DOCSLIB.ORG

Voss Kommune I 2009

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

VA- dagane på vestlandet 2015-. Bridge over … ” Voss kommune i 2009 «650 -750» -års flaum i Vossavassdraget Kvifor flaum? 80 Nedbør oktober; Voss 262,5mm, Mjølfjell 370,4mm 70 60 50 40 30 20 10 0 17.10.14 18.10.14 19.10.14 20.10.14 21.10.14 22.10.14 23.10.14 24.10.14 25.10.14 26.10.14 27.10.14 28.10.14 29.10.14 30.10.14 31.10.14 Nedbør Voss 54 moh Nebør Mjølfjell 695 moh . Voss kommune er med 1815 km2 størst i Hordaland fylke, sentrum ligg på ca 50 moh, og har eit semikontinentalt klima. Dvs. at ein ligg i ei overgangssone og klima varierer frå vest til aust. I vest er dette prega av eit kystklima med milde fuktige vindar, medan aust er prega av eit meir kontinentalt/ innlandsklima klima. Kvifor flaum? . I Hordaland fylke er Vossavassdraget det største og eit av dei største på heile vestlandet. Særleg for vossavassdraget er dei mange elvestryk/ fossar kombinert med rolege parti og innsjøar. Flaumen 27-29 oktober 2014 er slik eg tolkar det ein haustflaum med store nedbørsmegder (frontnedbør) som oppstår i overgang med ulike luft masser med lokalt store nedbørsmengder.. Ser ein nærare på dei elleve største registrerte flaumane, så finn ein at tre av desse er vårflaumar i mai- juni, og åtte er haustflaumar registrert mellom 10. oktober og 14. desember. Historisk . Vossavassdraget er eit godt kartlagt og NVE har føreteke vasstand og vassføringsmålingar på Voss (Liland/ Bulken) sidan 1. januar 1892. Flaumen 28.-29. oktober viste ei vassføring på 800 m3/s noko som er den størst registrerte sidan målinga starta i 1892. Historiske må ein tilbake til starten av 1600- talet for og finna større flomvassføring. Det har og truleg vore 5 flaumar med vassføring på over 700m3s i løpet av 1700-og 1800 talet. Vangskyrkja frå 1277 Den elste kjende flaumen skal vera frå 1604 «v» og er på kt 55,47 (1,57 m over kyrkjegolvet og 4,17mKvifor over flaumen flaum? i 2014.) Mrk Vangsvatnet er reg/ senka to gonger. Ny H1000 Kt 55,2 Estremvær flaum 2014 Kva er skadd? Offentlege bygg/anlegg Private bygg/ anlegg • Voss kulturhus • Park Hotell • Voss Tinghus • Fleischers motell • Voss ungdomsskule • Minigolfen • Vossevangen, Vassverk • Kunstgrasbanar • Friluftsbadet • Forretningsbygg Voss sentrum • Diverse pumpestasjoner avløp • Bustadhus sentrum • Voss idrettshall • Bustadhus Evanger sentrum • Voss ungdomshus • Butikk/verkstad Evanger • Heradshuset på Evanger • Nortura sitt anlegg Evanger • Bustader i Elvegata, Haugamoen, langs • Tintrabrua Vosso • Rongavegen • Fredheim • E16 ved Skorve • Denja; Vossafår, Meieriet • Jernbanen ved Evanger • Butikkar og bygg i sentrum Estimert kostnad 450 MNOK Konsekvensar for VA VA- offentlege vassEstremvær og avløpsanlegg. flaum 2014 Pumpestasjonar avløp (APS): Stad Bygg Installasjon P1 Bygg under vatn. Flaumnivå 20 cm over Vass-skade ei pumpe golv P3 Vatn ca .20 cm opp på vegg (betong El-anlegg i pumpesump skada. element) ikkje registrert skade. Kvåle Bygg under vatn. El- og styring skada Finne Bygg under vatn. El- og styring skada Jorbruksskulen Bygg under vatn. Flaumnivå 30 cm over OK. golv Hegle Bygg under vatn. Flaumnivå 70 cm over OK (jordfeil på omn) golv Bjørke Kjeller/pumpesump: Vass-skada pumpe og vifteomn. Vassbehandlingsanlegg: Vossevangen VBA Bygg under vatn Installasjon skada P-moen, Bygg under vatn Skada el installasjon i brønnhus/grunnvasspumper borehol.