Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske 827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet. Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte Ansvarlig kvalitetssikrer: grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- Bror Jonsson avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en NINA mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Design og layout: Rune Rypdal, NINA Fakta-ark Kopiering: Norservice Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Opplag: 200 tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa- sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter- Kontaktadresse: esserte enkeltpersoner). NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i Telefon: 73 80 14 00 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- http://www.nina.no faglige tidsskrifter og aviser. Tilgjengelighet: åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 17468000, I 7471 000 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (nå: Innovasjon Ansvarlig signatur: Norge), Statskog, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Oppland. 2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelding 827 Referat Espedalsvannet er det klare indikasjoner på at ørretbestan- den har blitt styrket som følge av utfiskingen (som her har Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer pågått siden 1999). Mange av lokalitetene vi har data fra, egner seg godt for oppfølging for å få mer kunnskap om vari- med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA ge effekter. Oppdragsmelding 827. 59pp. Fangstrapportene viser stor variasjon i fangsten av ulike fiske- Målsettingen med prosjektet har vært å øke kunnskapen om arter. Det er variasjon mellom år, tidsperioder, innsjøer og storruse som fangstredskap ved nærings- og kultiveringsfiske. ulike stasjoner innen samme innsjø. Mange faktorer spiller Data og informasjon er i hovedsak innsamlet gjennom fangst- inn; fisketetthet og —samfunn, temperatur, tidspunkt, ruse- rapporter fra og intervjuer med storrusebrukere, litteratur- gjennomgang og en studietur til Sverige. type og plasseringen av rusa. Å komme raskt ut med rusa om våren eller forlenge sesongen utover høsten så langt råd I Sverige er storruse en dominerende fangstredskap for er, kan ha stor betydning i forhold til fangstmengden. næringsfiske etter innlandsfisk og har vært i bruk siden 1920- Plassering av rusa i forhold til å fange opp gyteaktivitet har 30-tallet. Siden 1995 har storruse kommet inn for fullt som også stor betydning. Videre er det erfaringer med at små jus- et fangstredskap også i norske vassdrag. I perioden 2001- teringer av ruseplassering eller dreining av landgarn kan bety 2003 har storruse vært i bruk i minst 78 lokaliteter, med mye for fangstmengden. 1 større innsjøer kan fangstene av ulike arter formål omtrent jevnt fordelt på næring og kultivering (utfis- være svært forskjellig i ulike deler av vannet. king). I perioden 1999 til våren 2004 har nesten 250 perso- ner deltatt på storrusekurs. For ørret ser det ikke ut til at hverken landgarnlengde eller rusedybde har noen markert effekt på ørretfangsten. For sik Næringsfiske etter innlandsfisk har mange flaskehalser som derimot synes disse faktorene å ha stor betydning. Rusene med lengst landgarn fanget desidert mest sik, og med lik gjør lønnsomhet vanskelig. Storruse er ikke noe vidunder- middel som løser alle problemer, men har utvilsomt endel landgarnlengde fanget de dypeste rusene mest. Når det gjel- fordeler som bidrar til å utvikle næringen. Storrusa fanger der maskevidder synes siken lett å la seg lede inn til fangst- svært effektivt ved rett plassering på egnet lokalitet, den er rommet selv om den er så liten at den kunne gått igjennom mye mer arbeidsrasjonell enn garnredskaper, den fanger fis- maskene i ledegarn og firkant (30-40 mm). For utfisking av ken levende og gir dermed bedre kvalitet, og den gir en opti- småabbor derimot, synes det som om maskevidde også i mal form for høsting ved at arter og størrelser som ikke skal ledegarn og firkant bør være ned mot 15 mm for effektivt å beskattes kan settes ut igjen. Et næringsfiske kan også ha kul- fange individer mindre enn 10 cm. tiverende effekt og dermed være positivt også for sports- og fritidsfiske. Av ulemper kan nevnes at storruse er en relativt Generelt synes det å være relativt lite konfliktfylt å bruke kostbar investering, den krever endel arbeid, kunnskap og storruse som fangstredskap. Noe som går igjen mange ste- erfaring i forbindelse med utsett, opptak og vedlikehold, og der, er en utbredt skepsis blant lokalbefolkningen og brukere av vassdraget når rusa blir utplassert, men at denne legger den kan ikke brukes overalt (krever gode bunnforhold og seg når det blir nærmere forklart hva det dreier seg om. dyp < 12-14 m). 