OSTERØY KOMMUNE

Innkalling av Formannskapet

Møtedato: 12.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 Merk ny møtetid!!

Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200 eller per epost til [email protected]

Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale.

Sakliste

Saknr Tittel

076/14 Godkjenning av innkalling og sakliste

077/14 Godkjenning av møtebok

078/14 Delegerte saker

015/14 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY STYRAR FOR SALSLØYVE FOR ØL - COOP EXTRA VALESTRAND

079/14 Budsjett 2015 - framlegg frå rådmannen – saksdokumenta vert ettersende

080/14 Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2018

081/14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14

082/14 Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15

083/14 Biosfæreprosjektet

084/14 Temaplan - Trafikksikringsplan

6. november 2014

Kari Foseid Aakre møteleiar Bente Skjerping sekretær

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

076/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3880

Godkjenning av innkalling og sakliste

Innkalling og sakliste vert godkjent.

Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

077/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3880

Godkjenning av møtebok

Vedlegg: Protokoll - Formannskapet - 15.10.2014

Møtebok frå vert godkjend.

Saksopplysningar: Møteprotokoll frå møtet er send ut til godkjenning.

OSTERØY KOMMUNE

Møteprotokoll for Formannskapet

Møtedato: 15.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 – kl. 15:20

Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Ragnar Tyssebotn FRP Medlem

Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Eli Hole AP Medlem

Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Wenche Fiskeseth AP Eli Hole Øyvind Litland AP Jarle Skeidsvoll

Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmannen og utvalssekretæren. Ass. rådmann og økonomisjef var til stades i sakene 072 – 075/14.

Sakliste Saknr Tittel

067/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 068/14 Godkjenning av møtebok 069/14 Referatsaker og meldingar 070/14 Delegerte saker 071/14 Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS (RNH) 072/14 Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS 073/14 2. tertialrapport 2014 074/14 Justering av budsjettet for 2014 075/14 Arbeidsmøte budsjett 2015

067/14: Godkjenning av innkalling og sakliste

Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent.

15.10.2014 FORMANNSKAPET

Jørgen M. Sandal, SP, varsla eit spørsmål til slutt i møtet.

Øyvind Litland, AP, varsla tre spørsmål til slutt i møtet.

Det var ikkje andre merknader til innkalling og saksliste.

FS - 067/14 VEDTAK:

Innkalling og sakliste vert godkjent.

------

068/14: Godkjenning av møtebok

Rådmannen sitt framlegg: Møtebok frå vert godkjend.

15.10.2014 FORMANNSKAPET

Ragnar J. Tyssebotn, FRP, viste til sak 063/14 om val av politisk arbeidsgruppe for samfunnsdelen til kommuneplanen, der Hildegunn Mo, vart vald frå FRP. Ved valet skjedde det ein feil frå FRP si side, og ein ynskjer no at Hildegunn Mo vert erstatta av Ragnar J. Tyssebotn.

------

Formannskapet slutta seg samrøystes til denne endringa i arbeidsgruppa.

------

Det vart ikkje gjort vedtak om andre merknader til møteboka.

FS - 068/14 VEDTAK:

Møtebok frå 03.09.14 vert godkjend.

------

069/14: Referatsaker og meldingar

Rådmannen sitt framlegg: Referatsakene vert tekne til vitande.

15.10.2014 FORMANNSKAPET

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

FS - 069/14 VEDTAK:

Referatsakene vert tekne til vitande.

------

070/14: Delegerte saker

Rådmannen sitt framlegg: Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande.

15.10.2014 FORMANNSKAPET

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

FS - 070/14 VEDTAK:

"Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande."

------

071/14: Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS (RNH)

Rådmannen sitt framlegg: 1. Osterøy kommune sluttar seg til etablering av Region Nordhordland Helsehus IKS og selskapsavtalen slik den er framlagt i saka.

2. Osterøy kommune gir ordførar fullmakt til å vera kommunen sin representant på stiftingsmøtet til selskapet.»

15.10.2014 FORMANNSKAPET

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

FS - 071/14 VEDTAK:

1. Osterøy kommune sluttar seg til etablering av Region Nordhordland Helsehus IKS og selskapsavtalen slik den er framlagt i saka.

2. Osterøy kommune gir ordførar fullmakt til å vera kommunen sin representant på stiftingsmøtet til selskapet.»

------

072/14: Interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling etter forureiningslova - godkjenning av avtale med BIR AS

Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen rår Formannskapet til å gje slik innstilling til vedtak i heradsstyret:

«Heradsstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår eit interkommunalt samarbeid om kartlegging, tilsyn og oppfølging av forsøpling etter lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS. Oppgåvene vert utførte av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova.

Samarbeidet etablerast først som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart 1.1.15 og avslutning 1.1.17, med ein intensjon om å få i stand ei permanent ordning.

Osterøy kommune deltek saman med dei andre kommunane i finansieringa av prøveprosjektet frå 1.1.15 til 1.1.16 .

Kostnadene knytt til samarbeidet vert dekka innanfor ansvar 62000 og vert innarbeidde i budsjett og økonomiplan.»

15.10.2014 FORMANNSKAPET

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

FS - 072/14 VEDTAK:

Formannskapet si innstilling til vedtak i heradsstyret:

«Heradsstyret godkjenner at Osterøy kommune inngår eit interkommunalt samarbeid om kartlegging, tilsyn og oppfølging av forsøpling etter lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova). Samarbeidet vert etablert mellom kommunane Askøy, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal og BIR AS. Oppgåvene vert utførte av BIR AS, som driftar eit felles kontor for utføring av oppgåvene etter forureiningslova.

Samarbeidet etablerast først som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart 1.1.15 og avslutning 1.1.17, med ein intensjon om å få i stand ei permanent ordning.

Osterøy kommune deltek saman med dei andre kommunane i finansieringa av prøveprosjektet frå 1.1.15 til 1.1.16 .

Kostnadene knytt til samarbeidet vert dekka innanfor ansvar 62000 og vert innarbeidde i budsjett og økonomiplan.»

------

073/14: 2. tertialrapport 2014

Rådmannen sitt framlegg: Rapporten pr 31.8.14 vert teken til vitande.

15.10.2014 FORMANNSKAPET

Ass. rådmann og økonomisjef var til stades ved utvalet si behandling.

------

Rådmannen orienterte kort om endringane sidan førre rapportering.

------

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

FS - 073/14 VEDTAK:

Formannskapet si innstilling til heradsstyret:

"Rapporten pr 31.8.14 vert teken til vitande."

------

074/14: Justering av budsjettet for 2014

Rådmannen sitt framlegg: 1. Budsjettert avdragsutgift vert redusert frå kr 10,5 millionar til kr 10,0 millionar. Motpost vert inntekt frå skatt/rammetilskot som vert redusert med kr 0,5 millionar. 2. Rådmannen får fullmakt til å fordele avsett lønsreserve kr 10,2 millionar på sektorane, i tråd med endeleg lønsoppgjer når det er kjent. Evt unytta del av lønsreserven skal ikkje disponerast. 3. Det vert sett av kr 200 000 til usikre fordringar/tap på fordringar. Avsetjinga finansierast av tilsvarande inntekt frå sal av konsesjonskraft. 4. Konsulentmidlar kr 450 000 budsjettert på sentrale postar flyttast til sektoren Rådmannen/stabsseksjonar.

15.10.2014 FORMANNSKAPET

Ass. rådmann og økonomisjef var til stades ved utvalet si behandling.

------

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

FS - 074/14 VEDTAK:

Formannskapet si innstilling til heradsstyret:

1. "Budsjettert avdragsutgift vert redusert frå kr 10,5 millionar til kr 10,0 millionar. Motpost vert inntekt frå skatt/rammetilskot som vert redusert med kr 0,5 millionar. 2. Rådmannen får fullmakt til å fordele avsett lønsreserve kr 10,2 millionar på sektorane, i tråd med endeleg lønsoppgjer når det er kjent. Evt unytta del av lønsreserven skal ikkje disponerast. 3. Det vert sett av kr 200 000 til usikre fordringar/tap på fordringar. Avsetjinga finansierast av tilsvarande inntekt frå sal av konsesjonskraft. 4. Konsulentmidlar kr 450 000 budsjettert på sentrale postar flyttast til sektoren Rådmannen/stabsseksjonar."

------

075/14: Arbeidsmøte budsjett 2015

Rådmannen sitt framlegg:

15.10.2014 FORMANNSKAPET

Ass. rådmann og økonomisjef var til stades ved behandlinga av denne saka.

------

Ass. rådmann og rådmann orienterte om budsjettprosessen så langt, tildelte førebelse rammer og vidare framdrift. Lysarkpresentasjon av sentrale tal og grunnlaget for rammene, skildnad i h.t. til økonomiplanen og endra prioriteringar mellom fagområde.

------

Formannskapet slutta seg til framlagt arbeidsprosess med årsbudsjettet.

FS - 075/14 VEDTAK:

"Saka vert teken til førebels orientering."

------

Spørsmål teke opp i møtet Jørgen M. Sandal, SP, stilte spørsmål om avgjerd i h.t. framtidig bruk av Hamre skule.

Rådmannen gav slikt svar: Kommunen kan leggja til rette for av bygda får overta skulen på rimelege vilkår. Dersom bygget skal nyttast til skuledrift vil marknadspris vera utgangspunkt. Dette vil og vera tilfelle for Hjellvik, men der må ein og ta omsyn til tildelte spelemidlar som forpliktar kommunen.

Øyvind Litland, AP, stilte spørsmål om 1. skuleutbygging Valestrand/Hauge, 2. Coopbygget, Lonevåg og 3. Vegprosjekta Mjøsdalen og Bruvik sentrum – oppstart og rekkjefølgje.

Rådmannen gav slike svar: 1. Det vil verta halde møte med FAU Hauge og Valestrand innan oktober om vidare prosess. 2. Det er utarbeidd forslag til avtalar mellom kommunen og Osterøy utbygging AS. Desse vert no vurdert juridisk før dei kan formelt godkjennast. 3. Dette vert behandla som eitt prosjekt. Mjøsdalen – oppstart innan oktober med ca. 1 års byggetid. Bruvik deretter.

Wenche Fiskeseth, AP, stilte spørsmål om framdrift for prosjektet økol. landsby på Bruvik. Rådmannen viste til at det er ønske om nokre reguleringsendringar som må behandlast først. ------Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til spørsmål og svar. ------

Orientering I starten av møtet orienterte ordføraren m.a. kort om - møte i Bergen om veterinærvakt. Osterøy har eigen ordning og vil halda fram med det - felle møte for formannskapa i Osterøy, Vaksdal og Samnanger 30. oktober om kommune- struktur ------

Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Berit Moslett Borge og Jørgen Martin Sandal

Lonevåg, 17.10.14

Bente Skjerping Utvalssekretær

------Kari Foseid Aakre Berit Moslett Borge Jørgen Martin Sandal ordførar SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

078/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/3880

Delegerte saker

Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 015/14 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY STYRAR FOR SALSLØYVE FOR ØL - COOP EXTRA VALESTRAND

Melding om delegerte vedtak vert teken til vitande.

Saksopplysningar: Oversyn over saker som er handsama etter delegert mynde.

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

031/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS 05.11.2014

080/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Heradsstyret PS

Saksbehandlar ArkivsakID Jostein Førre 14/3777

Rullering av handlingsprogram - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2018

Vedlegg: Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Ein rår Komite for oppvekst, undervisning og kultur til å gje slik innstilling til formannskapet:

”Heradsstyret godkjenner framlegg til handlingsprogram 2015 -2018 slik det går fram av ”Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 – 2019” og med slik prioritering av spelemiddelsøknader:

Ordinære idrettsanlegg:

1. Delfriidrettsanlegg Haus idrettsplass. Søkjar Hausvik F.K. 2. Lagerbygg Osterøyhallen. Søkjar Osterøy Aktiv AS. 3. Ridehall på Rolland. Søkjar Osterøy fjordhestlag. 4. 7- ar bane på Hjellvik. 5. Skyteanlegg på Osterøy Ungdomsskule. 6. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet.

Ordinære nærmiljøanlegg:

1. Skateboardpark ved Osterøy ungdomsskule. 2. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. 3. Aktivitetsflate ved Lonevåg barneskule.

Komite for oppvekst, idrett og kultur - 031/14

KOIK - behandling: AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

KOIK - vedtak: ”Heradsstyret godkjenner framlegg til handlingsprogram 2015 -2018 slik det går fram av ”Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 – 2019” og med slik prioritering av spelemiddelsøknader:

Ordinære idrettsanlegg:

1. Delfriidrettsanlegg Haus idrettsplass. Søkjar Hausvik F.K. 2. Lagerbygg Osterøyhallen. Søkjar Osterøy Aktiv AS. 3. Ridehall på Rolland. Søkjar Osterøy fjordhestlag. 4. 7- ar bane på Hjellvik. 5. Skyteanlegg på Osterøy Ungdomsskule. 6. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet.

Ordinære nærmiljøanlegg:

1. Skateboardpark ved Osterøy ungdomsskule. 2. Utvikling av friluftsområdet ved Husavatnet. 3. Aktivitetsflate ved Lonevåg barneskule.

Saksopplysningar: Bakgrunn

Prioritering av anlegga er i samsvar med tilråding frå Idrettsrådet. I forhold til prioriteringa som blei gjort hausten 2013 er alle tiltak flyttet opp ein plassering, då tiltaket Kunstgrasdekke i Haus har fått tilseg i forhold til spillemiddelsøknad.

Nye tiltak som er kome inn er fellesprosjektet Friluftsområde ved Husavatnet. Dette prosjektet rommer fleire tiltak som blant anna; tilkomstveg,toalettbygg,tilkomst til bading for rullestolbrukarar, utandørs trimpark, lysanlegg m.v. Prosjektet har tiltak som både fell inn under ordinære anlegg og under nærmiljøanlegg.

Status på anlegga:

Ordinære idrettsanlegg:

Friidrettsanlegg Haus idrettsplass, Hausvik FK og Osterøy kommune. Er ferdig. Har godkjent søknad*. Søker om 1 006 000,- kroner i spelemidlar.

Lagerbygg Osterøyhallen, Osterøy Aktiv AS. Er ferdig. Har godkjent søkand. Søker om 385 000,- kroner i spelemidlar.

Ridehall på Rolland, Osterøy fjordhestlag. Under planlegging. Ikkje godkjent søknad.

7- ar bane på Hjellvik, Hjellvik IL Under planlegging. Ikkje godkjent søknad.

Skyteanlegg på Osterøy Ungdomsskule, Osterøy skyttarlag. Ferdig planlagt. Ikkje godkjent søknad

Friluftsområde ved Husavatnet, Lonevåg grendaråd m.fl. Ved søknad vil de enkelte tiltak i dette prosjektet bli konkretisert. Nokon av tiltaka vil felle inn under ordinære anlegg, medan andre tiltak vil felle inn under nærmiljøanlegg. Ikkje godkjent søknad.

Nærmiljøanlegg: Skateboardpark ved Osterøy ungdomsskule Osterøy kommune Ferdig planlagt. Bygges 2015. Ikkje godkjent søknad.

*Søknadane det referers til er søknader om splemeidlar. Godkjent søkand betyr at den er fullstendig, men at det ikkje er tildelt penger i tidligare runder, grunna mangel på midlar. Ikkje godkjentsøknad referer til at det ikkje er sendt inn søknad eller at den ikkje er fullstendig.

Vurdering Handlingsprogrammet frå 2014-2017 vidareførast. Nye anlegg er teke inn som lågaste prioritering. Alle anlegg som er med i handlingsprogrammet oppfyller såleis eit viktig vilkår for å kunne søkja om spelemidlar.

Prioriteringslisene er i tråd med Idrettsrådets innstilling. Dei følgjer prioritering frå tidligare år og nye anlegg er lagt til nederst i listene.

Folkehelse

Miljø

Økonomi Konklusjon

Rådmannen sluttar seg til Idrettsrådets prioritering, i tilegg har rådmannen lagt til aktivitetsflate ved Lonevåg barneskule i botn av prioriteringslista.

OST

FOR

2008-

Sak til formannskap/heradsstyre 10.12.08 FORORD

Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest menneske i fritida. Dette stiller krav til aktiv samfunnplanlegging for å ivareta desse interessene i arealforvaltninga, og for å få til fornuftig tilrettelegging og organisering av dei ulike aktivitetane. For å oppnå dette vert det stadig viktigare å utvikla gode planar som politiske styringsverkty for utviklinga innanfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom planane skal området verta gjenstand for klare behovsvurderingar i høve til dei mål samfunnet har. Osterøy kommune har eit godt organisert idrettsmiljø med Idrettsrådet som er kontaktledd mot kommunen. Innan friluftsliv er det ikkje tilsvarande ordning, men grendaråda er ein aktiv pådrivar for å få lokale anlegg for fysisk aktivitet. Det å tilrettelegga for uorganisert fysisk aktivitet er ei utfordring for kommunen. Heradsstyret vedtok "Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevingar 2004 - 2015" den 17.12.2003, og dette er ei revidering av denne planen med forlenging av planperioden fram til 2019.. Denne planen er laga ut frå Kulturdepartementet son rettleiar for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet.

SAMANDRAG

Handlingsprogrammet syner at trongen for anlegg er sterkt aukane i høve til siste planrevisjon. Talet på uprioriterte anlegg har auka frå 12 til 25. Det er positivt at idretten også ønskjer anlegg som skal nyttast til uorganisert aktivitet. Frivillig arbeid i bygdene våre ser ut til å vera inne i ei positiv utvikling. Sjølv om kommunen ikkje har vore nokon pådrivar for å legga til rette for fysisk aktivitet, så er det viktig at det vert gjort det som gjerast kan for å hjelpa dei som vil ta eit tak.

Fylkesdelplanenfor fysisk aktivitet, idrett ogfriluftsliv har som motto "aktiv kvar dag", og dette vil også vera ambisjonar for Osterøy kommune.

Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 2

INNHALD

1 INNLEIING OG BAKGUNN FOR PLANEN. 5

1.1 Kommuneplan. 5

1.2 Kommunedelplan 5

1.3 Nasjonalemål 5

1.4 Definisjonar 6

2. UTVIKLINGSTREKK I OSTERØY KOMMUNE 6

2.1 Befolkning 6

2.2 Folkehelseogaktivitet. 7

2.3 Tilhøvettil lag og organisasjonar 7

2.4 Brukogvedlikehaldavanlegg 8

2.5 Økonomi 8

3 IDRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK. 8

3.1 Utfordringarforkommunen 8

3.2 Mål ogstrategiar 8

3.3 Kommunedelplan,målogbindingar 9

3.4 Kommunaletilskot 9

3.5 Kommunaleretningslinjer 9

3.6 Generelleprioriteringsvilkår 10

3.7 Prioriteringsvilkårnærmiljoanlegg 10

3.8 Prioriteringsvilkårfiluftslivogaktivitetar 10

3.9 Kommunaleprioriteringar 10

4 RESULATVURDER1NG TIDLEGARE PLAN 10

4.1 Statusidrettsanlegg 11

4.2 Statusnærmiljømilegg 11

4.3 Statusfriluftsliv 11

5 PLANPROSESSEN 12

Kommunedelplanfor idrett,fiisisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 3

6 KVA HAR VI I DAG 13

6.1 Nærmiljøanlegg 13

6.2 Mindre kostnadskrevande anlegg 13

6.3 Ordinære idrettsanlegg 13

6.4 Friluftsområder 14

7 ANALYSE AV TRONG FOR AKTIVITET OG ANLEGG 14

7.1 Fullføring av planlagte anlegg 15

8 HANDLINGSPROGRAM FOR ANLEGG OG OMRÅDER 15

8.1 Handlingsprogram 15

8.2 Langsiktig del —uprioritertliste 15

8.2 Handlingsprogram 2008 - 2011 15

KART 17

OPPLYSNING OM TILSKOTSORDNINGAR OG FRISTAR 17

10.1 SPELEMIDLAR 17

10.2 FYLKESKOMMUNALE MIDLAR T1L NÆRMILJØTILTAK 17

Kommunedelplanfor idrett,fisisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 4 1. INNLEIING

1.1. Omplan ogplanarbeid

Osterøy kommune utarbeidde i 1995 " Kommunedelplanfor idrett ogfriluftsliv" 1996-2007." Denne planen hadde ei hovudrullering i 2003 og vart vedteken som "Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet og naturopplevingar 2004-2015. Kommunedelplanen skal rullerast kvart år der mindre endringa i planen kan gjerast, medan den skal reviderast kvar 4. år med ein total gjennomgang av planen. Planen skal syna korleis kommunen vil leggja til rette for innbyggarane slik at det vert høve til å driva med idrett og friluftsliv, og at anlegga får tilgang på spelemidlar. Heradsstyret gjorde 20.06.07 vedtak om å revidera planen med vekt på fylgjande tema: evaluering av gjeldande plan med statusoversikt mål for kommunen sine prioriteringar i arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv prioritert handlingsprogram for utbygging /sikring/tilrettelegging dei næraste 4 år med overslag over kostnader og fmansiering samanheng mellom kommunedelplan og overordna kommuneplan og økonomiplan

1.2 Kommuneplan

Plan og bygningslova krev at kommunane skal driva fortløpande planlegging for å samordna den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklinga innan sine område. Dette skjer gjennom kommuneplanen som er kommunen sitt overordna styringsverktøy. Kommuneplanen har ein skriftleg del og ein arealdel. Skriftleg del er retningsgjevande for kommunen sin politikk i planperioden. Arealdelen viser noverande og framtidig arealdisponering og er saman med føresegnene juridisk bindande. Planperioden er 12 år, og minst ein gong kvart 4. år skal heradsstyret vurdera kommuneplanen samla og sjå om det er naudsynt å gjera endringar i planen.

1.2 Kommunedelplan

Kommunedelplan for idrett , fysisk aktivitet og friluftsliv er først og fremst eit politisk styringsdokument for dei felt planen dekker. I tillegg skal kommunedelplanen vera grunnlag for administrasjonen sitt arbeid innan idrett og friluftsliv.. Planen er ein tematisk plan utan bindande rett for disponering av areal. Anlegg som er med i handlingsplanane må knytast opp mot arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanar dersom det skal vera juridisk bindande.

1.3 Nasjonale målfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv

Mål og rammer for den nasjonale politikken vert formidla gjennom stortingsmeldingar, rikspolitiske retningsliner og anna. Vektlegging på folkehelse, samfunnsbygging og kvardagsaktivitetar og sentrale føringar.. Med fokus påfysisk aktivitet vert spørsmålet kva slags anlegg og tilrettelegging ein treng for å aktivisera folk flest. " Idrett og fysisk aktivitet for alle" er overordna mål for statleg idretts- og helsepolitikk. " Alle skal ha høve til å driva med friluftsliv som helseftemjande, trivselsskapande Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 5 og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles", strategisk mål i friluftsmeldinga.

Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2002-2005, hovudmål: " Alle i Hordaland skal ha høve til og bli stimulert til å utøve idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv etter eige ønskje, trong og føresetnad i sitt eige nærmiljø."

1.4 Definisjonar og klassifisering av anlegg og område.

Idrett: Fysisk aktivitet knytt til organisert aktivitet i form av konkurranse eller trening. Fysisk aktivitet: Eigenorganisert trening og mosjon som friluftsaktivitetar og leik.

Opphald og aktivitet i friluft og natur med sikte på miljøendring, positive opplevingar og nærleik til naturen.

Idrettsanlegg: Område, stad eller anlegg som på grunn av plassering og utforming er eigna for idrettsleg aktivitet.

Nærmiljøanlegg: Enkle anlegg eller område lagt til rette for uorganisert fysisk aktivitet i, eller direkte tilknyting til bustadområde, primært for barn og unge. Områda skal vera fritt allment tilgjengeleg.

Ordinære idrettsanlegg: Anlegg som har rett til spelmidlar og nært knytt til konkurranse- og treningsverksemd for idrettsorganisasjonane.

Friluftsområde: Oftast uregulerte, større område omfatta av allemannsretten. Gjerne i privat eige. LNF-område i arealdelen til kommuneplanen.

Friområde: Tiltak som kan få spelemidlar t.d. tursti, turveg, lysløype, parkanlegg og liknande.

2. UTVIKLINGSTREKK I OSTERØY

2.1. Befolkningstal

Osterøy kommune hadde 7186 innbyggjarar pr. 01.01.2007. Folketalet er om lag uendra sidan 2003. Frå 2006 til 2007 syner folketalet ein nedgang på 0,5%, og den kjem for aldersgruppene under 16 år og over 79 år. SSB sin prognose for folketalet i Osterøy syner ein auke på om lag 2,2% frå 2007 til 2010, og 2,7% frå 2010 til 2015. Alder 2006 2007 2007- 2010 2015 2020 2025 Prognose 0- 5 år 573 549 578 582 594 623 645 6-15 år 1107 1085 1098 1080 1050 1070 1114 16- 66 år 4530 4539 4581 4697 4777 4804 4873 67-79 år 585 599 592 613 772 942 1013 Over 80 år 429 414 408 371 346 350 400

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 6 2.2. Folkehelse og fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er ein føresetnad for god helse. Fysisk aktivitet i oppveksten vil ha langsiktige helseverknader. Samanhengen mellom fysisk passivitet og vanlege helseplager er godt dokumentert. Eit generelt utviklingstrekk er at folk er for lite aktive i kvardagen. Det ligg ikkje føre nokon livsstilkartlegging for Osterøy, men reknar ein med at det er her som andre stader kan følgjande nemnast: Barn (6 —12 år.) Barn er mindre fysisk aktive enn før. Skal barna delta i fysisk aktivitet, tek dei buss eller vert køyrde til og frå. I vår kommune har det vore dårleg med gang og sykkelvegar mellom bustad og aktivitetsområder. Barn som er allsidig aktive i eit utemiljø har betre evne til konsentrasjon og læring. Ungdom (13-19 år) Eit generelt trekk er at det er i denne aldersgruppa det er størst fråfall innan idrett og fysisk aktivitet. Det er likevel ting som tydar på at denne trenden har flata ut dei siste åra, men det ligg ikkje føre sikre målingar i Osterøy. Vaksne Aktiviteten til vaksne i den organiserte idretten er om lag uendra. Bilen er vår beste ven, og parkeringsplassane vert for få utanfor treningssenter og idrettshall. Aukane problem med fedme, diabetes, og sjølvpåførte livsstilsjukdomar vert registert også i vår kommune. Utfordringane på dette feltet er mange. Den einskilde innbyggjar må få lyst til å vera fysisk aktiv. Neste steg vert å konkretisera kva som må gjerast for å leggja til rette for meir fysisk aktivitet i kvardagen.

2.3. Tilhovet til lag og organisasjonar

I Osterøy er det lag og organisasjonar som planlegg og driv kulturaktivitetar, anlegg og område. Kommunen yter tilskot til drift og vedlikehald av idrettsanlegg. Laga tek ofte på seg store oppgåver i høve investeringar og drift, noko som kan bli tungt for eldsjeler og for lagskassa. I denne situasjonen er det viktig å utvikla spelereglar for tiltak som treng areal og ventar offentlege tilskot. Å firmaaktivitetar som engasjerer barn og unge er ei stor utfordring. Det same gjeld planlegging for trendar og flyktige interesser. Sjølv om nokre nyaktivitetar kan bli døgnfloger, kan dei likevel vera eit godt tilbod til grupper som søkjer nye aktivitetar utanom den organiserte idretten. Idealet for barne- og ungdomstiltak er ein kombinasjon av fysisk utfordring og sosial møteplass.

Alle idrettslaga i kommunen vert representerte ved Idrettsrådet i Osterøy (IRO). All kontakt mellom laga og kommunen skal gå via IRO. Idrettsrådet skal handsame, prioritera og samordna idrettslaga sine planar på kort og lang sikt. Dette inneber i praksis at IRO er eit rådgjevane organ når det gjeld idrett i kommunen.

Friluftslivet har ikkje organisert på Osterøy. Til no har IRO hatt oppgåva med å handsama prioritering av friluftslivsanlegg.

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 7 2.4 Bruk av anlegg

Fylkesdelplanen utfordrar kommunane om å gje barn og unge fri bruk av kommunale anlegg for idrett og friluftsliv. I handlingsprogrammet er det frå 2004 oppretta eit nytt tilskott til fri bruk av Osterøyhallen for barn og unge under 19 år alle skuledagar fram til kl. 19.00.

Elles er det laga som driv og disponerer anlegga.

2.5 Økonomi

Interessa for anleggsutbygging er stor. Spriket mellom offentleg økonomi og ynskjer synes aukande. Det vert difor viktig å vurdera kostnader ikkje berre ved etablering, men og ved drift og vedlikehald av eksisterande og planlagde anlegg. For lite vekt på vedlikehald vil på sikt gje store rehabiliteringskostnader og i verste fall føra til tilbakebetaling av spelemidlar. Retningsliner og vilkår for spelemidlar og andre statstilskot endrar seg frå år til år, noko som gjer det vanskeleg å planleggja.

3. DRETTS- OG FRILUFTSPOLITIKK

Utfordingarfor kommunen

Ein av dei største utfordringar for Osteroy kommune i åra som kjem, er å legga til rette for vekst i folketalet. I eksisterande kommuneplan står følgjande arealstrategiar: prioritera bustadbygging i sentrumsområda utnytta eksisterande infrastruktur fortetting i eksisterande bustadområde ta omsyn til topografi og kulturlandsskap og hindra nedbygging av LNF-område sikra høveleg næringsareal for eksisterande verksemder og for nyetableringar

Osterøy kommune har hatt ein svært trong økonomi dei siste åra, og er difor avhengig av at talet på innbyggjarar aukar. Idrett og friluftsliv er ein del av tilbodet til dei som bur i konmiunen, og det er viktig at det vert lagt til rette for slike aktivitetar. Derfor er det viktig å syta for at det er gode areal og anlegg for idrett og friluftsliv der folk bur få fleire folk til å driva med fysisk aktivitet få eit godt samspel mellom det offentlege og dei frivillige lag/organisasjonar prioritera barn, unge og funksjonshemma utvikla nye tilbod for fysisk aktivitet

3.2 Mål og strategiar

Oster kommune skal le 'a tilhøva til rette for at folk i alle alders er får høve til f sisk aktivitet o naturo levin ar ut frå ei ne føresetnader o behov. I lan erioden skal barn o un e rioriterast. Det er eit overordna mål at anle o friluftsområde har universell ut ormin dvs vert brukele e o til 'en ele for alle. Utvikla tilbodet til den uor aniserte aktiviteten i nærmil'øa. Informera om natur nnla til "en e o aktivitetar.

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 8 Strategiar: St utb in av anle o tilrettele in for idrett o friluftsliv etter mål o lan. Sikre tilstrekkele areal o område for friluftsliv idrett o leik o samordna arealbehova. Føl •eo riks olitiske retnin sliner for barn o un e 'ennom avsettin av areal o b in av anle . Klarle 'a ansvarstilhøve mellom kommunen nnei arar o la når det .eld utb in o drift av anle o område. Så til at det vert teke eo afiske oms n ved lasserin av anle særle nærmil'øanle . Utarbeida n t kommune- o friduftskart. N ta Idrettsådet som samarbeids art Få å lass or an som kan arbeida for friluftslivet.

3.3 Kommunedelplanen, mål og bindingar

Kommunedelplanen vedteken etter plan- og bygningslova inneheld mål og bindingar. Måla handlar om intensjonar, medan plikter kommunen tek på seg vil vera bindande: - kostnadskrev'ande anle —dersomandre enn kommunar/ lkeskommunar står som utb 'ar vert det kravd dokumentas'on for både fmansierin o drift.

Dette inneber at midlar knytt opp til eit prosjekt som får avslag på spelemidlar, i røynda vert fristilte. Kommunen kan difor kvart år fordeIa midlar som er avsette på fond til spelemiddelprosjekt, samt midlar vedteke nytta i komande budsjettår til innkomne og godkjende søknader i samsvar med dei prioriteringar heradsstyre gjer. Her er det ulike omsyn: fleksibilitet i planen tilseier fristilling, medan omsyn til kontinuitet og pårekneleg sakshandsaming tilseier at løyvingar i føregåande år som ein hovudregel fylgjer prosjekt dei først var avsette til. Unntak vil vera dersom eit prosjekt vert stoppa.

3.4 Kommunale tilskot —vilkårog sum.

I Osterøy har praksis vore at kommunen har ytt 25% av spelemiddeltilskotet der kommunen eig anlegget. Kommunelova set forbod mot å løyva investeringsmidlar til tiltak i privat eige. Tilskot til private utbyggjarar må følgjeleg løyvast over driftsbudsjettet. Der er det ikkje avsett midIar. Fleire søknader om spelemidlar gjeld tiltak i privat eige..

3.5 Kommunale retningsliner.

Ved årleg rullering av handlingsplanen, er hovudregelen at gjenståande prosjekt som ikkje er realisert skal prioriterast neste år. Kommunen skal innhenta tilråding frå Idrettsrådet. Anlegg som alt har fått positivt vedtak om statlege spelemidlar skal prioriterast.

Som hovudregel skal kommunalt tilskot betalast ut samstundes med spelemidlar. Dersom eit prosjekt er ferdigstilt og teke i bruk før spelemidlar vert betalt ut, kan det kommunale tilskotet betalast ut tidlegare. Prosjektet må vera godkjent for spelemidlar. Osterøy kommune vil oppmoda private utbyggjarar om ikkje å setja i gang utbygging før lovnad om forventa økonomisk stønad frå kommune/stat er klarert, og anlegget er teknisk godkjent.

