DOCSLIB.ORG

TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret. Et utvalg i DNT utarbeider en egen bærekraftstrategi som skal opp på Landsmøtet i juni 2020. Strategien skal gå fram til 2030. Bærekraftarbeidet skal med dette gjøres mer langsiktig og overordnet for hele organisasjonen, slik at man kan få en mer oversiktlig og effektiv prioritering av retning og tiltak. DNTs vedtatte strategi og veivalg 2019-2023; «Et rikt liv med enkle midler» er gjennomsyret av bærekraft. Ambisjonene er synliggjort gjennom 24 bærekraftsmål. Bærekraftige veivalg handler om å ta vare på de grunnleggende behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge for framtidige generasjoner. Å tilrettelegge for enkelt friluftsliv har alltid vært viktig for DNT, og er vårt viktigste bidrag til et bærekraftig samfunn. I DNT Valdres er vi opptatt av å øke oppslutningen om å bevare viktige natur- og friluftsområder. Med over 1000 medlemmer ønsker vi å bli tatt med på råd og være en konstruktiv bidragsyter i samfunnet. Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel, som inspirerer og viser veg mot en bærekraftig framtid. DNT Valdres er opptatt av å prioritere aktiviteter for barn, unge og familier for å inkludere flere. Aktivitetstilbudet skal appellere til det som gjelder, ikke antall relasjoner. Gode relasjoner beskytter også både kropp og inkludering av ulike alders- og samfunnsgrupper. hjerne. Derfor er det viktig å investere i gode relasjoner! DNTs bærekraftstrategi knyttes opp mot FNs bærekraftsmål som er verdens felles Jeg tenker at man investerer i gode relasjoner om man gjør hyggelige og gode ting arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene sammen med andre – og for andre! Da blir livet mer bærekraftig! innen 2030. Personlig tenker jeg at begrepet bærekraft også kan brukes i en annen Hva har dette med DNT Valdres å gjøre? Jo, vi kan også i år tilby et enkelt, sammenheng: Hva er egentlig et bærekraftig liv? Hva kan bidra til at hver enkelt av spennende og variert tur- og aktivitetsprogram med fantastiske turledere. Vi ønsker oss kan leve et godt og lykkelig liv? deg hjertelig velkommen til å delta på våre fellesturer og/eller dugnader - sammen Amerikanske forskere har siden 1938 fulgt 724 amerikanske menn, delt i to grupper med andre. Dette gir gode muligheter for etablering og vedlikehold av gode (The Harvard Study of Adult Development). Den ene gruppen består av tidligere relasjoner. Med på kjøpet følger naturens gleder! Harvard-studenter og den andre av noe dårligere stilte unge menn fra et røft område Merethe Lundene, styreleder, DNT Valdres i Boston. Annet hvert år har de svart på spørsmål fra alle områder i livet: jobb, kjærlighetsliv, venner, familie, fritid, m.m. Forskerne har gjort flere hjemmeintervju, sett på pasientjournaler, scannet hjernene, tatt blodprøver og intervjuet ektefeller og barn. I dag er det kun om lag 60 av de 724 mennene som lever. Forskerne har lært svært mye av studien, som også kan hjelpe oss i dag. Mange tenker kanskje at et lykkelig liv er et resultat av en imponerende lederstilling, mange penger på konto, en feit og fin bil, normalt nivå med sunt kolesterol i blodet kombinert med et normalt blodtrykk og god kondisjon. Men ifølge Harvard- forskerne betyr dette lite i det store bildet. Lykke handler ikke om rikdom, berømmelse eller om å jobbe hardere og hardere. Resultatet av studien er klinkende klar; Det er gode relasjoner som gjør oss lykkeligere og friskere; Ensomhet dreper! Ensomhet er like farlig som røyking og alkoholisme. Kvaliteten på relasjonene er 4 5 Den nye DNT-ruta sør for Galdeberg gir utsyn mot bl.a. Falketind. Foto: THS ÅRSMØTE/MEDLEMSMØTE Lokalt engasjemet Mandag 16. mars kl. 19.00 Hos oss får du både enkle digitale løsninger og god Sted: Auditoriet, Valdres vidaregåande skule, Leira personlig rådgiving. Vi jobber hardt for å betjene våre PROGRAM: • Åpning/innledning kunder raskt og har kun 20 sekund ventetid i snitt på • Årsmøtesaker (se sakliste under) vårt kundesenter. • Filmen om «Stølsruta i Valdres» (3 min), med lokale «kjendiser». • Ny DNT-rute Torfinnsbu – Eidsbugarden, bildeforedrag v/Tor Harald S. Vi er også eiet av to lokale stiftelse som sørger for