Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected] MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: – skal spare inn der vi kan Smith-Solbakken: – Forferdelig trist Mikkelsen: – ingen fare Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min. Sykkelen kan du jo sette nesten hvor som Bakkejord, Endre Stangeby, Pål Er det virkelig slik at Universitet i Stavanger (UiS) ikke tar høyde for helst. Til sammen: 30 min. Du kommer tidsnok, du får en frisk Karstensen, Anita Haugland, at vi som studenter vil kjøre til forelesningen? Det er jo bare så vidt start på dagen, og du holder formen. Oscar Haus, Hanne Høyland, i overkant av 8 000 studenter på UiS. Likevel beregner universitetet Kjetil Kopren Ullebø, Lars André parkering til hver tiende student. Det vil si at det er plass til rundt Ta buss Dahl, Yri Helene Ljosdal, Karl regnet 800 biler på campus, og det ser ut til at det er flere enn det som Gå til holdeplass: 5 min. Vente på buss: 5 min. Bussturen: 15 min. Gunnar Schmiedberger Karlsen, tar bilen til Ullandhaug. 800 biler, en fører per bil = 800 studenter. Finne parkering: 0 min. Espen Sigfried Kyvig, Eivor Hvor mange kjører flere i en bil? Med litt vågal tipping kjører halv- Til sammen: 25 min. Du kommer tidsnok (dersom du rekker bus- Jerpåsen, Hilde Lorentsen, Elise parten av disse to og to sammen. Det blir 400 passasjerer ekstra. Altså sen), og du er miljøvennlig. Manin, Geir Søndeland, Øyvind ankommer 1 200 studenter UiS i bil. Er virkelig dette nødvendig? De fleste Askeland, Arshad M. Ali studentene bor så nære universitetet at det er litt luksus ikke å gå eller Jeg vet at mange studenter ikke har noe annet valg enn å kjøre sykle (vi har råd til sykkel). Og om været ikke frister, eller vi ikke gidder bil dersom de skal komme seg til universitetet. Det er ikke så lett å fotografer å bruke den halvtimen det tar å trø opp til Ullandhaug, kan vi faktisk ta bo så langt uti gokk at du allerede bruker en brøkdel av dagen bare Eirik Dankel, Magnus H. Wathne, buss. Så la oss lage noen tall på dette: på å reise til og fra campus. Men for oss andre kan det jo være verdt S Kristoffer Bakkejord, Roy Ken- å tenke på kanskje å ta beina, pedalene eller bussen fatt litt oftere. neth Sydnes Jacobsen, Kristoffer Kjøre bil tidlig Det skal i alle fall jeg gjøre. Møllevik, Lars Kristian Aalgaard, Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 2 min. Vente på at Mohammed F. Basefer, Oscar forelesningen skal begynne: 30 min. Til sammen: 42 min. Du kommer Haus tidsnok, men må vente på forelesningen. tekst Kristoffer Møllevik, [email protected]| foto Magnus H. Wathne administrativ leder Mauricio Diaz kommentar trykk Aftenblad Trykk opplag Et opplegg godt som gull «Volleyballsatsingen kan på mange 5 000 eliteserielag i volleyball, Universitetet i Stavanger (UiS) sitt eget måter bli en velsignelse for et hardt kontaktinformasjon UiS Volley, beviste i serieåpningen at det som kunne tolkes som freidig prøvet universitet.» Studentmediene i Stavanger og frekk prat om gull i debutsesongen, faktisk var helt på sin plass. 4036 STAVANGER Første motstander var regjerende serie- og cupmester Koll, som har Telefon: 51 83 24 44 vært en maktfaktor de siste 15 årene i norsk kvinnevolleyball. De har Med en snittalder på 21 år vil laget, som har åtte UiS-studenter Tipstelefon: 474 19 999 oppnådd en like sterk posisjon som det Rosenborg har hatt i fotballen. på laget, tiltrekke seg stadig mer oppmerksomhet fra en gulltørste E-post: [email protected] Det er denne tronen vil UiS Volley nå innta. Da de nå går hen og vinner sportsredaksjoner i lokalpressen. Samtidig tvinges medieomtale Annonseansvarlig: 408 56 122 to kamper 3-0 mot Koll og Oslo Volley, kunne de ikke sendt ut et tyde- fram også utenfor byens grenser når UiS Volley reiser Norge rundt www.smis.no ligere signal om at så er i ferd med å skje. og viser hvorfor 25-30 treningstimer i uka faktisk kan skape et gull-lag med noe å melde utover Norges grenser. Og da kan det bli Og det er ikke bare en ledig volleyballtrone som er blant motivas- virkelig gøy. jonsfaktorene. Mens Stavanger Oilers gang på gang svikter like brutalt som ambisjonene har vært