DOCSLIB.ORG

Kraf Tutbygging-Naturvern

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kraf Tutbygging-Naturvern RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4. Ner ero om interessesvveiningen . .. 13 l . Utvalgets opprettelse og sammensetning.. • - 9 l .6. Behovet for samlet vurdering . 14 2. Mandates, .. - - - - - · · : · . - 9 3. H ordan ar beidet hr va rt lagt an . 9 2. Veroepb.lle,l ..........................•... , 15 I. ALMJNNELIGDEL 3. Konesjonsn eltelse fredning.Erstatnings- 1. Behovet for en verneplsn og vurderingsgrunn- -,.rsmål 16 laget for den _ ·. 11 a. KonseøjOD.SDektelse. 16 I. 1. K ort om vassdragene og de interessenes soinll b . Frednllig , , 1 7 knyt ter seg t il de m . .' . • . • . 11 1.2. Kra.ftnt by ggingen . : . 4. Belandling a planleggings- og k onsesjonssaker . l .3. Naturvitenskopelige interesser, nsturvemrn-og soma ikke onafsttes sv ver eplanen. Behov for · friluftsinteresser i vassdragene.. ._ ._._ . 12 per anent komtaktutvalg- . 17 .r . II.. SPESIELL DEL Side · Side 1. Opp]ym.inger som gis vedrørende de enkelte Seljordvatn- Flåvat n . 57 vassdrag .- . , .- - · . · 19 Rø rh olt fj orden . • . • . 58 2. Oversikt over objekter · .. • . ·. 20 F yresvatn- Vrln ·atn- Nisaer-... 59 3. Oversikt over verneplanen · · 26 4. Vassdrg som fore slas varig vernet . 26 Pelemark]Auat-A gder 5. 0 bjekter atvalget ikke bar tstt stilling til... 27 R akke i[Dal i . 59 m dalevasdraget. .. 60 6 . Objekter omtalt i egne avsnitt . ·.. : : . : . .27 Finndøla/Bondøla . 6-1 H edmark]Ser-T randelag Trysilvassdrget . • • . • . 27 A ust-Agder Vegårselv . a • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 61 H edmAJrk/Opp land Bykhyl/Boæv atn .. , , . .. 62 A tna . • , . • . , , . • . :. • • . • . 29 Aata ...................................••... so A ust-A gder[Vest-4Agder/±ogaland Moelv m/Næren . • 31 Njsrdarheim m.v . • . 63 Opp land Vet -.Agder F inna . 32 Lyngda.lsv 65 E apeda.lsvatn/Breisjøen • . , . 33 E tna /Dokk& . • • • . 33 Rogaland N ordre Syndin . 35 Bjerkreimv ,.,,... 66 H eggefjorden , . 36 Orreelva . • • • • . , • • • . • . 67 F iggjo , • , . • . , • . • . 68 Oppard]Buekerud Fr afjordvssdrget . .. .. .. .. 69 V&l!Sfaret .. • . , . 37 Tertlands&na/Melandsn . 70 Oppland/Sogn og Fj ordane R ogala.nd ]Hordaland J otunheimen/Breheimnon . • . • . 38 Suldalslågen m/Suldalsvatn... 70 B us klff'Ud H ordaland H olleia . 45 H atteberg/Ænell'"usdraget.. 72 Fl&kevatn . • . • . - 46 Opo m /LAtefo1111 , , . 72 Hi vj a . 48 F oaseelv m /Steindalsfoes .-- - - - . 74 Vassdrag i Hemsedal . 46 Eikjodalselv m [Bratte . 75 ;al,,,»····· ····················.. d@ Voeeovasødraget , . 75 Kr øderen . - 47 Norefjellområdet . 48 Hordalard]Sog og Fjordone]Buskerud Skrimfjellområdet 48 St ølsheimen . • . , 77 Lærda.hwaeødnl@et ···· · · · · · - · - · · · · · · · · · 79 B ekerud ]Telemark / Hordaland Hardangervidda . .. .. .. .. .. .. .. 49 Sogn og Pj ordane Fl li.msvassdraget . .. .. SO T elemark Ut laV&l!l!draget , . , . Sl Sjå.vatnområdet. 