Bergets-Beseirere-20201117

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bergets-Beseirere-20201117 Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser. Boken har ikke kommersielt formål. Forening, kulturutvalg eller redaktører tar ikke ansvar for feil som måtte forekomme, men tar gjerne imot kommentarer eller korreksjoner. 2 Forord «Bergets beseirere» er historier om prosjekter og også. Bergarbeid i moderne tid må først knyttes til aktiviteter i norsk gruve- og anleggsvirksomhet. gruvevirksomhet. Forløpere for veier kom fra tråkk, ryttere eller geitas stier som gjerne endte i en bergvegg. «Dette må ikke glemmes» er et gjennomgangs uttrykk Bønder fikk veivedlikehold som et nytt åk. Jernbaner ved viktige nasjonale festdager. Vår erfaring er at mangt kom i første halvdel av det 19. århundre – i Norge noe glemmes fort. Derfor har Kulturutvalget i Norsk forening senere. Moderne veier kom først i det 20. århundre. for fjellsprengningsteknikk, gått løs på et bok prosjekt Tunnelarbeid med transportformål knyttes til jernbaner i som skal minne oss om noe av det som ligger bak når vi Alpene, hos oss først og fremst til kraftutbygging i det snakker om stor innsats, høy kompetanse og kjærlighet til 20. århundre. Oljeindustriens behov for støtte fra det langstrakte fjellandet Norge, uten helt å overse en «Bergets beseirere» kom i 1970-årene. Forsvarsanlegg verd en rundt oss. har alltid vært del av nasjonsbyggingen. Hederlig innsats med ekstremt knappe budsjetter før okkupasjonen. Kald Fra beskjedne kår til velstand, latente muligheter vel tatt krig etter freden i 1945 førte til lite omtalte, men vare på gjennom nøysomhet, dyktighet innenfor en spektakulære prosjekter, oftest med «Bergets beseirere» arbeidslivskultur som delvis var umenneskelig, etter i en hovedrolle. hvert bra. Valg av bokens temaer er ikke tilfeldig, noe fra de fleste En bok kan ikke dekke alt, her med vekt på bergaktivitet områder. Målgruppen er kolleger i bransjen og andre knyttet til infrastruktur i dagen eller under jord, dvs. med forståelse og interesse for betydningen av kommunikasjoner, industri med bergrom for ulike formål, samfunnets utvikling av viktig infrastruktur. gruve og anleggsvirksomhet. Ikke nødvendigvis først, størst, lengst eller viktigst, men med beretninger fra Artiklene er skrevet som informasjon til interesserte. tidsvitner eller nær tidsvitner. Redaktørene har i varierende grad bidratt med utforming og språkbruk. Faktaopplysninger og synspunkter er Bergarbeid i vår verden er teknologi og praktisk innsats, forfatternes ansvar. fra planlegging til gjennomføring. For Kulturutvalget må rammen for artikler utvides, mangt er mer enn teknikk. I tillegg til illustrasjoner i de ulike artiklene, er det lagt Flere av artiklene angår sosiale forhold. inn bilder fra fotokonkurranser gjennomført i samarbeid med Byggeindustrien Bransjens tidsregning kan føres tilbake til faraoenes Egypt med templer og pyramider. Av mer allmennyttige Vi takker alle som har bidratt. En kort omtale av aktiviteter kom vanningsanlegg tidlig, enkle kanaler forfatterne er tatt inn i siste del av boken. Bokkomiteen takker alle forfattere for godt samarbeid. November 2020 Aslak Ravlo og Per Bollingmo Redaktører 3 FRA NORSK FORENING FOR FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK