DOCSLIB.ORG

Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger. Rapporten gir ikke noen generell omtale av vannkvalitet i vassdrag i Hordaland, fordi de mest undersøkte vassdragene naturlig omfatter vassdrag der det kan være forurensningsproblemer. En generell sammenstilling av vannkvaliteten i Hordaland finnes imidlertid i to tidligere rapporter (Bjørklund & Johnsen 1997, Johnsen mfl. 1997). Rapporten er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen. Kontaktperson her har vært rådgiver Kjell Kvingedal og førstekonsulent Kjell Hegna. Rådgivende Biologer AS takker Fylkesmannens Miljøvernavdeling for oppdraget. En stadig oppdatert versjon forventes lagt ut på internett. Bergen 10. juni 2000 15 14 16 13 11 10 24 12 25 23 8 22 1 4 5 19 9 3 21 2 18 7 17 6 26 20 FIGUR 1. De omtalte vassdragene nummerert i presentasjonsrekkefølge i rapporten. Rådgivende Biologer as. 2000-2- Rapport 436 INNHOLD Forord........................................................................... side 2 Innhold .......................................................................... side 3 Grunnlag for rapporten .............................................................. side 4 SFT sitt klassifiseringssystem ........................................................ side 5 Generell litteratur .................................................................. side 6 Omtalte vassdrag og innsjøer......................................................... side 7 1. Hopsvassdraget (Askøy) ............. side 7 13. Kvingevatnet (Masfjorden) ......... side 58 Askevatnet.................. side 9 14. Haugsdalsvassdraget (Masfjorden) . side 60 Tresvatnet................... side 10 15. Yndesdalsvassdraget (Masfjorden) . side 62 Hopsvatnet.................. side 11 16. Steinslandsvassdraget (Modalen)..... side 65 2. Fanaelva (Bergen) ................. side 12 Steinslandsvatnet............. side 68 Kalandsvatnet................ side 14 17. Opo (Odda)...................... side 69 Stendavatnet................. side 15 18. Oselva (Os)...................... side 72 3. Nesttunvassdraget (Bergen) .......... side 16 Frotveitvatnet................ side 76 Grimevatnet................. side 19 Hauglandsvatnet.............. side 77 Myrdalsvatnet ............... side 20 Gåssandvatnet ............... side 78 Byrkjelandsvatnet ............ side 21 Vindalsvatnet................ side 79 Nesttunvatnet ................ side 22 Hetleflotvatnet............... side 80 Myravatnet.................. side 23 Tveitavatnet................. side 81 4. Arnaelva (Bergen) ................. side 24 Ulvenvatnet ................. side 82 Haukelandsvatnet............. side 26 19. Samnangervassdraget (Samnanger) . side 83 5. Eidfjordvassdraget (Eidfjord)......... side 27 20. Vigdarvassdraget (Sveio)........... side 86 Eidfjordvatnet ............... side 31 Vigdarvatnet................. side 88 Isdalsvatnet ................. side 32 21. Kinso (Ullensvang herad)........... side 90 6. Etnevassdraget (Etne)............... side 33 22. Austdøla (Ulvik herad)............. side 92 7. Sævareidvassdraget (Fusa)........... side 36 23. Bergsdalsvassdraget (Vaksdal)....... side 94 8. Granvinvassdraget (Granvin)......... side 39 24. Eksingedalsvassdraget (Vaksdal)..... side 97 Moensvatnet................. side 42 Trefallsvatnet............... side 101 Granvinsvatnet............... side 43 Nesheimsvatnet ............. side 102 9. Steinsdalselvi (Kvam herad).......... side 44 Bergovatnet ................ side 103 Longvotni ................... side 46 25. Vossovassdraget (Voss)........... side 104 10.Romarheimselvi (Lindås) ........... side 47 Myrkdalsvatnet ............. side 108 11.Eikefetelvi (Lindås)................ side 49 Oppheimsvatnet ............. side 109 12.Eikangervassdraget (Lindås)......... side 51 Lønavatnet................. side 110 Vikavatnet .................. side 53 Vangsvatnet................ side 111 Tveitavatnet................. side 54 Evangervatnet .............. side 113 Fammestadtjørni.............. side 55 26. Dalselva (Ølen) ................. side 114 Heggernesvatnet.............. side 56 Liavatnet ................... side 57 Nummereringen av vassdragene viser til kartet i figur 1 på side 2. Rådgivende Biologer as. 2000-3- Rapport 436 GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gir en kommunevis presentasjon av vassdragene. Vassdrag som renner gjennom flere kommuner er omtalt under den kommunen der størstedelen av nedbørfeltet ligger. Presentasjonen av vassdragene er skjematisk og omfatter først en beskrivelse av vassdraget som helhet med presentasjon av siste gjennomførte tilstandsbeskrivelse, litteraturreferanser (presentert kronologisk) og en eventuell tabell som viser utvikling i vannkvalitet på elvestasjonene. Deretter kommer en omtale av tilstanden i innsjøer i vassdraget, med eventuell utvikling i vannkvalitet. Vannkvalitetsbeskrivelsen vil naturlig nok avhenge av hva som er gjort i det aktuelle vassdraget. Det er ikke foretatt noen nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten, og tilstandsbeskrivelsene bygger derfor kun på konklusjoner fra tidligere rapporter. For de fleste morfologiske data om vassdragene viste det seg at det var en del forskjeller mellom ulike rapporter. Vi valgte derfor å hente disse fra andre steder. Vassdrags-og innsjønummer for lokalitetene er oppgitt i henhold til REGINE (Norges Vassdragsregister og Energiverk). Nedbørfeltsareal og avrenningsdata for vassdragene er også hentet derfra (oppdatert pr. okt. 1998). For de regulerte vassdragene er nedbørfeltarealer, gjeldende pr. 1. januar 2000, innhentet fra den aktuelle regulant. Når det gjelder vannføring ved utløpet av vassdragene fantes det lite målinger, og den gjennomsnittlige årlige vannføringen er derfor beregnet ut fra dagens nedbørfelt (oppgitt fra regulanten) og det opprinnelige feltets avrenning i henhold til NVE 1998 (eventuelt moderert noe dersom fra- eller tilførte felt utgjorde en stor andel i forhold til det opprinnelige feltet). Eventuelle overløp i tilførte- eller fraførte felt er ikke inkludert da slike målinger ikke gjøres, men vanligvis er disse små i forhold til totalvannføringa i et vassdrag. Morfologiske data for innsjøene i et vassdrag har vi i størst mulig grad hentet fra originalrapportene, men antallet desimaler på de oppgitte tall er bevisst redusert i enkelte tilfeller. Rapportens datagrunnlag består utelukkende av data hentet fra tidligere undersøkelser. Disse er brukt til å re- klassifisere vannkvaliteten i henhold til SFT sitt sist reviderte klassifikasjonssystem (SFT 1997). I denne rapporten vil derfor samtlige utførte klassifikasjoner, både innen det enkelte vassdrag og vassdragene i mellom, være så sammenlignbare som mulig ut fra det foreliggende materialet. Klassifiseringene i denne rapporten kan dermed avvike noe fra det som er oppgitt i de enkelte kilderapporter. Klassifisering av vannkvalitet er kun utført dersom det foreligger prøveserier med minst tre målinger i løpet av ett år. Dette er i seg selv et noe spinkelt grunnlag for en skikkelig klassifisering, fordi denne bør ha minst seks prøvetakinger, men for mange vassdrag var det ikke mulig å oppfylle dette kravet. Hensynet til et bredest mulig dekning ble da prioritert høyere enn hensynet til kvalitet på detaljnivå for det enkelte prøvepunkt. Antallet prøvetakinger er imidlertid alltid oppgitt, slik at det er mulig å ta hensyn til dette når en vurderer klassifiseringen. Klassifiseringen er stort sett gjort pr. år, men der en enkeltundersøkelse strekker seg over en undersøkelsesperiode på to år,- f.eks hver måned fra mai et år til mai neste år, er disse klassifisert sammen. En kort omtale av SFTs Klassifiseringssystem for vannkvalitet med tilhørende
