ØF-Rapport Nr.: 02/2005

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ØF-Rapport Nr.: 02/2005 ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige. Sammendrag: Norsk Emneord: Kommuneinndeling Hordaland samfunnsbygging lokaldemokrati kommunale tenester inntektssystem Key words: Dato: Februar 2005 Antall sider: 240 Pris: 350 Utgiver: Østlandsforskning Postboks 1066 Skurva N-2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: [email protected] http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. Forord Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Denne utgreiinga er ein del av prosjektet Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, som Kommunenes Sentralforbund (KS) i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, tok initiativet til hausten 2003. Kvart fylke har etablert prosjektgrupper som har hatt ansvaret for å sikre framdrift i sitt fylke. I Hordaland er prosjektgruppa satt saman av : • Leiar: Magne Rommetveit - ordførar i Stord (DNA) • Nestleiar: Olav Steinar Namtvedt - ordførar i Radøy (Sp) • Solbjørg Åmdal Sandvik - ordførar i Meland (H) • Odd Henry Dale - rådmann i Sveio • Svien Alsaker - Fylkesmann i Hordaland Vara-medlemmer : • Marit Aksen Aase - ordførar i Samnanger (Krf) • Ole Thorbjørn Holmedal - Formannskapsmedlem i Kvinnherad (Frp) • Albrigt Sangolt - ordførar i Sund (H) • Johan Synnevaag - assisterande fylkesmann Prosjektsekretariat: • Prosjektleiar Nurket Klem - KS • Ingvild Hjelmtveit - rådgjevar, Fylkesmannen i Hordaland Nurket Klem er prosjektleiar og har vore Østlandsforskning sin kontaktperson gjennom utgreiingsarbeidet. Østlandsforskning har hatt eitt møte med prosjektgruppa i tilegg til eit oppstartmøte med prosjektleiinga i KS for å avklare problemstillingar og tema for utgreiinga. Utgreiinga er laga i perioden 15. november 2004 til 15. februar 2005. Rapporten er skriven av Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn og Gro Marit Grimsrud. Sistnemnte har vore prosjektleiar. Vi takkar alle dei som rundt om i kommunane har hjelp oss å få oversikt over interkommunalt samarbeid og anna verksemd i kommunane. Vi takker og prosjektgruppa for eit interessant oppdrag. Til slutt vil vi understreke at Østlandsforskning aleine står ansvarleg for innhald og konklusjonar i denne rapporten. Lillehammer, februar 2005 Ståle Størdal Gro Marit Grimsrud forskingsleiar prosjektleiar Innhald Samandrag........................................................................................................................................ 7 1 Innleiing................................................................................................................................. 11 1.1 Bakgrunn og problemstillingar........................................................................................ 11 1.2 Dette er eit skrivebordsarbeid.......................................................................................... 12 1.3 Det territorielle perspektivet............................................................................................ 13 1.4 Kva er ein robust kommune?........................................................................................... 15 1.5 Robuste samfunn og funksjonelle regionar ..................................................................... 16 1.6 Inndelingshistorie i Hordaland. ....................................................................................... 21 2 Bakteppe - sentrale rammer og utviklingstrekk..................................................................... 25 2.1 ”Framtidens kommuner” ................................................................................................. 25 2.2 Oppgåvefordelinga .......................................................................................................... 25 2.3 Regionnivået....................................................................................................................27 2.4 Det kommunale sjølvstyret.............................................................................................. 28 2.5 Finansieringa av kommunane.......................................................................................... 29 2.6 Drifta av kommunane ...................................................................................................... 30 3 Territorielle forhold............................................................................................................... 33 3.1 Busetnad og senterstruktur .............................................................................................. 33 3.1.1 I fleirtalet av kommunane bur meir enn halvparten spreidd..................................... 33 3.1.2 Byer og tettstader konstituerar robuste regionar....................................................... 35 3.1.3 Tettstader og senterfunksjonar ................................................................................. 36 3.1.4 Kor handlar folk?...................................................................................................... 38 3.2 Demografiske tilhøve....................................................................................................... 40 3.2.1 Folketalsutviklinga i grove trekk.............................................................................. 40 3.2.2 Fødselsoverskott og netto innflytting ....................................................................... 42 3.2.3 Mange barn og mange gamle gir stor forsørgingsbyrde........................................... 42 3.2.4 Demografisk robuste kommunar .............................................................................. 48 3.2.5 Kan endra kommunestruktur gjere kommunane meir demografisk robuste?........... 49 3.2.6 Bergen si rolle som magnet og oppdemmingssenter................................................ 50 3.2.7 Bergen trekkjer til seg mange med høg utdanning................................................... 51 3.2.8 Kor sterke er regionsentra?....................................................................................... 53 3.2.9 Vil større einingar gjerde det lettare å rekruttere innbyggjarar?............................... 56 3.2.10 Internflytting. ....................................................................................................... 58 3.3 Regionforstørring............................................................................................................. 59 3.4 Identitet og tilhøre ........................................................................................................... 62 3.4.1 Sams identitet kan byggjast - men det kan ta lang tid .............................................. 63 3.4.2 Indikatorar for tilhøre ............................................................................................... 64 3.5 Sysselsetting og arbeidsplassar............................................................................................ 68 3.5.1 Arbeidsplassane........................................................................................................ 68 3.5.2 Arbeidsløyse............................................................................................................. 72 3.5.3 Inntektsnivå. ............................................................................................................. 72 3.5.4 Næringsstruktur.......................................................................................................
