DOCSLIB.ORG

Kartlegging Og Sammenstilling Av Datasett Om Hav Og Vann (TA-2512/2009)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Og Sammenstilling Av Datasett Om Hav Og Vann (TA-2512/2009) Helhetlig formidling av hav- og vanndata på Miljøstatus TA Kartlegging og sammenstilling av 2512 datasett om hav og vann 2009 Utført av: Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Forord Denne rapporten gir oversikt over viktige datasett knyttet til hav- og vannområdet i Norge. Oversikten er resultat av en kartlegging foretatt av Multiconsult AS på oppdrag fra SFT. Kartleggingen inngår i arbeidet med å få til en mer helhetlig formidling av hav og vann på nettstedet Miljøstatus i Norge. Mer detaljerte beskrivelser av datsettene vil etter hvert bli tilgjengelige gjennom en egen tjeneste (datakatalog) på http://www.miljostatus.no. SFT, Oslo, juni 2009 Ulf Andersen Organisasjonsdirektør. 2 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) Innhold 1. Sammendrag............................................................................................................... 4 1.1 Innledning .................................................................................................................... 4 1.1.1 Bakgrunn...................................................................................................................... 4 1.1.2 Oppdraget..................................................................................................................... 4 1.2 Metode ......................................................................................................................... 4 1.3 Resultater fra kartleggingen......................................................................................... 5 1.3.1 Omfang......................................................................................................................... 5 1.3.2 Dataeiere ...................................................................................................................... 5 1.3.3 Prioritering av datasett ................................................................................................. 5 1.4 Videre arbeid................................................................................................................ 6 1.4.1 Utvalg av datasett......................................................................................................... 6 1.4.2 Struktur for datasett...................................................................................................... 6 1.4.3 Nødvendige avklaringer i videre arbeid....................................................................... 6 2. Innledning................................................................................................................... 8 2.1 Bakgrunn for oppdraget ............................................................................................... 8 2.2 Dagens situasjon .......................................................................................................... 8 2.3 Oppdragets innhold...................................................................................................... 9 3. Metode....................................................................................................................... 10 3.1 Innhenting av informasjon ......................................................................................... 10 3.2 Prosess........................................................................................................................ 10 3.3 Beskrivelse av datasettene. ........................................................................................ 10 3.4 Kvalitetskontroll av data ............................................................................................ 11 4. Registreringer av datasett ....................................................................................... 12 4.1 Generelt...................................................................................................................... 12 4.2 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) ................................................................. 12 4.3 Havforskningsinstituttet (IMR).................................................................................. 17 4.4 Direktoratet for naturforvaltning (DN) ...................................................................... 19 4.5 Norsk institutt for naturforskning (NINA)................................................................. 20 4.6 Norsk Polarinsitutt (NP)............................................................................................. 26 4.7 Fiskeridirektoratet (FDIR) ......................................................................................... 27 4.8 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)........................................................... 28 4.9 Statens forurensningstilsyn (SFT).............................................................................. 28 5. Prioriterte datasett................................................................................................... 30 5.1 Inndelingskriterier...................................................................................................... 30 5.2 Anvendelse av inndelingskriteriene. Prioritering....................................................... 31 5.3 Datasett prioritert i klasser ......................................................................................... 31 6. Videre arbeid mot realisering av en nasjonal portal ............................................ 36 6.1 Datasett som bør inngå i ulike faser........................................................................... 