Load more

Recommended publications
  • Sogndal Kulturhus Korleis Møte Framtida? Rapport Frå Eit Utviklingsprosjekt April 2020 Innhald
    Sogndal kulturhus Korleis møte framtida? Rapport frå eit utviklingsprosjekt April 2020 Innhald Forord ............................................................. 4 Sogndal kulturhus AS sine rammevilkår samanlikna med andre kulturhus ........... 31 Føremålet med prosjektet ............................... 4 Ål kulturhus .......................................................... 31 Historia til Sogndal kulturhus ..................... 5 Voss kulturhus .................................................... 32 Politiske målsettingar for Hamar kulturhus ................................................ 33 Sogndal kulturhus ...................................... 8 Kimen kulturhus ................................................. 34 Sogndal kulturhus – innhald og Kommunale utgifter til kultur .......................... 35 aktivitetsprofil ............................................ 9 FDV-tenester .................................................. 35 Kino ........................................................................ 10 Kulturarrangement ............................................ 10 Modellar for organisering av drifta ved Sogndal kulturhus .............................. 36 Sogndal bibliotek og Dagens modell .................................................... 36 Sogndal kulturhus AS ................................ 13 Gjera oppgåvene som i dag vert utført av Sogn kulturskule og Sogndal kulturhus ..... 14 Sogndal kulturhus AS til ein del av den kommunale administrasjonen. .................... 37 Norskopplæringa og Sogndal kulturhus ...
    [Show full text]
  • Rapport Utvalg IV -Pdf
    SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER RAPPORT FRA SJØKABELUTREDNINGEN UTVALG IV 1. februar 2011 Til Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementet oppnevnte 31. august 2010 et ekspertutvalg for å utrede samfunnsøkonomiske virkninger knyttet til en sjøkabelløsning i Hardanger. Utvalget legger med dette fram sin utredning. Samtlige av utvalgets anbefalinger er enstemmige. Molde, 1. februar 2011 Arild Hervik leder Ann Lisbet Brathaug Kåre P. Hagen Christian Andersen Maria Sandsmark sekretariat ii Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ............................................................................................ iv 1 Forord ............................................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 1 2 Innledning ....................................................................................................................................... 2 2.1 Tolkning av mandatet .............................................................................................................. 2 2.2 Tilnærming/avgrensninger ...................................................................................................... 2 2.3 Organisering av utvalgsarbeidet .............................................................................................. 2 2.4 Disposisjon av sluttrapport .....................................................................................................
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Nye Samkjøp Netto Vi Gjør Innkjøp Enklere – Bare Lave Priser Rett På Faktura!