Recommended publications
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren.
    [Show full text]
  • Alver- Straumen
    Alver- TURKORT straumen Alverstraumen Kvamsvågen Kvernsteinen Foto: BOF Alverstraumen, 3 t 15 km Turen fra Flatøy og inn Alverstraumen er variert med historie frå nær fortid, som mellom anna dei mange dampskipskaiane. Straumen har roleg sjø og ei kort fjordkryssing. Om det er mykje straum vert det òg ei utfordring i det spanande Alversundet. Padle gjerne innom friluftslivsområda Kvamsvågen og Geitholmen, her er det høve for telt og rast. Offentlig parkering ovanfor kaien. Det er bussforbin- ⁄ æ delse til Litlebergen. Gradering kajakk, Classification kayak, Schwierigkeitsgrad kajaks Lett Middels Krevjande Ekspert Easy Average Challenging Expert Leicht Mittel Anspruchsvoll Experte Symbola viser kor krevjande turene er. Sorte symbol på kvit bunn er generelle, dvs. ikkje graderte. Meir info om gradering på merkehandboka.no. Ved ulykker ring 112 eller 113 • Call 112 or 113 in emergency situations • Bei Notfällen 112 oder 113 anrufen Espeland Radsunde Sletta 161 Årsholmen 150 Håland 157 Hjelm- Vettås Kvamsfjellet Rimmo t Grense friluftslivsområder / outdoor areas 150 Kvamsvåg Grense naturvernområde / conservation areas 53 Grense artsfredning / species conservation Sjøfuglreservat / seabird conservation area Tveit- 94 Friluftslivsområde / outdoor area Fjellsenda 120 Kvamsvågen Utsettingssted for kajakk / launching kayak øyna Soltveit Parkering / parking 80 Gradering kajakk / grading kayak 59 Erstad Gradering kano / grading canoe 224 Alverstraumen Kystledhytte / ubetjent hytte / unattended cabin 163 Kystlednaust57 / unattended boathouse Geitholmen
    [Show full text]
  • Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
    Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol­ Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ­ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con­ far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta­ Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur­ journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim.
    [Show full text]
  • Bergen and the Region Rø Æ Lærdalstunnelen – and for Details of Opening Hours, Addresses Etc
    Krokane 5 Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova E39 Svanøybukt 611 5 55 Førde 604 609 Dale Moskog 13 Norwegian Glacier Museum Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet 55 t n s 13 e u d Hafslo 611 r L Urnes jo f Bulandet s Stave church Fure d 607 57 Solvorn Ornes m rla jæ F Sogndal Salbu Høyanger Dragsvik Vadheim Hella Gåsvær Leikanger 5 Nordeide Balestrand Mann- 55 Kaupanger heller Måren E16 13 Road number Sula Krakhella E39 DEN 55 Vangsnes 606 Rysjedal FJOR Tunnel Fodnes Ytrøy Lavik GNE SO Railway 607 Ortnevik Daløy Frønningen Lærdal Rutledal Ferry Vik Hardbakke Finden Oppedal Tønjum Utvær Express boat A u r l Nåra 010 20km a Sollibotn Brekke n d Flolid n s e f Eivindvik ®Adachi Map, 3DD AS rd jo See Bergen Guide 2017 for more information about what is included in the Bergen Card fjo rd Steinsland y en Bergen and the region rø æ Lærdalstunnelen – and for details of opening hours, addresses etc. Please note that some museums/ N 570 Vikafjell Undredal SAVE MONEY WITH THE BERGEN CARD... sights have reduced opening hours or are closed during the off season. Mjømna STØLSHEIMEN Styvi E16 Gudvangen Skipavik Matre Stalheim Aurland 13 Hotel Flåmsbana - the Flåm Railway Øvstebø Discount > price Discount > price Sløvåg Stalheim FLÅM Mo n Duesund ale 50 Fedje Sævrøy Leirvåg Mod WHERE TO USE THE BERGEN CARD See page adults/children Ordinary price WHERE TO USE THE BERGEN CARD See page adults/children Ordinary price Nesheim Masfjordnes E39 Vinje Vatnahalsen Oppheim Høyfjellshotell To Oslo with the Bergen Card adults/children with the Bergen Card adults/children Austrheim 57 569 Lindås Myrdal MUSEUMS / SIGHTS NOK NOK ENTERTAINMENT NOK NOK E16 Alvøen Manor 58 free 80/0 Lunch Concerts in Troldsalen (Troldhaugen) 55 Bergen Aquarium - 1.3.-31.10.