36 6.2 Struktur for datasett.................................................................................................... 36 6.3 Videre arbeid.............................................................................................................. 37 3 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 1. Sammendrag 1.1 Innledning Foreliggende rapport gjennomgår resultatene fra kartlegging av eksisterende miljørelaterte datasett om hav og vann, som en del av SFTs arbeid med prosjektet Helhetlig formidling av hav- og vanndata på Miljøstatus. 1.1.1 Bakgrunn Statens forurensningstilsyn (SFT) arbeider med å oppgradere/utvikle nettstedet Miljøstatus i Norge (http://www.miljostatus.no/) for mer helhetlig formidling av informasjon innen hav- og vann. Her inngår også å kunne formidle relevante datasett på området. Multiconsult har bistått SFT med å kartlegge og sammenstille aktuelle datasett, og komme med forslag til hvordan disse kan formidles på nettstedet. 1.1.2 Oppdraget Oppdraget som Multiconsult ble tildelt av SFT høsten 2008 omfatter følgende: 1. Kartlegging av datasett basert på gitte prioriteringskriterier og mal for beskrivelse (dokumentasjon) av det enkelte datasett. 2. Foreslå en struktur for presentasjon og manøvrering på Miljøstatus. 3. Bistand til IKT- konsulenten til Miljøstatus ved realiseringen av løsningen i Miljøstatus. Dette kan være nødvendige presiseringer knyttet til dataene, og den funksjonelle utformingen av brukergrensesnittet. Foreliggende rapport utarbeidet av Multiconsult dokumenterer punkt 1 i oppdraget og gir overordnede føringer i forhold til punkt 2. Mer detaljert rapportering i forhold til punkt 2 skjer i eget notat og punkt 3 vil være gjenstand for bearbeiding i løpet av våren 2009. 1.2 Metode Et datasett er i dette oppdraget definert som et utvalg av data som har sammenheng med hensyn til tema og egenskaper. Både ubearbeidede data (rådata) og mer sammenstilte data kan være datasett. Informasjon om tilgjengelige datasett er hovedsakelig basert på gjenomgang av eksisterende karttjenester og publiserte datakataloger. Arbeidet med kartleggingen har skjedd i dialog med faggruppen opprettet av SFT, gjennom jevnlig rapportering ved deltakelse på faggruppens møter. Dataeiere har blitt kontaktet på telefon- og e-post, og også fått se igjennom resultater av kartleggingen for gjennomgang og kommentarer. For beskrivelse av det enkelte datasett er det lagt til grunn en mal utarbeidet av SFT med grunnlag i SFTs miljødatakatalog og supplert med egenskaper som er viktig for kartleggingen. 4 Kartlegging og sammenstilling av datasett om hav og vann (TA-2512/2009) 1.3 Resultater fra kartleggingen 1.3.1 Omfang Det er kartlagt i alt 187 ulike datasett som omfatter hav- og vanndata. I disse inngår et vidt spenn av data, fra store landsomfattende systematiske registreringer over lang tid, til ulike lokale datasett knyttet til mer kortvarige prosjekter. Datasettene har også ulikt aggregeringsnivå. Når det gjelder miljødata generelt, skiller man ofte mellom følgende typer data: • Data om drivkrefter i miljøutviklingen • Data om direkte miljøpåvirkninger • Data om miljøtilstanden • Data om virkninger miljøtilstanden gir • Data om miljøtiltak Kartleggingen som rapporteres her, omfatter i hovedsak miljøtilstandsdata. Noen få eksempler på miljøpåvirkningsdata inngår også. Når det gjelder de større og mer betydningsfulle datasettene er det naturlig nok lagt vekt på at registreringene skal være fullstendige. For lokale avgrensede datasett vil det helt sikkert finnes data som ikke er registrert gjennom dette arbeidet, da det for denne type data er en lang rekke aktører som kan være produsenter. 1.3.2 Dataeiere De institusjonene som eier og/eller forvalter flest datasett er: • Norsk institutt for vannforskning (NIVA) • Havforskningsinstituttet (IMR) • Direktoratet for naturforvaltning (DN) • Norsk institutt for naturforskning (NINA) • Norsk polarinstitutt (NP) • Fiskeridirektoratet (FDIR) • Norges vassdrags- og energidirektorat
Load more

Recommended publications
  • Bedre Bruk Av Fiskeressursene I Regulerte Vassdrag I Oppland
    BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND FAGRAPPORT 1994 HEIDI ERIKSEN OG OLA HEGGE FYLKESMANNEN I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORT 10, 1995. Ref.: Eriksen, H. og Hegge, O. 1995. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport 1994. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr.10/95, 70 s. A FORORD Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn i fylket. Prosjektet startet i 1989. Fagrapporten beskriver prosjektets faglige aktiviteter i 1994, og inneholder foreløpig rapportering av langsiktige undersøkelser, samt den endelige rapporteringen av enkelte undersøkelser. I tillegg til fagrapporten har styringsgruppen gitt ut egen årsmelding for prosjektet. Prosjektet har i 1994 samarbeidet med, og mottatt hjelp fra en rekke institusjoner og enkeltpersoner. En spesiell takk rettes til forsker Trygve Hesthagen, Norsk institutt for natur- forskning, for godt samarbeide med settefiskundersøkelsene. Hanne Cecilia Aass, Ronny Andre Andersen, Øyvind Fjellseth, Erik Heibo, Pål Erik Jensen, Lárus Thór Krisjánsson, Bjørn Ståle Mathisen og Ole Amund Tande har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. En rekke lokalpersoner har bidratt ved innsamling av fangstoppgaver og annet materiale. En stor takk til alle. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægna- vassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjordens Regulering og Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har prosjektet mottatt økonomisk støtte fra Norges vassdrags- og energiverk.
