RAPPORT Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget OPPDRAGSGJEVAR NVE EMNE Flaumdempande tiltak DATO: 5. desember 2016 DOKUMENTKODE: 129236-RiVass-RAP-01 Foto: Gunnar Bergo, Voss kommune Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. RAPPORT OPPDRAG Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i DOKUMENTKODE 129236-RiVass-RAP-01 Vosso og Opo EMNE Flaumdempande tiltak i Vosso TILGJENGE Open OPPDRAGSGJEVAR NVE OPPDRAGSLEIAR Nils Roar Sælthun KONTAKTPERSON Magne Geir Verlo, NVE ANSVARLEG EINING 1087 Oslo Hydrologi Gunnar Bergo, Voss kommune UTARBEID AV Nils Roar Sælthun, Kristine Lilleeng Walløe, Randi Osen, Hilde Johnsborg, Morten Kraabøl, Jon Magnus Amundsen med fleire 0 5.12.2016 Sælthun, Osen, Walløe m.fl. Ingar Flatlandsmo Odd Adler-Gjerde REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Samandrag I oktober 2014 vart fleire vassdrag på Vestlandet råka av storflaum, med omfattande skadar på bygg og infrastruktur. Klimaprognosar viser at slike flaumar verta bli større og meir vanlege i framtida. Oppdragsgjevar ynskjer difor å sjå på kva for tiltak som kan redusera omfanget av slike flaumskadar. Denne rapporten tek for seg moglege tiltak for å redusera flaumskadar i Vossavassdraget. Tiltaka er skisserte og kostnadsrekna. Det er også vurdert kva verknad dei vil ha på framtidige flaumskadar, og kva for konsekvensar dei vil ha for miljø og samfunn. Rapporten gjev difor ein brei gjennomgang av mogelege tiltak, som grunnlag for å avgjere kva tiltak det er aktuelt og realistisk å arbeida vidare med. Rapporten fokuserer på dei store flaumane, med tidsforløp liknande det ein såg i 2014. Det var då stor nedbør som varde i fleire dagar over heile nedbørfeltet. Dette ga både store flaumtoppar og store flaumvolum. Tiltak som er eigna til å redusere små, lokale flaumtoppar, slik som auka demping i eksisterande innsjøar eller restaurering av våtmark har liten effekt på store flaumar i hovudvassdraget. For å redusere ein flaum med 200-års gjentaksintervall og eit 40 prosent klimapåslag til en storleik der det ikkje vert skadar langs vassdraget, trengs det tiltak med store dimensjonar som kontrollerar større deler av nedbørfeltet. Tiltaka som det er brukt mest tid på i rapporten er difor flaumtunnelar som overfører vatn, entan ut av vassdraget, eller forbi kritiske punkt, i tillegg til lokalsikring i form av flaumvollar og –murar. Tiltak som går på å redusere flaumstorleiken, enten gjennom å dempa flaumen eller ved å føra den ut av vassdraget, har den føremona at dei reduserar flaumskadane langs heile vassdraget nedstraums tiltaket. Lokal sikring, som flaumvollar, vernar berre dei områda dei er bygde for. Problemet med flaumtunnelalternativa i Vossavassdraget er at dei vert svært kostbare, grunna lengda av overføringane og kravet til kapasitet. Dei kjem deifor lett ut med negativ samfunnsøkonomisk nytteverdi. Ein positiv nytteverdi er naudsynt for å få offentleg støtte. Éi løysning kan vera å byggja kraftverk i tilknyting til flaumtunnelane. Dette kan auka den samfunnsøkonomiske nytten til ein positiv verdi. For at ein slik løysning skal være rekningssvarande må kraftverket produsera straum også utanom flaumhendingane, sidan flaumoverføringane varar alt for kort og gjev alt for lite vatn til lønsam kraftproduksjon. Det vert altså tale om eit permanent uttak av vann frå vassdraget eller deler av det. Gjennomgåande gjev dette mykje større konsekvensar for miljø, inkludert friluftsliv (spesielt rafting og elvepadling) enn kortvarige flaumoverføringar. Sidan Verneplan for vassdrag famnar om store deler av Vossavassdraget må det søkast til Stortinget før slike alternativ kan utgreiast. Denne studien er fokusert på flomdemping, så kraftverk (inkl. dimensjonering, drift og tappeplanar) er ikkje omtala i detalj, men det er gjeve ei vurdering av mogeleg kraftproduksjon i samband med tiltaka. Det er ikkje gjennomført ei fullstendig nytte/kost-analyse for tiltaka, men det er gjort eit overslag over nåverdien av redusert skade ved flaumsikring av vassdraget opp til 200-årsflaum med 40 prosent klimapåslag. Dette er bygd på skadeomfanget ved 2014-flaumen, og eit estimat av skadane ved ein dimensjonerande 200- årsflaum (inkludert klimapåslag), ut frå auken i byggningsmasse som vert ramma samanlikna med 2014- flaumen. Flaumsone og tal på bygg er gjeve i rapporten. Dette grove overslaget gjev ein nåverdi av nytte gjennom redusert skade