Norsk Forening for fjellsprengningsteknikk (NFF) Tanker rundt forslaget om «tilleggsinnsats» er har i mange år hatt et fast innslag på foreningens nedfelt i et notat, datert 24.06.2018 i første omgang årlige Fjellsprengningskonferanse i november med til Kultur utvalget som senere forela dette for Styret tittel «Historisk kvarter». Under dette emne har for sluttvurdering og evt. aksept for prosjektet som foredragsholdere presentert gruver og anlegg i et foreningssak. historisk perspektiv. Konferansen for øvrig befatter seg jo med dagsaktuelle temaer fra inn- og utland. Med erfaring fra Jubileumsboken var det naturlig å be redaksjonskomiteen fra jubileumsåret om å stå i Det «Historiske kvarter» gir et blikk bakover i tid, en spissen for det videre arbeidet med prosjektet. mental ballast og forståelse for dagens virke i vår Dessverre gikk Kaare Flaate bort i oktober 2018, bransje. Men med et innlegg pr. år, står vi selvsagt i Aslak Ravlo og Per Bollingmo ble utfordret, nikket fare for at tidsvitner som sitter på verdifull erfaring ja, og er redaktører for boken som har fått tittelen: som bør frem, kanskje faller bort før et tema når frem som foredrag i «Historisk kvarter». Bergets beseirere Tidsvitners beretninger fra gruver og anlegg. Dette var bakgrunnen for at Kaare Flaate og Aslak Ravlo, begge med flere års fartstid i Kulturutvalget, NFF takker Kulturutvalget og redaktørene for det foreslo en «tilleggsinnsats», slik at det ville bli samlet store arbeidet de har lagt ned i arbeidet med boken. inn beretninger fra aktuelle tidsvitner, og at Jeg håper medlemmer og andre finner innholdet foreningen sørget for formidling til medlemmer og interessant og informerende om noen av bransjens andre i bokform. tidligere prestasjoner. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Anne Kathrine Kalager Styreleder 4 INNHOLD FORORD 3 TYDALINGEN INGEBRIGT AAS SOM FIKK FORTJENESTEMEDALJE AV KONGEN OG 211 HILSEN FRA STYRET 4 GULLMERKE OG ÆRESMEDLEMSKAP AV NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND SULITJELMA - ET SPESIELT GRUVESAMFUNN 7 NORSK ENTREPRENØRVIRKSOMHET I AUSTRALIA 215 BERGVERKSDRIFT I NORGE GJENNOM TIDENE 15 1951-1954 DE SOSIALE FORHOLDENE I SPRØYTEBETONGENS HISTORIE I NORGE 235 BERGVERKSINDUSTRIEN FRAM TIL VÅRT 37 ÅRHUNDRE SPRØYTEBETONG I NORGE. HISTORIEN OM ET 255 FELLES KOMPETANSELØFT TOKKEANLEGGA 53 KALD KRIG – KRAFTUTBYGGING I GRENSELAND UTBYGGINGEN AV «FESTUNG NORWEGEN» 263 MINNER FRA ANLEGGSPERIODEN 1960– 62 FOR 63 BORIS GLEB KRAFTVERK ET VANSKELIG VEIANLEGG GJENNOMFØRT MED 271 SMÅ RESSURSER. OSLO LYSVERKERS KRAFTUTBYGGING I AURLAND 69 NATURENS KUNSTVERK GÅR RETT PÅ TIPPEN 283 FRA OSLO LYSVERKER TIL HAFSLUND 79 E-CO VANNKRAFT KINESISK VANNKRAFTUTVIKLING - OGSÅ VI VAR 291 MED - ADVISORY GROUP OF NORWAY SJAKTAVSENKNING VED FOSDALENS 87 BERGVERKS AS ODDAHALLEN. EN BERGHALL TIL BERIKELSE 307 INGENIØRMISJONÆREN ODD HOFTUN 97 STORE VEG- OG JERNBANEPROSJEKTER I IRAN – GAUSTABANEN 107 EN INNGANGSPORT TIL SPENNENDE 315 UTENLANDSOPPDRAG KRAFTVERKENE I FORTUN 125 TUNNELDRIFT HJEMME OG UTE 329 NUUK KRAFTANLEGG. GRØNLANDS FØRSTE – EPISODER OG REFLEKSJONER 131 STORE VANNKRAFTANLEGG ERFARINGER FRA ET LANGT INGENIØRLIV 339 STARTEN PÅ NORSK MOTORVEIBYGGING 145 NORDLANDSBANEN I FRED OG KRIG 355 