Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer ­

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer ­ UTREDNING DN-utredning 1-2013 Redningsaksjonen for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning 1-2013 EKSTRAKT: ABSTRACT: Med utgangspunkt i en omfattende doku- A rescue operation in the years 2010-2020 Utgiver: mentasjon av bestandssituasjon, trussel- has been initiated to reestablish the Vosso Direktoratet for naturforvaltning faktorer og tiltak er det i tiårsperioden salmon stock, representing possibly the 2010-2020 iverksatt en redningsaksjon largest sized Atlantic salmon in the world. Dato: Mars 2013 for Vossolaksen - verdens kanskje største After a population collapse in the late 1980s atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd and a subsequent high proportion of farmed Antall sider: 224 på slutten av 1980-tallet, og etterfølgende escaped salmon in the river, the Vosso høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var salmon was on the verge of extinction. Emneord: bestanden nær ved å bli utryddet. Heldig- Fortunately, the original stock was secured Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak vis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt in the national gene bank. The ongoing Keywords: vare på i den nasjonale genbanken. Red- rescue operation is based on a large-scale Atlantic salmon, stock status, restoration ningsaksjonen er basert på en storstilt cultivation program releasing eggs, fry and tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra smolts from the gene bank. The results show Bestilling: genbanken. Resultatene viser at storskala high survival of cultivated smolts that have Direktoratet for naturforvaltning, slep av smolt som gjennomføres i femårs- been towed in a perforated tank ca 100 km postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim perioden 2009-2013, vil gi fem til seks out through the fjords and released at the Telefon: 73 58 05 00 år med store gytebestander fra og med coast. These large-scale smolt releases are Telefaks: 73 58 05 01 sesongen 2011. Så langt har dette resultert planned for the 2009-2013 period and have www.dirnat.no/publikasjoner i store tilbakevandringer i både 2011 og so far produced high numbers of returning 2012. Mye gytelaks gir økt naturlig produk- spawners in 2011 and 2012 and accord- Refereres som: sjon av yngel og smolt. Når smoltslepene ingly, high annual numbers of spawners Barlaup, Bjørn T. (redaktør). opphører i 2013 er målet at den naturlig are expected in the 2011-2016 period. The Redningsaksjonen for Vossolaksen produserte smolten skal overleve utvan- increase in the spawning stock will boost DN-utredning 1-2013 dringen gjennom fjordsystemet og sikre natural smolt production. However, in order gytebestanden de påfølgende år. Resultat- to restore a self-reproducing population the ISBN (Trykt): 978-82-8284-085-9 ene peker på flere menneskeskapte trusler impacts from several human activities must ISBN (PDF): 978-82-8284-086-6 som er aktive, og det har vært spesiell fokus be kept on stable and sustainable levels. ISSN (Trykt): 0804-1504 på lakselus og rømt oppdrettslaks. Disse The impacts that have raised the largest ISSN (PDF): 1891-4616 truslene må stabiliseres på bærekraftige concerns are increased exposure to sea lice nivå for at redningsaksjonen skal lykkes. and escaped farmed salmon originating Layout: Guri Jermstad AS Begge disse truslene kan håndteres gjen- from fish farms. Both management and fish nom koordinerte tiltak fra myndigheter og farmers have ongoing coordinated efforts Trykk: Skipnes AS oppdrettsnæring. I tillegg må det avklares to address these challenges. In addition, i hvor stor grad giftig aluminium i brakk- there is ongoing research on toxic aluminum Foto forside: vannsområdene påvirker bestanden. Den appearing in the brackish waters in the inner Storlaks tatt i fjordområdene