Årsmelding 1963 Å Å

Norges vassdrags- cg? elektrisitetsvesen

ÅRSMELDING 1963 å å

OSLO 1964 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen gir med dette melding om sitt virke i 1963. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et avsnitt til slutt.

Oslo, 27. april 1964.

Halvard Roald.

Torolf Moe. Innhold

Organisasjon ...... 5 Hovedstyret og generaldirektøren...... 7 Administrasjonsdirektoratet ...... 9 Vassdragsdirektoratet ...... 21 Elektrisitetsdirektoratet ...... 42 Direktoratet for statskraftverkene ...... 68 Regnskap ...... 132 Organ1sas1on Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE)'s nåværende organisasjonsform er fastsatt av Industridepartementet ved instruks 15. juni 1960. I samsvar med denne instruks ledes NVE av et hovedstyre med en general- direktør som formann og 5 andre medlemmer. Generaldirektøren tilsettes av Kongen for 6 år om gangen. De 5 styremedlemmer med personlige Varamenn velges av Stortinget for 4 år om gangen. En stedfortreder for generaldirek- tøren (administrerende direktør) tilsettes av Kongen. NVE’s Organisasjonsplan framgår av nedenstående skisse:

Generaldirektøren I'- Hovedstyret Administrerende direktør

Direktoratet for administrative. alto- Vassdrags- Elektrisitets- Direktoratet for nomiske og iuridiske direktoratet direktoratet statskraftverkene saker

Bygnings- avdelingen Administrasions-og Vassdrags- Elektrisitets- økonomiavdelingen avdefingen avdefingen

Elektro- avdelingen

Personal- Forbygnings- Konsesions- og avdefingen avdefingen tilsynsavdelingen Salgs- avdefingen

Drifts- avdelingen Juridisk avdeling Hydrologisk Statsstønad-og avdefing kontrollkontoret

Sekretariatet

Kontoret for Velferd s- Avdeling for vass- alminnelige kontoret kraftundersøkelser saker Innkjøps- kontoret

Rasionalíserings- EDB-kontoret Sekretariatet Sekretariatet kontoret

5 Hvert av direktoratene ledes av en direktør. Direktøren tilsettes av Kongen, direktøren for statskraftverkene for 6 år om gangen. Ved hovedstyrets behandling av spørsmål om tilsettinger og andre saker som etter lov og reglement tilligger tilsettingsmyndigheten, tiltrer en representant for tjenestemennene. Når det gjelder tilsetting m. v. i stillinger der det er krevet høyere utdannelse oppnevnes representanten av den forhandlingsberettigede hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon som representerer flest organiserte tjenestemenn i stillinger hvor det kreves høyere utdannelse. Når det gjelder tilsetting m. v. i andre stillinger oppnevnes representanten av den forhandlingsberettigede hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon som representerer flest organiserte tjenestemenn i disse andre stillinger. I begge tilfelle skal forslag innhentes fra vedkommende interesserte organisasjoner. For hver representant oppnevnes på samme måte en varamann. Oppnevningen gjelder for 2 år.

6. V V V V V V Hovedstyret og generaldírektøren Generaldfirektøren. Halvard Roald, generaldirektør fra 1. juli 1960. Vidkunn Hveding, administrerende direktør og stedfortreder for general- direktøren fra 1. april 1961 til 10. juli 1963 da han fratrådte etter eget ønske. Harry Werner Bjerkebo, administrerende direktør og stedfortreder for generaldirektøren fra 4. november 1963.

Stortingsvalgte hovedstyremedlemmer. (Valgt for perioden 1. juli 1959- 30. juni 1963.) Stortingsmann, fisker, smâbruker Nils Jacobsen, Skjervøy. Stortingsmann, fylkesagronom Olav Benum, Namsos. Redaktør Hans Holten, Oslo. stortingsmann, direktør Bernt Ingvaldsen, Drammen. Fhv. lagtingspresident, fabrikkarbeider Martin Smeby, Søndre Land.

Varamann: For Jacobsen: Driftsbestyrer Theodor Kinn, Fet. >> Benum: Stortingsmann, gårdbruker Erling Vindenes, Nordfold. Holten: Direktør Eirik Langkaas, Asker. Ingvaldsen: Gårdbruker Sigurd Lersbryggen, Svelvik. Smeby: Stortingsmann, redaktør Torstein Selvik, Bergen.

Stortingsvalgte hovedstyremedlemmer. (Valgt for perioden 1. juli 1963— 30. juni 1967.) Stortingsmann, fisker, smàbruker Nils Jacobsen, Skjervøy. Fylkesagronom Olav Benum, Namsos. Bonde Trygve Hangeland, Lyngdal. Stortingsmann, direktør Bernt Ingvaldsen, Drammen. Stortingsmann, redaktør Torstein Selvik, Bergen.

Varamenn: For Jacobsen: Driftsbestyrer Theodor Kinn, Fet. >>Benum: Gårdbruker Erling Vindenes, Nordfold. Hangeland: Bonde Kåre Rekdal, Rekdal i Romsdal. Ingvaldsen: Gàrdbruker Sigurd Lersbryggen, Svelvik. Selvik: Ordfører Sigurd Østlien, Raufoss.

Representanter for tjenestemennene: Overingeniør Jørgen Sørensen (ved tilsetting m. v. i stillinger der det er krevet høyere utdannelse). Varamann: overingeniør Audun Hage. Maskinmesterassistent Harald Graatrud (ved tilsetting m. v. i andre stillinger) til 1. oktober 1963 da han tiltrådte som velferdssjef i NVE. Varamann: sekretær Rolf Røsok-Olsen.

7? Møter og synfaringer. I 1963 har hovedstyret hatt 16 møter med tilsammen 19 møtedager og foretatt 5 reiser hvortil gikk med 20 dager. Møteprotokollen viser tilsammen 607 saksnumre. Hovedstyret har i 1963 foretatt synfaringer således: 6.—8. juni 1963: Reise til Moelv og Lillehammer for synfaringer og møter med grunneiere og øvrige interesserte i anledning søknad fra Mesna Kraft- selskap om tillatelse til overføring av Åsta-elva og ytterligere regulering av Næren. 26. juni 1963: Reise til Drammen for omvisning i National Industri A/S's fabrikker i Drammen. 29. august——7.september 1963: Reise til Vestlandet for synfaringer og møter med grunneiere og øvrige interesserte i anledning søknad fra Felles- skapet Vikfalli om tillatelse til reguleringer i Refsdalsvassdraget m. v., søk- nad fra Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap om tillatelse til regulering m. v. i Teigdal-Eksingedalsvassdragene m. v., søknad fra samme om tillatelse til regulering m. v. i Førdevassdraget, søknad fra Tafjord Kraftselskap om tillatelse til regulering og utbygging av Rødalsvassdraget m. v. Under samme reise ble foretatt besøk og synfaringer m. v. vedkommende kraftverk i Svel- gen og Høyanger. 10.--12. oktober 1963: Reise til Mo i Telemark for synfaring og møte med grunneiere og øvrige interesserte i anledning forslag om statsregulering og utbygging av Rukkeåi og Dalaåi (Tokke 5 og Tokke 6) m. v. Under samme reise ble besøkt Tokke kraftverk, Vinje og Songa kraftanlegg, samt Songa- dammen. 28.-31. oktober 1963: Reise til Østerdalen for synfaringer og møter med grunneiere og øvrige interesserte i anledning søknad fra Kraftlaget Opplands- kraft om tillatelse til regulering av Savalen m. v. og etablering av regulering i Unndalen (Fundinmagasinet).

B Administrasjonsdirektoratet Sjef: Torolf Moe, direktør fra 1. april 1961. Ved dette direktorat er i 1963 forberedt og foredratt 262 saker av den art at de etter gjeldende instruks har måttet behandles i hovedstyremøte. Dess- uten er som vanlig behandlet et betydelig antall saker som er blitt avgjort av administrasjonen uten hovedstyrebehandling.

Fig. 1. Administrasjonsbygget. Fasade mot vest.

I. ADMINISTRASJON. 1. Administrasjonsbygget. Arbeidet med oppførelsen av administrasjonsbygget fortsatte etter planen og bygget vil sannsynligvis være klart til innflytting medio juli 1964.

2. Velferds- og vemearbeidet. I 1963 er opprettet et velferdskontor i NVE. Som velferdssjef for etaten og leder av dette kontoret ble tilsatt Harald Graatrud. Han tiltrådte 1. oktober. Stillingen som velferdssjef er administrativt lagt til NVE's Administrasjons- direktorat og direkte underlagt direktoratets sjef. Velferdskontoret skal være det sentrale organ for etatens verne- og vel- ferdsvirksomhet. Det skal bl. a. tilveiebringe grunnlaget for opplegg av en hensiktsmessig organisering av dette arbeid, gi direktoratene råd og orientering m. h. t. vernetiltak, bistå med tilretteleggingen av nyttig fritidsvirk- somhet og fungere som etatens sentrale sekretariat for samarbeidsutvalgene.

9 Fig. 2. Admmistrasjonsbygget. Under innredning.

3. Samarbeidsutvalg. I NVE er opprettet: a. et samarbeidsutvalg for sentraladministrasjonen i NVE. b. et hovedsamarbeidsutvalg for NVE's kraftanlegg, med underutvalg ved Tokke-anleggene, Aura-anleggene, Rana-anleggene og Innset-anleggene. c. et hovedsamarbeídsutvalg for NVE’s kraftverk, med underutvalg ved Aura-verkene, Glomfjord kraftverk, kraftverkene i Østlandsområdet og overføringsanleggene i Østlandsområdet. Samarbeidsutvalget for sentraladministrasjonen i NVE har 8 medlemmer, 4 fra ledelsen og 1 fra hver av de forhandlingsberettigede organisasjonene: Embetsmennenes Landsforbund, NITO, Statstjenestemannsforbundet og Statstjenestemannskartellet. Utvalget har i 1963 hatt 5 møter. Hvert av hovedsamarbeidsutvalgene har 10 medlemmer, 5 fra ledelsen og 5 fra de forhandlingsberettigede organisasjonene. Kraftverksdirektøren er medlem av begge hovedutvalg. I hovedutvalget for kraftanleggene er organisasjonsrepresentantene tre fra Norsk Arbeidsmandsforbund, en fra Norsk Tjenestemannslag og en fra Norges Ingeniør- og Teknikerorganisasjon (NITO). I hovedutvalget for kraftverkene er organísasjonsrepresentantene fire fra Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (NEKF) og en fra NITO. Hovedutvalget for anleggene har i 1963 hatt fire møter, hvorav ett ble holdt på Innset-anleggene sammen med anleggets samarbeidsutvalg. Av de saker som ble behandlet kan- nevnes: Orientering om budsjett og 'arbeids- situasjon, vernearbeid, nytt brakkereglement og premiering av for‘s1a’g.-‘

10 Hovedutvalget for kraftverkene har hatt fem møter, hvorav ett ble arrangert som reise til Innset-verkene og Aura-verkene og ett som reise til Tokke- verkene. Av de saker som ble behandlet kan nevnes: Orientering om budsjett, opplæring, kollektiv Ulykkesforsikring, premiering av forslag, boligsaken ved Glomfjord kraftverk, disponering av ledige boliger og benyttelse av anleggsbrakker i ferieøyemed.

4. Elektronisk databehandling (EDB). I1963 er ført videre arbeidet med omlegging til elektronisk databehandling på arbeidsfelter innen NVE hvor dette anses rasjonelt. Cand. real. Kåre Bjørn Hagen ble tilsatt som leder av EDB-arbeidet i NVE og tiltrådte i august. Han vil administrativt sortere under Administrasjonsdirektoratet, men i fag- lige spørsmål være underlagt administrerende direktør. EDB-lederens hoved- oppgave vil bli å koordinere etatens bruk av EDB-maskiner, og å legge forholdene til rette for overgang til EDB samt forestå eller bistå med planlegging av EDB-arbeid på nye felter og utarbeiding av nye opplegg eller programmer innen felter der EDB tidligere har vært nyttet av NVE.

II. Personale. Fast tilsatt pr. 31. desember 1963: Ved hovedstyret (kap. 985): 168. Ved forbygningsanlegg (kap. 995): 14. Ved driften av statskraftverkene (kap. 2454): 298. Ved elektrisitetstilsynet (kap. 987): 29.

Midlertidig tilsatt pr. 31. desember 1963: Ved hovedstyrets kontor i Oslo (kap. 985, 991, 995 og 2454): 207. Ved kraftanlegg under utførelse (kap. 2454): 279.

Arbeidere på overenskomstlønn: Ved driften av statskraftverkene: 240. Ved kraftanlegg under utførelse: 2 259.

III. Budsjett-, kasse- og regnskapsvesen. NVE’s regnskaps- og kassekontor er i terminen blitt videre utbygget og er gitt betegnelsen Økonomikontoret. Innen dette kontor er fortsatt en orga- nisatorisk oppdeling av arbeidsoppgavene i 3 ansvarsområder, nemlig kasse- og lønnsseksjonen (hovedkassen), bokførings- og kalkulasjonsseksjonen (bok- holderiet) og budsjett- og statistikkseksjonen. Økonomikontorets samlede stab utgjorde ved terminens slutt 26 personer. Forholdene ved Økonomikontoret har i 1963 ellers vært preget av økt arbeidsmengde, både med hensyn til utredningsarbeid og rutinemessige arbeidsoppgaver, foruten at arbeidet med å effektivisere virksomheten har fortsatt. Særlig vekt er lagt .på effektivisering av arbeidet ved kasse- og lønnsseksjonen hvor en bl. a. påbegynte innføring av maskinelle metoder i remitteringsarbeidet og tok opp spørsmålet om overgang til mer tidsmessig og arbeidsbesparende former for lønnsutbetaling.

151 Fig. 3. Admim'.strasjonsbygget_ Interiør.

12 IV. Biblioteket. I 1963 er registrert 849 utlån. Det er anskaffet og katalogisert 341 bøker og andre publikasjoner. Dertil kommer ca. 140 løpende tidsskrifter. Bud- sjettet har vært på kr. 16 000. Det har som tidligere vært god forbindelse med andre biblioteker og institusjoner som har hjulpet med litteratur som Vassdragsvesenet ikke selv råder over.

V. Konsesjonsavgiftsfondet. Til Konsesjonsavgiftsfondet avsettes avgifter til staten etter konsesjoner på erverv av vassfall, vassdragsreguleringer, kraftleier m. v. Etter loven be- stemmes fondets anvendelse av Stortinget, som 6. juni 1951 vedtok alminnelige bestemmelser om anvendelsen av fondet, jfr. Innst. S. nr. 130 og St. prp. nr. 51 for 1951. Bestemmelsene lyder: 1. Utgiftene ved innfordring og forvaltning av Konsesjonsavgiftsfondet dekkes av fondets midler. 2. Med Kongens samtykke kan av Konsesjonsavgiftsfondet ytes bidrag for å forebygge, erstatte eller avbøte skade som skyldes dambrudd, isgang, skadeflom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som skyldes vassdragsreguleringer eller elektriske anlegg for hvilke staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp ellers anses påkrevd, uten at andre disponible midler hertil forefinnes. Det er en videre betingelse at hjelpen må ytes uoppholdelig, slik at saken ikke på forhånd kan forelegges Stortinget. 3. Etter vedkommende departements bestemmelse kan av Konsesjonsavgifts- fondet årlig anvendes i alt inntil kr. 250 000 til: a) Dekning av skadekrav i forbindelse med statens reguleringsanlegg i den utstrekning staten anses erstatningspliktig for kravene og disse ikke kan dekkes av bevilgede anleggsmidler eller av inntekter fra anleggene. b) Undersøkelser over landets vasskraft. c) Innkjøp av vassfall. d) Forskningsarbeider og undersøkelser for å klarlegge skader som er forårsaket ved vassdragsreguleringer, kraftutbygginger og andre anlegg eller tiltak samt ved flom eller ekstraordinære hendelser i vassdragene, og for å klarlegge mulighetene for å bøte på slike skader. e) Tekniske og økonomiske forskningsarbeider og alminnelige under- søkelser for å fremme utnyttelsen av våre vassdrag og landets elektri- fisering. f) Opplæring av personale til fordel for vassdragsutbyggingene og elektri- fiseringen. 4. En kort redegjørelse for disponeringen av Konsesjonsavgiftsfondets midler m. v. gis i forbindelse med de årlige budsjettforslag for vassdrags- og elektrisitetsvesenet. Det beløp som Industridepartementet etter bestemmelsenes punkt 3 kan disponere over ble ved Stortingsvedtak 28. april 1958 forhøyd fra kr. 250 000 til 500 000 årlig, jfr. St. prp. nr. 1 og Budsjettinnst. S. nr. 124 a for 1958. Fra budsjettåret 1964 er rådighetsbeløpet forhøyd ytterligere til kr. 750 000 ved Stortingsvedtak 5. desember 1963, jfr, St. prp. nr. 1 og Budsjettinnst. S. nr. 96 for 1963-64.

13 Fondets størrelse pr. 31. desember 1962 var ...... kr. 16 796 706,25 pg] 2. Inntekter i 1963: a. Innbetalte avgifter tilsammen ...... kr. 3 695 366,95 b. Renter ...... » 974 649,87 kr. 4670 016,82 3. Utgifteri 1963: a. Til NVE’sadm.bygg (stortvedtak 19. november 1962) ...... kr. 5 000 000,- Til administrasjon m. v., refusjon kap. 985 » 63 350,~— b. Tilskott til Vassdrags- og havnelaboratoriet (stortvedtak 4. juni 1962) » 500 00O,—— c. Tilskott til drift av EFI (stortvedtak 9. november 1962). . . . . » 365 000,- d. Tilskott av Industri- departementets rådig- hetsbeløp for 1963(og å? tidligere, men ikke utbetalt før i 1963). ...» 543393,57 e. Aursundreguleringen -skjønnm.v...... » 172053,13 f. Avskrevet lån Fedje Lyslag ...... » 23 383,62 6 767 185,32 4. Underskotti 1963(3+2 ovenfor) ...... kr. 2 097 168,50 5. Fondets størrelse pr. 31. desember 1963 (1 + 4 ovenfor). . . . kr. 14 699 537,75 som var anbragt således: Innestående i Statskassen ...... kr. 6 693184,26 Statsobligasjoner ...... » 1304400,- Landkreditforeningsobligasjoner ...... » 42 000,- Andre ihendehaverobligasjoner ...... >> 1 000 000,-- Lån til: SAS ...... _ » 2 918 178,49 Nord-Rana kommune ...... _ >> 180 O0O,— Forslcott på Iconsesjonsavgifter til: Bardu kommune (Statskraftverkene) ...... >> 931 600,— Røyrvik kommune (Statskraftverkene) ...... » 450 000,- Vinje kommune (Statskraftverkene) ...... » 450 000,—— Mo kommune (Statskraftverkene) ...... » 28 125,—— Lårdal kommune (Statskraftverkene) ...... >> 28 125,- Rauland kommune (Statskraftverkene) ...... » 111 000,- Eresfjord og Vistdal kommune (Statskraftverkene) ...... ‘. ... » 272 OO0,— Nord-Rana kommune (Statskraftverkene) ...... » 33 425,- Nordli kommune (Statskraftverkene) ...... » 227 500,- Røyrvik kommune (Statskraftverkene) ...... » 30 000,-- kr. 14 699 537%

14 Som tidligere har NVE med Industridepartementets samtykke gitt enkelte forskott på kommuneavgifter i forbindelse med statens vassdragsreguleringer og lånt tilsvarende beløp midlertidig av Konsesjonsavgiftsfondet. Forbudsjettåret 1964 har Stortinget vedtatt at det fra Konsesjonsavgifts- fondet skal ytes et tilskott på kr. 451 000 til Elektrisitetsforsyningens forsk- ningsinstitutt (vedtak 5. desember 1963) og kr. 500000 til Vassdrags- og havnelaboratoriet. Det siste beløpet er siste del av et samlet tilskott på kr. 1 500 000 som Stortinget vedtok 4. juni 1962 skulle ytes med kr. 500 000 i hvert av årene 1962-1964 til utvidelse av Vassdrags- og havnelaboratoriet. I medhold av pkt. 3 i de alminnelige bestemmelser har Industrideparte- mentet av .sitt rådighetsbeløp for 1963 gitt følgende tilskott:

Landbruksdepartementet, til formål vedr. ferskvannsfisket. . . . kr. 200 000,- Vassdragslaboratoriet ved Norges Tekniske Høgskole. Belast- ningsundersøkelser på modell av hvelvdammer ...... >> 35 000,- Norges Landbrukshøgslzoles institutt for kulturteknikk. Grunn- - vannsundersøkelser ...... » 9 00O,—— Norske Elektrisitetsverkers Forening, Fagprøver ...... » 40000,-- Utdanning av kraftstasjonsbetjening ...... » 63 550,—- Det offentlige isutvalg ...... » 20 000,- Vassdrags- og havnelaboratoriet, til et særskilt forskningspro- sjekt vedr. isdannelse i vassdrag ...... » 10 000,— Elektrisitetsforsyningens F orskningsinstitutt til: telling av lynnedslag ...... » 15 0O0,— undersøkelser av vibrasjoner i fjordspenn og databehandling av tekniske data ...... » 52 O0O,— Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd ...... » 25 000,- Samkjøringen. Undersøkelse av nettosnømagasin ...... » 30 000,-

Tilsammen kr. 499 550,-

hvorav kr. 497 550,- er utbetalt i 1963.

VI. Erstatningen Ingen saker har vært behandlet i 1963.

Å _VII. Eiendomssaker. A. Statens vassfall. 1. Uste- og Halléngdalselven. _.. p . - Statens fallretter i Uste- og Hallingdalselven er tilskjøtet Oslo kommune og Akershus og Buskerud fylker. . T

2. Sira-Kvinavassdragene. ,_ Interessentskapet Sira-Kvina Kraftselskap er stiftet. Deltakere er Staten med ca. 44 pst., Rogalandsgruppen med ca. 33 pst., Vest-Agder Elektrisitets- .verk med ca. 12 pst. og Skiensfjordens Kommunale «Kraftselskap med ca. 11 pst. Kraftselskapet har til formål å regulere og bygge ut Sira-KvinavasS- dragene. L ' Før stiftelsen av selskapet ble mellom staten og de øvrige deltakere avtalt en ordning hvorved enkelte av disse skulle overdra til staten en del av sine

15 fall i vassdragene og at staten dessuten skulle erverve samtlige fallretter som inngikk i utbyggingsplanene og som framdeles var i privat eie. På denne måte ble statens andel i interessentskapet økt fra ca. 23,4 pst, til ca. 44 pst. Aust-Agder fylke og Kristiansand kommune har i samsvar med nevnte avtale overdratt sine andeler i interessentskapet til staten. Som ledd i denne ordning har staten overdratt en del av sine retter i andre vassdrag til dem som har gitt avkall på interesser i Sira-Kvina til fordel for staten.

3. Otra-vassdraget. Statens retter i Paulenfoss (del av Steinsfossen i Otras nedre del) er overdratt til Kristiansand kommune.

4. Tovdals-vassdraget. i Statens retter i Tovdalsvassdraget er overdratt til Aust-Agder fylke. 5. Tjodan-vassdraget. Det er gitt Stavanger kommune tilsagn om å få overta statens retter i Tjodan-vassdraget.

6. Langerak kraftverk. Forhandlingene mellom NVE og Aust-Agder fylke om overdragelse av kraftverket til fylket er sluttført. Den formelle overdragelse ventes ordnet i 1964.

7. Hasselelva kraftverk. Forhandlingene mellom NVE og Rissa og Stadsbygd kommuner om overdragelse av kraftverket med ledningsnett til kommunene er sluttført.

8. Høyangfallene. Det er inngått avtale mellom Staten v/NVE og Aktieselskapet Norsk Alu- minium Company om at selskapet straks overdrar samtlige sine konsederte vassfall og kraftverk til staten mot å få leie disse av staten på nærmere angitte vilkår fram til år 2006. Statens hjemfallsrett kunne etter konsesjons- vilkårene gjøres gjeldende først i 1980, men selskapet var av hensyn til sine utvidelsesplaner interessert i en sikker avtale om kraftlevering også etter dette tidspunkt og valgte derfor denne ordning idet det etter gjeldende lov- bestemmelser ikke er anledning for staten til før hjemfallsretten inntrer å gi konsesjonæren tilsagn om fortsatt disposisjon over vassfallet.

9. Glomma - statsregulerång av Aursunden. Vinteren 1962-63 inntraff mindre isgangsskader i Glommas øvre del. Er- statningskrav er framsatt fra de skadelidte grunneiere.

B. Kraftanleggene. 1. Numedalslågen. Skjønn har pågått for strekningen Hvittingfoss--sjøen (den såkalte etappe IV — som er siste etappe i skjønnene for Numedalslågens regulering). Skjøn- - net ventes avhjemlet i 1964. Forhandlinger med en rekke grunneiere om rett til uttak av morenemasser, bygging av veger m. v., i anledning ombygging av Tunhovddammen fortsatte' i 1963.

16 2. Tokke-anleggene. Overskjønn vedkommende den alminnelige fløting ble avhjemlet 25. april 1963. Staten v/NVE har anket til Høyesterett over enkelte av skjønnsrettens avgjørelser av prinsipiell art. Høyesterett har avsagt dom i ankesaker vedkommende en del spørsmål behandlet ved reguleringsoverskjønn avhjemlet 16. november 1957 og 1. juli 1961 og en anke over reguleringsoverskjønn avhjemlet 16. februar 1962.

3. Aura-anleggene. a. <>-prosjektet. Reguleringsskjønnet vedkommende overføringen av Leipâna, Breimega og Høvla til Aursjøen fortsatte i 1963. b. Svorka kraftanlegg. Skjønn vedkommende utbygging av Svorka-Bævravassdragene m. v. fortsatte i 1963.

c. Folla-Vindala-vassdragene (Trollheim kraftanlegg). Stortinget vedtok 11. desember 1962 at staten skal bygge ut Fo1la-Vin- dølavassdragene (Trollheim kraftverk), jfr. St. prp. nr. 15 for 1962-63, Innst. S. nr. 34 for 1962-63 og Forh. St. nr. 197 for 1962. Ved kgl. res. 21. desember 1962 er fastsatt reguleringsbestemmelser med manøvreringsreglement for statsregulering av Folla-Vindølavassdragene m. v. i samsvar med Stortingets vedtak 11. desember 1962, jfr. St. prp. nr. 16 for 1962-63, Innst. S. nr. 35 for 1962-63 og Forh. St. nr. 197 for 1962.

4. Rana-anleggene. a. Røssåga kraftanlegg. Utsatt underskjønn vedkommende regulering og overføring av Bleikvatn til Røssvatn omfattende både Bleikvasselva — forenet med A/S Bleikvassli Grubers skjønn i anledning selskapets forurensning av elva —-—og øvre del av Røssâga fra Tustervassdammen til Forsmo ble avhjemlet 28. juni 1963. Det er begjært overskjønn som omfatter både dette skjønn og dessuten det skjønn som ble avhjemlet 4. desember 1961 og som i tillegg til at det var et supplement til skjønn avhjemlet 28. august 1960 vedkommende brukene rundt Bleikvatn også omfattet en del erstatningskrav i tilknytning til Bleikvass- elva. Videre er det mellom NVE og Direktoratet for statens skoger ført forhandlinger om bygging av to tiltaksveger på. tilsammen ca, 5,5 km langs Røssågas øvre del. Etter overenskomst 27. juni 1963 med en del grunneiere langs Røssågas øvre del har NVE påtatt seg å bygge og vedlikeholde en terskel med kjørebru over elva ved Tverberget samt etter en minnelig ordning påtatt seg å. bygge en overgang over elva for Bygdåsgårdene. Underskjønn vedkommende overføring av vann til Røssvatn fra Elsvatn- feltet og Fiskeløsvatn med Lille Røssvatn i Vefsnavassdraget ble avhjemlet 14. mai 1963. Overskjønn er begjært. Underskjønn vedkommende feltene i Nedre Svartvatn, Tverrelven, Jämtfjelldalen, Gluggvasselv og Dølibekken er påbegynt.

b. Langvatn kraftanlegg. Underskjønn vedkommende regulering av Langvatn, overføring av Ranaelv og grunn og rettigheter i kraftstasjonsområdet ventes avhjemlet i 1964.

2 —-NVE’s årsmelding 1963 Reguleringsskjønn for så vidt angår Langvassåga og Ranaelv ovenfor Rein- fossdammen vil fortsette sommeren 1964. Ved kgl. res. 26. juli 1963 er Ved- tatt å ekspropriere fallrettigheter i Ranaelv nedenfor dammen i Reinforshei. Etter forhandlinger mellom NVE og Rana Fellesfløtningsforening og Helge- land Skogeierforening er inngått avtale 29. juli 1963 om at NVE skal anordne en utislagsplass for tømmer i Ånesbukta i Ranafjorden ved oppfylling av en ca. 200 m lang pir som skal erstatte en tidligere utislagsplass nedenfor Sjø- fossen. I den anledning er mellom NVE og A/ S Inger inngått avtale 21. november 1963 vedkommende nødvendig grunn for anlegget og veg til dette. Det er videre innledet forhandlinger med Direktoratet for statens skoger om erstatning for skader og ulemper som i anledning reguleringen av Lang- vatn vil bli påført Yttermark statsskoger. Ved kjøpekontrakter datert 30. mars og 24. august 1963 har NVE ervervet henholdsvis eiendommene Svingbakken, gnr. 99, bnr. 38, og Selfors-sjøen, gnr. 99, bnr. 5, som tilsammen utgjør en større del av kraftstasjonsområdet_ Det er videre ført forhandlinger om kjøp av ytterligere to tomtearealer ved kraft- stasjonsområdet for plassering av maskinistboliger. '

5. Innsetanleggene. Overskjønn pågår for strekningen Sætermoen-sjøem Etter reguleringsbestemmelsene for statsregulering av Altevatn plikter regulanten å treffe nødvendige tiltak for å søke å avhjelpe de skader og ulemper reguleringen fører med seg bl. a. for samenes interesser i området. Ved avtale mellom NVE og samenes representanter ble sommeren 1963 oppnevnt en spesiell tiltakskommisjon som skulle gi forslag til nødvendige tiltak. Kom- misjonen var ferdig med sitt arbeid i august 1963. Det er oppnådd enighet mellom partene om hvilke tiltak regulanten skal iverksette, bortsett fra et par spesielle krav som er forelagt overskjønnsretten til avgjørelse. Grunneiere og rettighetshavere ved Malangsfjorden har i 1963 framsatt krav for overskjønnsretten om erstatninger og tiltak i anledning skader og ulemper med økt islegging i fjorden på grunn av større vintervassføring i Barduelva. 6. Víkfalli. Stortinget vedtok høsten 1962 at staten v/NVE skulle delta i videre utbygging av Refsdalsanleggene i Vik i Sogn bl. a. for å skaffe basis for større industrireising i fylket. Samarbeidsavtale mellom staten v/NVE og L/L Sogne- kraft ble opprettet i februar 1963. Etter avtalen skal staten v/NVE delta med 70 pst. og L/L Sognekraft med 30 pst. i den videre utbygging av Refsdals- vassdraget (Vikfallene) samt regulering og utbygging av Sleipo. NVE skal forestå planleggingen og utbyggingen, samt erverv av grunn og rettigheter på fellesskapets vegne. I 1963 er ført forhandlinger mellom NVE og grunneiere i Vik om erverv av vassretter og tomtearealer m. v. En del avtaler er inngått.

VIII. NVE"s deltakelse i kraftselskaper m. fv. Staten ved NVE deltar i følgende kraftselskaper eller andre sammenslutninger: 1. Mørkfoss — Solbergfoss. Oslo lysverker deltar med %, Staten v/NVE med 1/3. Samarbeidet ble etablert i 1916.

18 2. Kmftverkene i Øvre Namsen (KØN). Staten v/NVE deltar med 50 pst. og Nord-Trøndelag fylke med 50 pst. Fellesskapet ble etablert i 1959 og skal bygge ut Øvre Namsen m. v. for kraftproduksjon.

3. Svorkafalla. Staten v/NVE deltar med 50 pst. og A/S Svorka Kraftselskap med 50 pst. I A/S Svorka Kraftselskap er Møre og Romsdal fylke og en del av distriktets kommuner aksjonærer. Fellesskapet Svorkafalla ble etablert i 1961 og skal bygge ut Svorkafallene for kraftproduksjon. 4. Vikfalli. Staten v/NVE deltar med 70 pst. og L/L Sognekraft med 30 pst. Felles- skapet Vikfalli ble etablert i 1963 og skal bygge ut Vikfallene og Sleipo for kraftproduksjon.

5. Røldal ——Suldal Kraft A/S. Staten v/NVE deltar med 50 pst. og Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstof- aktieselskab med 50 pst. Selskapet ble stiftet i 1963 og har som formål å bygge ut og drive kraftanlegg i Røldal- og Suldalvassdragene.

6. I/S S'ira—K'mZna Kraftselskap. Staten v/NVE deltar med ca. 44 pst., Stavanger by, Lyse Kraftverk og Mau- dal Kraftlag (Rogalands-gruppen) med ca. 33 pst., Vest-Agder Elektrisitets- verk med ca. 12 pst. og Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap med ca. 11 pst. Selskapet ble stiftet i 1963 og har til formål å erverve kraftkildene i Sira——Kvinavassdragene, regulere disse vassdrag og bygge ut kraftkildene.