RÅDGIVERNE UTENLANDS. DE FØRSTE ÅRENE 155 VASSKRAFTEN – STERK «GAME CHANGER» NORSK TBM-HISTORIE 367 169 I DET TYVENDE ÅRHUNDRET – 100 ÅR FRA BØHN TIL 2020 FESTNINGSFORSVARET AV NORGE 199 FORFATTERLISTE 375 5 Foto: Einar Gjærevold 6 SULITJELMA - ET SPESIELT GRUVESAMFUNN Hilde Mangset Lorentsen Labyrinten av gruveganger ledet over hundre mann i Selv om det var verdifullt, tvilte mange på at det ville døden. De mørke gruvegangene i Sulitjelma var beryktet. være mulig å gjøre driften lønnsom på et så øde sted. Men da arbeiderne også skulle «slavemerkes», skjedde Det ble med noen sporadiske forsøk, inntil den svenske noe som fortsatt sprer godhet i bygda. Det skulle konsulen Nils Persson i 1886 kom over en steinprøve i egentlig ikke vært noe her. Ingen vei, coop-butikk, skole København. Han ville bruke malmen til kunstgjødsel og eller kirke. Området var nesten ubebodd helt fram til sikret seg raskt rettighetene til et 400 km2 stort stykke slutten av 1800-tallet. Men en skinnende stein forandret av Nordlandsfjellene. Siden området ble ansett som alt. Også for oss som lever i dag. ødemark, betalte han ingenting for avtalen. (visstnok tilsvarende 100.000 kr) Sulitjelma er et veldig spesielt sted Tove Wensell ser utover den hvite fjellheimen. Lufta står Et kupp helt stille. Bare lyden av ei kråke og vinteren som sklir Det skulle snart vise seg at svensken hadde gjort et ned fra takene i store
Recommended publications
  • Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry the Government’S Tourism Strategy
    The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry Preface 6 1 Introduction 8 1.1 The Government’s visions and objectives for tourism policy 9 1.2 Dialogue with the tourism industry 11 1.3 Trends in tourism 13 Contents 2 Innovation 16 2.1 Stricter requirements for a comprehensive tourism product 17 2.2 The Government’s role in facilitating innovation 18 2.3 Innovation in networks 22 2.4 Measures 24 3 Sustainable tourism 26 3.1 Natural and cultural landscapes – our main source of experiences 27 3.2 Developing sustainable destinations 29 3.3 Challenges linked to emissions and sustainable management of natural resources 31 3.4 Using and protecting valuable natural areas 33 3.5 Environmental standards 33 3.6 Visual impact of wind farms, small hydro-electric power (HEP) stations and power lines on the landscape 34 3.7 Measures 35 4 Quality 36 4.1 Quality assurance scheme for the tourism industry 37 4.2 High-quality, distinctive food products 39 4.3 Measures 40 5 Expertise 42 5.1 The employees – the tourism industry’s main resource 43 5.2 Expertise in the industry 44 5.2.1 Upper secondary education 44 5.2.2 Higher education 45 5.2.3 Training in the tourism industry 46 5.3 Knowledge and information about the tourism industry 47 5.4 Measures 48 6 Destination development 50 6.1 Public assets as a precondition for destination development 52 6.1.1 Transport 52 6.1.2 Nature and culture
    [Show full text]
  • Postvegen, Den Første Kjøreveg Over Voss AV GEIR PAULSRUD
    Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD 1 Tvinde gård «uti Vossevangsdalen». Postvegen går rett gjennom tunet. (Fra «Samling 58 av Svenske og Norska Utsikter».) Postvegen, den første kjøreveg over Voss AV GEIR PAULSRUD Christoffer Johannes Hammer har fått æra saman med Peder Anker for å ha bygd Den bergenske postveg til køyreveg i 1790-åra. Likevel var det på Vestlandssida allereie før 1770 gjort alvorlege freistnader på å få i stand postvegen. I dag er det lite kjent at generalvegmeister Nicolai Frederik Krogh brukte ganske mykje ressursar på å få bygd ut vegen til køyrbar veg. Særleg har Lærdal og Filefjellet fått mykje merksemd, men dei andre strekningane kravde også sitt. Her skal vi sjå på vegen mellom Nærøyfjor- den og Bolstadøyri. icolai Frederik Krogh var til- Geir Paulsrud (f. set som generalvegmeister Nor- 1951) er veghistori- Ndanfjells (Hordaland, Sogn og kar, og arbeider for Fjordane, Møre og Romsdal og Trøn- tida hovudsakleg med delag) i 1768, eit halvårs tid etter broren kongevegane. Han er Georg Anton som var tilsett Sunnanfjells magister i etnologi, (Austlandet, Sørlandet og Rogaland). og var direktør for Begge vart sitjande lenge, Nicolai Fre- Norsk vegmuseum derik til han døde i 1801. Han hadde då 1985-2011. for lenge sidan gitt frå seg Vestlandet til Christopher Johannes Hammer, men han hadde verkeleg gjort eit alvorleg forsøk sveitseren Jean Marmillod frå same sku- på å byggje veg frå Bergen til midt oppå len verka nokre år i Danmark frå 1764.2 Filefjellet. Den norske varianten vart mye forenkla i Det har vi fleire prov på, mellom høve til dei europeiske chausseane, men anna rapporten til kapellan Even Mel- «lige linjer», eller rettlina vegar og god dal som budde på Voss og tok på seg å drenering var eit par stikkord som gjekk halde oppsyn med vegarbeidet på strek- att.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Nidelva Og Gjøv I Åmli , Aust-Agder
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NIDELVA OG GJØV I ÅMLI , AUST-AGDER SIGURD KJETIL BJØRTUFT FORORD I forbindelse med det planlagte Åmli kraftverk ble Laborato- rium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske bedt av Aust-Agder Kraftverk om å foreta fiskeribiologiske undersøkelser i Nidelva og GjØv. Naturforvaltningskandidat Sigurd Kjetil BjØrtuft ble engasjert for å arbeide med denne undersØkelsen. Han har stått ansvarlig for gjennomfØringen av hele undersØkelsen etter opplegg fra undertegnede. Feltarbeidet er utført i periodene 6.-11.juni, 24.-27.juni, 10.-14.juli og 7.-12.august, 1978. Foruten BjØrtuft har Harry Johansen, Jan-Olav Styrvold, Jørgen Brabrand og Finn Smedstad vært med på feltarbeidet. Vannanalysene er utfØrt av Eva Brorson, Avd. Limnologi, Institutt for marinbiologi og limnologi, Universitetet i Oslo. Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og for- Øvrig konsultert i forbindelse med undersøkelsen. Oslo, 25.oktober, 1978. Svein Jakob Saltveit. INNHOLD SAMMENDRAG ............................ 3 INNLEDNING ............................ 5 OMRÅDEBESKRIVELSE ..................... 5 METODER ... .. ......................... 7 RESULTATER ............................ 12 Kjemiske målinger .................. 12 PrØvefisket ........................ 13 Ørret .............................. 14 Abbor .............................. 25 Ernæring ........................... 29 Gyteforhold ........................ 38 Parasitter ......................... 39 Sportsfiske 41 KOMMENTARER ........................... 42 LITTERATUR ...........................