Osterøy kommune kan ikkje forskottere statlege spelemidlar til prosjekt som utbyggjar har sett i gang på eiga hand. Utbyggjar må bera den økonomiske risikoen. Nye tiltak på anlegg i kommunal eige krev politisk handsaming før oppstart. Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 9 3.6 Generelleprioriteringsvilkår

Nærmiljøanlegg, anlegg for leik, mosjon og ftiluftsliv, skal prioriterast uavhengig av idrettsanlegg når det ligg føre konkrete søknader. Rehabilitering av eldre og nedslitne anlegg vert prioritert etter søknad for å kunna dekka endra krav til bruk og funksjon. Framtidig trong for anlegget må dokumenterast. Både eksisterande og nye anlegg bør tilfredsstille fleire alders- og brukargrupper og såleis kunne fungere som sosiale treffstader. Anlegga skal ha ei universell utforming Ved prioritering av nyanlegg for kommunalt tilskot må behovet dokumenterast. Har kommunen andre tilsvarande anlegg, kva aldersgrupper vil nytta anlegget, i kva grad vil anlegget aktivisera inaktive? Vidare må an legget ha godkjent teknisk plan, kostnadsoverslag , og plan for fmansiering og drift.

3.7 Prioriteringsvilkår ncermiljoanlegg.

Anlegg ved bustadfelt som har heilskaplege planar for anlegg og omgjevnad og tilkomst til bustader, grøne korridorar og friområde. Fleksible anlegg retta inn mot barn og unge lagt til eksisterande samlingsplassar som skular, barnehagar og kulturbygg. Anlegg som siktar mot breidde i aktivitetar, gjerne større anlegg i sentrumsområde som kan byggjast ut i fleire steg. Kommunen må sjå til at det vert teke geografiske omsyn ved plassering av anlegg.

3.8 Prioriteringsvilkårfriluftsliv og -aktivitetar.

Ny, oppdatert utgåve av kommune- og friluftskartet for Osterøy. Tilrettelegging for kvardagsaktivitetar for alle. Korte/ lengre turar nær bustadområda som folkestiar, barnetrakk orientering m.v. Betra tilgang til sjø og vatn for fiske, bading og båtliv. Tilrettelegging ved innfallsportar til dei store friluftsområda i kommunen. Informere om tilbod, tilrettelegging og aktivitetar gjennom Servicekontoret i kommunen. Satsing på nye aktivitetar for å få med personar og grupper dei som er lite fysisk aktive.

3.9 Kommunale prioriteringar.

Søknadane skal grupperast og prioriterast innan aktuelle stønadsgrupper og plasserast i handlingsprogram eller på uprioritert liste: Stønadsgruppene er: Ordinære anle o rehabiliterin skal no rioriterast under eitt. Nærmil'øanle - mindre kostnadskrev'ande anle tren ikk'e rioriterin Friluftsliv

4. RESULTATVURDERING TIDLEGARE PLAN

Rettleiaren tilrår evaluering med vekt på måloppnåing og resultatvurdering ved inngang til ny planperiode. Sentralt står spørsmålet om planen som styringsreidskap —i kva grad politiske vedtak og prioriteringar samsvarar med vedteken plan. Å evaluera to planperiodar ville føre for langt. Gjennomgangen er difor i hovudsak avgrensa til nosituasjonen og KRISS-registra i del 3.

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 - 2019 10

4.1 Status idrettsanlegg.

Sentralidrettsanlegget på Hatland er i dag rehabilitert med naturgrasbane og løpebane med fast dekke. Automatisk vatningsanlegg er også på plass. Osterøy Stadionbygg er utvida med lagerrom, møtelokale og stenmekontor.. Til vatningsanlegg og stadionbygg er det ikkje kome tilsegn om spelemidlar enno. På Furubakken er det lagt kunstgras og anlegget fekk tilsegn om spelemidlar i 2007 og 2008. Osterøy skyttarlag har fått ferdig skyttarhus og elektroniske skyteskiver på Austre Kleppe. Osterøy Klatreklubb har fått sett opp ein klatrevegg i Osterøyhallen.

Planla de idrettsanle . Osterøy IL har søkt om bygging av avlastningsbane med kunstgrasdekke til Osterøy Stadion. Vidare er det framleis aktuelt å legga kunstgras på grusbanene i Fotlandsvåg og Haus. Anleggsplanen for Hordaland Fotballkrets av februar 2003 konkluderer på si side med at banesituasjonen i kommunen vil vera tilfredsstillande med avlastningsbane på Hatland og rehabilitering til kunstgras på eksisterande grusbaner. Skihytta på Rolland treng og rehabilitering. Osterøy Fjordhestlag planlegg ridehall på Rolland.

4.2 Status nærmiljoanlegg.

Nærmiljøanlegg vert gjerne rekna som viktigaste rekrutteringsanlegg til fysisk aktivitet. Slike anlegg har tradisjonelt vore lagt til nærområda - skule og bustad.

Valestrand Grendaråd har fått på plass ballbinge i Haldorsvika. Planla de nærmil'øanle . Bruvik Grendaråd søkjer om midlar til tilrettelegging for friluftsliv med turveg, badeplass frå Knausatun til framtidig friområde Eidsvika. Lonevåg Grendaråd har omfattande planar for område Hatland - Husavatnet. Utbygginga er tenkt etappevis med turstiar, bading og leikeareal. Sandvolleyballbane og badeplass med tilkomstvegar er prioritert. Haus Grendaråd ynskjer å opparbeida turveg ved Mjeldavatnet og ballbinge. Valestrand Grendaråd vil ha sandvolleyballbane ved Haldorsvika Valestrandsvatnet. Prosjekta inngår i områdetiltaket Vakre Valestrand. Osterøy Idrettslag søkjer tilskot til skileikanlegg Rolland. Osterøy Ungdomsskule ynskjer å byggja opp at miniatyrskytebane i kjellaren på skulen. Fotlandsvåg Grendaråd og Fotlandsvåg IL ønskjer å byggja leikeanlegg og balløkke.

Målet er nærmiljøanlegg ved skular og sentrale bustadområde i alle delar av kommunen. Nærmiljøanlegg bør så langt det er råd ut frå areal og lokalisering av bustadområde plasserast i tilknyting til skular og barnehagar slik at anlegga kan brukast på dagtid og fritid. Unntak er anlegg for skileik og liknande.

4.3 Statusfriluftsliv.

Osterøy har vide utmarksområde med stor variasjon i naturtypar og tilgjenge. Kommunen har valt å ikkje gå inn i interkommunale friluftsråd. Ansvar for forvalting og drift ligg difor til kommunen. I praksis står kommunen gjerne for planlegging og søknader om statstilskot, medan grunneigarar og lag tek hand om opparbeiding og drift. På dette feltet har det vore svært mange aktørar og mange tilskotsordningar.

Prioriterte tiltak i handlingsprogrammet av 2003 er ikkje gjennomført:

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 11 Det er bygd turstiar og aktivitetsløype på Valestrand, på Hatland og i Fotlandsvåg.

Fleire krinsar står att når det gjeld sikring/opparbeiding av friluftsområde ved sjø/vatn:

Kart og informasjon. Kommune- og friluftskart for Osterøy vart produsert i 1997 i eit opplag på 3000. I 2000 vart det gjennom interkommunale samarbeid laga Fiske- og friluftskart for Osterfiord. Det er utarbeidd fleire lokale turkart. Osterøy Sogelag ga i 2003 ut "Osterøy til fots - kulturhistoriske vandringar." Boka som har ein fyldig kartdel, samanfattar kunnskap om landskap og ferdselsårer i kommunen. Kommune —og friluftskartet er utselt. Utarbeiding av nytt og oppdatert kart har første prioritet i stønadsgruppa friluftstiltak.

5. PLANPROSESSEN

P1 se aktør Tid Vedtakomrulleringavplan Heradsstyret 20.06.07 Kunngjerin av oppstartsvedtak Bygdanytt 26.06.03 Meldingomoppstartsvedtak/saksutgreiing Skrivtilhøyringsinstansar 13.08.07 Offentlegutlegging Fristformerknadertil oppstartsvedtak 25.09.07 Opemøteomplanen Kunngjeringog skriv 25.10.07 Fristforinnmeldingavinnspel 27.10.07 Vedtakomutlegging Heradstyret 19.12.07 Utleggingtil offentlegettersyn Fristformerknadertilplanframleg —40 dg. Vedtekenplan Formannskap/heradsstyret

Innspel og merknader

Merknader til op startsvedtaket : Dato 29.08 Haus Grendaråd Planlagt ballbinge i Haus 12.09 Fylkesmannen, landbruksavd. Unngå bruk av dyrka og dyrkbar mark. Knyta saman friluftsliv og landbruk 15.09 Valestrand/Hjellvik FK Ønskje om anlegg på uprioritert liste 24.09 Lonevåg Grendaråd Grindabygg 1000-årsplass 24.09 Bruvik Skule Anlegg kring skulen 24.09 Hjellvik IL Nærmiljøanlegg 25.09 Osterøy undomsskule Miniatyrskytebane 11.10 Fylkesmannen. miljøvernavdelinga Handlingsprogram for folkehelse 2007-2008 Sikring av friluftsområde. Barnetrakkregistrering.

Innspel i planprosessen: Innhald 08.11 Bergen Turlag

Merknader til planframlegget:

15,01 Fylkesmannen i Hordaland Uttale om planframlegg

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 12 6.KVA HAR VI I DAG

6.1 Nærmiljoanlegg, ordinære.

on BruvikAktivitetsanlegg Ulike småanlegg Bruvikskule 2000 195.000 Bysheim Ballplass Bysheim 1997 73.000 20.000 grendaråd HamreAktivitetsanlegg Ulike småanlegg Foreldrerådet 1997 53.000 20.000 Hamre skule HamreFriluftsliv Tursti Foreldrerådet 1998 100.000 Hamre skule HjellvikAktivitetsanlegg Sandvolleyballbane Hjellvik 1998 122.000 Grendsråd MjøsdalenAktivitetsanlegg Ballplass Mjøsdalen 2000 138.000 35.000 Idrettslag LonevågAktivitetsanlegg Ulike småanlegg Osterøy 2002 200.000 100.000 Ungdomsskule TysseAktivitetsanle g Ballplass Foreldrerådet 1997 31.000 10.000 ValestrandAktivitetsanlegg Ballbinge Osterøy 2006 Kommune

6.2 Mindre kostnadskrevjande nærmiljoanlegg.

RollandHestesportanlegg Ridebane Osterøy 2003 40.000 Fjordhestlag ValestrandTursti Osterøy kom. 2006 Fotlandsyåg Tursti Fotlandsvåg grendaråd

6.3 Ordinære anle

BruvikFotballanlegg Grusbane Bruvik IL 1982 BruvikFleirbrukshus Idretts-/kulturhus Knausane UL 1996 895.000 BruvikFleirbrukshus Idrettsgarderobe Knausane UL 1997 280.000 BruvikFleirbrukshus Innandørs skyteb. Knausane Ul 1997 402.000 FotlandsvågFotballanlegg Fotball grusbane Fotlandsvåg IL 1996 660.000 FotlandsvågFriidrettsanlegg Friidrettsbane Fotlandsvåg IL 2001 162.000 FotlandsvågGrusbane Flomlys —rehab. Fotlandsvåg IL 1997 176.000 FotlandsvågIdrettshus Rehab. Fotlandsvåg IL 1998 171.000 HausIdrettsplass Fotballanl.sb. Osterøy Kom.m 1972 HausFriidrettsanlegg Friidrett grusbane 1972 HausIdrettshus Hausvik FK 1994 640.000 HausHaus Stadion Flomlys rehab. Hausvik FK 1998 159.000 HjellvikFotballanlegg Fotball- grusbane Hjellvik IL 1985 LonevågFotballanlegg Grasbane Osterøy Komm 2001 LonevågFriidrettsanlegg Kunstsdekke Osterøy Komm 2005 LonevågIdrettshus Osterøy IL 1991 LonevågFleirbrukshall Osterøy Komm 1998 LonevågKlatrevegg Innandørs Osterøy klatrek 2006 Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 13 Rolland Skianlegg Skiløype Osterøy IL 1993 420.000 Skigruppa Rolland Skianlegg Skiløype rehab. Osterøy IL 1997 359.000 Skigruppa Valestrand Friidrettsanlegg Grus løpebane Osterøy komm Valestrand Fotballanlegg Kunst asbane VHFK 2006 1500000 Valestrand Idrettshus Klubbhus Osterøy komm 1983 Vare Skianlegg Skiløype Fotlandsvåg IL 2000 570.000

6.4.Friluftsområde ved sjø og vatn

Registreringar som skriv seg frå idretts- og friluftsplanen 1995 og frå kystsoneplanen vil bli oppdaterte. Omgrepet opparbeidd kan vera tiltak på ulike nivå og grad av ferdi stillin . et d Eidsvika, Bruvik Friområde Søre Leikneset Friområde Skålevika Friområde Kreklå Friområde Opparbeidd Sanatoriet, Mjeldavatnet Friområde Sikra og opparbeidd Votlo Bustadområde Kailnaustmiljø Votloøyni Naturområde Hekkeplass for sjøfugl Klokkarneset, Hamre Friområde Op arbeidd Sandalsklubben Framtidig friområde Naustmiljø med bakland Hjellvikvåg LNF —område Grunneigaravtale, opparbeidd Ingridvika, Raknes LNF-område Storholmen, Raknes LNF- område Borgavatnet LNF-område Grønnevikane LNF —område Hoshovdeknappen LNF-område Sperneset, Mjøsvågen Friluftsområde Op arbeidd Børo, Hosanger LNF-område Badeplass aust for Saltverket LNF-område Hanstveitholmane Framtidig friområde Kleppsvatnet LNF-område 0 arbeidd Kleppsvågen LNF-område Svenevika, Lonevåg Friområde Klubben, Geitrheim LNF-område. Husavatnet, Lonevåg Friområde Selvika, Storavatnet Friområde, Regional verdi Sikra og opparbeidd

7. ANALYSE AV TRONG FOR AKTIVITET OG ANLEGG

Arbeidet med oppgradering av sentralidrettsanlegget har vore det mest kostnadskrevande prosjektet i dei siste åra. Til saman kostar prosjektet omlag 20 mill, og største kostnaden, avlastningsbane, står att. Omlegging av fotballbana på Valestrand frå grus til kunstgras har og vore eit stort prosjekt som kosta om lag 4,5 mill.

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 14 7.1. Fullføring av planlagde anlegg

Kunstgrasbane Hatland. Eit vilkår for at det kom spelemidlar til omlegging av Osterøy Stadion frå grus til naturgas var at det skulle byggast ei avlastningsbane knytt til sentralidrettsanlegget. Fotballgruppa i OIL har dei siste 5 åra hatt store utfordringar pga liten banekapasitet. Det er gjeve tilsagn om kr.500.000 i 2008, og bana skal vera klar til bruk våren 2009.

Lys Osterøy Stadion. Lysanlegget her er over 20 år gamalt, og dette er forventa levetid for slikt utstyr. Elektrikar tilrår at nytt anlegg kjem på plass.

Ridehall Rolland. Fjordhestlaget har i mange år p1anlagt ridehall. Det er aukande interesse for denne sporten, og eit slikt anlegg gjer at fleire kan aktivisera seg.

8. HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITET OG ANLEGG

Plandelen omfattar eit 4-årig handlingsprogram knytt til økonomiplanen og ein langsiktig del med 12-årsperepektiv.

8.1. Handlingsprogram

Det er eit vilkår at anlegg som skal ha rett til spelemidlar må finnast i handlingsprogammet. For anlegg som kjem inn i planen i 4-årsbolken, krevst det førehandsgodkjenning, vedtak om utbygging og fullfmansiering. Dersom kommunalt tilskot inngår i fmansieringsplanen, skal midlane vera avsette i gjeldande økonomiplan. Årleg rullering av handlingsprogram og økonomiplan skjer parallelt. Prosjekt kan gå ut av handlingsprogrammet dersom dei ikkje lenger er aktuelle. Dette kan bety skrinlegging eller overføring til lista for uprioriterte tiltak. Prosjekt frå uprioritert liste kan førast over i handlingsprogrammet etterkvart som dei vert godkjende og finansierte. Vesentlege endringar av handlingsprogrammet i planperioden vil krevja full rullering etter plan- og bygningslova.

8.2. Langsiktig uprioritert liste

Langsiktig del er ei uprioritert liste med 12-årsperspektiv, noko som opnar for visjonar og kreativ tenking. Like fullt må langsiktig del sjåast i samanheng med kommunen si overordna planlegging. Når det gjeld arealplanlegginga, må det særleg takast omsyn til pressområde og nye utbyggingsområde. Behovsanalyse vil stå sentralt.

8.3. Handlingsprogram 2008 - 2011

Det økonomiske grunnlag for handlingsprogrammet er Økonomiplan 2008-2011 og årsbudsjett 2008, vedtekne i heradsstyret.

1. ÅRSBUDSJETT 2008:

Kr. 400.000,- går til drift og vedlikehald av anlegg og til energi. Det er Idrettsrådet som har fordelelt midlane til anlegga.

Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 15 2. ØKONOMIPLAN 2008-2011, : 2011 Merknad Vedteknetiltak2008: Lys-ogvatningsanlegg 250000 Osterøystadion Nye investeringar:

Andreinvesterinar: Kommunaldel250 000 250000 250000 250000 spelemiddelsøknader

HANDLINGSPROGRAM 2008-2011 Prioritertforspelemidlarog kommunaletilskot2009:

AOrdinære anleg Priorit- Søk et nr. 2011 1Osterøy Idrottslag, kunstgrasbane Fugledalen 2Osterøy Idrottslag oppgradering klubbhus 3Osterøy Idrottslag, automatisk vatningsanlegg Ost. Stadion kr. 83.000 4Osterøy Idrottslag, rehabilitering av lysanlegg Osterøy Stadion kr. 167.000 5Osterøy Fjordhestlag —ridehall på Rolland 6Fotlandsvåg IL —omleg in frås til kunstgras Fotlandsvåg

B Ordinærenærmiroanle 'oritert ale nr 2011 1Fotlandsvåg IL —ballplass ved Fotlandsvåg idrettsplass 2Hjellvik IL - ballbinge 3Valestrand Grendaråd - sandvolleyballbane

C Friluftstiltak unale - 2011 Nytt revidert kommune- og friluftskart

Langsiktig uprioritert liste 12 år

Ynskjer og innspel i ikkje prioritert rekkjefylgje: Nærmiljøanlegg i alle krinsar og ved større nye bustadområder. Nye anleggstypar for barne- og ungdomsaktivitetar. Osterøy Ungdomsskule, miniatyrskytebane Aktivitetsanlegg Hjellvik Skytebane Bruvik Skyttarlag Rehabilitering av skihytte Rolland. Kunstgras Haus Idrettsplass. Skileikanlegg Rolland. Kommunedelplanfor idrett,fysisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 16 Rehabilitering av trialløypa på Litland. Lysløype Hole-Kossdalen. Klubbhus med garderobeanlegg på Valestrand Avlastningsbane med kunstgras Valestrand Ballbinge ved Valestrand skule Ballbinge på Loftås Ballbinge på Reigstad Ballbinge på Hamre Fotballbane i Haugeregionen Idrettshall Symjebasseng Grusing av bana på Bruvik Hinderløype på Bruvik Turstiar i tilknytning til sentralidrettsanlegget. Utviding av Osterøy hallen, ekstra garderobesett Utviding av Osterøyhallen, større sal og kultursal. Tilbygg til Osterøyhallen m/lager for hallen og kunstgrasbana.

KART OG REGISTRERINGAR

Alle anlegg som kjem under spelemiddelordninga vert registret i eit sentralt register. Dette registeret ligga på nettstaden www.idrettsanle .no. Registeret høyrer inn under Kulturdepartementet.

OPPLYSNING OM TILSKOTSORDNINGAR OG FRISTAR.

10.1. Spelemidlar

V r Ordinære anlegg Søknader skal vera prioritert i Ordinære nærmiljøtiltak handlingsprogrammet. Frist til kommunen 20. september Mindre kostnadskrevjande nærmiljøtiltak Søknader inngår ikkje i handlingsprogrammet, men skal sendast til kommunen for kartfesting og gjennomgang. Ikkje søknadsfrist.

10.2 FYLKESKOMMUNALE MIDLAR TIL NÆRMILJOTILTAK

Fylkeskommune har dei siste år hatt midlar til mindre kostnadskrevande nærmiljøanlegg. Dette er anlegg som har ei kostnadsramme på inntil kr. 80.000 og tilskotet er på 50%. Det er også andre tilskot å søkja på, og desse vert utlyst etter kvart. Søknader frå lag og organisasjonar skal sendast gjennom kommunen.

Servicekontoret i rådhuset vil ha oppdatert informasjon om tilskotsordningane.

Kommunedelplanfor idrett,ftsisk aktivitet ogfriluftsliv 2008 - 2019 17 SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

029/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS 05.11.2014

081/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Heradsstyret PS

Saksbehandlar ArkivsakID Astrid Brandal Øvsthus 14/3913

Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune - skuleåret 2013/14

Vedlegg: TilstandsrapportforgrunnskoleniOsteroykommuneskulearet2013_14 (1)

Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune for skuleåret 2013/14, dagsett 27.10.14, vert teken til vitanda.

Komite for oppvekst, idrett og kultur - 029/14

KOIK - behandling: Sektorleiar gav ei kort orientering om hovudpunkta i rapporten og korleis skulane arbeider for å få ei positiv utvikling over tid både fagleg og på dei andre måle-områda i rapporten.

------

AVRØYSTING

Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

KOIK - vedtak: "Tilstandsrapport for grunnskulen i Osterøy kommune for skuleåret 2013/14, dagsett 27.10.14, vert teken til vitande."

Saksopplysningar: Bakgrunn

Opplæringslova § 13-10 set krav om at skuleeigar skal vera orientert om tilstanden i grunnskulen. I Opplæringslova står fylgjande:

§ 13-10. Ansvarsomfang

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.

Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.

Med bakgrunn i Opplæringslova og det nasjonale vurderingssystemet, har utdanningsdirektoratet utvikla ein mal for tilstandsrapport som kommunane kan nytta.

Regjeringa har fastsett indikatorar knytt til læringsresultat, læringsmiljø og fråfall til vidaregåande skule som grunnlag for å vurdera kvaliteten i grunnopplæringa. Innhaldet i rapporten tek utgangspunkt i skulen sine ressursar sett opp mot resultata i dei nasjonale prøvene og standpunkt- og avgangskarakterar. Sektorleiinga har hatt fokus på resultata og vurdert desse opp mot dei lokale måla vi har for dei same områda i Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy for perioden 2011 – 2014.

Vurdering Opplæringslova vart endra 01.08.2010 og pålegg kommunestyret/skuleeigar ein gong for året å drøfta resultata av grunnskuleopplæringa i kommunen. Denne rapporten omhandlar dei områda ein er pålagd å rapportera på – læringsmiljø, læringsresultat og fråfall til vidaregåande skule. I tillegg har vi teke med vurdering av dei kommunale satsingsområda vi har i den kommunale Kvalitetsutviklingsplanen. Alle resultata som er omtalt i rapporten er henta frå det nasjonale vurderingssystemet i Skoleporten. Det er viktig å minne om at desse resultata er gjennomsnittsresultat for alle barneskulane i Osterøy kommune. Resultata til dei einskilde skulane varierar ein del for kvar indikator som vert omtalt. På ungdomssteget har vi berre ein kommunal skule.

Resultata frå elevundersøkelsen som går på læringsmiljøet syner at elevane både på barnesteget og ungdomssteget har små avvik frå resultata til dei gruppene vi vert samanlikna med. Dei områda der osterøyelevane utmerkar seg med gode resultat er på Vurdering for læring og Elevdemokrati og medverknad. Ungdomssteget utmerkar seg og med svært positive resultat når det gjeld mobbing.

Ein stor andel av elevane som avsluttar grunnskulen i Osterøy kommune vel å gå over til vidaregåande opplæring.

Konklusjon Tilstandsrapporten gir skuleeigar ei oversikt over nivået på særskilde område i skulen som regjeringa har valgt. Informasjonen som kjem fram i tilstandsrapporten gir skuleeigar høve til å setja seg inn i innhaldet i skulen, og ha fokus på kvalitet.

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Mandag 27. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14

Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte.

Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport:

• Kommunar • Fylkeskommunar • Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12 • Private skolar med rett til statstilskott

Rapport om tilstanden i opplæringa

Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø.

Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd).Den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova § 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova § 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane.

Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren.

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 (2007-2008). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla.

Krav til innhald i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan Kan inneholde data under publiseringsgrense.

byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp.

Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting.

I St.meld. nr. 16 (2006-2007) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting.

Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten.

Det generelle systemkravet

Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova § 13-10 andre ledd og privatskolelova § 5-2 tredje ledd.Ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer.

Personvern

Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova § 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova § 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova.

Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål.

Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Innhald

1. Samandrag...... 4 2. Hovudområder og indikatorar ...... 5 2.1. Elevar og undervisningspersonale ...... 5 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk ...... 5 2.1.2. Lærartettleik ...... 6 2.1.3. Ressursar - Økonomi ...... 8 2.1.4. Ressursar - materiell ...... 9 2.2. Læringsmiljø ...... 10 2.2.1. Støtte frå lærarane ...... 11 2.2.2. Vurdering for læring ...... 12 2.2.3. Læringskultur ...... 13 2.2.4. Meistring ...... 14 2.2.5. Elevdemokrati og medverknad ...... 15 2.2.6. Mobbing på skolen ...... 16 2.2.7. Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) ...... 17 2.3. Resultat ...... 19 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget ...... 19 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. steg ...... 20 2.3.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget ...... 21 2.3.4. Nasjonale prøver rekning ungd. steg ...... 23 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget ...... 26 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. steg ...... 27 2.3.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk ...... 29 2.3.8. Grunnskolepoeng ...... 30 2.4. Gjennomføring ...... 31 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO ...... 31 2.5. Kvalitetsutvikling - kommunale fokusområde ...... 32 2.6. Styrke grunnleggjande dugleikar ...... 33 2.7. Betre læringsmiljø ...... 34 2.8. Vurdering for læring og utvikling ...... 35 3. System for oppfølging (internkontroll) ...... 36 4. Konklusjon ...... 38 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.

Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

1. Samandrag

Tilstandsrapporten byggjer på opplysningar henta frå Skuleporten som omhandlar resultat frå datainnsamlingar frå SSB og oppsummeringar frå Nasjonalt vurderingssystem. Rapporten omhandlar dei områda ein er pålagt å rapportere på: læringsmiljø, læringsresultat og fråfall i vidaregåande skule. I tillegg har vi lagt inn litt om ressursbruk, samt kommunale mål for undervisningssektoren og gir eit samandrag av skulane sine tilstandsrapportar. Det er viktig å minne om at resultata frå nasjonale prøver, elevundersøkelsen og SSB-data om gruppestorleik er gjennomsnittsresultat for dei offentlege barneskulane i Osterøy kommune. Resultata til dei einskilde skulane varierer ein del for kvar indikator som vert omtalt. På ungdomssteget har vi berre 1 kommunal skule.

I tilstandsrapporten er læringsmiljøindeksane endra. Fylgjande område er no obligatoriske:

• Støtte frå lærarane • Vurdering for læring • Læringskultur • Meistring • Elevdemokrati og medverknad • Mobbing på skulen • Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare (prosent)

Resultata for dei nye fokusområda kan såleis ikkje samanliknast med dei indeksane vi hadde på læringsmiljø tidlegare år.

Skuleåret 2013/2014 er første året med endra skulestruktur på barnesteget. Nasjonale prøver vert avvikla om hausten. Mange elevar i 5.klasse fekk såleis desse prøvene få veker etter eit skulebyte. Dette kan ha påverka prøvesituasjonen for mange elevar i 5.klasse.

Resultata frå Nasjonale prøver synar at ostringane har forbetra resultata sine og scorer no på om lag same nivå som dei gruppene vi vert samanlikna med. Grunnskulen har hatt stort fokus på dette sidan 2007 då dei fyrste prøvene vart gjennomført. Når vi ser på heile perioden 2007 - 2012, har vi gradvis betra resultata i lesing, rekning og engelsk år for år. Vi ligg no på nasjonalt nivå både i norsk og engelsk.

Det er eit krav i læreplanen at digitale dugleikar skal utviklast på alle trinn i alle fag. Ein føresetnad for å nå desse kompetansemåla er at skulane har nok PC-ar til å gjennomføre denne opplæringa. Grunnskulane i Osterøy kommune har få PC-ar i høve til elevtalet, noko som gjer det vanskeleg å nå kompetansemåla i læreplanen.

Ein stor andel av elevane som avsluttar grunnskulen i Osterøy kommune vel å gå over til vidaregåande opplæring.

Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

2. Hovudområder og indikatorar

2.1. Elevar og undervisningspersonale

Om Elevar og undervisningspersonale

Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten:

• talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) • lærartettleik (lærartettleik 1.-7. steget, lærartettleik 8.-10. steget)

2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk

Talet på elevar

Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning.

Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget.

I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning.

Lokale mål • Tidleg innsats på alle nivå.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Talet på elevar 1 036 1 041 976 954 930 » Årsverk for undervisningspersonale 92,4 89,0 89,2 95,0 91,5

Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Vi ser ein reduksjon i elevtalet dei siste åra. Dette har i hovudsak 2 årsaker:

1. Oppretting av private skular

2. Ein generell nedgang i barnetalet i kvart årskull dei siste åra.

Statistikken syner at fødselstala i perioden 2000 - 2014 har vore lågare enn på 90-talet. Dette får konsekvensar for skulane våre. Reduksjonen har likevel ikkje vore så stor som forventa, p.g.a. auka tilflytting til kommunen.

Sentral satsing på ungdomssteget:

Frå skuleåret 2012/13 har det gradvis vorte innført valfag på ungdomstrinnet. Hausten 2012 auka rammetimetalet for elevane på 8.trinnet med 38 årstimar. Hausten 2013 og hausten 2014 vart ungdomssteget ytterleg styrka med 38 årstimar kvart år for full innføring av valfag.

Auken i årsverk frå skuleåret 2012/13 skuldast at Osterøy ungdomsskule fekk tilført statlege midlar til 4 lærarstillingar på grunn av svært dårleg lærartettleik på ungdomssteget, samanlikna med nasjonalt nivå. Dette gjeld for ei forsøksperiode på inntil 4 år. Osterøy kommune må søke kvart år for å få midlar til desse stillingane i forsøksperioden.

2.1.2. Lærartettleik

Lærartettleik 1.-7. steget

Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.

Lærartettleik 8.-10. steget

Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 8.-10. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.

Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Lokale mål • Osterøy kommune vil styrke opplæringa i dei grunnleggjande dugleikane. • Osterøy kommune vil styrke lærartettleiken ved dei skulane der avviket er stort frå landsgjennomsnittet.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Periode 2013-14 | Grunnskole

Indikator og Osterøy kommune Kommunegruppe Hordaland Nasjonalt nøkkeltall skoleeier 11 fylke Lærertetthet 1.-7. trinn 11,9 11,7 13,4 13,3 Lærertetthet 8.-10. 15,3 13,6 14,7 14,3 trinn Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2014

Vurdering

Dei 2 diagramma over syner utviklinga av lærartettleiken i Osterøy kommune på barnesteget og på ungdomssteget. Det første diagrammet syner utviklinga i Osterøy kommune dei 5 siste åra. Det andre diagrammet samanliknar lærartettleiken i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 med kommunegruppe 11, Hordaland fylke og nasjonalt nivå.

Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Lærartettleiken på barnesteget er betre enn kva gjennomsnittet syner både for Hordaland kommune og nasjonalt. Skilnaden mellom skulane våre er relativt stor. Årsaken til det er mellom anna elevtalet pr. årskull. Dette vil variere frå år til år. Ein bør derfor sjå desse tala i samanheng over ei 5-årsperiode.

Ungdomssteget har fleire elevar pr årsverk enn gjennomsnittet både på fylkesplan og landsplan. Dette på trass av at undgdomsskulen har fått tilført 4 årsverk som er statleg finansiert.

2.1.3. Ressursar - Økonomi

Indikatorane syner driftsutgifter på kommunenivå dei 5 siste budsjettåra, og samanliknar Osterøy kommune sine tal med gjennomsnittet i kommunegruppe 11, Hordaland fylke og nasjonalt.

Lokale mål • Utvikla ein god skule innafor dei rammevilkåra Osterøy kommune har.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 2013 » Driftsutgifter per elev - Osterøy kommune skoleeier 89 279 87 619 100 279 104 506 106 953 » Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe 11 89 971 95 422 99 186 104 605 108 591 » Driftsutgifter per elev - Hordaland fylke 86 312 90 393 94 323 98 465 102 618 » Driftsutgifter per elev - Nasjonalt 86 849 91 939 94 721 98 353 101 938 Lønnsutgifter per elev - Osterøy kommune skoleeier 72 583 71 590 80 288 86 342 88 656 Lønnsutgifter per elev - Kommunegruppe 11 71 542 76 136 79 780 84 385 87 775 Lønnsutgifter per elev - Hordaland fylke 68 934 72 271 75 592 79 052 81 619 Lønnsutgifter per elev - Nasjonalt 67 182 71 354 74 146 77 913 80 660 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Osterøy 81,3 82,6 81,9 83,4 82,8 kommune skoleeier Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - 81,1 80,8 81,1 81,4 82,0 Kommunegruppe 11 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Hordaland fylke 81,2 80,9 80,9 80,9 80,5 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Nasjonalt 79,0 78,7 78,9 80,0 80,3 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Osterøy 190 198 1 247 155 391 kommune skoleeier Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Kommunegruppe 763 815 758 798 908 11 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Hordaland fylke 816 910 752 702 792

Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Nasjonalt 736 864 859 845 893 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Osterøy 1 332 1 156 1 741 1 360 1 371 kommune skoleeier Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - 1 735 1 703 1 708 1 691 1 624 Kommunegruppe 11 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Hordaland 1 598 1 468 1 469 1 417 1 374 fylke Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Nasjonalt 1 510 1 506 1 450 1 387 1 358 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Tala er henta frå GSI og KOSTRA og syner ressursbruken i budsjettår. Hausten 2013 endra Osterøy kommune på skulestrukturen. Full uttelling for ressursbruken av denne endringa vert ikkje synleg før i 2014.

