DOCSLIB.ORG

Nye Samkjøp Netto Vi Gjør Innkjøp Enklere – Bare Lave Priser Rett På Faktura!

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nye Samkjøp Netto Vi Gjør Innkjøp Enklere – Bare Lave Priser Rett På Faktura! Nr. 4 jul 2015 • 16. årgang Informasjonsbladet for Samkjøpsgruppen NYE SAMKJØP NETTO VI GJØR INNKJØP ENKLERE – BARE LAVE PRISER RETT PÅ FAKTURA! Medlems- Medlems- besøk besøk Løo på Seim anno 1874 Havblikk camping Latteliten og på Nesna Kremstedene Nord-Norges største camping Ingunn Fossli Tjora serverer trønderne kaffe, og åpner nye steder med et par-tre års mellomrom. Medlems- besøk EN DEL AV HIP –HORECA INNKJØPSPARTNER www.samkjoep.no Dette er Samkjøpsgruppen AS: Samkjøpsgruppen AS er en fritt stående Vår målsetting er at vi skal tilby våre innkjøpskjede innen storhusholdning medlemmer markedets beste priser med ca. 700 bedrifter i dag– noe som ved kjøp fra grossist og ulike gir innkjøpsmakt. direkteleverandører. Ønsker DU også en bit av et stort fellesskap med medbestemmelsesrett? – Ta kontakt NÅ! Tlf.: 73 89 48 10 - Fax: 73 89 48 11 Eileen Flenstad, fagkonsulent Falkenborgveien 32, 7044 Trondheim [email protected], Postboks 3915 Leangen, 7443 Trondheim tlf.: 489 49 222 www.samkjoep.no Jostein Gjermstad, fagkonsulent Oslokontor: [email protected], Karihaugveien 89, 1086 Oslo tlf.: 982 24 850 Jörg Otto Stehl, adm. dir. [email protected], tlf.: 922 92 007 Hamed Khowazack, fagkonsulent, tlf.: 940 19 408 Camilla Thøgersen, konsulent østlandet [email protected] [email protected], tlf.: 940 05 316 Finn Paulsen, reklameansvarlig, medlemmer Hovedkontor: [email protected], tlf.. 959 77 967 Arne Paulsen [email protected], tlf.: 416 05 380 Lise B. Tangen, markedsansvarlig [email protected], tlf.: 414 38 472 Inger Hildrum, daglig leder [email protected], tlf.: 416 05 370 Annonseinnlevering: Leveres i indesign eller PDF format til Siri Bergsland, markedssekretær [email protected] [email protected], tlf.: 930 12 016 Utforming: Samkjøpsgruppen AS Trykk: Fagtrykk Trondheim AS Geir Svestad, fagkonsulent [email protected], tlf.: 994 88 288 Våre grunnverdier: • Vi skal være en uavhengig og fri innkjøpskjede med en positiv samkjøpskultur. • Vi skal være oppdaterte, ambisiøse og offensive. • Vi skal konkurrere hardt men rederlig. • Vi skal tilstrebe god kvalitet i alt vi foretar oss. • Samkjøp skal være å stole på og ha høy lojalitet mot både kunder og leverandører. Visjon Samkjøp skal være den ledende frie innkjøpskjeden innenfor storhusholdningsmarkedet i Norge Forretningsidé Gjennom å tilby de beste betingelser innen storhusholdning, samt tilby sterke profilhus, skal kjeden være førstevalget for både frittstående aktører og ulike grupperinger. www.samkjoep.no LEDER Samkjøpsgruppen - det mest komplette medlemsfordelene i form av lavere priser direkte på innkjøpstilbudet faktura. Flere andre kjeder tar fra de mange mindre medlemmene for å kunne yte høye bonuser til noen få Rammebetingelsene for innkjøpskjeder har endret seg store bedrifter, dette er urettferdig og konkurranse- de siste årene derfor er det viktig med fornyelse, en vridende. Vi jobber etter non profitt prinsippet, ingen fornyelse som vil gjøre oss i stand til å utvide forspranget eiere forsyner seg av leverandørenes betingelser tiltenkt som det mest komplette tilbudet til bransjen på innkjøp, medlemmer. profil og reklametjeneste. Det komplette innkjøpstilbudet HORECA Innkjøpspartner = HIP er stiftet Samkjøpsgruppen vil også