at • Enkel bevertning og fjellprat vårt overskudd blir igjen her hvor det er skapt. SAKLISTE: (sakspapirer på sidene videre) 1. Åpning/konstituering • Godkjenne innkalling og sakliste Spør oss om et uforpliktende tilbud • Velge møteleder og referent Velg en bank som bryr seg! • Velge to til å underskrive protokollen 2. Årsberetning for 2019 03202 3. Regnskap for 2019 4. Arbeidsprogram og budsjett for 2020 5. Avsetning til hyttefond (forslag til vedtak: se dntvaldres.no) 6. Valg (se forslag på side 13) VEL MØTT 6 7 Årsmelding 2019 for DNT Valdres (NB! Noe forkortet utgave, full versjon legges på dntvaldres.no før årsmøtet) Styrets sammensetning Gjeldende fra årsmøte 18.mars 2019 Leder: Merethe Lundene Nestleder: Trond Vatn På høstmøtet hadde vi besøk Styremedlem/sekretær/Barnas turlag: Ina Syversen av generalsekretæren i DNT. Styremedlem/web: Jørgen Wangensteen Foto: THS Styremedlem/redaktør: Tor Harald Skogheim Styremedlem/kasserer: Steinar Kvåle Høstmøte (medlemsmøte) Styremedlem/turkoordinator: Torkjell Haugen Rundt 50 møtte opp på Valdres vidaregåande skule. Styreleder orienterte kort om turer, kurs Styremedlem: Ann Kristin Nysveen og dugnader i 2019, og om et aktivt engasjement med uttaler i flere friluftspolitiske saker Vara: Svein Helge Skinnes og Mads Wangensten (vindmøller og om fjellgrense for hyttebygging). Videre inviterte hun flere til å melde seg til Styremøter dugnadshjelp med rydding og merking av ruter. 7 styremøter ble avholdt i 2019: 7. jan, 2. apr, 27. mai, 12. aug, 13. sept, 14. okt og 2. des. Dag Terje Solvang, som høsten 2018 ble ny generalsekretær i DNT, fortalte om det enorme frivillige arbeidet i DNT, nesten 900.000 dugnadstimer i året. Han orienterte om veivalga Medlemmer framover, med årlige stikkord som mangfold og inkludering, bærekraft, kortreist friluftslykke, For første gang har vi en nedgang i antall medlemmer, til 1009 medlemmer (fra 1025 i 2018). og i 2022 om frivilligarbeid. Ingen stor nedgang, også mange andre medlemsforeninger som har hatt en nedgang siste år. Etter pausen holdt Ingebjørg Vik Laugaland, sogneprest i Vang, bildeforedraget «Å gå rikare Nedgangen er størst blant de aller yngste, medlemmer under 10 år har gått ned med 23. vidare». Samtidig har antall medlemmer over 70 år økt med 21. Kvinneandelen er på vel 55 %. Til slutt var det trekning av flotte premier i Kremtoppjakten, hvert år gitt av Sport 1 på Leira. Følgende tabell viser fordelingen av medlemmene etter kommune: Høstmøte for seniorgruppa 22. november Nord- Sør- Øystre Vestre Utenfor Totalt 16 ivrige turgåere møtte. Det ble orientert om og vist bilder fra i alt 19 turer (3 på ski, 2 med Etnedal Aurdal Aurdal Slidre Slidre Vang Valdres sykkel og 14 til fots). Blant disse en to-dagerstur i Aurlandsdalen og en tredagers tur på Medlemmer 2018 30 360 108 224 122 123 58 1025 Hardangervidda. Medlemmer 2019 25 363 100 193 110 126 92 1009 155 personer var med på turene, i snitt 8 deltagere pr. tur. To skiturer bla avlyst pga. lite Endring 2018-2019 -5 +3 -8 -31 -12 +3 +34 -16 snø, fottur til Kalvedalen grunnet anleggsarbeid på demningen. Til slutt orienterte vi om turplanene for 2020. % av befolkn 2019 1,9 % 5,6 % 3,4 % 6,0 % 5,2 % 8,0 % - 5,8 % Turledersamling Eksterne møter m.v. Den årlige samlingen var dette året på Syndinstøga, hvor vertskapet ivaretok oss på meget Styret har i 2019 vært representert ved følgende møter, konferanser m.v.: god måte. 18 turledere/styremedlemmer var med på samlingen, som både gir faglig påfyll og • Utenfor Valdres sosialt samvær. Tursesongen ble oppsummert, og styret ga nyttig informasjon. 5 møter i Forum for Natur og Friluftsliv (FNF), møte om naturforvaltning (DNT sentralt), Førstehjelp var tema for den faglige biten, og med dyktig instruktør fra ambulansetjenesten i DNT-landsmøte (Svolvær), møte i rådgivende utvalg for Langsua nasjonalpark, styreleder- Valdres ble det først informert, og etterpå praktiske øvinger på HLR (hjerte/ lungeredning) og samling DNT (Hamar), oppsummeringsmøte med DNT Oslo og omegn ang. de rutene vi har førstehjelp ved bruddskader. overtatt, Regionmøte for Innlandet (Ringebu), Hyttedriftsseminar hos DNT sentralt Vi startet arbeidet med turprogram for 2020, bla.
