DOCSLIB.ORG

Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks 3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander. Trusselfaktorene er mange. Noen er menneskeskapte, direkte og indirekte, mens andre har sin opprinnelse i naturen selv. Eksempelvis er laksens situasjon i sjøfasen, for en stor del bestemt av naturlige svingninger i bestandene av byttedyr, men antagelig også i noen grad en indirekte følge av menneskeskapt global oppvarming. Mulighetene for å endre på en slik trusselfaktor er begren- sede og uansett meget langsiktige. Ved de mer direkte menneskeskapte trusselfaktorene er situasjonen en ganske annen. Vassdragsregulering er en direkte menneskeskapt trussel mot villaksen. Den kan endre vannføring, vanntemperatur og vannkjemi i et vassdrag med følger for de lokale laksestammer. Vi har eksempler på at eldre manøvreringsreglementer gir hyppige vannstandsskifter med rask tørrlegging av elvebunn og massedød av yngel. Vi har også sett tempe- raturøkninger som har endret det økologiske miljøet på elvebunnen, til skade for de naturlige artene som har levd der i uminnelige tider. I denne boken gis en redegjørelse for hvilke virkninger som følger med vassdragsreguleringer. Boken beskrivelser også hvordan en vassdrags- regulering kan gjennomføres med reduserte, negative virkninger. Slik peker den ut en interessant retning for morgendagens forvaltning av regulerte vassdrag. Dette er ikke minst viktig nå når vi står foran et omfattende arbeid med revisjon av gamle konsesjonsvilkår, derunder manøvreringsreglementer. Omfattende planer for avkarbonisering av europeisk kraftforsyning kombinert med planer for utbygging av et meget stort nett for handel med elektrisitet rundt Nordsjøen har i den senere tid ytterligere aktuali- sert de problemstillingene denne boken belyser. Dette gjennom økende behov for at norske vannmagasiner skal fungere som Europas batteri. Styret er meget opptatt av at forskningen på villaks bringer objektiv og uavhengig vitenskapelig dokumentasjon. Dette forhold har hatt betyd- ning både ved utformingen av mandatet for dette utredningsarbeidet og for sammensetningen av forskergruppen. Mandatet I august 2008 ga Styret i Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø forskergruppen følgende mandat: Effekter av vassdragsregulering på villaks Det overordnede mål for Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø er å skaffe og systematisere objektiv kunnskap om de ulike laksebestander, som skal utløse tiltak som verner og styrker de ulike bestander. 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks På denne bakgrunn ønsker Kunnskapssenteret en objektiv beskrivelse og sammenfatning av eksisterende kunnskap om virkninger av vass- dragsregulering på norske laksebestander. Der det er relevant benyttes internasjonale erfaringer. For at dette skal gjennomføres på en mest mulig uavhengig og dekkende måte oppnevner Kunnskapssenteret en gruppe forskere til å utføre arbeidet. Forskergruppen skal gi en kunn- skapsstatus innenfor følgende områder: • Med bakgrunn i eksisterende kunnskap skal endringer (økning/re- duksjon) i overleving, vekst, vandring og produksjon i laksens ulike livsstadier belyses i vassdrag og fjordsystemer ved ulike former for regulering av laksevassdrag. • Det skal belyses hvordan fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske faktorer endres som følge av ulike former for vannkraftutbygging i laksevassdrag og fjordsystemer. Spesifikke effekter og kritiske fak- torer ved ulike typer av kraftverk (magasinkraftverk, elvekraftverk, småkraftverk) beskrives. • Hvordan kan driften av eksisterende kraftverk optimaliseres i forhold til lakseproduksjon? Hvilke faktorer blir viktigst å ta hensyn til ved kommende revisjoner av konsesjonsvilkår i laksevassdrag? • Gjennomgang av tiltak for å redusere negativ virkning av vassdragsre- gulering. Gjennomgangen bør inneholde en vurdering av virkningen av gjennomførte tiltak samt eventuelt anbefaling av ytterligere tiltak. Det oppfordres gjennom hele rapporten til å referere til eksempler på kvantitative effekter hvis slike data finnes. Mange har bidratt økonomisk og derved gjort det mulig å realisere denne utredningen. Vi takker for alle bidrag. Følgende har bidratt økonomisk: Statkraft, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, Agder Energi AS, Lyse Energi AS, BKK AS, Trondheim Energi AS, Helgelands Kraft AS, Norsk Industri, Norges vassdrags- og energidi- rektorat, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Landssammenslutninga for vasskraftkommunar, Energibedriftenes landsforening, Direktoratet for naturforvaltning og Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. Namsos, januar 2010. Knut Mørkved Styreleder 4 Effekter av vassdragsregulering på villaks Innholdsfortegnelse FORORD .................................................................................................................................................. 