    [Show full text]
  • NJE 24 01 1977.Pdf
    Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Tidsskrift EDITOR Dr. philos. Lauritz Semme, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. EDITORIAL COMMITTEE Fsrstelektor Eivind 0stbye, Konsulent Per F. Waaler, Ferstekonservator dr. philos. Albert Lillehammer. PUBLISHER Universitetsforlaget: P. O. Box 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. P. O. Box 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. CONTRIBUTIONS These should be sent to the Editor. Authors are requested to follow the instructions on page 3 of the cover. Artikler som snskes trykt i tidsskriftet sendes redaktsren. Bidragsytere ml fslge anvisningen pi omslagets tredje side. SUBSCRIPTIONS Non-members of the Norwegian Entomological Society should send their orders to Universitetsforlaget. The subscription price per volume (two issues annually) is for 1977 US. $ 15.00 (N. kr. 75.-). U.S. $ price is subject to change without notice in case of devaluation/revaluation. Notice of change of adress should be accompanied by the old address. Back volumes should also be ordered from Universitetsforlaget. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING ser sin hovedoppgave i I fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte. Medlemskontingenten er for tiden kr. 40,- pr. ar. Medlemmer fAr tidsskriftet fritt tilsendt. Henvendelser om medlemskap sendes sekreta:ren: Cand. real. Trond Hofsvang, Zoologisk institutt, NLH, 1432 As-NLH. lC Univenitetsforlaget 1977 E. SEM A/S. HALDEN Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Stary and Aphidius colemani Viereck (Hym. Aphidiidae) TROND HOFSVANG & ELINE BENESTAD HAGVAR Hofsvang, T. & Hagvar, E. B. 1977. Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Start and Aphidius colemani Viereck (Hym., Aphidiidae).
    [Show full text]
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • Rapport Nr. 2 Viktige Terrestriske Og Limniske Dataserier
    Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning – Viktige terrestriske og limniske dataserier Stensberggata 26 Boks 2700 St.Hanshaugen N-0131 Oslo Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:22 03 70 01 www.forskningsradet.no ISBN: 82-12-01857-1 rapport nr.2 Lange tidsserier for miljøovervåking og forskning Rapport nr. 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier Det utarbeides tre rapporter i serien: 1 Viktige klimadataserier 2 Viktige terrestriske og limniske dataserier 3 Viktige marine dataserier © Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/ eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: [email protected] X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Grafisk design omslag: SKUE design og illustrasjon Foto/ill. omslagsside: John Atle Kålås Trykk: GCS allkopi Opplag: 1.000 Oslo, august 2003 ISBN: 82-12-01857-1 Forord Lange kvalitetssikrede dataserier er av avgjørende betydning for å kunne vurdere langsiktige en- dringer i naturen. De er en viktig ressurs i mange forskningsprogrammer og er grunnelementet i all miljøovervåking. I regi av Norges Forskningsråd ble det i 2001 holdt et møte med miljødirektoratene og sentrale forsk- ningsmiljøer hvor det ble bestemt å sette i gang arbeide for å kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for miljøovervåkning og forskning. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper som skulle kartlegge og vurdere ”verneverdi ” av lange tidsserier for henholdsvis (1) klimadata og (2) terrestris- ke og limniske biologiske systemer og (3) marine systemer.