    [Show full text]
  • Naturressurskartlegging I Kommunene Sund, Fjell Og Øygarden
    Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag Rapport nr. 93, november 1993. Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. Geir Helge Johnsen og Annie Bjørklund Rapport nr. 93, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Naturressurskartlegging i kommunene Sund, Fjell og Øygarden: Miljøkvalitet i vassdrag. FORFATTERE: Dr.philos. Geir Helge Johnsen og cand.scient. Annie Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Sund, Fjell og Øygarden kommuner. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 15.juni 1993 August - oktober 1993 3.november 1993 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 93 75 ISBN 82-7658-013-0 RAPPORT SAMMENDRAG: Foreliggende informasjon vedrørende miljøkvalitet i vassdragene er sammenstilt og vurdert med hensyn på brukskvalitet. Opplysningene er hentet fra mange kilder, men det meste av vannkvalitetsinformasjonen er fra de rutinemessige drikkevannsundersøkelsene. Regionen er rik på småvassdrag, men forsuringen truer en lang rekke av fiskebestandene,- med unntak av vannkilder der det ennå finnes bufferkapasitet igjen. Enkelte brukeres "monopolisering" av hele vassdrag skaper også problem, ved at demninger eller andre stengsler hindrer annen utnyttelse av ressursene. Drikkevannskvaliteten i regionen er i utgangspunktet heller ikke god. Vannet fra de aller fleste råvannskildene bør alkaliseres, men særlig problematisk er det høye innholdet av humusstoffer. Dette medfører problemer av estetisk karakter, og skaper til dels betydelige problemer for de vanligste desinfiseringsmetodene.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Bergencard-2019-Folder.Pdf
    OFFICIAL CITY CARD FOR BERGEN AND THE REGION 2019 ADVANTAGES Free: Discounts: • Scheduled bus, boat and • On a variety of cultural BERGEN Bergen Light Rail in the and sightseeing attractions city and the region (Skyss), • At restaurants, on parking see map and Bergen Airport • Admission to most Express Coach museums and attractions CARD Prices 2019 24-HOUR 48-HOUR 72-HOUR CARD CARD CARD Buy the Bergen card here Sights Adults NOK 280 NOK 360 NOK 430 Students/Senior citizens* NOK 224 NOK 288 NOK 344 • The Tourist Information in Bergen Children (3-15 year) NOK 100 NOK 130 NOK 160 • Online: visitBergen.com/Bergenskortet • Bergen Airport Flesland: Deli de Luca * Senior citizens over the age of 67 must present ID as valid documentation. Mount Fløyen • Campsites: most campsites in Bergen Other points of sale: Museums • Comfort Hotel Bergen Airport The Bergen Card – all year • Fjord Line: MS Bergenfjord / MS Stavangerfjord • Klosterhagen Hotel The practical and reasonable way to explore • Montana Vandrerhjem Bergen, City of Culture. • Panorama Hotell & Resort Restaurants • Quality Hotel Edvard Grieg With the Bergen Card in your pocket, you travel free on • Radisson Blu Royal Hotel Bergen Light Rail and buses in the city and the region. • Solstrand Hotel & Bad You get free or discounted admission to museums and • Statsraad Lehmkuhl USE OF THE CARD attractions, as well as many cultural events, various • Thon Hotel Bergen Airport For the Bergen Card to be valid, Transport sightseeing tours, restaurants and parking. For more information about the advantages of the the sales outlet must enter an Bergen Card, see visitBergen.com/BergenCard Start the day with one of our sightseeing tours that expiration date and time on the give you an introduction to what Bergen has to offer.
    [Show full text]
  • Diel Vertical Migration and Feeding Pattern of M. Muelleri in Masfjorden in Late Autumn
    Diel vertical migration and feeding pattern of M. muelleri in Masfjorden in late autumn By Jantra Srisomwong Master thesis Department of Biology University of Bergen 2009 Acknowledgement First, I would like to thank my supervisor Dr.Rune Rosland for his help, advice and kind understanding with his generous smile. He always there to discuss, answer my questions and repeat explaining my doubts again and again with his patience. Without his effort and useful suggestions, I could not have completed my dissertation. A special thank goes to my co-supervisor Arved Staby who is most responsible for teaching and helping me analyse data in laboratory. He also provided me all useful and necessary information and helped me think through my problems. He is always there for me to meet and talk and answer my confused questions with his good temper. Always thank for his understanding and considerate encouragement. Beside my supervisors, I would like to thank my friend Sara Narkkhum for having confidence in me, for emotionally support, for delicious dishes and most of all for sharing fun and joyful moments. Another special thank goes to Heine Haugen who introduced me the most invaluable experiences and memorable moments in life apart from my study. Always thank to both of them for making my day when I stay in this beautiful city, Bergen. Many thanks also go to international friends of Joint Erasmus Mundus in Water and Coastal management program in Cadiz, Spain. I would also like to thank my colleagues at Kasertsart University who always cheer me up. I would like to thank the European Union for the award of Erasmus Mundus scholarship and for giving me chance to earn more knowledge and experiences and discover other parts of the world.
