DOCSLIB.ORG

Tilleggsoverføring Til Evanger Kraftverk Og Utbygging Av Tverrelva Og Muggåselva

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tilleggsoverføring Til Evanger Kraftverk Og Utbygging Av Tverrelva Og Muggåselva Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Muggåselva, inntak til kraftverket. Informasjon om planlagt utbygging. Melding med framlegg til program for konsekvensutgreiing. Denne brosjyren er eit samandrag av innhaldet i meldinga. Brosjyren vert sendt til husstandane i det aktuelle området, Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og til fleire interesseorganisasjonar. Tverrelva ved Edal, oppstraums inntaket. \\\ MELDING \\\ PLANANE Meldinga omfattar planar om tilleggs- Målet med ei melding er mellom anna å Det er inngått avtale med dei fleste av Harkavatnet til Grasdalen bekke- overføring til Evanger kraftverk og ut- orientera om utbygginga slik at du kan av grunneigarane langs Tverrelva og inntak (Evanger kraftverk) skal fjernast. bygging av Tverrelva og Muggåselva i koma med synspunkt på planane på eit Muggås elva om utbygging. Avtalen som Harkavatnet vert då ført tilbake til Voss kommune i Hordaland fylke. tidleg tidspunkt. Meldinga skal vera eit er inngått omfattar følgjande fire alter- Tverrelva sitt nedbørfelt og teke inn på grunnlag for å fastsetja eit program for nativ i prioritert rekkjefølgje: overføringstunnelen ved eige bekkeinn- BKK Produksjon AS er tiltakshavar og vil konsekvensutgreiing, som er ein viktig tak. Restfelta i Tverrelva og Muggåselva vera konsesjonssøkjar. del av konsesjonssøknaden. Meldinga nedanfor kote 805 skal utnyttast i eit fall skal også medverka til å kartleggja kor- Alternativ A: frå ca. kote 365 til ca. kote 25 i Vosso. Etter plan- og bygningslova sine reglar leis eigedomar og rettar kan verta på- Tilsiget frå øvre delar av Tverrelva og Det vert inntak i kvar av elvane med ein om konsekvensutgreiing, skal dette til- verka av utbygginga. Muggåselva frå kote 805 skal overførast felles kraftstasjon. Kraftverket vert ure- taket konsekvensutgreiast med omsyn til driftstunnelen til Evanger kraftverk. gulert, og vassvegane vert liggjande i til verknader for miljø, naturressursar og Tunnelen skal drivast frå eit tverrslag i fjell. Kraftstasjonen skal plasserast ute samfunn. Mokedalen. Den eksisterande overføringa i dagen ved Skorve. 2 TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVA OG MUGGÅSELVA TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVA OG MUGGÅSELVA 3 !( !( !( !( !( !( !(!( !(!( !( !( !( !( !( !( !( !( !( !( !( !( \\\ KART OVER OMRÅDet !( !( Alternativ A Alternativ C Oksebotn !(") Oksebotn !(") kraftverk !(Volavatnet kraftverk !(Volavatnet !( !( Grasdalen Grasdalen !( Teigdalen !( Teigdalen !( !( !( !( !(!( !(!( !( !( a v Harkavatnet a Harkavatnet l v e Raudberget l Raudberget s Mustdalen !( e Mustdalen l !( s !( l a a d !(!( d g !( !( g i !( !( i !( e Mokedalen e Mokedalen T Skorset- !( T Skorset- !( !( Fangdalen Fangdalen Evanger vatnet Steinestølen Evanger vatnet Steinestølen a !( Planlagt veg a !( !( kraftverk v !( kraftverk v l !( l !( e Steine Overføringstunnel e Steine ") s ") s å !( Bekkeinntak å Tunnel g !( !( g !( !( g g !( u T Tunnel u T Inntak Evangervatnet M v Evangervatnet M v er ") Kraftverk er ") Kraftverk ") re ") re lv !( Inntak lv Skorve a Skorve a Nedbørfelt Evanger Bolstadelva Nedbørfelt EBvaonlgsetar delva kraftverk kraftverk Nedbørfelt Tverrelva Vosso Nedbørfelt Tverrelva Vosso Nedbørfelt Muggåselva ") Bulken Nedbørfelt Muggåselva ") !( !( Vossevangen Vossevangen Oksebotn Alternativ B Oksebotn !( Alternativ D !( ") !