Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer

UTREDNING

DN-utredning 1-2013 Redningsaksjonen for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Redningsaksjonen for Vossolaksen

DN-utredning 1-2013 EKSTRAKT: ABSTRACT: Med utgangspunkt i en omfattende doku- A rescue operation in the years 2010-2020 Utgiver: mentasjon av bestandssituasjon, trussel has been initiated to reestablish the Vosso Direktoratet for naturforvaltning faktorer og tiltak er det i tiårsperioden salmon stock, representing possibly the 2010-2020 iverksatt en redningsaksjon largest sized Atlantic salmon in the world. Dato: Mars 2013 for Vossolaksen - verdens kanskje største After a population collapse in the late 1980s atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd and a subsequent high proportion of farmed Antall sider: 224 på slutten av 1980-tallet, og etterfølgende escaped salmon in the river, the Vosso høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var salmon was on the verge of extinction. Emneord: bestanden nær ved å bli utryddet. Heldig Fortunately, the original stock was secured Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak vis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt in the national gene bank. The ongoing Keywords: vare på i den nasjonale genbanken. Red- rescue operation is based on a large-scale Atlantic salmon, stock status, restoration ningsaksjonen er basert på en storstilt cultivation program releasing eggs, fry and tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra smolts from the gene bank. The results show Bestilling: genbanken. Resultatene viser at storskala high survival of cultivated smolts that have Direktoratet for naturforvaltning, slep av smolt som gjennomføres i femårs been towed in a perforated tank ca 100 km postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim perioden 2009-2013, vil gi fem til seks out through the fjords and released at the Telefon: 73 58 05 00 år med store gytebestander fra og med coast. These large-scale smolt releases are Telefaks: 73 58 05 01 sesongen 2011. Så langt har dette resultert planned for the 2009-2013 period and have www.dirnat.no/publikasjoner i store tilbakevandringer i både 2011 og so far produced high numbers of returning 2012. Mye gytelaks gir økt naturlig produk- spawners in 2011 and 2012 and accord- Refereres som: sjon av yngel og smolt. Når smoltslepene ingly, high annual numbers of spawners Barlaup, Bjørn T. (redaktør). opphører i 2013 er målet at den naturlig are expected in the 2011-2016 period. The Redningsaksjonen for Vossolaksen produserte smolten skal overleve utvan- increase in the spawning stock will boost DN-utredning 1-2013 dringen gjennom fjordsystemet og sikre natural smolt production. However, in order gytebestanden de påfølgende år. Resultat to restore a self-reproducing population the ISBN (Trykt): 978-82-8284-085-9 ene peker på flere menneskeskapte trusler impacts from several human activities must ISBN (PDF): 978-82-8284-086-6 som er aktive, og det har vært spesiell fokus be kept on stable and sustainable levels. ISSN (Trykt): 0804-1504 på lakselus og rømt oppdrettslaks. Disse The impacts that have raised the largest ISSN (PDF): 1891-4616 truslene må stabiliseres på bærekraftige concerns are increased exposure to sea lice nivå for at redningsaksjonen skal lykkes. and escaped farmed salmon originating Layout: Guri Jermstad AS Begge disse truslene kan håndteres gjen- from fish farms. Both management and fish nom koordinerte tiltak fra myndigheter og farmers have ongoing coordinated efforts Trykk: Skipnes AS oppdrettsnæring. I tillegg må det avklares to address these challenges. In addition, i hvor stor grad giftig aluminium i brakk there is ongoing research on toxic aluminum Foto forside: vannsområdene påvirker bestanden. Den appearing in the brackish waters in the inner Storlaks tatt i fjordområdene utenfor omfattende innsatsen i Vossoprosjektet parts of the fjords and how this may impact Vosso. Ukjent fotograf er basert på et aktivt samarbeid mellom the survival of migrating smolts. The broad forvaltning, forskning, næringsinteresser and committed effort of the rescue ope og lokale krefter. Dette brede samarbeidet, ration and its current status suggest that it sammen med status for prosjektet, gjør at is now realistic to restore the Vosso salmon muligheten for å reetablere bestanden population. vurderes som gode. Storlaksstammen i Vosso er en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Om en lykkes med redningsaksjonen vil det gi store framtidige muligheter for nærings utvikling og naturopplevelser. 2 arbeidet med gjennomføring av koordinerte tiltak Forord og at det gjennomføres en evaluering for å videre utvikle og optimalisere tiltakene. Forutsetningen for Redningsaksjonen for Vossolaksen har som hovedmål å lykkes med en redningsaksjon for Vossolaksen er å reetablere stammen av Vossolaks til opprinnelig at mange bidrar. Det brede samarbeidet mellom nivå, og sørge for at den klarer seg selv og danner forvaltning, næringsaktører og forskning som er grunnlag for et fiske, til beste for lokalsamfunnet og etablert i prosjektperioden er et godt utgangspunkt allmennheten. De viktigste tiltakene er storstilt pro- for å lykkes i det videre arbeidet med å gjenopp- duksjon og tilbakeføring av rogn av ekte Vossolaks bygge laksestammen. fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin levende genbank, og arbeidet for å kontrollere de viktigste Storlaksstammen i Vossovassdraget ble kraftig redu- trusselfaktorene for laksen. Redningsaksjonen er sert på slutten av 1980-tallet. DN har brukt store styrt av den statlige fiskeforskningen, ved DN og ressurser på undersøkelser og tiltak i nesten 20 år. fylkesmannen i Hordaland. Tiltakene som settes i Med de store offentlige bidragene som har blitt verk diskuteres i Tiltaksutvalget, som drives av Voss bevilget til arbeidet for å redde Vossolaksen, skal kommune og er satt sammen av alle parter som har et eventuelt fremtidig fiske etter laks i vassdraget interesse av eller er knyttet til Vossolaksen. Forsk tilgodeses allmenheten. ningen koordineres av Uni Research, Universitetet Allerede først på 1990-tallet satte DN i gang under- i Bergen. Redningsaksjonen som er organisert som søkelser bl. a. for å utrede effekter av sur nedbør på et prosjekt for perioden 2010 til 2020 viderefører Vossolaksen. Etter innkryssing av rømt oppdrettslaks arbeidet med å få tilbake Vossolaksen som startet i elva gjennom mange år, ble det dokumentert gene- med forskning og tiltak allerede på første halvdel tiske endringer hos laksen som levde i vassdraget. av 1990 tallet. Dette førte til at Vossolaksen i redningsaksjonen er Utredingen sammenstiller resultatene av iverksatte forvaltet som utryddet i naturen. En sentral del av tiltak for å tilbakeføre den opprinnelige Vossolaksen tiltaksstrategien for å gjenoppbygge Vossolaksen fra levende genbank og for å bedre livsforholdene blir derfor basert på den opprinnelige stammen, som i elv og fjordområder. Resultatene fra overvåkning er tatt vare på i DN sin levende genbank. Materialet og forskning de siste fire årene har gitt ny kunnskap av Vossolaks i levende genbank har begrenset leve- om Vossolaksen og dens livsmiljø i ferskvann, brakk- tid og rogn må tilbakeføres til vassdraget så raskt vann, og fjorder. Denne kunnskapen er en sentral som mulig etter at miljøforholdene i leveområdet del av redningsaksjonen og et viktig grunnlag for til laksen er akseptable. Tilbakeføring av Vossolaks- å vurdere behov for endringer i prosjektet. Sentralt rogn fra genbank til Vosso der Voss klekkeri gjør et her er videreutvikling og evaluering av tiltak. viktig arbeid, er derfor en av hovedaktivitetene i redningsaksjonen. Trusselsfaktorene lakselus, rømt oppdrettslaks og giftig aluminium i brakkvannsområdene har hatt Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på spesiell fokus med hensyn til kunnskapsoppbygging de gjenværende stammene av Atlantisk laks, og og tiltak de siste årene. I tillegg har vi i samarbeid Vossolaksen er blant de mest særegne laksestam- med Vossolauget oppskalert smoltproduksjonen av mer med sitt langesjøopphold og store størrelse. opprinnelig Vossolaks fra levende genbank i en fem- Storlaksstammen i Vosso er derfor en unik biologisk årsperiode, for raskt å bygge opp en stor bestand ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. av gytefisk som grunnlag for en stor naturlig smolt- Den utgjør også en stor kulturell verdi, potensial for produksjon i vassdraget. Det er gledelig at en har fiskebasert friluftsliv, verdiskaping i regionen og er lykkes med å øke innsiget av Vossolaks betydelig en indikator på intakt storslått norsk vassdragsnatur. de siste to årene. Gytelaksen kommer hovedsakelig Vosso har fått status som nasjonalt laksevassdrag, fra det store antallet laksesmolt som er slept ut noe som skal gi Vossolaksen ekstra vern. fjordene for å redusere dødeligheten under vand- Roy M. Langåker er kontaktperson for prosjektet ringen til beiteområdene i havet. For å unngå at i DN. Vi vil med dette takke alle som har bidratt i oppnådde resultat for Vossolaksen skal gå tapt, må rapporten og i arbeidet med å redde Vossolaksen. angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdrettslaks i elva stabiliseres på et bære- Trondheim, desember 2012 kraftig nivå. På bakgrunn av dette er Vossolaksens framtid fortsatt avhengig av at fiskeoppdretts Yngve Svarte næringen og forvaltningsmyndigheter prioriterer direktør, avdeling for artsforvaltning

3 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her er det Helge Furnes som viser fram fangsten fra kilenota ved Lammestølen i Bolstadfjorden på midten av 1960-tallet. Den største laksen på bildet er 25 kg. Gjennomsnittsvekten for laks tatt ved elvefiske var 10,9 kg. De samlede fangststatistikkene for elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987 viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 24,4 og 20,1 tonn i toppårene 1964 og 1980. Foto: Helge Furnes jr.

4 En rekke institusjoner har deltatt i prosjektet; Norsk Redaktørens forord institutt for vannforskning (NIVA), Havforsknings- instituttet (HI), Norsk institutt for naturforskning Vossoprosjektet ble igangsatt i år 2000 med (NINA), Veterinærinstituttet, Institutt for biologi ved Direktoratet for naturforvaltning som oppdragsgiver. Universitetet i Bergen, Voss klekkeri, Rådgivende Prosjektet har som målsetting å reetablere lakse- biologer, Uni Computing, og LFI-Uni Miljø. Sistnevnte stammen, og er basert på årlige undersøkelser av har hatt koordineringsansvaret for prosjektet. laksens ulike livsstadier og miljøforhold i elv og fjord. Prosjektet er basert på et tett samarbeid med en Kunnskapen opparbeidet i prosjektet har gitt grunn- rekke personer med lokal tilknytning til Vossovass- laget for at forvaltningen har iverksatt «Rednings- draget eller fjordene utenfor; Eirik Straume Normann aksjonen for Vossolaksen» for perioden 2010-2020. har hatt ansvaret for kilenotfiske på Straume og i Siden oppstarten har arbeidet med Vossolaksen Bolstadfjorden, Helge, Kirsti og Håkon Furnes har utviklet seg til et bredt samarbeid mellom forskere, hatt ansvaret for kilenotfiske og rusefiske i Bolstad- forvaltning, næringsaktører og lokale krefter. Dette fjorden. Asbjørn Borge, Arvid Borge og Inge Sandal har gitt handlingsrom, og en rekke konkrete tiltak har hatt ansvaret for kilenotfiske ved Trengereid. er iverksatt for å styrke laksebestanden og for å Johannes Gullbrå, Atle Tysse og Øyvind Farestveit svekke potensielle trusler. har hatt ansvaret for fiske med sittenot på Skolmen Undersøkelsene har i hovedsak vært finansiert av i prosjektets første fase. Karl Magne Bolstad har Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannens i røktet smoltskruen i Bolstadhølen. Magnar Helland Hordaland, og Hordaland Fylkeskommune. I tillegg og Heine Mestad har hatt tilsyn med smoltruser i har BKK bidratt både økonomisk og med mannskap. prosjektets første fase. Ola Kvamme har stått for I de senere år har det økende engasjementet fra slep av forsøkssmolt og bidratt til metodeutvikling av havbruksnæringen også gjort næringen til en viktig både slepetank og slep. Elve- og grunneierlag langs bidragsyter, først ved opprettelsen av Nordhordland vassdraget, Hordaland grunneigar- og sjølaksfiskar- Fiskehelsenettverk i 2005 og deretter ved stiftelsen lag, og Voss Jeger og Fiskarlag har alle bidratt med av Vossolauget i 2008. Flere delprosjekt er finansiert viktige innspill. Hallstein O. Leiren ga oss tilgang til av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond fangstdagbøkene fra Stamnes Handelslag, og har (FHF) og av Vossolauget. I tillegg har prosjektet sammenstilt deler av denne statistikken. Ute på vært helt avhengig av en stor egeninnsats fra de kysten har Børge Merkesvik og Audun Bergsvik lagt utførende forskningsinstitusjonene, og ikke minst ned et stort arbeid for å fange inn laksesmolt og et omfattende dugnadsarbeid fra lokale krefter. sjøaure. I tillegg til å drive fiske og annen aktivitet i prosjektet har alle disse og mange andre bidratt Voss Klekkeri har på mange måter vært navet i med viktig kunnskap om Vossolaksen. Jon Løyland arbeidet med å redde Vossolaksen. Klekkeriet har har utviklet ruser for å fange utvandrende smolt og gjennomført alle kultiveringstiltak, både produksjon sjøaure. Helge og Per Haukeland har bidratt med og utsett, av rogn, yngel og smolt. Dette omfattende dokumentasjon i form av film og foto. I tillegg har arbeidet, som har vært og er en forutsetning for å mange andre personer med interesse for Vosso få Vossolaksen tilbake, har latt seg gjennomføre laksen bidratt til prosjektet. takket være en stor og langvarig innsats fra Voss klekkeri v/Geir Ove Henden, Monika Haugland, Berit Vi takker alle for et godt samarbeid! Margrethe Aase, Oddvar Drevsjø, Ove Kambestad, Berit Seljestokken, Kjersti N. Finne, Gøril Einarsen, Bergen, desember 2012 og Tore Henrik Øye, og en lang rekke frivillige. Utover kultiveringsarbeidet har klekkeriet bidratt Bjørn T. Barlaup, med organisering, prøvetaking og feltinnsats. Forskningsleder LFI Uni Miljø

5 Innhold

Forord...... 3

Redaktørens forord...... 5

Redningsaksjonen for Vossolaksen; Status per 2012...... 9

1 Bakgrunn og hensikt...... 30

2 Vossolaksen – særtrekk, fangst og bestandsutvikling...... 32 2.1 Livssyklus og karaktertrekk hos Vossolaksen...... 32 2.2 Fangst- og bestandsutvikling...... 33 2.3 Bestandsutvikling for Vossolaksen i perioden etter fredningen og fram til idag...... 36 2.4 Samlet vurdering...... 46 2.5 Referanser...... 48

3 Undersøkelser av ungfiskbestanden i Vossovassdraget...... 49 3.1 Materiale og metoder...... 49 3.2 Resultat av rognplantingen utført i årene 2004-2012...... 52 3.3 Tettheter av ungfisk i de ulike vassdragsavsnittene...... 53 3.4 Lengde og aldersfordeling hos ungfisk i Vossovassdraget...... 57 3.5 Samlet vurdering...... 60 3.6 Referanser...... 61

4 Undersøkelser av smoltutgangen i Vossovassdraget...... 62 4.1 Materiale og metoder...... 62 4.2 Resultater av smoltutgangen i perioden 2001-2012...... 62 4.3 Samlet vurdering...... 74 4.4 Referanser...... 74

5 Gjenfangster av laks fra smoltutsettinger i elv og fra slepeforsøk...... 76 5.1 Bakgrunn og hensikt...... 76 5.2 Materiale og metoder...... 76 5.3 Gjenfangster av forsøksfisk...... 79 5.4 Resultat og diskusjon...... 79 5.5 Referanser...... 86

6 Effekter av vassdragsreguleringer på laksebestanden...... 87 6.1 Vassdragsreguleringer...... 87 6.2 Teigdalselva...... 88 6.3 Bolstadelva...... 89 6.4 Vannkjemiske endringer...... 93 6.5 Andre mulige effekter av reguleringen...... 93 6.6 Samlet vurdering...... 96 6.7 Referanser...... 98 7 Effekter av veibygging og flomsenking, og planer for restaurering av gyteområde på utløpet av Vangsvatnet...... 100 7.1 Veibygging og flomsenkingen av Vangsvatnet...... 100 7.2 Tiltak – restaurering av gyteplassen ved Lilandsosen...... 103 7.3 Referanser...... 105

6 8 Forsuring som trusselfaktor i ferskvann...... 106 8.1 Innledning...... 106 8.2 Effekter av forsuring på laksebestanden i Vossovassdraget...... 107 8.3 Samlet vurdering...... 113 8.4 Referanser...... 113 9 Aluminium som trusselfaktor i brakkvann...... 116 9.1 Innledning...... 116 9.2 Eksponeringsforsøk med smolt 1994-2012...... 118 9.3 Samlet vurdering/diskusjon...... 126 9.4 Referanser...... 127

10 Modellering av strøm-, salinitet og temperaturforhold i utvandringsruta for Vossosmolten...... 129 10.1 Mål...... 129 10.2 Modellen...... 129 10.3 Bunntopografi...... 130 10.4 Initialbetingelser...... 132 10.5 Krefter som virker på overflaten...... 133 10.6 Åpne render...... 136 10.7 Resultater...... 137 10.8 Vertikale og horisontale snitt...... 145 10.9 Transporter...... 150 10.10 Tilsvarende studier...... 150 10.11 Oppsummering...... 151 10.12 Referanser...... 152

11 Angrep av lakselus som trusselfaktor...... 153 11.1 Introduksjon...... 153 11.2 Metoder for å kartlegge lakselus som trusselfaktor for vossolaksen...... 153 11.3 Slice behandlet forsøksgrupper...... 153 11.4 Resultater...... 155 11.5 Overvåkning av sjøaure...... 158 11.6 Tilbakeberegnet påslag av lus...... 160 11.7 Antall lus på sjøauren i forhold til størrelse...... 161 11.8 Avsluttende kommentarer og konklusjon...... 165 11.9 Referanser...... 167

12 Betydning av lakselus for utvandrende smolt i Daleelven...... 168 12.1 Referanser...... 174

13 Patogener hos Vossolaksen i perioden 2009 – 2011...... 175 13.1 Stamfisk fra Vosso...... 177 13.2 Litteratur...... 180

14 Bruk av DNA verktøy i arbeidet med å karakterisera og bevara Vossolaksen...... 181 14.1 Konklusjonar...... 183 14.2 Referansar...... 184

15 Tiltak mot rømt regnbueaure...... 185 15.1 Bakgrunn...... 185 15.2 Resultater og diskusjon...... 187 15.3 Referanser...... 191

7 16 Voss klekkeri...... 193 16.1 Historisk bakgrunn og utvikling fram til i dag...... 193 16.2 Forvaltning og organisering...... 194 16.3 Produksjon...... 195 16.4 Samarbeid med Voss Jeger og Fiskarlag, grunneigarar, forskings-miljø og forvaltninga...... 197 16.5 Referanser...... 199

17 Levende genbank som tiltak for å bevare norske laksestammer...... 200 17.1 Prinsipp og generelle prosedyrer i Levende genbank...... 200 17.2 Administrasjon av genetikk og fisk...... 202 17.3 Kontroll av opphavsfisk...... 203 17.4 Genbankanlegg...... 203 17.5 Nye metoder for frysing av melke...... 203 17.6 Vossolaksen i levende genbank...... 204

18 Vossolauget...... 206

19 Vosso Områdetilnærming...... 213 19.1 Forankring av arbeidet og organisering...... 214 19.2 Arbeidspakker...... 214 19.3 Fjordområdet og vassdragene...... 216 19.4 Foreløpige resultater fra Vosso Områdetilnærming...... 217 19.5 Oppsummerende kommentarer...... 222 19.6 Referanser...... 222

Bildet viser sittenota på Skolmen hvor det er gjort forsøksfangst av innvandrende laks. Idet laksen passerer over flaken (hvitmalte planker senket ned foran fangsrommet) løses nota ut slik at laksen stenges inne i nota. I denne nota ble det i perioden 1952-1991 i gjennomsnitt tatt 88 laks per sesong med fangster på over 200 laks i gode år. Den gang konkurrerte sittenota på Skolmen med mer enn 30 sitte- og kilenøter i fjordene utenfor. Til sammen likning ble det i gjennomsnitt bare tatt 44 laks per år totalt for denne sittenota og flere kilenøter på strekningen fra Stamnes til Bolstadfjorden i perioden 2000-2010. Som følge av tiltaket med å slepe smolt skjedde det deretter en stor økning i innsiget i 2011 og 2012 da det ble registrert hhv. 1180 og 584 laks i disse nøtene hvorav ca 90 % stammet fra smoltslepene. Foto: Helge Haukeland

8 fra Stamnes til Bolstadfjorden registrert hhv. Redningsaksjonen 1180 og 584 laks hvorav ca 90 % stammet fra smoltslepene. Til sammenlikning ble det i perioden for Vossolaksen; 2000-2010 i gjennomsnitt bare registret 44 laks per år i disse nøtene. Status per 2012 • Den positive utviklingen i gytebestanden i Vosso de to siste årene sammenfaller med en klar økning Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av i innsiget av villaks til Vestlandet, inkludert elvene bestandssituasjon og trusselfaktorer er det iverk- i Osterfjordsystemet som Ekso og Daleelva. Resul- satt en storstilt redningsaksjon for å få tilbake tatene tilsier at smolten som vandret ut fra elvene Vossolaksen. Basert på resultatene fra de årlige i Osterfjordsystemet i 2009 og 2010 hadde en undersøkelsene som har pågått siden år 2000, tok betydelig bedre sjøoverlevelse enn i foregående DN og Fylkesmannen i Hordaland i 2010 initiativ år. til en redningsaksjon som har som målsetting å • Det relativt høye innsiget av laks til Vosso i 2011 gjenoppbygge og reetablere bestanden i løpet av og 2012 etterfølger en periode på over tjue år tiårsperioden 2010-2020. Prosjektet har utviklet seg – siden begynnelsen av 1990-tallet - hvor gyte- til et bredt samarbeid mellom forskning, forvaltning, bestanden har vært kritisk lav eller nesten fra- lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt værende. fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og • Det forventes at tiltaket med å slepe smolt vil gi kraftprodusenten BKK. Per 2012 kan bakgrunn solide gytebestander, dvs. større enn vassdragets og status for redningsaksjonen summeres opp i antatte gytebestandsmål på 422 storlaks, hvert følgende hovedpunkt: år fra 2011 til og med 2016. • Vossoprosjektet har pågått med årlige undersøk • Den store økningen i antall gytefisk vil trolig elser siden 2000 og er nå inne i en femårig også gi en stor økning i den naturlige smolt periode (fra 2009 til 2013) med stor kultiverings- produksjonen, som igjen forventes å bidra til økt innsats basert på utsetting av rogn, yngel og smoltutgang fra og med våren 2014. Når så sle- smolt. Alt materialet stammer fra den nasjonale pene opphører i 2013, er målet at den naturlig genbanken, hvor Vossolaksen ble tatt vare på produserte smolten skal overleve utvandringen etter sammenbruddet i bestanden på slutten av gjennom fjordsystemet og sikre gytebestanden 1980-tallet. de påfølgende år. I tillegg kan en forvente at • Målsettingen er at den økte kultiveringsinnsatsen, andregangs-gytere vil komme til å gi et viktig kombinert med tiltak for å redusere sannsynlige bidrag til gytebestanden, noe som kan bidra til trusselfaktorer, skal gi grunnlaget for en selv at en igjen får oppleve de berømte storlaksene reproduserende, livskraftig og høstbar bestand. på 20-30 kg som Vossovassdraget var kjent for. • Resultatene viser at forsøkssmolt som slepes • Resultatene viser at storskala slep av smolt ut ut og slippes i de ytre fjordområdene overlever til de ytre fjordene er et viktig virkemiddel for å betydelig bedre enn forsøkssmolt satt ut i de indre gjenoppbygge gytebestanden. Samtidig er det fjordområdene og i vassdraget. Det er viktig for viktig at utsettingene fases ut som planlagt i prosjektet å få avklart årsaken til lav overlevelse 2013 for at bestanden igjen skal bli selvrepro- for smolt satt ut i elv/indre fjorder, og i hvor stor duserende. Et opphør av storskala utsettinger vil grad disse resultatene er overførbare til naturlig bety at bestanden igjen vil påvirkes og formes av produsert smolt. de naturgitte forhold gjennom hele livssyklusen. • Med bakgrunn i forskningsresultatene har Vosso- • For å nå målet for redningsaksjonen er det lauget tatt initiativ til å oppskalere smoltslepene samtidig med kultiveringstiltakene avgjørende til de ytre fjordområdene i årene 2009-2013. I å opprettholde fokus på effekter av og tiltak mot denne femårsperioden slepes det årlig ut fra 86 trusler. Resultatene peker på flere menneske 000-184 000 smolt basert på produksjon av ett- skapte trusler som er aktive; effekter av sur årig smolt i laugets merdanlegg i Evangervatnet nedbør som fører til giftig aluminium i brakk- og ved Voss klekkeri. Storskala slep av smolt i vannsområdene, angrep fra lakselus, innkrysning 2009 og 2010 resulterte i et betydelig økt innsig av rømt oppdrettslaks, og effekter av vassdrags- av Vossolaks i 2011 og 2012. I disse to årene ble regulering. Alle disse truslene kan helt eller delvis det i de indre forskningsnøtene på strekningen håndteres gjennom koordinerte tiltak.

9 • Viktige tiltak som er iverksatt og som fortløpende Tiltak evalueres er overvåking av vannkjemiske forhold • Skalering av rognproduksjonen i genbanken i i elv og brakkvann, uttak av rømt oppdrettslaks henhold til rådende bestandssituasjon. Som følge og regnbueaure, og synkronisering av tiltak mot av en forventet økt gytebestand i årene 2009- lakselus i oppdrettsanlegg. Spesielt lus har det 2016 holdes rognproduksjonen i genbanken på vært fokus på de siste årene, og innsatsen for å ca 500 000 rogn årlig kontrollere denne trusselfaktoren har vært bety- • Opprettholde kapasitet ved Voss klekkeri for mot- delig både fra Mattilsynet og ikke minst fra opptak av rogn fra genbanken for videre utsetting i drettsselskapene med anlegg i utvandringsruten Vossovassdraget for Vossolaksen. Resultatene viser at lakselus • Tentativ fordeling av rogn fra genbanken til ulike stadig er en aktiv trussel, og at det derfor er viktig utsettinger: utplanting av øyerogn vinterstid (250 å opprettholde et slikt fokus. Kombinasjonen av 000), utsetting av ensomrig settefisk (200 000), tiltak og undersøkelser som gjøres i utvandrings- rogn som grunnlag for smoltproduksjon til forsøk rutene for Vossolaksen er et godt grunnlag for å (30 000 - 50 000) videreføre den viktige innsatsen mot lakselus. • Strandaelva ovenfor naturlig lakseførende strek- • Samlet sett vurderes status for redningsaksjonen ning og andre sidevassdrag skal brukes til å sette per 2012 som god. Summen av tiltak, både til- ut rogn og fisk fra genbanken bakeføring av genbankmaterialet gjennom kultiveringstiltak og tiltak for å redusere mulige • Gjennomføring av storskala smoltslep i årene trusler, har langt på vei gått etter planen og har 2009-2013 (fra 86 000 – 164 000/år) i hovedsak gitt positive resultater. Det er derfor • Årlig utsetting av merket forsøkssmolt (20 000 – grunn til optimisme med hensyn på å nå mål 40 000) produsert ved Voss klekkeri på ulike steder settingen om å reetablere Vossolaksen. i utvandringsruta og med ulike behandlingsregimer (dvs. med og uten medisinfôr som beskytter mot lakselusangrep) Tiltak for å reetablere Vossolaksen 2. Tiltak i forhold til vassdrags regulering og andre fysiske inngrep 1. Kultiveringstiltak, utsetting av Formål: Sørge for at negative effekter på naturlig genbankmateriale i form av rogn, yngel fiskeproduksjon blir minst mulig gjennom målrettede og smolt tiltak. Formål: Hensikten er å reetablere og å bygge opp en Tiltak: stor gytebestand av Vossolaks i vassdraget basert • Videreføre kompensasjonstiltak for vassdrags på fisk i genbank. Dette målet har vært nådd i 2011 reguleringen i form av utsettinger fra Voss og 2012 basert på storskala slep av smolt i årene klekkeri 2009-2010. Tilsvarende slep vil pågå til og med • Videreføring av biotopjusterende tiltak (vurdere 2013, og vil trolig gi en stor gytebestand hvert terskler, utlegging av stein mm.) for å motvirke år fram til og med 2016. Derfor forventes det at effektene av vassdragsreguleringen i Teigdalselva gytebestandsmålet blir oppfylt med god margin i • Iverksette slipp av minstevannsføring i Teigdals- perioden 2011-2016. Store deler av vassdraget vil elva da bli tatt i bruk til naturlig gyting. I tillegg vil rogn og yngel fra genbanken settes ut i områder hvor det • Fortløpende vurdere mulighetene for kjøremønster forventes lav konkurranse med naturlig rekruttert som gir minst mulige skadeeffekter på ungfisk og yngel. Strandaelva og sidevassdrag oppstrøms ana- utvandrende smolt (Teigdalselva og Bolstadelva) drom strekning vil også bli benyttet for utplanting av • Gjenskape tapte gyte- og oppvekstområder rogn og yngel. Den økte gytebestanden vil med stor og redusere andre negative effekter grunnet sannsynlighet bidra til en markert økning i antallet veibygging og flomsenkingsarbeid, deriblant naturlig rekrutterte Vossosmolt som vandrer ut fra restaurere gyteområdet i utløpsosen av Vangs vassdraget fra og med 2014. vatnet

10 3. Tiltak i forhold til skadelige Tiltak: vannkjemiske forhold i brakkvann og • Samordnede tiltak for å redusere spredning av ferskvann lakselus fra oppdrettsanlegg. Dette gjøres i dag ved synkron avlusing og koordinerte brakkleg- Formål: Frambringe mer kunnskap om i hvor stor gingsområder. Fortløpende arbeid for å måle grad utvandrende smolt påvirkes av giftig aluminium effekten og eventuelt forbedre tiltakene i brakkvannsområdene, og fortsatt overvåking av • Kontroll av mengdene lakselus i oppdrettsanlegg. vannkvaliteten i ferskvann. Dette utføres ved tellinger utført av oppdretterne Tiltak: og av Mattilsynet • Opprettholde forskning for å bestemme hvordan • Evaluere iverksatte tiltak mot lakselus ved aluminium i brakkvann påvirker overlevelsen for utsetting av forsøkssmolt gitt medisinfôr som utvandrende smolt. Vurdering av eventuelle mot- beskytter mot lakselus, og kontrollgrupper som tiltak ikke er gitt slik beskyttelse. Videreføre tidsserie • Overvåking av vannkvaliteten i ferskvann med slike forsøk påbegynt i 2000 fram til 2020 • Analyser av gjeller for å overvåke aluminiums- • Evaluere iverksatte tiltak mot lakselus ved regi belastning for utvandrende smolt strering av lakselus på sjøaure innfanget i ruse i de ytre fjorder ved Herdla. Videreføre tidsserie 4. Tiltak for å redusere faren for høy i perioden 2009 til 2020 dødelighet som følge av lakselusangrep • Evaluere iverksatte tiltak mot lakselus ved mål på utvandrende laksesmolt av lakseluspåslag på smolt plassert i merder på ulike steder i utvandringsruten for smolten Formål: Redusere dødelighet, forårsaket av angrep av lakselus, til et bærekraftig nivå for Vossolaksen. • Tiltak for å redusere mengden rømt fisk (opp- Dette gjelder spesielt i tidsperioden mai og juni når drettslaks og regnbueaure) som kilde til lakselus- smolten vandrer ut fra Vossovassdraget gjennom produksjon fjord- og kystområder mot beiteområdene i havet

De oppskalerte smoltslepene i årene 2009-2013 har så langt gitt et markert økt innsig av laks i 2011 og 2012 og vil høyst sannsynlig også gi store gytebestander i årene 2011 til 2016 slik at gytebestandsmålet oppnås i hele perioden 2011-2016. Det økte innsiget av laks til Vosso i 2011 og 2012 etterfølger en periode på over tjue år – siden begynnelsen av 1990-tallet - hvor gytebestanden har vært kritisk lav eller nesten fraværende. Bilde viser noen av de mange Vossolaksene som ble registret i kilenøtene i 2011. Foto: Uni Miljø v/Bjørn Barlaup

11 5. Tiltak mot rømt fisk prosjektet, for å sammenstille og oppdatere informasjon om bestandsstatus og mulige trusselfaktorer. Formål: Redusere innslaget av rømt laks i gyte Den overordnede målsettingen for arbeidet har vært bestanden til et bærekraftig nivå som gir grunnlag å identifisere trusselfaktorer og å utarbeide konkrete for reetablering av den opprinnelige Vossolaks- tiltak som på sikt vil sikre en selvreproduserende stammen. Redusere forekomst av rømt regnbueaure og livskraftig bestand. Basert på faggrunnlaget i utvandringsruten til et minimum for å unngå spred- opparbeidet i prosjektet tok fiskeforvaltningen ved ning av lakselus og andre sykdommer. DN og Fylkesmannen i Hordaland initiativ til en Tiltak: redningsaksjon for Vossolaksen for perioden 2010- • Generelle tiltak mot rømming på det enkelte 2020. Redningsaksjonen er organisert som et bredt anlegg i henhold til prosedyrer utarbeidet av samarbeid mellom forskning, forvaltning og nærings- næringen og Fiskeridirektoratet aktører, som møtes i et eget tiltaksutvalg ledet av Voss kommune. Tiltaksutvalget har bidratt til en • Garnfiske etter rømt fisk vinterstid. Dette må fort- effektiv håndtering av saker angående koordinering løpende vurderes i forhold til skadepotensiale for og gjennomføring av tiltak. I foreliggende rapport utvandrende vinterstøinger fra Vossovassdraget beskrives status for faggrunnlaget og framdriften og andre laksevassdrag i regionen i arbeidet med å reetablere Vossolaksen. • Opprettholde forskningsfangst med kilenøter og sittenøter i de indre fjordområdene for regi Materialet som er benyttet i rapporten er i hovedsak strering og uttak av rømt fisk basert på resultater fra undersøkelser gjennomført i perioden 2000-2012. Disse undersøkelsene har hatt • Uttak av oppdrettslaks fra elva før gyting ved som mål å identifisere trusselfaktorer og iverksette fiske og eventuelt ved snorkling tiltak. Prosjektet har hatt spesiell fokus på effekter • Undersøkelser av patogener (parasitter, bakterier av forsuring i ferskvann, giftig aluminium (Al) i brakk- og virus) på rømt fisk og på villfisk vann, angrep av lakselus, og rømt oppdrettslaks siden dette var forhold som ble vurdert som viktige Framdrift og gjennomføring å få avklart ved oppstarten av prosjektet. I tillegg har prosjektet over disse årene etablert tidsserier I forhold til tidsbegrensningen som ligger i benyttel- og viktig kunnskap om smoltutgangen og status sen av genbankmaterialet av opprinnelig Vossolaks for gytebestanden. er det naturlig at tiltaksplanen for å redde Vossolak- sen som planlagt gjennomføres i tiårsperioden 2010 Hvorfor redde Vossolaksen? til 2020. En så lang tidsperiode er også nødvendig Norge har om lag en fjerdedel av verdens bestander for å evaluere effekten av de ulike tiltakene tatt i av Atlantisk laks, og har derfor et globalt ansvar betraktning at Vossolaksen har en generasjonstid for å ta vare på denne arten. Dette gjelder spesielt på mellom fire og sju år. For å realisere planen er storlaksstammer, der Norge har det største antallet det også et klart behov å opprettholde den etablerte gjenværende bestander. Da Villaksutvalget la fram tiltaksgruppen og samarbeidet mellom forskning, sin utredning i 1999, ble det lagt vekt på viktig forvaltning og næringsaktører. heten av å bevare både den Atlantiske laksen som art og de enkelte bestandene med sine særtrekk. I Sammendrag - bestands denne sammenheng står Vossolaksen med sine helt spesielle egenskaper i en særstilling. I løpet av de utvikling og trusselfaktorer 10 000 årene som er gått siden sist istid har Vosso- laksen tilpasset seg forholdene i Vestlandets største Bakgrunn og hensikt vassdrag og den over 10 mil lange fjordvandringen. Laksebestanden i Vossovassdraget ble kraftig redu- Disse miljøforholdene har gitt oss kanskje verdens sert på slutten av 1980-tallet. Den ble derfor fredet mest storvokste laks. En stor andel av bestanden fra 1992. Undersøkelser utover på 1990-tallet viste tilbringer fra to til tre år i sjøen, og i løpet av dette at bestanden var svært fåtallig og derfor måtte sjøoppholdet oppnår laksen en høy gjennomsnittlig betraktes som sterkt truet av utryddelse. På den størrelse. Dette illustreres ved at gjennomsnitts bakgrunn startet Direktoratet for naturforvaltning vekten på laks rapportert fra fangstene i Bolstadelva (DN) i år 2000 et tverrfaglig prosjekt, kalt Vosso for perioden 1965-1991 var på hele 10,9 kg, og

12 Gytebestand elv Tiltak: genbank Naturlig gyting

Stamﬁsk

Voss klekkeri Voss klekkeri Voss klekkeri Notfangst Settesmolt Ensomrig setteﬁsk Rognplanting

Tilbakevandring Forsøkssmolt Smolt Ungﬁsk i elv v/ produsert i Voss klekkeri Evanger-vatnet

Feilvandring Uttak laks i forsøk Smoltslep Smoltutgang fra elv

Sjøopphold 1-3 år Ytre ordvandring Indre ordvandring

Oversikt over bruken av genbankmaterialet for å reetablere Vossolaksen. Genbanken leverer rogn til Voss klekkeri som igjen fordeles på tilbakeføring i form av rognplanting, utsetting av ensomrig yngel eller smolt. Smolten produseres både ved Voss klekkeri og i årene 2009-2013 også i merdene i Evangervatnet. Smoltproduksjonen brukes både i forsøk og som kultiveringstiltak for å bygge opp gytebestanden.

tilsvarende 9,8 kg for laks fisket i sjøen og omsatt Et spesielt trekk ved Vossolaksen er at den på sin av Stamnes Handelslag i perioden 1964-1987. gytevandring tilbake til vassdraget må passere gjen- Til tross for at det muligens har vært fisket mer nom flere lange og trange fjorder før den vandrer selektivt på storlaks og at andelen av smålaks kan opp i vassdraget. Disse naturgitte forholdene har være underrapportert, er det liten tvil om at gjengitt grunnlaget for framveksten av en rik fangst nomsnittsvektene på fangstene av Vossolaks står kultur basert på sittenøter og kilenøter langs inn- i en særklasse når det gjelder atlantisk laks, selv vandringsruten til laksen og stangfiske i Bolstadelva på verdensbasis. Med sitt lange sjøopphold og sin og Vosso. Ikke overraskende viser undersøkelser (se store størrelse representerer derfor Vossolaksen et Holting 2008) at laksen historisk sett har hatt stor ytterpunkt blant mangfoldet en finner hos stammer kulturell og økonomisk verdi for lokalsamfunnene av atlantisk laks. Laksestammen i Vosso er derfor som utnyttet denne resursen, både i fjordene og i en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal vassdraget. Det er tidligere beregnet at en høstbar sammenheng. laksebestand i Vossovassdraget trolig representere årlige fiske- og turistinntekter i størrelsesorden 20 Stortinget vedtok i mai 2007 å innlemme Vossovass- – 30 millioner kroner (Ullaland 2004). Det vil derfor draget som nasjonalt laksevassdrag og fjordene ved også være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde Osterøy (Molviki - Tysso og Skreaneset – Olsnesnipa) laksestammen. Reetablering av en høstbar lakse- som nasjonal laksefjord. Hensikten med nasjonale stamme vil sikre en videreføring av kulturarven, laksevassdrag og -fjorder er å gi laksebestandene samtidig som det vil gi uante framtidige muligheter i Norge særlig beskyttelse mot skadelige inngrep for næringsutvikling og naturopplevelser. En livs og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende kraftig laksestamme er også en presis miljøindikator fjord- og kystområdene.

13 på et godt vassdrags- og fjordmiljø, og at de ulike i elva og fjordområdene utenfor, samt resultatene formene for næringsaktivitet drives bærekraftig fra gytefisktellingene i vassdraget, viser at gyte- i forhold til vannmiljøet, noe som vil være en god bestanden i årene 2000 til 2010 var langt under attest for hele regionen. dette gytebestandsmålet, men at målet ble nådd i 2011 og 2012. Laksefangstene før bestandssammenbruddet Bestandssammenbruddet og trusselfaktorer Vossovassdraget har et nedbørfelt på 1641 km2 og er Vestlandets største vassdrag. Et stort elve En samlet vurdering av de tilgjengelige fangst areal tilgjengelig for smoltproduksjon, kombinert statistikkene tilsier at det ikke har vært noen gene- med laksens store størrelse, tilsier et potensial for rell nedgang i fangstene av Vossolaks fra slutten store fangstkvantum. I den offisielle fangststatistik- av 1960-tallet og fram til slutten av 1980-tallet. ken fra elvefisket ble det i perioden 1949 til 1987 Derimot var nedgangen i elvefangstene fra 1987 rapportert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på til 1988 dramatisk, og vedvarende lave fangster i 3486 kg (sd=2026). I en samlet gjennomgang av de de etterfølgende årene viser at bestandsnedgangen biologiske og økonomiske verdiene av Vossolaksen var svært brå og kan betegnes som et bestands- er det avgjørende at resultatene fra sjøfiske i de sammenbrudd. Nedgangen fra og med 1988 tyder indre fjordområder også tas med i vurderingen, i på en unormalt lav smoltproduksjon eller unormalt tillegg til den offisielle fangststatistikken fra elve- høy dødelighet for smoltårgangene som gikk ut fra fisket. Laks tatt på sitte- og kilenotfiske i Stamnes vassdraget fra og med 1985. området ble registrert og omsatt gjennom Stamnes Med fredningen av villaksen fra og med 1992, opp- Handelsslag. Statistikken fra handelslaget viser at hørte både ferskvannsfisket og sjøfisket. Resultater det i perioden 1949-1987 årlig ble omsatt 7861 kg fra stamfiske i regi av Voss klekkeri indikerer en (sd=3568) laks. Fangstene av laks i fjordområdene ytterligere nedgang i gytebestanden i 1993, da like utenfor vassdraget var dermed mer en dobbelt antall villaks tatt på stamfiske ble mer enn halvert så høye som fangstene rapportert inn fra sportsfiske i forhold til året før, til tross for at fangstinnsatsen i vassdraget. Sammenstilles fangstene fra elve- og nær ble doblet. Etter 1993 har de årlige fangstene sjøfiske i perioden 1949-1987 gir dette en årlig ved stamfisket ikke tatt seg opp. Denne situasjonen gjennomsnittlig fangst på 11 310 kg (sd=4843). vedvarte til tross for fredningen, og viser at en eller Årene med de høyeste fangstene er 1964 og 1980 flere faktorer har holdt bestanden nede gjennom da det samlet ble tatt hhv. 24 453 og 20 090 kg hele 1990-tallet og utover 2000-tallet. laks. Med en gjennomsnittlig vekt på om lag 10 kg vil en årlig fangst på 11,5 tonn utgjøre om lag Årsaken til den uheldige bestandsutviklingen er 1150 laks. I toppårene 1964 og 1980 tilsier fangst ikke kjent, men flere faktorer har vært vurdert som kvantumet at det tilsvarende ble tatt om lag hhv. skadelige eller potensielt skadelige for bestanden. 2500 og 2000 laks. Likevel er de høye fangsttallene I rapporten gis det en gjennomgang av de ulike et klart underestimat, siden det samtidig foregikk en trusselfaktorene som er vurdert i prosjektet. En betydelig laksefangst som ikke er med i statistikken. kortfattet oversikt over trusselfaktorene og eventuelt iverksatte mottiltak er gitt i Tabell 1. Gytebestandsmål er nå innført som et forvaltnings- tiltak for å sikre at laksebestandene ikke beskattes over ”bevaringsgrensen”. Gytebestandsmålet er definert av den internasjonale laksevernorganisasjonen NASCO som ”det uønskede gytebestandsnivået hvor rekrutteringen begynner å avta signifikant”. For Vossovassdraget er det foreslått et gytebestandsmål på 422 storlaks (Hindar et al. 2007). Ut i fra en forventet normal overlevelse fra egg til smolt er det beregnet at en slik gytebestand vil gi en smoltproduksjon på om lag 75 000 smolt. Registreringsfiske

14 Tabell 1. Oversikt over trusselfaktorer, hvilken tidsperiode effektene har gjort seg gjeldene og eventuelle mottiltak som er iverksatt. Sammenstillingen er rangert kronologisk i henhold til antatt tidspunkt for skadelig effekt.

Trusselfaktor og effekt Tidsrom for mulig negativ effekt Iverksatte tiltak Vassdragsregulering Evanger kraftverk satt i drift med Drift av Voss klekkeri med utsetting - Redusert smoltproduksjon i første aggregat i 1969, og andre av ensomrig laks siden 1990. Siden Teigdalselva og Bolstadelva og tredje aggregat hhv. i 1973 og 1998 basert på tilbakeført materiale - Økt smoltalder for laks i Bolstadelva 1977. fra genbanken i Eidfjord. Biotop- grunnet redusert vanntemperatur justerende tiltak (terskler) i Teigdals- - Forverring av vannkjemiske forhold elva. Kalking av vannet fra Evanger - Endringer i hydrologiske forhold kraftstasjon i 1994-2006. Lakselusangrep Etablering av oppdrettsmerder Tiltak i form av øvre grense for antall - Smoltforsøk tilsier at lakselus langs utvandringsruten for smolt lus tillatt pr. oppdrettslaks innført på kan medføre høy dødelighet på siden midten av 1980-tallet. siste halvdel av 1990-tallet. utvandrende smolt Nordhordland fiskehelsenettverk - Høye luseantall tidvis registret på opprettet i 2005, Vossolauget i 2008 sjøaure i ytre fjord ved Herdla og og Lusalaus i 2009. Mattilsynet med på villaks, sjøaure, oppdrettslaks og fortløpende vurderinger og tiltak, regnbueaure i Osterfjordsystemet bl.a. egen ”lusekampanje” iverksatt høsten 2007. Giftig aluminium i brakkvannssonen Forhold vurdert som mulig Ingen. Silikatbehandling av elvene - Forårsaket av sur nedbør. Fører skadelige fra slutten av som tilfører aluminium til fjord til utfelling av aluminium på 1980-tallet. systemet er komplisert og svært gjellene med negative effekter på kostbart. utvandrende smolt Forsuring av vannkvaliteten i ferskvann Den dårligste vannkvaliteten med Kalking av vannet fra Evanger grunnet sur nedbør forhold vurdert som skadelige for kraftstasjon i perioden 1994-2006. - Negative effekter på ungfisk- laks, ble registrert på første halvdel Betydelig bedring av vannkvalitet produksjon, smoltkvalitet og av 1990-tallet. som følge av redusert sur nedbør smoltens sjøoverlevelse førte til stans av kalking fom. 2006.

Rømt oppdrettslaks i gytebestanden Oppdrettslaks har dominert i Uttak av oppdrettslaks ved stamfiske - Krysning mellom oppdrettslaks og fangstene av stamfisk fra og med i regi av Voss klekkeri i perioden Vossolaks har påvirket den genetiske 1993 til utover på 2000-tallet. 1991-2012. Uttak av oppdrettslaks sammensetningen av laksestammen I disse årene har en fåtal- ved sitte- og kilenotfiske i indre - Konkurranse mellom avkom av lig gytebestand av villaks vært fjordområder i årene 1994, 1995 villaks og oppdrettslaks spesielt sårbar for innkrysning av og i 2000-2012. I 2011 og 2012 rømt fisk. var innslaget av rømt laks (3-5 %) betydelig redusert grunnet økt gytebestand av villaks som følge av storskala slep av smolt. Senking av Vangsvatnet og veibygging Veifylling langs Vangsvatnet i 1989 Pålegg om minstevannføring fra - Betydelig økt dødelighet for flere fangdam på utoset av Vangsvatnet årsklasser (1988-1990) ungfisk Senking av Vangsvatnet vinteren ble gitt under anleggsperioden grunnet stranding 1991 vinteren 1991. - Tap av viktig gyteplass i utløpet av Vangsvatnet og forringelse av Fra og med 1991 Gyteplassen på utløpet av Vangs oppvekstområde i en 700 m lang vatnet er planlagt restaurert av Voss strekning nedstrøms utoset kommune. Mulig effekt av patogener Økt eksponering med etablering og Prøvetaking påbegynt for å kartlegge Gjennom sin fjordvandring vil laksen framvekst av oppdrettsnæringen situasjonen. bli eksponert for en rekke patogener i siden midten av 1980-tallet. form av parasitter, bakterier og virus.

15 Overføring av forsøkssmolt til slepetanken. Smolten som slepes ut til kyststrømmen har en langt bedre overlevelse enn smolt som vandrer naturlig ut fra vassdraget. Foto: Helge Haukeland

Effekter av vassdragsregulering fiskebestanden i Bolstadelva antas å være endrede temperaturforhold. Redusert sommertemperatur fører til dårligere vekst hos ungfisken i Bolstadelva Vassdragsreguleringene i Vossovassdraget påvir- sammenlignet med ungfisk i Vosso. Dette har høyst ker først og fremst forholdene i Teigdalselva og sannsynlig redusert smoltproduksjonen i Bolstadelva Bolstadelva. Reguleringene berører derimot ikke pga. forhøyet smoltalder og økt vinterdødelighet. Vosso som er det viktigste produksjonsområdet Overføringen av vann gjennom Evanger kraftverk for ungfisk. Det er likevel klart at reguleringen medførte en betydelig forringelse av de vannkjemiske har ført til en reduksjon av smoltproduksjonen i forholdene i Bolstadelva. For å motvirke dette har Teigdalselva og trolig i Bolstadelva, og at dette vannet fra Evanger kraftverk vært kalket i perioden har gjort laksebestanden mer sårbar for påvirk- 1994-2006. Kalkingen ble iverksatt fordi tilførselen ning av andre trusselfaktorer. Samlet sett vur- av surt vann fra Evanger kraftverk ble vurdert som deres ikke de kjente effektene av reguleringene skadelig for laksebestanden. Som følge av redusert som noe hinder for å opprettholde en livskraftig sur nedbør og økt pH opphørte denne kalkingen laksebestand i vassdraget, og de kjente, negative effektene av utbyggingen synes ikke alene å kunne forklare sammenbruddet i laksebestanden.

Evanger-reguleringen har hatt en markert negativ effekt på fiskeproduksjonen i Teigdalselva som følge av redusert vannføring. Ved oppgangshinderet for anadrom fisk i Kråkefossen er midlere vannføring redusert med 70 % og dette har ført til mindre arealer tilgjengelig for smoltproduksjon. Fravær av minstevannsføring resulterer i perioder med svært lave vannføringer, spesielt om vinteren, og antas å være en flaskehals for ungfiskproduksjonen i Teigdalselva. I Bolstadelva er effektene av regu- Smolten fotografert inne i slepetanken. leringen mindre direkte. Den viktigste effekten for Foto: Bjørn T. Barlaup

16 fra og med 2006. Vannkjemien i vannet fra Evan- Effekter av flomsenkingen av ger kraftverk vurderes derfor ikke lenger som noen Vangsvatnet og veibygging, og planer trussel for laksebestanden i vassdraget med mindre for å restaurere gyteområdet på forholdene forverres. utløpet av Vangsvatnet En kan heller ikke utelukke at reguleringen har hatt andre, mindre direkte og lite målbare effekter som kan ha påvirket fiskebestandene negativt. Eksempel Flomsenkingen av Vangsvatnet vinteren 1991 på slike mulig skadelige effekter er endrede vann- medførte store og hyppige vannstandsendringer føring- og temperaturforhold under smoltutgangen, i Vosso som førte til stranding og betydelig redusert produksjon av bunndyr og endring av de dødelighet av flere årsklasser med ungfisk. hydrologiske forholdene i Bolstadfjorden og fjord Senkingen førte også til at det viktige gyte- ene rundt Osterøy. Omfattende undersøkelser av området på utløpet av Vangsvatnet gikk tapt. Bolstadfjorden under smoltutgangen har imidlertid Både flomsenkingen (1991) og den omfattende ikke påvist forhold som er vurdert som skadelige for veibygging langs Vangsvatnet (1989) førte til den utvandrende smolten. partikkelforurensing på et nivå som er antatt å være skadelig for ungfisk og bunndyr. Inngrepene Da det ikke finnes sammenlignbare undersøkelser fra skjedde på et uheldig tidspunkt da laksebestan- tiden før regulering, er det vanskelig å tallfeste i hvor den var svært sårbar. Det vurderes derfor som stor grad reguleringen har redusert produksjonen av sannsynlig at de negative effektene av anleggs- ungfisk og smolt i vassdraget. Undersøkelsene av arbeidet er en av faktorene som har bidratt til ungfiskbestanden utover på 1990-tallet og fram til den kritiske situasjonen for Vossolaksen utover 2010, viser at tetthetene av lakseunger er vesentlig på 1990-tallet. Det foreligger nå planer for å lavere i Bolstadelva enn i Vosso. Det er ikke kjent om restaurere gyteområdet på utløpet av Vangs de lave tetthetene i Bolstadelva skyldes effekter av vatnet ved tilførsel av grus og stein. Dette tiltaket regulering, eller om ungfiskproduksjonen er begren- vil igjen gjøre utløpet egnet for gyting. set av andre forhold. En unormalt lav gytebestand av laks fram til og med 2010 er trolig et av forholdene som har begrenset ungfisktetthetene i Bolstadelva.

I 2011 var det ikke bare økt innsig av laks til Vosso men også et betydelig økt innsig av laks til elvene både i Osterfjordsystemet og andre deler av Vestlandet. Dette viste seg i hovedsak å være laks som stammet fra smolt utgangen i 2009. Smolten som vandret ut i 2009 må derfor ha hatt en betydelig bedre sjøoverlevelse enn i fore gående år. Bildet viser en hunnlaks på vei opp fra Bykshølen i Arnaelva høsten 2011. Foto: Uni Miljø v/Tore Wiers

17 Effekter av forsuring i Vossovassdraget

Om det ikke skjer en forverring av de vann kjemiske forholdene gjennom økt sur nedbør, vurderes det som lite sannsynlig at de vann kjemiske forholdene i ferskvannsfasen har noen vesentlig negativ påvirkning på laksebestanden. Det er imidlertid viktig at den pågående kon trollen av vannkjemi fortsetter for å fange opp en eventuell forverring av vannkvaliteten. I løpet av prosjektperioden 2000-2012 er det totalt tatt ut 1679 rømte oppdrettslaks ved registreingsfiske Forsuring er vurdert som en av faktorene som kan med kile- og sittenøtene i fjordene og ved registrerings- ha bidratt til den uheldige bestandsutviklingen for fiske i vassdraget. Rømt oppdrettslaks i gytebestanden Vossolaksen. Dette har sin bakgrunn i målinger fra vurderes som en alvorlig trussel mot villaksen. første halvdel av 1990-tallet som viser at vann- Foto: Uni Miljø v/Tore Wiers kvalitetskravet for laks i perioder har vært over skredet. Den vannkjemiske overvåkingen av Vosso og Vangsvatnet ble senket vinteren 1991 for å redusere Bolstadelva begynte i hhv. 1988 og 1993. Før dette nesten årlig forekommende flomskader på bygninger var den vannkjemiske prøvetakingen fra vassdraget og jordbruksområder rundt Vangsvatnet, og for å mer sporadiske. Målingene fra 1970 og -80-tallet sikre den nye veitraséen til stamveien mellom Oslo indikerer en moderat forsuringsutvikling i vass og Bergen. Det omfattende anleggsarbeidet i utløpet draget, men materialet er ikke egnet til å vurdere av Vangsvatnet førte til store og hyppige vann- om forsuring bidro til bestandssammenbruddet på standsendringer i Vosso ved at fangdammen i utløpet slutten av 1980-tallet. ble åpnet om kvelden og stengt om morgenen. I 1993 og 1994 ble det i hovedløpet av Vosso målt Jevnlige funn av strandet, død fisk fra tre årsklasser pH-verdier ned mot 5,7, konsentrasjoner av giftig (1989-1990) viste at vannstandsendringene med- aluminium (uorganisk monomert aluminium) opp mot førte en betydelig dødelighet for ungfiskstadiene. 16 µg/l, og den syrenøytraliserende evnen (ANC) var Det ble også dokumentert partikkelforurensning på redusert ned mot 10 µekv/l. I denne perioden ble et nivå skadelig for fisk og bunndyr. Disse inngrepene det også utført forsøk som antydet skadelige for- fant sted på et tidspunkt da laksebestanden var hold for laksesmolt, og det ble registrert en episode svært sårbar og bidro derfor trolig til den kritiske bestandsutviklingen for Vossolaksen. I tillegg ble det viktige gyteområdet i utløpet av Vangsvatnet permanent ødelagt, og den ca. 700 m lange strekningen fra utløpsoset til Flagehølen ble trolig forringet som oppvekstområde for ungfisk. Det finnes flere andre gyteplasser i Vossovassdraget, men gyteplassen på utløpet av Vangsvatnet kan ha vært svært produktiv siden den ligger i utløpet av vannet. På slike steder finnes ofte optimale hydrauliske forhold for gyting av laks og sjøaure og høy egg overlevelse. Yngel får gode næringsforhold siden plankton fra vannet driver forbi i store mengder. Med dagens kunnskap basert på forskning om gyteplasser og hydraulisk modellering er det mulig å restaurere den gamle gyteplassen uten å øke flom- Rusene som har vært benyttet til å fange laksesmolt faren i Vangsvannet. En slik restaurering av denne og sjøaure har den klare fordelen at redskapen ikke gyteplassen er ønsket av tiltaksgruppen i Vossopro- påfører fisken skade. Etter registrering kan derfor sjektet og planlagt gjennomført i nær framtid. Dette fisken sette uskadet tilbake i sjøen. tiltaket betraktes som et av mange viktig bidrag Foto: Uni Miljø v/Bjørn Barlaup for å reetablere laksen i Vossovassdraget.

18 med fiskedød i forbindelse med en sjøsaltepisode i en skal forvente lave nivå av aluminium på fiskens Teigdalselva. Samlet sannsynliggjør disse resultatene gjeller. Om det ikke skjer en forverring av situa at laksebestanden sto i fare for å bli eller ble nega- sjonen vurderes det derfor som lite sannsynlig at tivt påvirket av den uheldige vannkjemiske utviklin- de vannkjemiske forholdene i ferskvannsfasen vil gen på første halvdel av 1990-tallet. På bakgrunn ha noen betydelig negativ påvirkning på laksebe- av disse faresignalene, og den uheldige utviklingen standen. Dette vurderes som svært positivt, og for laksebestanden, ble det derfor besluttet å kalke betyr at laksesmolten som forlater vassdraget nå vannet fra Evanger kraftstasjon fra og med våren i liten grad er negativt påvirket av sur nedbør. Dette 1994. Kalkingen og reduksjonen i svoveldeposisjonen sammenfaller også med resultatene fra prøvetaking har deretter ført til en positiv utvikling i de vann- av bunndyrsamfunnet som viser at arter som er kjemiske forholdene fra midten av 1990-tallet og sensitive for surt vann, og som var fraværende i fram til idag. Dette illustreres ved at det i perioden deler av vassdraget på 1990-tallet, nå har reetablert 1991–1995 årlig ble målt pH-verdier lavere enn 6,0 seg i hele vassdraget. i hovedløpet av Vosso mens det i årene 1998-2011 ikke er målt verdier lavere enn pH 6,2 med unntak Effekter av aluminium i brakkvann av en prøve i 2002. På denne bakgrunn opphørte kalkingen av vannet fra Evanger kraftstasjon fra og Undersøkelsene gir grunnlag for å anta at alu- med 2006. I tråd med den vannkjemiske utviklingen miniumskonsentrasjonen i brakkvannsområdene har prøvetaking av smolt vist at mengden aluminium rundt Osterøy er på et nivå som kan ha negativ på fiskens gjeller har avtatt i perioden 1998-2012. betydning for overlevelsen til smolt som vandrer Av 226 ville laksesmolt undersøkt i perioden 2000- ut fra Vossovassdraget. Forsøk med eksponering 2012 hadde 91 % konsentrasjoner av gjelle-Al < av smolt i bur viser at situasjonen med tanke på 30 µg Al/g tørrvekt gjelle. Dette er også i tråd med risiko for aluminiumspåslag på gjellene ikke har de vannkjemiske målingene som generelt tilsier at bedret seg fra 1994 og fram til 2012.

I denne rapporten sammenfattes resultatene av undersøkelser i brakkvannsområdene rundt Osterøy for perioden 1994 til og med 2012. Laks påvirkes negativt av aluminium, enten metal- let foreligger i ferskvann eller i brakkvann/ sjøvann. Økte konsentrasjoner i ferskvann skyldes forsuring, hvor aluminium mobiliseres som følge av nedfall av syre over land. Økte konsentrasjoner i sjøvann skyldes transport av aluminium med elvevann (ferskvann). Kilden til aluminium i elvevannet kan være forsuring, men kan også være aluminium-humus komplekser. Dette siste er former av aluminium som er ugiftige i ferskvann, men som kan bli giftige i sjøvann. Aluminium påvirker egenskaper som er viktige for saltvannstoleranse, og dermed marin overlevelse, hos utvandrende laksesmolt. Både inn- Stamnes Handelslag kjøpte laks fra sittenot- og holdet av aluminium i vann omkring Osterøy, og kilenotfiskere i området fra Straume, Stamnes, indre mengde aluminium akkumulert på laksesmoltens Osterfjorden og Sørfjorden. Den årlige omsetningen gjeller, er på nivåer som betraktes som uakseptable ble bokført og viser at Handelslaget i gjennomsnitt innen fiskeoppdrett. Nivåene trenger ikke medføre omsatte hele 7,9 tonn laks i perioden 1949-1987. Den akutt dødelighet, men kan påvises som redusert syk- gjennomsnittlige vekten på laksen omsatt i perioden domsresistens, økt sårbarhet for lakselusinfeksjon, var på hele 9,8 kg. Bildet viser bøkene til Stamnes endringer i atferd, og redusert vekst. Påfallende Handelslag hvor tallmaterialet er hentet fra. lave gjenfangster av forsøkssmolt satt ut i Vosso- Foto: Frode Falkenberg

19 Utvandrende laksesmolt fra Vosso fotografert i over- I 2012 kom det tilbake mye tresjøvinter laks fra utset- gangen til brakkvann ved Stamnes ca 18 km fra tingene i 2009. Mange av disse storlaksene veide utløpet av Bolstadelva. Effekter av sur nedbør fører mellom 8-12 kg. Storlaksen på bilde er fotografert i til at smolten får et påslag av aluminium på gjellene i kilenota i Sørfjorden ved Trengereid og veide 16 kg. disse brakkvannsområdene. Det gjøres undersøkelser Foto: Uni Miljø v/ Bjørn Barlaup for å bestemme i hvor stor grad dette kan påvirke smoltens overlevelse. Foto: Uni Miljø v/Bjørn Barlaup

vassdraget og i de indre fjordområdene forsterker i elvene viste svært lavt påslag av aluminium på inntrykket av at smolten påvirkes negativt i første laksesmolt eksponert i fjordsystemet, inkludert de del av utvandringsruten. mest påvirkede stasjonene Vaksdal og Gammersvik, hvor nivåene dette året var nede på under 25 µg/g Av de stasjonene hvor det har vært eksponert gjelle tørrvekt. laksesmolt er det to stasjoner som skiller seg ut – det er Gammersvik og Vaksdal. Aluminiumspå- Konsentrasjonene av aluminium, både i vann og på slaget på smolt eksponert på disse to stasjonene gjeller, er høyere i Osterfjorden (Gammersvik) enn i kom opp i verdier på 150-200 µg/g gjelle tørrvekt. Sørfjorden (Vaksdal). Avhengig av utvandringsrute Dette har trolig sammenheng med at saliniteten og utvandringshastighet vil dette sannsynligvis inne- på 1-2 meters dyp på disse to stasjonene ligger i bære at smolt som vandrer i Osterfjorden belastes området hvor mobiliseringen av fritt aluminium fra mer for aluminium enn smolt som vandrer Sørfjor- humusbundet aluminium i ferskvann er størst, og den. Selv om fordelingen av smolt mellom disse to hvor giftvirkningen er størst, dvs. fra ca. 1 til 8 ‰ utvandringsrutene ikke er kjent, vil all fisk fra Vosso salinitet. Basert på hele datamaterialet er det derfor vandre i brakkvann/sjøvann som inneholder skade- satt opp en modell som viser sammenhengen mellom lige konsentrasjoner av aluminium. salinitet og gjellealuminium. Datasammenstillingen viser videre at situasjonen med tanke på risiko for Kunnskapsnivået med hensyn til giftvirkning av Al i aluminiumspåslag på gjellene ikke har bedret seg sjøvann tillater ikke fastsettelse av entydige grense fra 1994 og fram til 2012. Ferskvannstilførsel virker verdier for metalleksponering og dens økologiske som den dominerende faktoren. Dette samsvarer effekt. Graden av påvirkning vil bl.a. avhenge av utvan- godt med at året 2010 med svært lav vannføring dringsrute, utvandringstidspunkt og ferskvannsbidrag

20 i utvandringsperioden. Vannføringsdata fra Bolstad- påvirke størrelsen på vårflommene i framtiden, og fjorden ved Stamnes viste at ferskvannsavrenningen dermed øke risikoen for at smolten vil passere områ- i løpet av smoltutvandringsperioden (1.-31. mai) vari- der med giftig aluminium i brakkvannsområdene i erte mye fra år til år i tidsperioden. Årene 1996 og ferskvannspåvirkede fjordsystemer. 2010 skilte seg ut med signifikant lavere vannføring, mens år 2000 skilte seg ut med høy vannføring. Effekter av lakselus Undersøkelsene gir grunnlag for å anta at aluminiumskonsentrasjonen i brakkvannsområdene rundt Osterøy er på et nivå som kan ha negativ betydning Resultatene fra forsøkene utført i perioden 2000 for overlevelsen til smolt som vandrer ut fra Vosso til 2011 sannsynliggjør at lakselus er en aktiv og de andre elvene i indre deler av Osterfjordsys- trusselfaktor som har hatt en bestandsredu temet. Forsøkene viser at smolten kan få relativt serende effekt for laksebestanden i Vosso. Effek- høye konsentrasjoner av aluminium på gjellene, dvs. ten av lakselus varierer imidlertid mye mellom år, på et nivå hvor det er påvist dødelighet på laks og fra 2003 da det var 80 % redusert overlevelse i regnbueaure i merdoppdrett rundt Osterøy. Denne ubehandlet gruppe med forsøkssmolt, til 2009 situasjonen har ikke bedret seg fra 1994, men det da det ikke var noen målbar effekt av lakselus. er en betydelig år til år variasjon. Fellestiltak mot lakselus fra næring og forvaltning har trolig bidratt til de positive resultatene i Eksponering for aluminium og suboptimal vann- 2009. I alle år, med unntak av 2009, kommer det kvalitet gjør smolten mindre motstandsdyktig mot flere laks tilbake fra gruppene som er behandlet angrep fra lakselus. Overført til Vosso og fjordene sammenliknet med de ubehandlete gruppene. For rundt Osterøy, vil smolt på utvandring fra Vosso bli alle data samlet er forskjellen mellom behandlede eksponert for aluminium i fjordene. Laksesmolt som og ubehandlede grupper hhv. 10.8 % og 25.6 % har passert Osterøy vil på sin videre vandring mot med og uten den sterke 2009 årgangen som kyststrømmen passere områder med høy tetthet utgjør 46 % av alle gjenfangstene i dataset- av oppdrettsanlegg i en økende salinitetsgradient, tet. Registrering av lakselus på sjøaure i de ytre noe som kan innebære en økende konsentrasjon av fjordområdene ved Herdla i årene 2009-2012 lakselus. Smolt som på forhånd har vært eksponert viser også stor mellomårsvariasjon med tanke for aluminium vil da kunne få forsterket dødelighet på effekter av lakselus. I 2009 og 2011 hadde som følge av lakseluseinfeksjon. sjøauren lite lus på seg, mens mengden lus på Det er vanskelig å se egnede tiltak for å bøte på sjøaure i 2010 og 2012 var høyt, og vil med stor dette problemet i et så komplekst system som sannsynlighet ha en bestandsreduserende effekt. Osterfjordsystemet. I et enklere «en elv – en fjord» system kan en under smoltperioden gjennomføre Effekten av lakselus er målt ved å sette ut grupper av silikatdosering i ferskvann, og aluminium vil der- forsøkssmolt med og uten behandling som beskytter med kunne bindes til silikat og forbli ugiftig også mot lus. Effekten av lus varierer mye mellom år, fra i brakkvannssystemet. I et system med flere elver 2003 da det var 80 % redusert overlevelse i ube- som transporterer mye aluminiumsholdig ferskvann handlet gruppe, til 2009 da det ikke var noen mål- inn i fjordsystemet vil en i så fall måtte behandle bar effekt av lakselus. Det er ingen klar tidstrend i alle elvene samtidig. For også å ta hånd om direkte perioden, men i alle år, med unntak av 2009, kommer avrenning som kommer til fjorden utenom de store det flere laks tilbake fra gruppene som er behand- elvene vil en måtte kompensere med en høy silikat- let sammenliknet med de ubehandlete gruppene. dose, og et slikt tiltak vil derfor bli svært kostbart. Forsøkssmolten fra 2009 utgjør hele 46 % av alle Klimaendringene har blitt spådd å forårsake økt gjenfangster i datasettet. Når en benytter total nedbør i Nord-Europa (IPCC 2007). Temperatur- gjenfangst som mål på effekten av lus i perioden scenarioene for Norge innebærer en større opp- 2000 til 2011 er det derfor naturlig og oppgi tallene varming i innlandet enn langs kysten, større i nord med og uten fangstene fra 2009. For smoltgrup- enn i sør, og i nordlige områder større oppvarming pene satt i de ytre fjordområder ved Manger er det vinter enn sommer. Nedbøren vil trolig øke med for hele perioden 2001 -2011 en forskjell mellom 10–15 prosent, men i kyststrøkene kan økningen gruppene på hhv. 17.6 % eller 30.0 % med og uten bli 15–20 prosent (St.meld. nr. 39). Dette vil kunne data fra 2009. For smoltgruppene satt i de indre

21 I rusa på Herdla ble det i 2010 og 2012 registrert veldig mye lakselus på sjøauren. Derimot var det lite lakselus på sjøauren i 2009 og 2011. Sjøauren på bilde er fra rusefangsten i 2010 og er infisert med mange lakselus. Som følge av dette er ryggfinnen tydelig skadet. Foto: Uni Miljø v/Bjørn Barlaup

fjordområder (i hovedsak Sørfjorden v/ Arna) er negativ effekt av lakselus. Resultatene fra 2009 forskjellen mellom gruppene hhv. 0.7 % og 27.8 % skiller seg derfor positivt ut både utfra naturgitte med og uten 2009 årgangen. For alle data samlet forhold og ved at fellestiltak som er satt i verk i form er forskjellen mellom behandlede og ubehandlede av koordinert lusebehandling og brakklegging har grupper hhv. 10.8 % og 25.6 % med og uten 2009 fungert etter hensikten. Denne tolkningen forsterkes årgangen. ved at smoltårgangen i 2009 ga et markert økt innsig av villaks til samtlige elver i Osterfjordsystemet Selv om resultatene viser at lakselus i enkelte år og og til Vestlandselvene generelt. Når sjøoverlevelsen samlet fører til en betydelig reduksjon i overlevelse er på et relativt høyt nivå som i 2009 vil bestandene av forsøkssmolt er det viktig å være klar over at kunne tåle et visst tap forårsaket av lakselus uten resultatene ikke er direkte overførbare til villsmolten. at det går utover oppnåelsen av gytebestandsmålet. Når en øker oppløsningen viser resultatene at det Men i år når sjøoverlevelsen av naturgitte årsaker innen samme år kan være store forskjeller i over- er lav, slik den var i årene før 2009, vil de fåtallige levelse for smoltgrupper satt ut med relativt liten bestandene være sårbare for en eventuell ekstra spredning i tid og rom. Dette gir en sterk indikasjon dødelighet påført av lakselus. I det videre arbeidet på at effekten av lus og andre dødelighetsfaktorer med å reetablere Vossolaksen kan vi derfor håpe er dynamisk, og flekkvis fordelt i tid og rom framfor på generelt gunstige naturgitte forhold for sjøover- kronisk og stabil. Resultatene viser også at effekten levelse, men samtidig er det avgjørende å opprett- av lakselus i hovedsak ikke overskygger en til dels holde arbeidet med å finne fram til effektive tiltak stor mellomårsvariasjon i sjøoverlevelse som skyl- mot lus og å evaluere effekten av iverksatte tiltak. des svingninger i naturgitte forhold i havet. Dette Kunnskapen som er opparbeidet om forekomst av er spesielt framtredende for smoltgruppene satt lakselus på villfisk i utvandringsrutene for smolten ut i 2009 som hadde en høy sjøoverlevelse sann- er et godt grunnlag for å videreutvikle tiltak mot synligvis som følge av gunstige, naturgitte forhold lakselus. i havet i kombinasjon med at en ikke måler noen

22 Foruten dataserien basert på smoltforsøk er det også Effekter av patogener etablert en tidsserie for registrering av lakselus på sjøaure i de ytre fjordene v/Herdla. Innsamlingen er Gjennom sin vandring i fjordområdene vil Vosso gjort i perioden når laksesmolten vandrer ut i mai laksen bli eksponert for en rekke patogener i form og juni i årene 2009-2012. Prevalensen (prosent av parasitter, bakterier og virus. Et viktig spørsmål av sjøaure med lus) var generelt sett høy i hele å få avklart er i hvor stor grad dette kan ha en samplingsperioden (normalt > 70 %). Antall lus per negativ påvirkning på bestanden. Undersøkelser gram fisk (som brukes for å evaluere risikoen for av patogener hos Vossolaksen er påbegynt ved fysiologisk belastning på fisken) var lav i 2009 og Institutt for biologi ved UiB og er basert på mate- 2011, men økte utover mai og juni i 2010 og 2012. riale samlet inn i årene 2009-2011. Sett under ett defineres 2009 og 2011 som år med hovedsakelig lav sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på sjøauren i Herdlefjorden (< 10 % Vossovassdraget, som munner ut i Bolstadfjorden, av bestanden > 0,1 lus/g fiskevekt), mens 2010 og ligger i et av det mest oppdrettstette fylker (Horda- 2012 var år med høy sannsynlighet for bestands- land) i Norge. Fisken fra dette anlegget må passere regulerende effekt (>30 % av bestanden > 0,1 lus/g brakkvannsområder med regnbueaure oppdrett og fiskevekt). Selv om disse resultatene for sjøaure lengre ut mot kysten møter den områder med lakse- ikke direkte kan overføres til laksesmolten sier de oppdrett. Ved ut- og innvandring fra og til vassdra- noe om mellomårsvariasjon og romlig fordeling av get vil fisken bli eksponert for en rekke patogener lakselus i fjordsystemet. Resultatene fra sjøauren produsert i forbindelse med oppdrett av disse to samsvarer i hovedtrekk med data fra forsøkssmolten artene laksefisk. En av disse patogenene, lakselus, som tilsier at det ikke var effekter av lus i 2009, er kjent for å kunne ha en negativ innvirkning på vil- mens det i 2010 var en målbar effekt av lakselus. laks, men dette er kun en av en lang rekke patogener Det er derfor også viktig å sette fokus på sjøaurens som oppformeres i oppdrett av laksefisk. Et viktig økologi i fjordsystemet de kommende årene. Dette er spørsmål som derfor må reises i forbindelse med både med hensyn på sjøauren som en smittebærer bevaring av Vossolaksen er om noen av de andre for lakselus, men også i forhold til bestandseffekten patogenene også kan ha en negativ innvirkning på av lus på sjøauren i fjordsystemet. villaksen. Det dreier seg om en lang rekke virus, bakterier og parasitter. Foreløpige undersøkelser Et annet viktig resultat fra smoltforsøkene er at det av stamfisk fra Vosso (2009 – 2011) viser blant er en påfallende lav overlevelse for smolt satt ut i annet svært høye forekomster av parasitten, Para- vassdraget og i de indre fjordområdene (Vikaneset nucleospora theridion, som er assosiert med høy og Vaksdal) sammenliknet med gruppene satt ut i dødelighet hos oppdrettslaks. Denne parasitten gir Sørfjorden ved Arna og i de ytre fjordområdene ved store gjelleskader og angriper også immunceller og Manger. Det er ikke funnet noen klar årsak til dette blodkarendotel. Det gjenstår å kartlegge om P. theri- mønsteret, men resultatene forsterker inntrykket dion og andre patogener påvirker laksens overlevelse fra tidligere undersøkelser som tilsier at den før- i sjø og evne til å vandre opp til gyteplassene, dvs ste delen av utvandringen i brakkvannsområdene påvirkes laksens reproduktive suksess? er spesielt utfordrende og påfører forsøksmolten høy dødelighet. Det er derfor viktig å bestemme i Effekter av rømt oppdrettslaks hvor stor grad disse resultatene også er gyldige for villsmolten. Faktorer som hver for seg eller samlet kan bidra til unormalt høy dødelighet i denne første Resultatene viser at de genetiske effektene av utvandringsfasen er de påviste nivåene av giftig rømt oppdrettslaks er en alvorlig trussel mot aluminium, et generelt høyt predasjonstrykk, og en Vossolaksen. For å motvirke denne trusselen er topografisk utfordrende vandringsvei med vekslende det nødvendig å holde andelen rømt laks i gytebe- strømforhold. Det er også sannsynlig at ugunstige standen på et stabilt lavt nivå. Dette kan oppnås forhold i brakkvannsområdene som kan svekke eller ved å redusere rømmingen av oppdrettslaks i forsinke smolten, samtidig gjør smolten mer sårbar regionen og ved utfisking. I tillegg vil iverksatte i forhold til angrep fra lakselus. tiltak som bidrar til økt innsig av villaks bidra til å redusere andelen oppdrettslaks i gytebestanden.

23 Vassdragsreguleringene i Vossovassdraget påvirker først og fremst forholdene i Teigdalselva og Bolstadelva. Reguleringen har ført til en reduksjon av smoltproduksjonen i Teigdalselva og trolig i Bolstadelva. Dette har gjort laksebestanden mer sårbar for påvirkning av andre trusselfaktorer. Bilde viser sjøaure i Teigdalselva hvor det anbefales innføring av minstevannføring for å styrke fiskebestandene. Foto: Uni Miljø v/Bjørn Barlaup

Framveksten av oppdrettsnæringen utover på Men testingen viser også at en stor del av prøvene 1980-tallet medførte at rømt oppdrettslaks ble tatt av gytefisk som ikke stammet fra genbanken, et vanlig innslag i laksebestandene i Hordaland. så sent som i 2008 ikke passet inn i profilen til den I Vosso viser fisket utført av Voss klekkeri at rømt gamle bestanden. Dette tyder på gytefisk av ukjent oppdrettslaks har dominert fangstene i stamfisket opphav. Havforskningen vil fortsette sin DNA testing og i registreringsfisket i perioden fra 1993 til av smolt og gytefisk i årene som kommer. Dette gir utover på 2000-tallet. En viktig årsak til den høye en genetisk overvåking av reetableringsprosessen. andelen av rømt laks var at den ville laksebestan- For å motvirke uønskede effekter av rømt oppdretts- den, som følge av bestandssammenbruddet på laks er det nødvendig å holde andelen rømt laks i slutten av 1980-tallet, var svært fåtallig. En uhel- gytebestanden på et stabilt lavt nivå. I perioden dig effekt som oppstår ved en lav gytebestand 2000-2012 er det på stamfiske i Vosso og notfiske av villaks er at gytesuksessen til oppdrettslaksen på strekningen Stamnes-Bolstadfjorden tatt ut hhv. øker. De genetiske undersøkelsene gjennomført av 146 og 679 rømte oppdrettslaks. I notfiske på strek- Havforskningsinstituttet viser at laksebestanden i ningen Bolstad-Stamnes har rømt oppdrettslaks Vosso er tydelig forandret over tid, og at endringene stått for 35 % av fangstene i perioden 2000 til med stor sannsynlighet skyldes immigrasjon av rømt 2010. De to siste årene (2011 og 2012) er andelen oppdrettslaks inn i en fåtallig gytebestand av vil- oppdrettslaks redusert betydelig, til hhv. 6 % og 4 %. laks. På denne bakgrunn forvaltes Vossolaksen som Dette er en svært positiv utvikling som i hovedsak utryddet i naturen. Redningsaksjonen baseres derfor skyldes en markert økning av villaks i gytebestanden. på tilbakeføring av materialet av Vossolaks tatt inn i I framtiden må en forvente at gytebestanden ikke vil den nasjonale genbanken på slutten av 1980-tallet. være like tallrik som i 2011og 2012. Det er derfor DNA testing viser at materialet av Vossolaks som viktig å arbeide videre med tiltak som reduserer er i genbanken er svært likt profilen til den gamle rømming, men også utvikling av tiltak for effektiv Vossolaksen målt i en DNA profil fra 1980. Dette utfisking av rømt fisk. viser at det er den opprinnelige Vossolaksen som nå tilbakeføres fra genbanken til Vossovassdraget.

24 Status for smoltproduksjonen naturlige forholdene i vassdraget. Resultatet er viktig i 2000-2012 fordi settefisken er avkom fra Vossolaks tilbakeført fra genbanken. Denne fisken utgjør derfor en viktig buffer mot uheldig genetisk påvirkning som følge av Produksjonen av ren Vossosmolt i vassdraget et generelt høyt innslaget av rømt oppdrettslaks i har vært sikret ved utsettinger av yngel og plan- gytebestanden fram til 2011. I årene 2004 – 2012 ting av rogn med bakgrunn i genbankmaterialet. er det i tillegg plantet ut 675 000 øyerogn med Siden første halvdel av 1990-tallet og utover på bakgrunn i genbankmaterialet. 2000-tallet har andelen rømt laks i gytebestanden vært høy, og det har derfor vært en stor risiko I årene 2000-2012 har det vært gjennomført under- for at naturlig gyting har gitt avkom påvirket av søkelser for å bestemme når smolten vandrer ut rømt fisk. Som følge av økt kultiveringsinnsats fra vassdraget, og for å måle smoltstørrelse og i form av smoltslep i femårsperioden 2009 til smoltkvalitet. Fangstene i smoltfellene i Bolstad- 2013 er det foreløpig registret en klar økning elva og i Bolstadfjorden viser at utvandringen i i gytebestanden av ekte Vossolaks i 2011 og hovedsak skjer fra begynnelsen av mai til midten 2012, og gytebestandsmålet vil med dette til- av juni. Normalt synkroniseres utvandringen slik taket med stor sannsynlighet være nådd i årene at det meste av smolten vandrer ut i løpet av en 2011-2016. Den økte gytebestanden vil med relativt kort periode i mai, dvs. nesten 70 % av all stor sannsynlighet bidra til en markert økning laksesmolten blitt fanget i løpet av 20 dager fra i antallet naturlige rekrutterte Vossosmolt som 5. mai - 25. mai. Laksesmolt som ble fanget under vandrer ut fra vassdraget fra og med 2014. utvandringen hadde en gjennomsnittlig lengde som varierte fra 12,5 til 14,9 cm. Den gjennomsnittlige smoltalderen varierte fra 2,5 til 3,2 år. Tetthetene av laksunger varierer generelt mye mellom år og mellom de ulike vassdragsavsnittene. Registreringene av ungfisk og fangst-gjenfangst Flere år med lave tettheter av årsunger og eldre estimat for størrelsen på smoltutgangen tilsier at ungfisk av laks i Bolstadelva gjenspeiler trolig lav det med stor sannsynlighet årlig vandrer ut minst naturlig rekruttering, som igjen kan knyttes opp mot 20 000 laksesmolt fra vassdraget. Kilden til denne at gytebestanden har vært unormalt lav. Utsettinger smoltproduksjonen er naturlig rekruttert laks med av øyerogn og ensomrig yngel bidrar til å styrke bakgrunn fra genbanken, utsettinger av øyerogn og ungfiskproduksjonen. Dette illustreres ved at andelen ungfisk fra genbanken via Voss klekkeri, og gyting settefisk i smoltutgangen i 2001-2011 har variert av rømt oppdrettslaks og annen feilvandret fisk fra 18 til 34 %. Dette tyder på god overlevelse etter med ukjent opphav. Undersøkelsene viser at det er utsetting og at settefisken raskt tilpasser seg de et klart misforhold mellom antall smolt som vandrer

Denne Vossolaksen, som er fotografert i Bolstadelva i august 2012, mangler fettfinnen og stammer derfor med stor sannsynlighet fra utsettingene av smolt. Foto: Helge Haukeland

25 ut fra vassdraget (> 20 000/år) og det lave antallet gytelaks som kommer tilbake fra denne utgangen. Dette viser at sjøoverlevelsen på 2000-tallet har vært unormalt lav. Som følge av økt kultiveringsinnsats i form av smoltslep i femårsperioden 2009 til 2013 er det foreløpig registret en klar økning i gytebestanden i 2011 og 2012, og gytebestands- målet vil med dette tiltaket med stor sannsynlighet være nådd i årene 2011-2016. Den økte gytebestanden vil med stor sannsynlighet bidra til en markert økning i antallet naturlige rekrutterte Vossosmolt som vandrer ut fra vassdraget fra og med 2014. Når så slepene opphører i 2013, er målet at den naturlig produserte smolten skal overleve utvandringen gjennom fjordsystemet og sikre gytebestanden de påfølgende år. Selve økningen i antall naturlig rekrutterte Vossosmolt som vandrer ut fra og med 2014 forventes i seg selv å bidra til økt antall til- bakevandret gytelaks. Det er også et klart positivt trekk at smoltårklassen som vandret ut i 2009 skiller seg ut med en betydelig økt sjøoverlevelse, noe som ga et markert økt innsig av mellomlaks i en rekke elver på Vestlandet i 2011.