    [Show full text]
  • Tiltaksanalyse for Elvemusling I Begna 1167 Hvilke Kritiske Faktorer Finnes Og Hva Kan Vi Gjøre for Å Sikre Arten I Begna?
    Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna 1167 Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? Bjørn Mejdell Larsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1167 Larsen, B.M. 2015. Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport 1167.
    [Show full text]
  • TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr
    VALDR T E N S D TINDERANGLER Medlemsblad for DNT Valdres Nr. 1 – 2020 – Årgang 39 1982 1 TINDERANGLER MEDLEMSBLAD FOR DNT VALDRES Årgang 39 Mars 2020 Heimeside: www.dntvaldres.no Redaktør: Tor Harald Skogheim Tlf./mail: 996 90 793 / [email protected] Layout: Kjell Ivar Andersen Forenings-epost: [email protected] Barnas Turlag: [email protected] DNT Ung: [email protected] Trykk: 07 Media Forside: Herlig på Skardåsen KDU-dagen 6. februar. Foto: Katrine Celius INNHOLD: 4 Leder: Godt bærekraftig turår til alle! 7 Årsmøte 16. mars. Årsmelding, rekneskap, nytt styre, årsplan m.m Stillheten kler deg -20% 15 Gapahuk ved Flikja – skal etableres i sommar Nå: 249,- 16 Turer/aktiviteter siden oktober 2019 Ny t-skjorte: ”MUTE” Før: 299,- 17 Kurs i 2020 Alle DNT-medlemmer 20 Aktivitetsprogram hovedlaget, omtale av turer får 20% avslag 31-34 Midtark med Aktivitetsoversikt for alle grupper – napp ut! på den nye t-skjorta ”MUTE” ut 2019. 44 Aktivitetsprogram Barnas Turlag Valdres, med omtaler 48 DNT Ung –turoversikt kommer seinere NB: Ta med gyldig 49 Aktivitetsprogram seniorgruppa, med omtaler medlemsbevis. 59 Aktivitetsprogram Vang Turlag Gjelder kun salg på 60 Om «Kremtopper i Valdres» - bl.a. opplegget for 2020 vårt kontor i Valdres 62 «På tur i Valdres»: Ny utgave av boka fra Helgesen kommer i høst! Næringshage. Man-fre: 9-15 STOFF til Tinderangler I HJERTET AV NORGE FINNER DU VALDRES Alltid fint med bidrag, helst med bilder (som eigne filer, med god oppløsning). I VALDRES FINN DU Frist: 1. september 2020 til: [email protected] EN EGEN STILLHET www.valdres.no 2 3 Godt bærekraftig turår til alle! I DNT kalles 2020 for Bærekraftsåret.
