UTREDNING DN-utredning 1-2013 Redningsaksjonen for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning 1-2013 EKSTRAKT: ABSTRACT: Med utgangspunkt i en omfattende doku- A rescue operation in the years 2010-2020 Utgiver: mentasjon av bestandssituasjon, trussel- has been initiated to reestablish the Vosso Direktoratet for naturforvaltning faktorer og tiltak er det i tiårsperioden salmon stock, representing possibly the 2010-2020 iverksatt en redningsaksjon largest sized Atlantic salmon in the world. Dato: Mars 2013 for Vossolaksen - verdens kanskje største After a population collapse in the late 1980s atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd and a subsequent high proportion of farmed Antall sider: 224 på slutten av 1980-tallet, og etterfølgende escaped salmon in the river, the Vosso høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var salmon was on the verge of extinction. Emneord: bestanden nær ved å bli utryddet. Heldig- Fortunately, the original stock was secured Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak vis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt in the national gene bank. The ongoing Keywords: vare på i den nasjonale genbanken. Red- rescue operation is based on a large-scale Atlantic salmon, stock status, restoration ningsaksjonen er basert på en storstilt cultivation program releasing eggs, fry and tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra smolts from the gene bank. The results show Bestilling: genbanken. Resultatene viser at storskala high survival of cultivated smolts that have Direktoratet for naturforvaltning, slep av smolt som gjennomføres i femårs- been towed in a perforated tank ca 100 km postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim perioden 2009-2013, vil gi fem til seks out through the fjords and released at the Telefon: 73 58 05 00 år med store gytebestander fra og med coast. These large-scale smolt releases are Telefaks: 73 58 05 01 sesongen 2011. Så langt har dette resultert planned for the 2009-2013 period and have www.dirnat.no/publikasjoner i store tilbakevandringer i både 2011 og so far produced high numbers of returning 2012. Mye gytelaks gir økt naturlig produk- spawners in 2011 and 2012 and accord- Refereres som: sjon av yngel og smolt. Når smoltslepene ingly, high annual numbers of spawners Barlaup, Bjørn T. (redaktør). opphører i 2013 er målet at den naturlig are expected in the 2011-2016 period. The Redningsaksjonen for Vossolaksen produserte smolten skal overleve utvan- increase in the spawning stock will boost DN-utredning 1-2013 dringen gjennom fjordsystemet og sikre natural smolt production. However, in order gytebestanden de påfølgende år. Resultat- to restore a self-reproducing population the ISBN (Trykt): 978-82-8284-085-9 ene peker på flere menneskeskapte trusler impacts from several human activities must ISBN (PDF): 978-82-8284-086-6 som er aktive, og det har vært spesiell fokus be kept on stable and sustainable levels. ISSN (Trykt): 0804-1504 på lakselus og rømt oppdrettslaks. Disse The impacts that have raised the largest ISSN (PDF): 1891-4616 truslene må stabiliseres på bærekraftige concerns are increased exposure to sea lice nivå for at redningsaksjonen skal lykkes. and escaped farmed salmon originating Layout: Guri Jermstad AS Begge disse truslene kan håndteres gjen- from fish farms. Both management and fish nom koordinerte tiltak fra myndigheter og farmers have ongoing coordinated efforts Trykk: Skipnes AS oppdrettsnæring. I tillegg må det avklares to address these challenges. In addition, i hvor stor grad giftig aluminium i brakk- there is ongoing research on toxic aluminum Foto forside: vannsområdene påvirker bestanden. Den appearing in the brackish waters in the inner Storlaks tatt i fjordområdene utenfor omfattende innsatsen i Vossoprosjektet parts of the fjords and how this may impact Vosso. Ukjent fotograf er basert på et aktivt samarbeid mellom the survival of migrating smolts. The broad forvaltning, forskning, næringsinteresser and committed effort of the rescue ope- og lokale krefter. Dette brede samar beidet, ration and its current status suggest that it sammen med status for prosjektet, gjør at is now realistic to restore the Vosso salmon muligheten for å reetablere bestanden population. vurderes som gode. Storlaksstammen i Vosso er en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Om en lykkes med redningsaksjonen vil det gi store framtidige muligheter for nærings- utvikling og naturopplevelser. 