgave ordner Flode Prøvene på den irske komedien «Stones in his pockets» er i full opp på beste måte. Barne- og ungdomsteatret har valgt å bruke duk- gang, det samme med «Sladder», hvor Morten Abel i tillegg til å kompo- keførere til å gi liv til Flode, ungdommer fra teaterklubben har fått pro- «Stavangers mange nere musikken, skal opptre som danselærer. Pia Tjelta er også tilbake fesjonell kursing og resultatet er rett og slett forbløffende. studenter har på scenen hvor hun opptrådte som barn. Vi gleder oss alltid ekstra når vi står foran premieren på familiefor- absolutt noe å men først er det Barne- og ungdomsteatret som er premiereklar, og estillinger. Å se forventningen hos alle store og små når de kommer hente når Hjalmar målgruppen for forestillingen Hjalmar og Flode er hele familien, særlig inn døra, gir energi og entusiasme til oss som arbeider i teatret. Timer, ungdom, og ikke minst studenter! uker og måneder med forberedelse forløses på scenen, og skaper en helt og Flode entrer spesiell og unik opplevelse for de som er tilstede akkurat da. Kort sagt scenen på Det er kanskje fordi Trond-Viggo Torgersen oppfordrer oss til å tenke magi. sjæl at han har så stor appell hos ungdom. Hans tv-program og sanger rogaland teater i har gledet og inspirert tusener opp gjennom årene, og det stopper ikke i Barne- og ungdomsteatret på Rogaland Teater vekker interesse ny og tøff drakt. tenårene. Derfor har Stavangers mange studenter absolutt noe å hente langt utover fylkets grenser. » når Hjalmar og Flode entrer scenen på Rogaland Teater i ny og tøff Kulturminister Trond Giske besøkte oss nylig og lovet en ekstra million – Ingrid Milde drakt. årlig til BUT, fordi arbeidet som blir gjort er så viktig. Dette kommer informasjonssjef i rogaland teater godt med i arbeidet med å bli et nasjonalt kompetansesenter. Om hvor- ” Du vekker’æ sjæl og kjenner deg helt aleine for han valgte Barne- og ungdomsteatret, uttalte Giske: Du kjenner at nå, d’er nå du må stå for det du gjør sjæl Skaffe’ræ lønn aleine, lage ’ræ mat aleine «rogaland teaters resultater taler for seg selv. Gjennom årene har For nå må’ru finn’ut hvem du er… de aktivt dyrket fram de store talentene og drevet utstrakt rekruttering De gi’række fri. De gamle vil ha’ræ hjemme De trekker’æ ned og gir av personer til både teater og filmmiljøet. Teatret er ekspert på å bygge d’ække fred til å tenke sjæl Starte et liv aleine, tenke ut alt aleine For da bro mellom profesjonelle og frivillige miljøer.» få’ru fri, får’ru prøvd hva du vil bli… For noen år siden arrangerte Studentersamfunnet i Trondheim Trond- Da Barne- og ungdomsteatret kunne åpne den nyrenovert Teaterhallen Viggo og Flode-konsert. Stemningen blant studentene ble helt mag- i anledning 60-års jubileumet i 2007, var det Trond-Viggo Torgersen isk. Kjemien mellom sal og scene var upåklagelig, og publikum hadde som fikk æren av å klippe snoren. Det var ikke tilfeldig. At sangen «Ten- absolutt ikke glemt de gamle sangene, eller de gamle sannhetene for ke sjæl» ble fremført av Trond-Viggo var heller ikke tilfeldig. den saks skyld. Studentavisa «Under Duskens» anmelder Anniken Eid Kjeserud kalte happeningen i Studentersamfunnet for en «Syretrip (Og alle sammen i kor nå:) tilbake til barndommen», og allsangen gjallet i Storsalen. Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad trond-Viggo revolusjonerte i sin tid barne-tv med sine ærlige og Ikke late som du ikke mente det du sa åpne program som fortalte om livets små og store hemmeligheter og Ikke si som andre serverte oss slitesterke slagere med meningsfullt innhold. Du må tenke sjæl”

tekst Ingrid milde, informasjonssjef i rogaland teater S kommentar Når sannheten blir fremmed Vi har i flere generasjonen vært vant til at informasjonen vi har blitt Som en konsekvens av krigene i Afghanistan og Irak, vokste en ny matet med kommer fra våre egne bakgårder. Denne informasjonen nyhetskanal opp på verdensscenen. Al-Jazeera ble for alvor kjent etter kulturredaktør har etter hvert blitt til etablerte «sannheter». Men hva skjer når disse angrepene på tvillingtårnene 11.september i 2001, og de påfølgende tlf: 486 08 727, [email protected] etablerte sannhetene blir utfordret? krigene. Kanalen var den eneste som hadde livesendinger fra Afghani- stan, og sendte videoopptak av Osama bin Laden og andre fremtre- nå er flere medier på fremmarsj, kanskje tydeligst innenfor tv. Med dende Al-Qaida ledere. I dag blir den regnet som en av de tre største stadig raskere medium og verktøy som for eksempel internett, sprer nyhetskanalene i verden, sammen med BBC og CNN. informasjonen seg raskt. Flere kanaler legger ut sine sendinger gratis på sine nettsider og på Youtube. men kanalen har ikke rodd seg til land uten kontrovers: På New York Times sin nettside kan man lese at USA, med George W. Bush i spis- russland ble sett på som «verdens sorte får» under den kalde kri- sen, i 2005 prøvde å presse Qatar til å selge den statseide tv-kanalen, gen. Stormakten har nå den populære nyhetskanalen «Russia Today» på grunn av «dems manglende objektivitet, og til tider misvisende «Hva skjer når – tilgjengelig på språkene engelsk, fransk og arabisk. Også «France 24» sendinger». På den motsatte siden kan man på NRKs nettsider vite hva etablerte sannheter og kinesiske kanaler satser på å nå ut til verden med sitt budskap, på Danmarks utenriksminister, Per Stig Møller, sa om kanalen i 2007: «De flere språk. er rimelig nøytrale, og så produserer de mange internasjonale nyheter blir utfordret?» som vi ellers aldri ville hørt om. De er bedre enn Danmarks Radio og Det interessante med dette er hva det gjør med oppfatningen til den TV2. De er også bedre enn BBC og CNN.» vanlige seer og leser, og hvordan dette i neste instans påvirker maktin- nehavere. Det er flere betente saker, med forskjellige «sannheter». Ek- Før nåtidens mediehverdag var normen å frykte det fremmede. Slik sempler på disse er konflikten mellom Palestina og Israel, hvor medier ble det naturlig å spille på den fremmedfrykten som lå iboende hos folk spesielt i USA har tatt Israels part, og krigene i Afghanistan og Irak. – spesielt i krigstid. I dagens medievirkelighet er det fremmede med på å forme vår måte å tenke på, og fortsatt er trusler og kriger en realitet. For hva skjer når «sannhetene» kommer fra land vi vanligvis ikke Uansett er det lov å håpe på at konvensjonell krigføring erstattes av en har så mye til overs for? Velger vi da å forkaste budskapet, kanskje mot- verden hvor slagene om folkets gunst blir kanalisert gjennom forskjel- arbeide det, eller bli påvirket av det? Svaret er først og fremst individu- lige medium. Så er det opp til det selvstendige mennesket å gjøre seg elt betinget. Men en kanal som passer denne ambivalente tenkemåten, opp en mening når de blir møtt av en strøm av motstridende rapporter er en med hovedkvarter i udemokratiske Midtøsten. – om hva som er «sannheter», og hva som ikke er det.

tekst arshad m. ali, kulturredaktør S LeDer kultur 25

EX-GENERAL: Ugåsjef for 2009 forventer en bedre festival til neste år.