Status for gytebestanden i 2000-2012

Oppskaleringen av tiltaket med å slepe smolt i femårsperioden 2009-2013 har så langt gitt en betydelig økning i gytebestanden i 2011 og 2012. Og det er forventet at tiltaket vil sikre at gytebestandsmålet nås i årene 2011-2016. Dette er et godt utgangspunkt for å reetablere Smoltslep på vei ut Bolstadfjorden. Vossolaksen. Den markerte økningen i gytebestanden illustreres ved at det i perioden 2000- siden det samtidig foregikk en betydelig fangst av 2010 i gjennomsnitt ble registret 44 laks per år i Vossolaks utenom disse fangststatistikkene. Dette nøtene i de indre fjordområdene på strekningen viser at den økonomiske verdien av Vossolaksen vil fra Stamnes til Bolstad. Til sammenlikning ble det være betydelig gitt en normal bestandssituasjon. på de samme nøtene registret hhv. hhv. 1180 og Det er gjort beregninger som tilsier at lokalsam- 584 villaks i 2011 og 2012. I tillegg til smoltsle- funnet på Voss årlig taper 20-30 millioner på at pene, har trolig en relativ bedring i sjøoverlevelse, Vossolaksen er borte. særlig for smolten som vandret ut i 2009, bidratt til å øke gytebestanden i 2011 og 2012. Med fredningen av villaksen fra og med 1992 opp- hørte både ferskvannsfisket og sjøfisket. Etter 1993 Sammenstilles fangstene fra elve- og sjøfiske i har de årlige fangstene ved stamfiske ikke tatt seg perioden 1949-1987, gir dette en årlig gjennom- nevneverdig opp og det generelle inntrykket fra snittlig fangst på hele 11310 kg (sd=4843), noe som stamfiske og fra notfisket er at gytebestanden av viser det store potensialet for lakseproduksjonen i laks har vært unormalt lav fra 1993 og fram til Vossovassdraget. I toppårene 1964 og 1980 var de økningen i gytebestanden i 2011. For Vossovass- totale fangstene hhv. 24,4 tonn og 20,1 tonn laks draget er det foreslått et gytebestandsmål på 422 noe som hhv. tilsvarer om lag 2500 og 2000 storlaks. storlaks. Ut i fra en forventet normal overlevelse fra Likevel er disse fangsttallene et klart underestimat, egg til smolt er det beregnet at en slik gytebestand

26 vil gi en smoltproduksjon på om lag 75 000 smolt. Framtiden for Vossolaksen Registreringene viser at det først er i 2011 at et slikt gytebestandsmål er nådd. Bakgrunnen for det Basert på den økte kultiveringsinnsatsen i økte innsiget av laks i 2011 er oppskaleringen av redningsaksjonen kan en forvente at gyte tiltaket med å slepe smolt og en relativ bedring i bestandsmålet for vassdraget vil bli nådd i årene sjøoverlevelsen for smolten som vandret ut i 2009. 2011 til 2016. Samtidig viser undersøkelsene at På grunn av det økte antallet smolt som slepes i det parallelt med denne oppbyggingen er nød- perioden 2009-2013 er det med stor sannsynlighet vendig og ha fortsatt fokus på ulike trusler, og forventet at gytebestandsmålet vil nås i perioden evaluering og videreutvikling av tiltak. Det brede 2011-2016. samarbeidet som er utviklet gjennom prosjektet, Framveksten av oppdrettsnæringen utover på sammen med de konkrete resultatene og anbe- 1980-tallet medførte at rømt oppdrettslaks ble et falingene, gir et godt grunnlag for å reetablere vanlig innslag i laksebestandene i Hordaland. Etter bestanden. bestandssammenbruddet i 1988 har antallet villaks i gytebestanden vært lavt og rømt oppdrettslaks har Undersøkelsene utført i Vossovassdraget har ikke dominert i stamfiskefangstene fra 1993 til utover funnet noen entydig årsak til bestandssammen på 2000-tallet. Andelen rømt laks ble betydelig redu- bruddet på slutten av 1980-tallet. Siden under sert i 2011 og 2012 pga. den markerte økningen i søkelsene ble igangsatt først etter at gytebestanden innsiget av villaks. Det er imidlertid så langt ingen i flere år hadde vært på et lavmål, har det ikke vært klar reduksjon i antall oppdrettslaks i registrerings- mulig å bestemme om nedgangen tidsmessig sam- fisket i fjordene og i vassdraget. På dette fisket er menfalt med store endringer i miljøbetingelsene i det i perioden 2000-2012 tatt ut hele 1679 rømte vassdraget eller i ungfiskbestanden. oppdrettslaks. Rømt oppdrettslaks vurderes derfor Parallelt med bestandsnedgangen har det vært stadig som en alvorlig trussel som det er avgjørende iverksatt ulike tiltak for å styrke bestanden. Disse å holde på et stabilt lavt nivå for å hindre negative tiltakene begynte med opprettelsen av Voss klekkeri effekter på villaksen. med årlige utsettinger av lakseyngel fra 1990, opp- Registreringsfisket med nøter i området Stam- bevaring av Vossolaks i genbanken med tilbakeføring nes-Bolstadfjorden viser at storlaksen er klart av rogn til Voss klekkeri, og kalkingen av vannet fra underrepresentert i fangstene sammenliknet med Evanger kraftverk i perioden 1994-2005. Under- normalsituasjonen før bestandssammenbruddet. søkelsene viser at disse tiltakene i hovedsak har Alder og størrelse ved kjønnsmodning er i stor grad fungert etter hensikten, men den samlede effekten genetisk styrt, men påvirkes også av miljøforhold. av disse tiltakene har i seg selv ikke vært nok til å Det er ikke kjent om den observerte endringen i motvirke den negative bestandsutviklingen. Selv om bestandsstruktur hos Vossolaksen skyldes genetiske vassdragsreguleringen og senkingen av Vangsvatnet endringer, eller om det for eksempel skyldes endrede har medført endringer som har redusert potensialet vekstforhold i havet. I de kommende årene er det for smoltproduksjon er stadig hovedandelen av vass- forventet et økt innslag av andregangs gytere, noe draget intakt som produksjonsområde for smolt. De som trolig vil bidra til å øke antallet store lakser (> vannkjemiske forholdene i vassdraget tilfredsstiller 10 kg) som returnerer til Vossovassdraget. Sam- laksens miljøkrav, og ferskvannsfasen synes derfor mensetningen av fangstene viser at det de to siste å være friskmeldt. Til tross for disse positive endrin- årene er laks med bakgrunn i genbankmaterialet gene i miljøforholdene er det likevel stadig unormalt som totalt dominerer gytebestanden. Dette er et få av smoltene som vandrer ut av vassdraget som viktig resultat som gir et godt utgangspunkt for å kommer tilbake som gytelaks. I årene som kommer kunne reetablere den opprinnelige, ekte Vossolaksen. vil den økte gytebestanden av ekte Vossolaks føre til en økt naturlig smoltproduksjon med bakgrunn fra genbanken. For reetableringsprosessen vil dette trolig være viktig både på grunn av smoltens riktige genetisk bakgrunn og fordi økt antall smolt som vandrer ut i seg selv vil bidra til å gi flere gytelaks tilbake. Det er også et klart positivt trekk at det

27 Rogn tilbakeført fra genbanken til Voss klekkeri blir senere satt ut som øyerogn, ensomrig yngel eller smolt. Bildene viser rognplanting med overføring av rogn i et gjennomsiktig rør til en gruskasse. Deretter fjernes rørene og rogna blir liggende nedgravd i grusen som i en naturlig gytegrop. Metoden har vist seg å gi høy overlevelse fram til yngelen forlater grusen. Foto: Tore Wiers ble registrert en markert bedre sjøoverlevelse for som må håndteres er det relativt høye innslaget av smolten som vandret ut fra Vestlandselvene i 2009 rømt oppdrettslaks som med stor sannsynlighet har i forhold til de foregående år. ført til uønskede genetiske endringer i bestanden. For å bevare Vossolaksen må andelen av rømt opp- Gjenfangstene fra slepeforsøkene med smolt tyder drettslaks ned på et akseptabelt nivå. Oppdretts- på at den høye dødeligheten skjer under den første næringens tiltak mot rømming vil være viktig for å delen av smoltutvandringen, fra Bolstadfjorden og nå en slik målsetting. Samtidig vil det økte innsiget ut til kyststrømmen. Kommer smolten seg uskadet av Vossolaks gjøre bestanden mindre sårbar siden gjennom den lange fjordvandringen ser det ut til at en mer tallrik gytebestand er mer robust i forhold den har en tilnærmet normal sjøoverlevelse. I den til påvirkninger fra rømt fisk. Likevel vil det trolig første fasen av utvandringen treffer smolten på være nødvendig å opprettholde registreringsfiske giftig aluminium i brakkvannsdelen av fjordsystemet, for aktivt å ta ut rømt oppdrettslaks fra fjordene og det er behov for mer kunnskap om hvordan skade og fra vassdraget. virkningene gir seg utslag på bestandsnivå. Lenger ut i fjordene kan smolten bli angrepet av lakselus og For å lykkes med reetableringen er det avgjørende resultatene visere at det er viktig med fortsatt fokus at de ulike tiltakene fortløpende evalueres slik at på effekter og tiltak i forhold til lakselus. Mattil tiltakene kan justeres og optimaliseres. Videre er synet og oppdretterne har sammen stor fokus på det viktig å videreføre arbeidet med å bestemme tiltak rette mot lakselus og det er viktig at dette årsakene til den lave sjøoverlevelsen. Dette gjel- arbeidet videreutvikles og tilpasses lokale forhold i der både effektene av de trusselfaktorene som her utvandringsruta for Vossosmolten. En annen trussel er påpekt, men en skal heller ikke utelukke andre,

28 ukjente faktorer. Som det framkommer av rapporten Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen har Vossolaksen historisk sett hatt stor kulturell A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, og økonomisk verdi. Lokalt er det et voksende håp J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 2007. knyttet til de iverksatte tiltakene og til et styrket Gytebestandsmål for laksebestadner i Norge. NINA samarbeid mellom villaks- og havbruksinteressene Rapport 226. 78 s. i Nordhordland. En videreutvikling av dette samar- Hoelting, K. 2008. Vossolaksens betydning for kultur, beidet, og en fortsatt sterk lokal deltagelse er et livskvalitet og økonomi i fortid, nåtid og framtid. I: godt grunnlag for det videre arbeidet. B.T. Barlaup (redaktør). Nå eller aldri for Vossolaksen. DN-utredning 2008-9. Referanser Ullaland, G.A., Hausken. J., Døskeland I. & H.M. Moxnes. Barlaup, B.T. (redaktør) 2004. Bestandsutvikling, 2004. Ferdigstilling av ordning med nasjonale lakse trusselfaktorer og tiltak. DN-utredning 2004-7. vassdrag og laksefjordar - fråsegn. Hordaland Fylkeskommune. Strategi- og utviklingsavdelinga. Barlaup, B.T. (redaktør). 2008. Nå eller aldri for Vossolaksen. DN-utredning 2008-9.

Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bildet henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland

29 Så sent som i 1980 ble det tatt hele 20 tonn Vossolaks, og et relativt godt fiske ble opprettholdt fram til bestandssammenbruddet på slutten av 1980-tallet. Bilde viser en av de siste storfangstene i Bolstadelva og ble tatt i 1987. Foto: Minto Wilson, lånt ut av Ole Kristian Skorve

30 Foreliggende rapport sammenstiller resultatene fra 1 Bakgrunn og undersøkelsene i perioden 2000 til 2012. Generelt er det i rapporten lagt vekt på 1) å beskrive bestands- hensikt utviklingen, de ulike kultiveringstiltak og evaluering av disse, og 2) å gi en vurdering av de ulike trussel Laksebestanden i Vossovassdraget ble kraftig redu- faktorene og iverksatte tiltak. sert på slutten av 1980-tallet og tok seg ikke opp Første del av rapporten gir en presentasjon av på tross av fredning av fisket i elv og fjord fra og Vossolaksen og beskriver endringer i bestanden over med 1992. Et tverrfaglig FoU prosjekt, kalt Vosso- tid. Bestandsutviklingen er beskrevet ved bruk av prosjektet, ble igangsatt i 2000 for å sammenstille fangststatistikkene fra sjøfiske og ferskvannsfiske og oppdatere informasjon om bestandssituasjonen, fra slutten av 1940-tallet fram til fredningen av trusselfaktorer og tiltak. Prosjektet har utviklet seg laksen i 1992. Deretter er vurderingen av bestands- til et bredt samarbeid mellom forvaltning, forsking, situasjonen basert på fiske med sittenot/kilenot lokale krefter og flere næringsaktører, spesielt fiske- i 2000-2012, og registreringsfiske i vassdraget. oppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraft- Utviklingen i ungfiskbestanden (fra ensomrig yngel produsenten BKK. Prosjektet har omfattet årlige til smolt) i vassdraget er hovedsakelig basert på en undersøkelser av ungfisk, smolt, og tilbakevandrende sammenstilling av materialet fra overvåkingen av laks. Siden år 2000 er det blitt produsert smolt ungfisk som har pågått årlig fra 1990 og fram til i Voss klekkeri basert på rogn fra den nasjonale 2010. Dette materialet er supplert med resultater genbanken i Eidfjord. Smolten har siden 2001 blitt fra undersøkelsen av smoltutgangen gjennomført i slept ut fjordene til ulike slippunkt i utvandringsruten årene 2000-2012 og gjenfangster av merket smolt. til Vossolaksen. I 2008 tok så oppdrettsnæringens Andre del av rapporten omtaler ulike påvirkninger og initiativ til å oppskalere kultiveringsprogrammet ved tiltak. Først kommer kapitlene som omhandler påvirk- å øke smoltproduksjonen i femårsperioden 2009 til ningene i ferskvannsfasen; vassdragsregulering, 2013. I 2010 formaliserte så forvaltningsmyndig- fysiske inngrep i form av veibygging og flomsenking hetene (DN og Fylkesmannen i Hordaland) en tiårig av Vangsvatnet, forsuring i ferskvannsfasen og fore- plan for en redningsaksjon som skal pågå i perioden komst av giftig aluminium i brakkvannsområdene. 2010 til 2020. Deretter følger en beskrivelse av strømforholdene i Prosjektet er i hovedsak basert på tilbakeføring av de indre og ytre fjordområder etterfulgt av kapitler levende materiale fra genbanken i Eidfjord til Voss om påvirkning fra lakselus, patogener og rømt fisk. klekkeri. Fra klekkeriet benyttes deretter genbank- Deretter følger kapitler om Voss klekkeri, levende materialet til utplanting av øyerogn, utsetting av genbank og Vossolauget. Rapporten avsluttes med ensomrig yngel, utsetting av ettårig smolt i fersk- et eget kapittel med en omtale av "Områdetilnær- vann og slep av smolt ut fjordene. Dette materialet mingen" hvor utvikling og tiltak i de ulike elvene i brukes både som kultiveringsmateriale for å bygge Osterfjordbassenget sees i sammenheng.. For ytterli- opp gytebestanden og som grunnlag for forsøk gere bakgrunn og gjennomgang av de ulike trusssel for å evaluere tiltak eller måle effekter av ulike faktorene henvises det til tidligere DN-utredninger trusselfaktorer. Innsiget av laks og gjenfangster fra Vossoprosjektet utgitt i 2004 og 2008 (Barlaup fra merkeforsøk registreres ved bruk av kilenøter og 2004; 2008). sittenøter i de indre fjordområder og registrerings fisket i vassdraget. Den overordnede målsettingen for arbeidet med Vossolaksen er å reetablere laksestammen ved å gjennomføre konkrete kultiveringstiltak og samtidig redusere effekten av mulige trusselfaktorer.

31 en særklasse når det gjelder atlantisk laks, selv på 2 Vossolaksen – verdensbasis. I Bolstadelva ble det sagt å være like vanlig å få laks over 20 kg som å få smålaks (tert) særtrekk, fangst- (Karl Magne Bolstad pers. medd.). Den karakteristiske størrelsen til Vossolaksen er og bestands høyst sannsynlig et resultat av at stor fisk over generasjoner har blitt favorisert gjennom naturlig utvikling seleksjon i vassdraget. Dette betyr at Vossolaksens størrelse er genetisk forankret. Hvilke fysiske eller Av Bjørn T. Barlaup, Eirik Straume Normann og biologiske faktorer som gjør denne strategien mer Helge Skoglund fordelaktig i Vossovassdraget i forhold til mange andre større elver er ikke kjent, men både den relativt LFI Uni Miljø store vannføringen og den lange fjordvandringen kan gjøre det fordelaktig å være stor. 2.1 Livssyklus og karaktertrekk hos Vossolaksen Laksens evne til å finne tilbake til elva den ble født 14 i gjør at laksebestander i ulike vassdrag i stor grad Bolstadelva 13 er reproduktivt isolert fra hverandre, noe som er Sjøfangst grunnlaget for utviklingen av ulike laksestammer. 12 Med unntak av enkelte feilvandrere, er det med andre 11 ord lite utveksling av genetisk materiale mellom 10 bestander. Over mange generasjoner har derfor hver 9 laksebestand kunnet tilpasse seg de rådende for- Gjennomsnittsvekt (kg) 8 holdene i det enkelte vassdrag ved at de individene 7 med de gunstigste egenskapene etterlater seg flest 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 avkom (naturlig seleksjon). En rekke grunnleggende egenskaper som gytetidspunkt, vekst, atferd, syk- Figur 1. Gjennomsnittlig vekt på laks i ulike år fra domsresistens, tidspunkt for smoltutgang, og alder fangster i Bolstadelva og fra sjøfangster omsatt av ved kjønnsmodning kan derfor innenfor hver bestand Stamnes Handelslag. ha blitt tilpasset de lokale forholdene (Taylor 1991; Garcia de Leaniz m.fl. 2007). Det fremste kjennetegnet ved laksestammen i 35 Hannﬁsk, n = 93 30 Vossovassdraget er at en uvanlig stor andel av Hoﬁsk, n = 42 bestanden har et sjøopphold over flere år og at 25 den er spesielt storvokst. Dette illustreres klart 20 ved at gjennomsnittsvekten på laks rapportert fra 15

fangstene i Bolstadelva for perioden 1965-1991 Andel ﬁsk (%) 10 var på hele 10,9 kg, og tilsvarende 9,8 kg for laks 5 fisket i sjøen og omsatt av Stamnes Handelslag 0 (Figur 1 og 2). Den største fisken som visstnok er 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 Fiskelengde (cm) tatt i vassdraget veide 35 kg og ble tatt på garn. Den største laksen tatt på sjøfiske ble tatt i kilenot ved Vaksdal og veide hele 36 kg. Ellers er det notert Figur 2. Lengdefordeling for hann- og hunnfisk blant fisk på 34 og 32 kg og en rekke fisk mellom 25 og et utvalg av villaks fanget under stamfiske i regi av 30 kg (Tveit 2002). Til tross for at det muligens har Voss klekkeri i perioden 1986-1993. Lengdefordelingen vært fisket mer selektivt på storlaks og at andelen viser at de største og minste individene i hovedsak er av smålaks kan være underrapportert, er det liten tvil hanner, mens hunnfisken ofte er noe mindre enn de om at gjennomsnittlig størrelse på Vossolaks står i største hannene.

32 Med sitt lange sjøopphold og store individstørrelse sitter) og menneskeskapte (forurensing og fiske) representerer Vossolaksen et ytterpunkt i mang faktorer kunne påvirke bestandsutviklingen. For å foldet en finner blant stammer av Atantisk laks. Det kunne vurdere svingningene på bestandsnivå og store Vossovassdraget gjør også at Vossolaksen har eventuelt avdekke om bestanden er unormalt lav, er potensiale for en relativt stor bestandsstørrelse. det nødvendig med lange tidsserier som gjenspeiler Norge er en av de få nasjonene på verdensbasis årlige variasjoner i størrelsen på gytebestanden. som fortsatt har mange tallrike laksebestander og Fangststatistikk, basert på innrapporterte fangster har dermed et internasjonalt ansvar for å bevare fra laksefiske i vassdraget, er for de fleste vass- villaksen. Dette gjelder spesielt storlaksstammer, drag det eneste grunnlaget en har for å vurdere der Norge har det klart største antallet gjenlevende endringer på bestandsnivå. En god fangststatistikk bestander (Størkensen 1992). Da Villaksutvalget la er derfor et svært viktig redskap for å overvåke fram sin utredning, ble det lagt vekt på viktigheten bestandene. Imidlertid er det klare begrensinger ved av både å bevare den atlantiske laksen som art, å bruke fangststatistikk til dette formålet. Varia- men også å bevare de enkelte bestandene med sjon i fangstinnsats og innrapportering vil føre til sine særtrekk (NOU 1999). I denne sammenheng mellomårsvariasjon i fangstene som ikke gjenspeiler bør Vossolaksen med sine helt spesielle egenskaper endringer på bestandsnivå. Disse feilkildene gjør seg stå i en særstilling. gjeldene for de fleste fangststatistikker, også for Stortinget vedtok i mai 2007 å innlemme Vosso- statistikkene angående fiske av Vossolaks. vassdraget som nasjonalt laksevassdrag og fjord ene ved Osterøy (Molviki - Tysso og Skreaneset 2.2.1 Fangster i ferskvann – Olsnesnipa) som nasjonal laksefjord. Hensikten Den offisielle fangststatistikken for fangst av laks med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å i Vossovassdraget, perioden 1876-2011, er gitt i gi laksebestandene i Norge særlig beskyttelse mot Figur 3 og viser at fangstene varierer en god del skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og over hele perioden på 125 år. Den gjennomsnitt- i de nærliggende fjord og kystområder (Stortings lige årlige fangsten for perioden er på 3886 kg proposisjon nr. 32. 2006, Energi-og miljøkomiteen. (sd=2295). Den høyeste innrapporterte fangsten er 2007). på 10 887 kg, tatt i 1964. Statistikken må anses som et minimumstall for fangstene grunnet en generell 2.2 Fangst- og lav innrapportering fra deler av fisket. Dette gjelder bestandsutvikling særlig fangstene tatt med kjerr, not og garn som trolig i liten grad er blitt innrapportert. Det er et velkjent fenomen at størrelsen på lakse bestander kan variere kraftig mellom år. Årsakene til Fra slutten av 1960-tallet gir fangststatistikken variasjonen kan være både naturlige og menneske et inntrykk av at utviklingen går gradvis nedover skapte. Hos atlantisk laks er det som regel en fram til slutten av 1980-tallet, hvor fangstene når god sammenheng mellom antall smolt som går et historisk bunnivå. Feilkilder i form av variabel ut og antall laks som kommer tilbake. Variasjon fangstinnsats og innrapportering gjør det imidlertid i smoltproduksjonen som følge av varierende for- høyst usikkert om den generelle nedgangen i fangst hold i vassdraget vil derfor bidra til svingninger ene fra slutten av 1960-tallet gjenspeiler en reell i gytebestanden. Tetthetsavhengig dødelighet i nedgang i bestandsstørrelsen i samme tidsperiode. ferskvannshabitatet setter den øvre grensen for Bolstadelva Grunneigarlag har holdt en detaljert smoltproduksjonen. I havet vil ikke tetthetsavhengig og tilnærmet fullstendig fangstjournal for laks dødelighet være begrensende, men andre forhold tatt ved sportsfiske i vassdragsavsnittet i perio- vil her kunne påvirke overlevelse og føre til store den 1965-1991. Denne statistikken har en langt svingninger i gytebestanden. En viktig faktor i denne lavere feilmargin med tanke på fangstinnsats og sammenheng synes å være havtemperaturen på innrapportering enn den offisielle fangststatistikken. oppvekstområdene, siden gunstige havtempera Siden dette er den nederste delen av vassdraget turer har vist seg å gi sterke årsklasser av tilbake passerer all laks Bolstadelva på vei videre opp i vandret laks (Friedland et al. 1998) og også påvirke vassdraget. Fangstene herfra kan derfor brukes sjøveksten (Jensen mfl. 2011). I tillegg vil en lang som et relativt mål på hvor mye laks som gikk opp rekke andre naturlige (f.eks. predasjon og para- i vassdraget årlig.

33 Den gjennomsnittlige fangsten i Bolstadelva i perio- indikasjon på at bestandsnedgangen på slutten av den 1965-1991 var på 1586 kg (sd=886) (Figur 4). 1980-tallet var svært brå. Dette illustreres ved at de De to årene som skiller seg ut ved å ha de høyeste gjennomsnittlige fangstene i årene 1965-1987 var fangstene er 1967 og 1987, da fangstene var hhv. 1797 kg (sd=785) mens tilsvarende gjennomsnitt 3543 og 3217 kg. Selv om fangstene varierte en del for årene 1988-1991 var 368 kg (sd=131). Denne mellom år, tyder ikke fangstutviklingen i Bolstadelva dramatiske nedgangen kan karakteriseres som et på en gradvis nedgang fra midten av 1960-tallet og bestandssammenbrudd, og tyder på en dramatisk frem til 1987, slik den offisielle fangststatistikken økt dødelighet på et eller flere av laksens livsstadier. (Figur 3) gir inntrykk av. Fra 1987 til 1988 var det Gitt at nedgangen fant sted i 1988, og at mye av derimot en dramatisk nedgang fra den nest høy- laksen oppholder seg tre år i sjøen, tyder dette på este til den laveste fangsten så langt i perioden. en unormalt dårlig smoltproduksjon eller unormalt Fangstene i de påfølgende årene frem til fredning høy dødelighet for smoltårgangene som gikk ut fra i 1992 var alle dårligere enn noen av de foregående og med 1985. årene. Et slikt fall i fangstutviklingen gir en klar

12000

10000

8000

6000 Antall kg 4000

2000

0 1879 1885 1888 1891 1897 1909 1915 1918 1921 1927 1939 1945 1948 1951 1957 1972 1978 1981 1984 1990 1995 2002 2005 2011 1876 1882 1894 1900 1903 1906 1912 1924 1930 1933 1936 1942 1954 1960 1963 1966 1969 1975 1987 1999 2008

Figur 3. Offisiell fangststatistikk for anadrom laksefisk i Vossovassdraget (kilde: Statistisk sentralbyrå). Både laks og sjøaure kan inngå i rapporteringsgrunnlaget, men fangstene består hovedsaklig av laks. Etter fredningen i 1992 har det bare vært sportsfiske etter sjøaure og oppdrettslaks. Data fra årene 1999-2011 er innhentet fra lakseregisteret.

2.2.2 Fangster fra sitte- og kilenotfiske 4000 ved Stamnes 3500 3000 I tillegg til fisket i Vossovassdraget ble det også 2500 drevet et omfattende sjøfiske etter Vossolaks i fjord 2000 ene rundt Osterøy. Fangstene fra dette sjøfisket ble

Antall kg laks 1500 1000 omsatt gjennom en rekke oppkjøpere og det har ikke 500 latt seg gjøre å få en samlet oversikt over dette 0 fangstvolumet. En del av fangsten ble omsatt av 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 Stamnes Handelslag som årlig kjøpte laks fra sitte- nøter og kilenøter fra slutten av 1940-tallet og fram Figur 4. Fangst av laks i Bolstadelva i perioden 1965- til 1991. I forbindelse med denne sammenstillingen 1991 (data fra Bolstad Grunneierlag v/Karl Magne har vi fått tilgang til handelslagets bokføring av Bolstad). omsetningen av laks for perioden 1949-1987.

34 Materialet fra perioden 1964-1987 er systematisert ble tatt hhv. 24 453 og 20 090 kg laks. Med en og bearbeidet av Halstein O. Leiren, mens materialet gjennomsnittlig fiskevekt på om lag 10 kg, slik det i perioden tilbake til 1949 er bearbeidet av LFI. ble rapportert både fra fangstene i Bolstadelva og fra sjøfiske, vil en årlig fangst på om lag 11 tonn Stamnes Handelslag kjøpte laks fra fiskere i området utgjøre om lag 1100 laks. I toppårene 1964 og 1980 ved Straume, Stamnes, indre Osterfjorden og Sør- tilsier fangstkvantumet at det tilsvarende ble tatt fjorden. Antall nøter og hvilke nøter som inngikk i om lag hhv. 2500 og 2000 laks. omsetningen varierte fra år til år. Fangstinnsatsen og fangsteffektiviteten som ligger til grunn for Fangstene fra sportsfiske i ferskvann og sjøfiske i omsetningen det enkelte år varierer derfor mye, perioden 1949 til 1987 viser at Vossovassdraget og endringer i den årlige omsetningen er derfor ikke kan opprettholde en gjennomsnittlig årlig fangst et egnet mål på bestandsutviklingen. på om lag 11 tonn over tid. I denne perioden er det riktignok relativt store mellomårsvariasjoner i På den annen side gir omsetningen et svært viktig fangstmengde (fra om lag 5 til 25 tonn), men det mål på hvor mye laks som ble tatt ved sjøfiske. I synes ikke som år med høye fangster represen- denne sammenheng er det viktig å være klar over terer en overbeskatning som fører til dramatisk at Stamnes Handelslag bare utgjorde en av mange lavere fangster i etterfølgende år. Den relativt store oppkjøpere. Selv om handelslaget kanskje var den mellomårsvariasjonen i statistikkene skyldes trolig største oppkjøperen, er det klart at omsetningen naturlig variasjon i forhold som kan påvirke stør- herfra bare representerte en begrenset del av det relsen på smoltutgangen og sjøoverlevelsen, og ikke totale sjøfisket etter Vossolaks i områdene rundt minst variasjon i fangstinnsatsen og fangstinn Osterfjorden. rapporteringen som ligger til grunn for statistikkene. Omsetningen fra Stamnes Handelslag er gitt i Figur 5 og viser at laksefangstene fra sjøfisket har vært betydelig høyere enn fangstene innrapportert fra

Vossovassdraget. Handelslaget omsatte i gjennom- 20000 Stamnes handelslag, laks snitt 7,9 tonn laks (sd=3,6) i perioden 1949-1987.

Den største omsetningen i et enkelt år stammer fra 15000 1980 og var på hele 18,6 tonn. Den gjennomsnittlige vekten på laksen omsatt i perioden 1949-1987 10000

var på 9,8 kg (sd=0,8), og viser med all tydelighet Antall kg hvor spesielt storvokst Vossolaksen er. I tillegg til 5000 laks omsatte handelslaget i perioden 1949-1966 i gjennomsnitt 3,0 (sd=1,4) tonn sjøaure, med en 0 gjennomsnittsstørrelse på 1,4 kg (sd=0,1). 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 Sammenstilles fangstene gitt i den offisielle fangst- Stamnes handelslag, sjøaure statistikken fra vassdraget og fangstene fra sjøfiske 6000 omsatt gjennom Stamnes Handelslag får en et mest 5000 mulig realistisk mål på hvor mye Vossolaks som er 4000 høstet årlig i perioden 1949-1987. I disse årene ble det fra Vossovassdraget rapportert inn en årlig 3000 Antall kg gjennomsnittlig fangst på 3486 kg (sd=2026). Til- 2000 svarende gjennomsnittsfangst fra sjøfiske omsatt 1000 gjennom Stamnes Handelslag var 7861 kg (sd=3568) for de årene det finnes data. Fangstene av laks fra 0 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 sitte- og kilenotfiske i fjordområdene like utenfor vassdraget var således mer en dobbelt så høye som fangstene rapportert inn fra sportsfiske i vassdraget. Figur 5. Oversikt over antall kg laks og sjøaure omsatt Sammenstilles fangstene fra elve- og sjøfiske i peri- av Stamnes Handelslag i perioden 1949-1987. Data oden 1949-1987, gir dette en årlig gjennomsnittlig fra Stamnes Handelslag er bearbeidet av Hallstein O. fangst på 11310 kg (sd=4843) (Figur 6). Årene med Leiren og LFI. For årene 1953-1957 og 1967 mangler de høyeste fangstene er 1964 og 1980, da det totalt det data.

35 I perioden 1949-1987 er det god grunn til å tro at de 2.3 Bestandsutvikling for årlige fangstene av Vossolaks var betydelig høyere enn de om lag 11 tonn som ble rapportert i de to Vossolaksen i perioden etter statistikkene som her er benyttet. Årsaken til dette er fredningen og fram til idag som tidligere nevnt en betydelig underapportering av fangstene i ferskvann og at fangstene av Vossolaks Etter den dramatiske nedgangen i laksefangstene tatt i sjøfiske rundt Osterfjorden også ble omsatt av på slutten av 1980-tallet ble situasjonen ansett andre oppkjøpere enn Stamnes Handelslag. I tillegg som så kritisk at Direktoratet for Naturforvaltning ble Vossolaksen beskattet ved fiske på blandete vedtok å stenge for all fangst av anadrom laksefisk bestander som foregikk med drivgarn i havet og i vassdraget fra og med 1992. I ettertid har Fylkes- med landfaste redskaper ute ved kysten og ytre mannen i Hordaland åpnet for et avgrenset fiske fjordområder. Når disse forholdene tas i betrakt- etter oppdrettslaks, sjøaure og brunaure i deler av ning synes derfor et totalt uttak på 11 tonn årlig å vassdraget. Villaksen er derimot fortsatt fredet i være et klart underestimat på hvor mye Vossolaks hele vassdraget. som totalt ble høstet i denne perioden. Med fredningen i 1992 opphørte både sjøfiske og De samlede statistikkene som her er presentert gir fiske av villaks i vassdraget. All innrapportert fangst også et grunnlag for å anslå det økonomiske poten- i de etterfølgende årene stammer fra sportsfiske sialet dersom laksebestanden i Vossovassdraget tar etter sjøaure og oppdrettslaks. Denne fangststatis- seg opp. I 1995 ble de lokale ringvirkningene av den tikken kan derfor ikke brukes som et mål på utvik- årlige fangsten på om lag 5 tonn laks og sjøaure i lingen i gytebestanden etter fredningen. For å få Lærdalselva beregnet til om lag 11 millioner kroner. et relativt mål på innsiget av laks er det opprettet Senere er det beregnet at tap av laksefiske som tidsserier basert på 1) årlig registreringsfiske ved følge av lakseparasitten G. salaris fører til et årlig bruk av nøter, 2) stamfiske ved Voss klekkeri og 3) tap for Lærdal kommune på om lag 10 millioner registrering av gytefisk ved snorkling i gytetiden. kroner (NOU 1999). Disse overslagene innebærer en omsetning på om lag kr. 2000 pr. kilo laks, og 2.3.1 Registreringsfiske med sittenot kan trolig også overføres til Vossovassdraget. Denne og kilenot i årene 2000-2012 prissettingen, sammen med fangststatistikkene og Registreringsfiske med nøter har hatt følgende etterfølgende prisstigning, gjør det rimelig å anta at målsettinger: et fiske på en normal bestand av Vossolaks vil repre- - Gi et relativt mål på størrelsen og sammen sentere en årlig omsetning på minst 10 millioner setningen av gytebestanden av laks som går opp kroner, og det er senere gjort beregninger som tilsier i Vossovassdraget at lokalsamfunnet på Voss årlig taper 20-30 millioner - Identifisere innslaget laks som stammer fra kulti- på at Vossolaksen er borte. veringstiltak og gjenfange smolt satt ut i forsøks- sammenheng 30000 Oﬃsiell elvefangst - Identifisere og fjerne oppdrettslaks fra gyte Sjøfangst 25000 bestanden 20000 I samarbeid med lokale krefter er det i perioden 15000 2000-2012 utført et registeringsfiske med sittenot

Antall kg v/Skolmen på Stamnes, med kilenot og lakseruse i 10000 Bolstadfjorden på strekningen Furnes-Straume, og 5000 med kilenot v/Trengereid i Sørfjorden. En oversikt 0 over lokalitet og redskap som har vært benyttet 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 de ulike årene er gitt i Tabell 1 og Figur 7. Kile- not fisker passivt og virker som en ruse ved at Figur 6. Oversikt over antall kg laks og sjøaure omsatt fisken kommer inn i et fangstkammer som den av Stamnes Handelslag i perioden 1949-1987. Data ikke finner veien ut av. Sittenoten har en noe mer fra Stamnes Handelslag er bearbeidet av Hallstein O. aktiv karakter, da den må overvåkes kontinuerlig og Leiren og LFI. For årene 1953-1957 og 1967 mangler fiskes stenges inne manuelt. Ingen av redskapene det data. er beregnet for masking av fisken, men for levende

36 fangst. Behandlingen av fisken ble gjort på en så prøvetaking ved ukeslutt (fredag). Skjellanalysene skånsom måte som mulig, og lengdemålinger og av fisk med fettfinne ble utført før fisken ble sortert skjellprøver ble tatt mens laksen ble holdt i en lakse for å skille mellom villaks og rømt oppdrettslaks bag eller oppbevart i en stamp/tønne i båten. En og for genetiske analyser av bestanden. Villaks og fordel med notfangst er at laksen generelt fanges fettfinneklippet laks ble sluppet ut, mens oppdretts- på en skånsom måte slik at den kan settes ut igjen laksen ble avlivet. Snutemerket (CWT) fettfinne uskadet. Det vurderes fortløpende tiltak for å gjøre klippet laks som stammer fra forsøk ble tatt vare fangsten så skånsom som mulig. Det er underveis i på til stamfisk i en permanent innhegning i tre, en prosjektet bl.a. satt inn not med finere maskevidde i såkalt laksegård, ved Stamnes. Når det på denne det innerste fangstkammeret for å redusere skader, måten var fanget inn nok laks til å fylle behovet for og hyppigheten av tilsyn oppjusteres i perioder med stamfisk, ble overskytende snutemerkete laks fra for- mye fisk. søk slått i hjel for dissekering av snutemerket. Etter endt sesong ble all fettfinneklipt laks fra de indre Ved kile- og sittenøtene var det satt ut oppbe fjordområdene (Bolstadfjorden) skjellanalysert for varingsmerder for midlertidig oppbevaring av fisk. å skille laks som stammet fra hhv. ensomrig sette Skjellprøver ble tatt med en gang fisken var fanget fisk satt i vassdraget og settesmolt som stammet og plassert i laksebag. Den ble deretter merket med fra merdanlegget i Evanger eller fra Voss klekkeri. Floy-merke og sluppet fri. Et annet alternativ var at laksen midlertidig ble oppbevart før prøvetaking i merd ved kilenøtene, mens den ved sittenøtene i hovedsak ble samlet opp i merden for analyse og

Sittenot ved Stamnes. På 1960-tallet var det 14 sittenøter i drift bare i området rundt Stamnes. Foto: Bjørn T. Barlaup

37 Figur 7. Lokalisering av kilenøter og sitjenøter som har vært benyttet i prosjektet i løpet av perioden 2000 til 2012.

38 Tabell 1. Oversikt over fangstredskap og fangster av innvandrende laks på de ulike lokalitetene for perioden 2000-2012. Det er skilt mellom villaks, oppdrettslaks, usikre, sjøaure og regnbueaure. Villaks inkluderer her både naturlig rekruttert laks og fisk med ulik kultiveringsbakgrunn, mens usikre er laks som ut i fra skjellanalysene ikke kunne identifiseres som oppdrettslaks eller villaks.

Lokalitet År Redskap Fangstperiode Totalt Opp- Laks Sjøaure Regnbue (antall) Villaks drettslaks usikre aure Vikne 2009 Kilenot (1) 07.07-31.08 25 28 5 25 68 Trengereid 2000 Kilenot (1) 03.07-01.09 115 95 6 140 93 2001 Kilenot (1) 01.07-09.09 93 88 5 45 46 2002 Kilenot (1) 01.07.31.08 60 169 9 65 52 2003 Kilenot (1) 14.07-30.08 132 84 18 85 2004 Kilenot (1) 16.07-27.08 72 18 3 11 55 2005 Kilenot (1) 16.07-29.08 75 31 165 37 2006 Kilenot (2) 01.07-14.08 70 43 2 39 52 2007 Kilenot (2) 03.07-31.08 65 41 4 22 165 2008 Kilenot (2) 21.06-31.08 48 79 0 21 65 2009 Kilenot (2) 20.06-31.08 89 78 0 77 223 2010 Kilenot (2) 11.06-03.09 301 43 1 83 86 2011 Kilenot (1) 11.06-22.08 1310 26 26 44 6 2012 Kilenot (1) 11.06-18.08 1213 26 33 34 17 Kjenes 2011 Sittenot (1) 04.07-18.08 565 9 9 4 3 2012 Sittenot (1) 26.06-15.08 268 8 11 3 8 Stamnes 2000 Sittenot (1) 18.07-25.08 7 20 2 204 0 (Skolmen) 2001 Sittenot (1) 02.07-26.08 19 24 5 182 0 2002 Sittenot (1) 24.06-04.09 40 107 6 125 1 2003 Sittenot (1) 30.06-30.08 41 38 8 99 1 2008 Sittenot (1) 19.06-22.08 31 52 0 92 0 2009 Sittenot (1) 07.07-17.08 14 15 0 74 0 2010 Sittenot (1) 30.06-27.08 47 12 1 34 0 2011 Sittenot (1) 17.07-25.08 574 33 3 22 0 2012 Sittenot (1) 05.07-24.08 197 11 1 Ikkje fanget 0 Bolstad- 2002 Lakseruse (1) 01.07-06.09 3 10 0 152 0 fjorden (Straume - Furnes) 2003 Kilenot (1) + 12.06-30.08 25 47 7 144 0 lakseruse (1) 2004 Kilenot (2) 01.06-20.09 49 37 5 127 3 2005 Kilenot (3) + 01.06-13.09 31 21 6 749 1 lakseruse (1) 2006 Kilenot (3) 26.05-08.09 43 48 5 138 0 2007 Kilenot (3) + 30.05-04.10 17 35 1 547 0 lakseruse (1) 2008 Kilenot (2) 22.05-01.10 23 89 0 18 2 2009 Kilenot (2) 24.05-01.10 13 18 3 74 0 2010 Kilenot (2) 28.05-28.09 96 39 5 203 1 2011 Kilenot (2) 04.06-30.09 535 38 2 184 1 2012 Kilenot (2) + 01.05-21.09 403 16 4 197 1 storruse (1)

39 2.3.2 Fangster av villaks Nivået på fangstene i registreringsfisket sier også litt om hvordan bestandssituasjonen har vært på Fangstene ved registreringsfiske gjenspeiler større 2000-tallet i forhold til før bestands-sammen endringer i innsig av laks mellom år. Men varierende bruddet. I sittenota på Skolmen ved Stamnes ble fangstforhold og noe ulik fangstinnsats gjør ikke det tatt over 200 laks i enkelte sesonger og med en metoden egnet til å fange opp mindre endringer fangst på 88 laks i snitt i perioden 1952-1991. På mellom år. Generelt synes det å være god sam- denne tiden konkurrerte sittenota på Skolmen med variasjon mellom fangst i de ulike nøtene, og med en rekke sitte- og kilenøter i fjordområdene utenfor. elvefangstene og dykkerregistreringene fra regionen Til sammenligning ble det for eksempel i 2007 tatt for øvrig. Dette er spesielt tydelig de to siste årene, kun 17 villaks på tre nøter i Bolstadfjorden. i 2011 og 2012, da det har vært et markert høyere innsig enn i de foregående år. Dette illustreres ved For å få et mål på bestandsutviklingen har vi foruten at det i årene 2000 til 2010 i nøtene på strekningen fangstene ved notfiske brukt resultater fra stamfiske fra Stamnes til Bolstad i gjennomsnitt ble fanget etter laks i regi av Voss klekkeri. Ved stamfiske er 44 villaks per år, mens det på de samme nøtene i antall timer fisket med stang eller garn bokført, 2011 og 2012 ble fanget hhv. 1180 og 584 villaks og dette gir mulighet for å standardisere fangsten (Tabell 1, Figur 8). Bakgrunnen for det økte innsiget pr. tidsenhet (antall villaks fanget pr. time fisket) i 2011 er en kombinasjon av økte smoltutsettinger mellom de ulike årene (Figur 9). kombinert med relativt gode, naturgitte forhold for I 1993 ble antall villaks tatt til stamfisk mer enn sjøoverlevelse. halvert i forhold til året før, selv om fangstinnsatsen I hele perioden er det generelt slik at det relativt nær ble doblet (Henden 1997). Det ble ikke ført over- sett registreres høyest antall laks på Trengereid sikt over fangstinnsatsen ved stamfisket i årene før og lavest inne i Bolstadfjorden ved Furnes. Ellers 1992, men nedgangen i 1993 ble helt klart oppfattet gjenspeiler fangstene at en fisker på flere bestander som dramatisk (G.O. Henden pers. medd.). Etter 1993 i ytre strøk ved Trengereid i forhold til nesten ute og fram til 2009 har fangstene ved stamfisket ikke lukkende Vossolaks i indre fjordområder. Det er også tatt seg nevneverdig opp og det generelle inntrykket antatt at fangbarheten generelt er høyere lengre ute fra stamfiske er at gytebestanden av laks har vært i fjordsystemet da den generelle oppfatning er at når unormalt lav i denne perioden. I årene 2010 -2012 laksen begynner å vandre opp Bolstadstraumen går har det deretter vært en markert økning i fangstene den dypere i vannsøylen og slik lettere kan vandre sammenliknet med tidligere år. Som i notfiske kan på undersiden av fangstredskapene. økningen i tilbakeføres til økt utsettinger av smolt

1200 Samlet fangst Stamnes og Bolstadorden, 2000-2012, n = 2251 1000

800

600 Antall laks

400

200

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 8. Fangstene av laks i de indre nøtene i prosjektperioden fra 2000 - 2012.

40 0,35 Registreringsﬁske/stamﬁske Voss klekkeri 1990-2012, antall villaks per time fangst 0,3

0,25

0,2

0,15

0,1

0,05 Antall villaks per time fangst 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 9. Antall villaks per time fiske med stang og garn etter stamfisk til Voss klekkeri i perioden 1992- 2012 (Data fra Geir Ove Henden v/ Voss klekkeri). fra og med 2009. I tillegg viser resultatene fra gyte- det ble tatt mye spesielt stor laks. I 1992 ble det på fisktellingene i andre elver på Vestlandet at smolten dette fisket tatt 16 laks større enn 110 cm. som vandret ut i 2009 hadde en markert bedre sjø I årene 2000-2012 er det ikke registrert samme overlevelse i forhold til de foregående årene. Denne dominans av storlaks som før bestandssammenbrud- positive økningen i sjøoverlevelse har også bidratt det (Figur 11). I dette materialet er tresjøvinterlaks til det økte innsiget av Vossolaks i 2011 og 2012. i hovedsak laks med en størrelse over 87 cm. Et Før bestands-sammenbruddet var gytebestanden i eksempel på lengde- og vektfordeling med data fra stor grad dominert av storlaks som har et sjøopphold 2012 sesongen er gitt i Figur 12. Alder og størrelse på 3 år eller mer, og som dermed oppnår størrelser ved kjønnsmodning er i stor grad genetisk styrt, over 7 kg. Ved fiske på Skolmen i årene 1989-1991 men påvirkes også av miljøforhold. Det er ikke kjent ble det tatt hhv. 50, 37 og 50 storlaks (laks >7 kg) om den observerte endringen i bestandsstruktur som da utgjorde hhv. 69, 82, og 82 % av fangstene hos Vossolaksen skyldes genetiske endringer, eller (Figur 10). Gjennomsnittsvekten på storlaksen tatt om det for eksempel skyldes endrede vekstforhold på Skolmen i disse tre årene var hhv. 10,2 kg, 11,6 i havet. Variasjon i vekst og størrelse for laks som kg og 10,4 kg. Resultatene fra stamfiske som har stammer fra utsettingene er beskrevet nærmere i pågått årlig siden 1986 viser at 1992 er siste året neste kapittel.

Tert <3 kg Mellomlaks 3-5 kg Storlaks >7 kg Storlaks >87 cm Mellomlaks 68-87 cm Tert <68 cm 100 100 % 90 90 % 80 80 %

70 . 70 % 60 60 % 50 % 50 40 % 40 Andel laks (%) 30 % Andel laks (%) 30 20 % 20 10 % 10 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 1989 1990 1991 Fangstår

Figur 10. Fordeling av smålaks, mellomlaks og storlaks Figur 11. Fordeling av smålaks, mellomlaks og storlaks i fangstene ved sittenota på Skolmen i årene 1989- i fangstene ved sittenota på Skolmen og kilenøtene i 1991. Data fra Johannes Gullbrå. Bolstadfjorden i årene 2000-2012. Lengdeintervallene som er benyttet er basert på forhold mellom lengde og sjøalder funnet for aldersbestemt fisk.

41 80 Smoltutgang 2011 Smoltutgang 2010 70 Smoltutgang 2009 (inkludert ﬂergangsgytere) Smoltutgang 2008 (inkludert ﬂergangsgytere) 60

10 Figur 12. Lengde og aldersfordeling av laks 0 450 500 550 600 650 700 750 800 850 900 950 10001050110011501200 fanget ved sittenota på Skolmen og kilenota Lengde (mm) ved Nauttoneset i Bolstadfjorden i 2012 (n = 393).

2.3.3 Innslag av laks som stammer fra 2.3.4 Innslag av rømt oppdrettslaks genbanken Framveksten av oppdrettsnæringen utover på Arbeidet med å reetablere Vossolaksen er basert 1980-tallet medførte at rømt oppdrettslaks ble et på tilbakeføring av genbankmaterialet i form av vanlig innslag i laksebestandene i Hordaland. Etter egg, yngel og smolt. For å evaluere utsettingene er bestandssammenbruddet i 1988 har antallet villaks det avgjørende å kunne bestemme i hvor stor grad i gytebestanden vært lavt og rømt oppdrettslaks har denne kultiveringsinnsastsen gjenspeiles i innsiget av utgjort en urovekkende stor del av gytebestanden. gytelaks. For å kunne spore utsettingene er yngel og Dette illustreres ved data fra registreingsfiske utført smolt fettfinneklipt. I tillegg er smolten som inngår av Voss klekkeri som viser at rømt oppdrettslaks har i forsøk merket med et snutemerke. Bestemmelse dominert i fangstene fra 1993 og ut til begynnelsen av smoltalder brukes for å identifisere om fettfinne av 2000-tallet (Figur 14). I årene 2000-2012 er det klipt gytefisk stammer fra utsatt ensomrig yngel tatt ut over 1600 rømt laks på notfiske og regi eller fra utsetting av ettårig smolt. Av resultatene streringsfiske i vassdraget (Figur 15). Selv om det framgår det at det er smoltutsettingene som over ikke er noen klar tidstrend i antall rømt fisk tatt ut tid har bidratt mest til gytebestanden og at disse er andelen rømt fisk betydelig redusert som følge totalt dominerer i gytebestanden i 2011 og 2012 av økt innsig av villaks de to siste årene (Figur 16). (Figur 13).

Innvandrende laks Stamnes - Bolstad orden Figur 13. Oversikt over andel av villaks tatt Settesmolt Setteﬁsk Villﬁsk ved registreringsfiske ved Stamnes-Bolstad- 7 18 42 66 49 30 43 17 54 28 130 1124 530 100 % fjorden i perioden 2000-2012. Fangstene 80 % er fordelt på laks som stammer fra naturlig 60 % rekruttert villaks (villfisk), ensomrig settefisk

40 % fra Voss klekkeri (settefisk) og smoltutset Andel (%) tinger (settesmolt). Tallet over hver søyle 20 % angir det totale antallet fisk undersøkt. Rømt 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 oppdrettslaks er ikke tatt med i denne oversikten.

42 120 Registreringsﬁske utført av Voss klekkeri 1990-2012 100 Villaks Oppdrettslaks

s 80 k a l ll

a 60 n t A 40

20 Figur 14. Antall villaks og rømt laks 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 registret på registreringsfiske utført av Voss klekkeri i perioden 1990-2012.

Registreringsfangst av rømt oppdrettslaks, 2000-2012, n = 1679 180 Trengereid, n=843 150 Stamnes-Bolstadorden, n=679 120 Vosso, n=157

60 Figur 15. Innslag av rømt laks regi stret på notfiske ved Trengereid og Antall oppdrettslaks 30 strekningen Stamnes-Bolstadfjorden, 0 og ved stamfiske i Vosso i årene 2000- 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2012. Det er skilt mellom villaks og oppdrettslaks ved avlesning av skjell.

Settesmolt Setteﬁsk Villﬁsk Oppdrett

27 42 159 151 86 51 91 52 161 62 181 1253 611 100 %

80 %

60 %

40 % Andel (%)

20 %

0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 16. Oversikt over andel av villaks og oppdrettslaks tatt ved registreringsfiske ved Stamnes-Bolstadfjorden i perioden 2000-2012. Villaks er fordelt på laks som stammer fra naturlig rekruttert villaks (villfisk), ensomrig settefisk fra Voss klekkeri (settefisk) og smoltutsettinger (settesmolt). Tallet over hver søyle angir det totale antallet fisk undersøkt.

43 2.3.5 Telling av gytefisk ved dykking i Samlet gjør disse forholdene at resultatene fra 2000-2012 tellingene må sees på som absolutt minimumstall. I tillegg gjør forholdene det ekstra vanskelig å Gytefisktellingene har blitt utført ved at dykkere skille mellom rømt oppdrettslaks og villaks. Til tross m/snorkel driver med strømmen og rapporterer for disse begrensningene for tellinger av gytefisk observasjonene til en person på land, eller noterer i vassdraget gir likevel snorklingen viktige inntrykk på vannfaste blokker underveis. For å oppnå et best med relevans for bestandssituasjonen. Det var ingen mulig resultat må registreringene gjøres ved lav tvil om at tellingene fanget opp en betydelig økning vannføring. På elvestrekningen ovenfor Vangsvatnet av gytebestaden i 2011 og 2012. I tillegg gir regi og i Vosso dykker to personer parallelt, mens i Bol- streringene informasjon om gyteområder og i hvor stadelva dykker fire personer parallelt. I Teigdalselva stor grad disse er tatt i bruk. I alle årene fram til blir gytefisktellingene utført under gytetiden for 2011 sesongen var hovedinntrykket at det ble obser- sjøauren, rundt midten av oktober, og her blir hele vert svært få laks og lite aktivitet på kjente gyte- bredden av elva dekket av en dykker. I 2003, 2004, plasser som ved innløpet til Evangervatnet, utløpet 2006 måtte gytefisktellingene avbrytes på grunn av av Flagehølen, utløpet av Seimsvatnet, utløpet av høy vannføring og/eller svært dårlig sikt, og følgelig Skorvehølen og Vassenden. Etter gytingene i 2011 foreligger det ikke resultater fra gytefisktellinger og 2012 er det et klart inntrykk at disse gyteplassene disse årene. i langt større grad igjen er tatt i bruk. Dette skyldes Antall laks og sjøaure observert under gytefisktelling utvilsomt det økte antallet gytefisk i vassdraget i ene i perioden 2000-2012 er gitt i Tabell 2. Det ble 2011 og 2012. observert betydelig færre laks i 2005 og 2007 enn i årene 2000-2002, og det ble registrert en betydelig økning i 2011 og 2012 i forhold til foregående år. Forholdene under gytefisktellingene er generelt vanskelige i Vosso og det er derfor betydelig usikkerhet heftet ved tallene. Til tross for dette er det liten tvil om at resultatene gjenspeiler at gytebestanden i årene fram til 2011 har vært svært lav. Antall sjøaure som blir registrert varierer til dels svært mye mellom år, noe som i stor grad gjenspeiler tidspunktene for gjennomføring av gytefisktelling ene. I slutten av november og ut i desember er gytesesongen over og sjøauren har forlatt gyteplassene. Gytefisktellingene som gjennomføres i Teigdalselva er derimot gjennomført i eller nær gytetiden for sjøaure og viser at bestanden er livskraftig i denne sideelva. I hovedvassdraget tyder imidlertid telling ene på at bestanden generelt er fåtallig og dette sammenfaller også med observasjoner av sjøaure under sittenotfiske ved Stamnes og tilbakemeldinger fra sportsfiskere. Et av problemene for tellingene er at Vossovass- draget har flere store høler og innsjøer hvor fisken kan stå uten å bli observert ved snorkling. En annen ulempe er at det erfaringsmessig har vist seg at sikten er generelt dårlig selv ved lav vannføring Hele 36 kilo veide storlaksen som ble tatt i kilenot om senhøsten i Vossovassdraget. Dette er et sær- ved Vaksdal i 1946 og fotografert på fiskemottaket trekk ved Vosso som legger en klar begrensning på Bontelabo i Bergen. Dette er trolig en av de største på tellingene og bidrar til redusert mulighet for å eksemplarene av atlantisk laks tatt i verden. observere fisk. Ukjent fotograf

44 Tabell 2. Antall fisk registrert under gytefisktellinger ved dykking i perioden 2000-2012. I årene 2000-2002 er dykkerregistreringene i hovedvassdraget utført to ganger i løpet av høsten. Resultatene fra månedskiftet november- desember er oppgitt i parentes, og resultatene fra Teigdalselva er tatt med i summen for begge gytetellingene. I Teigdalselva gjennomføres gytefisktellinger årlig i september-oktober.

2000 15.9 og 27.11 Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 46 (22) 0 (3) 4 (4) 0 (2) Vosso 155 (131) 26 (21) 13 (17) 1 (1) Bolstadelva 51 (21) 9 (6) 8 (9) 1 (3) Teigdalselva (17.10) 602 17 11 0 Sum 854 (776) 52 (47) 36 (41) 2 (6) 2001 21.9 og 30.11 Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 134 (9) 11 (5) 7 (15) 1 (0) Vosso 568 (40) 12 (4) 38 (16) 3 (0) Bolstadelva 109 (15) 17 (3) 12 (9) 5 (3) Teigdalselva (19.10) 429 5 16 1 Sum 1240 (493) 45 (17) 73 (56) 10 (4) 2002 23.9 og 26.11 Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 231 (42) 6 (12) 15 (21) 1 (9) Vosso 499 (324) 30 (28) 48 (26) 15 (2) Bolstadelva 180 (42) 17 (27) 10 (16) 11 (5) Teigdalselva (09.10) 740 15 11 3 Sum 1650 (1148) 68 (82) 84 (74) 30 (16) 2005 8.12. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 2 2 0 0 Vosso 7 4 3 0 Bolstadelva 1 3 2 0 Teigdalselva (08.10) 502 3 3 0 Sum 512 12 8 0 2007 10.10. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 500 0 0 0 Vosso 594 0 9 0 Bolstadelva 151 1 3 4 Teigdalselva (30.09) 238 0 1 0 Sum 1483 1 13 4 2008 24.9. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 113 0 4 3 Vosso 176 2 1 0 Bolstadelva 91 2 9 0 Teigdalselva (03.10) 437 1 1 0 Sum 817 5 15 3

45 2009 12.og 13.11. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 69 1 0 0 Vosso 94 4 4 1 Bolstadelva 114 7 19 0 Teigdalselva (11.10) 529 2 1 0 Sum 806 14 24 1 2010 18.11. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 36 3 4 0 Vosso 199 27 24 0 Bolstadelva 64 16 6 1 Teigdalselva (02.10) 559 0 0 0 Sum 858 46 34 1 2011 16.11. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet 21 11 12 2 Vosso 320 100 274 40 Bolstadelva 102 45 111 31 Teigdalselva (16.10) 529 6 5 0 Sum 972 162 402 73 2012 05.12. Sjøaure Smålaks Mellomlaks Storlaks Ovenfor Vangsvatnet ...... Vosso 17 23 35 48 Bolstadelva 69 40 82 87 Teigdalselva () 478 7 6 2 Sum 564 70 123 137

2.4 Samlet vurdering en årlig gjennomsnittlig fangst på hele 11310 kg (sd=4843), noe som viser det store potensialet for I en samlet gjennomgang av de biologiske og lakseproduksjonen i Vossovassdraget. I toppårene økonomiske verdiene av Vossolaksen er det i tillegg 1964 og 1980 var de totale fangstene hhv. 24,4 tonn til fiske i ferskvann, helt avgjørende at resultatene og 20,1 tonn laks. Med en gjennomsnittlig fiskevekt fra sjøfiske tas med i vurderingen. Dette skyldes på om lag 10 kg, slik det ble rapportert både fra at de naturgitte forholdene med trange og lange fangstene i Bolstadelva og fra sjøfiske, vil en årlig fjorder har gitt grunnlaget for framveksten av en fangst på om lag 11 tonn utgjøre om lag 1100 laks. unik fangstkultur basert på sittenøter og kilenøter I toppårene 1964 og 1980 tilsier fangstkvantumet langs innvandringsveien til Vossolaksen. I årene at det ble tatt om lag hhv. 2500 og 2000 laks. Like- 1949-1987 ble det fra Vossovassdraget rappor- vel er de høye fangsttallene et klart underestimat, tert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 3486 kg siden det samtidig foregikk en betydelig fangst (sd=2026), mens tilsvarende gjennomsnittsfangst av Vossolaks som ikke er med i beregningsgrunn fra sjøfiske omsatt gjennom Stamnes Handelslag laget som her er brukt. Fangststatistikkene viser var 7861 kg (sd=3568). Sammenstilles fangstene at den økonomiske verdien av Vossolaksen vil være fra elve- og sjøfiske i perioden 1949-1987, gir dette betydelig gitt en normal bestandssituasjon. Det er

46 gjort beregninger som tilsier at lokalsamfunnet på Framveksten av oppdrettsnæringen utover på Voss årlig taper 20-30 millioner på at Vossolaksen 1980-tallet medførte at rømt oppdrettslaks ble et er borte. vanlig innslag i laksebestandene i Hordaland. Etter bestandssammenbruddet i 1988 har antallet villaks Vurdert ut i fra de ulike fangststatistikkene som i gytebestanden vært lavt og rømt oppdrettslaks har foreligger, ser det ikke ut til at det har skjedd noen dominert i stamfiskefangstene fra 1993 og fram til generell nedgang i fangstene av Vossolaks fra slutten begynnelsen av 2000-tallet. Andelen rømt laks ble av 1960 tallet og fram til slutten av 1980-tallet. betydelig redusert i 2011 og 2012 pga. den markerte Derimot var nedgangen i elvefangstene fra 1987 til økningen i innsiget av villaks. Det er imidlertid så 1988 dramatisk, og vedvarende lave fangster i de langt ingen klar reduksjon i antall oppdrettslaks i etterfølgende årene tilsier at bestandsnedgangen registreringsfiske i fjordene og i vassdraget. På dette var svært brå og kan betegnes som et bestands- fisket er det i perioden 2000-2012 tatt ut hele 1679 sammenbrudd. Nedgangen fra og med 1988 tyder rømte oppdrettslaks. Rømt opdrettslaks vurderes på en unormalt lav smoltproduksjon eller unormalt derfor stadig som en alvorlig trussel som det er høy dødelighet for smoltårgangene som gikk ut fra avgjørende å holde på et stabilt lavt og akseptabelt vassdraget fra og med 1985. nivå for å hindre negative effekter på villaksen. Med fredningen av villaksen fra og med 1992 opp- Registreringsfisket med nøter i området Stamnes- hørte både ferskvannsfisket og sjøfisket. Resultater Bolstadfjorden viser at storlaksen er klart under- fra stamfisket i regi av Voss klekkeri indikerer en representert i fangstene sammenliknet med ytterligere nedgang i gytebestanden i 1993, da normalsituasjonen før bestandssammenbruddet. antall villaks tatt på stamfiske ble mer enn halvert i forhold til året før, til tross for at fangstinnsatsen Alder og størrelse ved kjønnsmodning er i stor grad nær ble doblet. Etter 1993 har de årlige fangstene genetisk styrt, men påvirkes også av miljøforhold. ved stamfiske ikke tatt seg nevneverdig opp og det Det er ikke kjent om den observerte endringen i generelle inntrykket fra stamfiske er at gytebestan- bestandsstruktur hos Vossolaksen skyldes genetiske den av laks har vært unormalt lav fra 1993 og fram endringer, eller om det for eksempel skyldes endrede til økningen i gytebestanden i 2011. vekstforhold i havet. I de kommende årene er det forventet et økt innslag av andregangs gytere og Gytebestandsmål er nå innført som et forvaltnings- dette vil trolig bidra til å øke antallet store lakser tiltak for å sikre at laksebestandene ikke beskattes (> 10 kg) som returnerer til Vossovassdraget. Sam- over ”bevaringsgrensen”, som av den internasjonale mensetningen av fangstene viser at det er de to siste laksevernorganisasjonen NASCO defineres som ”det årene er laks med bakgrunn i genbankmaterialet uønskede gytebestandsnivået hvor rekrutteringen som totalt dominerer gytebestanden. Dette er et begynner å avta signifikant”. For Vossovassdraget viktig resultat som gir et godt utgangspunkt for å er det foreslått et gytebestandsmål på 422 storlaks. kunne reetablere den opprinnelige, ekte Vossolaksen Ut i fra en forventet normal overlevelse fra egg til i vassdraget. smolt er det beregnet at en slik gytebestand vil gi en smoltproduksjon på om lag 75 000 smolt. Registreringene viser at det først er i 2011 at et slikt gytebestandsmål er nådd. Bakgrunnen for dette er oppskaleringen av tiltaket med å slepe smolt i femårsperioden 2009-2013. På grunn av dette tiltaket vil gytebestandsmålet med høy sannsynlighet nås i perioden 2011-2016. Imidlertid er det viktig å påpeke at økningen i gytebestanden i 2011 også sammenfalt med en markert generell bedring i sjøoverlevelsen for smoltårsklassen som vandret ut i 2009. Dette gjenspeiles i en klar økning i innsiget av mellomlaks til Vestlandselvene i 2011 og 2012.

47 2.5 Referanser Jensen, A.J., Fiske, P., Hansen, L.P., Johnsen, B.O., Mork, K.A. & Næsje, T.F. 2011. Synchrony in marine growth Energi-og miljøkomiteen. 2007. Innstilling fra energi- among Atlantic salmon (Salmo salar) populations. og miljøkomiteen om vern av villaksen og ferdig- Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences stilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 68: 444-457. Innst. S. nr. 183. NOU. 1999. Til laks åt alle kan ingen gjera. Om Friedland, K.D., Hansen, L.P. & Dunkley, D.A. 1998. årsaker til nedgangen i de norske villaksbestan- Marine temperatures experienced by postsmolts and dene og forslag til strategier og tiltak for å bedre the survival of Atlantic salmon, Salmo salar L., in the situasjonen. Norsk offentlig utredning. 1999. 297s. North Sea area. Fisheries Oceanography 7: 22-34. Stortings proposisjon nr. 32. 2006. Om vern av Garcia de Leaniz, C., Fleming, I. A., Einum, S., Ver- villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevass- spoor, E., Jordan, W. C., Consuegra, S., Aubin-Horth, drag og laksefjorder (2006-2007). N., Lajus, D., Letcher, B. H., Youngson, A. F., Webb, J. H., Vøllestad, L. A. Villanueva, B., Ferguson, A. Størkensen, Ø.R. 1992. Truete arter i Norge. DN- & Quinn, T. P. 2007. A critical review of adaptive rapport, 1992-6. 89 s. genetic variation in Atlantic salmon: implications Taylor, E. B. 1991. A review of local adaptation in for conservation. Biological Reviews, 82: 173-211. Salmonidae, with particular reference to Pacific and Henden, G.O. 1997. Notat frå Voss klekkeri; spørsmål Atlantic salmon. Aquaculture 98: 185-207. og vurderingar til rapporten om laksebestanden Tveit, L. 2002. Driftsplan for Vossovassdraget. i Vossovassdraget, utført av Harald Sægrov med fleire. - Voss klekkeri 28. november 1991, 1s.

48 Stasjonsnettet for det elektriske fiske i Bolstad- 3 Undersøkelser av elva, Teigdalselva, Vosso og strekningene oppstrøms Vangsvatnet er gitt i Figur 1. Hver stasjon har et ungfiskbestanden i areal på 100 m2 og blir overfisket 3 ganger i samsvar med standard metode gitt av Bohlin et al. (1989). Vossovassdraget Fisket utføres om høsten, normalt i september eller i oktober.

Av Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund, Bjørn Basert på lengdefordeling og aldersbestemmelse er T. Barlaup, Bjørnar Skaar og Tore Wiers det skilt mellom ensomrig og eldre fisk. Tetthetene LFI Uni Miljø av ungfisk i de ulike vassdragsavsnittene ble funnet ved å beregne gjennomsnittet for de respektive Undersøkelser av ungfiskbestandene av laks og stasjonene i vassdragsavsnittet (tetthet 2, Bohlin aure i Vossovassdraget stammer i hovedsak fra de et al. 1989). Stasjonene som ble undersøkt i 1991- årlige undersøkelsene av ungfisktettheter som har 1993 avviker noe fra stasjonsnettet for resten av pågått siden 1991. For situasjonen før den drama- perioden. tiske bestandsnedgangen på slutten av 1980-tallet Som det fremgår av Tabell 1 og Tabell 2, har Voss finnes det svært begrenset informasjon om ungfisk klekkeri siden 1990 satt ut laks- og aureyngel og bestandene i vassdraget. Det er derfor ikke mulig lakserogn i Vossovassdraget. Utsettingene fra Voss å vurdere i hvor stor grad situasjonen har endret klekkeri er basert på rogn fra Vossolaks tilbakeført seg før og etter bestandssammenbruddet. I dette fra genbanken og utsettingene har vært ansett kapittelet gis en beskrivelse av ungfiskbestandene som et viktig ledd i arbeidet for å gjenoppbygge i de ulike vassdragsavsnitt. laksebestanden. I perioden 1994 - 2009 var hovedmengden av den ensomrige utsatte laksen merket ved fettfinneklipping. Frem til høsten 2010 (ingen 3.1 Materiale og metoder undersøkelse høsten 2011) var det derfor mulig å skille mellom settefisk og villfisk i undersøkelsene av 3.1.1 Overvåking av ungfiskbestanden ungfiskbestandene. De fleste fettfinneklipte laksene Undersøkelsene av ungfisktetthetene i Vosso- fra utsettingen i 2009, har trolig forlatt vassdraget vassdraget har pågått årlig siden 1991. I perio- som smolt våren 2012. Dette har gjort det mulig å den 1991-1993 ble undersøkelsene utført i regi av vurdere tilslaget for denne kultiveringsstrategien. Fylkesmannen i Hordaland (Sægrov et al. 1994) og Hovedmengden av utsettingene fra og med 2010, er Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) ikke fettfinneklippet. De er derimot otolittmerket. Det (Fjellheim et al. 1994). I perioden 1994 - 2010 er derfor mulig følge opp tilslaget for utsettingene har undersøkelsene vært utført av LFI Uni Miljø ved å analysere for otolittmerker i fremtiden. på oppdrag fra DN, med den hensikt å overvåke ungfiskbestanden av laks og aure i de ulike delene av vassdraget (Gabrielsen 2011). På grunn av en omlegging av rutinene for overvåkingen, fra årlige undersøkelser til undersøkelser hvert andre år, ble det ikke utført fiskeundersøkelser i vassdraget i 2011. Fiskeundersøkelsene er basert på et stasjonsnett opprettet i perioden 1991-1993 som inkluderer stasjoner i Bolstadelva, Teigdalselva og Vosso (Fjellheim et al. 1994). Dette stasjonsnettet ble utvidet med en stasjon i Vosso oppstrøms Vangsvatnet i 1996, en stasjon i nedre del av Raundalselva i 1997, to stasjoner i Vosso i 1999 (st. 11 og 12), 7 nye stasjoner opprettet oppstrøms anadrom strekning i Stranda- vassdraget i 2000 og 2 nye stasjoner oppstrøms Palmafossen i Raundalselva i 2002.

49 7 Strandaelva

Teigdals- elva

5 Raundalselva Bolstad- Evanger elva 4 kraftstasjon Bolstad- Tverrelva 10 fjorden 2 3 Evanger- 11 12 1 vatnet Rogns- 8 9 16 Bulken fossen 15 Vossedals- Vosso Rasdals- elva 14 elva 13 Palma- fossen Istad- bekken Vangsvatnet

Bordalselva

Kalkdoserer Vandringshinder 0 1 234 5 km Elfiskestasjoner

Figur 1. Kart med stasjonsnett for elektrisk fiske for undersøkelser av ungfiskbestandene i Vossovassdraget.

3.1.2 Rognplanting som metode for å porsjoner i hvert av drensrørene, og når så rørene styrke rekrutteringen trekkes opp vil grusen rase over og omslutte eggene. Eggene blir da liggende i lommer innimellom grusen For å styrke rekrutteringen til laksebestanden har det som i en naturlig gytegrop. Det er svært viktig at årlig siden 2004 vært plantet ut rogn fra genbanken grusen i kassene har riktig kornfordeling. Hvis det i Eidfjord. Rognplanting som kultiveringsmetode er for mye finpartikulært materiale i grusen vil dette kan utføres på ulike måter. De vanligste metodene føre til dårlig gjennomstrømming og oksygensvikt som tidligere har vært brukt er enten å grave rogna for eggene, mens for grov grus kan føre til at hul direkte ned i elvegrusen, eller å legge dem i bokser rommene i grusen blir for store og at eggene lekker eller esker som igjen plasseres ut i elva (Barlaup & ut av kassen. Kassene plasseres på steder i elva som Moen 2001). Hvilken metode som er best egnet er på forhånd er vurdert som egnet i forhold til ulike avhengig av vassdragsspesifikke forhold. Etter befa- hydrologiske forhold. Dette for å sikre at kassene ringer i Vossovassdraget i 2004 ble det valgt å legge ikke blir utsatt for tørrlegging, utspyling og/eller ut rogn i gruskasser. Vår erfaring fra tilsvarende sedimentering, og at yngelen har tilgang til egnet prosjekter i andre vassdrag tilsier at dette generelt habitat etter å ha forlatt kassene. Kassene blir sikret er en god og robust metode. Metoden består i å ved å grave dem delvis ned i elvegrusen eller ved å legge ut rogna på øyerognstadiet i kasser som er plassere dem mellom større steiner. fylt med grus og deretter plassert på egnede plasser i elva. Kassene som brukes er perforerte plastkasser I den senere tid er mesteparten av rogna blitt lagt ut (21 cm høy, 40 cm bred og 60 cm lang). Når kassene i såkalte Vibert bokser (fult navn er Whitlock-Vibert fylles med grus settes det ned fire drensrør (ca. 20 bokser), som er plastikkbokser (15 cm × 9 cm × 6 cm) cm lange) som fører ned i grusen. Rogna helles i hvor rogna legges i sammen med litt grus (Whitlock

50 1978). I hver av disse Vibert boksene ble det lagt ut All rogn som er tilbakeført fra genbanken er farge enten 500 eller 1000 øyerogn, som så graves ned merket, dvs. rogna bades i et fargestoff på øyerogn- i gruskasser eller direkte ned i elvegrusen. Bruk av stadiet slik at det avsettes et fargemerke i øresteinen bokser gir bedre mulighet for å fordele rogna i elva (otolitten). Fargestoffet vil settes av som en farget enn sammenlignet med bruken av gruskasser. ring i fiskens ørestein og kan senere avleses under mikroskop. Veterinærinstituttet (tidligere VESO) har Overlevelse frem til yngelen kommer opp av grusen hatt ansvaret for fargemerkingen som ble utført i ble målt ved å telle antall gjenværende døde rogn- henhold til standard metode (Moen 1996, 2000). korn og plommesekkyngel i et utvalg av kassene og Hensikten med denne merkingen er å senere kunne Vibert boksene. Dette ble gjort etter at all yngelen identifisere fisk som stammer fra rognplantingen. hadde kommet opp av grusen og forlatt kassene En oversikt over antall rogn som har vært plantet eller boksene. ut i Vossovassdraget i perioden 2004 til 2012 er gitt i Tabell 2.

Tabell 1. Utsetting av umerket og merket lakseyngel (0+) i Vossovassdraget i perioden 1990-2012. Våren 2000, 2001, 2002 og 2003 ble det i tillegg satt ut hhv. 7 900, 8 450 og 3 200, 5 250 ettårige lakseparr i Bolstadelva. I 2010 ble det satt ut 49 500 tosomrig laks på forskjellige lokaliteter i vassdraget som var sortert ut fra smoltanlegget på Evanger, mens det tilsvarende for 2011 og 2012 ble satt ut hhv. 11 570 og 19 600 tosomrig laks. Data fra Voss klekkeri.

Bolstadelva Vosso Teigdalselva Strandaelva Andre lokaliteter År Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket Umerket Merket Umerket/merket 1990 40 000 - 50 000 10 000 - - - - 1991 11 000 - 30 500 54 000 - - - - 1992 40 000 - 78 000 28 000 - - - - 1993 40 000 - 105 000 - - - - - 1994 - 14 500 - 22 000 - - - - 1995 - 17 500 6 000 34 000 - - - - 1996 - 26 500 - 35 000 - - - - 1997 - 26 500 - 63 000 - - - - 1998 - 10 000 - 23 000 - - - - 1999 - 28 000 - 60 000 - - - - 2000 - 20 000 - 54 000 - - - - 2001 - 25 000 - 69 000 - - 22 000 - 2002 - 20 500 - 48 500 - - 42 000 - 2003 - - 4 400 - - - 6 100 - 2004 - 20 000 13 200 33 800 5 200 39 750 - 30 160 2005 - 25 800 - 64 700 10 000 51 500 - 14 100 2006 - 23 000 - 58 000 10 500 42 600 - 35 654 2007 - 15 000 - 77 500 16 500 87 400 - 17 300 2008 - 8 000 - 32 950 - 10 000 56 590 - 15 050 2009 - 20 000 - 64 000 - - 105 000 - 38 400 2010 15 559 - 53 724 - - 2 500 92 002 - 37 160 2011 32 700 - 75 800 - - - 77 870 - 37 500 2012 - - - - 4 400 - 113 900 - 59 700

51 Tabell 2. Planting av fargemerket lakserogn i Vossovassdraget i perioden 2004-2012. I tillegg ble det i 2011 plantet ut 5 520 lakserogn i Istadbekken. I 2012 ble det i tillegg plantet ut 62 000 lakserogn i Raundalselven.

Lokalitet/ År Bolstadelva Vosso Teigdalen Bordalselva Sum 2004 92 500 92 500 - - 185 000 2005 19 500 40 000 - - 49 500 2006 96 700 259 900 18 000 29 000 403 600 2007 28 500 8 960 - - 37 460 2008 61 000 78 000 - 23 000 162 000 2009 7 340 22 910 42 310 38 800 111 360 2010 58 000 75 000 - 13 000 146 000 2011 29 900 44 950 12 650 84 000 171 500 2012 102 000 342 500 90 000 115 200 649 700

3.2 Resultat av Eggoverlevelse 2004 100

rognplantingen utført i årene . 80 2004-2012 60 40 Kontroll av eggoverlevelsen ble gjennomført ved å 20 Overlevelse (%) telle opp antall døde rogn gjenværende i gruskassene 0 Utløp Geitle Skorve Utløp Horvei og/eller Vibert bokser. Eggoverlevelse ble funnet å Vangsvatnet Vassenden Lokalitet være gjennomgående høy for de undersøkte lokalitetene i de tre årene (2004-2006) evalueringen ble Eggoverlevelse 2005 gjennomført og den gjennomsnittlige eggoverlevel- 100 sen var på 99 % (std=2) (Figur 2). I perioden 2007- . 80 2012 ble det via en visuell observasjon registrert et 60 fåtall døde rogn i kassene og i Vibert boksene og 40 som i de tre foregående årene ble eggoverlevelsen 20 Overlevelse (%) vurdert som svært god. Imidlertid er erfaringene fra 0 Utløp Geitle Skorve Utløp de ulike lokalitetene at enkelte kasser eller Vibert Vangsvatnet Vassenden bokser var forsvunnet fra noen av lokalitetene. I til- Lokalitet legg ble det registrert en del utspyling i noen av de kassene som stod igjen. Det er ikke kjent om kassene Eggoverlevelse 2006 100 ble tatt av flom før eller etter yngelen forlot kassene, men om flommen tok kassene før yngelen forlot . 80 kassene ville dette medført høy dødelighet. Generelt 60 viser resultatene at rognplantingen fungerer etter 40 20 hensikten og at det er avgjørende å finne fram til Overlevelse (%) lokaliteter hvor rogna blir liggende også i perioder 0 Vosso Bolstadelva Teigdalselva Bordalselva med flom. Så langt i prosjektet er det opparbeidet Lokalitet viktig kunnskap om disse forholdene og lokalitetene som benyttes i dag er ikke utsatt for utspyling Figur 2. Gjennomsnittlig eggoverlevelse med standardavvik eller tap av kasser eller Vibert bokser. Samlet sett basert på telling av gjenværende døde rogn i gruskasser vurderes derfor rognplanting som en egnet metode eller Vibert bokser på ulike lokaliteter for rognplanting i for tilbakeføring av rognmateriale fra genbanken. Vossovassdraget i 2004, 2005 og 2006.

