DOCSLIB.ORG

A Sustainable Future of Regulated Rivers and Lakes? What Can We Learn from the Revision of Hydropower Licenses in Norway?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
A Sustainable Future of Regulated Rivers and Lakes? What Can We Learn from the Revision of Hydropower Licenses in Norway? A sustainable future of regulated rivers and lakes? What can we learn from the revision of hydropower licenses in Norway? Berit Köhler, Audun Ruud, Øystein Aas (Norwegian Institute for Nature Research; NINA) Foto: Jens Nicolai Thom, NVE Hydropower in Norway • Renewable, flexible source of energy, w/o direct climate gas emission • Impairs environmental conditions, recreational use & aesthetics in in and along the watercourses & lakes • ~70% of the larger Norwegian watercourses and 50% of the country`s total water-covered area regulated • Delivers currently 99% of the electricity used in Norway (130TWh/y) Hydropower in Norway • Norway is largest producer in Europe with ~ 25% marked share • Has 50 % of whole reservoir capacity within Europe • Norway as «green battery» of Europe? 3 existing interconnector lines; 2 more in 2021 • Produces ~ 1/6 of the power globally Revision of hydropower licenses • Licenses >50 years can be revised • 430 licences can come up for revision of terms in Norway before 2022 change in environmental flow requirements & reservoir regulations possible; not for HWL / LWL in reservoirs • Principal instrument to implement the European Water Framework Directive (WFD) in Norway. • Prioritizing project in 2013 (NVE) Interests/concerns around HP production fish (salmon & Co) power production other bio- economy environment diversity security of power supply Photo: Geir R.Løvstad ? flood security Photo: Bård Haugsrud society climate friendly/ renewable cultural tourism heritage Photo: Jørn Hagen recreation & landscape aesthetics Objectives for revision of licenses Directive Norw. Ministry for Petroleum & Energy (2012): • Improve the environmental conditions of the regulated watercourses & weighing against PP loss • Holistic assessment of all advantages/disadvantages • Catchment-based approach & incorporation of WFD objectives if possible • Consider existing potential production extension plans in the resp. watercourses • Introduce standard terms after assessing existing values, effects of measures & costs Objectives & methods • Study content, methods & procedural qualities of decision- making • Evaluate if the revision objectives were achieved • Understand conflicts and trade-offs related to the sustainable use of regulated rivers & lakes • Document analysis of all relevant revision and legal documents • Media analysis (for local acceptance) Overview over studied revisions Selbu-& Dragstlake Tesse Trondheim Lillehammer Vinstra watercourse Stavanger Årdal-& Stølsåna watercourses Example: revision of Vinstra watercourse Kamfossen Kamfossen Olstappen Nedre Heimdalsvatn Øyangen Bygdin Kaldfjorden Bygdin Kaldfjorden Øyvatnet Vinsteren Vinsteren 80 km Licenses: regulation of Bygdin (1928) regulation Vinsteren and Olstappen (1948) regulation Kaldfjord (Sandvatn, Øyvatn) (1954) regulation /transfer Nedre Heimdalsvatn/Øyangen (1956) Decision process revision of terms Common process (on a timeline) OED/royal decree Request placed (to NVE) Revision opened (by NVE) / rev.doc. (PC) Recommendations by NVE Final decision/new terms Public hearing Results: duration of revision process Year 1993/ 94 / 95 / 96 / 97 / 98 / 99 / 00 / 01 / 02 / 03 / 04 / 05 / 06 / 07 / 08 / 09 / 10 / 11 / 12 / 13 / 14 / 15 / 16 Vinstra (12 years) Tesse (18 years) Selbu/ (15 years) Årdal (17 years) Results: content of revision Interests HP production fish other biodiversity recreation/tourism aesthetics agricultural use cultural heritage water quality flood security security of supply renewable energy Results: content of revision Interests Measures HP production reservoir regulation fish minimal flow rivers other biodiversity fish (release/habitat) recreation/tourism erosion (reservoirs) aesthetics thresholds/dams agricultural use cultural heritage cultural heritage (survey/protection) cleaning water quality (reservoir banks) flood security water quality funds/payments/ security of supply concession taxes renewable energy Results: content of revision Interests Measures New terms HP production reservoir regulation regulation of fish manoeuvring: minimal flow rivers power loss other biodiversity fish (release/habitat) recreation/tourism standard terms erosion (reservoirs) (nature manage- aesthetics ment; erosion; cultural heritage; thresholds/dams agricultural use water quality; cultural heritage cleaning; traffic; thresholds): cultural heritage (survey/protection) no power loss cleaning water quality (reservoir banks) flood security water quality economic funds/payments/ compensation: security of supply concession taxes no power loss renewable energy Results: knowledge base for decisions Interests State before revision HP production yes/valuation fish yes/no val. other biodiversity yes/no val. recreation/tourism yes/no val. aesthetics qualit./no val. agricultural use partially/no