2.1.4. Ressursar - materiell

Indikatoren viser antal elevar pr.PC

Lokale mål • Ha nok PC-ar til at ein kan gi elevane den opplæringa dei har krav på etter Kunnskapsløftet. • Ha nok oppgraderte PC-ar slik at ein kan avvikle nasjonale prøver og eksamen på ein forsvarleg måte.

Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Vurdering

Vi ser at Osterøy kommune har hatt ei negativ utvikling på dette området i høve til alle grupper vi vert samanlikna med.

Nasjonale prøver i matematikk og engelsk, samt eksamen i desse faga vert gjennomført digitalt. Fleire av skulane har problemer med å gjennomføra nasjonale prøver fordi maskinparken vår er gammal og har ikkje kapasitet til å handtera dei nasjonale programma som vert nytta. Dette fører til at elevane ikkje får den grunnleggande opplæringa dei har krav på etter læreplanen. I prøvesituasjonen vert elevane kasta ut av programmet og må starte på nytt opptil fleire gongar. Dette er lite motiverande for elevane, noko resultata på nasjonale prøver også syner.

2.2. Læringsmiljø

Om Læringsmiljø

Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal.

I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske:

• Støtte frå lærarane

Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

• Vurdering for læring • Læringskultur • Meistring • Elevdemokrati og medverknad • Mobbing på skolen • Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent)

2.2.1. Støtte frå lærarane

Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat.

Lokale mål • Elevane skal møta aktive og engasjerte vaksne som set eleven sin utvikling i sentrum.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Støtte fra lærerne - Osterøy kommune skoleeier 4,4 » Støtte fra lærerne - Kommunegruppe 11 4,3 » Støtte fra lærerne - Hordaland fylke 4,3 » Støtte fra lærerne - Nasjonalt 4,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Støtte fra lærerne - Osterøy kommune skoleeier 3,8 » Støtte fra lærerne - Kommunegruppe 11 3,8 » Støtte fra lærerne - Hordaland fylke 3,8 » Støtte fra lærerne - Nasjonalt 3,9 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Vi ser at elevane på barnesteget vurderer denne verdien høgare enn elevane på ungdomssteget. Det har truleg aldersbestemte årsaker. Vi ser at både på 7.trinn og på 10.trinn er avvike lite frå samanlikningsgrunnlaget.

Indikatoren er ny, vi har derfor ikkje samanlikningsgrunnlag frå tidlegare år.

2.2.2. Vurdering for læring

Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat.

Lokale mål • Osterøy kommune vil arbeida systematisk med vurdering for læring i grunnskulen. • Osterøyskulen skal utvikla ein felles vurderingskultur. • Elevane skal stå sentralt i vurderingsarbeidet og vera med og vurdera sin eigen læring.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Vurdering for læring - Osterøy kommune skoleeier 4,0 » Vurdering for læring - Kommunegruppe 11 3,8 » Vurdering for læring - Hordaland fylke 3,7 » Vurdering for læring - Nasjonalt 3,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Vurdering for læring - Osterøy kommune skoleeier 3,5 » Vurdering for læring - Kommunegruppe 11 3,2 » Vurdering for læring - Hordaland fylke 3,2 » Vurdering for læring - Nasjonalt 3,2 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Grunnskulane i Osterøy kommune har jobba systematisk med vurdering for læring sidan 2007. Resultatet av dette arbeidet vert dokumentert i resultata vi ser i denne indikatoren. Osterøyelevane har betre resultat enn samanlikningsgrunnlaget.

Indikatoren er ny, vi har derfor ikkje samanlikningsmateiell frå tidlegare år.

2.2.3. Læringskultur

Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat.

Lokale mål • Elevane skal stimulerast til å utvikla heile mennesket og skapa sin eigen identitet. • Lærarane skal ha ein god dialog om opplæringa i kvart einskilt fag med elevane og motivera for betre læringsresultat.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Gutar | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Læringskultur - Osterøy kommune skoleeier 3,6 » Læringskultur - Kommunegruppe 11 3,7 » Læringskultur - Hordaland fylke 3,7 » Læringskultur - Nasjonalt 3,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Læringskultur - Osterøy kommune skoleeier 3,3 » Læringskultur - Kommunegruppe 11 3,4 » Læringskultur - Hordaland fylke 3,3 » Læringskultur - Nasjonalt 3,4 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Vi ser at resultata på denne indikatoren er ganske lik for alle gruppene som vert samanlikna.

Indikatoren er ny, vi har derfor ikkje samanlikningsgrunnlag frå tidlegare år.

2.2.4. Meistring

Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat.

Lokale mål • I dei lokale læreplanane, periodeplanane, skal skulane utarbeida klare og tydlege læringsmål for elevane, slik at elevane forstår kva dei skal læra. • Lærarane skal leggja til rette for ulike læringsstrategiar, slik at elevane vert motiverte for læring. • Elevane skal stå sentralt i læringsarbeidet og vera med på å planleggja og vurdera sin eigen læring.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Mestring - Osterøy kommune skoleeier 4,0 » Mestring - Kommunegruppe 11 4,0 » Mestring - Hordaland fylke 4,0 » Mestring - Nasjonalt 4,0 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Mestring - Osterøy kommune skoleeier 3,9 » Mestring - Kommunegruppe 11 3,9 » Mestring - Hordaland fylke 3,9 » Mestring - Nasjonalt 3,9 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Elevane vert opplærde til å vurdera sin eigen innsats. Dette gjer at elevane etter kvart tileignar seg ein høg vurderingskompetanse. Vi erfarer at der er stort samsvar mellom elevane sine eigne vurderingar og lærarane sine vurderingar av elevane.

Indikatoren er ny, vi har såleis ikkje samanlikningsgrunnlag frå tidlegare år. Der er ikkje avvik mellom dei ulike gruppene vi vert samanlikna med.

2.2.5. Elevdemokrati og medverknad

Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

Lokale mål

• Elevane skal delta aktivt i demokratiske prosessar ved skulen. • Lærarane skal leggja til rette for elevmedverknad, slik at elevane i større grad kan vera med å ta ansvar for eiga læring.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009- 2010- 2011- 2012- 2013- 10 11 12 13 14

» Elevdemokrati og medvirkning - Osterøy kommune 3,7 skoleeier

» Elevdemokrati og medvirkning - Kommunegruppe 11 3,6 » Elevdemokrati og medvirkning - Hordaland fylke 3,6 » Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3,7 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009- 2010- 2011- 2012- 2013- 10 11 12 13 14

» Elevdemokrati og medvirkning - Osterøy kommune 3,5 skoleeier

» Elevdemokrati og medvirkning - Kommunegruppe 11 3,1 » Elevdemokrati og medvirkning - Hordaland fylke 3,1

Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

» Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3,2 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Elevdemokrati - Indeksen syner korleis elevane vuderer elevrådsarbeidet ved skulen og om skulen høyrer på elevrådet sine framlegg.

Medverknad - Indeksen syner korleis elevane opplever om dei får vera med å bestemme eigne arbeidsmål, arbeidsplanar, arbeidsmåtar og kva ein skal legge vekt på ved vurdering i høve til fag.

Vi ser at resultata både på 7.trinn og 10.trinn ligg på landsgjennomsnittet eller over.

2.2.6. Mobbing på skolen

Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.

Lokale mål • Skulane skal ha strategiar for førebyggjande arbeid mot mobbing, vald, rasisme og rusmisbruk. • Skulane skal ha strategiar for å handtere uønska åtferd.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

» Mobbing på skolen - Osterøy kommune skoleeier 1,4 » Mobbing på skolen - Kommunegruppe 11 1,3 » Mobbing på skolen - Hordaland fylke 1,3 » Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

» Mobbing på skolen - Osterøy kommune skoleeier 1,0 » Mobbing på skolen - Kommunegruppe 11 1,3 » Mobbing på skolen - Hordaland fylke 1,3 » Mobbing på skolen - Nasjonalt 1,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Elevundersøkinga syner at skuleåret 2013/14 hadde vi svært gode resultat på ungdomstrinnet. Resultatet er langt betre enn landsgjennomsnittet og dei andre gruppene vi vert samanlikna med.

Resultatet på barnesteget syner gjennomsnittet av resultata til dei 4 skulane som har 7.trinn. Det er relativt stor skilnad mellom skulane.

Ungdomstrinnet har jobba med Zeroprogrammet i fleire år. Zero er eit undervisningsopplegg som skal førebygga mobbing.

Barneskulane har jobba med Olweusprogrammet i mange år, i tillegg har dei jobba med Zippiprogrammet for dei yngste elevane.

4 barneskular og ungdomsskulen er med i Trivselsleiarprogrammet. Målet med dette arbeidet er å engasjera alle elvane i positive aktivitetar i friminutta. Dette arbeidet har hatt svært god effekt. Det har betra trivselen til elevane i friminutta og konfliktnivået i friminutta er sterkt redusert.

2.2.7. Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent)

Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba.

Lokale mål • Elevane skal utvikla gode evner til empati. • Elevane skal utvikla gode samarbeidsevner. • Elevane skal utvikla eigen identitet, kunna uttrykkja eigne meiningar og standpunkt og kunna seia nei til det ein ikkje bør vera med på. • Elevane skal utvikla gode evner til sjølvkontroll. • Elevane skal utvikla gode evner til å ta ansvar.

Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009- 2010- 2011- 2012- 2013- 10 11 12 13 14

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 6,3 måneden eller oftere (prosent) - Osterøy kommune skoleeier

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 5,8 måneden eller oftere (prosent) - Kommunegruppe 11

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 5,4 måneden eller oftere (prosent) - Hordaland fylke

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 5,3 måneden eller oftere (prosent) - Nasjonalt Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009- 2010- 2011- 2012- 2013- 10 11 12 13 14

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 0,0 måneden eller oftere (prosent) - Osterøy kommune skoleeier

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 6,2 måneden eller oftere (prosent) - Kommunegruppe 11

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 5,2 måneden eller oftere (prosent) - Hordaland fylke

» Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i 5,0 måneden eller oftere (prosent) - Nasjonalt Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Ved Osterøy ungdomsskule er det ingen elevar på 10.trinnet som opplever at dei vert mobba 2-3 gongar i månaden eller oftare. Dette er svært gode resultat.

På barnesteget er det 6,3% av elevgruppa på 7.trinnet som seier at dei vert mobba 2-3gongar i månaden eller oftare. Dette er eit urovekkande resultat og langt svakare enn dei gruppene vi vert samanlikna med.

Vi har no sett i gang arbeid med PALS ved 3 av barneskulane. PALS står for - positiv adferd, støttande læringsmiljø og samhandling. Dette programmet er forskningsbasert og gir gode resultat ved systematisk arbeid.

Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

2.3. Resultat

Om Resultat

Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet.

I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske:

• nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning • standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk • grunnskolepoeng

Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten:

• nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget

2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget

Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06.

Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten

Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa.

Lokale mål • Skulane skal arbeida målretta med lese- og skriveopplæring på alle trinn. • Skulane skal samarbeida med biblioteket og stimulera til leselyst og leseglede. • Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla i Kunnskapsløftet ikkje vert nådde.

Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Vurdering

Sidan nasjonale prøver vart innført i 2007, har skulane i Osterøy kommune scora under landsgjennomsnittet. Skulane har hatt fokus på leseopplæring sidan dei fyrste resultata vart kjende. Gjennom systematisk arbeid har resultata gradvis forbetra seg, men med små variasjonar kvart år. Skuleåret 2013/14 hadde 5.trinn ei negativ utvikling i høve til tidlegare år. Målet må heile tida vera å få flest mogeleg elevar opp på eit høgare meistringsnivå.

2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. steg

Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget.

Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten

Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa.

Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Lokale mål

• Skulane skal arbeida målretta med lese- og skriveopplæring på alle trinn. • Skulane skal samarbeida med biblioteket og stimulera til leselyst og leseglede. • Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla i Kunnskapsløftet ikkje vert nådde.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Mestringsnivå 1 5,4 15,0 4,1 7,8 8,1 Mestringsnivå 2 25,0 32,3 28,8 19,5 12,8 Mestringsnivå 3 39,3 29,1 45,2 39,0 40,7 Mestringsnivå 4 24,1 15,0 15,1 23,4 25,6 Mestringsnivå 5 6,3 8,7 6,8 10,4 12,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 9 | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14

Mestringsnivå 1 4,6 6,3 9,4 2,5 Mestringsnivå 2 25,0 22,1 17,2 10,1 Mestringsnivå 3 35,2 29,5 37,5 35,4 Mestringsnivå 4 23,1 31,6 28,1 32,9 Mestringsnivå 5 12,0 10,5 7,8 19,0 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Nasjonale prøver vert gjennomført om hausten. Resultata på 8.trinn måler kunnskapen elevane har tileigna seg i barneskulen. Resultata gir ungdomsskulen eit godt grunnlag til å utarbeida nye planar for vidare leseopplæring. Målet er å få fleire elevar opp på eit høgare meistringsnivå.

2.3.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget

Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag.

Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

• tal • måling • statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei:

• kan løyse ei gitt utfordring • kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar • kan vurdere om svara er rimelege • kan ha effektive strategiar for enkel talrekning

Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa.

Lokale mål • Skulane skal ha lokale planar for matematikkopplæringa på alle trinn. • Digitale verktøy skal nyttast på alle trinn i matematikkopplæringa i grunnskulen. • Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Vurdering

Skulane har jobba systematisk med matematikkfaget dei siste åra. Langsiktig jobbing gir positive resultat. Målet er å få redusert andelen elevar på mestringsnivå 1.

Matematikkfaget vil stå i fokus i fleire år framover. Faget er prioritert i kompetanseutviklingsplanen for lærarane.

2.3.4. Nasjonale prøver rekning ungd. steg

Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

• tal • måling • statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei:

• forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, • kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar • kan vurdere om svara dei får er rimelege • kan vise effektive strategiar for enkel talrekning

Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa.

Lokale mål

• Skulane skal ha lokale planar for matematikkopplæringa på alle trinn. • Digitale verktøy skal nyttast på alle trinn i matematikkopplæringa i grunnskulen. • Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde.

Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 9 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk

Offentleg | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2013-14 | Grunnskole

Indikator og Osterøy kommune Kommunegruppe Hordaland Nasjonalt nøkkeltall skoleeier 11 fylke Mestringsnivå 1 4,7 7,3 6,7 6,9 Mestringsnivå 2 16,3 22,6 20,5 20,3 Mestringsnivå 3 47,7 42,2 42,0 41,3 Mestringsnivå 4 22,1 19,4 20,8 20,7 Mestringsnivå 5 9,3 8,5 10,0 10,9 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2014

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk

Offentleg | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2013-14 | Grunnskole

Indikator og Osterøy kommune Kommunegruppe Hordaland Nasjonalt nøkkeltall skoleeier 11 fylke Mestringsnivå 1 6,4 4,1 4,4 4,1 Mestringsnivå 2 14,1 15,5 14,0 14,3 Mestringsnivå 3 29,5 39,2 38,0 37,7 Mestringsnivå 4 30,8 24,8 25,8 25,1

Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Mestringsnivå 5 19,2 16,4 17,8 18,8 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2014

Vurdering

Resultata i matematikk har betra seg noko dei siste åra. Vi har færre elevar som scorar på meistringsnivå 1 og 2.

Matematikkfaget vil ha stort fokus i fleire år framover. Vi har prioritert vidareutdanning for lærarar på ungdomssteget. Osterøy ungdomsskule har prioritert fokus på rekning i den skulebaserte etterutdanninga som den sentrale satsinga på ungdomssteget gir til kvar einskilt ungdomsskule i landet.

2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene:

• finne informasjon • forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar • forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid • forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i • bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster

Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa.

Lokale mål • Skulane skal ha lokale planar for engelskopplæringa på alle trinn.

Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 5 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Vurdering

Engelskfaget på barnesteget har ikkje hatt den positive utviklinga som vi hadde vona. Vi må i åra framover ha større fokus på engelskfaget. Målet må vera å få fleire elevar opp på eit høgare meistringsnivå.

2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. steg

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene:

• finne informasjon • forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar • rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar • forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i • forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar

Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa.

Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Lokale mål • Skulane skal ha lokale læreplanar for engelskopplæringa på alle trinn.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Trinn 8 | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Vurdering

Ungdomstrinnet har nasjonale prøver i engelsk berre på 8.trinnet. Resultata måler kunnskapen elevane har tileigna seg i barneskulen og gir ungdomsskulen eit godt grunnlag til å utvikle nye lokale læreplanar for engelskfaget på ungdomstrinnet. Meir fokus på faget og langsiktig målretta arbeid må prioriterast for å få kunnskapsnivået opp på dette området. Det er viktig at engelskfaget vert prioritert høgt på barnesteget for at elevane skal få god kompetanse til å meistra utfordringane på ungdomstrinnet.

Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

2.3.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren:

• 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget • 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget • 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget • 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget • 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget • 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt.

Lokale mål • Betra gjennomsnittsresultata for avgangskarakterar i grunnskulen.

Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Fordelt på periode

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Vurdering

Osterøy har i alle år det har vore ført statistikk over avgangskarakterar i grunnskulen lagt under snittet både til nasjonalt nivå og dei andre gruppene vi vert samanlikna med. Systematisk arbeid over lang tid gir resultat, og gradvis har vi tilnærma oss nasjonalt nivå i basisfaga norsk, matematikk og engelsk.

2.3.8. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10.

Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven

Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal.

Lokale mål • Arbeida for å få heva gjennomsnittet til 41 poeng

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2009- 2010- 2011- 2012- 2013- 10 11 12 13 14 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Osterøy kommune 40,0 39,0 39,3 40,3 38,8 skoleeier Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 11 39,4 39,7 39,8 39,9 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Hordaland fylke 40,6 40,2 40,5 40,2 40,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 39,8 39,9 40,0 40,3 Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole

Vurdering

Vi ser at resultata varierer noko frå år til år. Vi må arbeida systematisk for å snu den negative utviklinga vi ser det siste året. Forskarar peikar på at det er viktig å ikkje sjå berre på enkeltresultat år for år, men å sjå på utviklingstrenden over fleire år.

2.4. Gjennomføring

Om Gjennomføring

Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen.

Lokale mål • Alle elevar som avsluttar 10.trinn ved ungdomsskulen skal søka seg over til vidaregåande opplæring.

Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Osterøy kommune skoleeier | Samanlikna geografisk

Offentleg | Alle | Begge kjønn | Periode 2013 | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall Osterøy Kommunegruppe Hordaland Nasjonalt kommune 11 fylke skoleeier

Elever (16 år) som er registrert i 98,2 98,1 97,9 videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Osterøy kommune skoleeier, Grunnskole, 2013-2013

Vurdering

Osterøy kommune har god overgang frå ungdomsskulen til vidaregåande opplæring.

2.5. Kvalitetsutvikling - kommunale fokusområde

Om Kvalitetsutvikling - kommunale fokusområde

Visjon: Grunnskulen i Osterøy skal gi elevane lærelyst og arbeidsglede!

Dette oppnår vi ved å

• Ha god leiing på alle nivå. • Ha engasjerte, samarbeidsvillege og fagleg dyktige lærarar. • Nytte varierte undervisningsmetodar. • Nytte interessante og mangfoldige kunnskapskjelder • Gi eit trygt og inkluderande skulesamfunn. • Skape ein open dialog mellom alle partane i skulesamfunnet. • Satse på den estetiske dimensjonen i opplæringa.

Prioriterte område:

• Styrke grunnleggjande dugleikar. • Betre læringsmiljø. • Vurdering for læring og utvikling.

Vurdering For å oppnå gode resultat er det viktig at ein konsenterer arbeidet om nokre få fokusområde kvart år. Arbeidet i grunnskulane vert evaluert årleg og fokusområda vert prioriterte i fellesskap på plangruppesamlingane vi har kvart år i januar/februar.

Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

2.6. Styrke grunnleggjande dugleikar

Om Styrke grunnleggjande dugleikar

Mål: - Elevane skal gjennom heile grunnskuleløpet utvikla dei grunnleggjande dugleikane i munnleg og skriftleg bruk av språket. Dei skal få lesekompetanse, leselyst og leseglede. Dei skal tileigna seg grunnleggjande reknedugleik og matematisk forståing. Elevane skal utvikla digital kompetanse.

- Arbeidet med dei grunnleggjande dugleikane skal gjennomsyra alle fag. Delmål:

• Skulane skal arbeida målretta med lese- og skriveopplæring på alle steg.

• Skulane skal arbeida målretta med matematikkopplæringa på alle steg. • Skulane skal arbeida målretta med engelskopplæring på alle steg. • Skulane skal samarbeida med biblioteket og stimulera elevane til leselyst og leseglede. • Digitale verktøy skal nyttast i opplæringa på alle klassesteg i grunnskulen. • Skulane skal setja inn tiltak tidleg dersom kompetansemåla ikkje vert nådde. • Skulane skal arbeida målretta med kartleggingsverktøy etter kommunale retningsliner. • Stimulera til kompetanseutvikling av lærarar i dei grunnleggjande dugleikane. Skulen må vurdera kurstilboda som kjem og stimulera til deltaking på dei kursa som skulen ser nytte av. • Skulen skal samarbeida med og stimulera føresette på klasseforeldrenivå og gjennom FAU til å ta del i eleven sitt arbeid både heime og på skulen.

Vurdering Skulane har hatt stort fokus på lese- og skriveopplæringa i fleire år. Skulane samarbeider med Biblioteket om lesestimulerande tiltak. Resultatet viser positiv utvikling på nasjonale prøver.

IKT-opplæringa har vorte styrka. Alle skulane har fått elektroniske tavler.

Vi har styrka barnesteget med 38 årstimar i engelsk på småskulesteget. Tidleg innsats på dette området er viktig for å heve kompetansen til elevane.

Matematikkfaget er den grunnleggjande dugleiken vi har dårlegast resultat på nasjonale prøver. Vi har prioritert matematikkfaget det siste skuleåret, og sett i gang etterutdanningstilbod og vidareutdanningstilbod for lærarane.

Skulane utarbeider periodeplanar som inneheld læringsmål og kompetansemål i dei grunnleggjande dugleikane. Det syner seg at når elevane får presentert klare og tydlege læringsmål, vert dei meir motiverte for læringsarbeidet.

Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

2.7. Betre læringsmiljø

Om Betre læringsmiljø

Mål:

• Elevane skal stimulerast til å utvikle heile mennesket og skape sin eigen identitet. • Elevane skal møte aktive og engasjerte vaksne som set barnet sin utvikling i sentrum.

Delmål

• Utvikle gode læringsmiljø ved å jobbe systematisk med å styrke kompetanse på alle nivå i skulesamfunnet:

Elevane

• Utvikle gode evne til empati • Utvikle gode samarbeidsevner • Utvikle eigen identitet, kunne uttrykke eigne meiningar og standpunkt og kunne sei nei til det ein ikkje bør vere med på. • Utvikle gode evne til sjølvkontroll. • Utvikle gode evner til å ta ansvar.

Lærarane

• Klasseleiing. • Fagdidaktisk kompetanse. • Bygge gode relasjonar mellom alle partar i skulesamfunnet. • Samarbeid mellom heim og skule.

Foreldra

• Vere engasjerte i elevane sitt skulearbeid • Delta aktivt i skulemiljøet • Ha kjennskap til ulike læringsverktøy.

Felles

• Ha strategiar for førebyggjande arbeid mot mobbing, vold, rasisme og rusmisbruk. • Ha strategiar for å handtere uønska åtferd. • Ha systematisk samarbeid med andre etatar. • Legge til rette for auka fysisk aktivitet.

Vurdering Elevundersøkelsen syner positiv utvikling på læringsmiljøet til elevane. Våren 2011 starta 6 skular opp med Trivselsleiarprogrammet. Dette har ført til god trivsel ved skulane og dei fleste elevane er engasjerte i positive aktivitetar i friminutta. 2 skular nyttar PALS-programmet. Alle barneskulane nyttar Zippy-programmet på småsklesteget. Zippy-programmet er eit verktøy som skal utvikle den sosiale kompetansen til elevane. Barneskulane nyttar Olweusprogrammet mot mobbing

Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

medan ungdomsskulen nyttar Zero-programmet. Sterkt fokus og systematisk arbeid over tid er viktig for å utvikle gode læringsmiljø. Dei 2 siste åra har vi hatt stort fokus på klasseleiing. Det er ein viktig faktor for å utvikla gode læringsmiljø.

2.8. Vurdering for læring og utvikling

Om Vurdering for læring og utvikling

Mål: Osterøy kommune vil arbeide systematisk med kvalitetsutvikling i grunnskulen, der ein utviklar skulane til lærande organisasjoner. Delmål:

• Skulane skal jobba systematisk med vurdering der ein reflekterer over eigen praksis, ved å nytte KIS-verktøyet, dele erfaringar og lære av kvarandre. • Skulane og barnehagane samarbeider om gode overgangar. • Ungdomsskulen gir tilbakemelding på normerte prøvar + nasjonale prøvar til barneskulane. • Skulane gjennomfører systematisk undervegsvurdering/elevvurdering. • Skulane utarbeider lokale læreplanar, der kjenneteikn for måloppnåing i alle fag er ein del av planen.

Vurdering Kvalitetsvurdering i skulen og lærande organisasjonar Grunntanken i KIS er at kvalitetsheving skjer gjennom å involvere alle aktørar og nivå i skulen i ein systematisk utviklingsprosess. KIS tek utgangspunkt i eit konkret undervisningsopplegg som vert planlagt og gjennomført av lærarane og dannar grunnlag for ein dialog om pedagogisk praksis. I denne dialogen vert alle nivå i skulen involvert: elevar, føresette, lærarar, team, skuleleiing og skuleeigar. Dialogen og relasjonane er sentrale i ein lærande organisasjon, og samspelet mellom individa i ein organisasjon er vesentlege for korleis organisasjonen fungerar og utviklar seg.

Verktøy for kvalitetsvurdering i skulen (KIS)

Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

• KIS er eit metodisk verktøy som set elevane, lærarane og skuleleiinga si læring i fokus. • KIS er med å strukturerer arbeidet slik at vurderingspraksisen vert meir lik for alle som jobbar ved same skule, • KIS styrker den einskilde lærar og teamet sine didaktiske refleksjonar. • KIS utviklar skulen sin vurderingskompetanse.

Vi ser at ved dei skulane som har teke i bruk KIS-verktøyet og jobba systematisk etter denne metodikken i fleire år, har vi fått skular som har utvikla heile organisasjonen og framstår som gode profesjonelle verksemder. Kjenneteikn på desse skulane er at personalet samarbeider godt, dei reflekterer saman over eigen praksis og har stort fokus på korleis dei kan betra praksisen sin slik at elevane kan få eit betre læringsutbytte. Nokre av skulane har teke i bruk Skulevandring som verktøy. Dette er eit verktøy som set læraren sitt arbeid i fokus. Leiinga ved skulen er i klasserommet og observerer den einskilde lærar i undervisningspraksisen. Observasjonane som vert gjort under Skulevandringsbesøket vert nytta til felles refleksjon mellom skuleleiar og lærar og er grunnlag for rettleiing og læring for begge partar. Slik utviklar ein organisasjonen på ein god måte. Alle barneskulane som ikkje var med i vurderingsprosjektet, har gjennomført etterudanning for alle lærarane i vurdering. Etterutdanninga vart avslutta våren 2011. Arbeidet med å implementere vurderingsverktøyet som prosjektskulane har utvikla, har no kome godt i gang. Alle skulane jobbar meir systematisk med elevvurdering. Det er no meir fokus på elevane sitt læringsarbeid og læringsutbytte. Alle elevane får undervegsvurdering som er ei vurdering for læring der elevane får rettleiing i korleis dei kan kome vidare i læringsarbeidet. Elevane vert vurderte etter kriterier som dei er godt kjende med, og veit kva som er kjenneteikn for måloppnåing på dei ulike nivåa.

3. System for oppfølging (internkontroll)

Osterøy kommune har eit system for kvalitetssikring:

• Kommunalt vedtekne mål for kvalitetsutvikling. • Skulane rapporterer i sin tilstandsrapport/årsmelding ved slutten av kvart skuleår. • Oppfølging gjennom utviklingssamtalar mellom skuleeigar og kvar skule representert ved rektor og plangruppa ved skulen. • Målretta kompetanseutvikling av lærara og skuleleiarar. Eigen kompetanseutviklingsplan.

Internkontrollsystemet kan synleggjerast i fylgjande årshjul:

Side 36 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Årsskifte

Nytt skuleår

Side 37 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

4. Konklusjon

Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale vurderingssystemet. Alle kommunar er pålagde å utarbeida ein årleg rapport. 2010 er det første rapporteringsåret etter at Opplæringslova vart endra. Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, læringsmiljø og fråfall, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigar meiner er føremålsteneleg ut frå lokale behov. Osterøy kommune har dette året utvida rapporten med ei evaluering av dei kommunalt vedtekne satsingsområda j.f. Kvalitetsutviklingsplanen for grunnskulen i Osterøy kommune.

Grunnskulen i Osterøy kommune syner resultat på dei fleste måleindikatorane i nasjonalt vurderingssystem som ligg på same nivå som gjennomsnittet av nasjonale resultat og dei andre gruppene vi vert samanlikna med. Læringsutbytte for elevane er målt gjennom nasjonale prøver og eksamensresultata. Så lenge det har vore ført statistikk over eksamensresultat har Osterøy kommune kome dårleg ut samanlikna med landsgjennomsnittet.

Arbeidet med å skape ein god skule for alle elevar vert høgt prioritert av leiinga og dei tilsette ved skulane. I kommunen har vi dei siste åra hatt stort fokus på dei grunnleggjande dugleikane lesing, rekning og engelsk. J.F.Kvalitetsutviklingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune 2011- 14. Gledeleg er det derfor å sjå at arbeidet gir resultat. Ulike forskarmiljø hevdar at utdanningsnivået til dei føresette er ein sterk medvirkande faktor til læringsutbyttet til elevane. Alle utdanningsstatistikkar syner at innbyggjarane i Osterøy har eit lavt utdanningsnivå. Samstundes veit vi og at skulen er ein viktig faktor i elevane si utvikling.

I Osterøy vil vi derfor ha fokus på Tidleg innsats, eit tverrfagleg samarbeid som vil styrka barn og unge sitt læringsmiljø. Trua på at fleire partar samarbeider til barnet sitt beste er grunnleggjande. Det er viktig å setja inn gode tiltak så snart som mogeleg. Med tidleg innsats meiner vi at elevar som har problem med læring, skal få hjelp så snart vanskane er avdekka. Vidare vil vi ha fokus på Overgangar mellom barnehage/skule og mellom dei ulike skuleslaga. Med dette tenkjer ein god informasjonsflyt mellom ulike nivå: barnehage/grunnskule, barnesteg/ungdomssteg og ungdomssteg/vidaregåande opplæring.

Eit godt læringsmiljø er og ein viktig faktor for utviklinga til elevane. Tilstandsrapporten har fylgjande indikatorar for måling av læringsmiljøet:støtte frå lærarane, vurdering for læring, læringskultur, meistring, elevdemokrati og medverknad, mobbing i skulen, andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gongar i månaden eller oftare. Osterøyskulen kjem svært godt ut når det gjeld læringsmiljøindeksane vurdering for læring elevdemokrati og medverknad. Når det gjeld dei 2 indikatorane som omhandlar mobbing, kjem vi svært godt ut på ungdomssteget, medan det syner seg at vi har store utfordringar på barnesteget. Det er skilnad mellom barneskulane.

Antall lærarårsverk har ikkje auka i samsvar med undervisningstimetalet til elevane. På ungdomssteget er det innført valfag på 8. og 9. trinn. I tillegg har nasjonal satsing på tidleg innsats signalisert auka lærartettleik på 1.-4.trinnet. Statistikken syner at i Osterøy kommune har dette ramma ungdomssteget mest, som har låg dekning av lærarårsverk i høve til elevgruppa. dette på trass av at Osterøy ungdomsskule har fått tilført 4 lærarårsverk som er statleg finansiert. Statistikken syner gjennomsnittstal for barneskulen. Det er store skilnader mellom barneskulane.

Nyare forskning syner at lærarar med høg fagkompetanse og som kan bygge gode relasjonar til einskildelevar er viktige suksesskriterier for å skape ein god skule. 15,3 elevar pr. lærarårsverk på ungdomssteget, er framleis eit høgt tal. Landsgjennomsnittet har 14,3 elevar pr. lærarårsverk. Skal ein oppnå gode resultat, må rammevilkåra tilsvare nasjonale krav og føresetnader.

Side 38 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Skuleåret 2013/14 er det første skuleåret med endra skulestruktur på barnesteget. Skuleåret har vore prega av store omstillingar både for elevar og lærarar.

Side 39 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Osterøy kommune skuleåret 2013/14 - 27. oktober 2014 SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

030/14 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS 05.11.2014

082/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Saksbehandlar ArkivsakID Astrid Brandal Øvsthus 14/3718

Vedtak om ny fag- og timefordelingsplan for grunnskulen i Osterøy kommune frå skuleåret 2014/15

Vedlegg: Udir1-2014 Udir1-2014-vedlegg-1

Fag- og timefordelingsplanen for Osterøy kommune vert endra i samsvar med minstekravet i nasjonal fag- og timefordelingsplan, tabell 1, frå skuleåret 2014/15.

Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag:

· Tysk · Fransk · Spansk · Kinesisk · Språkleg fordjuping i engelsk · Arbeidslivsfag

Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande valfag:

· Sal og scene · Media og kommunikasjon · Design og redesign · Teknologi i praksis · Fysisk aktivitet og helse · Natur, miljø og friluftsliv

Komite for oppvekst, idrett og kultur - 030/14

KOIK - behandling: AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd.

KOIK - vedtak: Fag- og timefordelingsplanen for Osterøy kommune vert endra i samsvar med minstekravet i nasjonal fag- og timefordelingsplan, tabell 1, frå skuleåret 2014/15.

Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag:

· Tysk · Fransk · Spansk · Kinesisk · Språkleg fordjuping i engelsk · Arbeidslivsfag

Osterøy ungdomsskule gir tilbod om fylgjande valfag:

· Sal og scene · Media og kommunikasjon · Design og redesign · Teknologi i praksis · Fysisk aktivitet og helse · Natur, miljø og friluftsliv

Saksopplysningar: Bakgrunn

Kunnskapsløftet vart innført hausten 2006 i grunnskule og vidaregåande skule. Sidan den gong har det vorte gjort fleire endringar i vedtektene som kunnskapsdepertementet har orientert om gjennom rundskriv. Skuleeigar har eit ansvar for å tilpassa vedtektene gjennom kommunale vedtak på fylgjande område:

1. Ordinær fag- og timefordeling 2. Framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag 3. Valfag på ungdomssteget

Ordinær fag- og timefordeling

Valfag er no innførd på alle trinn i ungdomsskulen. Endringar i fag- og timefordelingsplanen må derfor gjennomførast i samsvar med sentrale vedtak. Fag- og timefordelinga i tabell 1 gjeld for alle som ikkje skal ha spesiell fag- og timefordeling (samisk og tegnspråk):

Tabell 1:

1. – 7. årstrinn 8.-10. årstrinn Sum grunnskole

1. – 4. 5. – 7. Sum

RLE 427 153 580

Norsk 931 441 1372 398 1770

Matematikk 560 328 888 313 1201

Naturfag 328 249 577

Engelsk 176+ 228 404 222 626

Fremmedspråk/språk-lig 0 222 222 fordypning

Samfunnsfag 385 249 634

Kunst og håndverk 477 146 623

Musikk 285 83 368

Mat og helse 114 83 197

Kroppsøving 478 223 701

Valfag 0 171 171

Utdanningsval 0 110 110

Fysisk aktivitet 76 76 0 76

Sum 5234 2622 7856

+ Frå hausten 2010 vart barnesteget styrka med 38 timar. Det var skuleeigar som skulle bestemme kva fag som skulle styrkast. Osterøy kommune vedtok å styrke engelsk på 1.-4.trinn.

Framandspråk/fagleg fordjuping/arbeidslivsfag

Det er ein felles læreplan for framandspråk som gjeld for alle framandspråk utanom engelsk.

Elevar på 8.-10.trinn skal enten ha framandspråk eller fordjuping i engelsk eller norsk. Skuleeigar skal tilby opplæring i framandspråk etter læreplan i framandspråk på nivå 1 i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skuleeigar tilby andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplan. Elevar som vel framandspråk på ungdomstrinnet, må velgja eitt at dei framandspråka skuleeigar tilbyr. I ei forsøksperiode som held fram skuleåret 2014/15 kan elevane velgja arbeidslivsfag som alternativ til framandspråk.

Valfag på ungdomssteget Valfag har gradvis vorte innførd på ungdomssteget frå skuleåret 2012/13, då starta ein med valfag på 8.trinn. Frå og med skuleåret 2014/15 skal alle elevar på 8.-10.trinn ha 57 timar valfag kvart år, totalt 171 timar over 3 år. Det er skuleeigar som vedtek kva valfag den einskilde skule skal tilby. Skuleeigar pliktar å setja i gang 2 ulike valfag pr. skuleår ved kvar skule.

Timane som er avsett til valfag kan i staden nyttast til å ta fag i vidaregåande opplæring, jf. Punkt 2.1.5 i Rundskriv Udir – 01 – 2014, sjå vedlegg.

Det er utvikla nye læreplanar til valfaga, og rettleiingar til valfaga vil verta publisert. Fylgjande læreplanar i valfag er klare frå skuleåret 2014/15:

· Demokrati i praksis · Innsats for andre · Levande kulturarv · Natur, miljø og friluftsliv · Reiseliv · Trafikk · Design og redesign · Forsking i praksis · Fysisk aktivitet og helse · Internasjonalt samarbeid · Media og kommunikasjon · Produksjon av varer og teneste · Sal og scene · Teknologi i praksis

Vurdering Fag- og timefordeling

Den nasjonale fag- og timefordelingsplanen er rettleiande. Skuleeigar har høve til å omdisponera inntil 5% av timane i faga til andre fag. Omdisponering av timane mellom fag kan berre nyttast innanfor dei einskilde hovudtrinna. Med hovudtrinn meiner ein 1.-4., 5.-7. og 8.-10.årstrinn. Elevane har framleis rett til det samla minstetimetalet som kjem fram av tabellen.

Dersom skuleeigar nyttar høve til å omdisponera inntil 5% av timane i faga, skal den endra fag- og timefordelinga fastsetjast som ei lokal forskrift.

Framandspråk/fagleg fordjuping/arbeidslivsfag

Osterøy ungdomsskule tilbyr opplæring i fransk, tysk og spansk samt fordjuping i engelsk og norsk. Jf.vedtak i F-sak 074/08. Osterøy ungdomsskule har også i ein forsøksperiode gitt tilbod om arbeidslivsfag og kinesisk. Vi ser at interessa for fransk har vore mindre dei siste åra, medan kinesisk har fått relativt stor oppslutning. Vi har dei siste åra ikkje hatt elevar som har valgt fordjuping i norsk.

Valfag på ungdomssteget

Osterøy ungdomsskule har gitt tilbod om valfag etter å ha gjennomført ei kartlegging av elevane sine interesser og sett resultatet av kartlegginga i høve til dei tilsette sin kompetanse. Elevane har høve til å velja ulike valfag kvart år.

Osterøy ungdomsskule tilbyr fylgjande valfag:

· Sal og scene · Media og kommunikasjon · Design og redesign · Teknologi i praksis · Fysisk aktivitet og helse · Natur, miljø og friluftsliv

Konklusjon Fag- og timefordeling

Det er fastsett eit samla minstetimetal for elevar på 1.-7.trinn og for elevar på 8.-10.trinn som elevane har rett til. Skuleeigar har plikt til å gje dette timetalet, men står fritt til å tilby fleire timar.

Osterøy kommune nyttar den nasjonale fag- og timefordelingsplanen, som er det fastsette minstetimetalet.

Framandspråk/fagleg fordjuping/arbeidslivsfag

Osterøy ungdomsskule tilbyr fylgjande framandspråk/språkleg fordjuping/arbeidslivsfag frå skuleåret 2014/15:

· Tysk · Fransk · Spansk · Kinesisk · Språkleg fordjuping i engelsk · Arbeidslivsfag

Valfag på ungdomssteget

Osterøy ungdomsskule tilbyr fylgjande valfag frå skuleåret 2014/15:

· Sal og scene · Media og kommunikasjon · Design og redesign · Teknologi i praksis · Fysisk aktivitet og helse · Natur, miljø og friluftsliv

Saksbehandler: Ellen Marie Bech Vår dato: Vår referanse: 13.06.2014 2012/4164 Oppdatert: 27.08.2014

Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler

Rundskriv Udir - 01- 2014: Kunnskapsløftet- om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring

Dette rundskrivet erstatter Rundskriv Udir-01-2013

Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 i grunnskole og i videregående skole. Bestemmelser om fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen som gjelder skoleåret 2014- 2015, går fram av vedleggene til dette rundskrivet.

For skoleåret 2014-2015 er det gjort følgende endringer i fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen:

Endringer på 1.-10.trinn Valgfag Fra og med skoleåret 2014-2015 skal alle elever på 8.-10.trinn ha valgfag.

Endringer i videregående opplæring, yrkesfaglige utdanningsprogram Nye kryssløp:  Kryssløp fra Vg1 utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til Vg2 anleggsteknikk, utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk  Kryssløp fra Vg2 industriteknologi, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til Vg3 industriell matproduksjon, utdanningsprogram for restaurant- og matfag  Kryssløp fra Vg1 utdanningsprogram for elektrofag til Vg2 arbeidsmaskiner, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Nye lærefag:  Byggdrifterfaget særløp, utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk  Industrioppmålingsfaget Vg3, utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon

Vennlig hilsen

Erik Bolstad Pettersen Eli Karin Flagtvedt divisjonsdirektør avdelingsdirektør

Rundskrivet er offentliggjort på Utdanningsdirektoratets hjemmeside http://www.utdanningsdirektoratet.no

Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO +47 23 30 12 00 [email protected] 7694 05 10879 Besøksadresser: Telefaks: Internett: IBAN: Schweigaards gate 15 B, Oslo +47 23 30 12 99 www.utdanningsdirektoratet.no NO8876940510879 Britveien 4, Molde Org.nr.: BIC/SWIFT Parkgata 36, Hamar NO 970 018 131 MVA DNBANOKK

Side 2 av 2

Vedlegg 1: Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Vedlegg 2: Tilbudsstrukturen i videregående opplæring

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET

Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen ...... 2 1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet ...... 2 1.2 60-minutters enheter ...... 2 1.3 Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever ...... 2 1.4 Valg av fag som skoler/skoleeiere tilbyr ...... 2 1.5 Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter...... 3 2. GRUNNSKOLEN ...... 5 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn ...... 5 2.1.2 Innføring av valgfag for elever på ungdomstrinnet ...... 5 2.1.3 Fastsatt timetall ...... 6 2.1.4 Fremmedspråk, språklig fordypning, arbeidslivsfag ...... 6 2.1.5 Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet ...... 8 2.1.6 Fysisk aktivitet ...... 8 2.1.7 Fleksibel time ...... 8 2.1.8 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk ...... 8 2.2 Ordinær fag- og timefordeling ...... 10 2.2.1 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk ...... 10 2.3 Fag-og timefordeling etter Kunnskapsløftet-Samisk, LK-06S ...... 11 2.4 Fag- og timefordeling for elever med tegnspråk som førstespråk ...... 14 3. Videregående opplæring...... 16 3.1 Tilbudsstruktur ...... 16 3.2 Generelle regler for videregående opplæring ...... 17 3.3 Studieforberedende utdanningsprogram ...... 17 3.3.1 Fellesfag ...... 18 3.3.2 Utdanningsprogram for studiespesialisering ...... 21 3.3.3 Utdanningsprogram for idrettsfag ...... 31 3.3.4 Utdanningsprogram for musikk, dans og drama ...... 35 3.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram ...... 40 3.4.1 Felles bestemmelser ...... 42 3.4.2 Vg1 og Vg2 i skole ...... 43 3.4.3 Særløp – Vg1 i skole og 3 års læretid ...... 52 3.4.4 Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram ...... 53 3.4.5 Lærlinger uten Vg2 eller Vg1 og Vg2 i skole ...... 57 3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram ...... 58 3.5.1 Studieforberedende Vg3 for naturbruk og for medier og kommunikasjon ...... 58 3.5.3 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse ...... 61 3.5.4 Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring ...... 63 3.5.5 Generell studiekompetanse ...... 65

1

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

1. BESTEMMELSER FOR HELE GRUNNOPPLÆRINGEN

1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet All opplæring i fag skal være etter læreplanene for Kunnskapsløftet. Oppdaterte læreplaner finner dere på http://www.udir.no/Lareplaner/ .

For skoleåret 2013-2014 er læreplanene i fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag revidert.

Tabellene i dette rundskrivet viser hvilke fag elevene skal ha. Både læreplaner og tabellene med fag- og timefordelinger er forskrifter.

1.2 60-minutters enheter Timetallet er fastsatt som 60-minutters enheter for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring.

1.3 Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansenemålene, må regelverket for spesialundervisning følges.

Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler.

Omdisponeringen er ikke en rettighet , men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene . Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn.

I særlige tilfeller kan skoleeier i grunnskolen, på grunnlag av lokalt fastsatt fordeling av timer på årstrinn, omdisponere innenfor de nivåene det er fastsatt kompetansemål for (etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn) for den enkelte elev1.

1.4 Valg av fag som skoler/skoleeiere tilbyr Flere steder er det beskrevet at elever kan velge fag. I tillegg til de vilkårene som er beskrevet til hvert valg, må valgene skje innenfor de fagene som skoler/skoleeiere tilbyr. For eksempel gjelder dette valg av fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag og valgfag på ungdomstrinnet, og valg av programfag i videregående opplæring.

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-9 og 1-10.

1 Hovedregelen er at omdisponeringer skal skje for ett skoleår om gangen, men i grunnskolen kan en lage en omdisponeringsplan for 1. + 2. under ett, for 3. + 4. under ett, for 5. + 6. + 7. under ett og for 8. + 9. + 10. under ett, men bare i særlige tilfeller.

2

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

1.5 Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i norsk.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål.

Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme.

Opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12.

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12, kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for å gi tilpasset opplæring. Kartleggingsmateriellet skal også gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge opplæringen etter til den ordinære læreplanen i norsk. Alle elever som ikke følger ordinær læreplan i norsk, skal bruke læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Innføringstilbud Kommunen/fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/ innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare for nyankomne elever.

Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 (grunnskolen) og § 3-12 (videregående opplæring).

I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og vurdering. Dette kan bare gjøres på bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov

3

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket. http://www.udir.no/Regelverk/Tolkning-av-regelverket/Elever-med-sarskilte- behov/Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne- minoritetsspraklige-elever/

Opplæringsloven § 2-8 femte ledd og § 3-12 femte ledd

4

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

2. GRUNNSKOLEN

2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen

2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene til andre fag. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.-10.trinn vil være veiledende for inntil 5 prosent av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag vil være på 95 prosent, mens inntil 5 prosent av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fremdeles rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene 1, 2 og 3.

Det er opp til skoleeier å bestemme hvordan fordelingen av de fleksible timene på årstrinn skal være. Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn mener vi 1.-4., 5.-7. og 8.–10. årstrinn, jf. tabell 1,2 og 3.

Hvis skoleeier benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift.

Forskrift til opplæringsloven § 1-1 andre ledd

2.1.2 Innføring av valgfag for elever på ungdomstrinnet Fra og med skoleåret 2014-2015 skal alle elever på ungdomstrinnet ha 57 timer valgfag hvert år, totalt 171 timer over tre år. Det er skoleeier som bestemmer hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Skoleeier plikter å sette i gang to ulike valgfag per skoleår ved hver skole.

Timene som er avsatt til valgfag kan i stedet brukes til å ta fag fra videregående opplæring (jf. punkt 2.1.5).

Det er utviklet nye læreplaner til valgfagene, og veiledninger til valgfagene vil bli publisert. Følgende valgfag tilbys skoleåret 2014-2015:  Demokrati i praksis  Innsats for andre  Levande kulturarv  Natur, miljø og friluftsliv  Reiseliv  Trafikk  Design og redesign  Forskning i praksis  Fysisk aktivitet og helse  Internasjonalt samarbeid  Medier og informasjon  Produksjon av varer og tjenester  Sal og scene  Teknologi i praksis

Forskrift til opplæringsloven § 1-14 og § 1-15.Rundskriv Udir 7-2012 5

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

2.1.3 Fastsatt timetall Det er fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1.-7 trinn og for elever på 8.- 10.trinn som elevene har rett til. Skoleeier har plikt til å gi dette timetallet, men står fritt til å tilby flere timer.

Timetallet i fag er fastsatt for hovedtrinn. For alle fag unntatt norsk/samisk, matematikk og engelsk er timetallet fastsatt for barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). For fagene norsk/samisk, matematikk og engelsk er timene fastsatt for 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn og 8.-10 årstrinn. På 5.-7.trinn er det avsatt 76 timer til fysisk aktivitet.

Timetallet i fag er gjort veiledende med inntil 5 prosent, se punkt 2.1.1. Innenfor minstetimetallet fastsetter skoleeier fag- og timefordelingen på årstrinn. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet. Dersom skoleeier har gjort bruk av 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1), må skolen følge den lokale fag- og timefordelingen som skoleeier har fastsatt.

2.1.4 Fremmedspråk, språklig fordypning, arbeidslivsfag Det er en felles læreplanen i fremmedspråk som gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for elever som ikke har språket som første- eller andrespråk.

Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Dersom skolen tilbyr arbeidslivsfag, kan elevene velge dette i stedet.

Når en elev har valgt enten fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk eller arbeidslivsfag, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av første semester på 8. trinn kan elevene, i samråd med skolen, gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når omvalget foretas, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og etter fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 første ledd.

Arbeidslivsfag Elever har i en forsøksperiode kunnet velge arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Tilbudet om arbeidslivsfag vil fortsette som en forsøksordning også i skoleåret 2014-2015, og skoler kan tilby arbeidslivsfag uten å søke Utdanningsdirektoratet om forsøk, jf. rundskriv Udir 3-2014 Arbeidslivsfaget. http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2014/Udir-3-2014-Arbeidslivsfaget/

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 femte ledd.

Hvilke fremmedspråk skal skoleeier tilby?

6

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplan i fremmedspråk på nivå I i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 andre ledd.

Fordypning i engelsk, norsk eller samisk Muligheten til fordypning i engelsk, norsk eller samisk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse språkene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Skoleeier bestemmer hvilke av de tre mulighetene for fordypning elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres. Elever som vil ha fordypning, må velge ett av de språkene det tilbys fordypning i.

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 tredje ledd.

Konsekvenser for elever som velger fordypning i norsk, engelsk eller samisk eller arbeidslivsfag Elever som ikke er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, skal begynne med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring ved studieforberedende utdanningsprogram. Disse elevene skal, i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2, ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. Timer til valgfrie programfag på Vg3 reduseres tilsvarende. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9 og 11.

Elever med opplæring i samisk eller finsk, og som ikke har fremmedspråk i grunnskolen, kan velge fremmedspråk i videregående opplæring. Kravet til fremmedspråk vil være nivå I eller 225 timer fra og med skoleåret 2013-2014.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10.

Krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram Ungdomsskolen Med fremmedspråk i ungdomskolen, Uten fremmedspråk nivå I i ungdomsskolen Videregående opplæring Fortsetter med samme Starter med et nytt Obligatorisk med fremmedspråk i Vg som fremmedspråk i Vg fremmedspråk på nivå II i ungdomsskolen Vg1 Fremmedspråk, nivå II Fremmedspråk, nivå I Fremmedspråk, nivå I+II Vg2 Fremmedspråk, nivå II Fremmedspråk, nivå I Fremmedspråk, nivå I+II Vg3 Fremmedspråk, nivå I+II

Forklaring til tabellen: Vi viser til punkt 3.3.1.3. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, og som fortsetter med opplæring i det samme språket i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II i videregående skole.

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

7

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen skal ha fremmedspråk på nivå II på studieforberedende utdanningsprogram. Opplæringen er lagt over tre år.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10.

2.1.5 Tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet Elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefag kan følge opplæringen i ett eller flere fellesfag eller programfag på videregående nivå. Fagene på videregående nivå må bygge på fag i grunnskolen.

Kommunen gjør enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta et eller flere fag i videregående opplæring. Fylkesmannen er klageinstans. Før kommunen gjør enkeltvedtaket, skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven.

Elever som følger opplæring på videregående nivå kan ta i bruk timene i valgfag, og inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg til denne opplæringen.

Eleven skal ha underveisvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av fag- og timefordelingen og læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avsluttet. Om eleven blir trukket ut til eksamen, kommer denne eksamenen i tillegg til de eksamener som departementet har fastsatt at eleven skal ha på 10. årstrinn.

Forskrift til opplæringsloven § 1-15 og § 3-25 http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2013/Udir-04-2013-Elever-som-tar-fag-fra-videregaende-opplaring-pa- ungdomstrinnet/

2.1.6 Fysisk aktivitet Elever på 5.-7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være opplæring i fag, men skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring.

Forskrift til opplæringsloven § 1-1a.

2.1.7 Fleksibel time Fag- og timefordelingen for 1.–7. trinn omfatter 38 fleksible timer. Disse timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. De fleksible timene må brukes på fag som inngår i fag- og timefordelingen i tabell 1, 2 eller 3.

2.1.8 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk Det er utarbeidet spesielle fag- og timefordelinger for elever som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (LK-06S), se punkt 2.3.

8

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 Elever som ikke følger LK-06S, men skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk, skal følger ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1 med tilpasninger (jf. punkt 2.2).

2.1.8.1 Fritak fra fremmedspråk/ språklig fordypning Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk er unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk/språklig fordypning. Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk har likevel rett til opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning dersom de ønsker det.

Elever som følger læreplanen i finsk som 2. språk kan etter søknad få fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning.

Forskrift til opplæringsloven § 1-9.

2.1.8.2 Læreplaner for elever med opplæring i samisk eller finsk Læreplan i samisk Elever med opplæring i samisk følger enten læreplan i samisk som førstespråk eller læreplan i samisk som andrespråk. Elever som følger læreplan i samisk som andrespråk, må velge samisk 2 eller 3.

Norsk for elever med samisk som førstespråk eller andrespråk Elever som har opplæring i samisk som førstespråk, følger læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

Læreplan i finsk som andrespråk Elever med opplæring i finsk følger læreplan i finsk som andrespråk. Elever med opplæring i finsk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål.

2.1.8.3 Samisk og norsk som førstespråk Elever kan få opplæring i både samisk og norsk som førstespråk.

Skoleeier fastsetter hvordan tilbudet skal organiseres. For å oppnå tilstrekkelig timetall i begge språkene, gis skoleeier myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk og norsk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 5 prosent (jf. punkt 2.1.1). Elever med to førstespråk bør få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.

9

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

2.2 Ordinær fag- og timefordeling Fag- og timefordelingen i tabell 1 gjelder for alle som ikke skal ha spesiell fag- og timefordeling (jf. punkt 2.3 og 2.4).

Tabell 1 Ordinær fag- og timefordeling for elever på 1.-10.trinn skoleåret 2014-20152 Fag/trinn 1.–4. 5.–7. Sum 8.–10. trinn Sum trinn trinn grunnskole

RLE 427 153 580 Norsk 931 441 1 372 398 1770 Matematikk 560 328 888 313 1201 Naturfag 328 249 577 Engelsk 138 228 366 222 588 Fremmedspråk / 0 222 222 språklig fordypning Samfunnsfag 385 249 634 Kunst og håndverk 477 146 623 Musikk 285 83 368 Mat og helse 114 83 197 Kroppsøving 478 223 701 Valgfag3 0 171 171 Utdanningsvalg 0 110 110 Elevrådsarbeid Fleksibel time 38 0 38 Fysisk aktivitet 0 76 76 0 76 Samlet 5234 2 622 7856 minstetimetall

2.2.1 Særskilt for elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk Elever som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller finsk som andrespråk og ikke følger Kunnskapsløftet-Samisk (LK-06S), skal følge ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1.

Elevene følger læreplanene i samisk som første- eller andrespråk. Opplæringen i finsk følger læreplanen i finsk som andrespråk. Elever som har opplæring i samisk som førstespråk følger læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk eller finsk som andrespråk følger læreplanen i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i norsk skriftlig sidemål.

Opplæringen i alle andre fag skal følge læreplanene i Kunnskapsløftet.

Skoleeier bestemmer organiseringen av opplæringen i samisk eller finsk og eventuelt fremmedspråk, men skal drøfte ulike løsninger med eleven og foreldrene.

2 Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet. 3 Timetallet i valgfag skal fordeles med 57 timer på 8.trinn, 57 timer på 9.trinn og 57 timer på 10.trinn. 10

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

For elever med samisk eller finsk på barnetrinnet: Elever som har opplæring i samisk eller finsk skal ha minst 1562 timer samlet i første- og andrespråket fordelt på minst 954 timer til førstespråket og minst 608 timer til andrespråket. Dette er 190 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk eller finsk kan gjøres på ulike måter:

 Elever med samisk eller finsk kan ha 190 timer mer enn ordinære elever (samlet timetall 5234 + 190 = 5424)  Den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1) kan brukes til opplæring i samisk eller finsk  Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag (jf. punkt 2.1.1) kan kombineres med tilleggstimer

For elever med samisk eller finsk på ungdomstrinnet Elever som har opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk, men kan likevel velge fremmedspråk.

Elever som får opplæring etter læreplanen i finsk som andrespråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk/språklig fordypning, skal elever som har fått fritak, ha opplæring i norsk og/eller finsk. Skoleeier bestemmer hvilke språk eleven skal ha opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres.

Elever som har opplæring i samisk eller finsk skal ha minst 512 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 284 timer til førstespråket og minst 228 timer til andrespråket. Dette er 114 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk vil avhenge av om eleven velger fremmedspråk eller ikke. For elever som ikke velger fremmedspråk, omdisponeres timer fra dette faget til første- og andrespråket.

Elever med samisk eller finsk kan velge et lavere minstetimetall i fremmedspråk enn 222 timer, men ikke lavere enn 190 timer. For elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning kan timer til dette faget organiseres på ulike måter:  Skoleeier kan gi inntil 114 timer tillegg til ordinært minstetimetall.  Den generelle ordningen med omdisponering av 5 prosent av timetallet kan brukes til fremmedspråk (jf. punkt 2.1.1).  Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag (jf. punkt 2.1.1) kan kombineres med tilleggstimer

2.3 Fag-og timefordeling etter Kunnskapsløftet-Samisk, LK-06S Alle elever i samiske distrikt (forvaltningsområdet for samiske språk) skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk etter tabell 2.

Kommuner i samiske distrikt kan vedta lokal forskrift4 om opplæring i samisk for alle elever i grunnskolealder. Kommuner kan likevel ikke pålegge opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Et eventuelt pålegg om opplæring i samisk for alle

4 Opplæringsloven § 6-2 fjerde ledd 11

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 grunnskoleelever forutsetter kommunalt fastsatte planer for opplæring og tilleggstimer for de berørte elevene.

Tabell 2 Fag- og timefordeling for LK- 06S, 1.-10.trinn, skoleåret 2014- 20155

Fag 1.–7.årstrinn 8.–10. årstrinn Sum 1.–4. 5.– Sum 1.-10. årstrinn 7. RLE 427 153 580 Førstespråk 642 312 954 284 1238 samisk/norsk Andrespråk 608 228 887 norsk/samisk (samisk 2 eller 3) eller finsk Matematikk 560 328 888 313 1201 Naturfag 328 249 577 Engelsk 138 228 366 222 588 Fremmedspråk6 0 0 0 / språklig (171)6 (171)6 fordypning Samfunnsfag 385 249 634 kunst og 477 146 623 håndverk Musikk 285 83 368 Mat og helse 114 83 197 Kroppsøving 478 223 701 Valgfag 1717 1717 Utdanningsvalg 0 110 110 Elevrådsarbeid Fleksibel time 38 0 38 Fysisk aktivitet 0 76 76 0 76 Fleksibel pott8 108 108

Samlet 5 424 2 622 8046 minstetimetal

Spesielt for elever på 8.-10. trinn som velger fremmedspråk/språklig fordypning Elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning skal ha 171 timer i faget. For å få tilstrekkelig antall timer til faget, kan inntil 63 timer omdisponeres fra andre fag til fremmedspråk/språklig fordypning gjennom den generelle adgangen til omdisponering av inntil 5 prosent av timene mellom fag (jf. punkt 2.1.1). Skoleeier kan gi inntil 114 timer i tillegg til ordinært minstetimetall for elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning.

Spesielt for elever på 1.-7.trinn som ikke har opplæring i samisk Elever som følger LK-06S, men ikke har opplæring i samisk, skal ha 1372 timer norsk (se tabell 1). Disse elevene har rett til alternative opplegg i de 190 timene som

5 Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet. 6 Elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning skal ha 171 timer i faget 7 Timene i valgfag skal fordeles med 57 timer på hvert trinn. 12

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 er differensen mellom timetallet i samisk + norsk (tabell 2) og timetallet i norsk for elever uten opplæring i samisk (1562 – 1372 = 190).

Spesielt for elever på 8.-10.trinn som ikke har opplæring i samisk Elever som følger LK-06S og ikke har opplæring i samisk, skal ha minst 398 timer norsk og minst 222 timer fremmedspråk. De følger fag- og timefordelingen etter tabell 1.

Fleksibel pott En fleksibel pott på 108 timer for elever uten fremmedspråk, skal brukes til å styrke opplæringen i første- og/eller andrespråket. Skoleeier skal i samråd med elevene og foreldrene, avgjøre hvordan timene skal fordeles.

13

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012

2.4 Fag- og timefordeling for elever med tegnspråk som førstespråk Fag- og timefordelingen i tabell 3 gjelder for elever som har tegnspråk som førstespråk.

Tabell 3 Fag- og timefordeling for elever med tegnspråk som førstespråk, 1.-10.trinn, skoleåret 2014-20158

Fag/trinn 1.-4. 5.- Sum 8.–10. trinn Sum trinn 7.trinn grunnskole

RLE 427 153 580 Norsk og norsk 1 359 700 2 059 678 2 737 tegnspråk Matematikk 560 328 888 313 1 201 Naturfag 328 249 577 Engelsk 138 228 366 222 588 Fremmedspråk / 0 222 222 språklig fordypning Samfunnsfag 385 249 634 Kunst og håndverk 477 146 623 Drama og rytmikk / 285 83 368 musikk Mat og helse 114 83 197 Kroppsøving 478 223 701 Valgfag9 171 171 Elevrådsarbeid Utdanningsvalg 0 110 110 Fleksibel time 38 0 38 Fysisk aktivitet 0 76 76 76 Samlet 5 921 2902 8823 minstetimetall

Timetall for elever med tegnspråk som førstespråk Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk som førstespråk, skal i andre fag enn norsk og norsk tegnspråk ha samme timetall som andre elever.

I norsk og norsk tegnspråk er det fastsatt et felles timetall som skoler og skoleeiere skal fordele med utgangspunkt i læreplanene i disse fagene. Timetallet for 1.-7.trinn er delt i et minstetimetall på 1.–4. årstrinn og et minstetimetall på 5.–7. årstrinn.

Den lokale fordelingen av timene mellom norsk og norsk tegnspråk skal legge til grunn en best mulig samlet måloppnåelse for den enkelte elev. Det er en forutsetning at målene i læreplanene i norsk og norsk tegnspråk ikke blir fraveket. Den enkelte elev og foreldrene må samtykke i fordelingen.

8 Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet. 9 Timetallet i valgfag skal fordeles med 57 timer på 8.trinn, 57 timer på 9.trinn og 57 timer på 10.trinn. 14

Vedlegg 1 til rundskriv Udir-01-2014 13.06.2014 26.6.2012 26.06.2012 Læreplaner for elever med tegnspråk som førstespråk Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle fag, men har i fagene tegnspråk, norsk, engelsk og musikk rett til opplæring i samsvar med  læreplan i norsk tegnspråk  læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte med fritak fra vurdering i norsk sidemål 10  læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte  læreplan i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte (erstatter musikk)

Fritak fra fremmedspråk / språklig fordypning Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk eller språklig fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk / språklig fordypning, skal elever som er innvilget fritak, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller tegnspråk. Skoleeier fastsetter i hvilket språk eleven skal få forsterket opplæring og hvordan tilbudet skal organiseres.

Forskrift til opplæringsloven § 1-9 andre ledd

10 Læreplanen i norsk for døve og sterkt tunghørte har ikke kompetansemål i sidemål. 15

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

083/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Heradsstyret PS

Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 14/2460

Biosfæreprosjektet

Vedlegg: Prekvalifiseringssøknad Nordhordland Biosfæreområde

«Osterøy kommune ønskjer å delta i prosjektet for å bli ein del av Nordhordland Biosfære- område. Kommunen forpliktar seg til å vere med å delfinansiere vår del, kr 63321 for hovudfasen av prosjektet innanfor den ramma som er budsjettert i søknaden frå 2015 – 2017.»

Saksopplysningar: Bakgrunn

I 2013 gjorde kommunane i Nordhordland vedtak om å utarbeide ein søknad til UNESCO om å bli det første godkjente biosfæreområdet i Norge. Nordhordland Utviklingsselskap IKS har saman med Universitetet i Bergen (UiB) arbeidd med eit forprosjekt til dette. Det er oppnemnt ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe. Styringsgruppa har som oppgåve å sikre framdrift, målstyring og innhald i prosjektet, medan arbeidsgruppa jobbar med søknaden, sørgjer for finansiering, informasjonsarbeid og aktivitetar. Forprosjektarbeidet er finansiert av kommunane i Nordhordlandsregionen og UiB. Prosjekteigar er Regionrådet i Nordhordland. Det er eit krav at eit biosfæreområde skal vere representativt slik at all forsking og kunnskapsdrevet utvikling skal kunne delast og nyttast nasjonalt og internasjonalt. Det tenkte Nordhordland Biosfæreområde strekkjer seg geografisk frå Sognefjorden, opp i Stølsheimen og ut til olje- og gassfelta utanfor kysten vår. Alle ressursane for vårt moderne samfunn er representert.

På same måten som UNESCO utnemner verdsarvstader for å bevare viktige historiske verdiar for ettertida, utnemner UNESCO også Biosfæreområder. UNESCO sitt program Man and the Biosphere (MAB) vart etablert I 1971 for å fremja eit tverrfagleg fokus på forvaltning, forsking og undervisning om berekraftig bruk av økosystem og naturlege ressursar. Det viktigaste verktøyet for MAB er oppretting av Biosfæreområder.