utenfor omfattende innsatsen i Vossoprosjektet parts of the fjords and how this may impact Vosso. Ukjent fotograf er basert på et aktivt samarbeid mellom the survival of migrating smolts. The broad forvaltning, forskning, næringsinteresser and committed effort of the rescue ope- og lokale krefter. Dette brede samar beidet, ration and its current status suggest that it sammen med status for prosjektet, gjør at is now realistic to restore the Vosso salmon muligheten for å reetablere bestanden population. vurderes som gode. Storlaksstammen i Vosso er en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Om en lykkes med redningsaksjonen vil det gi store framtidige muligheter for nærings- utvikling og naturopplevelser. 2 arbeidet med gjennomføring av koordinerte tiltak Forord og at det gjennomføres en evaluering for å videre- utvikle og optimalisere tiltakene. Forutsetningen for Redningsaksjonen for Vossolaksen har som hovedmål å lykkes med en redningsaksjon for Vossolaksen er å reetablere stammen av Vossolaks til opprinnelig at mange bidrar. Det brede samarbeidet mellom nivå, og sørge for at den klarer seg selv og danner forvaltning, næringsaktører og forskning som er grunnlag for et fiske, til beste for lokalsamfunnet og etablert i prosjektperioden er et godt utgangspunkt allmennheten. De viktigste tiltakene er storstilt pro- for å lykkes i det videre arbeidet med å gjenopp- duksjon og tilbakeføring av rogn av ekte Vossolaks bygge laksestammen. fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin levende genbank, og arbeidet for å kontrollere de viktigste Storlaksstammen i Vossovassdraget ble kraftig redu- trusselfaktorene for laksen. Redningsaksjonen er sert på slutten av 1980-tallet. DN har brukt store styrt av den statlige fiskeforskningen, ved DN og ressurser på undersøkelser og tiltak i nesten 20 år. fylkesmannen i Hordaland. Tiltakene som settes i Med de store offentlige bidragene som har blitt verk diskuteres i Tiltaksutvalget, som drives av Voss bevilget til arbeidet for å redde Vossolaksen, skal kommune og er satt sammen av alle parter som har et eventuelt fremtidig fiske etter laks i vassdraget interesse av eller er knyttet til Vossolaksen. Forsk- tilgodeses allmenheten. ningen koordineres av Uni Research, Universitetet Allerede først på 1990-tallet satte DN i gang under- i Bergen. Redningsaksjonen som er organisert som søkelser bl. a. for å utrede effekter av sur nedbør på et prosjekt for perioden 2010 til 2020 viderefører Vossolaksen. Etter innkryssing av rømt oppdrettslaks arbeidet med å få tilbake Vossolaksen som startet i elva gjennom mange år, ble det dokumentert gene- med forskning og tiltak allerede på første halvdel tiske endringer hos laksen som levde i vassdraget. av 1990 tallet. Dette førte til at Vossolaksen i redningsaksjonen er Utredingen sammenstiller resultatene av iverksatte forvaltet som utryddet i naturen. En sentral del av tiltak for å tilbakeføre den opprinnelige Vossolaksen tiltaksstrategien for å gjenoppbygge Vossolaksen fra levende genbank og for å bedre livsforholdene blir derfor basert på den opprinnelige stammen, som i elv og fjordområder. Resultatene fra overvåkning er tatt vare på i DN sin levende genbank. Materialet og forskning de siste fire årene har gitt ny kunnskap av Vossolaks i levende genbank har begrenset leve- om Vossolaksen og dens livsmiljø i ferskvann, brakk- tid og rogn må tilbakeføres til vassdraget så raskt vann, og fjorder. Denne kunnskapen er en sentral som mulig etter at miljøforholdene i leveområdet del av redningsaksjonen og et viktig grunnlag for til laksen er akseptable. Tilbakeføring av Vossolaks- å vurdere behov for endringer i prosjektet. Sentralt rogn fra genbank til Vosso der Voss klekkeri gjør et her er videreutvikling og evaluering av tiltak. viktig arbeid, er derfor en av hovedaktivitetene i redningsaksjonen. Trusselsfaktorene lakselus, rømt oppdrettslaks og