på om lag 300 millionar kroner. Dette kan ein så samanhalde med tiltakskostnadane for å få eit bilete av nytte/kost-høvet. I oppsummeringstabellen under er dette berre vurdert som positiv (netto nytte), usikker, og negativ. Det skal nemnast at nytteoverslaget er basert på reduserte flaumskadar ved Vossvangen og langs Vosso, medan lokal flaumsikring for Vossevangen, som er eit av tiltaka, ikkje reduserer flaum og flaumskadar nedstraums Vangsvatnet. Tabellen under gjev ei oppsummering av tiltaka som er vurdert. Flaumreduserande effekt er gjeve som reduksjon i kulminasjonsvassføring. For at en 200-årsflom med klimapåslag ikkje skal gjere skadar, må kulminasjonen reduserast med meir enn 450 m³/s ut av Vangsvatnet. 129236-RiVass-RAP-01 5. desember 2015 Side 4 av 116 Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Tabell. Oppsummering av tiltak Tiltak Flaumreduserande effekt Miljø Byggjekostnad Nytte/kost-vurdering 1 Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 270 m³/s Flaumtunnel utan 200 m³/s: 570 Positiv med kraftverk Reime-Ulvik ved Vangsvatn og 220 m³/s ved kraftverk kan verte millionar Evangervatn. positivt for landbruk, kroner Negativ uten kraftverk og vil ha 400 m³/s: Reduksjon 400 m³/s små/moderate 400 m³/s: 745 ved Vangsvatn og 290 m³/s ved negative verkningar millionar Evangervatn. for biologisk kroner 2 Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 270 m³/s mangfald om ein 200 m³/s: 500 Positiv med kraftverk Reime-Granvin ved Vangsvatn og 220 m³/s ved iverksett fleire millionar Evangervatn. avbøtande tiltak kroner Negativ uten kraftverk mellom anna for 400 m³/s: Reduksjon 400 m³/s fisk. Større negative 400 m³/s: 610 ved Vangsvatn og 290 m³/s ved konsekvensar for millionar Evangervatn. biologisk mangfald, kroner friluftsliv/reiseliv og Kan og redusere flaumskadar mogleg også ved Granvinvatn. vassforsyning om det vert bygd 3 Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 270 m³/s kraftverk. 200 m³/s: 720 Truleg negativ Bjørke-Granvin ved Vangsvatn og 230 m³/s ved millionar Evangervatn. kroner 400 m³/s: Reduksjon 450 m³/s 400 m³/s: 1060 ved Vangsvatn og 380 m³/s ved millionar Evangervatn. kroner 4 Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 280 m³/s Som tiltak 1, men 200 m³/s: 880 Truleg negativ Vangsvatn- ved Vangsvatn og 230 m³/s ved noko mindre millionar Fyksesund Evangervatn. negativt for kroner friluftsliv/reiseliv og 400 m³/s: Reduksjon 480 m³/s vassforsyning. 400 m³/s: 1125 ved Vangsvatn og 430 m³/s ved millionar Evangervatn. kroner 5 Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 280 m³/s 200 m³/s: 1035 Negativ Vangsvatn- ved Vangsvatn og 230 m³/s ved millionar Bolstadfjorden Evangervatn. kroner 400 m³/s: Reduksjon 480 m³/s 400 m³/s: 1400 ved Vangsvatn og 430 m³/s ved millionar Evangervatn. kroner 6A Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 280 m³/s Truleg moderate 200 m³/s: 125 Øvste tunnel usikker Lilandsosen og ved Vangsvatn og 230 m³/s ved konsekvensar for + 170 millionar Evangervatn- Evangervatn. biologisk mangfald kroner Nederste tunnel truleg Bolstadfjorden om avbøtande tiltak negativ 400 m³/s: Reduksjon 480 m³/s vert sett i verk. 400 m³/s: 250 ved Vangsvatn og 430 m³/s ved Positivt for landbruk. + 340 millionar Evangervatn. Små eller inga kroner konsekvensar for Berre liten flaumreduksjon på friluftsliv/reiseliv. avsnittet mellom Lilandsosen og Evangervatn 129236-RiVass-RAP-01 5. desember 2015 Side 5 av 116 Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Tiltak Flaumreduserande effekt Miljø Byggjekostnad Nytte/kost-vurdering 6B Flaumtunnel 200 m³/s: Reduksjon 280 m³/s 200 m³/s: 330 Negativ Vangsvatn- ved Vangsvatn og 230 m³/s ved + 170 millionar Evangervatn og Evangervatn. kroner Evangervatn- Bolstadfjorden 400 m³/s: Reduksjon 480 m³/s 400 m³/s: 250 ved Vangsvatn og 430 m³/s ved + 340 millionar Evangervatn. kroner 7 Flaumtunnel Reduksjon på rundt 130 m³/s Ikkje utgreia Rundt 800 Negativ Myrkdalsvatn- millionar Arnafjord kroner 8 Utløp Reduksjon på rundt 30 m³/s Ikkje utgreia Ikkje utrekna Usikker Myrkdalsvatn 9 Skreiovatn Reduksjon < 10 m³/s Ikkje utgreia Ikkje itrekna Usikker 10 Oppheimsvatn Reduksjon ca. 70 m³/s. Aukar Ikkje utgreia Rundt 80 Negativ flaumar i Nærøydalen. millionar kroner 11 Utløp Lønavatn Reduksjon ca. 70 m³/s. Ikkje utgreia Ikkje berekna Usikker 12 Overføringer Reduksjon ca. 120 m³/s Konflikt med viktige Rundt 700 Positiv med kraftverk