3 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................... 5 Hovedsammendrag ..................................................................................................................................... 6 Sammendrag av de enkelte kapitler ........................................................................................................... 7 Kapittel 1 Bakgrunn .....................................................................................................................................7 Kapittel 2 Endring av fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag ..................7 Kapittel 3 Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier ............................................................8 Kapittel 5 Laksens framtid i regulerte vassdrag ..............................................................................................9 1 Bakgrunn ...............................................................................................................................................10 1.1 Naturtilstanden ...................................................................................................................................10 1.2 Ulike former for vassdragsregulering ....................................................................................................18 2 Endring av fysiske, kjemiske, hydrologiske og biologiske forhold i fjorder og vassdrag ..........................................22 2.1 Påvirker vassdragsregulering fjordene våre? ...........................................................................................22 2.2 Fysiske, kjemiske og hydrologiske endringer i vassdrag som følge av vassdragsregulering ......................27 2.2.1 Fysiske endringer .........................................................................................................................27 2.2.2 Kjemiske endringer (endringer i vannkvalitet) ..............................................................................28 2.2.3 Hydrologiske endringer ................................................................................................................30 2.3 Endringer i næringsgrunnlaget ............................................................................................................31 3 Effekter av vassdragsregulering på laksens ulike livsstadier ..................................................................38 3.1 Oppvandring ........................................................................................................................................38 3.2 Reproduksjon ......................................................................................................................................41
Load more

Recommended publications
  • 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$
    N N Vasstjørneggi ! N ! N N Trossovdalen N N ! N N ! N N ! ! N Raudå Reins- N Bora store ! N Søre N Vassdalseggi ! N Utsikten N Dyranut nosi Åsen N Ugletjønni Austre Skindalen " N Meinsvatnet ! N N " N ! ! " " N Vassdalen Bukketjørn N N Krossfonnuten N " Store Kolsnuten N ÅrmoteggiN Vårli " Kjømberget N N N N Or m - " " Fjarefit " " N ! N " N N " Hamre- = " " N " Botnavatnet N Løyning ! Ugleflott Grytåe " " N N " " N " " " " " N " " = N N N " N N " N = " N " "" = N N " " " N N N N Grytingstøl N " " " N ! N N Kovesand " N N Kolsnut- " " N N N " " N " " " N N ! " Torekoven " N " N ! Vilsesnuten N N Løyningsvatnet N N " N N = = " N " N " N N " " N N = N " " N N N " N N N = " Valldalsvatnet N N N N " " N N grysline N KvessoN Holmasjøen N N N " " " N N N ! " N " N N = " " N N N N N N N " N eg ge ne " < N N N N N N N = N N N N " " " " N N N Vardanutane N " " N " N N N N N N " " N N Nordli N N Nupsegga N " N " " N N " N N ! N N Løyningsdalen N " " = " N N fjellet " N N " N " Revsvatni N Årmot- N N N N N N N = N ! N N N " N " = N " Viereggi " N N N " " N ! N Bågåfjellet N ! N N N = " N N N " " " " " N N N " N N " N N NN N vatni " " N Seljestad N N N N " N ! N N N N Rekkinge- N " N N N N N N N N Tuddøltjørn N " N N N N N N N N N N N N 370 000 380 000 390 000 400 000N 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 N N Rev s e g g i NN N N N " N N N " N N " store N Flådals- N Kvamsfjellet Nupsfonn N N " N N N skara N " N " " N " N N Skindalen N N N Korlevoll N N ! N Vrålsbu N " N " 1500 N N Kostveitvatnet N " " N N N N Saltpytteggi 1493 N ! N N 1691 Storheller-
    [Show full text]
  • Bærekraftrapport 2019