Biosfæreprogrammet skil seg frå Verdsarvprogrammet ved at målsettinga er å sjå framover for å sikre ei positiv berekraftig bruk av regionen sine eigne naturgjevne, kulturelle og økonomiske føresetnader, medan Verdsarvprogrammet konsentrerer seg om å ta vare på unik kultur- og naturarv. Her er det ikkje snakk om vern, men om å utvikle ein region på eit moderne, berekraftig vis, med ledeorda; utvikle, støtte og ivareta. Eit biosfæreområde er ein stad der nytenking og omsynet til landskapet si historie heng i hop. Grasrotengasjement, forsking og kunnskapsdrevet utvikling står sentralt i programmet og det er lagt vekt på dialog og kunnskapsdeling lokalt, nasjonalt og internasjonalt. For Nordhordland er dette eit miljø- og samfunnsutviklingsprosjekt.

Det er 631 biosfæreområder i verda, 231 av desse ligg i Europa. I Europa er det no berre Belgia, Island, Danmark og Norge som ikkje har slike områder. Dersom kommunane i Nordhordland ønskjer det, ligg det no til rette for at vi kan bli det første biosfæreområdet UNESCO utnemner i Norge. Som kartet og ressursprofilen illustrerer, har vi i biosfæreområdet lagt vekt på at dette skal vere representativt for vestnorsk kystlandskap. Landskapet går frå havet, innover kystlandskapet med fjordar og strandflater til høgfjellet. Området skal representere det moderne livet på Vestlandet og ha i seg alle dei ressursane samfunnet vårt er bygd opp på.

Biosfæreprogrammet vil bidra til auka forsking, større internasjonalt nettverk, initiere lokale prosjekt med fokus på våre kultur- og naturverdiar og engasjement. Greier vi å gjere dette med høg kvalitet vil dette setje Nordhordland på kartet og byggje ein merkevare for framtida.

Som framdriftsplanen viser er vegen lang fram for å bli godkjent som Biosfæreområde:

· Haust 2014: Handsaming i styringsgruppa, Regionråd og kommunestyra · Desember 2014: Sende forprosjektsøknad til den norske UNESCO kommisjonen · 2015/16: Arbeid med hovudsøknad

· Haust 2016: Hovudsøknad til handsaming i kommunestyrer, fylkeskommune og Fylkesmann før endeleg innsending til UNESCO-kommisjonen og til Regjeringa · Haust 2017: Endeleg søknad vert sendt frå den norske Regjeringa til UNESCO, Paris · Juni/august 2018: Godkjenning og opning av det nye biosfæreområdet i Nordhordland

Vurdering

Folkehelse

Ingen merknader. Miljø

Programmet skal ivareta ei berekraftig forvaltning av natur- og andre ressursar i biosfæreområdet.

Økonomi Prosjektet vert finansiert ved betaling frå deltakarkommunane slik det går fram under.

I budsjettet for biosfæreprosjektet er det lagt opp til at kommunane er med og delfinansierer prosjektet. Summen kommunane skal dekke er til saman kr. 500 000,- årleg for åra 2015, 2016 og 2017 For dei ti kommunane som deltek vert kostnadssummen differensiert med ein fast sum og ein sum delt etter folketalet (vekta med frie inntekter) med slik fordeling *)

*) Grunnsum: 50 % av totalsummen, resterande sum: 50 % vert fordelt etter folketal (vekta med frie inntekter).

Grunngjeving: Det tenkte biosfæreområdet er planlagt ut frå at det skal vere eit representativt område for korleis eit moderne samfunn i Norge lever i dag. Det er både ressursane i området og korleis menneska forvaltar desse som til saman utgjer eit kvalifisert biosfæreområde. Det er lagt vekt på dei viktigaste ressursane våre: høge natur- og kulturverdiar, vatn, fisk og olje. Vidare er det også lagt vekt på at vi skal fylle kravet om at om lag 5 % av det totale arealet skal vere verna områder. Dei ti kommunane som inngår, representerer alle viktige element for totalområdet og tilseier at det bør vere ein høvesvis høg grunnsum i fordelinga av kostnadene i prosjektet.

Fram til no har kostnadane med Biosfære blitt fordelt med ein fast sum pr kommune. I første fase av prosjektet løyvde kommunane kr 50.000 kvar til arbeidet (juni 2013 – juni 2014) I 2013 betalte kva kommunane inn kr 27.000, resten kr 23.000 vart betalt inn i 2014 (Øygarden var ikkje med i første runde).

Det er no budsjettert for neste fase i prosjektet. I prekvalifiseringssøknaden er det sett opp eit budsjett for åra fram til og med 2017. Vi foreslår at 50 % av totalsummen utgjer ein grunnsum, og at dei resterande 50 % vert fordelt etter folketal (vekta med frie inntekter, jamfør semje i rådmannsutvalet).

Konklusjon Rådmannen rår til at Osterøy kommune deltek i prosjektet slik det går fram av saksutgreiinga.

FORPROSJEKT Forstudie om Nordhordland som UNESCO biosfæreområde

Nordhordland biosfæreområde

Vestnorsk kystlandskap

Forprosjekt: «Nordhordland biosfæreområde – vestnorsk kystlandskap»

Utgitt av: Nordhordland Utviklingsselskap IKS Knarvik, august 2014

Arbeidsgruppe:

Kari Evensen Natland (prosjektleiar): Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal (rådgjevar): Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland (fagleg koordinator for UiB): Universitetet i Bergen Arne Abrahamsen (kommunikasjonsrådgjevar): NORPR

Framside: I eit biosfæreområde er det viktig å ta vare på lokal kulturarv, som ein del av å utvikle lokalsamfunnet si berekraft. Bilete er frå Keipane Kystlag sitt STREIF-arrangement i Kvalvika, Sæbø, 2012. Foto: Hans Kristian Dolmen.

Forprosjektet er støtta av:

2

Nordhordland biosfæreområde Vestnorsk kystlandskap

3

Innhald

Forord ...... 6 1 Innleiing ...... 10 1.1 Oversikt over biosfæreprosjektet i Nordhordland ...... 10 1.2 Kva kan eit biosfæreområde bidra med? ...... 12 1.3 Om forprosjektet ...... 13 1.4 Mål...... 14 1.5 Organisasjon og metode ...... 14 2 Biosfæreområde – berekraftig utvikling i praksis ...... 16 2.1 Kva er eit biosfæreområde? ...... 16 3 Utviklinga i regionen gjennom 100 år ...... 20 3.1 Del av det moderne Norge ...... 20 4 UNESCO sine tre funksjonar for biosfæreområde ...... 30 4.1 Ivareta ...... 30 4.2 Utvikle ...... 35 4.3 Støtte ...... 41 5 UNESCO sine kriterier for å bli utnemnt til eit biosfæreområde ...... 47 5.1 Økosystem - biografisk region ...... 47 5.2 Biologisk mangfald ...... 50 5.3 Berekraftig utvikling ...... 54 5.4 Storleik ...... 54 5.5 Soneinndeling ...... 55 5.6 Organisering - dialog ...... 55 5.7 Forvalting – tema og plandokument ...... 56 6 Nordhordland sitt vidare arbeid mot utnemning ...... 57 6.1 Målsetting for prosjektet i kandidatfasen ...... 58 6.2 Arbeidsoppgåver som biosfærekandidat ...... 58 6.3 Biosfærekandidatkontor ...... 59 6.4 Biosfærekoordinator ...... 60 6.5 Biosfærekandidatorganisasjon ...... 60 6.6 Budsjett ...... 61 6.7 Framdriftsplan ...... 63 7 Vedlegg ...... 65 7.1 Oversikt over naturvernområde i Nordhordland ...... 65

4

Nothus, Masfjorden. Foto: Anette Thorsheim

5

Forord

«Fra de ytterste skjær der havdønningene slår som klodens egne pulsslag innover svabergene over lyngheier og sund, innmark og utmark, knauser og koller helt inn til der landskapet stiger steilt mot fjellheimen og støl ligger bak støl mot himmelranden, er Nordhordland et stykke Norge i miniatyr. Selv om hele landsdelen fra Fedje til Stølsheimen var løsnet fra kysten og kommet i drift hadde den likevel hatt det meste av det landet har å by på - med seg. «

Gunnar Staalesen

Nordhordland representerer eit lite stykke Norge. Frå kyst til fjell; trygt forankra i ein kultur med røter langt tilbake i historia; og med eit næringsliv som spenner over alt frå tradisjonelt jordbruk og fiske til moderne industri, olje, energi og akvakultur.

Men, som resten av Norge, står regionen framfor store utfordringar: Kulturendringar, press frå storbyen Bergen som stadig «kjem nærare», med store endringar i næringslivet, og på eit administrativt nivå med auka krav til effektivitet og planar om omfattande kommunesamanslåing. I tillegg kjem uroa som mange kjenner på; at uønskte miljøendringar på sikt kan føre til redusert livskvalitet for våre etterkommarar.

Ingen overordna grep vil kunne ivareta alle desse utfordringane. Men å gjere Nordhordland til Norge sitt første biosfæreområde vil kunne bidra til å samle regionen, byggje felles kultur og ta vare på viktige fellesfunksjoner, som forvalting av miljøsatsing i regionen og felles merkevarebygging.

Utrykket ‘berekraftig utvikling’ vert så ofte nytta at det etterkvart nesten har mista sitt opphavlege innhald. I denne samanhengen kjem vi likevel ikkje utanom. Eit biosfæreområde er berekraftig utvikling i praksis. Det inneber å prøve ut nye måtar å nytte ressursane på; ta det beste frå fortida som grunnlag for at regionen utviklar seg på ein moderne og berekraftig måte til glede for befolkninga i dag og for generasjoner i framtida. Kunnskapsbasert utvikling er sentralt i UNESCO sitt biosfæreprogram, og med denne satsinga vil Nordhordland kunne bli eit attraktivt og interessant område for forsking og utvikling på mange ulike felt.

Det er kommunane knytt til Regionrådet i Nordhordland som saman med Universitetet i Bergen har satt i gang den formelle prosessen om å søke om biosfærestatus for Nordhordlandsregionen. Første trinn er å få godkjenning som biosfærekandidat. Får vi det, har vi tre år på oss til å levere inn endeleg søknad.

6

Framtidsretta medspelar til verdsarvprogrammet

Biosfæren er i teknisk forstand den delen av jorda der levande organismar kan eksistere. Andre nærliggande namn er «biotop» eller «økosystem», men i denne samanhengen er biosfæren meir enn det naturskapte. Biosfæreprogrammet handlar om samspelet mellom natur og kultur, næringsliv og økonomi. Miljøperspektivet er viktig, men det er heilskapen i miljøet som skal utviklast.

UNESCO sitt biosfæreprogram vart etablert tidleg på 70-tallet, omtrent samtidig med verdsarvprogrammet. Medan verdsarvprogrammet konsentrerer seg om å ta vare på unik kultur- og naturarv, er målet for biosfæresatsinga å få til ei positiv, berekraftig utvikling av eit område baserte på regionen sine eigne naturgitte, kulturelle og økonomiske føresetnader. At eit område får status som biosfæreområde, inneber ingen nye vernetiltak eller formelle restriksjonar på bruk av ressursane. Det er befolkninga sjølv - og samarbeidspartnarar mellom anna frå utdanning og forsking - som avgjer kva kvalitetar dei ønskjer skal prege biosfæreområdet. Biosfæreprogrammet er difor like mykje eit heilskapleg tiltak for samfunnsutviklinga som eit miljøprogram.

Det er så langt oppretta 631 biosfæreområde i 119 land - 231 område ligg i Europa og 7 i Norden. Nordhordland kan bli det første biosfæreområdet i Norge.

Geografisk vil området som er føreslått, strekkje seg frå Trollfeltet i Nordsjøen til langt inn i Stølsheimen. Området omfattar kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Øygarden. I tillegg vil delar av Vik, Voss, Høyanger, Vaksdal og mulegvis Askøy vere inkludert.

Nordhordland representerer eit Norge i miniatyr, frå kyst til fjell. Her frå Fedje, som ofte vert kalla «landsbyen i havet». Foto: Kjersti Isdal.

7

Ettersom eit biosfæreområde krev eigeninnsats frå både innbyggjarar og lokale styresmakter har UNESCO bestemt at prosessen for å oppnå biosfærestatus skal starte i lokalsamfunnet. Regionrådet sette i juni 2013 ned eit forprosjektstyre for å få avklart om Nordhordlandsregionen kan innfri UNESCO sine krav til biosfæreområde og å gje innspel om kva effekt eit biosfæreområde i Nordhordland kan få for utvikling av regionen. Styret og arbeidsutvalet har dokumentert at Nordhordland kan utvikle eit biosfæreområde som vil stå seg særs godt i internasjonal samanheng.

Store ringverknader

Biosfæresatsinga i Nordhordland vil ha to ulike komponentar. Det eine er dei konkrete fellesoppgåvene som vil kunne bli knytt opp til ein biosfæreorganisasjon. Blant desse er satsing på eit meir berekraftig miljø, vidareutvikling av regionalt kulturliv, og felles marknadsføring, merkevarebygging og reiselivsutvikling. Den andre delen er mindre konkret, men kanskje enno viktigare. Det handlar om ny næringsutvikling, tilførsel av ny kompetanse og på kva vis regionen best kan ruste seg til tida etter oljen. Her er engasjementet frå Universitetet i Bergen og frå dei andre forskingsinstitusjonane viktig. I tillegg vil biosfæresatsinga kunne bidra til internasjonal merksemd omkring regionen, til internasjonale samarbeidsprosjekt og tilførsel av prosjektmidlar.

Erfaringar frå andre land viser at prosjektporteføljen vert omfattande, men kva prosjekt vi skal ta fatt på først, er det oss sjølve som skal bestemme.

Satsinga på biosfærestatus i Nordhordland er eit arbeid for ei meir berekraftig framtid. Det handlar om kva samfunn vi ønskjer oss for borna våre. Foto: Modalen kommune.

8

Denne søknaden seier difor ikkje i detalj kva biosfæreområdet skal vere og kva aktiviteter det skal innehalde. Dette er ein søknad om å få starte ein prosess. Arbeidet tar eigentleg først til når det vert gjeve klarsignal frå UNESCO om å gå vidare, basert på dei overordna føringane vi har lagt.

Eit positivt svar på søknaden vil forplikte. Ikkje nødvendigvis til store økonomiske utbetalingar, men til engasjement og innsats for å byggje innhaldet i denne satsinga. Biosfærestatus er ikkje noko vi får for alltid. Det er eit kvalitetsstempel som vert gjeve på grunnlag av dei vala vi tar og dei resultata vi når. Viss vi ikkje lever opp til krava frå UNESCO, så vil vi miste biosfærestatusen.

Status som Norge sitt første biosfæreområdet vil gjere Nordhordland til del av eit internasjonalt nettverk. Det vil gje høve til profilering, for utvikling av kultur og næringsliv og til å utvikle vår eigen identitet vidare.

I året som har gått har vi fleire gonger hatt besøk frå UNESCO. Leiarane der er særs positive til initiativet vårt. I den internasjonale biosfærefamilien vil vårt biosfæreområde vere heilt unikt grunna det store spennet i ressursane som ligg her. Nettopp fordi Nordhordland representerer det moderne kyst-Norge, har vi dei aller beste føresetnadene for å få dette til. Til nytte og glede for oss sjølve, og som eit førebilete for andre delar av landet.

Modalen 01.09.2014

Knut Moe Ordførar i Modalen Kommune Styreleiar i Biosfæreprosjektet

9

1 Innleiing

Dette kapittelet gjev ei oversikt over det påtenkte biosfære- området. Det er lagt særleg vekt på å vise korleis regionen kan seiast å vere representativt for andre kystområde i Norge.

1.1 Oversikt over biosfæreprosjektet i Nordhordland 1.1.1 Regionen Nordhordland Nordhordland er området mellom Bergen og Sognefjorden. Det har gjennom åra vore ulik forståing av kva kommunar som høyrer til, men administrativt er det dei ni kommunane Meland, Lindås, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Radøy, Osterøy, Modalen og Gulen som utgjer regionen i dag. Det bur nær 45000 menneske i her. Det er utstrakt samarbeid mellom desse kommunane på mange felt. I biosfæreprosjektet har vi også tatt med Øygarden og delar av kommunane, Vik, Høyanger, Voss, Vaksdal og Askøy. Det er tette samband mellom desse og dei andre ni, og historisk har dei og vore administrativ knytt saman.

Variasjonen i landskapet er stor, frå Fedje vest i havet, til Modalen inst i Osterfjorden. Storleik og innbyggjartal varierer mykje, men det er sterke fellestrekk mellom kommunane, både geografisk, historisk og kulturelt. Alle kommunane har óg ei sterk tilknyting til Bergen på grunn av nærleiken til byen, og dei aller fleste av kommunane kan seiast å ha ein felles arbeidsmarknad kring verksemda på Mongstad. Sidan oljeeventyret tok til på syttitalet, har Mongstad vore eit sentrum for vekst, tilflytting og industrialisering i ein region som tidlegare var prega av fiske, landbruk, Figur 1: Regionen Nordhordland (stipla område) er handverk og småindustri. representativ for vestnorsk kystlandskap. Kart: Kjersti Isdal.

1.1.2 Frå hav til fjell Det føreslåtte biosfæreområdet strekkjer seg frå oljefeltet Troll på kontinentalsokkelen, gjennom kyst- og fjordlandskapet til toppen av Stølsheimen 1300 m.o.h. og deretter ned til Sognefjorden. Tar vi med dei kommunane vi har lista opp i 1.1.1 får biosfæreområdet ei befolkning på ca. 50 000. Området dekker ca. 8250 km2 .

Nordhordland står solid som ein representant for den ressurssterke ytre Vestlandskysten og i internasjonal samanheng som eit demonstrasjonsområde for det moderne Norge. Naturen er kontrastrik med kysten beskytta av ein breid skjergard, store og små fjordar og vidare gjennom dal- og skoglandskapet opp til høge fjell.

10

Figur 2: Det tenkte biosfæreområdet er utforma som ein ressursprofil frå oljefeltet Troll i vest, til Stølsheimen i aust. Kart: Peter Emil Kaland.

Fram til om lag 1970 var Nordhordland rekna som ein relativt fattig region. Jordbruk, fiske og handtverk var leveveg for mesteparten av befolkninga slik det har vore i uminnelege tider. Etter at jordbruket vart innført i yngre steinalder har befolkninga nytta alle tilgjengelege ressursar langs den økologiske gradienten: fiskarar med småbruk i ytre strøk; bønder med utstrakt seterdrift i indre strøk. Regionen har óg vore viktig i oppbygginga av nasjonen Norge. Gulatinget og Gulatingsloven var del av grunnlaget for kong Magnus Lagabøtes landslov og viser regionens store regionale og nasjonale rolle i vikingtida og middelalderen.

Nordhordland er valt ut som pilotprosjekt fordi regionen på ein framifrå måte kan stå som modellområde både for det historiske og det moderne kystlandskapet i Norge. Utvikling i samfunn og teknologi har ført til at regionen i vår tid forvaltar store verdiar i form av vasskraft, petroleum og fisk. Det varierte landskapet er ein ressurs i seg sjølv.

Figur 3: Eit tverrsnitt gjennom det tenkte biosfæreområdet som viser korleis ressursane vert nytta frå hav til fjell. Illustrasjon (førebels – skal utbetrast!): Kjersti Isdal.

11

Nordhordland Biosfæreområde skal ha fokus på berekraftig natur-, samfunns- og næringsutvikling, og vil med det falle godt inn i den retning det internasjonale biosfæreprogrammet går. Internasjonalt er det no meir vekt på at både det biologiske og det kulturelle mangfaldet skal ivaretakast og at områda skal stå for ei økonomisk utvikling som både er moderne, sosiokulturelt og økologisk berekraftig.

Vestlandskysten er ein skatt for landet, men det gjev eit stort ansvar i å forvalte ressursane slik at kommande generasjonar får glede av dei. I biosfæreområdet er det difor ei viktig målsetting å fokusere på korleis kyst-Norge skal takle både miljøutfordringar og samfunnsutvikling på ein berekraftig måte.

Nordhordland er ein del av vestlandskysten med store natur- og kulturverdiar.

1.2 Kva kan eit biosfæreområde bidra med? Biosfærestatus fører ikkje til nye verneområde, restriksjonar eller forbod i Nordhordland. Tvert om får regionen eit sett med virkemidlar som vil vere sporar til internt samarbeid, grønnare miljø og positiv næringsutvikling. Det vert forventa at biosfæreområdet vil oppnå resultat på følgjande område:

 Auka forsking på berekraftig samfunnsutvikling. Universitetet i Bergen vil aktivt følgje opp biosfæreområdet med eit breitt fokus på miljø-, helse- og samfunnsforsking i Nordhordland. Andre forskingsmiljø har signalisert det same.

 Ny næringsutvikling. Regionen har i dag ein leiande posisjon på utvikling av teknologi og kompetanse på karbonfangst og lagring. Det er eit mål at denne posisjonen skal oppretthaldast og styrkast. Forskingsprosjekta med produksjon av fiskefôr frå sjøpølser i

Øygarden og høvet til utnytting av spillvarme og CO2 frå Mongstad-raffineriet og TCM

12

(testsenteret for karbonfangst) til algeproduksjon har potensiale til nye produkt. Gjennom biosfæresatsinga kan regionen ta ein posisjon innan grønare industriproduksjon. Får regionen status som biosfæreområde, kan det gje reiselivet eit nødvendig løft.

 EU-prosjekt. Det nære samarbeidet mellom biosfæreområda i Europa har ført til mange samarbeidsprosjekt finansiert ved EU-midlar. Nordhordland vil kunne gå inn i slike samarbeid.

 Fokus på eigen kultur, natur og eigne verdiar. Det vil vere heilt sentralt for biosfæresatsinga å byggje opp under prosjekt som er viktige for lokalbefolkninga som t.d. lokalmat, strilekultur, ta vare på kulturlandskapet og tradisjonar knytt til kultur og natur.

 Profilering og merkevarebygging. At Nordhordland vert Norges første biosfæreområde, vil i seg sjølv gje profilerings-gevinst. I tillegg vil biosfæresatsinga gje eit godt grunnlag for å utvikle ein tydelegare profil for heile regionen og gjere det enklare å byggje ein merkevare bygd på regionen sine unike kvalitetar.

 Betre livskvalitet - stolte og glade innbyggjarar. Erfaring frå andre land viser at det auka folkelege engasjementet i biosfæreområda styrker identitet, tilknyting og initiativlyst for samarbeid om felles oppgåver.

Fokus på eigen kultur og natur er med på å styrke identitet, tilknyting og stoltheit hjå lokalbefolkninga. Her ser vi frå Håkonarspelet på Seim i 2011. Foto: Region Nordhordland.

1.3 Om forprosjektet 1.3.1 Eit pilotprosjekt i Norge Idéen om eit biosfæreområde i Nordhordland kom til alt i 1996, då Norges Forskingsråd i sin komité såg etter kandidatar til ei biosfæresatsing i Norge. Den nasjonale satsinga vart lagt på is, men tankane om eit biosfæreområde i Nordhordland heldt fram. Etter initiativ frå Universitetet i Bergen i 2010 var alle ordførarar tilslutta Regionrådet i Nordhordland + Øygarden positive til å starte opp eit prosjekt for å utvikle eit biosfæreområde i Nordhordland.

13

I 2013 gjorde kommunane i Nordhordland (tilslutta Regionrådet) vedtak om å utarbeide ein søknad til UNESCO sitt biosfæreprogram UNESCO om å bli det første godkjente biosfæreområdet i Norge. Det vart laga til ein samarbeidsavtale med UNESCO sitt program Man and Universitetet i Bergen om utvikling av søknaden og eit the Biosphere (MAB) vart framtidig forskingssamarbeid innan biosfæreområdet. etablert i 1971 for å fremje eit Vidare vart det oppnemnt eit styre for forprosjektet og tverrfagleg fokus på ei arbeidsgruppe. Arbeidet er finansiert av kommunane forvaltning, forsking og i regionen med tilskot frå Universitetet i Bergen og frå undervisning om berekraftig næringslivet. bruk av økosystem og naturlege ressursar. Biosfæreprogrammet skil seg frå Verdsarvprogrammet ved 1.4 Mål at målsettinga er å sjå Målsettinga med denne forprosjektstudien, er få fram framover for å sikre ei positiv, og peike på kva ei biosfæresatsing kan bidra med for berekraftig utvikling av eit vidare utvikling av regionen, og kva som skal til for at område baserte på regionen Nordhordland oppfyller krava til eit biosfæreområde sine egne naturgitte, kulturelle med utgangspunkt i UNESCO sitt regelverk. og økonomiske føresetnader, medan verdsarvprogrammet Forprosjektstudien skal skape eit avgjerdsgrunnlag for konsentrerer seg om å ta vare ein seinare søknad om å få status som biosfæreområde. på unik kultur- og naturarv. Det Dersom den norske UNESCO-kommisjonen godkjenner viktigaste verktyet for MAB er forprosjektet, får Nordhordland tittelen oppretting av biosfæreområde. biosfærekandidat. Deretter skriv ein hovudsøknaden, UNESCO sitt biosfæreprogram som via den norske UNESCO-kommisjonen vert send til er like mykje eit heilskapleg regjeringa for vurdering. Regjeringa avgjer deretter om tiltak for samfunnsutviklinga biosfæresøknaden frå Nordhordland skal sendast til som eit miljøprogram. Det er UNESCO sin ICC-commision i Paris for nominasjon. Det no oppretta 631 område i 119 er ICC-commision som tar den endelige avgjerda om land, av desse er det 231 oppretting av eit biosfæreområde i Nordhordland. område i 34 land i Europa. Nordhordland kan bli det første område i Norge som vert 1.5 Organisasjon og metode godkjent som biosfæreområde.

Prosjekteigar for forprosjektet er Nordhordland Regionråd. Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) er prosjektleiar. Alle kommunane som er knytt til Regionrådet i Nordhordland deltek i prosjektet. Dette er kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy og Radøy. Øygarden har gått inn i prosjektet, og der er gode faglege argument for at også delar av kommunane Voss, Vik, Høyanger, Vaksdal og Askøy vert ein del av biosfæreområdet.

14

Vi har eit ansvar for å forvalte ressursane slik at kommande generasjoner får glede av dei. Foto: Kjersti Isdal.

Arbeidet med ein eventuell integrering av desse kommunane vil skje fortløpande. Universitetet i Bergen deltek som aktiv samarbeidspartnar og støttar prosjektet fagleg og økonomisk. Høgskulen i Bergen er informert om prosjektet, og målet er at høgskulen på sikt skal vere del av satsinga. Prosjektet er støtta av Hordaland Fylkeskommune som har løyvd midlar til forprosjektfasen i prosjektet. Fylkesmannen i Hordaland støtter prosjektet og har gått inn med ein representant i styringsgruppa.

Styringsgruppa har det strategiske ansvaret for prosjektet og er ei breitt samansett gruppe på 8 personar, med representantar frå kommunane Modalen og Masfjorden, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen, Miljøorganisasjon og næringsliv (BKK).

Det er oppretta ei arbeidsgruppe på 4 personar som driv det daglege arbeidet med prosjektet:

Kari Evensen Natland (prosjektleiar): Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal: (Rådgjevar) Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland: (Fagleg koordinator) Universitetet i Bergen Arne Abrahamsen: (Kommunikasjonsrådgjevar) NORPR

Gruppa vert utvida etter behov for kompetanse og arbeidskraft.

Arbeidet med forprosjektet omfattar ein oversiktleg dokumentasjon av Nordhordland sine natur- og kulturverdiar, ressursutnytting, befolkningsstruktur og næringsliv. Det er også undersøkt om Nordhordland kan oppfylle deia tre hovudfunksjonane i biosfærekonseptet: Ivareta, støtte, utvikle.

15

2 Biosfæreområde – berekraftig utvikling i praksis

Dei fleste kjenner til UNESCO si verdsarvliste, og Norge har fleire stader med verdsarvstatus. Men omgrepet biosfæreområde er ikkje så kjent i Norge. UNESCO sitt «Man and the Biosphere» (MAB)program er godt utvikla i nabolanda våre, og er meir aktuelt enn nokon gong, sett i lys av dei miljøutfordringane verda står ovanfor i dag.

2.1 Kva er eit biosfæreområde?

2.1.1 Biosfæreområde Eit biosfæreområde er eit avgrensa geografisk demonstrasjonsområde der ein legg til rette for Lokalt initiativ berekraftig utvikling. Målet er å oppnå ein meir Det er lokalsamfunnet som kan berekraftig balanse mellom å ta vare på biologisk foreslå eit biosfæreområde. mangfald og naturressursar, fremje økonomisk Det skal ratifiserast av ein utvikling og sikra ei god samfunnsutvikling ved nasjonal UNESCO komité, samarbeid mellom lokalbefolkninga, det offentlege, nominerast av regjeringa og næringslivet og forskingsinstitusjonar. utpeikast av UNESCO sitt hovudstyre for biosfære- Eit biosfæreområde skal ha høge natur- og programmet. I kulturverdiar og eit visst innhald av verna område. biosfæreområde vert det Området skal vere representativt for eit større utvikla innovative løysingar for landskap- og/eller marint område slik at resultata frå det å bu og arbeide i betre biosfæresatsinga kan overførast. Biosfæreområda harmoni med naturen. Eit av skal for dette formål utvikle innovative metodar for dei primære måla for MAB er å berekraftig utvikling, teste dei og dele resultata oppnå ein berekraftig balanse mellom å oppretthalda nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet krev nært biologisk mangfald, fremje samarbeid mellom interessegruppene i økonomisk utvikling, og ta vare lokalsamfunnet og positivt engasjement frå på regionen sine kulturelle forskingsinstitusjonar og forvaltingsstyresmakter. verdiar. Ordet biosfære referer til alt på land, i vatn og i atmosfæren som opprettheld livet på jorda. Kvart biosfæreområde demonstrerer praktiske tiltak for å få ein betre berekraftig bruk av ressursane. Dei er føregangsområde for samfunnsbaserte initiativ som tryggjar vårt naturlege miljø samtidig som ein sikrar sunn økonomisk vekst.

Biosfæreområda sitt viktigaste verkemiddel er dialog mellom samfunnsaktørane i lokalsamfunnet, og erfaringane verda over viser at dette arbeidet gjev gode resultat. Mange biosfæreområde er dyktige til å fremje lokal identitet og produkt, noko som bidrar til at befolkninga er stolt over sitt område.

16

Ettersom biosfæreområda skal følgje med i endring i samfunns- og miljøforhold over tid, vil og hovudfokus Ikkje nye verneområde kunne endre seg i pakt med tida. Men felles for alle UNESCO krev at eit biosfæreområde er at dei skal arbeide med dei tre biosfæreområde skal ha ei funksjonane; utvikle lokalsamfunnets berekraft, ivareta viss mengde verneområde. I biologisk mangfald, naturressursar og kulturarv, og praksis betyr det at ein støtte kunnskap og praksis. Innafor alle biosfæreområda brukar dei verneområda skal det dessutan finnast kjerneområde (natur- og som allereie finst i området. kulturvernområde), og buffersoner (friviljug ivaretaking, Biosfæreområdet fører eks. museumsdrift). Alt anna areal vert kalla altså ikkje til nye utviklingsområde. verneområde, og endrar Rådemakt over land og vatn vert ikkje endra når eit heller ikkje på innbyggarane biosfæreområde vert oppretta. Statusen fører ikkje til sine rettar i høve til sine oppretting av nye verneområde og heller ikkje til eigedomar. restriksjonar av innbyggarane sine juridiske rettar.

Bøkeskogen på Seim er den nordlegaste i Europa. Foto: John Y. Larrson.

2.1.2 Utvikling av MAB-programmet Utgangspunktet for MAB-programmet var det internasjonale forskingsprogrammet IBP (International Biological Progam 1964-74) som organiserte ei lang rekke store miljøforskingsprosjekt under den overordna problemstillinga «Den biologiske basis for produktivitet og menneskelig velferd». Det vart klarlagt kor viktig menneskeleg ressursutnytting var for utviklinga av økosystema. Dette tok UNESCO opp som ei viktig global utfordring, og i 1971 vart MAB-programmet starta.

17

I dei første åra av MAB-programmet fokuserte biosfæreområda på forskingsproblemstillingar om vern av miljøet. Som ein følgje av det vart ei rekke nasjonalparker og urørte naturområde inkludert i programmet. Dei skandinaviske landa oppretta i 1970-åra biosfæreområde ut frå desse premissane. Norge oppretta eitt område på nordaust-Svalbard, Sverige eitt i Lappland og Danmark eitt på Nordaust-Grønland.

I 1987 kom Bruntlandskommisjonen med kraftfull argumentasjon for ei berekraftig utvikling kor menneska sin bruk av naturressursane vart satt inn i ein økonomisk og sosial samanheng. Kommisjonen peika på at «ressursutnytting, investeringar, teknologisk utvikling og institusjonelle endringar må alle harmonere med kvarandre og sikre potensialet både det nåtidige og framtidige for å dekke menneskelige behov og forventningar».

Verdskongressen for MAB i Sevilla i 1995 følgde opp Bruntlandskommisjonen med eit nytt sett med målsettingar og direktiv som vart definert og vedtatt for nye biosfæreområde («The Seville Strategy and The Statutory Framework of the World Network»). Kriterier vart fastsett for å sikre at retningslinene i programmet skulle bli følgt. Regelmessig evaluering av biosfæreområde vart obligatorisk. Difor er mange av dei som vart etablert i 1970- og 1980-åra seinare trekt ut av verdsnettverket eller vart definert om slik at dei følgjer dei nye retningslinene. Både det norske og det svenske biosfæreområdet vart trekt tilbake.

Ved verdskongressen i Madrid i 2008 vart det fokusert på dei akselererande klimatiske endringane, den hurtige urbaniseringa som drivarar bak miljøendringane, og det akselererande tapet av biologisk og kulturelt mangfald. Desse utfordringane vart inkludert i «Madrid Action Plan for Biosphere Reserves (2008-2013)».