( kraftverk ") !( kraftverk Volavatnet Vangsvatnet Volavatnet Vangsvatnet !( !( Grasdalen Grasdalen Teigdalen Teigdalen !( !( !( !( !( !( a v !( Harkavatnet a !( Harkavatnet l v e Raudberget l Raudberget s Mustdalen !( e Mustdalen l s l !( a !( !( !( a d !( !( !(!( d g !( !( g ") i ") ") i ") e Moke!(dalen e Skorset- Mokedalen T Skorset- T !( Planlagt veg vatnet Fangdalen Evanger vatnetSteinestølen Fangdalen Steinestølen a Overføringstunnel Evanger a v v kraftverk l l Tunnel e Steine !( Bekkeinntak kraftverk e Steine ") s ") s !( å !( !( å !( Rørgate g !( Tunnel g !( g Rørgate g T !( Inntak u T u ve Evangervatnet M v Evangervatnet M r er Tverrelva !( Inntak r Tverrelva ") Kraftverk ") re ") el l kraftverk ") Kraftverk va kraftverk va Nedbørfelt Evanger # Bolstadelva Muggåselva # Nedbørfelt EBvaonlgsetradelva Muggåselva ") ") Nedbørfelt Tverrelva småkraftverk Vosso Nedbørfelt Tverrelva småkraftverk Vosso Nedbørfelt Muggåselva ") Nedbørfelt Muggåselva ") Vossevangen Vossevangen Vangsvatnet Vangsvatnet 4 TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVA OG MUGGÅSELVA TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVA OG MUGGÅSELVA 5 !( !( !( !( !( !( !( !( !( !( !( !( ") ") ") ") !( !( Tilhøyrande anlegg alt. A og B). Plassert masse utgjer eit Dersom alternativ A eller B vert valt, skal volum på om lag 260 000 kubikkmeter. den kommunale vegen frå E 16 opp til Tunnelmassane vert plasserte nedanfor Steine delvis leggjast om og delvis utbe- tverrslaget, mellom den nye anleggs- trast. Etter avtale skal BKK gje ein øko- vegen og elva i Mokedalen. nomisk stønad til dette arbeidet dersom det vert gjeve konsesjon. Stølsvegane frå Tunnelmassane som skal ut ved kraftsta- Steine til Kvitla og Lauvdalen vert då også sjonsområdet for alternativ A og C, utgjer utbetra. Frå stølsvegen skal det byggjast eit plassert volum på om lag 90 000 ein ny anleggsveg frå Fljote opp til tunnel- kubikkmeter. Det vert teke sikte på å tverrslaget i Mokedalen. Den vert om lag nytta massane i samarbeid med kom- 3 kilometer lang. For alle alternativa skal munen og grunneigarar. det byggjast ein 100 meter lang veg til inntaket i Muggåselva. Til dei andre an- Krafta frå kraftverka vert ført ut ved hjelp leggsstadane vert det nytta helikopter- av ei ny 22 kV-linje til koplings- og trans- Raudberget/Lauvdalen, ved bekkeinntaket. Bildetekst transport. formatorstasjonen på Evanger. Tunnelstein frå overføringstunnelen mel- Utbyggingstida er avhengig av kva al- lom Fangdalen og driftstunnelen skal ut ternativ som vert valt, frå 1,5 til 2,5 år. Alternativ B Muggåselva skal utnyttast frå ca. kote 365 gjennom tverrslaget i Mokedalen (gjeld Tilsiget frå øvre delar av Tverrelva og til ca. kote 25 i Vosso. Det vert inntak i Muggåselva frå kote 805 skal overfø- kvar av elvane med ein felles kraftstasjon. Tabell over nøkkeltal: rast til driftstunnelen til Evanger kraft- Kraftverket vert uregulert, og vassvegane verk (som alt. A). Den eksisterande over- vil liggja i fjell. Kraftstasjonen vert plas- ALTERNatIV A B C D føringa av Harkavatnet til Grasdalen bek- sert ute i dagen ved Skorve. Årsproduksjon i middel (GWh/år) 127,3 125,2 74,2 68,8 keinntak (Evanger kraftverk) skal fjer- Utbyggingskostnad (mill. kr)* 430 404 207 201 nast. Harkavatnet vert då ført tilbake til Tverrelva sitt nedbørfelt og teke inn på Alternativ D Utbyggingspris (kr/kWh)* 3,38 3,23 2,79 2,92 overføringstunnelen ved eige bekkeinn- Det vert inga tilleggsoverføring til Evanger * kostnader pr. 01.01.2010 tak. Restfelta i Tverrelva og Muggåselva kraftverk. Nedbørfelta til Tverrelva og nedanfor kote 805 vert