2 arbeidet med gjennomføring av koordinerte tiltak Forord og at det gjennomføres en evaluering for å videre- utvikle og optimalisere tiltakene. Forutsetningen for Redningsaksjonen for Vossolaksen har som hovedmål å lykkes med en redningsaksjon for Vossolaksen er å reetablere stammen av Vossolaks til opprinnelig at mange bidrar. Det brede samarbeidet mellom nivå, og sørge for at den klarer seg selv og danner forvaltning, næringsaktører og forskning som er grunnlag for et fiske, til beste for lokalsamfunnet og etablert i prosjektperioden er et godt utgangspunkt allmennheten. De viktigste tiltakene er storstilt pro- for å lykkes i det videre arbeidet med å gjenopp- duksjon og tilbakeføring av rogn av ekte Vossolaks bygge laksestammen. fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin levende genbank, og arbeidet for å kontrollere de viktigste Storlaksstammen i Vossovassdraget ble kraftig redu- trusselfaktorene for laksen. Redningsaksjonen er sert på slutten av 1980-tallet. DN har brukt store styrt av den statlige fiskeforskningen, ved DN og ressurser på undersøkelser og tiltak i nesten 20 år. fylkesmannen i Hordaland. Tiltakene som settes i Med de store offentlige bidragene som har blitt verk diskuteres i Tiltaksutvalget, som drives av Voss bevilget til arbeidet for å redde Vossolaksen, skal kommune og er satt sammen av alle parter som har et eventuelt fremtidig fiske etter laks i vassdraget interesse av eller er knyttet til Vossolaksen. Forsk- tilgodeses allmenheten. ningen koordineres av Uni Research, Universitetet Allerede først på 1990-tallet satte DN i gang under- i Bergen. Redningsaksjonen som er organisert som søkelser bl. a. for å utrede effekter av sur nedbør på et prosjekt for perioden 2010 til 2020 viderefører Vossolaksen. Etter innkryssing av rømt oppdrettslaks arbeidet med å få tilbake Vossolaksen som startet i elva gjennom mange år, ble det dokumentert gene- med forskning og tiltak allerede på første halvdel tiske endringer hos laksen som levde i vassdraget. av 1990 tallet. Dette førte til at Vossolaksen i redningsaksjonen er Utredingen sammenstiller resultatene av iverksatte forvaltet som utryddet i naturen. En sentral del av tiltak for å tilbakeføre den opprinnelige Vossolaksen tiltaksstrategien for å gjenoppbygge Vossolaksen fra levende genbank og for å bedre livsforholdene blir derfor basert på den opprinnelige stammen, som i elv og fjordområder. Resultatene fra overvåkning er tatt vare på i DN sin levende genbank. Materialet og forskning de siste fire årene har gitt ny kunnskap av Vossolaks i levende genbank har begrenset leve- om Vossolaksen og dens livsmiljø i ferskvann, brakk- tid og rogn må tilbakeføres til vassdraget så raskt vann, og fjorder. Denne kunnskapen er en sentral som mulig etter at miljøforholdene i leveområdet del av redningsaksjonen og et viktig grunnlag for til laksen er akseptable. Tilbakeføring av Vossolaks- å vurdere behov for endringer i prosjektet. Sentralt rogn fra genbank til Vosso der Voss klekkeri gjør et her er videreutvikling og evaluering av tiltak. viktig arbeid, er derfor en av hovedaktivitetene i redningsaksjonen. Trusselsfaktorene lakselus, rømt oppdrettslaks og giftig aluminium i brakkvannsområdene har hatt Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på spesiell fokus med hensyn til kunnskapsoppbygging de gjenværende stammene av Atlantisk laks, og og tiltak de siste årene. I tillegg har vi i samarbeid Vossolaksen er blant de mest særegne laksestam- med Vossolauget oppskalert smoltproduksjonen av mer med sitt langesjøopphold og store størrelse. opprinnelig Vossolaks fra levende genbank i en fem- Storlaksstammen i Vosso er derfor en unik biologisk årsperiode, for raskt å bygge opp en stor bestand ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. av gytefisk som grunnlag for en stor naturlig smolt- Den utgjør også en stor kulturell verdi, potensial for produksjon i vassdraget. Det er gledelig at en har fiskebasert friluftsliv, verdiskaping i regionen og er lykkes med å øke innsiget av Vossolaks betydelig en indikator på intakt storslått norsk vassdragsnatur. de siste to årene. Gytelaksen kommer hovedsakelig Vosso har fått status som nasjonalt laksevassdrag, fra det store antallet laksesmolt som er slept ut noe som skal gi Vossolaksen ekstra vern. fjordene for å redusere dødeligheten under vand- Roy M. Langåker er kontaktperson for prosjektet ringen til beiteområdene i havet. For å unngå at i DN. Vi vil med dette takke alle som har bidratt i oppnådde resultat for Vossolaksen skal gå tapt, må rapporten og i arbeidet med å redde Vossolaksen. angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdrettslaks i elva stabiliseres på et bære- Trondheim, desember 2012 kraftig nivå. På bakgrunn av dette er Vossolaksens framtid fortsatt avhengig av at fiskeoppdretts- Yngve Svarte næringen og forvaltningsmyndigheter prioriterer direktør, avdeling for artsforvaltning 3 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her er det Helge Furnes som viser fram