giftig aluminium i brakkvannsområdene har hatt Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på spesiell fokus med hensyn til kunnskapsoppbygging de gjenværende stammene av Atlantisk laks, og og tiltak de siste årene. I tillegg har vi i samarbeid Vossolaksen er blant de mest særegne laksestam- med Vossolauget oppskalert smoltproduksjonen av mer med sitt langesjøopphold og store størrelse. opprinnelig Vossolaks fra levende genbank i en fem- Storlaksstammen i Vosso er derfor en unik biologisk årsperiode, for raskt å bygge opp en stor bestand ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. av gytefisk som grunnlag for en stor naturlig smolt- Den utgjør også en stor kulturell verdi, potensial for produksjon i vassdraget. Det er gledelig at en har fiskebasert friluftsliv, verdiskaping i regionen og er lykkes med å øke innsiget av Vossolaks betydelig en indikator på intakt storslått norsk vassdragsnatur. de siste to årene. Gytelaksen kommer hovedsakelig Vosso har fått status som nasjonalt laksevassdrag, fra det store antallet laksesmolt som er slept ut noe som skal gi Vossolaksen ekstra vern. fjordene for å redusere dødeligheten under vand- Roy M. Langåker er kontaktperson for prosjektet ringen til beiteområdene i havet. For å unngå at i DN. Vi vil med dette takke alle som har bidratt i oppnådde resultat for Vossolaksen skal gå tapt, må rapporten og i arbeidet med å redde Vossolaksen. angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdrettslaks i elva stabiliseres på et bære- Trondheim, desember 2012 kraftig nivå. På bakgrunn av dette er Vossolaksens framtid fortsatt avhengig av at fiskeoppdretts- Yngve Svarte næringen og forvaltningsmyndigheter prioriterer direktør, avdeling for artsforvaltning 3 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her er det Helge Furnes som viser fram
Recommended publications
  • Søknad Om Ny Utslippstillatelse for Etablering Av Renseanlegg Og
    Teknisk Fylkesmannen i Vestland 15 JULI 2020 Fylkesmannen i Vestland Saksnr. Njøsavegen 2 Arkivnr. 6863 LEIKANGER Sakshand. I Avd Vår ref: Saksbehandler / Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2020/4979-1 Sissel Aasebø/56 15 58 oo 10.07.2020 Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann og overvann i Søre Askøy tettbebyggelse På bakgrunn av endringene i avløpsstrukturen for Søre Askøy tettbebyggelse søker Askøy kommune om ny utslippstillatelse for etablering av renseanlegg og utslipp for avløpsområdet. Utslippssøknad er vedlagt i eget dokument. Søknaden er basert på gjeldende utslippstillatelse, supplert med opplysninger om endring i avløpsstrukturen. Krav til rensing er gitt i utslippstillatelser av 25.01.2011 og 12.10.2016. Det generelle kravet til rensing er sekundærrensing, men Askøy kommune har fått unntak fra sekundærrensekravet slik at primærrensing er gjeldende krav for dagens utslippstillatelse. Ut fra de signaler som i den senere tid et gitt av Miljødirektoratet fremgår det at overgangsfristen for å oppfylle primærrensekravene innen 31.12.2015 er endelig. Alternativt kan kommunene søke om ny utslippstillatelse basert på etablering av sekundærrensing, med mulighet for å få innvilget noe lengre frister. Askøy kommune ønsker på bakgrunn av signalene fra Miljødire1.'toratet å etablere sekundærrenseanlegg. Se vedlagte dokumenter. Med hilsen Anton Bøe leder Vann og avløp Sissel Aasebø leder VA forvaltning Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø
    [Show full text]
  • LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Innlandsfiske
    LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne Fjellheim Gunnar G. Raddum LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNI MILJØ THORMØHLENSGATE 49b TELEFON: 55 582228 5006 BERGEN E-POST: [email protected] TITTEL: Fiskeribiologiske undersøkelser i DATO: 15.11. 2011 reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum Modalen og Vaksdal kommune, Hordaland LFI-RAPPORT NR. 190 OPPDRAGSGIVER: Bergenshalvøens Kommunale ISSN-1892-889 Kraftselskap Antall sider: 54 Sammendrag: Rapporten gir resultater, oppsummering og konklusjoner etter overvåking av fire vatn: Stølsvarnet og Steinslandsvatnet i Modalen og Skjerjevatnet og Askjelldalsvatnet i Eksingedalen. Bakgrunnen var at overføring av Skjerjevatnet til Nygard pumpekraftverk i Modalen kunne medføre uønsket spredning av røye. Under prøvefiske i 2005, noen måneder etter at pumpekraftverket startet, ble det tatt en røye i Stølsvatnet. Videre overvåking av de to vatna i Modalen viser at spredningen gjennom kraftverket går relativt sakte. I 2008 ble det fanget en røye i Steinslandsvatnet. Vi forventer at bestandsutviklingen av røye i Stølsvatnet vil skje relativt sakte på grunn av stor reguleringshøyde. I Steinslandsvatnet vil røya, når den først begynner å gyte, utvikle seg raskere. Røyebestanden i Skjerjevatnet er blitt svært småfallen og dette vatnet må i dag karakteriseres overbefolket. I Askjelldalsvatnet har det gjennom de siste ti-årene skjedde en gradvis utvikling av røyebestanden fra lav tetthet til full dominans. Den fremtidige utviklingen av fiskebestandene i de fire vatna blir diskutert. Referanse: Fjellheim, A. og Raddum, G. G. 2011. Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Maurolicus Muelleri) Larvae and Life-History Consequences1 Arild Folkvord, Geir Gundersen, Jon Albretsen, Lars Asplin, Stein Kaartvedt, and Jarl Giske
    163 ARTICLE Impact of hatch date on early life growth and survival of Mueller’s pearlside (Maurolicus muelleri) larvae and life-history consequences1 Arild Folkvord, Geir Gundersen, Jon Albretsen, Lars Asplin, Stein Kaartvedt, and Jarl Giske Abstract: Growth and survival of Maurolicus muelleri larvae in Herdlefjorden, Norway, were investigated by daily otolith incre- ment analysis. While high egg densities were generally observed throughout the spawning season, three cohorts each with a narrow window of hatching dates were identified. The first of these cohorts was characterized by low growth and poor morphometric condition and disappeared from the fjord during autumn. High-resolution drift modeling indicated that Herdlef- jorden had a net export of larvae and negligible import in the period cohort 1 disappeared. Yet, the advective loss rate of larvae was not considered high enough to explain the near complete disappearance of the first cohort. An otolith-based growth chronology indicated that growth conditions in Herdlefjorden improved noticeably around mid-September and remained favorable the following month. The analysis of daily otolith increments could thus be used to document within-season variability in larval growth and survival. The low and variable survival due to short-term fluctuations in environmental conditions indicate that multiple batch spawning is an adequately evolved life-history strategy for marine planktivorous fish such as M. muelleri. Résumé : La croissance et la survie des larves de Maurolicus muelleri dans le Herdlefjorden (Norvège) ont été étudiées par l'analyse des incréments quotidiens d'otolithes. Si de fortes densités d'œufs ont été généralement observées durant toute la saison de frai, trois cohortes ont néanmoins été identifiées, chacune présentant sa propre fourchette restreinte de dates d'éclosion.
    [Show full text]
  • Miljøovervåkning I Sørfjorden Ved Osterøy