utnytta i kvar Muggåselva skal utnyttast i kvar sine sine fall, frå ca. kote 365 til ca. kote 40 i fall, frå ca. kote 365 til ca. kote 40 i \\\ SAMLA PLAN FOR VASSDRAG OG VERNEPLANAR Tverrelva og frå ca. kote 380 til ca. kote Tverrelva og frå ca. kote 380 til ca. kote 25 25 i Muggåselva. Det vert såleis to sepa- i Muggåselva. Det vert såleis to separate Alle nye, større vasskraftutbyggingspro- Muggåselva og Skorve kraftverk vert hand- rate kraftverk, Tverrelva og Muggåselva kraftverk, Tverrelva og Muggåselva kraft- sjekt må handsamast i Samla plan for sama parallelt med meldinga. kraftverk med trykkrøyr som skal gravast verk. Driftsvassvegen til Tverrelva kraft- vassdrag. Berre utbyggingsprosjekt som ned mellom inntaka og kraftstasjonane. verk vert både nedgrave trykkrøyr og tun- er handsama i Samla plan og plasserte i Vossovassdraget ovanfor Vangsvatnet; Begge kraftstasjonane vert plassert ute nel i fjell. Driftsvassvegen til Muggåselva kategori I eller som er fritekne frå hand- Strondaelva, Raundalselva og Bordals- i dagen. kraftverk vert nedgrave røyr mellom inn- saming, kan konsesjonshandsamast av elva vart handsama i Verneplan III. taket og kraftstasjonen. Begge kraft- styresmaktene. Overføringa av øvre de- Stortinget vedtok vern mot kraftutbyg- stasjonane skal plasserast ute i dagen. lar av Tverrelva og Muggåselva vart hand- ging av desse vassdraga i 1986. Vosso, Alternativ C sama i Stortingsmelding nr. 60, 1991-92 som Tverrelva og Muggåselva renn ut i, Det vert inga tilleggsoverføring til Evanger og plassert i gruppe 2, kategori I. Søknad er eit nasjonalt laksevassdrag. kraftverk. Nedbørfelta til Tverr elva og om fritak frå Samla plan for Tverrelva, 6 TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVA OG MUGGÅSELVA TILLEGGSOVERFØRING TIL EVANGER KRAFTVERK OG UTBYGGING AV TVERRELVA OG MUGGÅSELVA 7 Mokedalen, der det kjem tverrslag og bekkeinntak. \\\ LØYVE Landskap, natur- og kulturmiljø Det vassdekte arealet kan også verta min- Alternativ A og B fører til reduksjon av dre. Alternativ A og B vil redusera avrennin- Tiltaket må ha offentlege løyve etter føl- • Konsesjon etter energilova inngrepsfrie områder. Dei største konse- ga frå dei øvre delane av nedbørfelta. Dette gjande lovverk før arbeidet kan ta til: • Utsleppsløyve etter forureiningslova kvensane knyter seg til redusert vassfø- vil generelt føra til ei betre vasskvalitet ring og inngrep i samband med inntaka med omsyn til forsuring i den nedre delen • Konsesjon etter vassressurslova I tillegg vil ei utbygging krevja fleire
Load more

Recommended publications
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Bryggja På Evanger
    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
    [Show full text]
  • Voss Kommune I 2009
    VA- dagane på vestlandet 2015-. Bridge over … ” Voss kommune i 2009 «650 -750» -års flaum i Vossavassdraget Kvifor flaum? 80 Nedbør oktober; Voss 262,5mm, Mjølfjell 370,4mm 70 60 50 40 30 20 10 0 17.10.14 18.10.14 19.10.14 20.10.14 21.10.14 22.10.14 23.10.14 24.10.14 25.10.14 26.10.14 27.10.14 28.10.14 29.10.14 30.10.14 31.10.14 Nedbør Voss 54 moh Nebør Mjølfjell 695 moh . Voss kommune er med 1815 km2 størst i Hordaland fylke, sentrum ligg på ca 50 moh, og har eit semikontinentalt klima. Dvs. at ein ligg i ei overgangssone og klima varierer frå vest til aust. I vest er dette prega av eit kystklima med milde fuktige vindar, medan aust er prega av eit meir kontinentalt/ innlandsklima klima. Kvifor flaum? . I Hordaland fylke er Vossavassdraget det største og eit av dei største på heile vestlandet. Særleg for vossavassdraget er dei mange