Vil fortsatt sjefe over Ugå •...men bare hvis jakten på erstatteren mislykkes Folken, StOr og BI tar nå et krafttak for å finne Helene Meldahls erstatter – selv om hun er klar til å lede en rekordstor Ugå-stab. For å forbedre Ugå-festivalen har Folken fått drahjelp fra BI og Studen- ugå torganisasjonen (StOr) for å få på plass en ny struktur. – Ugå-festivalen er et enormt viktig prosjekt som skal om- • Studentenes festival. favne bredt. Folken tok kontakt med BI, og de var veldig lystne på å få til noe. StOr har også vist mye engasjement, sier Folken-leder Pernille • Blir en frittstående organisasjon underlagt en styrings- Kaldestad til SmiS. gruppe, bestående av Folken, StOt og BI. I fjor ble stillingen «ugåsjef» besatt av BI-studenten Helene Meldahl først snaue tre måneder før festivalen begynte på grunn av manglende • Festivalen i 2010 varer fra 11. – 21. mars. interesse rundt vervet. Fra og med i år skal ledervervet gjøres mer attraktivt, ved blant annet å avlaste Ugå-sjefen med et fastsatt styre som arbeider med spesifikke oppgaver. jeg kommer også til å tipse den nye lederen. Utenom det spørs det hva – Det har vært slik at lederen fort ble hele Ugå, fordi personen jeg ønsker, og hva det nye Ugå-styret ønsker fra meg, sier hun. måtte drive rekruttering og samtidig få på plass programmet. Med den Grunnet forbedringer med den kommende festivalen, forventer nye strukturen blir det mer teamarbeid og dermed lettere for lederen, Meldahl at Ugå i 2010 skal bli bedre. sier Kaldestad. – Jeg håper at det nye styret klarer å løfte Ugå, slik at det blir mye bedre enn de tidligere festivalene. mentorordning Stillinger som progamsjef, frivillighetskoordinator og arrangement- ingen erfaring «Jeg håper at det er sansvarlig skal fylles for å gjøre festivalen enda bedre. I tillegg til at Meldahl hadde selv ingen erfaring da hun tok fatt på jobben, og mener stor interesse rundt styret skal settes på plass, vil det også bli satt i gang en mentorordning at det viktigste er å ville å få til noe. for hver av Ugå-vervene som skal besettes. – Lederen for festivalen må ønske å gjøre noe og kunne sa- ledervervet, eller så Siri Åvitsland, tidligere kultursjef i Stavanger kommune, skal være marbeide godt med andre involverte. Man må kunne være åpne for tar jeg jobben i år mentor for Ugå-lederen. Rekrutteringsansvaret faller på organisasjon- ideer og ikke minst ta vare på dem. Det er viktig å ha energi, for lede- strioen Folken, StOr og BI, som skal sørge for å få på plass et styre tidlig rens entusiasme smitter over på de andre involverte. Hvis man har lyst også.» nok, slik at programmet blir kvalitetssikret. I tillegg utgjør organisas- til å få det til, så får man det til, sier BI-studenten, som mener det er – Helene Meldahl jonstrioen en styringsgruppe som skal kontrollere at økonomien og fullt mulig å kombinere studier og sjefsjobben. ugå-leder programmet går etter planen. – Det er klart at en lederjobb krever at en ofrer tid, men det – Folken, StOr og BI er likeverdige partnere som jobber med innebærer ikke for mye arbeid. å få til en forutsigbar struktur for ugåfestivalen, sier Kaldestad, men legger raskt til: vil ha slutt på folken-monopol – Det er klart at Folken vil ta i et ekstra tak. Pernille Kaldestad mener at det nye Ugå-styret må kunne agere på ulike steder. må bli bedre – Jeg ønsker å se at Ugå tar steget ut fra Folken og løfte den Ugå 09-leder Helene Meldahl tror alt er duket for å gjøre sjefsstillingen inn på flere arenaer. Dette er avhengig av hvor mye Ugå-styret ønsker så attraktiv som mulig. å gjøre, sier Kaldestad og begrunner utspillet med at Folken kun har – Det er mange ledd som kommer på plass tidlig i år. I fjor kapasitet til 700 besøkende, mens det er andre arenaer i sentrum som kom vi sent i gang, og lederen måtte få på plass alt selv. kan romme opp mot 5000. – Jeg håper at det er stor interesse rundt ledervervet, eller så – Folken må ses på som studentenes hus. Samtidig ønsker vi å tar jeg jobben også i år, forteller en munter Meldahl. se sprelske stunt, som for eksempel å ha en scene på Breiavatnet, hvor hele En fot i Ugå kommer Meldahl uansett til å ha. Stavangers studentmasse holder hverandre i hendene. Det er bare fanta- – Da jeg ble sjef, fikk jeg en del tips fra de tidligere lederne. Og sien som setter grenser – og kanskje litt økonomi, forteller Kaldestad.

tekst Arshad M. Ali, [email protected] | foto Mohammed F. Basefer S 26 kultur

Studentene inne i varmen For første gang har Studentrevyen blitt en del av Den Store Norske Humorfestivalen. Men revysjefen slipper uønsket innblanding fra festivalarrangøren.

Den store norske humorfestivalen går av stabelen tirsdag den 29. sep- forskningsbiblioteket onsdag den 30. september klokken 1300. tember. Under årets festival vil det være fokus på distriktskomikerne. I panelet finner vi blant annet komiker og forfatter Terje Torkildsen. «Det blir selvfølge- Det blir humordebatt på UiS, studentrevy og mange humoristiske Andre møte er torsdag 1. oktober samme sted, samme tid. Det kommer lig anledning til å oppvisninger rundt omkring i Stavanger. til å handle om humoristenes ytringsfrihet. Der vil blant andre Per Inge Årets studentrevy, «nymalt», er for første gang tatt med som en del av Torkildsen og generalsekretær i Amnesty International John Peder kline med artistene humorfestivalen. Dette har ikke hatt særlig innvirkning på selve revyen Egenæs sitte i panelet. etterpå. Min klare – men det har hjulpet i markedsføringen. – Humordebatten har fått støtte fra Fritt Ord. Det er vi – Jeg var først redd for at de skulle ta styring i revyen. Det veldig stolte av, for Fritt Ord gir sjelden støtte til humor. For oss er ikke oppfordring er at gjorde de ikke. Det er fint at vi får gjøre greia vår uten innblanding, sier pengene så viktig, det er det at vi fikk støtten, sier vikarierende studentene må få revysjef Fredrik Brimsø. festivalsjef for humorfestivalen Siri Malmstrøm. Han peker på at det som er ulempen med å være en del av humor- Hun håper at studentene møter opp både på debatten og på student- med seg dette.» festivalen er at det er fare for å drukne blant de andre oppvisningene. revyen. Hun kan også fortelle om de andre arrangementene under fes- – Fredrik Brimsø – Det blir litt tøff konkurranse når en gjeng amatører skal tivalen. revysjef prøve å dra publikum samtidig som de etablerte komikerne. For punkrockere som meg er det litt kult å prøve å ta de store, sier revysjef noe for enhver Fredrik Brimsø. – Mange vil nok like «Usett og uhørt». Det er en forestilling med artister som er helt ukjent for folk flest. «Magisk moro» vil også mange mye varme like. Det er en forestilling med tre magikere som har forsjellige syns- Revyen har vært altoppslukende for Brimsø de siste ukene. vinkler på magi, og som har satt sammen et show. Det kan også passe – Jeg har faktisk ikke vært på noen forelesninger på en stund. for de som ikke er så glade i stand-up. En annen populær forestilling er Det er mye arbeid, og ikke noe betaling for det. En revy er nesten som Jan Rune Holdhus sin «Sprøstekt gjøk». Han er en homofil komiker, og en lang dugnad. Vi er åtte som opptrer i år. Vi er forskjellige mennesker gjør veldig mye ut av akkurat det, sier Malmstrøm. med forskjellige synspunkter. Noen er etablerte og har barn, mens andre er unge og vil fram. Alle synspunktene er bra å ha når vi skal velge hva treretters på kjøpet vi skal bruke, sier Brimsø. For studenter som vil spandere på seg en god middag er «Bryllup uten Han forteller at det kommer til å bli stor variasjon på revyen. Revy- invitasjon» en god forestilling å se. Der vil du bli servert en treretters «Det blir litt tøff deltakerne går i gjennom tema som «Er det lurt å gå på selvmordskurs i middag og vin mens du nyter skjult teater. Midtøsten?», og «Hvor anonym kan en anonym anonym bli?». – Det vil bli en forestilling med fortellerkunst i sentrum konkurranse når – Vi prøver oss også på litt flatkom. Det kommer til å bli et onsdag den 30. september. Tre fortellere har satt sammen en forteller- en gjeng amatører sprekt show med mye varme som jeg tror folk kommer til å kjenne seg forestilling hvor de gjennom eventyr og egne opplevelser forteller på en igjen i. Også blir det selvfølgelig anledning til å kline med artistene gammeldags måte uten teater, sier humorfestivalens leder. skal prøve å dra etterpå. Min klare oppfordring er at studentene må få med seg dette, – Forestillingen «Nattlått» vil bli en plass der de humoristene publikum samtidig sier revysjef Brimsø. som går langt over grensen får en mulighet til å utfolde seg. For de Revyen finner sted på Folken fra den 30. september til lørdag den 3. voksne tilskuerne vil «Fedre på felgen» passe godt. Det er et show der som de etablerte oktober klokken 1930. to menn i godt voksen alder presenterer tekster og sang basert på egne komikerne.» opplevelser, sier Malmstrøm. kulturhumor? – Fredrik Brimsø Den Store Norske Humorfestivalen skal sammen med Universitetet NB! Fredrik Brimsø, sjef for studentrevyen, er også en del av Student- revysjef i Stavanger (UiS) arrangere to debattmøter for studenter. Tema for mediene i Stavanger (SmiS). Han har ingen andre bindinger til journalist i første møte blir: «Er humor kultur?». Den kommer til å finne sted på denne saken utover det.