52 3.3 Tettheter av ungfisk i de Bolstad, 0+ laks 100 ulike vassdragsavsnittene . Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 80 . 100 m 3.3.1 Bolstadelva 60 40 De gjennomsnittlige tetthetene av ensomrige og 20

eldre laks i Bolstadelva for perioden 1991-2010 er Antall laks p r 0 vist i Figur 3. De estimerte tetthetene av ensomrig 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 laks i Bolstadelva har variert mye (1-56 fisk pr. 100 m2) i perioden. For flere av årene har tetthetene av Bolstad, eldre laks 40 naturlig rekruttert laks vært lave, noe som kan tyde Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 30 på at rekrutteringen har vært begrenset av en lav . 100 m gytebestand. Tetthetene av eldre laks i Bolstadelva 20 2 har i hovedsak variert fra 7 til 18 laks pr. 100 m 10 i undersøkelsesperioden. Innslaget av settefisk i

Antall laks p r 0 Bolstadelva har i gjennomsnitt for perioden med 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 utsettinger vært om lag 28 % for ensomrige og 33 % for eldre laks. For andel settefisk i de enkelte årene, Bolstad, aure 100 se Tabell 3. Settefisken utgjør dermed en vesentlig 0+ >0+ 80 del av ungfiskbestanden i Bolstadelva. Unntakene . 100 m er i 1995 og 2002 da det elektriske fisket ble utført 60 før settefisken var satt ut, og i 2003 da det ikke ble 40 satt ut ensomrig settefisk i Bolstadelva. Andelen av 20 settefisk kan også være underestimert for eldre fisk Antall aure p r 0 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 i 1995, da noen av fiskene kan stamme fra umerket settefisk i 1993. De gjennomsnittlige tetthetene av ensomrige og Figur 3. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil eldre laksunger synes ikke å endre seg nevneverdig for ensomrige (0+) og eldre (>0+) laks- og aureunger gjennom undersøkelsesperioden og generelt sett er i Bolstadelva i perioden 1991-2010. tetthetene lave. Da det ikke forekommer utsettinger av aure i vært lavere og har variert fra 3 til 32 fisk pr. 100 Bolstadelva, stammer all auren i elva fra naturlig m2. Stasjonsnettet i årene 1991-1993 kan derimot rekruttering. I motsetning til de varierende tett variere noe fra årene etter, da ungfiskundersøkelsene hetene av lakseyngel synes tetthetene av ensomrig i disse årene ble utført av Fylkesmannen i Hordaland. aure i Bolstadelva å være mer stabil. Siden 1998 Den observerte nedgangen i tetthetene fra 1993 er det imidlertid registrert en markert økning av til 1994 representerer derfor ikke nødvendigvis en ensomrig aure i forhold til tidligere år (Figur 3). reell endring i ungfiskbestanden. Tettheten av eldre Tetthetene av eldre aure har variert fra om lag 5 lakseunger har stort sett variert fra om lag 20 til 30 til 15 fisk pr. 100 m2 i undersøkelsesperioden. Det fisk pr. 100 m2. Innslaget av settefisk i Vosso har synes ikke som økningen av ensomrig aure har ført i gjennomsnitt for perioden med utsettinger vært til økende tettheter av eldre aure i undersøkelses om lag 43 % for ensomrige og 31 % for eldre laks. perioden. For andel settefisk i de enkelte årene, se Tabell 4. Et unntak er igjen 1995 og 2002, da undersøk 3.3.2 Vosso elsene ble gjort før settefisken ble satt ut. Også De gjennomsnittlige tetthetene av ensomrige og her kan andelen av settefisk blant eldre fisk også eldre lakseunger i Vosso mellom Evangervatnet og være underestimert for eldre laks i 1995, da noen av Vangsvatnet er vist i Figur 4. De høyeste tetthe- laksene kan stamme fra umerket settefisk i 1993. tene av ensomrig laks ble funnet i årene 1992 og I 2003 var ikke settefisken merket, men andelen 1993, da tetthetene oversteg 50 pr. 100 m2. For settefisk ville nok allikevel ha vært lavt pga. det lave årene 1994-2010 har tettheten av ensomrig laks utsettingstallet dette året (se Tabell 1). Videre ble

53 Tabell 3. Andel settefisk av laks i prosent (%) i Bolstad Vosso, 0+ laks elva i perioden 1994-2010. Undersøkelsene ble utført 100 Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk før settefisken ble satt ut i 1995 og i 2002, samt at det 80 ikke ble satt ut merket laks i 2003. *Fra og med 2010 60 har ikke de fleste settefiskene blitt fettfinneklippet. . 100 m 40

Antall p r 20 År Årsyngel (0+) Eldre laks (> 0+) 0 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 1994 47

1995 -- 13 Vosso, eldre laks 100 1996 28 23 Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 1997 38 43 80 60 1998 20 37 . 100 m 1999 50 67 40

2000 63 38 Antall p r 20 0 2001 68 55 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 2002 -- 43 Vosso, aure 2003 -- 48 180 0+ >0+ 2004 7 -- 150 2005 12 6 120 . 100 m 2006 0 28 90 2007 0 13 60 Antall p r 30 2008 0 42 0 2009 63 22 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 2010 * 10 Gjennomsnitt 28 % 33 % Figur 4. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for ensomrige (0+) og eldre (> 0+) lakse- og aureunger i Vosso i perioden 1991-2010. ikke all settefisk merket i 2004, slik at andelen sette 3.3.3 Teigdalselva fisk dette året også er noe underestimert. Videre Tettheter av ungfisk av laks og aure i Teigdalselva har dette hatt betydning for eldre årsklasser av er vist i Figur 5. I perioden1991-2010 har det blitt laks i 2005. Samlet viser resultatene at det gjen- registrert svært lave tettheter av både ensomrig nomgående blir funnet stabilt høyere tettheter av laks (0-9 pr. 100 m2) og eldre laks (0-15 pr. 100 m2). laks på stasjonsnettet i Vosso sammenliknet med Det synes ikke som at tetthetene viser en økning Bolstadelva, og at settefisken utgjør en betydelig i perioden. De lave tetthetene skyldes i hovedsak andel av ungfiskproduksjonen. at en bare finner naturlig rekrutterte lakseunger Ser en undersøkelsesperioden under ett så ser det på de to nederste av de totalt fire stasjonene i ikke ut til å være noen trender i tetthetene av verken Teigdalselva. Den begrensede utbredelsen av natur- ensomrige eller eldre ungfisk av laks i Vosso lig rekruttert laks i Teigdalselva stemmer overens Tetthetene av ensomrig aure på stasjonene i Vosso med dykkerregistreringene, der observasjonene av har vært stabilt høyere i årene 1997-2010 (20-96 pr. gytelaks nesten uten unntak blir gjort i nedre del av 100 m2) sammenliknet med årene 1991-1996 (5-23 Teigdalselva (nedstrøms Mestadvatnet). I 1992 ble pr. 100 m2, Figur 4). Tettheten av eldre aure viser det funnet 15 eldre laks, men resultatet gjenspeiler også den samme utviklingen, med stabilt høyere trolig et høyt innslag av settefisk. Utsettingene av tettheter i årene fra og med 1996 sammenliknet laks i Teigdalselva som opphørte i 1992, startet med årene 1991-1995. opp igjen i 2004 (Tabell 1). Det er siden den gang stort sett blitt registrert laks på alle stasjonene og

54 Tabell 4. Andel settefisk laks i prosent (%) i Vosso i perioden 1994-2010. Undersøkelsene ble utført før Teigdalen, 0+ laks Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk settefisken ble satt ut i 1995 og i 2002, samt at det 40 ikke ble satt ut merket laks i 2003. *Fra og med 2010 30 har ikke de fleste settefiskene blitt fettfinneklippet. 20

År Årsyngel (0+) Eldre laks (> 0+) 10 1994 8 -- Antall laks pr. 100 m 0 1995 -- 12 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09

1996 78 9 Teigdalen, eldre laks 1997 48 26 25 Settefisk Villfisk Villfisk/Settefisk 1998 27 44 20 1999 76 23 15 2000 69 56 10 2001 45 54 5

2002 -- 18 Antall laks pr. 100 m 0 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 2003 -- 26 2004 15 -- Teigdalen, aure 180 0+ >0+ 2005 13 9 150 2006 55 30 120 2007 88 31 90 2008 20 41 60 2009 39 39 30 Antall aure pr. 100 m 0 2010 27 51 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09 Gjennomsnitt 43 % 31 %

Figur 5. Gjennomsnittlige tettheter med standard feil for ensomrige (0+) og eldre (> 0+) laks- og aureunger i Teigdalselva i perioden 1991-2010.

innslaget av ensomrig settefisk har vært på mellom 3.3.4 Strekningene oppstrøms 70-90 %, mens innslaget av settefisk blant eldre Vangsvatnet laks har vært på mellom 30-90 %. Tettheter av laks og aure funnet på stasjonen I motsetning til laksen er auren godt representert lokalisert i Vosso på strekningen mellom Vangsvatnet i hele den lakseførende delen av Teigdalselva. De og samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure har (st.13) er vist i Figur 6. Det er funnet varierende 2 variert fra 7 til over 90 fisk pr. 100 m . Det ser ut tettheter av ensomrig laks på denne stasjonen fra til at tetthetene av ensomrig aure har økt i under- 1 til 108 fisk pr. 100 m2, og det anes en nedgang i søkelsesperioden, mens tettheten av eldre aure i tettheten av ensomrig laks i perioden. Innslaget av hovedsak har vært stabile med mellom 20 til 40 settefisk oppstrøms Vangsvatnet har i gjennomsnitt 2 fisk pr. 100 m (Figur 5). Tetthetene av aure i før- for perioden med utsettinger vært om lag 43 % for ste del av perioden er påvirket av utsettinger av ensomrige og 27 % eldre laks. Tetthetene av eldre ensomrig settefisk. Etter 1995 er det ikke satt ut laks har variert fra 3 til 65 fisk pr. 100 m2, og det aure i Teigdalselva. Tetthetene har ikke avtatt etter synes som at tettheten av eldre laks blir lavere. at utsettingene opphørte og resultatene tyder på Tettheten av ensomrig aure har generelt vært høy, gode rekrutteringsforhold for aure i Teigdalselva. mens tettheten av eldre aure har variert fra 6 til 25 fisk pr. 100 m2 i undersøkelsesperioden. Tetthetene

55 Vosso oppstrøms Vangsvatnet, 0+ laks Raundalselva, 0+ laks 120 40 Settefisk Villfisk Settefisk Villfisk 100 30 80 60 20 40 10 20

Antall laks pr. 100 m 0 Antall laks pr. 100 m 0 97 99 01 03 05 07 09 96 98 00 02 04 06 08 2010 Raundalselva, Eldre laks Vosso oppstrøms Vangstvatnet, Eldre laks 40 80 Settefisk Villfisk Settefisk Villfisk 30 60 20 40 10 20

Antall laks pr. 100 m 0 Antall laks pr. 100 m 0 97 99 01 03 05 07 09 96 98 00 02 04 06 08 2010 Raundalselva, aure Vosso oppstrøms Vangsvatnet, aure 90 180 0+ >0+ 0+ >0+ 150 75 120 60 90 45 60 30 30 15 Antall aure pr. 100 m Antall aure pr. 100 m 0 0 96 98 00 02 04 06 08 10 97 99 01 03 05 07 09

Figur 6. Tettheter for ensomrige og eldre laks og Figur 7. Tettheter for ensomrige og eldre laks og aure aure på stasjonen i Vosso mellom Vangsvatnet og i Raundalselva i perioden 1997-2010. samløpet mellom Strandaelva og Raundalselva i perio- den1996-2010.

av ensomrig og eldre aure viser ingen endring i 3.3.5 Strekningen oppstrøms undersøkelsesperioden. Samlet tilsier resultatene Palmafossen at det er produksjon av både laks og aure på strek- Raundalselva vurderes som relativ kald og nærings- ningen fra Vangsvatnet og opp til samløpet mellom fattig i forhold til de andre lakseførende elvestrek- Strandaelva og Raundalselva. ningene i vassdraget. Resultatene fra det elektriske På stasjonen i nedre del av Raundalselva har tett- fisket viser at det forekommer rekruttering av både hetene av ensomrig laks variert fra 0 til 37 pr. 100 laks og aure på den nederste delen av elvestreknin- m2, og fra 1 til 28 pr. 100 m2 eldre laks (Figur 7). gen. I Palmafossen i nedre del av Raundalselva, ble Innslaget av settefisk i Raundalselva har i gjennom- det på slutten av 1950 tallet bygd en laksetrapp for snitt for perioden med utsettinger vært om lag 50 at laksen skulle kunne utnytte strekningen ovenfor % for ensomrige og 41 % for eldre laks. Tetthetene fossen. Denne trappa ble restaurert på slutten av av ensomrig aure har i den undersøkte perioden 1980-tallet. Ved elektrisk fiske ovenfor trappa i 1993 variert fra 2 til 63 pr. 100 m2, mens tetthetene av ble det registrert noen få laksunger som ble vurdert eldre har variert fra 4 til 56 pr. 100 m2. Tetthetene til å være settefisk (Sægrov et al. 1994). Sporadisk av både laks og aure viser ingen endring i under- elektrisk fiske utført av Voss klekkeri på strekningen søkelsesperioden. senere på 1990-tallet ga ingen eller få laksunger.

56 Dette tyder på at svært få laks har vandret opp laksetrappa i Palmafossen eller at egg- og yngelsta- Raundalselva oppstrøms Palmafossen, 0+ laks diene har hatt dårlig overlevelse. Da det elektriske 40 Settefisk Villfisk fisket ble tatt opp igjen i 2002, ble det for første 30 gang påvist naturlig rekrutterte laks som stammet 20 fra flere årsklasser på strekningen oppstrøms trappa (G.O. Henden, Voss klekkeri pers. medd., LFI Uni Miljø 10 upubliserte data). Dette er interessante observasjo- Antall laks pr. 100 m 0 ner, siden den ca. 7-8 km lange strekningen trolig 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 har et betydelig produksjonspotensial for laks. Med Raundalselva oppstrøms Palmafossen, Eldre laks denne bakgrunn ble det opprettet to stasjoner for 40 elektrisk fiske på strekningen i 2003. Settefisk Villfisk 30 De estimerte tetthetene av ensomrig laks i Raun- 20 dalselva oppstrøms Palmafossen har variert fra 0 til 15 fisk pr. 100 m2 i perioden 2003-2010 (Figur 10

8). Utsettingene av laks startet opp igjen i 2005. I Antall laks pr. 100 m 0 perioden 2005-2010 har ensomrig settefisk utgjort 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 over 83 % av fangsten. Tetthetene av eldre laks har variert fra 0 fisk til 13 fisk pr. 100 m2 i samme Raundalselva oppstrøms Palmafossen, aure 40 periode (Figur 8). Først i 2007 ble det registrert eldre 0+ >0+ settefisk med et innslag på 63 %, mens innslaget i 30 perioden 2007-2010 har utgjort 54 %. Resultatene 20 viser at laksen har tatt i bruk denne strekningen de siste årene, men at tetthetene av naturlig rekrut- 10 terte eldre laks er lave. Tettheten av ensomrig aure Antall aure pr. 100 m 0 funnet i perioden 2003-2010 har vært på mellom 5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 og 14 fisk pr. 100 m2 (Figur 8). Tetthetene av eldre aure har vært høyere enn den naturlig rekrutterte Figur 8. Tettheter for ensomrige og eldre laks og laksen, og har i undersøkelsesårene vært på mellom aure oppstrøms Palmafossen i Raundalselva i perioden 10 og 21 fisk pr. 100 m2 (Figur 8). 2003-2010.

3.3.6 Strandavassdraget oppstrøms Voss her godt til rette for en betydelig smoltproduksjon. Utsettingene her er derfor et viktig tiltak for å bevare Høsten 2000 ble sju stasjoner for elektrisk fiske Vossolaksen. etablert på strekningen oppstrøms vandringshinderet i Strandavassdraget. Dette ble gjort fordi elve avsnittet har siden 2001 blitt brukt til utsetting av 3.4 Lengde og alders ensomrig laks. Undersøkelsene av ungfisk foregikk i perioden 2001-2007. Tetthetene av ensomrige fordeling hos ungfisk i laks har variert fra 4 til 35 fisk pr. 100 m2 i denne Vossovassdraget perioden, mens tetthetene av eldre laks har variert Med få unntak blir det på de undersøkte stasjon fra 7 til 35 fisk pr. 100 m2 (Figur 9). For ensomrig ene funnet tre aldersklasser av ungfisk; ensomrige, aure har tetthetene variert fra 1 til 26 fisk pr. 100 tosomrige og tresomrige fisk. Fraværet av fireårig m2, og for eldre aure fra 7 til 30 fisk pr. 100 m2. og eldre fisk skyldes i hovedsak at mesteparten av Ved å sette ut laks ovenfor lakseførende strekning i ungfisken har smoltifisert etter tre somre i elva Strandaelva unngår en at ungfisken må konkurrere (Barlaup & Gabrielsen 2000, 2002, 2003). I grove med avkom fra oppdrettslaks og naturlig rekruttert trekk skilles de ulike årsklassene ved at de har ulike laks. Med tanke på det store arealet dette vass- lengdefordelinger, selv om de kan overlappe noe i dragsavsnittet utgjør og de gode vekstforholdene størrelse. Et eksempel på dette er gitt fra Bolstad- pga. gunstige temperaturforhold, ligger forholden elva og Vosso høsten 2007 (Figur 10).

57 Strandaelva, settefisk laks (st. 3-6) Strandaelva, aure (st. 3-6) 80 80 0+ >0+ 0+ >0+ 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 Antall fisk pr. 100 m Antall fisk pr. 100 m 0 0 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 År År

Figur 9. Tettheter for ensomrige og eldre laks og aure oppstrøms anadrom strekning i Strandaelva i perioden 2000-2007. Tetthetene er gjennomsnitt fra de fire stasjonene på strekningen hvor det ble satt ut laks.

Bolstad - aure 2007 20 Bolstad - laks 2007 2+ n=16 50 3+ n=2 1+ n=26 2+ n=8 0+ n=36 1+ n=24 40 15 0+ n=105 30 10 Antall ﬁsk Antall ﬁsk 20

5 10

0 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Fiskelengde (cm) Fiskelengde (cm)

Vosso - laks 2007 Vosso - Aure 2007 20 2+ n=15 50 2+ n=15 1+ n=45 1+ n=39 40 0+ n=115 15 0+ n=11 30 10 Antall ﬁsk Antall ﬁsk 20 5 10

0 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Fiskelengde (cm) Fiskelengde (cm)

Figur 10. Lengdefordeling hos ungfisk av naturlig rekrutterte laks og aure i Bolstadelva og Vosso høsten 2007.

Veksten hos ungfisken varierer noe både mellom elva enn i Vosso. Denne forskjellen viste seg også år og mellom de ulike elvestrekningene. Dette å være statistisk signifikant for både aure og laks skyldes variasjon i en rekke forhold som bl.a. kvali i alle aldersgrupper, og når gjennomsnittslengdene teten på tilgjengelig habitat og næring, tempera- på de to elvestrekningene ble testet med en paret tur og konkurranseforhold. En faktor som påvirker t-test (p<0,05). Lengdene innen samme elvestrek- vekstforholdene er Evanger-reguleringen, som har ning ser ut til å variere noe mellom år, noe som medført at sommertemperaturen i Bolstadelva er kan skyldes at fisken opplever ulike vekstforhold i lavere enn i Vosso (Raddum & Gabrielsen 1999). ulike år, men noe av variasjonen kan også skyldes Denne temperaturendringen har bidratt til at fis- at undersøkelsene ble foretatt til ulike tidspunkt kens vekst er lavere i Bolstadelva enn i Vosso, noe mellom år. Også forskjellen i lengde mellom Vosso som fremgår av Figur 11. Gjennomsnittslengden og Bolstadelva varierer mellom år (Figur 11). på ungfisk i alle aldersklasser er kortere i Bolstad-

58 8 0+ villaks Vosso 8 0+ aure Bolstad Bolstad Vosso 46 7 89 37 7 26 23 34 113 14637 43 98 52 122 151 54 111 12 200 94 198 206 234 115 34 92152 124 6 70 6 34 37 11 120 197 1 5 37 5 66 73 22 125138 25 12 7 21 14 37 111 167162 104 74 104145 70 132 4 4 4 8 72 105 22 67 45 7 6 35 41 36 Gjennomsnittlig lengde (cm) 3 28 Gjennomsnittlig lengde (cm) 3

2 2 94 96 98 00 02 04 06 08 10 94 96 98 00 02 04 06 08 10

Bolstad 16 13 1+ villaks Vosso 12 1+ aure 16 62 Vosso 54 84 Bolstad 39 12 83 35 11 72 66 39 36 61 11 55 59 62 59 32 13 10 47 99 97 45 67 10 32 38 45 9 9 17 8 7 31 58 22 8 22 24 8 30 25 28 20 59 12 14 7 28 Gjennomsnittlig lengde (cm) 10 29 7 10 26 24 7 30 Gjennomsnittlig lengde (cm) 31 21 5 6 6 3

5 5 98 00 02 04 06 08 10 97 99 01 03 05 07 09 Bolstad 16 2+ villaks Vosso 17 2+ aure Vosso Bolstad 14 20 5 15 16 9 8 13 24 21 16 4 15 26 15 14 17 7 7 19 1 34 19 5 10 15 14 18 13 18 10 13 6 12 12 9 2 2 11 3 8 4 11 2 7 20 28 10 6 2 8 16 10 8 Gjennomsnittlig lengde (cm) 14 14 10 3 7 Gjennomsnittlig lengde (cm) 9 9 5 8 15 9 9 1 8 8 98 00 02 04 06 08 10 98 00 02 04 06 08 10

Figur 11. Gjennomsnittlige lengder med standardavvik hos tre aldersklasser av villfisk av laks og aure i Bolstad- elva og Vosso i ulike år.

I tillegg til forskjeller i fiskelengde som gjenspeiler satt ut som ensomrig fisk etter å ha gått en sommer ulike vekstforhold mellom elveavsnitt og mellom år, i kar på Voss klekkeri. Frem til utsettelsestidspunktet finner en forskjeller i lengden mellom settefisk og opparbeider settefisken seg et vekstforsprang inne villfisk av laks (Figur 12). Settefisken er gjennom- på klekkeriet i forhold til villfisken i elva, og dette snittlig større enn naturlig rekruttert fisk, noe som forspranget ser den ut til å beholde i hele elvefasen gjelder for begge elveavsnitt og for alle årsklasser fram til smoltifisering. (p < 0,01, paret t-test ). Settefisken blir hovedsakelig

59 14 Bolstad 14 Vosso 13 13 12 12 11 11 10 10 9 9 Settefisk Settefisk 8 8 Villfisk Villfisk 7 7 6 6

Gjennomsnittlig lengde (cm) 5 Gjennomsnittlig lengde (cm) 5 4 4 0+ 1+ 2+ 0+ 1+ 2+ Alder Alder

Figur 12. Gjennomsnittlige lengder med standardavvik hos settefisk og villfisk av laks i Bolstadelva og i Vosso i perioden 1998-2010.

3.5 Samlet vurdering for Vossolaksen siden det lave antallet gytefisk har gjort bestanden særlig sårbar ovenfor menneske- Tetthetene av laksunger varierer generelt mye lige inngrep eller andre uheldige forhold som har mellom år og de ulike vassdragsavsnittene. Flere en negativ effekt på overlevelsen til egg- eller ung- år med lave tettheter av årsunger og eldre ungfisk fiskstadiene. Som følge av økt kultiveringsinnsats i av laks i Bolstadelva gjenspeiler trolig lav naturlig form av smoltslep i femårsperioden 2009 til 2013 rekruttering som igjen kan knyttes opp mot at er det foreløpig registret en klar økning i gytebe- gytebestanden har vært unormalt lav. Utsettinger standen i 2011 og 2012, og gytebestandsmålet av øyerogn og ensomrig yngel bidrar til å styrke er med stor sannsynlighet nådd i disse to årene. ungfiskproduksjonen. Undersøkelsene som er gjort Fra og med 2012 vil det derfor være en betydelig for å evaluere disse utsettingene tyder på at de fun- økning i mengden ungfisk som stammer fra natur- gerer godt og den ensomrige settefisken utgjør en lig rekruttering. betydelig andel av ungfisken samlet inn på de ulike vassdragsavsnittene. Ungfisken vokser dårligere Oppdrettslaksen har i perioden fra 1993 til 2010 i Bolstadelva enn i Vosso, noe som trolig skyldes dominert stamfiskfangstene, og har hvert år bidratt redusert sommertemperatur som følge av Evanger- med en høy andel gytefisk som ikke stammer fra reguleringen. vassdraget. En uheldig effekt som oppstår ved en lav gytebestand av villaks er at gytesuksessen til En naturlig mekanisme som bidrar til å opprett- oppdrettslaksen øker. Når oppdrettslaksen lykkes holde ungfiskbestanden, til tross for den dramatiske med gytingen betyr det et kunstig tilskudd til ung- reduksjon i gytebestanden i Vossovassdraget, er at fiskbestanden. Dette kunstige bidraget av ungfisk vil overlevelsen for ungfiskstadiene av laks er regulert maskere en negativ effekt på ungfiskproduksjonen av tetthetsavhengige faktorer. Når gytebestanden som følge av en lav gytebestand av villaks. Siden er lav og det blir gytt få egg, vil en relativt stor 2010 har denne uheldige situasjonen ikke oppstått andel av yngelen leve opp pga. lav konkurranse. I fordi det har vært en klar reduksjon i andelen rømt Vosso vil denne mekanismen bidra til å dempe de oppdrettslaks i gytebestanden. Årsaken til dette er negative effektene den reduserte gytebestanden både en følge av et markert økt innsig av villfisk har hatt på produksjonen av ungfisk. Til tross for men også som en følge av et betydelig redusert at tetthetsavhengig dødelighet gjør seg lite gjeld antall oppdrettslaks. ene for avkommet i bestander med få gytefisk, vil bestanden være svært følsom for tetthetsuavhengige effekter. Sistnevnte forhold har hatt stor relevans

60 3.6 Referanser Gabrielsen, S.E. 2011. Vossovassdraget - Fisk. I: Kalking i laksevassdrag – effektkontroll 2010. Barlaup, B.T. & Gabrielsen, S-E. 2003. Vossovass Direktoratet for naturforvaltning. Notat 2004-2011. draget - Fisk. I: Kalking i vann og vassdrag – effektkontroll 2002. Direktoratet for naturforvaltning. Moen, V. 1996. Otolitt-merking av laks. Masse Notat 2003-3. merking av rogn og yngel ved tilsetting av fargestoff i vannbad. SVLT-Oppdragsavdelingen. Rapport 1996. Barlaup, B.T. & Gabrielsen, S-E. 2002. Vossovass draget – Fisk. I: Kalking i vann og vassdrag. Resultat Moen, V. 2000. Badmerking av øyerogn – effekter kontroll av større prosjekter 2001. Direktoratet for av merking på laks utsatt i vassdrag som øyerogn naturforvaltning. Notat 2002-1. og uforet yngel. VESO Rapport 1-2000: 27 s. Barlaup, B.T. & Gabrielsen, S-E. 2000. Kalking i vann Raddum, G.G. & S.E. Gabrielsen. 1999. Endringer og vassdrag. Overvåking av større i temperatur og vekst av fisk i Bolstadelvi etter regulering. Laboratorium for Ferskvannsøkologi og prosjekter 1999. Vossovassdraget - Fisk. Direktoratet Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 110, 31s. for naturforvaltning. DN notat 2000-2. Sægrov, H., Kålås, S. & Lura 1994. Vossolaksen Barlaup, B.T. & Moen, V. 2001. Planting of salmonid - Livshistorie - bestandsutvikling - rekruttering - eggs for stock enhancement – a review of the most kultivering. Zoologisk Institutt, Økologisk Avdeling. commonly used methods. Nordic J. Freshw. Res. 75: Universitetet i Bergen. 7-19. Whitlock, D. 1978. The Withlock Vibert Box Handbook. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, Federation of fly fisherman, California. G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing -theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. Fjellheim, A., Raddum, G.G. & Barlaup, B.T. 1994. Fiskeribiologiske undersøkelser i Teigdalselva og Bolstadelva. Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 80, 68s.

61 4 Undersøkelser 4.2 Resultater av smoltut gangen i perioden 2001-2012 av smoltutgangen i 4.2.1 Utvandringstidspunkt Vossovassdraget Smoltutvandringen hos laks skjer vanligvis i en konsentrert periode (ca. 3-6 uker) på våren. I tiden Av Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund, før utvandringen gjennomgår ungfisken en rekke Bjørn T. Barlaup og Tore Wiers morfologiske, fysiologiske og adferdsmessige for- LFI Uni Miljø andringer som forbereder fisken på overgangen fra ferskvann til sjøvann. Denne prosessen kalles Undersøkelser av smoltutgangen har pågått i perio- smoltifisering og består blant annet i at fisken blir den 2001-2012. I dette kapittelet gis en gjennom- mer strømlinjeformet og sølvfarget. Den territori- gang av undersøkelsene av smoltutgangen og en elle atferden opphører og smolten kan samle seg redegjørelse for hvor stor gytebestanden av villaks i stimer før vandringen nedover i vassdraget tar bør være for å realisere vassdragets potensial for til (McCormick et al. 1998). Tidspunktet for smolt- smoltproduksjon, og hvordan dette målet står i for- utvandringen varierer mellom elver og styres av hold til den fåtallige gytebestanden etter bestands- flere faktorer. Lysregimet og vanntemperaturen sammenbruddet. regnes som de viktigste faktorene som initierer smoltifiseringsprosessen, og som dermed avgjør 4.1 Materiale og metoder tidspunktet for når smolten er klar til å vandre. Selve utvandringen blir ofte utløst av økende vannføring 4.1.1 Undersøkelser av smoltutgangen i og vanntemperatur (McCormick et al. 1998). Disse mekanismene har over mange generasjoner blitt 2001-2012 tilpasset forholdene i det enkelte vassdrag, slik at I forbindelse med at det ble produsert smolt ved laksen vandrer ut når forholdene i sjøen er gunstige. Voss klekkeri, ble det i årene 2000-2012 gjort under Trolig er temperaturen i sjøen en viktig faktor, og søkelser av smoltutgangen. For å fange smolten, er vanligvis vandrer smolten ut på et tidspunkt da sjø- det blitt benyttet River-fishlift (Holst & McDonald temperaturen har nådd 8°C (Hvidsten et al. 1998). 2000) og smoltskrue i Bolstadelva, mens det ute i Fangstene av laks- og auresmolt i smoltfellene i Bolstadfjorden er blitt benyttet storruser (Figur 1). Bolstadelva og Bolstadfjorden om våren i perioden En oversikt over de ulike fangstredskaper som er 2001-2012 viser at utvandringen i hovedsak skjer fra blitt benyttet for undersøkelsene av utgangen av begynnelsen av mai og frem til midten av juni (Figur smolt i perioden 2001-2012, er vist i Tabell 1. 2, Figur 3, Figur 4, Figur 5). Hovedandelen av villsmolten og settefisken som stammer fra utsettinger Antall laks- og sjøauresmolt som gikk i smoltfellene av ensomrig lakseyngel, vandret ut av vassdraget ble kontrollert daglig. Et utvalg av laksesmolten ble i løpet av noen få uker i mai. I en fangstperiode på prøvetatt for bestemmelse av lengde, alder og fysio- 80 dager, har nesten 70 % av all laksesmolt for logisk status. Det ble ikke fanget inn smolt i 2009. perioden 2001-2012 blitt fanget i løpet av 20 dager fra 5. mai-25. mai (Figur 6). Auresmolten vandret jevnere ut over hele perioden og på et senere tidspunkt, og har ikke vært så synkron som laksesmolten (Figur 2, Figur 3, Figur 4, Figur 5). Når det gjelder fangst av aure i storrusene i Bolstadfjorden, så omfatter nok disse også en god del aure som holder til i Bolstadfjorden.

62 Utvandring av smolt synes å øke ved stor eller 4.2.2 Lengde- og aldersfordeling for økende vannføring (Figur 2, Figur 3). Et generelt utvandrende laksesmolt problem er at smoltfellene er mindre effektive ved store vannføringer. Den reelle utvandringen på Ungfisk av laks kan leve i ferskvann fra ett til åtte flomtoppene er derfor trolig høyere enn hva en får år før den smoltifiserer (Metcalfe & Thorpe 1990). inntrykk av i Figur 2, Figur 3. Dette betyr trolig også Hvor mange år ungfisken tilbringer i elva før den at laksesmolten i realiteten vandret ut mer synkront smoltifiserer er i stor grad knyttet til veksten hos enn hva en får inntrykk av i Figur 4, Figur 5. Årene ungfisken, der de fiskene som vokser raskt smolti- 2001, 2002, 2004 og 2007 skiller seg noe ut ved å fiserer tidligere enn fisk som vokser senere (Økland ha tidlig smoltutvandring i forhold til gjennomsnittet. et al. 1993). Ungfiskens vekstforhold er i stor grad I årene 2005, 2006 og 2012 var smoltutvandringen knyttet til vanntemperatur og daglengde, noe som noe senere, mens i de andre årene var smoltutvand- varierer mellom ulike lakseelver og som igjen fører ringen omtrent som det akkumulerte gjennomsnittet til at smoltalder varierer mellom vassdrag (Metcalfe for perioden 2001-2012 (Figur 7). & Thorpe 1990). Laksesmolt som ble fanget under utvandringen i Vossovassdraget om våren i perioden 2001-2012 hadde tilbrakt 2-4 år i elva (Figur 8, Tabell 1. Ulike fangstredskaper som er blitt benyttet Figur 9, Figur 10), og den gjennomsnittlige smolt til å fange inn smolt i Vossovassdraget i perioden alderen har variert fra 2,4 til 3,2 år (Tabell 2). Gjen- 2001-2012. nomsnittslengden i perioden har variert fra 12,5 til 14,9 cm (Tabell 2, Figur 8, Figur 9, Figur 10). År Fish-lift i Smoltskrue i Ruse i Settefisk satt ut som ensomrig fisk fra Voss klekkeri Bolstadelva Bolstadelva Bolstadfjorden smoltifiserer generelt tidligere enn villfisken og er 2001 x yngre enn villfisken (Tabell 2). Settefisk satt ut som 2002 x x x ensomrig laks fra Voss klekkeri har i perioden utgjort 2003 x x omtrent 21 % av totalfangsten av laksesmolt fanget 2004 x med smoltfeller i perioden 2001-2012 (Tabell 3). 2005 x I 2005 var andelen kun 3 %. Dette skyldes at det i 2006 x 2003 kun ble satt ut 4 400 settefisk som i tillegg 2007 x var umerket. Det lave antallet settefisk fanget i 2008 x 2005 stammer derfor fra utsettinger før 2003. Av den grunn er året 2005 tatt ut i beregningen av 2009 - - - den totale andelen med settefisk. Videre har ikke 2010 x hovedmengden av settefisk blitt merket siden 2009, 2011 x og det lave antallet merket settefisk i smoltutgangen 2012 x x i 2012 kan derfor tilskrives fravær av merking. De

Figur 1. Storruse benyttet for innfangning av smolt i Bolstadfjorden i perioden 2002-2012. Skisse fra ruse produsenten Jon Løyland

63 samlet sett relativt høye innslagene av settefisk Alders- og lengdefordeling på utvandrende smolt i smoltutgangen samsvarer med resultatene fra vil naturlig variere som et resultat av mellomårs- overvåkingen av ungfiskbestanden og viser klart at variasjon i vekstforhold, bl.a. temperaturforhold settefisken bidrar betydelig til smoltproduksjonen i vekstsesongen. Smoltlengde og alder vil også i vassdraget. Kultivering i form av utsettinger av variere mellom ulike elveavsnitt som et resultat ensomrig fisk har derfor hatt to viktige effekter siden av ulike vekstforhold. Et eksempel på dette er for- den både har bidratt til å øke smoltproduksjonen lenget smoltalder i Bolstadelva som har en lavere og den har vært en buffer mot innblanding av rømt sommertemperatur enn Vosso (se kapittel 6). oppdrettsfisk i villaksbestanden.

100 2001 350 2002 Laks, n = 963 Laks, n = 526 200 350 300 Aure, n = 1685 80 Aure, n = 506 Vannføring 300 Vannføring 250 150 250 60 200 200 100 40 150 150

Antall ﬁsk 100 50 100 Antall ﬁsk Vannføring (m /s) 20 Vannføring (m /s) 50 50 0 0 0 0 4.5. 10.5. 16.5. 22.5. 28.5. 3.6. 9.6. 15.6. 30.4. 8.5. 16.5. 24.5. 1.6. 9.6. 17.6. 25.6.

Laks, n = 939 Laks, n = 801 200 2003 Aure, n = 2769 350 250 2004 350 Vannføring Aure, n = 2414 300 Vannføring 300 200 150 250 250 200 150 200 100 150 100 150 Antall ﬁsk 100 100

50 Antall ﬁsk 50 Vannføring (m /s) 50 50 Vannføring (m /s) 0 0 0 0 28.4.6.5. 14.5.22.5.30.5.7.6. 15.6.23.6.1.7. 6.5. 11.5.16.5.21.5.26.5.31.5. 5.6. 10.6.

60 2005 350 350 2006 350 Laks, n = 505 50 300 300 300 Aure, n = 305 Laks, n = 298 Vannføring 250 40 250 Aure, n = 4178 250 Vannføring 200 200 200 30 150

Antall ﬁsk 150 150 20

100 Antall ﬁsk 100 100 Vannføring (m /s) 10 Vannføring (m /s) 50 50 50 0 0 0 0 3.5. 8.5. 13.5. 18.5. 23.5. 28.5. 2.6. 7.6. 23.4. 3.5. 13.5. 23.5. 2.6. 12.6. 22.6. 2.7.

Laks, n = 95 Aure, n = 759 Laks, n = 179 Aure, n = 1506 50 2007 Vannføring 350 100 2008 Vannføring 350 300 300 40 80 250 250 60 30 200 200 20 150 40 150 Antall ﬁsk 100

100 Antall ﬁsk 10 20 Vannføring (m /s) 50 50 Vannføring (m /s) 0 0 0 0 21.4.29.4. 7.5. 15.5.23.5.31.5. 8.6. 16.6.24.6. 20.4.28.4.6.5. 14.5.22.5.30.5.7.6. 15.6.23.6.

Figur 2. Antall utvandrende laksesmolt og aure totalt fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2001-2008. Vannføring ved Bulken i Vosso for samme periode er gitt i alle figurene. En oversikt over fangstmetode er gitt i Tabell 1.

64 Laks, n =160 80 2010 Laks, n = 409 30 2011 Aure, n = 147 400 Aure, n = 127 300 25 Vannføring 60 Vannføring 300 20 200 40 15 200

Antall ﬁsk 10 Antall ﬁsk 20 100 100 5 Vannføring (m /s) 0 0 Vannføring (m /s) 0 0 12.5. 17.5. 22.5. 27.5. 1.6. 6.6. 11.6. 16.6. 29.4. 6.5. 13.5. 20.5. 27.5. 3.6. 10.6. 17.6.

Laks, n = 410 90 2012 Aure, n = 1668 400 75 300 60 45 200 30 Antall ﬁsk 100 15 Vannføring (m /s) 0 0 23.4. 2.5. 11.5. 20.5. 29.5. 7.6. 16.6. 25.6. 4.7.

Figur 3. Antall utvandrende laksesmolt og aure totalt fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2010-2012 Vannføring ved Bulken i Vosso for samme periode er gitt i alle figurene. En oversikt over fangstmetode er gitt i Tabell 1. Det ble ikke fanget inn smolt i 2009.

100 2001 100 2002

80 80

60 Villaks 60 Setteﬁsk Villaks Setteﬁsk 40 Aure 40 Aure

20 20 Akkumulert andel ﬁsk (%) Akkumulert andel ﬁsk (%) 0 0 29.4. 4.5. 9.5. 14.5. 19.5. 24.5. 29.5. 3.6. 8.6. 13.6. 30.4. 6.5. 12.5. 18.5. 24.5. 30.5. 5.6. 11.6. 17.6. 23.6.

100 2003 100 2004

80 80

60 Villaks 60 Setteﬁsk 40 Aure 40 Villaks 20 20 Setteﬁsk

Akkumulert andel ﬁsk (%) Aure Akkumulert andel ﬁsk (%) 0 0 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 7.5. 10.5. 13.5. 16.5. 19.5. 22.5. 25.5. 28.5. 31.5.

Figur 4. Tidspunkt for utvandring av laksesmolt og aure fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2001-2004. Resultatene viser andel utvandret smolt som akkumulert prosentandel. Det er skilt mellom naturlig rekruttert laks (villaks), settefisk satt ut som ensomrig laks fra Voss klekkeri og aure.

65 100 100 2005 2006 80 80

60 60

40 40 Villaks Villaks 20 Settefisk 20 Settefisk Akkumulert andel fisk (%)

Aure Akkumulert andel ﬁsk (%) Aure 0 0 3.5. 7.5. 11.5. 15.5. 19.5. 23.5. 27.5. 31.5. 4.6. 8.6. 23.4.30.4. 7.5. 14.5.21.5. 28.5. 4.6. 11.6.18.6. 25.6. 2.7.

100 100 2007 2008 80 80

60 60

40 40 Villaks Villaks 20 Settefisk 20 Settefisk Aure Aure Akkumulert andel fisk (%) Akkumulert andel fisk (%) 0 0 21.4.27.4. 3.5. 9.5. 15.5.21.5. 27.5. 2.6. 8.6. 14.6.20.6. 26.6. 20.4.26.4. 2.5. 8.5. 14.5.20.5. 26.5. 1.6. 7.6. 13.6.19.6. 25.6.

100 100 2010 2011 80 80

60 60

40 40 Villaks Villaks 20 Settefisk 20 Settefisk Aure Akkumulert andel fisk (%) Akkumulert andel fisk (%) Aure 0 0 11.5. 15.5. 19.5. 23.5. 27.5. 31.5. 4.6. 8.6. 12.6. 16.6. 29.4. 4.5. 9.5. 14.5.19.5. 24.5. 29.5. 3.6. 8.6. 13.6.18.6.

100 2012 80

20 Villaks Aure Akkumulert andel ﬁsk (%) 0 23.4.30.4. 7.5. 14.5.21.5. 28.5. 4.6. 11.6.18.6. 25.6. 2.7.

Figur 5. Tidspunkt for utvandring av laksesmolt og aure fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2005-2012. Resultatene viser andel utvandret smolt som akkumulert prosentandel. Det er skilt mellom naturlig rekruttert laks (villaks), settefisk satt ut som ensomrig laks fra Voss klekkeri og aure. Det ble ikke fanget inn smolt i 2009.

66 Smoltutgang Vosso 2001 - 2012 Smoltutgang Vossovassdraget 100 100

80 .. 80

60 60 2001 2002 2003 2004 40 40 2005 2006 2007 2008 20 2010 2010 20 2001-2012 2012 0 Akkumulert andel smolt (%) 0 Akkumulert andel smolt (%) 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. Dato Dato

Figur 6. Utvandring av laksesmolt i årene 2001-2012. Hver av linjene viser både villsmolt og smolt fra settefisk satt ut som ensomrige fra Voss klekkeri. Figur til høyre viser et samlet akkumulert gjennomsnitt for utvandringen for alle årene. Det ble ikke fanget inn smolt i 2009.

2010 2001 2005 100 100 100 80 80 80 60 60 60 40 40 40 2005 2010 2001 20 2001-2012 20 2001-2012 20 2001-2012 0 0 0 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. Dato Akkumulert andel smolt (%) Akkumulert andel smolt (%) Dato Akkumulert andel smolt (%) Dato

2006 2002 100 2011 100 100 80 80 80 60 60 60 40 40 40 2002 2006 20 2001-2012 2011 20 2001-2012 20 2001-2012 0 0 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 0 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. Akkumulert andel smolt (%) Akkumulert andel smolt (%) Akkumulert andel smolt (%) Dato Dato Dato

2003 2007 2012 100 100 100 80 80 80 60 60 60 40 40 40 2003 2007 2012 20 2001-2012 20 2001-2012 20 2001-2012 0 0 0 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. Akkumulert andel smolt (%) Akkumulert andel smolt (%) Akkumulert andel smolt (%) Dato Dato Dato

2004 2008 100 100 80 80 60 60 40 40 2004 2008 20 2001-2012 20 2001-2012 0 0 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. Akkumulert andel smolt (%) Akkumulert andel smolt (%) Dato Dato

Figur 7. Utvandring av laksesmolt i de enkelte årene i forhold til et akkumulert gjennomsnitt for perioden 2001- 2012. Det ble ikke fanget inn smolt i 2009.

67 Tabell 2. Gjennomsnittlig alder og lengde med standard avvik (SD) for utvandrende laksesmolt i Vossovassdraget i perioden 2001-2012. N er antallet laks undersøkt. Data er basert på aldersanalyse av otolitter.

Villfisk Settefisk År Alder N Lengde (cm) N Alder N Lengde (cm) N 2001 2,8 (0,6) 85 13,6 (1,2) 85 2,2 (0,5) 35 13,1 (0,9) 35 2002 3,1 (0,6) 82 14,9 (1,6) 237 2,6 (0,5) 44 14,2 (1,4) 118 2003 2,6 (0,7) 90 14,2 (1,6) 465 2,4 (0,6) 63 14,0 (3,8) 238 2004 2,5 (0,6) 54 13,9 (1,5) 530 2,4 (0,5) 7 14,1 (1,5) 143 2005 2,8 (0,5) 64 13,9 (1,3) 166 3,0 (0,0) 3 13,6 (1,1) 3 2006 2,8 (0,6) 79 13,4 (1,4) 79 2,0 (--) 1 12,8 (--) 1 2007 3,2 (0,5) 32 13,3 (1,4) 32 2,5 (0,5) 12 12,5 (1,2) 12 2008 2,8 (0,6) 89 14,1 (1,2) 89 2,4 (0,6) 32 13,3 (0,9) 32 2010 2,7 (0,6) 39 13,5 (1,2) 40 2,6 (0,5) 19 13,4 (1,5) 21 2011 2,4 (0,6) 44 13,3 (1,1) 44 2,2 (0,4) 5 13,6 (1,3) 5 2012 2,5 (0,5) 50 12,6 (1,3) 50 2,3 (0,5) 7 13,3 (1,9) 7

Tabell 3. Andel (%) av villfisk og settefisk for utvandrende laksesmolt i Vossovassdraget i perioden 2001-2012 med unntak av 2009 da det ikke ble innfanget smolt. * Det ble ikke satt ut settefisk i 2003.

År Villfisk Settefisk 2001 76 24 2002 66 34 2003 67 33 2004 79 21 2005 97 3* 2006 82 18 2007 73 27 2008 79 21 2010 71 29 2011 77 23 2012 94 6

68 Utvandrende smolt 2001 25 80 Utvandrende smolt 2001 70 Settefisk 20 Settefisk Villfisk Villfisk 60 64 15 Gj.snitt = 12.8 50 N = 115 40 39

Antall ﬁsk 10 30 Andel ﬁsk (%) 20 5 15 10 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Utvandrende smolt 2002 50 Utvandrende smolt 2002 80 Settefisk 70 82 40 Settefisk Villfisk Villfisk 60 30 Gj.snitt = 14.7 50 N = 358 40 20 Antall fisk 30 Andel fisk (%) 25 10 20 19 10 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

120 Utvandrende smolt 2003 80 Utvandrende smolt 2003 Settefisk 100 Settefisk 70 Villfisk Villfisk 60 81 80 Gj.snitt = 14.1 50 N = 660 61 60 40

Antall ﬁsk 30

40 Andel ﬁsk (%) 20 20 10 11 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

120 Utvandrende smolt 2004 80 Utvandrende smolt 2004 Settefisk 100 Settefisk 70 Villfisk Villfisk 60 34 80 Gj.snitt = 14.0 50 N = 673 25 60 40

Antall ﬁsk 30

40 Andel ﬁsk (%) 20 20 10 2 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Figur 8. Lengde- og aldersfordeling for et utvalg av laksesmolten fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2001-2004. Antall aldersbestemt fisk er gitt over hver søyle.

69 Utvandrende smolt 2005 Utvandrende smolt 2005 30 Settefisk Villfisk 80 50 Settefisk 25 70 Villfisk Gj.snitt = !13.9 60 20 N = 169 50 15 40

Antall ﬁsk 30 16

10 Andel ﬁsk (%) 20 5 10 1 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Utvandrende smolt 2006 14 Settefisk Utvandrende smolt 2006 Villfisk 80 Settefisk 12 Villfisk Gj.snitt = !13.4 70 10 N = 80 60 52 8 50 6 40 Antall fisk 30 22 4 Andel fisk (%) 20 2 10 6 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Utvandrende smolt 2007 Utvandrende smolt 2007 10 Settefisk 80 Ville 30 70 Settefisk 8 Villfisk Gj.snitt = !13.1 60 N = 44 6 50 40

Antall ﬁsk 4 30 Andel ﬁsk (%) 7 7 2 20 10 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Utvandrende smolt 2008 Utvandrende smolt 2008 25 Settefisk 80 Ville 70 Settefisk Villfisk 20 Gj.snitt = !13.9 60 N = 121 60 15 50 51 40

Antall ﬁsk 10 30 Andel ﬁsk (%) 20 5 10 10 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Figur 9. Lengde- og aldersfordeling for et utvalg av laksesmolten fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2004-2008. Antall aldersbestemt fisk er gitt over hver søyle.

70 Utvandrende smolt 2010 Utvandrende smolt 2010 16 Settefisk 80 14 Villfisk 70 Settefisk 36 Villfisk 12 Gj.snitt = 13.5 60 N = 58 10 50 8 40 20

Antall ﬁsk 6 30 Andel ﬁsk (%) 4 20 2 10 2 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Utvandrende smolt 2011 Utvandrende smolt 2011 12 settefisk 80 Villfisk 70 Settefisk 10 31 Villfisk Gj.snitt = 13.3 60 N = 49 8 50 6 40 16

Antall ﬁsk 30 4 Andel ﬁsk (%) 20 2 10 2 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Utvandrende smolt 2012 Utvandrende smolt 2012 16 settefisk 80 Settefisk 14 Villfisk 70 Villfisk Gj.snitt = 12.7 12 60 29 N = 57 10 50 27 8 40

Antall ﬁsk 6 30 Andel ﬁsk (%) 4 20 2 10 1 0 0 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 1 2 3 4 5 Lengde (cm) Alder (år)

Figur 10. Lengde- og aldersfordeling for et utvalg av laksesmolten fanget i ulike fangstinnretninger for smolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden om våren i perioden 2010-2012. Antall aldersbestemt fisk er gitt over hver søyle.

4.2.3 Vurdering av smoltproduksjon før fiske vil ikke være representative for vassdraget og nå for øvrig, noe som gjør at en ikke uten videre kan ekstrapolere tetthetene fra de undersøkte stasjon Produksjonspotensialet for laksesmolt er gitt ut i ene til hele vassdraget. Her vil vi gi en vurdering av fra både fysiske og biologiske forhold, der mengden vassdragets produksjonspotensial for laksesmolt ut i og kvaliteten på leveområdet setter rammene for fra tilgjengelig areal, og hvordan smoltproduksjonen hvor mye fisk som kan produseres. Det er imidlertid har vært i de senere årene. svært krevende å tallfeste smoltproduksjon i et så stort vassdrag som Vossovassdraget. Store deler av Totalt utgjør de ulike elvestrekningene i den lakse vassdraget består av dype og strie partier hvor det førende delen av Vossovassdraget et areal på i over- ikke er mulig å undersøke med elektrisk fiske. De kant av 1 km2 (Tabell 4). Vosso mellom Vangsvatnet områdene som er mulig å undersøke ved elektrisk og Evangervatnet er det største vassdragsavsnittet,

71 og er trolig dette som er det viktigste oppvekst- m2 elveareal. Ut i fra det tilgjengelige elvearealet området for ungfisk, men en kan også forvente oppgitt i Tabell 4, kan en derfor forvente at en nor- et betydelig antall smolt fra de øvrige vassdrags mal smoltproduksjon i så fall ligger i størrelsesorden avsnittene. I tillegg til elveavsnittene kommer de 20 000 - 100 000 smolt pr. år for Vossovassdraget. store innsjøene som sannsynligvis også kan fungere I dette anslaget er det ikke tatt høyde for at det som oppvekstområder for ungfisk og dermed bidra også kan produseres smolt i innsjøene. Det er kjent til smoltproduksjonen i vassdraget. fra tidligere at laksen også bruker innsjøene som leveområde i både Vossovassdraget (Haraldstad et Hindar et al. (2007) som utarbeidet gytebestands- al. 1983) og i flere andre laksevassdrag både på målene for de norske lakseelvene beregnet at lak- Vestlandet (Barlaup & Gabrielsen 2002; Gabrielsen sebestanden i normalsituasjon i Vossovassdraget vil & Barlaup 2002), og andre steder i Norge (Halvorsen produsere om lag 75 000 smolt. Fra andre norske & Jørgensen 1996, Halvorsen & Svenning 2000, Lura elver finnes det mer detaljert informasjon om smolt- 2002). Selv om produksjonen av laks pr. arealenhet produksjon fra elvene Imsa og Orkla som er utført vil være lavere i innsjøene sammenliknet med elve- av NINA. I Imsa ble det funnet at den årlige smolt- strekningene, utgjør Evangervatnet, Vangsvatnet og produksjon varierte fra 3,5 til 24 smolt pr. 100 m2 i Seimsvatnet til sammen et så stort areal at de totalt perioden 1975-1994 (Jonsson et al. 1998). Imsa er sett kan utgjøre et betydelig bidrag til vassdragets en liten elv, og har trolig en høyere ungfiskproduk- produksjon av laksesmolt. En skal heller ikke se bort sjon per arealenhet enn det en kan forvente i Vosso. fra at Bolstadfjorden med sitt ferskvannsmiljø kan I Orkla, hvor vannføringen er mer lik den en finner i bidra til produksjonen av laksesmolt. Det er derfor Vosso, ble det estimert tettheter fra 4 til 10,8 smolt trolig at det reelle potensialet for smoltproduksjon pr. 100 m2, og et gjennomsnitt på 6,5 smolt pr. 100 i Vossovassdraget er i øvre del, eller over det inter- m2 over en periode på 19 år (Hvidsten et al. 2004). vallet som er gitt ovenfor, noe som også samsvarer Disse to studiene angir en noe høyere smoltproduk- med beregningen til Hindar et al. (2007) om at vass- sjon enn studier fra andre land. Ut fra informasjon draget normalt vil produsere om lag 75 000 smolt. rapportert i litteraturen beregnet Symons (1979) den gjennomsnittlige smoltproduksjonen for en elv, Undersøkelsene av ungfiskbestanden viser at det der laksen smoltifiserer etter tre år, til om lag 2 med enkelte unntak blir registrert både ensomrige smolt pr. 100 m2. Studier av en rekke kanadiske og eldre laksunger på alle de undersøkte stasjonene laksevassdrag har vist at smoltproduksjonen varierte i vassdraget. De observerte tetthetene av ungfisk fra 1 til 7,6 smolt pr. 100 m2 (Chaput et al. 1998). er også på nivå med det en finner i andre vassdrag Basert på disse studiene er det realistisk å anta at det er naturlig å sammenligne Vossovassdraget med smoltproduksjonen i Vossovassdraget normalt vil (Barlaup 2004). Likevel er det i Bolstadelva funnet ligge innenfor intervallet fra 2 til 10 smolt pr. 100 flere år med lave tettheter av ungfisk som trolig

Tabell 4. Areal av elveleie og lengde på de ulike lakseførende vassdragsavsnittene i Vossovassdraget beregnet på grunnlag av N50-kartdata. Arealet av innsjøene er ikke tatt med i beregningene. For Vosso mellom Evanger vatnet og Bulken er Seimsvatnet tatt med i beregningen av lengde, men ikke areal. Da Teigdalselva er regulert og det vanndekte arealet ikke lenger fyller hele elvebredden på kartet, er arealet her istedenfor beregnet ut i fra en omtrentlig vanndekt bredde på 15 m.

Vassdragsavsnitt Areal (m2) Andel av areal (%) Lengde (m) Bolstadelva (Bolstadøyri – Vassenden) 221 902 21 3 400 Teigdalselva (Evangervatnet – Kråkefoss) 151 500 14 10 100 Vosso (Evanger – Bulken) 501 229 48 10 000 Vosso (o/Vangsvatnet – samløp Strandaelva-Raundalselva) 121 409 11 1 750 Raundalselva (samløp – Palmafoss) 48 243 5 2 300 Strandaelva (samløp – Rognsfoss) 7 795 1 200 Sum 1 052 078 100 27 750

72 gjenspeiler en fåtallig gytebestand. Det er også 3,4 egg pr. m2 elveareal (Buck & Hay 1984), mens rimelig å anta at en fåtallig gytebestand har vært det i Imsa ble funnet at smoltproduksjonen økte begrensende for den naturlige smoltproduksjonen med økende eggtettheter opp til om lag 6 egg pr. i flere av årene etter bestandssammenbruddet og m2 (Jonsson et al. 1998). Ved å bruke tilgjengelig fram til i dag. kunnskap om gytebestand og rekrutter fra vassdrag der dette er kjent, utarbeidet Hindar et al. (2007) 4.2.4 Størrelsen på smoltproduksjonen i gytebestandsmål for 80 norske laksevassdrag. Gyte- forhold til gytebestanden bestandsmålene er innført som en et forvaltnings- tiltak for å sikre at laksebestandene ikke beskattes At det registreres relativt normale tettheter av over ”bevaringsgrensen”, som av den internasjonale ungfisk på mange av elvestrekningene synes å stå laksevernorganisasjonen NASCO defineres som ”det i kontrast til den kritiske situasjonen til gytebestan- uønskede gytebestandsnivået hvor rekrutteringen den i Vossovassdraget. Flere forhold kan bidra til å begynner å avta signifikant”. Hindar et al. (2007) forklare dette tilsynelatende paradokset. Overlevelse forslo et gytebestandsmål for Vossovassdraget som for ungfiskstadiene hos laksefisk synes i stor grad tilsvarer en samlet årlig eggdeposisjon på i overkant å være tetthetsavhengig (Gee et al. 1978, Solomon av 3 millioner egg, noe som igjen tilsvarer 2 egg pr. 1985, Elliott 1994, Chaput et al. 1998, Jonsson et m2 eller en gytebestand på minimum 211 hunfisk al. 1998). Høye tettheter av ungfisk resulterer i stor på 10 kg. Dersom en forutsetter en kjønnsfordeling konkurranse om leveområdene og følgelig høy døde- på 50 % hanner og hunner, tilsvarer dette en gyte- lighet, mens lave tettheter fører til liten konkurranse bestand på 422 fisk. Ut i fra en forventet normal og høyere overlevelse (Elliott 1994). I tillegg utgjør overlevelse fra egg til smolt beregnet de at dette rognplantingen og utsettinger av ensomrig settefisk ville gi en smoltproduksjon på om lag 75 000 smolt. et betydelig tilskudd til ungfiskbestanden. Det utarbeidete gytebestandsmålet som er oppgitt Rømt oppdrettslaks er en annen kilde til ungfisk av Hindar et al. (2007) representerer et ”første produksjon som ikke stammer fra den naturlige generasjons” gytebestandsmål. Etter hvert som en gytebestanden. Oppdrettslaksen har i perioden får mer kunnskap og bedre metoder til å beregne 1993-2010 dominert stamfiskfangstene og bidrar ungfiskproduksjon og produksjonsareal i vass- hvert år med en høy andel gytefisk som ikke stammer drag vil trolig gytebestandsmålene justeres. Gyte fra vassdraget. En uheldig effekt som oppstår ved bestandsmålet som er utarbeidet sier allikevel mye en lav gytebestand av villaks er at gytesuksessen om hvilket nivå gytebestanden bør være på for å til oppdrettslaksen øker (Lura 1995, Sægrov et al. realisere vassdragets potensial for smoltproduksjon. 1997). Når oppdrettslaksen lykkes med gytingen Ut i fra en samlet fangst i sjø- og elvefiske på om betyr det et kunstig tilskudd til ungfiskbestanden lag 11 tonn med en gjennomsnittsvekt på om lag som ikke stammer fra gytefisk som er vokst opp i 10 kg i perioden 1949-1987, tilsier dette at innsiget vassdraget. Det kunstige bidraget av ungfisk fra til vassdraget i denne perioden var flere ganger rømt oppdrettslaks vil maskere en eventuell negativ større en det oppgitte gytebestandsmålet. Regis- effekt på ungfiskproduksjonen som følge av en lav treringsfiske i elva og fjordområdene utenfor, samt gytebestand av villaks. resultatene fra gytefisktellingene i vassdraget, viser at gytebestanden av villaks fram til 2010 trolig har Det lave antallet gytefisk i Vossovassdraget reiser vært langt under gytebestandsmålet på 422 villaks. spørsmålet om hvor stor gytebestanden bør være for å realisere vassdragets produksjonspotensiale for Utsettingene fra Voss klekkeri, avkom fra rømt opp- smolt. Hvor mange egg som må gytes pr. arealen- drettslaks og lav tetthetsavhengig dødelighet på het for å oppnå dette målet vil være avhengig av ungfiskstadiene fører som nevnt til at det produseres elvas bæreevne, som vil variere mellom vassdrag. relativt mye smolt i Vossovassdraget til tross for en Forvaltningen av laksevassdrag i den østlige delen svært lav gytebestand av villaks. En utgang av 20 av Canada er i stor grad basert på at det årlig blir 000 smolt og en normalt lav sjøoverlevelse på 2 % gytt omtrent 2,4 egg pr. m2 elveareal, og det er vil gi et totalt innsig av 400 gytelaks. Mest sann- antatt at optimal smoltproduksjon blir realisert synlig har smoltutgangen vært høyere og innsiget hvis dette målet blir nådd eller er høyere (Elson av gytelaks lavere enn disse tallene etter bestands- 1975, Chadwick 1982). I den skotske elven Girnock sammenbruddet. Det synes derfor å ha vært et klart Burn ble tilsvarende optimal eggtetthet beregnet til misforhold mellom antall smolt som vandrer ut og

73 antallet gytelaks som kommer tilbake til vassdraget. Oppdrettslaksen har i perioden 1993 til 2010 Dette tilsier at laksesmolten som forlater vassdraget dominert stamfiskfangstene, og bidrar hvert år har hatt en unormalt lav sjøoverlevelse. med en høy andel gytefisk som ikke stammer fra vassdraget. En uheldig effekt som oppstår ved en Det betydelig høyere antall smolt slept i femårs lav gytebestand av villaks er at gytesuksessen til perioden 2009-2013 har foreløpig resultert i en oppdrettslaksen øker. Når oppdrettslaksen lykkes markert økning i innsiget av gytefisk i 2011 og med gytingen betyr det et kunstig tilskudd til ung- 2012, og det økte innsiget som følge av slepene fiskbestanden. Dette kunstige bidraget av ungfisk vil vil trolig gjøre at gytebestandsmålet blir oppfylt maskere en negativ effekt på ungfiskproduksjonen med god margin i perioden 2011 til 2016. Den økte som følge av en lav gytebestand av villaks. gytebestanden vil igjen bidra til en betydelig økt utgang av naturlig produsert smolt fra og med 2014. En naturlig mekanisme som bidrar til å opprettholde Denne intensive kultiveringsinnsatsen i perioden ungfiskbestanden, til tross for en dramatisk reduk- 2009-2013 vil bygge opp smoltproduksjonen basert sjon i gytebestanden, er at overlevelsen for ungfisk- på naturlig rekruttering av Vossolaks med opphav i stadiene av laks er regulert av tetthetsavhengige genbanken og dette, sammen med tiltak mot mulige faktorer. Når gytebestanden er lav og det blir gytt trusselfaktorer, vil være grunnlaget for å få reeta- få egg, vil en relativt stor andel av yngelen leve opp blert bestanden. pga. lav konkurranse. Denne mekanismen har bidratt til å dempe de negative effektene den reduserte gytebestanden har hatt på produksjonen av ung- 4.3 Samlet vurdering fisk. Til tross for at tetthetsavhengig dødelighet I årene 2000-2012 har det vært gjennomført gjør seg lite gjeldene for avkommet i bestander undersøkelser for å bestemme når smolten vandrer med få gytefisk, vil bestanden være svært følsom ut fra vassdraget, og for å måle smoltstørrelse og for tetthetsuavhengige effekter. Sistnevnte for- smoltkvalitet. Fangstene i smoltfellene i Bolstadelva hold har stor relevans for Vossolaksen siden det og Bolstadfjorden viser at utvandringen i hovedsak lave antallet gytefisk gjør bestanden særlig sårbar skjer fra begynnelsen av mai og frem til midten av ovenfor menneskelige inngrep eller andre uheldige juni. Normalt synkroniseres utvandringen slik at det forhold som har en negativ effekt på overlevelsen meste av smolten vandrer ut i løpet av en relativt til egg- eller ungfiskstadiene. kort periode i mai, dvs. nesten 70 % av all lakse Denne intensive kultiveringsinnsatsen i perioden smolten blitt fanget i løpet av 20 dager fra 5. mai-25. 2009-2013 vil bygge opp smoltproduksjonen basert mai. Laksesmolt som ble fanget under utvandringen på naturlig rekruttering av Vossolaks med opphav i hadde en gjennomsnittlig lengde som varierte fra genbanken og dette, sammen med tiltak mot mulige 12,5 til 14,9 cm mellom år. Den gjennomsnittlige trusselfaktorer, vil være grunnlaget for å få reeta- smoltalderen varierte tilsvarende fra 2,5 til 3,2 år. blert bestanden. De relativt normale tetthetene av ungfisk på mange elvestrekninger synes å stå i kontrast til den kritiske situasjonen for gytebestanden. Flere forhold kan 4.4 Referanser bidra til å forklare dette paradokset. For det første Barlaup, B.T. (redaktør) 2004. Bestandsutvikling, utgjør utsettingene av ensomrig yngel fra Voss klek- trusselfaktorer og tiltak. DN-utredning 2004-7. keri et betydelig tilskudd til ungfiskproduksjonen. Barlaup, B.T. & Gabrielsen, S-E. 2002. Vossovass Dette illustreres ved at andelen settefisk i smolt- draget – Fisk. I: Kalking i vann og vassdrag. Resultat utgangen i 2001-2011, med unntak av 2003, har kontroll av større prosjekter 2001. Direktoratet for variert fra 18 til 34 %. Dette tyder på god overlevelse naturforvaltning. Notat 2002-1. etter utsetting og at settefisken raskt tilpasser seg de naturlige forholdene i vassdraget. Dette resultatet Buck, R.J.G. & Hay, D.W. 1984. The relation between er viktig fordi settefisken er avkom fra Vossolaks stock size and progeny of Atlantic salmon, Salmo tilbakeført fra genbanken. Denne fisken utgjør der- salar L., in a Scottish stream. Journal of Fish Biology for en buffer mot uheldig genetisk påvirkning som 23: 1-11. følge av det høye innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden.

74 Chadwick, E.M.P. 1982. Stock-recruitment rela- Hvidsten, N. A., Johnsen, B.O., Jensen, A.J, Fiske, P., tionship for Atlantic salmon (Salmo salar) in New- Ugedal, O., Thorstad, E.B., Jensås, J.G., Bakke, Ø. og foundland Rivers. Canadian Journal of Fisheries and Forseth, T. Orkla – et nasjonalt referansevassdrag Aquatic Sciences 39: 1496-1501. for studier av bestandsregulerende faktroer av laks. NINA Fagrapport 079. 96 s. Chaput, G., Allard, J., Caron, F., Dempson, J.B., Mullins, C.C. & O`Connell, M.F. 1998. River-specific target Hvidsten, N. A., Heggberget, T. G. & Jensen, A. J. requirements for Atlantic salmon (Salmo salar) based 1998. Sea water temperature at Atlantic salmon on a generalized smolt production model. Canadian smolt enterance. Nordic J. Freshw. Res. 74:79-86. Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 55: 246- Jonsson, N., Jonsson, B. & Hansen, L.P. 1998. The 261. relative role of density-dependent and density-inde- Elliott, J. M. 1994. Quantitative ecology and the pendent survival in the life cycle of Atlantic salmon brown trout. Oxford University Press Inc., New York. Salmo salar. Journal of Animal Ecology 67: 751-762. 286 s. Lura, H. 2002. Laksesmoltproduksjon i Fotlandsvat- Elson, P.F. 1975. Atlantic salmon rivers smolt produc- net i Bjerkreimsvassdraget. Ambio Miljørådgivning. tions and optimal spawning: an overview of natural Rapport nr. 10009. production. Int. Atl. Salmon Found. Spec. Publ. Ser. Lura, H. 1995. Domesticated female Atlantic salmon 6: 96-119. in the wild: spawning success and contribution to Gabrielsen, S-E. & Barlaup, B.T. 2002. Flekke-Gud- local populations. Dr. scient avhandling. Universitetet dalsvassdraget – Fisk. I: Kalking i vann og vassdrag. i Bergen. Resultatkontroll av større prosjekter 2001. Direkto- McCormick, S.D., Hansen, L.P., Quinn, T.P. & Saunders, ratet for naturforvaltning. Notat 2002-1. R.L. 1998. Movement, migration, and smolting of Gee, A.S., Milner, N.J. & Hemsworth, R.J. 1978. The Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Journal of effect of density on mortality in juvenile Atlantic Fisheries and Aquatic Sciences 55 (Suppl. 1): 77-92. salmon (Salmo salar). Journal of Animal Ecology Metcalfe, N.B. & Thorpe, J.E. 1990. Determinants 47: 497-505. of geographical variations in the age of seaward- Halvorsen, M. & Jørgensen, L. 1996. Lake use by migration salmon, Salmo salar, Journal of Animal juvenile Atlantic salmon (Salmo salar L.) and other Ecology 59: 135-145. salmonids in northern Norway. Ecology of Freshwater Solomon, D.J. 1985. Salmon stock and recruitment, Fish 5: 28-36. and stock enhancement. Journal of Fish Biology Halvorsen, M. & Svenning, M.-A. 2000. Growth of (Suppl. A): 45-57. Atlantic salmon parr in fluvial and lacustrine habitats. Symons, P.E.K. 1979. Estimated escapement of Journal of Fish Biology 57: 145-160. Atlantic salmon (Salmo salar) for maximum smolt Haraldstad, Ø., Ballestad, M., Gravem, F.R., Hindar, productivity in rivers of different productivity. J. Fish. K., Jonsson, B., Matzow, D., Schei, T.A., Synnes, K. & Res. Board Can. 36: 132-140. Sættem, L.M. 1983. Vossoprosjektet. Ferskvannsø- Sægrov, H., Hindar, K., Kålås, S. & Lura, H. 1997. kologisk forskning i Vossevassdraget 1972-1982. Vossolaksen blir erstatta med rømt oppdrettslaks. Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Rapport Rådgivende Biologer AS. Rapp. nr. 248. 23 sider. nr. 11-1983. Økland, E., Jonsson, B., Jensen, A.J. & Hansen, L.P. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen 1993. Is there a threshold size regulating seaward A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, migration of brown trout and Atlantic salmon? J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M. 2007. Journal of Fish Biology 42: 541-550. Gytebestandsmål for laksebestadner i Norge. NINA Rapport 226. 78 s. Holst, J.C. & McDonald, A. 2000. Fish-lift: A device for sampling live fish with trawls. Fisheries Research 48: 87-91.

75 Hensikten med dette kapittelet er å gi en 5 Gjenfangster oppsummering av de viktigste resultatene basert på gjenfangstene av de ulike smoltgruppene i av laks fra prosjektperioden. Det er fokusert på hvordan overlevelsen for smolt er fra ulike år og smoltutsettinger slippsteder i utvandringsruten, vekst og sjøalder for tilbakevandrende laks, og feilvanding av laks til andre vassdrag. Resultatene med hensyn på i elv og fra forsøksgrupper som har vært behandlet mot lakselus er beskrevet i eget kapittel ang. effekter av lakselus slepeforsøk (se eget kapittel).

Helge Skoglund, Bjørn T. Barlaup, Eirik Straume 5.2 Materiale og metoder Normann, Knut Wiik Vollset & Tore Wiers LFI Uni Miljø 5.2.1 Forsøksgrupper, merking og utsetting av smolt 5.1 Bakgrunn og hensikt Siden 2000 har det årlig, med unntak av 2004, blitt Siden 2000 har det blitt produsert ettårig smolt ved produsert ettårig smolt ved Voss klekkeri (Tabell 1). I Voss klekkeri. Hensikten med smoltproduksjonen 2000 ble smolten merket med ulike kombinasjoner av har både vært å gjennomføre utsettingsforsøk finneklipping, men fra 2001 har alle forsøksgruppene blitt gruppemerket med CWT-mikromerke (Coded for å belyse forhold som kan forklare den uheldige bestandssituasjonen og å tjene som et Wire Tag). Dette er en liten nummerert metalltråd kultiveringstiltak for å bygge opp gytebestanden. som injiseres i fiskens nesebrusk. Gjenfangster av Smoltutsettingene har vært en sentral del av voksen laks merket med mikromerke identifiseres prosjektet, og har hatt spesiell fokus på å belyse ved bruk av en metalldetektor. I tillegg til denne eventuelle skadelige effekter av lakselus, og å merkingen ble fisken fettfinneklippet for å ha et identifisere hvorvidt det er unaturlig høy dødelighet ytre kjennetegn ved gjenfangst. Før utsetting ble en i ulike deler av smoltens utvandringsrute. Smolten forsøksgruppe med smolt foret med Slice (Aquavet har blitt inndelt i forsøksgrupper der halvparten har Slice) som beskytter mot lakselusangrep i en periode blitt behandlet med for som beskytter mot lakselus på minst sju dager før utsetting. I ukene før utsetting (Slice ©), og den andre halvparten har fått vanlig ble det også foretatt fysiologiske målinger av for (kontrollgruppe). I tillegg har det blitt satt ut smolten for å vurdere smoltstatus før utsetting. smolt direkte i vassdraget, og det er slept smolt i Fra og med 2009 er det også satt ut ettårig en transportkasse for utsett i indre og ytre deler smolt som har blitt foret opp i merdanlegget i av fjordsystemet. Evangervatnet. Denne smoltproduksjonen som I tillegg til smolt produsert ved Voss klekkeri har gjennomføres i regi av Vossolauget pågår i femårs det siden 2009 blitt satt ut smolt som har blitt perioden 2009-2013. Et utvalg av smolten fra produsert ved merdanlegget i Evangervatnet. Evangeranlegget har blitt mikromerket med CWT Smoltproduksjonen i dette anlegget har kommet og inngått som egne forsøksgrupper (Tabell 1). i stand etter initiativ fra oppdrettnæringen I løpet av prosjektperioden har forsøksgrupper av gjennom Vossolauget. Hensikten med denne smolt blitt sluppet i vassdraget, eller slept ut i en smoltproduksjonen har vært å øke volumet av transportkasse og sluppet ut i de indre og ytre deler smolt som et kultiveringstiltak, for å sikre at en av fjordsystemet. I starten av prosjektperioden over flere år har en tilstrekkelig gytebestand av (2000-2003) ble størstedelen av smolten satt Vossolaks i vassdraget. Et utvalg av denne smolten ut i vassdraget i Vosso (v/Flage og Geitle) og i er også blitt merket og inkludert som en del av Bolstadelva (v/Vassenden). Ved utsettingene ble forsøksgruppene for å vurdere sjøoverlevelse og for smolten transportert i tank til utsettingsstedene og å sammenlikne sjøoverlevelse for smolt produsert satt ut ved bruk av et rør koplet direkte til tanken og hhv. i merdanlegget og ved Voss klekkeri. med avløp ut i elva, eller ved at tanken ble senket ned i elva. Etter at det ble registret svært få gjenfangster

76 av smolt satt i vassdraget ble etter hvert en større deretter blitt slept etter en båt ut utvandringsruta andel av smolten overført til slepene. Fra og med og deretter sluppet på ulike lokaliteter. Slepene til 2007 til og med 2009 ble all smolt produsert de ytre fjordområdene ved Manger har normalt ved Voss klekkeri slept ut og satt i fjordystemet. tatt mellom 12 og 15 timer. I 2001 og 2002 ble Utsetting i vassdraget er senere tatt opp igjen i smolten slept ut til kysten og sluppet mellom årene fra 2010 til 2012 ved bruk av smolt produsert Øygarden og Fedje. F.o.m. 2003 har den ytterste i merdanlegget i Evangervatnet. utsettingslokaliteten vært ved Manger utenfor Radfjorden. Fra 2005 har det i tillegg blitt sluppet Ved sleping, har smolten først blitt fraktet fra Voss smolt flere steder i de indre fjordene rundt Osterøy. klekkeri eller Evangeranlegget i tankbil bygget for I Figur 1 er det gitt en oversikt over rute for slep og smolttransport, og deretter overført med rør til en slippunkter for smolt de ulike år, mens det i Tabell 1 slepekasse ved kaien på Bolstad. Før selve slepet er gitt en oversikt over antall smolt som er sluppet har smolten stått i tanken ved Bolstad i om lag 12 ved de ulike lokalitetene. timer før tilvenning og eventuell preging. Tanken har

Slepetanken sett forfra (bilde til høyre) og en smoltgruppe fotografert inne i tanken (bilde til venstre).

Tabell 1. Oversikt over antall CWT merket smolt i ulike forsøksgrupper og tidspunkt for utsetting på ulike lokaliteter. Smolt typer angir om fisken er produsert på Voss klekkeri eller i merdanlegget i Evangervatnet.

Behandling År Smolt type Utsettingslokalitet Dato Kontroll Slice 2000 Voss klekkeri Vosso 15. mai 4370 4370 Bolstadelva 15. mai 4370 4370 2001 Voss klekkeri Vosso 9. mai 2840 2775 Bolstadelva 9. mai 2820 3060 Slep-Fedje 9. mai 2740 2840 2002 Voss klekkeri Vosso 14. mai 4700 4700 Bolstadelva 14. mai 4700 4700 Slep-Fedje 13. mai 4700 4700 2003 Voss klekkeri Vosso 13. mai 3625 4035 Bolstadelva 14. mai 3900 3890 Slep-Manger 13. mai 4100 4025

77 Behandling År Smolt type Utsettingslokalitet Dato Kontroll Slice 2005 Voss klekkeri Bolstadelva 10. april 3500 - Bolstadelva 6. mai - 3500 Slep-Sørfjorden 8. mai 3603 3500 Slep-Osterfjorden 10. mai 3500 3500 Slep-Manger 11. mai 3500 4334 2006 Voss klekkeri Bolstadelva 3250 3250 Slep-Sørfjorden 10. mai 3250 3250 Slep-Osterfjorden 11. mai 3250 3250 Slep-Manger 12. mai 3250 3250 2007 Voss klekkeri Slep-Sørfjorden 14. mai 4800 5000 Slep-Osterfjorden 15. mai 4800 5000 Slep-Manger 18. mai 4800 5130 2008 Voss klekkeri Slep-Arna 19. mai 4347 4604 Slep-Ramsøy 22. mai 5305 5306 Slep-Manger 24. mai 5296 5287 2009 Voss klekkeri Slep-Arna 5. juni 4050 4200 Slep-Hanøy 5. juni 4400 4400 Slep-Manger 3. juni 4400 4400 Evanger Slep-Arna 19. mai - 4400 Slep-Manger 18. mai - 4400 2010 Voss klekkeri Slep-Arna 2. juni 3500 3500 Slep-Manger 2. juni 3500 3500 Evanger Bolstadelva 13. mai 3500 3500 Slep-Arna 19. mai 3500 3500 Slep-Manger 19. mai 3500 3500 2011 Voss klekkeri Slep-Arna 28. mai 6100 6100 Slep-Manger 28. mai 6100 6100 Evanger Evangervatnet 13. mai 10000 10000 Slep-Arna 17. mai 5000 5000 Slep-Manger 17. mai 5000 5000 2012 Voss klekkeri Slep-Arna 24. mai 6000 6000 Slep-Manger 24. mai 6000 6000 Evanger Bolstadelva 14. mai - 5000 Bolstadelva 21. mai - 5000 Straume/Skolmen 15. mai - 5000 Stamnes 15. mai - 5000 Slep-Arna 19. mai 5000 5000 Slep-Manger 19. mai 5000 5000

78 Figur 1. Kart med oversikt over rute for slep, og utsettingslokaliteter for smolt i de ulike årene.

5.3 Gjenfangster av sportsfiskere har også vært behjelpelige med å samle inn fiskehoder fra fettfinneklippet fisk. I tillegg forsøksfisk har en fått gjenfangster ved å undersøke eventuelle Etter at laksesmolten har forlatt Vossovassdraget fettfinneklippet fisk tatt ved stamfiske eller uttak vil den normalt være i sjøen fra ett til tre år før den av rømt oppdrettslaks i flere andre vassdrag hvor søker tilbake til vassdraget for å gyte. Gjenfangstene LFI Uni Miljø er involvert i prosjekter. av forsøksfisk er i hovedsak basert på at all fett finneklippet laks i fangstene på registreringsfiske 5.4 Resultat og diskusjon med sittenot og kilenot i fjorden (se eget kapittel om bestandsutvikling), samt registreringsfiske i 5.4.1 Generelle trekk i gjenfangster vassdraget, blir undersøkt med en merkedetektor. over tid og fra ulike lokaliteter Dersom detektoren gir utslag blir fisken avlivet (laks Av de totalt 334 992 smolt som har blitt merket som skal brukes som stamfisk blir avlivet først etter og satt ut i forbindelse med prosjektet i perioden stryking) og hodet blir skåret av og frosset. Merket 2000-2011, har det så langt (per 23. november blir så senere dissekert ut på laboratoriet, og koden 2012) blitt registrert totalt 1984 gjenfangster blir deretter lest av under lupe. av tilbakevandrende gytelaks. Et gjennomgående Ettersom forsøksfisken ikke bærer andre synlige resultat i hele prosjektperioden er at en har merker enn at den er fettfinneklippet, er det fått svært få gjenfangster av smolt er satt ut i vanskelig å få gjenfangster av laks som blir fanget vassdraget. Kun seks gjenfangster har så langt blitt i sjø eller i elv andre steder. I naboelva Daleelva blir registrert fra totalt 110 211 smolt som har vært all fisk i fangst og stamfiske systematisk undersøkt satt ut i vassdraget. Det har på den annen side blitt for CWR merket gjennom et parallelt prosjekt i gjenfanget langt flere laks fra smolt som har blitt regi av Havforskningsinstituttet (se eget kapittel slept ut og satt i de ytre fjordområder ved kysten om Daleelva). Flere kilenotfiskere i regionen og (Figur 2). Det er også gjort svært få gjenfangster

79 av smolt som ble slept og satt ut i Sørfjorden ved øvrig behandlet i eget kapittel om lakselus. I tillegg Vaksdal og ved Vikanes i Osterfjorden i årene 2005- har målinger av Na/K-ATPase aktivitet i gjeller vist at 2007. Totalt har det kun blitt gjenfanget 13 laks fra smolten trolig ikke har vært tilstrekkelig smoltifisert de tre slippene ved Vaksdal og 12 fra slippene ved ved utsetting i flere av årene tidlig i prosjektet Vikanes. Til sammenligning har det blitt gjenfanget (Bjerknes m.fl. 2008). Dette kan ha bidratt til at 139 laks fra omtrent samme smoltmengde som ble smolt som har blitt satt i vassdraget og i de indre sluppet ved Manger de samme årene. Imidlertid er fjordområdene har hatt spesielt lav overlevelse. gjenfangstprosenten av smolt som har blitt slept Antall gjenfangster har økt gjennom undersøkelses lenger ut i fjorden og sluppet ved Arna fra og med perioden, noe som skyldes både at antall smolt som 2008 på samme nivå som smolt satt lenger ute mot har blitt satt ut har økt, at smoltkvaliteten har blitt kysten. Dette til tross for til tross for at disse kun har bedre, og at og at sjøoverlevelsen har blitt noe bedre blitt sluppet om lag 25 km lenger ut i fjordsystemet i de siste årene. En betydelig del av variasjonene i enn smolt som har vært satt ved Vaksdal i årene gjenfangst mellom år (Figur 2) synes å gjenspeile i forkant. variasjon overlevelsesforhold i havet. Dette er Det er imidlertid usikkert om mønsteret i overlevelse særlig markert for smolten som vandret ut i 2009, for forsøkssmolten er direkte overførbart til som skiller seg positivt ut ved å ha spesielt god naturlig utvandrende smolt. Erfaringer fra andre sjøoverlevelse. Gjenfangstene fra utsettinger dette kultiveringsprosjekter tilsier at settesmolt satt året utgjør alene om lag 50 % av alle gjenfangster så direkte i vassdraget ofte er utsatt for betydelig langt i forsøksperioden. En relativt god sjøoverlevelse høyere dødelighet enn naturlig rekruttert villsmolt fra denne smoltårsklassen ga også et betydelig (Finstad & Jonsson 2001, Jensen m.fl. 2011). Generelt økt innsig av mellomlaks i en rekke elver på Vest- vil kultiveringsbakgrunnen føre til settefisk har en og Sørlandet i 2011 (Anon. 2012, LFI Uni Miljø avvikende atferd i forhold til naturlig rekruttert upubliserte data). Generelt er sjøoverlevelsen i den villfisk (Jonsson & Jonsson 2006). I tillegg vil øvrige delen av undersøkelsesperioden på et historisk forskjeller i fysiologi og smoltutvikling kunne føre lavmål, og registreringer fra en rekke indeksvassdrag til at settesmolt har en avvikende utvandringsatferd tilsier at sjøoverlevelsen i årene 2006-2008 har og lavere overlevelse enn naturlig rekruttert smolt vært spesielt lav (Anon. 2012). Smoltutsettingene (Björnsson m.fl. 2011). Det er derfor mulig at smolten i 2006 ga også den laveste gjenfangsten av smolt som har blitt satt ut i ferskvann eller i brakkvann i i perioden (Figur 2). Et annet forhold som kan ha de indre fjordområdene har en mer avvikende atferd bidratt til lav sjøoverlevelse dette året er avvikende enn smolt som blir slept og satt direkte i vann med smoltkvalitet siden det ble målt relativt lave verdier betydelig høyere salinitet lenger ut i fjordsystemet. av NaKATPase (ca 4) før og under slepet (Bjerknes Årsaker til variasjon i gjenfangster i forhold til ulike m.fl. 2008). slippsteder, tid og behandling mot lakselus er for

3,5 Figur 2. Prosentandel av laks gjenfanget fra smolt 3,0 2001 2002 utsettinger ulike år fra 2,5 2003 vassdraget og etter slep til

2,0 2004 ulike deler av utvandringsruten. 2005 Strekene angir år det ikke 1,5 2006

Gjenfangst (%) har blitt satt ut smolt på 1,0 2007 den aktuelle lokaliteten. For 2008 smoltårsklassene 2010 og 0,5 2009 2011 er gjenfangstene ufull 0,0 ------2010 Vikanses Vaksdal Arna Ramsøy Manger 2011 stendige ved at det vil komme Utsettingslokalitet ytterligere gjenfangster i de kommende årene.