i fremtiden jobbe med mer Grunnet økt konkurranse har frie innkjøpskjeder og enn bare innkjøpsavtaler, gjennom våre profilkjedetilbud frittstående serveringsbedrifter mistet konkurransekraft. kan medlemmene fornye seg og oppnå omsetningsvekst Derfor har vi tatt initiativ til et nytt innkjøpssamarbeid til tross for økende konkurranse og vår reklameavdeling med andre frittstående kjeder, vi er nå blant de største kan bistå alle medlemmene med materiell. Vår nett- kjedene i bransjen og har større volumer å forhandle på. portal for varebestilling er markedets beste, vi skal ikke HIP er et bindende, non-profitt orientert kjedesamarbeid bare tilby gode, rettferdige innkjøpsbetingelser men er som forhandler felles avtaler på varer og tjenester. Vi en profesjonell samarbeidspartner på et komplett tilbud ønsker å samarbeide tett med konkurransedyktige av innkjøpsavtaler og salgsfremmende tjenester! produsenter og leverandører uten innblanding av distribusjonsleddet eller organisasjoner. Vi ser positivt på fremtiden med en fornyet Samkjøpsgruppe og samarbeidet i HORECA Større valgmuligheter og mer rettferdige Innkjøpspartner, vi står på for medlemmenes og betingelser leverandørenes beste! Valgmulighetene på distribusjon til vår bransje er begrenset, derfor er det viktig med alternativer, gjennom Jeg ønsker alle medlemmene og leverandørene en god vårt nye samarbeid i HIP har vi nå, i tillegg til den gode julesesong med økt omsetning. avtalen med Servicegrossistene også tilgang til leveranser fra ASKO til nettopriser. Vi skal i fremtiden Vennlig hilsen jobbe aktiv for at medlemsbedriftene får mest mulig av Jörg Otto Stehl 4 Samtalen nr. 4 2015 Matkryss EU før Slange Iveren Kvinne- Kort Ufor- navn Munn 1 ts Påbud Korri- falsket Grådig gerer Tiltar Uthus Svar Tysk Gift elv Som er- statning Tiden Omv. Den ½ ts 4 dl mynt samme Mynter Drikk Norge 1 ts Vur- 1 båt tørket 1 ss derer Drikken Skandi- Krypdyr Kom- 500 g Arbeide Ståltråd Bli i hagen nav muner kald Sted i Smerte Binde Sitte Lukt Buskerud Visner Svenske Rekker Elite Mulige Foto: Pron. 1 ts Tall Mari Radi- Båthus Sven- Er nødt kale På nytt Bort EU før Kvinne- Slange Iveren Ufor-ningsen til navn Munn 1 ts Påbud Kort Korri- falsket Grådig For- gerer Tiltar Fremk.- samling Uthus middel Varm- Svar rett Tysk Tysker Pynt elv Gift Ønskene Opp- Leie Be- © Norsk SomSvi! er- skrift: statning retning Seriebyrå/ Merke- Omv. Norsk Fag- Gave Mat- BrutalTiden lige prat.noOmv. Den Paraguay Ledelsen pressebyrå ½ ts 4 dl mynt samme Mynter Drikk Norge Dyr Krimi- Sjarm Pøbel 1 båt 1 ts Vur- Holden tørket 1 ss derer Drikken Ordne Sport nell ¼ stk Si! Arbeide Skandi- Krypdyr Kom- Ståltråd 500 g Bli i hagen nav muner kald Sted i Smerte Binde Sitte Lukt Buskerud Visner Lever Skade Pølse Svenske Rekker Elite Se hele oppskriften på www.matkryss.no Bergart Mulige Gjøre Sliten Langsomt Foto: 1 ts Tall Pron. om Båthus Mari Radi- På nytt Bort Sven- Er nødt Vinterlig kale Barn ningsen til Bevæpne Genier av Georg For- Fremk.