Load more

Recommended publications
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994 HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 10, 1995. Ref.: Eriksen, H. og Hegge, O. 1995. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1994. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr.10/95, 70 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1994, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppen gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1994 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Øyvind Fjellseth, Erik Heibo, Pål Erik Jensen, Lárus Thór Krisjánsson, Bjørn Ståle Mathisen og Ole Amund Tande har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har prosjektet mottatt økonomisk støtte fra Norges vassdrags- og energiverk.
    [Show full text]
  • Newsletter 1
    SusWater Policy Brief 2/2017 Environmental improvement through revision of terms of hydropower licences To improve environmental conditions of old hydropower licences and to implement the objectives of the European Water Framework Directive in Norway, revision of the terms of licenses is consid- ered the most important instrument. We examined the completed revisions to give an overview of processes, content and outcomes. The first completed revisions were long-lasting processes. They incorporated the claims of the interest groups to a varying degree while often seeking “mid- dle ground” solutions that had low impact on hydropower production. Future revisions could be improved by conducting more structured, empirically based analyses of costs and benefits. More holistic assessments of all licenses in the river basin could enhance the outcome. Including the potential for upgrading and extending the hydropower production in a systematic way, will fur- ther improve the results. Hydropower (HP) delivers currently 96% of the Norwegian electricity consumption. It is a renewable source of energy, but can entail an impairment of the ecological conditions, recreational use and aesthetics in and along rivers and lakes. Currently, around 70% of the large Norwegian river and half of the country`s total water-cov- ered area are impacted by HP (Norwegian Environment Agency 2017). Before 2022, approximately 430 HP licences are due for revision in Norway, potentially enabling change in environmental flow requirements, reservoir regulations and other mitigating actions (NVE 2013). These revisions provide the possibility to weigh the costs and benefits of HP production for the environment and society after 50 Dam in the Tesse reservoir.
    [Show full text]
  • Nicolaysen: – Bør Starte Med Oppsigelser
    avis radio eirik dankel nett foto tv Studentmediene i Stavanger Utgave 13 | 29. september - 12. oktober 2009 | [email protected] MillionsjauLes mer på side 3, 4 og 5. Ramvi: – skal spare inn der vi kan Smith-Solbakken: – Forferdelig trist Mikkelsen: – ingen fare Nicolaysen: – Bør starte med oppsigelser Drømmehelg for UiS Volley: 20 Studenrevy inntar Humorfestivalen: 26 og 27 Folken-frykt for ny lov: 28 2 nyheter SmiS ansvarlig redaktør Geir Roen Søndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik Derfor skal du sette bilen hjemme grafisk utforming Martin Arneberg Hvorfor er det så forbannet vanskelig å finne parkeringsplass på Kjøre bil sent Roy Kenneth Sydnes Jacobsen campus for tiden? Kommer du kjørende senere enn halv ni risikerer Kjøre til campus: 10 min. Finne parkering: 20 min (kanskje mer). du å bruke første forelesning bare på å lete etter en plass å sette bilen. Til sammen: 30 min. deskjournalist Kommer du kjørende noe særlig før blir du sittende i gud vet hvor Du risikerer å bruke så lang tid at du kommer for sent. I tillegg Trine Højmark mange timer i påvente av at forelesningen skal begynne. Du kan ta en trues du med parkeringsbøter. råsjans og parkere på en av de risikable stedene, men blir månedens journalister studielån fort redusert med 500 kroner. Det er cirka fem liter utepils Sykle eller gå Petter Egge, Maria Gilje Tor- det, alt etter hvor du drikker. Sykle eller gå: Maks 30 min (du gidder ikke hvis det tar lengre tid). heim, Eirik Dankel, Kristoffer Finne parkering: 0 min.