elvestryk/ fossar kombinert med rolege parti og innsjøar. Flaumen 27-29 oktober 2014 er slik eg tolkar det ein haustflaum med store nedbørsmegder (frontnedbør) som oppstår i overgang med ulike luft masser med lokalt store nedbørsmengder.. Ser ein nærare på dei elleve største registrerte flaumane, så finn ein at tre av desse er vårflaumar i mai- juni, og åtte er haustflaumar registrert mellom 10. oktober og 14. desember. Historisk . Vossavassdraget er eit godt kartlagt og NVE har føreteke vasstand og vassføringsmålingar på Voss (Liland/ Bulken) sidan 1. januar 1892. Flaumen 28.-29.
    [Show full text]
  • Human Dimensions of Natural Resource Management for the Vosso Wild Salmon Population a Systems Thinking Approach
    Human dimensions of natural resource management for the Vosso wild salmon population A systems thinking approach Nevena Gajic Master in Industrial Ecology Submission date: June 2011 Supervisor: Annik Magerholm Fet, IØT Co-supervisor: Cecilia Haskins, EPT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management “A new way of thinking has become the necessary condition for responsible living and acting. If we maintain obsolete values and beliefs, a fragmented consciousness and self-centered spirit, we will continue to hold onto outdated goals and behaviors ’’ - Dalai Lama PREFACE This thesis has been prepared under the Department of Industrial Economics and Technology Management at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). It has been submitted in partial fulfillment of the requirements for the MSc. Degree of Industrial Ecology, with a specialization in Environmental Politics and Management. The choice for this theme is based on my interest in the social side of environmental problems. I believe that it is important to gain more understanding about the links that connect environment and society. The importance of social science in Industrial Ecology should not be disregarded. After all, technological solutions can be brilliantly constructed, but the success of implementation depends strongly on human values, interests and institutional organization. This semester has been as a phase of discovery and learning. Shaping such an elaborate study was a challenging process, with ups and downs as time progressed. Even though not everything could go exactly according to plan, the process has been very enjoyable. For this, I want to give my sincere thanks to Cecilia Haskins, my supervisor.
    [Show full text]
  • RAPPORT Mogelegheitsstudie for Flaumdempande Tiltak I Vossavassdraget
    RAPPORT Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget OPPDRAGSGJEVAR NVE EMNE Flaumdempande tiltak DATO: 5. desember 2016 DOKUMENTKODE: 129236-RiVass-RAP-01 Foto: Gunnar Bergo, Voss kommune Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. RAPPORT OPPDRAG Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i DOKUMENTKODE 129236-RiVass-RAP-01 Vosso og Opo EMNE Flaumdempande tiltak i Vosso TILGJENGE Open OPPDRAGSGJEVAR NVE OPPDRAGSLEIAR Nils Roar Sælthun KONTAKTPERSON Magne Geir Verlo, NVE ANSVARLEG EINING 1087 Oslo Hydrologi Gunnar Bergo, Voss kommune UTARBEID AV Nils Roar Sælthun, Kristine Lilleeng Walløe, Randi Osen, Hilde Johnsborg, Morten Kraabøl, Jon Magnus Amundsen med fleire 0 5.12.2016 Sælthun, Osen, Walløe m.fl. Ingar Flatlandsmo Odd Adler-Gjerde REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Samandrag I oktober 2014 vart fleire vassdrag på Vestlandet råka av storflaum, med omfattande skadar på bygg og infrastruktur. Klimaprognosar viser at slike flaumar verta bli større og meir vanlege i framtida.