- frem- Sjø- 500 samling middel Varm- komst- rett plante Våpen Tysker Pynt Magasin Kanalby Mathisen Ønskene Opp- Leie Be- Svi! middel © Norsk skrift: retning Seriebyrå/ Merke- Omv. Norsk Fag- Gave Mat- Brutal Distr: Norsk lige Tyv prat.no Paraguay Ledelsen pressebyrå Dyr Krimi- Sjarm Pøbel Holden Fase Ordne Tall Retning Parti Hat Flokk Seriebyrå SportFor- nell ¼ stk Si! skriften Skade Pølse Lever Se hele oppskriften på www.matkryss.no Bergart Gjøre Sliten Langsomt om Vinterlig Par- Holde Barn Bevæpne Genier av Georg 500 frem- Sjø- Våpen komst- plante Magasin tikkel Kanalby unna Mathisen middel Distr: Norsk Tyv Seriebyrå For- Fase Tall Retning Parti Hat Flokk skriften Arizona Øy- Pyntet Hastet 1 stk Tau Par- Holde boeren 28 tikkel unna Æ Arizona Pyntet Hastet 1 stk Tau Øy- 28 Æ boeren 2 pakker 2 Surepakker ferdig, Sure ferdig, rå rå Samtalen nr. 4 2015 5 Samkjøpsgruppen as Vinner av messe- konkurransen i Tromsø Den heldige vinner av knivkofferten i Tromsø ble Anne Grete Jensen fra Havfrua Kro på Sommarøy. Bransjetreff 2016! I 2016 feirer Samkjøpsgruppen 25 år. Dette vil vi selvsagt markere i kjent Samkjøpsstil. Treffet vil holdes på stiftelsesdato som er 10. november, og avsluttes lørdag 12. november. Denne gang reiser vi ikke langt, for begivenheten vil foregå i Trondheim. Invitasjon og nærmere informasjon vil komme senere. Erbjudande Beställ 5 kartonger Evolin® och få en kartong på köpet. Höst och julsortimentet hittar du på duni.no Samtalen nr. 4 2015 7 10 kjappe Navn: Anders Karlsvik Arbeidsgiver: Nær engros Trondheim as Stilling: Salgssjef Litt om arbeidsoppgavene: Alt innen salg og oppfølging til nye og eksisterende kunder. Arbeid med lokale og regionale offentlige anbud. Hvor lenge har du vært ansatt der? 14 år 1. Fritidssysler: Matlaging og snekring på hytta. Fjellturer i Fosen og Hemne, fiske i sjø og ferskvann. Data og IT. 2. Siste bok: Leser alt for sjelden bøker, siste var gulltransporten av Cato Andreas Bunkholdt. Spennende bok om hvordan Norge evakuerte landets gullbeholdning over til England i 1940. Leser også gode vin og kokebøker. 3. Siste film: Bølgen. 4. Favorittmat: Alt av fisk og skalldyr. 5. Hva serverer du svigermor / svigerfar/ 8. Din største tabbe: svigerfamilien? Å kjøre fra politiet på 80 tallet. Jeg griller ute hele året, helst marinert fisk, skalldyr og hvitt kjøtt. 9. Den ene tingen du fikk ta med deg på en øde øy, hva ville det ha vært? 6. Hva serverer du vennegjengen? En god jaktkniv. Bacalao på Kristiansunds vis med god olivenolje, tomat, potet, løk, flådd paprika, chili, spansk 10. Hvor er ditt store drømmereisemål? pepper og klippfisk fra Nordmøre. Island, for mat og naturopplevelser. 7. Din siste matopplevelse, på godt eller vondt: Vinbaren i Åre, meget bra restaurant med dyktig Sommelier. Løjrom, Oksefilet carpaccio, Tartar, Kalvebrissel, flankesteik og Iberico svinekjøtt 8 Samtalen nr. 4 2015 Latteliten og Kremstedene Fra Latteliten til Krem til juice. Ingunn Fossli Tjora serverer trønderne kaffe, og åpner nye steder med et par-tre års mellomrom. Maten er viktig for sjefen på Krem, og den lages fra grunnen av. Av Georg Mathisen Fra grunnen mellom plassene her, også: Kremstedene hennes lager alt – Skal vi introdusere noe nytt, Hun er næringsmiddelteknologen mest mulig fra grunnen og har begynner vi på Latteliten, midt i som byttet ut ensomheten på ikke i sukker hvis det ikke er byen der studentene vanker. Her universitetet med det sosiale livet nødvendig. på Sirkus vil gjestene ha mer ved kaffemaskinen. – Når vi lager kaker, kan vi svart kaffe, men de er opptatt av – Jeg jobbet med forskning på gjerne kutte sukkeret til det at den svarte kaffen skal være NTNU. Men det ble for ensomt halve, så blir kakene bare god. Og kaffen vår er økologisk, for meg. Jeg ville ha mitt eget, friskere. Vi har spinatvafler og fairtrade-merket og CO2- sier Ingunn Fossli Tjora. gulrotvafler med havre, uten kompensert, forteller hun.