    [Show full text]
  • Grovsiling Til Kommuneplanens Arealdel
    GROVSILING KOMMUNEPLANENS AREALDEL Konsekvensutredning fase 1. Politisk behandling: Saksnr. Dato Formannskap 8.6.2017 Kommunestyre RØROS KOMMUNE – Grovsiling til kommuneplanens arealdel INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG METODE ............................................................................................. 4 BEHANDLING AV NYE INNSPILL TIL AREALBRUK ........................................... 4 Kunnskapsgrunnlag og kilder ................................................................................ 5 2 HOVEDGREP AREALBRUK- KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL .......................... 5 3 KRITERIER FOR KONSEKVENSUTREDNING FASE 1 (GROVSILING) ....................... 6 2. AURSUND, SANDNESET, TAMNESET ......................................................................... 9 Beskrivelse ........................................................................................................... 9 3.1.1 Vurdering behov ............................................................................................... 9 3.1.2 Konklusjon ....................................................................................................... 9 Innspill ................................................................................................................ 10 4 BREKKEN .................................................................................................................... 50 Beskrivelse ......................................................................................................... 50 4.1.1 Vurdering behov ..............................................................................................50
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2007 Adm
    ÅRSRAPPORT 2007 Adm. dir. har ordet STATSKOG I TIDEN Statskog nådde målene som styret satte for 2007. Innen energi samarbeider Statskog i en rekke prosjekter Resultatene viser at de ansatte igjen har gjort en fremragende med både private grunneiere og andre aktører. Satsingen på jobb, i en tid preget av omstilling og nye måter å samhandle energi er et godt eksempel på hvordan Statskog kan skape på. Omstillingsprosessen, som ble igangsatt ved årsskiftet verdier som kan gi aktivitet lokalt. Dette muliggjør også 2005/2006, har gitt den ønskede effekten og Statskog investeringer i nye lokale og regionale utviklingsaktiviteter. framstår i dag som et samordnet nasjonalt foretak organisert Skog har helt siden Statskog ble etablert i 1993 vært en i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og viktig bidragsyter til foretakets økonomiske robusthet. For Friluftsliv. Inndelingen i seks geografiske regioner skal viktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skog- samtidig sikre nødvendig fokus på lokal og regional tilstede- ressurser, er det av stor betydning at de kan forholde seg til værelse og handlekraft. en profesjonell, forutsigbar og langsiktig leverandør av råstoff. Også når det gjelder annen ressursutvikling, areal utvikling og Men Statskog skal utvikle seg videre. Et viktig delmål i dette disponering av felleskapsgrunn, er godt samarbeid med arbeidet vil være å styrke Statskogs rolle som aktiv og kommuner, rettighetshavere og brukere, næringsliv og attraktiv samarbeidspartner i kommuner og samfunn der interesse organisasjoner avgjørende. foretaket er en betydningsfull grunneier. Vi skal legge til rette for god involvering av rettighetshavere, brukere og Statskog skal bruke sin erfaring og kompetanse til å videre - interessenter i forvaltning og disponering av utmarks- utvikle disse samarbeidsarenaene.
    [Show full text]
  • Statskog 2006 DP1.Indd
    Statskog 2006, DP1. Vedlegg til NINA rapp. 278 Troms Skjervøy Karlsøy Innervikselva Tverrfjorden Skjervøy Karlsøy Gjøvarden Kvænangen Oksfjorddalen Vaddas Nordbotnflata Abojohka Tromsø Rødbergan Njemenjaikojohka Lyngen Nordreisa Lindovara Tromsø Breivikelva-Nymoen Lenvik Kåfjord Puntadalen Berg Ostervatnet - Leirdalen Haski Jammerdal - Bærdal Torsken Trolldalen - Kaperdalen Berg Lenvik Storfjord Tromdalen Balsfjord Heggdalen Lavka-Dalmunningen Torsken Mortenelva Leirfallbekken Veltvatnet Vassdalen Stordalen Skjelbekken Sørreisa Skardet Tranøy Jøvik Skjeggfjellet Tverrelvdalen Alappmoen Dyrøy Revelva Målselv Devdislia Rydningtverrelva Dødesskogen Bjarkøy Salangen Sørkletten Sanddalen-Divielva Storøya Blåberget Ibestad Rydningtverrelvlia Nylund