(servivebrytar) Anna: Kulvert Vangsgata Under vatn. Overvakingsanlegg og el-installasjon skada. Terskel v/Denja,Meieriet: Truleg er plastring/ muring skada. Dette må sjekkast når vasstand er noko lågare. Stopp i vassproduksjon Estremvær flaum 2014 • Strømbrudd i område kl 18:50- (Vatn i traform) • Vassproduksjon stoppar. Produksjon ca 4100m3/d. • Total bassengkapasitet i tilknyting Vossevange vassverk 8325m3. • Arbeid med lensing av pumperom/ tavlerom, (skadebegrensning). • Arbeidet pågår til ca kl 06:00 under svært krevjande forhold Estremvær flaum 2014 Estremvær flaum 2014 Estremvær flaum 2014 Kl 06:00 Estremvær flaum 2014 Vossevangen vassbehandlingsanlegg 29.10 kl 11:51 Estremvær flaum 2014 Logg- vassforsyning. • 28.10- kl 18:50- Stopp i vassproduksjon- Skadebegrensing lensing. Estremvær flaum 2014 • Beredskapsplan, etablering kriseteam for vassforsyning, rollefordeling, ansvar. • Prioritering av abonnentar jf. beredskapsplan. Sjukehus, instutisjonar. • Informasjon, varsling via SMS. Kokepåbod, ikkje bruk av vaske/ oppvaskmaskiner. • Reduksjon av trykk, sonekontroll. • 29.10- kl 08:30 Lensing med bistand frå Sivilforsvaret, Brannvern, Entreprenør. • 29.10- kl 21:30 start av 1 lite pumpe- havari etter 30 min. • Kl 23:00 vassproduksjon startar, ubehandla vatn, produksjon >4000m/d. • Total renovering av bygg prosess. VBA vart sett i normal drift etter ca 5mnd, 23. april 2015. Kostnad ca kr 4 000 000,- Estremvær flaum 2014 Estremvær flaum 2014 Informasjon til abonnentar. Voss kommune nyttar UMS til varsling av abbonentar. Estremvær flaum 2014 28.10.2014 13:28:00 – SMS varsling (total 8822 SMS – hele kommunen) Text: Flaum I Vossavassdraget gjer at Voss kulturhus held strengt fra kl. 13.30 i dag, den 28. oktober til i morgon. Sjå elles www.voss.kommune.no Helsing Voss kommune. (Nivå Vangsvatnet kt 49,95) Konsekvensar for Voss kommune. Flaumen 28-29. 0ktober Kt 51,3 Byggjegrense før og etter flaumen, basert på rev. flomberegning frå NVE (062.Z) 56-2015 53,5 53,2 53 Estremvær flaum 2014 52,5 52 51,5 51,4 51 50,6 50,5 VBA- Golv kt. 50,5 50 BYGGEGRENSE BYGGEGRENSE F2 49,5 49 200+0,3 Ny 200+0,3 Ny 200+40% Pumperom Kt 47. Lovgrunnlag for fastsetjing av byggjegrenser, arealplanar og føresegner, for definisjon 40% klimapåslag. Hovedlova er: Sivilbeskyttelsesloven Hovedforskriften: Forskrift om kommunal beredskapsplikt Estremvær flaum 2014 PLB. Byggteknisk forskrift (TEK10) § 7-2 definerer akseptkriterium for flaumfare ved utbygging. I følgje TEK10 § 7-2, 2. ledd skal F2 byggverk «plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom» slik at største nominelle årlege sannsyn på 1/200 ikkje overskridast. Rettleiinga til TEK 10 seier noko om føresetnader for å plassere byggverk i område der sannsynet for flaum er større enn minstekravet i forskrifta: Kommuneplan 2015-2026. 4.5. Flaumfare (jf. §11-8a) I område der flaumsonekart er utarbeida skal desse leggjast til grunn for handsaming av tiltak. OM 320-1 viser 200 års flaum (klimaframskreven) for sentrum. Kotehøgda er her 53,2. Gjenntaksintervallet, på ein flaum fortel kor mange år det går i gjennomsnitt mellom kvar gong ein flaum med same storleik opptrer i vassdraget. Ein 10 års flaum har gjenntaksintervall på gjennomsnitt 10 år. Dvs at det kvart år er 10% sjanse for at ein flaum av same storleik skal finne stad. For ein 100 års flaum er det 1% sjanse medan ein 200 års flaum er 0,5% sjanse for at ein flaum av same storleik skal inntreffa. Medan det kvart år er like stor sjanse for at ein flaum på storleiken av dei nemnde skal inntreffe. Før flaumen, 200 år + 0,3m. Kt 50,6 Estremvær flaum 2014 Etter flaumen, rev. 200 + 40% klima. Kt 53,2 moh Framtidssenario? 