Load more

Recommended publications
  • Rapport Utvalg IV -Pdf
    SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER RAPPORT FRA SJØKABELUTREDNINGEN UTVALG IV 1. februar 2011 Til Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementet oppnevnte 31. august 2010 et ekspertutvalg for å utrede samfunnsøkonomiske virkninger knyttet til en sjøkabelløsning i Hardanger. Utvalget legger med dette fram sin utredning. Samtlige av utvalgets anbefalinger er enstemmige. Molde, 1. februar 2011 Arild Hervik leder Ann Lisbet Brathaug Kåre P. Hagen Christian Andersen Maria Sandsmark sekretariat ii Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ............................................................................................ iv 1 Forord ............................................................................................................................................. 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 1 2 Innledning ....................................................................................................................................... 2 2.1 Tolkning av mandatet .............................................................................................................. 2 2.2 Tilnærming/avgrensninger ...................................................................................................... 2 2.3 Organisering av utvalgsarbeidet .............................................................................................. 2 2.4 Disposisjon av sluttrapport .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 Hovudutfordringar-I-Hardanger
    Foto: Reinhold Kager Oktober 2019 www.vannportalen.no www.vannportalen.nowww.vannportalen.no Innhald 1. Innleiing ............................................................................................................................................... 3 2. Om dokumentet .................................................................................................................................. 4 2.1 Vassområdet vårt .......................................................................................................................... 5 3. Miljøtilstanden i vassområdet – korleis står det til med vatnet vårt? ................................................ 7 3.1 Økologisk tilstand i overflatevatn i vassområdet .......................................................................... 8 3.2 Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i vassområdet ........................................................ 10 3.3 Kjemisk tilstand og grunnvatn ..................................................................................................... 14 3.4 Endringar i miljøtilstanden .......................................................................................................... 14 4. Påverknader i vassområdet ............................................................................................................... 14 4.1 Kva påverkar vassførekomstane i vassområdet vårt? ................................................................. 15 4.2 Samfunnsutvikling, klimaendringar og planlagd aktivitet og verksemd ....................................
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016
    21. Oktober 2015 2016-2021 Tiltaksprogram for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta og plan- og bygningslova 1 Hordaland fylkeskommune, Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga Pb. 7900, 5020 BERGEN (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vassrammedirektiv i norsk E-post: [email protected] forvaltning. Vassforskrifta er ei økologiforskrift, og stiller nokre tydelege og nye krav: • all vassforvalting skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn (økosystemtankegang). • alt vatn skal forvaltast innan sitt Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland nedslagsfelt. Facebook: • alt vatn skal ha minst god økologisk www.facebook.com/vassregion.hordaland tilstand. • alt vatn skal ha minst god kjemisk tilstand. • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg. Eventuelle spørsmål kan rettast til: Det skal utarbeidast regionale planar etter Sølve Sondbø, prosjektleiar for vassregion plan- og bygningslova for forvalting av vatn Hordaland, Hordaland fylkeskommune, e-post: kvart 6. år (forvaltingsplan). Hensikta med ein [email protected], tlf 900 75 325. regional vassforvaltingsplan er å gje ei enkel og oversiktleg framstilling av korleis vi ønskjer Dokument, fråsegn m.m. ligg også på å forvalte vassmiljøet og vassressursane i vassregion Hordaland si heimeside: vassregionen på lang sikt og i alle sektorar, slik www.vannportalen.no/hordaland at vi når målet med vassforskrifta. Alle berørte mynde er forplikta til å følgje opp ved å leggje Forside Hesjesdalsfossen, planen til grunn for si planlegging og foto: Sølve