Alle relevante vedtak i MAB programmet vert tatt av ein internasjonal komité: ”MAB International Co-ordinating Council (ICC)”. Dei 38 medlemmene av ICC er regjeringsrepresentantar som er vald for ein fireårs periode av UNESCO General Conference. Sekretariatet for MAB programmet er lokalisert i UNESCO sitt hovudkvarter i Paris.

Uroa for dei menneskeskapte miljøproblema har særleg etter årtusenskiftet ført til ei auka interesse for MAB-programmet. Det verdsomspennande biosfærenettverket (WBRN) omfattar i 2014: 631 biosfæreområde i 119 land, inkludert 12 grenseoverskridande område. I Europa er det oppretta 231 biosfæreområde i 34 land. I Norden (Sverige og Finland) er det oppretta 7 biosfæreområde. I Norge er det og fleire lokale initiativ for å få oppretta biosfæreområde, og den norske UNESCO-kommisjonen har tatt initiativ for å opprette ein norsk MAB-komité, som truleg vert etablert hausten 2014.

2.1.3 Satsing på biosfæreområde i Norge Etter oppmoding frå UNESCO sette Norges forskingsråd i 1989 ned ein komité for prioritering av forsking for nye biosfæreområde i Norge. Komitéen vart lagt ned i 1998 utan at ein lukkast med å få etablert nye biosfæreområde. Men Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland vart trekt inn i komitéen sitt arbeid i 1996 som kjernen til det som kunne bli eit biosfæreområde i Nordhordland. Etter at komitéen vart lagt ned, heldt leiinga ved Lyngheisenteret fram med å vurdere å få til eit biosfæreprosjekt.

Først i oktober 2009 vart det realistisk at søknadsarbeidet kunne starte opp. Då kalla UNESCO- kommisjonen inn til eit møte i Kunnskapsdepartementet for å vurdere og få satt i gang eit nytt MAB-prosjekt i Norge. På møtet la representanten frå Universitetet i Bergen fram ei planskisse

18 til eit biosfæreområde i Nordhordland, og fekk aksept. I september 2010 arrangerte UNESCO- kommisjonen eit nordisk symposium ved Universitetet i Bergen om historisk utvikling av MAB- programmet og etablering av biosfæreområde i Norden. Regionrådet i Nordhordland starta sonderinger for å etablere eit biosfæreområde.

Planen vart i oktober 2010 lagt fram for det svenske MAB-miljøet, som seinare har gitt verdifull støtte til vidare planlegging. I 2011 vart prosjektet presentert for MAB-organisasjonen i Paris, og i 2012 og 2014 var leiaren for EuroMAB på synfaring i Nordhordland. I tillegg er planen lagt fram for relevante faglege fora internasjonalt, bl.a. ved EuroMAB-konferansen i 2013. Lokalt har prosjektet støtte hos alle sentrale kommunar, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland.

13. juni Regionrådet skriver under samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen, juni 2013. Frå venstre fremst: Regionrådets formann Jon Askeland, Fylkesmann Lars Sponheim, Rektor Sigmund Grønmo. Foto: Region Nordhordland.

I 2013 inngjekk Regionrådet ein samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen om utviklinga av søknaden for Nordhordland biosfæreområde og om intensjon for framtidig forskingsinnsats om berekraftig utvikling i Nordhordland. Regionrådet har oppretta eit arbeidsutval og styre for prosjektet. Kommunane i Nordhordland, Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen og Stiftinga Grieg Foundation har deretter fullfinansiert utviklinga av denne søknaden.

19

3 Utviklinga i regionen gjennom 100 år

Biosfæreprosjektet skal bidra til ei berekraftig utvikling for Nordhordland. Målet er at dette skal byggje vidare på regionen sine naturgitte, økonomiske og kulturelle føresetnader. Vi vil difor kort trekke opp utviklinga i regionen gjennom dei siste 100 åra fram til i dag.

3.1 Del av det moderne Norge I løpet av dei siste hundre åra har Nordhordland utvikla seg frå å vere ein utkantregion med småbrukarar og fiskarar til å bli ein viktig del av det moderne Norge. Den teknologiske kunnskapsutviklinga har gjort det muleg å ta i bruk naturressursar som tidlegare var utilgjengelege. Nordhordland sine vasskraftsressursar har gitt enkelte kommunar store inntekter, og oljeutvinninga på kontinentalsokkelen har skapt eit industrieventyr med store ringverknader for regionen. Men suksessen har også ført med seg utfordringar blant anna for det tradisjonelle landbruket som i dag strever i konkurransen mot gode lønningar i industrien.

3.1.1 Tradisjonell ressursutnytting i kyst- og fjordlandskapet På starten av 1900-talet var primærnæringane framleis det viktigaste næringsgrunnlaget for befolkninga. I den ytre lyngheisona var fiske næringsgrunnlaget, men kombinasjonen av fiske og ein liten gard med eit par kyr og nokre sauer ga høg matvaretryggleik og samstundes eit tilstrekkeleg variert kosthald for familien. Det var ikkje naudsynt med ein stor gard for å overleve, og summen av ressursane på land og i havet ga grunnlaget for ein relativt høg befolkningstettleik.

I fjordlandskapet var fiske ein del av hushaldsøkonomien, men topografien og klimaforholda med litt høgare sommartemperatur la tilhøva betre til rette for at jordbruksdrift vart viktigast. Medan dei ytre stroka kunne ha sauene ute på lyngbeite året rundt, førte litt kjølegare vintrar i fjordlandskapet til så mykje snø at alle husdyra måtte fôrast inne. Til gjengjeld hadde bøndene i fjordområdet store ressursar i skogen og i dei vidstrakte beiteområda i dalsidene og på fjellet. Skogen ga lauv og skav til fôr samt tømmer og ved både til eige bruk og til sal. Gardane både vest og øst for Stølsheimen hadde heimestøler og fjellstøler kor dei både utnytta fjellbeitene i sommarsesongen og hausta grasfôr frå dei mange utslåttområdane. Om hausten ga jakta på hjort og rein eit viktig tilskot av kjøtt.

Det var eit utstrakt samarbeid mellom befolkninga i det ytre kystlandskapet og i fjordlandskapet. I ytre strok var det overskot på fisk som vart bytta mot tømmer frå fjordlandskapet. Dei vidstrakte sommarbeita på fjellet gjorde det muleg for befolkninga i Modalen og Masfjorden å ta imot kyr i leige frå det ytre kystlandskapet som ikkje hadde så gode sommarbeite. Om vinteren var det motsett. Då var lyngheiene på ytterkysten framleis brukbart beiteland. På den måten kunne fleire dyr frå fjordlandskapet overleve vårknipa.

20

Nordhordland er fiskarbonden sitt landskap. Her var det mange små gardseiningar, der fiske og attåtnæringar til saman skapte eit næringsgrunnlag. Dei milde vintrane på Vestlandet gjer at utegangarsauen kan nytta utmarksbeite heile året. Den gamle sauerasen var nesten utdøydd, men er i dag særs populær. Foto: Lyngheisenteret.

Allereie i siste del av 1800-tallet førte den veksande befolkninga til større behov for attåtnæringar, og dette akselererte utover på 1900-tallet. Bøndene frå Nordhordland og ytre Sogn hadde Bergen som ein viktig marknad for fisk-, jordbruks- og handverksprodukt. I tillegg hadde befolkninga i Nordhordland mange dyktige tømrarar som pendla til Bergen.

Bergen hadde stort behov for sand til vegar og til sement. Dei store sandterrassane i fjordområda som langs Osterfjorden, i Modalen og i Matre skapte mange arbeidsplasser og ga gode inntekter både til eigarane av sandtaka og til sandskutene som transporterte sanden til byen.

Vestlandets varierte landskap har skapt mange små landbrukseiningar, i motsetnad til Austlandet med sine store gardar. Ein kunne ikkje leve av garden åleine, og fiskarbonden hadde fleire inntektskjelder. I dag er mange gardsbruk lagt ned, og folk går i anna lønna arbeid. Dermed gror delar av kulturlandskapet att. Dette gjeld særleg dei nære utmarksområda som før var beite for dyra. Innmarka vert framleis som regel beita eller slått. Dei som framleis driv gardsbruk, driv ofte jorda på fleire gardar for å få stor nok drift til å leve av.

Ein del av dei som sit med småbruk, kombinerer lønna arbeid med sauehald. Slik klarar ein å halde i hevd noko av jorda. Gamalnorsk sau (villsau) vert meir og meir populær, då denne klarar lamminga godt sjølv og utnytter beita enda betre enn norsk kvit sau. Miljøet kring denne sauerasen har vakse, og produkt som skinnfellar, ull og villsaukjøt er populært.

21

Den indre farleia mellom Bergen og Sogn gjekk gjennom Nordhordland, her ved Alverstraumen. Foto: Peter Emil Kaland.

3.1.2 Utviklinga av kommunikasjonane Frå gamal tid har sjøen vore den viktigaste transportvegen for befolkninga i biosfæreområdet. Den breie skjergarden med eit mylder av små og store øyar gjorde det trygt å ferdast med båt i smult farvatn, sjølv når sterk vind gjorde sjøreisa farleg ute på havet. Slik har den indre farleia frå Bergen til Fensfjorden og vidare mot Gulen og Sognefjorden alltid vore ei sikker ferdselsåre på sjøen mellom bygdene i biosfæreområdet og for kontakten til Bergen. Her var det så mykje trafikk at det på 1700-tallet vart etablert gjestgjevarstader med passeleg avstand slik at dei reisande kunne få overnatting.

Figur 3: Vegnettet i Nordhordland ca. 1900, med Den Figur 4: Vegnettet i Nordhordland i 2013. Raud strek: Trondhjemske postveg. Raud strek: hovudveg, kvit strek: hovudveg, kvit strek: lokalveg. Kart: Sverre Mo. lokalveg, blå strek: den indre farleia. Kart: Sverre Mo.

22

Tidleg på 1900-tallet var vegnettet dårlig utvikla i Nordhordland og ytre Sogn, men behovet for sikre postleveransar langs kysten frå Bergen til Trondheim hadde allereie frå 1780-tallet ført til bygging av ein hovudveg, kombinert med båt transport frå Bergen gjennom Nordhordland og ytre Sogn. Som det går fram av kartet var det i tillegg bygd nokre lokalvegar i Meland, Radøy, Lindås, Osterøy og Modalen, men Ytre Sogn og dei ytste øyene i Nordhordland var heilt veglause.

Nordhordlandsbrua opna i 1994 og har vore eit viktig infrastrukturprosjekt for utviklinga i regionen. Trafikken i opningsåret var om lag 6.000 ådt (årsdøgntrafikk - gjennomsnittleg dagleg trafikkmengde) og er i dag auka til ca. 16.000 ådt.

Gjennom mellomkrigstida vart både hovud- og lokalvegnettet gradvis bygd ut, men den store vegutbygginga og medførande auke i biltrafikken kom for alvor i gang først på 1960-tallet. I løpet av tiåra som følgde fekk vegnettet høgare standard, mange ferjer, bruer og tunneler. Det førte til eit heilt nytt kommunikasjonsmønster med overgang frå sjø til landtransport. Men og på sjøen endra transporten seg etter 1960-åra, til bl.a. hurtiggåande hydrofoil- og katamaran båtar. Samla sett gav kommunikasjonsrevolusjonen viktig infrastruktur som grunnlaget for dei store endringane i nærings- og arbeidslivet etter 1960, og for endringane i kommunestrukturen.

Nordhordlandsbrua, som gjorde regionen ferjefri frå Bergen, opna i 1994 og har betydd mykje for arbeidsmarknaden og busettingsmønsteret her. Fleire viktige vegprosjekt er under planlegging - både lokale vegutbetringar og ikkje minst vegtunnell frå Nordhordlandsbrua til Åsane. Betra kommunikasjon har ført til auka tilflytting og denne vil vekse seg nordover med tunnellen på plass.

3.1.3 Kommunane i biosfæreområdet I første del av 1900-talet var det 22 kommunar innanfor biosfæreområdet. Det er viktig å merke seg at sjøen ikkje hadde noko å seia som grense mellom kommunane.

Den nye kommunestrukturen utanfor byane vart sett i kraft frå 1964. For kystområda vart det tatt omsyn til den pågåande endringa i kommunikasjonane frå sjø til veg, og det vart sett krav om befolkningsmengde og storleik på kommunane. For biosfæreområdet har det betydd ein reduksjon til 13 kommunar med store endringar i grensene mellom kommunane. Berre Fedje

23 kommune har sine opphavlege grenser. Medan kommunegrensene før 1964 var tilpassa sjø, var den nye kommunestrukturen tilpassa veg.

Figur 5: Kommunestruktur i Nordhordland før 1964. Figur 6: Kommunestruktur i Nordhordland etter 1964. Kart: Sverre Mo Kart: Sverre Mo.

3.1.4 Interkommunalt samarbeid Etableringa av Nordhordland kommunale kraftlag i 1920-åra vart starten på eit etter kvart svært så omfattande og vellukka interkommunalt samarbeid.

Diskusjonen om endringane av kommunegrensene i 1950-60-årene førte til at kommunane i Nordhordland i 1961 oppretta Nordhordland tiltakskontor som seinare vart vidareført som Regionrådet for Nordhordland og Gulen. I dag er Regionrådet Nordhordland eit politisk styrande organ og Nordhordland Utviklingsselskap IKS er oppretta som administrasjon og som eit aktivt selskap for interkommunalt arbeid. Her tar ein opp, og arbeider med saker av verdi for heile regionen, til dømes innan samferdsel, helse og IKT. Regionrådssamarbeidet har vore ein styrke for Nordhordland, og har bl.a. hatt av avgjerande politisk verdi for vegutbygging mot Bergenshalvøya og internt i Nordhordland.

Alt tyder på at samarbeidet mellom kommunane i framtida vil styrkast. Det er etablert eit kommunestrukturprosjekt som skal utgreie ein eventuell samanslåing av kommunane og det er under prosjektering eit felles Helsehus.

Det overordna målet for samarbeidet er at Nordhordland skal vere ein god stad å bu og arbeide i.

3.1.5 Næringsliv Næringslivet i Nordhordlandsregionen har vakse fram delvis som eit resultat av naturgjevne føresetnader, delvis som svar på behov i den nærliggande storbyen Bergen. Som eit døme hadde Bergen, som nemnt tidlegare, stort behov for sand til vegar og til sement. Dei store sandterrassane i fjordområda langs Osterfjorden, i Modalen og i Matre skapte mange arbeidsplasser og gode inntekter både til eigarane av sandførekomstane og av sandskutene som transporterte sanden til byen.

Effektiv sjøvegs transport er og eit stikkord for utviklinga. I løpet av hundreårsperioden har det vore drive garveri, meieri, kornmøller, sagbruk, hermetikkfabrikkar og skipsverft. For alle desse

24 var høvet for å frakte dei ferdige produkta raskt til marknaden viktig. Det er i dag berre sporadiske spor etter desse verksemdene, men dei har vore særs viktige både for utvikling av busetnadsmønster og for regionen sin kultur og identitet.

Fjellområda i indre delar av Nordhordland forsyner regionen med fornybar energi. Demning ved Krokevatnet i Masfjorden. Foto: BKK.

Ein viktigare faktor for økonomien og næringslivet i dag, er den omfattande kraftutbygginga som har skjedd i fjella i biosfæreområdet. Kraftinntekter er av stor verdi for fleire av kommunane i biosfæreområdet.

I løpet av 1960-åra starta for alvor omlegginga av næringsverksemda innan regionen. I tiåra som følgde, gjekk andelen av befolkninga som var bønder og fiskarar kraftig ned, medan næringar innan handel og tenesteyting auka markant. I tillegg auka kvinneandelen av arbeidsstokken. Den største skilnaden var likevel anlegget og opninga av oljeraffineriet på Mongstad i 1974 og dei etterfølgjande olje- og gassterminalane på Sture og Kollsnes i Øygarden. Storindustrien var med dette etablert i Nordhordland, og vart ei veldig drivkraft i industrimiljøet både innanfor regionen og for resten av Vestlandet. Rundt oljeanlegga har det vakse fram omfattande høgteknologiske industri- og serviceverksemder.

25

Oljeraffineriet på Mongstad er det største i Norge. I tilknyting til raffineriet fins eit avansert testsenter for karbonfangst og lagring (TCM). Bilete: Bergens Tidende.

Fiskarbonden og mange handverk er historie, og primærnæringane er ikkje lenger den viktigaste næringsvegen i Nordhordland. Industri og dei tenesteytande næringane sysselset i dag det meste av arbeidskrafta, med Knarvik og industriområda Mongstad, og Sture / Kollsnes som dei store «arbeidskraftmagnetane».

Regionen har i dag verksemder innan ei lang rekkje bransjar. Den viktigaste er olje og gass; både landbasert verksemd og offshore aktivitetar. På Mongstad er det om lag 100 ulike næringsverksemder med ca. 2.300 tilsette. Her er Statoil sitt oljeraffineri, forsyningsbase, hamnefunksjoner og ulike industriverksemder. TCM Mongstad er verda sitt største senter for testing og forbetring av CO2-fangst/teknologi. I Øygarden ligg Kollsnes prosessanlegg for gass og oljeterminalen på Sture.

Tradisjonell vasskraftindustri er og viktig, om ikkje fordi så mange arbeider direkte i verksemda, som fordi den betyr mykje for kommunane sine inntekter. Den siste av dei tre store næringane er havbruk, som i dei siste åra har vakse seg sterk og som truleg vil vere enno viktigare i åra som kjem. I tillegg har regionen produksjonsverksemder av ulike slag, både store internasjonale selskap og mindre nasjonale. Regionen er sterk på bygg og anlegg, handel og tenesteyting er ikkje ubetydeleg, og det er ein del turisme og reiseliv. For det siste er potensialet for vekst stort.

3.1.6 Busetnad Den spreidde busetnaden som ofte var knytt til eit lite jordareal, har over tid mista sin opphavlege funksjon. Busetnaden er no meir konsentrert, og større bygdesenter/lokalsenter, knytt til riksvegnettet er etablert og er i stadig utvikling. Regionsenteret Knarvik, som vart etablert på 1960-talet, er eit godt døme på dette. Likevel har Nordhordland mange godt

26 fungerande bygder og bygdesentra. Vegutbygginga har ført til korte avstandar til arbeidsmarknaden, nesten uansett kor ein bur i området.

Dei fleste kommunane, spesielt i sør, har opplevd folketilvekst dei siste åra. Til saman er det i dag omlag 50.000 busette i biosfæreområdet og talet er venta å auke til ca. 66.000 innbyggjarar i 2040 . Skal regionen ta aktivt del i denne veksten, må vi førebu oss på best muleg måte.

Kommune År 2000 År 2010 År 2014 Progn 2020 Progn 2025 Progn 2030 Progn 2040

1252 Modalen 354 344 372 408 430 453 469 1253 Osterøy 7 006 7 421 7 786 8 423 8 967 9 442 10 182 1256 Meland 5 353 6 631 7 544 8 913 10 044 11 055 12 753 1259 Øygarden 3 623 4 267 4 704 4 822 5 044 5 230 5 456 1260 Radøy 4 585 4 825 5 039 5 521 5 845 6 106 6 418 1263 Lindås 12 492 14 286 15 069 16 468 17 491 18 368 19 635 1264 Austrheim 2 527 2 738 2 833 3 340 3 655 3 926 4 283 1265 Fedje 682 594 561 520 492 470 439 1266 Masfjorden 1 774 1 635 1 693 1 763 1 818 1 867 1 914 1411 Gulen 2 489 2 302 2 315 2 328 2 359 2 386 2 428

Totalt 42 885 47 053 49 930 54 526 58 170 61 333 66 017

Figur 7: Tabellen viser folketal og prognoser i Nordhordland(inkl. Øygarden) mellom år 2000 til 2040.Kilde: SSB.

3.1.7 Utdanningstilbod Dei mange små skulestovene frå åra kring 1900, og som alltid låg i høveleg gangavstand for all busetnad i bygda, er borte. Dei nye skuleanlegga og skulefritidsordningane er tilpassa høveleg kjøreavstand med bil.

Nordhordland har tre vidaregåande skular med eit variert tilbod. Her er og to folkehøgskular, som har reiseliv og musikk som sine satsingsområde. For høgare utdanning er Bergen ein attraktiv stad.

3.1.8 Kulturliv Nordhordland har lange tradisjonar med lokal kulturaktivitet knytt til bygdesamfunnet. Dette viser igjen i dagens mangfald av lag og foreiningar. Dei mange grendehusa var den naturlege samlingsstaden før i tida. Mange av desse har framleis ein funksjon, noko som revymiljøet i Nordhordland vitnar om, men det er og eit ønske å få bygd eit felles kulturhus som kan samle kulturlivet, og vere eit utstillingsvindauge for kulturarven i regionen.

Korpsmiljøet står i ei særstilling i Nordhordland, med to korps (Eikanger Bjørsvik og Manger musikklag) som konkurrerer på høgt nivå i både Norge og Europa. Idrettstilbodet er svært variert.

27

Det er også ein god festivaltradisjon i regionen som trekkjer til seg mykje folk. Dei viktigaste arrangementa er Knarvikmila, Havsportveka, Utkant-festivalen og Kraftspela. Kystsogedagane er også godt besøkt i biosfæreområdet.

3.1.9 Reiseliv og opplevingar Det første reiselivet i Nordhordland var knytt til dei mange gjestgjevarstadene langs leia. Den indre farleia har vore nytta som riksveg mellom sør og nord i alle tider. Det er mange kulturminne knytt til tida då jektefarten var stor, her var rikt med gjestgjevarstader og hamner. Etter kvart reiste bergensarane ‘på landet’ for rekreasjon, der dei gjerne budde i våningshuset på gardane og synest det var eksotisk og spennande. Etterkvart starta hytteutbygging og regionen har mange hytteturistar gjennom heile året, men mest om sommaren. Ferie- og fridtidsturisme har aldri stått sterkt i regionen og reiselivsnæringen er prega av stort sett små verksemder. Det er likevel fleire hotell, gjestgjevarstader, campingplassar og eit variert tilbod av opplevingar knytt til kultur og natur.

Med den flotte kystlina og skjergarden ligg det godt til rette for aktivitet knytt til sjø. Om somrane er det eit yrande båtliv og det finst nokre gjestehamner. I tillegg finst det diverse båtutleige som legg til rette for å utforske naturen frå sjøen. Havsportveka er eit arrangement som dei siste åra har satt fokus på å nytte dette potensialet enno betre.

Nordhordland byr på mange aktivitetar knytt til sjø. Med kajakk kjem ein i nærkontakt med naturen. Foto: Region Nordhordland.

Nordhordland er eit eldorado for den som likar fotturar. Stølsheimen er fjellområdet mellom Sognefjorden i nord og Bergensbanen i sør, og strekker seg frå havet i vest til Nærøyfjorden i øst. Det er eit mektig og mangfaldig fjellandskap som ragar opp over djupe fjordar og vert

28 avrunda som blågrått snaufjell i 1200-1300 meters høgde. Her er det turistforeiningshytter og eit merka nett av stiar, i eit flott turområde. Nordsjøløypa og Den Trondhjemske postvei er gode døme på vandringsvegar i kulturlandskapet. Det er produsert turbøker og turkart for mange av kommunane i Nordhordland.

Det er fleire godt etablerte attraksjonar i Nordhordland som t.d. Lyngheisenteret, Vestnorsk Utvandringssenter, Gulatingstaden, Kystmuseet og Fedje – øya i havgapet som er ein attraksjon i seg sjølv. Nordhordland reiselivslag vart oppretta i 1987, men vart lagt ned i 2012. Det heng saman med ei omorganisering av destinasjonsselskapa i landet til større einingar.

I Øygarden kan ein få oppleva den tradisjonelle kystkulturen. Foto: Kystmuseet i Øygarden.

3.1.10 Konklusjon Nordhordland er eit godt døme på det som har skjedd med lokalsamfunna langs Norskekysten i dei siste 100 åra. Regionen har vore gjennom ei raskt utvikling frå det gamle bonde- og fiskarsamfunnet til dagens situasjon med eit variert næringsliv med alt frå handel til tungindustri.

Nordhordland er i dag ein vekstregion, tett integrert med Bergen og dei andre kommunane rundt byen. Her er gode arbeidsplassar, gode og trygge bumiljø, gode oppvekstvilkår og eit rikt organisasjonsliv.

Infrastrukturen og kommunikasjonane som bind regionen saman, vert stadig betre. Geografisk og sosialt er Nordhordland ein region, men det er ein region som er svært annleis enn den var for 100 år sidan.

29

4 UNESCO sine tre funksjoner for biosfæreområde

For å få status som eit biosfæreområde må ein region, etter UNESCO sitt regelverk, kunne oppfylle biosfæreområdet sine tre hovudfunksjoner «ivareta, utvikle og støtte». I dette kapittelet viser vi på kva måte Nordhordland fyller desse retningslinene.

4.1 Ivareta «Bidra til ivaretaking av landskap, økosystem, arter og genetisk variasjon»

(Peike på både biologisk og kulturelt mangfald i dette området, og verdien av å ta vare på dette i regional eller global skala)

Biosfæreområdet Nordhordland har ein storslått og variert natur som har vore nytta av lokalbefolkninga frå slutten av istida og fram til i dag. Det store havområdet i vest, den breie øygarden og fjordlandskapet innafor har den karakteristiske utforminga for ytre del av Vestlandet. Biosfæreområdet er forma som ein profil frå havet i vest gjennom kyst- og fjordlandskapet, over fjellet og ned til Sognefjorden. Med ein slik profil, er alle viktige økosystem knytt til havet, elver og innsjøar, og til landskapstypane frå havnivå til fjells, representert.

Spesielt for biosfæreområdet er den store variasjonen i fjordsystema. I tillegg til den store Sognefjorden er det mange små fjordar med gradvis endring i saltinnhaldet frå høgt ved fjordmunningen til brakt inst i fjorden, og med stor variasjon i biologisk mangfald, både med omsyn til flora og fauna. Eit eksempel er Osterfjorden, som heldt fram mot aust inn i den tronge Mofjorden. Her møter elva Movassdraget som har sitt nedslagsfelt i Stølsheimen.

Til to av fjordane knyter det seg særleg sterke forskingsinteresser. Masfjorden er ein liten fjordarm som har same karakteristiske utforming som dei store Vestlandsfjordane. Difor har havforskarane valt Masfjorden som ein fjordmodell og har gjennomført store forskingsprosjekt om miljøet og faunen. Lurefjorden mellom Lindåshalvøya, Fosnøy og Radøy kan best karakteriserast som ein marin innsjø, fordi innløpa til fjorden skjer gjennom tronge sund med sterke tidevasstraumar. Frå Lurefjorden er det nye tronge innløp til eit pollsystem med kraftige endringar av saltinnhaldet i sjøen og svært høgt biologisk mangfald. I ein av pollane er det ein lokal sildestamme som har høg forskingsverdi for kunnskapen om silda sitt levesett. Lurefjorden (ca. 47 km2) med pollsystema er blant dei høgast prioriterte marine områda i den nasjonale planen for marint vern som er under handsaming i Klima og miljødepartementet. I sum utgjer mangfaldet av store og små fjordsystem innan biosfæreområdet ein svært viktig ressurs for marin forsking, og dette området er blant Norge sine mest undersøkte farvatn.

30

Foto 1950 av garden Havrå. Garden vart aldri utskifta og mylderet av åkerlappar og slåtte-enger går tydeleg fram av fotoet. Foto: Sigurd Angell.

Nordhordland har område med høge landskapsverdiar, både i eit biologisk, økologisk og kulturhistorisk perspektiv. Her er område avsett som nasjonale verneområde, med mål om att verdiane skal takast vare på for kommande generasjoner. Siktemålet med vernet er å ta vare på det biologiske mangfaldet, og at tradisjonell kunnskap ikkje vert gløymd for ettertida.

Eit godt døme er den brattlendte garden Havrå på Osterøy, som er eit av dei best bevarte klyngetuna på Vestlandet. Her held ein fram med tilnærma autentisk drift i delar av innmarka gjennom Stiftinga Havråtunet, som høyrer innunder Museumssenteret i Hordaland. Garden var det første området i Norge som ble verna i medhald til kulturminneloven §20.

Det er blandinga av gamle kulturlandskap, område med høge biologiske verdiar og det moderne samfunnet som gjer det føreslåtte Klyngetunet på Havrå er eit av dei best biosfæreområdet verdifullt i eit nasjonalt bevarte på Vestlandet. Foto: Arnt Flatmo. perspektiv, då området si store variasjonsbreidd gjev eit stort potensial for å utgjere eit modellområde for Vestlandskysten.

31

Det er 49 verneområde etter Naturvernloven (Fig. 8, vedlegg 1) for ulike biotopar innanfor biosfæreområdet, inklusiv det marine verneområdet i Lurefjorden som er til handsaming i Miljøverndepartementet.

Figur 8: Oversikt over verneområde i Nordhordland etter Naturvernloven og Kulturminneloven. Raudt er verneområde, og mørk blå er det kommande marine verneområdet i Lurefjorden. Kart: Sverre Mo.

Det største vernetiltaket er Stølsheimen Landskapsvernområde (337 km2) som utgjer den sentrale delen av fjellheimen vest for Vikafjellet. Innanfor landskapsvernområdet er det registrert 56 stølar der lokalbefolkninga vest og aust for Stølsheimen har nytta dei gode fjellbeita. Stølsdrifta skapte eit særmerka kulturlandskap. Det omfatta bygningar, stølsvollen med mykje trakk og hardt beite, og vidfamnande område med lågare beitetrykk kor beitinga likevel sette tydeleg preg på vegetasjonen.

Behovet for energi til varme i stølshusa og til osteproduksjonen gjekk hardt utover bjørkeskogen og førte til ein markant senking av skoggrensa. Gjennom førre århundre vart den tradisjonelle stølsdrifta lagt ned, men enno vert mange støler beita både av sau, geit og storfe som ikkje vert mjølka.

Eit anna karakteristisk kulturlandskap er kystlyngheiene. Livet på kysten vert presentert på Kystmuseet i Øygarden og Lyngheisenteret på Lygra. Kystmuseet formidlar kystkulturen for den vestlegaste delen av biosfæreområdet. Museet legg særleg vekt på fiskeri- og sjøbruk, og er vegvisar til viktige kulturminne i Øygarden.

32

Fjellstølen Solrenningen i Stølsheimen landskapsvernområde. Foto: Mons Kvamme.

Eit viktig tiltak for å oppretthalde biologisk mangfald i kystlandskapet og ta vare på kunnskapen om drifta av kystlyngheiene er Lyngheisenteret på Lygra. Her vert kystlyngheiene drive så autentisk som muleg, integrert med drifta av innmarka på fem gardsbruk. Senteret arbeider i nært samarbeid med Universitetet i Bergen og er ein del av Museumssenteret i Hordaland. Den nasjonale handlingsplanen for kystlyngheier er under handsaming i Klima og Miljødepartementet. Her er Lyngheisenteret på Lygra og Lurekalven blant dei utvalde områda.

Lyngheisenteret på Lygra er eit levande museum som arbeider med å ta vare på kystlyngheia, ein kulturlandskapstype som før var vanleg langsheile kysten, men i dag står i fare for å gro til. Foto: Peter Emil Kaland.

33

Sæbø landskapspark tar utgangspunkt i eit flott kulturlandskap ved Sæbøvågen i Radøy kommune. Det er mellom anna etablert eit mangfald av turar og merka løyper kring Solheimsåsen. Det er for tida liten aktivitet i prosjektet, men det vil elles kunne høve godt i eit biosfæreområde.

Det finst og område som har status som biologisk mangfaldsområde, eller er sett av med formål i kommuneplanar som t. eks. omsynssoner og friområde, der ein skal ta vare på verdiane i området. Statleg sikra friluftsområde er område sikra til friluftsinteresser, og som bidreg til menneske sitt velvere og folkehelse.

Landskapet vi har rundt oss i dag er resultatet av ei lang utvikling skapt både av naturlege prosessar og av menneskeleg påverknad. Innan biosfæreområdet er meir enn 800 fornminne verna ved lov om kulturminne. Dei fortel den lange historia om kvar menneska busette seg, korleis dei har nytta dei lokale naturressursane og om aktivitetsnivået. Fornminna er del av kulturarven og er viktige for lokalbefolkninga si tilknyting til sin heimstad. Kartet (sjå figur 9) viser tett busetnad i kystområda gjennom eldre og yngre steinalder. Gravrøyser, hustufter og andre spor av jordbruk vitnar også om høg aktivitet gjennom heile jernalderen. Det er påfallande færre fornminne i fjorddistriktet aust for Fensfjorden. Dei blå punkta på kartet viser det store talet på stølar i Stølsheimen. Arkeologiske og vegetasjonshistoriske undersøkingar av stølsdrift i andre område på Vestlandet har dokumentert at stølsdrifta har vore i bruk i minst 2000 år. Undersøkingar i framtida vil nok vise at ein stor del av stølane i biosfæreområdet går tilbake til forhistorisk tid.

Figur 9: Oversikt over fornminner og fjellstølar i Nordhordland. Raude prikkar: Fornminner. Blå: Stølar. (NB: Manglar foreløpig kartdata for stølar i Masfjorden, Gulen og delar av Lindås) Kart: Sverre Mo.