55 F eigUJnvaaadraget 82 L ifjellomr ådet . 56 An yelva }Sogm.daløeiva • . 82 Side Side K vinnas m/K vinnsfoas . • . 83 Barduv essdraget(evre delt . • • . • • • • • .. 113 Gaularvassdraget 84 Sagelve . 114 Storelva m/La ukel.tmdsfoas . 85 Skogsfjordvaøøclra,et .....••••••••..•.......•. 114 J elst ra m/H uldrefoss . 86 Breidvikelva . • • . • • . • • • . • . • . • .. • • . • • .. 116 N aust avaadraget., . , . , , . • . 86 LJD811dalaelva • . • • • • . • . • • 116 Oldenelv . • . • . • . 87 Signaldalselva 116 H orninds lsolv/E ideelv . 88 Skibotnelva • . 117 Man dalselva . 119 M ore og B omadal Re issvassdraget. • • • . 119 V esteråeelv m /Storeeterfoss . 88 Navitelva . • . • . • . • ; . • . • . • • . 121 Re indalen ma/Reindalsfoss . 89 K v asnangselva . - . - . • . 122 Valldalsvassdraget . 90 Storelva ti! Barfjorden . - +. - - - - - - -- - . - - . ' 122 Istra m/Stigf osa . ... Ill. Driva vassdraget . 9 1 Alvunda/In.nerd&len • . • • . 93 Finnmark Alta- Ka uto keinovaesdragot ....··--·---.--... 123 S or .T randelag/Oppland Re pparfjordvaædraget.. • • . 125 K.ongavoll-- H jerkinn . • . ... 94 Snøfjordvaøødraget•. • • • • •• . • . • . • . 126 Grytdslselvs . 94 Stabbrse/vs • • . • • • • • . • . • • • • • • • . • • . 126 Lakselv . • • . • . • • . • • . 127 Or kla 95 Børselv . • . • . • . • . • . • • . 128 Storelva Storfjorden N ord-'Trendelag til 129 Stj ørdalsolv erdø.løelv/F orra . 97 Tensvasdraget . - - . - . - - -- - - - - -- . - - - . - . 129 /V Vesterelva t il Sy ltefjordan. .. 131 N ordland San dfjord.elva 132 Tv errelva t il Perafj orden . 132 Åbjøra . 99 Komagelva . • . • . • . • . 133 Vefmav8Blldr&get . • • . 99 Vestre J akobeelv 134 Ranelv ..........................•.......... 10 1 Bergebyva.sedraget 134 Sa.Itfjellomrlr.det . 102 Meakølva . • . 135 Sulitjelma--Skjomen . 104 Bru.elva . • . • • • . _: . • • . _. 135 Sk jomen . 106 Vesterelva ti l Meøkijord.en. _ . 135 Trome Kl okkerelva . • • • . • . • • . • . 136 TeIJDevikvasadra.get . 107 Neid enelve • • • • . • • . • • . • . • . • • .. •.• • . .. • 136 Munkelva . • • • • . • . • • • . • . · - . - . 136 R enslelvvassdraget . 108 Langfjordvasadragøt .......•................. 137 Spa.nsdalsvasedrat . 108 109 Ellen - og ØydevaMdraget. 187 Karpelva . • • . ; . • • . 138 =: =::.::::::::::::::::::::::::::::::::: 110 F OBSelvvaaed.r&get•. 110 R ossfjordva.ssdraget . Il l 7. Ontforklarillg 139 Målaelvvassdraset.. • . • 111 Karipl&Dsje VEDLEGG A. «F'oreleplg instilling om ns turvitenskapelige interesser ved vassdrgsreguleringer» tra Io ntakt- atvl get tor vassdragreguleringer, Universitetet i 0slo Side 8ide Ge n er e ll d e l Sagelva og J onsvatnet 174 Bemerkninger til de n folgende d okumentssjon . 14l F orrevassdraget . 175 Kort om referanse- og typeomrder . - - . 14% Snåsavat n , 176 Liste over de pri oriterte vassdrag . 143 Luru . 176 Vassdrag på P'oeenhalveya 176 Vefsna , 177 Bei&relv . 177 p os ie ll d el Saltdalselva . ..