80 5.4.2 Gjenfangster fra Voss klekkeri vs. å vurdere hvorvidt det er forskjeller i overlevelse Evanger smoltanlegg mellom klekkerismolt og smolt fra Evangeranlegget, siden effekten av smoltopphav i stor grad kan bli I perioden 2009-2011 har det både blitt satt overskygget av tidseffekten. ut forsøksgrupper med smolt fra Voss klekkeri og smolt fra merdanlegget i Evangervatnet. 5.4.3 Sjøalder og vekst hos gjenfanget Ettersom produksjonsforholdene i merdanlegget laks i Evangervatnet sannsynligvis gir et bedre utgangspunkt for å utvikle en naturlig atferd og Et særtrekk ved Vossolaksen før bestandsnedgangen smoltutvikling, forventes det at Evangersmolten var at en spesielt stor andel av bestanden oppholdt også vil ha noe bedre overlevelsesmuligheter enn seg tre år eller mer i sjøen, og dermed oppnådde en klekkerismolt. Jevnt over er det også noe høyere stor størrelse før den vandret tilbake til vassdraget gjenfangster av smolt fra Evangeranlegget (Figur for å gyte. Tilbakevandrende laks fra smoltforsøkene 3). Det er imidlertid store forskjeller både mellom har variert til dels mye i sjøalder ved tilbakevandring år, lokaliteter og mellom behandlingsgrupper, som i løpet av prosjektperioden (Figur 4). For smolt kan tyde på at overlevelsen mellom smoltgruppene som ble satt ut i årene 2001-2003 ble majoriteten har blitt overskygget av ulike faktorer. En sannsynlig gjenfanget som tert, dvs. etter å ha tilbrakt ett årsak til dette er at smolten fra Evangeranlegget har år i sjøen. Kun 6-16 % av gjenfangstene fra disse hatt en tidligere smoltutvikling og dermed blitt slept smoltårgangene kom tilbake som storlaks og hadde og sluppet en til to uker før smolten fra Voss klekkeri. tilbrakt tre år eller mer i sjøen. Fra 2005 og senere Denne tidseffekten i seg selv kan gi forskjeller i synes det å skje et skifte i sjøalderfordelingen ved marin overlevelse for utvandrende smolt (se eget at en større andel tilbringer to år eller mer i sjøen. kapittel om lakselus). Dette gjør det det vanskelig En tilsvarende økning i sjøalder synes å være en

Gjenfangster fra smoltslep 2009 Gjenfangster fra smoltslep 2010 1,8 4,0 VK behandlet VK behandlet VK ubehandlet VK ubehandlet 1,6 3,5 EV behandlet EV behandlet EV behandlet 1,4 3,0 1,2 2,5 1,0 2,0 0,8 1,5 0,6 1,0 Gjenfangst (%)

Gjenfangst (%) 0,4 0,5 0,2 0,0 0,0 Slep Arna Slep Manger Slep Arna Slep Manger

Foreløpig gjenfangster fra smoltslep 2011

0,8 VK behandlet VK ubehandlet 0,7 EV behandlet EV behandlet 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Gjenfangst (%) 0,1 0,0 Slep Arna Slep Manger

Figur 3. Gjenfangster fra slepeforsøk med ulike forsøksgrupper av smolt på satt på ulike lokaliteter i årene 2009- 2011. Gjenfangstene er vist for ulike forsøksgrupper (dvs behandlet/ubehandlet mot lakselus) og om smolten er produsert i Voss klekker (VK) eller i smoltanlegget i Evangervatnet (Ev).

81 1000 5 sjøvinter 900 4 sjøvinter 800 3 sjøvinter 700 2 sjøvinter 600 1 sjøvinter 500 400 Gjenfangst (antall) 300 200 100 Figur 4. Sjøalder ved gjen 0 fangst fra utsettingsforsøk 2000 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 med smolt, vist som antall Smoltårsklasse (øverst) og som prosent gjenfanget i forhold til antall 3,5 5 sjøvinter 4 sjøvinter smolt satt ut etter slep 3,0 3 sjøvinter (nederst). Gjenfangstene er 2,5 2 sjøvinter gjort til og med 2012 slik at 1 sjøvinter 2,0 deler av gjenfangstene for

1,5 utsettingene i 2010 og 2011 Gjenfangst (%) mangler. Gjenfangstene i 1,0 nederste figur er basert gjen 0,5 fangster av smolt som har 0 blitt slept til de ytre fjordene 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 (Arna eller lenger ut) i løpet av Smoltårsklasse prosjektperioden.

trend i mange andre norske laksevassdrag i denne før bestandsnedgangen. Gjenfangstene viser også perioden (Anon. 2012). Et tilsynelatende unntak er i at sjøveksten har variert betydelig mellom år i løpet 2006, da det var for lave gjenfangster fra samtlige av prosjektperioden (Figur 6). Et påfallende resultat sjøaldergrupper til å vurdere sjøalderfordeling. Blant var at størrelsen på tilbakevandrende ensjøvinter laks smolt satt ut i 2008 ble hele 57 % gjenfanget gikk betydelig ned fra 2005. Dette gjenspeiles også etter å ha tilbrakt 3 år eller mer i sjøen. For smolt i en betydelig reduksjon i størrelsen på tosjøvinter utsettingene i 2009 mangler det fortsatt noen laks for smoltårsklassene 2006-2008. Den lave registreringer av tresjøvinter laks fra fangster fra sjøveksten for disse årsklassene sammenfaller også 2012, men foreløpig synes denne årsklassen i stor med at en større andel av laksen kommer tilbake ved grad å være dominert av tosjøvinterfisk som kom en høyere sjøalder i denne perioden (Figur 4). Lavere tilbake sommeren 2011. Det er imidlertid også sjøvekst og økt sjøalder fra og med 2006 synes et betydelig innslag av tresjøvinterfisk i 2012. å være tilfelle for en rekke norske laksevassdrag Foreløpige gjenfangster av mellomlaks i 2012 av i samme periode (Anon. 2012, se også eget smolt satt ut i 2010, tyder på at denne årsklassen kapittel om Daleelva) og det er sannsynlig at dette i mindre grad vandret tilbake som tosjøvinter enn gjenspeiler variasjoner i overlevelse og vekstforhold det som var tilfellet for smoltutsettinger i 2009. i havet. Størrelsen på både en- og tosjøvinterlaks Det gjenstår imidlertid å se hvor stor innsig som har imidlertid vist en økning i de siste årene, og vil komme inn som tresjøvinter laks av denne den gjennomsnittlige størrelsen på ensjøvinter laks smoltårsklassen i 2013, eller om denne årsklassen fra 2011 smoltårsklassen (dvs. tert som ble fanget i hovedsak kom tilbake som ensjøvinterfisk. i 2012) er den høyeste for hele forsøksperioden. I tillegg til at alder ved kjønnsmodning og sjøvekst Størrelsen blant gjenfanget laks fra smolutsettingene gjenspeiler varierende vekstforhold i havet, er det er som ventet i stor grad avhengig av sjøalderen også mulig at størrelsen ved tilbakevandring kan ved tilbakevandring (Figur 5). Det er imidlertid en variere noe med størrelsen på smolt og smoltkvalitet liten andel av tresjøvinter laks som har oppnådd ved utsetting. størrelser >100 cm, som var typisk for Vossolaksen

82 250 5 sjøvinter 4 sjøvinter 200 3 sjøvinter 2 sjøvinter 1 sjøvinter 150 Antall 100

0 Figur 5. Lengde ved gjenfangst 40 50 60 70 80 90 100 110 120 for ulike sjøalder av laks fra Fiskelengde (cm) utsettingsforsøk med smolt i perioden 2000-2011.

5.4.4 Feilvandring nabovassdragene. Det er også få gjenfangster av utsatt laks fra forsøkene som utføres i Daleelva Av gjenfangstene fra smoltforsøkene som til nå i regi av Havforskningsintituttet som fanges ved er registrert, er flest fanget i registreringsfiske i registreringsfiske ved Stamnes-Bolstadfjorden eller i fjordområdene ved Trengereid (57 % av gjenfangster) selve Vossovassdraget. Dette tyder også på at det er og ved Stamnes og Bolstadfjorden (28 %), mens et begrenset omfang av feilvandring av forsøksfisk om lag 5 % er fanget ved registreringsfiske i selve mellom disse to nabovassdragene. vassdraget. I tillegg er det blitt registrert laks (2 %) i ulike kilenøter i de ytre fjord- og kystområdene, Et langt mer påfallende resultat er at forholdsvis mens 165 laks har til nå blitt gjenfanget i andre mange laks fra smoltforsøkene har blitt gjenfanget vassdrag. Registreringene fra andre vassdrag i Arnaelva (Storelva i Arna). Etter at det i 2010 inkluderer både vassdrag i Osterfjordsystemet ble meldt om fangster av fettfinneklippet laks i (Arnaelva 136 stk, Daleelva 4 stk, Ekso 6 stk), sportsfiske i Arnaelva, ble det inngått et samarbeid to elver i Hardangerfjorden (Steinsdalselva i med Arna Sportsfiskarlag om å samle inn hoder av Norheimsund 1 stk, Granvinselva 3 stk) og to elver fettfinneklippet laks både fra sportsfiske og ved i Sogn og Fjordane (Osenvassdraget 1 stk, Vikja stamfiske/registreringsfiske etter fiskesesongen. 15 stk). Av disse elvene er det kun i Daleelva at Ettersom det ikke settes ut fettfinneklippet laks i laksen systematisk undersøkes for mikromerker i Arnaelva vil all fettfinneklippet laks som fanges i snuten, mens gjenfangster fra de øvrige vassdragene vassdraget stamme fra kultivert fisk med opphav i utgangspunktet er gjort mer sporadisk ved å sjekke fra andre vassdrag. Ut i fra registreringer i fangster fettfinneklippet fisk tatt ved stamfiske og lignende og fra observasjoner ved gytefisktelling har vi i forbindelse med andre pågående prosjekter. Det estimert at fettfinneklippet laks utgjorde mellom reelle antallet av laks som feilvandrer til andre 21-40 % av innsiget av laks til Arnaelven i årene vassdrag vil derfor totalt sett være betydelig høyere. 2011-2012 (Tabell 2). Som følge av et rettet uttak ble andelen av fettfinneklippet laks som var igjen I løpet av prosjektperioden et det kun har blitt i gytebestanden estimert å bli redusert til 8-17 %. gjort enkelte gjenfangster av merket Vossolaks Det må imidlertid bemerkes at en betydelig andel i naboelvene Daleelva og Ekso. I begge disse av den fettfinneklippete laksen har blitt fanget i vassdragene pågår det parallelle prosjekter hvor utløpsområdet i Arnavågen. Det er mulig at mange av fettfinneklippet laks som fanges ved stamfiske og disse kun har oppholdt seg i utløpsosen i Arnavågen lignende regelmessig sjekkes for snutemerker, noe midlertidig, før de eventuelt vandrer videre i som gjør at en har en god mulighet for å registrere fjordsystemet. Dette kan dermed ha bidratt til en gjenfangster av eventuelle feilvandret laks i disse kunstig høy andel fettfinneklippet laks i fangstene vassdragene i motsetning til andre vassdrag. Disse i Arnaelva. Registreringer av gytefisk viser at det resultatene viser at det er en svært begrenset uansett er en betydelig andel fettfinneklippet laks mengde Vossolaks som feilvandrer til disse to som oppholder seg i elven helt frem til gytesesongen.

83 1-sjøvinter (tert) 70

65 176 29 18 3 145 13 77 60 11 Lengde (cm) 4 55

0 50 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Smoltårsklasse

2-sjøvinter (mellomlaks) 95

85 3 27 33 5 80 637 133 Lengde (cm) 70 75 4 52

65 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Smoltårsklasse

3-sjøvinter (storlaks) 105

100 4 3 13 247 95 35 1 109 90 1 85 Lengde (cm)

70 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 Smoltårsklasse

Figur 6. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for en, to og tresjøvinter laks gjenfanget fra utsettingsforsøk med smolt i årene 2001-2011.

84 Tabell 2. Oversikt over fangster av fettfinneklippet (FF) laks i Arnaelva i årene 2010-2012. Fettfinneklippet laks er fanget både under sportsfiske, og i 2011 og 2012 er det også gjort en betydelig innsats for å fange inn fettfinneklippet laks ved uttak og stamfiske etter den ordinære fiskesesongen. Ut i fra fangster, uttak og observasjoner av laks ved gytefisktellinger har vi estimert hvor stor andel fettfinneklippet laks har utgjort i innsiget, og hvor stor andel som er igjen i gytebestanden etter uttak i de tre årene.

2010 2011 2012 Antall FF laks fanget 44 89 374 Antall snutemerket laks 23 47 61 Estimert andel FF laks i innsig 21 % 22 % 40 % Estimert andel FF laks i gytebestand 16 % 8 % 17 %

Blant de fettfinneklippete laksene som ble fanget i slepes og settes ut ved kysten feilvandrer i større Arnaelva i årene 2010-2012 har det bitt registrert grad en smolt som vandrer naturlig fra vassdraget henholdsvis 23, 47 og 61 snutmerket laks. Av (Gunnerød m.fl. 1988), trolig som følge av dårligere disse viste merkekoden at fem av laksene i 2010 pregning på vassdraget. Gjenfangstene som til nå og 6 av laksene i 2011 stammet fra forsøkene i har blitt registrert fra andre vassdrag utgjør kun et Daleelva, men de øvrige stammet fra forsøkene lite utvalg av feilvandret fisk fra smoltforsøkene, i Vosso. De gjenfangete laksene i Arnaelva har og det reelle tallet av fisk som feilvandrer til andre opphav fra en rekke forskjellige smoltårsklasser vassdrag vil være betydelig større. Mønsteret i de og utsettingslokaliteter, og med opphav fra både gjenfangstene som er gjort, tyder på at laks som Voss klekkeri og fra merdanlegget i Evangervatnet. feilvandrer har vandret opp i en rekke geografisk spredte vassdrag i kyst og fjordstrøk langs Vest Feilvandring av laks mellom vassdrag er et naturlig landet. Både rapporter av fettfinneklippet fisk fra fenomen, og et visst omfang av feilvandring sportsfiske, og fra gytefisktellinger i vassdrag hvor forekommer også blant villfisk. Vanligvis vil omfanget det ikke drives kultivering, tilsier imidlertid at det av feilvandring i et vassdrag ikke være større enn dreier seg om et fåtall fisk i de ulike vassdragene. at det i ulike bestander danner genetisk distinkte Arnaelva representerer et klart unntak hvor slept bestander som er lokalt tilpasset forholdene i de fisk fra Vosso, og i mindre grad også fra Daleelva, enkelte vassdragene (Garcia de Leaniz m.fl. 2007). utgjør en betydelig del av innsiget og gytebestanden. Denne genetiske variasjonen mellom bestander er Selv om det har blitt stilt spørsmålstegn med den viktig å bevare, ettersom det kan påvirke laksens genetiske opprinnelsen til villaksen i Arnaelva, overlevelsesevner under ulike miljøforhold, og også ettersom bestanden i en årrekke har vært svært å være er et forsvar mot framtidige endringer i lav eller nær utryddet som følge av forurensning og miljøforhold og sykdommer. En økt innblanding av andre menneskelig påvirkninger, vurderes det høye fisk fra andre bestander som følge av økt feilvandring innslaget av feilvandret kultivert fisk i vassdraget er derfor uønsket ettersom det kan bidra til å bryte å være uønsket ut i fra bevaringsbiologiske prin ned den genetiske variasjonen mellom bestander. sipper. Det er derfor gjort et målrettet arbeid I merkeforsøk fant Jonsson m.fl. (2003) at om lag for å fjerne fettfinneklipt laks fra vassdraget, og 6 % av laksesmolten som vandret ut fra Imsa ble dermed redusere innlslaget av fettfinneklippet laks gjenfanget i andre vassdrag. I det samme studiet i gytebestanden (Tabell 2). I tillegg har det vist seg fant de også at settefisk hadde en langt større at uttak av fettfinneklipt laks har blitt en betydelig feilvandring enn villfisk, og at 15 % av klekkerismolt kilde til gjenfangstdata for forsøk med merket smolt satt i det samme vassdraget ble gjenfaget i andre fra Vosso. vassdrag. Kultiveringsbakgrunnen til forsøkssmolten i Vossoprosjektet forventes derfor å ha en betydelig høyere feilvandringsrate enn det en tilsvarende forventer av villfisk. Det er også funnet at smolt som

85 5.5 Referanser Gunnerød, T.B., Hvidsten, N.A. & Heggberget, T.G. 1988. Open sea releases of Atlantic salmon smolts, Anonym. 2012. Status for norske laksebestander Salmo salar L. in Central Norway, 1973–1983. Can. i 2012. Rapport fra Vitenskaplig råd for lakse J. Fish. Aquat. Sci., 45, 8: 1340–1345. forvaltning nr 4. 103 s. Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide, O., Finstad, Bjerknes, V., Kroglund, F., Åtland, Å., Barlaup, B.T. & B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O. & Stefansson S. 2008. Aluminium som trusselfaktor Lund, E. 2011. Fiskebiologiske undersøkelser i i brakkvann. I: Nå eller aldri for Vossolaksen – Auravassdraget. Rapport for perioden 2008-2010. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling NINA Rapport 659. 77 s. og trusselfaktorer (red. B.T. Barlaup). DN utredning 2008-9. Jonsson, B., Jonsson, N. & Hansen L.P. 2003. Atlantic salmon straying from the River Imsa. Journal of Fish Björnsson, B.T. Stefanson, S.O. & McCormick Biology, 62: 641-357. S.D. 2011. Environmental endocrinology of salmon smoltification. General and Comparative Jonsson, B. & Jonsson, N. 2006. Cultured Atlantic Endocrinology 170: 290–298. salmon in nature: a review of their ecology and interaction with wild fish. ICES Journal of Marine Finstad, B. & Jonsson, N. 2001. Factors influencing Science 63: 1162-1181. the yield of smolt releases in Norway. Nord. J. Freshw. Res. 75: 37-55. Garcia de Leaniz, C., Fleming, I. A., Einum, S., Verspoor, E., Jordan, W. C., Consuegra, S., Aubin- Horth, N., Lajus, D., Letcher, B. H., Youngson, A. F., Webb, J. H., Vøllestad, L. A. Villanueva, B., Ferguson, A. & Quinn, T. P. 2007. A critical review of adaptive genetic variation in Atlantic salmon: implications for conservation. Biological Reviews, 82: 173-211.

86 og Modalsvassdraget. I den søndre delen av 6 Effekter av nedslagsfeltet til Vossovassdraget er det mindre Torfinnsvassdraget overført til Hodnaberg kraftverk vassdrags i Bergsdalen, som drives av BKK og Voss og Omland Energiverk (VOE). Utbyggingen av Evanger kraftverk reguleringer på tilfører vann til Vossovassdraget, mens reguleringen av Torfinnsvatn, som ble gjennomført allerede i 1932, fører vann ut av nedslagsfeltet. En oversikt over laksebestanden hvordan disse inngrepene har endret nedbørsfeltet er gitt i Tabell 1. VOE driver i tillegg to elvekraftverk, Av Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen og et i Rognsfossen i Strandaelva, og et i Palmafoss i Bjørn T. Barlaup Raundalselva. I Rognsfossen får en strekning på ca. LFI Uni Miljø 300 m mellom vanninntaket og kraftverket svært redusert vannføring når kraftverket er i drift. Ellers Vassdragsreguleringer og andre menneskeskapte antas begge disse elvekraftverkene i liten grad å fysiske inngrep forekommer i mange lakseelver. påvirke fiskebestanden i vassdraget. Når effekter Effekter av regulering som redusert vannføring, av kraftutbygging blir vurdert er det derfor lagt vekt raskt skiftende vannføringer og tørrlegging eller på utbyggingen av Evanger kraftverk, siden denne forringelse av habitat kan få store konsekvenser antas å være den som i størst grad har påvirket for laksebestandene. Andre fysiske inngrep som hydrologien og dermed fiskebestandene i vassdraget. kanalisering av elvestrekninger og senkning av Arbeidet med utbyggingen av Evanger kraftverk innsjøer vil også kunne føre til forringelse av startet opp i 1963, og reguleringen har deretter laksens habitat. I Vossovassdraget er det gjort foregått i flere ledd (Tabell 2). flere vassdragsreguleringer og fysiske inngrep. En detaljert beskrivelse av de viktigste inngrepene Utbyggingen berører i stor grad Teigdalselva, som har med tanke på effekter på laksebestanden ble gitt fått en sterkt redusert vannføring. I tillegg får også i tidligere rapporter fra prosjektet (DN utredning Vossovassdraget nedstrøms utløpet fra kraftverket 2004-7). Her følger en oppdatering av de viktigste i Evangervatnet endret hydrologi. Reguleringen resultatene og en vurdering av effektene på fører her til at Bolstadelva får endret vannføring, laksebestanden. vanntemperatur og vannkjemi. Overføringen av forsuret vann fra Eksingedalen har forringet vannkjemien i nedre deler av Vossovassdraget 6.1 Vassdragsreguleringer (Kaste et al. 1994, Kroglund et al. 1998), og har Den mest omfattende reguleringen er utbygging ført til at vannet fra Evanger kraftverk har blitt av Evanger kraftverk i regi av Bergenshalvøens kalket kontinuerlig i perioden 1994-2006. For en Kommunale Kraftselskap (BKK). Evanger kraftverk nærmere beskrivelse av de vannkjemiske endringene tar vann fra nedslagsfeltet til Teigdalselva som følge av Evangerutbyggingen henvises det til og overføringer fra Eksingedalsvassdraget eget kapittel om forsuring og vannkjemi.

Tabell 1. Oversikt over areal for nedbørsfelt i Vossovassdraget som er påvirket av regulering. (Etter Kaste et al. 1994).

Nedbørsfelter Areal (km2) Naturlig nedbørfelt 1492,2 Overført til Evanger kraftverk + 254,3 Herav overført fra Teigdalselva - 58,8 Overført til annet vassdrag (Torfinnsvatn) - 46,6 Nedbørfelt etter regulering 1641,1

87 Tabell 2. Oversikt over arbeid i forbindelse med utbygging av Evanger kraftverk (etter Kroglund et al. 1998 og Ingvald Midtun pers. medd.). Evanger kraftverk har en maksimal slukeevne på 53,8 m3/s.

År Reguleringsarbeid 1963 Forberedende arbeid starter opp på Evanger 1969 Aggregat I i drift. Overføring av Teigdalen, f.o.m. Grasdalen t.o.m. Bjørndalen 1971 Regulering av Volavatn og Piksvatn. Overføring fra Harkavatn 1972 Overføring av Eksingedalsvassdraget, f.o.m. Ekse-Torvedalen t.o.m. Grøndalsvatn. Regulering av Grøndalsvatn 1973 Aggregat II i drift. Overføring av Eksingedalsvassdraget, f.o.m. Eitro t.o.m. Askjelldalsvatnet. 1974 Regulering av Askjelldalsvatnet. 1975 Overføring av Holaskardvatnet i Modalsvassdraget. 1977 Aggregat III i drift. 1984 Overføring av Sødalsvatnet og Kvannegrøvatnet i Modaslvassdraget. Regulering av Skjerjevatnet og Holskardvatnet. 1986 Regulering av Vassøyane

6.2 Teigdalselva det også observert at lave vintervannføringer kan føre til at gytegroper strander og at ungfisk fryser Nedbørsfeltet til Teigdalselva strekker seg over et inne på grunt vann. område på totalt 145,7 km2, hvorav 58,8 km2 er For å kompensere for redusert ungfiskproduksjon overført til Evanger kraftverk. Ved Kråkefoss, som er som følge av reguleringen inngikk BKK i 1989 oppgangshinder for laks og sjøaure i Teigdalselva, er en avtale med Fylkesmannen i Hordaland om å midlere vannføring redusert med ca. 70 % (Fjellheim sette ut ensomrige sjøaure- og lakseunger. Sette et al. 1994). Lenger nedover i elva vil reduksjonen fiskprogrammet startet i 1990 og det ble på det i vannføring være mindre, da en får avrenning meste satt ut ca. 75 000 ensomrige sjøaure. I årene fra uregulerte felter. Siden det ikke er noen 1990-1993 ble det også satt ut en del lakseunger, minstevannføring i Teigdalselva, kan vannføringen men dette ga dårlig tilslag. Settefiskprogrammet i perioder bli svært lav (< 300 l/s). Lengre og kortere ble senere evaluert av Fjellheim et al. (1994, 1995) episoder med lave vannføringer forekommer hele og det ble da konkludert med at bæreevnen for året, men er mest vanlig i vinterhalvåret. aure allerede var nådd av naturlig rekruttert fisk. Reguleringen og fraværet av minstevannføring Videre utsettinger var dermed unødvendig og kanskje fører til store og relativt hurtige variasjoner i til og med skadelig for bestanden. Istedenfor å vannføring (DN utredning 2004-7), men det er fortsette utsettingene ble det derfor foreslått å periodene med lavest vannføring, < 300 l/s, som øke bæreevnen ved biotopjusterende tiltak. I 1995 antas å være flaskehalsen for ungfiskproduksjonen ble det etablert fire større terskeldammer og lagt i elva. Lav vannføring fører til mindre vanndekt ut steingrupper i elva for å øke vanndekt areal og areal, og dermed også mindre areal tilgjengelig skape flere oppveksthabitat for ungfisken. Tersklene for ungfiskproduksjon. Redusert vannføring har også ble lagt til områder som i stor grad ble tørrlagt ved medført økt begroing i Mestadvatnet. Dette har ført lav vannføring, og dermed regnet som lite egnet til at store deler av det opprinnelige gyteområdet på som oppvekstområder for ungfisk. Resultater fra utløpet av Mestadvatnet har blitt forringet. En annen notkast i 1996 og 1997 viste også at det var gode viktig faktor er at vannføringsendringene nå skjer tettheter av aure i to av terskelbassengene, og at hurtigere, siden innsjøene øverst i nedbørsfeltet er tettheten av ungfisk ikke hadde blitt lavere etter regulert og dermed ikke lenger fungerer som buffer stans i utsettingene (Fjellheim et al. 1998). Fra og for variasjoner i vannstanden (Fjellheim et al. 1994). med 1996 ble utsetting av fisk midlertidig stanset i Hurtige reduksjoner i vannstand øker risikoen for at tre år, og en ny evaluering slo fast at tetthetene av ungfisken strander (Saltveit 2001). I Teigdalselva er ungfisk ikke hadde blitt lavere som følge av stopp

88 i utsettingsprogrammet (Fjellheim et al. 1998, For å undersøke forholdet mellom gyteforhold Fjellheim et al. 2003). Det ble anbefalt en videre stans og ungfiskproduksjon i, ble det sommeren 2010 i utsettingene, og at det istedenfor burde etableres gjennomført en studie der fordelingen av årsyngel av flere terskler i elva som kompensasjon for redusert aure ble undersøkt med 50 meters intervaller langs bæreevne og dermed lavere ungfiskproduksjon etter hele den lakseførende elvestrekningen i Teigdalselva. regulering. Siden 2004 er i flere år satt ut laks i Undersøkelsene ble gjort som en del av Master form av ensomrig settefisk og ved rognplanting studiet til Eirik Straume Norman. Resultatene viser i Teigdalselva (se eget kapittel om bestanden av at årsyngel i stor grad er konsentrert i deler av elven ungfisk). der en finner gyteområder, og hvor også gytefisken var konsentrert høsten i forkant (Figur 2). Dette viser Resultatene fra notkastene og etterundersøkelsene at fordelingen av gyteområder innad i vassdraget er viser at etablering av terskler sammen med utlegging viktig for rekruttering til ungfiskbestanden. av steingrupper har vært vellykket og trolig har hatt en positiv effekt på ungfiskproduksjonen som følge av økt vanndekt areal og økt vannvolum gjennom 6.3 Bolstadelva hele året. I de senere årene har det blitt observert økt sedimentering i flere av terskelbassengene. I I Bolstadelva har utbyggingen ført til en endring i tillegg fremstår deler av terskelbassengene nå som vannføring, temperaturregime og vannkjemi. Siden stillestående med lite skjulmuligheter for fisk. det finnes få undersøkelser fra tiden før reguleringen, er det også her vanskelig å kvantifisere de ulike På grunn av mangel på sammenlignbare forunder effektene reguleringen har hatt på bestandene av søkelser er det vanskelig å anslå hvor stor negativ laks og sjøaure. I de neste avsnittene blir det gjort effekt reguleringen har hatt på bestandene av laks rede for hvordan reguleringen har endret hydrologien og sjøaure i Teigdalselva. Ungfiskundersøkelser i i Bolstadelva og hvordan dette kan ha påvirket perioden 1991-2010 viser at tetthetene av aure fiskebestandene. unger er god, mens tetthetene av lakseunger er lave (se eget kapittel om ungfiskbestanden). 6.3.1 Endret vannføring i Bolstadelva Tellinger av gytefisk viser at det var en svært positiv som følge av regulering utvikling i gytebestanden av sjøaure på siste halvdel Vanntilførselen via Evanger kraftverk har ført til av 1990-tallet og at gytebestanden deretter har en økt gjennomsnittlig vannføringen i Bolstadelva. vært forholdsvis stabil utover på 2000-tallet (Figur Den største endringen er likevel at vannføringen i 1). Tellingene av gytefisk har vist en mer sporadisk Bolstadelva i snitt er blitt jevnere gjennom året enn forekomst av laks og gjenspeiler ikke samme positive hva den var før reguleringen, og at vintervannføringen utvikling som observert for sjøaure perioden sett i gjennomsnitt har blitt høyere. Dette er illustrert på under ett. Figur 3 som viser den gjennomsnittlige månedlige vannføringen i perioden 1996-1999 i Bolstadelva og fra Evanger kraftstasjon.

1000 Teigdalselva, sjøaure 900 Sportsfiske 800 Gytefisktelling 700 Figur 1. Antall sjøaure i Teigdals 600 elva i årene 1991-2012 basert 500 på dykkeregistreringer av 400 gytefisk og fangststatistikk. Antall gytefisk 300 Fangststatistikken er bare ført 200 f.o.m. 1997. Det ble ikke utført 100 0 gytetellinger i 1996 og lavt antall 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 i 1995 skyldes delvis uheldige forhold under registreringene.

89 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 5500 6000 6500 7000 7500 8000 8500 9000 9500 0 2 4 6

Gyteareal (m ) 8

40 Gyteﬁsk 35 Aureyngel (0+) 30 25 20 Antall ﬁsk 15 10 5 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 5500 6000 6500 7000 7500 8000 8500 9000 9500 Elvelengde (m)

Figur 2. Tettheter av aureyngel i den lakseførende strekningen av Teigdalselva i august 2010 i forhold til fordeling av gyteområder og forekomst av gytefisk av sjøaure høsten 2009. Elvelengden er vist fra vandringshinder ved Kråkefossen (0) og ned til utløpet i Evangervatnet. Resultatene er en del av Masteroppgaven til Eirik Straume Normann.

250 Bolstadelva 200 Evanger kraverk Figur 3. Estimert gjennomsnittlig månedlig vannføring i Bolstadelva 150 og gjennomsnittlig vannføring fra Evanger kraftverk, perioden 1996- 100 1999. Vannføring i Bolstadelva er Vannføring (m /s) 50 estimert ut i fra vannføringen ved Bulken i Vosso, fra Evanger kraftverk 0 og fra Mestad i Teigdalselva, samt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des estimerte avrenning fra øvrige nedbørsfelt.

6.3.2 Endret vanntemperatur i i Vosso, Teigdalselva og resttilsig til Evangervatnet. Bolstadelva som følge av regulering I tillegg ville det vært en eventuell oppvarming/ nedkjøling idet vannet passerer Evangervatnet. Etter Vanntemperaturen i en elv vil være et resultat regulering er tilførselen av vann fra Teigdalselva blitt av temperaturen i tilsiget som samlet danner redusert, og en får tilførsel av vann fra kraftverket. elva, samt de temperaturendringer som skjer i Da nedslagsfeltet til Evanger kraftverk hovedsakelig elvevannet når varme blir avgitt eller tilført fra ligger på høyfjellet >700 moh, og har inntak i lufta. På grunn av de store vannmassene og korte dypere vannlag av magasinene, vil kraftstasjonen elvestrekningene i Bolstadelva, ville elva i uregulert generelt tilføre vassdraget vann med relativt lav tilstand hovedsaklig vært bestemt av temperaturen vanntemperatur om sommeren. Om vinteren vil

90 derimot vannet som tappes fra magasinene og som Utviklingshastigheten til eggene og plommesekk kjøres gjennom Evanger kraftverk generelt ha en yngelen er i hovedsak styrt av vanntemperatur, slik høyere temperatur enn det normale tilsiget. Hvor at tidspunktet for klekking og første næringsopptak i mye temperaturen i Bolstadelva har forandret seg en elv reguleres av når fisken gyter. Over lang tid har som følge av reguleringen er vanskelig å si siden det laksen tilpasset seg det lokale temperaturregimet ikke finnes temperaturdata fra elva før reguleringen. i elva den tilhører, og gyter til et tidspunkt som er Ved å bruke vanntemperaturen i Vosso, kraftverket antatt å være optimalt for avkommets overlevelse og i Bolstadelva etter regulering, modellerte (Godin 1982, Heggberget 1988, Jensen et al. 1991). Raddum & Gabrielsen (1999) hvordan temperaturen Når temperaturregimet blir forandret som følge i Bolstadelva ville vært i uregulert tilstand. De av regulering kan dette forskyve tidspunktet for kom frem til at utbyggingen av Evanger kraftverk første næringsopptak. Når reguleringen fører til har ført til en økt vintertemperatur og redusert økt vintertemperatur, slik tilfellet er i Bolstadelva, sommertemperatur i Bolstadelva. I uregulert tilstand vil eggene utvikle seg raskere og yngelen komme ville sannsynligvis temperaturen i Bolstadelva på tidligere opp av grusen enn før reguleringen. Det vinteren vært tilnærmet lik temperaturen i Vosso, har vært knyttet bekymring til hvorvidt yngelen da mens sommertemperaturen ville ha ligget 0,25-1 kan komme opp av grusen for tidlig på våren, til et °C over Vosso (Raddum & Gabrielsen 1999). tidspunkt da temperaturen i elven er lav og ugunstig Gjennomsnittlig temperatur for årene 1994-2000 for overlevelse. Nyere studier viser at yngelen i Vosso og i Bolstadelva er vist på Figur 4. klarer å starte første næringsopptak også ved lave temperaturer (Skoglund m.fl. 2011a), og at yngelen 6.3.3 Temperaturendringens effekt på kan ha god overlevelse selv om de kommer vesentlig egg og plommesekkyngel i Bolstadelva tidligere opp av grusen enn det som er normalt (Skoglund m.fl. 2011b). Yngel som kommer tidlig Laksen graver eggene ned i elvegrusen under opp av grusen kan imidlertid være mer utsatt for gytetiden på høsten, hvor eggene ligger og utvikler andre ugunstige forhold som påvirker overlevelsen, seg til de klekker utpå våren. Plommesekkyngelen som for eksempel høy vannføring. blir liggende nede i grusen frem til plommesekken begynner å bli oppbrukt, da må yngelen opp av For å undersøke hvorvidt temperaturregimet i grusen for å spise. De første ukene etter at yngelen Bolstadelva har påvirket tidspunktet for klekking er kommet opp av grusen er kritisk for yngelens og første næringsopptak i vesentlig grad, har overlevelse (Elliott 1994, Einum & Fleming 2000). det blitt gjort modelleringer av eggutvikling i Hvor høy dødeligheten er, kan derimot variere med Bolstadelva og i Vosso. Resultatene er gjengitt de fysiske forholdene i elva (Jensen & Johnsen 1999). i detalj i en tidligere rapport fra prosjektet (DN Forholdene i elva i de første ukene etter at yngelen utredning 2004-7). I hovedtrekk viser resultatene kommer opp av grusen kan derfor være viktig for fra disse at eggene vanligvis klekker i april-mai, rekruttering til laksebestanden. og at lakseyngelen kommer opp av grusen i slutten

14 Vosso 12 Bolstadelva

6 Temperatur (°C) 4

2 Figur 4. Temperaturkurver fra Vosso og Bolstadelva basert på 0 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. gjennomsnittlige døgnverdier fra perioden 1994-2000.

91 av juni og i første halvdel av juli. Generelt klekker ungfisken i gjennomsnitt signifikant større i Vosso eggene noe tidligere i Bolstadelva enn i Vosso, enn i Bolstadelva (paret t-test, p<0,05, Figur 6, men det er generelt liten forskjell i tidspunkt for se også kapittel ang ungfiskbestanden). Lengdene når yngelen kommer opp av grusen. Dette skyldes innen samme elvestrekning ser ut til å variere noe at temperaturen øker mer på forsommeren i mellom år, noe som kan skyldes at fisken opplever Vosso slik at utviklingen til plommesekkyngelen ulike vekstforhold i ulike år, men noe av variasjonen går noe raskere. Dette illustreres i Figur 5, som kan også skyldes at undersøkelsene ble foretatt til viser utviklingen av eggene fra de er gytt og til ulike tidspunkt mellom år. yngelen kommer opp av grusen. Temperaturen i Til tross for at det også andre forhold, som for Bolstadelva vil vanligvis være mellom 8-12 °C når eksempel næringstilgang, kan påvirke vekstforholdene yngelen kommer opp av grusen. Basert på dette for ungfisk på det to elvestrekningene, er det synes ikke temperaturendringene i Bolstadelva å ha sannsynlig at vekstforskjellen mellom Vosso og gitt vesentlige endringer i forholdene for yngel i det Bolstadelva i hovedsak skyldes redusert temperatur de kommer opp av grusen, og forventes ikke at dette som følge av Evanger kraftstasjon. Redusert har påvirket rekrutteringsforholdene i Bolstadelva vekst kan tenkes å påvirke ungfiskproduksjonen i nevneverdig grad. på flere måter. En lavere vekst hos ungfisken vil 6.3.4 Temperaturendringenes effekt på blant annet føre til en høyere gjennomsnittlig smoltifiseringsalder (Økland et al. 1993), fordi en veksten hos ungfisk i Bolstadelva høyere andel av ungfisken vil vente ett år før de Temperatur en av de viktigste miljøfaktorene smoltifiserer. Dermed vil også generasjonstiden som bestemmer veksten til laksefisk, der veksten blir forlenget, samtidig som et år ekstra i elva vil øker med temperaturen til den når et optimum og medføre høyere dødelighet per årsklasse. Begge deretter avtar (Elliott 1994, Elliott & Hurley 1997, deler vil i sin tur medføre at smoltproduksjonen Forseth et al. 2001). Den nedre temperaturgrensen i Bolstadelva reduseres. En kan også forvente en for vekst hos lakseparr er ved 6-7,7 °C (Elliott & økt vinterdødelighet hos ungfisken som følge av Hurley 1997, Forseth et al. 2001) og tilsvarende redusert vekst. Dette henger sammen med at små for aure er rundt 4 °C (Elliott 1994). Som følge av ungfisk generelt har et lavere energiinnhold per redusert sommertemperatur har reguleringen ført enhet kroppsvekt enn større fisk, og dermed mindre til dårligere vekstforhold i Bolstadelva. Det finnes energireserver å tære på gjennom vinteren (Berg ikke tilgjengelige data på ungfiskvekst i Bolstadelva & Bremset 1998). Det er også funnet at endret før regulering til å evaluere direkte hvor stor temepratur nedstrøms kraftstasjoner kan føre til effekt redusert temperatur har hatt for veksten endringer i energiomsetningen til lakseunger (Berg i Bolstadelva. En relevant sammenligning i denne et al. 2006), men det er ikke kjent hvordan dette vil sammenhengen er veksten for ungfisk i Vosso, og påvirke overlevelsen til ungfisk og hvorvidt dette er for både laks og aureunger er alle aldersgrupper av tilfelle i Bolstadelva.

100

Bolstadelva 80 Vosso Klekking

60 Figur 5. Eksempel på utvikling av Øyerogn egg og plommesekk fra gyting 1. 40 Utvikling (%) desember ut i fra utviklingsmodeller fra Crisp (1981, 1988). Første 20 næringsopptak skjer når utviklingen har nådd 100 %. Kurvene er 0 1. des 19. des 6. jan 24. jan 11. feb 29. feb 18. mars 5. apr 23. apr 11. mai 29. mai 16. juni 4. juli 22. juli beregnet ut i fra målt temperatur i Bolstadelva og Vosso i 1996/1997.

92 1+ villaks Vosso 13 Vosso 16 2+ villaks 16 84 Bolstad Bolstad 12 83 15 35 13 24 21 16 m) cm) 11 ( c 14 17 13 7 62 59 32 7 19 1

97 d e 15 de ( 45 10 10 38 13 18 18 len g

32 len g 45 i g li g 9 t l 12 ni t

nit t 17 7 2 2 3 8 8 11 4 28

nnom s 7

ennom s 14 28 7 10 26 10 2 8 16 Gj e G j 10 6 7 30 14 21 5 6 9 5 3 15 5 8 98 00 02 04 06 08 10 98 00 02 04 06 08 10

Figur 6. Gjennomsnittlige lengder med standardavvik hos to aldersklasser av villfisk av laks i Bolstadelva og Vosso. Figurene viser reduserte vekstforhold i Bolstadelva i forhold til Vosso.

6.4 Vannkjemiske endringer 6.5 Andre mulige effekter av Som følge av Evanger reguleringen ble Vosso reguleringen vassdraget tilført relativt surt og aluminiumsholdig vann. Flere undersøkelser påpekte at denne til 6.5.1 Bunndyrproduksjon førselen kunne være skadelig for ungfisk av laks Det er også mulig at reguleringen har hatt andre, i Bolstadelva og laksesmolt som vandret ut fra mindre direkte og lite målbare effekter enn det Vossovassdraget (Kroglund et al. 1998, Kaste et som har vært diskutert så langt. Høy vannføring al. 1994). For å motvirke slike skadelige effekter av om vinteren i Bolstadelva kan føre til utvasking forsuring ble det iverksatt kontinuerlig kalking av av organisk materiale og gi dårligere forhold for vannet fra Evanger kraftstasjon fra og med 1994. bunndyr, i tillegg til at drivet av bunndyr øker og På grunn av redusert sur nedbør har det siden kan føre til unormalt høyt tap av larver, som er midten av 1990-tallet vært en positiv utvikling hovednæringen for ungfisk (NOU 1999). På den i de vannkjemiske forholdene i vassdraget og annen side så vil økt vintervannføring føre til mer kalkingen av vannet fra Evanger kraftstasjon ble større vanndekt areal som kan virke positivt inn for derfor avsluttet i 2006. Før kalkingen kom i gang i bunndyrproduksjon. Siden bunndyrenes livssyklus 1994 medførte imidlertid reguleringen en forverring er avhengig av temperaturen, kan den økede av de vannkjemiske forholdene i Bolstadelva og vintertemperaturen føre til at viktige næringsdyr for det er rimelig å anta at dette hadde en negativ fisken klekker for tidlig (NOU 1999). Om slike effekter effekt på fiskebestandene, særlig laksebestanden, av reguleringen kan skade næringsgrunnlaget for i vassdraget. Denne problemstillingen er nærmere fisk i Bolstadelva er vanskelig å påvise og er heller beskrevet i kapitlene som omhandler vannkvaliteten ikke undersøkt. og forsuringsproblematikken i vassdraget (se kapittel ang. forsuring og vannkjemi). 6.5.2 Smoltutvandring i Bolstadelva De hydrologiske endringene i Bolstadelva kan også påvirke utvandringstidspunktet for smolten i vassdraget. Vannføring og vanntemperatur er de viktigste miljøvariablene som styrer utvandringen av smolt (McCormick et al. 1998). Undersøkelser av smoltutgangen i Vossovassdraget de siste årene har

93 vist at smolten vanligvis vandrer ut av vassdraget i Bolstadfjorden har vært anoksisk og rikt på giftig i forbindelse med større økninger i vannføring i hydrogensulfid før reguleringene, og at en kan anta løpet av mai. Den gjennomsnittlige vannføringen at fisken ikke dykker ned i de oksygenfrie og giftige fra Evanger kraftverk er om lag 25 m3/s. Under dypvannmassene (Johnsen & Bjørklund 2006). smoltutgangen vil denne vanntilførselen bidra til å dempe den relative endringen i vannføring 6.5.4 Endringer i ferskvannstilsig til som skjer i forbindelse med regn og snøsmelting. fjordsystemet rundt Osterøy I tillegg vil vannet fra kraftverket sannsynligvis På oppdrag av FoU-utvalget for Vosso ble BKK- dempe temperaturøkningen i vassdraget nedenfor Rådgiving gitt i oppdrag å beregne en teoretisk Evangervatnet. I noen tilfeller, når vannføringen gjennomsnittlig endring som følge av reguleringene er generelt lav, kan dette trolig påvirke smolten i i avrenningsmønsteret til Osterfjordsystemet i negativ retning ved at tidspunktet for smoltutgangen perioden for smoltutgang. Et kart som viser de blir endret eller ved at smoltutgangen blir mindre regulerte nedbørfeltene i Osterfjordsystemet er synkron enn hva tilfelle ville vært før regulering. vist i Figur 7. Beregningen er basert på kurver 6.5.3 Forhold i Bolstadfjorden for gjennomsnittsverdier for tredveårsnormalen 1961-1990 overført til naturtilstand (år 1900) og Den økte vintervannføringen påvirker ikke bare år som representerer ulike stadier med tanke på elvestrekningen nedenfor kraftverket, men også reguleringene, dvs. 1968, 1976 og 1986. For en fjordsystemet utenfor vassdraget. Bolstadfjorden nærmere beskrivelse av metoder og resultat henvises er en terskelfjord der de øvre vannmassene i fjorden det til Næss et al. (2005). er veldig ferskvannspåvirket, særlig i perioder De simulerte endringene for ferskvannstilførselen med høy vannføring i vassdraget. De dypere ved referansepunkt Stamnes er gitt i Figur 8 og vannmassene i fjorden er derimot anoksiske og viser at reguleringene har resultert i en klar økning rikt på giftig hydrogensulfid (H2S) som følge av i tilførselen av ferskvann om vinteren og redusert at den grunne terskelen ved Straume motvirker tilførsel under smoltutgangen. Det samme mønsteret at dypvannsmassene skiftes ut (Bjerknes et al. framkommer også for de øvrige reguleringene i 1995). En større avrenning fra vassdraget om Osterfjordsystemet og den samlede effekten av vinteren kan føre til at overflatelaget av brakkvann disse endringen framkommer ved referansepunktet blir mektigere, noe som igjen fører til mindre ved Knarvik sør for Osterøy (Figur 9). Generelt vil innstrømming av sjøvann. Dette vil i sin tur redusere disse hydrologiske endringene bety at vannføringen utskiftingen av dypvannet i fjordbassenget. Den i elvene og ferskvannstilsiget til fjordene under reduserte utskiftingen av dypvann kan føre til en smoltutgangen har blitt redusert i forhold til akkumulering av hydrogensulfid og anoksiske forhold naturtilstanden før reguleringene. I den enkelte elv i dypvannmassene. En eventuell oppstrømming av kan dette medføre en mindre synkron og forsinket bunnvann med lite oksygen og mye hydrogensulfid utvandring, mens de eventuelle effektene på kan føre til toksiske effekter hos fisk som skal smoltens fjordvandring rundt Osterøy ikke er kjent. passere på vei ut eller inn i fjorden (Bjerknes et al. 1995). For å undersøke disse forholdene ble det derfor igangsatt ytterligere undersøkelser av de vannkjemiske og fysiske forholdene i Bolstadfjorden i 2005 og 2006. Undersøkelsene, som ble utført av Rådgivende biologer (Johnsen & Bjørklund, 2006), konkluderte også med at utbyggingen av Evanger kraftverk kan ha medført en redusert utskiftingen av dypvannet i Bolstadfjorden, men at forholdene i dypvannet synes i hovedsak uforandret fra perioden før reguleringen på 1970-tallet og fram til i dag. Videre ble det konkludert med at giftig bunnvann ikke blander seg inn i overflatelagene i Bolstadfjordens indre basseng. Det ble også påpekt at bunnvannet

94 Figur 7. Kart over vassdrag og regulerte nedbørfelt i nedslagsfeltet rundt Osterøy. Kartet er utarbeidet av BKK Rådgiving AS (Næss et al. 2005). Referansepunktene viser målepunkt for simulert avrenning før og etter regulering.

95 Referansepunkt: Stamnes - Gjennomsnittsverdier 350

300

250

200

m /s 150

100

0 0 10 20 30 40 50 Vekenr. 1900 1968 1976 1986 Referansepunkt: Stamnes - Gjennomsnittsverdier 350

300 Figur 8. Vannføringskurver for referansepunkt Stamnes basert på 250 gjennomsnittsverdier for perioden 200 1961-90 for hele året (øverst) og

m /s 150 under smoltutgangen (nederst). Hver kurve gjengir simulert avren 100 ning i naturtilstand (år 1900) og år 50 som representerer ulike stadier med

0 tanke på reguleringene.Smolten 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 vandrer ut fra og med uke 18 til Vekenr. uke 24. Figur utarbeidet av Næss et al. (2005).

6.6 Samlet vurdering ikke er et problem i Bolstadelva. På den annen side resulterer den reduserte sommertemperaturen Evanger-reguleringen har hatt en markert negativ i dårligere vekst hos ungfisken i Bolstadelva effekt på fiskeproduksjonen i Teigdalselva som sammenlignet med ungfisk i Vosso. Dette har følge av redusert vannføring. Ved oppgangshinderet høyst sannsynlig redusert smoltproduksjonen for anadrom fisk i Kråkefossen er midlere i Bolstadelva pga. forhøyet smoltalder og økt vannføring redusert med 70 % og dette har ført vinterdødelighet. Overføringen av vann gjennom til mindre arealer tilgjengelig for produksjon av Evanger kraftverk medførte en betydelig forringelse ungfisk. Fravær av minstevannføring resulterer av de vannkjemiske forholdene i Bolstadelva. For i perioder med svært lave vannføringer, spesielt å motvirke dette har vannet fra Evanger kraftverk om vinteren, og antas å være en flaskehals for vært kalket siden 1994. Kalkingen ble iverksatt fordi ungfiskproduksjonen i Teigdalselva. I Bolstadelva vanntilførselen fra Evanger kraftverk ble vurdert som er effektene av reguleringen mindre direkte. Den skadelig for laksebestanden. Som følge av redusert viktigste effekten for fiskebestanden i Bolstadelva sur nedbør og økt pH opphørte denne kalkingen i antas å være endrede temperaturforhold. Det 2006. Vannkjemien i vannet fra Evanger kraftverk har vært diskutert om økt vintertemperatur vurderes derfor ikke lenger som noen trussel for har fremskyndet klekketidspunktet for rogn og laksebestanden i vassdraget. Det er likevel viktig at tidspunktet for yngelens første næringsopptak. den pågående kontrollen av vannkjemi fortsetter for Undersøkelsene så langt tyder imidlertid på at dette å fange opp en eventuell forverring av situasjonen.

96 Referansepunkt: Knarvik Steinestø - Gjennomsnittsverdier 900

800 700 600 500

m /s 400 300 200

100 0 0 10 20 30 40 50 Vekenr. 1900 1968 1976 1986 Referansepunkt: Knarvik Steinestø - Gjennomsnittsverdier 900 800 Figur 9. Vannføringskurver for 700 referansepunkt Knarvik basert på 600 gjennomsnittsverdier for perioden 500 1961-90 for hele året (øverst) og

m /s 400 under smoltutgangen (nederst). 300 Hver kurve gjengir simulert avren 200 ning i naturtilstand (år 1900) og år

100 som representerer ulike stadier med tanke på reguleringene.Smolten 0 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 vandrer ut fra og med uke 18 til Vekenr. uke 24. Figur utarbeidet av Næss et al. (2005).

En kan heller ikke utelukke at reguleringen har forholdene som har begrenset ungfisktetthetene i hatt andre, mindre direkte og lite målbare effekter Bolstadelva frem til nå. Med den observerte økningen som kan ha påvirket fiskebestandene negativt. i gytebestanden av laks fra 2011 forventer vi derfor Eksempel på slike mulig skadelige effekter er at ungfiskproduksjonen også vil øke i Bolstadelva endrede vannføring- og temperaturforhold under i de neste årene. smoltutgangen, redusert produksjon av bunndyr og Samlet sett vurderes ikke de kjente effektene av endring av de hydrologiske forholdene i Bolstad reguleringene som noe hinder for å opprettholde en fjorden og fjordene rundt Osterøy. livskraftig laksebestand i vassdraget, og de kjente, Da det ikke finnes sammenlignbare undersøkelser negative effektene av utbyggingen synes ikke alene fra tiden før regulering, er det vanskelig å å kunne forklare sammenbruddet i laksebestanden. tallfeste i hvilken grad reguleringen har redusert Utbyggingen påvirker kun vassdraget nedenfor produksjonen av ungfisk og smolt i vassdraget. Evangervatnet, og berører ikke Vosso som er det Undersøkelsene av ungfiskbestanden utover på viktigste produksjonsområdet for ungfisk. Det er 1990-tallet og fram til 2010, viser at tetthetene likevel klart at reguleringen har ført til en reduksjon av lakseunger er vesentlig lavere i Bolstadelva enn av smoltproduksjonen i Bolstadelva og Teigdalselva i Vosso. Det er ikke kjent om de lave tetthetene i og at dette har gjort laksebestanden mer sårbar for Bolstadelva skyldes effekter av regulering, eller om påvirkning av andre trusselfaktorer. ungfiskproduksjonen er begrenset av andre forhold. En unormalt lav gytebestand av laks er trolig et av

97 6.7 Referanser Forseth, T., Hurley, M.A., Jensen, A.J. & Elliott, J.M. 2001. Functional models for growth and food Berg, O.K., Arnekleiv, J.V. & Lohrmann, A. 2006. The consumption of Atlantic salmon parr, Salmo salar, influence of hydroelectric power generation on the from a Norwegian river. Freshwater Biology 46: body composition of juvenile Atlantic salmon. River 173-186. Research and Applications, 22: 993-1008. Godin, J.-G. J. 1982. Migrations of salmonid fishes Berg, O.K. & Bremset, G. 1998. Seasonal changes during early life history phases: daily and annual in the body composition of young riverine Atlantic timing. In: Proceedings of the Salmon and Trout salmon and brown trout. Journal of Fish Biology Migratory Behaviour Symposium. E. L. Brannon & 52: 1272-1288. E. O. Salo (eds):22-50. Bjerknes, V., Golmen, L.G. & Åtland, Å. 1995. Heggberget, T. G. 1988. Timing of spawning in Nor- Undersøkelser av vannkvalitet og overleving av wegian salmon (Salmo salar). Canadian Journal of laksesmolt i Bolstadfjorden. NIVA-rapport 3282, 47 s. Fisheries and Aquatic Sciences 45:845-849. Crisp, D.T. 1988. Prediction, from temperature, of Jensen, A.J. & Johnsen, B.O. 1999. The functional eying, hatching and 'swim-up' times for salmonid relationship between peak spring floods and survival embryos. Freshwater biology 19:41-48. and growth of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) Crisp, D.T. 1981. A desk study of the relationship and brown trout (Salmo trutta). Functional Ecology between temperature and hatching time for the 13:778-785. eggs of five species of salmonid fishes. Freshwater Jensen, A. J., Johnsen, B.O. & Heggberget, T.G. 1991. biology 11:361-368. Initial feeding time of Salmon, Salmo salar, alevins Einum, S. & Fleming, I. A. 2000. Selection against late compared to river flow and water temperature in emergence and small offspring in Atlantic salmon Norwegian streams. Environmental Biology of Fishes (Salmo salar). Evolution 54:628-639. 30:379-385. Elliott, J. M. 1994. Quantitative ecology and the Johnsen, G.H. & Bjørklund, A.E. 2006. Temperatur- brown trout. Oxford University Press Inc., New York. målinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006. 286 s. Rådgivende Biologer AS, rapport 929, 10 sider, ISBN Elliott, J.M. & Hurley, M.A. 1997. A functional model 82-7658-494-2. for maximum growth of Atlantic salmon parr, Salmo Kaste, Ø., Hindar, A. & Kroglund, F. 1994. Miljøtiltak salar, from two populations in northwest England. for bevaring av laksen i Vossovassdraget – kalkings- Functional Ecology 11: 592-603. plan. NIVA-rapport 2992, 23 s. Fjellheim, A., Barlaup, B.T., Gabrielsen, S.E. & Raddum, Kroglund, F., Hindar, A., Kaste, Ø. & Rosseland, B.O. G.G. 2003. Restoring fish habitat as an alternative 1998. En vurdering av vannkvaliteten i Vossovass- to stocking in a river with strongly reduced flow. draget i perioden 1967-1997. NIVA-rapport 3823- Ecohydrology & Hydrobiology 3:17-26. 98, 71 s. Fjellheim, A., Barlaup, B.T. & Raddum, G.G. 1998. Lura, H. & Sægrov, H. 1991. Documentation of Oppfølgende fiskeribiologiske undersøkelser i successful spawning of escaped farmed Atlantic Teigdalselva – En evaluering av tiltak for å styrke salmon, Salmo salar L., in Norwegian rivers. fiskebestandene. Laboratorium for Ferskvannsøkologi Aquaculture 98: 151-159. og Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 100, 57s. McCormick, S.D., Hansen, L.P., Quinn, T.P. & Saunders, Fjellheim, A., Raddum, G.G. & Barlaup, B.T. 1995. R.L. 1998. Movement, migration, and smolting of Dispersal, growth and mortality of brown trout Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Journal of (Salmo trutta L.) stocked in a regulated west Fisheries and Aquatic Sciences 55 (Suppl. 1): 77-92. Norwegian river. Regulated Rivers: Research & Management 10: 137-145. NOU. 1999. Til laks åt alle kan ingen gjera. Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestan- Fjellheim, A., Raddum, G.G. & Barlaup, B.T. 1994. dene og forslag til strategier og tiltak for å bedre Fiskeribiologiske undersøkelser i Teigdalselva og situasjonen. Norsk offentlig utredning. 1999. 297s. Bolstadelva. Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 80, 68s.

98 Næss, S., Kirkhorn, T. & Midtun. I. 2005. Bolstad Skoglund, H., Einum, S., Forseth, T. & Barlaup, B.T. fjordsystemet. Utbygging og hydrologiske 2011. Phenotypic plasticity in physiological status at endringer. Dokumentasjon på historisk utbygging emergence from nests as a response to temperature og hydrologiske konsekvenser. Rapport fra BKK in Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Journal Rådgiving AS. of fisheries and Aquatic Sciences, 68: 1470-1479. Raddum, G.G. & Gabrielsen, S.E. 1999. Endringer Skoglund, H., Einum, S. & Robertsen, G. 2011. Compe i temperatur og vekst av fisk i Bolstadelvi etter titive interactions shape offspring performance in regulering. Laboratorium for Ferskvannsøkologi og relation to seasonal timing of emergence in Atlantic Innlandsfiske (LFI), Bergen. Rapport nr. 110, 31s. salmon. Journal of Animal Ecology. 80: 365-374. Saltveit, S.J., Halleraker, J.H., Arnekleiv, J.V. & Harby, Økland, E., Jonsson, B., Jensen, A.J. & Hansen, L.P. A. 2001. Field experiments on stranding in juvenile 1993. Is there a threshold size regulating seaward Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo migration of brown trout and Atlantic salmon? trutta) during rapid flow decreases caused by hydro- Journal of Fish Biology 42: 541-550. peaking. Regulated Rivers: Research & Management: 17: 609-622.

99 langs Vangsvatnet var det behov for å flomsenke 7 Effekter av vei Vangsvatnet. Behovet sammenfalt med tidligere planer for å redusere nær årlige flomskader på bygging og flom wbygninger og jordbruksområder rundt Vangs- vatnet. Selve flomsenkinga ble utført i perioden senking, og planer 1989-1991, ved at det ble utført et omfattende anleggsarbeid i utløpet av Vangsvatnet ved Bulken (Lilandsosen). Arbeidet startet vinteren 1989/1990 for restaurering ved at tunnelmasse ble fylt ut i utløpet. I tillegg ble det brukt rundt 4 tonn dynamitt i undervannsspreng- av gyteområde ninger (Tveit 2002). Arbeidet førte til omfattende tilslamming av vassdraget som syntes langt ut i på utløpet av fjordsystemet (Tveit 2002), og det ble anslått at omtrent 100 000 m3 finmasse ble transportert ned- Vangsvatnet over vassdraget (Skjærven et al. 1997). Etter lokale reaksjoner gikk Fylkesmannen i Hordaland inn og ga pålegg om minstevannsføring under resten av Av Ulrich Pulg, Bjørn T. Barlaup & Helge Skoglund, arbeidet (Thorstad et al. 1999). I tillegg til partikkel LFI-Uni Miljø forurensing fra løsmassene i fangdammen og fra gravearbeidet, ble det brukt 10 tonn med dynamitt 7.1 Veibygging og flom for utsprenging av elveløpet (Thorstad et al. 1999). senkingen av Vangsvatnet Dette medførte utvasking av ammonium og nitritt i vassdraget i løpet av anleggsperioden. I forbindelse med bygging av ny stamvei mellom Bergen og Oslo ble det på 1980-tallet og begyn- Gjennomføringen av senkingsarbeidet vinteren 1991 nelsen av 1990-tallet utført anleggsarbeid langs vakte sterke reaksjoner lokalt, og det ble fryktet at Vossovassdraget. For å sikre den nye veitraséen inngrepet kunne få katastrofale følger for lakse-

Bilde viser arbeidet med flomsenkingen av Lilandsosen som ødela gyteplassen på utløpet av Vangsvatnet vinteren 1990/91. Foto: LFI Uni Miljø v/Barlaup

100 bestanden som fra før var sterkt svekket. Kritikken Skadeeffektene av anleggsarbeidet vil i hoved- ble fremsatt skriftlig av Skjærven et al. (1997). Med sak være størst for ungfiskbestanden i Vosso, utgangspunkt i denne kritikken gjennomførte Norsk mens konsekvensene for ungfisken i Bolstadelva institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra sannsynligvis var mer moderate. Vosso, mellom Direktoratet for Naturforvaltning (DN) en evalu- Vangsvatnet og Evanger, er den lengste elvestrek- ering av mulige konsekvenser av flomsenkingen ningen og er også den som bidrar klart mest til på laksebestanden i vassdraget (Thorstad et al. smoltproduksjonen i vassdraget. En vesentlig ned- 1999). I tillegg skrev DN en betenkning med tanke gang i ungfiskbestanden her vil derfor medføre en på saksbehandlingen i forbindelse med senkings- betraktelig nedgang i smoltproduksjonen totalt for arbeidet (Anon. 2000). hele vassdraget. I en normal bestandssituasjon skulle en forvente at en svekkelse av ungfiskbestanden Da DN i ettertid gikk gjennom saken ble det som følge av et slikt inngrep bare ville medført en konkludert med at den formelle saksgangen var forbigående effekt for bestanden. Dette henger blitt gjennomført på korrekt måte (Anon. 2000). sammen med at en stor del av dødeligheten på ung- Det ble imidlertid påpekt at de ferskvannsbiologiske fiskstadiet er tetthetsavhengig (Jonnson et al. 1998). undersøkelsene som ble utført før og under anleggs- Når tettheten av ungfisk er svært lav vil det være arbeidene var noe mangelfulle, og at det ikke ble liten konkurranse om territorier, og vekst og over- funnet dokumentasjon for at konsesjonsvilkåret levelse for den enkelte yngel vil da være høy. Under om ulike avbøtende tiltak for vassdragsmiljøet var vanlige omstendigheter vil derfor laksebestander gjennomført. Det ble videre uttrykt at en bedre over ha et stort potensial for å hente seg inn igjen etter våking av anleggsarbeidet kunne ha redusert noe av en midlertidig bestandsnedgang (Solomon 1985). skadevirkningene, men at det var uklarhet om hvem som hadde ansvaret med å overvåke arbeidene. Til tross for at effektene av senkingen på ungfiskbestanden var midlertidige og bare rammet et fåtall Her gis en oppsummering av de viktigste kjente årsklasser, fant inngrepet sted på et tidspunkt der skadeeffektene av inngrepene, dvs. stranding av laksebestanden var svært sårbar. Innsiget av gytefisk ungfisk, tap av gyte- og oppvekstområder for laks, hadde allerede vært på et historisk lavmål de siste og partikkelforurensing. For en mer fullstendig årene før inngrepet, noe som viser at laksebestanden beskrivelse av inngrepet og konsekvensvurderingen hadde vært utsatt for uvanlig høy dødelighet på en henvises det til tidligere DN-utredninger om Vosso eller flere av livsstadiene. En ytterligere økning i laksen (DN utredning 2004-7 og 2008-9). dødeligheten i flere av årsklassene i denne kritiske I sin evaluering av de biologiske konsekvensene perioden bidro trolig til å forsterke den negative av anleggsarbeidene konkluderte Thorstad et bestandsutviklingen. I denne sammenheng kan det al. (1999) med at de dokumenterte effektene av påpekes at den økte dødeligheten av ungfisk som partikkelforurensing, stranding av gytegroper og fulgte av senkingen sammenfalt i tid med flere andre fisk, og tilbakegang i bunndyrfauna ble antatt å ha trusselfaktorer. Forsuringssituasjonen ble vurdert ført til negative konsekvenser for laksebestanden som mest alvorlig på første halvdel av 1990-tallet i Vossovassdraget. De negative effektene kunne og lakselusangrep på utvandrende smolt er også ikke kvantifiseres grunnet utilstrekkelige før- og vurdert som en trussel i denne perioden. En liten etterundersøkelser. De påpekte blant annet at gytebestand forårsaket av unormalt lav sjøover undersøkelsene av ungfisktettheter før og etter levelse som følge av forsuring, lakselusangrep eller anleggsarbeidene var utført slik at resultatene er andre forhold ville blitt ytterligere redusert om antal- lite egnet til å kvantifisere skadeeffektene. Videre let utvandrende smolt var lavt grunnet senkingen. konkluderte Thorstad et al. (1999) med at skadeef- Årsklassene som ble påvirket av senkingen gikk ut fektene av anleggsarbeidet sannsynligvis ikke var som smolt fra 1991 og en unormalt lav overlevelse en av hovedårsakene til den store tilbakegangen av for disse årsklassene gjenspeiles trolig i nedgangen laks i Vossovassdraget. Dette ble begrunnet med i gytebestanden som ble registret fra og med 1993. at tilbakegangen for bestanden begynte tidligere På begynnelsen av 1990-tallet økte innslaget av enn forventet effekt av anleggsarbeidene. Samtidig oppdrettslaks i stamfisket. Svekkelsen av både ung- ble det påpekt at inngrepet fant sted på et uheldig fisk- og gytebestanden som fulgte av senkingen kan tidspunkt da laksebestanden var sterkt redusert. ha gjort det lettere for avkom av oppdrettslaks å etablere seg, og dermed ha økt gytesuksessen til oppdrettslaksen.

101 Bilde viser gytegrop ved Flage som ble tørrlagt grunnet flomsenkingsarbeidet vinteren 1991. Gropa er gravd ut slik at de døde eggene er blottlagt. Gropa ble trolig gytt av en Vossolaks på ca 10 kg. Holaksen har gravd seg ned gjennom grus og stein til ca 30 cm dyp før eggene er gytt konsentrert i en egglomme som inneholder ca 700 egg. Deretter har laksen gravd over eggene slik at avkommet skal ligge trygt beskyttet fra gytingen tidlig i desember til yngelen tar seg opp gjennom hulrommene i gruspakka i juni. Foto: LFI Uni Miljø v/Barlaup

102 Utover effekten i anleggsfasen har det vært varige vassdraget men gyteplassen i Lilandsosen kan ha konsekvenser: Gytearealet på Lilandsosen ble nes- vært svært produktiv siden den ligger i utløpet ten fullstendig fjernet. Etter arbeidet kunne laksen av vannet. På sånne steder finnes det optimale ikke lenger gyte på utløpet av Vangsvatnet. Dermed hydrauliske forhold for gyting av laks og sjøaure gikk trolig en av de mest produktive gyteplasser i og høy eggoverlevelse. Yngel får gode næringsfor- Vossovassdraget tapt. hold siden plankton fra vannet driver forbi i store mengder. Fra mange andre steder er utløp av inn- Når en samlet tar i betraktning både omfanget av sjøer kjent som viktige og produktive gyteplasser strandingen og det uheldige tidspunktet for inngre- (Stryn, Eio, Aurland, Bolstadelva m.fl.). Dessuten pene, vurders det som sannsynlig at senkingsar- ligger Lilandsosen i en strekning av Vosso som ellers beidet og veibyggingen er to av flere faktorer som ikke har gyteplasser. En gyteplass der vil bidra til å har bidratt til den kritiske bestandsutviklingen for spre rognfordelingen i vassdraget og kan med dette Vossolaksen. bidra til økt produksjon. Ungfiskhabitatet direkte nedenfor vurderes ikke som spesielt gunstig for 7.2 Tiltak – restaurering av lakseyngel men i Vangsvatnet, på selve gyteplassen gyteplassen ved Lilandsosen og lengre nedenfor vil det være svært gunstige forhold for ungfisk av laks og aure. Gyteplassen i utløpet av Vangsvatnet (Lilandsosen Figur 1) ble nesten fullstendig ødelagt under Med dagens kunnskap basert på forskning om gyte- utgraving av utløpet og bygging av utløpsterskelen plasser og hydraulisk modellering er det mulig å i 1991. Det finnes flere andre gyteplasser i Vosso restaurere den gamle gyteplassen uten å øke flom-

Figur 1. Utløpsterskel Lilandsosen under oppmåling med Leica Tachymeter og Ekkolodd fra kajakk i 2011. Gyteplassen restaureres ovenfor terskelen, ca. fra kajakken og oppover mot Vangsvatnet. Foto: LFI Uni Miljø

103 faren i Vangsvannet. En slik restaurering av gyte- modelleres. På dette grunnlaget ble det uformet et plassen på Lilandsosen er ønsket av tiltaksgruppen i grusutlegg som er innenfor de ønskete rammer og Vossoprosjektet og betraktes som et av mange viktig gir et gyteområde i en lignende størrelsesorden som bidrag for å reetablere laksen i Vossovassdraget. det opprinnelige. Grusen skal legges ut i de dype områder ovenfor terskelen slik at bunnivået ikke Situasjon – problemstilling heves kunstig over 44,0 moh og at det ligger under En detaljert kartlegging og oppmåling på Lilandsosen 41,7 moh i midten (se Figur 2). Det dimensjonerende i 2011, både over og under vann, viste at de avløpstverrsnittet på utløpsterskel forandres ikke. hydrauliske forhold fortsatt er vel egnet for gyting Modellering av erosjonspotensialet viser at grusen men at det mangler gytegrus (Figur 1 & Figur 2). ligger tilstrekkelig stabil ved vannføringer opp mot Bunnsubstratet ovenfor utløpsterskel er dominert 590 m3/s (HQ 50, Pulg et al. 2012). av stein og finsediment. Bare langs bredden finnes Gjennomføring det noen få kvadratmeter med rester av grus. Dette området blir fortsatt brukt til gyting men utgjør bare Tiltaket er planlagt gjennomført i 2013 og vil der en brøkdel av det opprinnelige arealet og er dessuten etter overvåkes. Etter at området er kontrollmålt utsatt for tørrlegging ved svært lave vannføringer. og merket legges grusen ut med hjelp av grave- Vannhastigheter og vanndyp på Lilandsosen er i maskiner. Det planlegges et grusvolum av 420 m3 utgangspunkt egnet for gyting. Det er altså først og som vil gi et gyteareal av over 1000 m2. Arbeidet fremst grusmangel som er årsak til at gyteplassen bør gjennomføres ved lav vannføring (ca. < 30 m3/s) er svært redusert. og i utgangspunkt helst utenfor gytetiden fra medio november og ut desember. Grusen skal ha avrundete Utlegging av gytegrus har vist seg som effektiv kanter og helst stamme fra en moreneavsetning eller metode for å gjenskape gyteplasser i lignende elvegrus og siktes med følgende vektfordeling: 30 % situasjoner (Barlaup et al. 2008, Pulg et al. 2011) . 16-32 mm, 60 % 32-64 mm og 10 % 64 -128 mm. Utfordringen på Lilandsosen er å legge ut grusen Grusen skal kvalitetssikres av fagfolk før den legges slik at den blir liggende også ved stor vannføring ut. Sammensetningen er avgjørende for både gyting og at vannstanden i Vangsvatnet ikke skal økes. og stabilitet. For å stabilisere gruslaget ytterliggere Konstruksjonsprinsipp og å skape skjul for både gytefisk og yngel legges For å finne en plassering av grus som holder seg det ut enkelte blokker på gruslaget. innenfor de ønskete rammer, ble området målt E detaljert beskrivelse av restaureringstiltaket og opp, dataene ble lagt inn i en hydraulisk modell resultater fra hydraulisk modellering finnes i Pulg og koblet til vannføringsdata fra den vel etablerte et al. (2012). målestasjonen på Bulken. Med dette kunne vannstand, vannhastigheter, erosjon og skjærspenninger

Figur 2. Topografiske grunnlag for den hydrauliske modellen i plan og 3D - fra oppmåling Lilandsosen 2011.

104 Figur 3. Prinsippskisse av grusutlegget i lengdeprofil ca. i midten av elven. Dagens avløpstverrsnitt på utløpsterskel som er dimensjonerende for vannstanden ovenfor forandres ikke. Grusen legges så dyp (41,7 moh.) at forandring i ruhet heller ikke er avgjørende for vannstanden.

7.3 Referanser Pulg, U., Unfer, G., Barlaup, B., Trepl, L. Sternecker, K. 2011: Restoration of spawning habitats of brown Barlaup, B.T., Gabrielsen, S. E., Skoglund, H., Wiers, trout (Salmo trutta) in a regulated chalk stream. T. 2008: Addition of spawning gravel – a means River Research and Applications, published online to restore spawning habitat of Atlantic salmon, DOI: 10.1002/rra.1594 anadroumous and resident trout in regulated rivers. River research and applications, 24, 543-550. Skjærven, K., Birkeland, L., Andersen, K., Skorve, A. & Skorve, O.K. 1997. Notat om skadeverknader frå Grande, M. 1986. Virkning av partikler på fisk. I: flaumsenkinga av Vangsvatnet. Voss 10.06.96. Rev. Nicholls, M. & A. H. Erlandsen. Foredrag fra seminar 08.01.97. 30 s. 22. og 23. mai 1986, Dombås, Norge, s. 71-91. Norsk Limnologiforening. Solomon, D.J. 1985. Salmon stock and recruitment, and stock enhancement. Journal of Fish Biology Jonsson, N., Jonsson, B. & Hansen, L.P. 1998. The (Suppl. A): 45-57. relative role of density-dependent and density-inde- pendent survival in the life cycle of Atlantic salmon Thorstad, E. B., Heggberget, T. G. & Økland, F. 1999. Salmo salar. Journal of Animal Ecology 67: 751-762. Biologisk evaluering av anleggsarbeider i Vossa- vassdraget 1989-91 med hovedvekt på laks. Norsk Pulg, U., Barlaup, B.T., Hauer, C. 2012: Restaurering institutt for naturfoskning. 29 s. av gyteplassen ved Lilandsosen. LFI-notat 8/2012. LFI Uni Research, Bergen. Tveit, L. 2002. Driftsplan for Vossovassdraget.

105 Når laksebestander blir redusert som følge av for 8 Forsuring som suring er årsaken redusert overlevelse på fiskens mest sensitive livsstadier. Rognstadiet er særlig trusselfaktor i følsomt for lav pH (Peterson et al. 1980; Lacroix 1985), og etter klekking er plommesekkyngelen sår- ferskvann bar for både lav pH og giftig aluminium (Baker & Schofield 1982; Skogheim & Rosseland 1984; Reader et al. 1988). Selv om disse tidlige stadiene i laksens Bjørn T. Barlaup, Sven-Erik Gabrielsen & livssyklus er utsatt, har det vist seg at smoltstadiet G.A. Halvorsen er det mest følsomme for forsuring (Rosseland & LFI Uni Miljø Skogheim 1984; Staurnes et al. 1993, 1995, 1996). Under smoltifiseringen gjennomgår laksen en rekke 8.1 Innledning fysiologiske tilpasninger for å klare overgangen fra ferskvann til sjøvann. I denne fasen kan forsuring Sur nedbør som følge av langtransportert luft med utfelling av aluminium på gjellene medføre forurensing har hatt store negative konsekvenser gjelleskader, svikt i viktige fysiologiske funksjoner, for laksebestandene i Norge, og minst 25 lakse og dermed redusert overlevelse fra smolt til voksen bestander er gått tapt som følge av forsuring laks (Staurnes et al. 1993; Kroglund & Staurnes (Hesthagen & Hansen 1991). I tillegg er bestanden 1999; Kroglund et al. 2007, 2008; DN 2009). redusert i et større antall elver (NASCO 2005). De mest omfattende skadene finner en på Sørlandet Som grunnlag for å bestemme om en bestand er og i Rogaland, men det er også påvist tap eller påvirket av forsuring benyttes et vannkjemisk og skade på laksebestander i Hordaland og Sogn og biologisk måleprogram. En svakhet med vannkjemisk Fjordane (se bl.a. Lien et al. 1996, Hindar et al. 1997; prøvetaking er at den gir et øyeblikksbilde av for- Bjerknes et al. 1998; Hansen et al. 2007). I hvor holdene ved prøvetakingstidspunktet. Ved f.eks. stor grad en fiskebestand er påvirket av forsuring månedlig prøvetaking vil det være stor sannsynlig- vurderes ofte i kategoriene ”utdødd”, ”redusert”, het for at kortvarige flomepisoder med surt vann ”mulig påvirket” eller ”upåvirket” (Bulger et al. 1993; ikke registreres. Likeledes kan det oppstå såkalte Lien et al., 1996; Kroglund et al. 2002, 2007, 2008). blandsoner som er giftige for fisken i avgrensede Om tålegrensene (vannkvalitetskravet) for laksen blir områder. Disse oppstår der surt, aluminiumsrikt vann tydelig overskredet over lengre tid vil dette forårsake fra sidebekker eller sideelver renner inn i hoved en klart redusert eller utdødd bestand, og basert på løpet (Rosseland et al. 1992). Blandsonene er giftige vannkjemiske målinger, kan forsuring med sikkerhet fordi aluminium omdannes (polymeriseres) til en pekes ut som årsaken (DN 2009). form som felles ut på fiskens gjeller (Rosseland et al.1992; Poleo et al. 1994; Kroglund et al. 2001). I slike tilfeller kan følgene av forsuring være åpen- Utbredelsen og effekten av slike blandsoner kan bare, som ved observasjon av død og dødende ung- vanskelig fanges opp ved vannkjemisk prøvetaking. fisk og gytefisk i forbindelse med kraftige surstøt Det er derfor usikkerhet forbundet med vurderingen eller mer kronisk forsuret vannkjemi (Skogheim et av hvor godt den målte vannkjemien representerer al. 1984, Hesthagen 1986; Barlaup & Åtland 1996; det faktiske vannkjemiske miljøet fisken opplever. Åtland et al. 1998; Kroglund et al. 2007). Slike opp- Undersøkelser av biologiske indikatorer er derfor et lagte effekter av forsuring er imidlertid sjeldne, nødvendig tillegg til den vannkjemiske overvåkingen. siden forsuringen som regel er mer moderat og ofte forekommer i forbindelse med snøsmelting eller Endringer på arts- og populasjonsnivå blant vann andre flomepisoder. Styrken og frekvensen av slike levende insekter (bunndyr) og fisk er de mest brukte episoder vil også variere mye mellom år som følge av biologiske indikatorene på forsuringseffekter. Antall variasjon i bl.a. mengden og kvaliteten på nedbøren. bunndyrarter reduseres, og forsuringsfølsomme Under slike forhold kan det være vanskelig å fastslå bunndyr erstattes av mer forsuringstolerante arter om, og i tilfelle i hvor stor grad en fiskebestand ved forsuring (Larsen et al. 1996; Sandin et al. 2004). er påvirket av forsuring. Vannkvalitetsgrenser for Fraværet av disse indikatorartene gir klare indi- lakseparr og smolt er definert i Kroglund et al. 2008 kasjoner på at bunndyrsamfunnet er påvirket av og i DN 2009. forsuring, og resultatene vil som regel sammenfalle med målte effekter på fiskebestandene (Lien et al.