val. cultural heritage partially/no val. water quality yes/no val. flood security yes/no val. security of supply no renewable energy no Results: knowledge base for decisions Interests Relationship/effect Measures HP production yes/valuation fish insufficient/no val. reservoir regulation other biodiversity recreation/tourism aesthetics agricultural use cultural heritage minimal flow rivers water quality flood security security of supply renewable energy Results: content of terms with power loss Vinstra Tesse Selbu-/ Årdal/ Dragstlake Stølsåna Request of RR: Olstappen RR: Tesse RR: Selbu & MF: Årdal interest minimalMF: all flow riversMF : Tessa river Dragst 6m3/s (su) 3 groups sections; from (not specified) MF: Selbu 2,25m /s (wi) Kaldfjord 3m3/s 1,4/3/10m3/s Stølsåna (su); Dragst 0,5-1m3/s (su) 0,1m3/s 0,2m3/s (wi) Final RR: no RR: Tesse/yes RR: Selbu/yes MF: Årdal terms of MF: Kaldfjord MF: Tessa no Dragst/yes 2m3/s (su) 3 revision 1-3m /s (su) MF: Selbu 1,5 (wi) 0,5m3/s (wi) 1,4m3/s (su) Stølsåna no All others no Dragst 0,1m3/s reservoir regulation Power loss 21,6 14,5 11,2 - 22,2 20-30 (GWh/y) % of total 1,7 5,2-8 1,1-2,9 1,4-2,4 production (1306) (182-280) (761-1010) (1242-1422) (total prod. in GWh/y) RR= reservoir regulations; MF=minimal flow regulation Results: other aspects Vinstra Tesse Selbu-/ Årdal/ Dragstlake Stølsåna Introduction yes yes yes yes minimal flow rivers of standard terms Holistic yes no no no assessment (also for (catchment- concessions based) > 50 years) Inclusion of no no no yes production (no potential) (despite (despite extension potential) potential) plansreservoir regulation Acceptance -2 -1 -2 -2 by interest groups* * after revision; on a scale from -2 (high level of rejection); -1 (low level of rejection); 0 (acceptance); +1 (low level of approval); +2 (high level approval) The finished revisions show (1) • Decisions er quite complex, involving interests on different scales • Decision-making takes very long time, even though mostly not done for whole catchment and partially w/o including potential production extension plans • More water (RR & MR) frequently not given due to insufficient knowledge burden of proof on the side of the environmental interests • Power loss is not substantial, related to total production The finished revisions show (2) • Weighing of interests not based on the valuation of all relevant interests (only HP production) • Degree of structured decision-making very low • By using standard terms for nature management (without power loss) are the environmental interests not fully weighed in the same decision context unclear future costs for the concession holders optimal solutions for weighing power loss against improved environmental conditions? The finished revisions show (3) • Objectives of the directives for revision of terms only partially met (environmental conditions vs. PP loss; holistic assessement; catchment-based approach/ implementation of WFD; incl. power extension plans; use standard terms after assessing existing values, effects of measures & costs) • Sustainability of decisions could/should be improved, taking also into account the low acceptance of these first revisions (potentially ~400 more to come until 2022) 22 Thank you for your attention! Questions? 22 .
Load more

Recommended publications
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Newsletter 1
    SusWater Policy Brief 2/2017 Environmental improvement through revision of terms of hydropower licences To improve environmental conditions of old hydropower licences and to implement the objectives of the European Water Framework Directive in Norway, revision of the terms of licenses is consid- ered the most important instrument. We examined the completed revisions to give an overview of processes, content and outcomes. The first completed revisions were long-lasting processes. They incorporated the claims of the interest groups to a varying degree while often seeking “mid- dle ground” solutions that had low impact on hydropower production. Future revisions could be improved by conducting more structured, empirically based analyses of costs and benefits. More holistic assessments of all licenses in the river basin could enhance the outcome. Including the potential for upgrading and extending the hydropower production in a systematic way, will fur- ther improve the results. Hydropower (HP) delivers currently 96% of the Norwegian electricity consumption. It is a renewable source of energy, but can entail an impairment of the ecological conditions, recreational use and aesthetics in and along rivers and lakes. Currently, around 70% of the large Norwegian river and half of the country`s total water-cov- ered area are impacted by HP (Norwegian Environment Agency 2017). Before 2022, approximately 430 HP licences are due for revision in Norway, potentially enabling change in environmental flow requirements, reservoir regulations and other mitigating actions (NVE 2013). These revisions provide the possibility to weigh the costs and benefits of HP production for the environment and society after 50 Dam in the Tesse reservoir.