7. A/L Setteflslc. Andelslaget ble stiftet i 1958 med formål å drive produksjon av yngel og settefisk og å drive vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med denne virksomhet i den utstrekning midler stilles til disposisjon for dette. Det er anledning for vassdragsregulanter og andre interesserte å. tegne seg for andeler á kr. 500 som hver gir rett til kjøp av inntil 500 og plikt til å kjøpe minst' 400 settefisk pr. år. Ved utgangen av 1963 hadde andelslaget et andelsínnskott på kr. 586 500 fordelt på 1 173 andeler. Staten v/NVE deltar med 300 andeler. Deltakere i andelslaget er: Glommens og Laagens Brukseierforening ...... med 200 andeler Oslo Lysverker ...... >> 200 >> Foreningen til Bægnavassdragets Regulering ...... >> 250 >> Øst-Telemarkens Brukseierforening ...... >> 20 >> Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ...... >> 100 >> Hjartdøla Kraftverk ...... >> 40 >> Otteråens Brugseierforening ...... » 40 >> Foreningen til Randsfjords Regulering ...... >> 3 >> Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ...... >> 300 >> Foreningen til Yljavassdragets Regulering ...... >> 20 >> Anlegget er lagt ved Reinsvoll Bruk ved Hunselva i Vestre Toten.

19 8. A/S Settefiskanlegget .Lundamo Selskapet ble stiftet i 1963 med aksjekapital kr. 810 000 fordelt på 81 aksjer á kr. 10 000. Staten v/NVE deltar med 21 aksjer. Selskapet har som formål å drive produksjon og utsetting av yngel, settefisk og smolt, samt å medvirke til forsking og opplæring innen dette omrâde. Deltakere i selskapet er: Trondheim Omland Fiskeadministrasjon og Trondhjems Fiskeriselskab ...... med 40 aksjer Trondheim Elektrisitetsverk ...... » 5 » Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk ...... » 5 » Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ...... > 5 » A/S Svorka Kraftselskap ...... _. » 5 » Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ...... » 21 »

20 Vassdragsdirektoratet

Sjef: Hans Sperstad, direktør fra 1. februar 1962. Direktoratet er nå organisert med fire avdelinger og et sekretariat således: Vassdragsavdelingen Forbygningsavdelingen Hydrologisk avdeling Avdeling for vasskraftundersøkelser Sekretariat. Personalet ved Avdeling for vasskraftundersøkelser tiltrådte i begynnelsen av 1963, men ennå er et par stillinger ubesatt. En tjenestemann har vært permittert. Sekretariat ved direktoratet ble opprettet i 1963. Kontorsjef er tilsatt og tiltrådte 1. mars 1963. Den videre utbygging vil bli ordnet etter hvert. Iløpet av áret er ved direktoratet også opprettet to nye stillinger for bedre å kunne ta hånd om de naturvernspørsmål som reiser seg i samband med kraftutbygging. Det er en stilling for en landskapsarkitekt og en for en grunndambygger. Landskapsarkitekten tiltrådte 1. november 1963 og dam- ingeniøren vil tiltre 1. januar 1964. Disse to tjenestemenn skal .ha som oppgave særlig å føre kontroll med at de naturvernbestemmelser som fastsettes i konsesjonene blir overholdt. Som konsesjonsvilkår inntas nå regelmessig bestemmelse med slik ordlyd: «Reguleringsanleggets eier plikter ved planleggingen og utførelsen av anleggene i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter å. dra omsorg for at hoved- såvel som hjelpeanlegg virker minst mulig skjem- mende i terrenget. Plassering av stein- og jordmasser skjer i samråd med vedkommende kommuner. Reguleringsanleggets eier plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av på- legg som blir gitt i samband med bestemmelser i denne post. Han har plikt til forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingene må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift. Overholdelsen av bestemmelsene i dette ledd undergis offentlig tilsyn. De hermed forbundne utgifter utredes av anleggets eier.>> Inntil nå har det ikke vært tilstrekkelig personale til fullt ut å oppfylle denne kontrollplikt som de nevnte vilkår forutsetter. Men dette forhold skulle nå bli bedret vesentlig. Heretter vil konsesjonærene bli varslet ved tilsending av et særskilt rundskriv med bl. a. pålegg om at planer for plassering og utforming av tipper, steinbrudd m. v. må være innsendt og godkjent før arbeidet settes i gang.

A. Vassdragsavdelingen. I. Ervervs- og reguleringskonsesjoner m. '0. Det er ferdigbehandlet følgende saker vedrørende søknader om konsesjon etter ervervs- og vassdragsreguleringslovene: 1. Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering —— regulering av Krøderen. 2. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap — utvidet regulering av Matrevassdraget. 3. Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk ——regulering av Søvatn, Vatslivatn m. v.

21 4. A/S Norsk Jernverk — regulering av Småvatna i Andfiskåga. 5. Glommens og Laagens Brukseierforening - regulering av Espedalsvatn og Breisjøen. 6. Mesna Kraftselskap — overføring av Åsta og ytterligere regulering av Næren. 7. Tafjord Kraftselskap —- regulering av Fetvatn og Fremste Kaldhussæter- vatn. 8. Christiania Spigerverk -— regulering og overføring av Svartevatn. 9. A/S Kvænangen Kraftverk — erverv og regulering av Abbujåkka m. v. 10. L/L Svultingen ——bruksrett og regulering av Bøfjordvassdraget. 11. Sivilingeniør Gisle Helle — erverv av Stongfjordvassdraget. Det kan opplyses at i sak nr. 5 har Industridepartementet fulgt hovedstyrets innstilling om at søknadene ikke imøtekommes. Sak nr. 6 er fortsatt til behandling idet søkeren etter at hovedstyrets innstilling forelå, har redusert omfanget av den opprinnelige søknaden ved â frafalle søknaden om over- føring av Åsta til Næren, dempningsmagasinet i Åstadalen samt ytterligere regulering av Næren. Den nye søknad omfatter nå bare tillatelse til over- føring av Åsta til Mesna. I 1962 ble ferdigbehandet 20 saker av denne art.

Etter vassdragsloven av 15. mars 1940 er følgende søknader ferdigbehandlet: 1. Kraftlaget Opplandskraft - utbygging av Harpefossen. 2. Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk — ekspropriasjon av fallrettigheter i Lundesokna. 3. A/S Norsk Jernverk — drenering av Ørtvatn og Stillvatn i Nord-Rana. 4. Lyse kraftverk — dempningsmagasin i Kamsvatn m. v. 5 I/S Øvre Otra ——midlertidig regulering av Bykhyl i Otra. I 1962 ble ferdigbehandlet 1 slik sak. For øvrig er i 1963 ferdigbehandlet 10 saker - i 1962 8 — vedrørende søknader om planendring, fristforlengelse, bruk av reguleringsvatn og for- nying av reguleringskonsesjoner samt endring av manøvreringsreglement i forbindelse med disse. Det er videre ferdigbehandlet 3 saker vedrørende søknad om forhånds- tiltredelse i henhold til oreigningslovens § 25.

II. Vassforsym'ngs- og avløpssaker. 1. Ekspropriasjonssaker. a) Vassforsyning. I 1963 er ferdigbehandlet 31 søknader om ekspropriasjonstillatelser ved- rørende nødvendig vatn, grunn og rettigheter for anlegg av vassverk m. v. samt pålegg om servitutter etter vassdragslovens §§ 17 og 18. I 1962 ble 12 slike saker ferdigbehandlet. b) Kloakkomlegg. I 1963 er ferdigbehandlet 31 søknader om ekspropriasjonstillatelser ved- rørende grunn og rettigheter for legging av kloakkledninger og bygging av renseanlegg etter vassdragslovens § 37. I 1962 ble 11 slike saker ferdigbehandlet. .

22 2. Utslippingstillatelse, -vassdragsforurensing. Det er siste år ferdigbehandlet i alt 73 søknader om tillatelse til utslipp av forurenset avløpsvatn fra boliger, industribedrifter m. v. i vassdrag. I 1962 ble 71 slike saker ferdigbehandlet.

III.Konsesjonsavgéfter. For avgiftsåret 1962 ble det etterskottsvis i 1963 innbetalt vel 11,0 millioner kroner i avgifter til stat og kommuner i medhold av vilkårene i konsesjoner på erverv av vassfall og for regulering. Beløpet for avgiftsåret 1961 var ca. 9,6 millioner kroner. ~ Av de nevnte 11,0 millioner kroner utgjør ca. 7,6 millioner kroner avgift til kommuner og er viderebetalt til disse eller satt inn i bank i påvente av avgjørelse om fordeling mellom de avgiftsberettigede kommuner. Resten, vel 3,4 millioner kroner, er avgift til staten og går inn i statens konsesjons— avgiftsfond. Hovedstyret har i 1963 gitt uttalelse til Industridepartementet om fordeling av de årlige kommuneavgifter i 22 saker mot 32 i 1962. Fordelingen av de årlige kommuneavgifter foretas av Industrideparte- mentet og gjelder for 10 år.

.IV. Oppgaver til Riksskattestyret. Etter landsskattelovens § 19, 6. ledd skal hovedstyret gi oppgave til Riks- skattestyret om fordeling av den del av et kraftverks formue som faller på reguleringsdistriktene. Denne fordeling foretas for hvert enkelt regulerings- magasin. Det er ikke gitt noen slike oppgaver i 1963. Antallet i 1962 var 15.

V. Tilsyn med vassdmgsanlegg. Det er gjennomgått detaljplaner, beregninger og arbeidsmetoder for føl- gende vassdragsanlegg: 1. Konsederte anlegg i henhold til ervervs- og vassdragsreguleringsloven. 2. Utbygging i henhold til vassdragslovens §§ 62, 104 og 105 og hvor det er betinget offentlig tilsyn. 3. Vassverksdammer o. l. hvor det er betinget offentlig tilsyn i forbindelse med ekspropriasjonstillatelse i henhold til vassdragslovens § 17. 4. Vassdragsanlegg for øvrig hvor det er anordnet offentlig tilsyn i henhold til vassdragslovens § 144. Ved inspeksjon er undersøkt om arbeidene blir utført i samsvar med forut- setningene i konsesjoner/tillatelser og godkjente planer. For anlegg i drift omfatter tilsynet vedlikehold og mulige konstruksjonsendringer. Tilsynet omfatter også kontroll av om anleggsplassene er ryddiggjort i samsvar med de fastsatte vilkår i konsesjoner/tillatelser. For året 1963 beløper tilsynsavgiftene seg til i alt ca. kr. 127 000, mot kr. 90 000 i 1962.

VI. Diverse saker. Utenom de saker som er nevnt ovenfor er behandlet en rekke saker av forskjellig karakter. Blant disse kan nevnes søknad om senking av Sokndalselva

23 i Rogaland samt 5 saker vedrørende vedtektsendringer m. v. for fløtnings- foreninger. Statistisk oppgave over antall ferdigbehandlede saker m. v, ved Vassdrags- avdelingen i 10 års perioden 1953-54_1963:

1959- 60 1953- 1954- 1955- l956— 1957- 1958- + 2. Saker 54 55 56 57 58 59 halv-196119621963 àr 1960

Reguleringskonsesjoner (separat) ...... 10 18 20 19 18 8 17 21 19 8 Ervervskonsesjoner (separat) 1 _ 1 _ 7 4 2 3 _ 1 Blandede regulerings- og ervervskonsesjoner ...... 2 4 1 6 _ _ _ _ 1 2 Ekspropriasjoner og tillatelser i henhold til vassdragsloven ...... 2 2 3 2 2 4 4 4 1 5 Fristforlengelse, planendring, manøvreringsreglements- endring m.v...... 6 3 5 5 14 15 12 9 8 10 Midlertidige reguleringer (i henhold til prov.forordn.). _ 11 6 _ _ 21 5 __ Erverv av aksjer m.v...... 4 4 1 1 _ I _ 2 — _ Fordeling av konsesjonsavgifter ...... 20 19 l 1 31 33 32 22 28 32 22

Ekspropriasjon vassforsyn. . 13 12 10 26 24 15 12 31 Ekspropriasjon for kloakkledninger og renseanlegg . . 21 24 7 7 7 9 3 6 11 3 Utslippingstillatelser vedk. bolig- og industri-avløps- vatn ...... 31 30 37 49 45 59 89 70 71 73 Utslippingstillatelser vedk. halmlutingsanlegg ...... _ —- 34.- 10 7 9 6 5 ——

Oppgaver til Riksskattestyret 12 3 1 48 34 64 34 15 15 _ Konsesjonsavg. i mill. kr.1) . 3,7 4,0 4,0 4,8 5,9 7,0 2)8,0 8,5 9,6 11,0 Vassdragstilsyn _ avgifter i 1 000 kr...... 38,4 47,6 54,0 64,0 66,0 72,5 115,0 70,0 90,0 127,0 1) Beløpene er innbetalt i nevnte år, men gjelder avgifter for foregående år. 2) Avgift for 1959, innbetalt i 1960.

B. Forbygningsavdelingen.

I. Undersøkelser og planer. I terminen 1963 er utarbeidet 142 planer med samlet overslag kr. 31 088 900 for nye arbeider, samt 16 planer med samlet overslag kr. 4 567 000 som gjelder revisjon av eldre arbeider, i alt 158 planer med samlet overslag kr. 35 655 900. Dette beløp er større enn vanlig. Det skyldes vesentlig at det i løpet av året er lagt fram en lang rekke planer om forbygginger i Namsen for à være klar til å sette i gang arbeidet der hvis det blir bevilget ekstra penger til disse anlegg. Nærmere om forbygginger i Namsen — se nedenfor. En rekke overslag for igangværende anlegg er dessuten revidert på grunn

24 av at prisforholdene er endret. Ved terminens utgang var i alt 312 søknader om planer for nye arbeider uekspedert. Etter hovedstyrets avgjørelser er i 1963 foreslått dekket av midler som blir bevilget over vassdragsbudsjettet nye og fortsatte arbeider med samlet overslag kr. 25 552 500. I samme termin er vedtatt av distriktene arbeider med overslag i alt kr. 18 243 400. Pr. 30. september 1963 var 148 distrikts- vedtatte arbeider med samlet overslag kr. 9 498 100 ikke satt igang.

II. Tilsyn med vedlikehold av ferdige forbygginger. I 1963 er foretatt 266 inspeksjoner. Det er gitt pålegg om pliktmessige utbedringer og utarbeidet 36 planer med overslag i alt kr. 977 700 for utbed— ringsarbeid med samtidig forlengelse og forsterkning. Disse arbeider er delvis finansiert ved statstilskott.

III. Anlegg. Til forbyggings-, senkings- og flomskadearbeider er i de siste 5 budsjett- terminer bevilget følgende beløp:

Termin l959——60 2. halvår 1960 1961 1962 1963 kr. 4 550 000 2 500 000 5 400 000 5 400 000 7 000 000

I 1963 har utenom sysselsettingsmidler vært til rådighet: Overført fra 1962 ...... kr. 1 656 422,-- Bevilget for 1963...... » 7 000 000,- Sum kr. 8 656422,- Medgått i 1963 ...... kr. 10 307 083,—— ~j—-refusjon fra kap. 530 «Eventuellesysselsettingstiltak» ...... » 1 656 900,——— -1-Distriktsbidrag som vedrører sysselsettingstiltak ...... » 466 523,—— + Tilskott fra andre statsetater ...... » 222 500,-- » 7 961 160,— Ubrukt rest pr. 31. desember1963 ...... kr. 695262,--

I 1963 er i alt innbetalt i distriktsbidrag kr. 1 910 182. Herav er bidrag vedrørende sysselsettingstiltak kr. 466 523 overført til kap. 995. Rest, kr. 1 443 659 er bokført som inntekt under kap. 3995 mot bevilget kr. 1 050 000. Opparbeidede timeverk og gjennomsnittlige timefortjenester for 1963 og 4 foregående terminer framgår av følgende oppstilling:

Arbeidere Hest og mann Bil og sjåfør

Termin Timeverk Timefortj . Timeverk Timefort j . Timeverk Timefortj .

1959-60 ...... 578 406 5,72 7 902 6,69 61 875 17,65 2. halvâr 1960 . . . . 176 222 5,80 262 6,32 16 675 17,43 1961...... 379 696 6,03 5 964 6,92 42 990 18,73 1962...... 388 630 6,44 2 996 8,70 42 309 20,68 1963...... 433 223 6,66 2 428 7.27 63 532 22,57

25 Det er i terminen 1963 avlagt regnskap for i alt 338 anlegg. Herav er 97 nyanlegg. Av etterfølgende tabell går fram hvordan utgiftene i terminen 1963 fordeler seg i kroner og pst. på de enkelte fylker. Til sammenlikning er tatt med den prosentvise fordeling for terminene 1958-62 og gjennomsnittet for perioden 1958-63.

_ 9__ _ 1963 Middel Fylke 1%? 196%196? 1962 1958-63 kr. % %

Finnmark ...... 7,1 8,7 6,6 9,9 801 844,04 8,2 8,1 Troms ...... 9,6 13,5 14,3 11,6 968 584,65 9,8 11,8 Nordland ...... 5,9 9,7 7,6 9,2 855 831,74 8,7 8,2 Nord-Trøndelag ...... 7,9 9,1 7,9 4,1 2 103 465,66 21,3 10,1 Sør-Trøndelag ...... 12,9 8,9 7,9 6,4 751 702,69 7,7 8,8 Møre og Romsdal ...... 9,6 13,3 9,0 8,8 711 797,51 7,3 9,6 Sogn og Fjordane ...... 9,9 8,8 10,0 8,1 427 573,21 4,4 8,2 Hordaland ...... 3,5 3,2 3,4 3,9 169 821,75 1,9 3,2 Rogaland ...... 0,1 0,5 _ _ 0,_ _ 0,1 Vest-Agder ...... 37 025,_ 0,4 _ Aust-Agder ...... 0,9 0,7 0,8 _ 0,_ _ 0,5 Telemark ...... 0,2 _ 0,1 23 309,65 0,2 0, Vestfold ...... 0,7 0,3 3,6 9,3 534 119,03 5,6 3,9 Buskerud ...... 1,5 2,2 4,1 2,5 430 504,86 4,5 3,0 Oppland ...... 5,6 3,4 7,7 7,1 410 387,72 4,3 5,6 Hedmark ...... 24,7 17,4 17,1 19,0 1 484 274,88 15,0 18,6 Akershus ...... 0,1 0,1 _ _ 62 340,91 0,7 0,2 Østfold ...... _ _ _ _ 0,_ _ _

Sum ...... 9 772 583,30 100 100 F orbygningsavdelingens anleggsmaskiner m.v...... 534 499,89

Totalsum ...... 10 307 083,19

Fra 1946-47, da anskaffelse av egne maskiner begynte, til 1963 har anleggene i alt betalt i leie kr. 8 091 330,40 til <

26 Namsen. Forbyggingsarbeid har vært foretatt i Namsen fra atskillige år tilbake. I 1959 skjedde det store utrasinger, særlig ved Vibstad og Furre i Overhalla. Det ble etter dette foranlediget iverksatt betydelige grunnundersøkelser ut- ført av Norges geotekniske institutt. Disse ga som resultat at man ikke kunne utelukke mulighet for ytterligere ras og at det til dels hastet med å. få utført nødvendige forbyggingsarbeider. Forbygningsavdelingen utarbeidet i 1961-62 foreløpige planer med samlet foreløpig kostnadsoverslag på ca. 18 millioner kroner for de mest nødvendige forbyggingsarbeider i Namsen fra Bya-gårdene i Harran til sjøen. Dette overslag er senere nærmere vurdert og supplert og omfatter følgende:

i Harran 9 anlegg -— overslag kr. 4 861 000 i Grong 9 >> —— >> >> 5 166 000 i Overhalla 19 >> — » >>10542000 I alt 37 anlegg ——overslag tilsammen kr. 20 569.000.

Disse anlegg er foreslått tatt opp på NVE's budsjett mot 1A;distriktsandel. For de anlegg som hittil er vedtatt av distriktet er distriktsbidraget forutsatt delt med en halvpart på kommunene og en halvpart på Kraftverkene i Nam- sen. Det er nemlig funnet sannsynlig at årsakene til utrasingene delvis kan tilskrives vassdragsreguleringene i Namsen. Hittil er over statsbudsjettet bevilget kr. 1 200 000 i 2. halvår 1960 og i 1961 til forbyggingen ved Vibstad. Dette arbeid er under utførelse. I hovedstyrets overslag var foreslått bevilgning kr. 3 000 000 pr. år i tillegg til de ordinære bevilgninger. Det ble imidlertid ingen særskilt bevilgning for Nam- sen. I steden ble for 1963 vedtatt øking av ordinær bevilgning med kr. 1 600 000 hvorav kr. 1 000 000 var forutsatt brukt til arbeider i Namsen. I 1963 ble brukt 1 750 000 til arbeider i Namsen. I 1964 ventes brukt ca. kr. 1 000000. Tempoet i gjennomføringen av planene er avhengig av de ekstrabevilgninger som blir gitt. Videre undersøkelser i områder ved Namsen pågår og det er grunn til å regne med at det kan bli nødvendig med flere forbyggingsanlegg i Namsen på steder hvor forholdene i det siste år har forandret seg. Forbyggingsanleggene i Namsen er den største forbyggingsoppgave NVE har hatt.

Goksjø. Enkelte større senkingsarbeider har de siste år vært utført av NVE. Dette gjelder bl. a. senkingen av Goksjø og Storelv i Andebu, Hedrum, Sandar og Stokke kommuner i. Vestfold. Goksjø er en ca. 4 km2 stor innsjø med et nedslagsfelt på ca. 190 km2. Sjøen har avløp gjennom Hageneselva via Åsrumvatn til Numedalslågen. I området ved Goksjø og langs tilløpselvene Storelv og Skorgeelv ligger i alt ca. 4 300 da. vesentlig dyrket mark som har vært utsatt for Oversvømmelse og for høg grunnvasstand. Etter en mindre senking i 1890-93 ble saken tatt opp igjen i 1937 og plan ble framlagt i 1946. Planen tok sikte på å senke store flommer 1,25 m og lavvasstanden 1,30 m i Goksjø ved sprenging og graving i 1600 m lengde i Hageneselv samt utretting og utvidelse i Storelv ved graving i 13 km lengde.

27 Fig. 4. Senkingscmlegget Goksjø-Storelv. Gravearbewlder.

Kostnadene ble revidert 1. mars 1954 og anslått til kr. 2000 000, hvorav kr. 720 000 for arbeidene i Hageneselv, kr. 1 180 000 for arbeidene i Storelv og kr. 100 000 til opprensking i ca. 2 km lengde i Skorgeelv. En alternativ plan med ytterligere 1 m lavvassenking i Goksjø, overslag kr. 2 460 000 ble ikke fremmet. Fylkesagronomen i Vestfold har beregnet verdiøkingen av jord og skog til ca. 2,4 millioner kroner. Hertil kommer visse fordeler for vegene i distriktet. _ I hovedstyremøte 15. september 1954 ble arbeidet anbefalt bevilget på vassdragsbudsjettet mot 1/2 distriktsbidrag. De 4 berørte kommuner ga garanti- vedtak og tilsagn om bidrag til arbeidet. Tiltaket ble nevnt i St. prp. nr. 1 for 1955—56. Pâ grunnlag av ekspropriasjonstillatelse av 24. februar 1956 etter Vass- dragslovens § 30 ble erstatninger fastsatt ved skjønn i 1958 for avståelse av nødvendig grunn og rettigheter, inklusive vanskeliggjort fløtning i Hagenes- elva, ulemper for et par sagbruk og for Sandar og Sandefjord Fellesvannverk som tar vann i Goksjø, Ved senere rettssak bortfalt erstatningen til vassverket. Ved frivillig skjønn i 1960 ble fastsatt fordeling av de ca. 140 grunn- eieres utgifter til erstatninger, skjønn og andel av senkingsutgifter. Etter ønske fra senkingslaget ble hele arbeidet lagt ut til anbud. Firma Bro Bane Bygg A/S ble overlatt arbeidet i Hageneselv med graving av løs- masser og sprenging av fjell og blokker, inklusive borttransport. Gravearbei- dene i Storelv og Skorgeelv ble vedtatt utført med Forbygningsavdelingens anleggsmaskiner. Med tilslutning fra distriktet ble vedtatt å løfte planlagt bunn 0,4 m nederst

28 i Storelv, avtagende mot 0 ca. 11 km oppover, for å redusere gravemassene og faren for ras. Arbeidene ble igangsatt høsten 1961. Ved utløpet av 1963 var det vesentligste av arbeidet i Hageneselva utført. Det er vedtatt å sette igjen en midlertidig terskel ved utløpet av hensyn til vassverket. Det er her utsprengt og bortkjørt ca. 10 000 m3 fast fjell og utgravd ca. 13 800 m3 løsmasser. I Stor- elv og Skorgeelv har Forbygningsavdelingen hatt 4 ca. 20 tonns grave- maskiner med dragline samt 2 ca. 15 tonns bulldozere i arbeid. I alt er gravd og delvis utplanert ca. 177000 m3 leirholdig mjæle. I Storelv gjenstår ca. 900 m graving og noe opprensking, i Skorgeelv noe opprensking, Som ventet er det gått enkelte mindre ras i Storelv under gravearbeidet. Pr. 31. desember 1963 var det bokført utgifter til tiltaket med ca. kr. 1 475 000. Prisoverslaget fra 1954 ser ut til å holde. Restarbeidene ventes utført i 1964. Nevnte terskel i Hageneselv, som løfter bunnen ved utløpet ca. 1 m, blir stående i flere år inntil vassverket kan få. vann fra Farrisvatn. Denne terskel har ingen betydning for flomsenkingen.

C. Hydrologisk avdeling. I. Vasstomdsobservasjoner. Ved utgangen av 1963 mottok avdelingen observasjoner fra 838 (795) vassmerker hvorav 253 (249) betales av egne midler. Av disse vassmerkene er 141 (111) utstyrt med limnigraf. Tallene i parentes angir det tilsvarende antall ved utgangen av 1962. I løpet av året er 30 vassmerker utstyrt med limnigraf.

II.Vassføringsmålinger. I 1963 er utført 750 (593) vassføringsmålinger. Strømmâlerne er kontrollert ved Skipsmodelltanken, NTH, Trondheim.

III.Inspeksjoner og synfaringer. Til inspeksjon og arbeide i marken gikk med i alt 1901 (1503) reisedøgn.

IV. Elektronisk databehandling. Kontorets maskinelle kapasitet ble forsterket med en Siemens Teleprinter. Personalet ble utvidet med en programmerer som leder av kontoret og to punchedamer. I 1963 ble ca. 400 observasjoner behandlet og tilrettelagt for avdelingens dataarkiv. Det vesentligste arbeid ved kontoret har bestått i spesiell behandling av hydrologiske data etter forespørsler og bestillinger fra andre avdelinger innen NVE og private kraftselskaper. Dette arbeid har forsinket den planlagte systematiske behandling av lagrede data. Det databefhandlingsarbeid som utføres består av: a. Behandling av vassføringsmålinger for etablering av vassføringskurver. b. Stansing av vasstandsmålinger, konvertering til vassføring på grunnlag av etablert vassføringstabell og overføring av konverterte data til magnet-

29 båndarkiv. Dette magnetbåndarkiv er grunnlaget for videre behandling med henblikk på spesielle formål som f. eks. prosjektering av kraftanlegg. Videre har avdelingen under arbeid et program for isreduksjon av vinter- vasstander. Programmet er meget omfattende og utarbeides i samarbeid med Meteorologisk Institutt.

V. Snømålfinger. Vinteren 1963 har avdelingen foretatt snømålinger i Aura-, Aursund- og Norefeltene. Disse målinger viser sammen med en del innsendte måleresultater følgende: Tokke ...... 553mill. m3——64 % av normalt Møsvatn ...... 314 »» 48 » » » Kalhovd ...... 49 » » ——under normalt Mår ...... 38 »» — 52 0/0av normalt Nore ...... _... . 343 » » ——73 »» » Aursunden ...... 181 »» ——67 »» » Aura ...... 269 r) >>—

VI. Isobservasjoner og -mcilinger. Isobservasjoner og målinger ble foretatt ved ca. 300 målesteder. Nye måle- steder ble opprettet i Gaula, Søavassdraget og Driva. Under synfaringer er foretatt en del ismengdemålinger og spesielle undersøkelser av sarransam- linger under isdekket. Kontinuerlige vasstemperaturmålinger ble foretatt ved ca. 70 stasjoner. Ved ca. 30 av disse utføres daglige målinger. Under synfaringer og inspek- sjonsreiser er dessuten foretatt en del spredte målinger i elver og sjøer. Spe- sielt er lagt vekt på undersøkelse av temperaturforhold i magasiner og gjen- nomstrømte sjøer. For å kunne bedømme ferskvatnets innflytelse på isforholdene i fjorder_ og sund har temperatur- og saltholdighetsmålingene i Rana- og Namsenfjord fortsatt og nye målesteder er opprettet i Sørfolda. Observasjoner av frostrøyk og rimdannelse i Hallingdal ble hele vinteren foretatt av en fast observatør. Under synfaringer av vassdragene er samlet inn opplysninger om frostrøyk og foretatt målinger for å kunne kartlegge de meteorologiske forhold når frostrøyk forekommer. En hovedfagstudent har undersøkt seicfhes på Tunnsjøen og en annen undersøker variasjoner i varmeinnholdet i Suldalsvatn sett i relasjon til de meteorologiske og hydrologiske forhold. I årets løp har Iskontoret foretatt synfaringer av følgende vassdrag: Nedre del av Haldenvassdraget, Trysilvassdraget, Glomma, nedre del av Begna og Hallingdalsvassdraget, Hjartdøla, Tokke, Sørlandsvassdragene, Sul- dal og Lærdalsvassdraget, Driva, Gaula og Søavassdraget, Nea, Stjørdalselv, Namsenvassdraget, Røsså- og Ranavassdragene, Barduelv, Målselv og Sør- foldafjorden. Formålet med synfaringene har vært foruten å skaffe seg et overblikk over isforholdene og inspisere de faste målestedene, å planlegge og opprette nye målesteder i vassdrag som skal reguleres eller hvor reguleringen skal utvides og å finne botemidler mot isvansker ved kraftstasjoner eller mot isvansker som er oppstått p. g. a. reguleringer.

30 VII. Gmnnvassundersokelser. Hydrologisk avdeling begynte med grunnvassundersøkelser høsten 1961. Det var imidlertid først våren 1963 at avdelingen var i stand til å avse en statshydrolog i full stilling til å stå for dette arbeidet. I løpet av 1963 er grunnvassundersøkelser igangsatt i Lærdal, i Stjørdal og på Otta i Gudbrands- dalen. Undersøkelsene i Lærdal utføres som oppdrag for A/S Hafslund og Østfold fylkes kraftforsyning, i Stjørdal som oppdrag for Nord-Trøndelag Elektrisi- tetsverk og på Otta etter ønske fra kommunen. I Lærdal har Forbygnings- avdelingens vestlandskontor utført nivellerings- og kartleggingsarbeider ved- rørende observasjonsbrønnene. De påbegynte undersøkelser i Stor-Elvdal og Rendal som utføres for Kraft- laget Opplandskraft fortsatte i 1963 og observasjonsstedene ble kontrollert. En stensilert rapport «Rapport om grunnvannsundersøkelser i Stor-Elvdal og Rendal>> ble utgitt í 1963. En artikkel om grunnvasskontorets arbeidsfelt <> ble i desember 1963 levert Norsk Geografisk Tidsskrift til publisering.

VIII.Brezmdersøkelser.

Året 1963 var preget av en økt aktivitet på det glaciologiske område, idet nye undersøkelser av materialbalansen ble satt igang ved en rekke breer. Det er en kjent sak at bredekkede områder innvirker sterkt på hydrologien i vassdrag der tilsiget for en stor del består av smeltevatn fra permanente is- og snøfelt. Bl. a. for å beregne overføringstunnelers ønskede kapasitet er det av stor betydning å vite hvilke vassmengder man kan vente å få fra breene og tidspunktet for disse tilskudd. Etter anmodning fra Direktoratet for statskraftverkene ble i 1963 satt igang detaljerte breundersøkelser ved Folgefonni, Hardangerjøkulen og i Skjomen-området. Dessuten drives undersøkelser ved Ålfotbreen, Nigards- breen i Jostedalen og ved Gråsubreen i Jotunheimen. Undersøkelsene ved Hardangerjøkulen (for planlegging av Osa — Sima og Veig-utbyggingen) kunne beklageligvis ikke utføres ved avdelingen på grunn av mangel på personale. Polarinstituttet har derfor etter avtale påtatt seg å utføre disse arbeider. Resultatene av årets målinger viser at breene i Sør-Norge i løpet av sommeren avga betydelige vassmengder i tillegg til nedbøren i de berørte ned- børsfelt — i motsetning til 1962 da store deler av nedbøren ble «bundet» i breene og derved tilbakeholdt fra de nedenforliggende vassdrag. Den mengde ekstra vatn som ble avgitt av breene i 1963 varierer noe fra kysten og innover i landet, men stort sett tilsvarer bretilbakegangen i år et tillegg til nedbøren på ca. 1 000 mm jevnt fordelt på breenes areal. I Nord-Norge syntes breene å være i balanse i 1963 — de avga samme mengder vatn som de mottok i form av nedbør. Foruten målingene av breenes materialbalanse er foretatt kartlegging av en del brefelter på grunnlag av flybilder. I samarbeid med Norsk Polarinsti- tutt er utgitt et brekart over Sør-Norge i målestokken 1 :500 000. Det er dessuten utgitt en oversikt over breer i Skandinavia i målestokken 1 :1,6

31 Kraftstasjonsbygg - —- — Reguleringsanlegg 130

120 A w

/ l ,__, /z`_, .\° /f ~’ 110 /’ 5 /z\\." l 1 I i 1 . 1 I I i* I 100 /

-I

XI X

°19s0f #1955* A' #1960; 4' ‘L Fig. 5. Kraftverksbygging. Prisindeks. millioner og to detaljkart over breene i Skjomenområdet og i traktene ved Blåmannsisen —— Sulitjelma. Begge de sistnevnte kart er i målestokken 1 : 100 000. Til slutt kan nevnes at det drives en del undersøkelser av isens krystalle- grafi, et område hvor det tidligere er gjort lite i Norge. Ved krystallografiske analyser er det bl. a. mulig å fastslå isens opprinnelse og dannelsesmåte. Isens bærekraft er også avhengig av krystallstrukturen og krystallorienteringen, forhold som en håper kan bli bedre undersøkt når det planlagte kulde~ laboratorium kan tas i bruk.