store, forblir Viking en parantes i norsk top- Men medieomtale er ikke nok. Sponsorkroner og medieoppslag designmal av pfotball. Håndballentusiasmen har glimret med sitt fravær, og Viking er lite verdt på lang sikt dersom studentene gir blaffen. For UiS SYDNES JACOBSEN Håndball må finne seg i å stampe en sesong eller to i 1.divisjon, før det Volley skal være identitetsbygger på Ullandhaug og et lag av og for medieproduksjon er verdt å snakke om en ny storhetsperiode for stavangerhåndballen. studenter. Da holder det ikke med heiarop utelukkende fra slekt og Dermed vil også det bebudede serie- og cupgullet til UiS Volley bety at venner. Dette er en utfordring som fort kan vise seg å bli tøffere Stavangers stolthet innen lagidrett neste vår har adresse Ullandhaug – i enn det den nyetablerte klubben ønsker å innse. For UiS-student- både fargene og navnet til UiS. ene er ikke viden kjent for sitt sprudlende engasjement. Da er det love å håpe at Tore Aleksandersen & co sitt engasjement smitter Suksess for UiS Volley vil gi verdifull – og gratis – markedsføring for over. et universitet som først får de virkelig store medieoppslagene når noe kritikkverdig er å melde. Dobbeltriumfen i serieåpningen er det første Bystyret i Stavanger kommune har bedt om en ny behandling Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider et- steget av mange mot norges- og europatoppen. Slik kan volleyball- av saken om riksanlegg for volleyball, som både UiS og UiS Volley PFU er et klageorgan opp- ter Vær Varsom-plakatensnevnt regler av Norsk for Presseforbund. god press- satsingen på mange måter bli en velsignelse for et hardt prøvet univer- ønsker skal etableres på Ullandhaug. Og med litt flaks blir deres eskikk. Den som mener segOrganet rammet som har av medlemmer urettmes- sitet. Tore Alekandersens lag har nemlig inntatt campus som et friskt ønsker tatt til følge og gir UiS en storstue god som gull – det UiS sig avisomtale, oppfordresfra til presseorganisasjonene å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Fagligeog Utvalgfra allmennheten, (PFU) er et pust i et turbulent 2009 for UiS, mobbesaken, Cense-saken og nå mil- Volley allerede virker å være. klageorgan oppnevnt avbehandler Norsk klager Presseforbund, mot pressen i presseetiske spørsmål lionunderskuddet, inkludert. som behandler klager mot(trykt pressen presse, radio,i presseetiske fjernsyn spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt.og nettpublikasjoner). 17, PB 46 Sen- trum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17 LEDER Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Avisen utgis med støtte fra StudentsamskipnadenTelefon: 22 40 50 40 i Stavanger (SiS) Fax: 22 40 50 55 E-post: [email protected] UIS-UNDERSKUDD nyheter 3 – Forferdelig trist • IKS må kutte tre millioner • Masteropptak utsatt Institutt for kultur og språkvitenskap (IKS) har såpass store pengeproblemer at opptak av mastergradsstudenter settes på vent, mens flere stillinger forblir ubesatte. IKS må kutte kostnadene med hele åtte prosent for å snu den ne- dadgående økonomiske trenden som truer instituttet. I et notat til det ekstraordinære instituttrådet som ble holdt 25. september, kommer det fram at en arbeidsgruppe fra IKS har blitt satt ned for å finne tiltak mot den prekære situasjonen. Instituttleder ved IKS, Marie Smith-Solbakken, har ledet arbeidet i «Instituttet er nå i denne gruppen. – Instituttet er pålagt av fakultetet å kutte kostnadene med en svært vanskelig åtte prosent. Det tilsvarer tre millioner kroner. Instituttet er nå i en situasjon.» svært vanskelig situasjon, sier hun til SmiS. – Marie Smith-Solbakken instituttleder ved iks Master ryker IKS lider av at mange studenter av dets studenter styrker til eksamen eller ikke møter opp. Instituttet taper penger på studenter som ikke består eksamen, og siden problemet nå er stort, må instituttet kutte åtte prosent av kostnadene, eller tre millioner kroner. Smith-Solbakken sier at studentene forhåpentligvis vil merke lite til kuttene. – Det er flere stillinger som må stå ubesatt, noe som selvsagt svekker vårt studietilbud. Vi har derfor måttet gjøre noen vanskelige prioriteringer. Vi må styrke gjennomstrømmingen på bachelor og har som en midlertidig løsning bestemt at vi går inn for nullopptak på mas- tergradene våre neste år, sier Smith-Solbakken.