tekst og foto Oscar Haus, [email protected] S kultur 27

KLAR: Revysjef Fredrik Brimsø håper på å kapre mange tilskuere med studentrevyen. 28 kultur

Frykter «fatale» konsekvenser

FOR DYRT: Folken-leder Pernille Kaldestad mener studentersamfunnet ikke kan ta seg råd til dyre dørvaktskurs.

En ny dørvaktordning kan bety slutten på studentgoder på Folken.

Regjeringen har vedtatt en ny og skjerpet lov for ordensvakter i ute- livsbransjen. Loven går ut på at ordensvaktene må ha vekterkurs, Se TV-innslag på SmiS.no samt komme fra et godkjent vaktselskap. En slik ordning vil bety slutten for mange små utesteder. Ikke minst studentsteder som – upersonlig Folken i Stavanger, som er basert på frivillig samarbeid for å gå Nå bruker Folken mest studenter som dørvakter, noe som vil endre seg rundt. hvis Folken må ha innleide vakter. – Det vil bli mer upersonlig og en del av Folkens identitet vil for dyrt forsvinne, sier Kaldestad. Utestedene kan i dag fritt velge hvem de vil ha som ordensvakter. Det «Folken er ikke et eneste som kreves av vaktene er at de har et kurs som koster rundt ikke et vanlig utested vanlig utested og 2000 kroner. Med denne ordningen er det lettere for små utesteder – Men det er viktig å ikke ta sorgene på forskudd, påpeker Kaldestad. som Folken å få folk til å stå i døren for en rimelig penge. Det er enda ikke bestemt når loven trer i kraft, så inntil videre blir burde ikke bli – Den nye ordningen vil derimot kreve at vaktene har et kurs Folken driftet akkurat som før. Kaldestad har også vært i kontakt med til nærmere 20 000 kroner, noe som er altfor dyrt for Folken. Dette Rogaland Politidistrikt, som har sagt at det er en mulighet for at Folken rammet av denne kan få fatale konsekvenser, sier Pernille Kaldestad, daglig leder ved kan få en form for dispensasjon for denne loven. ordningen.» Folken. – Folken er ikke et vanlig utested og burde ikke bli rammet – Pernille Kaldestad av denne ordningen slik de andre utestedene i Stavanger blir, mener daglig leder ved folken 300 000 i kurs Kaldestad. Folken må ha mellom 10 og 15 tilgjengelige dørvakter. Hvis alle må ta et kurs på ca 20 000 kroner vil prisen for å utdanne dørvaktene bli opp- merkes av kultursteder til 300 000 kroner, noe et sted som Folken ikke kan ta seg råd til. I dag Kaldestad tror at den nye loven stort sett ikke vil gå utover Stavangers får dørvaktene som står i døren ved Folken og Grottene betalt, mens de utelivsbransje generelt. Det er mest sannsynlig at Folken og Tou vil som står vakt under konserter og lignende står frivillig. merke det best. Begge plassene er kultursteder som ligger et stykke Når det er fullt hus på Folken kan det være opp til fem-seks ordens- utenfor bykjernen, noe som ikke gjør situasjonen bedre. vakter ved dørene, og 15-20 vakter i 2. etasje under konsertene – på én – Folken er mer et kultursted enn et utested. Men selv om gang. Hvis Folken skulle ha betalt alle disse, ville det til slutt ikke være Folken er et kultursted, vil avgjørelser som blir tatt i forhold til de andre noe driftsgrunnlag igjen. Da kunne ikke Folken hatt gode priser på al- utestedene, som er en del av den norske næringen, gå utover Folken kohol, billige billetter til konserter og lignende. Mange av de godene også. Dette er et problem som stadig dukker opp i forskjellige sammen- studentene vil få utav et studenthus ville altså forsvunnet. henger, avslutter Kaldestad.

tekst Hanne Høyland, [email protected] | foto Linn Eldor Jahr S kultur 29

HAR DEBUTERT: Sebastian Waldejer har begynt å venne seg til artistlivet etter å ha utgitt albumet Rise of the Urban Child.

– En fot i ræva fikk fart på musikkarrieren

Stavanger-gutten Sebastian Waldejer uttrykker bekymring for barnas storbyoppvekst på det nye albumet, Rise of the Urban Child.

sebastian waldejer For fire år siden holdt Sebastian Waldejer og lekte seg i faren sitt studio. blandede erfaringer Lite ante han at demoene han holdt på å lage på tidspunktet, ville legge Waldejer har rukket å spille under filmfestivalen i Haugesund, og han • Lokal artist. grunnlaget for en musikkarriere. har opptrådt i Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Oslo. I lø- – Da jeg hadde spilt inn noen demoer, ble jeg spurt av et band pet av oktobermåned skal han på turné i Storbritannia, og 1. november • Debuterte med albu- som heter The List om jeg ville spille support på Checkpoint. De ga meg er han klar for New York. Og når Waldejer reiser for å opptre, tar han met The Rise of the en fot i ræva til å komme meg opp på scenen. Derfra har det bare ballet med seg et team av folk. Det kan til tider by på utfordringer. Urban Child i septem- seg på, sier Waldejer til SmiS, og innrømmer at han siden opptredenen – Å kjøre en stappfull bil med utstyr og sende to stykker med ber 2009. med The List har trivdes som musiker. buss grunnet mangel på plass er en veldig spesiell opplevelse, forteller – Jeg ble rett og slett hektet, og følte jeg mestret mer og mer Waldejer. det å skrive sanger. En erfaring han kunne ha klart seg uten, var da han og teamet klarte å glemme igjen 100 cd-er under filmfestivalen i Haugesund. Men til redd for barnets oppvekst gjengjeld fikk han feste med skuespiller-Norge. Waldejer mener at debutalbumet, The Rise of the Urban Child, som ble sluppet i september i år, inneholder forskjellige tema. – Kanskje virker det litt naivt, men jeg føler at jeg har vokst opp i en storby, Stavanger. Og så har jeg fått en sønn, så det spiller litt på frykten for hva slags verden man setter barnet inn i. Albumet går også inn på noen tunge temaer. – Det er ganske mange sanne historier og betraktninger om liv og død. Noen sanger er fiktive som ikke nødvendigvis handler om mitt liv, sier Waldejer, som har fått god hjelp fra Morten Abel. Popstjernen lånte ut studioet sitt for innspillingen av albumet.

seks studioer – to managere Innspillingen har vært krevende, men samtidig svært spennende for Stavanger-artisten. – Innspillingen har tatt lang tid. I prosessen har vi spilt inn i seks forskjellige studioer og har hatt to managere, sier han. – Vi spilte mesteparten av sangene i Morten Abel sitt studio, men det handler om å finne forskjellige romlyder. For eksempel spilte vi inn harpe på Bjergsted, og strykere i ølhallene på Tou Scene. Noe som hadde mye med å gjøre at produsenten var svært eksperimentell, disse innspillingene var hans ideer, sier han.

tekst Kristoffer Møllevik og Arshad M. Ali, [email protected] | pressefoto Great Moments S 30 kultur

HARDTARBEIDENE: Vaiping-gutta skifter yrke fra fyrbøtere på skip til industriarbeidere.