    [Show full text]
  • RAPPORT Mogelegheitsstudie for Flaumdempande Tiltak I Vossavassdraget
    RAPPORT Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget OPPDRAGSGJEVAR NVE EMNE Flaumdempande tiltak DATO: 5. desember 2016 DOKUMENTKODE: 129236-RiVass-RAP-01 Foto: Gunnar Bergo, Voss kommune Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. RAPPORT OPPDRAG Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i DOKUMENTKODE 129236-RiVass-RAP-01 Vosso og Opo EMNE Flaumdempande tiltak i Vosso TILGJENGE Open OPPDRAGSGJEVAR NVE OPPDRAGSLEIAR Nils Roar Sælthun KONTAKTPERSON Magne Geir Verlo, NVE ANSVARLEG EINING 1087 Oslo Hydrologi Gunnar Bergo, Voss kommune UTARBEID AV Nils Roar Sælthun, Kristine Lilleeng Walløe, Randi Osen, Hilde Johnsborg, Morten Kraabøl, Jon Magnus Amundsen med fleire 0 5.12.2016 Sælthun, Osen, Walløe m.fl. Ingar Flatlandsmo Odd Adler-Gjerde REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Samandrag I oktober 2014 vart fleire vassdrag på Vestlandet råka av storflaum, med omfattande skadar på bygg og infrastruktur. Klimaprognosar viser at slike flaumar verta bli større og meir vanlege i framtida.
    [Show full text]
  • Voss Herad 2020-2032
    VOSS HERAD 2020-2032 VEDLEGG TIL KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL NY AREALBRUK, REVIDERT MAI 2020 Oppdatert i tråd med HST-vedtak sak 102/20 Innhald 1. Oppsummering av nye tiltak ........................................................................................................... 2 2. Bustader .......................................................................................................................................... 4 3. Fritidsbustader .............................................................................................................................. 28 4. Offentleg eller privat tenesteyting ................................................................................................ 36 5. Fritids- og turistføremål................................................................................................................. 38 6. Råstoffutvinning ............................................................................................................................ 41 7. Næringsareal ................................................................................................................................. 44 8. Idrettsanlegg .................................................................................................................................. 60 9. Andre typar bygg og anlegg – VA-anlegg ...................................................................................... 66 10. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur – parkering. .........................................................
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Granvin Herad
    Kulturminneplan for Granvin herad Kulturminneplan Granvin herad 1 2016 «Det som kan hende er mest vanskelig, er å sette denne utviklinga i det rette tidsperspektiv. Men vi forstår at dei kulturminna vi i dag utnyttar og til dels forbrukar ikkje alltid kan erstattast. Det er derfor å vone at folket i desse bygdene også i framtida vil forstå at eit naudsynt grunnlag for ei fornuftig disponering av kulturminna er kunnskap om desse ressursane». Lett omskriving av sitat av Noralf Rye i bygdeboka om Granvin (1977: 87). 2 2016 Innhald SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) ________________ 17 Forord ________________________________________________ 5 Stiftinga UNI _____________________________________________ 17 Ta et tak – norsk kulturarv _________________________________ 17 Planprogrammet for kommunedelplan i Granvin herad __________ 6 Lokale stiftingar __________________________________________ 17 Kulturminne i planverk og Stortingsmeldingar _________________ 8 Andre legat og ulike sparebankfond __________________________ 17 Hordaland fylkeskommunes rolle i plan- og forvaltingsarbeidet ____ 8 Naturforholda i Granvin _________________________________ 19 Stortingsmeldingar ________________________________________ 8 Kulturhistoria til Granvin ________________________________ 23 Lovverket _____________________________________________ 10 Lov om kulturminner av 9. juni 1978 _________________________ 10 Prioritering av kulturminne i Granvin herad __________________ 26 Korleis vurdere kulturminna? _____________________________ 13 Gardar