1000 års flaum + 40% klima. Kt 55,2 moh. Vegen vidare- tiltak Strakstiltak- • Tilpassing av tiltak jf. rev. Flomberekning for vossavassdraget (NVE) og Kommuneplan 2015- 2026 (vedtatt 23. april 2015) • Etablering av reservesystem for pumping av ubehandla vatn til forbruk. • Innkjøp av mobilt aggregat 100 kVA • Planoppstart for fullskala reservevassverk i Bømoen. Arbeid med hydraulisk modell for vassverksområde starta juni 2015. • Sikring av eksisterande kritisk infrastruktur VA. • Karlegging VA- norm rev 01. Sikring mot flaum/ høgvatn, og tilbakeslag frå hovudavløpsleidning, overvatn og spillvatn. Utover krav heimla i «Standard abonnentsvilkår for vann og avløp- tekniske bestemmelser». Skal det for bygningar i Voss sentrum gjennomførast tiltak for og førebygge å redusere skadeomfanget for F2 bygningar, når eller del av bygning er plassert under kt 51,4. Norsk Vann m. fl. har gjeve ut rapport «Viktig å vite om kjelleroversvømmelser» (http://norskvann.no/) som viser eksempel på aktuelle førebyggjande tiltak. Eksempel på strakstiltak. Ventilasjon tinghus Forsikring; kartlegging av skader. Fritekst: Som følge av flommen på Voss (kommunenr. 1235) den 28.10.14 , gjennomfører Voss kommune en evaluering av varslings- og tiltaksplanene våre. I den forbindelse vil det være nyttig å få en helhetlig oversikt over skadene i kommunen, både på private bygg og på næringsbygg. Vi ber derfor om en tilbakemelding på om dere har fått innrapportert skader fra flommen på Voss. I så fall ber vi om adresse på skadestedet, og kort hva som utløste skaden, f.eks vann i kjeller, tilbakeslag fra offentlig kloakk osv. Opplysningene vil bli brukt til å utarbeide et system for tidlig direktevarsling av de aktuelle områdene/de aktuelle byggene. Avslag frå forsikringsselskapa om informasjon med henvisning til POL (personopplysningsloven) § 8 bokstav f) Forsikring; kartlegging av skader- 2 Purring frå Voss kommune sin beredskapsleiar. Tilbakemelding om innrapporterte skader frå fem forsikringsselskap. Ingen tilbakemelding frå tre forsikringsselskap. Det største forsikringsselskapet sendte oss dette tilbodet: Vi kan beklageligvis ikke imøtekomme ditt ønske om data. Vår jurist står fast på at for å være på den sikre siden, så må vi anonymisere dataene og kan derfor ikke gi info om eksakt adresse. Vi kan gi deg gate/vei om du ønsker det, men da uten nummerering. Tiltak over tid- • Sikring av vassbehandlingsanlegg (VBA bygg). • Etablering av nytt fullskala reserve vassverk (mål 2017) • Tiltak implementert i hovudlan for vatn og avløp. • Tiltak implementert i VA- norm. • Vassdragsregulering ( Fullskala kraftutbygging i Raundalsvassdraget) • Tilbakeføring av flaumgrense som før flaumen kt 50,6 – (no 53,2) • Tradisjonell flaumsikring med voll/ plastring er ikkje mogleg grunna permeable massar rundt sentrumsområde. Takk for meg. Stille etter flaumen E16 Minigolfen og minibrygge… Voss kulturhus Skyss i tide Nortura sitt anlegg på Evanger .
Recommended publications
  • Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD

    Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD

    Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att.
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage

    WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage

    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778

    Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778

    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
  • Guide to South Dakota Norwegian-American Collections

    Guide to South Dakota Norwegian-American Collections

    GUIDE TO COLLECTIONS RELATING TO SOUTH DAKOTA NORWEGIAN-AMERICANS Compiled by Harry F. Thompson, Ph.D. Director of Research Collections and Publications The Center for Western Studies With the assistance of Arthur R. Huseboe, Ph.D. and Paul B. Olson Additional assistance by Carol Riswold, D. Joy Harris, and Laura Plowman Originally published in 1991 by The Center for Western Studies, Augustana College, Sioux Falls, SD 57197 and updated in 2007. Original publication was made possible by a grant from the South Dakota Committee on the Humanities and by a gift from Harold L. Torness of Sisseton, South Dakota. TABLE OF CONTENTS Introduction 1 Albright College 2 Augustana College, The Center for Western Studies 3 Augustana College, Mikkelsen Library 4 Augustana College (IL), Swenson Swedish Immigration Research Center 5 Black Hills State University 6 Brookings Public Library 7 Canton Public Library 8 Centerville Public Library 9 Codington County Historical Society 10 Cornell University Libraries 11 Dakota State University 12 Dakota Wesleyan University 13 Dewey County Library 14 Elk Point Community Library 15 Grant County Public Library 16 Phoebe Apperson Hearst Library 17 J. Roland Hove 18 Luther College 19 Minnehaha County Historical Society 20 Minnehaha County Rural Public Library 21 Minnesota Historical Society, Research Center 2 22 Mitchell Area Genealogical Society 23 Mobridge Public Library 24 National Archives--Central Plains Region 25 North Dakota State University, North Dakota Institute for Regional Studies 26 Norwegian American Historical Association 27 James B. Olson 28 Rapid City Public Library 29 Rapid City Sons of Norway Borgund Lodge I-532 30 Regional Center for Mission--Region III, ELCA 31 St.
  • NGT 52 1 073-096.Pdf

    NGT 52 1 073-096.Pdf

    FOSSIL ICE WEDGESAND GROUND WEDGES IN SEDIMENTS BELOW TILLAT VOSS, WESTERN NORWAY JAN MANGERUD & SVEIN ARNE SKREDEN Mangerud, J. & Skreden, S. A.: Fossil ice wedges and ground wedges in sediments below till at Voss, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 73-96. Oslo 1972. In a 3 to 4 m high section, the following four distinct sediment units exist: At the base a well-sorted sand of uncertain origin; above this a bed of till (believed to be lodgement till); above this bedded sand, silt and clay, presum­ ably deposited in an ice-dammed lake; and on top, a younger lodgement till. All the sediments below the upper till are cut through by two different types of wedge-like structures. The wedges of the first type are filled with unsorted sediments and are interpreted as fossil ice wedges. The second type consists of vertically laminated clay and silt, presumably a kind of ground wedge. The sediments and the wedge structures are believed to be of either Allerod/ Younger Dryas age, or from older Weichselian interstadials. J. Mangerud, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. S. A. Skreden, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. Introduction Voss is situated in a broad and deep west Norwegian valley. The valley floor is 45-75 m a.s.l., while the surrounding mountains rise to between 1300 and 1400 m a.s.l. (Figs. l and 2). Bedrock is exposed in most of the mountain area, while considerable deposits of till and glacio-fluvial sediments occur in the valleys.
  • Estimating the Temporal Overlap Between Post-Smolt Migration of Atlantic Salmon and Salmon Lice Infestation Pressure from Fish Farms