Nytt album, ny identitet

Med Vaipings Industrial Workers of the World, industrial workers of the world kaster Stavanger-bandet av seg fyrbøter- • Ble sluppet 25. september. kostymene og tar på seg indutriarbeiderklærne. • Stavangerbandets andre album.

Guttene bak Vaiping debuterte med albumet The Great Polar Expedi- siden, hvor musikken nesten høres ut som om arbeiderne har tent fyr tion i 2007. Nå skifter de tema fra polarekspedisjoner til industriar- på fabrikken. Det blir alt fra polka til blytung oljesvart industrimusikk, beidere. Bandet består av Eirik Steffensen på vokal og tangenter, Rune sier han.Det er ikke bare temaet som forandrer seg fra forrige album, L. Horvei på trommer, Håkon Landmark på gitar og Øyvind Rørtvedt men også musikkmessig. på bass. – På det nye albumet blir det mye mer vokal enn tidligere. – Vi spiller en form for oljesvart arbeiderrock, med et indus- Elektronika blir det veldig lite av denne gang, i motsetning til det som triarbeider-image. Musikken høres ut som en støyete arbeidsplass full var tilfellet på forrige album. Alt er mye mer organisk og levende. Det av maskiner og hardtarbeidende arbeidere, forteller Rune L. Horvei, er riktignok elektronikk, men rollen de har er ikke så langt fremme i trommeslager i Vaiping, til SmiS. lydbildet denne gang, forteller Horvei.

Mer universalt Radikal organisasjon Utkledd som industriarbeidere kommer publikum blant annet til å se – Navnet på det nye albumet, Industrial Workers of the world, er tatt «Man kan si at det slitne skjorter, bukseseler og svette under konsertene. Håpet med im- fra en radikal organisasjon som var dannet i 1905 i Chicago. Organisas- er protestmusikk.» age-byttet er å appellere til flere. jonen hadde som formål å organisere alle industriarbeidere i en verden- – Industriarbeidere vil nok fenge mer, ettersom det er et mer somspennende organisasjon for å velte det gamle klasseskille og bygge – Rune L. Horvei universalt begrep, og gjerne litt lettere å kommunisere ut. Det er vel- en ny verden etter det gamle. Mange av låtene går ut på streiking og trommeslager i vaiping dig få som vet hva en fyrbøter i det hele tatt er for noe. Dessuten vil opprør som arbeiderne gjorde bruk av for å nå sine mål. nok svart kull som blander seg sammen med svette har på en opplyst – Man kan si at det er protestmusikk. Vi har ikke blitt så mye scene, ha en veldig effektiv effekt, synes vi. Det er med å forsterke og inspirert av musikken fra tidsperioden, men har tatt med ting de snak- fremheve uttrykket i musikken, sier Horvei. ket om på den tiden med i tekstene og blandet det med moderne type Horvei forteller at det blir mye forskjellig innhold som påvirker det musikk, forteller Horvei. musikalske uttrykket. – Med det nye albumet har vi prøvd å skildre alle sidene ved en fabrikk, alt i fra opplevelsen av å få en lønnsøkning til den andre Se TV-reportasje på SmiS.no

tekst Benedicte C. Knudtzen og Arshad M. Ali, [email protected] | pressefoto Atle Dahl S kultur 31 Med verden i lomma

Streaming-tjenesten Spotify er nå gjort tilgjengelig for mobiltele- Det er ikke bare Spotify som har blitt gjort tilgjengelig for mo- foner, en perfekt tjeneste for deg som mener at det å ha 15.000 låter bilkundene, også tjenesten Wimp har laget sin mobilversjon. Wimp er på iPoden ikke er tilstrekkelig. Med Spotify på mobilen kan du gå et samarbeid mellom Platekompaniet, Telenor og Aspiro. Wimp skal «En perfekt tjeneste rundt med millioner av låter i lommen – du kan ha hele musikkhisto- ha et bredt og godt utvalg av norsk musikk, mens Spotify skal være rien tilgjengelig døgnet rundt. Det er bare ett aber. Du må betale. bedre på internasjonal musikk, ifølge dem som har gått vitenskapelig for deg som mener til verks og sammenlignet de to tjenestene. Foreløpig kan det bli vel- I gamle dager kunne det fort hende at du havnet på en fest hvor dig høye telefonregninger for dem som ønsker å streame musikk på at det å ha 15 000 cd-samlingen eller mp3-biblioteket var en katastrofe, fester hvor mobilen, men mobilselskapene kommer nok til å komme med tilbud låter på iPoden ikke det virkelig ikke var noe det gikk an å høre på. Nå bruker flere og hvor nettbruk er inkludert i abonnementet. Og nå må musikkbran- flere Spotify når de hører på musikk, og hvis ikke du finner noe du sjen følge med, for streamingtjenester på mobilen kan være en av de er tilstrekkelig.» liker der har du nok litt for sær musikksmak. I stedet for å laste ned tingene som får folk til å begynne å betale for musikk igjen. musikken, streamer brukerne musikken, de leier sangene. Alt er ikke rosenrødt med Spotify, de har fått kritikk for at de betaler for Musikk-streaming på mobilen blir fort noe alle bare «må ha». lave summer til plateselskapene og artistene. Enkelte store artister, Rapperen Jean Grae kommenterte (via Twitter selvsagt) jaget etter som The Beatles, har ikke blitt enig med Spotify om betingelsene. å alltid ha den aller nyeste musikken på denne måten: «I fremtiden Men de fleste er enige om at tjenester som Spotify er en måte å vil vi kunne laste ned nye sanger direkte fra artistens hjerne, med en tenke musikk på, som kommer til å bli viktig i fremtiden. «Leie, ikke gang de får ideen til en låt.» I mellomtiden får vi nøye oss med å ha et eie» er nøkkelordene. par millioner sanger tilgjengelig i lommen.

musikkspaltist Kjetil Kopren Ullebø S

På tilbod Pompøst, lett og luftig

Artist: JAA9&ONKELP Artist: Muse Tittel: Sellout Tittel: The Resistance Utgiver: Sony Music Utgiver: Mushroom/Warner