1 mange innsjøer kan det være et problem å Skepsis til storruse finnes først og fremst hos sports- og fri- finne egnede utsettingsplasser for storruse. Det er store tidsfiskere, men også de som bruker vannet til båtaktiviteter variasjoner i fangsteffektivitet for ulike fiskearter avhengig av og annen rekreasjon har i flere tilfeller vært kritiske. en rekke faktorer. Dette kan skape problemer ved et Konflikter og skepsis begrunnes med: a) storrusa tar for mye næringsfiske som helst trenger stabile og/eller forutsigbare fisk (i liten grad ved kultiveringsprosjekter), b) manglende fangster. tillit; man stoler ikke på at storrusefiskeren slipper ut igjen Kultiveringsfiske er et innsatsområde for Direktoratet for fredet/undermåls fisk, c) storrusa er stygg å se på, visuell for- naturforvaltning når det gjelder innlandsfisk. Formålet er å urensning og d) storrusa er til hinder for båttrafikk og vann- skape mer attraktive fiskebestander som så kan gi grunnlag aktiviteter. for et bedre fritids- og/eller næringsfiske. Et hovedproblem ved kultiveringsfiske har vært at det krever stor arbeidsinn- Storruse kan være et meget effektivt fangstredskap som ved sats og som regel må drives kontinuerlig for å opprettholde spesielle plasseringer og uttak utvilsomt kan medføre over- effekten. 1 dette prosjektet har vi fått tilgang på utfiskingsdata beskatning av f.eks ørret. Men dette kan reguleres ved hjelp for mange lokaliteter og ulike arter. Det er helt klart at stor- av fiskeregler. Som regel er problemet i norske innsjøer, ruse har et stort potensiale i utfiskingssammenheng ved at også der det drives næringsfiske, at det tas ut for liten den kan fange svært effektivt og samtidig er arbeidsrasjonell. mengde av bestemte fiskeslag. I den sammenheng er stor- Data fra flere lokaliteter viser at storruse gir en langt høyere ruse ideell ved at fredet fisk kan settes ut igjen. Tillit er en fangst per innsats enn andre utfiskingsmetoder. 1 mindre nøkkelfaktor. I noen tilfeller kan det synes som om de mest vann (<100ha) kan én storruse gi fangster som trolig er sto- ihuga motstandere av storruse har vanskelig for å stole på re nok til å gi varige effekter. I større vann må det flere brukeren, selv om det ikke finnes noe "bevis" for uregle- ruser til. Det er altfor tidlig å dra noen konklusjoner om mentert fiske. Det meste av skepsisen til storruse skyldes effekter etter kun 1-3 år med utfisking, men for trolig liten kunnskap om hvordan rusa fungerer, hvilke fang- 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon
Recommended publications
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Hovedplan for Avløp Og Vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde
    Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005 - 2015 Forsidebilde: BT Forsidebilde: 2 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 • 3 Innhold 1. Sammendrag ................................................................................... 5 2. Hva er Hovedplan for avløp og vannmiljø? .................................... 7 3. Lovgrunnlag for avløp og vannmiljø .............................................. 8 4. Bergens avløpssystem - historie...................................................... 9 5. Forholdet til våre kunder ................................................................. 11 6. Vann i by ......................................................................................... 15 7. Vassdrag .......................................................................................... 17 8. Fjordene .......................................................................................... 21 9. Transportsystemet ........................................................................... 26 10. Påslipp av avløpsvann ..................................................................... 31 11. Renseanleggene .............................................................................. 33 12. Økonomi ......................................................................................... 37 13. Effektivitet og organisering ............................................................ 40 4 • HOVEDPLAN FOR AVLØP OG VANNMILJØ 2005-2015 1. Sammendrag Hovedplan for avløp og vannmiljø system for