Recommended publications
  • Newsletter 1
    SusWater Policy Brief 2/2017 Environmental improvement through revision of terms of hydropower licences To improve environmental conditions of old hydropower licences and to implement the objectives of the European Water Framework Directive in Norway, revision of the terms of licenses is consid- ered the most important instrument. We examined the completed revisions to give an overview of processes, content and outcomes. The first completed revisions were long-lasting processes. They incorporated the claims of the interest groups to a varying degree while often seeking “mid- dle ground” solutions that had low impact on hydropower production. Future revisions could be improved by conducting more structured, empirically based analyses of costs and benefits. More holistic assessments of all licenses in the river basin could enhance the outcome. Including the potential for upgrading and extending the hydropower production in a systematic way, will fur- ther improve the results. Hydropower (HP) delivers currently 96% of the Norwegian electricity consumption. It is a renewable source of energy, but can entail an impairment of the ecological conditions, recreational use and aesthetics in and along rivers and lakes. Currently, around 70% of the large Norwegian river and half of the country`s total water-cov- ered area are impacted by HP (Norwegian Environment Agency 2017). Before 2022, approximately 430 HP licences are due for revision in Norway, potentially enabling change in environmental flow requirements, reservoir regulations and other mitigating actions (NVE 2013). These revisions provide the possibility to weigh the costs and benefits of HP production for the environment and society after 50 Dam in the Tesse reservoir.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr
    VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • A Sustainable Future of Regulated Rivers and Lakes? What Can We Learn from the Revision of Hydropower Licenses in Norway?
    A sustainable future of regulated rivers and lakes? What can we learn from the revision of hydropower licenses in Norway? Berit Köhler, Audun Ruud, Øystein Aas (Norwegian Institute for Nature Research; NINA) Foto: Jens Nicolai Thom, NVE Hydropower in Norway • Renewable, flexible source of energy, w/o direct climate gas emission • Impairs environmental conditions, recreational use & aesthetics in in and along the watercourses & lakes • ~70% of the larger Norwegian watercourses and 50% of the country`s total water-covered area regulated • Delivers currently 99% of the electricity used in Norway (130TWh/y) Hydropower in Norway • Norway is largest producer in Europe with ~ 25% marked share • Has 50 % of whole reservoir capacity within Europe • Norway as «green battery» of Europe? 3 existing interconnector lines; 2 more in 2021 • Produces ~ 1/6 of the power globally Revision of hydropower licenses • Licenses >50 years can be revised • 430 licences can come up for revision of terms in Norway before 2022 change in environmental flow requirements & reservoir regulations possible; not for HWL / LWL in reservoirs • Principal instrument to implement the European Water Framework Directive (WFD) in Norway. • Prioritizing project in 2013 (NVE) Interests/concerns around HP production fish (salmon & Co) power production other bio- economy environment diversity security of power supply Photo: Geir R.Løvstad ? flood security Photo: Bård Haugsrud society climate friendly/ renewable cultural tourism heritage Photo: Jørn Hagen recreation & landscape aesthetics Objectives for revision of licenses Directive Norw. Ministry for Petroleum & Energy (2012): • Improve the environmental conditions of the regulated watercourses & weighing against PP loss • Holistic assessment of all advantages/disadvantages • Catchment-based approach & incorporation of WFD objectives if possible • Consider existing potential production extension plans in the resp.