Load more

Recommended publications
  • (Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Subarctic Lakes
    Master’s Thesis Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes Henna Kangosjärvi University of Jyväskylä Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences 24 May 2021 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ, Faculty of Mathematics and Science Department of Biological and Environmental Science quatic Sciences Henna Kangosjärvi: Effects of fish community composition on ontogenetic niche shifts of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in subarctic lakes MSc thesis: 30 p., 4 appendices (4 p.) Supervisors: Docent Antti Eloranta and Senior Researcher Karl Øystein Gjelland Reviewers: Docent Timo Marjomäki and Senior Researcher Mikko Kiljunen May 2021 Keywords: diet, feeding, food web, salmonid fishes, stable isotope analysis Food-web studies integrate both biodiversity and ecosystem function and are thus a good tool for more holistic approaches in conservation biology. In food-web studies, ontogenetic niche shifts (i.e., changes in diet and habitat use as individuals grow) by generalist predators are important factors to consider in order to understand how ecological communities are structured and what affects their functioning. By using stable isotope and stomach content analyses, I investigated how fish community composition can affect the trophic niche (i.e., diet and habitat use) of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in nine subarctic lakes. The results indicated ontogenetic niche shifts in trophic position for both species. However, the fish community composition affected the ontogenetic niche shifts only with charr, so that trophic position of charr increased with length in charr-only fish community and decreased with length in lakes with multiple fish species.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • Svensk Lydelse
    Lissie 1 Dajveprotokolle dan konvensjovnese Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre Njoelkedassh aalkuvistie § 1 Daennie protokollesne leah tjïelkestamme magkerh dajvh båatsoesïjth jïh saemiensïjth nubpene rijhkesne åadtjoeh båatsose nuhtjedh nimhtie guktie 6. artigkele jeahta dennie konvensjovnesne Nöörjen jïh Sveerjen gaskem raastenbijjelen båatsoen bïjre. Geografigke nommh, tjïelkestimmieh jïh koordinaath (WGS 84 Nöörjesne jïh SWER99TM Sveerjesne) mah protokollesne meatan leah byjjes kaarhtijste vaaltasovveme. Nöörjesne leah kaarhteraajroste M-711 vaalteme, Staaten kaarhtevïerhkeste byjjehtamme, jïh Sveerjesne dehtie kaarhteste Översiktskartan 1:250000, Läntmäterieste byjjehtamme. Dajveh vuesiehtimmiekaarhtine leah vuesiehtamme dejnie kaarhtelissine 1-4. § 2 Båatsoesïjte jïh saemiensïjte, misse reaktah gåatoemasse dajvesne nubpene rijhkesne, disse dovne reaktah dajvese juhtedh jïh debpede bååstide vihth. Nov tjoevere dejtie kraenniesbåatsoesijtide jïh -saemiensijtide juhtemen bïjre bieljielidh. Jis eah seamedh jåhtadahken bïjre dellie Gåatomemoenehtse nænnoste guktie. Njoelkedassh gåatomedajvi bïjre § 3 Dolpi Troms fylhkesne Dolpin daah raasth (Kaarhtelissie 1): Noerhtene: Rijhkeraasteste Treriksrøysan baaktoe meatesth jaevriem Golddajávri jïh johkem Govdajohka jaavran Govdajávri, vyjrehkåbpoe tjaetsiegohkedahken mietie jaavran Cazajávri, meatesth daam jaevriem noerhtemes loektese (34 W 469568 7676869), vyjrehkåbpoe meatesth johkem Siktagur:sne jïh Gaskasuorg:sne johkese ´Coalgedan- vuovddijohka (Kitdalselva), daam
    [Show full text]
  • FJELLVANDRING Nr
    FJELLVANDRING Nr. 1 2014, 24. årgang Naturopplevelser for livet 1 EN L R EDE FJELLVANDRING Medlemsblad for R Nord-Trøndelag Turistforening Nr. 1, 2014, 24. årgang På tur i Skjækerfjellene Foto: NTT REDAKTØ Leder i Innherred turlag Kjellrunn Skjerve. Bildet er fra veteranturen til Høgfjellstøtta på Hegglifjellet. Utgitt av: Foto: Arvid Vada Nord-Trøndelag Turistforening Det er med stor ydmykhet jeg går inn i redaktørrollen for Vi har lagt en mild, tørr og snøfattig vinter Jeg vil på det sterkeste anbefale NTTs turprogram, hytter Redaksjon: Anne Kjersti Bakken, Fjellvandring. Det blir som «å hoppe etter Wirkola». Fjellvan- bak oss. Det har blitt lite anledning til skigåing og løyper. Husk at det alltid finnes turer som er ugått. Arvid Vada, Aasta Folvik og Nina dring har gjennom tidene hatt meget arbeidsomme og dyktige og andre aktiviteter i snøen. Flere av våre God sommer! Pettersen (redaktør) redaktører. De har sørget for å etablere Fjellvandring som den planlagte turer er blitt avlyst. viktigste kommunikasjonskanalen mot medlemmene. De har Nå håper vi på en fantastisk sommersesong. I Kjellrunn Skjerve. vært nøye med språk og grammatikk, tidsfrister, annonser og Styreleder i Innherred Turlag Opplag: 2700 bladet finnes et innholdsrikt sommerprogram bilder. Jeg er heldig som har vært i lære hos noen av dem. og da gjelder det å blinke ut de turene som I dag kommuniserer vi mye via hjemmesiden vår, via epost og frister mest. I tillegg anbefales de T-merka Grafisk produksjon: NTTs kontor. Noen av turlagene er også aktive på Facebook. løypene samt selvbetjenthyttene rundt i fylket. Reklamebanken.com Vi har med andre ord flere kanaler vi kan kommunisere gjen- «Skorovashøtta» ble før påske innviet som nom.