    [Show full text]
  • (Salmo Trutta) I Eidfjordvassdraget Og Granvinsvassdraget
    Masteroppgåve 2020 60 stp Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning Utvandringshistorikk og innsjøbruk for aure (Salmo trutta) i Eidfjordvassdraget og Granvinsvassdraget. Migration history and lake utilization by brown trout (Salmo trutta) in the Eidfjord and Granvin watercourses. Sigmund Skår Master i Naturforvaltning Føreord Eg avsluttar med dette min 2-årige master ved Noregs miljø- og biovitenskaplege universitet. Mine to år ved NMBU har gått svært fort, vore lærerike og gjeve meg innsikt og kunnskap innanfor fleire fagområde innan naturforvaltning. Dei to åra har ført med seg gode minner og vennskap, både på sosialt og fagleg nivå. Takk til min hovudvegleiar ved NMBU, Thrond Oddvar Haugen som har bidratt med tips, kunnskap, drøfting og vore spesielt hjelpsam med utarbeiding og analysering av datamaterialet i R. Utan di hjelp hadde eg ikkje klart å manøvrere meg gjennom labyrinten av kodar, spøkelse-data og uforståelege feilkodar. Eg ynskjer også å takke min feltvegleiar Henning Urke ved INAQ. Takk for at eg fekk vera med på dette prosjektet, og takk for kunnskapen du har delt og formidla gjennom feltarbeidet. Eg vil og rette ein stor takk til personar som har delteke under feltarbeid i april og oktober 2019. Aksel Fiske, Sigurd Domaas, Aksel Røste, Torstein Kristensen, Eskil Bendiksen, Marte Lise Lægreid, John Birger Ulvund og Kristin Bøe. Takk for at dykk bidrog med god arbeidsinnsats og godt humør. Grunna dykk vart feltarbeidet svært lærerikt og kjekt. Eg ynskjer også å sende ein takk til Jon Olav Folkedal og Ivar Ulgenes for hjelp under tapperunda og kontroll av mottakarar i juni 2019. Takk også til syskena mine Bjørnar Skår og Hjørdis Skår, samt veninna mi Hanne Marie Richenberg for gjennomlesing, retting og faglege tilbakemeldingar på oppgåva gjennom skriveprosessen.
    [Show full text]
  • Maixner (1.696Mb)
    ame Birgit Maixner Title *Sæheimr – just a settlement by the sea? Dating, naming motivation and function of an Iron Age maritime place name in Scandinavia Affiliation and address Department of Archaeology and Cultural History Norwegian University of Science and Technology NTNU University Museum 7491 Trondheim, Norway [email protected] +47 73592114, +47 93664232 Abstract Derivations of the maritime place name *Sæheimr – ‘the settlement by the sea’ – are known from 54 examples from different parts of Scandinavia. Traditionally, these are thought to describe merely a feature of the terrain that defined a site’s location by the sea, a fjord or a lake. Consequently, they have not been the focus of archaeological research. By analysing the sites’ topographical, archaeological-historical and onomastic settings, the theory developed in this article is that the derivations of the place name *Sæheimr denote outlying landing sites of central place complexes that were established in the Roman Iron Age and Migration Period. In this respect, the phenomenon fits with and supplements the traditional Scandinavian concept of the Iron Age central place complex, in which stereotypical place names denote specific central functions, in this case maritime activities such as landing, trading, seasonally practised crafts, and defence. Market functions and the long-term exchange of goods, in particular, are collaborated by many sources. Landing and trade seem to have been prominent activities at these sites, which also show a striking coincidence with far-reaching waterways of strategic and commercial significance. In contrast to place names denoting Viking Age and Medieval harbours and maritime market places, there is a dearth of corresponding names for the Early Iron Age.