32 IX. Aursundreguleringen. Tappingen begynte 21. januar med ca. 0,5 m3/sek øking pr. døgn. Maksimum tapping 34,5 m3/sek ble målt 28. februar. Etterpå avtok tappingen langsomt slik at den i slutten av mars var 29,0 m3/sek og kom ned i minimum 10,2 m3/ sek den 21. april. Laveste vasstand i Aursunden var 684,65 m. o. h. den 27. april. Under isleggingstida høsten 1963 ble tappingen i november holdt lavere enn det naturlige avløp, og i desember temmelig nær 10 m3/sek. Inovember og desember var det forholdsvis kaldt. Isproduksjonen i Glomma og bielvene var stor og isforholdene hadde ikke stabilisert seg innen årets utgang. X. Saksbehandling. I året 1963 er bl. a. utført 67 (83) vassførings-, økings- og flomberegninger i forbindelse med konsesjons- og reguleringssaker for Vassdragsavdelingen. Avdelingen fhar i alt gitt skriftlig besvarelse på 208 oppgaver av forskjellig art vedrørende hydrologi og vasskraft.

XI. Utgifter til arbeid i marken. Til de hydrologiske markundersøkelser er gått med følgende beløp: Av budsjetterte midler: Reise- og diettpenger ...... kr. 155 654,- Arbeidspenger ...... » 206773,- Til instrumenter ...... » 103 592,- - kr. 466 019,- Av tilskott til spesielle isundersøkelser fra Konsesjonsavgifts- fondet ...... » 21 388,- Betalte oppdrag fra andre avdelinger i NVE og utenforstående institusjoner : NVE. I alt vesentlig fra Direktoratet for statskraftverkene ...... kr. 162 685,- Fra andre institusjoner ...... » 59 863,— >> 222 548,-

Tilsammen markarbeide for ...... kr. 709 955,-

Som det framgår av dette er ca. 31 pst. av avdelingens markedsundersøkel- ser utført etter oppdrag fra andre. For oppdragene er det bare regnet godt- gjørelse for de aktuelle medgåtte utgifter, Disse oppdragene har muliggjort en del helt nødvendige undersøkelser som avdelingen ellers ikke kunne ha tatt seg av innen budsjettets ramme.

XII. Publikasjoner og rapporter. Trykte publikasjoner: 1. J. Otnes: Våre hydrologiske undersøkelser. Teknisk ukeblad nr. 4 1963. Meddelelse nr. 1 fra Hydrologisk avdeling. 2. G. Østrem og Nigardsbreens hydrologi. Geografisk Tidsskrift, Bd. V. Karlen: XVIII, 1961-62 h. 3-4. 3. G. Østrem: Litt om breene i Storsteinfjellområdet. Geografisk Tidsskrift, Bd. XVIII, 1961-62 h, 5-6. Meddelelse nr. 3 fra Hydrologisk avdeling.

3 — NVE’s årsmelding 1963 få Mill. kr.-—> 100

50 Priser inklusive: Byggetekniske arbeider, 40 1 turbiner, generatorer, trafo, apparatanlegg, mek. og elektr. utstyr samt 20% tillegg 'for andel i fellesutgifter, adm., renter, m.v. 30 Veger, adkomstunnel, turbinrörledning og undervytunnel er ikke medregnet.

2 aqgregater 4 aagggater Di

-—r v u v fir v 0 50 I V ' 'I00 I 150 200 Y I 250 I 300 350 Installasjon i MW. Fig, 6. Kraftstasjonskostnader. Prisnivá 1963. Karter: 1. Oversikt over breer i Skandinavia, 1 : 1,6 millioner. 2. Brekart over Sør-Norge, 1 :500 000 (i samarbeid med Norsk Polar- institutt). Stensilerte rapporter: 1; Oversikt over avløps- og isforhold i øvre del av Otravassdraget, ovenfor Byglandsfjord, 192 sider. 2. Nedre del av Begna, Sperillen og Ådalselv, 114 sider. 3. Oversikt over avløps- og isforholdene i Stjørdalsvassdraget, med tillegg, 33 sider. 4. Om terskelbygging i elver med nedsatt vassføring. Isattholdsdammer og andre kunstige issperringer i elveløp, 17 sider. 5. Statistikk over snøforhold i norske vassdrag, 55 sider. 6. Pentademidler av vassføringen i en del elver, 200 sider og et utdrag av denne, oversikt over avlp etter pentademidler, 37 sider. 7. Oversikt over igangsatte hydrologiske undersøkelser i Jostedal og Mørk- risdal, 29 sider. 8. Namsen-overføringen, notater vedrørende målearrangementet, 13 sider. 9. Grunnvassundersøkelser i Østerdalen, 32 sider.

XIII. Diverse. Glasiolog G. Østrem har hatt periodevis tjenestefri for å. lede en viten- skapelig ekspedisjon til Baffin Island, Canada, for å holde forelesninger ved Stockholm Universitet og for å utføre en del vitenskapelige undersøkelser i Sverige. Avdelingen har vært representert på forberedende møte ved Unesco, Paris, for å diskutere opplegget til den hydrologiske dekade 1965-75. Videre var fagsjefen utsendt til kongressen for den Internasjonale Union for Geodesi og Geofysikk (IUGG) som ble holdt i Berkeley, California, i august 1963. Avdelingen har hatt et godt samarbeid med det Offentlige Isutvalg. For- mannen i utvalget, dr. Olaf Devik, har disponert mye av sin tid til arbeid med problemer av stor interesse for etaten.

XIV. Kort hydrologisk oversikt for året 1963. a) Tilsig. De første ukene av året var tilsiget meget lavt over Øst- og Vestlandet. Dette skyldtes dels usedvanlig lite nedbør, dels tidlig snø- og islegging vinteren 1962—63. I enkelte vassdrag var tilsiget rekordlavt. Nord-Norge fikk derimot omkring eller noe over middels tilsig. Forholdene holdt seg stort sett likeens i februar og mars. Særlig hadde Finnmarks-vassdragene tilsig over det normale, mens det over resten av landet var ujevnt og for det meste lavt. Etter hvert nærmet forholdene i Sør-Norge seg normalen og lå tildels godt over i april og mai. Ved utgangen av april var snømengdene nær normale i Trøndelag, mens resten av Sør-Norge hadde lite snø. Særlig liten var snøakkumuleringen i Jotunheimen og sørover langs hovedvasskillet. I Nord-Norge var snøfor- holdene uvanlig gode, med et maksimum i indre Troms.

35 Vårflommene rundt om i landet ble kortvarige og små. De største vår- flommene kom som en følge av sterk avsmelting kombinert med kraftig regn. I Sør-Norge manglet i 1963 de store snømengdene og i Nord-Norge ble våren, og særlig juni, meget tørr. Flommene kulminerte jevnt over før utgangen av mai. De beskjedne flommene skapte problemer for fløtingen i noen vassdrag, således i Namsen. Sommeren ga et skiftende tilsig med store nedbørmengder på Østlandet, særlig i august. Ytre strøk av Trøndelag og Nord-Norge fikk de største problemene i juli, men hadde ellers en tørr sommer. Tilsiget vekslet for øvrig mye fra sted til sted og fra tid til annen utover sensommeren. Første del av høsten (september-oktober) ga stort tilsig over det meste av landet. Høst- flommene oversteg vårflommene i enkelte elver. I månedsskiftet oktober- november kom det omslag til tørrere vær over størstedelen av landet. Noe av oktobernedbøren falt som snø til fjells og den etterfølgende smeltingen i begynnelsen av november jevnet ut tilsiget. Omkring midten av måneden førte kaldere vær til ytterligere nedgang i tilsiget og november ga over hele landet, Finnmark unntatt, tilsig under normalen. Q \\\\ Desember ga tørt og kaldt vær med lavt tilsig på Østlandet, Vestlandet og i Møre-Trøndelag, mens kraftige regnvær over Nordland ga avløp omkring 200 pst. av normalt for måneden og med flom i mange elver. Også resten av

N ord-N orge. ex hadde stort tilsig. Isleggingen tok til i første halvdel av desember C) i de fleste vassdrag. Snødekket\\\\ ved årets utgang ,var sparsomt over det meste Vav landet.

20000 Q \\\\\\\ H: 1000 m trykkhöyde H= 900 m

H= 800m 75000 H: 700 m

H: 600m

H: 500m

1 00 00 H: 400m

H=300m

H: 200m

5000 Inklusive pansring og alle bygningsmessige arbeider -L samt 20 % for felles- _ kostnader, administrasjon, i' , ~ ' renter m.v.

0 10 20 3 5

3 Maks.vass!o'ring '7/SM ______Fig. 7. Trykksjaktkostnader. Prisnivå 1963.

36 f H =7200m fallhdyde 11 /

10 H: 7000m

.9 /H= 000 /77 al 7 H= 600 m

I 5

"L / H: 400 I'D 5 J å i X- i Q 4 Q

". 3 å 4 _,___..-+-H=100m og mindre :3 2 Priserinklusive:Stål, bygningsmessige arbeider samt 20 % i for felleskoslnader, adm., renter m.v.

l . ‘ i , 0 7 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Maks. vassföring mJ/sek.———> Fig. 8. Rargatekosmader. Prisnivå 1963.

b) .Magasz‘nfyll'ing. Magasinoversikten viser at situasjonen ved årets utgang var jevnt tilfredsstillende i hele landet. Best fylling hadde kraftverkene i Møre-Trøndelag med ca. 80 pst. av totale magasiner. Samkjøringen på Østlandet kunne rapportere noe over 70 pst., mens Sør- og Vestlandet lå noe ugunstigere. Den kalde og tørre vinteren medførte en sterk nedtapping av magasinene. Minimum fylling inntraff i Sør-Norge omkring midten av april med fyllingsgrader under 10 pst. i flere magasiner, særlig i sør og vest. Samkjøringen hadde laveste fyllingsgrad 13. april med 18,7 pst. av totale magasiner. Snøsmelting og vår- flom klarte bare delvis å fylle magasinene igjen, men sommertilsiget var bra og med en jevnt over nedbørrik høst var fyllingen i midten av oktober svært god. 26. oktober var f. eks. magasinene i Numedalslågen, Skjerka og Samn- angerelv helt fylt. Mot slutten av året reduserte tappingen magasinene en del, men ved årsskiftet var situasjonen stort sett bedre enn ett ârtidligere. Østlandsverkene hadde ca. 75 pst. av fulle magasiner og Sørlandet ca. 70 pst. Vestlandsmagasinene og til dels også magasinene i Møre lå noe under fjor- årets tall, mens Trøndelag og Nord-Norge hadde tilfredsstillende magasinfylling, Røssvatn således 89 pst. ved årets slutt.

37 c) Is forhold. Isforholdene var stort sett stabile i hele Sør-Norge og i Troms og Fi nn- mark 1 første del av 1963. I Trøndelags- og Nordlandsvassdragene var de mer varierende og enkelte flommer og isganger ble observert. Isløsningen begynte i slutten av mars på Vestlandet og Sørlandet, og de fleste Østlandsvass- dragene var isfrie i begynnelsen av mai. Noen vârisganger ble observert, særlig i Glomma og dens sideelver. Isen gikk opp på de større sjøer i siste halvdeT av mai og på fjellvatnene litt senere. Høsten 1963 begynte isleggingen i begynnelsen av november. I isleggingstida var det sterk isproduksjon i innlandsvassdragene. Mindre isganger ble observert i de østligste vassdrag på Østlandet.

D. Avdeling for vasskraftundersøkelser. I. Arbeidsoppgaver. Avdelingen i sin nåværende organisasjonsform har i 1963 hatt sitt første arbeidsår. Dens viktigste oppgaver er å utrede og belyse teknisk-økonomiske spørsmål i samband med saker vedrørende utbygging av landets vasskraft, foreta systematiske undersøkelser av landets kraftkilder, utarbeide oversikter over nyttbar og utnyttet vasskraft, nivellere vassdrag, samt ved synfaringer og arbeid ellers i marken skaffe til veie nødvendig materiale for vurdering av utbyggingsmulighetene. H= 50m A / H=100m 4 . ’// H=400m

// H= 800m

3 i

l 2 U / ¥

'å

7 l Priser inklusive: _. Sprengningsarbeider, 1 utstøpning + 20 70 fellesutgifter ,adm., renter m.v. Maskineltutstyrsomlukerog ventiler er ikke medregnet.

0 ^ + 1 f : : . z ,.. 141 - 4 #9 50 100 750 200

Maks. vassföring m3/sek. ——>

Fig. 9. Fordelingsbassengkostnader. Prisnivå 1963.

38 Systematiske undersøkelser av landets vasskraftkilder ble påbegynt i 1914. Fra da av er etter hvert etablert et stort antall vassføringsmålere og inn- samlet betydelig materiale for vurdering av de enkelte vassdrags utbyggings- og reguleringsmuligheter. Nedbør og avløp kan variere meget fra år til år og fra sted til sted her i landet. Observasjoner over lange tidsrom er derfor verdifulle for vurderingen av de enkelte vassdrag som utbyggingsobjekt. De beregningsmessige data over landets samlede nyttbare vasskraft har da også vært oppgitt med ulike verdier etter hvert som grunnlagsmaterialet er blitt større og bedre. Etter de foreløpige undersøkelser fra 1914 til 1922 ble landets nyttbare vasskraft anslått til 12,3 millioner hk tilsvarende 8,8 millioner kW. Etter oversikten fra 1961 er vasskraftresursene beregnet til 14,96 millioner kW. Ved utgangen av 1963 var installert i norske kraftverk ca. 7 900 millioner kW. Avdelingen har utarbeidet en summarisk oversikt over utbygd vasskraft for de siste 5 år. Den gjengis nedenfor således:

1233951? Produsert Argangskmft Magasin - År Må, pr' energi ______energi 31. des. +963 GWh MW GWh GWh

1959 ...... 5 800 28 300 3 470 30 400 16 400 1960 ...... 6 240 31 000 3 700 32 400 17 160 1961 ...... ' ...... 6 720 33 400 4 000 35 000 17 900 1962 ...... 7 290 37 300 4 130 36 300 20 330 1963 ...... 7 900 40 100 4 500 39 500 22 650

Produksjonstallene for 1963 er foreløpige da et fullstendig statistisk grunnlag ennå ikke foreligger. Erfaringsmessig vil imidlertid de foreløpige oppgaver avvike lite fra den offisielle statistikk. Tallene for «Årgangskraft» er teoretiske verdier som angir produksjonen ved jevn drift når magasinene reguleres med hensyn på det bestemmende år. Avdelingens gjøremål omfatter også å søke i mulig utstrekning å finne den riktigste og mest hensiktsmessige dimensjonering av de enkelte kraftverk for totalt sett å kunne levere den energi det er behov for innen rammen av bestemte grensekostnader. De enkelte kraftverk vil vanligvis bli tilknyttet større samkjøringsotmråder og dette hensyn vil i mange høve få. betydning for planløsningen. Avdelingens arbeidsoppgaver medfører til dels store og kompliserte be- regningsoppgaver. Elektroniske databehandlingsmaskiner er tatt i bruk og har muliggjort betydelig rasjonalisering av dette arbeidet. Et godt hydrologisk grunnmateriale og en inngående analyse av byggekostnadene er imidlertid av største viktighet for å kunne sammenlikne og vurdere de forskjellige utbyggingsalternativer. Det kreves dessuten synfaringer, markunder- søkelser og oppmålinger i tillegg til de opplysninger og data som kan skaffes på annen måte. i Forholdene slik de vil bli etter hvert som samkjøringsnettet blir mer og mer landsomfattende krever også nye beregningsmetoder. En kan ikke lenger betrakte hvert enkelt kraftverk som en enhet for seg. Ved bruken av elektroniske regnemaskiner kan skaffes til veie en bedre oversikt over nyttbar og utbygd vasskraft og gjør det også mulig i større utstrekning å kunne '39 forutberegne produksjonsapparatets utseende i landsmålestokk og skaffe bedre oversikt over den økonomiske rekkefølge i utbyggingen. Foruten å ta seg av de nevnte generelle oppgaver skal avdelingen også være et konsultativt organ for etaten og belyse og vurdere spørsmål om utbygging, regulering m. v. i saker som NVE får til behandling. Særlig på dette arbeidsområdet vil avdelingen bli engasjert for teknisk-økonomiske under- søkelser av mulige alternative planer under konsesjonsbehandlingen.

II. Ut førte arbeider. Avdelingen har i 1963 utført følgende arbeid i forbindelse med vasskraft- undersøkelser : 1. Nivellementer. Arbeidet med nivellementer og oppmålinger av vassdragene ble fortsatt. Markarbeid ble utført i løpet av sommeren og bearbeidelsen av 'materialet har fortsatt utover resten av året. Følgende elver er nivellert i 1963: Kinso, Opo, Inndalselvi med Flatebøelvi og Stølselvi med Vetleelvi (samtlige utført etter anmodning fra Direktoratet for statskraftverkene). Det ble også tatt opp en del magasinkart og profiler av damsteder. Tre nye nivellementsplansjer ble trykt, slik at det samlede antall nå er kommet opp i- 522. Størrelsen på plansjene er endret slik at de sammenbrettet får A-4 format, mens de tidligere var basert på folio-format. Etter hvert er den gamle fortegnelse over nivellerte elver blitt foreldet og avdelingen har derfor også tatt opp arbeidet med en ny ajourført katalog som vil bli trykt med det første. Den nye katalog blir supplert med en korrek- sjonsfortegnelse slik at de angitte høyder på plansjene kan omreknes til NGO's generalplan fra 1954. Korresponderende høyder, som danner grunnlaget for korreksjoner, er bestemt ved å nivellere inn NGO-bolter og andre høydemerker. Hvor slike ikke finnes i rimelig nærhet, er tatt utgangspunkt i målt middelvasstand i havet.

2. Teknisk-økonomiske undersøkelser. Avdelingen har i løpet av året foretatt vurderinger og gitt uttalelser til Vassdragsavdelingen om forskjellige utbyggingsprosjekter i samband med konsesjonsbehandlingen. I disse saker er lagt vekt på å analysere de enkelte reguleringstiltak ut fra en generell områdeplanlegging med sikte på en total- ' økonomisk sett gunstig løsning. Det er å vente at problemene i denne sammenheng heretter vil bli viet større oppmerksomhet når reguleringstillatelser skal gis. Også for etatens øvrige avdelinger er utført forefallende arbeid og gitt opplysninger om landets nyttbare og utbygde vasskraft. Det er dessuten be- svart en rekke forespørsler fra annet hold. Det er av stor verdi ved vurdering av nye planer å ha en oversiktlig statistikk over byggekostnadene. Avdelingen «har derfor bearbeidet tilgjengelig materiale og gir en oversikt over resultatene i fig. 5——10. Fig, 5 viser prisindeksen for kraftstasjonsbygg med elektrisk og mekanisk utstyr samt en prisindeks for reguleringsanlegg. Kostnadene for reguleringsanleggene er steget mindre siden 1948 enn kostnadene for kraftstasjonsbygg, og for kraft- verksutbygging under ett er kostnadsøkingen mindre enn halvparten av stig- ningen for byggekostnader i sin alminnelighet. Dette må delvis tilskrives

40 Tunnelkasfnader = 24(Fv2\/E3201

u Krprlm -~——-. ‘L 8 J Ö

4000 Z ~~ I “år “- f 'fr f* -4-” j l i I 3000 «e i , i i 5

/ “ø 4 1.00 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160

Tunn ellverrs nill m,

Ved drivlengde 1000, mulliplíseres prisen med faktoren

Tverrslag, forskiæring og sikringsarbeider saml indirekte kosfnader er ikke inkludert

Fig. 10. Tunnelkostnader. Prisnivå 1963.

den omfattende mekanisering og tendensen til stadig større kraftverks- enheter, en utvikling som i ikke Iiten grad kompenserer den alminnelige lønns- og prisstigning. Mindre pâaktet, men kanskje av minst like stor be- , tydning, er de besparelser som er oppnådd i planleggingsstadiet ved nye ut- byggingsmønstre og forbedrete konstruksjoner. Fig. 6——1Ogirgrafiske fram- stillinger over kostnader for henholdsvis kraftstasjoner, trykksjakter, rør- gater, fordelingsbasseng og tunneler. Under disse felter vil undersøkelser og beregninger fortsette.

3. Statistikk vedrørende nyttbar og utbygd vasskmft. Sommerens undersøkelser er bearbeidet som ledd i den løpende revisjon av oppgavene over landets vasskraft. I denne forbindelse er lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge materialet for elektronisk databehandling. Selve pro- grammeringen har imidlertid måttet utstå, da spørsmålet om hvilken maskin etatens EDB-oppgaver skal løses på. ennå ikke er avgjort.

41 Elektrisitetsdirektoratet Sjef: Lars Gaukstad, direktør fra 13. april 1961. Den organisasjonsmessige oppbygging av dette direktorat har fortsatt også i 1963. Ved Statsstønads- og kontrollavdelingen er foruten statsstønads- og kontrollkontoret opprettet et kontor for alminnelige saker. Begge kontor er for tiden lagt direkte under direktøren. Gjøremålene ved Statsstønads- og kontrollavdelingen er nå fordelt på de to kontor således:

Stønads- og kontrollkontoret. Spørsmål om statsstønad til distrikter eller områder uten elektrisitetsforsyning eller hvor forsyningen er dårlig, og om hjelp til finansiering av stamlinjer. Utbetaling av statsstønad og stønadslån samt kontroll av anleggs- regnskaper og arbeidenes utførelse. Kontroll av verdien av pantet ved lån i Norges Kommunalbank, Postspare- banken og Distriktenes Utbyggingsfond. Qversikter og programmer over statsstønadstildelingen for Storting, departementer og andre.

Kontoret for alminnelige saker. Forslag og bistand til rasjonalisering av elektrisitetsforsyningen, styrking av dens økonomiske bæreevne og effektivisering av driften. Uttalelser om lån til kraftanlegg og linjenett. Forslag til rammer for kraftforsyningssek- torens lån i statsbankene. Elektrisitetsverkenes regnskaper, vedtekter, strøm- tariffer og leveringsvilkår. Forholdet til kraftforsyningens sivilforsvar. Tvistespørsmål mellom kraftlag, abonnent kontra kraftlag 0.1., som ikke naturlig hører under andre kontorer. Programmer, meldinger og oppgaver for Storting, departementer og andre vedrørende kontorets sakområde.

A. Konsesjons- og tilsynsavdelingen.*)

1. Konsesjoner på bygging og drift av høg/spente elektriske anlegg i medhold av lov 16. mai 1896 med tilleggslov 26. juli 1916. Utbygging av vasskraft har i 1963 foregått .stort sett i samme omfang som i de nærmeste foregående år. Dette har krevd ytterligere nye høyspennings-, overførings- og fordelingsanlegg, samtidig som det er foretatt utvidelser og forsterkninger av bestående anlegg. I 1963 er gitt 244 konsesjoner, heri innbefattet 37 områdekonsesjoner, i 1962 ble gitt 102 konsesjoner og i 1961 140 konsesjoner. Kommunereguleringen har ført til sammenslutning eller organisasjonsmessige endringer for enkelte kommunale verk og en del saker om overføring av tidligere konsesjoner eller utstedelse av nye konsesjoner til de nye enheter er behandlet. Av konsesjoner på nyanlegg og utvidelser i 1963 kan nevnes: Bremanger Smelteverk, avd. av Christiania Spigerverk, for en 25 MVA generator i en kraftstasjon i Indrehus i Bremanger herred med 66 kV over- føringslinje til Svelgen og Ytre Fjordane Kraftlags ledningsnett.

*) Årsmelding for de 6 tilsynsdistrikter gis ut i eget hefte og er ikke tatt med; i denne melding.

42 S. D. Cappelen (Ulefos Jernværk) og Aall-Ulefos Brug, for en 8,4 MVA generator i den nye Ulefos kraftstasjon i Holla herred, med 66 kV jordkabel- forbindelse til Aall-Ulefos Brugs kraftstasjon. Midt-Telemark Kraftlag, for en 18 MVA generator 1 en ny kraftstasjon ved Eidsfoss i Holla herred, og to 66 kV forbindelseslinjer mellom Vrangfoss kraftstasjon og kraftlagets ledningsnett. L/L Sunnhordland Kraftlag, for ytterligere to 60 kV sjøkabler over Hard- angerfjorden fra Herøy i Kvinnherad til Ånuglo i Tysnes herred, og en 66 kV kraftlinje mellom Langeland og Stord sekundærstasjoner i henholdsvis Tys- nes og Stord herrederf A/S Hafslund, :-":or: A en 50 kV kraftlinje fra Hasle i Varteig herred til Navestad i Skjeberg herred. en 50 kV kraftlinje fra Navestad i Skjeberg herred til Sarpsborg, samt trådsett nr. 2 for bestående 50 kV kraftlinje Hafslund i Skjeberg-Sundby i Fredrikstad. en 50 kV dobbeltlinje fra Raa i Rolvsøy herred til Greåker i Tune herred til erstatning for den nåværende kraftlinje II mellom Hafslund og Fredrik- stad. Fana Elektrisitetsverk, for en 45 kV kraftlinje Helldal sekundærstasjon -Valle-Rå sekundærstasjon. Nord-Salten Kraftlag A/L, for ytterligere en 10 MVA generator i Rekvatn kraftstasjon i Hamarøy herred, og videre en 66 kV kraftlinje fra Innhavet til Kjøpsvik :i Tysfjord herred. Lyse Kraftverk, for en avgreining fra Kraftverkets 50 kV kraftlinje ved Krokarheia til Midtre Ryfylke Elektrisitetslags transformatorstasjon på Fjelde i Strand herred. Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap, for en 70 MVA generator (byggetrinn IV)i Matre kraftverk i Masfjorden herred, og en 45 kV kraftlinje fra Kleppe transformatorstasjon i Askøy herred til Gjerdingsnes transformatorstasjon i Laksevåg herred. Aukra Kraftlag, for en 66 kV kraftlinje mellom Gjendem i Fræna herred til Moldeli i Molde. Sund Kraftlag, for en 45 kV kraftlinje fra Fjell komm. Elektrisitetsverks transformatorstasjon ved Bildøybakken til Hammersland i Sund herred. Røros Elektrisitetsverk, for en 66 kV kraftlinje fra Reitan transformatorstasjon iiÅlen herred til Kuråsfossen II kraftstasjon i Glåmos herred. Staten v/NVE, for: to 56 MVA generatorer i Langvatn kraftstasjon i Nord-Rana herred med 145 kV overføringslinje til Svabo transformatorstasjon (A/S Norsk Jernverk) og 22 kV overføringslinjer til Midt-Helgeland Kraftlag og til Koksverket. en 220 kV kraftlinje fra Nedre Røssåga kraftstasjon i Korgen herred til riksgrensen ved Linerud tollstasjon i Hattfjelldal herred. overføringssystemet på Oslofjordens østside med samkjøringsforbindelse til Sverige, for en 300 kV kraftlinje på strekningen Røykås transformatorstasjon i Lørenskog herred-Tegneby transformatorstasjon i Vestby herred -Hasle transformatorstasjon i Varteig herred, og 380 kV kraftlinjen videre til Borgvik i Sverige for strekningen Hasle transformatorstasjon——riksgrensen (riksrøys 22 a). en 132 kV dobbeltlinje fra Rød transformatorstasjon i Gjerpen herred til

43 Knardalstrand koplingsstasjon i Solum herred og en 132 kV kraftlínje derfra til Akland transformatorstasjon i Søndeled. en 132 kV kraftlínje fra Osbu i Sunndal herred til Vågåmo i Vågå herred, og en 300 kV kraftlínje frå Vågåmo transformatorstasjon til Øvre Vinstra i Nord-Fron herred. en 300 kV kraftlinje fra Tunnsjødal kraftverk i Namskogan herred til Eidum transformatorstasjon i Stjørdal (inntil videre å drive med 132 kV på strekningen 'Verdal-Eidum). en 300 kV kraftlínje fra Fåberg transformatorstasjon i Fåberg herred til Røykås transformatorstasjon i Lørenskog herred. en avgrening fra 132 kV-linjen Follum-Minne ved Ramsrud til Lunner omformerstasjon for NSB i Lunner herred samt forlengelse av 66 kV-linjen Minne-Gjøvik fra Akershus fylkes gamle transformatorstasjon til statens nye transformatorstasjon ved Minnesund i Eidsvoll herred. 3 generatorer, hver på 125 MVA, i Vinje kraftstasjon (Tokke 2) i Vinje herred, 1 generator på 140 MVA i Songa kraftstasjon (Tokke 3) i Rauland herred, med en 300 kV forbindelseslinje mellom Songa kraftverk, Vinje kraftverk og Tokke kraftverk. en 300 kV samkjøringsforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet fra Tokke kraftverk til Lysebotn i Forsand herred. ombygging av 220 kV-linjen Flesaker-Hamang og forhøyelse av drifts- spenningen til 300 kV. A/L Hitra og Frøya Kraftlag, for et 66 kV linje- og kabelanlegg fra Sør- Trøndelag Elektrisitetsverks sekundærstasjon ved Malnes i Heim herred til Vikstrøm i Hitra herred (foreløpig for 22 kV drift). Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk, for: en 30 MVA generator i Sokna kraftstasjon i Horg herred og en 66 kV kraftlínje derfra til Sagbergfossen i Melhus herred. drift av 66 kV kraftlinjen Hyttefossen (Løkaunet) kraftstasjon-Sagberg- fossen kraftstasjon-Bårdshaug transformatorstasjon, samt utvidelser og ombygginger av høyspenningsanlegg i Orkdal for kraftforsyningen til Chr. Salvesen & Chr. Tham’s Comm. A/S, Orkdal Komm. Elektrisitetsverk, A/L Byfjorden Kraftlag og K/S Orkla Exolon A/S & Co. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, for 20 og 6 kV overførings- og fordelingsanlegg i Vikna herred, bl. a. en 12 km lang 3 X 16 mm” Cu 6 kV sjø- kabel fra Bergsnov til Flatholmen. Orkla Grube-Aktiebolag, for en 145 kV kraftlínje fra statens transformatorstasjon ved Blåsmo i Orkdal herred til selskapets koplingsanlegg i Thams- havn, med 145 kV jordkabler videre derfra til en transformatorstasjon på bedriftsområdet. Fellesskapet Staten v/NVE — A/S Svorka Kraftselskap, for en 25 MVA generator i Svorka kraftstasjon i Åsskard herred, og en 66 kV kraftlínje fra Berset i Sunndal herred til Svorka kraftstasjon og videre til Bæverfjorden i Åsskard herred. Løvenskiold-Fossum, for en 5 MVA generator i Flittig kraftstasjon, samt utvidelser og ombygginger av 22 kV overføringsanlegg m. m. i Gjerpen herred. Norsk Transportaktieselskab, Rjukanbanen, for ombygging av banens høy- spenningsanlegg fra 10 til 15 kV (16 % p/s). Ytre Fjordane Kraftlag, for en 66 kV kraftlínje fra Maurstad sekun-

44 daerstasjon i Davik til Søre Sunnmøre Kraftlags sekundærstasjon Åheim i Vanylven herred. Vest-Agder Elektrisitetsverk, for: utvidelser av 110 og 66 kV anlegg i Vennesla herred for Vennesla Komm. Elektrisitetsverk og Norsk Wallboardfabrikk A/S. en 26 MVA generator i Finså kraftstasjon i Sirdal herred, og en 66 kV kraftlinje derfra til N SB’s omformerstasjon ved Sira i Bakke herred. Drammens Elektrisitetsverk, for en 35 MVA generator (nr. 4) i Kaggefoss kraftstasjon i Modum herred. Stange Komm. Elektrisitetsverk, for en 66 kV kraftlinje avgrenet fra «Hed- marks1injen>> ved Ophus i Vang herred til Bekkelaget i Stange herred. Hedmark Kraftverk, for: en 18 MVA generator i Lutufallet kraftstasjon i Trysilelva i Trysil herred med 66 kV kraftlinje til henholdsvis Nybergsund og til Grindalsmoen i Elve- rum herred. en 66 kV kraftlinje fra Sollia transformatorstasjon ved Enden i Sollia herred til Skreddarhaug i Alvdal herred. Hol Elektrisitetsverk, for en avgrening fra NSB’s 66 kV kraftlinje Hol III -Haugastøl til en ny transformatorstasjon på Geilo. Troms fylkes kraftforsyning, for to 66 kV kraftlinjer fra Bardufoss kraftstasjon i Målselv herred henholdsvis til Sjøvegan i Salangen herred og til Storneset i Finnfjordbotn i Lenvik herred. Midt-Helgeland Kraftlag A/L, for en 60 MVA generator i Grytåga kraftanlegg i Tjøtta herred med to utgående 145 kV kraftlinjer henholdsvis til Marka transformatorstasjon i Vefsn herred og til Langfjord kraftstasjon i Velfjord herred. Mosjøen Aluminiumverk, Elektrokemisk Aluminium A/S & Co., for en 145 kV kraftlinje fra Marka transformatorstasjon til Mosjøen transformatorstasjon i Vefsn herred. A/S Sydvaranger og Varanger Kraftlag A/L, for to 27 MVA generatorer ved Skogfoss i Pasvikdalen i Sør-Varanger herred samt en 145 kV kraftlinje til Kirkenes. Hunsfos Fabrikker, for en 13 MVA generator i en ny kraftstasjon ved Huns- øen i Vennesla herred. Aust-Agder Kraftverk, for en 66 kV kraftlinje fra Hanefossen kraftstasjon i Herefoss herred til Evje i Evje og Hornes herred, og en 66 kV kraftlinje fra Akland transformatorstasjon til bestående 66 kV linjenett ved Avreid i Søndeled herred. A/S Norsk Jernverk, for en 132 kV kraftlinje fra Svabo transformatorstasjon til en transformatorstasjon på Storforshei i Nord-Rana herred. Norsk Blikkvalseverk, for to 45 kV jordkabler fra Bergens Elektrisitets- verks transformatorstasjon i Simonsvik til valseverkets nye transformatorstasjon i Laksevåg herred. Røst Komm. Kraftverk, for en 35 km lang 22 kV sjøkabel med tverrsnitt 3 x 25 mm” Cu som krysser Røsthavet fra Sørlandsbukten på Værøy til Røstøy, med en 500 kVA shuntreaktor for 22/V3 kV i hver ende av sjøkabelen. Haugesunds Elektrisitetsverk, for en 9 MVA generator (aggr_ 3) i Litle- dalen kraftstasjon i Etne herred, hvorved kraftstasjonen er fullt utbygget. I/S Sundsfjord Kraftlag, for en kraftstasjon ved Sundsfjord i Gildeskål

45 herred med to 40 MVA generatorer samt 22 kV forbindelseslinjer til Sjø- fossen kraftstasjon. A/S Rjukanfos, for en 145 kV kraftlinje fra Sundsfjord kraftstasjon til Glomfjord Salpeterfabriker i Meløy herred. A/S Kykkelsrud, for en 50 kV kraftlinje fra Kykkelsrud kraftstasjon i Askim herred til Trøgstad Elektrisitetsverks nye transformatorstasjon ved Vold i Trøgstad herred, og 2 parallelle 50 kV jordkabler fra Moss koplingsstasjon til Moss Lysverkers nye transformatorstasjon på Melløs i Moss. Dessuten er konsesjoner gitt for bl. a. nye transformatorer og utvidet trans- formatorytelse, med transformatorer på 1 MVA og derover for til sammen ca. 4 961 MVA. Dette tall gjelder såvel transformatorer i kraftstasjoner for opptransformering som transformatorer for nedtransformering i forsynings- områdene.