    [Show full text]
  • Vossovassdraget
    Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, ingen ble gjennomført i 1969 og det er senere utført en del LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt. 41, 5007 Bergen mindre tilleggsreguleringer. Vannet fra reguleringen ledes til Evanger kraftstasjon og slippes ut i Evangervatnet. For nærmere områdebeskrivelse vises det til Kroglund et al. (1998). 1 Innledning I følge laksetstatistikken var Vossovassdraget en av de beste lakseelvene i Hordaland og “Vossolaksen” er en særegen stor- laksstamme hvor de fleste fiskene returnerer til elva etter 2-3 år i sjøen og ofte med en størrelse på over 10 kg. I perioden 1967 til 1991 ble det i gjennomsnitt tatt 2005 kg laks per år. På slut- ten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet var det en dramatisk nedgang i fangstene og dette medførte at fisken i elva ble total- Strondavassdaget fredet fra og med 1992. For å motvirke eventuelle negative virk- ninger på laksebestanden som følge av forsuring er deler av vassdraget kalket siden 1994. Her presenteres resultatene fra Teigdalselva den vannkjemiske og bioogiske overvåkingen av vassdraget i Raundalselva Bolstadelvi 2000. Vosso Vangsvatnet Voss 0 10 km 1.1 Områdebeskrivelse Bordalselva Fylke: Hordaland Vassdragsnr.: 062 z Areal, nedbørfelt: 1489 km2 Middelvannføring: 104 m3 sek-1 Figur 1.1 Vossovassdraget med nedslagsfelt. Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 Anadrom strekning: ca 35 km. Kalking: Kontinuerlig kalking siden 1994. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget har Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den vist en gradvis tilbakegang. største innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig- (figur 1.1).
    [Show full text]
  • Vossovassdraget
    VOSSOVASSDRAGET Koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 49, 5006 Bergen 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Bestandsutvikling for Vossolaksen Nøkkeldata Vossovassdraget var tidligere en av de beste lakseelvene på Vestlandet, og “Vossolaksen” representerer en av landets mest Fylke, kommune: Hordaland, Voss kommune kjente bestander med storlaks. Et stort elveareal tilgjengelig for Vassdragsnr.: 062.Z smoltproduksjon, kombinert med laksens store størrelse, tilsier Areal, nedbørfelt: 1489 km2 et potensial for store fangstkvantum. I den offisielle fangststati- Middelvannføring: 104 m3 sek-1 stikken fra elvefisket ble det i perioden 1949 til 1987 rapportert Spesifikk avrenning: 63,5 l /sek km2 inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 3486 kg (sd=2026). På sin Anadrom strekning: ca. 35 km, fra Bolstadfjorden til gytevandring tilbake til vassdraget må Vossolaksen passere Rognsfossen i Strandaelva og 2 km gjennom flere lange og trange fjorder. Disse naturgitte forhold- opp i Raundalselva, innsjøer utgjør ene har gitt grunnlaget for framveksten av en rik fangstkultur ca halvparten av strekningen. basert på sittenøter og kilenøter langs innvandringsruten. Laks tatt på sitte- og kilenotfiske i Stamnesområdet ble registrert og omsatt gjennom Stamnes Handelslag. Statistikken fra handels- Vossovassdraget er det største vassdraget i Hordaland. Den laget viser at det i perioden 1949-1987 årlig ble omsatt 7861 kg største innsjøen i vassdraget er det 8 km2 store Vangsvatnet (sd=3568) laks (Barlaup og Skoglund 2004). Fangstene av laks (figur 1.1). Ovenfor dette består vassdraget av tre markerte for- i fjordområdene like utenfor vassdraget var således mer en dob- greininger. Fra nord kommer Strandaelva som har sitt utspring belt så høye som fangstene rapportert inn fra sportsfiske i vass- på Vikafjellet, på grensen mellom Hordaland og Sogn og draget.