    Nr. 4 jul 2015 • 16. årgang Informasjonsbladet for Samkjøpsgruppen NYE SAMKJØP NETTO VI GJØR INNKJØP ENKLERE – BARE LAVE PRISER RETT PÅ FAKTURA! Medlems- Medlems- besøk besøk Løo på Seim anno 1874 Havblikk camping Latteliten og på Nesna Kremstedene Nord-Norges største camping Ingunn Fossli Tjora serverer trønderne kaffe, og åpner nye steder med et par-tre års mellomrom. Medlems- besøk EN DEL AV HIP –HORECA INNKJØPSPARTNER www.samkjoep.no Dette er Samkjøpsgruppen AS: Samkjøpsgruppen AS er en fritt stående Vår målsetting er at vi skal tilby våre innkjøpskjede innen storhusholdning medlemmer markedets beste priser med ca. 700 bedrifter i dag– noe som ved kjøp fra grossist og ulike gir innkjøpsmakt. direkteleverandører. Ønsker DU også en bit av et stort fellesskap med medbestemmelsesrett? – Ta kontakt NÅ! Tlf.: 73 89 48 10 - Fax: 73 89 48 11 Eileen Flenstad, fagkonsulent Falkenborgveien 32, 7044 Trondheim [email protected], Postboks 3915 Leangen, 7443 Trondheim tlf.: 489 49 222 www.samkjoep.no Jostein Gjermstad, fagkonsulent Oslokontor: [email protected], Karihaugveien 89, 1086 Oslo tlf.: 982 24 850 Jörg Otto Stehl, adm. dir. [email protected], tlf.: 922 92 007 Hamed Khowazack, fagkonsulent, tlf.: 940 19 408 Camilla Thøgersen, konsulent østlandet [email protected] [email protected], tlf.: 940 05 316 Finn Paulsen, reklameansvarlig, medlemmer Hovedkontor: [email protected], tlf.. 959 77 967 Arne Paulsen [email protected], tlf.: 416 05 380 Lise B. Tangen, markedsansvarlig [email protected], tlf.: 414 38 472 Inger Hildrum, daglig leder [email protected], tlf.: 416 05 370 Annonseinnlevering: Leveres i indesign eller PDF format til Siri Bergsland, markedssekretær [email protected] [email protected], tlf.: 930 12 016 Utforming: Samkjøpsgruppen AS Trykk: Fagtrykk Trondheim AS Geir Svestad, fagkonsulent [email protected], tlf.: 994 88 288 Våre grunnverdier: • Vi skal være en uavhengig og fri innkjøpskjede med en positiv samkjøpskultur.
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Eidfjord Kommune, Hordaland
    Drøllstølsbekken kraftverk R i Eidfjord kommune, Hordaland A P P O R T Konsekvensvurdering Rådgivende Biologer AS 2069 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Hordaland. Konsekvensvurdering FORFATTERE: Ole Kristian Spikkeland, Linn Eilertsen, Bjart Are Hellen & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Clemens Kraft AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 17. august 2011 August 2011-januar 2012 8. mai 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 2069 66 978-82-8308-175-6 EMNEORD: - Konsekvensvurdering - Naturtyper - Småkraftverk - Landskap - Biologisk mangfold - INON RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75 Forsiden: Parti fra Drøllstølsbekken i Eidfjord kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland. FORORD I forbindelse med en eventuell utbygging av Drøllstølsbekken kraftverk i Eidfjord kommune, Horda- land, planlegges det å utnytte fallet i Drøllstølsbekken mellom kote 915 og 740. Tiltaksområdet ligger opp mot Hardangervidda ved Garen i Sysendalen og er en sørlig sidegrein til elva Bjoreio i Eidfjord- vassdraget. For dette tiltaket har Rådgivende Biologer AS gjennomført en konsekvensvurdering for forskjellige tema knyttet til en eventuell utbygging. Vurderingene omfatter: Rødlistearter, terrestrisk miljø, akvatisk miljø, verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag, landskap, inngrepsfrie natur- områder (INON), kulturminner og kulturmiljø, reindrift, jord- og skogressurser, ferskvannsressurser, brukerinteresser, samfunnsmessige virkninger og kraftlinjer. Ole Kristian Spikkeland er cand. real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innen fugl, Linn Eilertsen er cand. scient. i naturressursforvaltning med spesialisering innen GIS, Bjart Are Hellen er cand. scient. i zoologisk økologi med fiskebiologi som spesialfelt, og Geir Helge Johnsen er dr.
