Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778 Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4 Extended summary ..............................................................................................................................................7 Chapter 1 ............................................................................................................................................................ 18 Composition of piscivorous fish communities in three estuaries in the Osterfjordsystem during the salmon smolt run. .............................................................................................................................................. 18 Chapter 2 ............................................................................................................................................................ 33 Estuarine migration speed and mortality estimates of Atlantic salmon smolt from the Vosso river based on acoustic transmitters and multiple recaptures in large trap nets. ......................................... 33 Chapter 3 ............................................................................................................................................................ 53 Estuarine habitat use of brown trout (Salmo trutta) and its potential overlap with and predation on Atlantic salmon smolt. ...................................................................................................................................... 53 Chapter 4 ............................................................................................................................................................ 66 Acoustic investigations on smolt migration dynamics in the Bolstadfjord ............................................ 66 Chapter 5 ............................................................................................................................................................ 89 Characteristics of the sprat and sea trout stocks in Osterfjorden from 1960 to present .................... 89 4 Abstract In English: The goal of the current project was to examine the migration, survival and predation of wild and cultivated smolt from the Vosso system and to evaluate whether predation from sea trout in the Vosso estuary is a bottleneck that hinders the restoration of the Vosso salmon. Our study suggests that survival of cultivated smolt through the estuary of Vosso is low (< 20 %) and may potentially be dependent on smolt migration speed through the complex fjord system. The current trout population in the Vosso system seems to be at historically low levels and it is most likely the reason for the relatively low catches of trout observed within Bolstadfjorden. The results indicate that trout aggregate in areas where acoustically tagged smolt disappear which suggests that predation from trout can partly explain the mortality of smolt through the estuary. However, tag losses related to these aggregations are not particularly high compared to estimates from other studies. In conclusion, it is not apparent from the results in this study that predation from trout in Bolstadfjorden alone can explain the low recruitment of salmon to the Vosso system. The release of cultivated smolt in the river yields very low returns due to fact that few fish are able to navigate through the estuary. Moreover, we cannot conclusively answer to what degree this applies to the wild smolt, however there are indications that navigation and survival of wild fish are higher than cultivated fish. Our results also suggest that the output of wild salmon smolt from the Vosso river is low compared to the estimated potential for smolt production and is an important subject that requires further evaluation in order to increase our understanding of what is needed to re-establish and sustain a viable salmon stock in the Vosso system. 