2. Ekspropriasjonstillatelser for anlegg av elektriske kraftlinjer i medhold av lov om oreigning av fast eiendom av 23. oktober 1959. Uttalelse er gitt til Industridepartementet i 36 saker om tvungen avståing av grunn. Det tilsvarende antall for 1962 var 27, og for 1961 47 saker. I 2 tilfelle er gitt særskilt uttalelse til Industridepartementet om tillatelse til iverksettelse av ekspropriasjon før skjønn er holdt.

3. Konsesjoner på kraftleie i medhold av lov av 11;. desember 1917 (kap. IV) med tillegg av 10. april 1959. I 1963 er gitt uttalelse til Industridepartementet i 38 saker om konsesjon på kraftleie inklusive fornyelser omfattende til sammen ca. 324 000 kW primakraft og ca. 70 000 kW spillkraft, herunder konsesjon til Elektrokemisk A/S (Fiskå Verk) på leie av inntil 6 000 kW primakraft fra Aust-Agder Kraft- verk, inntil 10 500 kW primakraft (begrenset til 87 mill. kWh) fra Aust-Agder Elektrisitetsverk og inntil 20 000 kW spillkraft fra Vest-Agder Elektrisitets- verk og Kristiansands Elektrisitetsverk, til Mosjøen Aluminiumverk, Elektro- kemisk Aluminium A/S & Co. på leie av inntil 80 000 kW/640 mill. kWh pr. år fra Røssåga kraftverk, til Sør-Norge Aluminium A/S på leie av inntil 130 MW/950 GWh pr. år fra Statens kraftverker, til Treschow-Fritzøe på leie av inntil 19 000 kW utover ca. 2 950 kW fra Vestfold Kraftselskap, til K/S Orkla Exolon A/S & Co. på leie av inntil 6,7 MW/40 GWh pr. år fra Statens kraftverker, til K/S A/S Fesil-Nord på leie av inntil 15 000 kW/120 mill. kWh pr. år fra Innset kraftverk og til A/S De-No-Fa og Lilleborg Fabrikker på leie av inntil 9 500 kW fra A/S Hafslund og 4 000 kW Tokke-kraft, i alt inntil 13 500 kW, samt om utvidet og forlenget konsesjon på til sammen ca. 178 000 kW primakraft og ca. 7 200 kW spillkraft, herunder konsesjon til A/S Norsk Jernverk på leie av ytterligere inntil 667 GWh/84 MW eventuelt inntil 967 GWh/171 MW fra Statens kraftverker. Alt i alt omfatter kontrollen for tiden 215 konsesjoner. på kraftleie hvorav 61 uten vilkår om avgift.

4. Registrering av elektriske kraftledninger i medhold av lov 1. juli 1927 med endring av 24. juni 1949. i Om foreløpig registrering av høyspenningslinjer og registrering av høy- spenningslinjer som omfatter flere embetskretser er i 1963 behandlet 8 saker.

46 5. Avgift pålagt i kraftleiekonsesjoner og konsesjoner på høyspente elektriske anlegg. For 1963 har en for tiden ingen nøyaktig oversikt over størrelsen av avgiftene til kommuner og staten i henhold til konsesjoner på kraftleie, idet innbetaling av avgiftene skjer etterskottsvis. De kan imidlertid anslås til ca. 1,6 millioner kroner fra 154 kraftleiekonsesjoner. Hertil kommer innkreving og kontroll av avgifter til staten i samme tidsrom på til sammen ca. kr. 17 275 fra 13 konsesjoner på høyspenningsanlegg. De tilsvarende beløp for 1962 var henholdsvis ca. kr. 1 570 000 (herav ca. kr. 17 275 fra 13 konsesjoner på. høyspenningsanlegg. Årene 1957-58-62 viser følgende tall:

Konsesjoner på Konsesjoner på. Å kraftleie høyspenningsanlegg r Antall Avgift ca. kr. Antall Avgift ca. kr.

1957-58 ...... 114 845 000 14 16 552 1958——59...... 116 970 500 14 16 664 1959-60 ...... 126 1 321 000 14 16 777 1961 ...... 124 1 438 000 14 17 647 1962 ...... 127 1 570 000 13 17 250

Det er í terminen opprettet nytt komplett kartotek over aktuelle kraftleiekonsesjoner, med og uten vilkår om avgift til kommuner og/eller staten, samt konsesjoner på høyspent elektriske anlegg med avgift til staten.

6. Innførsel og utførsel av elektrisk energi i medhold av ervervsloven av 11;. desember 1917, § 23 a. Ingen søknader om inn- eller utførsel av elektrisk energi har vært til behandling i 1963.

7. Avgift på forbruk av elektrisk energi. Midlertidig lov av 29. juni 1951. Loven gjelder til 31. desember 1964. Avgiftene kreves inn etterskottsvis hvert halvår. Avgiften beregnes og rekningene sendes kraftverkene. Inn- betalingen skjer gjennom skattefogdene til Finansdepartementet. I 1963 er sendt rekninger for henholdsvis 2. halvår 1962 og 1. halvår 1963 til et samlet beløp av ca. kr. 73,7 millioner kroner. Herav er for 2. halvår 1962 sendt rekninger til 481 kraftverk til et samlet beløp av ca. kr. 34,8 millioner kroner og for 1. halvår 1963 er antall verk 488 og beløpet er ca. 38,9 millioner kroner.

8. Avgift til garantifond for lån i Norges Kommunalbank i medhold av lov av 25. mars 1949. Avgiftene kreves inn etterskottsvis en gang i året. Avgiftene beregnes og rekningene sendes til kraftverkene. Innbetalingen skjer til Norges Kom- munalbank, Oslo. I 1963 er sendt rekninger til et samlet beløp av ca. kr. 1180000 til 242 kraftverkseiere med til sammen 410 kraftstasjoner. Rekningene gjelder avgift for året 1962.

H 9. Diverse. I terminen er dessuten behandlet spørsmål om konsesjonskraft til kommuner, bl. a. til Vang kommune fra A/S Årdal og Sunndal Verks kraftstasjon i Øvre Årdal og til Ballangen kommune fra A/S Bjørkaasen Gruber samt tildeling av konsesjonsavgifter til kommuner i henhold til konsesjoner på kraftleie.

10. Avvik fra forskriftene, approbasjoner. Avdelingen har i 1963 behandlet 11 søknader om approbasjon av elektriske apparater og materiell og 328 søknader om avvik fra de tekniske forskrifter. I tillegg hertil er behandlet en rekke saker om nærmere fortolkning av for- skriftenes bestemmelser i de enkelte tilfelle.

11. Stedlig tilsyn. Det er behandlet 41 saker vedrørende stedlig tilsyn. Ytterligere 4 elektrisitetsverk er pålagt stedlig tilsyn. I 33 tilfelle er godkjent ny ansvarshavende for stedlig tilsyn ved verk som tidligere er pålagt stedlig tilsyn. I 4 tilfelle er pålegg om stedlig tilsyn opphørt.

12. Installatører, montører, reparatører og driftsledere. Det er behandlet 33 saker vedkommende godkjenning av installatører. Videre er behandlet 2 søknader om midlertidig tillatelse til å stå i instal- latørs stilling. Det er behandlet 15 søknader om godkjenning av montører og 8 søknader om godkjenning av reparatører. 17 saker om godkjenning av driftsledere har vært til behandling. I tillegg hertil er behandlet en rekke saker om nærmere fortolkning av bestemmelsene i kgl. res. av 13. juli 1951 om krav til faglig utdannelse for in- stallatører, montører, reparatører og driftsledere. Fagsjef Schønsee har som medlem av Sertifiseringskomitéen deltatt i 10 møter. Sertifiseringskomitéen har i 1963 utarbeidet forslag til ny kongelig resolusjon om krav til faglig utdannelse. Forslaget vil bli sendt de interesserte organisasjoner til uttalelse før det sendes Industridepartementet.

13. Brannsaker. Avdelingen har behandlet 5 brannsaker der elektrisk strøm har vært brann- årsak.

14. Ulykker. Det er behandlet 16 saker vedkommende ulykker som skyldes elektrisk strøm, herav 5 dødsulykker. Fig, 11 viser statistikk over antall dødsulykker forårsaket ved elektrisitet i Norge i tidsrommet 1899-1962.

15. Skipsanlegg. Avdelingen har i terminen behandlet 11 saker vedkommende godkjenning av elektriske anlegg ombord i skip.

16. 380 V-anlegg. Det er behandlet 41 saker vedkommende tillatelse til å bruke 380 V og 440 V vekselstrømsanlegg.

48 €961 3U!PI9m5-“.5SÆIAN - “f ä 5 F.‘å Statistikk. . over dødsulykker «J7."; E? , .... E? 6T7 MW forarsaket ved elektnsltet 1 tidsrommet 1899-1962 <:.‘.; MW -g 'u

I årene El.‘ Norge fululylclsci 466 mennesker ved elektrisitet 246 av disse har vært tilknyttet til ved- 7000 35 kommende bedrift, mens I 35 7000 220 har vært utenforstående personer 324 av tilfellene skyldes høyspenning I 142 » » 7) Xavspenning 6000 30 181 » » er forekommet innendørs 30 6000 285 » ” ” » "tendm Samlet generatorstørrelse

500025 l 25 5000

f 400020 2° 4000

300015 f 4 15 3000 r

í 2000,0 _, æ 10 2000

Ø 1000 s I, 5 1000

i _ i I _ _ V‘ 2 .z å å å å å å å 'a å å å Ii å

Fig. 11. 17. Lange spenn. Avdelingen har gjennomgått beregninger og tegninger for 116 lange spenn. Av de lengste spenn nevnes:

Anleggets eier Spírgling Lerllngde Sted

Midt-Helgeland Kraftlag A/ L ...... 145 750 Vistenfjord Nord-Salten Kraftlag A/L ...... 20 650 Kobbvatn Skiensfjordens Komm. Kraftselskap ...... 132 965 Frierfjorden 18. Tilsynsowgift. Det er i 133 tilfelle foretatt beregninger for fastsettelse av den avgift som verkene betaler til statskassen for tilsyn med elektriske anlegg.

19. Forskrifter. Forskriftskomitéen har også i 1963 hatt en rekke møter og framla i september det endelige forslag til nye forskrifter for elektriske anlegg. (Ut- kast 5.) Etter at forskriftsforslaget ble tilrådd av hovedstyret i møtet 28. oktober 1963 ble forskriftene fastsatt av Industridepartementet 5. desember 1963. I brev 20. desember 1963 har Industridepartementet meddelt at de nye forskrifter trer i kraft 1. februar 1964. 20. Materiellkontrollen. Fagsjef Schønsee har som medlem av Norges Elektriske Materiellkontrolls prøvenemnd deltatt i 20 møter. Overingeniør Johansen har deltatt i 1 møte. Overingeniør Johansen har dessuten som medlem av Norges Elektriske Materiellkontrolls rådgivende komité deltatt i 3 møter. '

B. Elektrisitetsavdelingen. 1. Oversikt over elektrisitetsforsyningen. I 1963 økte maskininstallasjonen i norske kraftstasjoner med ca. 620 MW. Dette er en større økning enn noe år tidligere og det er nesten like mye som Oslos nåværende maksimalbelastning. Samlet installasjon i kraftstasjonene ved årsskiftet var derved kommet opp i ca. 7 910 MW. Ved utgangen av 1953 var den totale installasjon 3530 MW, d. v. s. en øking de siste 10 årmed 124 pst. Av nye installasjoner som er kommet i drift i 1963 nevnes: Ny maskin- Kraftstasjon Eier kapasitet MW Hunderfossen ...... Kraftlaget Opplandskraft 50 Bagn ...... Vestfold Kraftselskap, 60 Skiensfjordens Komm. Kraftselskap, Storbrofoss Kraftanlegg Finsà ...... Vest-Agder Elektrisitetsverk 20 Bláfalli II ...... L/L Sunnhordland Kraftlag 20 Matre ...... Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap 55 Herva ...... A/L Årdal og Sunndal Verk 36 Indrehus ...... Bremanger Smelteverk 20 Svorka ...... Svorka Kraftselskap og NVE 21,4 Heggsetfoss ...... Trondheim Elektrisitetsverk 32 Tunnsjø ...... Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og NVE 25 Tunnsjødal ...... Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 144 Grytåga ...... Midt-Helgeland Kraftlag A/L 45 Sundsfjord ...... I/ S Sundsfjord Kraftlag 33,5

50 GW GWh

5 3 40000

Produksjon I .

_. . .m e' , 5 f"S’°”°sjon .....f' å sf 30000

4 AFJ sf..f 20000 .flm

'” zGwh=rmuIkwm~ ? -a-10000 1ovv ==1null«iv ——

0 1945 1950 1055 1950 0 Fig. 12.

Etter de foreløpige oppgaver var den totale produksjonen i landets kraftstasjoner i 1963 ca. 40 155 GWh (millioner kWh). Dette er 6,4 pst. mere enn året før. Til sammenlikning kan nevnes at produksjonen i 1962 var hele 12,4 pst. høyere enn i 1961, mens den gjennomsnittlige årlige stigning de siste 10 år har vært 8,2 pst. Norge eksporterte 1 006 GWh til Sverige i 1963 og importerte 52 GWh (inkl. norsk produksjonsandel fra Linnvasselv kraftverk). På grunn av den kalde vinteren gikk det forholdsvis mye kraft til elektrisk oppvarming i 1963. Dette førte til at det borgerlige forbruk av elektrisitet i januar og februar økte sterkt i forhold til de samme mâneder året før. Fordi det ble en meget god magasinfylling høsten 1962, kunne kraftverkene dekke behovet i de fleste distrikter, men noen steder måtte det innføres rasjonering. Høsten 1963 var magasinfyllingen på Østlandet like god som på tilsvarende tid året før. På Vestlandet derimot var fyllingen noe mindre i november, men uvanlig mye nedbør i desember og januar 1964 fylte de fleste magasinene.

51 I Trøndelag ble det mere vann i magasinene denne høsten enn året før. Dess- uten var de fleste stasjonene i Øvre Namsen, Tunnsjø og Tunnsjødal, satt i -drift i 1963 så krafttilgangen skulle være god i 1964. I Nord-Norge var magasinfyllingen siste høst meget god. I Finnmark har man framdeles rasjonering på grunn av lite utbygd kraft. Høsten 1964 vil imidlertid Skogfoss kraftstasjon i Pasvik komme i drift med 42 MW. Dermed vil kraftsituasjonen i Øst-Finnmark bli atskillig lysere. Det er nå 5 forbindelseslinjer til Sverige, idet 2 nye linjer ble satt i drift i 1963. Det er 220 kV-linjen fra Røssåga i Rana til Ajaure i Västerbotten og 380 kV-linjen fra Hasle i Østfold til Borgvik i Värmland. I 1963 er i alt satt i drift 450 km linjer med spenninger fra 220 kV til 380 kV, det vesentligste for 275 kV. De fleste av de linjer innen Østlands-omràdet som tidligere ble drevet med 220 kV er i løpet av 1963 kjørt opp til 275 kV spenning.

2. Nasjonalbudsjettet og internasjonalt samarbeid. I likhet med tidligere år er gitt oppgaver og prognoser om produksjon og investeringer i el.forsyningssektoren til bruk ved utarbeidelsen av nasjonalbudsjettet. Videre er gitt meldinger og uttalelser til de internasjonale organisasjonene OECD og ECE om elforsyningen i Norge. Det er også svart på en rekke henvendelser fra institusjoner, firmaer, foreninger og enkeltpersoner i inn- og utland om diverse spørsmål som f. eks. elektrisitetspriser, utbyg- gingsplaner for kraftverk, økonomiske vurderinger 0.1.

3. Meldinger og oppgaver. I begynnelsen av året utarbeidet kontoret en omfattende oversikt over kraftutbyggingen og elektrisitetsforsyningen i Norge pr. 1. januar 1964. Denne oversikten var ment å skulle danne grunnlag for en stortingsmel- ding og den ble trykt i sin helhet i St. prp. nr. 1, 1963-64.

4. informasjoner, statistikk. Som ledd i samarbeidet med visse kontaktledd rundt om i landet, arran- gerte avdelingen et samlet møte med en del <> innen elektrisitetsforsyningen for å drøfte emner av felles interesse, som f. eks. finansiering av nyutbygginger, kraftutveksling, retningslinjer for kraftrasjonering 0.1. Liknende møter vil bli søkt arrangert med passende mellomrom. For å få et bedre grunnlag enn hittil for statistiske meldinger, analyser og prognoser vedrørende elforsyningen, har avdelingen fått gjennomført en inndeling av landet i elektrisitetsområder eller kort <>. Denne inndelingen er tatt i bruk av Statistisk sentralbyrå ved at byråets tabeller for 1962 og 1963 i noen grad er oppdelt etter elområder i stedet for som tidligere etter landsdeler. Den nye inndelingen er vist i fig. 13.

5. Generelle spørsmål om elektrisk energi. Gassturbinens muligheter innen norsk elektrisitetsforsyning — særlig når det gjelder spørsmålet om å supplere vannkraften med varmekraft — har vært behandlet. I 1962 startet direktør Hveding arbeidet med utstudering av en modell og en metodikk for sammenlikning av investeringsalternativer ut fra en simu- lering etter en viss driftsfilosofi av driften over en årrekke basert på et sta-

52 Lyngen — Porsanger 53“ ) if j,

'1l.—.

Østlandet - Agder

Rogaland - - Hordaland ‘ Fig. 13. tistisk hydrologisk materiale. Arbeidet er senere ført videre ved Elektrisitets- avdelingen. En realkandidat har vært engasjert for dette arbeid som i stor utstrekning må gjøres ved hjelp av elektroniske regnemaskiner. NVE og IFA har hatt kontakt med hverandre om et samarbeid i forbindelse med spørsmålet om atomkraftens plass i elektrisitetsutbyggingen i Norge. Dette er det ikke blitt noen resultater av fordi Elektrisitetsavdelingen ikke har kunnet avse personale til det. u.n Kraftrasjonem'ng. På grunn av den strenge vinteren og sviktende tilsig og derav følgende kraftmangel særlig i Vest-Agder, fikk avdelingen til behandling spørsmålet om innføring av kraftrasjonering ved verker i dette område. Industridepartementet har etter innstilling fra NVE fastsatt nye regler for gjennomføring av kraftrasjonering, likesom bestemmelsene om rasjonerings- messig begunstigelse for nye kraft- og reguleringsanlegg er opphevet.

7. Stamlfinjeplaner, overføringsanlegg. a. Problemer vedrørende kraftoverføring fra Øvre Hallingdal og Øvre Numedal til Oslo-omrâdet. Iforbindelse med de pågående utbygginger (Uste, Nes, Uvdal, Mykstufoss) har det vært nødvendig å. se lengre fram for å sam- ordne overføringen fra disse verker med dem som må. komme fra kraftstasjoner i Aurland, Lærdal og eventuelt indre Hardanger foruten Valdres.

53 En rekke utredninger er blitt skrevet og flere møter holdt med de interesserte parter. Trasévalg, overføringsspenning og lederarrangementets utforming er viktige momenter i denne sak. Trasévalget undersøkes av Oslo lysverker for en linje fra østsiden av Oslo og opp gjennom Hallingdalen. Stats- kraftverkene foretar liknende undersøkelser for en linje fra Sylling til Nore og videre til Uste_ Det forutsettes at linjer for 300 kV eller 400 kV kan komme på tale. Spenningsvalg og lederarrangement bearbeides videre ved Elektrisitets- avdelingen og med assistanse fra andre. I denne forbindelse har det også vært nødvendig å vurdere plassering av innføringsstasjoner til Oslo og ut- videlsesmuligheter for disse. Muligheten for videreføring av linje fra Sylling over Oslofjorden mot Tegneby har også vært undersøkt — likeledes videre- føring av 300 kV linjen Rød-Undrumsdal. b. Hvordan kraftforsyningen til distriktene rundt Mjøsa skal ordnes på kortere og lengre sikt har vært drøftet med distriktenes folk, Direktoratet for statskraftverkene og andre interesserte. Det er funnet fram til to alternativer som bearbeides videre. Et alternativ går ut på bygging av en 300 kV linje Fåberg-Furnes (drevet foreløpig med 66 kV) og utbygging av kraftkildene ved Jutulhogget og Savalen. Et annet alternativ tar sikte på midlertidig tilkopling til 300 kV linje Fåberg-Ulven i Vardal og med transformering 300/132 kV her for videreføring av kraft over bestående linjer til Gjøvik og videre over 132 kV linje til Furnes. Hver av disse alternative løsninger vil kunne gå inn som en del av en mer langsiktig plan. c. I forbindelse med videre utbygging av kraftkildene i Valdres er sett på. utformingen av nettet nord-vest for Åbjøra. Investeringene til overførings- anlegg synes her å bli forholdsvis små pr. utbygget MW. Arbeidet med denne sak vil bli ført videre i 1964. d. Sundsbarm kraftstasjon påreknes utbygget om noen få år. Stasjonen blir liggende like ved 275 kV-linjene østover fra Tokke og det er da spørsmål om kraften bør overføres på disse eller om en ny 132 kV linje skal bygges for denne overføring. Det synes ikke mulig å løse denne saken isolert og avdelingen vil derfor søke å skissere en plan for denne overføringen sett i en større sammenheng. e. Overføringsnettet til Haugesund-halvøya på kortere og på lengre sikt har vært vurdert i forbindelse med de 275 kV linjer som skal bygges til Alnor aluminiumverk på Karmøy. Man har funnet fram til en løsning som det ut fra et teknisk-økonomisk synspunkt er enighet om, og de direkte interesserte parter vil oppta forhandlinger ut fra dette. f. Av andre spørsmål som har vært drøftet kan nevnes: Kraftoverføringene fra Tysso II, Vikfalli og Røldal-Suldal-stasjonene. Tafjord-nettet i forbindelse med at dette 110 kV-nettet om få år får forbindelse med 132 kV-nettet både fra nord og fra syd. En 132 kV forbindelseslinje Flesaker-Eiker-Drammen-Lier-Røyken-Hurum- Sande for forsyning av den søndre del av Buskerud med Drammen. Overføring til NSB's omformerstasjoner i Asker og Oppdal. Overføringen til Oppdal har betydning også for kraftutbyggingen i distriktet og denne sak må bearbeides videre. Utnyttelsen av 132 kV-linjene fra Nore og forsyningen av Hønefoss-Hadeland-distriktet på lengre sikt har vært drøftet. Det har dessuten vært gitt en del uttalelser til konsesjonsavdelingen an- gående større og mindre kraftoverføringer.

54 g. Av andre saker som avdelingen er i ferd med å ta opp ved årets utgang nevnes: Utformingen av nettet i forbindelse med utbyggingen av kraftkildene i Telemark (Tokke—komplekset) og Sira-Kvina foruten Agder og Rogalands- nettet. Utformingen av overføringsnettet til Molde-Kristiansund-området og visse forberedende arbeider vedrørende kraftoverføring fra indre Hardanger til Østlandet. 8. Andre saker. For øvrig har Elektrisitetsavdelingen behandlet en del standardiserings- spørsmål og spesielle saker av teknisk art.

C. Statsstønads- og kontrollkontoret. 1. Tildeling av statsstønad. Fra 1938-39 og til begynnelsen av terminen 1963 var det til fremme av elektrisitetsforsyningen i de mørke områder gitt bevilgning og fullmakt til å disponere i alt 429,8 millioner kroner (inkl. 15 millioner kroner under tidl. kap. 1198). Ved Stortingets vedtak for terminen 1963 ble stilt ytterligere 26 millioner kroner til disposisjon for nye tilsagn og stønad, således at det ved terminens utløp var stilt til disposisjon i alt 455,8 millioner kroner til disse formål. Sistnevnte beløp fordeler seg på de respektive budsjetterminer således: Bevilgning mill. kr. I alt mill. kr. 1933-39...... 6,0 6,0 1939-40...... 3,5 9,5 1940-41...... 3,5 13,0 1941-42...... 2,5 15,5 1942-43...... 2,5 13,0 1943-14...... 2,0 20,0 1944-45...... 2,0 22,0 1945-40...... 13,0 35,0 1946———47...... 21,0 56,0 1947-48...... 27,0 83,0 1948—49...... 15,0 93,0 1949-50...... 15,0 113,0 1950-51...... 49,0 102,0 1951-52...... 15,0 177,0 1952-53...... 33,0 210,0 1953-54...... 18,0 223,0 1954-55...... 20,0 243,0 1955-50. _...... 20,0 203,0 1950-57...... 20,8 288,8 1957-53...... 22,0 310,3 1953-59...... 25,0 335,3 1959-00...... 29,0 304,3 2.halvår1900...... 13,0 377,3 1901...... 26,0 403,3 1902...... 26,0 429,3 1903...... 26,0 455,3

55 Tallet på innkomne søknader om statsstønad var noe høyere i terminen 1963 enn i foregående termin. Anleggskostnaden sett i forhold til antall som skal forsynes har vært stigende. Dette skyldes hovedsakelig at stadig mer avsidesliggende strøk etter hvert er kommet med. Likeledes har det fortsatt vært en del prisstigning. På den annen side har bedringen i de økonomiske kår og det stadig økende kraftforbruk ført til bedre inntektsforhold for kraft- lagene og dermed til en relativt bedre rentabilitet for tiltakene. Det ble i 1963 gitt tilråding i 48 statsstønadssaker og gitt tilsagn om ca. 26,3 millioner kroner til nye tiltak og dekning av overskridelser på tidligere igangsatte tiltak, slik at det pr. 31. desember 1963 var disponert ca. 455,7 millioner kroner. 10 av de behandlete søknadene gjaldt tilleggsstønad til dekning av overskridelser som først og fremst skyldes prisstigning. Dette gjelder for en vesentlig del større tiltak som har vært under arbeid i flere år. En søknad ble tilrådet avslått. I terminen er gitt tilsagn om til sammen 2 155 000 kroner i tilleggsstønad. For i alt 17 kraftlag er innspart til sammen 438 145 kroner av tidligere innvilget statsstønad på grunn av planendring eller rimeligere utførelse av anleggene enn forutsatt. I terminen 1963 var 134 anlegg som delvis finansieres ved statsstønad under arbeid rundt om i landet. Den samlete anleggskapital for disse var ca. 230 millioner kroner. Blant anleggene var 3 større og noen små produksjons- anlegg. Det ble i året bygget linjenett fram til ca. 5 000 mennesker som tidligere var uten elektrisk kraft. De ikke behandlete søknader om statsstønad til nyanlegg representerte til sammen ca. 36 millioner kroner ved utgangen av 1963. Av disse gjelder ca. 26,8 millioner kroner søknader som tar sikte på å gjennomføre planer som vil skaffe kraft fram til ca. 5 200 mennesker og som krever en kapital på til sammen ca. 30,7 millioner kroner. Det foreligger søknader om 9,2 millioner kroner i statsstønad av en byggekapital på 11,2 millioner kroner til ombygging og forsterkninger.

2. Organisering av tiltakene og reising av nødvendige lån. I 1963 har det ikke i forbindelse med tildeling av statsstønad vært noen vanskelighet med organisering av elektrifiseringstiltak. De uforsynte om- rådene som står igjen er små og går som regel naturlig inn i de allerede eksi- sterende kraftlag. Det har derimot vært en del arbeid med fellestiltak, f. eks. sambandslinjer mellom tidligere atskilte forsyningsområder som det er blitt ønske om å koble sammen i samband med organisasjonsmessige endringer ellers. Når det gjelder anleggenes rentabilitet er det nå i de færreste tilfelle at vanlige elektrifiseringstiltak kan rente og avdra lån, men det forekommer i forbindelse med forsyning av større øyer (tidligere dieselkraftområder) og ellers i forbindelse med sambandslinjer og kraftanlegg. Til tross for stadig - strammere lånemarked, har det gått bra å skaffe den nødvendige lånekapital.

3. Kontroll med byggearbeidet. Det har i terminen 1963 vært foretatt reiser for å kontrollere statsstøttede anlegg i fylkene: Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Horda-

-56 land, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. På grunn av for lite personale har det heller ikke i denne terminen vært mulig å foreta besiktigelse i den utstrekning det hadde vært ønskelig.

4. Utbetaling av Statsstønad. Til dekning av de løpende forpliktelser bevilget Stortinget for terminen 1963 25 millioner kroner i kontanter under kap. 991 post 70. Alt i alt er det fra og med budsjettåret 1938-39 og til og med 1963 bevilget 425,8 millioner kroner under kap. 991 post 70 og 15 millioner kroner under kap. 991 (1198), til sammen 440,8 millioner kroner til dekning av gitte stønadstilsagn. Det står således igjen udekkede fullmakter for et beløp av 15 millioner kroner. I terminen 1963 er utbetalt ca. 23,9 millioner kroner. Alt i alt er siden terminen 1938-39 til og med terminen 1963 utbetalt ca. 438,8 millioner kroner. Ca. 2,0 millioner kroner må således overføres til neste termin. Det er gitt tilsagn om et midlertidig rente- og avdragsfritt lån på 10 millioner kroner til Kvænangen kraftverk, som etter forutsetningen vil bli bevilget og utbetalt i en senere budsjettermin.

5. Tildeling av lån m. v. av stamlinjemidler. Siden 1956-57, da elektrisitetsavgiften ble forhøyet til 0,2 øre/kWh, til og med 1963 har Stortinget bevilget følgende beløp av avgiftsmidlene til disposisjon for stamlinjeformål: 1956—57 ...... 12,2 mill. kr. 1957-58 ...... 26,0 »» 1958——59...... 27,0 » » 1959—6O ...... 29,0 » » 2. halvår 1960 ...... 15,0 » » 1961 ...... 32,0 » » 1962 ...... 34,0 »» 1963 ...... 37,0 >> »

Sum 212,2 mill. kr. Av disse bevilgninger er 164,2 millioner kroner gitt som lån til statskraftverkene, mens 38 millioner kroner er gitt som midlertidig rente- og avdrags- frie lån, (inkl. 7,6 millioner kroner til sambandslinjen Hordaland-Rogaland som det seinere er bestemt at staten skal bygge) og 10 millioner kroner er gitt som nedskrivningsbidrag til stamlinjeanlegg.

Kort beskrivelse av noen anlegg som er satt i drift: a. Hitra og Frøya kraftlag

søkte første gang om Statsstønad til fremme av elektrisitetsforsyningen i 1948. Statsstønad er blitt tildelt ved en rekke kgl. res. fra 1949 til 1963 og utbyggingen har foregått etappevis, men likevel nesten sammenhengende siden utbyggingen begynte i 1949. Utbyggingen av fordelingsnettet på Hitra og Fast-Frøya med Sula ble ferdig i 1963. Samtidig ble også tilførselslinjen fra Malnes på fastlandet forsterket ved en dublering av sjøkablene over Trond-

57 0 70 20 30km , ° L_;_;nllnIlI! __] B D 9 17

D aÖQ, M lkV 00 Q FROAN o

o / / D M. 0//Gja;-singen

NVE 26.2.64 «I/1’

Fig. 11;. Hitra og Frøya kraftlag. Forsymngsomrdde. heimsleia og Frøyfjorden, og det ble bygget ny tilførselslinje fram til Vik- strøm på Hitra. Den nye overføringen dit er isolert for 66 kV, men drives fore- løpig for 22 kV fra Malnes. I 1963 ble stilt midler til disposisjon for den siste etappe i utbyggingen av kraftlagets ledningsnett. Den går ut på å føre elektrisk kraft fram til be- boerne på Froøyene nord for Frøya. Når dette tiltaket er gjennomført i løpet a

58 0 10 210 30 km

NvE2a.2.54.Øk

Fig. 15. Kraftlinjer til Selvær og Træna. av 1964, har i alt ca. 3 350 abonnenter med ca. 11 600 personer i Hitra- og Frøyakommunene fått en god elektrisitetsforsyning. Det vil da bare gjenstå ca. 60 personer i Halten fiskevær som ikke har slik forsyning. For dem er det søkt statsstønad til anskaffelse av et dieselkraftverk, da det blir for dyrt å legge sjøkabel fram dit. Når utbyggingen for Froøyene er gjennomført, vil Hitra og Frøya kraftlag ifølge statsstønadsplanene til sammen ha i drift ca. 380 km høyspentnett, inkl. vel 50 km sjøkabel, ca. 420 km lavspentnett og 170 fordelingstransformatorer. Hertil kommer 5 koplings- og transformatorkiosker og 8 overgangstrans- formatorer for en del sjøkabler med mindre enn 20 kV driftsspenning.