106 1996). I fiskebestander hvor forsuringen fører til egne vannkjemiske og biologiske målinger gjort i rekrutteringssvikt som følge av høy dødelighet på forbindelse med smoltutgangen fra Vosso. For en tidlige livsstadier (rogn/plommesekk/yngel) kan dette mer detaljert gjennomgang av den vannkjemiske bli synliggjort i form av svake eller fraværende års utviklingen henvises det til de årlige rapportene fra klasser i ungfiskbestanden. Denne formen for rekrut- ”Kalking i vann og vassdrag” (DN-notat). teringsvikt skyldes som regel at de vannkjemiske tålegrensene er overskredet i lengre perioder, og den skadelige vannkvaliteten vil normalt fanges opp 8.2 Effekter av forsuring av den vannkjemiske overvåkingen. Det svakeste på laksebestanden i punktet i laksens livvsyklus i forhold til forsuring Vossovassdraget er som nevnt smoltstadiet. Smoltens vandring fra ferskvann til sjø foregår om våren og ofte i for 8.2.1 Undersøkelser utført tidlig på bindelse med vårflommen. Kortvarige episoder med forsuret vann i forkant av eller i forbindelse med 1990-tallet vårflommen, eller dannelsen av de nevnte giftige På den faste målestasjonen i Vosso v/Kvilekvål ble blandsonene i denne perioden, kan medføre en bety- det registrert en nedgang i pH-verdiene i perioden delig svekkelse av smolten. Hyppig prøvetaking av 1988-1994. Da overvåkingen ble utvidet i 1993 ble vannkvalitet og prøvetaking av smoltens fysiologiske det påvist ustabile vannkjemiske forhold på flere status kan derfor være nødvendig for å avdekke stasjoner i hovedløpet, og flere av sideelvene var skadelige effekter av forsuring på dette stadiet. tydelig påvirket av forsuring. Bolstadelva hadde Eventuelle forsuringsskader på smolten vil medføre generelt en dårligere vannkjemi enn Vosso, noe som redusert sjøoverlevelse. Det er også en rekke andre skyldtes tilførsel av surt vann fra flere sideelver faktorer, f.eks. parasitter, predasjon, og ugunstig og fra Evanger kraftstasjon. Evanger kraftstasjon sjøtemperatur som kan medføre lav sjøoverlevelse i har siden 1972 overført vann fra Eksingedalen, og den 1-3 år lange perioden laksen tilbringer i havet. I dette vannet har generelt en dårligere kvalitet enn bestander som har en tydelig redusert gytebestand, hovedløpet i Vosso. og hvor det er usikkert om forsuring har bidratt De vannkjemiske målingene i 1993 og 1994 viser til resultatet, vil undersøkelser av vannkvalitet og at vannkvalitetskravet for laks i perioder ble over smoltkvalitet idet smolten forlater vassdraget der- skredet. I hovedløpet av Vosso (v/Kvilekvål) ble det for være viktige for å avdekke eventuelle skadelige målt pH-verdier ned mot 5,7, konsentrasjoner av effekter av forsuring. giftig aluminium (uorganisk monomert aluminium: I Vossovassdraget har forsuring vært vurdert som en UM-Al) opp mot 16 µg UmA/l, og den syrenøytrali av flere mulige faktorer for å forklare den dramatiske serende evnen (ANC) var redusert ned mot 10 µekv/l. tilbakegangen i laksebestanden. Den vannkjemiske Dette er verdier som er assosiert med redusert overvåkingen av Vosso og Bolstadelva begynte i hhv. bestandsstyrke i flere vassdrag og i forsøk (Kroglund 1988 og 1993. Før dette er den vannkjemiske prøve- et al. 2008). takingen fra vassdraget mer sporadisk. Målingene De første fiskeforsøkene for å undersøke mulige fra 1970- og 80-tallet indikerer en moderat for effekter av forsuring ble utført våren 1993. Lakse- suringsutvikling i vassdraget, men materialet er ikke smolt fra Eiostammen fra fiskeanlegget i Eidfjord egnet til å vurdere om forsuring bidro til bestands- ble da plassert i kar på elvebredden og eksponert sammenbruddet på slutten av 1980-tallet (Kroglund for vann pumpet opp fra elva på ulike stasjoner i et al. 1998). Vossovassdraget. Samtidig ble det gjennomført en For en mer detaljert gjennomgang av forsurings- intensiv vannkjemisk overvåking (Kroglund et al. situasjonen på 1990-tallet henvises det til de for- 1993). De vannkjemiske undersøkelsene viste at på rige Vossorapportene (Barlaup 2004, 2008) og flere stasjoner i hovedvassdraget (Flage, Kvilekvål og arbeid referert i disse. I foreliggende rapport gis utløpet av Evangervatn) sank pH verdiene til mellom en oppdatert vurdering av hvordan laksebestanden 5,8 og 6,0 i løpet av mai. I tillegg ble det registrert har vært påvirket av de vannkjemiske forholdene relativt høye konsentrasjoner av uorganisk mono- med vekt på perioden etter år 2000. Materialet er mert aluminium (opp til 16 µg/l). I undersøkelsen fra basert på vannkjemiske målinger utført og vurdert 1993 og 1994 ble det påpekt at tilførsel av surt, i DN-prosjektet ”Kalking i vann og vassdrag” og alumiumsrikt vann fra sideelver, bl.a. Teigdalselva

107 og Tverrelva, bidro til forsuringen av hovedløpet, og Utbredelsen av blandsonene vil variere både i rom at dette kunne bidra til å skape giftige blandsoner og tid. Den romlige utbredelsen vil være avhengig for fisken i hovedløpet (Kroglund et al. 1993, 1995). av både de vannkjemiske forholdene og størrelsen på vannføringen i sideelven i forhold til hovedløpet. Et viktig bidrag til de ugunstige forholdene våren En uttynningseffekt som følge av innblanding av 1993 var trolig en kraftig episode med sjøsaltanriket vann med god vannkjemi fra hovedløpet vil avgrense nedbør. Denne nedbøren utløste surt, aluminiumsrikt utbredelsen og skadeeffekten av blandsonen. Videre vann i en rekke vassdrag på sør- og vestlandet og er det kjent at vanntemperaturen bestemmer hastig- medførte fiskedød flere steder vinteren og våren heten på omdannelsen og dermed også utbredelsen 1993 (Hindar et al. 1993, 1994; Barlaup & Åtland av blandsonene. Ved lav temperatur vil blandsonene 1996). I Hordaland ble det rapportert om fiskedød øke i utbredelse ved at omdannelsen går relativt i bl.a. Gaupåsvassdraget, Loneelva, Daleelva, Ekso, saktere enn ved høyere temperaturer (Lydersen et og i Teigdalselva. I Teigdalselva ble det funnet død al. 1991, Kroglund m.fl. 1993). Et forhold som kan ungfisk av både laks og aure (G.G. Raddum, pers. redusere de negative effektene av giftige bland- medd.), og surt, aluminiumsrikt vann ble vurdert soner er at ungfisk av laks og aure trolig til en viss som den mest sannsynlige årsaken til fiskedøden. grad aktivt unngår den skadelige vannkjemien som Basert på de biologiske og vannkjemiske resultater oppstår (Åtland & Barlaup 1995). fra Vossovassdraget våren 1993 og våren 1994, Faren for skadelige effekter av giftige blandsoner ble det utarbeidet en kalkingsplan for å motvirke gjorde at det i 1998 og 1999 ble iverksatt prøve eventuelle negative effekter av forsuring på lakse taking for å bestemme om ungfisk som lever i bestanden (Kaste et al. 1994). Planen resulterte i områder med antatte blandsoner akkumulerer bygging av et doseringsanlegg med kontinuerlig aluminium på gjellene. Resultatene fra disse mål kalking av utløpsvannet fra Evanger kraftstasjon ingen viser at det begge årene ble funnet høyest fra og med våren 1994. Målinger fra Evanger kraft- konsentrasjoner av aluminium på fiskens gjeller i stasjon før kalking, i perioden mai-november 1993, områder som var påvirket av innløpene (blandsonene) viste at middel pH i utløpsvannet var 5,75 (N=28) fra Rasdalselva og Skorveelva. Ved prøvetakings- (Kaste et al. 1994). Etter at kalkingen kom igang har tidspunktet i april/mai hadde disse to sideelvene pH pH-verdien i utløpsvannet i hovedsak vært høyere verdier i intervallet 5,44 - 5,65 og konsentrasjoner av enn pH 6.0. Kalkdosereren var i drift fram til juni uorganisk monomert aluminium fra 7 til 22 µg/l. Alle 2005 da den positive utviklingen i de vannkjemiske de andre undersøkte lokalitetene hadde pH verdier forhold ikke lenger gjorde det nødvendig å kalke > 6,0 og konsentrasjoner av uorganisk monomert vannet fra kraftstasjonen. I perioden 2001-2005 aluminium < 5 µg/l. Unntaket var Sagelva i 1998 var dosereren kun i drift i de første 5-6 månedene som hadde pH 5,91. Disse resultatene støttet opp av året. I dag drives kun en begrenset innsjøkalking under antagelsen om at tilførsel av aluminium fra i nedbørfeltet til Vosso. sideelvene felles ut på gjellene til fisk som lever i blandsonen mellom sideelv og hovedløp. 8.2.2 Undersøkelser i perioden 1998-2012 I 2000 ble det gjort en vurdering av behovet for ytterligere kalkingstiltak i vassdraget (Hindar & I 1998 ble det gjort en ny vurdering av de vann- Kroglund 2000). Basert på de vannkjemiske mål kjemiske og hydrologiske forholdene i vassdraget ingene i Raundalselva og Strandaelva, med lave kon- (Kroglund et al. 1998 a). Dette arbeidet viste at vann- sentrasjoner av uorganisk monomert aluminium, ble føringen fra Evanger kraftverk i perioder om vinteren det ikke anbefalt kalking av disse elvestrekningene. og våren før vårflommen, kunne dominere vannfør I hovedløpet fra utløpet av Vangsvatnet og ned til ingen i Bolstadelva. Slike forhold kan oppstå i perio- Bolstad ble det heller ikke påvist vannkvaliteter der når avrenningen i hovedløpet normalt er lav og som ble vurdert som skadelige. Imidlertid ble det kraftproduksjonen og vannføringen gjennom Evanger lagt avgjørende vekt på at avrenning fra de søndre kraftverk er høy. Dette er et unormalt avrennings lokalfeltene i nedre del av Vosso tilfører hovedløpet mønster som skyldes Evanger-reguleringen. Fore- uorganisk monomert aluminium, og at dette kan komsten av blandsoner på strekningen fra utløpet felles ut på fiskegjellene og påføre smolten skader av Vangsvatnet til Bolstadfjorden ble da vurdert som reduserer sjøvannsoverlevelsen. Basert på føre- til å kunne utgjøre en trussel for laksebestanden. var prinsippet ble det derfor anbefalt terrengkalking

108 i nedre del av vassdraget for å holde aluminium De høyeste konsentrasjonen ble funnet i 1998 da det tilbake, eventuelt i kombinasjon med kalkdosering av i gjennomsnitt ble målt 39 µg Al/g tørrvekt gjelle. I de aktuelle sideelvene i perioden februar-mai. Videre de etterfølgende årene var konsentrasjonen bety- ble det anbefalt å videreføre kalkingen ved Evanger delig lavere og varierte fra 26 til 4 µg Al/g tørrvekt kraftstasjon og skjellsandkalkingen i Teigdalselva gjelle i Bolstadelva, og fra 23 til 6 µg Al/g tørrvekt og Tverrelva. Den anbefalte terrengkalkingen av de gjelle for smolt innfanget i Bolstadfjorden. Disse søndre feltene ble ikke realisert, mens kalkingen ved lave verdiene av gjelle-Al er som forventet gitt de Evanger kraftstasjon ble opprettholdt fram til 2006. relativt høye pH verdiene målt i forbindelse med Hovedårsakene til at planene om terrengkalking smoltutgangen i disse årene (Tabell 3). Samtlige ikke ble videreført var den generelle bedringen i målinger er over pH 6,2 med unntak av en måling i vannkjemiske forhold, og målinger som viste lave Vosso i juni 2002. Generelt i perioden er de fleste konsentrasjoner av aluminium på gjellene til utvan- målingene i mai mellom pH 6,2 og 6,6. drende smolt og smolt plassert i bur i ulike deler av En sammenstilling av resultatene fra perioden vassdraget (Barlaup 2004). 2000-2012 viser at det bare er en liten andel av Overvåkingen av vannkvaliteten fram til 2006 viser de undersøkte laksesmoltene som har konsentrasjon en naturlig bedring av forsuringssituasjonen i siden av gjelle-Al høyere enn 30 µg Al/g tørrvekt gjelle. 1995/96 (Saksgård & Schartau 2007). Bl.a. viste Dvs. av 226 undersøkte ville laksesmolt hadde 91 målinger av vannkvaliteten oppstrøms kalkings % konsentrasjoner av gjelle-Al < 30 µg Al/g tørrvekt anlegget i Evanger en forholdsvis god vannkvalitet gjelle. Dette er også i tråd med de vannkjemiske med pH > 6,0 hele året. Dette var bakgrunnen for målingene som generelt tilsier at en skal forvente at den kontinuerlige kalkingen av kraftverksvannet lave nivå av aluminium på fiskens gjeller. Om det ble stanset i 2006. ikke skjer en forverring av situasjonen vurderes det derfor som lite sannsynlig at de vannkjemiske forhol- For å styrke vurderingsgrunnlaget med tanke på dene i ferskvannsfasen vil ha noen betydelig negativ forsuring som trusselfaktor for Vossolaksen er det påvirkning på laksebestanden. Denne konklusjonen årlig i perioden 2000 til 2012 foretatt undersøkelser underbygges også av resultatene fra de omfattende av vannkvaliteten og gjellealuminium i forbindelse burforsøkene og fysiologiske målingene av sette- med smoltutgangen. Et viktig spørsmål er hvor smolt utført i vassdraget i 2000. Resultatene tydet mye aluminium som kan felles ut på gjellene før på at smolten da ikke ble betydelig negativt påvirket dette påvirker overlevelsen til fisken. Det er gjort en (Barlaup 2004). I de etterfølgende årene 2001-2012 lang rekke studier for å bestemme grenseverdier av ble det funnet om lag samme nivå av aluminium på gjelle-Al relatert til smoltens sjøoverlevelse (Kroglund fiskens gjeller, samtidig som de vannkjemiske for- m.fl. 2007). Det forventes ikke at det vil forekomme holdene generelt var gunstigere enn på 1990-tallet. dødelighet i ferskvannseksponeringer før mengden God evne til sjøvannstoleranse hos vill laksesmolt gjelle-Al >300 µg Al/g gjelle tørrvekt. Eksponeringen funnet i forsøk våren 2001 (Barlaup 2004) forster- må samtidig vare i mange dager for å gi dødelig- ker inntrykket av at smolten ikke påvirkes negativt. het ved denne metallkonsentrasjonen. Settes det imidlertid krav til at det ikke skal være effekter på De positive resultatene fra smoltundersøkelsene vekst, saltvannstoleranse samt sjøoverlevelse, må i årene 2000-2012 står i kontrast til resultatene grenseverdien senkes til 30 µg Al/g tørrvekt gjelle fra undersøkelsene tidlig på 1990-tallet da det ble (Kroglund et al. 2007). Konsentrasjoner av gjelle-Al ansett som sannsynlig at smolten kunne bli skadet < 30 µg Al/g kan derfor brukes til å skille smolt med av de vannkjemiske forholdene. Hovedårsaken til forventet god helse fra smolt med forringet helse. de ulike resultatene fra de to periodene er høyst Tilsvarende vurdering av aluminium på gjeller er sannsynlig den positive utviklingen i de vannkjemiske gjort i klassifiseringsveilederen til Vanndirektivet forholdene. Dette underbygges av vannkvalitets- (DN 2009) (Tabell 1). grenser basert på kriteriene i vannforskriften (DN 2009), som tilsier at sannsynligheten for skade på I perioden 1998-2012 er det årlig gjort målinger laksesmolt i Vossovassdraget har avtatt som følge av aluminium på gjellene til laksesmolt i hovedløpet av forbedringen av de vannkjemiske forholdene i Bolstadelva og/eller i Bolstadhølen før og under (Tabell 2, Tabell 3). smoltutvandringen om våren (mars-mai) (Figur 1).

109 Tabell 1. Vurdering av klassegrenser for tilstanden hos laksunger på basis av aluminium på gjeller hos parr i ferskvann og hos smolt i ferskvann og sjøvann.

Stadium Enhet Svært god God Moderat Dårlig Dårlig Gjelle-Al hos parr i ferskvann µg Al/g tv <100 100-200 200-400 400-800 >800 Gjelle-Al hos smolt i ferskvann µg Al/g tv <30 30-100 100-200 200-300 >300 Gjelle-Al hos smolt i sjøvann µg Al/g tv <10 10-30 30-60 60-150 >150

Gjelle-Al på laksesmolt i Bolstadelva og Bolstadorden 1998-2012 100 Bolstadelva Bolstad orden 90 80 70 . gjelle) 60 50 40 30 20 Gjelle-Al (ug/g t v 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 År

Figur 1. Gjennomsnittlige konsentrasjoner (med standard avvik) for aluminium funnet på gjellene til presmolt eller utvandrende laksesmolt i Bolstadelva og i Bolstadfjorden i årene 1998-2012. Data fra 2005 er fra smolt tatt ved Kvilekvål i Vosso siden det dette året ikke foreligger data fra Bolstadelva. Det ble ikke tatt prøver i 2009.

Tabell 2. Kritiske grenser for pH, uorganisk aluminium (Ali) og ANC for parr og smolt i ferskvann (f) og sjøvann (s) (DV 2009, kjemiske kvalitetselementer).

Stadium Parameter Enhet Svært god God Moderat Dårlig Dårlig Parr (f) pH >5,9 5,9-5,6 5,6-5,2 5,2-4,8 <4,8 Parr (f) Ali µg/L <10 10-20 20-30 30-60 >60 Parr (f) ANC µekv/L >50 50-30 30-10 10-0 <0 Smolt (f) pH >6,4 6,4-6,2 6,2-5,8 5,8-5,5 <5,5 Smolt (f) Ali µg/L <5 5-10 10-20 20-40 >40 Smolt (f) ANC µekv/L >50 50-40 40-20 20-10 <10 Smolt (s) pH >6,4 6,4-6,2 6,2-6,0 6,0-5,8 <5,8 Smolt (s) Ali µg/L <5 5-10 10-15 15-20 >20 Smolt (s) ANC µekv/L >50 50-40 40-20 20-10 <10

110 Tabell 3. Vannkvalitet (årlig gjennomsnitt) i perioden 1993-2011 i Bolstadelva og Vosso. De gjennomsnittlige konsentrasjonene av uorganisk monomert aluminium var ikke over deteksjonsgrensen på 6 µg/l i noen av årene. Basert på data fra Kroglund et al. 1998, Schartau 1997, 2000, 2001, 2002, Hartvigsen og Schartau 2000, Saksgård og Schartau 2003-2011; Hellen og Johnsen 2012.

År Bolstadelva Vosso pH ANC Ca pH ANC Ca 1993 6,03 9,2 0,86 6,15 29 1,07 1994-1995 6,19 30,9 0,98 6,13 35 1,06 1996 6,25 33 1,03 6,19 36 1,11 1997 6,23 34 1,04 6,27 34 1,08 1998 6,42 34 0,97 6,42 35 1,01 1999 6,46 38 1,04 6,46 39 1,11 2000 6,38 30 0,93 6,35 33 1,08 2001 6,42 41 1,00 6,42 49 1,12 2002 6,35 28 0,74 6,42 40 1,03 2003 6,34 32 0,96 6,39 37 1,08 2004 6,40 35 0,90 6,46 42 1,04 2005 6,37 36 0,93 6,40 39 1,05 2006 6,40 54 0,88 6,46 65 1,08 2007 6,31 36 0,92 6,39 44 1,12 2008 6,30 39 0,92 6,40 46 1,10 2009 6,37 38 0,85 6,44 64 1,05 2010 6,38 Ikke oppgitt 0,91 6,43 Ikke oppgitt 1,14 2011 6,40 40 0,90 6,50 49 1,00

Vinteren 2005 forårsaket flere stormer en såkalt Endringene i de vannkjemiske forholdene er også sjøsaltepisode som medførte forsuring av vann årsaken til de observerte endringer på arts- og kjemien i flere vassdrag på Vest- og Sørlandet populasjonsnivå blant vannlevende insekter (bunndyr) (Kroglund et al. 2007). Dette var samme type episode i Vossovassdraget i perioden 1993-2010. I over som i 1993 førte til fiskedød i flere Vestlandsvass- våkingen av vassdraget brukes sammensetningen av drag, deriblant i Daleelva, Ekso og Teigdalselva. I bunndyrsamfunnet, i form av forsuringsindekser, som forbindelse med episoden i 2005 ble det tatt prøver en biologisk indikator, siden flere bunndyrarter vil dø av vannkvalitet og gjelle-Al i Vossovassdraget og ut ved forsuring. Fraværet av disse indikatorartene i nabovassdragene Daleelva, Ekso og Modalselva. gir klare indikasjoner på at bunndyrsamfunnet er Resultatene viste at episoden medførte en bety- påvirket av forsuring og resultatene vil som regel delig forverring av den vannkjemiske situasjonen, sammenfalle med målte effekter på fiskebestandene som igjen resulterte i økt utfelling av aluminium på (Lien et al. 1996). I perioden 1993 - 1995 indikerer fiskens gjeller i samtlige vassdrag med unntak av indeksverdiene i Vossovassdraget at bunndyrfaunaen Vossovassdraget. Dette resultatet er gjengitt i Figur var tydelig skadet. Deretter har det vært en markert 2 og viser at fisken i Vossovassdraget forble relativt positiv utvikling, og i 2006 ble bunndyrsamfunnet i upåvirket av episoden sammenliknet med fisk fra Vossovassdraget karakterisert som upåvirket av surt nabovassdragene. Disse resultatene tilsier at den vann (Figur 3) (Halvorsen & Raddum, 2007). Denne positive vannkjemiske utviklingen siden midten av situasjonen har vedvart frem til 2010 (Halvorsen 1990-tallet har gjort Vossovassdraget mindre sårbar 2011). I 2011 ble det ikke tatt bunndyrprøver. for denne type episoder (jfr. Hindar et al. 2002).

111 500 gj.snitt=1188, sd=634 450 Januar April/mai 400

350

300

250

200

150

Gjell-Al (ug/g tørrvekt gjelle) 100

0 Modalen Ekso Daleelva Bolstad Vosso Teigdalselva

Figur 2. Konsentrasjoner av aluminium funnet på gjeller til presmolt etter sjøsaltepisoden i januar 2005 og senere samme vår i april og mai. Figuren viser resultater av prøvetaking av ungfisk av laks i samtlige vassdrag med unntak av Modalselva hvor det bare ble funnet aure. Figuren er basert på data gitt i Kroglund et al. 2007.

0,9

0,8

0,7 Stopp kalking ek s n d i 0,6 s n g 0,5 ur i Start kalking s r 0,4 F o

0,3

0,2 Indeks 1 Indeks 2 0,1

0 3 4 5 6 7 8 9 0 1 3 4 5 6 7 8 9 0 9 9 9 9 9 9 9 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 v v v v v v v v v v v v v v v v v

Figur 3. Endringer i sammensetningen av bunndyrsamfunnet i Vossovassdraget i perioden 1994-2010, basert på prøvetaking vår og høst. Utviklingen av forsuringsindeks 1 og 2 for Vossovassdraget (Halvorsen 2011).

112 8.3 Samlet vurdering 8.4 Referanser Forsuring er vurdert som en av faktorene som kan Baker, J.D. & Schofield, C.L. 1982. Aluminum toxicity ha bidratt til den uheldige bestandsutviklingen for to fish in acidic waters. Water Air Soil Pollut. 18: Vossolaksen. Dette har sin bakgrunn i målinger fra 289-309. første halvdel av 1990-tallet som viser at vann Barlaup, B.T. (redaktør) 2008. Nå eller aldri for Vosso kvalitetskravet for laks i perioder har vært over laksen - anbefalte tiltak med bakgrunn i bestands- skredet. Den vannkjemiske overvåkingen av Vosso og utvikling og trusselfaktorer. DN-utredning 2008-9. Bolstadelva begynte i hhv. 1988 og 1993. Før dette var den vannkjemiske prøvetakingen fra vassdraget Barlaup, B.T. (redaktør) 2004. Bestandsutvikling, mer sporadiske. Målingene fra 1970 og -80-tallet trusselfaktorer og tiltak. DN-utredning 2004-7. indikerer en moderat forsuringsutvikling i vass Barlaup, B.T. & Åtland, Å. 1996. Episodic mortality draget, men materialet er ikke egnet til å vurdere of brown trout (Salmo trutta L.) caused by sea-salt om forsuring bidro til bestandssammenbruddet på induced acidification in western Norway: effects on slutten av 1980-tallet. different life stages within three populations. Can, I 1993 og 1994 ble det i hovedløpet av Vosso målt J. Fish. Aquat. Sci. 8:1835-1843. pH-verdier ned mot 5,7, konsentrasjoner av giftig Bjerknes,V., Barlaup, B.T., Gabrielsen, S.E., Hindar, aluminium (uorganisk monomert aluminium) opp mot A., Kleiven, E., Kvellestad, A., Raddum, G.G., Skiple, 16 µg UmA/l, og den syrenøytraliserende evnen (ANC) A. & Åtland, Å. 1998. Undersøkelse av vassdrag var redusert ned mot 10 µekv/l. I denne perioden ble med anadrome fiskebestander i Sogn og Fjordane. det også utført forsøk som antydet skadelige forhold NIVA-rapport 3950-98. for laksesmolt, og det ble registrert en episode med fiskedød i forbindelse med en sjøsaltepisode i Teig- Bulger, A. J., Lien, L., Cosby, B.J. & Henriksen, A. 1993. dalselva. Samlet sannsynliggjør disse resultatene at Brown trout (Salmo trutta) status and chemistry from laksebestanden sto i fare for å bli eller ble negativt the Norwegian thousand lakes survey: statistical påvirket av den uheldige vannkjemiske utviklingen analysis. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 50: 575-585. på første halvdel av 1990-tallet. På bakgrunn av DN 2009: Veileder 01:2009. Klassifisering av miljø disse faresignalene, og den uheldige utviklingen tilstand i vann. Direktoratsgruppen. Vanndirektivet, for laksebestanden, ble det derfor besluttet å kalke Direktorat for Naturforvaltning. Trondheim. vannet fra Evanger kraftstasjon fra og med våren www.vannportalen.no 1994. Kalkingen og reduksjonen i svoveldeposisjonen Halvorsen, G. A. 2011. Vossovadraget. Bunndyr. har deretter ført til en positiv utvikling i de vann- Kalking i laksevassdrag 2010. DN-notat 4-2011 kjemiske forholdene fra midten av 1990-tallet og fram til 2011. Dette illustreres ved at det i perioden Halvorsen, G.A. & Raddum, G. G. 2007. Vossvass- 1991–1995 årlig ble målt pH-verdier lavere enn 6,0 draget. Invertebrater. Kalking i vann og vassdrag i hovedløpet av Vosso, mens det i årene 1998-2011 Effektkontroll av større prosjekter 2006. DN-notat ikke er målt verdier lavere enn pH 6,2, med unntak 2007-2. av en prøve i 2002. På denne bakgrunn opphørte Hansen, L.P., Fiske, P., Holm, M., Jensen, A.J., & kalkingen av vannet fra Evanger kraftstasjon fra Sægrov, H. 2007. Bestandsstatus for laks 2007. og med 2006. I tråd med den vannkjemiske utvik- Rapport fra arbeidsgruppe. Utredning for DN 2007- lingen har prøvetaking av smolt vist at mengden 2: 88 sider. aluminium på fiskens gjeller har avtatt i perioden 1998-2012. Dette vurderes som positivt og tilsier at Hartvigsen, R. & Schartau, A.K. 2000. Vossovass- laksesmolten som forlater vassdraget nå i liten grad draget. Vannkjemi, s. 430-433, 444-451. - I Kakling er negativt påvirket av sur nedbør. Likeledes viser i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter prøvetaking av bunndyrsamfunnet at arter som er 1999. - DN-notat 2000-2, 536 s. sensitive for surt vann, og som var fraværende i deler Hellen, B.A. & Johnsen, G.H. 2012. Vossvassdraget, av vassdraget på 1990-tallet, nå har reetablert seg Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag. Tiltaksovervå- i hele vassdraget. Om det ikke skjer en forverring av kingen 2011. DN-notat 1-2012. situasjonen vurderes det derfor som lite sannsynlig at de vannkjemiske forholdene i ferskvannsfasen har noen negativ påvirkning på laksebestanden.

113 Hesthagen, T. 1986. Fish kills of Atlantic salmon Kroglund, F. & Staurnes, M. 1999. Water quality (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in an requirements of smolting Atlantic salmon (Salmo acidified river of SW Norway. Water, Air, and Soil salar) in limed acidic rivers. Can. J. Fish. Aquat. Sci. Pollution 30: 619-628. 56: 2078-2086. Hesthagen, T. & Hansen, L.P. 1991. Estimates of Kroglund, F., Kleiven, E., Barlaup, B.T., Halvorsen, G.A., the annual loss of Atlantic salmon, Salmo salar L., Gabrielsen, S.E., Skoglund, H & Wiers, T., Gutterup, in Norway due to acidification. Aquaculture and J., Teien, H.C. 2007. Fisk og bunndyr, effekter av fisheries Management 22: 85-91. sjøsaltepisoder vinteren 2004/2005 NIVA-rapport nr. OR-5369. 96 s. Hindar, A., Tørseth, K., Henriksen, A. og Orsolini, Y. 2002. Betydningen av den nordatlantiskesvingning Kroglund, F., Rosseland B.O., Teien, H.-C., Teien, (NAO) for sjøsaltepisoder og forsuring i vassdrag Salbu, B., Kristensen, T. og Finstad B. 2008. Water på Vestlandet og i Trøndelag. NIVA-rapport 4592- quality limits for Atlantic salmon (Salmo salar L.) 2002, 32 s. exposed to short term reductions in pH and increased aluminum simulating episodes. Hydrol. Earth Syst. Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. & Lien, L. 1993. Sci. 12. 491-507. Betydning av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre nedbørfelt. Forsuring og fiskedød etter sjø- Kroglund, F., Teien, H.-C., Rosseland B.O. & Salbu, saltepisoden i januar 1993. NIVA-rapport nr. 2917- B. 2001. Time and pH-dependent detoxification of 1993. aluminum in mixing zones between acid and non-acid rivers. Water, Air and Soil Pollution 130: 905-910. Hindar,A., A. Henriksen, K. Tørseth & A. Semb. 1994. Acid water and fish death. Nature 372, 327 – 328. Kroglund, F. Wright, R. & Burchart, C., 2002. Acidification and Atlantic salmon; critical limits for Hindar, A. & Kroglund, F. 2000. Forsuringssituasjonen Norwegian rivers. NIVA-rapport 4501: 61s. for laks i Vosso og vurdering av behov for ytterligere kalkingstiltak. NIVA-rapport 4255-2000, 41 s. Larsen, J., Birks, H.J.B., Raddum, G.G. et al 1996. Quantitative relationships of invertebrates to pH in Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. For Norwegian river systems. Hydrobiología 328: 57-74. suringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA- Lacroix, G.L. 1985. Survival of eggs and alevins of rapport 3606-97. Atlantic salmon (Salmo salar) in relation to the chemistry of interstitial water in redds in some acidic Kaste, Ø., Hindar, A. & Kroglund, F. 1994. Miljøtiltak streams of Atlantic Canada. Can, J, Fish. Aquat. Sci. for bevaring av laksen i Vossovassdraget – kalkings- 42: 292-299. plan. NIVA-rapport 2992, 23 s. Lien, L., G.G. Raddum, A. Fjellheim & A. Henriksen. Kroglund, F., Berntssen, M., Åtland, Å. & Rosseland, 1996. A critical limit for acid neutralizing capacity B.O. 1993. Er laksen truet selv ved moderat for in Norwegian surface waters, based on new ana- suring. NIVA-rapport nr. 2947-93. lyses of fish and invertebrate responses. Sci. Total Kroglund, F., Finstad, B., Staurnes, M., Rosseland, Environ. 117: 173-193. B.O., Hektoen, H., Van Berkum, T. & Iversen, M. 1995. Lydersen, E., Salbu, B., Poleo, A.B.S. & Muniz, I.P. Vannkvalitetskravet til laksesmolt: undersøkelser 1991. Formation of and dissolution kinetics of Al av smoltkvalitet i ulike vassdrag. DN-notat 1995. (OH)3 (s) in synthetic freshwater solutions. Water Kroglund, F., Hindar, A., Kaste, Ø. & Rosseland, B.O. Resour. Res. 27: 351-357. 1998. En vurdering av vannkvaliteten i Vossovass- NASCO. 2005. The convention for the conservation draget i perioden 1967-1997. NIVA-rapport 3823- of the salmon in thet North Atlantic Ocean. 98, 71 s. Peterson, R.H., Daye, P.G. & Metcalfe, J.L. 1980. Inhi- Kroglund, F., Lydersen, E. & Rosseland, B.O. 1993. bition of Atlantic salmon (Salmo salar) hatching at Endringer i aluminiumskjemi i blandsoner med kalket low pH. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 37: 770-774. og surt vann. Områder karakterisert av aluminiums ulikevekt og stor giftighet for fisk. I: Fløisand, I. & Poleo, A.B.S., Lydersen, E., Rosseland, B.O., Kroglund, E. Løbersli (red.): TVLF og naturens tålegrenser. F., Salbu, B., Vogt, R. & Kvellestad, A. 1994. Increa- NILU OR 17/93. sed mortality of fish due to changing Al-chemistry

114 of mixing zones between limed streams and acidic Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 2003. Vossovassdra- tributaries. Water , Air, and Soil Pollut. 75: 339 - 351. get. Vannkjemi, s. 220-221. - I Kalking av vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2002. Reader, J.P., Dalziel, T.R.K. & Morris, R. 1988. Growth, - DN-notat 2003-3, 275 s. mineral uptake and skeletal calcium deposition in brown trout, Salmo trutta L., yolk-sac fry exposed Sandin, L., J. Dahl & R. K. Johnson, 2004. Assessing to aluminum and manganese in soft acid water.J. acid stress in Swedish boreal and alpine streams Fish Biol. 32: 607-624. using benthic macroinvertebrates. Hydrobiologia 516: 129–148. Rosseland and Skogheim 1984, A comparative study on salmonid fish species in acid aluminium- Schartau, A.K.L. 1997. Vossovassdraget. Vannkjemi. rich water. II. Physiological stress and mortality of s. 223-231 - I Kalking i vann og vassdrag. Overvåking one and two year old fish. - Rep. Inst. Freshw. Res. av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1. 288 s. Drottningholm 61: 186-194. Schartau, A.K. 2000. Vosso-vannkjemi. I: Kalking i Rosseland, B.O., Blakar, I., Bulger, A., Kroglund, F., vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Kvellestad, A., Lydersen, E., Oughton, D.H., Salbu, 1999. DN-notat 2000-2. B., Staurnes, M and Vogt, R. 1992. The mixing zone Schartau, A.K. 2001. Vosso-vannkjemi. I: Kalking i between limed and acidic river waters: complex vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter aluminium chemistry and extreme Skogheim, O.K. 2000. DN-notat 2001-2. & B.O. Rosseland. 1984. A comparative study on salmonid fish species in acid aluminium-rich water Schartau, A.K. 2002. Vosso-vannkjemi. I: Kalking i I. Mortality of eggs and alevins. Rep. Inst. Freshw. vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter Res., Drottningholm. 61:177-185. 2001. DN-notat 2002-1. Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 2011. Vossvass- Skogheim, O.K., Rosseland, B.O. & Sevaldrud, I.H. draget, Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag 2010. 1984. Deaths of spawners of Atlantic salmon DN-notat 4-2011. (Salmo salar L.) in river Ogna, S.W. Norway, caused by acidified aluminum-rich water. Rep. Inst. Freshw. Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 2010. Vossvass Res. Drottningholm. 61: 195-202. draget, Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag - Effekt- kontroll i 2009. DN-notat 5-2010 Staurnes, M., Blix, P. & Reite, O.A. 1993. Effects of acid water and aluminium on parr-smolt transfor- Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 2009. Vossvass mation and seawater tolerance in Atlantic salmon, draget, Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag - Effekt- Salmo salar. Can, J, Fish, Aquat. Sci. 50: 1816-1827. kontroll i 2008. DN-notat 2-2009 Staurnes, M., Hansen, L.P., Fugelli, K. & Haraldstad, Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 2008. Vossvass Ø. 1996. Short-term exposure to acid water impairs draget, Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag - Effekt- osmoregulation, seawater tolerance, and subsequent kontroll av større prosjekter i 2007. DN-notat 2-2008 marine survival of smolts of Atlantic salmon (Salmo Saksgård, R. & Schartau, A.K.L. 2007. Vossvass salar L.). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 53: 1695-1704. draget, Vannkjemi. Kalking i vann og vassdrag - Staurnes, M., Kroglund, F. & Rosseland, B.O. 1995. Effektkontroll av større prosjekter 2006. DN-notat Water quality requirements of Atlantic salmon (Salmo 2-2007 salar) in water undergoing acidification or limining Saksgård, R. & Schartau, A.K. 2006. Vossovassdraget. in Norway. Water, Air and Soil Pollut. 85:347-352. Vannkjemi. Kalking i vann og vassdrag - Effekt Åtland, Å. & Barlaup, B. T. 1995. Avoidance of toxic kontroll 2005. DN-notat 2006-1. mixing zones by Atlantic salmon (Salmo salar L.) Saksgård, R. & Schartau, A.K. 2005. Vossovassdraget. and brown trout (Salmo trutta L.) in the limed River Vannkjemi. Kalking i vann og vassdrag - Effekt Audna, Southern Norway. Environ. Poll. 90: 203-208. kontroll 2004. DN-notat 2005-2. Åtland, Å., Barlaup, B. T., Bjerknes, V., Kvellestad, A., Saksgård, R. & Schartau, A.K. 2004. Vossovassdraget. Raddum, G.G. & Sundt, R. 1998. Undersøkelse av Vannkjemi. Kalking i vann og vassdrag - Effekt regulerte vassdrag med anadrome fiskebestander i kontroll 2003. DN. Notat 2004-2. Høyanger kommune, Sogn og Fjordane. NIVA-rapport 3812-98.

115 årlig ved anlegget, til tross for at Kvina i dag er 9 Aluminium som kalket. Erfaringer fra oppdrettsnæringen tilsier også at kalking ikke innvirker på giftighet til aluminium trusselfaktor i i sjøvann (Rosten et al. 2000). Dødelighet etter eksponering for Al er i dag beskrevet fra flere brakkvann sjøområder på Sørlandet og fra anlegg lokalisert rundt Osterøy og i Masfjorden (Rosseland et al, 1998, Bjerknes et al. 2003). Disse observasjonene gav det Åse Åtland1, Anne-Laure Groison1, Trine Dale1, faglige grunnlaget for NFR prosjektene: "Endringer Frode Kroglund2, og Bjørn T. Barlaup3 av metallers tilstandsform i overgangen fra ferskvann 1NIVA-Vestlandsavdelingen, til sjøvann (estuarier) og virkningen på laks og marine 2NIVA-Sørlandsavdelingen, 3Uni Research organismer", BF, MAREMI, prosjekt nr. 108102/110, periode 1995-1997, (Rosseland et al. 1998) og "Mobilisering av metaller i estuarier og virkningen på 9.1 Innledning marine organismer", periode 1997-1999 (Kristensen Det er veldokumentert at surt vann som inneholder et al. 2000). Senere er det gjennomført årlige studier aluminium er giftig for fisk i ferskvann, hvor laks er av brakkvannet utenfor Storelva i Holt; Tvedestrand den mest følsomme arten (Rosseland & Staurnes (Kroglund m. fl. 2007, Kroglund m fl. 2008ab, 1994). Vannkvalitetsgrenser for laks i ferskvann med Kroglund mfl 2011). Foruten resultat i samsvar hensyn til forsuring er beskrevet i Kroglund et al. med det over ble det i 2007 dokumentert effekter (2002, 2008). Det primære giftstoffet er aluminium, på postsmoltvandring. Smolten fra vassdraget ble som påvirker enkeltfisk ved å bl.a. virke på gjelle- stående i 4-6 ppt saltvann over mange uker. Kun vev, enzymer, blodelektrolytter og hormonbalanse. 20 % av den merka smolten vandret ut i saltvann Disse påvirkningene innvirker i neste omgang på (>25 ppt). Likeledes var vandringshastigheten lav i bl.a. atferd, vekst, sykdomsresistens og overlevelse. brakkvann. Basert på resultat fra dette ene året kan Aluminium avgiftes når pH heves, f.eks. etter kalking det synes som at smoltens vandring kan påvirkes. eller etter at surt vann blandes med vann som har I det første programmet ble forsøkene utført på HI’s høy pH. Avgiftingshastighet er relatert til pH og tar forskningsstasjon i Matre. Forsøkene viste at fisk timer hvis pH er lavere enn 6, minutter hvis pH er i sjøvann påvirkes negativt av Al, og at gifteffek- omkring 6,4 Kroglund et al. 2001a, b. ten vedvarer i flere timer (F. Kroglund pers medd.). Det har lenge vært antatt at Al i sjøvann er ufarlig Påvirkningsgraden var korrelert til mengde Al på som følge av pH-økningen, og at Al raskt vil felles ut gjellene. Det ble påvist effekter som dødelighet og av løsning (Jenssen & Leivestad 1989, Rosseland et effekter på ulike blodparametre som plasmaklorid, al. 1998, Rosseland & Skogheim 1986, Staurnes et hematokritt og glukose. Blodverdiene var signifikant al. 1998). Basert på den kunnskap som etter hvert forskjellig fra referansematerialet, men fisken døde forelå fra ”blandsoner” i ferskvann ble det tidlig på med tilnærmet normale blodverdier: plasmakloridver- 90-tallet reist spørsmål om riktigheten av denne dier mellom 120 og 130 mM og hematokrittverdier påstanden. Det ble reist en hypotese om at Al fra omkring 40-45 %. Kraftigst respons ble registrert på sure elver etter innblanding i sjøvann ville gjennomgå glukose, hvor nivået var forhøyet og oversteg 12 mM. tilstandsendring som tilsvarte de endringene som Resultatet antyder at ioneregulering ikke er årsak til er påvist i ferskvann. Denne antagelsen baserte dødelighet. Mekanismen som medfører dødelighet seg på at sjøvann har høy bufferevne og høy pH. er antatt å være respiratorisk/sirkulatorisk stress De første indikasjonene på at Al også kan være med opphopning av CO2 i fiskens blod og med giftig i brakkvann (10 ppt) kom i 1993. Det ble da følgende pH-senkning i blodet (acidose). Reduksjo- innrapportert betydelig akkumulering av aluminium nen i plasmaklorid er en mekanisme for å motvirke på gjeller til voksen laks i et merdanlegg i Fedafjorden blodforsuringen. Ved dødelighetsepisoder i 1997 i på Sørlandet (K. Thorud, Veterinærinstituttet, pers. oppdrettsanlegg i Osterfjorden ble det observert at medd.). Det ble antatt at denne akkumuleringen den døde fisken hadde hjertesprenging (Bjerknes et var forårsaket av Al i flomvann fra Kvina (forsuret al. 2003). Dette har trolig sammenheng med den vassdrag). Når dette miljøproblemet først var ekstrabelastningen fiskens hjerte blir påført når beskrevet, er Al-relatert giftighet påvist nesten gjellene klogges med aluminium, hvor respirasjons-

116 svikt vil være relatert til bl.a. akkumulering av Al på • Det ble påvist fiskeresponser som atferdsendringer, gjeller og eksponeringsvarighet. Konsentrasjonen av symptomer på kvelning og økning i glukose. giftig Al i sjøvannet var da høyere enn det som forelå Responsene var forskjellig fra det som påvises i i det sure ferskvannet. Dette tyder på at tilstands- ferskvann ved samme belastning (her målt som former av Al som i ferskvann er ufarlig (kolloidalt gjelle-Al). Fisken døde med normale eller noe lave Al) kan transformeres til å bli bio-akkumulerbare plasmakloridverdier. i sjøvann. Dette ble observert i forsøkene utført i • Kunnskapen tillater ikke fastsettelse av grense Matre og sannsynliggjort som prosess i sjøvannet verdier med hensyn på dose-respons. omkring Osterøy (Bjerknes et al. 2003). Senere er Foruten data fra forsøk foreligger det en rekke samme fenomen beskrevet flere ganger og vurde- observasjoner som i dag tolkes som forårsaket res i dag til å tilsvare prosessene som beskrives i av Al i sjøvann. Allerede i 1986 ble det beskrevet forbindelse med sjøsaltepisoder på land (Standring fiskedød rundt Osterøy. Disse episodene var relatert et al. 2002). Remobilisering av Al på giftig form til flom i nærliggende elver (Bjerknes et al. 1985, tiltar når saliniteten overskrider 1-2 ppt og avtar Bjerknes 1986). Det kan heller ikke utelukkes at igjen når saliniteten overskrider ca 15 ppt. Reduk- også tidligere episoder med fiskedød skyldes samme sjonen i giftighet over tid (aldring av vannet; økende fenomen. Observasjoner gjort i 1997/98 viste at avstand fra kildeområdet) kan delvis forklares med fisken under flomepisoder akkumulerte betydelige fortynning, men kan også skyldes tiltagende trans- mengder Al på gjellene og døde av hjertesprenging formasjon av giftige tilstandsformer til ugiftige (Bjerknes et al. 2003). Episoden påvirket kun laks. former av Al. Kilden til Al i de ulike observasjonene Fysiologisk og atferdsmessig respons og dødelighet må tilskrives Al-bidrag fra ferskvann ettersom Al- hos regnbueørret holdt i samme anlegg er markert konsentrasjonen i atlantisk havvann er lavere enn 0,5 mindre enn hos laks. Dette illustrerer artsforskjeller µg Al L-1, samtidig som konsentrasjonen i kystnære i toleranse. farvann i sommermånedene vil være lavere enn 5 µg Al L-1 (Hydes 1977, Beusekom 1988, Helmers Utover det som er dokumentert fra merdanlegg i & Loeff 1993). Utover de registreringene som er fjorder og fra forsøk er det etter hvert etablert en gjort i Norge foreligger det lite data på biologiske betydelig erfaringsbase innen oppdrettsnæringen. effekter av Al i sjøvann. Det er påvist at Al tas opp av Det er påvist Al-relatert dødelighet i smoltanlegg bl.a. diatomeer (Beusekom & Weber 1995). Foruten som benytter saltvann for å avgifte surt ferskvann fortynning i saltvann kan bindinger til vevsstruktur og/eller til å tvangssmoltifisere fisken, samt i i alger være en av mekanismene som bidrar til å forbindelse med brønnbåttransporter (Staurnes et fjerne Al i brakkvann. al. 1998, Rosseland et al. 1997, Rosseland 1999, Rosten et al. 1999, Rosseland et al. 2000, Bjerknes Konklusjoner fra forsøkene utført i Matre er et al. 2003). Hovedkonklusjonene fra disse forsøkene (Rosseland et al. 1998): kan oppsummeres som: • Al i sjøvann har størst giftighet i intervallet 2-3 • Gjeller fra vill og anleggsprodusert laks uten til 10 ppt. Effekter er påvist opp til 15 ppt. Al-belastning har <5 µg Al g-1 gjelle tv, både i • Al akkumuleres på gjeller. ferskvann og i sjøvann. • Konsentrasjonen av Ali kan øke i sjøvann i forhold • Oppdrettsanlegg med Al-relaterte problem ligger til konsentrasjon i kilden. Lavmolekylært uorganisk i fjorder som har en eller flere tilførsler fra sure aluminium (LMM Ali) mobiliseres fra høymole og/eller kalka elver. kylære kolloidale og organiske former (HMM Alc • Dødelighet sammenfaller i tid med snøsmelting og Alo) i ferskvannet. på land og flom i elvene. • Ikke alt kolloidalt og organisk bundet aluminium • Elvene tilfører fjordsystemet store mengder (Alc og Alo) er like mobiliserbar, ikke alt lavmole aluminiumsrikt ferskvann med lav temperatur. kylært uorganisk aluminium er like giftig. • Laksedød påvises ved en saltholdighet mellom • Uorganisk aluminium avgiftes som funksjon av 5-10 ‰. tid. Lavmolekylært uorganisk aluminium generert i • Fiskedød har vært relatert til hjertesprengning sjøvann polymeriserer etter hvert til høymolekylære hos laksen. Det påvises normalt ikke effekter på og ugiftige former av Al. blodplasmaklorid. Det er imidlertid påvist betydelig gjellevevsforandringer som også kan medføre at respiratorisk overflate blir redusert (Lucassen pers. medd.).

117 • I settefiskanlegg inntreffer det problemer når vil ekstreme nedbørsmengder forekomme oftere. Mer surt vann behandles med sjøvann når saliniteten ekstreme nedbørsmengder over kort tid øker særlig overstiger 2 ppt. risikoen for flom og jordras. Dersom den globale • Det er dokumentert problemer under brønn temperaturen skulle stige med tre grader i løpet av båttransporter når metallholdig ferskvann blandes dette århundret, vil det for Norge sin del føre til at med sjøvann under transporten. snøgrensen vil ligge opp mot 500 meter høyere enn i dag, og at snøsesongen blir kortere. Sammen med en Sjøvannstoleransen hos laksesmolt påvirkes av generell økning i nedbør, vil disse to faktorene bidra aluminium ved at Al innvirker på aktiviteten til til større vannføring i vassdragene om vinteren. Det gjelleenzymet Na+K+-ATPase (Bjerknes (red.) 2007). kan bli betydelig flere flommer sent på høsten og om I forsøk utført ved NINAs forskningsstasjon på Ims i vinteren i enkelte områder, mens det om våren kan Rogaland ble det påvist samsvar mellom mengde av bli reduserte og tidligere snøsmeltingsflommer. Dette aluminium på gjellene og nivåene av plasmaklorid, er utfordringer som må tas med i betraktningen når glukose og Na+K+-ATPase aktivitet forut for en skal vurdere aluminium som trusselfaktor for laks utsetting. Det var videre godt samsvar mellom i Osterfjordsystemet og i andre ferskvannspåvirkede mengde aluminium på gjellene ved utsetting i sjø og fjorder. overlevelse og gjenfangst som tilbakevandrende laks. I det samme forsøket ble det påvist at eksponering av smolt for lakselus ga markert høyere dødelighet 9.2 Eksponeringsforsøk med hos smolt som på forhånd hadde vært eksponert smolt 1994-2012 for aluminium. Gjenfangstverdiene til smolten som ble utsatt i Imsa var redusert for alle grupper som 9.2.1 Metoder hadde gjelle-Al over 25 µg/g tørrvekt. Forsøkene viser at vannkvaliteten i siste del av settefiskfasen Våren 1994 ble det gjort en første studie med har betydning for sjøvannstoleranse og overleving. eksponering av laksesmolt i merd på totalt 6 Eksponering for lakselus etter utsetting virker stasjoner med fokus på Bolstadfjordsystemet forsterkende på dødelighet hos postsmolt som har (Bjerknes m. fl. 1995). Fisken ble eksponert i vært utsatt for suboptimal vannkvalitet i forkant. perioden 11.-27. mai 1994. Resultatene viste ingen dødelighet hos fisk på noen av stasjonene under Overført til Vosso og fjordene rundt Osterøy, vil smolt eksponeringsforsøket, og blodverdiene var relativt på utvandring fra Vosso blir eksponert for aluminium normale på samtlige stasjoner. Sjøvannstestene viste i fjordene. Laksesmolt som har passert Osterøy vil imidlertid høyest dødelighet på fisk fra stasjonene på sin videre vandring mot kyststrømmen passere Straume, Leiren og Veafjorden. Det var også fisk områder med høy tetthet av oppdrettsanlegg i fra disse tre stasjonene som hadde de høyeste en økende salinitetsgradient, og med en økende plasmakloridverdiene etter sjøvannstestene (>190 konsentrasjon av lakselus. Smolt som på forhånd mmol/L). Disse forsøkene ble gjort før en hadde har vært eksponert for aluminium vil kunne få økt fått på plass metode for kvantitative analyser av dødelighet som følge av luseinfeksjon. gjelle-Al. Studien konkluderte med at vannkvaliteten Klimaendringene har blitt spådd å forårsake økt i Bolstadfjordsystemet ikke var akutt toksisk for nedbør i Nord-Europa (IPCC 2007). Temperatur laksesmolt i løpet av den perioden forsøket pågikk, scenariene for Norge innebærer en større oppvar- men at en ikke kunne utelukke at dødeligheten i ming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i sjøvannstestene hadde sammenheng med en syd, og i nordlige områder større oppvarming vinter Al-belastning (Bjerknes m. fl 1994). Dette aller enn sommer. Nedbøren vil trolig øke med 10–15 første eksperimentet var et viktig grunnlag for prosent, men i kyststrøkene kan økningen bli 15–20 det videre arbeidet med denne problemstillingen i prosent (St.meld. nr. 39). Osterfjordsystemet. Nedbørsøkningen kan bli på 10–15 prosent i de Arbeidet med eksponering av laksesmolt i merd fleste deler av landet. Økningen vil være størst om ble videreført, og som vist i Tabell 1 har det vært vinteren og høsten. Spesielt på Sør-Vestlandet og i gjennomført i merdeksponering av laksesmolt på de nordligste fylkene vil det i perioden 2030–2050 ulike stasjoner i området (Figur 1) totalt 10 år i kunne komme rundt 20 prosent mer nedbør på høsten perioden fra 1994-2012. Dette representerer en sammenlignet med perioden 1980–2000. I hele Norge unik tidsserie som danner grunnlag for å se på

118 tidstrender. Vi har i det følgende valgt å presentere Dette ble gjort ettersom bidraget fra Vosso utgjør data fra samtlige stasjoner der det er natrurlig, men den absolutt største ferskvannsinnstrømmingen til med hovedfokus på de tre stasjonene hvor det er fjordsystemet, og fordi data fra de øvrige elvene flest år med data: Bolstadfjorden (Trollkona St. 1), har vist god samvariasjon med vannføringsdataene Vaksdal (St. 2) og Gammersvik (St. 3). fra Bolstadfjorden ved Stamnes. Gjennomsnittlig vannføring i mai i Bolstadfjorden på Stamnes 9.2.2 Hydrografi, vannkjemi og varierte fra 93,7 ± 32 til 369,8 ± 112 m3/s i perioden vannføring 1995-2011 (Figur 3). Vannføringen i mai 2000 var signifikant høyere enn alle de andre årene (p<0,001), Temperatur og salinitet på de ulike stasjonene mens vannføringen i mai 1996 og mai 2010 viste er presentert i Figur 2. Vannføringsdata (mai) signifikante lavere verdier (p <0,001). fra Bolstadfjorden ved Stamnes ble brukt for å representere input av ferskvann til fjordsystemet.

Tabell 1. Oversikt over analysene utført på gjellen fra smolt eksponert på forskjellige stasjoner ulike år. Datoer for utsett i merd samt siste eksponeringsdato er spesifisert.

Eksponeringsperiode Stasjon nr Analyse utført på gjelleprøver 11.05 → 14.05 2000 2 Aluminium 08.05 → 31.05 2001 1→12 Aluminium 15.05 → 30.05 2002 2, 3, 4 Aluminium 15.05 → 07.06 2007 2, 3, 5 Aluminium 11.05 → 09.06 2008 2, 3, 5 Aluminium + Na+/K+-ATPase 14.05 → 29.05 2009 2, 3 Aluminium + Na+/K+-ATPase 10.05 → 25.05 2010 1, 2, 3 Aluminium + Na+/K+-ATPase 13.05 → 30.05 2011 1, 2, 3 Aluminium 15.05 → 30.05 2012 1, 2, 3 Aluminium + Na+/K+-ATPase

Romarheim kai (11)

Gammersvik (3) Kallestadsundet Molvik (10) Nedstrøms Straume (6)

Bolstadorden at Stamnes Bolstadøyri Leknes (9) Trollkona

Salhus (8)

Vaksdal (2) Garnes (7) Byorden (4)

Figur 1. Kart som viser samtlige av stasjonene hvor det har vært eksponert fisk i årene 1994-2012.

119 A1 A2 25 30

20 25 20 15 15 10 10 Salinitet (ppt) Temperatur (°C) 5 5

0 0 1994 2001 2008 2009 2010 2011 2012 1994 2001 2008 2009 2010 2011 2012 B1 B2

25 30

20 25 20 15 15 10 10 Salinitet (ppt)

Temperatur (°C) 5 5

0 0 4 5 6 7 8 9 10 11 12 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Stasjon nummer Stasjon nummer

Figur 2. Gjennomsnitt ± SD temperatur og salinitet målt i løpet av smolteksponeringsforsøk eksperimenter. A1. og A2. Temperatur og salinitet registrert i de 3 hovedstasjonene: Trollkona (svart), Vaksdal (grått) og Gammersvik (hvitt) med ulike år på X-aksen. B1. og B2. Temperatur og salinitet registrert på de øvrige 9 stasjonene (X-aksen tilsvarer stasjonsnummerering, Fig.1) i 1994 (hvit kolonne), 2001 (stiplet kolonne) og i 2008 (prikket kolonne).

500 450 400 350 Figur 3. Gjennomsnitt ± SD 300 vannføring registrert i Bolstad- 250 200 fjorden ved Stamnes (data fra 150 BKK). Gjennomsnitt er beregnet Vannføring (m /s) 100 for data fra 1. til 31. mai hvert 50 år som tilsvarer omtrent til den 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 perioden med smolt ekspo År nering pluss ca. 2 uker før den første eksponeringsdagen.

Sammenstillingen av data viser tydelig en del har økt noe, og det er også betydelig variasjon mønstre. Det mest iøynefallende er at det ikke har mellom datoene på de enkelte årene. Dette bildet vært noen bedring i situasjonen med hensyn på ser vi til tross for at det i løpet av denne perioden aluminiumskonsentrasjonen i brakkvannet i perioden har vært en betydelig reduksjon i syrenedfall, og det 1994-2012 (Figur 4). På stasjon 3 (Gammersvik) ser har også vært registrert en bedring i vannkvaliteten det ut som både aluminiumskonsentrasjonen faktisk i Vosso (se eget kapittel om forsuring i ferskvann).

120 140

120

100 Figur 4. Gjennomsnittlig Tot-Al registrert i Trollkona (St. 1 80 svart), Vaksdal (St. 2, grå) og 60 Gammersvik (St. 3, hvit) under Total Al (µg/L) 40 smolteksponering fra 1994 til

20 2012 (X-aksen). I 1994 og 2001 ble Tot-Al målt som Al-A, og fra 0 1994 2001 2008 2010 2011 2012 2008 til 2012 Tot-Al ble målt som ICP-Al.

9.2.3 Gjellealuminium sammenstilling av samtlige data på gjellealuminium Gjellealuminium varierte mye mellom stasjonene, og og salinitet på det aktuelle dypet hvor fisken stod mellom år (Figur 5). Gjelle-Al konsentrasjoner målt viser at den høyeste akkumuleringen av gjellealu- på smolt ved Voss klekkeri viste lave verdier med et minium skjedde i salinitetsområdet fra 1.5 til 4.5 gjennomsnitt på 6,2 ± 4,0 µg/g, og det samme for ppt (Figur 6). Dette samsvarer godt med tidligere smolt fra anlegget på Evanger som hadde en gjen- observasjoner (bl.a. Åtland m fl. 2008), og dette har nomsnittlig verdi på 7,2 ± 2,7 µg/g. Gjellealuminium sammenheng med at ved høyere saliniteter så vil var også lav for fisk eksponert i Bolstadfjorden/ sjøvannet fortynne det aluminiumsholdige fersk- Trollkona. Smolt eksponert på Gammersvik hadde vannet såpass mye at totalkonsentrasjonen av Al jevnt over de høyeste verdiene av gjellaluminium, kommer under det kritiske. Sammenhengen mellom og også fisk eksponert ved Vaksdal hadde høye salinitet og gjellealuminium i Osterfjordsystemet konsentrasjoner (Figur 5). Resultatene viste videre kan uttrykkes ved følgende polynomiske regresjon: svært god samvariasjon mellom Vaksdal og Gam- y = 0.0004x5 – 0.0304x4 + 0.8184x3 – 9.757x2 + mersvik, og år 2010 skilte seg ut med svært lave 44.674x – 9.8971; R² = 0.6695; p < 0.01 nivåer av gjellealuminium på begge disse stasjonene. Dette samsvarer godt med at det var det året hvor Resultatene viste også at gjellealuminium ikke uventet ferskvannstilførselen til fjordsystemet var absolutt var positivt korrelert til total aluminium i vannprøvene lavest i hele perioden fra 1994 – 2012 (Figur 3). En tatt på eksponeringslokaliteten (Figur 7).

250

200 Figur 5. Gjennomsnittlig konsen 150 trasjon av gjellealuminium (μg/g ± SD). Data er vist for Trollkona (St. 100 1, svarte firkanter), Vaksdal (St. Gjelle-Al (µg/g) 2, grå firkanter) og Gammersvik 50 (St. 3, åpne firkanter). Smolt fra 0 Voss klekkeri er vist med prikket 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 linje og fra anlegget på Evanger i stiplet linje.

121 160

140

120

100 Figur 6. Gjennomsnittlig salinitet 80 ± SD registrert i de 12 forskjellige 60 stasjoner plottet mot gjennom- Gjelle-Al (µg/g) 40 snittlig konsentrasjon av Al på gjeller ± SD De tre hovedstasjon 20 ene er gjengitt Trollkona (St. 2, 0 svarte firkanter), Vaksdal (St. 3, 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 Salinitet (ppt) grå firkanter) og Gammersvik (St. 3, åpne firkanter.

y = 0,8263x + 11,144 200 R² = 0,14702

150

100

50 Figur 7. Plott av sammenhengen Gjelle-Al (µg/g) mellom total Al i vann og gjelle-Al. 0 0 20 40 60 80 100 120 Tot-Al (µg/L). Tot-Al målt som Tot-Al (µg/l) Al-A (fra 1994 til 2001) og som ICP-Al (fra 2008 til 2012).

9.2.4 Aluminium og sjøvannstilpasning 8). Plott av ATP-ase mot gjellealuminium viste at ved økende konsentrasjoner av gjelle-Al avtok ATP-ase ATP-ase målinger er foretatt på en rekke stasjoner nivåene hos smolten (Figur 9). som angitt i Tabell 1. En sammenstilling av resultatene viser betydelig år til år variasjon (Figur

25 Figur 8. Na+, K+-ATPase-akti vitet 20 registrert på slutten av eksponeringstiden (dvs. høyeste verdi ± 15 SD) i smoltgjeller eksponert på 10 forskjellige stasjoner ulike år. De tre hovedstasjonene er angitt; 5 Trollkona (St. 1, svarte firkanter),

Gjelle ATP-ase aktivitet (µmol/mg/t) 0 Vaksdal (St. 2, grå firkanter) og 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gammersvik (St. 3 åpne firkanter, stasjon 3).

122 25 y = 19,72e-0,019x R² = 0,5778 20 Figur 9. Gjelle-Al plottet mot Na+- + 15 K -ATPase aktivitet målt i smolt gjeller på slutten av eksponerings- 10 perioden (dvs. høyeste ATP-ase

5 verdi). De tre hovedstasjonene er angitt; Trollkona (St. 1, svarte Høyeste ATP-ase (µmol/mg/t) 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 firkanter), Vaksdal (St. 2, grå Gjelle-Al (µg/g) firkanter) og Gammersvik (St. 3 åpne firkanter, stasjon 3).

9.2.5 Passive prøvetakere (DGT) undersøke bl.a. hvordan sjøvannstilsetting påvirket Mens tradisjonelle stikkprøver av vann gir et metaller i vann i settefiskanlegg, var bruk av DGT- øyeblikksbilde, kan passive prøvetakere gi et metoden i saltvann relativt upløyd mark da vi startet bilde av situasjonen over en viss tid. Ved å med dette i fjordene rundt Osterøy i 2004. plassere flere passive prøvetakere i et påvirket DGT (se bilde under) står for ”Diffusive Gradients fjordsystem kan vi på en enkel og rimelig måte in Thin films”, og er en passiv diffusjonsprøvetaker få et bilde av spredningsmønsteret av miljøgifter som integrerer middel-konsentrasjon av frie ioner fra en forurensningskilde. Denne metoden ble over prøvetakingsperioden. DGT-ene fanger opp frie derfor benyttet for å studere spredning og (labile) metall-ioner, mens metaller bundet i kolloider, konsentrasjon av aluminium i fjordene rundt Osterøy partikler og humuskomplekser ikke fanges opp. Da i utvandringsperioden for smolt i årene 2004-2008. det er de frie ionene som er mest reaktive og gir De tradisjonelle metodene som har vært sterkest biologisk effekt gjør dette metoden spesielt benyttet for å påvise lavmolekylære (giftige) egnet til å forutsi biologiske effekter av metaller. aluminiumsfraksjoner og andre metaller i ferskvann Testing har vist god sammenheng mellom labilt kan ikke benyttes i sjøvann. Bortsett fra Åtland et aluminium målt med DGT og opptak av aluminium al. (2004), som benyttet passive prøvetaking for å i gjeller hos ørret (Røyset et al. 2004).

Figur 10. DGT (hvit) prøvetaker monteres i PVC-beholder for eksponering. I de senere årene har en erstattet beholderen med en strømpe av plastnetting.

123 Resultatene fra DGT-prøvetakingen for perioden i overkant av 326 000 forsøkssmolt. Av disse har fram til 2007 er rapportert i Bjerknes m.fl. 2008. det så langt blitt fanget og analysert totalt 1430 I denne sammenstillingen er det tatt med en voksen fisk. Dette gir en total gjenfangst på 0.4 %. analyse av hele datamaterialet. Denne analysen Utsettingen er i hovedsak gjort på tre lokaliteter: viser at i motsetning til det mønsteret en har 1) i ferskvann i Vossovassdraget, 2) i ulik grad av sett i stabile kjemiske vannkvaliteter (Røyset et brakkvann ved at smolt er slept og sluppet i de indre al. 2004) så viser resultatene av denne analysen fjordområdene og 3) i høy salinitet ved at smolt overraskende dårlig sammenheng mellom DGT- er slept ut til de ytre fjordområdene ved kysten aluminiumskonsentrasjonen og gjelle aluminium på (se Figur 13). For en mer detaljert beskrivelse av fisken (Figur 11). Dette skyldes trolig at et system forsøkene vises det til kapittel 11. Resultatene fra som dette er et svært dynamisk system med raske forsøkene viser en svært høy dødelighet for forsøks- endringer i salinitet med flo og fjære og dermed smolt som er satt ut i ferskvann siden det bare er også konsentrasjon av giftig aluminium (Figur 12). gjenfanget seks laks av totalt 110 000 smolt satt ut DGT-prøvetakeren er imidlertid nyttig for å vise et i Vossovassdraget. Også i de indre fjordområdene, integrert gjennomsnitt for giftig aluminium over tid, for smolt sluppet i Osterfjorden ved Vikanes og i mens gjelleprøvene vil vise resultatet av den siste Sørfjorden ved Vaksdal ble det registret lav over- tiden før prøvetakingen (dager). levelse. For disse slipp-punktene som ble benyttet i treårsperioden 2005-2007 var overlevelsen ca 0, 9.2.6 Slepeforsøk av smolt og innsig av 05 %. Til sammenlikning var overlevelsen om lag ti laks til elvene i de indre fjordområdene ganger bedre (dvs. 0,58 %) for smolt som ble slept I perioden 2000 til 2011 er det gjort forsøk med og satt ut i de ytre fjordområdene ved Manger i de utsetting av grupper med merket smolt i Vossopro- samme årene (Figur 14). sjektet. I disse forsøkene er det totalt blitt sluppet

50 45 40 35 30 Figur 11. Gjelle aluminium plottet 25 20 mot gjennomsnittlig konsentasjon DGT-Al (µg/l) 15 av labilt aluminium fra DGT- 10 måleren . Data fra 4 stasjoner 5 (Vaksdal, Gammersvik, Byfjorden 0 og Bolstadøyri). Det var ingen 0 20 40 60 80 100 120 140 signifikant sammenheng mellom Gjelle-Al (µg/g) de to.

14 30 12 25 10 20 8 15 6 10 4 Temperatur °C Salinitet (ppt) 2 5 0 0 15 16 17 18 19 20 21 22 23 25 26 27 28 29 30 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 27 28 29 30

Dato (mai 2012) Dato (mai 2012)

Figur 12. Kontinuerlig overvåking av vanntemperaturen og salinitet registrert på en gjennomsnittlig dybde på 2,0 ± 0,3 m i 2012 fra den 15. til 30. mai i Gammersvik (stasjon 3).

124 Figur 13. Slippsteder for gruppene av forsøkssmolt satt ut i Vossoprosjektet i perioden 2000-2012.

Gjenfangster fra smoltslep 2005-2007 0.7

0.6 Behandlet Ubehandlet

0.5

)

( % Figur 14. Samlet gjenfangst av

t 0.4 ulike forsøksgrupper av laksesmolt ng s

f a 0.3 som ble slept og sluppet ved

n e j Vaksdal i Sørfjorden, Vikanes i G 0.2 Osterfjorden og ved Manger i 0.1 perioden 2005-2007. Behandlet og ubehandlet gruppe henspeiler 0.0 på om smolten hhv. er foret med Slep Sørorden Slep Osterord Slep Manger Slice som beskytter mot lakselus eller tilhører en kontrollgruppe.

Det er ikke kjent hva som er årsaken til den lave trange fjordene med skiftende strømforhold kan overlevelsen for smolt satt ut i vassdraget og i være utfordrende og i denne første vandringsfasen de indre fjordene ved Vikaneset og ved Vaksdal. kan smolten være spesielt utsatt for predasjon (e.g. Imidlertid forsterker resultatene inntrykket av Hvidsten og Møkkelgjerd 1987). En belastning som at forsøkssmolten blir negativt påvirket av Al i følge av aluminium kan i denne sammenheng virke brakkvann. I tillegg kan forsøkssmolten bli negativt i synergi med andre tapsfaktorer som predasjon påvirket av den relativt komplekse vandringsveien og lakselus og dermed bidra til å forklare de lave ut fra Vossovassdraget. Vandringen gjennom de gjenfangstene. Siden forsøkssmolten trolig har en

125 noe avvikende atferd og fysiologisk status i forhold at smolten kan få relativt høye konsentrasjoner til vill laksesmolt er det viktig å få avklart i hvor stor av aluminium på gjellene dvs. på et nivå hvor grad resultatene fra utsettingene er overførbare det er påvist dødelighet på laks og regnbueørret til villsmolt. i merdoppdrett rundt Osterøy. Denne situasjonen har ikke bedret seg fra 1994, men det er betydelig I årene 2004 til 2009 er det også gjennomført år til år variasjon. Ferskvannstilførsel virker som gytefisktelling ved snorkling i flere av Osterfjord den dominerende faktoren, og dette samsvarer elvene hvor denne tellemetoden er egnet. I nær godt med at året 2010 med svært lav vannføring samtlige elver viste tellingene og/eller fangstene i elvene viste svært lavt påslag av aluminium på at det i 2011var et langt større innsig av villaks laksesmolt eksponert i fjordsystemet, inkludert på de enn i de foregående årene. Dette skyldtes et høyt mest påvirkede stasjonene Vaksdal og Gammersvik antall tosjøvinter laks (mellomlaks) som stammet hvor nivåene dette året var nede på under 25 µg/g fra smoltårgangen 2009. Den markerte endringen gjelle tørrvekt. kan beskrives ved at det i elva Ekso i årene 2004- 2010 i gjennomsnitt ble registrert i underkant av Konsentrasjonene av aluminium i både vann og 90 laks mens det i 2011 ble registret nær 500 laks. gjeller er høyere i Osterfjorden (Gammersvik) enn i Smolten som vandrer ut fra Ekso har i stor grad Sørfjorden (Vaksdal). Avhengig av utvandringsrute overlappende utvandringsrute med laksesmolten fra og utvandringshastighet vil dette sannsynligvis inne- Vosso. Under utvandringen i 2009 ble det registret bære at smolt som vandrer i Osterfjorden belastes normalt høye verdier av gjelle aluminium i burene mer for aluminium enn smolt som vandrer Sørfjor- satt ut ved Gammersvik og Vaksdal. Det er derfor den. Selv om fordelingen av smolt mellom disse to sannsynlig at smolten som vandret ut i 2009 også utvandringsrutene ikke er kjent, vil all fisk fra Vosso ble eksponert for aluminium i brakkvannsområdene. vandre i brakkvann/sjøvann som inneholder skade- Likevel hadde denne smoltårgangen en god nok lige konsentrasjoner av aluminium overlevelse til å gi et stort innsig av gytelaks som Kunnskapsnivået med hensyn til giftvirkning av Al i oppfylte gytebestandsmålet med god margin. sjøvann tillater ikke fastsettelse av entydige gren- Dette resultatet tilsier at de registrerte nivåene severdier for metalleksponering og dets økologiske av aluminium i de indre fjordområdene ikke er effekt. Graden av påvirkning vil bl.a. avhenge av uforenelig med et stort innsig av laks. Flere forhold utvandringsrute, utvandringstidspunkt og fersk- kan ha bidratt til dette resultatet. For eksempel vannsbidrag i utvandringsperioden. kan betingelsene i de indre fjordområdene ha vært gunstigere enn hva som fanges opp i den Eksponering for aluminium og suboptimal vann- begrensede overvåkingen i burforsøkene. Generelt kvalitet gjør smolten mindre motstandsdyktig mot ble det registrert et stort innsig av laks i de fleste angrep fra lakselus. Overført til Vosso og fjordene Vestlandselvene i 2011 som kan spores tilbake til rundt Osterøy, vil smolt på utvandring fra Vosso blir en god overlevelse for smolteårgangen 2009. Gode eksponert for aluminium i fjordene. Laksesmolt som betingelser for overlevelse i havet kan ha bidratt til å har passert Osterøy vil på sin videre vandring mot maskere de negative effektene av aluminium i første kyststrømmen passere områder med høy tetthet del av utvandringen, dvs. i år med naturgitte gode av oppdrettsanlegg i en økende salinitetsgradient, forhold for sjøoverlevelse kan kanskje bestanden og med en økende konsentrasjon av lakselus. Smolt bedre tåle påvirkningen av aluminium. som på forhånd har vært eksponert for aluminium vil da kunne få forsterket dødelighet som følge av 9.3 Samlet vurdering/ luseinfeksjon. Det er vanskelig å se egnede tiltak for å bøte på diskusjon dette problemet i et så komplekst system som Oster- Det døde ingen smolt i løpet av merdforsøkene i fjordsystemet. Et en enklere «en elv – en fjord» perioden 1994-2012. Undersøkelsene gir grunnlag system kan en under smoltperioden gjennomføre for å anta at aluminiumskonsentrasjonen i silikatdosering i ferskvann, og aluminium vil der- brakkvannsområdene rundt Osterøy er på et nivå med kunne bindes til silikat og forbli ugiftig også som kan har negativ betydning for overlevelsen til i brakkvannssystemet. I et system med flere elver smolt som vandrer ut fra Vosso og de andre elvene som transporterer mye aluminiumsholdig ferskvann i indre deler av Osterfjordsystemet. Forsøkene viser inn i fjordsystemet vil en i så fall måtte behandle

126 alle elvene samtidig. For også å ta hånd om direkte Bjerknes, V., Golmen, L.G. & Åtland, Å. 1995. avrenning som kommer til fjorden utenom de store Undersøkelser av vannkvalitet og overleving av elvene vil en måtte kompensere en høy silikatdose, laksesmolt i Bolstadfjorden. NIVA-rapport 3282, 47 s. og et slikt tiltak vil derfor bli svært kostbart. Bjerknes, V., Kirkerud, L. A. & Magnusson, J. 1985. The Klimaendringene har blitt spådd å forårsake økt Salhusfjord floating bridge. Consequence analyses nedbør i Nord-Europa (IPCC 2007). Temperatur on environmental changes and aquaculture. (In scenarioene for Norge innebærer en større opp- Norwegian). NIVA report 1723. varming i innlandet enn langs kysten, større i nord Bjerknes, V. & Kroglund, F. 1999. Aluminiumanalyse enn i sør, og i nordlige områder større oppvarming av gjeller fra vill postsmolt av laks fra fjorder i Sogn vinter enn sommer. Nedbøren vil trolig øke med og Fjordane våren 1999. Rapportering av resultater. 10–15 prosent, men i kyststrøkene kan økningen NIVA-notat 2000. bli 15–20 prosent (St.meld. nr. 39). Dette vil kunne påvirke størrelsen på vårflommene i framtiden, og Bjerknes, V., F. Kroglund, Å. Åtland, B.T. Barlaup og dermed risiko for at smolten vil passere områder S. Stefansson. 2008. Aluminium som trusselfaktor med giftig aluminium i brakkvannsområdene i fersk- i brakkvann. I: DN-utredning 2008-9. Nå eller aldri vannspåvirkede, innelukkede fjordsystemer. for Vossolaksssen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer. Det er observert økning i konsentrasjon av organisk materiale i vassdrag på Sør- og Vestlandet i de Helmers, E. & Van der Loeff, M.M.R. 1993. Lead and senere år. Aluminium bundet til organisk stoff aluminum in Atlantic surface waters (50 degree N to vil ikke gi skade i ferskvann, men blir bioreaktivt 50 degree S) reflecting anthropogenic and natural når saltholdigheten øker i blanding med sjøvann i sources in the eolian transport. J. Geophys. Res. C estuariet. For å få en bedre oversikt over tilførsler Ocean, vol. 98: 261-273. av organisk bundet aluminium bør total-aluminium Hydes, D.J. 1977. Dissolved aluminium concentration innføres som analyseparameter i forbindelse med in sea water. Nature. Vol. 268, no. 5616, pp. 136-137. vassdragsovervåkingen, særlig med tanke på hvordan klimaendringer kan forverre situasjonen Jenssen, E.A. & Leivestad, H. 1989. Surt vann og med aluminiumspåslag for smolt på utvandring i smoltproduksjon. Sluttrapport fra Vannbehandlings sterkt ferskvannspåvirkede fjorder. prosjektet Salar/BP 1984/87. 82s. Kristensen, T., R. Andersen, M. Staurnes, T. Nordtug, G. Skjærvø, H.-C. Teien, & B.O. Rosseland. 2000. 9.4 Referanser Histologiske og fysiologiske effekter, spesielt Beusekom, J.E.E. 1988. Distribution of dissolved for strandsoneorganismer. En undersøkelse av aluminium in surface waters of the North Sea: respirasjonsforstyrrelser og fysiologiske effekter av Influence of biological processes. Mitt. Geol- aluminium på fisk i en marin blandsone. Sluttrapport Palaeontol. Inst. Univ. Hamburg, no. 65: 137-151. for NFR Prosjektnr. 113984/122. MAREMI, 14 s. Beusekom, J.E.E. & Weber, A. 1995. The influence Kroglund, F., Kleiven, E., Barlaup, B.T., Halvorsen, G.A., of aluminium on the growth and development of Gabrielsen, S.E., Skoglund, H & Wiers, T., Gutterup, diatoms in the North Sea. Dtsch. Hydrogr. Z. (Suppl.), J., Teien, H.C. 2007. Fisk og bunndyr, effekter av no. 5: 213-220. sjøsaltepisoder vinteren 2004/2005 NIVA-rapport nr. OR-5369. 96 s. Bjerknes, V. (red). 2007. Vannkvalitet og smoltproduksjon. Juul forlag 2007. 228 s. Kroglund, F., Rosseland, B.O., Teien, H.C., Salbu, B., Hansen, T. & Kroglund, M. Aluminum toxicity in Bjerknes, V. 1986. Variasjoner i brakkvasslaget og coastal/brackish waters. Artikkel under produksjon. verknader for fiskeoppdrettet kring Osterøy våren 1986. NIVA-notat 86014, 27s. Kroglund, F., Teien, H.-C., Rosseland, B.O., Salbu, B. & Lucassen, E.C.H.E.T. 2001a. Water quality dependent Bjerknes, V., Fyllingen, I., Holtet, L., Teien, H-C., recovery from aluminum stress in Atlantic salmon Rosseland, B.O. & Kroglund, F. 2003. Aluminium smolts. Water, Air, and Soil Pollut. 130: 911-916. deposition and mortality in farmed Atlantic salmon (Salmo salar) in estuarine waters. Marine Chemistry 2011.

127 Kroglund, F., Teien, H.-C., Rosseland, B.O. & Salbu, Rosseland, B.O. & Skogheim, O.K. 1986. B. 2001b. Time and pH-dependent detoxification of Neutralization of acidic brook-water using a shell- aluminum in mixing zones between acid and non-acid sand filters or sea-water: Effects on eggs, alevins rivers. Water, Air and Soil Pollution 130: 905-910. and smolts In: Rosseland, B.O. & O.K. Skogheim. 1984a. A comparative study on salmonid fish species Kroglund, F. Wright, R. & Burchart, C., 2002. in acid aluminium-rich water. II. Physiological stress Acidification and Atlantic salmon; critical limits for and mortality of one and two year old fish. Rep. Norwegian rivers. NIVA-rapport 4501: 61s. Inst. Freshw. Res. Drottningholm 61: 186 - 194. Kroglund, M. 1998. pH and aluminium dependent Salmonids. Aquaculture 58: 99 - 110. toxicity in dynamic inequilibrium systems - effects Rosseland, B.O. & Staurnes, M. 1994. Physiological on invertebrates in fresh waters and estuaries. mechanisms for toxic effects and resistance to acidic Cand. scient. Thesis, Institute of Zoology, NTNU, water: An ecophysiological and ecotoxicological May 1998, 77 pp. approach. In: Steinberg, C.E.W. & R.W. Wright (eds.): Kroglund, F., Rosseland B.O., Teien, H.-C., Teien, Acidification of Freshwater Ecosystems: Implications Salbu, B., Kristensen, T. og Finstad B. 2008. Water for the Future, pp 227 - 246, John Wiley & Sons, Ltd quality limits for Atlantic salmon (Salmo salar L.) Rosten, T., Maroni, K., Rosseland, B., & Salbu, B. exposed to short term reductions in pH and increased 1999. Vannkvalitet under transport av laksesmolt. aluminum simulating episodes. Hydrol. Earth Syst. SND Nord Trøndelag, Follasmolt, Lensvik Settefisk, Sci. 12. 491-507. Hydro Seafood, Åsen Settefisk, Flatanger Settefisk, F. Kroglund, , T. Haraldstad, H.C. Teien (UMB), J. Bindalssmolt. KPMG Consulting AS. Guttrup, , Å.Johansen. 2011. Påvirkes laksesmolt av Røyset O, Rosseland BO, Kristensen T, Kroglund F, aluminium i brakkvann? Storelva i Holt, Aust-Agder, Garmo OA, Steinnes E. 2005. Diffusive gradients 2010. NIVA rapport 6149-2011. ISBN 978-82-577- in thin films sampler predicts stress in brown trout 5884-4. (Salmo trutta L.) exposed to aluminum in acid Larssen, T. Kroglund, F. Traaen, T.S. 2003 Oversikt fresh waters. Environmental Science & Technology over potensielt forsuringsbelastende laksebestander 39(4):1167-1174. i Sogn og Fjordane. NIVA rapport 4661, 39s. Standring, W.J.F., Teien, H.C., Kroglund, M. & Salbu, B. Rosseland, B.O. 1999. Vannkvalitetens betydning for 2002. Remobilisation of river transported colloidal fiskehelsen, s. 240-252. I: Poppe, T. (red.) Fiskehelse aluminium in estuaries and subsequent Al deposition og fiskesykdommer, Universitetsforlaget AS 1999, onto fish gills. Water, Air and Soil Pollution. ISBN 82-00-12718-4. Teien HC, Standring WJF, Salbu B. 2006. Mobilization Rosseland, B.O., Maroni, K., Salbu, B. & Rosten, T. of river transported colloidal aluminium upon 2000. Vannkvalitetsundersøkelsen ’99. Resultater mixing with seawater and subsequent deposition fra undersøkelser av 53 settefiskanlegg våren 1999 in fish gills. Science Of The Total Environment 364 mht. råvann, driftsvann, vannkjemisk miljø i fiskekar (1-3):149-164. og aluminium og jern på gjeller av laksesmolt. Staurnes, M., Nortvedt, R. & Rosseland, B.O. 1998. Kompendium KPMG, NIVA (sperret). Vannkvalitet. I: Hansen, T. (red.): Oppdrett av lakse Rosseland, B.O., Salbu, B. & Hansen, T. 1997. smolt, s 87 - 113. Landbruksforlaget, ISBN 82-529- Endringer i metallers tilstandsform i overgangen fra 1722-4. ferskvann til sjøvann (estuarier) og virkningen på laks Åtland, Å., Kroglund, F., Kristensen, T. , Teien, H.K. og marine organismer. NFR, MAREMI konferanse, 2004. Smoltproduksjon i surt, aluminiumsrikt Ålesund, januar 1997. råvann: vannbehandling med silikat og sjøvann. NIVA Rosseland, B.O., Salbu, B., Kroglund, F., Hansen, rapport 200424 s. Prosjektnr: O-23526. T., Teien, H.-C., Håvardstun, J. 1998. Endring av metallers tilstandsform i overgangen fra ferskvann Åtland, Å., H. C. Teien, T. Kristensen, B. O. Rosseland til sjøvann (estuarier) og virkningen på laks og og B. Salbu. 2008. Vannbehandling for å redusere marine organismer (ESTUMIX). Sluttrapport til giftighet av jern og aluminium ved Fjord Seafood Norges Forskningsråd, Prosjektnr. 108102/122. avd. Salsbruket settefisk. NIVA- rapport 5499. ISBN 82-577-5234-7.

128 Elven Vosso var tidligere en av de mest produktive 10 Modellering av lakseelvene i området rundt Osterøy. Siden 1980 tallet har bestanden sunket betraktelig. Når strøm-, salinitet og lakseyngelen blir 10-20 cm lang, kalles den smolt. Når yngelen har vokst til denne størrelsen svømmer temperaturforhold i smolten fra oppvekstelva og ut i havet for å beite. En hypotese for smoltens valg av vandringsrute er at de fleste vil velge å følge hovedstrømmen i utvandringsruta for fjordsystemet på sin ferd mot havet. Dersom en kjenner strømmen kan en dermed estimere hvor det Vossosmolten er sannsynlig at smolten går. Saliniteten og tettheten til den øvre vannsøylen er også av interesse i dette Kristin Rygg, Uni Computing studiet. Smolten er truet av lakselus og i tillegg av rovfisk på ferden fra elveutløpet til havet. Lakselus Sammendrag er en saltvannsparasitt som ikke tåler ferskvann over lengre perioder (Otterå et al. 2004). Ved å Denne rapporten beskriver oppsett av en numerisk følge hovedstrømmen fra elvene vil laksen svømme fjordmodell for fjordsystemet rundt Osterøy og ut til i vannet med lavest mulig saltholdighet. Øygarden i Hordaland. Innledende numeriske studier Lakselusen finnes naturlig i norske farvann, men med sammenlikning av modellresultat mot målinger utbredelsen av den har økt i takt med veksten i er også beskrevet. oppdrettsnæringen. For å overleve må lakselusen Hovedresultatet er at en modell med 300m horison- finne en vert (laks) som den kan feste seg til. Lakse tal oppløsning, drevet av tidevann, elveavrenning, lusen spiser av skinn, slim og blod på laksen. Der- forenklet vind mm., er etablert og gir resultater som lusa blir utsatt for ferskvann over tid faller i rimelig samsvar med tilgjengelige målinger. den av lakseverten, men lusa tolerere å bli utsatt Modellen er kjørt tre vår/sommerscenario (april- for ferskvann over kortere tid. Frittlevende lakselus juni) for år 2003, 2009 og 2010. Modellen indikerer spres ved hjelp av fjord- og kyststrømmer. I fjord- at stratifiseringen i fjordsystemet i all hovedsak systemet kan saltholdighet være en av de sterkeste styres av elveavrenning. faktorene for hvor en kan forvente å finne lakselus En hypotese for smoltens valg av vandringsrute er (Otterå et al. 2004). at den i stor grad følger hovedstrømmen. Modellen indikerer at strømmen fra Bolstad i hovedsak følger 10.2 Modellen ruten Sørfjorden, Byfjorden og Hjeltefjorden på veien ut i havet. Bergen Ocean Model, BOM, er diskretisert på et C-grid og har terrengfølgende vertikale koordinater (Berntsen 2004). Modellen består av de Reynolds- 10.1 Mål midlede Navier Stokes-ligningene med Boussinesq For å øke forståelsen av fjordsystemet rundt Osterøy approximasjon, er det utført numeriske studier av fjordsystemet; Osterfjorden, Veafjorden, Sørfjorden, Byfjorden, (1) Radsfjorden, Herdlefjorden og Hjeltefjorden. Som (2) verktøy er det benyttet Bergen Ocean Model (BOM). Denne modellen er utviklet på Universitetet i Bergen (3) og Havforskningsinstituttet i Bergen på midten av 90-tallet (Berntsen 2004). Modellen består kontinuitetsligningen for en inkompressibel væske, av et sett differensialligninger som etter visse (4) antakelser og forenklinger løses numerisk, ved at man mater modellen med data, og beregner hvordan og konsentrasjonsligninger, salinitetsfelt, temperaturfelt og hastighetsfelt endrer seg fremover i tid , og er siden oppgradet (5) og vedlikeholdt av Uni Research og Universitetet i Bergen..