    Estimating the Temporal Overlap Between Post-Smolt Migration of Atlantic Salmon and Salmon Lice Infestation Pressure from Fish Farms

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Brage IMR Vol. 8: 511–525, 2016 AQUACULTURE ENVIRONMENT INTERACTIONS Published September 1 doi: 10.3354/aei00195 Aquacult Environ Interact OPENPEN ACCESSCCESS Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms K. W. Vollset1,*, B. T. Barlaup1, S. Mahlum1, P. A. Bjørn2, O. T. Skilbrei2,† 1Uni Research, Uni Environment, LFI, 5006 Bergen, Norway 2Institute of Marine Research, 5817 Bergen, Norway ABSTRACT: To be able to design effective management to alleviate wild fish from parasite infes- tation pressure from fish farms, it is pivotal to understand when post-smolts migrate past areas of potential exposure to salmon lice Lepeophtheirus salmonis. Here, data from release groups of coded-wire-tagged Atlantic salmon Salmo salar smolts and their subsequent recaptures in a trap net in the outer fjord 12 to 97 km from the various release sites were used to estimate the smolts’ progression rate and their arrival time in an outer fjord in Norway. The arrival time estimates to the outer fjord are compared with modelled infestation pressure from local fish farms. The overall progression rate varied from 0.8 to 31.2 km d−1 (0.05 to 2.20 body lengths s−1), with mean and median values of 8.8 and 7.8 km d−1, respectively (0.60 and 0.54 body lengths s−1). The progression rate varied with water discharge from the rivers into the fjords, fish length, condition factor and smolt origin.
  • Bryggja På Evanger

    Bryggja På Evanger

    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
  • Download the 2020 Scandinavia Travel Brochure

    Download the 2020 Scandinavia Travel Brochure

    SCANDINAVIA 2020 TRAVEL BROCHURE BREKKE TOURS YOUR SCANDINAVIAN SPECIALIST SINCE 1956 Brekke Tours invites you to share our love of travel and join us to our own favorite corner of the world, Scandinavia! Brekke's 2020 escorted tours and independent travel options include a variety of activities and destinations across Scandinavia and beyond. It is our goal to make your travel dreams a reality while introducing you to breathtaking sites of natural beauty as well as the rich culture and history of the different countries in Scandinavia. Whether you choose to explore modern cities and quaint fjord-side villages on one of our escorted tours, travel independently to the mesmerizing Lofoten Islands or connect with your ancestors by visiting your family heritage sites, the staff of Brekke Tours is happy to help you create the perfect travel plan for you, your family and friends. Char Chaalse Linda Beth Molly Amanda Natalie Joey Diane WHY TRAVEL WITH BREKKE TOURS? Let our clients tell you why... “This was an amazing experience. The travel arrangements were so easy. Brekke Travel is #1. The Iceland extension that we did was also very good. The arrangements were wonderful. Thank you, Brekke Travel.” ~ E.J., Fergus Falls, MN “Brekke Tours was so professional and yet so personable to answer questions. The accommodations were excellent = A+. Tour guide was wonderful – fun and knowledgeable.” ~ G.L. and D.L., Choteau, MT “Got to see and do so much couldn’t have done on your own. Loved it all!” ~ 2019 Tour Participant “This was the trip of a lifetime and we enjoyed every moment.
  • Vestlandsscenarioene 2020 Felles Kunnskapsgrunnlag for En Foretrukket Fremtid