5 In Norwegian: Hovedmålet med prosjektet var å studere vandringen, overlevelsen og predasjon på vill og kultivert laksesmolt fra Vossovassdraget og evaluere om predasjon fra sjøørret i Bolstadfjorden er en flaskehals som hindrer reetableringen av vill laks til vassdraget. Overlevelsen av kultivert og merket smolt gjennom Bolstadfjorden og forbi Stamnes var lav (< 20 %), og er sannsynligvis koblet til at laksesmolten har en lang oppholdstid i estuariet. Sjøørret bestanden i Vossovassdraget virker til å være i dårlig forfatning sett i forhold til historiske fangster. Dette kan være en av årsakene til at fangstene av sjøørret i Bolstadfjorden var lave. Samtidig viser merkeforsøk på sjøørret og laksesmolt at en del av de merkede laksesmoltene forsvinner i de områdene sjøørreten samler seg i Bolstadfjorden. Det er derimot ikke noen oppsiktsvekkende høy estimert dødelighet knyttet til disse aggregeringene i Bolstadfjorden sammenlignet med dødelighets estimater fra andre estuarier. Vi konkluderer med at det ikke virker til at den nåværende predasjonen fra sjøørret i Bolstadfjorden hindrer en reetablering av vossolaksen. Det er derimot åpenbart en lav overlevelse gjennom estuariet av grupper av kultivert smolt som blir sluppet i vassdraget. Vi har ikke resultater som med sikkerhet kan si hvor overførbart dette er for villfisk. Resultatene våre indikerer derimot at overlevelsen til villfisk gjennom estuariet er høyere enn kultivert fisk. Estimater for hvor mye vill smolt som vandrer ut av vassdraget var betydelig lavere enn det forventede potensiale for smoltproduksjons i Vossovassdraget, og dette misforholdet bør undersøkes nærmere. 6 biological, cultural and economic value Extended summary of the Vosso salmon, the Norwegian Directorate for Nature Management The population collapse of the Vosso initiated an interdisciplinary project in salmon and threats to the stock 2000 called the ‘Vosso project’ to identify threats and implement a long-term plan The Vosso salmon is one of Norway’s for the restoration of a sustainable run of most best-known runs of salmon because Vosso salmon. of the huge size the fish attain. Its lifecycle is distinguished by the long Over the next decade, several man- ocean residence of a high percentage of induced impacts and threats were the run, resulting in the large average identified; water regulation for size of returning spawners (10-11 kg). hydropower purposes (including flow The salmon stock in the Vosso River adjustments and temperature changes), system collapsed at the end of the 1980s. habitat degradation, acidification The cause of the population decline was causing aluminum to accumulate on fish not identified, but all fisheries for Vosso gills both in fresh- and brackish water, salmon were terminated starting in 1992. effects of sea-lice transmitted by salmon In order to secure the stock and to farms on migrating smolts and the reduce the risk of genetic impact from genetic threat posed by escaped farmed escaped farmed salmon, a brood stock salmon entering a decimated spawning population was established in the stock (see Table 1 for details and Figure 1 National Live Gene Bank for wild Atlantic for a map of the region). salmon. Motivated by the large Figure 1 The Vosso river and fjords were known for its large sized salmon. Unknown photographer. 7 Efforts to restore the Vosso salmon accumulated in the ongoing project was used to initiate an up scaling of the In parallel to the work of identifying the already proven successful enhancement man-induced impacts, a work plan was method based on towing cultivated designed to implement the restoration of smolts to the coast before release. This the Vosso salmon. The plan relied on two up scaling was financed by the fish pillars; firstly, all human-induced threats farmers and the Aquaculture and had to be minimized or mitigated by Fisheries research fund (FHF) after long efforts by all stakeholders based on the and heated debates of the effect of fish principle of “best practice”. Secondly a farming on the wild population of Vosso large cultivation effort to reintroduce salmon. The fish farmers formed a salmon from the living gene bank was conglomerate of companies called
Recommended publications
  • Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD
    Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att.
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • LFI 313.Pdf (1.031Mb)