    [Show full text]
  • Friedensnobelpreisträger Alljährlich Am 10
    WikiPress Friedensnobelpreisträger Alljährlich am 10. Dezember, dem Todestag Alfred Nobels, wird der Frie- Friedensnobelpreisträger densnobelpreis vom norwegischen König in Oslo verliehen. Im Jahr 1901 erhielt Henri Dunant für die Gründung des Roten Kreuzes und seine Ini- Geschichte, Personen, Organisationen tiative zum Abschluss der Genfer Konvention als Erster die begehrte Aus- zeichnung. Mit dem Preis, den Nobel in seinem Testament gestiftet hatte, wurden weltweit zum ersten Mal die Leistungen der Friedensbewegung Aus der freien Enzyklopädie Wikipedia offiziell gewürdigt. Im Gegensatz zu den anderen Nobelpreisen kann der zusammengestellt von Friedensnobelpreis auch an Organisationen vergeben werden, die an ei- nem Friedensprozess beteiligt sind. Dieses Buch stellt in ausführlichen Achim Raschka Beiträgen sämtliche Friedensnobelpreisträger seit 1901 sachkundig vor. Alle Artikel sind aus der freien Enzyklopädie Wikipedia zusammen- gestellt und zeichnen ein lebendiges Bild von der Vielfalt, Dynamik und Qualität freien Wissens – zu dem jeder beitragen kann. Achim Raschka hat einige Jahre seines Lebens damit verbracht, Biologie zu studieren, und vor vier Jahren sein Diplom mit den Schwerpunkten Zoologie, Humanbiologie, Ökologie und Paläontologie abgeschlossen. Er ist verheiratet und Vater von zwei Kindern, hat einen Facharbeiterbrief als Physiklaborant, ist ehemaliger Zivildienstleistender einer Jugendherberge in Nordhessen sowie ambitionierter Rollenspieler und Heavy-Metal-Fan. Während seines Studiums betreute er verschiedene Kurse, vor allem in Ökologie (Bodenzoologie und Limnologie), Zoologie sowie in Evolutions- biologie und Systematik. Seit dem Studium darf er als Dozent an der Frei- en Universität in Berlin regelmäßig eigene Kurse in Ökologie geben. Au- ßerdem war er kurz beim Deutschen Humangenomprojekt (DHGP) und betreute mehrere Jahre Portale bei verschiedenen Internetplattformen. Zur Wikipedia kam Achim Raschka während seiner Zeit im Erziehungs- urlaub für seinen jüngeren Sohn.
    [Show full text]
  • Xii 214 1965
    OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930 (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133. Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110. Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172. Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168. Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84. Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154. Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192. Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1965 følger stort sett samme opplegg som årgang 1964. Av nye opplysninger som er tatt inn, nevnes et aysnitt med tabeller fra Norsk Rikskringkasting. Rutebilstatistikken, hotellstatistikken og statistikken over veitra fikkulykker har i de siste år vært utgitt i Byråets serie av stensilpublikasjoner. Utdrag av disse publikasjoner er tatt med. Konsulent Gunnar Furuholmen-Jenssen har stått for redaksjonen av publika- sjonen.
    [Show full text]
  • LFI 313.Pdf (1.031Mb)
    Rapport nr. 313 Kilenotovervaking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN 1892-8889 LFI-rapport nr: 313 Tittel: Kilenotovervåking med uttak av rømt fisk i Osterfjordsystemet 2017 Dato: 15.06.2017 Forfattere: Eirik Straume Normann, Bjørn T. Barlaup, Tore Wiers & Helge Skoglund Geografisk område: Hordaland Oppdragsgjevar: Fiskeridirektoratet Antall sider: 20 Emneord: Vosso, laks, rømt oppdrettslaks, rømt regnbueaure Forsidefoto: foto tatt av LFI i regi av prosjektet 2 Innhald Samandrag ....................................................................................................................... 4 1 Bakgrunn og målsetjing .............................................................................................. 