    Vestlandsscenarioene 2020 Felles Kunnskapsgrunnlag for En Foretrukket Fremtid

    Felles kunnskapsgrunnlag for en foretrukket fremtid Executive summary Vestland, 28.10.2020 The better the question. The better the answer. The better the world works. Verden mot 2030 8.5 milliarder +27% -55% Mennesker Økt energibehov Reduksjon i CO2- utslipp (bærekraftig utviklingsscenario) Vestland mot 2030 700 000 + 140 % 0 % Innbyggere Økt nettkapasitetsbehov CO2 utslipp (visjon om nullutslipp) Sammendrag • Etter 8 måneders erfaring med covid-19, har vi ikke fast grunn når det gjelder effekt av pandemien på Vestlands økonomi. Fremtidsutsiktene er fortsatt usikre på kort sikt, også vurderingen av krisens forløp så langt. Aldri har flere budsjetter i Vestlandsbedriften AS blitt forkastet og aldri har vi hatt større usikkerhet. • Covid-19 har gitt en ny betydning av ordet omstilling. Vi har tatt kvantesprang digitalt og selskaper i alle bransjer har over natten testet og implementert nye forretningsmodeller, produkter og tjenester for å identifisere nye inntektskilder. Vi har fått midlertidige og permanente endringer når samfunnet returnerer til en ny normal. Noen bedrifter har gjennomgått etterspørselssjokk, og noen har måtte takle utfordringer i sine verdikjeder. • Konsekvensene av covid-19 er store for oss i Vestland og pandemien rammet hardt på tvers. Covid-19 har distrahert oss fra å omstille, og redusert vinduet for å tilpasse oss de sentrale megatrendene, eksponentielle klimaendringer, teknologi og bærekraft, som vil påvirke alle Vestlandsnæringene det neste tiåret. • Demografi, eskalerende klimaendringer og covid-19 har resultert i økt proteksjonisme. EU har vedtatt et omfattende program for å transformere i retning nullutslipp og omfattende innovasjonsfinansiering inkl. Green Deal for å oppnå målsettingene. Alle våre næringer vil derfor måtte gjennomgå omfattende omstilling det neste tiåret.
  • Tilleggsoverføring Til Evanger Kraftverk Og Utbygging Av Tverrelva Og Muggåselva

    Tilleggsoverføring Til Evanger Kraftverk Og Utbygging Av Tverrelva Og Muggåselva

    Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Muggåselva, inntak til kraftverket. Informasjon om planlagt utbygging. Melding med framlegg til program for konsekvensutgreiing. Denne brosjyren er eit samandrag av innhaldet i meldinga. Brosjyren vert sendt til husstandane i det aktuelle området, Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og til fleire interesseorganisasjonar. Tverrelva ved Edal, oppstraums inntaket. \\\ MELDING \\\ PLANANE Meldinga omfattar planar om tilleggs- Målet med ei melding er mellom anna å Det er inngått avtale med dei fleste av Harkavatnet til Grasdalen bekke- overføring til Evanger kraftverk og ut- orientera om utbygginga slik at du kan av grunneigarane langs Tverrelva og inntak (Evanger kraftverk) skal fjernast. bygging av Tverrelva og Muggåselva i koma med synspunkt på planane på eit Muggås elva om utbygging. Avtalen som Harkavatnet vert då ført tilbake til Voss kommune i Hordaland fylke. tidleg tidspunkt. Meldinga skal vera eit er inngått omfattar følgjande fire alter- Tverrelva sitt nedbørfelt og teke inn på grunnlag for å fastsetja eit program for nativ i prioritert rekkjefølgje: overføringstunnelen ved eige bekkeinn- BKK Produksjon AS er tiltakshavar og vil konsekvensutgreiing, som er ein viktig tak. Restfelta i Tverrelva og Muggåselva vera konsesjonssøkjar. del av konsesjonssøknaden. Meldinga nedanfor kote 805 skal utnyttast i eit fall skal også medverka til å kartleggja kor- Alternativ A: frå ca. kote 365 til ca. kote 25 i Vosso. Etter plan- og bygningslova sine reglar leis eigedomar og rettar kan verta på- Tilsiget frå øvre delar av Tverrelva og Det vert inntak i kvar av elvane med ein om konsekvensutgreiing, skal dette til- verka av utbygginga.
  • Human Dimensions of Natural Resource Management for the Vosso Wild Salmon Population a Systems Thinking Approach