    Rapport nr. 313 Kilenotovervaking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN 1892-8889 LFI-rapport nr: 313 Tittel: Kilenotovervåking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Dato: 15.06.2017 Forfattere: Eirik Straume Normann, Bjørn T. Barlaup, Tore Wiers & Helge Skoglund Geografisk område: Hordaland Oppdragsgjevar: Fiskeridirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Vosso, laks, rømt oppdrettslaks, rømt regnbueaure Forsidefoto: foto tatt av LFI i regi av prosjektet 2 Innhald Samandrag ....................................................................................................................... 4 1 Bakgrunn og målsetjing .............................................................................................. 5 2 Metodar ..................................................................................................................... 6 2.1 Osterfjordsystemet ...................................................................................................... 6 2.2 Attfangst ved bruk av kilenot ...................................................................................... 6 2.3 Skjelkontroll ................................................................................................................. 8 2.4 Typar laks ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Bryggja På Evanger
    BRYGGJA PÅ EVANGER THE WHARF AT EVANGER / DER KAI IN EVANGER Vassvøri er namnet på det gamle tinglaget som hadde møte- N stad i tingstova på Bolstadøyri. Namnet kan vera eit av dei økonomisk verde for dei. I siste tiåret har det gått dramatisk eldste i heile landsdelen. Ein meiner at det opphavlege nedover med fisket, noko som skuldast eit komplekst samspel Teiknforklaring: namnet har vore Varsafjord, «fjorden til vessene», og har vore mellom flaumreguleringsarbeid, sur nedbør, fiskeoppdretts- = Postvegen frå 1647 til 1783 næringa og effektivt havfiske etter laks. = Fjerdingsvegmerke frå 1700-talet namnet på fjorden frå Straume og inn til Bolstad, eller så VOSSENÆSET langt som ein kunne fara med båt, til Evanger. Sidan er I Evangervatnet har fiske etter aure og laks vore viktig for dei gardane som har rettar der. BISKOPS KIÆLDEN Vassvøri vorte namnet på heile bygdelaget. Evanger er namnet (Tysso)(Bolstad) på tettstaden i øvre enden av vatnet. Eldre namneformer: 1315 : Is-piggstav HUUNS KIÆFTEN STABNÆS HELDEN Æuongum, 1468: Æuanghr,1695: Efuanger, sidan Ævanger og SVÆRIGSTUEN HAKE SKIÆRET Vindeggi TENÆSET Horvei Posten UTLÅNT TYVE BIERGET RO BOLSTADØREN Evanger. Namnet tyder grasvoll der hestar beiter og kviler. TYSSEKNAPPEN Evanger FRÅ Bjørsvik Skorve INGER Evangervatnet Vosso Dette viser at her var det byte av transportformer. AATTER HELDEN STADERN STANDERENStåi RONGEN Seimsvatnet Bulken Voss (parliament) BERNESTANGEN Dalseid Vassvøri was the name of the old local ”thing” Vangsvatnet GB that met in the ”thing house” at Bolstadøyri. The name could HOSANGER HOVDEN Dale be among the oldest in this part of the country. Evanger is the UTLÅNT FRÅ VASSVØRI SOGELAG Evanger før brannen i 1923.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi.
    [Show full text]
  • Voss Kommune I 2009
    VA- dagane på vestlandet 2015-. Bridge over … ” Voss kommune i 2009 «650 -750» -års flaum i Vossavassdraget Kvifor flaum? 80 Nedbør oktober; Voss 262,5mm, Mjølfjell 370,4mm 70 60 50 40 30 20 10 0 17.10.14 18.10.14 19.10.14 20.10.14 21.10.14 22.10.14 23.10.14 24.10.14 25.10.14 26.10.14 27.10.14 28.10.14 29.10.14 30.10.14 31.10.14 Nedbør Voss 54 moh Nebør Mjølfjell 695 moh . Voss kommune er med 1815 km2 størst i Hordaland fylke, sentrum ligg på ca 50 moh, og har eit semikontinentalt klima. Dvs. at ein ligg i ei overgangssone og klima varierer frå vest til aust. I vest er dette prega av eit kystklima med milde fuktige vindar, medan aust er prega av eit meir kontinentalt/ innlandsklima klima. Kvifor flaum? . I Hordaland fylke er Vossavassdraget det største og eit av dei største på heile vestlandet. Særleg for vossavassdraget er dei mange elvestryk/ fossar kombinert med rolege parti og innsjøar. Flaumen 27-29 oktober 2014 er slik eg tolkar det ein haustflaum med store nedbørsmegder (frontnedbør) som oppstår i overgang med ulike luft masser med lokalt store nedbørsmengder.. Ser ein nærare på dei elleve største registrerte flaumane, så finn ein at tre av desse er vårflaumar i mai- juni, og åtte er haustflaumar registrert mellom 10. oktober og 14. desember. Historisk . Vossavassdraget er eit godt kartlagt og NVE har føreteke vasstand og vassføringsmålingar på Voss (Liland/ Bulken) sidan 1. januar 1892. Flaumen 28.-29.