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]
  • In the Home of Giants Trekking Through Norway’S Jotunheimen National Park
    24 » On Trail November + December 2009 » Washington Trails www.wta.org Further Afield » In the Home of Giants Trekking through Norway’s Jotunheimen National Park Lake Langvatnet, otunheimen National Park in south-central Norway offers spectacular hiking through (Day 8). Photo by high, open, lake-strewn country. Here reside the highest peaks of Europe north of the Jean Wahlstrom. Alps. Mountain hotels spaced a day’s walk apart make the trek all the more enjoy- able. With these “hotels” providing beds and all meals, one can go “hut-hopping” with a light pack. Everyone seems to speak English, so there is no language barrier . Thirty years ago, my wife, Cecile, and I hiked the standard Jotunheimen loop together. This past summer, we returned with six friends (Gary, Jack, Jean, Rebecca, Shane and Steve), retracing many of our earlier steps during the second week of July. This article will describe both the basic loop and the logistics for doing this trip, to enable U.S. hik- Jers to enjoy this exciting area. The basic Jotunheimen loop starts at Lake Gjende, a long, narrow lake running east to west; at its eastern end is Gjendesheim, where the hiking starts. Halfway down the lake, on its north side, is Memurubu, and at its western end is Gjendesbu; all of these hotels are linked by early morning and late afternoon ferry service. A day’s hike north of Lake Gjende are three other hotels, each a day’s hike from each other: Glitterheim, Spiterstulen, and Leirvassbu, running east to west. The basic loop runs counterclockwise: Gjendesheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, and Gjendes- bu.
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Supplerende Vern – Fase 1 Miljødirektoratets Oversendelse Til Klima- Og Miljødepartementet
    Supplerende vern – fase 1 Miljødirektoratets oversendelse til Klima- og miljødepartementet Mai 2019 1. Sammendrag .............................................................................................................. 3 2. Bakgrunn og oppdragsbeskrivelse .......................................................................................... 4 2.1. Innledning og oppdraget fra Klima- og miljødepartementet ........................................................ 4 2.2. Problembeskrivelse og målsetting ................................................................................... 5 2.2.1. Problembeskrivelse ............................................................................................... 5 2.2.2. Nullalternativet ................................................................................................... 6 2.2.3. Målformulering ................................................................................................... 6 3. Metode for prioritering av områder ........................................................................................ 7 3.1. Vurdering av områder ................................................................................................ 7 3.1.1. Områdenes bidrag til å fylle mangler i eksisterende vern ........................................................ 7 3.1.2. Områder med skog ............................................................................................... 7 3.1.3. Størrelse på områder ............................................................................................