5 2 Metodar ..................................................................................................................... 6 2.1 Osterfjordsystemet ...................................................................................................... 6 2.2 Attfangst ved bruk av kilenot ...................................................................................... 6 2.3 Skjelkontroll ................................................................................................................. 8 2.4 Typar laks ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Migration and Predation of Atlantic Salmon Smolts from Vosso Final Report FHF Project #900778
    Rapport nr. NA Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso Final report FHF project #900778 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: Ikke tilgjengelig LFI-rapport nr: Ikke tilgjengelig Tittel: Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Dato: 26.02.2014 Forfattere: Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann, Jens Christian Holst, Vidar Wennevik, Georg Skaet, Jan Grimsrud Davidsen Geografisk område: Hordaland, Norge Oppdragsgiver: Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Antall sider: 100 Emneord: Laks, smolt, predasjon, Vosso, vandringsatferd, dødelighet Subject items: Salmon, smolt, predation, Vosso, migration, behavior, mortality Migration and predation of Atlantic salmon smolts from Vosso / Smoltvandring og predasjon ut av Vosso Final report FHF project #900778 Project leader Bjørn Torgeir Barlaup Authors Laboratory of freshwaterecology and Inlandfisheries, UNI Research Knut Wiik Vollset, Bjørn Torgeir Barlaup, Shad Mahlum, Bjørnar Skår, Helge Skoglund, Eirik Straume Normann Ecosystembased advisors and developers AS Jens Christian Holst Institute of Marine Research Vidar Wennevik, Georg Skaet FHF coordinator: Kjell Maroni 3 Contents Abstract ..................................................................................................................................................................4
    [Show full text]
  • Tunisian Democracy Group Wins Nobel Peace Prize 9 October 2015, Bymark Lewis and Karl Ritter
    Tunisian democracy group wins Nobel Peace Prize 9 October 2015, byMark Lewis And Karl Ritter Tunisian protesters sparked uprisings across the Arab world in 2011 that overthrew dictators and upset the status quo. Tunisia is the only country in the region to painstakingly build a democracy, involving a range of political and social forces in dialogue to create a constitution, legislature and democratic institutions. "More than anything, the prize is intended as an encouragement to the Tunisian people, who despite major challenges have laid the groundwork for a national fraternity which the committee hopes will serve as an example to be followed by other countries," committee chair Kaci Kullmann Five said. Kaci Kullmann Five, the new head of the Norwegian Nobel Peace Prize Committee, announces the winner of The National Dialogue Quartet is made up of four 2015 Nobel peace prize during a press conference in key organizations in Tunisian civil society: the Oslo, Norway, Friday Oct. 9, 2015. The Norwegian Tunisian General Labour Union; the Tunisian Nobel Committee announced Friday that the 2015 Nobel Confederation of Industry, Trade and Handicrafts; Peace Prize was awarded to the Tunisian National the Tunisian Human Rights League; and the Dialogue Quartet. (Heiko Junge/NTB scanpix via AP) Tunisian Order of Lawyers. Kullmann Five said the prize was for the quartet as a whole, not the four individual organizations. A Tunisian democracy group won the Nobel Peace Prize on Friday for its contributions to the first and The decision came as a surprise to many, with most successful Arab Spring movement. speculation having focused on Europe's migrant crisis or the Iran-U.S.