59 De samlede kostnadene for denne utbyggingen er inkl. kostnadsoverslaget for Froøyene kommet på ca. 14624000 kroner og finansieringen er ordnet således: Lån ...... 4 267 000 kr. Distriktstilskott ...... 2 289 000 » Statsstønad ...... 8 068 000 »

Sum 14 624 000 kr.

De tildelte statsstønadsmidler svarer til ca. 700 kr. pr. person i gjennomsnitt.

b. Træna kommune søkte i brev av 12. august 1959 om statsstønad til å forsyne ca. 670 personer (185 huslyder) i Træna med elektrisk kraft fra vasskraftverk. Øygruppen har tidligere hatt en viss forsyning fra dieselaggregater på noen av øyene. Planen om en bedret forsyning gikk ut på via en 1 000 kVA overgangstrans- formator 20/10 kV på Nesøya i Lurøy å legge en ca. 17 km lang 10 kV sjø- kabel 3 >< 35 mm2 fram til Skarven (Dørvær) med avgrening i koblingskiosk derfra med 3 X 25 mm2 sjøkabler, hvorav en til Selvær og en til Tørvær, Sandøy og Husøy. I alt omfatter dette tiltaket 25,6 km sjøkabel, ca. 12,4 km høyspente friluftslinjer og til sammen vel 4,6 km nytt lavspentnett i 12 trans- formatorkretser. Hertil kommer ombygging og forsterkning av det lavspentnett som tidligere var nyttet til fordeling av kraften fra dieselaggregatene. Tidligere var utlagt en 10 kV kabel mellom øyene Husøy og Sanna som også inngår i det nye fordelingsnettet for disse øyene. Hovedstyret behandlet planen og søknaden om statsstønad i møtet 17. november 1961. Det ble da reknet med et kostnadsoverslag på 1,7 millioner kroner og satt opp følgende finansieringsplan:

Lån ...... 350 000 kr. Distriktstilskott ...... 50 000 » Statsstønad ...... 1 300 000 >>

Sum 1 700 000 kr.

Stønadsmidlene svarer til ca. 1 940 kr. pr. person. Statsstønaden ble gitt ved kgl. res. 5. januar 1962. Tiltaket ble gjennom- ført i lø'pet av 1962 og 1963 og A/S Rødøy-Lurøy Kraftverk har overtatt driften av anlegget.

c. Nye kraftverk. Finnmark fylke har lenge hatt dårlig tilgang på elektrisk kraft i forhold til behovet, og det ble derfor arbeidet med å finne de kraftkilder som var best egnet til å bli utnyttet, byggekostnad og kraftbehov tatt i betraktning. For Øst-Finnmarks vedkommende, som trengte forholdsvis store kraft- mengder til industrien i Kirkenes, ble valgt Skogfoss i Pasvikelven. S k o g fo s s k r a f t v e r k skal utnytte et fall på. vel 20 m mellom Fjær-

60 Fig. 16. Skogfoss kraftverk. Kraftstasjon og utløpskanal under bygging,

vatn og Skogvatn. Inntaksdammen som hever vannstanden opp til nivå med Fjærvatn medførte også bygging av dam over et sideløp — det såkalte Lille Mænnika ——ovenfor Skogfossen. Denne dammen ligger i sin helhet på russisk område. Pasvikelven har sitt utspring i Enaresjøen som er regulert og har et magasin på 2 470 millioner m3. Nedslagsfeltet for vassdraget, referert til Bjørnevatn (ca, 30 km nedenfor Skogfoss), er angitt til ca. 18 150 km? og det årlige avløp er angitt til ca. 5 600 millioner m3. Skogfossanlegget, som er beregnet å skulle gi ca. 180 millioner kWh primaerkraft om året ved installasjon av 2 aggregater á 21 MW, er kostnadsreknet til 85,2 millioner kroner, inkl. 145 kV overføring fram til Kirkenes. I samsvar med et av de alternative forslag i en innstilling av 31. januar 1961 fra det såkalte Skogfossutvalg, ble Skogfoss kraftverk vedtatt bygget ved et samarbeid mellom gruveselskapet A/S Sydvaranger og Varanger Kraft- lag A/L. Forutsetningen for et slikt samarbeid om bygging og drift av dette kraftverket var at Varanger Kraftlag måtte få betydelige statsstønads- beløp til nedskriving av anleggskapitalen, dersom ikke kraftprisen skulle bli for høy, samtidig som også A/S Sydvaranger straks måtte nedskrive en vesentlig del av sin investering i tiltaket. Utenom dette anlegget, som de to nevnte byggherrer gjennomfører i fellesskap, må Varanger Kraftlag A/L for sitt vedkommende bygge en 145 kV linje Kirkenes-Varangerbotn med transformatorstasjon der for innmating på sitt 66 kV-nett. Denne delen av planen er kalkulert til 9,7 millioner kroner.

61 x.

Fig. 17. Skogfoss kraftverk. Skogfossdammen under bygging.

Hovedstyret behandlet saken i møtet 28. februar 1961, og det ble da reknet med følgende finansieringsplan for kraftverket med overføringsanlegg til Kirkenes: De to partene skaffer tilveie hver sin halvdel av byggekapitalen, således at

A/S Sydvaranger setter inn ...... 42,6 mill. kr. Varanger Kraftlag setter inn, ved lån i Kommunalbanken ...... 30,0 mill. kr., ved lån fra A/S Sydvaranger ...... 2,6 » » ved hjelp av statsstønad...... 10,0 » » å 42,6 »»

Sum 85,2 mill. kr.

Av de 42,6 millioner kroner som A/S Sydvaranger setter inn blir 75 pst. eller 32 millioner kroner avskrevet straks. De resterende 10,6 millioner kroner skal amortiseres over 35 år, etter 5 års avdragsfrihet. Lånene på til sammen 32,6 millioner kroner skal forrentes med 4,5 pst. p. a. og avdras over 30 år. Stønadsmidlene gis som direkte tilskott til nedskrivning, 5 millioner kroner av de ordinære stønadsmidler og 5 millioner kroner av stamlinjemidlene. I tillegg til dette ble tilrådd å gi Varanger Kraftlag 9,7 millioner kroner som direkte tilskott av stamlinjemidlene til overføringsanlegget Kirkenes- Varangerbotn. De ovenfor nevnte stønadsmidlene er bevilget med 5 mill. kroner på budsjettet for 1962 7,5 » » » >> >) 1963 7,2 » » » » » 1964

Skogfoss kraftverk med overføringslinjer til Kirkenes og Varangerbotn er nesten ferdig bygget og ventes å komme i drift i løpet av 1964. Prisen på kraften fra dette verket er kalkulert til ca. 2,5 øre pr. kWh over- ført og nedtransformert i Varangerbotn. Vest-Finnmark har også stort behov for ny tilgang på elektrisk kraft, blant

Fig. 18, Kvænangsbotn kraftverk. Momnskapsbrakke ved påhugg N jemenjaika, jokkatunnelen. annet til fiskeforedlingsbedrifter i Hammerfest og Honningsvåg. For dette område ble valgt utbygging av en kraftkilde i Kvænangsbotn i Troms. Kvænangsbotn kraftverk med en installasjon på 2 aggregater med til sammen 44 MW er beregnet å skulle gi en årsproduksjon på 170 millioner kWh. Anlegget er forutsatt å skulle forsyne både Vest-Finnmark og de tilgrensende områder av Troms med elektrisk kraft. Dette kraftverket skal nytte fallet på 305 m mellom Cårrujavrre (omdøpt til Småvannene) og sjøen, Avløpet fra Abbojokka, Lassajokka og Njemenjai- kajokka blir samlet i Cårrujavrre. Dessuten overføres Mållisjavrre som har naturlig avløp til Reinsdalen og Sarvesjavrre som renner til Navitjokka. Samlet nedslagsfelt er på ca. 320 km”. Verkets konsulent har reknet med et middeltilløp på 25 l/sek pr. km? tilsvarende et årlig tilløp på 252,3 millioner m3. Ved reguleringer i Cårrujavrre, Lassajavrre, Abbojavrre og Spikka- javrre oppnås magasiner på i alt 203 millioner m3. De interesserte kraftverkene i Troms og Finnmark dannet et selskap, A/S Kvænangen Kraftverk, som står for bygging og drift av dette kraft- anlegget. Det ble søkt om statsstønadsmidler til finansieringen. Hovedstyret behandlet saken første gang i møtet 7. mai 1962, men etterat det seinere viste seg nødvendig å forhøye kostnadsoverslaget fra 47,3 til 52,3 millioner kroner, satte hovedstyret i møtet 27. november 1962 opp føl- gende finansieringsplan:

Aksjekapital ...... 500 000 kr. Lån i Norges kommunalbank ...... 31 500 000 » Lån i Distriktenes utbyggingsfond ...... 10 300 000 » Midlertidig rente- og avdragsfritt lån av stønadsmidler ...... 10 000 000 »

Sum 52 300 000 kr.

63 Distriktenes utbyggingsfond hadde da allerede 10. mai 1962 vedtatt å yte et lån på 10,3 millioner kroner. Rentene for dette blir 3,5 pst. p. a. og kan akkumuleres i byggeperioden og inntil verket er kommet i drift og får selge tilstrekkelig kraft. I denne tiden er dette lånet avdragsfritt, men skal deretter betales tilbake i løpet av 15 år. Norges kommunalbank har seinere innvilget et lån på 20,2 millioner kroner og har gitt kraftlaget høyeste prioritet for et lån på 11,3 millioner kroner på budsjettet for 1964. Kommunalbankens lån forrentes etter en rentefot på 4,5 pst. p. a. og skal betales tilbake over 27 år med første halvårlige avdrag 2. halvår 1966. På grunn av manglende tilsagnsfullmakter ble spørsmålet om statsstønads- midler til dette formålet lagt fram for Stortinget som 14. mai 1963 samtykket i at det i budsjetterminen 1963 på kap. 991, ny post 91, ble gitt tilsagn om lån 10 millioner kroner til A/S Kvænangen Kraftverk til delvis finansiering av Kvænangsbotn kraftanlegg. Det er forutsatt at dette lånet av statsstø- nadsmidlene ikke kommer til utbetaling før i 1966. Dersom en rekner 8,5 pst. av anleggskapitalen til vedlikehold, renter og avdrag på lånene, blir prisen på kraften levert ved stasjonen ca. 2,6 øre i gjennomsnitt pr. kWh i avdragstiden.

D. Kontoret for alminnelige saker. 1. Rasjonalisering av elektrisitetsforsyningen. I samband med de pågående revisjoner av kommuneinndelingene har NVE tatt opp spørsmålet om elektrisitetsverkenes organisasjonsforhold samt om den innflytelse disse forhold har for elektrisitetsforsyningen i landet som helhet. Elektrisitetsverkene må i dag ha en sterk økonomisk evne og en godt utbygd teknisk og merkantil administrasjon for å kunne mestre de krav til kraftproduksjon, kraftlevering, leveringssikkerhet og brukbar energipris som utviklingen har ført med seg. Det samlede antall elektrisitetsverk var imidlertid i 1963 ca. 800, og det synes klart at ser en bort fra de større verk, vil gjennomsnittsstørrelsen for resten bli meget liten. Arbeidet med en sammenslutning av de mindre elektrisitetsverkenheter til større og mere rasjonelle administrative og driftsmessige enheter er derfor tatt opp i flere fylker. Formålet med dette arbeidet er ved koordinering av elektrisitetsverkenes ressurser og ved effektivisering av de driftsmessige forhold å styrke den økonomiske bæreevne innen elektrisitetssektoren samt å bedre den service som ytes den enkelte abonnent samtidig som det vil opp- nås en utjamning av kraftprisene. Flere saker av denne art har vært behandlet i løpet av året. Av organisasjonsmessige endringer som er ferdigbehandlet og som har trådt i kraft pr. 1. januar 1964, skal her nevnes følgende:

Helgeland Kraftlag A/L. Midt-Helgeland Kraftlag A/L har 20. desember 1963 skiftet navn til Helge- land Kraftlag A/L og Sør-Helgeland Kraftlag A/L har fra 1. januar 1964 gått inn i dette kraftlag. Forsyningsområdet til Helgeland Kraftlag A/L omfatter etter revisjon av kommuneinndelingene i alt 13 kommuner og strekker seg fra grensen mot

64 Nord-Trøndelag i syd til Saltfjellet i nord. Kraftlaget forsyner i alt 26000 abonnenter som representerer 73 000 personer på Helgeland, og det er for forsyning av disse bygget i alt 2 200 km høyspentlínjer og 2 300 km lavspentlinjer. Energiomsetningen er i 1964 beregnet å komme opp i ca. 510 GWh, hvorav kraftlaget selv relfller med å produsere 375 GWh. Helgeland Kraftlag A/L har felles hoved- og sonekontor i Mosjøen og sonekontor i Brønnøysund, Sandnessjøen, Hemnesberget, Mo i Rana og Nesna.

Solør Kraftlag. Distribusjonsverkene Grue komm. Elektrisitetsverk, Hof komm. kraftforsyning, Nord-Odal Elektrisitetsverk, Våler komm. Elektrisitetsverk og Åsnes komm. Elektrisitetsverk har fra 1. januar 1964 gått sammen med det tidligere engros-lag Solør Kraftlag. Forsyningsområdet til Solør Kraftlag omfatter, etter revisjon av kommuneinndelingene, i alt 4 kommuner, og dette representerer det meste av Solør-distriktet, eksklusiv Brandval men inklusiv Nord- Odal fra Odal og Vinger-distriktet. Kraftlaget forsyner i alt ca. 10 000 abonnenter som representerer ca. 28000 personer, og det er for forsyning av disse bygget i alt 700 km høyspentlinjer og ca, 1300 m lavspentlinjer. Hovedkontoret for Solør Kraftlag er på Kirkenær i Solør. I tillegg til ovennevnte større sammenslutninger er i løpet av 1963 skjedd en rekke sammenslutninger av noe mindre omfang og som ikke nevnes sær- skilt i denne årsmelding. Det arbeides videre med flere oppgaver av liknende art og det vil etter planen senere bli utarbeidet ajourførte oppgaver over de organisasjonsmessige forhold innen elektrisitetssektoren.

2. Lån og andre finansieringsspørsmål vedr. kraftforsyn/ingen. Aktiviteten innen kraftutbyggingssektoren har fortsatt vært meget høy og har medført en økning av antallet av lånesøknader. Den økede konkurransen på det internasjonale varemarkedet har imidlertid etter hvert bevirket en tilstramning på såvel det innenlandske som det utenlandske lånemarkedet. Bedrifter som tidligere til dels har vært i stand til ved hjelp av avsetninger og overskott å finansiere utvidelser og moderniseringer ved egne midler, har i den senere tid i stadig større utstrekning måttet gjøre bruk av lånemar- kedet for å finansiere slik utbygging. Det høye investeringsnivå i kraftverks- og industrisektoren er heller ikke noe enestående for vårt land, idet det også i andre land legges ned betydelig kapital innen disse sektorer. Presset på lånemarkedet er derfor etter hvert blitt meget stort og dette har fordret en særlig omsorgsfull vurdering av de aktuelle prosjekter for derved å sikre en hensiktsmessig fordeling av de begrensede midler. En del av de innkomne saker hvor prioritetsspørsmålet ikke er helt klarlagt, har derfor måttet ut- settes. For å skaffe bedre grunnlag for myndighetenes fastsettelse av økonomiske rammer og kvoter for investeringene innen elektrisitetssektoren er tatt skritt til å få innsendt oppgaver fra fylkenes elektrisitetskontorer og større kraftselskaper over utbyggingsprosjekter og investerings- og lånebehov i de nær- meste år. Det er i løpet av 1963 behandlet i alt 44 søknader om lån til bygging av

5 - NVF/s årsmelding 1963 kraftverk og linjenett til et samlet beløp på om lag 185 millioner kroner. Av dette var omkring 111,5 millioner kroner søkt opptatt som lån i Norges Kom- munalbank. I samband med partialobligasjonslån er gitt uttalelser til Industri- departementet, Finansdepartementet og Norges Bank vedr. opptak, priorite- ring etc. jfr. rentelovens § 3. I tillegg hertil kofifmer uttalelser vedrørende avdragsfrihet, forlenget lånetid 0.1. Videre er behandlet 22 saker i forbindelse med kommunale vedtak om elek- trisitetstiltak som representerer en samlet investering på ca. 145 millioner kroner. Blant de større saker som har vært behandlet kan nevnes: I/S Øvre Otra: Bygging av Brokke kraftverk. Asker og Bærum Kraftselskap: Bygging av kraftverkene Uvdal I og II. Hedmark Kraftverk: Bygging av Lutufallet kraftverk. A/S Kvænangen Kraftverk: Bygging av Kvænangsbotn kraftverk. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk: Bygging av Røyrvikfoss kraftverk. A/L Salten Kraftsamband: 2. byggetrinn ved Sundsfjord kraftverk. Kraftlaget Opplandskraft: Bygging av kraftverkene Hunderfossen og Harpefossen. Christiania Spigerverk: Bygging av Indrehusanlegget i Bremanger. Nord-Trøndelag Fylke: Kraftverkene i Øvre Namsen. Bergenshalvøens Komm. Kraftselskap: Bygging av kraftverkene Matre og Kaldestad. Drammen kommune: Utvidelse av Kaggefoss. Sør-Trøndelag fylke: Bygging av Søa kraftverk. L/L Svultingen: Bygging av Svultingen kraftverk. L/L Tussa Kraft: <>. Midt-Helgeland Kraftlag A/L: Sluttfinansiering av Grytåga kraftverk. Hedmark Kraftverk: Utbygging av linjenettet. Blant andre større anlegg nevnes en rekke til dels betydelige overførings- anlegg.

3. Budsjetter og regnskaper. Det er gitt uttalelser om budsjetter og regnskaper for elektrisitetsverkene i den utstrekning Industridepartementet eller Kommunaldepartementet har bedt om det. Arbeidet innen dette felt er planlagt utvidet i løpet av 1964 i den “hensikt å. få bedre oversikt over de økonomiske forhold innen elektrisitets- forsyningssektoren.

4. Vedtekter. Det er behandlet 15 saker vedrørende vedtekter for kraftverk som ifølge vilkårene for statsstønaden skal ha sine vedtekter godkjent, eller hvor Indu- stridepartementet eller Kommunaldepartementet har bedt om uttalelser om vedtektene. Videre er i noen tilfelle gitt uttalelse i spørsmål om tolking av slike vedtekter. Spesielt nevnes her omorganiseringen av Aust-Agder Kraft- verk og Vest-Agder Elektrisitetsverk fra fylkeskommunale verker til inter- kommunale verker med de respektive fylkers landkommuner som solidarisk ansvarlige interessenter. Denne omorganisering har sammenheng med byenes inntreden i fylkeskommunene.

66 5. Tariffsaker. I året 1963 er behandlet 28 saker om godkjenning av strømtariffer og/eller strømleveringsvilkår for verker som har fått statsstønad og derfor skal ha sine tariffer og vilkår godkjent. Også i andre tilfelle er gitt uttalelse i tariff- spørsmål.

6. Andre saker. Avdelingen har også behandlet spørsmål i forbindelse med kraftforsyningens sivilforsvar, samordning av distriktsutbyggingen, spørsmål av skatte- messig natur samt tvister mellom elektrisitetsverk og abonnenter om elektrisitetsforsyningen 0.1. Det har videre hatt til uttalelse en del konsesjons- v søknader vedrørende kraftverk og kraftlinjer.

67 Direktoratet for statskraftverkene* Sjef: Sigurd Aalefjær, kraftverksdirektør fra 1. september 1960. Ved dette direktorat, som forestår byggingen og driften av statens kraftverker, har virksomheten økt også i 1963. Anleggsbudsjettet var på ca. 335 millioner kroner mot ca. 300 millioner kroner i 1962. Samlet maskinkapasitet i NVE’s kraftverk var ved utgangen av 1963 1 960 000 kW med energiproduk- sjon ca. 9 502 GWh. De tilsvarende tall for 1962 var 1 860 000 kW og 8 737 GWh. En oversikt over NVE's kraftverk med en del tekniske data ble gitt i års- meldingen for 1962 side 46 og 84-87. Det er opprettet ytterligere samarbeidsavtaler mellom staten og andre kraftverksforetak. Fra tidligere har staten v/NVE og Oslo lysverker samarbeid om utbygging av Mørkfoss-Solbergfoss i Glomma hvor staten v/NVE deltar med % og Oslo lysverker med %. I Nord-Trøndelag har staten v/NVE og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk samarbeid om utbygging av Øvre Nam- sen m. v. hvor partene deltar med en halvpart hver. Staten v/NVE er dessuten sammen med A/S Svorka Kraftselskap om utbygging av Svorka i Møre og Romsdal. Partene deltar med en halvpart hver. I 1963 er opprettet avtale mellom staten og Norsk Hydro om felles utbygging av Røldal-Suldalvass- dragene. Også her deltar partene med en halvpart hver. I sameiet Vikfalli som ble opprettet i 1963 deltar staten v/NVE med 70 pst. og L/L Sognekraft med 30 pst. Staten v/NVE deltar dessuten i Sira-Kvina kraftselskap med ca. 44 pst. NVE skal ikke forestå ledelsen av anleggsarbeidene i Røldal-Suldal- og Sira-Kvina-utbyggingene. Det vil bli bygget en rekke større kraftlinjer og de fleste av disse påreknes utført for NVE’s rekning. NVE’s fjernledningskontor har en rekke planer under forberedelse. De anlegg staten v/NVE skal bygge og drive uten fellesskap med andre, vil fortsatt i det vesentlige bli bygget i egen regi. Anlegg eller deler av disse som NVE ikke selv rekner med å kunne utføre like godt, like hurtig og til samme pris som andre, blir satt bort i entreprise. Fra 1950-51 til 1963 er investeringene økt fra 60,5 millioner kroner til 335 millioner kroner. Til tross for mer enn 5-dobling av det beløp som inve- steres pr. år er antallet arbeidere steget svært lite. Statistikken viser at det blir utført minst dobbelt så meget arbeid pr. mann i dag som for 12-13 år siden. Denne effektivisering er muliggjort ved bedre utstyr, bedre planlegging og mere konstant arbeidsmengde slik at arbeidere og maskiner kan utnyttes bedre. Det er bl. a. disse forhold som er grunnen til at utbyggingskostnadene for ny kraft her i landet ikke har steget i takt med prisstigningen for øvrig. Også ved driften av kraftverkene og overføringslinjene er søkt gjennom- ført effektivisering og rasjonalisering i størst mulig grad. Nye kraftverk og understasjoner utstyres med automatikk for å kunne redusere personal- antallet. Eksempelvis kan nevnes at personalet ved Songa kraftverk vil bli bare to mann. Rasjonalisering av eldre kraftverk pågår. Transportbehovet ved NVE's virksomhet er stadig økende og i 1963 ble opprettet egen transportseksjon. Denne tar seg av de vanlige transportspørs-

* Direktoratet for statskraftverkene har for 1963 gitt ut særskilt trykt melding «Hva skjedde ved statskraftverkene 1963>>.

68 Årlige investeringer kraftverk

200

Mill. kr./air . —f‘*1 FIL*

o 1195051_52 sa- 54 55 56 57 sa 591960 61 62 sa st. ss

Årlige investeringer overföringsledninger

5 0 . _]r--"1 l_ ‘ :fmfl-«II 1950 51 52 53 54 5556 57 58 59 F1960 S_1 62 S3 64 65

Fig. 19.

mål og medvirker ved anskaffelse av nytt og større transportutstyr. I 1963 har staten v/NVE kjøpt en båt M/S «Vestkraft» som er tenkt nyttet til større transport sjøvegen. M/S <>er et landgangsfartøy på 688 tonn og med 3600 hk motor. Det var av Vestlandske Kraftsamband inn- kjøpt fra den amerikanske marine. NVE overtok båten i 1963 og skal bruke den til transport av tungt utstyr fra steder hvor man ellers bare kan komme til etter omfattende og kostbare forarbeider. Den er meget gruntgående - 6 fot med full last - og stiller små krav til kai. Den kan gå opp i fjæra og klappe baubrua ned mot land, hvoretter kolli opptil 300 tonn kan tas om bord eller settes i land med trailer og trekkvogner. Båten vil også få installert spesialutstyr så den kan nyttes ved strekkingen av store fjordspenn. I 1963 ble inngitt 288 selvangivelser og utbetalt ca. kr. 7 700 000 i formues-, inntekts- og eiendomsskatter. En omfattende og komplisert omlikning av Østlandskraftverkene for årene 1949-1961 ble avsluttet i 1963. De interesserte kommuner har framsatt krav om til sammen ca. kr. 6500 000 i til- leggsskatter.

Forslag om endringer i bestemmelsene om beskatning av kraftverk (Ot. prp. nr. 30 for 1961-62) er ikke sluttbehandlet i Stortinget. Endrings- forslaget går bl. a. ut på prosentlikning for statens kraftverker i likhet med ordningen for de kommunale kraftverk. Overgang til prosentlikning vil få stor betydning for NVE og skattekommunene. Det er grunn til å anta at den vil medføre noe høyere skatter for NVE de første 15-20 år. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for arbeidere ved anlegg var i 1963

69 kr. 12,28 mot kr. 11,04 i 1962. Dette er en stigning på 11,2 pst. Ved kraftanleggene var timefortjenesten i 1963 kr. 12,67 og ved overføringsanleggene kr. 10,96, en stigning fra 1962 på henholdsvis 11,7 pst. og 9,3 pst. Akkord- arbeid utgjorde 84,8 pst. av den totale arbeidstid.

A. Kraftproduksjon og salg. Det økonomiske driftsresultat ved statens kraftverker vil variere med ned- børsforholdene i de enkelte år. Lite nedbør gir liten produksjon og dårlig driftsresultat, men ogå særlig vannrike år kan gi dårlig driftsresultat. Grun- nen til dette siste er at de av NVE’s avtakere som har egne kraftverk i et vannrikt år vil dekke en større del av sitt energibehov ved egen produksjon og således ha behov for tilsvarende mindre kraft fra NVE som da må selge energi som tilfeldig kraft til de meget lave priser som vanligvis blir resultatet av den rikeligere energitilgang. Stortinget vedtok i 1963 å forhøye statskraftprisen for alminnelig forsyning og hele forhøyelsen ble lagt på effektavgiften for å motvirke tendensen til dårlig driftsresultat i vannrike år. Fra 1. januar 1964 stiger prisen med 10 pst. og fra 1. januar 1965 med ytterligere 10 pst. Statskraftprisen for alminnelig forsyning vil som hittil være ens over hele landet, og hovedprinsippet er at kraften leveres på et sentralt sted innen hvert fylke en gang nedtransformert til mellomspenning, 45-145 kV. Fra 1. januar 1965 vil effektavgiften være kr. 65,- pr. kW pr. år, energiavgiften 0,8 øre pr. kWh om sommeren (16. mai-15. oktober) og 1,6 øre pr. kWh om vinteren (16. oktober-15. mai). Det gir gjennomsnittspris 2,42 øre pr. kWh når kon- traktens maksimale brukstid utnyttes, nemlig 3 600 timer i tiden 16. oktober —15. april, 450 timer 16. apri1—15. mai og 1950 timer 16. mai-15. oktober. Industribedrifter for hvilke kraftprisen er av avgjørende betydning for lønnsomheten (utgjør en vesentlig del av produksjonsomkostningene) vil i alminnelighet kunne bli direkte avtaker hos NVE når det inngås kontrakt på minium 15 MW og/eller 100 GWh. Slike kontrakter må godkjennes av Stortinget i hvert enkelt tilfelle. I de siste inngåtte industrikontrakter er kraftprisen 1,8 øre pr. kWh levert generatorspenning ved kraftstasjon. Even- tuell opptransformering, overføring inntil 50 km og nedtransformering be- tinger et tillegg av henholdsvis 5 pst., 12 pst. og 8 pst. Kontraktstiden er svært lang, 50 år ved de først inngåtte kontrakter og 40 år i de siste, og kon- traktene inneholder derfor bestemmelse om indeksregulering. Industrikraft- prisen er basert på 8 000 timers brukstid mot 6 000 timer til alminnelig forsyning. Fig. 20 viser utviklingen av prisen på statskraft til alminnelig forsyning fra 1945. Det er tatt med en kurve som viser denne pris omreknet slik at den svarer til om kraften var levert generatorspenning i kraftstasjon, dette for å kunne sammenlikne med prisen på statskraft levert til industri. Det er også tatt inn kurver som viser bevegelsen i engrosprisindeksen og i konsum- prisindeksen i samme tidsrom. Det vil framgå at det er god overensstemmelse mellom kraftprisen til alminnelig forsyning og industrikraftprisen på den tid industrikraftkontrakten ble inngått. De nye kraftpriser er reknet å skulle gi balanse i driftsregnskapet når en rekner 25 års avskrivningstid, annuitet og den rente som skal godskrives Statskassen, for 1963 4,3 pst. Tidligere er reknet med 30 års avskrivningstid.

70 Ö Kraftpriser og prisindekser C F 6å j 1 Æs HI f C /‘ :ä m Ag Engrosprisindeks-— ir? Z l. a _

g _ J '''''‘‘z Levert overført o '? L. _ K V ‘ g Saralumimum / gi _ _ /2 '‘‘‘‘”“’'--L:'‘‘:L‘°‘ I «as:m1/71971 IL! .. I. I - ‘T o _ . Snu rnllspns (a_lT.forsynmg) —-J!

f; _ _ 'í Hovedkonlrakter Indusm: Ann“ am, 1_ iuslering' æ K.,.,,.,m,,m;..d.k;.—/ 1.AISArdalcgSunndalVerk Deretterrmm1/71975. Q 5 1 o 2. NS Norskjernverk l n i 3. MosjøenAluminlumverk I _* u _' i ' 'U0 ' å ‘ -— .—u J —AISRjukanlosl .E ä. Glomfjord 2 " - ' __ 'a 10 4

E _._ III 4 _: '6.- =f' 2O - s. - g i urn Jm 1.51.6471.519195051sz sa's«.sssesv ss 59'19sd6162 s3 61.as ss's-z'se‘s9

Fig. 20.

De nevnte avskrivningstider er vesentlig kortere enn et kraftverks økono- miske levealder, og den kortere avskrivningstid kan sies å være et uttrykk for ønsket om en høyere grad av selvfinansiering av statens kraftutbygging. I 1963 ble inngått nye kontrakter omfattende 22,3 MW prima kraft til alminnelig forbruk slik at kontraktskvantum pr. 31. desember 1963 var 660 MW Her er inkludert levering til Tinfos Jernverk. I tillegg kommer en del mindre leveringer på kWh-basis. NVE har pr. 31. desember 1963 industrikontrakter omfattende levering av 4 538 GWh pr. år. I tillegg er inngått en ny industrikontrakt for en levering fra 1966 på 950 GWh pr. år til Sør-Norge Aluminium A/S på Husnes i Horda- land.

I. Hydrologiske forhold.

Magasinforholdene ved NVE’s kraftverk 'i 1963

Regu_ Magasm mill m” Vannbeholdning 1963 Tüsig lerings- Behold- Behold- i 1963 Kraftverk magasin ning ning Største Minste i % av mill. m” pr. pr. mill. mi* mill. m” normal 1/1-63 31/12-63

Mørkfoss- Solbergfoss . 2 794 2 081 2 135,- —— —- 105 Hakavik .... 30 16 21,5 24,7 19/11 5,8 17/4 — Nore I ...... 753 553 560,-- 756,- 1/ll 79,- 26/4 91 NoreII ..... 754 554 561,- 756,- 1/11 79,- 26/4 91 Mar...... 581 459 463,- 569,9 17/9 212,- 9/5 99 Tokke ...... 1 341 991 1 050,- 1 272,4 28/10 252,4 28/4 97 Aura ...... 720 674 464,- 576,6 1/11 213,8 9/5 69 Nedre Røssåga 2 632 2 278 2 330,- 2 615,7 24/9 1 792,- 27/4 103 Glomfjord . . . 615 246 481,- 609,- 27/9 32,- 11/5 116 Innset ...... 1 027 926 914,- 1 074,5 23/7 464,5 6/5 113 a. 0st1andet——Agder. Tokke. Samlet tilsig til Tokke kraftverkers magasiner var i året sa. 2 220 millioner m3 eller ca. 97 pst. av normalt. Av dette gikk tapt som overvann ca. 130 millioner m3 eller ca. 116 GWh. Nedbøren var ca. 112 pst. av normalt. Ved årets begynnelse var det i magasinene for Tokke 74 pst. av fulle magasiner. Minste fyllingsgrad 18,7 pst. hadde en 28. april. Magasinbeholdningen økte utover hele sommeren og høsten og høyeste fyllingsgrad ca. 96 pst. fikk en 28. oktober. Ved årets slutt var fyllingsgraden 78,4 pst.

Nore. Til Nore kraftverkers magasiner var samlet tilsig i 1963 1 260 millioner m3 eller 90,8 pst. av normalt. Av dette gikk bare 7 millioner m3 eller ca. 5,6 GWh tapt som overvann. Nedbøren var 102 pst. av normalt. Ved årets begynnelse var det i magasinene for Nore 73,5 pst. Laveste magasinfylling 10,4 pst. hadde en 26. april. Magasinfyllingen økte raskt i mai, men av hensyn til fløtningen måtte det tappes litt fra magasinene i juni måned. Den 31. august var fyllingsgraden ca. 100 pst. og magasinene holdt seg fulle til 3. november da tappingsperioden begynte. Ved årets slutt var fyllingsgraden 74,3 pst.