    BÆREKRAFTRAPPORT 2019 UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE RENT VANN OG GODE REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE SANITÆRFORHOLD FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET VEKST BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG STOPPE LIV UNDER LIV PÅ BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG KLIMAENDRINGENE VANN LAND PRODUKSJON FRED OG SAMARBEID RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE FNs BÆREKRAFTSMÅL UTRYDDE UTRYDDE GOD GOD LIKESTILLING RENT VANN OG GODE FATTIGDOM SULT HELSE UTDANNING MELLOM KJØNNENE SANITÆRFORHOLD REN ENERGI ANSTENDIG ARBEID INNOVASJON OG MINDRE BÆREKRAFTIGE ANSVARLIG FOR ALLE OG ØKONOMISK INFRASTRUKTUR ULIKHET BYER OG SAMFUNN FORBRUK OG VEKST PRODUKSJON STOPPE LIV UNDER LIV PÅ FRED OG SAMARBEID KLIMAENDRINGENE VANN LAND RETTFERDIGHET FOR Å NÅ MÅLENE Innholdsfortegnelse Dette er NTE ................................................................................ 4 Videre utvikling ........................................................................... 5 Bærekraftsmål 5: Likestilling mellom kjønnene ....................... 6 Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle ......................................... 8 Bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst .......... 10 Bærekraftsmål 9: Innovasjon og infrastruktur ......................... 14 Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og Liv på land ........... 16 Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene ........................ 18 Samfunnsregnskap for NTEs virksomhet i 2019........................ 19 ÅRSRAPPORT 2019 – 2 NTEs innovasjonscamp på Levanger vgs, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap ÅRSRAPPORT 2019 – 3 Dette er bærekraft i NTE Helt siden NTE så dagens lys i 1919, har vi levert for- et spleiselag med Trøndelag fylkeskommune, kom- nybar energi til kundene våre. Etter 100 år med grønn muner, kunder og ildsjeler. vekst i Trøndelag, er NTE i dag det største fornybar- selskapet nord for Dovre. I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN 17 felles mål for en bærekraftig utvikling i årene frem til 2030.
    [Show full text]
  • FJELLVANDRING Nr
    FJELLVANDRING Nr. 1 2014, 24. årgang Naturopplevelser for livet 1 EN L R EDE FJELLVANDRING Medlemsblad for R Nord-Trøndelag Turistforening Nr. 1, 2014, 24. årgang På tur i Skjækerfjellene Foto: NTT REDAKTØ Leder i Innherred turlag Kjellrunn Skjerve. Bildet er fra veteranturen til Høgfjellstøtta på Hegglifjellet. Utgitt av: Foto: Arvid Vada Nord-Trøndelag Turistforening Det er med stor ydmykhet jeg går inn i redaktørrollen for Vi har lagt en mild, tørr og snøfattig vinter Jeg vil på det sterkeste anbefale NTTs turprogram, hytter Redaksjon: Anne Kjersti Bakken, Fjellvandring. Det blir som «å hoppe etter Wirkola». Fjellvan- bak oss. Det har blitt lite anledning til skigåing og løyper. Husk at det alltid finnes turer som er ugått. Arvid Vada, Aasta Folvik og Nina dring har gjennom tidene hatt meget arbeidsomme og dyktige og andre aktiviteter i snøen. Flere av våre God sommer! Pettersen (redaktør) redaktører. De har sørget for å etablere Fjellvandring som den planlagte turer er blitt avlyst. viktigste kommunikasjonskanalen mot medlemmene. De har Nå håper vi på en fantastisk sommersesong. I Kjellrunn Skjerve. vært nøye med språk og grammatikk, tidsfrister, annonser og Styreleder i Innherred Turlag Opplag: 2700 bladet finnes et innholdsrikt sommerprogram bilder. Jeg er heldig som har vært i lære hos noen av dem. og da gjelder det å blinke ut de turene som I dag kommuniserer vi mye via hjemmesiden vår, via epost og frister mest. I tillegg anbefales de T-merka Grafisk produksjon: NTTs kontor. Noen av turlagene er også aktive på Facebook. løypene samt selvbetjenthyttene rundt i fylket. Reklamebanken.com Vi har med andre ord flere kanaler vi kan kommunisere gjen- «Skorovashøtta» ble før påske innviet som nom.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkingar I Suldalsvatnet I 2013 R a P P O
    Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1902 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Suldalsvatnet grunneigarlag v/Arve Aarhus OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 2013 August 2013 - juni 2014 2. juni 2014 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1902 32 ISBN 978-82-8308-082-7 EMNEORD: Storaure - Røye - Ørekyt - Laks Effektar av kraftutbygging Evaluering utfisking av røye RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 [email protected] Forsidefoto: Aure og røye på 35 cm og 450 gram, og ørekyt som vart fanga under prøvefiske i Suldalsvatnet i august 2013. FØREORD På oppdrag frå Suldalsvatnet grunneigarlag gjennomførte Rådgivende Biologer AS prøvefiske i Suldalsvatnet 13.-15. august i 2013. Målsettinga med undersøkingane var å kartlegge status for fisken i Suldalsvatnet, som ei oppfølging av tidlegare undersøkingar, sist i 2006 (Sægrov 2007). Undersøkingane omfatta prøvefiske med garn og innsamling av dyreplankton ved Nesflaten i austenden av vatnet, og ved Kvilldal i vestenden. Det vart også gjennomført enkelt elektrofiske i tre av dei største tilløpselvane; Brattlandsåna, Roaldkvamsåna og Kvilldalsåna. Planktonprøvane og mageprøvane er analysert av Erling Brekke og Marius Kambestad, Rådgivende Biologer AS. Rådgivende Biologer AS takkar Suldalsvatnet grunneigarlag ved Arve Aarhus for oppdraget,
    [Show full text]