    [Show full text]
  • Vestfold Hele Året
    SVELVIK E18 24 EIDSFOSS SANDE SELVIK PADLELED GJENNOM HELE VESTFOLD 12 VESTFOLD 24 EIDSFOSS 35 BERGER HELE ÅRET 12 MUSEUM 40 312 E18 11 HOLMESTRAND KARLJOHANS­ 22 VERN 35 22 KJÆRRA 17 FOSSEPARK 28 GEA NORVEGICA UNESCO 18 19 GLOBAL GEOPARK 310 Nykirke Horten – Moss LOKALHISTORISK 40 ALUMINIUMS­ 17 SENTER 18 MARINEMUSEET 19 PREUS MUSEUM 11 MUSEET HORTEN Svarstad 19 19 13 Revetal 28 Høyjord 311 Ramnes 35 312 325 ÅSGÅRDSTRAND HAUGAR AMIGOS 14 VESTFOLD 6 PLAYLAND E18 KUNSTMUSEUM Barkåker PILEGRIMSLED GJENNOM HELE Andebu VESTFOLD 308 6 Eik MIDGARD Sem 300 311 13 32 5 VIKINGSENTER 2 20 14 Ringshaug Vear TØNSBERG SLOTTSFJELLS 7 20 MUSEET 32 STI FOR ØYE 303 11 Husvik 5 HØYT UNDER TAKET 308 KYSTSTIER 303 Borgheim I HELE FYLKET STOKKE Kodal Melsom 305 NØTTERØY SCANDIC 10 HAVNA 7 ACTIVE FAMILY METRO DREAMPORT 305 4 SANDEFJORD 3 Råstad 303 Veierland 4 30 31 SANDEFJORD 308 3 16 TJØME OG GRAVITY SPORTS 40 9 1 2 TRAMPOLINEPARK HVALFANGST­ MIDTÅSEN BESØKSSENTER E18 Sandeo 16 30 21 FÆRDER 25 MUSEET SKULPTURPARK NASJONALPARK 15 LARVIK Verningen 10 MUSEUM rd – Str 21 Hvasser LARVIK 303 ømst 1 Tjøllingvollen ad Verdens 26 15 Ende 27 303 29302 8 Kjerringvik 301 Færder fyr Rekkevik Ula POESIPARKEN PARKBADET 29 9 SCANDIC PARK BØKESKOGEN302 GEA NORVEGICA UNESCO 26 GLOBAL GEOPARK STAVERN 23 Larvik – Hirtshal 301 HELGEROA 33 27 VERDENS ENDE Nevlunghavn s FREDRIKSVERN SPA PÅ MØLEN 23 8 25 ISTREHÅGAN 33 GEA NORVEGICA UNESCO 31 ART FOR ALL 01-bussen mellom Horten og Stavern. Se VERFT FARRIS BAD GLOBAL GEOPARK ruteplanlegger til VKT for buss i hele Vestfold.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Jernbanestatistikk 2004
    Jernbanestatistikk 2004 1 Innhold Contents Forord 3 Preface 3 Sammenstillig av nøkkeltall 2004 4 Summary of key figures 2004 4 Det nordiske jernbanenettet 5 The Nordic railway network 5 Nøkkeltall infrastruktur i de nordiske land 5 Nordic railways – key figures 5 Baneprioriteter 6 Line priority 6 Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet 7 Key figures for Norway’s public rail network 7 Trafikk 8 Traffic 8 Togmengde/togtetthet (person- og godstog) 8 Train density (passenger and freight traffic) 8 Totalt antall tog pr. døgn i Oslo-området 9 Total number of trains per day in Greater Oslo area 9 Persontrafikk 10 Passenger traffic 10 Antall reiser med tog (1000) 10 Passenger journeys (1000) 10 Antall personkilometer (mill.) 11 Passenger-kilometres (million) 11 Totalt antall persontog pr. døgn i Oslo-området 11 Total number of passenger trains per day in Reisetid og reiseavstander mellom større byer 12 Greater Oslo area 11 Avstandstabell langs jernbane (km) 12 Journey time and travelling distance between major cities 12 Raskeste tog på strekningen (tt:mm) 12 Distance by rail (km) 12 Reisehastighet for raskeste tog på strekningen, Fastest train on route (hh:mm) 12 avstand regnet langs vei (km/h) 13 Average speed of fastest train on each route Utvikling i reisetid for persontog 1960 - 2004 13 based on road distance (km/h) 13 Godstrafikk 14 Passenger train journey times, 1960–2004 13 Antall tonn transportert med tog (1000) 14 Freight traffic 14 Antall tonnkilometer (mill.) 15 Tonnes transported by rail (1000) 14 Punktlighet i toggangen 16 Tonne-kilometres (million) 15 Punktlighet i toggangen 2004 16 Train punctuality 16 Utvikling i punktlighet 1993 - 2004 18 Train punctuality 2004 16 Uønskede hendelser 19 Punctuality trends 1993–2004 18 Driftsulykker 19 Incidents 19 Sammenstilling av ulykker 2004 19 Accident 19 Driftsulykker ved togframføring 1993 - 2004 19 Accidents in 2004 19 Dyrepåkjørsler 20 Train-related accidents 1993–2004 19 Dyrepåkjørsler 1997-2004 20 Animal fatalities 20 Dyrepåkjørsler etter art i 2004 20 Animal fatalities 1997-2004 20 Antall elgpåkjørsler pr.
    [Show full text]