    [Show full text]
  • Tilleggsoverføring Til Evanger Kraftverk Og Utbygging Av Tverrelva Og Muggåselva
    Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Muggåselva, inntak til kraftverket. Informasjon om planlagt utbygging. Melding med framlegg til program for konsekvensutgreiing. Denne brosjyren er eit samandrag av innhaldet i meldinga. Brosjyren vert sendt til husstandane i det aktuelle området, Voss kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og til fleire interesseorganisasjonar. Tverrelva ved Edal, oppstraums inntaket. \\\ MELDING \\\ PLANANE Meldinga omfattar planar om tilleggs- Målet med ei melding er mellom anna å Det er inngått avtale med dei fleste av Harkavatnet til Grasdalen bekke- overføring til Evanger kraftverk og ut- orientera om utbygginga slik at du kan av grunneigarane langs Tverrelva og inntak (Evanger kraftverk) skal fjernast. bygging av Tverrelva og Muggåselva i koma med synspunkt på planane på eit Muggås elva om utbygging. Avtalen som Harkavatnet vert då ført tilbake til Voss kommune i Hordaland fylke. tidleg tidspunkt. Meldinga skal vera eit er inngått omfattar følgjande fire alter- Tverrelva sitt nedbørfelt og teke inn på grunnlag for å fastsetja eit program for nativ i prioritert rekkjefølgje: overføringstunnelen ved eige bekkeinn- BKK Produksjon AS er tiltakshavar og vil konsekvensutgreiing, som er ein viktig tak. Restfelta i Tverrelva og Muggåselva vera konsesjonssøkjar. del av konsesjonssøknaden. Meldinga nedanfor kote 805 skal utnyttast i eit fall skal også medverka til å kartleggja kor- Alternativ A: frå ca. kote 365 til ca. kote 25 i Vosso. Etter plan- og bygningslova sine reglar leis eigedomar og rettar kan verta på- Tilsiget frå øvre delar av Tverrelva og Det vert inntak i kvar av elvane med ein om konsekvensutgreiing, skal dette til- verka av utbygginga.
    [Show full text]
  • Human Dimensions of Natural Resource Management for the Vosso Wild Salmon Population a Systems Thinking Approach
    Human dimensions of natural resource management for the Vosso wild salmon population A systems thinking approach Nevena Gajic Master in Industrial Ecology Submission date: June 2011 Supervisor: Annik Magerholm Fet, IØT Co-supervisor: Cecilia Haskins, EPT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management “A new way of thinking has become the necessary condition for responsible living and acting. If we maintain obsolete values and beliefs, a fragmented consciousness and self-centered spirit, we will continue to hold onto outdated goals and behaviors ’’ - Dalai Lama PREFACE This thesis has been prepared under the Department of Industrial Economics and Technology Management at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). It has been submitted in partial fulfillment of the requirements for the MSc. Degree of Industrial Ecology, with a specialization in Environmental Politics and Management. The choice for this theme is based on my interest in the social side of environmental problems. I believe that it is important to gain more understanding about the links that connect environment and society. The importance of social science in Industrial Ecology should not be disregarded. After all, technological solutions can be brilliantly constructed, but the success of implementation depends strongly on human values, interests and institutional organization. This semester has been as a phase of discovery and learning. Shaping such an elaborate study was a challenging process, with ups and downs as time progressed. Even though not everything could go exactly according to plan, the process has been very enjoyable. For this, I want to give my sincere thanks to Cecilia Haskins, my supervisor.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Voss
    Kommunedelplan for kulturminne i Voss 2004-2007 1 INNHALD 1. Plangrunnlag……………………………………………………………………………3 1.1. Kulturminne - ein ikkje-fornybar ressurs! ...................................................................... 4 1.2. Juridisk plangrunnlag ..................................................................................................... 4 1.3. Planperiode ..................................................................................................................... 4 1.4. Planarbeidet .................................................................................................................... 4 2. Mål for kulturminneplanen ................................................................................................. 5 3. Rammer for arbeidet ............................................................................................................... 5 3.1. Kvifor verne kulturminne og kulturmiljø? ...................................................................... 5 3.2. Verkemidlar for forvaltning og vern ............................................................................... 6 3.3. Omgrep nytta i planen ..................................................................................................... 9 4. Metode for vurdering av verneverdi .................................................................................... 11 4.1 Verdivurderingar ............................................................................................................ 11 4.2. Vernekategoriar ............................................................................................................