    [Show full text]
  • Haugen Mfl 2017 Vosso at 2016 MINA-Rapport 41 NMBU
    Noregs miljø- og biovitskaplege universitet Fakultet for miljøvitskap og naturforvaltning 2017 MINA fagrapport 41 ISSN: 2535-2806 Vandringsmønsteret til laksesmolt i Vossovassdraget med vekt på detaljert kartlegging av åtferd i innsjøsystema og effektar av miljøtilhøve Thrond O. Haugen Torstein Kristensen Tom Ole Nilsen Henning Andre Urke 1 Haugen, T.O., Kristensen, T., Nilsen, T.O. & Urke, H.A. 2017. Vandringsmønsteret til laksesmolt i Vossovassdraget med vekt på detaljert kartlegging av åtferd i innsjøsystema og effektar av miljøtilhøve. - MINA fagrapport 41. 85 s. Ås, juni 2017 ISSN: 2535-2806 RETTSHAVAR © Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) Publikasjonen kan siterast fritt med referanse til kjelde TILGJENGE Open PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRA AV Forskningsutvalet, MINA, NMBU Reidar Borgstrøm, MINA, NMBU OPPDRAGSGJEVAR Vossolauget Hordaland fylkeskommune Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (http://www.fhf.no/prosjektdetaljer/?projectNumber=901242) FRAMSIDEBILDE Utsyn frå utløpet til Evanger kraftverk. Foto: Henning A. Urke NØKKELORD Akustisk telemetri, atlantisk laks, kultivering, smoltutvandring, døgervandringar, overleving, vandringshastigheit KEY WORDS Acoustic telemetry, Atlantic salmon, stocking, smolt migration, river regulation, diel vertical migration, survival, migration speed Thrond O. Haugen ([email protected]), Fakultet for miljøvitskap og naturforvaltning, Noregs miljø‐ og biovitskaplege universitet, Postboks 5003 NMBU, NO‐1432 Ås. Torstein Kristensen, INAQ AS, Postboks
    [Show full text]
  • Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer ­
    UTREDNING DN-utredning 1-2013 Redningsaksjonen for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning 1-2013 EKSTRAKT: ABSTRACT: Med utgangspunkt i en omfattende doku- A rescue operation in the years 2010-2020 Utgiver: mentasjon av bestandssituasjon, trussel- has been initiated to reestablish the Vosso Direktoratet for naturforvaltning faktorer og tiltak er det i tiårsperioden salmon stock, representing possibly the 2010-2020 iverksatt en redningsaksjon largest sized Atlantic salmon in the world. Dato: Mars 2013 for Vossolaksen - verdens kanskje største After a population collapse in the late 1980s atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd and a subsequent high proportion of farmed Antall sider: 224 på slutten av 1980-tallet, og etterfølgende escaped salmon in the river, the Vosso høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var salmon was on the verge of extinction. Emneord: bestanden nær ved å bli utryddet. Heldig- Fortunately, the original stock was secured Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak vis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt in the national gene bank. The ongoing Keywords: vare på i den nasjonale genbanken. Red- rescue operation is based on a large-scale Atlantic salmon, stock status, restoration ningsaksjonen er basert på en storstilt cultivation program releasing eggs, fry and tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra smolts from the gene bank. The results show Bestilling: genbanken. Resultatene viser at storskala high survival of cultivated smolts that have Direktoratet for naturforvaltning, slep av smolt som gjennomføres i femårs- been towed in a perforated tank ca 100 km postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim perioden 2009-2013, vil gi fem til seks out through the fjords and released at the Telefon: 73 58 05 00 år med store gytebestander fra og med coast.