    RAPPORT L.NR. 7330-2019 Miljøovervåkning i Sørfjorden ved Osterøy Foto: NIVA Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Miljøovervåkning i Sørfjorden ved Osterøy 7330-2019 10.01.19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Trine Dale,Gjermund Bahr, Astrid Harendza, Roger Velvin, Rune Overvåking Åpen Palerud & Witold Szczuciński* Geografisk område Sider Hordaland 42 (uten vedlegg) *Institute of Geology, Adam Mickiewicz University in Poznan Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Lerøy Vest/Sjøtroll Havbruk AS og Fjord Drift AS Tombre. Sigfrid Tangen/Anette Midttveit/Håkon Tombre Utgitt av NIVA Prosjektnummer 16124 Sammendrag Det har vært drevet oppdretts i fjordene rundt Osterøy siden 1970 tallet. Det ble i 2016 startet opp et program for å overvåke miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Det ble i programmets første år tatt prøver fra tre stasjoner i Sørfjordens ytre, midtre og indre del. Det ble også tatt prøver på en referansestasjon i en del av fjordsystemet hvor det aldri har vært oppdrettsaktivitet. Det var lave oksygennivåer i bunnvannet på samtlige stasjoner, men nivåene var lavest i midtre og indre deler av fjorden. Med unntak av referansestasjonen var sedimentene noe belastet med organisk karbon i 2016.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Sambandet Vest Silingsrapport
    Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Askøy kommune og kommunane Meland, Radøy og Lindås (Alver kommune i 2020): KOMMUNEDELPLAN FOR SAMBANDET VEST VEDLEGG I: SILINGSRAPPORT, juni 2019 1 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport Oppdragsgjevar: Alver kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: John Fredrik Wallace Rådgjevar Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleiar: Øystein Skofteland Fagansvarleg: Øystein Skofteland Andre nøkkelpersonar: Alv Terje Fotland, Lene Merete Rabben, Kristoffer Åsen Røys, Heidi Handeland, Arne Værnes. Kristina Ebbing Wensaas Oppdragsnummer NO: 5190526 001 2019-05-22 Silingsrapport Versjon 1 OYSKO ATFOT/KRIWEN OYSKO Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2 Kommunedelplan for Sambandet vest Silingsrapport INNHALD 1 INNLEIING 5 4.3 FORKASTA LINJER 16 4.4 OPPSUMMERING 19 1.1 BAKGRUNN 5 5 ANALYSAR 21 2 MÅL MED PROSJEKTET 7 5.1 TRANSPORT, BUSETNAD OG ARBEIDSLIV 21 2.1 NASJONALE OG REGIONALE MÅL 7 5.2 TRAFIKK 27 2.2 SAMFUNNSMÅL 7 5.3 KOSTNAD 28 2.3 EFFEKTMÅL 8 5.4 KONFLIKTANALYSE 29 2.4 VEGSTANDARD 9 5.5 AREALPLANAR I OMRÅDET 33 3 METODE 11 6 SILING 35 3.1 SILINGSKRITERIUM OG SILING 11 6.1 KORRIDOR AA 35 3.2 VURDERING AV MÅLOPPNÅING 12 6.2 KORRIDOR
    [Show full text]
  • Overføringer Fra Tverrelva
    Beinhelleren pumpe. R Overføringar til Evanger kraftverk Vaksdal kommune i Hordaland A P P O R Konsekvensutgreiing for T fisk og ferskvassbiologi Rådgivende Biologer AS 1680 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Beinhelleren pumpe. Overføringar til Evanger kraftverk. Vaksdal kommune i Hordaland. KU for fisk og ferskvassbiologi FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Kurt Urdal & Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Multiconsult AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 2001 og 2011 2001 - 2012 25. februar 2013 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1680 92 EMNEORD: Vasskraftutbygging Ål Minstevassføring Botndyr Vasskvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 Forsidefoto: Beinhellervatnet 29. september 2011. Foto: Bjart Are Hellen FØREORD BKK Produksjon AS ønskjer å etablere Beinhelleren pumpestasjon og overføre ei rekke delfelt i Eksingedalsvassdraget til eksisterande driftstunnel til Evanger kraftverk. Det blir også søkt konsesjon for to eksisterande inntak til same drifstunnel. I 1992 vart eit opprinneleg prosjekt med to alternativer behandlet i Samlet plan. Alternativa vart plassert i gruppe 1 og 2 i kategori I. Da prosjektet vart tatt opp igjen 1999/2000 avveik planane noko frå dei opprinnelege alternativa og det vart søkt om forenkla behandling i Samla plan for dei revurderte planane. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.11.1999 beslutta at dei ikkje vil kreve ei vidare behandling av planane i høve til Samla plan. Prosjektet blir dermed framleis ståande i kategori I. I søknaden vart også dei to bekkeinntaka fritekne frå behandling i Samla plan av Direktoratet for naturforvaltning 04.10.1996.