    [Show full text]
  • RAPPORT Mogelegheitsstudie for Flaumdempande Tiltak I Vossavassdraget
    RAPPORT Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vossavassdraget OPPDRAGSGJEVAR NVE EMNE Flaumdempande tiltak DATO: 5. desember 2016 DOKUMENTKODE: 129236-RiVass-RAP-01 Foto: Gunnar Bergo, Voss kommune Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. RAPPORT OPPDRAG Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i DOKUMENTKODE 129236-RiVass-RAP-01 Vosso og Opo EMNE Flaumdempande tiltak i Vosso TILGJENGE Open OPPDRAGSGJEVAR NVE OPPDRAGSLEIAR Nils Roar Sælthun KONTAKTPERSON Magne Geir Verlo, NVE ANSVARLEG EINING 1087 Oslo Hydrologi Gunnar Bergo, Voss kommune UTARBEID AV Nils Roar Sælthun, Kristine Lilleeng Walløe, Randi Osen, Hilde Johnsborg, Morten Kraabøl, Jon Magnus Amundsen med fleire 0 5.12.2016 Sælthun, Osen, Walløe m.fl. Ingar Flatlandsmo Odd Adler-Gjerde REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA Mogelegheitsstudie multiconsult.no Mogelegheitsstudie for flaumdempande tiltak i Vosso Samandrag I oktober 2014 vart fleire vassdrag på Vestlandet råka av storflaum, med omfattande skadar på bygg og infrastruktur. Klimaprognosar viser at slike flaumar verta bli større og meir vanlege i framtida.
    [Show full text]
  • Søknad Om Å Byggja 7 Småkraftverk I Vaksdal Og Voss. Fråsegn
    REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/1935-4 Saksbehandlar: Jan Nordø og Jostein Aksdal Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 19.03.2015 Fylkesutvalet 26.03.2015 Søknad om å byggja 7 småkraftverk i Vaksdal og Voss. Fråsegn. Samandrag NVE har send på høyring søknad om bygging av 7 småkraftverk i Vaksdal og Voss kommunar. Frå før er det fleire kraftverk i området. Søknadene skal handsamast saman, og samla belastning for området skal vurderast. NVE ønskjer at høyringspartane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakene samla. I samråd med NVE er eigen søknad om bygging av Boge 3 i Vaksdal kommune inkludert i handsaminga. Hordaland fylkeskommune rår frå utbygging av Oddmundsdalen kraftverk, Skarvagrovi kraftverk og Møyåni kraftverk, alle i Bergsdals- og Hamlagrøfjella, p.g.a. stor samla belastning og til dels høgt konfliktnivå når det gjeld landskap og friluftsliv. Denne delen av Bergsdals- og Hamlagrøfjella er sårbart høgfjell med urørt preg og store inngrepsfrie kjerneområde. Området har til dels stor verdi for friluftsliv. Hordaland fylkeskommune meiner prosjekta er i strid med Klimaplan for Hordaland sitt mål om å produsera fornybar energi der ein skal ta omsyn til friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Prosjekta er også i strid med Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland sine overordna rammer for miljø og utbyggingsrammer for sårbart høgfjell og friluftsliv. Hordaland fylkeskommune rår frå utbygging av Moko kraftverk ved Dale p.g.a. høgt konfliktnivå og samla belastning for sjøaure. Nedre delen av Mokovassdraget er ei særs produktiv elvestrekning for sjøaure. Kraftregulering av Moko som det er gjort framlegg om, vil medføra vesentlege vasstandsreduksjonar til skade for viktige gyteområde.
    [Show full text]
  • Bergets-Beseirere-20201117
    Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser.
    [Show full text]