  • Geographic Variation and Temporal Trends in Ice Phenology in Norwegian Lakes During the Period 2 1890-2020
    1 Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 2 1890-2020 3 4 Jan Henning L’Abée-Lund1, Leif Asbjørn Vøllestad2, John Edward Brittain1,3, Ånund Sigurd Kvambekk1 5 and Tord Solvang1 6 7 1 Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Box 5091 Majorstuen, N-0301 Oslo, Norway 8 2 Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, University of Oslo, Box 1066 Blindern, N-0316 9 Oslo, Norway 10 3 Natural History Museum, University of Oslo, Box 1072 Blindern, N-0316 Oslo, Norway 11 12 13 Correspondence to: Jan Henning L’Abée-Lund ([email protected]) 14 1 15 Abstract 16 Long-term observations of ice phenology in lakes are ideal for studying climatic variation in time and 17 space. We used a large set of observations from 1890 to 2020 of the timing of freeze-up and break- 18 up, and the length of ice-free season, for 101 Norwegian lakes to elucidate variation in ice phenology 19 across time and space. The dataset of Norwegian lakes is unusual, covering considerable variation in 20 elevation (4 – 1401 m a.s.l.) and climate (from oceanic to continental) within a substantial latitudinal 21 and longitudinal gradient (58.2 – 69.9 N; 4.9 – 30.2 E). 22 The average date of ice break-up occurred later in spring with increasing elevation, latitude and 23 longitude. The average date of freeze-up and the length of the ice-free period decreased significantly 24 with elevation and longitude. No correlation with distance from the ocean was detected, although 25 the geographical gradients were related to regional climate due to adiabatic processes (elevation), 26 radiation (latitude) and the degree of continentality (longitude).
    [Show full text]
  • Vannkjemiske Undersøkelser I Blåsjø
    Vannkjemiskeundersøkelser i Blåsjø.Arsrapport 1989-90 ... 5N. ‹GEW «:;:kk s~k Finn Løvhøiden NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Vannkjemiske undersøkelser i Blåsjø. Arsrapport 1989-90 Finn Løvhøiden NORSK INSTITUff FOR NATURFORSKNING Finn Løvhøiden 1991 Vannkjemiske undersøkelser i Blåsjø NINA Oppdragsmelding 76: 1 — 24 Trondheim, mai 1991 ISSN 0802 — 4103 ISBN 82 — 426 — 0144 — 5 Opplag: 50 Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 N-7004 Trondheim Tel: (07) 58 05 00 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. FORORD Overvåkningen av vannkvaliteten i Blåsjø ble startet som eget prosjekt i 1989. I denne rapporten blir resultatene fra 1989 og 1990 presentert. Rapporten er foreløpig - den endelige vil foreligge etter behandling i Styringsgruppa for Blåsjø. Ansvarlig for prøvetakingen i 1990 har vært driftsingeniør K.Paulsen ved Vestlandsverkene. De kjemiske og fysiske undersøkelsene er blitt foretatt ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) av S.Lierhagen og Sissel Wollan. Prosjektleder i 1989 var Inggard Blakar - undertegnede i 1990. Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), Statkraft og Vassdragregulantenes forening. Undertegnede har bearbeidet dataene og skrevet rapporten. Trondheim, mai 1991. Finn Løvhøiden © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon
    [Show full text]
  • Overføringer Fra Tverrelva
    Beinhelleren pumpe. R Overføringar til Evanger kraftverk Vaksdal kommune i Hordaland A P P O R Konsekvensutgreiing for T fisk og ferskvassbiologi Rådgivende Biologer AS 1680 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Beinhelleren pumpe. Overføringar til Evanger kraftverk. Vaksdal kommune i Hordaland. KU for fisk og ferskvassbiologi FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Kurt Urdal & Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Multiconsult AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 2001 og 2011 2001 - 2012 25. februar 2013 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1680 92 EMNEORD: Vasskraftutbygging Ål Minstevassføring Botndyr Vasskvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 Forsidefoto: Beinhellervatnet 29. september 2011. Foto: Bjart Are Hellen FØREORD BKK Produksjon AS ønskjer å etablere Beinhelleren pumpestasjon og overføre ei rekke delfelt i Eksingedalsvassdraget til eksisterande driftstunnel til Evanger kraftverk. Det blir også søkt konsesjon for to eksisterande inntak til same drifstunnel. I 1992 vart eit opprinneleg prosjekt med to alternativer behandlet i Samlet plan. Alternativa vart plassert i gruppe 1 og 2 i kategori I. Da prosjektet vart tatt opp igjen 1999/2000 avveik planane noko frå dei opprinnelege alternativa og det vart søkt om forenkla behandling i Samla plan for dei revurderte planane. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.11.1999 beslutta at dei ikkje vil kreve ei vidare behandling av planane i høve til Samla plan. Prosjektet blir dermed framleis ståande i kategori I. I søknaden vart også dei to bekkeinntaka fritekne frå behandling i Samla plan av Direktoratet for naturforvaltning 04.10.1996.