    [Show full text]
  • Vedtatt Planprogram
    PLANPROGRAM Ny kommuneplanens arealdel ID. 5054 2018002 Indre Fosen kommune Den nye kommunegrensen for Indre Fosen kommune. Fastsatt planprogram er behandlet i arealutvalget i Indre Fosen kommune den 07.05.2019, sak PS 30/2019 Fastsatt i kommunestyret i Indre Fosen kommune den 06.06.2019, sak PS 36/2019 1 Fakta om Indre Fosen kommune Etablert 1.1.2018, etter kommunesammenslåingen av Leksvik kommune (Nord-Trøndelag) og Rissa kommune (Sør-Trøndelag). Dette skjer samtidig med sammenslåingen til Trøndelag fylke. Tabell 1: Faktatall om Indre Fosen kommune. Kilde SSB.no Indre Fosen kommune 2018 1.1.2019 1.1.2020 Folketall pr 1.1.2018 10.090 9.988 Fødde, i løpet av året 77 Død, i løpet av året 104 Innflytting (innlands) 321 Netto innflytting, inkl. inn- og utvandring -83 Antall eneboliger 4.052 Antall leiligheter 120 Antall hytter * 1.934 Areal målt i kvadratkilometer (km 2) ** 1.052 1.052 1.096 Landareal ** 988 988 Nytt areal tilføres 1.1.2020 (Verrabotn, km 2) 44 Innbyggere per km 2 10 10 Kystlinje i m 188.556 188.556 * Omfatter hytter, sommerhus, helårsbolig- og våningshus benyttet som fritidsbolig. **Areal i alt: Medregnet ferskvann (innsjøer). Landareal: Tabellen gjelder hovedlandet, kartkilde: SSB.no/ Kartverkets kartserie N50. 2 Innhold 1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 4 1.1 Formålet med kommuneplanens arealdel .................................................................................... 4 1.2 Resultatmål for planarbeidet
    [Show full text]
  • Rapport Fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING Nr 11b Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Østfold - Hordaland RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 11b Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Østfold - Hordaland RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 11b RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2018. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Østfold - Hordaland. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11b, 224 s. Rapporten er et vedlegg til rapporten: Anon. 2018. Status for norske laksebestander i 2018. Rapport fra Vi- tenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11. Trondheim, juni 2018 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-24-5 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Torbjørn Forseth & Peder Fiske TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - beskatning - gytebestandsmål - bestandsutvikling - beskatningsrater - fangststatistikk - rømt oppdrettslaks 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 11b SAMMENDRAG Anon. 2018. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene Østfold - Horda- land. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11b, 224 s. I denne rapporten presenteres en individuell gjennomgang av laksebestandene på strekningen fra og med Østfold til og med Hordaland. Metodene som er benyttet for å vurdere måloppnåelse er beskrevet i tidligere rapporter og omtales
    [Show full text]
  • Eit Kloster På Halsnøy Til Heider Og Ære
    [1] Eit kloster på Halsnøy til heider og ære Frode Iversen 16 · kaPItteltIttel Kvifor eit kloster på Halsnøy? at ein av Erling sine intensjonar med skipinga Det er ikkje kjent kva for motiv Erling Skakke hadde kan ha vore å få innverknad på rekrutteringa til då klosteret vart skipa. Var dette berre maktpolitikk, domkapittelet i Bergen, og dermed på bispeemna i eller hadde Erling kanskje meir fromme, religiøse Bergen bispedømme.4 Dette kan tenkjast i ein tid- eller sosiale motiv? Og kva for ei rolle spela Kristin? leg fase, men seinare var situasjonen motsett – då Som dotterson av kong Sigurd og med ei ektefødd utnemnde biskopane abbedane i klosteret. Etter kongsdotter som mor kunne Magnus vera ein 1277, og den såkalla Sættargjerden i Tønsberg, akseptabel tronfølgjar for kyrkja. Dette førte stor- styrde kyrkja slike utnemningar sjølve. Biskopen i mannsslekta frå Vestlandet inn i kjernen av konge- Bergen sette til dømes inn ein ny abbed i klosteret dømet, og sikra dei dobbel støtte under stridane om i 1308 i samråd med domkapittelet. Denne utnem- trona, både frå erkebiskopen i nord og frå områda ninga var omstridd. Klosterbrørne ynskte sjølv å under dansk innverknad i søraust – Viken, Jylland velja leiar, men biskopen underkjende kandidaten og Halland.1 deira og peikte på feil og mangelfull valprosedyre.5 Kyrkjehistorikaren Christian C. A. Lange la i Bakom dette ser me teikn på maktkamp, men detal- 1856 fram tanken om at augustinarklostera Halsnøy jane er ikkje kjende. Giftarmålet mellom kongsdottera Kristin († 1178) og Erling Ormsson († 1179) i byrjinga av 1150-åra kloster og Jonsklosteret i Bergen var såkalla regu- Det er liten tvil om at abbeden ved Halsnøy markerer opptakta til viktige politiske hendingar i norsk historie.
    [Show full text]