    [Show full text]
  • Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser
    avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected] MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: – skal spare inn der vi kan Smith-Solbakken: – Forferdelig trist Mikkelsen: – ingen fare Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr
    VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret.
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]
  • Årgang 23 Årsskrift Frå Vågå Historielag Jutulen 2019
    Jutulen 2019 Årgang 23 ÅrsskrifT frå Vågå HisTorielag Jutulen 2019 Årgang 23 ÅrsskrifT frå Vågå HisTorielag RedakTør: KnuT RaasTad Annonser: Dag Aasheim TilreTTeleggjing for Trykk: Visus, Lom Trykk: Dalegudbrands Trykkeri Vågå HisTorielag vil reTTe sTor Takk Til alle som har medverka Til uTgjeving av JuTulen 2019. STor Takk Til arTikkelforfaTTarane som har kome med inTeressanTe, lokalhisToriske arTiklar! Vidare går Takken Til dei som har lånT uT bileTe, Til annonsørane og elles andre som har gjeve god hjelp. Gjendesheim. Foto frå Ragnvald Berg, Vågå historielags fotoarkiv Framsida: Frå Gjendesheim. Heimreise frå arbeid på Gjendesheim og Gjendebu hausten 1953. F.v.: ukjent, Harald Ramen, Berit Frikstad Steineide, Anne Aabakken Hovden, Ragna Plassen, Aud Skogstad, Jens Skogstad, Kari Groven Skogstad, Jorun Kamhaugen Tho, Kristian Sveen, Marit Nesset Haugom, Ragnhild Skjellum, Jørgen Ødegård, Per Skjellum, Marit Kluften, Magnhild Skjellum, Ivar Sæte (sjåfør på bussen), Kari Skjellum. Foto frå Ragna Plassen, namna av Kari G Holen og Asbjørn Kvarberg. 2 Innhald Claus Krag: PorTreTTene av H.P.S. Krag og Hermana Krag side 4 KnuT RaasTad: RisgrauT som julekveldsmaT side 7 KnuT RaasTad: STorTingsmenn frå Vågå side 8 Helene Hovden: Frå SundsTugu Til Løvebakken side 15 Helene Hovden: JuleTrefesT i SundsTugu side 19 Eirik Haugen: Peder Knudsen Bakken, evnerik vagver side 20 Vegard Veierød: Kleber, skifer, kalksTein og kvernsTeinbrudd side 22 KnuT Ryen: ØrnbergeT i FinnfareT side 30 Arne Ryen. KveinnsTein frå Lalm side 32 Anmodning Til VelocipedryTTere
    [Show full text]
  • In the Home of Giants Trekking Through Norway’S Jotunheimen National Park
    24 » On Trail November + December 2009 » Washington Trails www.wta.org Further Afield » In the Home of Giants Trekking through Norway’s Jotunheimen National Park Lake Langvatnet, otunheimen National Park in south-central Norway offers spectacular hiking through (Day 8). Photo by high, open, lake-strewn country. Here reside the highest peaks of Europe north of the Jean Wahlstrom. Alps. Mountain hotels spaced a day’s walk apart make the trek all the more enjoy- able. With these “hotels” providing beds and all meals, one can go “hut-hopping” with a light pack. Everyone seems to speak English, so there is no language barrier . Thirty years ago, my wife, Cecile, and I hiked the standard Jotunheimen loop together. This past summer, we returned with six friends (Gary, Jack, Jean, Rebecca, Shane and Steve), retracing many of our earlier steps during the second week of July. This article will describe both the basic loop and the logistics for doing this trip, to enable U.S. hik- Jers to enjoy this exciting area. The basic Jotunheimen loop starts at Lake Gjende, a long, narrow lake running east to west; at its eastern end is Gjendesheim, where the hiking starts. Halfway down the lake, on its north side, is Memurubu, and at its western end is Gjendesbu; all of these hotels are linked by early morning and late afternoon ferry service. A day’s hike north of Lake Gjende are three other hotels, each a day’s hike from each other: Glitterheim, Spiterstulen, and Leirvassbu, running east to west. The basic loop runs counterclockwise: Gjendesheim, Memurubu, Glitterheim, Spiterstulen, Leirvassbu, and Gjendes- bu.
    [Show full text]