    [Show full text]
  • Hvordan Er Den Naturlige Rekrutteringa Til Røye I Øvre Og Nedre Roasten?
    Campus Evenstad Skog og utmarksfag Andreas Frøsland Hvordan er den naturlige rekrutteringa til røye i Øvre og Nedre Roasten? Bacheloroppgave i utmarksforvaltning 2010 Utlånsklausul: Nei Ja. Antall år Høgskolen i Hedmark Høgskoleadministrasjonen Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 Telefon +47 62 43 00 00 Telefaks +47 62 43 00 01 E-post [email protected] Org. nr 974 251 760 www.hihm.no Forord Dette er min avsluttende oppgave i min bachelorutdannelse her på Evenstad. Målet med oppgaven er å se på den naturlige rekrutteringa til Røya i øvre og nedre Roasten i Femundsmarka nasjonalpark. Arbeidet er blitt utført på oppdrag fra Engerdal fjellstyre og Statsskog på Røros. Bakgrunnen for oppgaven er å se om røyebestanden er balansert i forhold til det sportsfiske og garnfiske som blir utført i området. Det har vært bekymringer om røyebestanden grunnet høyt fiskepress. Jeg ville også se på om utsetting av røye i Roastensjøene hadde noen effekt på den totale fiskebestanden. Oppgaven har vært lang og tidkrevende. Det har vært fysisk krevende med mye bæring og korte netter. Jeg vil takke min veileder Kjell Langdal for oppfølgingen og veiledningen under prosjektet. Jeg vil takke Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad for utlåning av utstyr og Evenstad settefiskanlegg for utlåning av ruser. Jeg vil også takke Engerdal fjellstyre og spesielt Torfinn Slettevold for hans hjelp og tålmodighet under vår kartlegging av dybdeforhold i Roastensjøene. I tillegg vil jeg takke Statskog på Røros for utlån av båt og husly under prøvefisket og til slutt vil jeg rette en spesiell takk til Geir Wagnild for hjelp og veiledning under feltarbeidet.
    [Show full text]
  • Alexander L. Kielland
    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
    [Show full text]
  • Statskogs Åpne Buer I Femundsmarka
    Statskogs åpne buer i Femundsmarka FERAGEN Langtjønna landskapsvernområde Fjølburøsta Ljøsnåvollen 648 654 Langtjønnbua Femundsåsen Furubakken Harrbekkbua 783 Muggsjølia Litjrennbua Langen Sellesdalsbua Lorthølbua Muggsjøbua Grunnhåbua Grådalsbua S Langmyrbua V E Flensmarka Gubbtjønnbua naturreservat Fautbua R 662 780 I G FEMUNDEN E 1292 759 Flenskampan FEMUNDSMARKA NASJONALPARK Røosbua Røvollen Revbua Roastkoia Møllerbua Kløfthåbua Fløtarbua ved Roasten 783 1416 788 Store Svuku 662 Femundslia landskapsvernområde Svukuriset H2y8tter, jakt, fiske og friluftsliv Tegnforklaring 888 - Oversikt over Statskogs tilbud: statskog.no Åpen bu - Jakt- og fiskekort samt hytteutleie: inatur.no nasjonalpark - Flotte turforslag og kart: godtur.no landskapsvernområde - Info/kjøpshjelp på friluftstorget: tlf 07800 (tast 1) naturreservat 0 1,25 2,5 5 Kilometer Kartografi: JC Torvik 221 1460 VELKOMMEN! De åpne buene i Femundsmarka er kulturminner. De ble i sin tid bygd og brukt som husvære for skogsarbeidere og fløtere. Noen av dem er også gamle seterbuer, andre ble satt opp som reine jakt- og fiskebuer. I dag eies de fleste av de åpne buene i Femundsmarka av Statskog. Statskog har som mål å bevare buene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige funksjon som enkle overnattingsplasser for folk som ferdes i marka. Buene holdes derfor åpne for allmennheten. Hvis du ønsker å fordype deg ytterligere i Femundsmarkas historie, finner du mye interessant stoff bl.a. i følgende publikasjoner: y Buer i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 2002. y Stor-Hans. Eneboeren i Femundsmarka. Røros Museums- og historielag. Røros 1996. y Fløtningshistorie i Femundsmarka. Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. Røros kommune. Røros 1997. KONTAKT: Statskog, tlf. sentralbord: 74 21 30 00 Statens naturoppsyn (SNO) v/ Tom Johansen tlf: 404 11 426 Ulvelav FAUTBUA Denne bua ble satt opp i 1918 av Jens Jensen Langen (kalt ”litj-fauten”), som var reinoppsyn.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Til Forskrift Om Kommunalt Løypenett for Snøskuter I Bardu Kommune