34

Ein kulturskatt med stor verdi både for Ytre Vestlandet og for Norge som nasjon er Eivindvik i Gulen kor Gulatinget var lokalisert mellom slutten av 800-tallet og fram til ca. 1300. Det eldste lovverket i Norge – Gulatingsloven – vart til her. Gulatinget var den første tida eit «allting» der alle frie menn kunne møte. Seinare gjekk Gulatinget over til å vere eit representasjonsting der utsendingane var representantar frå sine distrikt. I byrjinga gjekk lovane munnleg frå generasjon til generasjon av spesielt lovkyndige menn, men på slutten av 1000-talet vart dei skrivne ned. Gulatingsloven vart inspirasjonskjelda for Magnus Lagabøter sin Landslov frå 1274. Gulatingsloven vart og gjeldande på Færøyene, og nordmenn som flytta til Island tok med seg den norske ting-tradisjonen. I tillegg var det ein tingstad på Lygra i Lindås, som var del av kongsgarden på Seim.

Denne illustrasjonen av Bernt Kristiansen tolkar korleis Gulatinget gjekk føre seg i eldre tid.

4.2 Utvikle «Fremje økonomisk utvikling og samfunnsutvikling som er sosio-kulturelt og økologisk berekraftig»

(Indikere potensialet for at det føreslåtte biosfæreområdet kan oppfylle dette målet)

Som utgangspunkt for skildringa av korleis biosfæreområdet kan bidra til ei berekraftig utvikling av regionen, har vi valt dei mål Nordhordland Utviklingsselskap IKS har sett for det regionale samarbeidet:

 Me vil styrka livskvaliteten for dei som bur her  Skapa det gode liv med fritid, arbeid og god helse  Styrka samhandling mellom regionen og omverda  Økonomisera med offentleg ressursbruk  Bidra til utvikling og miljøvern

35

Det politiske miljøet i Nordhordland ønskjer å utvikle ein plan (interkommunal plan for samfunns-, og næringsutvikling) for korleis Nordhordlandsregionen kan bli ein enno betre region å bu og arbeide i, der det vert lagt større vekt på meir berekraftig miljø- og samfunnsutvikling. Det er og eit stort ønskje om å profilere Nordhordlandsregionen på ein betre måte enn til no. Til saman har området eit breitt sett av verksemder og aktørar som er ein viktig del i den sosioøkonomiske samfunnsutviklinga. Regionen har gode føresetnader for lukkast i å liggje i framkant når det gjeld berekraftig utvikling i Norge. Det er innanfor denne ramma biosfæreområdet vil fokusere for å hjelpe regionen til å nå dei måla som er sett.

Mange av Nordhordland sine næringsverksemder er knytt til bruk av området sine naturressursar. Anten direkte (vasskraft, oljeutvinning, jordbruk, fiske, etc.) eller indirekte (opplevingar, reiseliv). Gjennom å fokusere på langsiktig, berekraftig bruk av ressursane kan området sine næringsverksemder bli styrka.

Opplevingsverdiane i kulturlandskapet er avhengig av at vi har ei levande landbruksnæring. Her frå landskapsparken på Sæbø. Foto: Jostein Vågenes.

4.2.1 Landskapet med jord- og skogbruksressursane Landbruket og kulturlandskapet har vore den tapande parten i utviklinga i Nordhordland dei seinaste ti-åra. Mange bruk er lagt ned, og kulturlandskapet gror til. Biosfæreprosjektet vil ikkje aleine kunne endre denne utviklinga, men ved at det vert sett fokus på ein framtidsretta og fleksibel utnytting av desse ressursane, kan ein vitalisere landbruket og sikre at det får den rolla landbruket bør ha i eit moderne samfunn. Det vil og vere eit mål for prosjektet å ta vare på og byggje opp igjen noko av det opne landskapet kysten er kjent for.

36

4.2.2 Dei «nye» næringane: vasskraft, fisk og olje Dei «nye» næringane som elektrisitetsproduksjon frå vasskraft, fisk og olje representerer ei høgteknologisk nytting av naturressursane i regionen:

Fisk og andre marine ressursar. Vest-Norge har store ressursar av pelagisk fisk. I kystområdet går det føre seg eit omfattande yrkes- og fritidsfiske på torsk, sei, sild, brisling, hummar og taskekrabbe, i tillegg til taretråling. I Nordsjøen er det særleg fisket etter makrell som er viktig. Havbruk er ein stor næringsveg innan biosfæreområdet.

Vatn. Kyst-Norge har eit oseanisk klima og tar i mot hovudparten av nedbøren i landet. I biosfæreområdet er det gjennomført omfattande utbygging av vassressursane til produksjon av elektrisk kraft. Utbygginga har ført med seg miljøvennleg energi, vegutbygging, arbeidsplassar og varige inntekter til «kraft-kommunane», men det har vore ei avveging i høve til naturinngrepa. Ein stor del av kraftbehovet i Bergensområdet vert henta frå biosfæreområdet. Olje. Biosfæreområdet ligg strategisk til i høve til oljeverksemda på kontinentalsokkelen. Fleire større oljefelt som m.a. Gullfaks og Troll har røyrleidningar inn til Nordhordland. I regionen er det 3 større industriområde knytt til olje og gass: oljeraffineriet Mongstad i Lindås og Austrheim kommunar – her også industriområdet i Sløvåg i Gulen Kommune, og på Kollsnes og Sture i Øygarden kommune. Rundt oljeverksemda har det vakse fram ei omfattande næringsverksemd.

Havbruksnæringa er stor i Nordhordland. Ola Braanas (bildet) er ein av dei store aktørane på lakseoppdrett. Foto: Marit Hommeldal.

Det går føre seg ein kontinuerleg nasjonal debatt kring miljøkonsekvensane av desse næringane. Dette er særs viktig for den framtidige utviklinga av miljøstandarden og samfunnsutviklinga i kyst-Norge, som er hovudarenaen for landet sine to største inntektskjelder – havbruk og olje. Biosfæreområdet representerer ein ny innsats for å fremje ei mest muleg berekraftig utvikling.

37

Forskingsmiljøa og ideelle organisasjonar har vore viktige premissleverandørar for den pågåande miljødebatten som har ført til endra haldningar både hos politikarane og «folk flest».

Befolkninga i Nordhordland har den nasjonale debatten om CO2-lagring tett innpå seg. Kva skjer med CCS-prosjektet, kva med CO2-lagringa frå oljeproduksjonen på Mongstad som er landets største punktutslepp av CO2.? Kva er framtida for oljeraffineriet på Mongstad? Korleis skal regionen takle overgangen til eit nytt levesett etter at ”oljealderen” tar slutt? Mange miljøspørsmål vert og knytt til havbruksnæringa, kor fiskefôrproduksjonen, lakselus, rømming og forureining av det marine miljøet er store tema i den norske debatten.

Når det gjeld elektrisitetsforsyninga er det innan biosfæreområdet utfordringar når det gjeld framføring av strøm frå Mongstad til gassterminalene i Øygarden. Kommunane kjempa for at straumen skulle førast fram med kabel og ikkje med luftspenn og ”monstermaster”, men fekk ikkje medhald i dette. Men ved å stå samla i regionen oppnådde dei ein betre framføringstrasé som gjev mindre ulemper for folk flest.

Mange av Nordhordland sine næringsverksemder er knytt til bruk av området sine naturressursar. Gjennom å fokusere på langsiktig, berekraftig bruk av ressursane kan området sine næringsverksemder bli styrka. Foto: Bergens Tidende.

Biosfæreorganisasjonen si oppgåve vert å samarbeide med kommunane, næringslivet og befolkninga om å utvikle regionen mot ei meir berekraftig retning når det gjeld miljø- utviklinga. Det er viktig for Nordhordland å byggje vidare på kompetansen i tilknyting til CCS prosjektet på Mongstad slik at regionen kan ha sin leiande posisjon på utvikling av teknologi og kompetanse på karbonfangst og lagring. Prosjektet med nytting av spillvarme og CO2 frå anlegget til algeproduksjon har potensiale til nye produkt saman med fleire andre utviklingsprosjekt.

4.2.3 Reiseliv Turisme og reiseliv er ei næring som har gode føresetnader for å utviklast vidare basert på området sine landskapsverdiar og potensiale for nye aktivitetar. Nye trendar innan turisme har større fokus på dei gode opplevingane, på autensitet og nærleik til kultur, natur og folk. Biosfæresatsinga og dei nye trendane går særs godt saman. Eit viktig arbeid her vil vere lokalt samarbeid i næringa for produktpakking og eit heilskapleg opplevingstilbod for dei tilreisande. I dette er det naudsynt å få ei avklaring på korleis ein skal vere organisert på destinasjonsnivå for marknadsføring.

38

Internasjonal erfaring viser elles at UNESCO sine biosfæreområde fører til ei markant auke for ferie- og fritidsturisme. Det vert eit mål i seg sjølv å få på plass lokal samhandling i næringa slik at den vert rusta til opninga av biosfæreområdet. Ein skal i dette legge opp til satsingsfelt saman med næringa for å ha klare ’biosfæreområde’ produkt som skal vere lønnsame for næringa og attraktive både for lokalbefolkninga og for tilreisande.

Skjerjehamn er ein av dei gamle gjestgjevarstadene langs farleia. Hovudbygningen frå 1891 er satt i stand, og nye krefter har skapt liv og utvikling i området. Staden er i dag reiselivsverksemd for båtturisme, overnatting og kursstad. Foto: Skjerjehamn AS.

4.2.4 Entreprenørskap, lokale handverkstradisjonar og produkt Utvikling av lokale varemerke og produkt knytt til dette gir konsumentane auka valfridom og ein sterkare identitet for bygda. Det er ikkje ein stor kultur for entreprenørskap i regionen. Unntaket her er gjerne Osterøy, som har eit godt gründermiljø i kommunen. Det er likevel eit godt miljø for lokale handverkstradisjonar som t.d. Navarsmedane i Meland. Ei eigen interessegruppe for smiing har ført til interesse for å ta vare på dei mange smiene som før var vanleg på gardane.

Innanfor tekstil har Nordhordland rike tradisjonar. Hillesvåg ullvarefabrikk er eit av få attverande spinneri i landet, og er nyleg utnemnd til Économusée. Eit Économusée er ei handverksbedrift som er vald ut på grunn av sitt engasjement for kvalitet og autentisk arbeid. Hillesvåg skaper sitt eige driftsgrunnlag ved å produsere brukarvennlege produkt laga etter tradisjonelle metodar og teknikkar. Fabrikken tilbyr omvising der du kan følgje produksjonsprosessen frå ulla kjem inn til ferdig produkt.

Den aukande interessa for strikking har og ført til etterspørsel etter spesielle garnsorter, og villsaugarn er i ferd med å bli eit nytt lokalt produkt. Lyngheisenteret på Lygra er ein viktig aktør i å fremje satsinga på ull og andre lokale produkt knytt til sauen. Det vil vere naturleg å byggje opp omkring det «nye» sauehaldet for å styrke næringa og samtidig sikre kulturlandskapet.

39

Hillesvåg ullvare fabrikk produserer ull og garn på gamle maskiner, og vart nyleg utnemnd til Économusée. Her kan ein få omvising og sjå heile prosessen frå ulla kjem inn til ferdig produkt. Foto: Kjersti Isdal.

Satsing på lokalmat i regionen, skal fremje både nye og gamle aktørar i området. «Bondens marknad» i Bergen er eit utstillingsvindauge for mat frå Nordhordland, og mange nyttar denne arenaen for å selje varene sine, på same vis som strilane gjorde før i tida. Det er stor interesse for gamle mattradisjonar, og produksjon av «rein» og kortreist mat. Eit døme er kurs i gamal produksjon av pølser og kjøtmat hjå Alver hjortefarm og Norsk hjortesenter på Svanøy. Slike kurs kan etablerast for alle småprodusentar innan ulike produkt i Nordhordland. Her må ein gjere ein innsats for å sikre fokus på lokale tradisjonar, oppnå ein effektiv produksjon, og på same tid vere orientert mot marknaden. Hovudmålet i satsinga er å tilpasse, synleggjere og gjere tilgjengeleg produkta for marknaden.

4.2.5 Forsking, samarbeid, kunnskapsutveksling, nasjonal og internasjonal kontakt Med UNESCO sitt omfattande nettverk i ryggen kan biosfæreorganisasjonen bidra med kunnskap om korleis andre biosfæreområde har takla utfordringar som dei Nordhordland står overfor. Regionen kan og bruke nettverket og delta i internasjonale prosjekter om ulike tema. I tillegg kan biosfæreområdet trekke på forskingsmiljøet ved Universitetet i Bergen og på sikt også med Høgskulen i Bergen. Dei to institusjonane utfyller kvarandre og gjev biosfæreområdet ein solid forskings- og kunnskapskjelde.

4.2.6 Grønt miljøfokus Grønt miljø handlar ikkje berre om haldingsskapande tiltak. Gjennom biosfæresatsinga skal ein byggje inn miljøfokus i alle deler av samfunns og næringsliv. Vi har tidlegare gjort det klart at biosfæresatsinga kan styrke utvikling av «grøn» industri. På same tid er det eit mål at regionen vert leiande på aktiv integrasjon av grøne verdiar mellom anna i kommunal verksemd. Vi vil

40 arbeide for betre støtteordningar for miljøfremmande tiltak, bevisstgjering kring klimatiltak / klimatilpassingar og setje fokus på at «alle» vert meir opptekne av berekraftig tenking og handling.

4.2.7 Barn og unge Så godt som alle biosfæreområda i verda har fått utarbeida gode undervisningsopplegg for dei ulike skuletrinna opp til og med vidaregåande skule. Vi vil starte eit liknande arbeid for Nordhordland. Fokusområde vil vere lokalkunnskap om bygda, kommunen og regionen og korleis dette kan settast inn i eit langsiktig perspektiv for framtida. Vi har som mål å få opprette ein UNESCO-skule i Nordhordland, noko som vil vere med å løfte og styrke denne satsinga.

4.2.8 Profilering og merkevarebygging Nordhordland Biosfæreområde skal vere ein synleg merkevare som skal gje verksemdene i området ein tydeleg miljøprofil, noko som vil vere eit godt konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt.

Ein UNESCO-status gjev internasjonal merksemd, og kan gje god utteljing når det gjeld profilering og merkevarebygging av Nordhordland. Vi vil leggje vekt på å hjelpe til med å utvikle ein heilskapleg profil for biosfæreområdet bygd på regionen sine naturlege føresetnader og på dei nye aktivitetane som biosfæresatsinga tar initiativ til. Både fordi det vil bidra til synleggjering av regionen, og fordi vi vil at andre skal lære av dei erfaringane vi gjer, skal Nordhordland Biosfæreområde bli eit «utstillingsvindauge for berekraftig utvikling». Målet er at biosfæreområdet skal Grønt reiseliv har eit stort potensiale i Nordhordland. oppfattast som så interessant at det difor vil Fedje er eit populært reisemål. Foto: Hans Kristian trekke til seg reisande både frå inn og utland. Dolmen.

4.3 Støtte «Støtte for demonstrasjonsprosjekt, miljøutdanning og praksis, forsking og miljøovervaking som er relatert til lokale, regionale, nasjonale og globale problemstillingar som gjeld ivaretaking og berekraftig utvikling»

4.3.1 Forsking Nordhordland har gjennom fleire 10-år vore eit forskingsområde for mange fagområde ved Universitetet i Bergen. I 1970-åra gjennomførte Universitetet i Bergen 2 større

41 forskingsprosjekt i Nordhordland. Lindåsprosjektet var eit tverrvitskapleg miljøprosjekt som vurderte tradisjonell ressursutnytting og samfunnsutvikling fram til etableringa av industrianlegget på Mongstad. Lindåsprosjektet vart følgt opp med Lyngheisenteret og mange botaniske forskingsprosjekt. I Lindåspollprosjektet var marinbiologisk forsking knytt til det marine miljøet og sildestammen i Lindåspollen. Seinare er det gjennomført ei rekke marine forskingsprosjekt i Nordhordland, i Lurefjorden og i Masfjorden. Geografisk institutt har gjennomført prosjekt knytt til næringsklynga omkring oljeraffineriet på Mongstad, og det er utført helseundersøkingar, bl.a. i tilknyting til arbeidsmiljø innan oljebransjen og etter eksplosjonen i Sløvåg (2007).

I tunikat(sjøpølse)-farmar i norske fjordar kan ein drive ein proteinproduksjon som er 100 gangar høgare per kvadratmeter havoverflate enn kva vi kan få til per kvadratmeter noko stad på landjorda. Biletet viser tunikater ved forsøksanlegget i Øygarden. Foto: Bård Amundsen.

For tida går det føre seg fleire forskingsprosjekt som kan få stor verdi for eit meir berekraftig havbruk. Fram til no forbruker norsk oppdrett ca. 2,8 millionar tonn villfisk til fiskefôr for å produsere ca. 0,8 millionar tonn laks og aure årleg (Kjelde: WWF). På Rong i Øygarden er det eit prosjekt der det er prøveproduksjon av sjøpølser (Tunikater). Dette dyret lever av mikroorganismar og produserer hurtig store mengder protein. Viss det lukkast å produsere med god kvalitet og i industriell målestokk kan sjøpølseprodukt vere ein viktig del av framtida sitt fiskefôr og ei rekke andre produkt. Eit anna interessant prosjekt går på Mongstad der ein gjer forsøk med å produsere algar med hjelp av CO2 frå raffineriet og mellom anna bruke algane som tilsetting til fiskefôr. UNI Miljø er marinbiologisk forskingsansvarlig for den nye generasjonen flytande fiskemerdar av plast som no skal prøvast ut av Marine Harvest.

Universitetet i Bergen ønskjer å samarbeide med myndighetene, næringslivet og befolkninga i Nordhordland med eit breitt forskingsfokus for å støtte opp om Nordhordland sin plan om å utvikle området i ei meir berekraftig retning. Ei førebels undersøking om interessa blant forskarane for å engasjere seg i Nordhordland, visar at institutt frå alle fakultet er interessert

42 om tilhøva vert lagt til rette. Som del av førebuingane for eit kommande biosfæreområde har rektoratet med støtte frå den norske UNESCO-kommisjonen sendt søknad til UNESCO om oppretting av eit UNESCO-professorat i «Sustainable Heritage and Environmental Management». I tillegg vil ein tilsette 5 forskarar i 20% tilleggsstillingar frå fakulteta i humanistisk vitskap, samfunnsvitskap, medisin, naturvitskap, og juss. Til saman skal denne tverrfaglege gruppa organisere universitetet sitt arbeid i biosfæreområdet. I tillegg vert den erfarne britiske UNESCO-professoren Martin Price tilsett som professor II (10% stilling) i tre år for å sikre at søknaden om biosfæreområdet oppfyller alle UNESCO sine formelle krav.

Demonstrasjonsprosjekt

Lyngheisenteret på Lygra er ein viktig institusjon for forsking, undervisning og formidling om kystlandskap og spesielt kystlyngheier. Aktiviteten der syner korleis ein lokal satsing i Nordhordland Biosfæreområde kan nyttast i andre deler av landet og i andre land. Lyngheisenteret har gode fasilitetar for forsking, og ei rekke større prosjekt om kystvegetasjon og om gammelnorsk utegangersau («villsau») er gjennomført her. Det vert drive omfattande forskingsbasert miljøundervisning for elever frå grunnskole til universitetsnivå. For barnehagar vert det arrangert «føle»-turar for at barna skal få oppleva små og store undre i naturen. I tillegg vert det halde teoretisk og praktiske kurs om skjøtsel av kystlyngheier for bønder, der profesjonell lyngbrenning og handtering av landskapsbrann er ein viktig del av kurset. Dette kursopplegget er óg ettertrakta av andre , og det vert no halde kurs for bondelag i alle kystfylker, på Jylland, og for brannvesenet i ulike deler av landet.

Kursdeltakarar vert opplærd i profesjonell lyngsviing for å betre beitet i kystlyngheiene. Foto: Mons Kvamme.

4.3.2 Andre aktørar Det finst ei rekke offentlege, nærings- og private aktørar og organisasjonar som vil kunne ha ei støttefunksjon til biosfæresatsinga. Vi skal her ikkje nemne alle med utfyllande informasjon, men berre peike på nokre av aktørane:

 Team Nordhordland – eit fagleg nettverk for dei som jobbar med næringsutvikling i kommunane

43

 Nordhordland Kulturforum – samarbeidsnettverk for kulturmedarbeidarane i kommunane  Industriutvikling Vest AS – Industriinkubator på Mongstad  Nordhordland Næringshage AS – Med satsingsfelt reiseliv, kultur og opplevingar  Dei ulike næringsråda i kommunane  Interesseorganisasjonar i næringa: Nordhordland Handverk og Industrilag, Osterøy Industrilag, ulike senterforeiningar.  Interesseorganisasjonar i landbruket: Nordhordland Bondelag, Nordhordland Småbrukarlag  Glade bønder – eit nettverk for unge / nystarta bønder  Museumssenteret i Salhus  Sogelaga i kommunane  Miljøorganisasjonar

4.3.3 Miljøovervaking Det går føre seg ei omfattande miljøovervaking av naturen i Norge som omfattar havet, elver og innsjøar, landskaper og luftkvalitet. I tillegg til den miljøovervaking som utførast av statlege styresmakter, gjennomførast mange viktige undersøkingar i regi av fylkeskommunar, kommunar, universitet og ideelle organisasjonar. Biosfæreområdet er inkludert i miljøovervakinga, men det faller utanfor ramma til forprosjektsøknaden å gi ein omfattande oversikt. Nedanfor gir vi likevel to eksempel på miljøovervaking i Biosfæreområdet: vill-laks og sjøfugl.

Fig. 11 Område (raud sirkel) som vert overvaka årleg Fig. 12 Vill-laks gjenfanga i Osterfjorden med lakselus på med omsyn til mengde lakselus for å evaluere gjelle og hovud. Foto: Bjørn Barlaup, Uni Research nasjonale laksefjordar Kart: Fiskeridirektoratet.

Havforskingsinstituttet har det overordna nasjonale ansvaret for å følgje miljøutviklinga i sjøen, og det er etablert store program for overvaking av akvakultur-næringen, tilstanden til økosystema i kystsonen og i havet. Like eins følgjer instituttet utviklinga til dei marine ressursane med bestandsmålingar av dei kommersielle fiskeartene. I biosfæreområdet er Havforskingsinstituttets forskingsstasjon i Matre ein viktig plattform for forsking innan akvakultur og fiskeforsøk, kor ein har særleg fokus på fiskevelferd og genetiske og økologiske

44 interaksjonar som følgje av rømt oppdrettsfisk. Havforskingsinstituttet har eit nært samarbeide med NIVA (Norsk Institutt for Vatnforsking), Miljødirektoratet, Institutt for biologi (UiB) og Uni Research (UiB) om ein rekke forskings- og forvaltingsprosjekt i Nordhordland.

Bestandsstatus for vill-laks og sjøaure er varierande i regionen, frå stengte elvar og bestandar som er rekna som kritisk/tapt til bestandar som er reduserte/omsynskrevjande. Dei to faktorane som bidreg mest i negativ retning for bestandane av tilbakevandrande laksefisk er oppdrett og kraftproduksjon. Frøysetvassdraget er i dag kalka (NIVA og Uni Research) av omsyn til laksen. I Modalen gjekk laksen tapt på 1970 talet som følgje av forsuringa. I dag er arbeidet starta med å sette inn laks i Modalen igjen, med hjelp frå Vossovassdraget. Rogn frå Vossolaksen i genbanken vert sett ut i Modalsvassdraget, og det er planlagt å starte opp kalkingsanlegg i vassdraget innan 2017.

Fig. 13 Endring av sildebestanden 1950-2011, ©Fylkesmannen i Hordaland 2012.

Eit døme på det tverrinstitusjonelle samarbeidet om forvaltinga av villaksen er den store redningsaksjonen som har vore i gang for Vossolaksen sidan 2000. Eit av tiltaka der er at den indre delen av Osterfjorden og Veafjorden har fått status som nasjonal laksefjord med forbod mot lakseoppdrett. I vassdraget er det sett ut meir enn 100 000 utvandrande lakseungar (smolt), og for å kontrollere truslar er det løpande overvaking av vasskjemi i elv og brakkvatn, uttak av rømt oppdrettslaks og regnbogeaure, og omfattande tiltak mot lus i oppdrettsanlegg langs utvandringsruta. Som del av eit nasjonalt prosjekt i dei norske laksefjordane (Fig. 11 og 12) har Havforskingsinstituttet og UNI Research følgt utviklinga til Vossolaksen med omsyn til m.a. lakselusen i Osterfjorden sin innverknad på fiskedød og tid for tilbakevending til

45 vassdraget. Redningsaksjonen ser ut til å lukkast, og fleire tusen utvandra smolt har kome tilbake som gyteferdig laks dei siste åra.

Miljødirektoratet har det overordna nasjonale ansvaret for overvaking og vern av norsk natur. I kystlandskapet vert det m.a. gjennomført overvaking av sjøfuglpopulasjonar, og i 1988 vart det nasjonale overvakingsprogrammet for hekkande sjøfugl starta. Dette programmet finansierast av Miljødirektoratet medan Norsk institutt for naturforsking (NINA) er fagleg ansvarleg. Det er miljøvernavdelingane til Fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane som gjer det praktiske overvakingsarbeidet innanfor biosfæreområdet kor det er 30 sjøfuglreservater (jfr. Fig. 8 og vedlegg 1). Her er det, på same måte som med store deler av kysten, dokumentert ein kraftig nedgang av mange sjøfuglartar. På fig. 14 kan ein som eit døme sjå tilbakegangen for hekkebestanden til terne i Lurefjorden frå 1980 til 2011. Den massive nedfiskinga av silda i Nordsjøen (fig.13) og brislingen i Vestlandsfjordane har vore sterkt medverkande til at sjøfuglane har gått så mykje tilbake. Sildepopulasjonen har no auka kraftig, men likevel har ikkje sjøfuglpopulasjonen auka enno.

Fig. 14 Hekkebestanden av raudnebbterne (raude prikkar) og makrellterne (grøne prikkar) vart telt opp i Lurefjorden i 1980 og i 2011. Tilbakegangen var heile 97% på 30 år. ©Fylkesmannen i Hordaland 2012/ Stein Byrkjeland.

46

5 UNESCO sine kriterier for å bli utnemnt til eit biosfæreområde

Unesco har klare kriterier som må innfriast for at eit område skal kunne utnemnast til eit biosfæreområde. I dette kapittelet ser vi på korleis desse kriteria kan innfriast i Nordhordland.

5.1 Økosystem - biografisk region Kriterium 1: «Området skal ha ein mosaikk av økosystem som representerer ein større biogeografisk region og inkludere ein skala av menneskeleg påverknad»

(Termen «mosaikk» viser til eit mangfald av natur- og kulturinfluerte plantesamfunn som har sitt opphav i menneskeleg aktivitet, som til dømes åkerområde, forvalta skogar osv. Termen «større biografisk region» er ikkje eksakt definert men det kan vere nyttig å vise til karta over «Verdsnettet av biosfæreområde» som skildrar 12 hovudsakleg økosystemtypar i ein global skala)

5.1.1 Økosystem Biosfæreområdet omfattar eit vestnorsk kyst- og ytre fjordlandskap som inneheldt både økosystem i sjøen og på land. Området er representativt for ytre del av Vestlandet.

Fig.15. Oversiktskart over dei store internasjonale vegetasjonssonene som går i breie band frå vest mot aust. Frå sør til nord vert vegetasjonssonene endra frå den raude edellauvskogen til dei blå arktiske sonene i nord. Det er temperaturen som er den viktigaste årsaken til at vegetasjonen endrar seg. Kart: Vegetasjon. Nasjonalatlas for Norge (fig. 69), modifisert. Vegetasjonen til det vestnorske kyst- og fjordlandskapet er enklast å forstå om vi først ser på oversiktskartet fig. 15. Her ser vi på det høgre kartet i figuren dei store internasjonale

47 vegetasjonssonene som går som breie band frå vest mot aust. Frå sør til nord vert vegetasjonssonene endra frå edellauvskogen (raud farge på kartet) til dei arktiske sonene i nord (blå). Det er temperaturen som er den viktigaste årsaka til at vegetasjonen endrar seg. Så lenge landskapet er flatt er vegetasjonssonene breie, men når dei møter den skandinaviske fjellkjeda (sjå på det venstre kartet i fig. 15) vert sonene smale og de ligg over kvarandre. I kyst- og fjord-Norge vert temperaturen kraftig endra frå havnivå til fjells og dei internasjonale vegetasjonssonene ligg her lag på lag over kvarandre: frå edellauv- og barskogsonene (oransje) ved havnivået og opp til den opne arktiske (alpine) heivegetasjonen på toppen av fjellet(blå). Det vi ser på som vårt nasjonale landskap er i røynda dei internasjonale vegetasjonssonene som ligg lag på lag over kvarandre når vi flyttar oss oppover i terrenget. Dei er viktige deler av det flotte og varierte landskapet nordmenn er så stolte av.

Fig.16: Vegetasjonssoner for biosfæreområdet. Raud vertikal strek: Grense mellom kystlynghei mot vest og skogsområde mot aust. Prikket strek: Grense for biosfæreområdet. Kart: Vegetasjon. Nasjonalatlas for Norge (Utsnitt av fig. 70 og modifisert).

Kartet (fig. 16) for biosfæreområdet gjev eit meir detaljert bilete av korleis vegetasjonssonene endrar seg frå havnivå til fjells. Den nedste sonen (oransje) er i Norden klassifisert som nordre edellauv- og barskogsone, men fordi kystbøndene i forhistorisk tid har fjerna skogen til fordel for kystlyngheier er sonen delt med ein tilnærma vertikal strek. Området mot vest er i dag i stor grad av lyngheier. Austanfor er skogen mest bjørk- og furuskog som står på næringsfattig jordsmonn, og edellauvskog med eik, ask, alm, lind og hassel i solvendte lier på næringsrik jordsmonn. I forseinkingar er det myr.

48

Den nordlege eldellauv- og barskog-sonen dannar eit breitt belte langs med kystlina, men kan og følgjast innover i fjordlandskapet. I nordvende lier og litt høgare i terrenget dominerer den sørleg barskogsonen (gul). Her dominerer furuskogen, men det finst område med orreskog og myr, samt bestander av edellauvskog. Enno litt høgare i dalane og fjellsidene dominerer den midtre barskogsonen(lys grøn). Framleis er barskogen viktig, men no vert høgdegrensa passert for gråor-heggeskog og mange varmekjære plantesamfunn og arter. Myr dekker store areal og typiske bakkemyrer opptrer frå denne sonen og vidare oppover gjennom den nordre barskogsonen (mørk grøn). No er vi komne opp til den subalpine bjørkeskogen som dannar skoggrensa mot dei arktiske (alpine) sonene (blå).

5.1.2 Eit typisk mosaikklandskap Dei store vegetasjonssonene dannar i seg sjølv eit naturleg mosaikklandskap, men i tillegg har menneska gjennom jordbruket si 5000 år lange historie modifisert dei naturlege landskapstypane. På områda med best jordsmonn har dei hogd ned skogen, og gjennom lang tids slit er den naturlege jordprofilen brote opp med spade eller plog. På innmarksområda har bøndene laga heilt nye, kunstige plantesamfunn som åker og eng. Desse plantesamfunna er fullstendig avhengige av bonden sitt jamlege arbeid for å haldast i hevd. Trass i at utmarksområda kan sjå urørte ut, er og vegetasjonen her i større eller mindre grad vore modifisert av jordbruket. Gjennom hundreår har bøndene hausta inn ulike planteslag til fôr, reiskap, bygningsmaterial og brensel, og husdyra beita i utmarka. Ein kan sei at driftsformene i utmarksområda har modifisert de naturlege plantesamfunna i ei gunstig retning for menneska.

Figur 17: Produksjonsområde på ein kystgard. Illustrasjon: Eva Gjerde, Kjersti Isdal, Peter Emil Kaland.

Alle vegetasjonssonene i biosfæreområdet er sterkt påverka av bøndene sitt arbeid for å skaffe familien sikker mattilførsel, og landskapa har sett ut som «lappetepper» av ulike kulturmarkstyper. På kysten dominerte kystlyngheiene, og bøndene kombinerte jordbruket

49 med fiske. Bøndene som dreiv jordbruk i lauvskogane i fjordlandskapet sanka mykje fôr i utmarka gjennom lauving, og bøndene i furuskogsområda dreiv sal av bygningstømmer. I tillegg hadde gardane i fjordområdet stølsområde og omfattande beiting og jakt i fjellområdet.

5.2 Biologisk mangfald Kriterium 2: «Området skal vere av verdi for å ta vare på det biologiske mangfaldet»

(Dette avsnittet skal ikkje berre angi talet endemiske eller sjeldne arter og trua arter på lokalt, regionalt eller globalt nivå, men også innehalde arter som er av økonomisk verdi i eit globalt perspektiv, uvanlege naturtypar eller unike driftsmetodar i jordbruket (som til dømes tradisjonell beitedrift eller fiske med handreiskap) som medverkar til å oppretthalde biologisk mangfald. Gje berre ei generell skildring her.)

5.2.1 Havet og fjordane Den marine komponenten av området strekkjer seg i vest frå kontinentalsokkel-området utanfor Vest-Norge via kyst-området avgrensa av Sognefjorden i nord og Osterfjorden i sør og i aust, ca. 50 km frå ytre del av kysten gjennom fjordstroka inn i landet. Innanfor dette området finn ein eit uttal varierte biotopar, med ulik grad av eksponering. To område peiker seg ut med sin spesielle marine fauna og lokalisering : Lurefjorden og Lindåspollane (også kalla Lindåsosane), på folkemunne kalla «marine innsjøar».