129 En starter med initielle felter for saliniteter, Fjordene Bolstadfjorden og Fensfjorden er maskert temperaturer og hastigheter og bruker ligningene for bort. I tillegg er det sett bort fra inn/utstrømning å beregne hvordan feltene forandrer seg fremover gjennom sundene i Øygarden siden det ikke eksisterer i tid. Tiden er her representert som t, det Reynolds langvarige strømmålinger for disse sundene, og midlede hastighetsfeletet er (U,V,W) koordinatene randbetingelsene er derfor ukjent. Det er også er (x,y,z), ρ tettheten, ρ0 er en referansetetthet, P sett bort fra strømning gjennom Alverstraumen/ trykket, g gravitasjonskonstanten, KM den vertikale Radsundet grunnet lite data fra dette sundet. eddyviskositeten, KH den vertikale eddy diffusiviteten og ø skalarer som salinitet og temperatur. De A) horisontale friksjonleddene kan uttrykkes som, 60.75 600 60.7 500 (6) 60.65 400 60.6

60.55 300 (7) 60.5 Breddegrad 200 Her representerer AH og AM den horisontale eddy 60.45 diffusiviteten og eddyviskositeten. 60.4 100 60.35 0 For å gjøre beregningene trenger en initialbetingelser 4.8 5 5.2 5.4 5.6 5.8 (startverdier) for salinitet og temperatur, informa- Lengdegrad B) sjon om krefter som; vind, lufttemperatur, avrenning 60.75 600 fra elver og tidevann i simuleringsperioden. I tillegg 60.7 trengs det grenseflateverdierpå de åpne rendene. 500 60.65 Den numeriske modellen kan ikke oppløse 400 60.6 prosesser som er mindre enn to ganger grid 60.55 størrelsen (Haidvogel and Beckmann 1998). 300 60.5 Mindre prosesser må derfor representeres ved Breddegrad 200 hjelp av turbulensskjema. I horisontalen er det 60.45 benyttet Smagorinsky sitt skjema for å beregne 60.4 100 eddy diffusiviteten og eddyviskositeten, AH og 60.35 0 AM. Smagorinskykoeffisientene, CM og CM2D, er 4.8 5 5.2 5.4 5.6 5.8 Lengdegrad satt til henholdsvis 0.3 og 0.5. For vertikal lukning C) er det benyttet Mellor og Yamada sitt 2 1/2 60.75 600 nivå turbulensskjema for å beregne de vertikale 60.7 500 diffusivitetene og viskositetene, KH og KM. 60.65 400 60.6 10.3 Bunntopografi 60.55 300 60.5 Området i denne studien dekker Osterfjorden, Breddegrad 200 Veafjorden, Sørfjorden, Byfjorden, Radfjorden, 60.45 Herdlefjorden og Hjeltefjorden. Forå sette opp 60.4 100 bunnmatrisen er data fra Statens kartverk diskre 60.35 0 tisert på et horisontalt grid med en gridstørrelse 4.8 5 5.2 5.4 5.6 5.8 Lengdegrad på 300 meter. Figur 1 a) viser bunntopografien med en horisontal oppløsning på 300 meter. UTM33 koordinatene for det sørvestlige hjørnet i Figur 1. Bunntopografien a) etter at den er BOM griddet er -58900, 6732000. Dette tilsvarer diskretisert inn på et ekvidistant grid med en en lengdegrad på 4.8498° og en breddegrad på horisontal gitterstørrelse/oppløsning på 300 m, b) 60.3358°N. Det er benyttet 40 vertikale lag i etter at bunntopografien fra Figur a) er Shapirofiltrert modellen fordelt med en tanh-funksjon, slik at man to ganger. Figur c) viser differansen mellom den har de tynneste lagene øverst og nederst, hvor det opprinnelige bunntopografien og den Shapirofiltrerte aller øverste laget består av 1% av vannsøylen. (Figur a)-b)).

130 Etter landmaskeringen sitter vi igjen med to åpne simuleringene. Figur 1 c) viser differansen mellom render, en er plassert i nord i nærheten av Fedje og den egentlige bunntopografien og den filtrerte Hernar, og en i sør ved Vatlestraumen. topografien som er benyttet i de numeriske simuleringene. De dypeste områdene finnes på Bunntopografien er Shapirofiltrert to ganger (Haid- nordvestsiden av Osterøy. Av de tre nordgående vogel and Beckmann 1998) for å redusere risikoen fjordene Radsfjorden, Herdlefjorden og Hjeltefjorden for numeriske instabiliteter. Figur 1 b) viser bunn er Herdlefjorden den dypeste. topografien etter at den er Shapirofiltrert to ganger. Det er denne bunntopografien som er benyttet i

Figur 2. Lokalisering av stasjonene der det er utført salinitets- og temperaturmålinger som er brukt til inter polering av de initielle salinitets- og temperaturfeltene i simuleringene. De relevante stasjonene er markert med grått. Figuren er hentet fra Johannesen et al (1991).

131 10.4 Initialbetingelser A) Temperatur 5.5 6 6.5 7 7.5 8 8.5 9 Fjordsystemet er i all hovedsak kjennetegnet av 0 0 to ulike vannmasser, et brakkvannslag i de øverste −100 −100 meterene og et dypvannslag i de dypere lagene (Johannessen et al. 2010). Initialverdiene for salinitet −200 −200 og temperatur er basert på målinger utført i perioden −300 −300 1989 til 1991 i forbindelse med konsekvensutred Dybde (m) Dybde (m) ninger for bygging av Nordhordlandsbrua. De −400 −400 benyttede initialverdiene er gjennomsnittsverdier for −500 −500 aprilmålingene i perioden 1989 til 1991 for fire ulike 10 15 20 25 30 35 Salinitet stasjoner (Johannesen et al. 1990; Johannesen et al. Temperatur 1991; Tvedten et al. 1994). Det er utført målinger B) 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 0 0 på målestasjonene vist i Figur 2. Stasjonene som er benyttet til interpolering på griddet i BOM er markert −100 −100 med grått i sort ring. Omtrentlige posisjoner til −200 −200 disse stasjonene er listet i Tabell 1. De fire vertikale temperatur- og salinitetsprofilene som er benyttet −300 −300 Dybde (m) Dybde (m) til interpolasjonen er vist i Figur 3. De vertikale temperatur- og salinitetsprofilene er interpolert −400 −400 og ekstrapolert i horisontalen til tredimensjonale −500 −500 15 20 25 30 35 felter. Dette er gjort ved hjelp av invers-avstands- Salinitet vektings-interpolasjon. Initielt er hastighetsfeltene C) Temperatur 4 5 6 7 8 9 satt til 0. Hastighetsfeltene blir spunnet opp i løpet 0 0 av en 17 dager lang periode fra 15. mars til 1. april. −50 −50

−100 −100 Tabell 1. Posisjonen til de fire vertikale profilene i −150 −150 griddet. Målestasjonene er benyttet i Johannesen et Dybde (m) Dybde (m) al. 1991 og Tvedten et al. 1994. −200 −200

−250 −250 Posisjon Breddegrad Lengdegrad 5 10 15 20 25 30 35 Salinitet Sal1 5.41 60.57 Temperatur St3 5.26 60.51 D) 5.5 6 6.5 7 7.5 8 0 0 Sal6 5.71 60.54 Sal11 5.24 60.55 −50 −50

−100 −100 Dybde (m) Dybde (m)

−150 −150

−200 −200 15 20 25 30 35 Salinitet

Figur 3. Gjennomsnittlige vertikale salinitets- og temperaturprofiler for april måned i årene 1989- 1991 i posisjonene a) Sal1, b) St3, c) Sal6 og d) Sal11. Profilene er basert på målinger utført i forbindelse med konsekvensutredninger for bygging av Nordhordlandsbrua (Johannesen et al. 1990, Johannesen et al. 1991 og Tvedten et al. 1994). Den røde kurven viser temperaturer og den sorte saliniteter.

132 10.5 Krefter som virker på Det er antatt at elvevannet er helt ferskt ved utløpet til fjordsystemet og saliniteten på elvevannet er overflaten derfor satt til null. Uni Miljø har levert temperaturdata Elveavrenning, vindhastigheter og varmeflukser for elvene Modalselven, Bolstadelven, Ekso, Daleelva påvirker vannmassene i overflaten. og Loneelven. For Loneelven er det kun mottatt data fra 14. april 2011 og utover. Siden denne måleserien 10.5.1 Vannføring i elver ikke inneholder hele simuleringsperioden er den ikke benyttet som input til modellen. For Daleelva er det Det østlige fjordsystemet rundt Osterøy er kjenne mottatt måleserier av temperaturer for sesongene merket av et brakkvannslag (Johannessen et al. 2008 og 2009, for Modalselven og Bolstadelven 2010). For riktig sirkulasjon i fjordsystemet er er det mottatt måleserier for sesongene 2009 og det derfor viktig med gode avrenningsdata for 2010 og for Ekso er det mottatt måleserier for området. Norges vassdrags- og NVE, har levert sesongene 2010 og 2011. For disse fire elvene er avrenningsdata for Loneelven, Eikangervassdraget, det benyttet gjennomsnittlig dagstemperatur som Eikefetelven, Romarheimsleven, Modalselven, Ekso, temperaturdata for de respektive elvene (se Figur 5). Vosso, Teigdalselven, Bolstadelven, Daleelven og Arnaelven (Petterson 2011). Gjennomsnittlig avren Figur 6 viser gjennomsnittet per dag av tempera ning for de 11 elvene er listet i Tabell 2. NVE har turen i de fire nevnte elvene. I mangel på bedre data levert elvedata med daglig avrenning for hver av er disse benyttet som temperaturdata for Loneelven, de overstående elvene i perioden 1. mars til 31. Arnaelven, Tysso, Romarheimselven, Eikefetelven og juli for årene 2003, 2009 og 2010. Året 2010 var Eikangervassdraget. kjennetegnet av liten avrenning, og hadde en total avrenning som var ca. 80% av avrenningen i hvert av årene 2003 og 2009. Hver elv er representert som en punktkilde i modellen. For mer informasjon om de ulike elvene og beregningen av tidsseriene se Petterson (2011).

Tabell 2. Normalavrenningsverdier og nedslagsfelt for de aktuelle elvene i tidsrommet 1961-1990 for de naturlige nedbørsfeltene (Petterson (2011)).

Elvnr Navn Nedslagsfelt Normalavløp Midlere vannføring (Kvadratkm) (Millioner kubikkm) (Kubikkm. per sekund) 060.4Z Loneelven 57.3 170.16 5.40 061.2Z Arnaelven 51.2 177.74 5.64 061.Z Daleelven 197 629.87 29.97 062.Z Bolstadelven 1497 3409.82 108.12 062.3Z Tysso 75.6 241.25 7.65 063.Z Ekso 415 1212.58 38.45 064.Z Modalselven 387 1084.71 34.40 064.4Z Romarheimselven 49.1 171.30 5.43 064.5Z Eikefetelven 68.8 275.29 8.73 064.7Z Eikangervassdraget 22.4 50.17 1.59

133 A) 2003 20 400 Loneelven Eikefetelven 350 Eikangervassdraget 15 Romarheimselven 300 Modalselven

/s] Ekso 3 250 Bolstadelven 10 Tysso 200 Daleelven Arnaelven Temperatur 150

Vannføring [m 5 Bolstadelva 100 Daleelva Ekso 50 Modalselva 0 0 Mar Apr May Jun Jul Aug Mar Apr May Jun Jul Aug

B) 2009 Figur 5. Gjennomsnittlig temperatur for elvene 400 Loneelven Modalselven, Bolstadelven, Daleelva og Ekso. Eikefetelven 350 Eikangervassdraget Romarheimselven 300 Modalselven 18 /s]

3 Ekso 250 Bolstadelven 16 Tysso 200 Daleelven 14 Arnaelven 150 12 Vannføring [m 100 10

50 8 Temperatur 6 0 Mar Apr May Jun Jul Aug 4

2 C) 2010 400 0 Loneelven Mar Apr May Jun Jul Aug Eikefetelven 350 Eikangervassdraget Romarheimselven 300 Modalselven Figur 6. Gjennomsnittlig temperaturkurve nyttet for /s]

3 Ekso 250 Bolstadelven de resterende seks elvene. Temperaturkurven er basert Tysso 200 på verdier rapportert for Modalselven, Bolstadelven, Daleelven Arnaelven Daleelva og Ekso. 150 Vannføring [m 100

50 10.5.2 Vinddata

0 Mar Apr May Jun Jul Aug Til vindkrefter er det benyttet målinger fra værstasjonen Florida i Bergen. Disse tidsseriene er tilgjengelige fra http://eklima.met.no. På grunn av Figur 4. Vannføring for de ti relevante elvene i perioden manglende relevante tidsserier i de indre strøkene mars til august forårene 2003, b) 2009 og c) 2010. er disse tidsseriene benyttet for hele området, og det er derfor benyttet horisontalt homogene vindfelt som varierer i tid. Florida ligger i en dal omtrentlig parallell med noen av fjordstrekkene i systemet, samt vinkelrett på andre, slik at vindretningen for deler av systemet sannsynlig vil være rimelig. Figur 7 viser vindretninger og vindstyrker målt ved Florida i månedene mars til august iårene 2003, 2009 og 2010. Figur 8 viser vindhastighetene i tilsvarende perioder.

134 10 units

2003

2009

2010

Mar Apr May Jun Jul Aug

Figur 7. Vindretninger og styrker målt ved Florida i perioden mars til august 2003, 2009 og 2010.

2003

10 5 0 Mar Apr May Jun Jul Aug

2009

10 5 0 Mar Apr May Jun Jul Aug Vindhastighet [m/s]

2010

10 5 0 Mar Apr May Jun Jul Aug

Figur 8. Vindstyrker målt ved Florida i perioden mars til august 2003, 2009 og 2010.

10.5.3 Lufttemperaturer Her er C1 satt til 1.736 · 10-5 m s-1. Dette betyr at temperaturen i det øvre laget tilpasser seg luft Overflatetemperaturen i sjøen blir påvirket av luft- temperaturen i løpet av 10 dager i tilfellet med temperaturen. Lufttemperaturene målt ved Florida rolig vær. Tklima representerer lufttemperaturer og (hentet fra eklima.met.no) er derfor tatt inn i Tmodell temperaturen i det øvre laget av modellen. De modellen etter beskrivelse fra Oey and Chen (1992), relevante målingene for de tre årene er vist i Figur 9. (8)

135 40 2003 2009 30 2010 C] o 20

10 Temperature [

−10 Mar Apr May Jun Jul Aug

Figur 9. Lufttemperaturer målt ved Florida i årene 2003, 2009 og 2010.

10.6 Åpne render Her representerer TideM og TideB de harmoniske tidevannskonstantene for Måløy og Bergen. Modellen har to åpne render. En i nord i tilknytning Tidevannskonstantene for Måløy er listet i Tabell til området rundt Fedje og en rand i sør i nærheten 4. Det er benyttet strømningsrelakseringssoner (FRS) av Vatlestraumen. Tidevannet blir tatt inn i model- på de åpne rendene (Martinsen and Engedahl 1987). len gjennom beskrivelse av overflatehevningen i de Størrelsen på FRS-sonene er satt til 7 celler. I disse åpne rendene. For å modellere tidevannet er det sonene er saliniteten og temperaturen oppdatert benyttet harmoniske konstanter (SA, M2, S2, N2, K2, hvert tidssteg etter følgende formel (Martinsen and K1,O1). På den sørlige randen er det benyttet verdier Engedahl 1987), hentet fra Bergen. Disse parameterene kan hentes fra http://vannstand.no/index.php/nb/vannstands- data/harmoniske-konstanter. De relevante verdiene for Bergen er listet i Tabell 3. På den nordlige Her er Φekst verdier gitt på randen til modellen og åpne randen er tidevannskonstantene for Bergen Φint verdier fra modellen. Φekst er beregnet gjennom og Måløy interpolert. Interpoleringen er utført etter snittsverdi av saliniteten og temperaturen 7 grid følgende formel, celler innenfor FRS-sonen. (9)

Tabell 3. Harmoniske tidevannskonstanter for Bergen.

Konstituent Periode Amplitude Fase M2 12.4206012 0.450 312.0 S2 12.0 0.162 353.0 N2 12.65834751 0.088 290.0 K2 11.96723606 0.047 351.0 K1 23.93447213 0.034 178.0 O1 25.81933871 0.031 27.0 SA 8766.15265 0.115 317.0

136 Tabell 4. Harmoniske tidevannskonstanter for Måløy.

Konstituent Periode Amplitude Fase M2 12.4206012 0.579 315.0 S2 12.0 0.199 353.0 N2 12.65834751 0.117 291.0 K2 11.96723606 0.056 351.0 K1 23.93447213 0.049 166.0 O1 25.81933871 0.049 19.0 SA 8766.15265 0.321 318.0

10.7 Resultater navnene på de ulike fjordene som modellen er sam- mensatt av. Salinitets- og temperaturmålingene Modellen er satt opp for de tre årene 2003, 2009 og utført ved oppdrettsanleggene er vist i Figur 11 2010 og simuleringer kjørt for perioden 15. mars til og 12. Salinitetsmålingene viser at de indre fjord- 31. august. Perioden 15. mars til 1. april er regnet områdene er ferskere enn de ytre; overflatelaget i som oppspinningstid for modellen. Sørfjorden, Osterfjorden og Radsfjorden er ferskere enn overflatelaget i Herdlafjorden, Hjeltefjorden og 10.7.1 Sammenlikning med målinger i området nær Fedje (Figur 11). Figur 10 viser plasseringen til oppdrettsanleggene De første markant ferskere målingene fra oppdretts- som har levert salinitets- og temperaturdata. anleggene er observert i Sørfjorden i begynnelsen Disse oppdrettsanleggene har i perioden 2009 av april (Figur 11). til 2011 utført salinitets- og temperaturmålinger fra ca 3 m under overflaten. Figur 10 viser også

Oppdrettsanlegg − målestasjoner

60.75

60.7 Fedje

60.65

Osterorden Veaorden 60.6 Radsorden

60.55

Breddegrad Øygarden Herdlaorden vest 60.5 Hjelte− orden

60.45 Sørorden Byorden 60.4

60.35

4.8 5 5.2 5.4 5.6 5.8 Lengdegrad

Figur 10. Geografisk plassering av oppdrettsanlegg som har levert overflatedata for salinitet og temperatur og navn på de ulike fjordene.

137 Figur 11. Salinitetsdata levert av oppdrettsanleggene som ligger i fjordene som omslutter Osterøy. De leverte dataene er sortert i kategorier etter fjorder og er målt i årene 2009, 2010 og 2011. Dataene er midlet over den enkelte dag innenfor hver fjord. Dette er gjort siden de ulike oppdrettsanleggene ofte har utført flere målinger på samme dag.

138 Figur 12. Temperaturer målt i overflatelaget og levert av oppdrettsanleggene i fjordsystemet rundt Osterøy. Dataene er sortert etter fjorder og er fra årene 2009, 2010 og 2011. Dataene er midlet over den enkelte dag innenfor hver fjord. Dette er gjort siden de ulike oppdrettsanleggene ofte har utført flere målinger på samme dag.

139 A) 26

Salinitet 16

Rads orden 12 Herdla orden Hjelte orden Oster orden 10 Sor orden vest Sor orden aust 8 Apr May Jun Jul Aug

B) 25

20 Salinitet

Rads orden Oster orden Herdla orden Sor orden vest Hjelte orden Sor orden aust 10 Apr May Jun Jul Aug

26 C) Rads orden Herdla orden Hjelte orden 24 Oster orden Sor orden vest Sor orden aust 22

Salinitet 18

12 Apr May Jun Jul Aug

Figur 13. Modellerte salinitetstidsserier fra ulike fjordregioner i årene a) 2003, b) 2009 og c) 2010.

140 Figur 13 viser modelltidsserier av saliniteten i over- Målingene er hentet fra Johannesen et al. (1991) og flatelaget hentet fra ulike fjorder i området. I Tabell Tvedten et al. (1994). Modellresultatene er hentet 5 er det listet hvilke gridpunkter i modellen som fra de samme datoene som målingene er utført (se tidsseriene er hentet fra og hvilken lengdegrad og Johannesen et al. (1991) og Tvedten et al. (1994)) og breddegrad dette tilsvarer. hentet fra kl 09:00 om morgenen. Den modellerte tykkelsen på det øvre ferskvannslaget stemmer Modell-tidsseriene viser et ferskere overflatelag i godt overens med målingene. Om en derimot Sørfjorden, Osterfjorden og Radsfjorden enn i de ser på temperaturprofilene basert på målingene resterende fjordene, noe som er i overenstemmelse i forbindelse med bygging av Salhusbroen, er med målingene utført ved oppdrettsanleggene (Figur de øverste 20 til 50 meterene varmere enn den 13). En del av det ferske vannet tar veien gjennom resterende vannsøylen (kryssene i Figur 16). I Radsfjorden. I 2003 begynte snøsmeltingen senere modellen er tykkelsen på overflatelaget med en enn i 2009 og 2010 (Figur 13). Dersom en ser på høyere temperatur av omtrent samme tykkelse målingene av temperatur utført ved de ulike opp- som ferskvannslaget og dermed mye tynnere enn i drettsanleggene (Figur 12) viser disse mindre varia- målingene. Tykkelsen på overflatelaget endrer seg sjon mellom de ulike fjordene. Dette gjenspeiles med avrenningen og tidspunkt på året. også i modelltidsseriene i Figur 14. I Figur 15 er det sammenlignet vertikale salinitetsprofiler fra simuleringene og fra målinger utført i juni 1990 og 1991.

Tabell 5. De geografiske plasseringene som tidsseriene i Figur 13 og 14 er hentet fra.

Fjord Lengdegrad Breddegrad i j Osterfjorden 5.35 60.55 104 67 Sørfjorden vest 5.44 60.47 116 35 Sørfjorden øst 5.63 60.46 150 24 Herdlefjorden 5.09 60.53 56 67 Radsfjorden 5.15 60.60 70 90 Hjeltefjorden 5.03 60.44 40 36

141 A) 25

Temperatur 10

Rads orden 5 Herdla orden Hjelte orden Oster orden Sor orden vest Sor orden aust 0 Apr May Jun Jul Aug B) 25

15 Temperatur 10

Rads orden Herdla orden 5 Hjelte orden Oster orden Sor orden vest Sor orden aust 0 Apr May Jun Jul Aug

C) 18

10 Temperatur 8

6 Rads orden Herdla orden Hjelte orden 4 Oster orden Sor orden vest Sor orden aust 2 Apr May Jun Jul Aug

Figur 14. Modellerte temperaturtidsserier fra ulike fjordregioner i årene a) 2003, b) 2009 og c) 2010.

142 A) Sal1 St3 Sal6 Sal11 0 0 0 0

−100 −100 −50 −50

−200 −200 −100 −100 Dybde −300 −300 −150

−150 −400 −400 −200

−500 −500 −250 −200 0 20 40 0 20 40 0 20 40 0 20 40

B) Sal1 St3 Sal6 Sal11 0 0 0 0

−100 −100 −50 −50

−200 −200 −100 −100 Dybde −300 −300 −150

−150 −400 −400 −200

−500 −500 −250 −200 0 20 40 0 20 40 0 20 40 0 20 40

Figur 15. Sammenligning mellom målinger fra punktene i Tabell 1 og modell kjøringer. Grønn linje representerer modellsimuleringer fra 2003, rød linje modellsimuleringer fra 2009 og turkis linje modellsimuleringer fra 2010. Kryssene representerer målinger fra Johannesen et al. (1991) og Tvedten et al. (1994). a) Salinitet, 3.-4. juni, b) Salinitet 27.-29. juni.

143 A) Sal1 St3 Sal6 Sal11 0 0 0 0

−100 −100 −50 −50

−200 −200 −100 −100 Dybde −300 −300 −150

−150 −400 −400 −200

−500 −500 −250 −200 5 10 15 5 10 15 5 10 15 0 10 20

B) Sal1 St3 Sal6 Sal11 0 0 0 0

−100 −100 −50 −50

−200 −200 −100 −100 Dybde −300 −300 −150

−150 −400 −400 −200

−500 −500 −250 −200 5 10 15 0 10 20 0 10 20 0 20 40

Figur 16. Sammenligning mellom målinger fra punktene i Tabell 1 og modellkjøringer. Grønn linje representerer modellsimuleringer fra 2003, rød linje modellsimuleringer fra 2009 og turkis linje modellsimuleringer fra 2010. Kryssene representerer målinger fra Johannesen et al. (1991) og Tvedten et al. (1994). a) Temperatur 3.-4. juni og b) Temperatur 27.-29. juni.

144 10.8 Vertikale og horisontale 6, 1. juni 2009 kl 09:00 og Figur 19 viser eksempler på hastigheter i overflaten, overflatehevning, snitt temperaturer og saliniteter i overflatelaget for I modellområdet er det lagt inn 12 snitt, se Figur 17, samme tidspunkt. Figur 20 viser de maksimale der verdier for hastigheter, saliniteter, temperaturer, strømmene i perioden 1. april til 31. juli for årene tettheter og Richardsontall er tatt ut for de øverste 2003, 2009 og 2010. De sterkeste strømmene finner 20 m. Disse verdiene er tatt ut for fire ulike en ved Det Naudar (Herdla). De midlere strømmene klokkeslett hver dag, kl 09:00, 12:00, 15:00 og 18.00 i perioden 1. april til 31. juli for årene 2003, 2009 i årene 2003, 2009 og 2010. Snittene er valgt ut i og 2010 er vist i Figur 21. En kraftig strøm med samarbeid med Uni Miljø. Figurene finnes på DVD. ferskt vann kommer fra overflatelaget i det indre Figur 18 viser et eksempel på vertikale snitt fra snitt fjordsystemet og tar veien om Byfjorden.

Figur 17. De 12 snittene det blir levert felt for hastighet, salinitet, temperatur, tetthet og Richardsontall. Kartet er hentet fra norgeskart.no

145 A) D)

B) E)

Figur 18. a) Temperatur, b) Salinitet, c) Tetthet, d) Strømhastigheter på tvers av snittet og e) Richardsonstall for snitt 6, 1. juni 2009 kl 09:00.

146 A) C)

B) D)

Figur 19. a) Hastighet, b) Overflatehevning, c) Temperatur og d) Salinitet for overflatelaget 1. juni kl 09:00 2009.

147 A)

Figur 20. Maksimale overflatestrømmer over perioden 1. april til 31. juli for årene a) 2003, b) 2009 og c) 2010.

148 A)

Figur 21. Midlere overflatestrømmer over perioden 1. april til 31. juli for årene a) 2003, b) 2009 og c) 2010.

149 10.9 Transporter 6000 Det er også laget tidsserier av vanntransporten over hver av de 12 snittene. Disse figurene finnes på DVD. 4000 Tabell 6 viser den maksimale transporten for hvert snitt i løpet av simuleringsperioden. Figur 22 viser 2000 et eksempel på vanntransporten over snitt 6 i juni 0 måned 2009. Vanntransporten er sterkt påvirket Transport av tidevannet. −2000

−4000

Jun

Figur 22. Modellresultater av transport over snitt 6 i juni måned 2009.

Tabell 6. Maksimal transport over snittet i løpet av perioden 1. april til 31. juli.

Snitt nr 2003 2009 2010 1 118095 118150 118045 2 2858 2781 2802 3 64187 64540 64127 4 53189 53120 53150 5 19881 19897 19891 6 15851 15860 15858 7 17232 17237 17223 8 11841 11846 11843 9 22550 22524 22558 10 36711 36754 36693 11 22957 22921 22971 12 19381 19399 19382

10.10 Tilsvarende studier dekket Skagerak og den vestnorske kysten. Kyst- modellen er basert på Princeton Ocean Model. Den Det er utført modellstudier av mange ulike fjord- horisontale gitterstørrelsen til kystmodellen er 4 km. system langs Norskekysten med fokus på tematik- Kystmodellen mottok igjen randbetingelser fra en ken lakselus, oppdrettsanlegg og villaks. Asplin et større havmodell som dekket hele Nordsjøen med al. (2004) brukte Bergen Ocean Model, BOM, til å et 20 km (grovt) horisontalt grid. Bunntopografien i modellere Sognefjorden. Området ble diskretisert på modellen var forenklet ved å sette maksimaldybden et horisontalt grid med en gitteravstand/oppløsning i Sognefjorden til 400 m. Maksimaldybden i Sogne- lik 800 m. I vertikalen ble det benyttet 21 (sigma) fjorden er over 1200 m, og det er en viss fare med lag. På den åpne randen ble horisontale hastigheter, forenklingen; en urealisitisk bunnmatrise kan gi urea- salinitet, temperatur og overflatehevning oppdatert lisitisk bølgeforplantningshastighet (tidevann). Feil i hvert 30. minutt med verdier fra en kystmodell som bølgeforplantningshastighet vil påvirke transporter

150 og dermed også temperatur og saltholdighetsfel- 10.11 Oppsummering tene. Asplin et al. (2004) fant en akkumulering av lakselus og smolt relatert til svinger i fjorden og Numeriske simuleringer for fjordsystemet rundt også i forbindelse med innsnevringer i fjorden. Osterøy er utført med en horisontal oppløsning på 300m. Modellverktøyet som er benyttet er Bergen Skogen et al. (2009) studerte Hardangerfjorden ved Ocean Model, med en så realistisk bunntopografi hjelp av Bergen Ocean Model, BOM. Også i dette som mulig for å få bølgeforplantningshastigheten studiet ble det benyttet en horisontal oppløsning på riktig. Resultatene er presentert som vertikale snitt 800 m og samme type nesting som i Asplin et al. av 12 ulike seksjoner som krysser de ulike fjordene. (2004). Formålet med studiet var å undersøke og Få data er tilgjengelig for validering av modellen. dokumentere miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett Der det eksisterer og Uni Computing har fått tilgang (Skogen et al. 2009). Skogen et al. (2009) konkluderte til data er disse sammenlignet. med at den beste plasseringen av fiskeoppdrett var ved utløpet av fjorden der vannutskiftningen var I følge sammenligningen med salinitetsprofilene høyest. Modellen med 800 meters oppløsning ble målt av Johannesen et al. (1991) og Tvedten et al. koblet til en biologisk modell, NORWECOM (Skogen (1994) i forbindelse med en konsekvensutredning et al. 2009). for Nordhordlandsbrua, klarer modellen å gjenskape tykkelsen på ferskvannslaget. Den klarer også å Havforskningen sammen med Meteorologisk gjenskape saltfordelingen i horisontalen i fjordene. Institutt setter opp ROMS for hele Norskekysten i Dette tyder på at hovedsirkulasjonen i overflatelaget NORKYST800 (Havforskningsnytt Nr 8 2011). Her er er riktig. De gode resultatene for saltfordelingen det nyttet en horisontal oppløsning på 800 m for hele kan trolig forklares med gode avrenningsdata levert Norskekysten. NORKYST800 dekker også området av NVE. rundt Osterøy. Også her er det utført en kraftig glatting av bunntopografien som kan medføre feil i Modellen har derimot større problemer med bølgeforplantingshastigeten. NORKYSTmodellen har å gjenskape de vertikale temperaturprofilene. fordeler ved modellering av for eksempel lakselus Tykkelsen på det varme laget er for tynt i modellen over store områder, da en unngår problem når lusene sammenlignet med målinger (Johannesen et al. 1991; når randen på modellen. Tvedten et al. 1994). SINTEF Fiskeri og havbruk har satt opp havmodellen På grunn av mangel på vindmålinger eller SINMOD for området fra Stadt i sør til Troms i nord vindsimuleringer med tilstrekkelig oppløsning er (Ellingsen 2011). Her er det nøstet i to omganger fra det benyttet horisontalt homogene vindfelt basert på en modell med 4 km oppløsning til en modell med målinger utført ved Florida. Særlig sør-øst for Osterøy 800 m oppløsning. I prosjektet MODS er SINMOD er vindfeltene styrt av topografien. Forbedrede nøstet ned til 160 meters oppløsning. Prosjektet blir vindfelter vil bedre kvaliteten på simuleringene. utført av SINTEF i samarbeid med havbruksnæringen. Vindfeltene påvirker både strømretningen og grad av miksing i overflaten og dermed også tykkelsen Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og på overflatelaget. Veterinær instituttet (VI) har i samarbeid med Fylkeskommunen Sogn og Fjordane, utviklet I dette studiet er det valgt å bruke en horisontal modellen Aquastrøm for Nordfjorden. Her er det oppløsning på 300 m. Det vil være fordelaktig nøstet i to ledd fra Meteorologisk Institutt sin 4 km å øke denne oppløsningen for å løse opp mer modell, til ROMS med en horisontal oppløsning på av prosessene i fjordsystemet. Ved å øke 800 m. Derifra er det nøstet til Aquastrømmodellen oppløsningen både i horisontalen og i vertikalen vil med 150m oppløsning. I vertikalen er 20 lag en få et større detaljnivå i strømningsmønsteret benyttet (Urke 2007). Hensikten med modellen er og dermed mer informasjon om transportrutene å estimere risikoen for vannbåren smitte mellom for smolt og lakselus. Høyere oppløsning medfører oppdrettsanlegg. Resultatene er tilgjengelige på derimot høyere beregningsmessige kostnader. http://www.fylkesatlas.no. Modellen er planlagt Høyoppløsningssimuleringer vil derfor kunne medføre utvidet til Sunnfjorden og Sognefjorden. at det er hensiktsmessigå se på enten et mindre område eller en kortere simuleringsperiode.

151 Et av formålene med denne studien erå få mer Johannessen, P., R. Sæthre, H. Kryvi, and H. Hjelle kunnskap om hovedstrømningen i området og hva (2010). Bergensfjordene - natur og bruk. John Grieg som er de mest sannsynlige utvandringsrutene for AS. ISBN: 978-82-7129-247-8. smolt. Strømningsbildet er påvirket av avrenningen Martinsen, E. A. and H. Engedahl (1987). fra de omliggende elvene. Ferskvannslaget strømmer Implementation and testing of a lateral boundary fra de indre fjordstrøkene og inn i Byfjorden. En scheme as an open boundary condition in a kraftig strøm av ferskvann strømmer fra Osterfjorden barotropic ocean model. Coastal Engineering (11), og Sørfjorden og forbi Nordhordlandsbroen. 603–627. Hovedandelen med overflatevann strømmer videre sørover og inn Byfjorden. Det er derfor rimelig å Oey, L.-Y. and P. Chen (1992). A model simulation anta at en betraktelig andel av både smolten og of circulation in the northeast Atlantic shelves and lakselusene tar veien gjennom Byfjorden og så seas. Journal of Geophysical Research 97 (C12), opp Hjeltefjorden. Området rundt Det Naudar er 20087–20115. kjennetegnet av kraftige strømmer og hvirvler. Otterå, H., O. Skilbrei, Ø. Skaala, K. Boxaspen, J. I videre arbeid bør det fokuseres på forbedring av Aure, G. L. Taranger, A. Ervik, and R. Borgstrøm* vinddataene og høyere oppløsning for å få mer (2004). Hardangerfjorden - produksjon av laksefisk detaljkunnskap om den lokale strømningen og og effekter på de ville bestandene av laksefisk / The variasjonen i den. Hardanger Fjord - Salmonid Aquaculture and effects on wild salmonid populations. Fisken og havet ISSN 0071 - 5638, Havforskningsinstituttet. http://brage. 10.12 Referanser bibsys.no/imr/bitstream/URN:NBN:no-bibsys brage Asplin, L., K. Boxaspen, and A. D. Sandvik (2004). 3336/1/fh 2004 03.pdf. Modelled distribution of salmon lice in a Norwegian Petterson, L.-E. (2011). Beregning av vannføring fjord. ICES CM P:11. i elver i Hordaland 2003, 2009 og 2010. Berntsen, J. (2004). USERS GUIDE for a modesplit Oppdragsrapport B, Norges Vassdrag og sigma-coordinate numerical ocean model. Teknisk Energidirektorat (NVE) (11). rapport 4.1, University of Bergen, Johs. Bruns gt.12, Skogen, M. D., M. Eknes, L. C. Asplin, and A. D. N-5008 BERGEN. Sandvik (2009). Modelling the enviornmental effects Ellingsen, I. (2011). Finskala kystmodeller. Faktaark of fish farming in a Norwegian fjord. Aquaculture 10.08.2011, SINTEF. 298, 70–75. Haidvogel, D. B. and A. Beckmann (1998). Numerical Tvedten, Ø. F., P. J. Johannesen, I. Risheim, S. Ocean Circulation Modeling, Volume 2 of Series on Hjolhman, and H. B. Botnen (1994). Marinbiologiske Environmental Science and Management. Imperial undersøkelser av fjordsystemet innenfor Salhus College Press. datarapport nr 3. Teknisk rapport 10, Institutt for fiskeri- og marinbiologi. ISBN: 0803-1924. Havforskningsnytt Nr 8 (2011). Kystmodellen NorKyst-800 - en strømmodell for hele Norskekysten. Urke, H. A. (2007). Aqauastrøm kartlegging og detaljert beskrivelse av strømforhold og risiko Johannesen, P. J., I. Risheim, and Ø. Tvedten (1991). for smittespredning mellom oppdrettslokaliteter Marinbiologiske undersøkelser av fjordsystemet i Sunnfjord. Presentation, NIVA VI AQUAstrøm innenfor Salhus datarapport nr 2. Teknisk rapport Kystsonekonferansen 30.11.07. Bergen. 13, Institutt for fiskeri- og marinbiologi. ISBN: 0803- 1924. Johannesen, P. J., K. Sjøtun, and O. Tvedten (1990). Marinbiologiske undersøkelser av fjordsystemet innenfor Salhus. Datarapport nr 1. Teknisk rapport Rapport 3, Institutt for fiskeri- og marinbiologi. Universitetet i Bergen. 89s. ISSN 0802-3077.

152 11 Angrep av 11.2 Metoder for å kartlegge lakselus som trusselfaktor for lakselus som vossolaksen I Vossoprosjektet har man brukt en rekke metoder for trusselfaktor å kartlegge hvordan lakselus påvirker Vossolaksen. Dette innebærer både direkte metoder ved å Bjørn T. Barlaup, Knut Wiik Vollset, Helge Skoglund, prøve å estimere effekten av lakselus ved hjelp av Eirik Straume Normann, Ulrich Pulg, Sven Erik forsøkssmolt som er behandlet eller ubehandlet med Gabrielsen, Bjørnar Skår, Gunnar B. Lehman & Slice ©, og mer indirekte metoder ved å analysere Tore Wiers lakselus på sjøauren i utvandringsruten til smolten så LFI Uni Miljø vel som å forsøke å fange frittlevende stadier av lus med forskjellige fangstredskap. I tillegg har man økt fokuset rundt kunnskapen om hvor og når smolten og 11.1 Introduksjon sjøauren vandrer i fjordsystemene i forhold til hvor det er mest sannsynlig de vil treffe på lakselus. Ingen Lakselus (Lepotheirus salmonis) er en naturlig av metodene kan alene beskrive effekten av lakselus ektoparasitt på vill laksefisk. Lakselusen er et på villsmolt, men samlet gir de ulike metodene en krepsdyr som lever av å spise slim, hud og blod bred tilnærming som kan sannsynliggjøre hvorvidt og på yttersiden av fisken. Livssyklusen består av 10 i hvor stor grad lakselus er en trussel for utvandrende stadier atskilt med skallskifter, hvorav de tre første villsmolt. I den følgende seksjonen går vi gjennom de er frittlevende og brukes til å spre seg til nye verter. forskjellige metodene som er benyttet til å studere Generell parasittologisk teori tilsier at en økning i lakselus i Vossoprosjektet, og avslutter så med en verter vil gi en naturlig økning av parasitter dersom oppsummerende del. det ikke treffes effektive mottiltak. Den sterke veksten innen havbruksnæringen har medført en tilsvarende økning i verter for lakselus, og påfølgende 11.3 Slice-behandlede fokus på oppdrettslaksen som smittereservoar overfor villaksen. Dette har igjen medført at forsøksgrupper forebyggende tiltak mot lakselus og behandling av smittet fisk har blitt en betydelig utgiftspost for 11.3.1 Beskrivelse av metode oppdrettsnæringen både nasjonalt og internasjonalt. Vossoprosjektet har siden 2000 merket og sluppet I Norge er det estimert et inntektstap på opptil 1,5 forsøksgrupper med laksesmolt som enten har blitt milliarder kroner i året kun på behandling av laks behandlet med Slice © eller kontrollgrupper som (Anon. 2011). ikke har fått behandling. Forsøkssmolten har vært Ved oppstart av Vossoprosjektet i 2000 var lakselus produsert ved Voss klekkeri eller i smoltanlegget ved en av trusselfaktorene man ønsket å kartlegge Evanger og har uten unntak vært ettårig smolt. Før (Barlaup et al 2004). Kunnskapen rundt dette temaet utsett har smolten blitt merket med snutemerker har økt betraktelig både nasjonalt og internasjonalt i (Coded wire tag) for identifisering til gruppe. Den prosjektperioden. Blant annet har man fått en bedre samlede gjenfangsten av forsøkssmolten som voksen og mer organisert overvåkning av lakselus nasjonalt laks (tert, mellom- og storlaks) har vært brukt som (for eksempel Bjørn et al. 2011). Vossoprosjektet har grunnlag for å gi svar på om behandling med Slice bidratt på flere felt og har blant annet utviklet nye har gitt økt overlevelse for forsøkssmolt. I de første og bedre metoder for å overvåke lus på vill laksefisk årene ble forsøkssmolten sluppet i Vossovassdraget, som nå brukes i nasjonal overvåkning (Barlaup et men dette ga meget dårlig overlevelse både for al. 2012). behandlet og ubehandlet smolt, og kunne dermed ikke gi svar på effekten av lus. Ved å slepe smolten i en spesiallaget perforert tank har forsøkssmolten vært satt utover i fjordene ved forskjellige slipp- punkt langs smoltens naturlige utvandringsrute (Figur 1). Dette førte til en økt overlevelse av fisken, sannsynligvis fordi den da unnslipper

153 de største utfordringene knyttet til å vandre ut av Bolstadelva (se eget kapittel angående smolt). elvemunningen og estuariene hvor forholdene i Ved slep av smolt betyr dette at fisken er i de ytre brakkvann kan være utfordrende (se kapittel 4) fjordområdene kunstig tidlig på sesongen, ettersom og hvor dødeligheten fra predasjon kan være høy de vil bruke kortere tid på å bli slept enn selv å (e.g. Hvidsten og Møkkelgjerd 1987). Fisken har svømme ut fjordene (slep ca. 12-20 timer vs naturlig blitt sluppet ved 3 steder i de indre fjordsystemene ca. 5-20 dager). (innenfor Nordhordlandsbrua) (Vikanes, Vaksdal og Saliniteten og temperaturen har blitt logget under Arna) og tre steder i de ytre fjordsystemene (utenfor smoltslepene for å få et bilde av hvilke miljøforhold Nordhordlandsbrua) (Hanøy, Manger og Fedje). De smolten eksponeres for i løpet av utvandringen. ulike slippunktene har muliggjort en sammenligning Generelt sier litteraturen at lakselus unngår vann av overlevelse mellom grupper med forskjellige med lavere saltholdighet enn ca 20-23 promille vandringsruter og avstander ut fjorden. Ulempen (Heuch 1995). Basert på denne antakelsen vil smolten med å slepe smolten er at eksponeringstiden for lus først påtreffe eventuelle lus i overflatevannet kan bli ulik den eksponeringen villfisk som vandrer når den kommer ut til ca. Nordhordlandsbroen. fra vassdraget opplever. For en detaljert beskrivelse Imidlertid varierer denne salinitetsgrensen mye av forsøksgrupper og slipp-punkter henvises det til mellom år og også gjennom den enkelte sesong eget kapittel om gjenfangster av laks. avhengig av variasjon i avrenning fra elvene og havstrømmer (Figur 2). Likevel kan man generelt 11.3.2 Detaljer rundt slipp si at det er sannsynlig at påslag av lakselus skjer Slippene skulle i utgangspunktet være representativ hovedsakelig etter at smolten har vandret ut av for den naturlige smoltvandringen for villfisk, som Osterfjordsystemet dvs. etter at den har forlatt har en median utgang ca. 17. mai målt ved utløpet Sørfjorden og Osterfjorden.

Figur 1. Kart som viser ruter for smolt slept ut fra Vossovassdraget og slippunkter i perioden 2001-2012.

154 35 25 35 Slep 24.05.11 25 Slep 17.05.11 Bolstad - Manger Bolstad - Manger 30 Arna Manger 30 Manger 20 20 25 Salinitet Hagelsundet 25 Salinitet 20 Temperatur 15 20 Temperatur 15 Hagelsundet 15 10 15 10 10 5 5 Stamnes Salinitet (PSU) 10 Arna Temperatur (°C) Bolstadorden Stanghelle Temperatur (°C) 4.11 10.01 11.11 12.21 13.31 14.41 15.51 17.01 18.11 19.21 3.01 5.21 6.31 7.41 8.51 Salinitet (PSU) 5 0 0 5 Stamnes Bolstadorden Stanghelle

0 7.41 8.51 10.01 11.11 12.21 13.31 14.41 15.51 17.01 18.21 19.31 20.41 21.51 23.01 0 Klokketime den 24 mai 2011

Klokketime 17 mai 2011

35 25 35 25 Slep 19.05.11 Slep 28.05.11 30 Bolstad - Manger 30 Bolstad - Manger Manger 20 20 Manger 25 Salinitet Hagelsundet 25 Salinitet

Temperatur 15 . 20 Temperatur 15 20 Arna 15 15 10 Hagelsundet 10 10 10 Salinitet (PSU) Temperatur (°C) Arna 5 Temperatur (°C)

Salinitet (PSU) 5 5 StamnesStanghelle 5 Stamnes Bolstadorden Bolstadorden Stanghelle 10.01 11.11 12.21 13.31 14.41 15.51 17.11 18.21 19.31 0 6.31 7.41 8.51 0

0 7.01 8.11 9.21 10.31 11.41 12.51 14.01 15.11 16.21 17.31 18.41 19.51 21.01 22.11 0

Klokketime den 28 mai 2011 Klokketime 19 mai 2011

Figur 2. Måling av salinitet og temperatur under smoltslepet, som går fra opplasting av smolt ved utløpet av Bolstadelva, ut Bolstadfjorden til Stamnes, ned Sørfjorden og ut Radfjorden (Hagelsundet) og ut til Manger. Smoltgrupper slippes i Bolstadelva, i Sørfjorden ved Arna og ved Manger.

11.4 Resultater 2) Det er stor romlig og tidsmessig variasjon i gjenfangst mellom forskjellige slippsteder, tid Totalt har det blitt sluppet 326 292 forsøkssmolt og år. Mellomårsvariasjonen i gjenfangst har vært i perioden 2000-2011. Av disse har 1711 blitt stor (min: 0 %, max: 3.23 %) og reflekterer trolig gjenfanget som voksen fisk. Dette gir en total en bakenforliggende naturlig variasjon i marin gjenfangst på 0.5 %. Gjenfangstprosenten er et overlevelse (Figur 4). I tillegg viser slipp på samme minstemål for tilbakevandring og sjøoverlevelse siden sted innen samme år med kun en ukes forskjell stor bare en del av det totale antall tilbakevandrende laks forskjell i gjenfangst og effekt av lakselus (Figur 5). gjenfanges i nøtene og på registreringsfiske i Vosso. Dette reflekterer sannsynligvis at små variasjoner Merket smolt som vandrer tilbake og ikke gjenfanges i slippsted og tid har ført til at forsøksgruppene i inngår som en del av redningsaksjonen, og bidrar ulik grad har blitt eksponert for dødelighetsfaktorer til å bygge opp gytebestanden i Vossovassdraget. som predasjon eller lakselus. Den til dels store Generelt viser resultatene at: forskjellen i effekt av lakselus mellom gruppene som er sluppet nært i tid og rom gir en sterk indikasjon 1) Fisk som slippes i indre fjordområder og i på at forekomsten av lakselus er klumpvis fordelt ferskvann har lavere overlevelse / gjenfangst og svært dynamisk framfor kronisk og stabil. enn fisk som slepes til ytrefjordområder/ kyst. Med unntak av 2009 førte samtlige slep til Det skal også påpekes at mellomårsvariasjonen ytre fjordområder til en høyere tilbakevandring i gjenfangst vil være påvirket av kvaliteten på sammenlignet med slep til indre fjordområdene. I forsøkssmolten de ulike år. Produksjonsforholdene tillegg var det meget lav tilbakevandring fra slippene for smolt ved Voss klekkeri ble bedret bl.a. ved bruk gjort i vassdraget (Figur 3). Det var dessverre ingen av oppvarmet vann fra og med 2003, noe som førte slipp av fisk i elv i 2009. til en bedring av smoltkvaliteten fra 2002 til 2003 (Bjerknes et al. 2008).

155 0

Alle år ekskludert 2009 . 3 Ytre 8 . 2.5 0 0 . 2 1.5 0 6 . . 1 0 ) 5 . % 0 ( ) 0 . % ( 0

ang s t 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 4 0 . . 3 en f 0 j ang s t G en f j 2.5 Indre G 0 . 2 2 . 1.5 0 0 . 1 5 . 0 0 0 . . 0 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Elv Indre Ytre År Slippområde

Figur 4. Gjenfangstprosent for slipp i ytre og indre 2009 fjordområder fra 2001 til 2010. Rosa søyler er ubehandlete fisk, mens blå søyler er fisk som har 0

. fått beskyttelse mot lakselus. År uten slipp av fisk er 3 markert ved at årstallet er fjernet. 5 . 2 0 ) . 2 % (

5 . ang s t 1 en f j G 0 . 1 5 . 0 0 . 0

Elv Indre Ytre

Slippområde Figur 3. Gjenfangst delt opp i de tre områdene Elv, Indre- og Ytre fjordområder for ubehandlede (rosa) og behandlede (blå) forsøkssmolt.

156 3) Behandling av laksesmolt med Slice © som 4 . Slipp ved Arna 2010 beskyttelse mot lakselus fører totalt sett til en 1 bedre sjøoverlevelse. Med unntak av 2009 var det 2 . høyere gjenfangst av behandlete enn ubehandlete 1 fisk fra alle enkelt slipp i forsøksperioden. Det er 0 .

1 imidlertid slik at den lave gjenfangsten gjør det vanskelig å kunne si noe om forskjellen mellom ) 8 % . ( 0 behandlingsgruppene for enkelt år. Med en «power» analyse (power.prop.test, R Core Team (2012)), ang s t 6 . 0 en f

j kan man kvantifisere sannsynligheten for at man G forkaster hypotesen om at lakselus har en effekt selv 4 . 0 om det i virkeligheten er en effekt (type II- feil, Zar 2

. 1999) ut fra antall utsett og gjenfangst i hver gruppe. 0 Denne sannsynligheten blir mindre relativt til hvor 0 . stor den faktiske effekten av behandling er. Generelt 0 18. mai 25. mai kan man si at metoden med utsett og gjenfangst Slipptidspunkt ikke er sensitiv nok til å detektere moderate effekt på overlevelse (5-30% effektstørrelse ) innen enkelte

4 Slipp ved Manger 2010 .

1 år gitt de gjenfangstene man har i Vossoprosjektet. Den er derimot sensitiv nok til å detektere år 2 . 1 hvor lus har en stor effekt på overlevelse (>50% effektstørrelse) og man i tillegg har en relativt høy 0 . 1 gjenfangst (>1%). I tillegg kan en samlet analyse )

8 av alle år si noe om den gjennomsnittlige effekten % . ( 0 av lus er signifikant eller ikke. Det generelle bilde ang s t 6

. fra studiet viser at behandling i noen år kan ha 0 en f j

G en stor effekt på overlevelse, mens i andre år er 4 . effekten mindre eller fraværende. Det var derimot 0 kun i 2003 denne effekten var signifikant (80 % 2

. 1 2

0 effektstørrelse prop-test, X =30.9, p<0.05) totalt for alle slippunktene. I tillegg var det en signifikant 0 . 0 19. mai mai positiv effekt av behandling i gruppene sluppet i Slipptidspunkt de indre fjordområdene i 2007 og 2010, og en signifikant negativ effekt av behandling i 2009 i de indre fjordområdene (prop-test, p<0.05). Figur 5. Gjenfangstprosent for slipp i indre fjordområde Den totale effektstørrelsen kan regnes ut enten ved ved Arna og ytre fjordområde ved Manger i perioden å ta gjennomsnittet av effektstørrelsen for hvert 18.-26. mai i 2010. De første slippene (18. og 19. år, eller ta effektstørrelsen basert på total antall mai) er smolt fra Evanger, mens de siste slippene (25 gjenfangst delt på total antall utsettinger. Forskjellen og 26. mai) er smolt fra Voss klekkeri. Rosa søyler er mellom de to beregningene er at den første er mer ubehandlete fisk, mens blå søyler er behandlete fisk. sensitiv overfor år med mange gjenfangster, mens den andre vekter år med få gjenfangster like tungt som år med mange gjenfangster. Ytre fjordområder – for fisk satt ut i ytre fjordområder var den totale effektstørrelsen basert på gjennom snitt 26.3 % og på total gjenfangst 17.6 %. Når man ekskluderer 2009 ble effektstørrelsen hhv. 25.9 % og 30.0 %. Disse tallene er basert på 925 antall gjenfangster.

1Effektstørrelse= Differansen mellom gjenfangst av behandlete og ubehandlete delt på antall gjenfangst av behandlete × 100.

157 Indre fjordområder – for fisk satt ut i indre fjord en viktig og i mange tilfeller riktig antagelse. En løs- områder var den total effektstørrelsen basert på ning på dette er å behandle individer individuelt ved gjennomsnitt 19.6 % og på total gjenfangst 0.7 å injisere virkestoffet inn i bukhulene med sprøyte % . Når man ekskluderer 2009 ble effektstørrelsen (Skilbrei et al. 2008). En annen forutsetning er at hhv. 22.1 % og 27.8 %. Disse tallene er basert på forsøksgruppene får lik behandling med unntak av 780 antall gjenfangster. fortypen og at gruppene derfor ikke påvirkes ulikt av andre utenforliggende faktorer. Resultatene fra Elv - for fisk satt ut i elv var det umulig å regne ut de indre fjordområdene i 2009 viste imidlertid at effektstørrelsen ettersom gjenfangsten var svært det var signifikant flere som returnerte fra den ube- lav. Total sett ble det fanget 6 fisk fra utsett i elv i handlede gruppen relativt til behandlet gruppe. Det alle årene med utsett. En av disse var ubehandlet. er ikke kjent hva som førte til dette resultatet, men Som konklusjon kan man si at effekten av behandling en kan ikke utelukke at behandlingen også kan ha er signifikant over hele datasettet både hvis man negative effekter på fisken, og at dette fører til et inkluderer eller ekskluderer 2009 årgangen (prop- underestimat av påvirkningen av lakselus. test, X2 =5.54 & X2 =20.71, p<0.05, gjennomsnitt En annen svakhet ved denne type forsøk er basert på total gjenfangst hhv 10.8 og 25.6 %). varierende smoltkvalitet eller at forsøkssmolten har Behandlingen demper derimot ikke den store en annen adferd enn den ville, naturlig produserte årsvariasjonen, og belyser at effekt av lakselus smolten i vassdraget. Det er derfor viktig å erkjenne kommer på toppen av andre naturlige svingninger at denne type forsøk kan være beheftet med ulike i miljøet som påvirker laksens overlevelse i løpet av typer feilkilder som svekker overføringsverdien til den marine fasen av livet. villsmolt. Likevel gir forsøkene, sammen med andre 11.4.1 Diskusjon metoder, en viktig indikasjon på hvordan effekten av lakselus varierer i tid og rom. Resultatene fra slepeforsøkene utført i perioden 2001-2011 sannsynliggjør at lakselus er en kilde til dødelighet for smolt som vandrer ut 11.5 Overvåkning av sjøaure fra Vossovassdraget. Effekten av lakselus på Overvåkning av lakselus på sjøauren er blitt innført forsøksgruppene viser store forskjeller mellom år, som en viktig tidsserie i Vossoprosjektet. Dette fordi fra 2003 da det var 80 % redusert overlevelse i sjøauren brukes som en indikatorart for å registrere ubehandlet gruppe, til 2009 da det ikke var noen mengdene lakselus i dette fjordsystemet så vel som målbar effekt av lakselus. Det er ikke noen klar i Nasjonal luseovervåkning (Bjørn et al. 2011). tidstrend i perioden, men den gode overlevelsen for smolten som var med i forsøkene i 2009 er svært 11.5.1 Materialer og metoder positiv og sammenfaller også med et markert økt innsig av villaks til elvene i Osterfjordsystemet (se Sjøauren er blitt fanget med garn siden 2009 og kapittel angående bestandsutvikling). med en spesiallaget sjøaureruse siden 2010. Detaljer rundt rusen er beskrevet i Barlaup et al. (2012). I Selv om metoden med å behandle forsøkssmolt korte trekk består rusen av et ledegarn med to vinger generelt blir benyttet som en standard for å evaluere som fører inn i en serie kalver og fangstrom (Figur effekten av lakselus på overlevelse av laksesmolt 6). Fisken blir dermed ledet inn i fangstrommet, hvor (Krkošek et al, 2012) er det viktig å ha klart for seg de ikke kan svømme ut. Rusen har en stor fordel at metoden har flere begrensninger. En av de vik- sammenlignet med garn ved at lakselus i mindre tigste forutsetningene med et slikt eksperiment er grad vil bli skrapt av. Arbeidet med rusen er intensivt at behandlingen mot lakselus gir en 100 % beskyt- og rusen må røktes ofte (gjerne hver dag hvis det telse. Fisken blir fôret i tanker der flere biologiske er mye fangst). I tillegg er tilgroing et problem, og fysiske betingelser kan føre til at behandlingen ettersom fangbarheten vil synker med økt tilgroing. ikke blir jevnt fordelt mellom individer. Spesielt svake Dette fører til at rusen må tas opp av vannet og og subdominante individer kan få i seg suboptimal renses med jevne mellomrom. dose av virkestoffet. Skilbrei et al. (2008) indikerte at metoden med å slippe forsøksmolt behandlet med Slice må sees på som et minimums estimat av lakselusindusert dødelighet. Dette er sannsynligvis

158 Figur 6. Storruse for fangst av sjøaure i sjø. Redskapen er utviklet gjennom et langvarig samarbeid mellom LFI Uni Miljø og ruseprodusent John Løyland. Modifisert etter Barlaup et al. (2012).

I tillegg til rusefangst har Uni Miljø fått tilsendt frittlevende stadiene av lusen, er bare tellinger bifangst fra garnfangst i Nordhordland. Ettersom av de fastsittende stadiene benyttet fra disse disse fiskene vil miste en betydelig del av de garnfangstene.

Figur 7. Kart som viser lokaliteter for innsamling av sjøaure.

159 11.5.2 Resultater 11.6 Tilbakeberegnet påslag Totalt har det blitt fanget 619 sjøaure i perioden av lus 2009-2012. Av disse kom 289 fra sjøaurerusen ved Herdla, 96 fra garn fanget rundt Herdla og 234 Ved å ekskludere bevegelige stadier av lus er det fra garn nord i Herdlefjorden (Figur 7). Det var mulig å sette sammen data fra hele datasettet i gjennomsnitt flere lus per fisk på aure som ble for å sammenligne mellom år. Man kan da bruke samlet inn på Herdla (median 14) enn i Nordhordland gjennomsnittstemperaturen for området til å til (median 7) på tross av at fisken i Nordhordland bakeberegne ca. når påslaget har funnet sted, var gjennomsnittlig større enn fisken ved Herdla. og dermed få et sesongforløp for påslag av lus i Dette har sannsynligvis sammenheng med at området. Tilbakeberegningen baseres på utviklings fisken i Nordhordland i stor grad ble fanget som hastighet som er målt i laboratorieforsøk av Stien bifangst i annet garnfiske, mens fisken ved Herdla et al. (2005). Dataene tilsier at 2009 og 2011 var i all hovedsak ble fanget i sjøaureruse (Barlaup et år med relativt lave lusepåslag sammenlignet med al. 2012) 2010 og 2012. I 2010 økte lusepåslaget i løpet av mai og var på topp i slutten av juni. Det samme mønsteret var tilfellet i 2012, men med en tidligere topp i begynnelsen av mai i tillegg til en tidligere topp i juni (Figur 8).

Figur 8. Antall påslag av copepoditter på sjøaure fanget ved Herdla og Nordhordland Påslagene er tilbakeberegnet på basis av antall fastsittende lus på fisk fanget i ruse og garn og gjennomsnittstemperatur for perioden 2009- 2012. Svarte prikker er verdiene fra enkelt fisk, linjene er trendlinjer med 6 frihetsgrader. Y-aksen er begrenset til 50 for å tydeliggjøre forskjellene mellom trendlinjene. Blå =2009, Orange = 2010, Grønn = 2011, rød = 2012.

160 11.7 Antall lus på sjøauren i sannsynlig er mer mottakelig for lus som ofte oppkonsentrerer seg i bukter og viker i fjordsystemet forhold til størrelse (Penston et al. 2008). Samtidig oppholder ikke Prevalensen (prosent av fisk med lus) av sjøauren seg like lenge i sjøen, og den kan blant lakselus på sjøauren var generelt sett høy i hele annet vandre opp i ferskvann hvis forholdene er samplingsperioden (Figur 9). Antall lus per gram fisk dårlige i sjøen eller hvis den får store infeksjoner (som brukes for å evaluere risikoen for fysiologisk av lakselus (Birkeland 1997). Som en konsekvens belastning på fisken) var lav i 2009 og 2011, men av disse forholdene er det vanskelig å direkte økte utover mai og juni i 2010 og 2012. Sett under ett overføre data fra sjøauren til situasjonen for blir 2009 og 2011 definert som år med hovedsakelig laksesmolt. Data fra sjøauren kan derimot si noe om lav sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på mellomårsvariasjoner og til dels romlig fordeling av sjøauren i Herdlefjorden (< 10 % av bestanden > lakselus i fjordsystemet. Generelt viser resultatene 0,1 lus/g fiskevekt), mens 2010 og 2012 var år med fra sjøauren at 2009 og 2011 var år med relativt lave høy sannsynlighet for bestandsregulerende effekt mengder lus på fisk fanget i de ytre fjordområdene (>30 % av bestanden > 0,1 lus/g fiskevekt) i følge rundt Herdla og nord i Hjeltefjorden, mens 2010 og Taranger et al. (2012). 2012 var år med relativt høye mengder med lakselus. Hva forteller så disse målingene av lakselus på Innfangning av frittlevende stadier av lus. sjøaure om påslag på utvandrende laksesmolt? Her I tillegg til telling av lus på villfisk er det gjort flere er det flere forhold som påvirker overføringsverdien. forsøk på å fange frittlevende stadier av lakselus. I motsetning til laksen, som vandrer relativt raskt Dette er meget vanskelig, ettersom konsentrasjonen ut gjennom fjordsystemet og beiter i havet, av lus i de frittlevende vannmassene er relativt lave, i bruker sjøauren mesteparten av sjøoppholdet tillegg til at det er store mengder andre dyreplankton sitt i fjordsystemet. Dette fører til at auren mest i samme størrelsesorden i vannet. Fire forskjellige metoder er forsøkt (Vollset et al. 2012). 1. Planktonhåv i åpne vannmasser 1-15 mai 1-15 juni 2. Planktonhåv i strandsonen 16-31 mai 16-31 juni 3. Bur med smolt som står på faste stasjoner i

100 2 -3 uker

80 4. Smoltsimulator (et større bur som trekkes i )

% vandringsruten til smolten). ( 60

40 11.7.1 Planktonhåv i åpne vannmasser Prevalens

20 I mai og juni 2010 ble det samlet planktonprøver etter metoden til Penston et al. (2008a). M. Penston 0 2009 2010 2011 2012 og kollegaer har overvåket lakseluslarver med denne metoden i et skotsk fjordbasseng siden 2002. De 0.7 kunne blant annet påvise at luselarvetettheten var 0.6 relatert til beliggenhet av lakseoppdrettsanlegg og 0.5 til avlusing i oppdrettsanleggene (Penston et al. 0.4 2008b). Planktontrekkene ble gjennomført med et 0.3

Lus per gram modifisert planktonhåv direkte under overflaten 0.2 og ved sprangsiktet (0-5 m). Trekkene var rundt 0.1 250 m lange. 0 2009 2010 2011 2012 Hovedresultatene fra disse forsøkene er som følger: I 2010 ble 130 håvtrekk gjennomført i Hjeltefjorden Figur 9. Prevalens (øvre panel) og lus per gram fisk i perioden (20. mai – 24. juni). Planktonprøvene (nedre panel) for sjøauren fanget i ruse* på Herdla i ble analysert ved laboratoriet i Skottland og ved mai (to første søyler) og juni (to siste søyler) i årene LFI (Uni Research) i Bergen. Det ble funnet lave 2009-2012. *2009 er basert på garnfanget fisk ved konsentrasjoner av kopepoditter i 6 av prøvene (6 Herdla ettersom rusen ikke kom i drift før 2010. av 130 prøver 0.013 – 0.056 lice × m-3). Nauplier

161 ble kun funnet i prøver som ble tatt i nærheten av Hovedresultatene fra disse forsøkene er som følger: oppdrettsanlegg (4 av 4 prøver, 0.11 - 0.96 lus × m-3 ). I 2011 ble 85 håvtrekk tatt i perioden 12. april – 28. juni. Det ble funnet lave konsentrasjoner av lus i 11.7.2 Planktonhåv i strandsonen strandsonen (lus ble funnet i 2 av 85 prøver, range 0.16 - 0.29 lus × m-3 ). I 2012 ble 85 håvtrekk tatt i I 2011 og 2012 ble det samlet planktonprøver med samme perioden. Disse prøvene er fremdeles ikke en mindre planktonhåv som ble trukket i overflaten analysert. med vadere langs land på 9 faste stasjoner i Hjeltefjorden (på Askøysiden).

Bilder som viser innsamling av plankton i åpne vannmasser.

Bildene viser innsamling av plankton ved bruk av hov i strandsonen i Herdlefjorden (høyre) og lakselus funnet i en av prøvene.

162 11.7.3 Smoltbur Overlevelsen av smolten var høy (98 %). Når burene ble samlet inn ble fisken avlivet med et slag mot I 2011 og 2012 ble 10 bur satt ut i Hjeltefjorden hode og oppbevart individuelt i poser før de ble (N=8) og Herdlefjorden (N=2) (Figur 10). Burene transportert til laboratoriet i Bergen for analyse. I ble satt i tilknytting til land for å gjøre dem mer 2011 var konsentrasjonen av lakselus på smolten sensitive for oppsamling av lus langs land, og for i burene lave både i Hjeltefjorden (gj.sn.=0.26, å forenkle monteringen av burene. Burene ble satt maks=2) og Herdlefjorden (gj.sn.=0). I 2012 var ved ca 3 meter dyp og hadde et volum på ~1,5 konsentrasjonen fremdeles lav i Herdlefjorden (gj. m3. Hvert bur inneholdt 10 laksesmolt. Burene sto sn.= 0.34, maks=2), mens det var forhøyede verdier i sjøen fra 30. mai til 20. juni i 2011 og fra 5. juni i Hjeltefjorden (gj.sn.= 4.37, maks=42). I buret ved til 28. juni i 2012. Ramsøy var det i gjennomsnitt 9.7 lus per fisk.

Figur 10. Kart over bur med laksesmolt og gjennomsnittsverdier og sirkler (røde) som indikerer påslag av lakselus målt som gjennomsnitt lus per smolt per bur for årene 2011 og 2012.

163 11.7.4 Smoltsimulator Smolsimulatoren er formet som en sylinder med diameter på ca. 1,5 meter og lengde på ca. 3 Fra tidligere erfaringer med stasjonære ruser meter. Formen på fremste del av buret er flat har vi utarbeidet en ny metode for å estimere eller negativt konisk. Målet med utformingen konsentrasjon av copepoditter i åpne vannmasser. var å danne en laminær strøm med minst mulig Metoden er basert på erfaring med stasjonære bur turbulens inne i fiskekammeret. Dette for å ikke der laksesmolt blir holdt i en periode ved et relevant påvirke atferden til copepodittene i det de skal dyp, slik at de eventuelt blir infisert med laskeslus. feste seg til fiskene. Buret har festet en liten blåse I den nye metoden blir kunnskap om laksesmoltens foran og bak slik at det slepes i overflaten. To vandringsmønster tatt i betraktning, og metoden er kamera er festet foran og bak som filmer fisken i en mobil versjon av de stasjonære burene. Denne buret for å kunne registrere eventuelle endringer i metoden har fått tilnavnet “smoltsimulator” ettersom fiskens atferd og for å justere hastighet i forhold den forsøker å simulere smoltens utvandring. til fiskens svømmeatferd. I løpet av slepene ble det gjort salinitet- og temperaturmålinger ved jevne mellomrom. Ved to slep (Hjeltefjorden) ble det også gjennomført håvtrekk ved jevne mellomrom.

Bilder som viser slep med såkalt smoltsimulator hvor smolten slepes bak en båt i et sylinderformet kammer med kameraovervåking. Smolten svømmer da med om lag samme hastighet og i de samme fjordene som ved en naturlig smoltutvandring.

164 Figur 11. Kart over sleperutene for smoltsimulatoren.

Sleperutene for 2011 og 2012 er vist i Figur 11. 11.8 Avsluttende Slepene varte i ca. 8 timer og hadde en fart på ca. 1.5 knop målt i båten. Påslagene av lus var generelt kommentarer og konklusjon sett lav i begge årene. I 2011 fant man fisk med lus Totalt sett viser resultatene fra perioden 2000 i de tre ytterste slepene (0.025-0.075 lus × fisk -1). I til 2012 at lakselus med stor sannsynlighet har 2012 ble ikke Herdlefjorden repetert, mens alle de potensial til å reduserer overlevelse for smolten fire andre slepene hadde fisk med lus (0.03-0.23 lus som vandrer ut fra Vossovassdraget. Situasjonen er lus × fisk -1). Total hadde kun 4.7 % av fisken (13/273 ikke kronisk, men varierer sterkt fra år til år og også fisk) lus (prevalens). Resultatene tilsier at smolten innad i sesongen. Dette betyr i praksis at lakselus er får på seg lus ved en eksponeringstid på rundt 8 et fenomen som er vanskelig å overvåke og tallfeste. timer i smoltsimulatoren. Til sammenligning har Resultatene fra prosjektet viser at flere av metodene smoltburene en eksponeringstid på ~500-550 timer. som er blitt evaluert i prosjektet, har potensial til å Dette betyr at laksen fikk på seg en i gjennomsnitt fange opp den til dels store romlige og tidsmessige 0.015 lus per time i smoltsimulator og 0.007 lus variasjonen i forekomst av lakselus. Imidlertid er det per time eksponering i samme området i smoltbur av stor nytte å benytte flere ulike metoder siden de i 2012. Det virker dermed til at påtreffraten i evaluerer situasjonen på forskjellige skala. Et slikt smolsimulatoren er høyere, og at mengden lus på sett av ulike metoder vil også kunne gi et viktig stillestående bur ikke kan brukes som et direkte bidrag i det pågående arbeidet med å finne effektive estimat for den egentlige eksponering for vandrende beskyttelsestiltak mot påslag og oppformering av laksesmolt. Burene kan derimot brukes for å evaluere lakselus i oppdrettsanleggene. mellomsårsvariasjoner og romlig eksponering av lus (Bjørn et al. 2011).

165 Bilde av lus observert på gattfinne av smolt i smoltsimulator. Foto: LFI Uni Miljø v/Knut Wiik Vollset

Ved å benytte total gjenfangst for perioden 2001 I følge overvåkningen av sjøaure de siste årene har til 2011 er det estimert at lakselus gir en økt 2009- og 2011-sesongen vært gode år med lite lus dødelighet i størrelsesorden fra 10.8 og 25.6 % hhv. i de ytre områdene, mens i årene 2010 og 2012 har med og uten den sterke 2009 årsklassen inkludert, det vært mer lakselus. Dette stemmer overens med som utgjør 46 % av gjenfangstene i datasettet. dataen fra gjenfangst av forsøkssmolten fra de Dette er en moderat bestandsregulerende effekt respektive årene (2009-2010). Det videre fokuset i følge Taranger et al. (2012). De målte effektene i prosjektet bør derfor være å kartlegge hvordan bør imidlertid sees på som minimumsestimat for målte lusepåslag i utvandringsruta for smolten effekten av lakselus på villfisk. Dette både fordi påvirkes av de fysiske betingelsene (temperatur, det er usikkerhet i behandlingseffekten (Skilbrei et salinitet, strøm) og situasjonen i oppdrettsanleggene al. 2008) og fordi mye av smolten blir sluppet i de (biomasse, lusebehandling). I tillegg viser dataene ytre fjordområdene to til tre uker før vi skal vente på sjøauren at grensen for høy sannsynlighet for at villsmolten passerer der. bestandsregulerende effekt er overskredet i 2010 og 2012. Det blir derfor også viktig å sette fokus Med bakgrunn i disse resultatene er det viktig å på sjøaurens økologi i fjordsystemet de kommende fortsette arbeidet med å utvikle tiltak for bedre årene. Dette er både med hensyn på sjøauren som en å bekjempe luseproblemet og samtidig overvåke smittebærer, men også i forhold til bestandseffekten effekten av iverksatte tiltak. Samtidig er resultatene av lus på sjøauren i fjordsystemet. fra forsøkene i 2009 svært positive og viser høy sjøoverlevelse som følge av gunstige, naturgitte forhold i havet i kombinasjon med at en ikke måler noen negativ effekt av lakselus. Tiltak som er satt i verk i form av koordinert lusebehandling og brakklegging har trolig bidratt til dette resultatet.

166 11.9 Referanser Krkošek M., Crawford W.R., Patrick G., Gargan P.G, Skilbrei, O.T., Finstad, B & Todd, C.D. (2012). Impact Anonymous. 2011. Handlingsplan: bekjempelse og of parasites on salmon recruitment in the Northeast kontroll med lakselus [In Norwegian]. Fiskeri- og Atlantic Ocean. Proc. R. Soc. B. doi: 10.1098/ havbruksnæringens landsforening. rspb.2012.2359 Barlaup, B.T. (redaktør). 2004. Vossolaksen – Skilbrei, O. T., Glover. K., Samuelsen, O., Lunestad, bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak, B.T. 2008. A laboratory study to evaluate the use DN-utredning 2004-7. 156 sider. of emamectin benzoate in the control of sea lice Barlaup, B.T. (redaktør). 2008. Nå eller aldri for in sea-ranched Atlantic salmon (Salmo salar L.). Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i Aquaculture, 285; 2-7.Stien A., Bjørn P.A., Heuch P.A., bestandsutvikling og trusselfaktorer. DN-utredning Elston D.A. (2005) Population dynamics of salmon 2008-9. 174 sider. lice Lepeophtheirus salmonis on Atlantic salmon and sea trout. Marine Ecology Progress Series 290: 263- Barlaup, B.T., S.E. Gabrielsen, J. Løyland, M.L. 275. Schläppy, T. Wiers, K.W.Vollset & U. Pulg. 2012. Trap design for catching fish unharmed and the R Core Team (2012). R: A language and environment implications for estimates of sea lice (Lepeophtheirus for statistical computing. R Foundation for Statistical salmonis) on anadromous brown trout (Salmo trutta). Computing, Vienna, Austria. ISBN 3-900051-07-0, Fisheries Research. http://dx.doi.org/10.1016/j. URL http://www.R-project.org/. fishres.2012.01.024. Taranger GL, Svåsand T, Bjørn PA et al. 2012. Forslag Bjørn PA, Finstad B, Asplin L, Skilbrei O, Nilsen R, til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekt Llinares RMS, Boxaspen KK. 2011. Metodeutvikling (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning for overvåkning og telling av lakselus på viltlevende fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus laksefisk [In Norwegian]. Rapport fra Havforskningen fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander [In 2011-8: 1-58. Norwegian]. Rapport fra Havforskningsinstituttet (13): 1-41. Birkeland K. (1997) Salmon lice, Lepoptheirus salmonis Krøyer, infestations and implications for Vollset, K.W., Barlaup B.T., Pulg U. , Gabrielsen S.E. anadromous brown trout, Salmo trutta L. PhD Thesis. (2012) Collection of pelagic stages of salmon lice University of Bergen. in a Norwegian Archipelago. Poster presentation. Sea Lice conference 21-23. May 2012 in Bergen Finstad B, Kroglund F, Strand R, Stefansson SO, Bjørn PA, Rosseland BO, Nilsen TO, Salbu B. 2007. Zar JH (1999) Biostatistical analysis. Prentice Hall, Salmon lice or suboptimal water quality — Reasons New Jersey. for reduced postsmolt survival? Aquaculture 273 : 374–383 Heuch, PA (1995). Experimental evidence for aggregation of salmon louse copepodids (Lepeoptheirus salmonis) in step salinity gradients. Journal or the Marine Biological association of the United Kingdom. 75 Hvidsten, N.A., Møkkelgjerd, P.I. (1987) Predation on salmon smolts, Salmo salar L., in the estuary of the River Surna, Norway. Journal of Fish Biology 30: 273–280. Penston MJ Millar CP, Zuur A, Davies IM. 2008. Spatial and temporal distribution of Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) larvae in a sea loch containing Atlantic salmon, Salmo salar L., farms on the northwest coast of Scotland. J Fish Dis 31: 361–371

167 har det blitt satt ut nesten 180 000 smolt, hvorav 12 Betydning halvparten har vært behandlet mot lakselus. av lakselus for Behandlingsmetodikken har variert i dette tids rommet. Fra 1997 til 1999 ble smolten badet i utvandrende smolt en halv time i vann tilsatt Substans EX, som ble oppgitt å beskytte smolten i opptil 14 uker (ifølge i Daleelven Pharmaq). Dette stoffet var også tilgjengelig i 2005, men alle de andre årene mellom 2001 og 2011 har Ove Skilbrei (Havforskningsinstituttet), Bengt emamectin benzoate (EB) blitt brukt. Dette er det Finstad (Norsk institutt for naturforskning) og samme stoffet som oppdrettsnæringen bruker i Kurt Urdal (Rådgivende Biologer AS) og Frode Slice ®, som er et spesialfór som fisken får over en Kroglund (Norsk institutt for vannforskning) periode på en uke. Laboratorieforsøk med smolt fra Dale viste imidlertid at noen av fiskene fikk for lave Utsetting av smolt som er behandlet mot lakselus er doser i seg til å være tilstrekkelig beskyttet mot en av de få metodene vi har for å evaluere effekten lakselus (Skilbrei m. fl. 2008). Derfor ble metodikken av lakselus på utvandrende laksesmolt. Ved å sam- forbedret fra og med 2007 ved at EB istedenfor menligne overlevelsen hos behandlete grupper og ble injisert i bukhulen (Glover m. fl. 2010). Dette ubehandlete kontrollgrupper fram til gjenfangst sikret både jevnere, og generelt høyere doser av EB i som voksne fisk kan vi teste om overlevelsen til de smolten. Når vi i ettertid skal tolke og sammenligne to gruppene er ulik. Årlige utsettinger av behandlet resultatene mellom ulike år så er det derfor en mulig smolt ble startet opp i Daleelven allerede i 1997 i feilkilde at graden av beskyttelse mot lakselus har regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) variert i løpet av forsøksperioden. Ulike virkestoffer og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Det og metodikker har som sagt blitt brukt, men lakse var ikke smolt tilgjengelig for utsettinger i 2000, lusens betydning kan også ha blitt underestimert men utsettingene ble videreført fra og med 2001 fordi lakselusens følsomhet for EB har blitt redusert av Havforskningsinstituttet (HI). Fra 1997 til 2011 de siste årene.

Injeksjon av anti-lakselus stoff. Foto: Ove Skilbrei

168 De fire første årene ble all forsøksfisken sluppet i løpet av en dag. Smittepresset av lakselus kan nok variere gjennom sesongen, og bruk av smoltruse (fra 2002) og smoltfelle (fra 2004) bekrefter at mesteparten av villsmolten i øvre del av Daleelven vandrer ut av elven i løpet av en periode på ca fire uker. Tidspunktet for når halvparten av smolten Carlin-merket smolt. Foto: Ove Skilbrei hadde forlatt elven forskjøv seg mellom ulike år fra midten av mai til månedskiftet mai/juni (Skilbrei m. fl. 2010). For å få et riktigere bilde av total situasjonen gjennom sesongen ble smolten satt ut på tre tidspunkt fra sesongen 2002, med 2 ukers mellomrom (første slipp 4. – 11. mai, andre mellom 18. – 25. mai og siste slipp mellom 2. – 7. juni). I figurene under er imidlertid dataene for hvert år slått sammen. Gjenfangstene av laks har variert kraftig siden for- søkene startet. Fra 1997 til 2002 lå gjerne gjenfangsten av smoltutsettingene i Daleelven over 1 % (Figur 1). Deretter falt overlevelsen til svært lave nivåer, spesielt fra 2005 til 2008. Lakselus slo svært kraftig ut på overlevelsen i 1997, men også i 2002 var det en klar forskjell. Hovedårsaken til utslaget Snutemerking. Foto: Ove Skilbrei i 2002 var at gjenfangsten av behandlet smolt satt ut i begynnelsen av juni var tre ganger høyere enn overlevelsen til kontrollfisken (2,9 mot 0,9 %; Skilbrei Fra 1997 til 1999 ble smolten merket med Carlin- og Wennevik 2006). Det var ikke påviselige effekter merker, som er et ytre individmerke som er festet av lakselus i flertallet av utsettingene, men effekten ved ryggfinnen. Fra 2001 ble det brukt snutemer- av lakselus var likevel statistisk signifikant for perio- ker. Dette er en 1,1 mm lang magnetisert ståltråd den 1997-2009 sett under ett (Skilbrei m. fl. 2013). som skytes inn i fiskens snute, og som innholder en Reduksjonen i overlevelse skjer samtidig med at gruppekode. Snutemerket er ikke synlig på fisken veksten til laksen i havet har gått ned, både i Dale- så fisken fettfinneklippes for å markere merkingen. elven og i andre elver på Vestlandet. Rådgivende Carlin-merket gir gjenfangster fra et større geo Biologer AS har fulgt utviklingen hos villaksen både grafisk område fordi det er synlig for alle som fisker Daleelven, Eidselven og Gloppenelven, og observerer den. Bruk av snutemerket forutsetter en lokal innsats at størrelsen på mellomlaksen i alle disse tre elvene for å opplyse om merket og å samle inn snuter av har sunket fra en normal størrelse på rundt 5 kg til fettfinneklippet laks, men forventes på den annen 3-4 kg for smolten som vandret ut i 2007-2008 side å medføre noe lavere dødelighet etter utsetting. (Figur 2). På samme tid har innslaget av smålaks sunket drastisk, fra en overvekt av smålaks for ti år siden til at flesteparten av laksene er minst to år i havet før de blir kjønnsmodne (Figur 3). For- sinket kjønnsmodning kan være en konsekvens av lavere vekst, så begge forholdene peker mot at fødeforholdene i havet har blitt gradvis dårligere. Et oppsving for 2009-smolten kan forhåpentligvis innebære at den negative trenden har snudd. Det er med andre ord ikke grunn til å tro at det er lakselus som er årsaken til bølgedalen i overlevelsen i havet disse årene. Det er imidlertid et problem at de lave Smoltfellen i Daleelven. Foto: Tore Wiers gjenfangstene gjennom de svake årene fører til at

169 Figur 1. Gjenfangster av voksen laks som har vært fra 1 til 3 år i havet (1SV, 2SV og 3SV) som kommer fra grupper av behandlet (B) og ubehandlet smolt (U) satt ut i Daleelven eller i elveosen fra 1997 til 2009. * = signifikant statistisk forskjell mellom de to gruppene. Modifisert fra Skilbrei m. fl. (2013).