Karakter: C Karakter: C Det som byrja som eit kjendispar- Det britiske alternative rock- ty, har enda som eit glissent nach- ebandet Muse har drevet på spiel for den einaste harde rap- siden frontmann Matthew Bel- duoen som framleis eksisterar i eit lamy sluttet seg til trommeslager Aqua-comeback og glamourhits- Dominic Howards collegeband i elskande land. Då songen om to 1994. Siden har de gitt ut fem al- enkle gutar som vart inviterte på ein kjendisfest herja som verst, hadde bum og et livealbum. Likevel er det først i de senere år trioen har nytt svært få høyrt om den sløve onkelen og kompisen hans. Ingen var då klar allmenn beundring. Med førsteplasser på de fleste hitlister i Europa og over at dei skulle skape ein ny dimensjon i landets rapmiljø. NM i dissing, USA var «Black Holes and Revelations» en braksuksess. Derfor var for- uthenging og latterliggjering er Jaa9 og OnkelP sitt område. At det kjem ventningene høye når bandet ga ut «The Resistance». Denne gang innfrir rett frå levra, er det ingen tvil om. Likevel kan det verke som at materia- de imidlertid ikke helt, da deres energiske liveopptredener på en måte let var brukt opp når alt kom til alt, og tida var inne for comeback-plata ødelegger litt av rytmen på enkelte sanger. Det høres ut som de vil for «Sell Out». Om eg prøver å legge til sides den uinteressante uthenginga mye, da de i flere sanger skifter stilarter flere ganger, kun for å bevise hva av pappagutter og bloggarar, er det lett å finne tunge beats og heftige de kan. På konserter er Muse fantastiske, noe de beviser på livealbumet «Med et pubertalt, rytmar gøymt i både «Dag for Dag (Live in the now)», «Konfliktsky» og «H.A.A.R.P». Denne plata blir likevel av og til litt for mye av det gode. lite seriøst navn «Ses Igjen», men det verkar som at duoen har vanskeleg for å klare seg Spesielt i sangene «Unnatural Selection» og «United States Of Eurasia», utan gjesteartistar. Av unntaka er «Glir Forbi» eller «vår unnskyldning der de i god gammel Muse-stil begynner energisk, før de plutselig bryter som Bercedes Menz, for å loke rundt med ein halvrøyka tjall i kjefte». Men rapduoen klarar så av med seksjoner av tilnærmet klassisk strykemusikk. Likevel, sanger er det ikke mye som vidt å ro seg til fastlandet med ein gatesmart haldning, snodige formul- som «Uprising», «The Resistance» og «MK Ultra» bidrar til å heve albu- eringar og sylskarpe anklagar. I eit forsøk på å behalde verdigheita i eit met til godkjent Musestandard. Som sagt er litt for mye livemateriale redder punkbandet miljø der det er daglegdags å selje seg til det kommersielle, klarar Jaa9 og med i albumet og derfor har jeg på følelsen av at det blir godt mottatt på fra hovedstaden.» OnkelP med «Sellout» så vidt å karre seg bort til tilbodshyllene. konsertene som den nye «Resistance»-turneen bringer med seg. anmeldt av Maria Gilje Torheim S anmeldt av pål Karstensen S – Lars André Dahl om bercedez menz Bedre for hver gang Good Changeover

Artist: Askil Holm Artist: Bercedes Menz Tittel: Rolling the slow bus Tittel: Lost in the City home Utgiver: Sounds of Unity/Mudi Utgiver: mbn Karakter: D Karakter: C Femmerbanden fra Oslo har Askil Holm er mest kjent fra holdt på siden 2003, og er vel Gitarkameratene, der han opp- fortsatt noe undergrunns til trer sammen med Espen Lind, tross for plateslippet. Hva spiller Kurt Nilsen og Alejandro Fuent- de? Norsk metalpunk, med es. Han er også kjent for sangen størst trykk mot hardcore punk. «The Boy with the Boomerang». For denne ble han tildelt prisen for Men i min bok kommer de ikke lenger enn til å være en dårlig Amu- årets låt av Norsk Musikkforleggerforening. Hans plate «Daydream let-utgave. Men Amulet hadde jo i sin tid en del å komme med. Liker Receiver» (2003) fikk strålende kritikker og ble fulgt opp med ikke arbeidet Sinz, Elgen, The Barkness og Lars gjør melodimessig, men mindre enn 70 konserter. Namsosgutten har gjort det igjen. I «Roll- vokalist LCU sliter jeg med. Låta «Hardbeat», for eksempel: Greie ing the slow bus home» kombineres en fin blanding av rock og blues. riff og alt det der – men det ødelegges av noe som bare kan kalles CD-en består av elleve spor, med varierte titler som for eksempel skriking midtveis. Bassist The Barkness får høyeste tommel opp med «Don’t sell your soul to a UFO». Platen virker i utgangspunktet litt godt arbeid på flere av låtene. Dette er jo springe-på-veggen-punk og tam og kjedelig. Den tenner ikke med øyeblikkelig virkning. Til det nonstop-nonesense hele veien. Men jeg deler plata i to: før og etter har den for lite variasjon. Etter hvert som en hører platen flere gang- hvilepunktet «Changeover». Del to er mye mer likendes, i og med at er, legger en merke til detaljene og får mer inntrykk av hva musikken de her er tightere og at de ikke spriker i alle retninger. Men del to er vil formidle. Helhetsinntrykket av platen blir bedre for hver gang jeg kortest. Med et pubertalt, lite seriøst navn som Bercedes Menz, er hører den. det ikke mye som redder punkbanden fra hovedstaden. Dette er langt unna noe «Album of the Year». Albumet holder tre kvarter, og god PS! Platen ble utgitt 21. september og Askil Holm legger ut på turne 2. gitarføring, «Changeover», «Bad Ego» og «Dead Alive» redder «Lost oktober. in the City» fra karakteren E, også kjent som slakt. anmeldt av Elise Manin S anmeldt av Lars André Dahl S 32 kultur

Kjensleladd aftan Kven ville trudd at bergensdialekt og ein heil haug med feil var ein oppskrift på suksess?

Karakter: konsert A

• Hvem: John Olav Nilsen & Gjengen.

• Hvor: Martinique.

• Når: Fredag 18. september.

John Olav Nilsen & Gjengens kritikarroste debutalbum, «For Sant Til Å Være Godt», ble sluppen den 14. september i år. Bandet har fått masse oppmerksemd med sin såkalla gatepop, og mange har spådd at dei vil nå langt og bli husket lenge. John Olav Nilsen er vokalist og låtskribent. Han seier han har gjort dei same feila som alle andre, bare litt meir, og på litt feil tidspunkt. Eg trur på han. Trur på at han har vore gjennom det meste og at livet har behandla han hardt.

Truverdig Når John Olav Nilsen sto på scenen med bandet sitt på fredag, er eg heilt sikker på at alle tilstede trudde på han. For John Olav Nilsen la heile sjela si i kvart einaste ord han song. Det er ikkje tvil om at han meiner det han skriv, at det er kald hard sanning, og at det framleis gjer vondt. Songtekstane om livet i Bergen og drabantbyen Loddefjord, om kjærleiksorg, og om å vere håplaus, frustrert og fortvila, er tydeleg ekte.

Ikkje perfekt Det er heilt klart mange som falt for John Olav Nilsen & Gjengens uperfekte opptreden, med ein vokalist som ikkje alltid treffer tonane, og bandmedlem som kanskje ikkje har spilt instrumenta sine i mange år. Konserten var utselt, publikum var i godt humør, og P3-hittene «Diamanter & Kirsebær» og «10 Ganger 1000», engasjerte folk til å synge med og røra på seg.

Intimt Den litle scenen på Martinique var bare så vidt stor nok for dei sju bandmedlemma, og det oppstår alltid eit par små problem når det er dårlig plass. For eksempel når ein i publikum ramla opp på scenen og velta den eine monitoren. Men det er noko med det, stemninga blir spesiell. Eit band som John Olav Nilsen & Gjengen, bør kanskje aller helst opplevast sånn. I litt tronge lokalar, på ei lav scene. Alt verker mye EKSENTRISK: Det er helt klart mange som falt for meir personleg då, bandet og publikumet får betre kontakt enn på store John Olav Nilsen & Gjengens uperfekte opptreden. scener. Det passer bra for band med mye på hjarta. Om John Olav Nilsen & Gjengen er det neste store norske bandet, kan ingen vite. Ikkje er det vits å kaste bort tid på å diskutera det heller. Akkurat no, er dei her, og dei er faktisk utruleg bra. Verkeleg ein- eståande nok til at ein bør oppleve det.

tekst og foto Yri Helene Ljosdal, [email protected] S kultur 33

FESTLIGE GULLKORN: «Eg har alltid hatt lyst til å holda mikrofonen når eg synge, men... eg er så jævla god på gitar.»