    Human Dimensions of Natural Resource Management for the Vosso Wild Salmon Population a Systems Thinking Approach

    Human dimensions of natural resource management for the Vosso wild salmon population A systems thinking approach Nevena Gajic Master in Industrial Ecology Submission date: June 2011 Supervisor: Annik Magerholm Fet, IØT Co-supervisor: Cecilia Haskins, EPT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management “A new way of thinking has become the necessary condition for responsible living and acting. If we maintain obsolete values and beliefs, a fragmented consciousness and self-centered spirit, we will continue to hold onto outdated goals and behaviors ’’ - Dalai Lama PREFACE This thesis has been prepared under the Department of Industrial Economics and Technology Management at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). It has been submitted in partial fulfillment of the requirements for the MSc. Degree of Industrial Ecology, with a specialization in Environmental Politics and Management. The choice for this theme is based on my interest in the social side of environmental problems. I believe that it is important to gain more understanding about the links that connect environment and society. The importance of social science in Industrial Ecology should not be disregarded. After all, technological solutions can be brilliantly constructed, but the success of implementation depends strongly on human values, interests and institutional organization. This semester has been as a phase of discovery and learning. Shaping such an elaborate study was a challenging process, with ups and downs as time progressed. Even though not everything could go exactly according to plan, the process has been very enjoyable. For this, I want to give my sincere thanks to Cecilia Haskins, my supervisor.
  • Bergensbanen (Voss) - Arna

    Bergensbanen (Voss) - Arna

    Bergensbanen (Voss) - Arna Supplerende utredning KVU Voss - Arna 11. september 2015 Bergensbanen (Voss) - Arna Supplerende utreddning KVU Voss - Arna 00A Første utgave 11.09.2015 KSt, GjJoh, KSt HPD HTh,ACHan,M aKRo, HPD Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Antall sider: 47 Bergensbanen (Voss) - Arna Supplerende utredning KVU Voss - Arna Produsent: Prod.dok.nr.: Rev: Erstatter: Erstattet av: Prosjekt nr.:224488 Dokumentnummer: Revisjon: Voss-Arna Planfase: Utredning Saksrom nr.: 201102438 POU-00-X-00028 00A Drift dokumentnummer: Drift rev.: Supplenede utredning til KVU Voss-Arna _20150911 Side 2 av 47 Side: 3 av 47 Prosjektnr. 224388 Dok.nr: POU-00-X-00028 Bergensbanen (Voss) - Arna Rev: 00A Supplerende utredning KVU Voss - Arna Dato: 2015-09-11 Forord KVU for jernbane og E16 mellom Voss og Arna ble lagt fram i april 2014. KS1 konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig samfunnsøkonomisk lønnsomhet til å anbefale noen av konseptene i KVUen. Samtidig har det gått flere alvorlige skred på strekningen som har tydeliggjort sårbarheten i det overordnede transportsystemet øst-vest. I dialogen etter KVU/KS1 har Samferdselsdepartementet bedt Jernbaneverket om å utarbeide en supplerende utredning for å vurdere løsninger med et lavere investeringsnivå enn anbefalt konsept i KVUen, under hensyn til rasfare og økt kapasitet for jernbanen, samt en tydeliggjøring av en mulig utbyggingsrekkefølge for et fellesprosjekt. Hos Jernbaneverket har Lars Chr. Stendal, Tony Dæmring, Cecilie Bjørlykke og Lars R Rugtvedt deltatt i arbeidet. Fra Statens Vegvesen har Kjell Kvåle deltatt i arbeidet, og det har også vært avholdt møte med Helge Eidsnes. Utredningen er utført av Norconsult med Hans Petter Duun som oppdragsleder.