Mår. Samlet tilsig til Mår kraftverks magasiner i 1963 var 556 millioner m3, eller ca. 99,3 pst. av normalt. Intet vann gikk tapt. Nedbøren var 106 pst. av normalt. Ved årets begynnelse var det i magasinene for Mår 78,6 pst. av fulle magasiner. Laveste fyllingsgrad 36,3 pst. hadde en 7. mai og høyeste fyllingsgrad 97,4 pst. fikk en 17. september. Ved årets slutt var magasinfyllingen 79,5 pst.

b. Nordmøre-Trøndelag Aura og Osbu. Til Aura og Osbu kraftverkers magasiner var samlet tilsig i 1963 680 millioner m3 som er ca. 69 pst. av normalt. Årsnedbøren var 509 mm eller ca. 82 pst. av normal nedbør. På grunn av store lokaltilsig til Holbudammen ble det i perioden 25. mai-8. juni tappet 0,69 millioner m3 eller ca. 1,2 GWh forbi .Aura kraftverk. Ved årets begynnelse var det i magasinene for Aura og Osbu 79,3 pst. av fulle magasiner. Laveste fyllingsgrad 29,6 pst. hadde en 7. mai. Magasin- fyllingen den 9. juli var 75,5 pst. og utover ettersommeren og høsten holdt magasinfyllingen seg på dette nivå. Høyeste magasinfylling 79,5 pst. fikk en 1. november. Ved årets slutt var magasinfyllingen 64,3 pst.

Kraftverkene i Øvre Namsen. Tunnsjø og Tunnsjødal kraftverker ble driftsklare sommeren 1963. Høyeste magasinfylling 99,4 pst. fikk en 1. november for Tunnsjødal kraftverk. Høyeste fyllingsgrad for Tunnsjø kraftverk inntraff den 21. september med

72 GWh.Mzu.m°Magasinsan_1t._summasjq_ns— m 600 kurver for hllqp og avlop J [ L MÅR KRAFTv ERK summ:agasin1561mi1lfm’ .f "" " ` L 935500 /' /7" I /// IX‘ ` /K/ / >`

748 lR\ I/ /// / I \_` Magasinfii /// fT[l:’i9'// 551300 ~\ " fø \ 'x / 1' I Avlöp gje_nnom / I _ _ 374 200 krafistasjon - LJ I/—-——-Normalttulsug /f 1

1a11oo j j / 1 í .... «J 0 Jan. Feb. Mars A; Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. — 44 x "— GwhMiu.m’m.1%::'2::?::.§:'2';a:a%:-,«-”’/71 I 8801100NORE 1 KRAFTVERK / aoo1ooo /.Å/'l f/ /' 720 900 Norma‘! tilsig._al./ //CTHSW 540800 f' / ,/" Fullt magasin753miu.m3 / Z 560 voo Il / __._--‘4 \ z.’aosoo I // A/ \ _ N Avlöpgjennomkraflst I, ç' 400 500 Å / I 4" 320 400 ‘\.\ / 21.0300 \/

160 200 f Magasin

so 1001/ \\ If

0 Jan. Feb.MarsApr‘. Mai.Juni Juli Aug.sept.'okt. Nov.Des.

Følg. 21.

73 GwhMiII.rr?L-Magasin samt summasjons- 21482400 kurver for tillöp,avlöp og __-. 1969 2200 overlöp " /” TOKKE KRAFTVERK // 1790 2000 j' / / 16111aoo ,/L4 Tilsig 1 N It t'l ' ’ 14321600 °'"‘a 'Svd 1/ I

EQ 1400 Fullt magasin 1341mill.m3 fl, f] 1074 1200 I r§§á`<`-;M3gi5lfl f' _;»"" K j-giçimlöp gjennom 4 7/ — gi' 716 80o\kraftstasjon Q f 537500 \ / ass 1.00 j ' / 179zoo __ y, _ ,,, over1öp__,_ l OJ Jan. Feb. Mars Apr.lMai Juni lJuli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

, 3 Magasin samt summasjons- “W”M‘”‘"‘ kurver for tillöp og avlöp 20351100 AURA'OGOSBU KRAFTVERK 10501000 1665900 ,«’ 1480 800 Nor alt tilsig -:—;z/" 1295 700 Fullt magasin 720mill.m3 fr' / 1110509 g1/ 'døv K, I Inc‘? 925 500 v” `_ Magasin §` 740 400 k_ j‘ 1/ _1'j[s,‘g yr 555 300 A .f I / IJ' 370 200 N ‘I 'Avl6p gjennom r 135 mg —-kraftstasjon

i if C Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Fig. 22.

74 GWh Miu.m° 764 zeoo F 1 L ] 1 111 f 2 ' . "*~_,

7052400 U».-maI. gasm6Oon)’l'm’ ' -mt""*~--.1’. _ y V 647 2200 c f /"" æi'

CU æ 539”2ooo_ J—-—-Magasin Kay" _ _ 7 /1’ if 5301000`\».%gf \_/ ’,;/ x V 1.701600 ü! /,// x, / 1.1211. 00 / j I \‘L 353 1200 , I . I 294 1CXJO Avlöp gjennom Á kfaffäfasfon34?/’ Magasin samt summasjons- 2353“ kurver for tIll6p,avl6p.og 16m5600 m “mg/ / f,1’, aRessÅe°Verl5P AKRAFT_ VERK

59 200 A/'1-———Nor:nalt tilsig g 1 _,.g--'-‘''’‘’' I ’:'___--—-g}______Jf o... Jan. Feb. Mars Apr. rMai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Gwh Miu.m3 1430 2500 Fullt magasin 2621 mill_p'q3 __; _ j, ,__. Ã /;- mill NO X'_¢—”"' 1320 2400 i, ifáwwmfim «"<.` <4’ 0 y ) u: 1210'*22g9` 5 1 / 4' / . 11002000`\ /""M“9?$'" /’ / x 'l Normalt ‘ilSig—7/

/ 880 1600 j, 770 1400 ' / 7 ' I’ seo 1200 Tilsig -——- 550 1000 1 I 440800A”'‘’‘’9"“"*“""°;‘r7?4 fI'uaR«:$sr'?or5§{Pe>tps$'5{‘<§?>a3’9°ns' / I V .. I ] °Ve''l°P ' _ 330600 Ã, N.RessAGAKRAFTVERK 220 400 / _ /I i O/erlö 110 200 __» . l I _, 't __g“*"‘-I-S /‘,_:_.___}F 0 Jan. Feb. Mars Apr. 'f Mai Juni Jufi Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

Fig. 23.

75 msMagasinsamtsummasjons- Gwhm' 'u kurver for tlllop. .. og avlop.. 11001100GLOMFJORD KRAFT VERK 10001000 __ 900900

í, ¢¢¢¢ -—----‘--‘F 7oo70o I,/A j 4,_Nor_malt 500.500 ---Fullt mgTgasin615mill.nn?——---1- /AL m5'9 I soosoo f, ‘s _ .f "'~ 4001.00 /I 1 300 300 Avlöp gjennom kraftstasjon VA ‘,4’, 200L2oo_H /f I’ *- Magasm_ ‘K 100100 I) V j/

{T1 -/J Jan. Feb.Mars Apnmai huni Juli Aug. sept. Okt. Nov. Des. GW”mi"-m’Magasinsarnt__sumrqasjons- 1__

1.1.01100 111211'*".'.°.§1a.¥':sæ:"“'°°”få 1.001000 F" Ht mla9 asln] 1027m'X'll'm 3 /r"-' `*"--^' - < ---"'* í . I’ . 3001.900 'f , _, "’ I . ,./ N u 320aoo\i‘\ Ma9aS'n"1 /""_-tigilga Z 200»100 `\ “‘5‘9 f, i l 21.0000 l / 1 / 200500 \ .I ,/,‘ 1 1001.00 I/ / _/ } 120300 / / j l I go zoo M - _/ vö 'ennom / f 40 .100 .stasoåu /rj/ I overlap

.L/ / 0 Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.

Fig. 24.

76 106,5 pst. For Linnvasselv kraftverk fikk en høyeste magasinfylling 6. november med 90,6 pst. Tunnsjø kraftverk har i enkelte perioder benyttet ledig magasinplass i Limingen. Nedbøren i 1963 i nedbørsområdet til Tunnsjødal kraftverk var 732 mm som er 103 pst. av normalt. Magasinfyllingen ved årets slutt var følgende: Tunnsjødal 81,3 pst., Tunnsjø 76 pst. og Linnvasselv 75 pst.

c. Helgeland.

Røssåga. For Nedre Røssåga var tilsiget i 1963 2 660 millioner m3 eller 103 pst. av normalt. Av dette ble 285 millioner m3 tilsvarende ca. 157 GWh tappet forbi. Tilløpet til Øvre Røssåga var i året 2 390 millioner m3. Det ble forbi Øvre Røssåga tappet ca. 171 millioner m3 tilsvarende ca. 51 GWh. Årsnedbøren for Tustervatnområdet var 1 184 mm eller 121 pst. av normalt. Laveste magasinfylling for Røssåga-verkene hadde en 27. april med 1 792 millioner m3 eller 68,2 pst. Fra slutten av juli til tappeperiodens begynnelse ca. 1. november ble magasinene holdt tilnærmet fulle. Ved årets slutt var fyllingsgraden 88,5 pst.

d. Salten.

Glomfjord. Samlet tilsig til Glomfjord kraftverks magasiner var i 1963 1 010millioner m3 eller 116 pst. av normalt. Årsnedbøren var 2 249 mm som også er 116 pst. av normalt. Ved årets begynnelse var det i magasinene for Glomfjord 40,5 pst. av fulle magasiner. Laveste fyllingsgrad 5,2 pst. hadde en 11. mai og høyeste fyllingsgrad 99 pst. fikk en 27. september. Ved årets slutt var magasinfyllingen 79 pst.

e. 0foten——Lyngen.

Innset. Tilløpet til Altevatn var i 1963 1 165 millioner m3 eller 113 pst. av normalt. Av dette gikk 205 millioner m3 tilsvarende ca. 81 GWh tapt som overvann. Nedbøren var 106 pst. av normalt. Ved årets begynnelse var det i Altevatn 91 pst. av fullt magasin. Minste fyllingsgrad 45 pst. hadde en 6. mai. 10. juli var magasinene fulle og en hadde overløp hele ettersommeren og høsten helt til tappingsperioden begynte i slutten av oktober. Ved årets slutt var magasinfyllingen 89 pst.

II. NVE’s kmftproduksjon i 1963 . Ved utgangen av 1963hadde NVE’s idriftsatte kraftverk en samlet installasjon på ca. 1 960 000 kW tilsvarende ca. 24,8 pst. av landets samlede generator- kapasitet ca. 7 910 MW. NVE's transformatorstasjoner hadde til sammen en installasjon på ca. 2 520 MVA.

77 NVE’S KRAFTOMSETN IN G 1963

Tllført NVE fra NVE'skraltsal g egneog fremmede og til bakelevering kraftkilder avfre mmedlagring

Fra Samkioringsorganenefor overføring up o: laåfifl! 53"“ dlV- knffklø? 5_9o/Q 4,1 °/o egetforbr uk Fra Sverige °_5ol, _ _ NVF: Pmduksion 4.0 0/0 4_10/0 TlI Svenge(ekskl.Neakralt) i Ofoten-Lyngen-om rådet NVE.,Produmon 79oh 9.4-°/o TildSlar: l

i Snts- og Tokkel

l ——~sooo———lll NVE'sproduksjon l l i Nordmøre- 17,5 0/0 - Trøndela gs-området F ~ I I

——4ooo-

43,9°/o 46.7.°/o NVF* P"°d“k"°” lndustrik ontraktsavtakere i Qsclan det-—Agder-omridet __ 2ooo——

0 Fig. 25.

78 Kraftverk Produksjon. GWh, ref. generator

1963 1962

1. Innset ...... 397 302,0 316 128,0 2. Straumsli ...... 10 479,5 7 429,1 3. Glomfjord 25 perioder ..... 793 304,0 848 358,0 4. Glomfjord 50 perioder ..... 5 536,7 7 218,9 5. Reinsfossen ...... 26 420,0 19 401,0 6. Nedre Røssåga ...... 1 353 845,0 1 223 270,0 7. Øvre Røssâga...... 673 980,0 555 079,0 8. Linnvasselv (NVE’s del) fra 3/8-62 ...... 53 965,0 21 132,8 9. Tunnsjødalog Tunnsjø (NVE’s del) ...... 179 958,4 0 10. Hasselelval ...... 0 2 346,5 ll. Svorka (NVE’s del) ...... 38 861,0 0 12. Aura ...... 1 435 401,0 1 365 292,0 13. Osbu ...... 76 867,0 66 639,0 14. Nore 1 og 2 ...... 1 341 568,0 1 414 569,0 15. Mar ...... 1010 278,3 1013 543,7 16. Solbergfoss (NVE’s del) . . . . 246 296,0 247 659,3 17. Hakavik 16 2/3 per...... 17 027,3 24 365,4 18. Tokke 1 ...... 1 803 402,7 1 550 393,5 19. Haukeli ...... 24 850,1 33 737,8 20. Hyllandsfoss ...... 12 561,2 13 711,0 21. Langerakl ...... 0 6404,5

Sum” ...... 9501 903,2 8736 678,5

Herav Østlandsverkene (14—2l) 4455 983,6 46,9% 4304 384,2 49,3% Herav øvrige verker (1--13). . . . 5 045 919,6 53,1% 4432 294,3 50,7%

9501 903,2 100,0% 8736 678,5 100,0%

1) Hasselelva og Langerak solgt fra 1. januar 1963. 2) Hertil kommer i 1963 390 954,5 MWh som ble stillet til disposisjon for Samkjø- rings-organene, men ikke kjørt i NVE’s kraftstasjoner (lagring). I 1962 var tilsvarende tall 657 665,0 MWh.

79 I / Årsproduksjon /I 40

3 5

so f /f _ y* / 25 3,u»I/ <\‘°L/K f 2 0 f / 15 I. 23'/. X 1q r/

\=wF.R\'~€“EAm / 3-C .5 S‘ "1sfl"P——-‘ii o /—-’ o 'löír 8 o . 1950 55 1950 65

Fig. 26.

III. N VE’s kmftomsetning i 1963. Sammendrag. 1963 1962 GWh GWh

1. Totalproduksjon v/generatorklemmer ...... 9 501,9 8 736,7 2. Kjøp fra samkjøringsorganene (kjøp og lagring) . . . . 470,7 651,8 3. Kjøp fra Sverige ...... 52,2 34,7 4. Diverse kraftkjøp fra Rødøy-Lurøy, Midt-Helgeland, Svorka og Meløy m.V...... 96,8 50,2 5. Lagring levert fra Midt-Helgeland og forskudd Nea- kraft fra Trondheim E. V ...... _. . . 33,5 0

Sum ...... 10 155,1 9 473,4

80 1963 1962 GWh GWh Denne energi er omsatt således: 1. Salg etter industri-kontrakter ...... 4 693,6 4 510,1 2. Salg til den alminnelige forsyning (stats-, Tokke-, NSB-kontrakter m.v.) ...... 3 514,4 2 977,7 3. Salg til Sverige (ekskl. levering til AB Svarthålsforsen) 419,0 83,5 4. Salg til samkjøringsorganene (andelskraft og lagring) 955,4 1 206,1 5. Salg av kjelkraft ...... 39,6 226,3 6. Levering til egen anleggsdrift ...... 89,6 77,0 7. Tap og eget forbruk ...... 443,5 392,7 Sum ...... 10 155,1 9 473,4

a. Østlandet ——Agder. Produsert i: 1963 1962 MWh MWh

Nore 1 og Nore 2 ...... 1341568,0 1 414 569,0 Mair ...... 1010 278,3 1 013 543,7 Solbergfoss (NVEs del) ...... 246 296,0 247 659,3 Tokke 1, Haukeli og Hyllandsfoss ...... 1 840 814,0 1 597 842,3 Hakavik ...... 17 027,3 24 365,4 Langerak ...... 0 6 404,5 Sum 4 455 983,6 4 304 384,2

Levert til/mottatt fra: til statskraftavtakere, inkl. Vest-Telemark, Rauland, Tinn, Landeskogen (Langerak) m.v ...... 1 665 207,2 1 199 928,8 til Tokkekraft-avtakere, COCOinkl. Tinfos ...... 1 192 107,2 1 112 747,2 til Norsk Hydro fra Mår ...... 387 408,1 460 354,5 til egne kjelkraftavtakere ...... 39 626,2 224 152,0 til NSB, inkl. Hakavik ...... 197 702,0 188 810,9 til anleggskraft Tokke ...... 40 942,3 31 040,4 Mulig produksjon i NVE’s anlegg stillet til disposisjon for Samkjøringen, men ikke kjørt (lagring) ...... +250 223,2 +502 533,6 til Samkjøringen, tílbakelevert lagring ...... 59 325,5 15 857,1 til Samkjøringen, kraftsalg ...... 812 673,4 1 173 800,8 fra Samkjøringen, kraftkjøp iflg. særavtale ...... + 43 310,2 0 til Trøndelag, ref. Fåberg (NVE’s del av leveransen) 118 732,5 139 423,3 fra Trøndelag, ref. Fåberg (NVE’s del av leveransen) + 51 265,7 til Sverige over Hasle (Neakraftfl) ...... 7 859,0 fra Sverige over Hasle, lagringskraft ...... —j—1 905,0 Pendlingskraft til Sverige (netto) ...... 1 796,8 Overføringstap inkl. egetforbruk i kraftstasjoner og understasjoner ...... 279 307,5 260 802,8 4 455 983,6 4 304 384,2

1) Forbindelsen til Sverige over Hasle kom i drift 20. august 1963.

6 —-NVE’s årsmelding 1963 b. Nordmøre - Trøndelag. Produsert i: 1963 1962 MWh MWh Aura ...... 1 435 401,0 1 365 292,0 Osbu ...... 76 867,0 66 639,0 Svorka (NVE's del) 38 861,0 0 Tunnsjødalog Tunnsjø (NVE’s del) ...... 179 958,4 0 Linnvasselv (NVE’s del) ...... 53 965,0 21 132,8 Sum 1 785 052,4 1 453 063,8

Levert til/mottatt fra: til statskraftavtakere - u o o o -- . - a . .. a - . o n o - . . . - o - o 408 575,9 342 897,0 til industri (Årdal & SunndalVerk og Lilleby) ...... 1 297 766,4 1 333 741,1 til egenanleggsdrift(Aura og Svorka)...... 3 886,2 4 659,3 til Eikesdal (gratiskraft) ...... 1 033,2 1 049,0 fra Svorka Kraftselskap, kjøp netto ...... + 16 924,1 0 fra N.-Trøndelag, overtatt NTE”s andel i Linnvasselv + 34 543,6 -I—20 641,3 til N .-Trøndelag, tilbakelevert til NTE som lagringskraft fra Aura ...... 37515,5 14 677,0 fra Trondheimtil Årdal &SunndalVerki 1962...... 0 + 16 050,5 fra Trondheim, forskudd (Nea-Sverige) ...... + 64000,0 til Trondheim, tilbakelevert, forskudd (Nea — Sverige) 19785,4 til Trondheim, utjevningskraft (Nea-Sverige) ...... 14388,3 til Trondheim, (salg fra andre landsdeler) ...... 5870,0 til Trondheim, lagring (fra andre landsdeler) ...... _ 0955,0 til Kraftsambandet, andels-salg ...... 9231,7 fra Kraftsambandet, kjøp ...... —:—36474,0 -j- 267,7 Mulig produksjon stillet til disposisjon for Kraftsam- bandet, menikke kjørt (lagring)...... + 77548,5 + 140 840,5 til Kraftsambandet, tilbakelevert lagring ...... 12451,0 13 184,3 fra Trondheim E.V. til NVE (for levering til Sverige) +512632,8 +276 676,2 til Østlandet, målt Osbu (NVE’s del av leveransen) . . 61200,0 0 OOOOOO fra Østlandet, målt Osbu (NVE’s del av leveransen). +112941,0 +142 474,5 til/fra Sverige: Kontraktskraft fra N ea/Heggsetfoss (Trondheim E. V.) til AB Svarthålsforsen ...... 512 632,8 276 676,2 Kontraktskraft fra Tunnsjødal til Sydsvenska Kraft AB 93984,0 0 Kontraktskraft til Brannälvens Kraft AB ...... 148972,1 41454,8 Tilfeldig salg til Sverige fra NVE ...... 0 8852,9 Tilfeldig kjøp fra Sverige til NVE ...... + 3079,4 0 Lagringskraft fra Sverige ...... —:—19170,4 0 Transitt fra andre landsdeler ...... + 27288,2 + 29045,0 Pendlingskraft (NVE’s del) ...... + 93,0 0

Overføringstap inkl. egetforbruk i kraftstasjoner og understasjoner ...... 55 439,3 42 467,9 Sum 1 785 052,4 1 453 063,8

82 c. Helgeland. 1963 1962 Produsert i: _ MWh MWh

Nedre Røssåga ...... 1 353 845,0 1 223 270,0 Øvre Røssåga ...... 673 980,0 555 079,0 Reinsfossen ...... 26 420,0 19 401,0

Sum ...... 2 054 245,0 1 797 750,0

Levert til/mottatt fra: til Helgeland Kraftlag (netto) ...... 98 061,6 89 465,3 fra Helgeland Kraftlag for lagring i Røssåga ...... + 3 691,2 0 fra Helgeland Kraftlag iflg. Grytågakontraktl) ...... + 48 806,0 0 til Norsk J ernverk, inkl. Bleikvassli Gruber 1 ...... 1 002 484,0 969 648,6 til Mosjøen Aluminium (Mosal) ...... 873 843,4 652 243,4 til NVE’s anleggsdrift m.v ...... 35 189,1 35 146,6 til Sverige, kraftsalg 2) ...... 26 057,0 0 fra Sverige, pendlingskraft (netto) ...... + 121,9 0 til Sverige, transitt til Nea ...... 7 908,6 0 Overføringstap, inkl. egetforbruk i kraftstasjoner og understasjoner ...... 63 320,4 51 246,1

Sum ...... 2 054 245,0 1 797 750,0

1) Grytåga. i drift fra 4, oktober 1963, 2) Forbindelsen til Sverige i drift fra 19. juni 1963,

d. Salten. 1963 1962 Produsert i: MWh MWh

Glomfjord 25 perioder ...... 793 304,0 848 358,0 Glomfjord 50 perioder ...... 5 536,71) 7 218,9

Sum ...... 798 840,7 855 576,9

Levert til/mottatt fra: til Norsk Hydro ...... 793 524,6 828 869,2 Til Meløy komm. E.V...... 6 707,6 25 232,9 fra Meløy komm. E. V...... —:—4 587,3 0 til Sjøfossen (Gildeskål) ...... 0 221,2 til diverse småabonnenter ...... 213,7 222,3 fra Rødøy-Lurøy (Reppa-kraft) ...... + 26 541,0 + 28 275,2 Overføringstap inkl. egetforbruk i kraftstasjoner og understasjoner ...... 29 523,1 29 306,5 Sum ...... 798 840,7 855 576,9 1) Lille stasjon i Glomfjord (50 per.) ble satt ut av drift 19. september 1963.

83 e. Ofoten-Lyngen. 1963 1962 MWh MWh Produsert i: Innset ...... 397 302,0 316 128,0 Straumsli ...... 10479,5 7 429,1

Sum ...... 407 781,5 323 557,1

Levert til/mottatt fra: til statskraftavtakere ...... 165 619,6 199 431,9 til Fesil-Nord ...... 90 646,6 66 301,0 til kjelkraft i Tromsø ...... 0 2 125,9 til kompensasjonskraft Bardufoss (netto) ...... -1- 4 223,9 7 360,8 til NVE’s anleggsdrift (Straumsmo) ...... 9 551,7 6 414,9 Mulig produksjon i NVE’s anlegg stillet til disposisjon for Samkjøringen, men ikke kjørt (lagring) . . . . + 64 583,3 + 14 290,91) til Samkjøringen, tilbakelevert lagring ...... 1 173,7 0 til Samkjøringen, kraftsalg (andelskraft) ...... 60 509,6 0 til Sverige, salg, tilfeldig kraft ...... 125 798,6 942,0 til Sverige, transitt og lagring ...... 6 410,8 41 822,3 fra Sverige, lagring ...... -1- 587,9 + 210,9 til Sverige, pendlingskraft (netto) ...... 111,1 236,6 Overføringstap inkl. egetforbruk i kraftstasjoner og understasjoner ...... 17 354,9 13 423,5

Sum ...... 407 781,5 323 557,1

1) Herav lagret for andre enn Samkjøringen før 1. juli 1962 9 382,5 MWh og for Samkjøringen ...... 4 908,4 MWh

IV. Kraftutveksling Norge-Sverige 9'.1963. I 1963 er ytterligere to linjer til Sverige satt i drift: Røssåga-Ajaure 145 kV i drift fra 19. juni og Hasle-Borgvik 400 kV i drift fra 20. august. Begge linjer ble tatt i bruk omgående for levering av tilfeldig kraft som ellers i det vesentlige hadde gått tapt ved overvann i de to produksjons- eller sam- kjørings-områdene. Foruten utveksling av tilfeldig kraft med Sverige i større mengder enn tidligere, har de fem linjene en nå har til Sverige også bidratt til å bedre vannhusholdningen i Norge, alle områder sett under ett, og “har medført økte muligheter for å opprettholde avtalte leveringer. Således er det leilighetsvis truffet kortsiktige transitteringsavtaler for bruk av det svenske stamlinje- nett fra et norsk område til et annet. Bl. a. er transittert til sammen 28,4 GWh fra Narvik (Sørnes), fra Røssåga og fra Hasle for å supplere kontraktsleve- ransene til Stockholm og til Sydkraft over Nea-Järpem både effekt- og energimessig. Fra Sørnes og fra Røssåga er i middel betalt ca. 0,58 øre/kWh i transittavgift. Det er reknet med henholdsvis 12 og 6 pst. tap. Av tabell og fig. 27 framgår at totalleveransen til Sverige i 1963 ekskl.

8,4 KRAFTUTVEKSLING NORGE-SVERIGE 1963

Transit: 5,7 GWh

Transit: 13.6 GWh til Midskog

Transit: 14.8 GWh tll Midskog

Fig. 27.

transittkraft, var 976,9 GWh, hvorav 755,6 GWh var kontraktsleveringer. Det er staten v/NVE som står for all eksport og import. De kontraktsleveringer som for tiden pågår er: Nea- og Heggsetfoss-kraft (Trondheim E. V.) til AB Svarthålsforsen, Tunnsjødal-kraft (NVE) til Sydsvenska Kraft AB (fra 1. oktober 1963) og Linnvasselv-kraft (NVE) til Brännälven Kraft AB. Kon- traktskraften ínnbrakte i alt 26,8 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen for året ble 3,54 øre/kWh levert i Nea og Linnvasselv. De svensk-norske lagringsavtaler er bare i liten utstrekning kommet til anvendelse, da et eventuelt svensk overskott ikke alltid har falt sammen med tilfredsstillende lagringsmuligheter på norsk side. I juli og de første dager av august ble det imidlertid importert ca. 19,2 GWh for svensk lagring i Aura.

85 Pâ grunn av begrenset overføringsmulighet over Nea——Jéirpen ble inngått' avtale om at lagringskraften skulle tilbakeleveres over Røssåga eller Innset, mot at NVE dekket tilleggstapet på svensk side. For øvrig har Vattenfall lagret 1,9 GWh 8.-10. oktober ved NVE's Østlandsverker, hvorav 0,5 GWh senere er gått tapt. Tilbakelevering av lagringskraften vil først finne sted etter 1. januar 1964. Det tilfeldige kraftsalg til Sverige ble 218,1 GWh, som i alt innbrakte 1,9 millioner kroner, d. v.»S. i middel 0,88 øre/kWh (vesentlig kjelkraft). Av dette kvantum ble 152,1 GWh levert av NVE og 66,0 GWh av respektive samkjøringsorganer, men formidlet gjennom NVE. Av det relativt ubetydelige kraftkjøp fra Sverige, i alt 3,1 GWh, ble 0,3 GWh importert over Nea 16. og 17. januar, for å frigjøre Aura-produksjon for effektbehov på Østlandet under et uhell i Tokke. Resten av kraftkjøpet ble levert over Nea 20.-23. juli under et tilfeldig overskott i Sverige til en pris av 0,4 øre/kWh.

B. Drift av kraftverk og overføringsanlegg. Det er her bare tatt med de kraftverk, understasjoner og fjernledninger som drives av NVE, ikke anlegg hvor staten v/NVE er medeier, men hvor andre forestår driften av kraftverkene med tilhørende overføringsanlegg.

I. Drift og vedlikehold. A. Østlandet-Agder. Nore-verkene (Nore 1 og Nore 2). Lukesjakt Pålsbu og inntaksgrinder for Nore 1 og 2 er rustskrapt og malt. Deler av rørgaten for Nore 1 er rustskrapt og malt utvendig. På grunn av anlegg av ny Tunhovddam er høy- og lavspentlinjer i omrâdet ved dammen flyttet. Den gamle transformatorkiosk for Pålsbulinjen og forsyningen til damområdet er revet og en ny bygget noe lenger fra dammen. For Norekommunenes og Asker og Bærum Kraftforsynings rekning er satt opp en ny 5 MVA reguleringstransformator mellom samleskinne for generatorspenning Nore 1 og kommunens 20 kV nett. Nytt belysningsanlegg er installert i maskinsalen Nore 1. Lageret er modernisert. Messen er ominnredet og modernisert.

M år kraftverk. Tre prøvestaver med en ny isolasjonstype er etter tre års drift tatt ut og sendt fabrikken for undersøkelse. Det samme er skjedd med en eldre stav med konvensjonell isolasjon som fikk gjennomslag under drift. De eldste utendørs strømtransformatorer er overhalt for å hindre gjentagelse av den eksplosjon som inntraff i en av dem i 1962, antakelig på grunn av inntrengt vann. Et sett nye strømtransformatorer er satt i drift og to av de gamle står nå som reserve. Forriglingssystemet for 145 kV koblingsanlegget er forbedret for å redusere mulighetene for feilkoblinger. Det er montert printo- maxigrapher for innkommende last i Mår-Knardalstrandlinjene. UHF-sen- deren på Storenut for samband med Tryvann er tatt ut av fast drift da sam-

86 bandet nå går over Gaustatoppen, foreløpig ved hjelp av Forsvarets Felles- sambands utstyr. Maskinsalen og kontrollrommet er oppusset. I maskinsalen er det gjort ved å påføre taket og en kort- og en langvegg et lydabsorberende asbest- materiale for om mulig å redusere det høye støynivå i maskinsalen. Lageret er modernisert.

Tokke-verkene. Det ble visse reduksjoner i vanntilførselen til Tokke 1 utover vinteren på grunn av isdannelser særlig i Vínjevassdraget. Tappelukene ved Songa har vist seg vanskelig å manøvrere. De har vært inspisert og er delvis utbedret. Det har vært foretatt en del forandringer med styringsanordningen for hoved- luker i trykksjakt. Fjernmåling av vannstand i Kjelavatn og Bordalsvatn med avlesning i Haukeli kraftverk er satt i drift. Det har gjennom hele året vært vansker med den mekaniske del av turbinreguleringen. Etter grundig overhaling er forholdene nå bedre. For alle turbinregulatorer er oljen filtrert og oljesystemene rengjort. Sentralregulatoren som kan styre samtlige fire maskiner i stasjonen ble satt i drift 12. februar. I slutten av året har den som en prøve regulert på utvekslingseffekten mot Sverige over Hasle idet måleverdien for denne effekten har vært overført til Tokke over HF. 1. juli ble full spenningsprøve gjennomført for generator 4. Ved generatorene 1 og 2 har en hatt visse setninger i fundamentene, men disse er opprettet. På alle generatorene er sleperinger og kommutatorer slipt da de hadde stygge overflater som muligens skyldes forurensninger i luften i maskinsalen i anleggstiden.

H akavtk kraftverk. Mekanisk verksted i kraftstasjonen og det elektriske anlegg i lukehus Ved Øksnedam er modernisert. Det er boret etter vann for å bedre vannforsy- ningen til boligene.

Fra 1. desember er innført delvis enmannsskift.

Akland transformatorstasjon. Transformatoren ble vinteren 1962-63 overlastet kontinuerlig 30-40 pst. i lengre tid for å øke energitransporten mest mulig under den prekære strøm- mangelen på Sørlandet.

Flesaker transformatorstasjon. Den 2. mars ble den tidligere 66 kV kob-lingsbryteren satt i drift som effektbryter for Hokksundlinje 1, som tidligere hadde felles effektbryter med Hokk- sundlinje 2. En ny koblingsbryter ble satt i drift umiddelbart etterpå.

Kongsengen transformatorstasjon. Det er satt i gang støping av en ny transformatorsjakt for å få 'plass til en 10 MVA transformator i tillegg til den 15 MVA transformator som nå nyttes for transformering fra 66 kV til 22 kV.

87' Knarclalstrand koblingsstasjon. Støtteisolatorer og skillebryterporselen i bryterfeltene for begge Mår- linjene, Aklandlinjen og Rødlinjen er skiftet ut med isolatorer med spesielt stor krypestrømvei. I feltet for koblingsbryteren er montert helt nye skillebrytere. Dette er foranlediget av de erfaringer som er gjort med industribelegg på isolatorene i Knardalstrand, spesielt i forbindelse med en større driftsforstyrrelse den 6. mars.

Lågen koblfingsstasjon. En 66 kV effektbryter er montert i linjen mot Vrenga og var klar til ídrift- settelse ved årets utgang.

Slagen transformatorstasjon. Overgang fra skiftvakttjeneste til hjemmevakttjeneste har foranlediget omlegging av signalutstyr m. m. i stasjonen.

Smestad transformatorstasjon. To nye 47 kV bryterfelter for A/S Kykkelsruds kabler til Lilleaker——Jar ble satt i drift henholdsvis 18. oktober og 18. desember.