Paralyserende infernoKarakter: A Bjørn Berge paralyserer publikum på konsertene konsert sine, slik at han bare må oppleves igjen og igjen. • Hvem: Bjørn Berge. • Hvor: Folken. Før denne fredagskvelden hadde jeg aldri hørt om Bjørn Berge. Litt synd å tenke på, for denne spellemannen fra Haugesund vet virkelig • Når: Fredag 18. september. hvordan han skal underholde publikum. Det er utrolig forfriskende å dra på en konsert med en artist du ikke visste noe om, for så å bli positivt overrasket. Det var mitt tilfelle basic gitarkurs, alle slags rockesjangre, og opptil flere sanger som virket denne kvelden i storsalen på Folken. Bjørn Berge tok meg, og resten av som ren improvisasjon. Det kunne nemlig virke som om mannen ble publikum, med storm. Herr Berge spurte på et tidspunkt publikum om litt revet med selv til tider. hvem som hadde sett han live før, store deler av publikum svarte med et rungende ja. Bjørn Berge er en artist du gjerne vil se flere ganger hvis fingernem du har opplevd han live. Bjørn Berge er uten sidestykke den beste gitaristen jeg har opplevd, noe som gjorde meg paralysert opptil flere ganger under konserten. helt band verdig Fingrene hans beveger seg så raskt og presist at jeg ikke trodde det var For de uinnvidde, Bjørn Berge er god på gitar, veldig god. Han spiller mulig. Da han kom tilbake for å spille ekstranummer tok det enda mer akustisk (dog plugget), på vanlig-, og 12-strengs gitar. Ved hjelp av en av – imponerende. basstromme, sin egen vokal, og diverse gjenstander han bruker til å slå Her ble det mye skryt gitt. Men jeg hadde i alle fall en finfin kveld, noe på gitaren med, klarer han å skape lyder et helt band verdig. det virket som om de andre fremmøtte også hadde, honnør til Folken. Konserten startet noenlunde rolig, men vi fikk i løpet av opptredenen Storsalen var for øvrig halvfull, med et klart overtall av mannfolk med oppleve et mangfoldig repertoar. Inkludert halling-inspirert metall, pils i hånd.

tekst Karl Gunnar Schmidberger Karlsen, [email protected] | foto Roy Kenneth Sydnes Jacobsen S 34 kultur

LIKSOM-ROBOTER: Ultra Sheriff sparte ikke på krutt og effekter. Det gjorde konserten til en uhøytidelig og morsom opptreden.

Tilbake til barndommen

Ultra Sheriff ga publikum whiplash tilbake til 80-tallets robotland. Karakter: – Destroy all humans, roper Ultra Sheriff til publikummerne. konsert B Det er torsdags kveld og åttitallsfest på Folken. De tre bandmedlemmene i Ultra Sheriff, som for anledningen er kledd som krysninger av ninjaer • Hvem: Ultra Sheriff. og «crazyfrog», har tatt kontroll over publikum og lokalet. Med fordreid robotstemme, presenteres både kommende låter og menneskefiendt- • Hvor: Folken. lige oppfordringer. Ikke en eneste gang under konserten viser ninjaene at det faktisk er • Når: Torsdag 17. september. tre helt normale gutter under hjelmene. To av dem er fra Hillevåg. Den tredje har tatt toget fra Oslo. Ikke akkurat «outer space», kan man si.

Gjennomført Men denne konsekvente, karaktertro opptredenen fra gutta ser ut til å Liv til gammelt konsept «Nothing will keep more publikum. Et kjærestepar ved siden meg rister lett på hodet og ler Åttitallsfester har en tendens til å bli svært forutsigbare. Derfor skal you alive. mot hverandre. Pop-synth-tonene er fengende og låtene taktfaste som Folken ha ros for å ha tatt steget vekk i fra discokula og invitert hel- en militærinvasjon. sprøe Ultra Sheriff. Only the machines – Nothing will keep you alive. Only the machines will survive, Assosiasjonene går til barndom, robotleker og Powerrangers. En tilt- » advarer robotstemmen. På en projektor vises tegnefilmfigurer og digi- alende tankerekke på en mimrekveld som en åttitallsfest jo er. Det er will survive. tale mønster, laget av bandet selv. Bildene samstemmer perfekt med forfriskende å få et gjensyn med akkurat denne kulturen fra det omdis- ultra sheriff advarer publikum musikken og bidrar til å hamre inn både takt og stemning. Dette er kuterte tiåret. Skulderputene, krepphåret og paljettene begynner å bli bandets første ordentlige opptreden, en utfordring de håndterer svært like slitte som entusiasmen rundt åttitallsklisjer som «Girls just wanna bra. Nils Holter på synth, Edvard Erfjord på bass og storebror Torjus have fun». Ja, vi vil vel det. Men for en gangs skyld, ikke med deg, Cyndi Erfjord spiller med selvtillit. Kanskje er det hjelmene som skjuler an- Lauper, gi oss heller tre energiske liksomroboter. Det var gøy når vi var siktene som gjør det? seks år, og det er gøy nå.

anmeldt av Hilde Mangset Lorentsen, [email protected] | foto John RodgeR S kultur 35

KULTURKALENDER Kulturkalender 29. september – 12. oktober

KONSERT SCENE/ANNET

Martin Hagfors & Det jugoslaviske folkekom- Minoriteter & Media misærorkesteret Tirsdag 29. september i Internasjonalt Hus kl. Fredag 2. Oktober på Tou Scene kl. 20.00 12.00

Ljomen Blandakor Humorfestivalen 09 - Usett og uhørt Lørdag 3. Oktober i Sandnes Kulturhus kl. 16.00 Onsdag 30. september & Torsdag 1. oktober på Cementen kl. 19.00 Teeny Grownups Lørdag 3. oktober på Martinique kl. 20.00 Studentrevyen 09 Onsdag 30. september & 1- 3. oktober på Folken Free Mic kl. 19.30 Onsdag 7. Oktober på Folken kl. 20.00 Tango for to Petter Wettre m/lokale musikere Onsdag 30. september i Sandnes Kulturhus kl. Onsdag 7. Oktober på Folken kl. 21.00 19.30

Cumshots + Electric Eel Shock Humorfestivalen 09 - Standupklubben Torsdag 8. oktober på Checkpoint Charlie kl. 22.30 Onsdag 30. september på Cementen kl. 21.00

Stmorritz + Poor Edward Humorfestival 09 - Bokprat Torsdag 8. oktober på Cementen kl. 22.30 Torsdag 1. oktober i Stavanger Kulturhus kl. 12.00

Harrys Gym + I Was A King + Bygdin Hjalmar og Flode - Premiere Fredag 9. Oktober på Folken kl. 21.00 Fredag 2. oktober i Rogaland Teater

Hanne Hukkelberg Humorfestivalen 09 - Sprøstekt Gjøk Fredag 9. oktober på Cementen kl. 22.30 Torsdag & Fredag 1-2. oktober på Cementen kl. 21.00 Skeiane Janitsjar Lørdag 10 oktober i Sandnes Kulturhus kl. 15.00 Jonas Gardell: en tilfeldig gjest i ditt liv Fredag 2. oktober i Sandnes Kulturhus kl. 20.00 Ray Davies m/ band Søndag 10. oktober i Stavanger Konserthus kl. Humorfestivalen 09 - Steen i Glasshus 19.00 Fredag 2. oktober på Martinique kl. 21.00

Cocky Champion Humorfestivalen 09 - Tor Stig Finns Lørdag 10. oktober på Martinique kl. 20.00 Lørdag 3. oktober på Cementen kl. 21.00

Tommy Tee: Studio Time Prinzessinnenbad - Film Lørdag 10 oktober på Tou Scene kl. 21.00 Søndag 4. oktober på Folken kl. 19.00

Skambankt + Executive Suite Filmtour ’09 Lørdag 10. oktober på Folken kl. 22.00 Mandag 5. oktober på Folken kl. 19.00

Årabrot m/ Concept: Virus Standup: John Cleese Lørdag 10. oktober på Checkpoint Charlie kl. Fredag 9. oktober i Stavanger Konserthus kl. 22.30 19.30

Mari Persen Die Grosse Stille - Film Lørdag 10. oktober på Cementen kl. 22.30 skambankt foto Lars Kristian Aalgaard Søndag 11. oktober på Folken kl. 19.00

FLEIBEDE.NO av Martin Arneberg og Eirik Dankel 36 kultur

Usminket kvalitet

Vold, kriminalitet, kjærlighet og livsglede formidles så ekte at vi blir en del av det. På godt og vondt.