    [Show full text]
  • Sportsfiske I Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen
    Sportsfiske i Norge Angling in Norway Angelplätze Norwegen Fangststatistikk Elver Norge Laks og Sjøørret / Sjørøye Catch statistics in Norway Salmon Sea-trout (Sea-char) Fangstatistik Norwegen Lachs Meer-forelle (Sea-char) Alle fangsttall i Kg. Kilde: SSB 2003 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Sør-Trøndelag 166 123 157 084 9 038 Finnmark 142 103 127 179 14 926 Buskerud 83 270 82 148 1 122 Rogaland 79 231 74 985 4 246 Vest-Agder 71 906 67 244 4 662 Nord-Trøndelag 61 043 55 888 5 156 Vestfold 57 900 56 967 933 Nordland 44 893 19 690 25 205 Møre og Romsdal 39 811 24 733 15 079 Hordaland 34 830 26 907 7 923 Troms 30 356 16 703 13 656 Sogn og Fjordane 29 642 18 223 11 419 Hedmark 4 873 4 840 33 Telemark 4 408 4 377 31 Østfold 4 206 4 178 28 Akershus 1 772 1 760 12 Aust-Agder 993 757 237 Oslo 145 81 64 2002 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 156 000 141 964 14 035 Sør-Trøndelag 151 296 147 058 4 246 Vestfold 73 257 72 114 1 140 Buskerud 66 493 64 663 1 830 Vest-Agder 56 375 52 289 4 086 Rogaland 49 156 45 337 3 819 Nordland 43 911 20 576 23 344 Møre og Romsdal 42 969 26 773 16 197 Nord-Trøndelag 36 171 32 123 4 051 Hordaland 30 551 24 325 6 226 Troms 30 104 17 410 12 697 Sogn og Fjordane 22 743 13 743 9 000 Hedmark 4 532 4 532 0 Telemark 3 270 3 241 29 Østfold 3 161 3 159 2 Akershus 1 914 1 682 233 Aust-Agder 1 010 650 360 Oslo 26 5 21 2001 I alt Laks Sjøørret/Sjørøye Finnmark 193 344 181 539 11 808 Sør-Trøndelag 157 836 152 696 5 141 Rogaland 78 893 73 818 5 073 Vest-Agder 71 496 67 980 3 516 Nord-Trøndelag 70 173 64 694 5 477 Vestfold 64 758
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Hovudutfordringar-I-Hardanger
    Foto: Reinhold Kager Oktober 2019 www.vannportalen.no www.vannportalen.nowww.vannportalen.no Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................................... 3 2. Om dokumentet .................................................................................................................................. 4 2.1 Vassområdet vårt .......................................................................................................................... 5 3. Miljøtilstanden i vassområdet – korleis står det til med vatnet vårt? ................................................ 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet .......................................................................... 8 3.2 Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet ........................................................ 10 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvatn ..................................................................................................... 14 3.4 Endringar i miljøtilstanden .......................................................................................................... 14 4. Påverknader i vassområdet ............................................................................................................... 14 4.1 Kva påverkar vassførekomstane i vassområdet vårt? ................................................................. 15 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringar og planlagd aktivitet og verksemd ....................................
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Utvikling Av Temperaturmodell
    RAPPORT Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell OPPDRAGSGIVER Statkraft AS EMNE Prosjektrapport DATO/ REVISJON: 08. juni 2020 / 03 DOKUMENTKODE: 10212218-RIVass-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 10212218-RIVass-RAP-001 08. juni 2020 / Rev 03 Side 2 av 29 RAPPORT OPPDRAG Eidfjordvassdraget - Utvikling av temperaturmodell DOKUMENTKODE 10212218-RIVass-RAP-001 EMNE Prosjektrapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statkraft Energi AS OPPDRAGSLEDER Sigurd Sørås KONTAKTPERSON Vegard Pettersen UTARBEIDET AV Sigurd Sørås og Øyvind Pedersen ANSVARLIG ENHET 10105070 Hydrologi Oslo SAMMENDRAG Multiconsult har utviklet en hydraulisk modell i programvaren HEC-RAS som beskriver vanntemperatur for sommermånedene (1.6-15.9) i elva Bjoreio, i Eidfjord, Vestland. Modellen er utviklet med mål om å bedre forstå de ulike faktorene som påvirker vanntemperaturen i elva, samt muliggjøre kvantifisering av effekten på vanntemperatur ved å regulere vannføringen i elva fra ulike slippunkter. Modellen beskriver scenarioer med konstante vannføringer fra slippunktene over tid, og med tidsvarierende serier for vanntemperatur og meteorologiske data. Beregningen tar utgangspunkt i observert vannføring og vanntemperatur som har blitt målt i elva over lengre tid.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]