Dei marine innsjøane

For ca. 10.000 år sia låg eit fleire kilometer tykt teppe av Lurefjorden er kjent for sin bestand av innlandsis over området og tynga dette ned. Isen kronmaneten Periphylla periphylla. Foto: forsvann gradvis og landet steig, og med det steig og dei Gulen Dive Resort undersjøiske tersklane. Ved Radsundet i sør (Radfjorden), ved Fosenhalvøya i vest og ved Kilstraumen i nord strekkjer tersklar seg opp mot berre nokre få titals meters djup og innanfor her ligg Lindåspollane. Tersklane har gjeve dei ulike biotopane sine miljømessige særpreg. Lurefjorden ligg ytst og innanfor utgjer 3 basseng Lindåspollane. Tidevatnet er viktigaste kjelde til fornying av vassmasser i overflaten og dette medfører ein miljø-gradient over tersklene.

Lurefjorden Lurefjorden har eit areal på ca. 47 km2, djupna er 440 meter og har ein terskel på 20 meters djup. Lurefjorden er kjent for sin bestand av kronmaneten Periphylla periphylla. Mens andre djupe fjordar (f. eks Masfjorden) er kjenneteikna av store mengder cm-store mesopelagiske fisk, så er desse totalt fråverande i Lurefjorden. Til gjengjeld finst det her nokre organismar som i dag er mest kjende frå arktiske strøk, bla. ishavsåte som er mykje større og meir næringsrik enn den næraste slektningen raudåte. Dessutan førekjem og det arktiske haneskjellet her.

Lindåspollane (Lindåsosane) Lindåspollane som er ein del av dei marine innsjøane har 3 basseng: Straumsosen, Spjeldnesosen og Fjellangervågen. Som ei følgje av den grunne terskelen (3,5 m) som leier inn til pollane er tidevassutskiftinga sterkt forseinka og i hovudsak vert berre vatnet i overflata skifta ut. Botnvatnet vert berre skifta ut når tyngre vatn kjem inn og søkk ned. Då vert

50

«gammalt» djupvatn pressa ut. Det skjer berre i kalde vintre når sjøvatn av salt og med låg temperatur vert Om Lyngheisenteret skreiv den pressa inn mot kysten, og det kan gå fleire år mellom Europeiske organisasjonen kvar hovud-utskifting. Dette spesielle miljøtilhøvet «European Heathland tiltrekkjer seg spesielle organismar som klarer å finne Network» i 2002: levelege kår. Økosystemet i Lindåsosane inneheldt mange av dei same marine fiske-, sjøfugl- og ”The practical knowledge for pattedyr-artene som finst naturleg på andre deler av utilizing the resources of the kysten. Mellom anna er her ein sildestamme som er heathlands is still a living kjent for å ha vore i osane i heile sitt liv. tradition among older farmers in Norway. This makes the Universitetet i Bergen og Havforskingsinstituttet har contribution from Norway sidan 1960-åra studert økosystemet og silda spesielt. particularly valuable and Dei spesielle miljøtilhøva har gjort marinbiologiske relevant to the preservation of studiar muleg her, studiar som vanskeleg let seg this cultural- and natural gjennomføre andre stader. heritage of Europe. The Heathland Centre at Lygra in Hordaland, including 5.2.2 Eit tradisjonelt nytta landskap med unik approximately 150 ha of biologisk kulturarv heathland, is a pioneer and is in Innanfor biosfæreområdet er det framleis fleire the leading position in Europe tradisjonelle kulturlandskapstypar i drift eller i for the protection of authentic levande tradisjon. Det er allereie laga fleire heathlands. The area is owned dokumentasjonsfilmar om dei tradisjonelle and managed traditionally by kulturlandskapa og deira produkt. Internasjonalt er local farmers, and is at the same det godt kjent at mange tradisjonelle driftsformer time meeting the needs for som i tidligare tider har hatt stor utbreiing i Europa, research, education, and framleis er levande tradisjon i Norge. I Nordhordland transfer of knowledge to er det levande tradisjonar for bl.a. drifta av agriculturalists, ecologists and kystlyngheiene og seterbruket i biosfæreområdet. Det the general public.” er og levande kunnskap om tradisjonelt fiskeri.

5.2.3 Arter som er viktige for økonomi og økosystemtenester Økosystemtenester er en ny måte å sjå på verdien av ein naturressurs – goder vi får frå naturen anten dei er materielle eller immaterielle. I biosfæreområdet finnes ei rekke ressursar som vi kan definere som økosystemtenester ettersom dei bidreg til å oppretthalde og betre menneska sine liv. Ei utgreiing for økosystemtenestene for alle økosystema innan biosfæreområdet vert særs omfattande. Vi vel som eksempel ei skildring av dei økosystemtenestene kystlyngheiene gjev med fokus på varer og produkt, regulerande tenester og kulturelle eller immaterielle tenester.

I utgangspunktet har lyngheiene i vår tid vert sett på som marginale område, lite produktive og direkte ulønsame i høve til moderne landbruksdrift. Ved å bruke tenkinga kring økosystemtenester vil dette framstå annleis.

Varer og produkt. Her er det etter måten lett å sjå korleis ressursane kan reknast om i klingande mynt. Frå kystlyngheiene er det først og fremst kjøt og andre produkt (ull, skinn) frå beitedyra som har størst økonomisk verdi. I dei siste 20 åra har det vore ei aukande satsing på

51

Gammal norsk sau (“Villsau”). Dette er den opphavlege sauerasen som har vore heldt langs heile kysten i uminnelege tider. Den er perfekt tilpassa til å klare seg i kystlyngheiene året rundt utan tilleggsfôring. Smaken og kvaliteten på kjøtet har gjort at denne rasen har fått ein renessanse. Dette er ein produksjon som er heilt ut naturbasert utan nokon form for eksterne innsatsfaktorar. Med riktig skjøtsel og beitetrykk er dette eit eksempel på korleis ein økosystemteneste kan nyttast optimalt.

I ein biosfæresamanheng vil det og vere naturleg å sjå på andre husdyr som kan gje like stor utnyttingsgrad for produksjonen i lyngheiene. Framleis finst det små populasjonar av ein gammal kjøtgeitrase som vert kalla for kystgeit og det fins og eldre kurasar som fint klarer seg på lyngheiene, som f.eks.: Vestlandsk fjordfe, Vestlandsk raudkolle og Nordlandsfé.

Det finst og varer og tenester frå lyngheiene som ikkje har samanheng med beitebruk. Mest kjent er honningproduksjonen. Lynghonning vert rekna av mange som den ypparste av alle norske honningsortar, og det er eit stort problem for norske birøktarar at trekkområda for denne produksjonen stadig skrumpar inn.

Gamalnorsk sau, populært kalt «villsau», er den opphavlege sauerasen langs kysten av Norge. Den er tilpassa til å klare seg i lyngheiene året rundt. Foto: Hilde Buer.

Dei regulerande tenestene. Dette gjeld naturen sin evne til å «produsere» reint vatn og rein luft, naturlege kjelder for insektspollinering og ulike positive effektar på klimautviklinga (karbonfangst og deponering). Når det gjeld kystlyngheiene har dei eit gunstig karbonkretsløp. Svært mykje av det karbonet som vert bunde frå lufta, vert deponert i jordsmonn og torv. Ved

52 inngrep i desse avsetningane startar ein kraftig lekkasje av fossilt karbon tilbake til atmosfæren. I område med aktiv beitebruk går karbonet vidare i ein klimavenleg kjøtproduksjon.

Grunna den positive vassbalansen i kystlyngheiene gjev landskapet optimale oppveksttilhøve for eit høgt tal insektartar som igjen gjer næringsgrunnlag for mange fuglearter.

Ei anna regulerande økosystemteneste frå lyngheiene er at dei reduserer faren for brann. Men da må lyngheiene haldas i hevd. I dei gjengroande heiane skjer det ei opphoping av tørt, brennbart materiale. Når dette tar til å brenne ukontrollert ein tørr og vindfull sommardag kan det fort skje farlege situasjonar med store kostnader for samfunnet. I lyngheiar med god hevd, som vert beita og brent på ein kontrollert måte, er ein ukontrollert brann enkel å stoppe sjølv på tørraste sommaren.

Dei kulturelle eller immaterielle tenestene har først og fremst ei kulturhistorisk og opplevingsrik dimensjon. Kystlyngheiene oppsto gjennom ei driftsform som har vore praktisert sidan yngre steinalder. Det er ikkje uvanleg å finne område kor det ligg kulturminne frå ulike epokar gjennom fleire tusen år. Store deler av lyngheiene ligg utanfor dei største pressområda i moderne tid, og difor er denne kulturhistoriske dimensjonen mange stader betre verna enn i meir sentrale strok.

Dette tidlause, opne landskapet mot sjø og hav, gjer kystlyngheiene til ei oppleving for tilreisande. Fleire stader har sett verdien av dette, og gjer lyngheiene til ei del av satsinga i reiselivssamanheng. På Lyngheisenteret i Lindås kommune har omlag 200 000 menneske opplevd kystlyngheiene. For dei som har vakse opp eller som bur i dette landskapet handlar det og om kulturell identitet, og ein aukande erkjenning av at dette er ein del av kysten sin kulturarv.

Purprulyng er ein av artane som er knytt til kystlyngheiene. Foto: Kjersti Isdal.

Biologisk mangfald er ein viktig del av økosystemtenestene og kan dessutan sjåast på som ein økosystemteneste i seg sjølv. Genetisk mangfald og artsrikdom vert rekna av mange som naturen sin hukommelse og intelligens med stor verdi for motstandskraft og utviklingspotensiale ved miljøendringar. Tap av biologisk mangfald fører såleis til redusert evne til å møte framtida sine utfordringar.

53

Kystlyngheiene representerer ikkje særleg artsrike plantesamfunn når det gjeld høgare plantar, men tar ein med andre grupper organismar endrar biletet seg. Både blant insekt og fuglar er det ei rekke arter som er heilt avhengige av lyngheiene skal dei overleve. Av høgare planter er purpurlyng og klokkesøte knytt til kystlyngheiene. Det er og fugleartene svartstrupe, bergirisk, storspove, tjuvjo, enkeltbekkasin og heipiplerke. Også orrfugl, havørn og hubro har preferanse for kystlyngheiene.

Det er dei tradisjonelle driftsmåtane som over tid har utvikla det spesielle mangfaldet og kvalitetane som finst i kystlyngheiene. Og fleire undersøkingar viser at mangfaldet er størst i område som er i god hevd. Dette er eit teikn på at berekraftig samspel mellom menneske og natur over tid skaper nye former for mangfald og verdiar som ikkje var der frå før, og som vert truga når kystlyngheiene står i fare for å forsvinne.

5.3 Berekraftig utvikling Kriterium 3: «Området skal gi høve til å undersøke og demonstrere metodar for berekraftig utvikling på eit regionalt nivå»

(Skildring i generelle termar korleis området kan fungere som pilotområde for å fremje ei berekraftig utvikling i sin region.)

Berekraftig utvikling står sentralt i alle delar av denne søknaden. Vi har og skildra korleis regionen kan stå som eksempel på kystlandskap andre stader i verda slik at kunnskapen som utviklast i det nye biosfæreområdet kan komme andre til gode. Vi finn det derfor ikkje hensiktsmessig å gå i detalj på dette her. Når det gjeld konkrete eksempel på korleis Nordhordland skal arbeide for berekraftig utvikling viser vi særleg til kapittel 4,2.

5.4 Storleik Kriterium 4: «Området skal vere tilstrekkeleg stort til å oppfylle biosfæreområdet sine tre funksjoner, dvs. ivareta, utvikle og støtte»

Areal for langsiktig oppfylling av biosfæreområdets tre funksjoner

Området si yttergrense følgjer grensene til kommunane Øygarden, Osterøy og Modalen i sør og aust. Det er teke med ein liten del av Vik kommune for å få med heile Stølsheimen landskapsvernområde. I nord går grensa i Sognefjorden, slik at halve Høyanger, heile Gulen samt Fedje er med. I vest går grensa heilt ut til og med Troll-feltet i Nordsjøen.

Som det går fram av tabellen er totalarealet på 8250 km2. Landarealet er på 3 800 km2 meir enn stort nok til at vi kan oppfylle biosfæreområdets tre funksjoner – ivareta, utvikle og støtte.

Areal Km2 Landareal 3 800 Fjord 850 Opent hav 3 600 Total 8 250

Tabell: Tilgjenge areal for berekraftig ressursutnytting.

54

5.5 Soneinndeling Kriterium 5: «Området skal inkludere desse funksjonane ved hjelp av ei eigna soneinndeling»

I alle biosfæreområde skal det vere ei soneinndeling mellom kjerneområde, buffersoner og utviklingsområde. Meininga med ei slik sonering er å kunne rette dei ulike ivaretakings- og utviklingsprosjekta til ulike soner. Soneringa bør sjåast på som ein form for «forankra fysisk planlegging» og har difor sterk kopling til kommunane si oversiktsplanlegging. Soneringa inneber ikkje nye restriksjonar for lokalsamfunnet.

Kjerneområda er formelt verna område, så som landskapsvernområde eller naturreservat. Til saman er det 450,5 km2 (sjå Vedlegg 1) verna område innanfor regionen, og det tilfredsstillar UNESCO sine krav. Landskapsvernområdet i Stølsheimen (365 km2) og det kommande marine verneområdet i Lurefjorden (47 km2) utgjer dei største verneområda, og det er sannsynleg at desse to områda vert kjerneområde. I tillegg er det mange naturreservat for myr, våtmark, skog og sjøfugl innanfor biosfæreområdet (Jf. Fig. 8 og Vedlegg 1). Det er berre ein del av desse verna områda som vert valt ut til kjerneområde.

Buffersoner skal liggje rundt eller binde saman kjerneområda. I buffersonene byggjer ivaretakings- og utviklingsarbeid på frivillige ordningar i samarbeid med lokalsamfunnet. Eit eksempel på ei buffersone kan vere Lyngheisenteret på Ytre Lygra, dersom naboøya Lurekalven vert eit kjerneområde (fornminne og naturreservat). For kjerneområde med sjøfuglreservat på øyer kan eit sjøareal rundt øya bli ein buffersone.

Utviklingsområda er den ytre sonen som vil vere den dominerande del av biosfæreområdet. Her bur innbyggjarane i lokalsamfunnet og her går ressursutnyttinga i gradvis meir berekraftig form, føre seg.

Fastlegginga av soneringa høyrer ikkje med i forprosjektet. Den oppgåva vert gjennomført ved utforminga av hovudsøknaden. Soneringa skal skje i samarbeid med lokalsamfunnet og offentlege styringsorgan etter at prosjektet har fått status hos den norske UNESCO- kommisjonen som biosfærekandidat.

5.6 Organisering - dialog Kriterium 6: «Organisasjonsstrukturar skal utviklast for å sikre engasjement og deltaking frå lokalsamfunnet, styresmakter og private interessentar om utforminga og drifta av biosfæreområdet»

Arbeidet for god dialog vert sentralt for biosfæreorganisasjonen. Ei viktig oppgåve er å utvikle ein felles arena der ulike interessentar og verksemdsutøvarar kan møtast, diskutere og samarbeide - eit forum for at området skal utvikle seg i ei meir berekraftig retning. Internasjonal erfaring viser at biosfæreorganisasjonane klarer å byggje opp tillit gjennom aktiv kontakt både med politikarar, næringsliv og interesseorganisasjonar. Ved profesjonell leiing har dei mange gonger spilt ei modererande rolle i konfliktsituasjonar kor ulike interesser står mot kvarandre.

55

Utfordringa, som må greiast ut når området er BIOSFÆREOMRÅDET godkjent som biosfærekandidat, er korleis biosfæreorganisasjonen skal virke. På kva nivå skal – EIT FORUM FOR organisasjonen fungere for at arbeidet skal vere eit effektivt instrument for berekraftig utvikling i DIALOG regionen? I tillegg til eit permanent styre og leiing i organisasjonen, vil vi etablere ulike temagrupper for å ivareta særskilte interesser, køyre avgrensa utviklingsprosjekt eller arbeide med ulike spørsmål. Desse gruppene vil vere dynamiske og virke over kortare eller lengre tid. Det kan òg vurderast om det skal opnast for at vi skal lage til ein medlemsorganisasjon – der næring og private kan melde seg inn.

Ulike biosfæreområde har valt ulike organisasjonsmodellar. Vi har så langt ikkje teke stilling til kva som er det beste for Nordhordland.

Eit biosfæreområde skal vere eit forum for dialog! Foto: Kjersti Isdal.

5.7 Forvalting – tema og plandokument Kriterium 7: Det føreslåtte biosfæreområdet skal mellom anna opprette mekanismar for å regulere aktivitet i dei ulike sonene, forvaltingsplan, program for forsking.

Dette avsnittet skal vise til administrative planarbeid. Det å få på plass ein heilskapleg forvaltingsplan for biosfæreområdet er eit sentralt arbeid som høyrer til i hovudsøknaden.

56

6 Nordhordland sitt vidare arbeid fram mot utnemning

Frå det tidspunkt Nordhordlandsregionen får status som biosfærekandidat har vi rekna at det tar 3 år å utvikle og få godkjent ein hovudsøknad. Den vil byggje direkte på det arbeidet som skal skje i kandidatfasen. Stikkord for dette arbeider er: konkretisering av funksjon og aktivitet, kommunikasjon og utvikling av eigartilhøve til prosjektet. Arbeidet skal byggje på eit aktivt samverke mellom alle aktørar.

Dei ytre rammene for Nordhordland Biosfæreområde er skildra i denne søknaden, men det er først når regionen får status som biosfærekandidat, at arbeidet med å utvikle biosfæreområdet sin identitet kan ta til. I denne perioden skal det på plass ein organisasjonsmodell som tar høgde for kva rolle prosjektet skal ha i regionen og det skal utarbeidast aktivitets- og handlingsplanar. I tillegg skal det utviklast temaprosjekt slik at vi får konkret erfaring om kva som vil fungere i ein biosfæresamanheng, og kva som ikkje gjer det. Det vert heilt sentralt å skape lokalt eigar-engasjement til prosjektet og å syte for at nasjonale styresmakter ser verdien av biosfæresatsinga. Aktiv dialog med alle interessentar er difor sentralt.

Vi har peika på at eit biosfæreområde i Nordhordland vil kunne bidra til å:

 Styrke den lokale samarbeidsanden som er utvikla i regionen  Løfte fram alle verdiane i landskapet for å styrke den lokale identiteten og auke attraksjonskrafta til området  Gje buande og besøkande auka høve til natur- og kulturopplevingar  Trekkje til seg relevante forskingsressursar og skape eit kunnskapssentrum for samverknad mellom tradisjonell og vitskapleg kunnskap, mellom teori og praksis  Betre høva for brukarar, entreprenører og grunneigarar til å utvikle økonomiske, økologiske og sosialt berekraftige føretak  Inspirere til innovasjonar, entreprenørskap og ny kunnskap  Fylle dei regionale miljømåla gjennom å skape positive dømer som spreier interesse og engasjement  Utvikle Nordhordland til eit testlandskap for å styrke tilhøvet mellom ivaretaking og utvikling, tettstad og landsbygd, naturverdi og kulturmiljøverdi  Skape ei internasjonal merksemd kring området sine verdiar  Vere eit internasjonal moderne og attraktivt modellområde med stor integritet

Viktige stikkord i arbeidet i eit biosfæreområde er dialog, engasjement, samspel og samhandling mellom styresmakter, næringslivet, befolkninga og forskingsinstitusjonane.

57

6.1 Målsetting for prosjektet i kandidatfasen Målsetting med hovudprosjektet er at Nordhordland (slik det er definert i søknaden) vert etablert som Norge sitt første modellområde for berekraftig utvikling, utnemnd av UNESCO som eit Biosfæreområde.

Delmål:

 Utvikle Biosfæreområdet Nordhordland i pakt med regionen sine føresetnader og dei krav som er stilt frå UNESCO  Byggje opp lokalt eigarskap og entusiasme for prosjektet  Sikre prosjektet sin økonomi  Utvikle ein robust organisasjon og leiing  Byggje ein profesjonell administrativ ramme for arbeidet som gjer det muleg for ein framtidig organisasjon å føre aktiviteten vidare

6.2 Arbeidsoppgåver som biosfærekandidat Denne søknaden skal leverast til den norske MAB-komiteen til vurdering. Vert svaret positivt, får regionen status som Biosfærekandidat. I kandidatfasen vert oppgåvene mange. Vi skal først og fremst konkretisere kva funksjon prosjektet skal ha i regionen og kva aktivitetar som skal prioriterast. Det skal skapast lokal oppslutnad og engasjement om prosjektet og vi må sikre trygge økonomiske rammer.

Under biosfærekandidatfasen vil prosjektleiinga arbeide for at Nordhordland snarast råd vert drive som eit biosfæreområde. Det vil sei at det raskt skal etablerast konkrete prosjekt med aktivitet som skal kunne halde fram inn i det etablerte biosfæreområdet

Utkantfestivalen i Skjerjehamn er eit godt døme på korleis natur og kulturopplevingar skapar aktivitet og utvikling i ein region. Foto: Region Nordhordland.

58

Vidare startar arbeidet med hovudsøknad til UNESCO som skal gi ein oversikt over biosfærekonseptet fullt utvikla. Søknaden skal inkludere ei skildring av landskapet og ei skildring av dei aktivitetar som går føre seg i området, og som fell saman med biosfæreområdet sitt arbeide. Parallelt skal det og avgjerast korleis dei tre funksjonane – ivareta, utvikle og støtte – kan styrkast gjennom ulike prosjekt og aktiviteter.

Den ferdige søknaden vert send til regjeringa. Det er dei som skal godkjenne søknaden og sende den vidare for avgjersle på MAB ICC sin årlege strategikonferanse. Området kan då takast opp i den internasjonale biosfæreområdelista og vere ein del av verdsnettverket med biosfæreområde. Denne prosessen – frå forstudie til utnemning – tar normalt mellom 3-4 år.

Under lister vi oppgåvene under biosfærekandidaturet: (For ei meir detaljert planlegging av arbeidet, sjå kap. 6.7 Framdriftsplan.)

 Etablere ein formålstenleg organisasjon for biosfæreområdet Nordhordland  Utvikle heimeside, infobrev, trykksaker og på andre måtar spreie informasjon om biosfæreområdet Nordhordland  Greie ut behovet for eit biosfærekandidatkontor/biosfæresenter  Fange opp og støtte idear og initiativ med fokus på lokalproduserte varer og besøksopplevingar  Initiere og støtte opp om temagrupper for ulike tiltak som byggjer opp under biosfæreområdet sine satsingsområde  Vidareutvikle konseptet kring demonstrasjonsområdet samt initiere og støtte nye forsøksverksemder og nye prosjekt  Ta initiativ til auka forsking og undervisning innom området gjennom å utvikle samarbeidet med høgskular og universitet  Gjennomføre seminar og workshops  Utvikle ein dialogplattform som på sikt skal vere ein arena for kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom befolkninga, styresmakter, næringslivet og forskingsmiljøa.  Skrive, og på ulike nivå forankre, ein biosfæresøknad til UNESCO  Arbeide fram ei sonering og vidareutvikle arbeidet med temalandskap og temaspørsmål  Greie ut området sine geografiske grenser, og drive biosfæreprosessen vidare i dei tiltenkte ytterområda  Utvikle kontakt med andre biosfæreområde og andre landskapsinitiativ i Norge og internasjonalt

6.3 Biosfærekandidat-kontor I eit biosfæreområde skal det vere eit biosfærekontor og ein robust organisasjon som skal kunne virke når eit biosfæreområde vert godkjent. Biosfærekontoret skal vere navet for biosfæreaktivitetane i området, og fungere som igangsetjar, inspirator og støtte for lokale idear og initiativ. Det skal vere ein nøytral plattform for spørsmål som vedkjem brukarar av naturressursane i landskapet og om berekraftig utvikling. Biosfærekontoret skal og kunne vere ein fagleg ressurs og ein møteplass for ulike disiplinar der ein kan finne gode løysingar på felles utfordringar.

59

Vi har ikkje som mål å etablere eit biosfærekontor frå starten i kandidatfasen. Ambisjonen er i staden at det under kandidaturet vert danna eit biosfærekontor som kan komme i bruk innan utnemninga som biosfæreområde. Dessutan skal behovet / ønsket for å utvikle eit «biosfæresenter» undersøkast. I det vil vi òg sjå på kva for nokre synergiar ein kan få av dette ved å knytte det til andre funksjoner t.d. utstillingar, turistkontor, utdanning, utsal for lokale varer osb.

Frå Matre i Masfjorden. Foto: Kjersti Isdal.

6.4 Biosfærekoordinator Biosfæreområdet skal vere leia av minst ein koordinator som har det overordna ansvaret for at verksemda vert driven etter retningslinene frå UNESCO, samt utifrå dei lokale føresetnadene. Koordinatoren bør ha eit felles og grenseoverskridande oppdrag frå alle inngåande organisasjonar og andre interessegrupper. Under biosfærekandidatfasen er koordinatoren si viktigaste oppgåve å koordinere søknaden til UNESCO, samt å utforme verksemda slik at biosfæreområdet sine tre funksjoner (ivareta – utvikle – støtte) kan strukturerast og styrkast i området.

For å kunne dra nytte av den kompetansen som finst i Nordhordland, skal arbeidet drivast framover av koordinatoren i samarbeid med biosfærekandidat-organisasjonen (sjå under).

6.5 Biosfærekandidat-organisasjon Ein god organisasjonsform for Nordhordland bør vere utforma slik at den breie deltakinga som til no har prega arbeidet kan halde fram. Vi vil leggje vekt på å halde på den lokale oppslutninga medan organisasjonen veks både i omfang og oppgåver. For å syte for dette skal representantar frå kommunane i Nordhordland, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i

60

Hordaland, næringslivet og ulike interessegrupper vere representert i styringsgruppe, arbeidsgruppe og referansegrupper. Det er Nordhordland Utviklingsselskap (NUI) som har hatt det administrative ansvaret for arbeidet i forprosjektfasen. Dette har fungert godt, og vi vil inntil vidare halde fram med ei slik organisering for å sikre kontinuitet både når det gjeld folk og organisasjon. Under vert det presentert eit forslag på organisasjon for biosfærekandidaturet, og ei arbeids-/ansvarsfordeling mellom dei ulike instansane.

Forslag til organisasjon for biosfærekandidaturet med Nordhordland Utviklingsselskap som prosjektleiar:

Styringsgruppe Oppgåver: Strategi - avgjerder kring spørsmål som vedkjem dei overordna aktivitetane for biosfærekandidaten. Styringsgruppa skal ha budsjettansvar, men representantane er ikkje økonomisk ansvarleg for prosjektet. Dette ansvaret ligg direkte hos NUI. Representantar: Ca 8 stk. Ein person frå kvar «del» av samfunns/næringsliv: Kommunane, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, Universitetet i Bergen, næringslivet, miljøorganisasjonar. Møter: Vert innkalla etter behov (ca. 4-5 gonger per år)

Arbeidsgruppe Oppgåver: Samordning av biosfærekandidatarbeidet, samt eit forum for lokal og regional utvikling, samarbeid og kunnskapsutbytte. Handterer viktige spørsmål knytt til kandidaturet, verksemda og ulike prosjekt innan biosfærekandidatområdet. Utarbeider avgjerdsforslag til styringsgruppa.

Representantar: Ca 4 stk. Representantar frå Universitetet i Bergen og Nordhordland Utviklingsselskap. Arbeidet vert samordna av biosfærekoordinatoren. Gruppa vert utvida etter behov og må syte for rett kompetanse. Møter: Kvar veke, eller etter behov

Referansegruppe Oppgåver: Gje innspel og idéar til biosfærearbeidet, og vere gode ambassadørar for eit biosfæreområde i Nordhordland Representantar: Omlag 10-20 personer. Til gruppa vert det knytt nøkkelpersoner med ulik kompetanse og geografisk spreiing. Her bør vere representantar frå fleire lokale organisasjonar

Møter: Omlag 2 gonger per år

6.6 Budsjett Budsjett for Biosfærekandidaten Nordhordland: Dette er eit budsjett som gjeld drift av biosfærekandidaturet, administrasjon og tilsette. Det er ikkje lagt inn prosjektmidlar eller midlar til drift av konkrete biosfæreaktivitetar. Desse må finne eigen finansiering.

61

Kostnader: Haust 2014 2015 2016 2017

Prosjektleiing (100%) 275 000 550 000 550 000 550 000 Fagleg ansvarleg 75 000 150 000 150 000 150 000 Ekstern prosjektmedarbeidar 200 000 400 000 400 000 400 000 Ekstern ekspertise 100 000 100 000 100 000 Møter og seminar 100 000 150 000 150 000 150 000 Informasjonsarbeid 150 000 75 000 50 000 50 000 Søknadsarbeid 50 000 75 000 100 000 100 000 Reiser 50 000 50 000 50 000 50 000 Diverse 30 000 30 000 30 000 30 000

Totale kostnader: 930 000 1 580 000 1 580 000 1 580 000

Inntekter: Haust 2014 2015 2016 2017

Kommunane i regionen 300 000 500 000 500 000 500 000 Universitetet i Bergen 180 000 300 000 300 000 300 000 Offentlig tilskot 150 000 100 000 100 000 100 000 KMD / UNESCO 300 000 500 000 500 000 500 000 Sponsorer 180 000 180 000 180 000

Totale inntekter: 930 000 1 580 000 1 580 000 1 580 000

Nordhordland biosfæreområde skal vere ein god stad å bu! Foto: Kjersti Isdal.

62

6.7 Framdriftsplan Dette er ei grov oversikt over den planlagte framdrifta for prosjektet fram til endeleg godkjenning:

2013 August-november: Prosjektetablering

2014 Januar – april: Arbeid med forprosjektsøknaden om å få status som en Biosfærekandidat. Mars: Prosjektet skal presenterast i samband med ein internasjonal UNESCO-konferanse i Bergen Juni - september: Søknadshandsaming i styringsgruppa, Regionrådet og i kommunestyra. August – desember:  Sende søknaden til den norske UNESCO-kommisjonen.  Starte opp informasjons- og aktivitetsarbeid som skissert tidlegare i søknaden.  Opprette ein eller nokre få temagrupper  Starte planlegging av dei første biosfæreaktivitetane

2015 Vår:  Opprette temagrupper på alle hovudområda.  Etablere minst 3 konkrete prosjekt.  Starte arbeid mot skuleverket. Haust:  Ha frå 5 til 10 løypande biosfæreaktivitetar – av desse skal minst to vere i samarbeid med UiB.  Første biosfærekonferansen/marknaden. Eit viktig arbeid dette året er produksjon av hovudsøknaden. Universitetet sin representant vil fungere som redaktør. Forskingsadministrativ avdeling ved UiB gjennomfører kartlegging av forskingsinitiativ ved alle fakulteta. Ei rekke fagfolk, politikarar, kommunetilsette, næringsliv og befolkninga elles i Nordhordland vil gje bidrag. Kartverk som er tilpassa biosfæreområdet sine behov vert utvikla. Skisserte arbeidsgrupper set ulike tema og prosjekt på dagsorden i «biosfærisk ande».

2016 Vidareføring av eksisterande aktivitetar, og evaluering av desse. Etablering av 5 til 10 nye aktivitetar. Ferdig utvikla opplegg for skuleverket. Søknadsproduksjonen vert avslutta i juni. September: Søknad klar til handsaming i alle kommunestyra, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen, fram mot endeleg innsending til UNESCO-kommisjonen og til regjeringa.

63

2017 30. september: Endeleg søknad vert sendt frå den norske regjering til UNESCO, Paris.

2018 Juni: UNESCO utnemner Nordhordland som UNESCO Biosfæreområde. August: Formell opning av det nye biosfæreområdet i Nordhordland.

64

Vedlegg 1

Oversikt over naturvernområder i biosfæreområdet Kommune Landskapsvern Sjøfugl Myr Våtmark Edelløv- Skogvern Barlind Fredet tre Marint vern SUM skog (under arbeid) (daa) Øygarden 5 443,6 1 1 052,3 1 495,9 Fedje 1 832,8 3 940,8 1 773,6 Askøy 1 368,4 2 4 399,6 4 768,0 Meland 0,0 Radøy 3 523,1 523,1 Austrheim 4 466,7 466,7 Lindås 6 501,2 1 79,8 1 457,5 1 72,7 1 723,4 2 Ask, eik 1 834,6 Osterøy 1 2 445,4 1 Hagtorn 2 445,4 Modalen 3 716,0 2 1 058,7 1 Barlind 4 774,7 Masfjorden 3 517,8 517,8 Gulen 5 2 204,3 1 1 492,1 1 6 238,5 9 934,9 Høyanger 1 374 931,7 374 931,7 Lurefjorden 1 47 000,0 47 000,0 SUM 2 375 764,5 30 5 965,9 3 4 017,3 5 12 147,9 1 72,7 1 4 439,4 2 1 058,7 4 1 47 000,0 450 466,4

Nordhordland Utviklingsselskap IKS 2014

66

SAKSPAPIR

Saksnr Utval Type Dato

084/14 Formannskapet PS 12.11.2014

Saksbehandlar ArkivsakID Kristin Ruud Myking 14/644

Temaplan - Trafikksikringsplan

I samband med utarbeiding av trafikksikringsplanen vert det vald ei politisk referansegruppe som får …. medlemmer og desse vert valde: …….. .»

Saksopplysningar: Bakgrunn

Arbeid med temaplan for trafikksikring har starta opp.

Rådmannen viser til drøfting i formannskapet i møtet 18. juni d.å. der det blei peikt på at ein ønskjer meir politisk deltaking i strategiske prosessar og overordna styring.

Vurdering

Rådmannen viser til tidligare drøfting og foreslår at formannskapet oppnemner medlemmer til referansegruppe. Referansegruppa skal være eit forum for dialog mellom politikarar og administrasjon i arbeidet med trafikksikringsplanen. Referansegruppa vil gjennomføre møte etter behov. Gruppa vil ikkje ha vedtaksmynde, og saker vil handsamast politisk på vanleg måte.

Folkehelse Miljø Økonomi

Konklusjon