7 100

6 80

5 60 4

40 3 Smålaks (%)

Vekt 2-sjø-vinter laks (kg) Vekt 20

1 0 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Smolt utvandringsår Smolt utvandringsår

Figur 2. Vekt av mellomlaks (2-sjø-vinter laks) som Figur 3. Andel av laksen som kom tilbake til elven vandret ut som smolt i perioden 1997 til 2009. Data som smålaks etter ett år i havet. Data fra vill laks fra vill laks i Daleelven, Eidselven og Gloppenelven fra Daleelven, Eidselven og Gloppenelven samt utset samt data fra utsettingene i Daleelven. Forenklet fra tingene i Daleelven. Forenklet fra Skilbrei m. fl. (2013). Skilbrei m. fl. (2013).

170 Gloppenelven. Foto: Ove Skilbrei

den statistiske presisjonen blir dårlig med hensyn Strategien med slep hadde en umiddelbar positiv til muligheten for å påvise eventuelle forskjeller effekt på gjenfangstene, som har lagt på 1-1,7 % mellom behandlingene. For flere av enkeltslippene i snitt (Figur 5). Dette var klart bedre enn utset- er det så få gjenfangster at vi ikke kan trekke noen tingene i elv (Figur 1). En av årsakene til dette er konklusjoner. at det ser ut til å være enklere å få en oppdrettet smolt til å vandre hurtig og målrettet mot havet For å øke overlevelsen til smolten og forbedre esti- når den slippes sammen med flere tusen andre fra matene, ble grupper av smolt slept utover fjorden en merd i brakkvann eller sjøvann, i forhold til å og sluppet direkte i sjøvann fra 2007 (Figur 4). En slippe dem direkte i en elv. Det kan også ha bidratt gruppe ble slept det første året, og etter hvert har til forbedringen at smoltens mulige eksponering til slep til slipplokaliteter enten i indre eller ytre fjord- aluminium i brakkvannslagene i fjorden ble redusert. område nesten tatt helt over som slippmetodikk i Aluminium som har blitt mobilisert av sur nedbør Daleprosjektet. Årsakene til omleggingen var de og transportert med elvevannet til fjordene rundt positive erfaringene med slep fra Vosso-prosjektet Osterøy (Barlaup 2008) medførte tidvis dødelighet samt ønsket om å få smolten fort ut i vann med den gang det ble oppdrettet laks i merder i fjorden høy saltholdighet. Forsøk med smolt med akustiske (Bjerknes m. fl. 2003). Ikke-toksiske former av alu- sendere hadde i tillegg vist at smolten som ble satt minium i ferskvann kan bli transformert til toksisk ut i ferskvann kunne bruke lang tid for å komme seg aluminium som kan felle ut på fiskens gjeller (Teien ut i saltere vann. Fordi beskyttelsen mot lakselus m. fl. 2006), som så kan påvirke smoltens fysiologi svekkes over tid, og fordi de indre fjordområdene og redusere dens overlevelse (Kroglund & Finstad vanligvis har for lav saltholdighet for lakselus, så 2003; Finstad m. fl. 2007). var det en metodisk fordel at smolten fikk hjelp på veien ut mot det saltere vannet på kysten.

171 Figur 4. Utsettingssteder i Daleelven og ved elveosen (røde sirkler) fra 1997 til 2009, og lokaliteter der smolt har blitt slept og sluppet i fjordsystemet fra og med 2007 (gule sirkler).

Lakselus hadde en klar negativ effekt på overlevelsen 2,0 Behandlet til smolten som ble slept i 2007, men det var ingen Ubehandlet tydelige forskjeller mellom behandlet og ubehandlet 1,5 smolt de to påfølgende årene. Gjenfangstene vari- * * erte imidlertid mye (gjerne med en faktor på 2-3) 1,0 mellom ulike grupper som er sluppet ulike steder, og på forskjellige dager. Overlevelsen blir høyst Gjenfangst (%) 0,5 uprediktabel, sannsynligvis fordi en rekke forhold * som strøm, mattilbud og predasjonstrykk varierer 0,0 2007 2008 2009 2010 2011 mer eller mindre tilfeldig i fiskens vandringsrute. For Utsettingsår utsettingene i 2010 er det etter to års gjenfangst er klar tendens til en forskjell mellom gruppene. Slippene innenfor Nordhordlandsbroen gitt mer enn Figur 5. Gjenfangster av behandlet (T) og ubehandlet dobbelt så mange gjenfangster av behandlet som smolt (U) satt ut ulike steder i fjordsystemet fra av ubehandlet smolt. Dette kan skyldes at fersk- 2007 til 2010. Det var ett slipp i fjorden 2007, ellers vannslaget i de indre delene av fjorden var vekk i sammenslåtte data fra 3-5 slipp hvert år. Foreløpige 2010 pga. uvanlig lav avrenning seint på vinteren data fra 2010 og 2011 i påvente av kommende gjen- og utover sommeren. Ferskvann beskytter vanligvis fangster. * = statistisk signifikant forskjell mellom de fisken mot lakselus i dette området når snøsmel- to gruppene. tingen har kommet godt i gang (Skilbrei 2012). I 2010 ble lakselus, mot normalt, også et problem for oppdretterne av regnbueørret i fjordsystemet.

172 Selv om smittepresset av lakselus ikke er så høyt rundt regnet 15 % av smolten har dødd som følge at smolten dør, så kan den bli negativt påvirket. av lakselusinfeksjon, men anslaget har et betyde- Ubehandlet smolt fra 2002 vokste klart dårligere det lig konfidensintervall som nok er forårsaket av at første året i havet enn beskyttet smolt og var ca 10 effekten av lakselus er så ujevnt fordelt mellom % mindre da den kom tilbake som smålaks (Skilbrei gruppene – enten ingen effekt på mange grupper og Wennevik 2006). Det var en trend de fleste årene eller klare effekter når smolten har truffet mye lakse fra 1997 til 2009 at ubehandlet smålaks var litt lus. I henhold til nylige ekspertvurderinger som har mindre enn behandlet (Figur 6), noe som indikerer hatt til hensikt å karakterisere betydningen av lakse at det var lakselus til stede i utvandringsruten også lus på ville populasjoner (Anon 2011; Taranger m. fl. de årene da lakselusnivået ikke var høyt nok til å 2012), så innebærer dette nivået at lus har hatt en forårsake direkte dødelighet hos ubeskyttet smolt. moderat populasjonsreduserende effekt. Figur 6 viser også tydelig at veksten til smålaksen I hvilken grad lakselus påvirker en vill bestand vil varierer kraftig fra år til år, uavhengig av behandling nok avhenge av dens tilstand. Man kan godt tenke mot lakselus, og kan antyde at forholdene i havet seg at en livskraftig bestand vil klare seg utmerket igjen har blitt dårligere for laksen fra 2010 til 2011. gjennom det lakselusnivået vi har registrert i denne En samlet vurdering av alle utsettingene i perio- forsøksserien, for eksempel med hensyn på å oppnå den 1997 til 2009 viser at variasjonen i gjenfangst gytebestandsmålet for elven. I perioder med gode mellom ulike år er svært stor. I tillegg ser vi at forhold i havet kan den økte overlevelsen langt på utsettingsmetodikk og tidspunkt for utsetting har vei kompensere for andre negative påvirkninger. stor betydning for fluktuasjoner i overlevelsen til Situasjonen kan derimot være en annen for en sår- utsatt laksesmolt. Lakselus hadde en tydelig effekt bar fåtallig bestand, for eksempel når overlevelsen på kun 3 av utsettingsgruppene. På tross av dette i havet er naturlig lav og/eller det er et høyt innslag har lakselus en statistikk påvisbar effekt på over- av rømt oppdrettslaks på gyteplassen som kan true levelsen i totalmaterialet. Forholdstallet mellom den genetiske integriteten til bestanden. I slike til sannsynligheten for at en behandlet eller ubehandlet feller kan det få mer uheldige følger om bestandens fisk blir fanget er 1,17:1 (konfidensintervall 1,03:1 fekunditet reduseres som følge av lakselus. - 1,32:1) (Skilbrei m. fl. 2013). Dette innebærer at

3.0

2.5

2.0

1.5

Vekt smålaks (kg) Vekt 1.0

0.5

0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Utsettingsår

Figur 6. Vektene til gjenfanget smålaks (1-sjø-vinter laks) fra utsettingene 1997 til 2011 som enten ble behandlet mot lus (blå firkant og heltrukken linje) eller ikke (rosa sirkel og stiplet linje). Fra Skilbrei m. fl. (2013). Foreløpige data fra 2011.

173 12.1 Referanser Skilbrei OT, Finstad B, Urdal K, Bakke G, Kroglund F & Strand R (2013) Impact of early salmon louse Anon. (2011). Kvalitetsnormer for laks – anbefalinger (Lepeophtheirus salmonis) infestation, and differen- til system for klassifisering av villaksbestander. ces in survival and marine growth of sea-ranched Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Atlantic salmon (Salmo salar) smolts 1997 – 2009. nr 1, 105 s. Tilgjengelig på: www.vitenskapsradet.no. Journal of Fish Diseases, doi:10.1111/jfd.12052. Barlaup B.T. (2008) Nå eller aldri for Vossolaksen – Taranger G.L., Svåsand T., Bjørn P.A., Jansen P.A., anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og Heuch P.A., Grøntvedt R.N., Asplin L., Skilbrei O.T., trusselfaktorer. DN-utredning 2008-9. (in Norwegian) Glover K., Skaala Ø., Wennevik V. & Boxaspen, K. Tilgjengelig på http://www.dirnat.no/ content/632. (2012) Forslag til førstegenerasjons målemetode Bjerknes V., Fyllingen I., Holtet L., Teien H.C., Ros- for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til seland B.O. & Kroglund F. (2003) Aluminium in acidic genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og river water causes mortality of farmed Atlantic påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende Salmon (Salmo salar L.) in Norwegian fjords. Marine laksefiskbestander. Fisken og havet, 13-2010 Hav- Chemistry 83, 169-174. forskningsinstituttet; Veterinærinstituttets rapport- serie Nr. 7-2012 Tilgjengelig på: www.imr.no. Glover, K. A., Samuelsen, O. B., Skilbrei, O. T., Boxas- pen, K., and Lunestad, B. T. (2010) Pharmacokinetics Teien H.C., Standring W.J.F. & Salbu B. (2006) Mobili- of emamectin benzoate administered to Atlantic zation of river transported colloidal aluminium upon salmon (Salmo salar L.) smolts by intra-peritoneal mixing with seawater and subsequent deposition injection. Journal of Fish Diseases 33, 183-186. in fish gills. Science Of The Total Environment 364, 149-164. Finstad B., Kroglund F., Strand R., Stefansson S.O., Bjørn P.A., Rosseland B.O., Nilsen T.O. & Salbu B. (2007) Salmon lice or suboptimal water quality - Reasons for reduced postsmolt survival? Aquaculture, 273, 374-383. Kroglund F. & Finstad B. (2003). Low concentrations of inorganic monomeric aluminum impair physio logical status and marine survival of Atlantic salmon. Aquaculture 222, 119 – 133. Skilbrei, O.T. and Wennevik, V. (2006) Survival and growth of sea-ranched Atlantic salmon, Salmo salar L., treated against sea lice prior to release.-ICES Journal of Marine Science, 63: 1317-1325. Skilbrei, O. T., Glover. K., Samuelsen, O., Lunestad, B.T. (2008) A laboratory study to evaluate the use of emamectin benzoate in the control of sea lice in sea-ranched Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aqua- culture, 285; 2-7. Skilbrei, O. T., Wennevik, V., Dahle, G., Barlaup, B. and Wiers, T. (2010) Delayed smolt migration of stocked Atlantic salmon parr (Salmo salar). Fisheries Management and Ecology 17: 493 – 500. Skilbrei OT (2012) The importance of escaped farmed rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) as a vector for the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) depends on the hydrological conditions in the fjord. Hydrobiologia 6686, 287-297. Slep av smolt. Foto: Ove Skilbrei

174 ville laksefisker og oppdrettsfisk, slik at i de fleste 13 Patogener hos tilfeller vil kontaktsmitte eller direkte smitte kun forekomme i svært begrenset omfang. Unntak kan Vossolaksen være de tilfeller hvor patogenet har lang overlevelse utenfor verten (eks. lakselus). Problemer knyttet til i perioden følgende patogener hos vill laksefisk kan derfor tenkes å bli forsterket som et resultat av oppdrett 2009 – 2011 av laksefisk: Virus; ILA virus, PD virus (SAV), IPN virus, PRV (asso- Are Nylund, Institutt for Biologi, Universitetet i siert med HSMB), EIBS virus (Tabell 1). Bergen, 5020 Bergen [email protected] Bakterier; gjellepatogener-epitheliocystis (kanskje Aeromonas salmonicida og Renibacterium I et naturlig system skal en ikke forvente at pato salmoninarum i de tilfeller hvor rømt oppdretts gener skal representere et alvorlig problem for over laks går opp i vassdrag) (Tabell 1). levelsen til ville bestander av laksefisk. Vassdrag Parasitter; L. salmonis, og kanskje Parvicapsula og fjordsystemer påvirkes imidlertid av en rekke pseudobranchicola, Paranucleospora theridion, og endringer som er en følgekostnad av samfunnsutvik- Eubothrium sp. (Tabell 2). lingen nasjonalt og internasjonalt. Lokal påvirkning har i en rekke år vært knyttet til landbruk, havbruk, Lakselus er et kjent problem for lokale ørret og fangst og regulering av vassdrag (kraftproduksjon). laksepopulasjoner og en viktig faktor er den lange Andre typer påvirkning er knyttet til introduksjon av overlevelsen til spredningsstadiene (nauplier og nye arter (eks. Gyrodactylus salaris), sur nedbør, og copepoditter) utenfor verten. Tilsvarende lang (og naturlige eller menneskeskapte endringer (tempera- betydelig lengre) overlevelse utenfor verten vil også tur økning), og andre endringer i miljøet. Totalt dreier de andre tre nevnte parasittene ha. Dermed kan det seg om kompliserte sammenhenger hvor det kan det bygges opp et betydelig smittepress i kystom- være vanskelig peke på den viktigste påvirknings rådene hvor ville populasjoner av laks og ørret vil faktor for det enkelte vassdrag. Nedenfor vil det kunne forekomme. Det foreligger imidlertid ingen bli fokusert på patogener hos villaks i Vosso, dvs studier av en eventuell effekt av oppdrett av laks patogener som også forekommer hos oppdrettet med henblikk på økt forekomst av Eubothrium sp., laksefisk i de nære kystområder til dette vassdraget. P. pseudobranchicola og P. theridion. Slike studier er imidlertid påbegynt ved Universitetet i Bergen Oppdrett av laksefisk er også oppdrett av en (Fiskesykdomsgruppen ved BIO). rekke patogener som har disse som vert og en slik oppdyrking kan få konsekvenser for ville Hvordan kan en så måle en eventuell påvirkning av bestander av laksefisk under visse forutsetninger. oppdrett på ville populasjoner av laksefisk, dvs A) Disse forutsetningene er: a) type patogen, b) hvordan kan en klarlegge om patogener produsert spredningsveier, c) livssyklus, d) naturlige reservoar i oppdrett smitter til villfisk, og B) hvordan kan en arter osv. Et kjent eksempel på parasitter som dyrkes vise at dette økte smittepresset har konsekvenser i oppdrett og som har konsekvenser for villfisk er for villfisken? lakselus (Lepeophtheirus salmonis) (Krkosek et al I. En mulighet er å undersøke ville populasjoner 2012), men det kan ikke utelukkes at også andre med henblikk på prevalens og densitet/intensitet patogener dyrkes opp i slike mengder at de utgjør av patogener før og etter oppstart av oppdrett et problem for ville populasjoner av laksefisk. lokalt eller før og etter reduksjon/nedleggelse av På grunn av strukturen i laksenæringen er det rimelig oppdrett lokalt. Slike tidsstudier vil vise om slike å anta at ingen ferskvanns-patogener skal øke i endringer fører til endringer i lokal patogenbe- problemgrad som en følge av lakseoppdrett. Unn lastning. Dessverre foreligger det få eller ingen taket vil være de tilfeller hvor rømt oppdrettslaks går gode studier av patogener i ville laksepopula- opp i elver og vassdrag. Der hvor laksoppdrett kan sjoner før oppdrett knyttet til elver i Hordaland. tenkes å bidra til økte problemer for ville laksefisker I samarbeid med kultiveringsanlegget i Vosso er i sjøfasen. På grunn av atferden til laks og ørret har vi imidlertid startet et tidsstudium (stamfisk vil det være lite eller ingen direkte kontakt mellom samlet inn i perioden 2009 til 2012) som vil gi

175 Tabell 1. Eksempler på virus og bakterier hos laks.

Virus Sykdom ISAV- Infeksiøs lakseanemi virus ILA SAV- Salmonid alfavirus PD IPNV- Infeksiøs pankreasnekrose virus IPN PRV- Piscine reovirus HSMB - hjerte skjellmuskelbetennelse PMCV- Piscine mycarditis virus CMS-hjertesprekk ASPV- Atlantic salmon paramyxovirus Gjellebetennelse SGPV- Salmonid gjellepoxvirus Gjellebetennelse EIBS virus Anemi, Påvirker røde blodceller Herpesevirus hudskader Bakterier Aeromonas salmonicida Furunkulose Listonella anguillarum Vibriose Vibrio salmonicida Kaldtvannsvibriose Moritella viscosa Vintersår Renibacterium salmoninarum Bakteriell nyresyke, BKD Yersinia ruckeri Yersinose, enteric redmouth disease (ERM) Flavobacterium psychrophilum ”Saddleback disease”, bacterial cold water disease Tenacibaculum spp. Hudsår, skader på snuteparti Piscirickettsia salmonis Piscirikettsiose Ca. Piscichlamydia salmonis Gjelleforandringer, ferskvann og sjø Ca. Clavochlamydia salmonicola Gjelleforandringer, ferskvann Ca. Branchiomonas cysticola Gjelleforandringer, sjø

Tabell 2. Eksempler på parasitter hos laks.

Ichthyobodo spp. Gyrodactylus spp. Cryptobia sp. Discocotyle saggittata Neoparamoeba spp. Cryptocotyle lingua Chilodonella sp. Diplostomum spp. Capriniana sp. Tarm-ikter Riboscyphidia sp. Diphyllobothrium spp. Apiosoma sp. Proteocephalus sp. Trichodina spp. Eubothrium spp. Hexamita sp. Krassere Spironucleus sp. Anisakis simplex Paranucleospora theridion Capillariidae Chlomyxum spp. Hysterothylacium aduncum Kudoa thyrsites Pseudoterranova decipiens Parvicapsula pseudobranchicola Caligus elongatus Tetracapsula bryosalmonae Lepeophtheirus salmonis Myxobolus cerebralis Salmincola salmonea Ichthyophonus hoferi Argulus sp.

176 en oversikt over dagens situasjon. Ved en even- med forskjellige patogener kan ha for laksefisk. tuell endring i oppdrettsaktivitet i området vil Tilsvarende forsøk må imidlertid også utføres en i følgende år kunne undersøke om dette har på ville laksefisker fra forskjellige vassdrag. I et konsekvens for patogenbelastningen på Vosso smitteforsøk med ILA virus på smolt av Vosso- laksen. laks og oppdrettslaks syntes som om Vosso-laksen var mindre mottakelig for dette viruset. Ved den II. En annen tilnærming til problemet er å under- smittedosen som ble benyttet ble det likevel oppnådd søke populasjoner av ville laksefisker i områder høy dødelighet hos Vosso-laksen. Det er uten tvil med og uten oppdrett. Denne tilnærmingen kan behov for omfattende studier av effekten av utvalgte kanskje gi noen svar i forhold til enkelte pato- patogener på ville laksefisker. gener, men det er viktig å være klar over at den naturlige forekomsten av patogener kan variere mye fra område til område (en skal for eksempel 13.1 Stamfisk fra Vosso ikke forvente å finne samme prevalens og intensitet/densitet av patogener hos ville laksefisker Studier av utvalgte paogener hos stamfisk av i Hordaland og Finnmark). Vosso-laks er foretatt av to hovedfagsstudenter (Øystein Staveland 2010, Geir Schriwer 2012) ved III. Genotyping av patogener er blitt mer og mer Universitetet i Bergen (Fiskesykdomsgruppen ved vanlig de siste 10 årene og kan benyttes på Institutt for Biologi). I tillegg har Heidrun Plarre og alle reproduserende organismer inkludert virus. Patricia Apablaza bidratt i kartlegging av patogener Hvis det viser seg at patogenene hos villfisk hos denne fisken. En rekke andre hovedfagsstudenter er andre genotyper en de en finner lokalt hos og forskere har dessuten bidratt til innsamling oppdrettsfisken så vil det være en klar indikasjon av materialet. Alt materiale har vært samlet inn på at det ikke er lokalt oppdrett som er kilden i samarbeid med klekkeriet på Voss (Henden) og til smitten. forsker ved Uni-miljø Bjørn Barlaup. Alt materiale IV. Det brukes en rekke kjemikalier til bekjempelse fra perioden 2009 til 2012 er lagret ved Institutt av lakselus og Eubothrium spp. i oppdrett. Dette for biologi, UiB. har ført til utvikling av resistens hos ett høyt Materialet fra Vosso omfatter fisk samlet inn over antall av disse patogenene. Hvis slike resistente en fire års periode, men det er kun materialet fra patogener påvises hos ville laksefisker vil det 2009 til 2011 som er bearbeidet. I de to første derfor være rimelig å anta at smittekilden er årene, 2009 – 2010, ble det samlet in 30 stamfisker lakseoppdrett. hvert år, mens materialet fra 2011 er langt mer V. En siste mulighet er å kartlegge og sammenligne omfattende og inkluderer i tillegg til 30 stamfisk prevalens og intensitet/densitet hos oppdrettsfisk og et høyt antall fisk fanget ved Nautoneset, med tilsvarende forekomst hos ville laksefisker. Skolmen og Furnes. Så langt er fisken undersøkt Hvis en finner en klar og sammenfallende for følgende patogener: ILAV, SAV, PRV, PMCV, ASPV, sammenheng mellom høy forekomst av enkelte Candidatus Branchiomonas cysticola, Flavobacterium patogener i oppdrett med tilsvarende høy psychrophilum og Paranucleospora theridion. forekomst hos villfisk og vice versa, så kan dette Det har ikke vært mulig å påvise ILAV, SAV, ASPV være en indikasjon på at oppdrett produserer et og PMCV i noen av fiskene fra Vosso. ASPV er et økt smittepress på villfisken. En skal her være relativt sjelden virus hos oppdrettsfisk i Hordaland, klar over at antall ville laksefisker er neglisjerbart mens de andre tre virusene må ansees å være i forhold til det antall som finnes i oppdrett. vanlig forekommende hos oppdrettslaks i dette Ved en eventuell påvisning av økt smittepress fylket. Den mest vanlig forekommende varianten fra oppdrett til villfisk vil neste steg være å vise av ILAV er lavvirulent (ikke sykdomsfremkallende) om økt forekomst av disse patogenene har en og forekommer i majoriteten av populasjoner av negativ påvirkning på villfisken. Dette er alt vist for oppdrettslaks og er i tillegg funnet i ville laksefisker lakselus, men for andre patogener mangler denne i flere elver på Vestlandet (Plarre 2011). Dette er et forskningen i stor grad. Det foreligger imidlertid virus som er godt tilpasset en sameksistens med et høyt antall smitteforsøk på oppdrettslaks med laks og ørret i Norske vassdrag, er i sin lavvirulente en rekke forskjellige patogener. Disse forsøkene form ingen trussel for villfisken. De høyvirulente gir indikasjoner på hvilke konsekvenser påslag variantene, som kan oppstå i oppdrett, kan

177 kanskje utgjøre en lokal trussel hvis rømt smittet laks i Norske vassdrag og prevalens av dette viruset oppdrettslaks gå opp i elvene. De høyvirulente ILAV i Vosso fremgår av tabell 3. Hos stamfisken i Vosso synes å kun utgjøre en trussel for laks og ikke for er prevalens over 60 % alle årene, men dette er ørret. sannsynligvis et resultat av horisontal spredning mellom fisk som holdes i kar før stryking. Resultatene SAV er svært vanlig forekommende i oppdretts fra lokalitetene Nautoneset, Skolmen og Furnes populasjoner på Vestlandet og i Hordaland, og er viser en betydelig lavere prevalens av PRV enn hos i tillegg påvist i flere elver på Vestlandet. Viruset stamfisken. Prevalensen er også betydelig lavere ved synes ikke å drepe frisk laks som holdes under gode disse lokalitetene enn det som er oppgitt for Vosso forhold, dvs også dette viruset synes å være godt av Garseth et al (2012) for perioden 2007 – 2009. tilpasset laksefiskenes biologi. De høye tapene som Det er usikkert om PRV har negativ påvirkning på er assosiert med SAV i oppdrettsanlegg synes å være villaks. en konsekvens av infeksjon med viruset i tillegg til tilstedeværelse av en rekke andre patogener, eller at fisken holdes under suboptimale forhold. To varianter av SAV (SAV3 og SAV2) er påvist i Norge, men det er kun SAV3 som er til stede i Hordaland. En antar at SAV2 kan være introdusert til Norge med import GU994020 av smolt fra Skottland. Både SAV2 og SAV3 har vært påvist i ferskvann hos laksefisk. Det foreligger Rogaland 2011 ingen data som kan gi et klart bilde av eventuelle konsekvenser av SAV smitte i ville laksepopulasjoner. Rogaland 2011

PMCV er vist å være årsak til hjertesprekk (CMS) Finnmark 2012 som er en relativt vanlig sykdom hos laksefisk i oppdrett. Viruset antas å ha et reservoar hos marin BC-Canada 2011 fisk i tilegg til oppdrettslaks i sjø. Vi har kun påvist 100 dette viruset hos villaks i en elv i Rogaland. Det er Russland 2012 uvisst om dette viruset utgjør en trussel for villaks Etneelva 2009 hvis denne skulle bli utsatt for massiv smitte fra 100 oppdrettslaks. Finnmark 2012 PRV (piscine reovirus) er sannsynligvis det mest vanlig forekommende viruset hos oppdrettslaks i sjø Vosso 2009 i Norge (nærmere 100% av fisken er positiv). Viruset Vosso 2010 er også funnet hos oppdrettslaks i Britisk Colombia (Canada) og i Chile, - sannsynligvis som et resultat av spredning ved salg av rogn fra Europeisk oppdrett Figur 1. Slektskap mellom PRV fra Vosso i 2009 – og til disse landene. PRV er også relativt vanlig hos 2010 og PRV fra andre områder, inkludert Etne-elva.

Tabell 3. Prevalens av PRV i Vosso i perioden 2009 – 2011. N = antall laks.

2009 2010 2011 N % pos N % pos N % pos PRV 29 72,4 30 60,0 94 36,2 Ct-spenn 22,6 – 36,1 18,4 – 35,6 22,6 – 35,7 Nautoneset Skolmen/Furnes Stamfisk 2011 N % pos N % pos N % pos PRV 30 13,3 34 14,7 30 86,7 Ct-spenn 31,3 – 32,4 24,7 – 35,7 22,6 – 35,8

178 Bakteriene Candidatus Branchiomonas cysticola Mikrosporidien Paranucleospora theridion fore og Flavobacterium psychrophilum er relativt vanlig kommer hos tilnærmet all laksefisk i oppdrett på forekommende hos stamfisk i Vosso. Ca. B. cysticola Vestlandet. Denne parasitten har to utviklingssykluser har tilnærmet 100 % prevalens i stamfiskuttakene i laks og en i lakselus (Figur 3). Laksen smittes og på lokalitetene Nautoneset, Skolmen og av sporer som frigis fra lakselus. Disse sporene Furnes. Tilsvarende prevalens er også vanlig hos ”skyter” smittestoffet inn i gjellene til laksen og oppdrettslaks i Norge. Bakterien, som regnes som den første oppformeringen skjer i gjelleepitel og i en gjellepatogen, er en ren marin bakterie, men vil leukocytter hos fisken. Parasitten er assosiert med følge med fisken inn i ferskvann. Betydningen av gjellesykdom og høy dødelighet hos laks i oppdrett. denne bakterien for laksen helse er ukjent. En kan observere gjellepatologi ved ct-verdier lavere enn 25. Forekost av P. theridion hos Vosso laksen Prevalens av F. psychrophilum fremgår av tabell fremgår av tabell 5. Parasitten som kun smitter 4. Denne bakterien kan gi sykdom og dødelighet i sjøfasen har nærmere 100 % prevalens hos all hos lakseyngel i klekkeri for vill-laks (Figur 2). laksen fra Vosso. I tillegg kommer at enkelte fisk har Smittetidspunktet for Vossolaksen fra 2011 er relativ lav ct-verdi (lavere enn 25) noe som indikere vanskelig å fastslå. Det har vært utbrudd av at laksen er negativt påvirket av parasitten. Det denne bakterien hos regnbueørret i Osterfjorden er vist at parasitten må ha temperaturer over 10 og smitten kan komme fra slike anlegg, men det ºC for at utviklingen i laksen skal kunne foregå, er også fullt mulig at fisken er smittet fra andre og lavere temperatur i stamfiskkarene kan være ”ferskvannskilder” i fjordsystemet. Genetisk sammen forklaringen på at gjennomsnittlig ct-verdi hos fisken ligning av bakterien fra Vosso-stamfisken og fra ett fra Nautoneset var 26.2 mens den var 29.9 hos regnbueørretanlegg i Osterfjorden viste at disse var stamfisken. Det er ikke kjent om laks som er tungt forskjellige (Apablaza et al. 2012). infisert med P. theridion, med påfølgende gjelleskader,

Tabell 4. Prevalens av Flavobacterium psychrophilum i Vosso i 2011. N = antall laks.

2011 Nautoneset Skolmen/Furnes Stamfisk N % pos N % pos N % pos 30 63,3 34 79,4 30 100,0 Ct-spenn 22,0 – 32,8 21,6 – 32,7 20,8 – 32,2

Figur 2. Laks i klekkeri infisert med F. psychrophilum.

179 vil ha problemer med å gå opp i elvene for å gyte. 13.2 Litteratur Den høye prevalens og densitet av P. theridion hos Vosso laksen er sannsynligvis et resultat av den Patricia Apablaza, A. D. Løland, Ø. J. Brevik, P. Ilardi, J. høye produksjon av lakselus i oppdrett på kysten av Battaglia, A. Nylund (2012). Genetic variation among Vestlandet. Konsekvensene av dette for villfisken på Flavobacterium psychrophilum isolates from wild and Vestlandet bør utredes. farmed salmonids in Norway and Chile. J Appl Microbiol. 2013 Jan 5. doi: 10.1111/jam.12121. [Epub ahead of print]. Åse H. Garseth, Fritsvold C, Opheim M, Skjerve E, Biering E (2012). Piscine reovirus (PRV) in wild Atlantic salmon, Salmo salar L., and sea-trout, Salmo trutta L., in Norway. J Fish Dis. Martin Krkosek, Revie CW, Gargan PG, Skilbrei OT, Finstad B, Todd CD (2012). Impact of parasites on salmon recruitment in the Northeast Atlantic Ocean. P. Royal Soc. B. Heidrun Plarre (2011). Infectious salmon anaemia virus (ISAV): Evolution, genotyping, reservoirs and transmission. Dr.grads avhandling ved Institutt for Figur 3. Lakselus infisert med P. theridion (mørke biologi, UiB. inklusjoner). Lus nummer 3 er uten synlig infeksjon. Geir Schriwer (2012). Kartlegging av patogener hos villaks (Salmo salar L.) på Vestlandet. Masteroppgave ved Institutt for biolog, UiB. Øystein Staveland (2010). Prevalence and densities of Paranucleospora theridion in wild Atlantic salmon (Salmo salar L.) and sea trout (Salmon trutta L.) in selected areas in Western Norway. Masteroppgave ved Institutt for biolog, UiB.

Tabell 5. Prevalens av Paranucleospora theridion i Vosso i perioden 2009 – 2011. N = antall laks.

2009 2010 2011 N % pos N % pos N % pos P. theridion 29 93,1 30 95,0 94 100,0 Ct-spenn 18,8 - 32,4 19,8 - 35,6 19,7 - 37,0 Nautoneset Skolmen/Furnes Stamfisk 2011 N % pos N % pos N % pos P. theridion 30 100,0 34 100,0 30 100,0 Ct-spenn 19,8 – 31,9 19,7 – 33,3 20,5 – 37,0

180 ved Havforskingsinstituttet i ei rekkje bestillingar frå 14 Bruk av DNA Fiskeridirektoratet, har dokumentert dette (Glover et al. 2008; Glover 2010). verktøy i arbeidet Dei siste 10-15 åra er DNA også blitt eit sentralt verktøy i identifisering og forvalting av ville med å karakterisera bestandar av både anadrome laksefiskar og marine artar. Vossolaksen er ein av dei best undersøkte og bevara villaksbestandane i Noreg, og det skuldast både betydninga bestanden har hatt gjennom historisk tid, Vossolaksen storleiken på Vossolaksen, og dessutan samanbrotet i bestanden på slutten av 1980 talet. Sidan det no er muleg å henta DNA med høg kvalitet frå Øystein Skaala, Kristian Meyer, Michael Møller gamle arkiverte lakseskjel, har desse samlingane Hansen og Kevin A. Glover, Havforskingsinstituttet av historisk materiale fått eit heilt nytt bruksområde. Ved hjelp av DNA i gamle lakseskjel kan vi no laga Bruken av DNA materiale i studiar av ville planter og gode profilar på bestandane slik dei var for 30 dyr og i forvaltinga av biologiske naturressursar har eller 100 år sidan, før dei største menneskeskapte auka kraftig dei siste 15-20 åra. I dette kapittelet påverknadsfaktorane hadde teke til å verka på skal vi gje ei kortfatta oppsummering av våre bestandane. genetiske undersøkingar av Vossolaksen, og ein peikepinn på korleis DNA analysar kan vera til I 2006 publiserte Havforskingsinstituttet den nytte i det vidare arbeidet med å ta vare på denne første undersøkinga der DNA verktøyet var nytta bestanden framover. for å undersøkja eventuelle endringar i Vossolaksen sin genetiske komposisjon (Skaala et al. 2006). Registreringa av rømt oppdrettslaks langs Norske Undersøkinga viste tydelege endringar i bestanden kysten, i havområda og i vassdraga (sjå td. Lund et frå 1980, og fram til gytefisken på midten av 1990 al. 1991; Ferguson et al. 2007), utløyste atskilleg talet, og vidare til smolten i 2003. Resultata viste bekymring for dei ville laksebestandane. Rømming også at innblanding av rømt oppdrettslaks var den er uønska både av forvaltingsstyresmaktene og av mest sannsynlege årsaka til endringane. havbruksnæringa sjølv, og arbeidet for å redusera rømming har fått stadig større merksemd. Likevel I det pågåande arbeidet med laksebestandane i rømer det laks frå oppdrettsanlegg, og det er særleg Osterfjordsystemet, arbeider vi no med å identifisera den delen som vandrar opp i vassdraga og deltar i gytefisk i Vosso som passar inn i den historiske gytinga som forårsakar problem. Fleire undersøkingar profilen til Vossolaksen. Dette arbeidet har avdekka har dokumentert at rømlingar gyter i gyteområda til at medan det var ein klar positiv samanheng mellom villaksen (sjå td. Lura and Sægrov1991; Fleming et geografisk og genetisk avstand i det historiske al. 1996; Clifford et al. 1998a, 1998b; Crozier 2000). materialet, er det ikkje ein slik relasjon mellom I tillegg til fleire teoretiske arbeid og modellstudiar bestandane i nyare tid (Figur 1). Reduksjonen i Fst (sjå td. Mork 1991; Hindar et al. 2006; Diserud et verdi (mål for genetisk skilnad mellom prøvar) frå al. 2010), fins det empiriske undersøkingar som 0.0257 (p=0.0001) i det historiske materialet til omhandlar effekten av genflyt frå oppdrettslaks 0.0088 (p=0.0001) i dei nyare prøvane, illustrerer til villaks. Eitt av dei er utført i Irland under eit EU dette. Bestandane er blitt meir like kvarandre enn dei finansiert prosjekt (McGinnity et al. 1997; 2003) var før. Dette er ei endring som vart postulert mellom eit anna er utført ved NINA i Noreg (Fleming et anna av Mork (1991) basert på hans modelleringar. al. 2000), og eit tredje er nyleg gjennomført i Nye empiriske data stadfestar dermed ei slik Guddalselva av Havforskingsinstituttet (Skaala et homogenisering av bestandane. al. 2012). Oppdrettsselskapa er pålagde å rapportera Ettersom det nasjonale overvakingsprogrammet inn røming som vert oppdaga på anlegget, men basert på DNA profilar hos laks vart utvida ved ein god del av rømingsepisodane vert, av ulike Havforskingsinstituttet, vart det gjort undersøkingar årsaker, ikkje rapportert inn. Difor er dei offisielle i fleire laksebestandar langs kysten frå Østfold til rømingstala å rekna som minimumstal. DNA basert Finnmark, og denne gongen med endå fleire DNA sporing av opphavet til urapportert rømt laks, utført markørar og langt betre statistiske program for

181 0.06 Isolation by distance

0.05

0.04

0.03

0.02

0.01 Genetic distance (Fst/ (1-Fst)

0 0 10 20 30 40 50 60 Geographical distance (km) Figur 1. Samanhengem mellom geo contemporary samples Temporal samples grafisk og genetisk avstand har endra seg over tid.

å analysera genetiske data (Glover et al. 2012). Når vi samanlikna gytefisken i 2008 med profilen Denne undersøkinga, som er den mest omfattande frå 1980, fant vi at mellom 67 og 76%, avhengig undersøkinga av stabilitet i DNA profilar hos laks av kor strenge statistiske kriterie vi la til grunn, av nokon gong, viste klare endringar i 6 av dei 21 gytefisken i 2008 ikkje passa i profilen frå 1980. undersøkte bestandane. Undersøkinga viste også at Det vil i praksis sei, med dei avgrensingane som den genetiske skilnaden mellom bestandane som vert ligg i materiale og metode, at mellom 24 og 33% påverka av rømt oppdrettslaks minkar, dvs. dei vert av gytebestanden var lik den gamle Vossolaksen meir og meir like. Arbeidet omfattar ein inngåande (Glover et al. 2012). Analysane våre viser også at analyse av årsaker, og det vart konkludert med at medan det i det historiske materialet avteiknar seg 3 endringa ikkje kunne vera forårsaka av tilfeldige ulike laksegrupper i Osterfjorden, (Figur 3) har dette endringar knytta til bestandsreduksjonar men blitt redusert til maksimalt to grupper i nyare tid. mest truleg av innkryssing av rømt oppdrettslaks. I arbeidet med å byggja oppatt Vossobestanden, var Vossolaksen var ein av bestandane med store det ønskjeleg å få testa materialet i Genbanken for endringar. I Figur 2 illustrerer kvar farge (grøn, blå, laks, for å undersøkja om dette materialet samsvarar raud) kvar sine genetiske grupper av laks, og ein med den gamle profilen til Vossolaksen. Vi nytta då kan sjå korleis bestanden har endra seg frå 1980 Genbanken sitt skjelmaterialet av gytefisk, innsamla (VossoH) til 2008 (VossoC). i Vosso i åra 1993 til 1996 og samanlikna desse

Figur 2. Struktur analyse av fire prøvar frå Vosso med til saman 205 individ: Vosso H( gytefisk 1980), Vosso I1 (smolt 1993-96), Vosso I2 (smolt 2007-08) og Vosso C (gytefisk 2008).

Figur 3. Strukturanalyse av det historiske materialet i fire av bestand ane i Osterfjordsystemet, basert på 15 DNA markørar. Kvar søyle representerer eitt individ og fargane illustrerer tre ulike genetiske grupper.

182 individa med individa samla inn i 1980. Det viste 14.1 Konklusjonar: seg at desse to prøvane av Vossolaks er svært like, td målt ved Fst verdiane (mål for genetisk • Laksebestanden i Vosso er tydeleg forandra over skilnad mellom prøvar). I praksis tyder dette at tid når vi samanliknar smoltmateriale i 2007 og 2008 • Ein betydeleg del av gytarane (om lag 67-76%) (inkludert den feittfinneklipte smolten som har i 2008 passa ikkje inn i profilen til den gamle opphav i Genbanken), med prøvane Vosso-1980 bestanden og Genbank-1993/96, så greier ikkje testane å • Endringa skuldast mest truleg immigrasjon av skilja desse to ”baseline-prøvane” frå kvarandre. rømt oppdrettslaks Tilsvarande gjeld når vi samanliknar gytefisken i 2008 med dei to ”baseline prøvane”. For det praktiske • Laksebestandane i Osterfjorden er blitt meir bevaringsarbeidet er ikkje dette noko problem, så genetisk like lenge vi kan identifisera individ som passar profilen • Materialet i Genbanken er svært likt profilen av til Vossolaksen frå Genbanken. Avhengig av kva den gamle Vossolaksen testar vi nytta, ville 50-60% av smolten i 2007 og 2008 passa inn i profilane til anten Genbanken • Mykje (50-60% avhengig av test) av smolten i eller den gamle Vossolaksen. Det var ingen klare 2007/2008 passa inn i profilen til Vossolaksen skilnader mellom den feittfinneklipte smolten og den (Vosso-1980/ Genbanken) umerka. Det må her leggjast til at ulike testar gir • Berre nokre få prosent av smolten i 2007/2008 ulikt høve til ”godkjenning” og alternativt ”eksklusjon” vart forkasta frå profilen til Genbanken av individa, og at dei ulike testane gir noko ulike svar. Dette er metodiske sider vi ønskjer å avklara • Vossolaksen har overlevd i Genbanken i det vidare arbeidet. I det vidare arbeidet vårt • Utan bruk av DNA verktøy vil det vera vanskeleg med Vossolaksen vil vi også leggja vekt på å auka å gjenoppbyggja Vossolaksen presisjonen i identifiseringa av gytefisk ved å skalera opp utvalet av markørar.

183 14.2 Referansar Glover K A, Quintela M, Wennevik V, Besnier F, Sørvik AGE, Skaala Ø. 2012. Three Decades of Farmed Anon 2011. Risikovurdering – miljøvirkninger av Escapees in the Wild: A Spatio-Temporal Analysis norsk fiskeoppdrett. Taranger GL, Boxaspen KK, of Atlantic Salmon Population Genetic Structure Madhun AS,Svåsand T. Fisken og havet, særnummer throughout Norway. PLoS ONE 7(8): e43129. 3-2010. doi:10.1371/journal.pone.0043129. Clifford, SL, McGinnity, P, and Ferguson A. 1998a. Hindar K, Fleming IA, McGinnity P, & Diserud O. 2006. Genetic changes in an Atlantic salmon population Genetic and ecological effects of salmon farming on resulting from escaped juvenile farm salmon. J. Fish wild salmon: modelling from experimental results. Biol. 52: 118-127. ICES J. Mar. Sci. 63: 1234-1247. Clifford SL, McGinnity P, and Ferguson A. 1998b. Lund R, Økland F, and Hansen LP. 1991. Farmed Genetic changes in Atlantic salmon (Salmo salar) Atlantic salmon (Salmo salar) in fisheries and rivers populations of northwest Irish rivers resulting from in Norway. Aquaculture 98: 143-150. escapes of adult farm salmon. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 55: 358-363. Lura H, and Sægrov H. 1991. Documentation of successful spawning of escaped farmed female Crozier WW. 2000. Escaped farmed salmon, Salmo Atlantic salmon, Salmo salar, in Norwegian rivers. salar L., in the Glenarm River, Northern Ireland: Aquaculture 98: 151-159. genetic status of the wild population 7 years on. Fisheries Manag. Ecol. 7: 437-446. McGinnity P, Prodo¨hl P, Ferguson K, Hynes R,O ´ Maoile´idigh N, Baker N, Cotter D, O’Hea B, Diserud OH, Fiske P. & Hindar K. 2010. Regionvis Cooke D, Rogan G,Taggart J, and Cross T. 2003. påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville Fitness reduction and potential extinction of wild laksebestander i Norge. NINA Rapport 622. 40 s. populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a Ferguson A, Fleming IA, Hindar K, Skaala Ø, McGinnity result of interactions with escaped farm salmon. P, Cross T. & Prodöhl P. 2007. Farm escapes, pp. 357- Proceedings of the Royal Society of London, Series 398. In E. Verspoor, L. Stradmeyer & J. L. Nielsen B, 270: 2443e2450. (Eds) The Atlantic Salmon: Genetics, Conservation McGinnity P, Stone C, Taggart JB, Cooke D, Cotter and Management. Blackwell, Oxford. D, Hynes R, McCamley C, Cross T. & Ferguson A. Fleming IA, Jonsson B, Gross MR, and Lamberg A. 1997. Genetic impact of escaped farmed Atlantic 1996. An experimental study of the reproductive salmon (Salmo salar L.) on native populations: use behaviour and success of farmed and wild Atlantic of DNA profiling to assess freshwater performance salmon (Salmo salar). J. Appl. Ecol. 33: 893-905. of wild, farmed and hybrid progeny in a natural river environment. ICES Journal of Marine Science Fleming IA, Hindar K, Mjolnerod IB, Jonsson B, 54: 998-1008. Balstad T, and Lamberg A. 2000. Lifetime success and interactions of farm salmon invading a native Mork J. 1991. One-generation effects of farmed population. Proc. R. Soc. Lond. B Biol. Sci. 267: 1517- fish immigration on the genetic differentiation of 1523. wild Atlantic salmon in Norway. Aquaculture, 98: 267e276. Glover KA. 2010. Forensic identification of farmed escapees: a review of the Norwegian experience. Skaala Ø, Wennevik V & Glover KA. 2006. Evidence Aquacult. Environ. Interact. 1: 1-10. of temporal genetic change in wild Atlantic salmon, Salmo salar L., populations affected by Glover K.A, Skilbrei O T, Skaala Ø. 2008. Genetic farm escapees. ICES Journal of Marine Science assignment identifies farm of origin for a group of 63(7):1224-1233. farmed escaped salmon in a Norwegian fjord. ICES J. Mar. Sci. 65: 921-920. Skaala Ø, Glover KA, Barlaup BT, Svåsand T, Besnier F, Hansen MM, Borgstrøm R. 2012. Family specific performance of farm, hybrid and wild Atlantic salmon progeny in a natural river environment. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 69:1-13.

184 laksefisk henvises det til sammenstillingen gjort 15 Tiltak mot rømt av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i 2011 regnbueaure (Anon. 2011). 15.1.2 Lakselus registrert på rømt Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Ulrich Pulg, regnbueaure i Osterfjordbassenget Bjørnar Skår, Knut Wiik Vollset & Tore Wiers I Osterfjordbassenget er det gjort registreringer som LFI Uni Miljø viser at rømt regnbueørret kan ha til dels høye nivå av lakselus. Under et garnfiske utført i slutten av 15.1 Bakgrunn april og begynnelsen av mai i 1999 ble det fanget 115 regnbueørret som i gjennomsnitt hadde 4,4 I Osterfjordsystemet skjedde det tidlig på 1990-tallet voksne hunnlus (Holst 2004), og ved fangst av 141 en omlegging fra oppdrett av laks til oppdrett av regnbueørret i april 2000 ble det tilsvarende funnet regnbueaure. Utover på 2000-tallet ble det fra i gjennomsnitt 3,6 voksne hunnlus per rømt regnbu- lokale fiskere meldt om jevnlige fangster av regn- eørret (J.C. Holst pers. medd. i Skilbrei & Wennevik bueaure, og det var bekymring for høye rømningstall 2006). I et utvalg rømte regnbueaurer innfanget i og uheldige miljøkonsekvenser. Denne problem Osterfjordbassenget i mars, mai og juni 2009 ble stillingen ble også tatt opp i Vossoprosjektet hvor det i gjennomsnitt registrert henholdsvis 7,6, 4,7 rømt regnbueaure ble registrert i kilenøtene. På og 0,2 voksne hunnlus per fisk (Skilbrei 2012). Det denne bakgrunn ble det som et samarbeid mellom lavere antallet lus funnet på regnbueauren i juni LFI Uni Miljø, Nordhordland Fiskehelsenettverk og skyldes trolig dannelsen av et overflatesjikt med forvaltningsmyndighetene satt i verk et eget prosjekt ferskvann grunnet økt avrenning i sommerhalvåret for å redusere problemet. I dette kapittelet gir vi (Skilbrei 2012). Basert på de ulike registreringene en bakgrunn for hvorfor rømt regnbueaure er et er det rimelig å anta at rømt regnbueaure i enkelte problem og en beskrivelse av iverksatte tiltak i form år kan gi et vesentlig bidrag til produksjonen av av bruk av storruser på anlegg og resultatene fra lakseluslarver i området (Skilbrei & Wennevik 2006). registreringer av rømt regnbueaure i sjø og i elver rundt Osterøy. 15.1.3 Predasjon

15.1.1 Hvorfor er rømt regnbueaure et Regnbueauren kan være en effektiv fiskespiser, og det finnes flere eksempler på at predasjon fra regn- problem? bueaure har desimert eller ført til fortrengning av Regnbueaure er en art som er innført til Norge og stedegne fiskearter (Behnke 2002, Fausch 2008). som har sitt naturlige utbredelsesområde langs En kan derfor ikke utelukke at rømt regnbueaure kan vestkysten av Nord-Amerika og nordøstlige deler spise villfisk i Osterfjordsystemet. Imidlertid er det så av Russland (Quinn 2005). Den globale spredningen langt ikke påvist naturlige byttefisk i mageprøvene av regnbueørret har ført den inn på listen over de fra rømt regnbueaure i Osterfjordsystemet. Derimot 100 verste invaderende arter i verden, utarbeidet av er det funnet at mageprøvene på rømt regnbueaure den internasjonale naturvernorganisasjonen IUCN i Osterfjordsystemet ofte er tomme eller inneholder (World’s Worst Invasive Alien Species, http://www. noe pellets, eller noe som i form kan likne på pellets issg.org/database/species/ecology.asp). Den er også som tangrester, små plantedeler og annet som tyder oppført på norsk svarteliste for innførte arter, hvor på at den rømte fisken har vanskelig for å ta til seg den kategoriseres som en høyrisiko art (Gederaas naturlig næring (Skilbrei 2012). Imidlertid kan dette 2007). Grunnlaget for denne kategoriseringen er være avhengig av rømmingstidspunktet, da det er at regnbueørreten som invaderende art er vurdert vist at regnbueaure som rømmer som post-smolt har å kunne ha negative effekter på naturlig biologisk lettere for å ta til seg naturlig næring enn fisk som mangfold (Gederaas 2007). En er bekymret for at rømmer etter å ha stått over ett år i merd (Rikardsen rømt regnbueaure kan spre parasitter, bakterier & Sandring 2006). Overført til Osterfjordsystemet og virus og at den kan begynne å reprodusere og synes det derfor lite sannsynlig at den «typiske» rømte dermed fortrenge våre stedegne arter av laks og regnbueauren er en fiskespiser, siden den rømte aure. For en mer detaljert gjennomgang av rømt fisken er relativt stor > 1 kg og har tydelig tegn på regnbueaure som trussel for norske bestander av at den har hatt et langt merdopphold.

185 Rømt regnbueørret med mye lakselus fotografert i Radfjorden nord for Bergen i mars 2010. Oppdretterne gjennomfører en rekke tiltak for å redusere lakselusproblemet. Siden regnbueørreten er relativt stasjonær etter rømming kan den som vert for lakselus bidra til å opprettholde produksjonen av lakselus i området uten at fisken kan behandles.

15.1.4 Konkurranse om gytehabitat og oppgraving av gytegroper Laks, aure og regnbueaure velger gytehabitat ut fra klart definerte kriterier med tanke på substrat, vannhastighet og vanndyp (Tautz & Groot 1972, Crisp & Carling 1989, Fleming mfl. 1996). Siden disse artene har overlappende preferanser for gytehabitat er det en risiko for at det kan oppstå konkurranse mellom artene. Siden aure og laks gyter sent om høsten og regnbueauren normalt gyter om våren, vil det være en fare for at regnbueauren graver opp egg som foregående høst er gytt av stedegne arter. Dette er beskrevet som en viktig mekanisme for at regnbueauren delvis eller helt har fortrengt aurebestander (Hayes 1987, Scott & Irvine 2000). Tilsvarende er det fra Japan beskrevet at introdusert regnbueaure har gravd opp egg gytt av to stedegne røyearter ( Salvelinus malma og S. leucomaenis) (Taniguchi mfl. 2000), og at dette trolig har bidratt til røyebestandenes negative bestandsutvikling etter at regnbueørreten ble innført. I Osterfjordbassen- get er det gjort filmopptak av regnbueørret som i mars 2009 graver opp laks og/eller aurerogn på Rømt regnbueaure som forsøker å gyte i Arnaelva i en gyteplass i Arnaelva (se eget bilde). I Sverige mars 2009. Gyting synes ikke å være vellykket, men en er slik oppgraving av gytegroper som følge av inn- uheldig effekt var at regnbueauren grov opp eggene ført regnbueørret vurdert som en mulig trussel mot til sjøaure og laks som var gytt høsten i forvegen. bestandene av sjøaure på Gotland (Landegren 1999). Foto Uni Miljø v/Tore Wiers

186 15.2 Resultater og diskusjon fangstene i 2011 (fra 4,3 til 1,3 fisk fanget per uke) tyder derfor på at det var mindre rømt regnbueaure 15.2.1 Tiltak i form av modifiserte i sjøen dette året (se Tabell 1). Med bakgrunn i de storruser på oppdrettsanlegg positive resultatene og de mange driftsmessige erfaringene arbeides det nå med å videreutvikle og I Vossosamarbeidet ble det diskutert mulige tiltak optimalisere denne metoden. for å redusere problemet med rømt regnbueaure. Dette var tema på flere styremøter i Nordhordaland Tabell 1. Antall rømt regnbueaure innfanget ved bruk fiskehelsenettverk (NFN) og på egne møter med av storruser i fjordene rundt Osterøy, i Herdlefjorden oppdretterne. Sommeren 2009 utarbeidet så Uni og Radfjorden, samlet driftstid for rusene og fangst Miljø i samarbeid med NFN en søknad til Fylkes- per uke. Data fra Vossolauget (2010). kommunen for å finne fram til egnede metoder for å fange inn rømt regnbueaure. Søknaden inneholdt 2010 2011 forslag om å benytte en spesialtilpasset storruse, Antall regnbueaure fanget 201 116 kilenot og garn. Søknaden ble ikke innvilget, men Driftstid, antall fangstuker 47 89 resulterte likevel i at det ble satt ut en ekstra kilenot ved Vikne i Sørfjorden i perioden 07.07-31.08.09 og Fangst per uke 4,3 1,3 en modifisert storruse, en såkalt indikatorfelle, på anlegget til Sjøtroll fra og med 22.09.09. Det viste seg at den modifiserte storrusen fungerte godt og 15.2.2 Registrering av rømt regn at den fra slutten av september til begynnelsen av bueaure i sjø og i elver rundt Osterøy desember fanget om lag 120 rømte regnbueaurer. Ved kilenotfiske utført i regi av Vossoprosjektet Til sammenlikning resulterte den langt mer arbeids- er det i nøtene ved Trengereid i perioden 2000 til krevende bruken av kilenoten ved Vikne i løpet av 2012 totalt tatt ut 965 rømte regnbueaurer. Selv nær to måneder en fangst på 68 regnbueaurer. om fangstinnsatsen har variert mellom år viser Gjennom Nordhordland Fiskehelsenettverk ble der fangstutviklingen at det har vært en klar nedgang etter prosjektsamarbeidet mellom Uni Miljø, Sjøtroll i 2011 og 2012 sammenliknet med de foregående og ruseprodusent Jon Løyland videreført. Storrusen årene (Figur 1). Dette gjenspeiler en positiv utvik- ble ytterligere modifisert og tilpasset plassering i ling, som om den fortsetter, vil bety en betydelig tilknytning til oppdrettsanlegg. Hensikten med den forbedring av situasjonen. Resultatene viser også nyutviklede storrusen var både å fange rømt regn- at de rømte fiskene i mindre grad fanges i de indre bueaure rundt anleggene, men også å gi en tidlig fjordområdene mot Vossovassdraget. I kilenøtene varsling ved eventuell rømming. på strekningen Stamnes- Bolstadfjorden er det i Basert på den lovende utprøvingen i 2009 tok så årene fra 2000 til 2012 bare fanget 11 stk. rømte Vossolauget initiativ til utplassering ved sju opp- regnbueaurer. drettsanlegg fordelt på fjordene rundt Osterøy, i I forbindelse med ulike undersøkelser av status for Radfjorden og i Herdlefjorden, seks av disse var laks og sjøaure i elver og bekker i Osterfjordsyste- i drift i 2010. I sesongene 2010 og 2011 fanget met er det også gjort registreringer av eventuelt rusene hhv. 201 og 116 rømte regnbueaurer. I til- rømt regnbueaure. Registreringene er gjort i for- legg ble det fanget en villaks og 16 sjøaure som bindelse med telling av gytefisk ved snorkling, og ble sluppet ut igjen. Andre bifangster var småsei, ved elektrisk fiske for å registrere yngel og ungfisk. makrell, maneter, og driv i form av bl.a. tang og Samlet omfatter disse undersøkelsene de fleste tare. Til tross for bifangstene som krevde ekstra elver og større bekker i Osterfjordbassenget. En røkting var oppdretternes erfaringer i all hovedsak oversikt over lokalitetene som er undersøkt og antall positive (Vossolauget 2010). Driftstiden per ruse per regnbueaurer observert er gitt i Figur 2 og Tabell sesong viser seg å være avhengig av en rekke ulike 2. Generelt viser resultatene at det observeres lite forhold. Rusene må tas opp i perioder med ugunstige regnbueaure i elvene. Unntaket er Arnaelva hvor strøm, begroing, maneter eller andre bifangster og det i 2010 og 2011 totalt ble registrert 45 rømte de driftes ikke etter utslakting når det ikke er fisk i regnbueaure. Alle observasjonene av rømt regnbue anlegget. Den samlede driftstiden for alle rusene var aure er gjort ved snorkling og det er ikke påvist nær dobbelt så lang i 2011 som i 2010. Nedgangen i naturlig rekruttert regnbueaure ved undersøkelsene

187 Bilde viser den spesialtilpassede storrusa som er utviklet i Vossosamarbeidet. Rusa har vist seg å være et effektivt fangsredskap for å fange rømt regnbueaure. Bilde viser ruseprodusent Jon Løyland (bakerst) som demonstrerer montering av indikatorruse hos Sjøtroll Havbruk AS.

Fangst regnbueaure i kilenot ved Trengereid 2000-2012, N = 965 250

200

150

100

50 Figur 1. Fangst av regn- Antall regnbueaure bueaure i kilenøtene ved 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Trengereid i perioden 2000-2012. av ungfisk basert på elektrisk fiske. Gytefisktellingen Holeelva, Vikeelva, Raknes, Tysseelva, Fosnangervåg, gjennomføres i perioden fra slutten av september til og Fotlandsvågen. Flere av elvene, bl.a Loneelva og slutten av november. Siden regnbueauren gyter om Arnaelva ble undersøkt flere ganger (30. mars, 14-15 våren vil det sannsynligvis være mindre fisk på elva april, 23. april og 16. mai). Ved disse undersøkelsene om høsten enn om våren. Som nevnt tidligere er det ble det totalt registrert 3 regnbueaurer i Arnaelva, observert regnbueaurer på gyteplassene i Arnaelva i 7 regnbueaurer i Loneelva, og 3 regnbueaurer i mars. Med denne bakgrunn ble derfor flere av elvene Tysseelva. Alle regnbueaurene som ble observert undersøkt i forbindelse med befaringer utført våren var > 20 cm og stammet trolig fra rømming og ikke 2011. Undersøkelsene omfattet Loneelva, Arnaelva, fra naturlig rekruttering.

188 Figur 2. Osterfjordbassenget med plassering av sitte- og kilenøter i drift i Vossoprosjektet, og plassering av oppdrettsanlegg hvor storrusene har vært benyttet. I tillegg viser kartet elver hvor det er gjennomført gytefisktelling. Tallet som er oppgitt ved siden av symbolene viser hvor mange rømte regnbueaurer som er registret ved gytefisktellingene og ved notfiske. År for gjennomføring av gytefisktellinger i de ulike elvene er gitt i Tabell 2.

Tabell 2. Antall regnbueaure registret ved gytefisktelling i perioden fra slutten av september til slutten av november i de ulike elvene i Osterfjordsystemet.

Antall observerte regnbueaure under gytefisktelling Vassdrag 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sum Arnaelva ------33 12 0 45 Daleelva - - - 0 0 0 1 2 1 4 Eikefetelva ------0 1 1 Ekso 12 0 2 0 0 0 1 1 0 16 Haugsdalselva ------0 0 Hausbekken ------0 0 0 Loneelva - - - - 3 1 - 0 - 4 Matreelva - - 0 0 0 0 0 0 0 0 Modalselva - - 0 - 3 0 0 0 0 3 Molvikelva ------0 - 0 Romarheimselva ------0 0 0 Teigdalselva 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Valestrandelven ------0 0 0 Vosso og Bolstadelva - 0 - 0 0 0 0 0 0 0

189 I tillegg har Uni Miljø gjennomført elektrisk fiske kjent. En viktig årsak kan være at den genetiske i en rekke sjøaurebekker for å vurdere status for påvirkningen fra mange tiår i oppdrett uten naturlig ungfiskbestandene. Disse undersøkelsene omfatter reproduksjon har redusert den rømte fiskens evne per desember 2013 om lag 40 mindre vassdrag i til å gjennomføre livssyklusen i naturen. I tillegg vil Bergensregionen og Nordhordland og ble gjennom- en stor andel av den rømte fisken ha unaturlig kort ført i september 2010 og i august og september og dyp kroppsform, og ofte også finneslitasjer som 2012. Bekkene ble elfisket med transekt el-fiske vil redusere fiskens mulighet til å reprodusere (jmf. etter Forseth et al (2008), altså engangsoverfiske bilde av regnbueauren som gyter i Arnaelva). på mange stasjoner istedenfor 3 gangs overfiske på Imidlertid vil det alltid være en fare for at en inn- få stasjoner. I sjøaurebekkene ble alle mesohabitat- ført art over tid lykkes med å reprodusere seg i typer per bekk transekt el-fisket. Andel areal fisket naturen. For eksempel gikk det det nær 100 år fra lå på mellom 20 og 100 % av anadromt elveareal i utsettingene, med regnbueørret begynte til arten vassdragene. All fisk samlet inn ved elektrisk fiske etablerte seg i “The Great Lakes” i Canada og USA ble artsbestemt, lengdemålt og satt tilbake. Følgende på 1970-tallet (Dueck 1996). I Norge er det så langt bekker ble undersøkt: påvist naturlig reproduksjon i laksevassdragene Imsa Askøy kommune: Damskjerbekken, Juvikbekken, i Rogaland (Jonsson mfl. 1993) og i Oselva sør for Kråkåsbekken, Polleelven. Bergen (Sægrov m fl. 1996). I begge elvene ble det bare påvist avkom fra naturlig gyting i et enkelt år. Bergen kommune: Apeltunvassdraget, Boensbekken, Likevel viser dette at faren for vellykket reproduksjon Dalevassdraget, Dalsmyrbekken, Fjøsangerbekken, i norske laksevassdrag er reell. Med de store konse- Fleslandselva, Gravdalselva, Grimseid nede, Haukås kvensene en slik etablering og påfølgende spredning vassdraget, Krohnåsbekken, Steinsvikbekken, Sælen- vil kunne ha i våre laks- og sjøaurevassdrag, og med vasssdraget og Ådlandsbekken. tanke på rømt fisk som bærer av ulike patogener, er Fjell kommune: Angeltveitvassdraget øst og sør, det derfor god grunn til å opprettholde og videre- Apalvågelva og Fjellvassdraget. utvikle tiltak for å hindre rømming av regnbueaure. Lindås kommune: Leknesbekken og Molvikelva. Osterøy kommune: Birkelandsbekken, Bjørviksbekken, Hausbekken, Hjelvikbekken, Hosangerbekken, Kleive landsbekken, Klubbelva, Litlandsbekken, Lonane, Sauvikbekken, Tysseelva og Valestrandselva. Sund kommune: Skogevassdraget. Vaksdal kommune: Gammersvikbekken, Grøsvik bekken, Dalseidbekken og Moko. Øygarden kommune: Alvheim. I likhet med resultatene fra de større elvene i Oster- fjordbassenget ble det ikke registrert ungfisk av regnbueaure i noen av de mindre vassdragene. Unn- taket var Fjellvassdraget hvor det ble fanget inn en 19 cm rømt regnbueaure. Samlet tyder derfor resultatene fra det omfattende elektriske fiske og fra gytefisktellingene at regnbue auren ikke har hatt gytesuksess og dermed ikke har klart å etablere noen selvreproduserende bestand i regionen. Dette er også det generelle inntrykket fra andre regioner i Norge hvor det rømmer regnbueaure, men hvor en ikke finner tegn til naturlig reproduksjon i elvene. Årsaken til at rømt regnbue aure ikke klarer å etablere seg i elvene våre er ikke

190 15.3 Referanser Quinn, T.P. 2005. The behaviour and ecology of Pacific salmon and trout. Bethesda, MD/Seattle, WA: Anon. 2011. Prognoser for lakseinnsig, regnbueørret American Fisheries Society/University of Washington og klimaendringer: utfordringer for forvaltningen. Press. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 2, 45 s. Trondheim oktober 2011. Rikardsen, A.H. & Sandring, S. (2006). Diet and size- selective feeding by escaped hatchery rainbow trout Behnke, R.J. 2002. Trout and salmon of North Ame- Oncorhynchus mykiss (Walbaum). ICES Journal of rica. The Free Press, Simon and Schuster, Inc., New Marine Science. 63, 460-465. York. Sægrov, H., Hindar, K. & Hurdal, K.1996. Natu- Crisp, D.T & Carling, P.A. 1989. Observation on siting, ral reproduction of anadromous rainbow trout in dimensions and structure of salmonid redds. J.Fish Norway. Journal of Fish Biology. 48, 292–294. Biol. 34; 119-134. Scott, D. & Irvine, J. R. 2000. Competitive exclusion Dueck, L.A. & Danzmann, R.G. 1996. Matriarchal of brown trout Salmo trutta L., by rainbow trout population structure of introduced rainbow trout Oncorhynchus mykiss Walbaum, in lake tributaries, (Oncorhynchus mykiss) in the Lake Ontario watershed. New Zealand. Fisheries Management and Ecology. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 53, 2100–2114. 7, 225-237. Fausch, K.D. 2008. A paradox of trout invasions in Skilbrei, O.T & V. Wennevik. 2006. The use of catch North America. Biol Invasions. 10,685–701. statistics to monitor the abundance of escaped Fleming, I.A. 1996. Reproductive strategies of farmed Atlantic salmon and rainbow trout in the Atlantic salmon: ecology and evolution. Reviews in sea. ICES Journal of Marine Science. 63, 1190-1200. Fish Biology and Fisheries. 6, 379–416. Skilbrei, O.T. 2012. The importance of escaped Forseth, T. & Forsgren, E 2008: El-fiskemetodikk – farmed rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) as a Gamle problemer og nye utfordringer. NINA Rapport vector for the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) 488, 74 s. depends on the hydrological conditions in the fjord. Hydrobiologia (2012) 686:287–297. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – Økologiske risikovurde- Taniguchi Y., Miyake Y., Saito T., Urabe H., Nakano S. ringer av fremmede arter. 2007 Norwegian Black 2000. Redd superimposition by introduced rainbow List – Ecological Risk Analysis of Alien Species. trout, Oncorhynchus mykiss, on native charrs in a Artsdatabanken, Norway. Japanese stream. Ichthyol. Res. 47,149–156. Hayes, J. W. 1987. Competition for spawning space Tautz, A. F., & C. Groot. 1975. Spawning behavior of between brown trout (Salmo trutta) and rainbow chum salmon (Oncorhynchus keta) and rainbow trout trout (S. gairdneri) in a lake inlet tributary, New (Salmo gairdneri). J. Fish. Red. Bd. Can. 32,633-642. Zealand. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Vossolauget 2010. Årsrapport for Vossolauget 2010. Sciences 44, 40–47. http://vossolauget.com Holst, J.C. 2004. Lakselus som trusselfaktor. I: Bar- laup, B.T. (redaktør). Vossolaksen – bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak. DN-utredning 2004-7. Jonsson, N., Jonsson, B., Hansen, L. P., & Aass, P. 1993a. Coastal movement and growth of domesticated rainbow trout (Oncorhynchus mykiss (Walbaum)) in Norway. Ecology of Freshwater Fish. 2, 152-159. Landergren, P.1999. Spawning of anadromous rainbow trout, Oncorhynchus mykiss (Walbaum): a threat to sea trout, Salmo trutta L., populations? Fisheries Research. 40, 55-63.

191 Det er stor interesse for arbeidet med å reetablere Vossolaksen og prosjektet er mykje omtalt i media. Her er det Vidar Herre i avisa Hordaland som har vore på besøk på Voss klekkeri og fotografert leder ved Voss klekkeri Geir Ove Henden med ein av laksesmoltane som vert produsert på klekkeriet. Foto: Vidar Herre

192 16 Voss klekkeri 16.1.1 Nytt klekkeri På grunn av nedgang i laksebestanden utover 80-åra, og frykt for negative konsekvensar av dei plan- Kjersti N. Finne, Geir Ove Henden, Monika lagte anleggsarbeida med ny stamveg og senking Haugland, Berit Margrethe Aase, og av Vangsvatnet, tok Voss Jeger- og Fiskarlag (VJF) Ove Kambestad, Voss klekkeri initiativ til nytt klekkeri. I konsesjonsvilkåra til BKK er det teke med at kraftutbyggjar kan bli pålagt å 16.1 Historisk bakgrunn og bygge og drive klekkeri i vassdraget. På bakgrunn av dette sette VJF i 1987 ned ei nemnd med fylgjande utvikling fram til i dag personar; Ståle Kvarme, Birger Berge, Per O. Stafnes, Voss Fiskarlag vart skipa 5. april 1929 med føremål Aslak Himle, Jon Arvid Himle og Ole Kr. Skorve, for å setja ut fisk i fisketomme og fiskefattige vatn, og å planleggje eit nytt anlegg (Voss Jeger- og Fiskar elles gjera viktig kultiveringsarbeid. Det vart òg gjort lag 1988). Søknad om midlar vart sendt til DN i vedtak om å arbeida for å fremja laksebestanden. 1988, men vart i fyrste omgang avslegen. Jon Arvid Laget starta opp same hausten med klekkeri, og Himle og Ole Kr. Skorve reiste då på møte med DN har på ulike lokalitetar produsert yngel av fjellaure, i Trondheim for å forhandla om framtidig stønad. sjøaure og laks fram til 70-åra. Under er ein tabell Det vart gjeve positive signal om dette på møtet, som viser utsett yngel, klekt ut frå Voss Jeger- og og planleggingsarbeidet heldt fram med sikte på Fiskarlag sine klekkeri i tida 1929 – 1978 (Tabell 1). byggestart våren 1989. VJF fekk sjølveigande tomt av Voss kommune og planleggingsarbeidet vart lagt Oversikten viser at det i løpet av perioden 1949 til fram for årsmøtet i VJF i 1988. Etter dette vart 1978 har vore sett ut over 4,4, millioner lakseyngel. plannemnda utvida med fiskeforvaltar hjå fylkes- Dette utgjer i snitt nesten 150 000 årleg. I 1964 vart mannen, Øyvind Vasshaug, og miljøvernleiar i Voss det vart produsert heile 455 000 lakseyngel (Voss kommune, Gunnar Bergo. Jeger- og Fiskarlag 1979). Voss Jeger- og Fiskarlag og lokale lag har hatt klekkeridrift på Tvildemoen, i Det store gjennombrotet kom på eit møte på Rognsfossen, ved Palmafossen, i Skulestadmoen og Evanger med representantar for elveeigarane frå på Bulken. Vasskjelde har vore eit problem under- heile den lakseførande delen av Vossavassdraget vegs, og Voss Jeger- og Fiskarlag hadde allereie i (Voss Jeger- og Fiskarlag 1988). VJF la fram sine 1978 ønske om eit nytt klekkeri/fóringsanlegg. planar om det førebuande arbeidet, og fiskeforvaltar Vasshaug la vekt på den viktige beredskapen det Stiftelsen Voss klekkeri vart skipa i mai 1990. var å etablera klekkeri på Voss. Det vart full semje Fylgjande lag og organisasjonar vart med i stiftelsen; om planane. Møtet resulterte i at det vart oppretta Bolstadelva grunneigarlag, Bulken og Evanger elve eit interimsstyre for det vidare arbeidet. Fylgjande eigarlag, Fadnes og Mestad elveeigarlag, VJF, Voss lag var med; Vangsvatnet grunneigarlag, Bulken- kommune og BKK. I 2001 vart stiftelsen utvida med Evanger elveeigarlag, Evangervatnet grunneigarlag, Voss Grunneigarsamskipnad og Evanger Sports- Evanger Nord (Teigdalen) grunneigarlag, Bolstadelva fiskarlag. grunneigarlag og VJF. Finansieringa av klekkeriet kom på plass i 1989. Dei som bidrog med midlar var Direktoratet for natur-

Tabell 1. Utsett yngel klekt ut frå Voss Jeger- og Fiskarlag sine klekkeri i tida 1929 – 1978. Tal frå Jubileumsskrift, VJF 1979.

10-års perioden Fjellaure Sjøaure Laks Yngel i alt 1929-1938 334 500 0 0 334 500 1939-1948 345 500 0 0 345 500 1949-1958 345 500 0 25 000 550 000 1959-1968 345 500 75 000 2 500 000 3 128 000 1969-1978 345 500 500 200 1 917 000 2 670 400 Sum 2 011 200 575 200 4 442 000 7 028 400

193 forvaltning, Bolstadøyri Elvefond, Norges Jeger- og 16.2 Forvaltning og Fiskerforbund, Landbrukets Utbyggingsfond, BKK og Voss kommune. organisering Voss Energiverk utførte det meste av grunnarbeidet Voss klekkeri har hatt mange andre funksjonar på tomta. Tømrarlinja ved Voss Yrkesskule stod for enn å produsere setjefisk. I den kommunale fiske- snikkararbeidet. I tillegg kom mykje dugnadsarbeid. forvaltninga har vi hatt fleire oppgåver, t.d. som Planlegging av vassbehandling og andre viktige sekretær for arbeidet med Handlingsplan for for- tekniske installasjonar vart utført av konsulentfirma. valtning av innlandsfiskeressursane i Voss kommune Klekkeriet vart etter ein hektisk byggeperiode klart (1996-1999) og vi var med i utvalet som rullerte til fyrste stamfiske og rogninnlegg hausten 1989 planen i 2000. I 2003 fekk Voss klekkeri i oppgåve (Voss Jeger- og Fiskarlag 1989). å vere sekretær for arbeidet med ei ny rullering av handlingsplanen for fisk og vi har, i samarbeid 16.1.2 Pålegg og utbetringar på med Voss kommune, hatt i oppgåve å følgje opp klekkeriet / karantenestasjon hausten tiltaksdelen i desse planane. Her kan ein nemna utarbeiding av friluftskart og brosjyre for innlands- 1990 fiske, samt prøvefiske i innlandsvatn. Resultat frå På grunn av furunkulose vart Stiftelsen Voss klekkeri prøvefiske er presentert i eigne rapportar. Tilsette pålagt å bygge karantenestasjon for stamfiskane ved Voss klekkeri har vore kontaktpersonar i sam- (Voss Jeger- og Fiskarlag 1990). Klekkerennene band med gjennomføring av kalking i innsjøane og måtte ombyggjast slik at det vart eige vassinntak/ innsamling av vassprøvar. Voss klekkeri har òg vore uttak for kvar fisk. Karantenestasjonen vart eta- med i driftsplanarbeidet til grunneigarar både når blert i ein tunnel ved Rognsfossen kraftverk. Her det gjeld Vossavassdraget og Teigdalselva. I tillegg blei det plassert 10 kar for stamfisk. Voss klekkeri har Voss Grunneigarsamskipnad i fleire år kjøpt nytta vatn frå turbinrøyret til kara. Befruktning og sekretærfunksjon hjå oss. desinfeksjon av rogn vart utført i eiga brakke. Denne Voss klekkeri har vore aktive i fleire forvaltnings- karantenestasjonen var ikkje god nok driftsmessig. utval tilknytt Vossavassdraget; ”Vossoutvalet”, Vassinntaket var usikkert og fleire store nesten ”FOU-utvalet” og ”Fagråd for anadrom laksefisk ulukker vart avverga i siste liten. Vi såg difor etter i Vossavassdraget”. Når fagrådet vart oppretta i andre løysingar som kunne ivareta nødvendig sikker- 1999, vart sekretærfunksjonen lagt til klekkeriet. heit både driftsmessig, og etter sjukdomsforskrifter. Fagrådet er mellom anna høyringspart i saker som vedkjem laks og sjøaure i Vossavassdraget. Frå 2008 16.1.3 Innlandsaure, rein/urein avdeling vart Voss klekkeri med i styre til Vossolauget. Vi er frå 1995 og representert i tiltaksutvalet i redningsaksjonen Fylkesveterinæren stilte krav om at fjellaureyngel for Vossolaksen. måtte fórast opp i eige rom, skild frå anadrom fisk. Voss klekkeri er medlem av den landsomfattande For å imøtekoma desse krava måtte Voss klekkeri organisasjonen ”Kultiveringsanleggenes forening” og skaffe nytt eigna lokale. Det gamle lukehuset til vi har i mange år hatt kontrakt med VESO (”Helse Voss og Omland Energiverk sto tomt etter at ny tjenesten for kultiveringsanlegg”) om helsetilsyn i kraftstasjon vart etablert og dei gav løyve til å nytte anlegget. Denne medlemskapen har omfatta mellom dette. Fylkesveterinæren og fylkesmannen støtta anna skjelkontroll av stamlaks og individregistrering planane. Det måtte leggjast ny vassleidning frå av kultiveringsfisk. Individregistrering er ein kart klekkeriet til lukehuset. I lukehuset var det plass til legging av helsetilstand som i hovudsak ser på 3 kar, noko som gav moglegheit for oppfóring av slitasjeskader som til dømes gjellelokkforkortingar 20000 1-somrig innlandsaure. Lukehuset kan nyttast og finneslitasje. I 2003 nytta vi VESO ekstra mykje til stamfisk etter at innlandsauren er sett ut. i samband med yngeldød, og som konsulentar når I 1995 vart klekkeriet og fóringshallen utbetra med vi utbetra vannbehandlingsanlegget m.m. (sjå eige smittesperre. Om hausten, i samband med stam kap.). VESO eller Veterinæristituttet, miljø og smitte fiskhald og stryking, vart fóringshallen urein avdeling, titak skreiv i 2011 rapport om gjennomgang av og klekkeriet rein avdeling. Stamfisk og rogn kunne fiskeproduksjon på Voss klekkeri, etter ynskje frå vera i same huset. Heile prosessen kring stamfisk- BKK og Voss klekkeri. BKK betalte rapporten. hald og stryking vart difor vesentleg betra.