    forum for natur og friluftsliv TROMS Bardu kommune Postboks 401 9365 Bardu 21. november 2017 Høringsuttalelse til forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter i Bardu kommune Forum for natur og friluftsliv (FNF) Troms er kjent med at Bardu kommune har forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter til offentlig høring. Vi har vært i kontakt med relevante natur- og friluftsorganisasjoner og ønsker å komme med innspill. FNF Troms stiller spørsmål ved prosessen og fraråder løype 3 over Leinavatn. Tidligere saksgang FNF Troms kjenner til tidligere saksgang hvor kommunal forskrift for snøskuterløyper i Bardu kommune ble vedtatt i sak 38/16, 22.06.16. Forskriften ble senere underkjent av settefylkesmannen i Finnmark etter klagesaksbehandling. FNF Troms var blant partene som påklagde forskriften. FNF Troms påklaget tidligere løype 3 (Ostu - Leinavatn – Gamas) og løype 4 (Altevatnet - nasjonalparkgrensa). Vi finner det riktig å fremheve at natur- og friluftsorganisasjonene ikke var mot alle løypene, men fant nevnte løyper særlig konfliktfulle hva angår friluftsliv, naturmangfold og landskap. I denne høringen er opprinnelig løype 4 tatt ut, mens løype 3 er noe redusert. Likevel er det foreslått skuterløype over hele Leinavatn (løype 3) inn til 100 meter fra svenskegrensa. Preget av hastverk FNF Toms stiller spørsmål ved prosessen rundt nåværende høringsrunde. I dokumentene knyttet til høringen kan vi lese at rådmannens vurdering fra 05.09.17 er at en løype inn over Leinavatn (løype 3) vil ha små sjanser for å bli godkjent. 07.09.17 vedtar et enstemmig planteknisk utvalg i Bardu kommune at Bardu kommune tar opp prosessen med kommunal forskrift, men at opprinnelig løype 3 (Leinavatn) med unntak av næringsdelen og løype 4 tas ut.
    [Show full text]
  • Etter Adresseliste Ny Forskrift Om Fiske I Altevatnet, Ousto Og Leinavatnet I
    Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Kjell-Magne Johnsen 03.06.2015 2012/2613 - 44 443.3 Deres dato Deres ref. «REFDATO» «REF» Etter adresseliste Ny forskrift om fiske i Altevatnet, Ousto og Leinavatnet i Bardu kommune Vi viser til prosessen i forbindelse med kultiveringstiltak i Altevatn herunder relevante fagrapporter, brev datert 15. november 2013 og høringsbrev av 2. februar 2014. Vi viser også til møte av 5. mars 2014 som ble avholdt i Bardu. Fylkesmannen i Troms har fått innspill fra Statskog, Bardu kommune og andre viktige brukerinteresser om forslag til regulering av fiske i Altevatn, Ousto og Leinavatn i Bardu kommune for å bevare bestanden av storørret i Altevatn. På basis av dette har Fylkesmannen i Troms vedtatt ny forskrift om fiske i Altevatn, Ousto og Leinavatn i Bardu kommune, Troms fylke. De nye bestemmelsene trer i kraft straks, og kan leses i sin helhet i vedlegg 1. Bakgrunn Altevatn er Norges tiende største innsjø og har bestander av røye, ørret, lake, gjedde, ørekyte og abbor. Innsjøen samt området rundt er viktig utfartsområde, særlig for befolkningen i Midt- og Sør-Troms. Før Altevatnvassdraget ble regulert i forbindelse med kraftproduksjon på 1950-tallet, var vassdraget kjent for rikt fiske spesielt på storvokst bestand av ørret, men også stor røye. En konsekvens av reguleringa er overtallig bestand av røye og kraftig redusert ørretbestand. Ørreten i Altevatn har status som storørret (jf. DN-utredning nr. 1997-2) og omfattende undersøkelser har vist at all storørret fanget i Altevatnvassdraget har opprinnelse i Oustoelva. Dette innebærer at storørret fra Oustoelva er genetisk unik men også genetisk isolert fra de øvrige ørretbestandene rundt Altevatn.
    [Show full text]