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Inngrepsfrie Områder I Rogaland Per Januar 2013
    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ¢ ] ] ] ]]] ] ¢ ] ] ] ]] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ] ¢ ] - ] ] ¢ ] ¢ ¢ ¢ ¢ ustevoll ] -- ] - ] A ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] ] O ] ¢ ¢ ] ] ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ - ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] -> -- ¢ ] ] ] ] ¢ - ¢ ¢¢ ] ] - -- ] ] ¢ ] - - ¢ Tysnes ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] -¢ ] ] O O-] ] ] ¢ D ¢ ----- D ] - ] D ] DDD O ¢ D D ¢ D ] ¢ DD ¢ ] D O ] D¢ D ¢ D ¢ ] D ] O - ] O DD O - ¢ ] --- DD D ] rad DDD ] innhe Kv] DD ] D DDDD ] - ] D D ] ¢ ¢ ¢ D D O ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] 3 ¢ -¢ -1 D - ] 0 D D ] ] ¢ D ¢ 2 - ¢ ] ] O ] r ] ¢ ] a D ] u O n - D a ] jar D ] ] ] j O ¢ it ] F r -O] O ] ] e p -O- - ] -] ] ¢ d ¢ D n ] - a - ¢ l ] D a -- - ¢ D g ] ] -- ¢ D ] -- ¢ o ¢ R ] i ] - - ¢ r D ] e - - ] ¢ d ¢ å - ] - ] - ¢ ¢ r ¢ m ] - O O ¢ o - ¢ a ie ¢ ] Odd ] ] sfr ¢ p ] ] - ¢ ¢ ¢ ¢ e ¢ ] r ] ] ¢ ¢ ¢ g ¢ O - ¢ n ¢ ] ] n ¢ ] - ¢ I ¢ ¢ ¢ - ¢ ¢ O O ¢ O ¢ - ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ¢ ] - ¢ O ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ - ] ] 13 ¢ - 20 ¢ n 1998 -- e ¢ d ] io - ] ] ] r pe ] ] i ] ger ] ] n ¢ i ] ¢ ] d endr ] O O--- e ] m ] ¢ ¢ ¢ ] ] p ¢ ] e ] r ] ] ] g ] ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ n ] in iske¢ ] ¢ O . kn] ] ] e ¢ t ¢ ] ] ] e ] r ] ] g ¢ ] O ] ¢ n ¢ ] y ] ¢ fra t ¢ tand ] ] O - ¢ s ¢ av ¢ - ] i ] . - . n ¢ - ] ] n ] ] - - u ] O - r ] ¢ g ¢ k . ¢ a ] ] ¢ ] ¢ ¢ b ] ed ¢ ¢ ] ¢ ¢ m ¢ t ¢ ¢ r ¢ ] ¢ ¢ e ] ¢ ¢ ¢ r ¢ ist ¢ O O g ¢ re ] ¢ ¢ ] ¢ er ] ¢ ] ] ] e ] en ] ¢ ¢ åd ] ¢ ] ¢ r ] ] - ] m ] ¢ O ¢ O ¢ Stord O O ¢ O - ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] . ¢ ] ] O ¢ ] ] ] ] ] - ] ] ] ¢ O ¢ ] . ] ] ] ] ¢ ] - ] - ] ] ] ¢ ] ¢ - ¢ ¢¢ ¢ ¢ ] - ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ Dyrskar- ] ] ] ] a ia ¢ ¢ ] vatn Sandvasshe ] ]
    [Show full text]