Rapport Utvalg IV -Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER RAPPORT FRA SJØKABELUTREDNINGEN UTVALG IV 1. februar 2011 Til Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementet oppnevnte 31. august 2010 et ekspertutvalg for å utrede samfunnsøkonomiske virkninger knyttet til en sjøkabelløsning i Hardanger. Utvalget legger med dette fram sin utredning. Samtlige av utvalgets anbefalinger er enstemmige. Molde, 1. februar 2011 Arild Hervik leder Ann Lisbet Brathaug Kåre P. Hagen Christian Andersen Maria Sandsmark sekretariat ii Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ............................................................................................ iv 1 Forord ............................................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 1 2 Innledning ....................................................................................................................................... 2 2.1 Tolkning av mandatet .............................................................................................................. 2 2.2 Tilnærming/avgrensninger ...................................................................................................... 2 2.3 Organisering av utvalgsarbeidet .............................................................................................. 2 2.4 Disposisjon av sluttrapport ...................................................................................................... 3 3 Grunnlaget for den samfunnsøkonomiske analysen ....................................................................... 3 3.1 Strukturen i analysen ............................................................................................................... 3 3.2 Forutsetninger for analysen ..................................................................................................... 4 3.3 Behovet for tiltak ..................................................................................................................... 5 3.4 Alternativer som analyseres .................................................................................................... 8 3.5 Konsekvensmatrisen .............................................................................................................. 15 4 Avbruddskostnader og forsyningssikkerhet.................................................................................. 18 4.1 Avbruddskostnader/KILE...................................................................................................... 18 4.2 Forsyningssikkerhet ............................................................................................................... 18 5 Systemtekniske effekter og et velfungerende kraftmarked ........................................................... 20 5.1 Systemtekniske effekter ........................................................................................................ 20 5.2 Velfungerende kraftmarked ................................................................................................... 21 6 Samfunnsøkonomiske virkninger knyttet til miljø og landskap ................................................... 21 6.1 Miljø- og landskapsvirkninger for Sima-Samnanger ............................................................ 22 6.2 Miljø- og landskapsvirkninger for alternativer til Sima-Samnanger ..................................... 27 6.3 NIJOSs referansesystem for landskap ................................................................................... 29 6.4 Oppsummering av miljø- og landskapsvirkninger ................................................................ 32 6.5 Mulige metoder for prissetting av miljø- og naturgoder ....................................................... 33 7 Virkninger av eventuell økt bruk av sjøkabling ............................................................................ 34 7.1 Innledning .............................................................................................................................. 34 7.2 Sammenlignbare prosjekter i sentralnettet ............................................................................ 37 7.3 Konsekvenser av økt kabling for investering og nettariffen 2010-2020 ............................... 39 7.4 Finansieringskostnader .......................................................................................................... 45 7.5 Vedlegg: Forvaltningspraksis når det gjelder kabling ........................................................... 46 7.6 Vedlegg: beregning av finansieringskostnad ......................................................................... 