    [Show full text]
  • Høyringsbrev Planprogram.Pdf
    Nordhordland Utviklingsselskap IKS Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Vaksdal Til vedlagte høyringsliste Knarvik, 26. februar 2021 Planprogram for Interkommunal plan for sjøområda i Nordhordland – offentleg ettersyn - innspel til arealbruk for sjøområda Det Interkommunale planutvalet gjorde følgjande vedtak i møte 26.02.2021 i sak 03/21: «Det interkommunale planutvalet for sjøareal i Nordhordland vedtek at framlegg til planprogram for «Interkommunal plan for sjøareal i Nordhordland» vert lagt ut til offentleg ettersyn. Vedtaket har heimel i plan og bygningslova §11-1 og §11-13.» Kopi av sak 03/21 er lagt ved. Det er to ting som vert etterspurt i denne høyringa: • Innspel og kommentarar til sjølve planprogrammet • Innspel til planinnhald/arealbruken Kva saka gjeld Kommunane Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal har i fellesskap starta prosessen med å utarbeide ein interkommunal plan for sjøareala i kommunane. Det er mange interesser knytt til kystsona og sjøareala. Aukande konkurranse og interessekonfliktar kan gjere sjøareala utfordrande å forvalte. Kommunen har mynde over arealbruken i sjøområda etter plan- og bygningslova, og ansvar for å skape føreseielege rammer. Til dette trenger kommunen eit godt styringsverktøy. Interkommunal plan for sjøareal er ein plan på kommuneplannivå, jamfør kap. 9 i plan- og bygningslova (pbl). Det skal fastsettast juridisk bindande arealbruk med føresegn og retningslinjer. Den interkommunale planen skal presenterast samla, men kvar kommune skal gjennomføre planprosess for sitt sjøareal som om det var sin eigen plan. Dette planarbeidet for sjøareala skal gjerast slik at det vert ein naturleg del av ein samla arealdel av kommuneplanen (KPA) for kvar av kommunane som deltek.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Skuringsstriper Og Isbevegelse for Hordaland
    Skuringsstriper og isbevegelse for Hordaland Av Tone Herfindal Sæle Masteroppgave i geovitenskap – kvartærgeologi og paleoklima Institutt for geovitenskap Universitetet i Bergen Juni 2017 Sammendrag Hovedmålet med denne masteroppgaven er å studere isdynamikken på Vestlandet under siste istid og isavsmeltingsperiode ved å bruke skuringsstriper som retningsindikator. Dette vil forbedre forståelsen av siste istid og kan også være nyttig for studier av moderne breer som er i tilbaketrekking. Isbevegelsen i Hordaland er tidligere studert av flere forfattere, men detaljer som innebærer endringer i bevegelsesmønsteret er lite kjent. I dette masterprosjektet er det sammenstilt 2400 skuringsstriper fra Hordaland som både er publiserte-, upubliserte-, og egne feltdata. Alle data er samlet i en GIS database som er digitalt tilgjengelig og åpent for alle, slik at stripene lettere kan benyttes i videre studier (Vedlegg, shape fil). Databasen inneholder stripenes lokalitet med høyde over havet, orientering, relative alder og hvem som har samlet inn stripene. Stripene er så analysert med hensyn til fordeling, retning, høyde over havet, berggrunn og overdekket før de er presentert i en serie med kart fra forskjellige perioder som viser tolkning av skuringsretningene. Skuringsbildet er analysert med henblikk på å kartlegge mønstre i isbevegelse og isavsmeltingen i området. For perioden etter yngre dryas (YD, 12 700- 11 500 år siden) er det i tillegg benyttet isrand-deltaer datert med et strandlinjediagram til hjelp for rekonstruksjon av isavsmeltingen. Skuringene er dertil brukt i et forsøk på å kartlegge hvor det dannes kalvingsbukter og hvordan isen har beveget seg ned i dype fjorder som er orientert på tvers av isens bevegelsesretning. Observasjonene viser at skuringsmønsteret utenfor YD grensen kan deles i 4 strømningssett.
    [Show full text]