Film: Siste Stopp 174 De siste åra har flere gode filmer om fattigdom og kriminalitet i den dig til de personene vi møter, og vi blir særlig sterkt knyttet til de to Regi: Bruno Barreto brasilianske slummen funnet veien til Norge. Mange vil huske kritik- guttene som står i hovedfokus. Til tider fikk jeg følelsen av at jeg gjerne Skuespiller: Michel de Souza, erroste «City of God» fra 2002 og «Tropa de Elite» fra 2007. Nå får vi kunne bodd på gaten sammen med disse barna, fordi filmen får frem Michel Gomez, Chris Vianna altså Bruno Barretos «Siste stopp 174». De har til felles at de bygger på deres herlige livsglede. Den formidler noe ekte menneskelig som får Land/Lengde/år: BRA/1t 52 sanne historier fra samme område – men også at de er svært sterke og deg til å tenke: «Du trenger egentlig ingenting – det er mennesker som min/2009 gripende filmer. betyr noe».

«Siste stopp 174» handler om det uheldige utfallet av en fattig gutt Etter hvert begynner man imidlertid å både se og føle det virkelig Karakter: B fra slummen sitt liv. Hovedpersonen sjarmerer oss fra første stund, og meningsløse i kjeltringhverdagen deres. Filmen får utrolig godt frem enda så mye galt han gjør, føler vi med ham og heier på ham gjennom hvordan kriminaliteten i Brasils slumområder virkelig er brutal og om- filmen. Han har sjarm, sjel og samvittighet som gjør at vi ønsker at det fattende, men like fullt totalt håpløs og unødvendig. Kriminaliteten skal gå ham godt. Han blir tatt fra sin mor som baby, og vi følger hans grunner på fortapte sjeler på jakt etter noen (eller noe) å tro på, elske, kamp for tilværelsen mens han vokser til. Det byr på vold, kriminalitet eller i det hele tatt leve for. I takt med at hovedpersonen mister ven- og stoffmisbruk – men også kjærlighet og varme. Han finner igjen sin nene sine, går hans liv fra å være en jakt på penger og overlevelse, til å mor, og til tider ser det ut til å gå bra. Likevel ender han altså med å bli bli en jakt på mening. gjerningsmann i den skjebnesvangre busskapringen som fant sted i Rio de Janeiro i 2000. «Siste stopp 174» er rett og slett en svært sterk og viktig film. Den gjør noe med deg, og du går ut av salen med en litt bredere horisont. Bruno Barreto velger et nærmest dokumentarisk filmspråk. Filmen Den er nok ikke filmen du slapper av med i godt selskap og popkorn – til er helt usminket og realistisk, hvilket gjør at vi opplever både handling det er den kanskje også for lang. Men den vil definitivt tilfredsstille det og miljø på nærmest mulig hold. Dette gjør også at vi relaterer oss vel- kvalitetsbevisste publikum.

anmeldt av Petter Egge, [email protected] S kultur 37 Den kvinnelige Hannibal

Hvis regissøren av den nye amerikanske filmen «Belle» får det som Vanligvis overgår filmfantasien det virkelige liv, men i dette tilfel- han vil, kommer det norske språket til å få en kraftig oppsving i USA. let er det nok ikke så mye som tyder på akkurat det. Nå vil regissør og Celebriteter og skuespillere som Angelina Jolie og Kate Winslet må stjerneprodusent Edward Bass lage film om denne norskamerikanske kanskje lære seg norsk hvis de vil ha rollen som en av verdens største seriemorderen som brukte menneskekjøtt for å selge pølser. Med seg seriemordere. Hun er nemlig opprinnelig norsk og het Brynhild til sin forrige film, fikk Bass et stjernegalleri, bestående av blant an- Paulsdatter Størseth. Hun ble født i Selbu i 1859, men utvandret som net Anthony Hopkins, Demi Moore, Martin Sheen og Elijah Wood. så mange andre over Atlanterhavet til USA på slutten av 1800-tallet Planleggingen og manus er allerede godt i gang og filmen forventes å og fikk etter hvert et noe frynsete rykte der. være premiereklar i 2011. Det spørs om Belle Gunnes selv kommer til å delta i filmen, men til forskjell fra hennes geskjefter har det vært en Belle Gunnes, som Brynhild også var kjent som, slo seg ned utenfor god del norskamerikanere som også har gjort det bra innen film. Chicago, og etter at hennes to ektemenn hadde strøket med på mystisk «Pussig nok ble vis innkasserte Gunnes en god slump arv og forsikringspenger. Disse Filmstjerner som Jennifer Connelly, Piper Perabo, Rene Zellweg- brukte hun til å avertere etter skandinaviske friere og overtalte dem til å ger og Norma Jean Mortenson kommer alle fra norske innvandrings- pølsene hennes selge alt de eide og flytte til USA. De eneste kravene var at de måtte være familier i USA. Når det gjelder den siste personen på lista, kjenner etter hvert veldig forholdsvis velstående, og at de ikke kunne fortelle noen at de skulle nok mange henne bedre som Marilyn Monroe. Da er det neimen besøke henne. Når de kom på besøk, ble de aldri sett igjen. På samme ikke verst at Norge har vært med på å fostre opp en av verdens mest ettertraktet.» måte som Mrs. Lovett i «Sweeney Todd» forgiftet og slaktet hun alle som kjente filmskuespillere. Hva hadde ikke da passet bedre enn at en av kom. Pussig nok ble pølsene hennes etter hvert veldig ettertraktet og de tre førstnevnte skulle spilt denne kvinnelige utgaven av Hannibal Gunnes tjente mer og mer penger. Grådig som hun var stoppet hun aldri Lecter. å drepe, og en norsk dokumentar har avslørt at hun har minst 40 drap på samvittigheten, inkludert to ektemenn og tre barn. filmspaltist Pål Karstensen S

En god nummer to

Film: Jenta som lekte med ilden Etter suksessen «Menn som hater kvinner» var forventningene til Regi: Daniel Alftedson oppfølgeren «Jenta som lekte med ilden» naturlig nok ganske høye. Skuespillere: Noomi Rapace, Michael Ville det bli like mye spenning, høy temperatur og rått skuespill? Nyqvist, Lena Endre Land/Lengde/år: I «Jenta som lekte med ilden» får vi et bedre innblikk i Lisbeth Saland- Sverige/2t 10 min/2009 Karakter: ers liv og vi får svar på hvorfor hun er blitt den hun er, en usosial, in- C nesluttet, men sylskarp hacker som hater menn som hater kvinner. filmsitatet Handlingen er innviklet med mange tråder som skal samles og viktige holdepunkter og elementer som skal frem. Likevel synes jeg regissør «Your ego is Daniel Alfredsson har gjort en god jobb også med denne filmen. Jeg ble overrasket over hvor godt filmen stemte overens med boka og writing checks your hvor lett det var å følge med. body can’t cash.» Til tross for det blir filmen litt for lettvint og mangler den samme tyngden som boka har. Det var mange spørsmål som ikke ble besvart Hot Shots! (1991) og forhold som ikke ble forklart. Men at regissøren samtidig har valgt å sette av ti minutter til en sexscene mellom Lisbeth og Miriam Wu, skurrer litt i mine øyne. Noomi Rapace (Lisbeth Salander) har fått mye omtale for rollen som Salander i den første filmen, og hun lever opp til forventningene også i denne. Hun klarer å formilde Lisbeths kulde, besluttsomhet og intelligens på en måte som fenger publikum. Hadde det ikke vært for Rapaces gode jobb, ville nok denne filmen sunket betraktelig. Jeg hadde nok ønsket at de andre personlighetene kom bedre fem. Når det er sagt synes jeg de svenske skuespillerne gjør en generelt god jobb på lerretet. «Jenta som lekte med ilden» er ikke på høyde med «Menn som hater kvinner», men jeg vil si at den er en god nummer to. En film som er verdt å se for alle som har blitt hekta på Stieg Larssons triologi enten det er bok eller film. anmeldt av Eivor Jerpåsen S Tankevekkende I beste krigsstil