    [Show full text]
  • R APPORT Flomberegning for Vosso (062.Z) 56 2015
    Flomberegning for Vosso (062.Z) Revidert juni 2015. Erik Holmqvist 56 2015 RAPPORT Flomberegning for Vosso (062.Z) Utgitt av: Norges vassdrags­ og energidirektorat Redaktør: Forfattere: Erik Holmqvist Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 5 Forsidefoto: Svein Ulvund, Voss ISBN 978­82­410­1103­0 Sammendrag: Vannføringen ved målestasjonen 62.5 Bulken var 28.­29. oktober 2014 drøyt 800 m3/s. Dette er største flom etter målestart i 1892. Sannsynligvis må en tilbake til starten av 1600­tallet for å finne en større flom her. Flommen i 2014 har et beregnet gjentaksintervall på noe over 200 år. Vosso ligger i områdene hvor klimaframskrivninger gir størst økning i flomstørrelser frem mot år 2100. Det som i dagens klima karakteriseres som en 200­årsflom, kan bli en 20 ­ 50­årsflom i morgendagens klima. Emneord: Flomberegning, Vosso, Vangsvatnet, Evangervatnet, Hordaland, klimaendringer. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Juni 2015 2 Sammendrag Det er utført flomberegning for Vosso ved utløpet av Vangsvatnet og Evangervatnet. I tillegg er det gjort beregninger for nedre del av Raundalselvi og Strandaelvi som renner sammen og danner Vosso like før utløpet i Vangsvatnet. Middelflom og flommer med gjentaksintervall fra 5 til 1000 år er beregnet. For Vangsvatnet er det og oppgitt tilhørende vannstander. For Evangervatnet er ikke forholdet mellom vannføring og vannstand kjent, her må det eventuelt gjøres oppmålinger/ hydrauliske beregninger for å finne dette. Flommen 28. – 29. oktober 2014 kulminerte med en vannstand på 51,3 moh og en vannføring på drøyt 800 m3/s ved utløp av Vangsvatnet.
    [Show full text]
  • Vossevassdraget.Pdf
    NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL VOSS TEMA: Vannfylket T105 Vosso VESTLANDETS STØRSTE ELV skjer via Evanger kraftverk. Som følgje av Tilveksten har vore størst i haustmånadene. kraftutbygginga er nedbørsfeltet til Vosso Det samsvarar godt med auken i målt ned- VOSSO er Hordalands hovudpulsåre, utvida til vel 1600 km2. bør, som òg har vore størst om hausten. aldri har ho runne meir rikeleg enn Vassføringa ut av Vangsvatnet blir registrert Denne auka vassføringa heldt seg utover i våre dagar, og ikkje noka elv på Vest- på målestasjonen på Bulken.Dette er ein av første del av 1990-åra, men i 1996 kom det landet er så vassrik. Auken i vass- dei eldste målestasjonane i landet i eit til- tørraste året sidan 1960. Vassføringa dette mengdene kjem hovudsakleg av kraft- nærma uregulert vassdrag – stasjonen ligg året var litt under 1/3 av det som vart målt utbygging, med overføring av vatn ovanfor vassoverføringane frå utbygginga, i det våtaste året (1990). frå andre vassdrag. Klimaendringar og er såleis ikkje påverka av dei. Stasjonen kan òg ha gjort sitt til at Vosso har ein ubroten måleserie sidan 1891. Data VANGSVATNET – har meir vatn enn før. herfrå har vore nytta i mange samanhengar, 150 ÅRS KAMP MOT FLAUM til dømes som typevassdrag for utrekning av ed eit naturleg nedbørsfelt på nær variasjonar i vassføringa som følgje av even- Hadde naturen fått råda, er det rekna ut 1500 km2 er Vosso òg det mest tuelle klimaendringar. Også vasstempera- at ein såkalla hundreårsflaum ville auka Momfangsrike vassdraget i Horda- turen i Vosso blir målt fleire stader. vasstanden i Vangsvatnet til 7,4 meter land.Nedbørsfeltet er auka kunstig ved over- I perioden 1961–90 auka årsmiddelvass- over normal lågvasstand.
    [Show full text]