    [Show full text]
  • Jotunheimen National Park
    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
    [Show full text]
  • Rapport Nr. 2 Viktige Terrestriske Og Limniske Dataserier
    Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige terrestriske og limniske dataserier Stensberggata 26 Boks 2700 St.Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:22 03 70 01 www.forskningsradet.no ISBN: 82-12-01857-1 rapport nr.2 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning Rapport nr. 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier Det utarbeides tre rapporter i serien: 1 Viktige klimadataserier 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier 3 Viktige marine dataserier © Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/ eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: [email protected] X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Grafisk design omslag: SKUE design og illustrasjon Foto/ill. omslagsside: John Atle Kålås Trykk: GCS allkopi Opplag: 1.000 Oslo, august 2003 ISBN: 82-12-01857-1 Forord Lange kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning for å kunne vurdere langsiktige en- dringer i naturen. De er en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer og er grunnelementet i all miljøovervåking. I regi av Norges Forskningsråd ble det i 2001 holdt et møte med miljødirektoratene og sentrale forsk- ningsmiljøer hvor det ble bestemt å sette i gang arbeide for å kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for miljøovervåkning og forskning. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper som skulle kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for henholdsvis (1) klimadata og (2) terrestris- ke og limniske biologiske systemer og (3) marine systemer.
    [Show full text]
  • Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna?
    Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna 1167 Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1167 Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167.
    [Show full text]
  • Sjoa, Atna, Grimeelva Og Lyngdalselva
    NVE • NORGES VASSDRAGS­ 111:. OG ENERGIVERK Ole Kristian Spikke/and ( red.) SAMMENSTILLING AV VERNEVERDIER OG BRUKERINTERESSER SJOA, ATNA, GRIMEELVA OG LYNGDALSELVA. VASSDRAGSAVDELINGEN Nr14 1995 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Omslagbilde: Lyngdalselva 04.08.83 Foto: Knut Ove Hillestad NVE NORGES VASSDRAGS­ OG ENERGIVERK TITfEL PUBLIKASJON Sammenstilling av verneverdier og brukerinteresser i Sjoa, Atna, Nr 14/95 Grimeelva og Lyngdalselva DATO August 1995 FORFATfER ISBN 82-410-0234-3 Ole Kristian Spikkeland (red.) ISSN 0802-2569 SAMMENDRAG Sjoa (Oppland) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I, Atna (Hedmark og Oppland) og Lyngdalselva (Vest-Agder) ble vernet i Verneplan Ill, mens Grimeelva (Aust-Agder) ble vernet i Verneplan IV. I denne publikasjonen presenteres opplysninger om disse vassdragenes naturfaglige forhold, planstatus, tekniske inngrep og brukerinteresser. De naturfaglige emnene som beskrives er: landskap, geologi, hydrologi, vegetasjon og dyreliv. Brukerinteressene som beskrives er naturvern, kulturminnevern, friluftsliv, jakt, fiske, vannforsyning og resipientforhold, primærnæringene og turisme/reiseliv. ABSTRACT Sjoa (Oppland) was protected against hydropower development in the Norwegian Watercourse Protection Plan I, Atna (Hedmark and Oppland) and Lyngdalselva (Vest-Agder) in Protection Plan III, while Grimeelva (Aust-Agder) were inc1uded in Protection Plan IV. This publication presents and collates information on these watercourses, inc1uding scientific data, planning status, technical encroachments and user interests. The scientific aspects covered are landscape, geology, hydrology, flora and fauna, while the user interests considered are nature conservation, cultural heritage protection, outdoor recreation, hunting, fishing, water supply and recipient conditions, primary industries and tourism. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan V assdrag/W atercourse Verneverdier/Conservation values NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telefon.· 22 95 95 95 Postadresse: Postboks 5091.
    [Show full text]
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?
    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
    [Show full text]
  • A Sustainable Future of Regulated Rivers and Lakes? What Can We Learn from the Revision of Hydropower Licenses in Norway?
    A sustainable future of regulated rivers and lakes? What can we learn from the revision of hydropower licenses in Norway? Berit Köhler, Audun Ruud, Øystein Aas (Norwegian Institute for Nature Research; NINA) Foto: Jens Nicolai Thom, NVE Hydropower in Norway • Renewable, flexible source of energy, w/o direct climate gas emission • Impairs environmental conditions, recreational use & aesthetics in in and along the watercourses & lakes • ~70% of the larger Norwegian watercourses and 50% of the country`s total water-covered area regulated • Delivers currently 99% of the electricity used in Norway (130TWh/y) Hydropower in Norway • Norway is largest producer in Europe with ~ 25% marked share • Has 50 % of whole reservoir capacity within Europe • Norway as «green battery» of Europe? 3 existing interconnector lines; 2 more in 2021 • Produces ~ 1/6 of the power globally Revision of hydropower licenses • Licenses >50 years can be revised • 430 licences can come up for revision of terms in Norway before 2022 change in environmental flow requirements & reservoir regulations possible; not for HWL / LWL in reservoirs • Principal instrument to implement the European Water Framework Directive (WFD) in Norway. • Prioritizing project in 2013 (NVE) Interests/concerns around HP production fish (salmon & Co) power production other bio- economy environment diversity security of power supply Photo: Geir R.Løvstad ? flood security Photo: Bård Haugsrud society climate friendly/ renewable cultural tourism heritage Photo: Jørn Hagen recreation & landscape aesthetics Objectives for revision of licenses Directive Norw. Ministry for Petroleum & Energy (2012): • Improve the environmental conditions of the regulated watercourses & weighing against PP loss • Holistic assessment of all advantages/disadvantages • Catchment-based approach & incorporation of WFD objectives if possible • Consider existing potential production extension plans in the resp.
    [Show full text]
  • 100-Års Minner Fra Tiden 1890 Til 1910
    100-års minner Fra tiden 1890 til 1910 * Disse minnene er nedskrevet i forbindelse med at «Nasjonalforeningen for eldres helse og velferd» i 1964 utlyste en minneoppgave for eldre. De skulle skrive om bl.a. barndomstiden, skoletiden, sommer og vinter-liv, helsetilstand, ungdomstiden, giftermål og lignende emner. Her er et utvalg minner fra nærområdet: Haverabø i Suldal – side 2 Njå i Time – side 7 Mauland i Time – side 14 Årstad i Sokndal – side 25 Søyland i Gjesdal – side 31 Ålgård i Gjesdal – side 36 Heskestad i Lund – side 40 * Aaland Gård, mai 2010 Paul Tengesdal 1 Minner fra Haverabø i Suldal Fortalt av en som voks opp på stedet, og som siden ble skomaker. Der var en krins med 8 garder, og mange hus på hver gard, opptil 10-12. Gardene var meget bratte, og ned til Suldalsvatnet var det så bratt at det bare kunne kjøres med drag-slede. På heia var det stølsdrift om sommeren. Det var langt til kirken, men skulehuset stod like ved. * Mine første minne har eg fra eg var 2 1/2 år. Me barn var med mor på Stølen. Min eldste søster skulle heim og lesa for presten. Mor laga til nista og la bøkene i et plagg ho skulle ha med. Ho måtte hoppa over ei lita å, og så miste ho knytet på åna. Mor sprang til og fekk tak i det. Dette må ha gjort et sterkt inntrykk på meg for eg minnest det som om det skulle ha vore i dag. Det var en lang vei me hadde frå Stølen til kyrkja, 3 fjerdinger å gå heime, en fjerding å gå ned til Suldalsvatne og ro 5 fjerdinger, og så å gå en fjerding til kyrkja.
    [Show full text]
  • RAPPOR T Regional Varsling Av Jordskredfare: Analyse Av Historiske
    Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen Nils Arne K. Walberg 44 Graziella Devoli 2014 RAPPORT Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Rapport nr. 44 - 2014 Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfatter: Nils Arne K. Walberg og Graziella Devoli Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 40 Forsidefoto: Flom og skred gjorde store skader under Pinseflommen 2011. (Foto: A. Taurisano, NVE) ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0993-8 Sammendrag: Rapporten tar for seg ulike problemstillinger relatert til jordskred, flomskred, utglidninger og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen. Dette er første rapport i en serie som skal beskrive de områdene i landet som er spesielt utsatt for nevnte skredtyper. Dette området er valgt først på grunn av store skredhendelser med omfattende skader de siste årene. Rapporten er tredelt hvor del 1 omhandler geologiske, hydrologiske og meteorologiske faktorer i området som påvirker skredaktiviteten. Del 2 tar for seg historiske skredhendelser, mens del 3 omhandler tilgjengelig informasjon som kan brukes til å forebygge skred i området, dvs. oversikt over meteorologiske og hydrologiske observasjonsstasjoner, aktsomhetskart og erfaring fra den regionale jordskredfarevarslingen. Emneord:
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]