46 8 Sammenstilling av nytte- og kostnadselementer for alternativene ............................................... 47 iii SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Forsyningssikkerhet: Bakgrunnen for problemet og behovet for nettinvesteringer Samfunnets funksjonsdyktighet er kritisk avhengig av påregnelig kraftforsyning. Det gjelder innenfor privatsfæren der viktige husholdningsfunksjoner er avhengig av elektrisk kraft, og det gjelder for samfunnet der viktige samfunnsfunksjoner er avhengig av stabil krafttilgang. Bortfall av kraftforsyning vil derfor etter noen tid kunne skape betydelige problemer for berørte hushold, og vil kunne føre til at livsviktige samfunnsfunksjoner stopper opp. Det gjelder for eksempel IKT, finanssektoren, helsesektoren, transportsektoren, vann- og avløpssektoren, for å nevne noen av de viktigste. Avhengighetsforholdet gjør at kraftleveranser må karakteriseres som en samfunnskritisk tjeneste. Dette betyr at kraftledningsnettet med tilhørende systemer som understøtter en stabil kraftforsyning, må anses som en kritisk infrastruktur for et velfungerende samfunn. I særlig grad gjelder dette sentralnettet siden de samfunnsøkonomiske konsekvensene av nettutfall ville være mer alvorlige der enn i de underliggende nett. Prinsipielt har forsyningssikkerhet karakter av fellesgode for alle dem som er avhengig av stabil kraftforsyning. En påregnelig og sikker kraftforsyning vil imidlertid ha en verdi utover verdien av faktisk bruk (såkalt ikke-bruksverdi) for alle som er tilknyttet nettet. Denne formen for eksistensverdi vil kunne variere mellom brukerne avhengig av hvilke reserveløsninger som den enkelte har investert i. Husholdninger som har alternative oppvarmingsmuligheter, vil for eksempel kunne ha lavere betalingsvillighet for en gitt økning i leveringssikkerhet enn dem som ikke har alternativer til elektrisk oppvarming. En kunne tenke seg at betalingsvilligheten for leveringssikkerhet kunne fanges opp i nettleien. Men mangel på valgmuligheter for den enkelte bruker gjør at dette neppe er mulig i praksis. Det er derfor grunn til å anta at betalingsvilligheten for ulike grader av leveringssikkerhet i liten grad blir synliggjort i kraftmarkedet. Kraftnettet i Norge dimensjoneres og driftes etter det såkalte N-1 kriteriet. Det betyr at kraftsystemet skal kunne tåle utfallet av en enkelt komponent i nettet uten at det medfører leveringsavbrudd for sluttbrukerne. Dette er et deterministisk og erfaringsmessig basert kriterium som har vist seg å virke bra i praksis. Det kan imidlertid implisere både for høy og for lav sikkerhetsgrad sett i forhold til en teoretisk optimal forsyningssikkerhet basert på avveining av merkostnadene for netteier ved å redusere avbruddssannsynligheten i forhold til gevinstene for brukerne ved redusert sannsynlighet for leveringsbortfall. Men i lys av at en ikke har pålitelige markedssignaler om verdien av forsyningssikkerhet å holde seg til, kan det forholdsvis strenge N-1 kriteriet virke fornuftig ettersom kostnadene forårsaket av underinvesteringer i forsyningssikkerhet kan være betydelig høyere enn kostnadene som følge av overinvesteringer. Problembeskrivelse og behov for tiltak Inn mot Bergen er det tre viktige snitt som kan være begrensende for kraftflyten. Dette gjelder Bergenssnittet, BKK-snittet og Fardalsnittet. Produksjonskapasiteten i Bergensområdet er mindre enn etterspørselen, og det er derfor behov for import, spesielt i vinterperioden. Benytter man N-1 prinsippet, betyr det at maksimalkapasiteten på hver av linjene i et snitt skal være tilstrekkelig til å dekke hele tilførselsbehovet til området innenfor snittet. Med andre ord, det er den svakeste linjen i et snitt som avgjør kapasiteten til snittet. Hvis det skjer en feil, og den intakte linjen ikke kan dekke hele etterspørselen, vil hele forbruket innen snittet bli avbrutt. Hovedpunktene fra problembeskrivelsen er at: iv • De største problemene i dagens situasjon knytter seg til Bergenssnittet, men effektkapasiteten her påvirkes ikke av en eventuell ny forbindelse mellom Sima og Samnanger. Etablering av den konsesjonssøkte linjen Modalen-Mongstad-Kollsnes innen 2016, vil øke kapasiteten og gi N-1 drift over Bergenssnittet. Dette vil også øke tilgjengelig produksjonskapasitet om vinteren for BKK-området med 200 MW. • Under normale driftsforhold er kapasiteten på BKK- og Fardalsnittet tilstrekkelig til å håndtere importbehovet til BKK-området. Dette vil være tilfelle også de nærmeste årene, men det kan oppstå situasjoner med kritisk importbehov ved lavt tilsig og lav fyllingsgrad i magasinene. • Prognoser viser forbruksvekst i BKK-området som gradvis øker flyten over BKK- og Fardalsnittet. Uten tiltak vil situasjonen frem mot 2020 bli stadig mer utfordrende. Systemvern og deling av nettet gir mulighet