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
    [Show full text]
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat
    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • Fiskeundersøkingar I Suldalsvatnet I 2013 R a P P O
    Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1902 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fiskeundersøkingar i Suldalsvatnet i 2013 FORFATTAR: Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Suldalsvatnet grunneigarlag v/Arve Aarhus OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Mai 2013 August 2013 - juni 2014 2. juni 2014 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1902 32 ISBN 978-82-8308-082-7 EMNEORD: Storaure - Røye - Ørekyt - Laks Effektar av kraftutbygging Evaluering utfisking av røye RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 [email protected] Forsidefoto: Aure og røye på 35 cm og 450 gram, og ørekyt som vart fanga under prøvefiske i Suldalsvatnet i august 2013. FØREORD På oppdrag frå Suldalsvatnet grunneigarlag gjennomførte Rådgivende Biologer AS prøvefiske i Suldalsvatnet 13.-15. august i 2013. Målsettinga med undersøkingane var å kartlegge status for fisken i Suldalsvatnet, som ei oppfølging av tidlegare undersøkingar, sist i 2006 (Sægrov 2007). Undersøkingane omfatta prøvefiske med garn og innsamling av dyreplankton ved Nesflaten i austenden av vatnet, og ved Kvilldal i vestenden. Det vart også gjennomført enkelt elektrofiske i tre av dei største tilløpselvane; Brattlandsåna, Roaldkvamsåna og Kvilldalsåna. Planktonprøvane og mageprøvane er analysert av Erling Brekke og Marius Kambestad, Rådgivende Biologer AS. Rådgivende Biologer AS takkar Suldalsvatnet grunneigarlag ved Arve Aarhus for oppdraget,
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001
    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
    [Show full text]
  • The Precambrian Rocks of the Telemark Area in South Central Norway XIII
    The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII: STRATIGRAPHIC STUDIES OF HIGH-GRADE METAMORPHIC ROCKS EAST OF FYRESDAL JAMES H. STOUT Stout, J. H.: Stratigraphic studies of high-grade metamorphic rocks east of Fyresdal. The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 23-41. Oslo 1972. Supracrustal rocks metamorphosed to the sillimanite zone in the Pre­ cambrian of southern Norway are correlated with their lower-grade equiv­ alents in the Telemark Suite. Evidence for a regional unconformity, possibly marking the hiatus between the Bandak and Rjukan Groups, is presented and discussed. James H. Staut, Department of Geology and Geophysics, University of Minnesota, Minneapolis, Minnesota 55455, U.S. A. Introduction The geology of the area immediately west of Fyresvatn (Fig. 1) was included by Dahll (1861) in one of the first reconnaissance maps of the Telemark area. Although at a scale of 1:400,000, the general distribution of rock types is accurately shown and has served, in part, as the basis for more recent compilations (Dons 1960). Werenskiold (1910) distinguished between the 'Telemark granites' and an overlying metasedimentary sequence now known as the Telemark Suite (Dons 1960, Fig. 1). Werenskiold's work represents one of the earliest attempts to establish a stratigraphy in the Precambrian of the Telemark area. Bugge (1931) was the first to divide the Telemark Suite into separate groups by defining the Seljord Quartzite and a supposedly underlying metasedimentary sequence he named the Bandak Formation. Wyckoff (1933) later worked in part with the oldest rocks recognized in the Telemark Suite now known as the Rjukan Group (Dons 1960).
    [Show full text]