    [Show full text]
  • JOTUNHEIMEN 2° 3° Jotunheimen Nasjonalpark Jotunheimen Nasjonalpark
    JOTUNHEIMEN 2° 3° Jotunheimen nasjonalpark Jotunheimen nasjonalpark Utsyn frå Galdhøpiggen (TD) Jotnar på Noregs tak «Jøtunheimen» døypte Aasmund Olavsson Vinje fjella her i 1862, inspirert av det ville landskapet og norrøn mytologi. Jotnane – trolla – har heimen sin her. Jøtunheimen vart seinare til Jotunheimen, og det namnet brukar vi i dag på dette mektige området med dei høgaste fjella i Nord-Europa. I Jotunheimen finst ei mengd brear, U-forma dalar som er gravne ut av breane og avsetningar frå breane si framrykking og tilbaketrekking i takt med endringar i klima. I nasjonalparken er det og eit mangfaldig plante- og dyreliv med rovdyr og rovfuglar. Utsikt mot Visdalen (BB) 4° 5° Jotunheimen nasjonalpark Jotunheimen nasjonalpark På Straumdalenskitur i Hurrungane (TD) Den første turisthytta på Leirvassbu T-merking (TD) NATUROPPLEVINGAR Friluftsliv klatreruter. Turen opp på Store Skagastølstind er tung, Jotunheimen har sidan 1800-talet vore eit av dei mest lang og vanskeleg, og krev klatring med klatreutstyr og populære områda i landet for fjellvandring. I dag er det tau. om lag 300 km med T-merkte fotturruter i Jotunheimen og Utladalen, med høve til både korte og lange fotturar. Hugs at å ferdast på bre kan vere farleg pga sprekker Om vinteren er det kvista skiløyper fleire stader. Mange i breen. All ferdsel på bre må skje med bruk av tau og av fjelltoppane eignar seg som turmål, men ein god del anna sikringsutstyr, samt kunnskap om korleis ein kan fjelltoppar krev klatring for å nå til topps. ferdast trygt på bre. Ein kan og leige seg ein fjellførar. Fleire selskap og turlag tilbyr organiserte turar i nasjonal- I utkanten og inne i nasjonalparken er det ei rekkje parken, både enklare ski- og fotturar og meir krevjande betente og ubetente turisthytter.
    [Show full text]
  • Forum for Natur Og Friluftsliv Oppland Er Et Samarbeidsforum for Sju Frivillige Organisasjoner Innen Natur Og Friluftsliv
    Lillehammer, 20. oktober - 2018 NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO [email protected] Dette brevet er sendt på vegne av: Norges Jeger- og Fiskerforbund – Oppland, Oppland Orienteringskrets, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund, DNT Valdres og Norsk Ornitologisk Forening – Oppland. Faglig innspill – Nasjonal ramme for vindkraft På bakgrunn av utsendte dokumenter for nasjonal ramme for vindkraft, ønsker nevnte organisasjoner gjennom Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland å gi følgende faglige innspill: NVE ønsker å kartlegge informasjon om friluftslivsområder med regional verdi, og om regional bestandsutvikling for viktige arter. De tre analyseområdene i Oppland (6-7-8) innbefatter store fjell- og skogsområder mellom Valdresflye og Gudbrandsdalen- og Ottadalen, mellom Tyin og Hemsedal og mellom Begnadalen og Hallingdal. Vår kunnskap er at nettopp betydelige deler av disse arealene har stor verdi for friluftslivet og er verdifulle for naturmangfold. Særlig viktig i denne sammenhengen er inngrepsfri natur, og i analyseområdene i fylket er det en rekke slike områder. Forum for natur og friluftsliv Oppland Pb. 368, 2602 LILLEHAMMER Org.nr: 912 093 921 Tlf: 40049819 E-post: [email protected] Web: www.fnf-nett.no/ oppland Av hensyn til naturmangfold er de nevnte fjell- og skogsområdene verdifulle for en lang rekke arter med nasjonal forvaltningsinteresse, og for ulike utvalgte naturtyper; vi viser til ulike offentlige artsdatabaser. I forbindelse med dette er det svært viktig med tilstrekkelig vurdering av konsekvensene vindindustri vil gi, av sumvirkninger og samlet belastning for ulike arter og naturtyper, i form av nye naturinngrep. I tillegg har områdene betydelige landskapsverdier og flere av disse er randsoner til verneområder.
    [Show full text]