194 16.3 Produksjon på plass. Stiftelsen Voss Klekkeri har fått konsesjon og utsleppsløyve for ein årleg produksjon på Det viktigaste arbeidet ved Voss klekkeri har heile 200 000 stk laksesmolt av stadeigen stamme på tida vore å produsere god setjefisk av laks. I dag blir lokaliteten (brev frå fylkesmannen i Hordaland av materiale av Vossolaks frå genbanken tilbakeført 28. april 2008). til vassdraget både ved utplanting av augerogn, utsetjing av 1-somrig setjefisk og ved produksjon Utviding av klekkeriet 2008 av smolt. I 2007 vart det instalert oppvarma kjø- Stiftelsen Voss klekkeri og Vossolauget har saman levatn frå Rognfossen kraftstasjon til klekkeriet. planlagt og skaffa finansiering til utbedringar og Voss energi, Voss kommune og Voss klekkeri har utviding på klekkeriet. Utbedringane er nye filter til sammarbeid om dette tiltaket. Når det er vassføring vannbehandling både på inløp og avløpsvatn. Vi fekk til kraftpoduksjon kan det pumpast ca. 350 liter/ min. og istalert 2 klekkeskap med kapasitet til klekking Dette kjølevatnet har temperatur som er 6 grader av 700 000 rogn. Nytt påbygg med 5 kar á 3 meter høgare enn elvevatnet. Noko som har vore viktig i diameter vart teke i bruk i 2009. både til startforing og smoltutvikling om våren.Voss Klekkeri produserer i tillegg 1-somrig brunaure for 16.3.2 Stamfiske / genbank / utfisking utsetting. Det meste av brunaure produksjonen går av oppdrettslaks til utsettingar i regulerte fjellvatn i samarbeid med BKK. Prøvefiske i desse innsjøane syner godt tilslag Arbeidet med å fange nok stamfisk til produksjonen av utsettingane. har vore krevjande. Vi såg eit betydeleg krakk i lakse bestanden i 1993, og sidan dette året har vi ikkje I 2011 var gytebestandsmålet truleg nådd på laks- klart å fiske nok stamfisk for å utnytte kapasiteten i førande del av vassdraget. Vi har difor ikkje sett ut klekkeriet. Vi har likevel klart å nå dei målsetjingane lakseyngel på desse strekningane i 2012. Den natur- om tal stamlaks som den levande genbanken i Eid- lege gytinga er suplert med rognplanting. I alt vart fjord har for Vossavassdraget. Voss klekkeri har det planta over 440 000 augerogn på lakseførande levert stamfiskmateriale til Levande genbank i perio- strekning i Vosso og Bolstad i 2012. den 1991 til 1998 og i 2001, i alt 78 familiar. Det er og frose inn mjølke frå 77 laksar (oppbevart i 16.3.1 Konsesjon og nye planar sædbank). I dag er nesten all produksjon av setjefisk Konsesjon til drift av klekkeriet er gjeven av fylkes av laks i Voss klekkeri basert på tilbakeført materiale mannen med vilkår frå Mattilsynet. Stiftelsen Voss frå genbanken i Eidfjord. I 2007 vart det overført klekkeri har løyve til drift av klekkeri, setjefisk Vossolaksrogn til genbanken i midt-Norge (Haukvik), produksjon og oppbevaring av stamfisk av laks, og vi fekk tilbakeført rogn frå denne genbanken i sjøaure og brunaure i Voss kommune (Vossavass- 2011 og 12. draget). Ein søkte ved årsskiftet 2007/2008 om Rømt oppdrettslaks har i mange år vore eit stort utviding av eksisterande konsesjon og rammen for problem i Vosso. Frå 1993 har andelen oppdretts- løyvet er per i dag som følgjer: laks utgjort 60 – 70 % av den årlege totalfangsten Det vert gjeve løyve til produksjon av 600 000 under stamfiske. Vi ser det som svært viktig å få stk ufòra og 500 000 stk fòra yngel, 400 000 stk redusert omfanget av oppdrettslaks i gytebestan- 1-somrig og 70 000 stk 1-årig smolt, stamfiskhald, den. Dei åra det ikkje har vore stamfiske har vi difor og produksjon av 100 L rogn i året. Løyvet omfattar hatt overvakingsfiske, for å ta ut oppdrettslaks og òg bruk av inntil 3 000 kg turrfòr i året (brev frå registrere villaks i vassdraget. Dei siste åra har vi fylkesmannen i Hordaland av 15. januar 2008). fiska etter snutemerkt (CWT) laks til stamlaks. Desse har blitt brukt til rognplanting, og etter stryking har Bakgrunnen for å søkje om utviding av konsesjonen dei blitt brukt til forskingsresultat i merkeprosjekt er at ein har planar om å skalere opp smoltproduk- til UNI-miljø. sjonen ved hjelp av merdanlegg i Evangervatnet. Ei utviding av kapasitet og produksjon ved klekkeriet Vi har og fått mange snutemerkte stamlaks frå er naudsynt for å kunne forsyne eit merdanlegg notfiske i fjorden dei siste åra. med tilstrekkeleg antal yngel i rett storleik. Ein egna lokalitet for anlegg i Evangervatnet er funne og skriftleg avtale med grunneigarane er

195 16.3.3 Merking av rogn og settefisk fisk av laks. Settefisken av laks i Raundalselva og Istadelva (sideelv Raundalselva) vart feittfinneklippt Voss klekkeri søkte i 1994 om løyve og midlar til fram til og med 2011. I 2012 vart det for fyrste gang feittfinneklipping av 1-somrig laks og sjøaure som planta rogn i Raundalselva. Desse utsettingane over vart sett ut. Det vart løyvd midlar, og denne merkinga androm del bidreg med betydleg smoltmengder ut har stort sett vore gjennomført kvart år. Vi leiger av Vossovassdraget kvar vår. inn skuleungdom til dette arbeidet, noko som er ein populær sommarjobb. Alt materialet vert i samarbeid 16.3.5 Sjukdomsutbrot og yngeldød med VESO merka med fargebad på rognstadiet (otolittmerking). Smolten vi produserer vert i tillegg våren 2003 snutemerka (CWT). Dette arbeidet er eit viktig grunn- Våren 2003 fekk vi svært stor dødelighet på plomme lag for å evaluere utsetjingane på ein god måte. sekkyngel både av laks og aure. Under akuttbesøk Frå 2010 vart ikkje den sommargamle settefisken fann veterinær Carl Aage Wangel gassblærer i feittfinneklippt. Men desse er fargemerka 2 ganger yngelen. Nitrogenovermetning i vatnet var truleg som rogn og laksen kan skiljast frå rognplanta då årsak til dette. Det vart sendt aure- og lakseyngel desse er farga berre ein gang. til Veterinærinstituttet i Trondheim for analyse. I desse prøvene vart det ikkje funne einskildfaktorar Våren 2012 vart det planta omlag 700 000 auge- eller smittsam sjukdom som kunne forklare den rogn i Vossovassdraget. 200 000 av desse fekk vi omfattande yngeldøden. Det som vart funne var frå genbanken, og omkring 500 000 var rogn som sparsomt med costia, gjellebetennelse, gjelleirrita vi strauk av gjennfanga snutemerkte laksar. sjonar, og noko sopp (Wangel og Aunsmo 2003). Den delen som går til smoltproduksjon blir feitt Undevegs vart det tatt vannprøvar som vart sendt finneklippt. til NIVA for analyse, utan at det vart avdekka noko unormalt (Åtland 2003). I tillegg vart gjelleprøver av 16.3.4 Utsetjing over anadrom smolt som var i anlegget då første utbrot fann stad, strekning analysert for metallar. Heller ikkje desse prøvene avdekka noko unormalt (Analysebevis NLH 2003). Ein strategi med å utnytte nye område for oppvekst av lakseyngel vart starta i 2001 då Fylkesmannen Helsetjenesten for kultiveringsanlegg (VESO) var gav løyve til å setje ut 1-somrig laks i Strandavass- engasjert for å lage ein rapport om sjukdomsutbrotet draget oppom lakseførande strekning. I perioden (Wangel og Aunsmo 2003). Etter ei vurdering av det 2001-2006 vart det årleg sett ut inntil 50 000 stk som vart observert under utbrotet, er nitrogenover- yngel over ei strekning på 3 km etter avtale med metning i kombinasjon med ugunstige miljøforhold grunneigarane. Resultat frå undersøkingar utført ved den mest sannsynlege årsaken til at meir enn 90 elektrofiske syner god overleving og tilvekst. I 2007 % av all plommesekkyngel døydde i 2003. Ut i frå fekk Voss klekkeri på plass ei ny 5-årig avtale med dette vart det foreslått å gjere ein del utbetringar grunneigarane på ein utvida strekning på rundt 10 på anlegget, for driva førebyggande arbeid mot km. Dette opna for at ein kunne auke antal yngel, og liknande episodar. Det viktigaste var å få eit nytt frå 2007 vart det sett ut ca.90 000 startfora yngel vasshandsamingsanlegg med større kapasitet for årleg. Denne avtalen vart i 2012 utvida for 5 nye år. lufting av nitrogengass i vatnet. Det andre var å Startfòra lakseyngel som er sett ut i Strandaelva lage eit opplegg som gjer det mogleg med årleg er otolittmerka 2 gongar, men ikkje feittfinneklypt. reingjering av røyrsystem, sjølv med smoltproduksjon El-fiske som Voss klekkeri utførte på 3 stasjoner og fisk i anlegget heile året. Voss kommune, BKK og hausten 2012, viser fin lakseyngel av minst 3 års- DN gjekk inn med midlar til opprusting av anlegget. klassar. Det var meir laksungar enn aure på desse I tillegg tok Voss klekkeri ein del av utgiftene sjølv. stasjonane. I tillegg til Strandaelva er det òg sett I slutten av november, like før nytt rogninnlegg, var ut yngel i Tverrelva. Laksyngel og merka rogn er og utbetringane ferdige. Eit utvida vasshandsamings- sett ut i Bordalselva og Teigdalselva. El-fiske i 2011 rom med fleire moglegheiter til separate løysingar i i Bordalselva viser og godt tilslag av utsettingane. ulike avdelinger, og nye vakuumluftere er på plass. I Det var over dobbelt så mange laks som aure på 2 tillegg er det montert kalksteinfilter ved vanninntak stasjonar. I Raundalselva har det dei siste åra blitt i elva, for å betre filtreringa av vatnet før det kjem sett ut både 1års laks og sommargammal sette inn i klekkeriet.

196 Rognplanting er ein viktig del av kultiveringsarbeidet i redningsaksjonen. Her er det Ove Kambestad ved Voss klekkeri som overfører augerogn gjennom eit glasrøyr til gytegrusen på elvebotnen. Foto: Voss klekkeri

16.4 Samarbeid med Ei anna viktig sak som i fyrste rekke VJF og grunn eigarane har arbeidd med, er å få vurdert skade Voss Jeger og Fiskarlag, verknadene i samband med flaumsenking og grunneigarar, forskings-miljø vegarbeid langs vassdraget. Etter mykje arbeid frå lokale krefter vedtok Direktoratet for naturforvalt- og forvaltninga ning i 1998 å gje økonomisk stønad til gransking Arbeidet ved Voss klekkeri vert utført av to tilsette i av biologiske konsekvensar av anleggsarbeidet. Dei heil stilling. I tillegg har det heilt frå starten og fram juridiske sidene kring sakshandsaming av anleggs- til i dag vorte utført ei betydeleg mengd dugnads arbeidet vart og granska. arbeid frå lag og privatpersonar. Drifta ved klekkeriet VJF har òg i samarbeid med grunneigarlag fått har vore og er framleis heilt avhengig av den bygd laksetrapp i Palmafossen. Trappa var ferdig på innsatsen våre frivillige legg ned kvar einaste veke slutten av 50-talet, og i 1988 vart den restaurert og året rundt og som vitnar om at det er stor interesse ombygd. DN var med på planlegging og finansiering for det arbeidet klekkeriet driv. Vi er svært takksam av dette tiltaket. I 2005 rasa deler av ein bygning for denne innsatsen som òg er til stor inspirasjon ned i trappa og tetta store delar av den. Voss klekkeri for dei tilsette. fekk økonomisk støtte til oppreinsking og arbeidet Voss Jeger og Fiskarlag (VJF) har eit klekkeriutval vart utført ved hjelp av innleigd kranbil og dugnad. på 8 personar som deler på vakter i helger og ved Voss klekkeri har sett ut feittfinneklypt setjefisk av høgtider, dette utgjer om lag 0,5 årsverk. Døgnvakt laks ovanfor trappa, men det er ikkje kjent at det har på vekedagane vert delt mellom dei to tilsette. VJF vore fiska laks der. Hausten 2002 gjennomførte Voss er saman med grunneigarar med på fiskeutsetjingar klekkeri elektrofiske på fem stadar mellom Palma- og stamfiske. Både grunneigarar og VJF er viktige fossen og Skjervet i Raundalselva. Då vart det for og positive samarbeidspartnerar for Voss klekkeri. fyrste gong funne naturleg rekrutterte lakseungar

197 av fleire årsklassar ovanfor trappa i Palmafossen. 16.4.2 Smolt og slicebehandling i 2003 Når vi no har sett at trappa vert nytta av laksen, Voss klekkeri har bidrege på mange måtar for at hadde det vore viktig med eit opplegg på teljing for vi er kome så langt vi er i redniningsarbeidet for å sjå kor mykje laks som går opp. Vossolaksen. Vi har derfor lyst og skrive noko om Voss klekkeri har eit godt samarbeid med mange for- historia kring forsøkssmolten vi produserte i 2003. skingsmiljø. Frå 1993 har Voss klekkeri hatt ansvar Voss klekkeri fekk i år 2000 oppdrag av Direktoratet for innsamling av månadlege vassprøveseriar i for naturforvaltning å produsere smolt til forsøks- Vossavassdraget. I 1993 og 1994 assisterte vi Norsk grupper i samarbeid med forskinga. Desse vart institutt for vannforskning (NIVA) i forsøk med smolt snutemerkt og inndelt i forsøksgrupper der halv- for å kartleggje forsuringssituasjonen. I 1994 deltok parten av smoltgruppene skulle forast med slice vi i eit telemetriprosjekt saman med Norsk institutt (medisinfor) som vern mot lakselus, og kontrollgrup- for naturforskning (NINA). I samarbeid med NINA pene fekk vanleg for. Dei fyrste 2 åra vi skulle fore og NIVA har vi i 2001-2003 gjennomført testing med slice fekk vi ikkje tak i for-pellets som var liten av anleggssmolt i saltvatn, og mellom anna tatt nok til den smolten som Voss klekkeri produserte. blodprøver av fisken. Sidan 2001 har det vore tatt Det vart derfor usikkert kor god behandlinga vart gjelleprøver av både anleggssmolt og villsmolt for å når ikkje smolten klarte å svelge foret. I 2002 skaffa finne verdier av gjelleenzym. Dette har vore i samar veterinæren vår riktig slice, som vart produsert på beid med Universitetet i Bergen. Prøvetaking av Færøyane. Vi brukte halvparten av denne sekken smolt er viktig for å kartleggje smoltkvaliteten. Voss dette året. Resten av foret vart lagt i fryseboksen. klekkeri har eit godt samarbeid med Laboratorium I 2003 hadde vi og produksjon av smolt til forsøks- for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI-Uni Miljø. grupper, også dette året var det og meininga å I åra 1999 til 2001 deltok vi i ”Homingprosjektet” slicebehandle halvparten av gruppene. Det vart søkt saman med LFI-Uni Miljø (dengang LFI-Unifob) og om resept på slicefor, men av ein eller anna grunn utførte både carlinmerking og elektrofisking. Saman fekk vi ikkje løyve til å kjøpe slice dette året. Truleg med LFI deltek vi og i overvåkingsarbeid i Vossa- var det motstand mot nytte slice i samband med vassdraget, som til dømes registrering av ungfisk. forsking på villaks. Vi kontakta veterinæren vår, og I samband med smoltproduksjonen dei siste åra, fortalde at vi hadde 12 -13 kg slice att frå i fjor og har vi samarbeidd med Havforskningsinstituttet i denne var tatt vare på i fryseboksen. På spørsmål Bergen (HI) om snutemerking av smolt. I 2001-2003 var om dette foret framleis var brukande, og om me vart ein tredjedel av smoltproduksjonen slept ut fekk løyve til slice-foring slik vi og forskinga ynskte. mot havet og frå 2005 har nesten all smolt vorte Veterinæren lo godt og gav klarsignal til slice-foring. slept. Hausten 2002 starta HI eit forskingsprosjekt Smoltgruppene vart difor fora som vi hadde planlagt. om konsekvenser av innblanding av oppdrettslaks i 4 grupper vart sett ut i vassdraget. 2 grupper, den villaksbestander. I dette prosjektet har Voss klekkeri eine var slicebehandla, skulle etter planen slepast til delteke med fangst og stryking av oppdrettslaks, Hellesøy ved Fedje som dei to føregåande åra. Men og innlegging og røkting av rogn. Våren 2003 var vi slepe-ekspedisjonen fekk dårleg ver når dei kom til med å samla inn villsmolt til eit nytt telemetriforsøk Manger, og måtte sleppe ut smolten her. Det var i regi av HI og LFI. desse to smoltgruppene som viste at lakselus kan 16.4.1 Video overvaking føre til stor smoltdød. Seinare år har vi og vist kva tiltak som kan virke og gi gode gjennfangstar. Og Stiftelsen Voss klekkeri vedtok på sitt årsmøte i 2011 så vidt vi har forstått, så var dette resultatet svært og løyve pengar til eit pilot prosjekt med 4 kamera viktig for oppdrettsneringa når dei ynskte å delta i i Bolstadelva. Vilt og fiskeinfo. ved Anders Lamberg arbeidet med å redde Vossolaksen. fekk opdraget og har rapportet dette. Rapporten viser at vannsikten i vassdraget er tilstrekkeleg til at ein kan få eit godt resultat av oppgangen av laks og sjøaure med å plassere ut 12 kamera.

198 16.4.3 Samarbeid med 16.5 Referanser oppdrettsnæringa Stiftelsen Voss klekkeri. 2003. Sj ukdomsutbrot Voss Stiftelsen Voss klekkeri innleia i 2008 ein 5 års klekkeri mai 2003. samarbeidsavtale med opdrettsnæringa. Samman VFI – rapport 14/2012. Videoovervåking av laks og slutninga tok etter kvart namnet Vossolauget. sjøørret i Vosso - Pilotprosjekt i 2011 Kommunane Voss og Vaksdal deltek og i dette samarbeidet. Sammarbeidet har stort sett vore Voss Jeger- og Fiskarlag. 1979. Jubileumsskrift i økonomisk bidrag til drift og utviding av produk- høve Voss Jeger- og Fiskarlag sitt 50 årsjubileum sjons-kapasiteten til Voss klekkeri. Vossolauget 1929-1979. har bygd opp merdanlegg med plass til 200 000 Voss Jeger- og Fiskarlag. 1988. Lagsnytt nr. 4 1988. smolt for produksjon i Evangervatnet. Resultata av samarbeidet og oppskaleringa av smoltproduk Voss Jeger- og Fiskarlag. 1989. Lagsnytt nr. 2 1989. sjonen er nærmare omtalt andre plassar i rapporten. Voss Jeger- og Fiskarlag. 1990. Årsmelding 1990. Bidraget frå Vossolauget har hatt god verknad både Wangel, C.A. & A. Aunsmo. 2003. Voss klekkeri for Vossolaksen og Voss klekkeri. 2003, Oppsummering av funn og forslag til tiltak Stiftelsen Voss Klekkeri har heimeside på internett: i forbindelse med dødelighet på plommesekkyngel www.vossklekkeri.no våren 2003. Åtland, Å., 2003. Prøvesvar. J. nr.125/03. s. nr. O-23004 21. Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavdelingen.

199 hvert som bekjempelsen av G. salaris intensiveres 17 Levende vil den totale produksjonen og tilbakeføringen av rognmateriale økes. Maksimal produksjonskapasitet genbank som tiltak i anleggene er ca. 16 millioner øyerogn per år. for å bevare norske 17.1 Prinsipp og generelle laksestammer prosedyrer i Levende genbank Av Håvard Lo og Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, En av forutsetningene for å drive et sentralt seksjon for Miljø- og smittetiltak genbankanlegg med forflytning av levende materiale mellom forskjellige smitteregioner, Levende genbank for villaks er et tiltak for å samle er fravær av fiskesykdommer i gruppe A og B i inn og oppbevare hele laksebestander i en periode stamfiskbeholdningen. For å kunne opprettholde der bestander er truet av utryddelse i sitt naturlige en slik kontroll foregår hele livssyklusen i ferskvann miljø. For å få et materiale som ivaretar den gene- under kontinuerlig strenge hygieniske rutiner. tiske bredden i de aktuelle laksebestandene er det All flytting av fiskemateriale gjøres på rognstadiet satt visse kriterier på innsamling av opphavsfisk. som desinfisert øyerogn eller desinfisert ferskrogn. Følges disse kriteriene skal man i de fleste tilfeller Dette gjelder transport både ut fra- og inn til anlegg. kunne ta vare på 95 % av den genetiske variasjonen All villfanget stamfisk brukt ved nyinnlegg oppbe i bestanden (Marshall and Brown 1975). Minimum vares i kar ved opphavselva, gjennomgår veterinær- antall opphavsfisk for bevaring av en laksebestand kontroll med obduksjon og blir testet for IPN, BKD er satt til 25 individer av hvert kjønn. Opphavs og furunkulose. Det skal ikke være tegn til annen fisken skal fanges over en periode på minimum tre sykdom ved obduksjon av den enkelte fisk. år for å sikre at flere årsklasser er representert. Innsamlingen bør fordeles over hele den lakseførende Lokale mannskaper fanger og stryker fisk i de aktu- strekningen. Etter at trusselfaktorene er fjernet elle vassdragene. Rogn og melke transporteres eller tilstrekkelig redusert, fungerer den levende direkte til genbankanlegget der en hann og en hunn genbanken også som et redskap for å reetablere og/ krysses og legges inn som en familie, eller det legges eller forsterke utryddede og svake laksebestander. midlertidig inn i lokalt klekkeri for transport til genbank på øyerognstadiet. Prinsippene for å ta inn og Et mest mulig representativt utvalg av stamfisk blir levere ut materiale fra genbanken er vist i Figur 1. fanget i vassdraget. Stryking av stamfisken skjer lokalt og desinfisert rogn overføres til det aktuelle Rogn og yngel holdes i separate klekkesylindre og genbankanlegget. I anleggene blir fisken fôret fram kar fram til at fisken har blitt ca. 70 til 150 mm. til stamfisk. Alle individ er merket elektronisk for 50-200 individer per familiegruppe blir så finne- å ha kontroll på krysninger til produksjon og nye merket for familieidentifikasjon og satt sammen i generasjoner stamfisk. Stamfisken produserer rogn flerfamilie oppvekstkar sammen med fisk fra andre som føres tilbake til vassdragene som desinfisert familier i smoltavdelingen, der de går fram til de er øyerogn. vel to år. Deretter blir familiegruppene redusert til 30-100 individer. Familiestørrelsen standardiseres Siden oppstart av levende genbank i 1989 er det for hvert vassdrag. All fisk blir elektronisk merket samlet inn totalt 2763 familier fra 36 forskjellige med et unikt passivt elektronisk merke (pit-tag) og bestander (Tabell 1). Totalt representerer disse en flyttet over i en oppvekstavdeling. effektiv populasjonsstørrelse (Ne) på 3146 individer. Fra våren 1996 til og med våren 2011 ble det til- Før fisken blir kjønnsmoden flyttes den til en fler- bakeført mer enn 55 millioner rogn til 27 av disse generasjons stamfiskavdeling. Alle de forskjellige bestandene. De vassdragene som har fått tilbakeført avdelingene, bestandene og årgangene av fisk blir størst antall rogn er Ogna i Nord-Trøndelag, Vall- holdt smittemessig atskilt. Ved eventuell påvisning dalselva i Møre og Romsdal, Vosso i Hordaland og av sykdom på anlegget vil det være mulig å sanere Ranaelva i Nordland. Disse vassdragene har mot- bare en begrenset del av anlegget. All fisk som dør tatt rundt 5 millioner rogn hver. Av disse er det kun av ukjente årsaker blir obdusert av anleggets til- i Valldalselva at tilbakeføringen er avsluttet. Etter synsveterinær.

200 Tabell 1. Vassdragsvis oversikt over arbeid gjennomført innenfor prosjektet Genbank for villaks og sjøørret.

Aktivitet Sædbank Levende LG, Ne LG 2.-gen LG 3.-gen LG Innfrysing Tilbakeført Innfrysing Genbank 1.-gen 1.-gen rogn Vassdrag # individer # familier hentet Effektiv Familier av egen Familier av egen Antall frosset inn # øyerogn i levende frosset inn fra inn fra vassdrag populasjon produksjon produksjon fra LG-anlegg tilbakeført genbank vassdrag 1.-gen per 01.05.12

Eidfjord totalt vill totalt uttatt Ne totalt uttatt totalt uttatt ind fam Ca. antall Eio/Bjoreio 39 35 72 25 114 13 1 4 49 27 1 100 000 Ekso 45 22 78 51 131 23 13 3 1 133 50 3 035 000 Oselva 63 53 45 45 86 31 31 0 0 146 53 190 000 Etneelva 50 45 79 46 133 26 26 9 220 63 1 760 000 Loneelva 49 47 62 62 134 44 44 0 0 171 71 800 000 Vosso 80 77 114 78 175 50 31 41 12 298 104 5 450 000 Flekkevassdr. 57 52 62 62 89 28 28 118 53 2 025 000 Årøyelva 42 38 73 47 131 28 10 17 6 204 75 1 400 000 Lærdalselva 72 70 178 144 284 85 39 21 5 424 150 750 000 Jølstra 46 41 82 59 111 38 23 27 11 253 90 2 680 000 Tot Eidfjord 543 480 845 619 1388 366 246 122 35 2016 736 19 190 000 Bjerka Vefsna 89 82 115 94 224 48 30 18 291 115 205 500 Rana 64 56 72 63 127 38 10 9 219 90 5 146 000 Røssåga 33 30 52 25 91 26 13 7 108 60 2 862 000 Fusta 74 51 57 31 79 16 2 9 0 190 43 78 130 Beiarn 53 40 33 33 57 0 0 0 0 48 16 509 000 Halsanelva 26 26 40 0 59 0 0 0 0 0 0 0 Hestdalselva 24 24 25 0 38 0 0 0 0 0 0 0 Tot Bjerka 363 309 394 246 675 128 55 43 0 856 324 8 800 630 Haukvik Aureelva 56 53 10 10 19 0 0 0 0 39 10 496 160 Batnfjord 9 7 29 29 35 13 7 7 123 34 1 686 960 Driva 27 27 67 45 135 20 13 20 142 38 596 960 Eidsdalselva 5 5 43 43 76 0 0 0 0 87 31 2 120 430 Norddalselva 0 0 12 12 16 0 0 0 0 24 7 1 067 590 Valldalselva 18 18 39 39 65 0 0 0 0 109 36 4 017 530 Figga 22 22 26 26 46 8 6 17 91 23 1 391 700 Bya 38 37 34 34 78 25 8 5 82 26 3 921 855 Ogna 49 49 56 56 60 23 20 11 106 42 6 092 431 Innfjordelva 1 1 38 37 70 18 2 129 38 343 800 Måna 21 21 37 27 64 16 10 6 101 32 2 960 560 Rauma 49 31 36 36 68 27 20 28 80 34 2 269 760 Namsblank 16 16 25 25 47 0 0 0 0 54 19 0 Skibotnelva 70 54 254 16 32 10 9 36 13 0 Surna 56 41 32 48 Tot Haukvik 437 382 738 435 859 160 84 105 0 1203 383 26 965 736 Herje Hensvassdrt 8 8 19 45 Innfjordelva 4 4 738 25 110 25 9 450 Istra 1 1 2 4 Rauma 27 22 64 22 70 000 Tot. Herje 13 13 786 47 224 47 0 0 0 0 0 79 450 Totalt alle GB 1356 1184 2763 1347 3146 701 385 270 35 4075 1443 55 035 816

201 Frossen genbank (sædbank) Rogn og melke, eller øyerogn

Klekkeri Smoltavdeling Oppvekstavdeling Stamﬁskavdeling Lokalt klekkeri Klekkeri

Vassdrag Frosset melke Frossen genbank (sædbank)

Rogn og melke, eller øyerogn Rogn, Klekkeri yngel, Levende genbank parr Smoltavdeling eller smolt Desinﬁsering/slusing Oppvekstavdeling

Stamﬁskavdeling Desinﬁsert øyerogn Lokalt klekkeri Klekkeri

Figur 1. Prinsippskisse for hvordan materiale kommer inn, oppformere og levere ut fra genbanken.

tre/stamtavle er tilgjengelig for hvert enkelt individ og utgjør et grunnlag for bestemmelse av nye kombinasjoner i produksjon eller til nye generasjoner i genbanken. I løpet av 2013 vil administrasjons- systemet for drift av levende genbank oppgraderes, og vil dekke flere funksjoner blant annet innenfor genetisk opphavskontroll, og dokumentasjon av genetisk variasjon både i genbankene og på det materialet som hentes inn og leveres ut. Ved en alder på 7-10 år kan fisken bli brukt som opphav til produksjon av nye generasjoner stamfisk. Dette skjer etter spesielle prosedyrer for å kunne beholde og bringe videre så mye som mulig Fiskens kjønn, lengde, vekt og stadium registreres av de familiære og individuelle forskjellene i de nye ved stryking. generasjonene, innenfor de tekniske og praktiske begrensningene ved driften. Sannsynligheten for å miste sjeldne alleler er lavest 17.2 Administrasjon av ved å krysse individer som er minst mulig i slekt med genetikk og fisk hverandre. Med individmerking og familiestruktur kan kryssinger gjennomføres slik at genetisk bredde Genbankens ”sentralnervesystem” er LGBAS, som opprettholdes over tid i en genbank (Ballou og Lacy er et administrasjonssystem for levende genbank. 1995, Fernandez og Toro 1999, Caballero og Toro LGBAS er et operativt verktøy for kontroll av og 2000). Domestisering motvirkes best ved å begrense oversikt over slektskap i genbankanleggenes prak- dødelighet og foreta et mest mulig tilfeldig utvalg tiske virksomhet, hvor individbaserte historiske data ved alle sorteringer der antall fisk må reduseres. er vesentlig. Ved håndtering blir hver fisk registrert. Domestisering kan også motvirkes ved å supplere Utvalgte data, som lengde, vekt og kjønnsmodning genbankmaterialene med ny fisk fra elvene, eller lagres i databasen. Alle krysninger som foretas blir det kan benyttes frossen melke fra tidligere inn- registrert og benyttes som dokumentasjon på det fanget villfisk eller førstegenerasjons genbankfisk rognmaterialet som leveres til vassdragene. Slekts (Sonesson, Goddard og Meuwissen 2002). Aktivt

202 makevalg tillates ikke i genbanken. I de materialene fra de aktuelle vassdragene (Cornuet, J.-M., Piry, S., som returneres til vassdragene skal alle familiegrup- Luikart, G., Estoup, A. & Solignac, M. 1999). Ved slike per og individer være mest mulig likt representert. analyser vil de fleste tilfellene av feilvandrere, avkom Strategien for hvilke varianter som skal dominere etter rømt oppdrettsfisk, og hybrider mellom laks ved tilbakeføring er å maksimere antall varianter og ørret, kunne oppdages og utelates. Metodikk og tilbakeført, noe som motvirker negative effekter av utstyr er under kontinuerlig utvikling og genetiske manglende makevalg (Nordeide 2007). Etter utset- analyser blir et stadig viktigere redskap for drift av ting starter den vassdragsspesifikke seleksjonen på genbank for villaks. Dette arbeidet er så langt utført nytt og overlater til naturen hvilke varianter som ved de genetiske laboratoriene hos Norsk institutt er levedyktig. for Naturforskning (NINA) i Trondheim. I mange vassdrag finnes lite fisk som kan bidra med nytt genetisk materiale til supplering av det eksis- 17.4 Genbankanlegg terende genbankmaterialet. Dette gjelder spesielt Levende genbank for laks består av tre anlegg. Ett vassdrag som lenge har vært smittet med lakse- på Vestlandet (Eidfjord), ett i Midt-Norge (Haukvik) parasitten Gyrodactylus salaris. Det er viktig for og ett i Nordland (Bjerka), se Figur 2. Plasseringen bevaring av disse bestandene at parasitten fjernes av anleggene er ikke tilfeldig, men har sammenheng fra vassdragene og at tilbakeføring til vassdragene med fordelingen av trusselfaktorene mot villaksen. gjennomføres så raskt som mulig. Laksebestandene i Nordland og Midt- Norge er tatt inn i genbanken først og fremst på grunn av 17.3 Kontroll av opphavsfisk at vassdragene er smittet av Gyrodactylus salaris. Kvaliteten på det materialet som produseres i en Bestandene på Vestlandet er utsatt for mer gene- levende genbank er avhengig av kvaliteten på den relle og sammensatte trusselfaktorer, som surt stamfisken som gir opphavet til fiskematerialet i en nedbør, vassdragsreguleringer, lakselus og rømt genbank. Det er grunnleggende at det kun benyttes oppdrettsfisk. fisk som kan dokumenteres å tilhøre de aktuelle I tillegg er det nå etablert et anlegg på Herje, ved bestandene i genbanken, og at det samles et tilstrek- Åfarnes i Rauma kommune, som er planlagt utviklet kelig antall opphavsfisk for hver bestand. Allerede til genbank for sjøørretbestander fra Rauma og ved oppstart av innsamling til frossen genbank ble Driva-regionen. Anlegget er etablert for å sikre det avdekket et behov for nærmere kontroll av all genetikk og en rask reetablering av bestandene av innsamlet stamfisk. Fra 1994 ble det foretatt for- sjøørret i de vassdragene som blir omfattet av en håndskontroll med analyse av skjellstruktur for å rotenonbehandling i disse regionene de kommende unngå at rømt oppdrettsfisk ble benyttet i genbanken årene. og for å forhindre at verdifull stamfisk gikk til spille ved uønskede kryssinger. Fra 2001 gjøres også genetiske analyser for utvalgte vassdrag. Dette er relativt 17.5 Nye metoder for frysing nye og kostnadskrevende teknikker som stadig er av melke under utvikling. Det er et mål at alle bestander og Tidligere har all melke blitt frosset som pellets på opphavsfisk som benyttes i genbankarbeidet skal tørris. En ny metode utviklet av Cryogenetics ble tatt være genetisk kartlagt i løpet av få år. Etter hvert er i bruk fra høsten 2010 på Haukvik og Bjerka. Den det også ønskelig å vurdere slektskap mellom opp- nye metoden medfører at en kan fryse ned større havsfisk til genbanken, og samtidig få en vurdering porsjoner laksemelke for bruk direkte i produksjonen av graden av innblanding av rømt oppdrettsfisk. av rognmateriale for utsetting. Det kan fryses melke 17.3.1 Genetiske analyser fra unge hanner og frosset melke kan siden brukes direkte i produksjonen. Til nå er det frosset melke av Genetiske analyser er en molekylærbiologisk analyse fire laksebestander fra: Fusta, Lærdalselva, Vefsna som sammen med statistiske beregninger gir en og Vosso. For bestandene fra Vosso og Lærdalselva sannsynlighet for at et individ tilhører en bestemt er nedfrysing av melke dimensjonert slik at frosset laksebestand. Hver laksebestand sin egen bestands- melke vil utgjøre en vesentlig andel av melke brukt til profil er på forhånd definert ved tilsvarende ana produksjon av rogn for tilbakeføring til vassdragene. lyser på DNA fra gammelt fiske- eller skjellmateriale

203 omlegging av vei langs vassdraget. Vassdraget har vært kalket i perioden 1994-2005. Etter bestandssammenbruddet på slutten av 1980-tallet har bestanden vært fredet siden 1992. I 2000 ble det startet et eget «Vossoprosjekt» med årlige under- søkelser. Resultatene fra prosjektet ga grunnlaget for at Fylkesmannen i Hordaland i 2010 tok initiativ til en tiårig redningsplan med mål om å reetablere stammen. Redningsplanen er basert på en storskala tilbakeføring av genbankmaterialet til Voss klekkeri som igjen sørger for utsetting av rogn, yngel og smolt. Denne intensive kultiveringen gjøres parallelt med overvåking og tiltak mot mulige trusselfaktorer.

17.6.2 Historikk og planer genbankmaterialet Det ble frosset melke til sædbank fra 1986 til 1996, og samlet inn til levende genbank fra 1991 til 2001. Fra strykingene i 2006 til 2011 ble alle innlegg av nye generasjoner familier også overført Figur 2. Bestandene i levende genbank og lokalisering til genbanken på Haukvik. Dette gjøres både for å av bestander og genbankstasjonene. sikre det genetiske materialet og for å kunne bidra med en øket produksjon av rogn for tilbakeføring til vassdraget fra 2011. Mengden av rogn som kan produseres på Haukvik vil avhenge av den samlede 17.6 Vossolaksen i levende kapasitet på anlegget. Foreløpig er det lagt opp til genbank en samlet produksjon på 500.000 rogn per år fra og med 2013. Vosso har vært en av landets viktigste storlakselver. Bolstadelva (dvs nedre del av Vosso) var blant de I tillegg til dette er det gjennomført en utvidelse av mest kostbare elver å fiske i, også i internasjonal kapasiteten for produksjon av settefisk og smolt ved målestokk. Vassdraget har i dag et stort uutnyttet Voss klekkeri. Dette skjer i samarbeid med lokale potensial, og vil når det kommer i full produksjon oppdrettere, grunneiere og forvaltningen. Det er igjen bli av svært stor betydning for sportsfisket i utarbeidet en langtidsplan for reetablering av den regionen. Lengde på naturlig lakseførende strekning lokale laksestammen i perioden 2010-2020 som er ca 44 km med flere vann og sideelver. I tillegg innebærer utsetting av en større mengde rogn, sette kommer en strekning på 11 km på grunn av etablert fisk og smolt.. Hvis tilbakeføringen av materiale fra fisketrapp i sideelv. Nedbørfeltet er 1492 km² og genbanken skal fortsette etter 2020 er det mulig å midlere avrenning over året ca 101 m3/s. forsterke bestanden i Levende genbank ved hjelp av frosset melke fra Sædbanken. 17.6.1 Bestand og påvirkningsfaktorer Fram til og med 2003 er alt tilbakeført materiale Laksebestanden er plassert i kategori 2 (truet klekket i Voss Klekkeri og satt ut som settefisk og bestand). Vossovassdraget er et meget viktig lakse smolt på forskjellige områder i vassdraget. Fra 2004 vassdrag som tidligere har gitt en årlig samlet ble et materiale i tillegg satt ut som desinfisert øye- fangst på over ti tonn (Barlaup, 2008). Laksens rogn på områder som normalt ikke er lakseførende. gjennomsnittsvekt har i alle år vært blant de høyeste Fra 2009 ble utsettingene fra Voss klekkeri supplert i landet. I 1990 og 1991 var den henholdsvis 9,7 med smolt produsert i merder i Evangervatnet, og og 10,9 kg. Påvirkningsfaktorer som er registrert antall smolt som settes ut har økt til ca 180.000 i er, vassdragsreguleringer, forsuring, lakselus og året. All produksjon av smolt er basert på rogn fra rømt oppdrettslaks. I tillegg kommer fysiske inngrep genbanken. ved senking av flomvannstanden i Vangsvatnet og

204 Tabell 2. Arbeid gjennomført og planlagt fram til 2020, innenfor prosjektet genbank for laks i Vossovassdraget.

Aktivitet Sædbank Levende LG, Ne LG LG LG Innfrysing Tilbakeført Innfrysing Genbank 1.-gen 1.-gen 2.-gen 3.-gen rogn fra Levende Genbank Sesong for Ant individer Familier hentet Effektiv Familier av egen Familier av egen Antall frosset inn Antall stryking/ frosset inn fra inn fra vassdrag populasjon produksjon produksjon fra LG-anlegg tilbakeført innlegg vassdrag 1.-gen til vassdrag. Fargemerket fra innlegg 2002

Eidfjord totalt vill totalt uttatt Ne totalt uttatt totalt uttatt ind fam Ca. antall Totalt 80 77 114 78 175 50 31 41 12 298 104 5 450 000 1986 18 18 1987 5 5 1988 8 7 1989 8 7 1990 9 8 1991 4 4 8 1992 18 18 23 1993 3 3 6 1994 20 20 9 9 18 1995 12 12 18 1996 12 12 16 16 20 1997 5 5 8 30.000 1998 6 6 8 5 5 42 20 70.000 1999 5 5 30 20 150.000 2000 4 4 30 20 210.000 2001 5 2 7 12 9 31 20 130.000 2002 6 2 350.000 2003 4 1 450.000 2004 5 1 56 20 350.000 2005 4* 2 4* 2 650.000 2006 3* 2 5* 3 50 21 360.000 2007 2 18 7 20 14 380.000 2008 11 20 5 12 3 600.000 2009 16 25 3 27 14 600.000 2010 9 14 400.000** 2011 6 720.000** 2012 500 000 2013 6 500 000 2014 500 000 2015 500 000 2016 500 000 2017 500 000 2018 500 000 2019 500 000 2020 500 000 Sum Plan 6 4 500 000

* Familiegrupper utgått eller med få antall individer grunnet episode i desember 2007 med nitrogenovermetning på smoltavdeling. ** Dette er totalproduksjonen av Vossorogn fra begge genbankanleggene (Eidfjord og Haukvik).

205 18 Vossolauget Foto: Kari Tveit

Av Cato Lyngøy, Styreleder Vossolauget Vossolaugets hovedformål Reetablere Vossolaksen til et nivå der den igjen vil Vossolauget ble etablert i 2008 som et være i stand til å opprettholde seg selv gjennom tidsavgrenset prosjekt der bedrifter fra naturlig gyting i Vossovassdraget. Det var også oppdrettsnæringen inngikk en skriftlig et delmål at prosjektet skulle bidra til å avklare partneravtale om finansiering og drift trusselfaktorene for Vossolaksen, og spesielt hvorfor av et kultiveringsprosjekt for Vossolaks naturlig utvandrende smolt fra vassdraget ikke klarer frem til våren 2013. Gjennom prosjektet seg på veien ut gjennom fjordsystemet til åpent hav. har Vossolaksen kommet tilbake i et antall Med utgangspunkt i rogn fra Genbanken, var målet derfor å produsere fullverdig vill Vossosmolt i så som ikke har vært registrert siden tidlig på stort antall at en fikk re-etablert gytebestandsmålet. åtti-tallet. At oppdrettsnæringen ble invitert med i Redningsaksjonen for Vossolaksen, Fremdriftsplan har ikke bare vært godt for villaksen, men Figur 1 viser den opprinnelige fremdriftsplanen som økt innsikt og forståelsen mellom partene, ble lagt allerede høsten 2007 i forprosjektfasen, og samt etablert en modell for hvordan næring, den reelle smoltproduksjonen på Evanger. Produk- forvaltning og villaksinteresser kan samar sjonen er i all hovedsak i overensstemmelse med beide for å trygge lokale laksestammer i planen. En endring som har skjedd underveis er at en større andel av smolten enn opprinnelig plan- fremtiden. lagt, har vært sluppet lengre inne i fjordsystemet for å avklare trusselfaktorene under vandringen ut gjennom fjordsystemet.

Figur 1. Framdriftsplan for Vossolaugets produksjon av smolt basert på utvidelse av Voss klekkeri og bygging av merdanlegget i Evangervatnet.

206 Den begredelige situasjonen for Vossolaksen var årsaken til at oppdretterne i 2005 tok initiativ til etableringen av Nordhordland Fiskehelsenettverk etter mønster fra Hardanger Fiskehelsenettverk, og der målet var å minimere antall luselarver i sjøen på den tiden når villsmolten vandrer ut fra midten av mai. Hvert år siden 2005 har det derfor vært gjennomført regional fellesavlusing. Sentral pådriver den gang var adm. dir. Jan-Emil Johannessen ved Fossen AS, mens veterinær Roar Ektvedt etter hvert ble engasjert som prosjektleder (se Ektvedt 2008). Det nye tilbygget på Voss klekkeri ble ferdigstilt i 2009. Initiativet var vellykket og i 2007 ble ordningen med felles avlusing implementert av Mattilsynet som myndighetspålagt strategi for hele oppdrettsnærin- Prosjektbakgrunn gen i bekjempelsen av lakselus. At strategien hjelper, og medfører betydelig nedgang i lusemengden i Vektleggingen av trusselfaktorene for Vossolaksen den kritiske perioden mai/juni, ikke minst av voksne som årsak til nedgangen har variert over tid, og hunnlus med eggstrenger, viser resultatene fra luse omfatter drivgarnsfiske på 1960-70 tallet, vass- tellingene i oppdrettsanleggene langs utvandrings- dragsreguleringer fra slutten av 1960 tallet, sur ruten. nedbør frem til 1990 tallet, veibygging langs elva og senking av Vangsvatnet på 1980/90 tallet med Vossolauget ble etablert etter et relativt stormfullt flere. I de senere år er det oppdrettsnæringen som møte i regi av Møteplass Marin våren 2007 mellom er utpekt som viktigste trusselfaktor for de ville oppdrettere, forskere, villfiskinteresser og forvalt- laksestammene på Vestlandet, inklusive Vossolaksen, ningsmyndigheter med Vossolaksen som tema. Etter med spesiell fokus på lakselus og rømt oppdretts- møtet tok oppdretterne nok et initiativ for å bidra laks. Selv om oppdrettsnæringen ikke vil påta seg til bergingen av Vossolaksen. Bakgrunnen var data skylden for sammenbruddet for Vossolaksen, så har fra utslepingsforsøk som forsker Bjørn Barlaup hos den en klar målsetning om å minimere lakselus og Uni Research AS presenterte under møtet. Disse rømt oppdrettslaks som trusselfaktorer. Det samme var gjennomført i forsøksskala fra 2001 i regi av gjelder rømt regnbueørret som et fremmedelement det daværende Vossoprosjektet, og viste lovende i Vossolaksens habitat og vandringsrute. gjenfangsttall for tilbakevandrende Vossolaks.

Produksjonsanlegget som Vossolauget har etablert i Evanger vatnet for å oppskalere smoltslepene til de ytre fjordområdene i årene 2009-2013. I denne femårsperioden slepes det årlig ut fra 86 000- 184 000 smolt basert på produksjon av ettårig smolt i merdanlegg i Evangervatnet og ved Voss klekkeri. Disse slepene er et viktig virkemiddel for å bygge opp gytebestanden av Vossolaks. Foto: Uni Miljø v/Tore Wiers

207 Det har vært stor mediainteresse rundt prosjektet. Her er det NRK som er med og følger utsleping av smolt.

Pådriver fra oppdrettssiden var nok en gang Jan-Emil for oppdrettsinitiativet, mens Bjørn Guldberg hos Johannessen i forståelse med elveeierne represen- Havbruksinstituttet AS var den som fremmet ideen tert ved Karl Magne Bolstad og Oddbjørn Helland. om etableringen av merdanlegget i Evangervatnet. Det ble innkalt til et sonderingsmøte for å avklare Dette fungerte til alt overmål, og det ble raskt eta- mulighetene for å mobilisere oppdrettsnæringen til blert en prosjektgruppe med Cato Lyngøy fra Marine et flerårig oppskaleringsprosjekt med produksjon og Harvest som leder og pådriver. Resten er historie, utsleping av Vossosmolt. Oppdrettsnæringen skulle og Vossolauget har også vist seg som et hensikts bidra både med finansiering og oppdrettskompe- messig redskap for ytterligere oppdrettsinitiativ for tanse. Even Søfteland, Capmare AS og tidligere å berge villaksen, og som nyttig dialogplattform med leder av Vestnorsk Havbrukslag, lanserte der og da de øvrige interessentene i villaksarbeidet. ideen om Vossolauget som mobiliseringsplattform

Smoltutsettinger fra Voss klekkeri og Evanger smoltanlegg 200000 180000 Evangersmolt - slep 160000 Evangersmolt - CWT-forsøk 140000 Voss klekkeri smolt - CWT-forsøk 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Figur 2. Utsettinger av smolt fra Voss klekkeri i perioden 2001 -2012, og de mer storskala utsettingene av smolt fra Evangeranlegget som gjennomføres i femårsperioden fra 2009 til 2013. All smolt fra Voss klekkeri og en andel av smolten fra Evangeranlegget inngår i utsettingsforsøk og er merket med såkalte Coded Wire tags. Det ble ikke satt ut smolt fra Voss klekkeri i 2004 eller i 2013. For 2013 er det gitt planlagte tall for smoltutsett.

208 Partnere Om samarbeidet i styret Vossolauget ble offisielt etablert våren 2008 ved Vossolaugets styre har hatt representanter fra ulike at 9 oppdrettsbedrifter underskrev en partner interesser som gjennom prosjektet har vært samlet avtale med forpliktelse om et fast årlig økonomisk bak et felles mål om å gjenreise den stolte Vosso- tilskudd for perioden 2008-2012. Ved årsskiftet stammen. Styrearbeidet har vært preget av et ønske 2011/2012 var lauget økt til 16 partnere. Dels har om å finne løsninger. Sakene har ikke bare dreid seg nye betalende partnere sluttet seg til lauget, og om rene styresaker knyttet til Vossolaugets drift, dels har leverandørbedrifter oppnådd partnerskap men også videreutvikling av samarbeidsplattformen gjennom gratis eller sterkt subsidierte priser på på tilgrensede områder. Beslutningene har alltid utstyr og tjenester. I tillegg har det vært en del vært konsensusbasert. eierskifter blant de opprinnelige partnerne, slik at Prosjektleder Tor Solberg har hatt en meget god Vossolauget i dag omfatter følgende havbruks hånd med administrasjon av prosjektet, sikret styret bedrifter og organisasjoner: gode oversikter og beslutningsgrunnlag og vært konstruktiv i møte med utfordringene.

Tor Solberg, Uni Research AS, er engasjert som Ledelse prosjektleder for Vossolauget. Vossolauget ledes av et styre med følgende medlemmer: Finansiering Cato Lyngøy, leder Marine Harvest Norway AS I tillegg til Vossolauget har en rekke offentlige og private bidragsytere gitt finansielle tilskudd til pro- Rune Engevik Lerøy Vest AS sjektet, slik som Voss kommune, Vaksdal kommune, Håvard Bakke Salmobreed AS Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen, Bolstad- fondet, Sparebanken Vest - Visjon Vest, BKK, Voss Gunnar Bergo Voss Kommune Sparebank og Destinasjon Voss. Det totale finansielle Karl Magne Bolstad Elveeigarane tilskuddet til prosjektet fra Vossolauget og øvrige bidragsytere er 12,8 mill NOK. I tillegg er det inn- Geir Ove Henden Voss Klekkeri vilget forskningsmidler til prosjektet fra Fiskeri- og Lars Tveit Hordaland Fylkeskommune havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Horda Jakob Blom, vara Blom Fiskeoppdrett AS land fylkeskommune på henholdsvis 8,7 mill og 0,3 mill NOK, slik at det totale finansielle tilskuddet (Nils-Inge Hitland fra Salmon Group AS overtok til prosjektet for produksjon og følgeforskning har varaplassen I 2012) passert 20 mill. NOK med god margin. I tillegg kommer en betydelig dugnads- og egeninnsats fra oppdrettsnæring, grunneiere og villfiskinteresser. En forutsetning for prosjektet er også de årlige offentlige og private tilskuddene til driften av de levende genbankene, driften av Voss Klekkeri og øvrige kulti verings- og dokumentasjonstiltak i vassdraget.

209 Drift beskrivelse i kapittel 15). Dette ble dermed etablert i 2010 og har gitt meget gode resultat i form av Det er Voss Klekkeri som har stått for driften av en kraftig reduksjon i mengden regnbueørret på så vel Voss Klekkeri og merdanlegget på Evanger. rømmen i fjordsystemet (Tabell 1 og Figur 3). Voss Klekkeri ble bygget ut for å kunne ta imot mer rogn fra Genbanken. Den nye avdelingen ble Våravlusingen gjennomføres som kjent hver vår for innredet med kar fra oppdrettsnæringen. I en tidlig å redusere sjansene for at utvandrende villsmolt fase av prosjektet ble det hentet inn kompetanse fra blir smittet på sin vei til havet. Forskning har vist at oppdrettsaktører både for å sikre en god oppstart 2009 og 2011 var meget gode år i så måte, mens på merdanlegget, men også å vurdere behovet for 2010 og 2012 var mindre heldige (se kapittel 11). fornying av driftsmidler på klekkeriet. Dette viser at det er mulig å hindre at lus utgjør en trussel for utvandringen av Vossosmolten, men at Raushet og smidighet fra oppdrettsnæringens leve- treffsikkerheten av tiltakene kan økes ved ytterligere randører har gjort det mulig å løse behovene for samkjøring av data og informasjonsutveksling. overkommelige beløp slik at driften kunne foregå smidig og effektivt. Produksjonen ved Klekkeriet Resultat og ved Evanger-anlegget har vært kyndig ledet av Geir-Ove Henden som også var pådriver for å sikre Som et resultat av smoltprosjektet ble det i 2011 at den nye klekkeridelen fikk overbygg. og 2012 registret en markert økning i antall laks som vandret opp i Vossovasasdraget (se Figur 4). I Storruseprosjektet 2011 utgjorde laks med opphav i smoltproduksjonen i merdanlegget i Evanger 72 %, 18 % stammet fra Det har vært viktig for Vossolauget ikke bare å smolt produsert ved Voss klekkeri og 10 % var villaks fokusere på kultiveringen av vill Vossosmolt, men som trolig stammer fra Vossovassdraget. I 2012 også å arbeide med trusselfaktorene som næringen hadde omlag 76 % av laksen bakgrunn fra anlegget har påvirkning på i utvandringsruten. Dette er lus på fisken i oppdrettsanleggene i utvandringsperioden og rømt fisk. Felles for mange av anleggene i Tabell 1. Oversikt over antall regnbueørret tatt utvandringsruten, er at de produserer regnbueørret. med indikatorruser i 2010 og 2011, totalt antall og I Vossosamarbeidet ble det gjennomført et FoU normalisert pr. driftsuke. arbeid som viste at denne fisken er relativt lett å fange i storruse. Etter en innledende forsøksperiode Antall regnbueørret fanget i storruser med storruse, eller indikatorruser, konkluderte en 2010 2011 med at denne type ruser burde kunne benyttes på Regnbueørret antall 201 116 flere steder i fjordsystemet og dermed representere både en beredskap og en aktiv utfisking av rømt fisk Driftstid, antall fangstuker 47 89 uten at eventuell villfisk kom til skade (se nærmere Fangst pr. uke 4,3 1,3

Fangst regnbueaure i kilenot ved Trengereid 2000-2012, N = 965 250

200

150

100

50 Antall regnbueaure

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 3. Det har vært en betydelig nedgang i fangstene av regnbueaure i kilenota ved Trengereid i de to siste årene. Brukene av storrusene har trolig bidratt til dette resultatet. Et godt rømmingsforebyggende arbeid på oppdrettsanleggene og bruken av storrusene har trolig bidratt til dette resultatet.

210 i Evangervatnet, 15 % stammet fra smoltproduk 5. Følge bestandsutviklingen og være i beredskap sjonen ved Voss klekkeri og 10 % var villaks. Basert i forhold til evt nye tiltak. på resultatene så langt, kan en dermed konkludere 6. Stimulere til kultur-, opplevelses- og kunnskaps- med at den kultiverte smolten kommer tilbake og basert næringsutvikling som bygger på den re- at den gir en robust gytebestand i elva. Det er ennå etablerte Vosso-laksen. tidlig å konkludere på om Vosso er re-etablert som selvreproduserende stamme, men en er i alle fall En hjertelig takk! kommet et langt skritt videre. Med rikelig med gytefisk i elva, har vi grunn til å si at dette er lovende. Vossolauget takker alle samarbeidsparter, sponsorer For øvrig vises det til mer detaljerte resultater i tall og frivillige krefter for innsatsen gjennom prosjektet og fakta i kapitlene 2 og 5 og i årsrapportene fra som nå har tilbakelagt første etappe. Med rikelig Vossolauget (Vossolauget 2010, 2011, 2012). med gytefisk i elva, har vi et berettiget håp for neste periode. Vossolauget etter 2013 Referanser Selv om Vossolaugets kultiveringsinnsats nå avsluttes med siste smoltslepet våren 2013, er det bestemt Ektvedt, R. 2008. Havbruket og Vossolaksen. I: etter innstilling fra et samlet styre at Vossolauget Barlaup, B.T. (redaktør). 2008. Nå eller aldri for bør videreføres 2013-2016. Målformuleringene for Vossolaksen. DN-utredning 2008-9. denne perioden ble vedtatt av styret 21. november Vossolauget 2009. Årsrapport for Vossolauget 2009. 2012. Felles innsats for berging av vossolaksen. Oppstart 1. Være forum og brobygger mellom kultivering, og drift 2008/2009. næring og forvaltning. Vossolaugets 2010. Årsrapport for Vossolauget 2. Initiere og fasilitere fortsatt FoU innsats for kunn- 2010. Den første terten fra Evanger er tilbake. skapsbygging om risikofaktorene for Vossolaksen. Vossolaugets 2011. Årrsrapport for Vossolauget 3. Sammenstille og publisere resultatmål og forsk 2011. Rekordåret 2011. ningsresultat i årsrapport. 4. Formidle kunnskap og erfaring fra prosjektet i relevante fora.

1400 Samlet fangst av villaks Stamnes og Bolstad orden 2000-2012 1200

1000

800

600 Antall laks 400

200

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 4. I årene 2000 til 2010 ble det tatt om lag 40 villaks per år på nøtene på strekningen fra Stamnes til Bolstadfjorden. I 2011 var tallet hele 1180 villaks og i 2012 var tallet 585 villaks. Årsaken til den markerte økningen er det økte antallet utsatte smolt fra og med 2009, positiv effekt av årvisse våravlusinger og generelt gode næringsvilkår for smolten i havet.

211 Økningen i antall gytefisk betyr på sikt også økt naturlig smoltproduksjon. Det forventes derfor en økt smolt utgang fra og med våren 2014. Når så slepene opphører i 2013, er målet at den naturlig produserte smolten skal overleve utvandringen gjennom fjordsystemet og sikre gytebestanden de påfølgende år. I tillegg kan en forvente at andregangs-gytere vil komme til å gi et viktig bidrag til gytebestanden, noe som kan bidra til at en igjen får oppleve de berømte storlaksene på 20-30 kg som Vossovassdraget tidligere var kjent for. Foto er tatt fra kilenota ved Trengereid. Foto: Bjørn Barlaup, Uni Miljø

212 og internasjonale retningslinjer (Anon. 2010 ). I til- 19 Vosso legg er Områdetilnærmingen organisert slik at dens aktiviteter skal kunne sees i sammenheng med EUs Områdetilnærming vanndirektiv og den videre utviklingen av dette. Historisk har laks blitt studert enten på en elv til Knut Wiik Vollset, Bjørn T. Barlaup, Ulrich Pulg, elv basis eller ved å studere generell marin over Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen, Gunnar levelse og vekst for å kunne koble disse mønstrene B. Lehmann, Eirik Straume Normann, Bjørnar til endringer i havmiljø. Vi mener at det er en klar Skår & Tore Wiers mangel på fokus på den mellomliggende skalaen LFI Uni Miljø som inkluderer å forstå hvordan fjordsystemer har en egen dynamikk på basis av fysiske og biologiske Vosso Områdetilnærming er en naturlig videre betingelser som påvirker anadrome arter (Figur 1). utvikling av Vossoprosjektet for å se på situasjonen Dette er spesielt viktig både fordi dagens forvalt- for laks- og aurebestandene i området på en større ning av villaks og sjøørret opererer på en slik skala regional skala. Hovedideen bak prosjektet er at (jf. f. eks. Nasjonale laksefjorder), og fordi noen av selv om hvert vassdrag har sin egen dynamikk på de viktigste trusselfaktorene er generelle for elver elveskala vil anadrome arter som laks og sjøørret innen det samme fjordsystemet (for eksempel effekt påvirkes av mange av de samme storskala påvirk- av rømt oppdrettslaks og lakselus). ningene som klima og endringer i fjord og havmiljø. Ved å sammenligne situasjonen i samtlige viktige Denne problemstillingen er generell for studier innen vassdrag i en region, og knytte dette til overvåkning økologi og er best beskrevet av Simon A. Levin: i både elv- og fjordfasen, vil man kunne utnytte kunnskap på tvers av vassdrag. The key to prediction and understanding lies in the elucidation of mechanisms under En sammenstilling av arbeidene som gjøres i laks- og sjøaurevassdragene i Osterfjordbassenget er derfor lying observed patterns. Typically, these til stor nytte både for Vossoprosjektet, så vel som mechanisms operate at different scales than de andre vassdragene i området. En slik tilnærming those on which the patterns are observed […]” er i tråd både med nasjonale- (Gullestad m.fl. 2011) (Levin 1992)

Klimaendringer Århundre

Surnedbør Tiår

År Tids skala Oppdrett Vasskra

Måned Figur 1. Skjematisk Historisk fokus skaleringsfigur av hovedfokuset til Dag Områdetilnærming Område tilnærming, med eksempler på hvordan menneskeskapte trussel Elvestrekkning Fjord Elv Havområde faktorer kan påvirke Romlig skala villaks på tvers av skalaer.

213 19.1 Forankring av arbeidet 19.2 Arbeidspakker og organisering A1 Tiltak i ferskvann Kartlegging av potensielle tiltak i ferskvann Vosso Områdetilnærming er forankret i tiltaks Målsettingen for dette delprosjektet er å identi utvalget for Redningsaksjonen for Vossolaksen. fisere flaskehalser for produksjon av laks og sjøaure Prosjektideen til en områdetilnærming ble første i elver i Osterfjordsystemet. Målet er å inkludere de gang diskutert på møte i dette tiltaksutvalget viktigste mindre vassdragene som ikke er berørt av vinteren 2010. Deretter ble det holdt et orien overvåkning i andre sammenhenger, slik at man får teringsmøte med villfiskinteressenter i Osterfjord- en oversikt over produksjonspotensialet av anadrome bassenget på Verpelstad gård ved Bolstadfjorden vassdrag i regionen. Med en slik oversikt vil det den 22.10.2010. På møte ble prosjektideen presen- videre være mulig å peke på de viktigste tiltakene tert og diskutert gjennom foredrag holdt av Fylkes i regionen for å fjerne flaskehalser og øke produk- mannens miljøvernavdeling, Uni Miljø, Vossolauget sjonspotensialet for anadrome arter. og Osterfjord villfisklag. Det var stort frammøte og engasjement til støtte for prosjektet. Dette ble videre Etablering av Dale feltstasjon brakt til tiltaksutvalget som på møte den 26.10.10 Målsetningen for dette delprosjektet er å videre anbefalte områdetilnærmingen som et viktig fag- utvikle Dale klekkeri med tilhørende feltfasiliteter slik lig bidrag til å styrke arbeidet med Vossolaksen. at lokaliteten totalt sett vil fremstå som ett frem I 2011 ble prosjektet delfinansiert av Hordaland tidig økosystembasert feltlaboratorium for anadrom Fylkeskommune i en tre årsperiode. Vi er nå inne laksefisk, samt et mønsteranlegg for produksjon av i det andre året av denne perioden. Den faglige settesmolt i kultiveringssammenheng. Målet er at gjennomføringen av prosjektet ledes av Uni Miljø man skal kunne gjøre parallelle og standardiserte som også har det faglige ansvaret for Rednings- feltforsøk fra Vosso og Dale for å kunne sammen- aksjonen for Vossolaksen. I tillegg bidrar Havforsk ligne to ulike vassdrag i den samme regionen. ningsinstituttet, NIVA, Biologisk Institutt ved UiB A2 Rømt oppdrettsfisk og andre aktuelle forskningsinstitusjoner til den Uttak av rømt oppdrettsfisk fra vassdrag faglige gjennomføringen etter samme modell som Målsetningen for dette delprosjektet er å doku- i Vossoprosjektet. mentere og redusere andel oppdrettslaks i gyte Prosjektet innebærer en fjell-til-hav tilnærming delt bestandene i elvene før gytingen kommer i gang om inn i fem arbeidspakker. Disse strekker seg fra tiltak høsten. Videre skal det dokumenteres hvordan slike i ferskvann til forståelse av strømforhold i de ytre tiltak bidrar til å redusere andelen rømt fisk i elvene. fjordene. Arbeidspakkene er basert på kunnskap fra Bruk av indikatorfeller ved oppdrettsanlegg arbeidet med Vossolaksen i tillegg til erfaringer fra Målsettingen for dette delprosjektet er å få en økt andre forskningsprosjekter i Osterfjordbassenget. oppløsning på dokumentasjon av rømt oppdrettsfisk Arbeidspakkene A1-A5 er blitt kategorisert i fysiske i fjordbassenget ved å fange inn oppdrettsfisk vha. områder hvor selve aktivitetene vil finne sted. Vi indikatorfeller (storruser) festet på oppdrettsinstalla har valgt å dele områdene opp i “Ferskvann”, “Indre sjoner. Videre er målet å videreutvikle selve indikator fjordsystem” og “Ytre fjordsystem” (Figur 2). Det er fellene og dermed på sikt redusere rømmingen av likevel viktig å være klar over at selv om disse områd oppdrettsfisk i fjordsystemet. ene ikke er fysisk overlappende vil forståelsen av A3 Smoltutvandring problemstillingene og effektene av tiltakene i mange Identifisere tidspunkt for utvandring av smolt situasjoner være sterkt avhengig av hverandre. Målsettingen for undersøkelsene er å registrere tidspunktet for naturlig utvandring av laksesmolt fra et utvalg av elvene i Osterfjordsystemet. Det overordnede målet er å kunne konkretisere tidspunkt for tiltak som fokuserer på situasjonen for utvandrende smolt under fjordvandringen.

214 Identifisere potensielle utvandringsruter og oppholdstid A5 Lakselus for smolt i fjordsystemet Innfangning av frittlevende stadier av lakselus Målsettingen for undersøkelsene vil være å regi Målsetningen for dette delprosjektet er å syste strere utvandringsrutene for laksesmolt i Osterfjord matisk samle inn data som kan gi oss kunnskap om systemet, og kartlegging av trusselfaktorene under fordelingen av frittlevende lakseluslarver i rom og tid. selve utvandringen. Denne kunnskapen vil igjen bli brukt til å utarbeide anbefalinger for å effektivisere tiltak mot lakselus Vurdere effekter av giftig aluminium i de indre deler i oppdrettsnæringen. av fjordsystemet Målsetningen for undersøkelsene vil være å Observasjon av lakselus på innfanget fisk i storruser videreføre arbeid med tidsserie av gjellepåslag av Målsetning for delprosjektet er å bruke storruser til aluminium på smolt, utarbeide en områdemodell å kartlegge infeksjonstrykket av lakselus på sjøaure for å kartlegge risikoområder i utvandringsruten til og potensielt laksesmolt i utvandringsruten. smolt og anbefale kostnadseffektive tiltak i fjord- Registering av sjøaurens habitat bruk systemet. Målsetning for delprosjektet er å se på når og hvor A4 Strømforhold sjøauren fra de forskjellige vassdragene oppholder Målsetningen for denne arbeidspakken er å utvikle seg i fjordsystemet ved bruk av telemetri. en fjordstrømsmodell for de ytre delene av Oster- A6 Samarbeid og formidling fjordsystemet som kan brukes til å identifisere Denne delen inneholder informasjons- og arbeids forventede vandringsruter for smolt, spredning av møter for de involverte der koordinering av samar- lakselus mellom oppdrettslokaliteter, og til å identi beid og deling av informasjon skal føre til at flest fisere områder med spesielt høy konsentrasjon av mulig drar nytte av og involverer seg i prosjektet. lakseluslarver som følge av fjordstrømmene. I tillegg vil resultatene bli presentert i en rekke eksterne møter.

Område Identifiserte problem Løsninger og tiltak og kunnskaps mangler

Ferskvann A1: Tiltak i ferskvann • Kartlegging av potensielle tiltak i ferskvann A2: Rømt oppdrettsfisk • Etablering av Dale feltstasjon A3: Smotutvandring • Kartlegging av smotutvandring • Uttak av rømt oppdrettsfisk

Indre fjordsystem A2: Rømt oppdrettsfisk • Bruk av indikatorfeller på oppdrettsanlegg A3: Smotutvandring • Kartlegging av smoltutvandring • Vurdere effekter av giftig aluminium

Ytre fjordsystem A3: Smotutvandring • Modellere strømforhold A4: Strømforhold • Innfanging av frittlevende stadier av lakselus A5: Lakselus • Registrering av lakselus på innfanget fisk i storruser

Administrativt A6: Samarbeid og formidling • Gjennomføring av arbeidsmøte • Kommunikasjon gjennom møtevirksomhet • Formidling gjennom rapporter og internettside

Figur 2. Områdespesifikk oppdeling av arbeidspakker med identifiserte problem og kunnskapsmangler og forslag til løsninger og tiltak

215 19.3 Fjordområdet og sjonen mellom elvene kan sannsynligvis knyttes til variasjon i marin overlevelse i de åpne havmassene. vassdragene I tillegg er romlig mønster i mengde fisk per areal som I Osterfjordsystemet er det fem større elver med kan knyttes til plassering av elvene i fjordområdet. bestander av laks og sjøaure i tillegg til Vosso: Eksempelvis fra tellingene i 2011 (Fig. 4) ser man at Ekso, Modalselva, Daleelvva, Storelva (Arnaelva) elvene lengst ut i fjordsystemet (Arna og Lone) har og Loneelva. I tillegg er det flere mindre vassdrag en høyere konsentrasjon av laks enn elvene lenger som for eksempel Romarheimvassdraget, Eikanger- inn (Vosso er ikke inkludert p.g.a. dårlige forhold for vassdraget og Eikefetvassdraget (Figur 1). Tilstan- gytefisktelling). Et lignende mønster er dokumentert den til villfiskbestandene varierer mye mellom de i Hardangerfjorden (Vollset et al. akseptert manus). ulike elvene. Noe av denne variasjonen kan spores Samtidig vet man nå (fra arbeidspakke 3) at utvan- tilbake til menneskelige påvirkninger i ferskvanns- dringstidspunktet for elvene Lone og Arna er opptil fasen. Dette gjelder bl.a. inngrep i forbindelse med 3-4 uker tidligere enn elvene Dale og Vosso. Dermed vassdragsreguleringer og forsuring. I tillegg er det er det åpenbart at én ting som er forskjellig for disse en klar samvariasjon mellom vassdragene, og noe elvene er hva slags tidspunkt og miljø smolten vandrer av forklaring til denne samvariasjonen er knyttet til i når den vandrer ut fjorden. Det er slike mønster overlevelse i fjordfasen. Den resterende samvaria- dette prosjektet ønsker å se nærmere på.

Modalselva Romarheim Ekso ? ? Eikefetselva ? ?

Eikanger- vassdraget Bolstadelva ? ?

Daleelva Teigsdalselva

Loneelva Vosso

Storelva (Arnaelva)

Ytre ordsystem Indre ordsystem Godkjente lokaliteter for laks og regnbueaure oppdrett Bestandsstatus laks / sjøaure (Se fargekodeforklaring)

Figur 3. Osterfjordsystemet hvor mørk og lys blåfarge skiller mellom indre og ytre del av fjordsystemet. Det er gitt navn på laks- og sjøaure-førende elver i Osterfjordsystemet med følgende fargekodeforklaring for skjønnsmessig vurdering av bestandsstatus: grønn = god, gul=moderat, rød=dårlig, hvit= mangler kunnskap. Dette illustrerer den store variasjonen i bestandsstatus mellom de ulike elvene. Oransje sirkler i fjordene angir oppdrettslokaliteter (Kilde: Fiskeridirektoratet).

216 Figur 4. Kart over tetthet av gytefisk per hektar i Arnaelva, Loneelva, Daleelva, Teigdalselva, Ekso og Modalselva i 2011.

19.4 Foreløpige resultater fra Fra 2007 til 2009 gjennomførte LFI - Uni Miljø et prosjekt på oppdrag for Fiskeridirektoratet, der det Vosso Områdetilnærming ble arbeidet med uttak av rømt oppdrettsfisk i elv og i sjø i tilknytning til bl.a. vassdrag i Osterfjorden/ Det er ikke plass til en fullstendig gjennomgang av Sørfjorden-området. Resultatene har blitt presentert resultatene fra prosjektet her. For den interesserte i tre rapporter til Fiskeridirektoratet (LFI-rapport nr. henvises det til sluttrapport for prosjektet som vil 149, 164 og 178). være ferdig i 2014, i tillegg til årsrapportering av prosjektet 1. mars hvert år. I den følgende teksten blir En viktig erfaring fra bl.a. dette arbeidet har vært det gitt tre konkrete eksempler på aktuelle resultater at lokalt personell ved elvene bør involveres, fordi som har blitt registrert så langt i prosjektperioden. de kan bidra i uttak av fisk med godt resultat. Det har i den forbindelse, med medvirkning fra LFI vært Eksempel 1 Registrering og uttak av oppdrett (Fra avholdt flere kurs i identifisering av gytefisk og arbeidspakke A2) oppdrettsfisk, og i uttaksmetodikk. Flere av kursene Rømt oppdrettsfisk er en potensielt viktig faktor i har vært avholdt i Dale, i lokalene til Dale JFL v. interaksjonen mellom villfisk og oppdrett. Oppdretts- klekkeriet. Blant annet som et resultat av dette er næringen har selv iverksatt flere tiltak for å få bukt det nå bygget opp lokal kompetanse til å ta ut og med dette problemet, og det er i alles interesse at registrere oppdrettslaks i flere vassdrag i regionen, rømming fra oppdrettsanlegg minimeres. Likevel herunder i Ekso, Daleelven og Arnaelven. Tilsvarende viser nyere forskningsrapporter (f. eks.- Anon. 2010b) kompetanse er også bygget opp i flere vassdrag i at dette fremdeles er et høyst aktuelt problem. Hardanger.

217 Fra årsrapporten for 2011 for Vosso Områdetilnær- garn eller lignende redskaper (Lehmann et al. 2008; ming konkluderte man som følger: 2009; 2010). Det ble også tatt ut oppdrettsfisk i fiske med kile- og sittenot på Trengereid og på Laks Skolmen. Total ble det tatt ut 6 oppdrettslaks v.h.a. Generelt var andel rømt fisk lav både i tellingene og harpun og 106 på kile- og sittenot (Gjennomsnitt i kile- og sittenotfiske på Trengereid og Skolmen. 2000-2011: 123). Det ble kun tatt 6 regnbueaure Dette er positivt ettersom andelen oppdrettsfisk i (Gjennomsnitt 2000-2011: 79). All uttatt fisk ble en del av vassdragene i Osterfjorden historisk sett versifisert som oppdrettsfisk ved å lese skjell ved har vært høyt og har skapt bekymringer i forhold til LFI sitt laboratorium. den genetiske integriteten til bestandene. Derimot var total antallet rømt oppdrettslaks på nivå med I tillegg til dette uttaket ble det lokalt gjennomført tidligere år og nedgangen i andel har altså vært en organisert uttak ved sportsfiske i både Arna og Dale. funksjon av økt innsig av villaks (se også kapittel 2). Dette er organisert gjennom sportsfiskerlagene og er et meget effektivt uttak. Regnbueaure Antall regnbueaure tatt i indikatorrusene på opp- Eksempel 2 Når er smolten i de ytre fjordområdene? drettsanleggene viste en positiv trend i forhold til (Fra Arbeidspakke A3) foregående år med mindre regnbueaure enn før (se For å forstå hvordan laksebestander påvirkes av nedenfor). Dette ble også reflektert i kilenotfiske miljøet i fjorden må man også ha en forståelse og gytefisktellingene i høst. I tillegg har LFI hatt om når og hvor smolten vandrer i fjordsystemene. et pågående oppsyn med flere bekker og Lone og Generelt sier litteraturen at smolten vandrer gjen- Arna elven for å kunne dokumentere gyteaktivitet nom fjordene ut til havet i løpet av slutten av april av regnbuen i disse vassdragene. Det har derimot til begynnelsen av juni. Våre studier viser at dette vist seg vanskelig å finne innsig av regnbueaure er en sannhet med modifikasjoner, og det er i dette i løpet av disse felttoktene. Totalt sett virker det prosjektet registrert laksesmolt som vandrer ut av derfor som det har vært et klart lavere antall rømt elvene i juli. Smolt fra forskjellige områder i Norge regnbueaure i Osterfjorden i 2011 enn foregående vandrer gjennom fjordene på forskjellige tidspunkt, år og at det derfor er en positiv utvikling når det sannsynligvis avhengig av daglengde og vass- gjelder denne problemstillingen (se kapittel 15 for dragstemperatur. I tillegg er det også stor variasjon en mer detaljert gjennomgang). i utvandringstidspunkt innen et fjordområde. Når en Fysiske uttak trusselfaktor varierer gjennom sesongen, slik som På grunn av den lave andelen av oppdrettslaks i en lakselus, fører dette til at de forskjellige bestandene del av bestandene i 2011 ble det vurdert at harpun er forskjellig utsatt. Det kreves dermed en høyere var den beste måten å ta ut oppdrettsfisk i elvene oppløsning på informasjon om vandringstidspunkt (Figur 5). Dette er mest skånsomt for villfisken, for spesifikke områder for å kunne tilrettelegge for men er mindre effektivt enn for eksempel bruk av treffsikre tiltak.

Figur 5. Bilder fra uttak av oppdrett ved bruk av harpun i Ekso. Foto: Sveinung Klyve

218 I Vosso områdetilnærming har vi i tillegg til data Det generelle resultatet fra disse studiene viser fra Vossovassdraget samlet informasjon om utvan- at det er stor variasjon mellom vassdragene. For dringstidspunktet for Dale, Arna og Loneelva. I tillegg eksempel viser resultatene at smolten fra Dale og har flere års forsøk på å fange laksesmolt i de ytre Vosso vandrer 3-4 uker senere enn smolten fra Arna fjordområdene vha storruser (Barlaup et al. 2013) og Lone. Når vi i tillegg vet at smolten fra Vosso må ført til at vi har et datasett som kan si noe om når vandre ca 56 km lenger for å nå kysten er det åpen- smolten fra elvene i Osterfjorden er i de ytre områ- bart at smolten fra Vosso vil være senere ute ved dene (2010-2012, N=189 smolt). Disse resultatene kysten enn smolt fra Lone og Arna. I tillegg viser den bekrefter noe av de resultatene som er gjort med kumulative fangsten fra villsmolt ved rusefiske ved akustikk merking av smolt, men har i tillegg flere Herdla (rød linje figur 6), at 1) ettersom man slutter interessante detaljer. fangsten i begynnelsen av Juli, vil man sannsynligvis ikke fange smolt som vandrer ut sent fra Dale og Vosso og 2) smolt fra vassdragene i Ostefjorden fanges i de ytre fjordområdene fra slutten av mai og trolig også utover i juli.

Arna Lone Vosso Dale 100 90 80 70 60 50 % Smolt

40 Herdla 30 20 10

14.4. 23.4. 1.5. 9.5. 17.5. 26.5. 3.6. 11.6. 20.6. 29.6. 7.7. Dato

Figur 6. Kumulative utvandringskurver fra Arna, Lone, Vosso og Dale (Fra 2010 og 2012 for Arna og Lone, mens det er basert på gjennomsnitt over flere år for Vosso og Dale). Rød linje indikerer kumulativ fordeling av fisk fanget i rusa ved Herdla i 2010-2012.

219 Eksempel 3 Hvordan vandrer sjøauren i fjordom Generelt viser resultatene at sjøaure fra Vosso, Arna rådene? (Fra arbeidspakke A5) og Lone vandrer over store områder i Osterfjorden og de ytre områdene. Resultatene bekrefter blant Sjøaurens rolle som både bioindikator i nasjonal annet gjenfangst forsøkene gjennomført av Jonsson overvåkning av lakselus (Bjørn et al. 2011) og som (1981), som viser at sjøaure fra Vossovassdraget sportsfisk, har i de senere år gjort den til en viktig kan vandre ut forbi Askøy på jakt etter beiteområder. art i debatten rundt menneskelig påvirkning av Sjøauren fra Dale virker derimot til å være mer ville bestander av anadrome fisk både nasjonalt stasjonære og oppholder seg i hovedsak rundt og internasjonalt (Harris and Milner 2004). I 2012 Stanghelle og i de indre fjordområdene. Om dette gjennomførte vi en omfattende merking av sjøørret er representativt for hele sjøaurebestanden er van- fra elvene i Osterfjordsystemet. Hovedmålet var å skelig å si. Dette er foreløpige resultater og analyser merke minimum 10 sjøaurer i Vosso, Dale, Arna, Lone av datamaterialet og oppfølging av prosjektet vil i og Ekso. Det var svært vanskelig å fange aure til framtiden gi oss meget nyttige resultater i forhold merking i Lone og Ekso, og data fra disse to elvene til habitatbruk og mellombestandsvariasjon innad er derfor ikke diskutert her. i Osterfjorden.

Bolstad 50 40 30 20 10 0

Arna 100 80 60 40 20 0

Dale 80 60 Prosent av totalt antall merket ﬁsk per elv 40 20 0

Hjelteorden Herdleorden Radorden Byorden Sørorden Osterorden Brakkvann

Figur 7. Prosent av total antall merkede fisk i Vosso/Bolstad, Arna, og Dale i de forskjellige fjordområdene rangert etter området ytterst (venstre) til innerst (høyre). Brakkvann (høyre) er prosent fisk som ikke har blitt registrert utenfor brakkvanns områder, og er dermed ikke korrigert for evt. dødelighet.

220 A

Figure 8. Eksempel på enkelt fisk registrert på lyttebøyer (røde sirkler) i og utenfor Osterfjorden merket i Vosso (Øvre venstre), Dale (øvre høyre) og Arna (nedre høyre). Størrelsen på blå sirkler er vektet med hvor mange registeringer som er gjort på hver lyttebøye (log- transformert).

221 Vandringsmønsteret til sjøaure er viktig både i for- 19.6 Referanser hold til forståelsen av variasjonen mellom tilstanden til de forskjellige bestandene i systemet, og i forhold Anon. 2010. Draft Salmon Dialogue Standards for til sjøaure som en bio-indikator for lakselus i nasjonal Public Comment, August 3, 2010. overvåkning. Sjøauren er kjent for sin plastisitet i Barlaup, B.T., S.E. Gabrielsen, J. Løyland, M.L. livssyklus strategier (Harris and Milner 1994). Det Schläppy, T. Wiers, K.W.Vollset & U. Pulg. 2013. Trap er dette som sannsynligvis gjør den relativt mot- design for catching fish unharmed and the impli- standsdyktig mot varierende miljø, men i tillegg cations for estimates of sea lice (Lepeophtheirus gjør den komplisert å studere. Samtidig er dens salmonis) on anadromous brown trout (Salmo trutta). habitatbruk, i kontrast til laksen, knyttet mye mer til Fisheries Research 139: 43-46. kystnære områder som er påvirket av menneskelig Bjørn PA, Finstad B, Asplin L, Skilbrei O, Nilsen R, aktivitet. I så måte er kunnskap om dens vandring i Llinares RMS, Boxaspen KK. 2011. fjordsystemet særlig relevant ettersom menneskelig påvirkning i kystområder har vært et viktig fokus Metodeutvikling for overvåkning og telling av lakse de senere årene (Gullestad m.fl. 2011) lus på viltlevende laksefisk [In Norwegian]. Rapport fra Havforskningen 2011-8: 1-58. 19.5 Oppsummerende Gullestad, P. (leder) Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen – areal til begjær” rapport fra kommentarer Gullestadutvalget. Oslo 4. februar 2011 Rapport Vosso Områdetilnærming er et skritt i retning av fra et ekspertutvalg oppnevnt av Fiskeri- og kyst- å se elv og fjordsystem som en funksjonell enhet i departementet. forståelsen av biologien til anadrome fisk. I henhold Jonsson J (1981) Life History Strategies of Trout til internasjonale retningslinjer og anbefalinger er (Salmo trutta L.). Dr. philos thesis, Univ. of Oslo. dette også en relevant skala og tilnærming for forvaltningen (jf. vannforeskriften, www.vannportalen. Lehmann, G.B., T. Wiers og S-E. Gabrielsen 2008. no). Slik oppløsning på både elv og fjord gir et godt Uttak av rømt oppdrettslaks i vassdrag - under kunnskapsgrunnlag for å identifisere presise tiltak søkelser høsten 2007. LFI-rapport nr. 149. 31 s. rettet mot den enkelte bestand. Samtidig vil denne Lehmann, G.B., T. Wiers, B.T. Barlaup, O.R. Sandven regionale tilnærming kunne avdekke samvariasjon og E.S. Normann 2009. Uttak av rømt oppdrettslaks som skyldes storskala endringer i havforhold som i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i elv i ellers ville vært vanskelig å gjenkjenne. På denne Ekso. Undersøkelser i 2008. LFI-rapport nr. 164. 23 s. måten gir Vosso områdetilnærming viktig kunnskap Lehmann, G.B., T. Wiers, B.T. Barlaup, O.R. Sandven, med stor nytteverdi for Vosso og de andre laks- og S-E. Gabrielsen, H. Skoglund og E.S. Normann 2010. sjøaureelvene i Osterfjordsystemet. Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i tre vassdrag i Hordaland. Under- søkelser i 2008 og 2009. LFI-rapport nr. 178. 34 s. Levin S.A. (1992) The problem of pattern and scale in ecology. Ecology 73 (6) 1943-1967. Vollset, K.W., H. Skoglund, B.T. Barlaup, U. Pulg, S.E. Gabrielsen, T. Wiers, B. Skår, & G.B. Lehmann. Accep- ted. Can river location within a fjord explain the density of Atlantic salmon and sea trout? Marine Biology Research.

222 DN-utredning oversikt

2013 1-2013 Redningsaksjonen for Vossolaksen

2012 9-2012 Faggrunnlag for tobis (Ammodytidae) på norskekysten – Kunnskapsoversikt med forslag til tiltak 8-2012 Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrær på biologisk mangfold 7-2012: Testing og modifisering av modeller for å estimere spredning og etablering av fremmede arter 6-2012: Videreføring av prediksjonsmodellering av invaderende fremmede arter 5-2012: Terrengkalking for å redusere surhet og tilførsel av aluminium til vassdrag Terrengkalkingsprosjektets oppsummeringsrapport 4-2012: Kriterier og metoder for kartlegging og overvåkning av fremmede arter 3-2012: Kartlegging av fremmede marine arter i Rogaland 2-2012: Kartlegging av fremmede marine arter i Hordaland 1-2012: Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige - en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene

2011 11-2011: Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk 10-2011: Utredning av europeisk flatøsters Ostrea edulis L. – Kunnskapsoversikt med forslag til handlingsplan 9-2011: CEPA-handlingsplan for våtmark 2011-2014 8-2011: Endringer i norsk marin bunnfauna 1997-2010 7-2011: Lavkart Setesdal/Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei - metodeutvikling og validering av kart 6-2011: Invasive American Mink (Neovison vison): Status, ecology and control strategies 5-2011: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap, inn- og utmark i Troms med en vurdering av kunnskapsstatus 4-2011: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kultulandskap, inn- og utmark i Finnmark med en vurdering av kunnskapsstatus 3-2011: Genbank 2008 og 2009 2-2011: Utbredelsesmodellering av fremmede invaderende karplanter langs veg 1-2011: The Norwegian Nature Index 2010

2010 9-2010: Evaluering av «Program for terrestrisk naturovervåking» (TOV 2000-2010) 8-2010: Overvåking av fjellvegetasjon på Stortussen/Snøtind - et pilotprosjekt innenfor GLORIA Norge 7-2010: Etablering av nye laksestammer på Sørlandet. Erfaringer fra arbeidet i Mandalselva og Tovdalselva etter kalking 6-2010: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn og utmark i Oslo og Akershus, med en vurdering av kunnskapsstatus 5-2010: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Vestfold, med en vurdering av kunnskapsstatus 4-2010: Datagrunnlag for Naturindeks 2010 3-2010: Naturindeks for Norge 2010 2-2010: Spredning av fremmede karplanter fra veganlegg – kartlegging og metodeutvikling 1-2010: Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge

2009 6-2009: Overvåkning av fjellvegetasjon sommeren 2008 (GLORIA-prosjketet) 5-2009: Bleka i Byglandsfjorden – bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 1999-2008 4-2009: Moderne hjorteviltforvaltning med ny virkemiddelbruk mot 2015 3-2009: Utvikling av tradisjonelle kulturlandskaper i Barentregionen – KNP-modellen 2-2009: GMO Assessment in Norway as Compared to EU Procedures: Societal Utility and Sustainable Development 1-2009: Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Hordaland med en vurdering av kunnskapsstatus Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Brattørkaia 15 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7010 Trondheim, tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, e-post: [email protected], www.dirnat.no

Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser.

Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende etat, underlagt Miljøverndepartementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt.

Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer. Direktoratet for naturforvaltning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen.

Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer ­

Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer