Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994 HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 10, 1995. Ref.: Eriksen, H. og Hegge, O. 1995. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1994. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr.10/95, 70 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1994, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppen gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1994 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Øyvind Fjellseth, Erik Heibo, Pål Erik Jensen, Lárus Thór Krisjánsson, Bjørn Ståle Mathisen og Ole Amund Tande har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har prosjektet mottatt økonomisk støtte fra Norges vassdrags- og energiverk. Fylkesmannen i Oppland har det faglige ansvaret for prosjektet. Lillehammer, juni 1995 Geir Vagstein Ola Hegge Seksjonsleder Fung. fiskeforvalter B C INNHOLD 1. SAMMENDRAG.................................................................................................................... 5 2. INNLEDNING ........................................................................................................................ 9 3. METODER ........................................................................................................................... 10 4. UNDERSØKELSER ............................................................................................................. 11 4.1 Nedre Hersjøen, Nord- og Sør Fron................................................................................ 11 4.2 Goppollen, Øyer.............................................................................................................. 14 4.3 Grunnvatnet, Øyer............................................................................................................ 19 4.4 Dokkfløymagasinet, Gausdal og Nordre Land ................................................................. 22 4.5 Movatn, Vestre Slidre ..................................................................................................... 29 4.6 Begna elv på strekningen Otrøvatn - Strandevatn ............................................................ 33 4.7 Vangsmjøsa, Vang ........................................................................................................... 36 4.8 Elve- og bekkebefaringer ................................................................................................ 40 4.8.1 Vinsteren, Øystre Slidre............................................................................................ 40 4.8.2 Vinstra elv, Nord- og Sør Fron................................................................................. 41 4.8.3 Goppollen, Øyer ....................................................................................................... 43 4.8.4 Mjøsa, Østre Toten ................................................................................................... 44 4.8.5 Einafjorden, Vestre Toten......................................................................................... 47 4.8.6 Vigga, Gran og Lunner .............................................................................................. 50 4.8.7 Øyangen ved Beito, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang........................................ 53 4.8.8 Movatn, Vang............................................................................................................ 54 4.8.9 Flyvatn (Storfjorden), Vestre Slidre ......................................................................... 56 4.8.10 Tisleifjorden, Nord Aurdal..................................................................................... 58 4.8.11 Otrøvatn (Stogofjorden), Vang................................................................................ 59 4.9 Settefiskundersøkelser..................................................................................................... 61 4.9.1 Aursjoen, Skjåk, Tesse, Lom, Vinsteren, Øystre Slidre og Kaldfjorden/ Øyvatnet, Nord- og Sør-Fron............................................................................................................. 61 4.10 Dokka / Randsfjorden.................................................................................................... 62 4.10.1 Fiske i Dokka 1995................................................................................................. 62 4.10.2 Flytegarnsfiske i Randsfjorden................................................................................ 64 4.10.3 Ekkoloddregistreringer i Randsfjorden................................................................... 65 4.11 Fangstregistreringer....................................................................................................... 67 5. LITTERATUR ...................................................................................................................... 68 D 1. SAMMENDRAG I Oppland fylke er 112 vann og en samlet elvestrekning på ca. 860 km berørt av vassdragsregulering for elkraftproduksjon. Prosjektet har i 1994 utført undersøkelser eller registreringer i 19 lokaliteter i de berørte vassdragene (figur 1). Nedre Hersjøen, Nord og Sør Fron Nedre Hersjøen har en god bestand av aure med bra kvalitet. Det foreligger ikke hjemmel til å pålegge utsetting av fisk i Hersjøen, men det er et mye brukt fiskevatn, og Espedalen bygde- allmenning har funnet det nødvendig å forsterke fiskebestanden med utsetting av fisk. Det var ikke mulig utfra prøvefisket å anslå tilslaget på settefisken. Derfor foreslås det at fisken som settes ut merkes slik at en får et bedre grunnlag til å vurdere nytten av de pågående utsettingene. Goppollen Goppollen har en forholdsvis tynn aurebestand og en noe større sikbestand. Auren hadde en moderat vekst det første leveåret, deretter økte veksten noe. Det var ikke mulig ut fra skjell- analyse å anslå tilslaget på settefisken, derfor anbefales det å fortsette med samme utsettings- mengde i ytterligere 5 år, og merke disse slik at en ved et senere prøvefiske kan få en vurdering på settefiskens tilslag. Sammenlignet med årene rett etter utfiskingsprosjektet av sik, så har sikbestanden igjen økt, og kvaliteten er blitt dårligere. Grunnvatnet Grunnvatnet har en god bestand av aure, av en svært god kvalitet. Veksten er moderat de to første årene, trolig på grunn av en tett ørekytbestand. Deretter øker veksten kraftig. Årsaken til den gode vekstøkningen og den enorme kondisjonen er at auren ble mindre knyttet til bunnen og ble i stand til å spise ørekyt og annen ikke bunnlevende næring. Det fiskes relativt hardt i vatnet med garn med maskevidde 35 mm, og auren fanges så snart den kommer inn i fangbar størrelse. Veksten er imidlertid så god at en burde utnytte aurens vekstpotensiale bedre ved å endre fiskereglene slik at minste tillatte maskevidde blir 39 mm eller 45 mm. Den naturlig rekrutteringen ser ut til å være god og det er ikke nødvendig med tiltak for å bedre den, eller utsetting av fisk for å styrke aurebestanden. Dokkfløymagasinet, Gausdal og Nordre Land Andelen aure i fangstene er fortsatt synkende, mens andelen abbor stiger. Aurens vekst er fortsatt god, men betydelig dårligere enn i de første årene etter oppdemmingen. Aurens kondisjon er under middels god. Det ble fanget relativt få sik, og det er vanskelig å si noe om utviklingen av bestandsstørrelsen. Sikens vekst er imidlertid nedadgående i forhold til de foregående årene. Nedgangen i vekst hos både sik og aure tyder på at den positive oppdemmingseffekten nå begynner å avta. Tilslaget på settefisken ser ut til å være bra, men nedgangen i vekst og kondisjon hos auren kan tyde på at bestanden etterhvert begynner å bli vel stor i forhold til næringstilgangen. Utviklingen i magasinet og tilslaget på settefisken må følges videre for evt. nye justeringer av fiskeutsettingene. Movatnet Movatnet har en rimelig god bestand av aure og en tett bestand av småvokst abbor. Ut fra skjellanalyse ble det anslått at 19 % av auren var utsatt. Ingen av disse var imidlertid over 25 cm, som er den størrelsen som fanges ved ordinært garnfiske. Utsatt fisk utgjør dermed svært lite av auren i fangbar størrelse. Den naturlige rekrutteringen i tilløpselver- og bekker ble E undersøkt og funnet god til tross for at den viktigste