Lavangen Bardu Harstad Gratangen Sarevuopmi Sørdalen Skånland Leina - Maisa Blåfjell Ramneberget Lavangsvatnet nord Verneforslag Eksisterende Verneforslag verneområder Rike løvskoger Fylkesgrense Omr uten ± verneverdi Kommunegrense 6NDUGHW 5HIHUDQVHGDWD )\ONH7URPV 3URVMHNWWLOK¡ULJKHW6WDWVNRJ'3 .RPPXQH%DOVIMRUG ,QYHQW¡U**$5 .DUWEODG,, 'DWRIHOWUHJ 8701 $UHDOGDD +RKPRK 9HJHWDVMRQVRQH0HOORPERUHDO $UHDOGDD 9HJHWDVMRQVHNVMRQ2&2YHUJDQJVVHNVMRQ 6DPPHQGUDJ 9HUQHIRUVODJHW6NDUGHWEH¿QQHUVHJSn¡VWVLGHQDY)MHOOIU¡VYDWQHWFDNPIUD6NMROGL%DOVIMRUGNRPPXQH7URPVI\ONH 2PUnGHWHUHWIRUKROGVYLVVWRUWRJYHODUURQGHUWRJURPPHUHQPDUNHUWXGDOPHGWRVNRJNOHGWHOLVLGHUHNVSRQHUWPRWQRUG RJV¡U9HUQHIRUVODJHWVSHQQHUIUDVWUDQGVRQHQYHG)MHOOIU¡VYDQQHWSnPRKWLORYHUVNRJJUHQVDSnPRKRJ IDYQHUVWRUYDULDVMRQLEnGHYHJHWDVMRQVW\SHUQDW\UW\SHURJWRSRJUD¿$YYLNWLJHQDWXUW\SHUVRPEOHUHJLVWUHUWRJGH¿QHUW
    [Show full text]
  • Teksten Nedenfor Er Avskrift Av St
    Teksten nedenfor er avskrift fra Innstilling om vassdrag som bør unntas fra kraftutbyggingen, 1971 Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Objekt nr 10 – Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. I 1965 frarådde Hovedstyret regulering av Rogen, men tilrådde regulering av Femund. Vedtaket var bl.a. basert på forslag om en nasjonalpark som ville berøre Røa og Rogen. I St. meld. nr. 22 for 1969-70 er det gitt melding om at søknaden er avslått. Søkeren har anket avgjørelsen inn for Stortinget. Hovedstyret viser til stortingsmeldingen som ennå ikke er behandlet. __________________________________________________________________________________ Teksten nedenfor er avskrift fra Rapport utarbeidet av Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern som har hatt til oppdrag å utarbeide en liste over vassdrag som bør unntas fra kraftutbygging. Rapporten, datert 30. desember 1970 ble oversendt til Det kongelige departement for industri og håndverk, Det kongelige kommunal og arbeidsdepartement og Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. OBJEKT NR 10 Trysilvassdraget (Klara) – Vassdrag nr. 979. Fylker: Hedmark og Sør-Trøndelag Kommune: Røros, Tolga-Os, Rendalen, Engerdal, Trysil Nedbørfelt: 5 510 km2 (til riksgrensen) Vassdraget begynner i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. På strekningen fra Femund til Karlstad ved Vanern i Sverige faller elva ca. 630 m. På norsk side er landskapet som omgir vassdraget preget av store rolige skogpartier og områder over skoggrensen. De største sjøene i vassdraget på norsk side er foruten Femund (202 km2), Isteren (27 km2), Sølnsjøen (21 km2) og Engeren (12 km2). Strandstrekningen på Femund er i følge ”Femundutvalget” anslått til 200 km. Langs hele vassdraget fra Femund til svenskegrensen er det veg. Gabrielsen-komiteen (G 4 og 5).
    [Show full text]
  • Konsekvensutredning Reindrift, Kommuneplanens Arealdel, Røros
    Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros kommune Juli 2018 Innhold Sammendrag ...................................................................................................... 5 1. Innledning ...................................................................................................... 7 2. Metode og datagrunnlag ................................................................................. 7 2.1. Informasjonsinnhenting ................................................................................ 7 2.2. Avgrensning av influensområdet .................................................................... 9 2.3. Referansealternativet (0-alternativet) ............................................................. 9 2.4. Statusbeskrivelse ......................................................................................... 9 2.5. Vurdering av verdi .......................................................................................10 2.6. Vurdering av påvirkning ...............................................................................10 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad ...............................................11 3. Innspill til kommuneplanen .......................................................................... 13 4. Kunnskapsstatus – Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse ......................... 16 4.1. Kunnskapsstatus verdi .................................................................................16 4.2. Kunnskapsstatus forstyrrelse ........................................................................16
    [Show full text]