Film: Burma VJ - Reportasjer Film: The Hurt Locker fra et lukket land Regi: Kathryn Bigelow Regi: Anders Østergaar Skuespillere: Jeremy Renner, Land/Lengde/år: NOR/ Ralph Fiennes, Brian Geraghty DAN/1t 24 min/2009 Land/Lengde/år: USA/2t 11 min/2008 Karakter: B Burma har vært et lukket land siden militærkuppet i 1962. Selv etter at Karakter: A Aung San Suu Kyi vant landets eneste demokratiske valg i manns minne Bagdad, Irak. Vi henger oss på skuldrene til bomberydderne i Bravo fortsatte militærjuntaen å kontrollere landet. I 2007 kom det et opprør Company. SSgt. William James (Jeremy Renner) ankommer som ny ingen hadde forventet. De vanligvis så fredelige munkene strømmet leder av ryddeteamet. Fra før har vi møtt Sgt. Sanborn og Spc. El- gatene i protest mot det despotiske og totalitære militærregimet som dridge som bare har 39 dager igjen av tjenesten før de kan dra hjem styrte landet. Fortellingen i denne dokumentaren er hentet fra de dra- til USA. Deres nye utfordring blir å holde styr på deres nye leder som matiske og blodige dagene da «munkeopprøret» pågikk. Utstyrt med ikke frykter det minste. SSgt. James, som har ryddet 873 bomber i små, håndholdte kameraer satte noen frivillige videojournalister (VJ) karrieren, virker tilsynelatende ganske følelsesløs og kald. Etter hvert livet på spill for å dekke handlingene som utspant seg i Burmas gater. som han kommer tettere innpå både kolleger og lokalbefolkningen, Hovedpersonen i dokumentaren, «Joshua» og hans likesinnede, føler de kan han ikke lenger overse problemene som dukker opp. Jeremy må fortelle verden om hva som foregår. Selv om mange sporløst forsvin- Renner, som forøvrig ser ut som lillebroren til han nye James Bond, ner under opptak får man likevel sendt bilder til den Oslo-baserte TV- spiller utrolig overbevisende som den stødige bomberydderen. Han stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB). Denne stasjonen sender er passe rolig hele tiden og overspiller aldri, uansett situasjon. Det bildene tilbake til Burma, og dermed får folket se at det er håp. Sammen hjelper også på at merritterte skuespillere som Ralph Fiennes og Guy med munkene inntar befolkningen nå gatene i de største byene i Burma, Pearce dukker opp i noen biroller, før de tar turen til himmelen. «The og store demonstrasjoner og voldelige konflikter blir dokumentert for Hurt Locker» er en uforutsigbar og realistisk krigsfilm i samme klasse en hel verden. Danske Anders Østergaard har her klart å skape en do- som «Saving Private Ryan», bare i en annen epoke. Man får servert kumentar som beskriver tapperhet, oppfinnsomhet, fortvilelse og på- flere oppdrag av ulike slag, så filmen blir heller ikke ensformig. Dette gangsmot i burmesernes kamp mot styringsmaktene. Samtidig gir den er først og fremst en film for guttaboys, som har lyst på god krigsun- håp om at ting kan forbedre seg, når nå hele verden har sett hvordan de derholdning der amerikanerne kicker ass’en til irakerne som gjør seg har det. Dette er en veldig gripende og overbevisende skildring av hvor- vanskelige. Men frykt ikke jenter, den har også sitt kvinnelige preg dan det er å leve i Burma, og det er helt klart verdt å se hvis du gidder å ved regissør Kathryn Bigelow som tidligere har regissert blant annet. se denne typen dokumentarer, noe alle egentlig burde gjøre. «Point Break». Hun gjør en like glimrende jobb denne gangen også. anmeldt av Pål Karstensen S anmeldt av Espen Sigfred Kyvig S

kultur 39

Jubler over dugnadsånd Fadderordningen var et godt trekkplaster for nyrekruttering av frivillige på Folken. Antall frivillige har allerede steget langt over fjorårets tall.

Personalansvarlig i Studentenes musikkforening (SMF) ved Folken, Ve- ronica Olsen, jubler over en god start på det nye studieåret. – I fjor hadde vi totalt 30 frivillige medarbeidere som var med og drev Folken. I år er det allerede 15 frivillige som har meldt seg, og det bare i løpet av de første ukene av skoleåret. Dette er et mye bedre utgangspunkt enn fjoråret, sier Olsen optimistisk.

ingen sorg Det er ingen hemmelighet at Folken har slitt økonomisk de siste årene. – Mange snakker om at dette er skjebnens høst for Folken, sier Olsen. Blir økonomien verre nå, kan Folken ende i konkurs. Men med en slik start på høsten er det ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Olsen mener det er bra for Folken å få flere frivillige. – De er med på å lage et godt miljø og tar gjerne med seg venner og bekjente. Dette gjør at økonomien vil gå rundt. Slik det ser ut nå, vil Folken bestå, sier hun.

trekkplaster Veronice Olsen mener at fadderansvarlig Paul F. Johannessen har bekreftet at Fadder 09 var en suksess med flere fadderbarn enn tidligere. – Dette er hovedsakelig en av grunnene til at det var så mange frivillige som meldte seg, sier Olsen. Fadder 09 trekker mange studenter til Folken, noe som gjør at studentene får se hvordan det kan være å jobbe frivillig på Folken. – Mer aktivitet på Folken betyr et bedre studentliv. Hvis Folken får et bedre rykte, kan det hende Stavanger som studentby blir mer attraktiv. Det er en gode mange kan yte godt av i Stavanger, sier Olsen.

tekst Hanne Høyland, [email protected] | foto Roy Kenneth Sydnes Jacobsen S Forskerne stormet til stand-up Onsdag 23.september ble det for andre kvelden på rad arrangert For- skerstand-up i kjelleren på Sting. En fullsatt forsamling hadde tatt turen til Sting for å høre seks forskere formidle spennende kunnskap om sine ulike forskningsfelt. Blant forskerne som stilte opp var UiS sin egen Marie Smith-Solbakken. Forskerstand-up er ett av flere arrangementene på Forskningsdagene, som arrangeres for tolvte år på rad.

Forskerne suste inn Regionsleder for Forskningsdagene, Suvada Veledar, forteller at det ikke er vanskelig å få forskere til å stille opp på arrangementet. – Det var litt vanskelig da vi først begynte med dette arrangementet, men nå bare suser det inn med forskere. De forteller at de ko- ser seg veldig, og mange sier de gjerne vil komme tilbake, sier hun til SmiS. Teknisk- naturvitenskapelig forening (Tekna) i Rogaland arrangerte dagene i Stavanger, i samarbeid med en rekke andre organisasjoner.

FORSKENDE MORSOMT: UiS-forsker Marie Smith-Solbakken i aksjon på Forskerstand-up på Sting. Kapittel 09 godt besøkt – Hva slags studenter har vi? 7 812 personer tok turen inn om årets Kapittel-festival, som ble arrang- Dette spørsmålet stilte Jan Zahl, kulturjournalist i Stavanger Aften- ert 16. - 20- september. Det er en økning på 42 prosent fra i fjor. blad, i en kommentar om årets Kapittel-festival trykket den 23. sep- - Noe av det gledeligste med besøkstallene i år, var at de var tember. Han etterlyser det yngre publikum til festivalen, som satt pub- jevnt gode på samtlige arrangementer, sier festivalsjef Eirik Bø til festi- likumsrekord med 7800 besøkende: valens hjemmesider. – Hva slags studenter er det vi har i denne byen? Består uni- Noe av det som var mest pop blant publikum under årets festival var versitetsbyen Stavanger av studenter som ikke er interesserte i bøker? åpningsforestillingen og ungdomsarrangementene DemoFolken, kon- Er studentene ved Universitetet i Stavanger bare opptatt av utdanning, sertene på MS Sandnes og møte med forfattere som Linderborg, En- mens danning er helt uinteressant? quist, Lindgren og Mads Gilbert på Sølvberget. Flere nyheter finner du på vårt nettsted smis.no 40 fotografiet artisten «Lok Allé» under årets Allé» Xplosif-festival.» «Lok artisten omfavnet lyssettingen stemningsfullt da «Det ble svært foto Mohammed F. Mohammed Basefer S

Send inn ditt bilde til [email protected], legg ved navn og en kort bildetekst.