    [Show full text]
  • Bryggja På Evanger
    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
    [Show full text]
  • Voss Kommune I 2009
    VA- dagane på vestlandet 2015-. Bridge over … ” Voss kommune i 2009 «650 -750» -års flaum i Vossavassdraget Kvifor flaum? 80 Nedbør oktober; Voss 262,5mm, Mjølfjell 370,4mm 70 60 50 40 30 20 10 0 17.10.14 18.10.14 19.10.14 20.10.14 21.10.14 22.10.14 23.10.14 24.10.14 25.10.14 26.10.14 27.10.14 28.10.14 29.10.14 30.10.14 31.10.14 Nedbør Voss 54 moh Nebør Mjølfjell 695 moh . Voss kommune er med 1815 km2 størst i Hordaland fylke, sentrum ligg på ca 50 moh, og har eit semikontinentalt klima. Dvs. at ein ligg i ei overgangssone og klima varierer frå vest til aust. I vest er dette prega av eit kystklima med milde fuktige vindar, medan aust er prega av eit meir kontinentalt/ innlandsklima klima. Kvifor flaum? . I Hordaland fylke er Vossavassdraget det største og eit av dei største på heile vestlandet. Særleg for vossavassdraget er dei mange elvestryk/ fossar kombinert med rolege parti og innsjøar. Flaumen 27-29 oktober 2014 er slik eg tolkar det ein haustflaum med store nedbørsmegder (frontnedbør) som oppstår i overgang med ulike luft masser med lokalt store nedbørsmengder.. Ser ein nærare på dei elleve største registrerte flaumane, så finn ein at tre av desse er vårflaumar i mai- juni, og åtte er haustflaumar registrert mellom 10. oktober og 14. desember. Historisk . Vossavassdraget er eit godt kartlagt og NVE har føreteke vasstand og vassføringsmålingar på Voss (Liland/ Bulken) sidan 1. januar 1892. Flaumen 28.-29.
    [Show full text]
  • Handlingsplan for Avløp Og Vannmiljø Strategisk Del 2022-2032
    Handlingsplan for avløp og vannmiljø Strategisk del 2022-2032 1 Forord Handlingsplan for avløp og vannmiljø skal legge til rette for gode og fremtidsrettede løsninger for oppsamling, transport og rensing av avløpsvann. Planen skal ivareta bærekraftig og langsiktig forvaltning av infrastrukturen for å oppnå og opprettholde god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i kommunen. På bakgrunn av store utfordringer både når det gjelder teknisk gjennomføring og økonomi, har enhet Vann og avløp utført flere utredningsarbeid for å sikre den eksisterende og fremtidige avløpshåndteringen i kommunen. Etter konseptvalgutredning utført i 2017 ble det vedtatt at det skal foretas endring av avløpsstrukturen for Søre Askøy tettstedsbebyggelse ved at det velges en desentralisert løsning med bygging av fire renseanlegg i stedet for ett felles sentralt anlegg. Med bakgrunn i ny utslippssøknad har Statsforvalteren i Vestland gitt ny utslippstillatelse for Søre Askøy. Formålet med denne planen er å vedta målsettinger, strategier og investeringsplan for nødvendige tiltak med utbygging avløpsanleggene, og på den måten sikre at alle utslipp oppfyller krav til rensing. Planen er delt inn i to deler, en strategisk del og en operativ del. Den strategiske delen skildrer rammeverk for forvaltningen, utfordringer og behov for tiltak med dagens avløpsanlegg, samt overordnede målsettinger og strategier for måloppnåelse. Den operative delen skal være styringsdokumentet for å få gjennomført målsettinger i den strategiske delen, og inneholder investeringsplan og gebyrprognoser. Hovedtiltakene i handlingsplanen er bygging av følgende sekundærrenseanlegg i Søre Askøy: Horsøy, Skarholmen, Erdal og Ask, innenfor frister gitt i utslippstillatelsen. I tillegg skal det etableres ledningsnett og pumpestasjoner for å overføre avløp til renseanleggene, samt etablering av avløpsanlegg innenfor øvrige deler av kommunen.
    [Show full text]
  • OSTERØY KOMMUNE Innkalling Av Formannskapet
    OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 Merk ny møtetid!! Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200 eller per epost til [email protected] Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 076/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 077/14 Godkjenning av møtebok 078/14 Delegerte saker 015/14 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY STYRAR FOR SALSLØYVE FOR ØL - COOP EXTRA VALESTRAND 079/14 Budsjett 2015 - framlegg frå rådmannen – saksdokumenta vert ettersende 080/14 Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2018 081/14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14 082/14 Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15 083/14 Biosfæreprosjektet 084/14 Temaplan - Trafikksikringsplan 6. november 2014 Kari Foseid Aakre møteleiar Bente Skjerping sekretær SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 076/14 Formannskapet PS 12.11.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3880 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut. SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 077/14 Formannskapet PS 12.11.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3880 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Protokoll - Formannskapet - 15.10.2014 Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til
    [Show full text]