Tegneby transformatorstasjon. Det har i. løpet av året pågått forhandlinger med A/S Kykkelsrud om eien- doms- og driftsforhold. En er blitt stående ved en avtale om at staten skal eie 300 kV anlegget, 280/50/11 kV transformatorene, fasekompensatorene, kontrollrommet, grunnarealet m. m., i alt ca. 97 pst. av stasjonens økono- miske verdi, mens A/S Kykkelsrud skal eie 50 kV koblingsanlegg, boliger for betjening med tomter etc. Betjeningen skal foreståes av A/S Kykkelsrud og utgiftene til denne skal fordeles med 55 pst. på A/S Kykkelsrud og 45 pst. på NVE. Hver av partene skal vedlikeholde sine deler av anlegget. Nyanlegg og større utvidelser av transformatorstasjoner m. v. satt i drift i 1963 blir omtalt nedenfor under Nyanlegg etc. side 98. Dette gjelder Fur- nes, Gjøvik, Hasle, Røykås og Vågåmo transformatorstasjoner. Overgang til nytt system for bryterbetegnelser ble stort sett gjennomført for alle understasjonene. Den kalde vinteren 1962 63 forårsaket at en del brytere ble trege og det er derfor gjort forsøk på å finne fram til mer tem- peraturbestandig smørefett.

F jernlednfingene. Det er i første halvdel av driftsåret drevet systematiske forsøk med forskjellige arrangementer av vibrasjonsdempere på linjer. Forsøkene ble ut- ført på 300 kV linjen Røykås-Fåberg før linjen ble satt i drift. Resultatet av forsøkene var meget gunstig når det gjelder Bate- eller loop-demperen. Dette er et billig, støyfritt og vedlikeholdsfritt dempearrangement. Som kon- sekvens av forsøkene er i løpet av året montert loop-dempere på 300 kV lin-

88 jene Røykås-Tegneby, Tegneby-Hasle, Ulven-Røykås og Røykås-Fåberg. Til sammen er på disse linjer montert 408 loop-dempere i 136 master. I tillegg hertil er montert loop-dempere i noen få utsatte master på andre linjer. På ledningen Nore-Flesaker er utført diverse fundamenteringsarbeider i forbindelse med avgreningen til Mykstufoss. Det er foretatt kontrollmåling av jordinger 'på linjene Gjøvik-Minne (delvis), Gjøvik-Bjugstadtangem Follum—Minne (delvis), Nore I——Nore II, Årli- foss-Lågen (delvis) og Årlifoss-avgreningen.

Nye linjer satt i drift i 1963 er omtalt nedenfor under Nyanlegg etc., side 99. Dette gjelder linje 2 T0kke———Reskjem,Gjetvik—Furnes, Hasle- Sverige og Fåberg-Røykås.

b. Nordmøre-Trøndelag. Alle anlegg som i dette omrâde drives av NVE går under fellesbetegnelsen Aura-verkene og administreres fra Aura. Driften av statens del av kraftverkene i Øvre Namsen foreståes av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Aura-kraftverk. Det er foretatt regelmessige skovlekontroller og særlig på turbin 1 er funnet flere sprekker og tæringer. Disse skovlene er forsøkt utbedret, blant annet er det på eggen i skovlemunnen lagt inntil 10 mm rustfritt stål. Hoveddysen på turbin 4 og 7 er utskiftet. Knivservomotoren for turbin 2 har hatt tendens til å bli hengende fast ved avslag og er utbedret. Rør C har vært tømt og det ble funnet store mengder sand i kuleventilene. For å lette sandfjerningen ble montert ventiler i bunnen av hver kuleventil. Rør A og D ble også tømt og slike ventiler montert også for disse. For å fjerne oljedampen fra gene- ratorlagrene er montert et vakuumanlegg for hvert av aggregatene. Olje- dampen suges bort fra toppen av hvert lager. Det er montert effektbryter på 12 kV-siden av trafo 5, 6 og 7. Viklingen på generator 3, som hadde overslag mellom to understaver i spolehodene, er reparert, likeså endemuffen på kabel 3 som hadde jordslutning. For å få ned strømtettheten er børstebroen for sleperingene på generatorene påbygd holdere for ytterligere en børste pr. ring. Statorblikket 'på generator 5 er pakket om, likeså er det pakket en god del statorblikk på generator 2. For den nye 20 kV linjen til Sunndalsøra er det lagt 800 m jordkabel og foretatt en del linjemontasje.

Osbu kraftverk. ' Alle 145 kV skillebrytere i friluftsanlegget er utskiftet med nye av ster- kere type og det er montert hydraulisk driftsanordning for disse. Utskif- tingene er foretatt fordi anlegget til dels er helt nedsnødd om vinteren sli-k at betjeningen er vanskelig.

Svorka kraftverk. Kraftverket ble satt i ordinær drift 4. april med 1 aggregat på 25 MVA og 1 trafo på 25 MVA, 9/69 kV og 1 på 5 MVA, 9/21,7 kV. Stasjonen var forutsatt kjørt uten fast tilsyn, men på grunn av forskjellige innkjørings- vanskeligheter har det hittil vært nødvendig med kontinuerlig skiftvakt.

89 Torv og liknende har fem ganger tettet inntaksristen i Måvatn slik at aggregatene måtte stoppes. Kjølevannsfiltere og liknende har vært utsatt for en slik tilstopping av forurensninger i vannet og av små ål at det periodevis var nødvendig å rense filtrene kontinuerlig. Filtrene blir utskiftet. Oljetil- førselen til øvre styrelager er ikke pålitelig. Hittil utførte forsøk på forbed- ring har ikke ført fram og arbeidet med dette fortsetter. Sikkerhetsventilen, som har hatt oljelekkasje, ser nå ut til å være i orden etter flere utbedrings- forsøk. Turbinregulatoren har ikke fungert som den skal, men er i orden nå. Rusningspendlene fungerer ikke tilfredsstillende og skal forbedres. Kuleven- tilene har ikke latt seg betjene tilfredsstillende. Ejektorpumpen, som er reserve for kjølevannspumpene har ikke virket på grunn av svikt i manøv- reringsorganene. Det er innsatt nye bremseklosser for aggregatet da de gamle var utslitt etter unormalt mange stoppmanøvrer.

Idriftsetting av Verdal transformatorstasjon, Lien koplingsstasjon og linjene Verdal-Tunnsjødal og Eidum-Verdal, samt utvidelseri Eidum, Strinda og Orkdal transformatorstasjoner er omtalt side 99 ff.

Ranes transformatorstasjon. Den 17. februar ble satt i drifft effektbryter og strømtransformatorer på 66 kV-siden av transformatoren, samt spenningstransformatorer på 66 kV samleskinne. Videre ble transformatoren påbygd kjølevifter, og ydelsen er derved økt fra 16 til ca. 20 MVA.

Istad transformatorstasjon. Den gamle 16 MVA transformatoren som skal kobles parallelt med en av de to 30 MVA transformatorene i stasjonen, er satt på plass, men ikke til- koblet enda. I stasjonene Verdal, Eidum, Orkdal, Ranes og Istad er gjennomført van-. lig 2-mannsbetjening med en maskinmester og en elektromaskinist (hjemme- vaktt j eneste) .

F jernledntn gene. Linjen Strinda—Eidum er ombygget på en strekning nær Strinda av hensyn til byggingen av 300 kV-anlegg i Strinda. Det er bygget en ny avspen- ningsmast ved Orkdal i linjen mot Strinda. På strekningene Orkdal-Strinda og Strinda-Eidum er målt mastejordingsmotstander. På samme strekning er målt spenningsfall i kom'presjonsskjøter og en del dårlige skjøter er skiftet ut. En del mastejordinger av galvanisert stål er utskiftet med kopper. På linjene Verdal-Tunnsjødal og Ranes-Orkdal er montert en del dempeluper. Alle stålmastene på linjen Aura-Istad er malt.

c. Helgeland. De anlegg NVE har i dette området administreres under ett under navn av Rana-verkene. I Ø v r e R ø s s å g a er inntaksgrindene rensket av froskemenn. 80 pst.

90 av åpningen var tildekket. Det har vært store problemer med slamdannelse i oljen i turbinregulatorene. Sleider og lignende har hatt en tendens til å beke seg fast. En av årsakene kan ha vært at det er kommet vann i oljen på grunn av overløp fra generatorkjølerne ved høy last. Avløpsforholdene for generatorkjølevannet er nå forbedret. Det overveies også å gå over til annen oljetype. I N e d r e R ø s s å g a er satt i gang prøver med forskjellige typer slepe- rings- og kommutatorbørster, da de en hittil har brukt ikke har virket tilfredsstillende. R ei n f o s s e n ble satt i drift igjen 24. januar etter en lengre stans som skyldtes dambygging for det nye Langvatn kraftverk. Lysanlegget i stasjonen er fornyet. Nye anleggsdeler i Mosjøen transformatorstasjon, ny linje Nedre Røssåga -Sverige og Svabo-Langvatn er omtalt side 99 ff.

d. S a 1t e n.

Glomfjord kraftverk. Det er foretatt flere skovlekontroller, og på turbin 3 er funnet flere sprekker og tæringer som er utbedret ved sveising og sliping. Reserve turbinhjul og reserveaksel er montert sammen. Turbinrør 1 og 3 ble tømt for kontroll- og vedlikeholdsarbeider. For å unngå varmgang er det satt inn forsølvede kniver på flere skillebrytere. Det er skiftet inn en del reviderte effektbrytere. I tunnelåpningen ved Nedre Navervatn er fjellet boltet, kanalen fram til vannet utbedret og terskel ved utløpet av tunnelen sprengt bort. Den lille kraftstasjon ble nedlagt 19. september da blant annet rørene var sterkt tæret. Valget var enten en omfattende utbedring, helt ny stasjon eller nedlegging, og det siste ble valgt ut fra økonomiske betraktninger. Det er besluttet å sprenge en 1200 m lang vegtunnel for å få vegforbin- delse mellom Glomen, hvor maskinistene bor, og kraftverket. Nå må personalet fraktes i båt. Modernisering av boliger og sanering av eldre og overflødige hus pågår.

e. Ofoten——Lyngen.

Innset kmftstasjon.

Begge aggregatene er revidert. En del oljesøl fra nedre styrelager i maskin 1 har tilsmusset bremsering og bremseklosser. Dette er søkt utbedret. På maskin 2 er konstatert begynnende kavitasjon på løpehjulet. En løsrevet jernplate i sugerør 2 er utskiftet. I 20 kV anlegget er montert to nye effekt- skillebrytere.

Fjernledwmgene. Det er montert ca. 150 vibrasjonsdempere av typen <>'på linjen Kvan- dal-Kanstadbotn. Monteringen er foretatt på spenningsførende linje. Det er montert ekstra lodder på 2 >< 25 kg i de fleste revolveringslupene på samtlige 132 kV linjer fordi en hadde mistanke om at sammenslagning av disse lupene kan ha forårsaket en del bryterfall under storm.

91 110 100

90 AntaH 80 70

GO 50 40 30 20 10

_O- 12345678

Fig. 28. Driftsforstyrrelser fordelt etter årsak, Årsaksgrup-per som t tabell 1.

II. Dréftsforstyrrelser, statistikk.

Nedenfor gis feilstatistikk for 1963. Den er i hovedtrekk bygget opp på tilsvarende måte som de øvrige feilstatistikker som offentliggjøres i Norge. Årsaksgruppene er imidlertid ordnet slik som vedtatt av Nordisk Komité av 1961 for statistikk over driftsforstyrrelser. Det er første gang NVE's feilstatistikk presenteres på denne måte og en sammenlikning med tidligere år er derfor vanskelig.

92 Det er i denne statistikk bare tatt med de kraftverk som drives av NVE, ikke kraftverk hvor NVE er medeier uten å stå for driften. Oversikten over årsakene til og omfanget av driftsforstyrrelsene gis i tabell 1-4 nedenfor og fig. 28-30 således:

Tabell 1. Oversikt over driftsforstyrrelser og oppstått energitap z' 1963:

Antall driftsforstyrrelser Lengste stans Ca' Myêl-Éap med stans for forbruker for forbruker p'g'a" n ts or- styrrelser Årsaksgruppe Reduk_ Tapt Totalt 0’ <20’ ;20’ sjon av pro- forbruk duksjon

1. Tordenvær ...... 19 12 1 6 2 t. 30' 200 0 2. Andre værforhold . . . . . 29 1 22 6 15 t. 19' 2 7251) 0 3. Fugl og andre dyr . . . 4. Mennesker utenom e.v. personell ...... 10 5 2 3 4 t. 30' 250 150 5. Personell ...... 19 7 3 9 2 t. 27' 6602) 0 6. Mangelfull utrustning . 36 24 4 8 24 t. 00' 8753) 0 7. Ukjent årsak ...... 12 3 3 6 3 t. 53' 4204) 0 8. Feil i tilknyttede nett . lll 36 35 40 48 t. 00' 900 0

236 88 70 78 6 030 150 1) Derav 2500 MWh under feil p.g.a. industribelegg på isolatorene i Knardalstrand. 2) Derav 350 MWh under feil p.g.a. overlast i Smestad transformatorstasjon. 3) Derav 600 MWh under feil p.g.a. at en travers på 145 kV linje 3, N. Røssåga ——Svabo falt ned. 4) Derav 300 MWh under feil p.g.a. jordslutninger og kortslutning i 12 kV nettet i Aura kraftverk.

Tabellen ovenfor gir en oversikt over hovedårsakene til driftsforstyrrelsene og i hvilken grad disse har ført til stans for forbrukere og til produksjons- tap i NVE’s kraftstasjoner. Under årsaksgruppe 2 er i tabellen ført opp 29 driftsforstyrrelser. 21 av disse skyldtes en serie kortslutninger under storm som følge av sammenslag i en og samme revolveringsmast på 145 kV linje Bardufoss-Hungeren 25. oktober 1963. I årsaksgruppe 8 er samlet alle forstyrrelser i tilknyttede nett som har ført til bryterutløsninger eller umiddelbare håndutkoblinger i NVE’s anlegg. Den lengste driftsstansen for forbrukere, som skyldtes feil ved NVE's anlegg, var på 24 timer og skyldtes «break down» av en travers på en 145 kV linje 3, N. Røssåga-Svabm 18. august 1963. Den lengste stansen for forbrukere, som følge av feil i det tilknyttede nett, var på 48 timer og skyldtes snøskred på 66 kV linje mellom Ranes og Tustna transformatorstasjoner 13. januar 1963. I rubrikken for reduksjon av forbruk er ført opp det samlede reelle tap for forbrukere og dessuten all leveringssvikt til større industribedrifter som følge av oppkjøringsvansker etter en driftsforstyrrelse. Det er ikke tatt stand- punkt til i hvilken grad disse reduksjoner har ført til redusert produksjon i NVE's kraftstasjoner. En del tap for forbrukere i Innsetområdet er på grunn av manglende opplysninger ikke tatt med i denne oversikt.

93 _ Statskraftverkene 40 æ Tilknyttede ne1t

30 Antall i". í... lil LLLL å .~°.04 Illl III å III“ > ' < 20 _ = 20 . . . x Fig. 29. Driftsforstyrrelser for forbrukere 'i prosent av antall . x .. driftsforstyrrelser. - x

xx xxx “x ‘$18295?’ x"x‘x I“. I ._ xx xx III -_-... x xxx 50 'xxx -X‘ XXX I 40 30 20 __._í-

.04 JFMAMJJASOND Fig. 30. Antall dr-iftsforstyrrelser pr. måned.

94 Tabell 2. Driftsforstyrrelsene fordelt etter primært feilsted og årsak. 96

Spenningsrekke i kV B_etJe' Årsaksgruppe Anleggsdel hvor rimaert mugs" . feilsted oppsgod S? DW' Sum 400 300“ 145 66——45_<_30 e ' 1 2 3 4 5 6 7 245 __ strøm 8

1. Linjer ...... 1 44 (3) 2 1 48 (3) 18 26 1 1 2 la. Pr. 100 km enkeltlinje ...... 0,1 2,4 0,6 lb. Hqayfrekvenssperrer ...... 1 (1) 1 (1) 1 2. Kabler ...... 2b. Kabelmuffer ...... 1 (1) (1) 1 (2) 1 3. Generatorer ...... 2 (3) 4 (5) 1(1) 7 (9) 1 6 4. Turbiner og hydrauliske anlegg... 1 (1) 1 (1) 1 5. Transformatorer ...... 1 (1) 1 4 (4) 6 (5) 1 5 6. Reaktansspoler og jordkompensa- sjonsspoler ...... 7. Fasekompensatorer ...... 1 (1) 1 (1) 1 78.. Kondensatorbatterier ...... 2 (2) 2 (2) 2 8. Effektbrytere ...... 2 2 (6) (2) 4 (8) 4 9. Knivbrytere ...... (2) 1 (1) (1) 1 (4) 1 10. Isolatorer ...... 11. Gjennomføringer ...... 1 (1) 1 (1) 1 12. Skinner (Føringer) ...... 1 1 1 12a.. Samleskinner ...... 1 (1) 1 (1) 2 (2) 1 1 13. Spenningstransformatorer ...... 6 (7) 6 (7) 6 133,. Stroamtransformatorer ...... 14. Overspenningsavledere ...... 15. Reléer ...... (1) 2 (1) 2 1 5 (2) 5 16. Diverse ...... 1 4 2 (1) 1 2 19 29 (1) 9 15 4 17. Ukjent anleggsdel ...... 1 2 6 9 9 18. Tilknyttede nett ...... 2 2 13 72 21 1 111 111

Sum ...... 4 4(1) 68(l5) 90(l3) 30(8) 12(11) 28(1) 236(49) 18 29 10 19 36 12 111 Tallene i parentes angir antall skader både som følge av det primære feilsted og som følge av eventuelle sekundære feilsteder ved samme driftsforstyrrelse. Tabell 3. Anleggsdeler som omfattes av driftsforstyrrelsesstatistikken.

Antall fordelt etter spenningsrekke Betegnelse 300_ 66_‘ <30 400kV 245kV 145kV 45kV kV

Generatorer ...... 45 Fasekompensatorer ...... 7 Kondensatorbatterier ...... 8 Transformatorerl) ...... 1 15 72 16 Effektbrytere ...... 1 38 151 114 Strørntransformatorer ...... 3 120 432 3 18 Spenningstransformatorer ...... 3 87 267 223 Antall km enkeltlinjer2) ...... 38 792 1 787 327 1) Transformatorene er referert til høyeste spenningsnivå. 2) Linjelengdene refererer seg til antall km ved årets utgang. Tabell 4. Antall bryterutløsnflnger 'i N VE’s anlegg ved driftsforstyrrelser fl 1963: Antall pri- Antau mære Antall sekundære bryterfall Spenningsnivå, dI_iftS_ bryter- (I parentes overlastutløs- Sum for primær utløsning for_ utløs- ninger) antall Styr ninger bryter- relser gjräz-S fall 300—— 66— __<=30 40°kV245kV145kV45kV kV

Eget nett 530 kV ...... 14 17 (2) 19 45—66 » ...... 20 32(5) 2 (1) 2 (3) 1 46 145 » ...... 80 134 10(l5) 1(13) 10(2) 185 245-300 » ...... 6 8 (1) 9 400 » ...... 4 4 4

Tilknyttet nett é3O » ...... 24 15 1 22 38 45—66 » ...... 74 73 2 (1) 9 (3) 88 145 » ...... 8 11 2 (1) (3) 1(1) 19 245-300 »...... 3 4 (1) 5 400 » ...... 2 1(2) 5

235 299(7) 17(19) 34(23) 12(5) 416 I ovenstående tabell refererer spenningsnivå for primær utløsning til spen- ningsnivâet for den eller de effektbrytere som skulle løse for vedkommende feil. I de tilfelle hvor flere brytere med forskjellig spenningsnivå skal løse er driftsforstyrrelsene referert til høyeste spenningsnivå. Under antall primære bryterutløsninger er tatt med alle bryterfall som er riktige etter gjeldende reléplan. Under sekundære bryterfall er tatt med alle uønskede og reserve (back-up) bryterfall.

96 III. Svakstmmsektoren. Svakstrømkontoret sorterer under Driftsavdelingen, men det utfører også alt planleggingsarbeid for og arbeid med nyanlegg for anleggene. Det er satt i drift to høyfrekvenstelefoner til Sverige fra Nedre Røssåga mot Gardikfos og fra Hasle mot Borgvik. Videre er satt i drift høyfrekvens- telefoner Tegneby——Has1e, R¢ayka°1s——Féberg,Strinda——Verdal og Verdal- Tunnsjødal. Distriktsautomatsentraler er montert og idriftsatt på Tegneby, Røykås, Verdal og Øvre Røssåga. Sentralen i Mosjøen er utvidet. Smestad har fått samband med det østlige automatnett ved en lavfrekvensforbindelse Smestad -Røykås, foreløpig delvis over leiet kabel. Det er lagt kabel mellom Røykås og Ulven. For byggingen av 300 kV-linjen Dalen-Førre er opprettet radiotelefon- forbindelse mot Lysenut. ' Det er satt i drift følgende fjernmålinger:

MW Hasle - Borgvik til Smestad og Tokke MW Vågåmo — Osbu til Smestad og Tokke MW T 3 i Nea til Aura og Tunnsjødal MW mellomtrafo i Verdal til Tunnsjødal

Ved magasinene Kjela, Bordalen og Songa ved Tokke-verkene er montert fjernmåling av vannstand for avlesing i Haukeli kraftverk.

C. Nyanlegg og større utvidelser satt i drift i 1963. Det er idriftsetting av stamlinjer og transformatorstasjoner som har preget året 1963. En har nå fått sammenhengende linjer fra NVE's stasjoner på Østlandet via Trøndelag helt opp til Tunnsjødal. To nye linjer til Sverige er satt i drift, den ene fra Røssåga, bygget for 245 kV spenning, men drives foreløpig med 145 kV, den andre er landets første 400 kV linje. Den går fra Hasle i Østfold. I 1963 er det ved anlegg som bygges i NVE's egen regi bare satt i gang en mindre maskin på 22 MW, neml-ig i Svorka kraftverk som NVE eier sammen med A/S Svorka Kraftselskap. Dessuten er det ved Kraftverkene i Øvre Namsen, hvor Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og NVE eier en halvpart hver, satt i drift maskiner med til sammen 172 MW siste år. Mens NVE har stått for byggingen av Svorka kraftverk, har NTE forestått arbeidene ved Øvre Namsen. At det er satt i drift forholdsvis lite maskinkapasitet i 1963, betyr imidlertid ikke at anleggsvirksomheten har vært mindre enn tidligere. Den har heller vært mere intens enn noen gang. Flere av kraftanleggene er inne i den avsluttende fasen. Dette gjelder Vinje og Songa (Tokke 2 og 3) og Langvatn. Andre anlegg, som Rana og Trollheim, startes opp. De samlede investeringer i nyanlegg var 335 millioner kroner i 1963 mot 297 millioner kroner i 1962, en stigning på ca. 13 pst. mot 15 'pst. fra 1961 til 1962. Av investeringene i 1963 ble 115 millioner kroner eller 34 pst. brukt til overføringsanlegg. I 1962 var det tilsvarende beløp 90 millioner kroner eller 30 pst. De totale investeringer pr. 31. desember 1963 var kr. 2 678 905 161 og bokført kapital kr. 2 303 162 061.

7 - NVE's årsmelding 1963 I. Østlandet -- Agder.

Vågåmo transformatorstasjon. Spenningen ble hevet fra 245 kV til 300 kV samtidig som forbindelsen mellom 300 kV nettet og A/S Eidefoss ble opprettet 23. juli da en 107 MVA regulertransformator 300/60/17 kV med tilhørende 300 kV bryterfelt, fire 60 kV bryterfelter for blant annet en linje til Nedre Tessa og en linje til Otta ble satt i drift. Første byggetrinn av Vågåmo transformatorstasjon er dermed fullført, men utvidelse av 60 kV anlegget pågår for nye linjer til Dombås og Skjåk.

Gjøvik-Furnesoverføringen. 145 kV linjen Gjøvik-Furnes ble satt i drift 14. juli. Linjen er bygget med ståla-luminium line nr. 253 (Condor). Total lengde 27,7 km, derav 23,7 km som luftlinje og 1,65 km og 2,35 km som sjøkabel for kryssing av henholdsvis Mjøsa og Furnesfjorden. Hvert av kabelanleggene består av 3 stk. enleder oljekabler, tverrsnitt 240 mm” kombinert aluminium og kobberleder. 145 kV-anlegget i Gjøvik transformatorstasjon er ombygget med nye effekt- og skillebrytere. Samtidig er bygget nye bryterfelter for -linje til Bagn kraftverk og linjen til Furnes. I Furnes transformatorstasjon er installert en 50 MVA transformator 145/60 kV med provisorisk 145 kV felt. Stasjonen har fem 60 kV innendørs felter, hvorav to for 60 kV linjer til Fåberg og to for 60 kV linjer til Børstad transformatorstasjoner.

Røykås-Fåberglinjen. Linjen er bygget for 300 kV og ble satt i drift 9. september. Den er 142 km lang og er bygget med stålaluminiumline nr. 480 (Parrot).

Røykås transformatorstasjon. Den 3. april ble kondensatorbatteriene 3 og 4 satt i drift for full spenning 18 kV etter ombygging, hvormed kompenseringsytelsen er øket fra 4 X 10 MVAr til 4 x 13 MVAr. Etter et 'par uker måtte batteriene imidlertid tas ut av drift igjen p. g. a. mange feil ved de nymonterte enhetene. 29. juni ble hovedtransformator 2 koplet om til 300 kV samtidig som linjen Røykås- Ulven ble satt i drift med full spenning 300 kV. 9 september ble i Røykås satt i drift et nytt 300 kV bryterfelt for linjen til Fåberg transformatorstasjon hvor NVE har bygget et tilsvarende 300 kV bryterfelt.

Hasle transformatorstasjon, linjene Tegneby- Hasle og Hasle-Sverige. Den del av Hasle transformatorstasjon som omfatter forbindelsen med Sve- rige ble satt i drift 20. august med en 400 MVA autotransformator med en 400 kV vikling, en 300 kV vikling samt en 105 MVA tertiærvikling 13 kV for kompensering (400/275/12,1 kV). Samtidig ble et 400 kV bryterfelt og linjen til Borgvik i Sverige satt i drift. Dette er det første 400 kV anlegg i Norge. Linjelengden på norsk side er 37,9 km og er bygget med duplex ledere av stålaluminiumliner nr. 325 (Curlew).

98 I 300 kV anlegget ble et transformatorbryterfelt samt et felt for linjen ti-l Tegneby satt i drift 20. august samtidig som spenningen på linjen Hasle- Tegneby ble hevet fra 50 kV (satt i drift 28. november 1962) til 300 kV. Den del av Hasle transformatorstasjon som omfatter leveringen til Østfold gjennom A/S Hafs1und’s 45 kV nett er blitt forsinket på grunn av at to 100 MVA transformatorer 300/45 kV er ca. 10 måneder forsinket fra fabrikk (utenlandsk). En provisorisk levering ble imidlertid etablert i oktober da 13 kV anlegget og to 20 MVA regulertransformatorer 50/13 kV ble satt i drift. For å få riktig spenning har en i tillegg måttet låne en 80 MVA serie regulertransformator fra Røykås. Montasje av 100 MVAr fasekompensator var 'på det nærmeste fullført ved utgangen av året. Alle anleggene er bygget i egen regi, bortsett fra Tegneby—~I-Iaslelinjen og Tegneby transformatorstasjon 2 som er bygget av A/S Kykkelsrud etter avtale med NVE. Videre har Vinstra Kraftselskap stått for utvidelsene ved Øvre Vinstra og Fåberg.

Tokkelinjene. 27. januar ble 300 kV linje nr. 2, Tokke—Reskjem, satt i drift sammen med 300 kV bryterfelt i Tokke (Tokke 1). Linjen er bygget med stålaluminiums- liner nr. 480 (Parrot) og lengden er 64,53 km. Samme dag ble den proviso- riske T-avgrening ved Reskjem avviklet slik at det nå er gjennomgående linjer Tokke-Rød, 105,66 km, og Tokke—F1esaker, 116,52 km.

II. Nordmøre — Trøndelag.

Kraftverkene 'i Øvre Namsen (KØN). Staten v/NVE eier 50 pst. og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) 50 pst. av disse anlegg. Anleggsarbeidene er utført ved entreprenører under NTE’s overoppsyn. Direktoratets Elektroavdeling har vært konsulenter for NTE vedrørende det elektriske utstyr. Tunnsjødal kraftverk har en installasjon på 4 aggregater à 36 MW. De ble satt i drift henholdsvis 6. juli, 9. august, 16. oktober og 13. november. Tunn- sjø kraftverk har ett aggregat på 28 MW og ble satt i drift 8. august. Begge kraftverk kom i drift overensstemmende med planene. NTE's samlede overslag for disse to anlegg inklusive 60 kV linje mellom anleggene er på 188 millioner kroner, hvorav statens andel utgjør 88,5 millioner kroner. Et lite antall kontrakter gjenstår ennå uoppgjort, men over- slagene ventes stort sett å holde.

Verdal transformatorstasjon. Denne stasjon ble prosjektert for levering av 60 kV kraft til NTE og til en ny karbidfabrikk på Verdalsøra. Da fabrikkprosjektet foreløpig er utsatt, ble den elektriske installasjon i anlegget redusert med én 100 MVA transformator 300/60 kV og det tilhørende koplingsanlegg. En 125 MVA 300/145 kV regulertransformator ble satt i drift 2. juli, mens en 107 MVA transformator 300/60 kV sammen med 300 kV koplingsanlegg med fire bryterfelter, et 60 kV innendørs koplingsanlegg samt 17 kV anlegg og stasjonsforsyníng ble satt

99 i drift 18. juli. Et 60 kV bryterfelt for NTE’s Iinje til Åsen ble satt i drift 12. august. 125 MVA transformatoren er provisorisk oppstilt da linjen mellom Verdal og Eidum, som nå drives med 145 kV, siden skal drives med 300 kV direkte til Strinda og transformatoren da skal flyttes dit.

Eeldum transformatorstasjon er utvidet med et 145 kV bryterfelt for linjen til Verdal som ble satt i drift 2. juli.

Strinda transformatorstasjon. I Strinda har pågått større utvidelsesarbeider i samband med det nye 300 kV anlegg og vesentlige utvidelser av 145 kV og 60 kV anleggene. En ny transformator på 40 MVA 145/60 kV ble satt i drift 10. desember sammen med tilhørende 145 kV bryterfelter. Til 11 kV viklingen på denne transformator skal det knyttes et kondensatorbatteri på 18 MVAr som er under montasje. Transformatorytelsen i Strinda er nå 40 + 40 + 25 MVA. En 16 MVA transformator som har stått provisorisk innkoplet siden 1962 er nå frakoplet.

Orkdal transformatorstasjon. 145 kV anlegget er delvis ombygget og utvidet med bryterfelt for linjen til Strinda og for en ny linje Orkdal--Thamshavn i forbindelse med ferro- silisiumverket der. Anlegget ble satt i drift 12. oktober.

Lien koplingstasjon. Stasjonen ligger i Surnadal i nærheten av det framtidige Trollheim kraftverk. Avgrening med lastskillebryter for Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk's 145 kV linje til Holla Smelteverk i Hemne (ferrosilisium) ble satt i drift 11. september.

Tunnsjødal — Eidumlinjen ble satt i drift 2. juli samtidig med Verdal transformatorstasjon. Strekningen Tunnsjødal-Verdal kjøres med 300 kV, mens Verdal-Eidum foreløpig kjøres med 145 kV.

Svorka kraftverk. Kraftverket eies av A/S Svorka Kraftselskap og NVE med 50 pst. hver. NVE har utført byggingen av kraftverket og skal også forestå driften. Kraft- verket ble satt i ordinær drift 4. april med et aggregat på 25 MVA med til- hørende transformator og 60 kV og 20 kV koplingsanlegg. 60 kV linjen Ranes -Nordheim er ført innom stasjonen.

III. Helgeland. Mosjøen transformatorstasjon. Stasjonen er blitt utvidet med 2 nye 145 kV bryterfelter, et for ny kabel til Mosal satt i drift 28. mai og et for ny linje til Grytåga satt i drift 4. 100 oktober. Helgeland Kraftlags linje fra Grytåga er ført forbi stedet for den framtidige Marka transformatorstasjon idet planene går ut på at Grytåga skal tilkobles der, mens den resterende del av linjen skal brukes for forbindelse Marka-Mosjøen.

Nedre Røssåga - Sverigelfínjen. Det er bygget en ny 245 kV samkjøringslinje til Sverige. Den ble satt i drift foreløpig med 145 kV den 19. juni. Linjen er 58 km lang på norsk side og er bygget med stålaluminium nr. 325 (Curlew). Denne linjen forårsaket en omfattende ombygging av telefonlinjer. Det er i forbindelse med nevnte linje bygget et nytt 145 kV bryterfelt i Nedre Røssåga som skal bli bryterfelt for en ny transformator som skal binde sammen 245 kV linje til Sverige og det lokale 145 kV nett.

Langvatn — Svabolmjen. Linjen er 3,6 km lang og ble satt i drift i september foreløpig med 22 kV levering til Helgeland Kraftlag for forsyning av Koksverkområdet.

IV. Ofoten ——Lyngen. Bardufoss og Hungeren transformatorstasjoner. I samband med økt uttak i Bardufoss 'på grunn av Fesil-Nord er en 30 MVA transformator skiftet ut med en ny 50 MVA med oversetning 145/66 kV og satt i drift 20. januar. Den gamle ble flyttet til Hungeren transformatorstasjon hvor den er oppstilt provisorisk og hvor det dessuten er installert et enkelt 145 kV anlegg. Samtidig ble bygget et nytt 145 kV bryterfelt i Bardu- foss for linjen til Hungeren. Denne linje ble tidligere drevet med 60 kV, men den 10. september ble spenningen hevet til 145 kV samtidig som 30 MVA transformatoren, med samme oversetning som nevnt foran, kom i drift i Hun- geren. NVE eier strekningen Bardufoss--Mestervik, mens linjen Mestervik -Hungeren eies av Troms fylkes kraftforsyning.

Kanstadbotn transformatorstasjon. En ny 30 MVA 145/60 kV transformator med tilhørende 145 kV og 60 kV bryterfelter ble satt i drift 23. januar 1963.

D. Anlegg under utførelse.

I. Generelle merknader. Ved prosjektering av nye kraftverk er det nå en stigende tendens i retning av å samle flere vassdrag for utnyttelse i større fallkompleks. Stadig bedre utviklet tunnelsprengningsteknikk og bedre maskinelt utstyr gjør det mulig å samle vannmassene fra forskjellige vassdrag gjennom tunneler til kraftverk av langt større dimensjoner enn det som tidligere har vært vanlig. Eksempelvis nevnes at det ved Sira-Kvina-utbyggingen er planlagt aggregater av størrelse 160 MW i et av kraftverkene. Byggingen av de store over-

101 Sysse lsetting

Kraftanlegg 3000

2500

///____f \/}#‘ FUHRSJOD. woo 1/ j$\§\ // \\“// \,fvf" I 1 Arbeldere

500

0 1950 51 52 53 54 55 56 57 58 591960 61 62 63 64 65

Oveflöring sanlegg 600

50° /%:.. FunkSJon. 400 / X /

300 / f 2 0 0 \ \Arbeidere

100

0 1950 51 52 53 54 55 56 57 58 591960 61 62 63 64 65

Dritt av kraftverk og overförhwg sledninger 600 f 'l soo //\‘ Funksjon. 400 \ 300 \\__, \í 200 }Arbeidere 100

0 1950 51 52 53 54 55 56 57 58 591960 61 G2 63 64 65

Fig, 31.

102 førings- og sambandslinjene har videre gjort det mulig på. fordelaktig måte å. utnytte de store energimengder som disse store aggregatene produserer. Ved NVE’s kraftanlegg er vunnet ytterligere erfaringer fra tunneldrift med tungt boreutstyr. Ved store tunneltverrsnitt synes det tunge utstyret å gi de beste resultater. Det er også meget som tyder på. at en bør søke utviklet mer mekanisering av driften også ved de mindre tunneltverrsnitt. Ved en 5 m2 tunnel ved Grundvassåi (Tokke-anleggene) er bl. a. prøvd en ny type transportvogn som et ledd i slike forsøk. Resultatet foreligger imidlertid ennå ikke. Erfaringer med stigortheis har hittil vært meget gode. Bl. a. er den 290 m lange trykksjakten ved Straumsmo kraftanlegg drevet med en slik heis i fullt tverrsnitt 20 m2. Ved nye kraftanlegg blir ofte sløyfet stålpansringen i trykksjaktene. Ved Straumsmo kraftanlegg blir således trykksjakten utført uten stålforing ned

GJENNOMSNITTLIG TIMEFORTJENESTE ('Inkl.alle tillegg)

-4}-

m; _ å

4_.V\s*» 3 _ .kn

å 2; 1 ä i o 1950 51 52 53 54 55 56 57 58 59196061 62 63 64 Fig. 32.

103 til det punkt hvor vanntrykket er ca. 200 m og ved Trol-lheim kraftanlegg er det planer om å sløyfe pansringen helt ned til ca. 300 m vanntrykk. Ved, Rana kraftanlegg er planlagt en spesiell utforming, jfr. fig. 47. Vannet føres fra fordelingsbassenget via uforet trykksjakt, uforet trykktunnel og videre i pansret trykksjakt fra der hvor vanntrykket er over 200 m. Ved et slikt arrangement reknes med å kunne redusere lengden av atkomsttunnel og kabeltunnel ti-l et minimum. Den 50 m høye steinfyllingsdam ved Venemo-bassenget (Tokke-anleggene) er forsynt med frontal-tetting av asfaltbetong. Dette er noe nytt her i landet. Nærmere omtale nedenfor under Tokke-anleggene. I større utstrekning enn tidligere er benyttet entreprenører for utførelse av enkelte, avgrensede deler av kraftverkene og overføringsanleggene. Også stiknings- og øvrig planleggingsarbeid har til dels vært bortsatt til entrepre- nører. I 1963 ble satt i drift seks overføringslinjer, derav to store sambandslinjer til Sverige, og fem transformatorstasjoner. Ved byggingen av de store overføringslinjene må ryddes skog i linjegatene. I 1963 har opptil 100 arbeidere vært beskjeftiget med slik skogrydding. I 1963 er i langt større utstrekning enn tidligere tatt i bruk helikoptertransport ved bygging av de store overføringslinjene. Det er transportert ca. 3 700 tonn materiell til en kostnad av ca. 1,4 millioner kroner. Helikopter- transport blir ikke billigere enn annen transport, men det har ofte ikke vært andre muligheter hvis byggefristene skulle holde. Det er særlig ved linjene Dalen-Førre-Lyse og Dalen-Vinje-Songa, samt Røssåga-Sverige at denne form for transport har vært nyttet. Til denne transporten er brukt Bell 204 B helikoptere med 1 500 kg løfteevne og Bell 47 J med løfteevne 300- 500 kg. Helikoptertransporten må planlegges nøye i god tid på forhånd. Vær- forholdene spiller stor rolle. Under gunstige forhold oppnås meget tilfredsstillende resultater. Det kan nevnes at på en enkelt dag ble transportert ca. 100 tonn materiell. Det ville ha tatt ca. 11/2 måned å transportere dette fram på vanlig måte med traktor og da avhengig av snøforhold og brukbar is på vatna. Det reknes med at i de kommende 4—5 år vil det bli aktuelt å bygge 8—9 fjordspenn med lengder fra 1 500 opp til 4 500 m på Vestlandet. Det er sannsynlig at M/S <> kan nyttes ved dette arbeidet. Det vil derfor bli anskaffet spesialutstyr for plassering i dette fartøyet med tanke på å kunne utføre disse arbeidene. I 1963 ble bygget to prøvespenn ved Tågavatn nær Finse stasjon som ledd i undersøkelser for en framtidig tracé for kraftlinje fra Aurland/Flåm, spesielt med hensyn til isbelegg på linene. Det skal dessuten foretas en under- søkelse av forskjellige mastetyper i klimatisk sett vanskelige strøk. Av nye ting av interesse kan nevnes at de to generatorene i Langvatn kraftverk vil få utstyr for kjøring som fasekompensatorer. Langvatn kraftverk er et typisk flomkraftverk med brukstid 3 400 timer og et av aggregatene vil være ledig mesteparten av vinteren når behovet for reaktiv effekt er stort. Generatorene er dimensjonert for 56 MVA ved cos. çp= 0,8. Ved samme magnetisering, d.v.s. samme temperaturstigning i rotor og magnetiseringsmaskin som ved normal fullast, kan én generator yte 42 MVAr ved cos. p = 0 overmagnetisert. Stator er da ennå ikke fu-llastet og da rotor og magnetiseringsmaskin er rikelig dimensjonert, kan aggregatet sannsynligvis yte mer blindlast enn beregnet.

104 få; .

Fig. 33. N VE’s båt «VESTKRAFT» under arbeid med fjordspenn i Sogn — nær Balestrand.

Ved fasekompensatordrift startes aggregatet på vanlig måte og fases inn på nettet. Så stenges ledeskovlene og trykkluft fra en egen kompressor ledes inn under lokket og 'presser undervannet ned i sugerøret. Vannet står hele tiden fram til ledeskovlene og en rekner med at lekkasjevannet er tilstrekkelig for kjøling i spalten mellom løpehjul og turbintromme. Tapene blir imidlertid relativt store for Langvatn-aggregatene drevet som fasekompensatorer. Ved bygging av 300 kV koplingsanlegg er tatt i bruk en ny byggemåte. På fig. 34 er vist en sammenlikning mellom den nye og en konvensjonell bygge- måte med det samme utstyr, nemlig doble samleskinner med en egen forbi- koplingsskinne. Det helt opptrukne viser det nye anlegg mens konturene av et konvensjonelt anlegg er vist stiplet. Samleskinnene er laget av alumini.ums- rør med 100 mm diameter (ved nye anlegg vil denne bli økt til 125 mm) som er 'plassert på støtteisolatorer som igjen står på stativer bygd opp fra bakken. Systemet er utviklet ved Elektroavdelingen og utprøvet hos Siemens Norge i Trondheim. SINTEF har foretatt vibrasjonsmålinger. Den største fordel med denne byggemåte er en vesentlig besparelse i plass. Feltbredden er i det nye system 14,5 In mot før 16 m og totalt areal kan reduseres til 55 pst. Ved NVE's anlegg er det nesten uten unntak trangt om plass, så denne besparelse har vesentlig betydning. Jernstativene blir også sterkt redusert, anslagsvis med 50-60 pst. etter forholdene. Når et felt tas ut av drift, vil en ved et konvensjonelt anlegg alltid ha spenning i apparathøyder (på samleskinne -- skillebrytere) mens en ved de ned- senkede pantografer først får spenning i samleskinnehøyde. Transportgang

105 90I

4 I I II I f?l I I I I

r_____ å

75590

Jevn strek —— med mr—samleskin'ner. Striplet strek ------konvensjonell byggemåte. i

Fig.3./,. 300 kV friluftsanle-gg. km if-—-1 3ooJHlllllH " Bygging 145kV- 400kV _ overföringslednínger "J 200 "‘

j 100 H*_r \_Jr‘ f* 0 48 491950 51 52 53 54 55 56 57 58 59196C 61 62 63 64 65 66 67 68 691970 Fig. 35. foran effektbryterne kan derfor sløyfes og transporten av materiell foregå på langs i feltet mellom apparatene. Anlegget er dessuten lett å utvide uten strømstans, og en behøver ikke bygge ut flere felter enn det en i første omgang har bruk for. Det er et utstrakt samarbeid med EFI for løsning av tekniske spørsmål. En nevner måling av jord-potentialer og -strømmer i 300 kV stasjonene i Tunnsjødal og Verdal og nullfølgeimpedanser og induserte spenninger fra 300'kV linjen i Tunnsjødal--Verdal, det samme i Hasle og for 400 kV linjen Hasle-Borgvik, i Røykås og for 300 kV linjen Røykås-Fåberg, nettmodell- målinger av belastningsfordeling, kortslutningseffekter og jordstrømmer i det planlagte 300 kV nett på Vestlandet (i samarbeid med Norsk Hydro), av overføringsmulighetene på strekningen Nedre Røssåga-Strinda og av kortslutningseffekter i Rananettet og Innsetnettet. Ved EFI er fortsatt under bearbeidelse undersøkelse av den transiente stabilitet på 300 kV overføring N. Røssåga-Tunnsjødal-Strinda, under- søkelser i forbindelse med jordingen av 300 kV stasjonen i Blåfalli og utred- ning av forholdsregler ved innføring av linjer med toppliner for lavere spenninger i 300 kV stasjoner. Til felles bruk for Oslo lysverker, Samkjøringen og NVE 'er programmert et program for beregning av de impedanser som impedansereléene måler under innvirkning av lysbuemotstand, belastningsstrøm og T-avgreninger.

II. Geodesi -- Karter. Forutsetningen for å kunne 'planlegge et kraftverk er at en har gode kart. NVE har i de siste år fått laget nye kart over ganske store områder. I 1963

107 Fig. 36. Hasle transformatorstasjon.

108 TUNNELLENGDERDREVETPR.AR DWMASSERFyLTpR_;.R VED STATSKRAFTVERKQNESANLEGG VED 5TAT5xRAF1 v5RKgNEs ANLEGG E99" '99‘ Egen reg: 40000 1900900_L______

35000 WL

30000 ~ 50000 -- 25000 L

zooo c L

"I 15000- l. O...... 1950 55 GO '°°°°' r BETONGPRODUKSJON1 m’ PR.ÅR H VED STATSKRAFTVERKENE SANLEGG 99” fQg I 5ooo~ — omo,m,_ soooo-————-—— m/«ukrennn . JVf E 0 I II l I I I Nedrulonlgn I-——-—.>-

19 og Vefsn: er

» ikke lnedregneu. _

ØvreRlulp ler

31. desembe r r 1958 er heller '_

Fíg- 37~ ikkemedregnet. _1oooo- —

"E o . . 1955 60 har en således blant annet fått konstruert flyfotogramme triske kart i måle- stokk 1 :10 000 over ca. 300 km” for Mauranger og ca. 400 km? for Osa- Sima-Veig. Også for de store må-lest okker 1 : 1 000 og 1 : 500 har en i stor utstrekn ing gått over til luftfoto grammetri. Fordelene ved dette er at en får kartene hurtig, noe som spiller stadig strre rolle. Dessuten får en jevn kval itet på hele kartet og som oftest kan det utvides uten nye målinger i marken. Da fly- fotografering en er forhold svis billigere jo mer som foto graferes, er for de to ovennevn te anlegg fotog rafert i lav høyde i alt ca. 75 områder hvor det var grunn til å rekne med at det kunne bli spørsmål om detal jkarter. Etter hvert som behovet melder seg, kan en da med lite marka rbeid og forhold svis hurtig få konstruert karte ne.

109 III. De enkelte kraftanlegg.

Byggeprogram kraftomlegg.

Planlagt Anlegg IMWV GVVh Merknad ferdig

Tokke-anleggene. Vinje (Tokke 2), aggregat 3 ...... 100 1/10-64 aggregat 2 ...... 100 900 aggregat 1 ...... 100 Songa (Tokke 3) ...... 120 400 Kjela (Tokke 4) ...... 50 200 Ikke vedtatt Børte (Tokke 5) ...... 20 110 Ikke vedtatt Lio (Tokke 6) ...... 40 280 Ikke vedtatt Bitdalsanlegget ...... 100 Ikke Vedtatt Haukeli (tillegg) ...... 2 8 Ikke vedtatt

Nore-verlcene. Tunhovd. Ombygging dam ...... 1/12-65 Økt-a ——Borgaioverføringen ...... 80 1/ 9-67 Konsesjon søkt Smådølaoverføringen ...... 39 1/12-67 Konsesjon søkt

Røldal ——Suldal. (Eiere: Staten v/NVE 50%, Norsk Hydro 50%.) Suldal I, aggregat 1 ...... 80 1/12-65 aggregat 2 ...... 80 854 1/12-65 Røldal I, aggregat 1 ...... 75 1/12-66 aggregat 2 ...... 75 663 1/12-66 Røldal II ...... 40 94 1/12-67 Suldal II ...... 70 443 l/12-69 Kvandal ...... 30 125 1/12-69

Aura-anleggene. Trollheim ...... 110 630 1/11-68 Dam Reinvatn ...... 22 1/10-64

Kraflverlcene Øvre N amaen. (Eiere: Staten v/NVE 50%, Nord-Trøndelag fylke 50%.) Rtayrvikfoss ...... 14 70 1/ 6-65

Rana-anleggene. Glugvatn m.v. overført til Røsvatn (Vefsna- overføringene) ...... 200 15/2-65 Langvatn, aggregat 2 ...... 45 45 350 aggregat 1 ...... Rana, aggregat 1 ...... 115 115 1 300 aggregat 2 ...... aggregat 3 ...... 115 650 Ikke vedtatt aggregat 4 ...... 115 120 Ikke vedtatt

Innset -anleggene. Straurnsmo, aggregat 1 ...... 65 65 578 aggregat 2 ......

110 a. Tokke-anleggene. Under planleggingen og i anleggstiden er brukt betegnelsene Tokke 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Når verkene kommer i drift, skal navnene være henholdsvis Tokke, Vinje, Songa, Kjela, Børte og Lío kraftverk. Vanligvis vil i årsmel- dingen bli nyttet sistnevnte betegnelse.

Regulerfingsarbeidene. De største damarbeidene ble fullført i samband med Tokke kraftanlegg (Tokke 1). På disse dammene er i løpet av året foretatt mindre etterarbeider samt opprydding, blant annet i massetakene. I samband med Vinje kraftverk bygges Venemodammen og inntaksdam ved Våmarvatn. Venemodammen inngår som ledd i overføringen av Vinjevassdragets øvre felter til Totak for utnyttelse gjennom Vinje kraftverk. Den blir en ca. 50 m høy steinfyllingsdam med volum på 365 000 m3. Det særegne ved dammen er den frontale tetningsmembran av asfaltbetong som betyr noe nytt innen dambygging her til lands, mens det er bygget en rekke dammer av denne type rundt om i verden ellers. Dammen har vært fulgt med stor interesse av vannbyggere i inn- og utland. En steinfyllingsdam med asfalttetning består i hovedtrekkene av støtte- fylling av stein, tetningsskiktet av asfaltbetong samt en fundamentsokkel som danner overgangen mellom tetningsskiktet og en eventuell injisert tet- ningsskjerm i grunnen.

Fig. 38. Tokke-anleggene. Venemo dam. Legging cw asfaltdekke.

111 Fig. 39. Tokke-anleggene. Vinje kraftanlegg (Tokke 2). Jernbmdingsarbeid i maskinsalen.

Selve asfaltbetongen består av en blanding av bitumen og aggregater med et visst luftinnhold. Blandingen er satt sammen på en slik måte at dekket oppfyller bestemte krav til permeabilitet, fleksibilitet, fasthet og varighet. I juli i år startet utleggingen av selve dekket. Arbeidet var satt ut i entreprise. Det ustabile været sjenerte utleggingsarbeidene mye. Arbeidet ble full- ført i november. Dekket på Venemodammen er 'på 12 000 m2 med tykkelse 15 cm. Det er lagt ut i tre lag à 5 cm. Norges geotekniske institutt har vært konsulent og har hatt kontrollen med utførelsen av asfaltdekket. Asfaltbetongen i seg selv er ikke noe utpreget billig materiale. Men det som gjør den fordelaktig i sammenlikning med andre sammenliknbare dam- typer, er særlig den forenklede og billigere underbygging av tetningsplaten. T u n n el a r b e i d e n e har gått planmessig i det forløpne år. Tunnel- seksjonen Hyljelihyl-Venemo, 6,2 km lang og med et tverrsnitt på 27 m2, er drevet ferdig.

Vinje kraftanlegg får 3 vertikale Francisturbiner á 140 000 hk ved 209 m trykk, 250 omdr. pr. min. Det blir én trykksjakt for hver maskin. Generatorene er hver på 100 MW (120 MVA). Utsprengningen av maskinhallen er fullført og støpearbeidet på- gikk for fullt ved årets utgang. De første montasjearbeider startet høsten 1963. Det reknes med at terminplanen vil holde for igangsetting av de tre aggregater, henholdsvis 1. oktober, 1. desember 1964 og 1. juni 1965. Sugerørene med energidrepere er montert og montasje av turbin 3 begynte i desember. (Turbin 3 blir montert først.) Inntakskonuser og finvaregrinder er montert og montasje av trykksjakt 3 begynte i oktober. Det er montert ca. 270 m, tilsvarende ca. 600 tonn stål av samlet mengde ca. 1 525 tonn. Maskinsalkranene ble montert i desember. Det er to kraner hver med løfte evne 150 tonn. Det er bestilt bare én løpekatt, til det store løftet benyttes en løpekatt fra Tokke kraftverk i tillegg.

112 Fig. 1,0. Tokke-anle-ggene. Songa kmftanlegg (Tokke 3). Anleggsbrakker, verkstedbygning m. v.

Heisespill for kabelsjakt er bestilt. Kjølevannsanlegget er framdeles under prosjektering, men mesteparten av utstyret er bestilt. Tre sugerørsluker ble montert høsten 1963. Rulleluke i tunnel Venemo— Totak er under montasje. Tverrslagsporter er bestilt.

Songa kraftomlegg får en maskin på 120 MW (140 MVA) 300 omdr./min. Også denne maskin er vertikal Francis, 165 000 hk ved 264 m trykk. Det reknes med at terminplanen vil holde med igangsetting 1. oktober 1964. Betongarbeidene går etter planene og montasjearbeidet er i gang. Inntakskonusen for trykksjakten er montert og montasje av trykksjakten begynte i desember. Pr. 1. januar 1964 var det montert 35 m av totalt ca. 425 m. Maskinsalkranen ble montert i september. Kranen består av 1 kranbro konstruert for et løft på 340 tonn og 2 løpekatter hver med løfteevne 175 tonn. Sugerør med energidreper er montert og turbinmontasjen begynte i desember. Sugerørsluken ble montert i november. Utstyr for hel fjernstyring av Vinje og Songa kraftverk er bestilt og et nytt kontrollrom i portalhuset ved Tokke kraftverk er under prosjektering. Fjernstyringssignalene vil bli overført over HF-samband.

b. Tunhovd-reguleringen. Ombygging av Tunhovddammen. Etter undersøkelser og planlegging i 1962 kunne arbeidet med ombygging av Tunhovddammen ta til i juni 1963. Det er svakheter i betongen i den 40 år gamle massive betongdam som har gjort ombygging nødvendig. Den nye dammen vil bli. en steinfyl-lingsdam med morenetetning lagt inntil

113 8 — NVIC’s årsmelding 1963 Fig. 1,1. Tunhovddammem Bygget i 1921.

luftsiden av nåværende dam. Den gamle dammen vil på vannsiden bli inne- bygget utelukkende med steinfylling uten særlige krav til utleggingen. Ny tappetunnel med dobbelt sett rulleluker vil bli lagt påhøyre side. Rullelukene ble levert ved årsskiftet. På samme side vil flomløp bli utsprengt. Flomløp og tappetunne-l er 'prøvd ved modellforsøk ved Vassdrags- og havnelaboratoriet i Trondheim. Fylkesvegen Rødberg-Geilo er ført over på kronen av nåværende dam. Av hensyn til anleggsarbeidene blir den midlertidig omlagt og ført nedenfor damstedet. Damfotarbeidet har vesentlig vært konsentrert om dypløpet hvor det er 2 større jettegryter. Den største gryten er fyllt opp med utsprengte steinmasser. Den innerste jettegryte kommer innenfor kjerneområdet og er rensket opp

114 Fig. 42.

i ca. 10 In dybde. Den totale dybde på gryten er anslått til vel 20 m. Fjell- sidene er sandblåst og gryten deretter plombert med en betongutstøpning med ca. 800 m3 masse. Forskjæring fra tappetunnel og flomtunnel, 120 m lang tappetunnel med tverrsnitt 21 m” og del av flomløpet, ialt ca. 20 000 m3, er utsprengt og steinmassene plassert i steinskiktet for ny dam. Fylling av morenemasse bak nåværende dam er planlagt påbegynt i 1964. Arbeidet med sprengning av flomløp og vegomlegging på østre side fortsetter vinteren 1963-64. Stein- massene kan fylles på vannsiden av nåværende dam ved å redusere vanntrykket på dammen tilsvarende fyllingstrykket.

Overføringer til Tunhovdfjorden. Sideelvene Smådøla på vestsiden og Borgåi og Økta på østsiden av Tun- hovdfjorden kan overføres til Tunhovdmagasinet og gi økt kraftproduksjon i henholdsvis Nore 1 og Nore 1 + Nore 2 med til sammen 119 GWh. Tun- nelen for Smâdøla. blir 4,1 km med 12 m* tverrsnitt, Borgåi 5,1 km med 14 m” tverrsnitt og Økta-Borgåi 1 km med 5 m2 tverrsnitt. Det er en fordel å få disse arbeidene utført mens det er anleggsadministra- sjon på stedet i samband med ombygging av Tunhovddammen. Søknader om overføringstillatelser er sendt.

115 For 1964 er bevilget 2 millioner kroner til tunnel Tunhovddammen- Borgåi. Det er ønskelig å påbegynne arbeidene der snarest, idet mest mulig av steinmassene fra denne tunnel er forutsatt nyttet i denne dammen.

c. Sira-Kvina. Sira-Kvina kraftselska'p er et interessentskap. Deltakere er Staten v/NVE, Stavanger kommune, Maudal Kraftlag, Lyse Kraftverk, Vest-Agder Elektrisi- tetsverk og Skiensfjordens Komm. Kraftselskap. Formålet er å bygge ut kraftkildene i Sira-Kvinavassdragene i fellesskap. Selskapet ble formelt stiftet 4. oktober 1963 og et styre overtok etter et arbeidsutvalg som hadde forestått arbeidet hittil. Staten vil få ca. 44 pst. av interessene i selskapet. 8. juni 1963 vedtok Stortinget å gi konsesjon for reguleringer og overføring av Kvina til Sira. Vassdragene er planlagt bygget ut med i alt 9 stasjoner med installasjon ca. 1 300 MW og ytelse ca. 6 000GWh pr. år. Det er vedtatt å begynne med Tonstad kraftverk som sannsynligvis vil få 4 maskiner á 160 MW = 640 MW i én stasjon. Statens første bevilgning til anlegget er gitt for 1964 med 5 millioner kroner til forberedende arbeider. Vegarbeidet tok til høsten 1963.

d. Røldal--Suldal. Staten og Norsk Hydro eier 50 pst. hver av aksjene i Røldal-Suldal Kraft A/S. Aksjekapitalen er 20 millioner kroner. I tillegg er reknet med at partene hver skaffer 40 millioner kroner, mens resten forutsettes dekket ved lån. Anleggsarbeidene ble satt i gang våren 1963. Bygningstekniske arbeider for Suldal I ble i februar bortsatt og arbeidet har gått for fullt etter terminplanen. I kraftstasjonen er støpearbeidet med hvelvet påbegynt. Bestillingen på det vesentligste av det maskinelle utstyr er plassert. I juni ble opprettet kontrakt med entreprenør om bygging av dammen i Valdalen, en fyllingsdam med morenetetning samt en del av hovedtunnelen for kraftstasjon i Røldal. Det er plassert bestillinger på en del mekanisk utstyr til Røldal I. 300kV-linjen mellom Nesflaten og Sauda er ferdig stukket og skogrydding utført.

e. Vik-anleggene. NVE skal som hovedentreprenør forestå byggingen av anleggene tilhørende sameiet <>, hvor L/L Sognekraft har 30 pst. og staten v/NVE 70 pst. av interessene. L/L Sognekraft bygget i årene 1954-58 Refsdal kraftverk med installasjon ca. 11 MW. Sameiet Vifkfalli planlegger ytterligere utbygging i Refsdal og videre utbygging av fallet mellom Refsdal og sjøen. I forbindelse med utnyttelsen av disse fallene er søkt konsesjon for over- føring av en del vassdrag ti-l RefsdaPs nedslagsfelt. Utbyggingsplanene som konsesjonssøknaden er basert på, omfatter i alt 4 nye kraftverk: Målset 1 og 2 på henholdsvis 8 og 6 MW og Refsdal II og Viksøyri ——hver med 2 aggregater å 35 MW. Kraftverkene får til sammen en årsproduksjon på 853 GWh.

116 Fig. 1,3. Aura-anleggene. Reénvassdammen under bygging. September 1963.

Det foreligger imidlertid en rekke utbyggingsalternativer for disse utbygginger. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) har også søkt konsesjon for noen av de samme vassdrag som Vik-falli har søkt om. Likeledes har Voss interesser i de samme områder. Konsesjonsspørsmälet er derfor ikke helt enkelt. Slik situasjonen har vært í 1963 har prosjekteringsarbeidet omfattet lite utover forprosjektstadiet og har for en vesentlig del handlet seg om spørsmål som har tilknytting til konsesjonssøknaden. En del arbeider har imidlertid kunnet settes i gang uten å foregri'pe noe. Blant annet er satt i gang driving av en 10 m2 tunnell — 1 530 m lang — mellom Muravatn og Årbotnvatn. Denne del vil i første omgang medføre øking av produksjonen i Refsdal 1 vesentlig. Konsesjon for dette er gitt tidligere (til L/L Sognekraft).

f. Aura-anleggene. R e i n V a s s d a m m e n ved Aura ble ikke helt ferdig høsten 1963 som forutsatt og arbeidene vil derfor bli fortsatt sommeren 1964. Ved <>, Aursjødammen og anlegget for øvrig har oppryddingsarbeider pågått i hele sommerhalvåret.

117 i.

Fig. 44. Svorka, kraftverk. Satt i drift i 1963.

Svorka kraftanlegg eies av Staten og A/S Svorka Kraftselskap med en halvpart hver. Anlegget har et aggregat på. 21,4 MW. Det ble satt i drift 4. april. Arbeidet er i sin helhet utført av NVE. Kostnadsoverslaget var opprinnelig på 26,9 millioner kroner. De endelige kostnader ble 32,5 millioner kroner. Økingen skyldes bl. a. dyrere tunneldrift (små tverrsnitt), større administrasjonsutgifter og øking av masse i dammer m. v. enn opprinnelig forutsatt. Overføring av Brandåa, som var med i den opprinnelige planen, er ikke kommet til utførelse, da tilsiget for øvrig til kraftverket viser seg å være større enn antatt.

Trollheim kraftomlegg. Bevilgning er gitt for 1964. Så snart det var klart med lånet i Verdens- banken ble påbegynt forberedende arbeider høsten 1963, blant annet med flytting av brakker fra Svorka. De to store fyllingsdammene, Sande og Grâhaugen, hver på ca. 1 million m3 masse, dominerer arbeidsprogrammet og for å vinne noe tid, ble også anleggs- vegen innover mot dammene påbegynt høsten 1963. Anlegget vil ellers omfatte ca. 14 km overføringstunnel, med tverrsnitt 11 og 16 m2, og ca. 4,5 km tilløpstunnel med tverrsnitt 28 m2. Kraftstasjonen vil bli lagt i fjell. Den får 1 aggregat på 110 MW og med plass til 1 aggregat på ca. 25 MW for en eventuell senere utnyttelse av Vindøla, se fig. 45.

118 Fig. 1,5.

Turbinanlegget med en vertikal Francisturbin for 150000 hk ved 385 m fallhøyde og 375 0/min. er under prosjektering. Anleggsarbeidene skal etter planen være avsluttet i løpet av 1968.

g. Kraftverkenei Øvre Namsen (KØN). Røyrvikfoss kraftanlegg får et aggregat på 14 MW. Samlede kostnader er beregnet til 17 millioner kroner, hvorav statens del er vel 8 millioner kroner inklusive sambandslinje til Tunnsjø kraftverk. Anleggsarbeidene ble påbegynt våren 1963 og anlegget ventes ferdig i juni 1965.

h. Rana-anleggene. Rana kraftanlegg.

Planene for dette anlegg går ut på å utnytte vannet i vassdragene Bjerka- Plura m. v. i et fall fra Akersvatn til Rana -elv ca. 5 km ovenfor dennes utløp i Ranafjorden. Kraftstasjonen blir liggende i fjell. Til- og avløpssystemet har en lengde på til sammen ca. 13 km, hvorav tilløpssystemet utgjør ca. 10 km— ca. 9 km tunnel og ca. 1 km sjakter. Tverrsnittet av såvel til- som avløps- tunnel er 65 m2. Det fall som utnyttes er ca. 500 m og midlere vassføring — når anlegget

119 Fig. 1,6.

er ferdig utbygd — er ca. 56 m3/sek. Dette tilsvarer en produksjon på ca. 2 100 GWh pr. år. Installasjonen blir 4 aggregater á 115 MW hvorav 2 er forutsatt tatt med i 1. byggetrinn. Inntaksmagasinet Akersvatn ligger i Dalselva. Vassføringen i denne elva ved utløp Akersvatn er bare 5 m3/sek. Størstedelen av vassføringen som er forutsatt nyttiggjort ved anlegget, blir derfor gjennom tunneler overført fra en rekke andre vassdrag hvorav Bjerka og Plura er de vassrikeste. Bjerka overføres ved en ca. 7 km lang tunnel fra Kjensvatn fram til Akers- vatn. Foruten det naturlige avløpet i vassdraget fåes også en del av avløpet i Leirskarelva med i denne overføring, idet denne elva blir tatt inn i tunnel fra Leirskarbotnen og ført over til Kjensvatn. Plura overføres ved en ca. 15 km lang tunnel fra Kalvatn og fram til Akersvatn. I området syd for Tverrvatn blir Sauvassåga tatt' inn på tunnelen. Avløpet fra et mindre felt rundt Tverrvatn pumpes opp i samme inntak. I 1.byggetrinn vil det bare bli foretatt overføringer av foran nevnte vassdrag. Overføringene i senere byggetrinn omfattes av en ca. 40 km lang tunnel fra Randalselv i øst og fram til Kalvatn. 10 bielver til Rana elv blir tatt inn 'på tunnelen undervegs. Ved en separat overføring gjennom ca. 20 km tunneler føres dessuten avløpet fra en del relativt mindre felter i nord — Jord- bekkvatn- og Kobbervatnfeltet - over til Kalvatn. I alt er forutsatt sprengt ca. 110 km tunnel.

120 coo 600

510 HRV, Inntaksrnagasin Store Akersvatn æ 500 _ I "" c \

1-.6 Q9 _____._——-;-=57,’ ' \’

Tr::\:\urw/he‘inom/iii

_, ,,____- 409

RANA KRAFTANLEGG wo Snitt av trykksjakt

0 Fig. 1,7. Magasinmulighetene er gode. De største magasiner blir Akersvatn, Kalvatn og Gressvatn. Det siste ligger delvis på svensk side. I Akersvatn og Kalvatn er planlagt bygget steinfyllingsdammer med morenetetning. Etter den opprinnelige plan fra 1962 var arbeidene ved 1. byggetrinn tenkt igangsatt høsten 1963 med kraftverket i drift høsten 1967 som mål. På grunn av forsinkelser med finansieringen, som hovedsaklig ordnes ved lån i Verdens- banken, kan anleggsarbeidene først bli satt i gang for fullt i 1964. Igang- settingen av kraftverket er tilsvarende blitt forskjøvet et år til høsten 1968. I mellomtiden er imidlertid bygget sentralt hovedverksted og lager. Videre satte en sommeren 1963 i gang bygging av veger, kraftlinjer og brakker. Tunneldrift er kommet i gang i A-tunnel og tverrslag for U-tunnel.

Langvatn kraftanlegg. Kraftstasjonen ligger i skjæring. Det blir 2 vertikale Francisturbiner á 63 O00 hk ved 39 m fall. Generatorene er hver på 45 MW (56 MVA). Langvatn kraftanlegg skiller seg litt fra de øvrige av NVE's anlegg for så vidt gjelder dimensjonene. Maskinene er dimensjonert til å kunne ta vass- føringer inntil 280 m3 sek., og tilløpstunnelen har et tverrsnitt på 140 m2. Turbinen har et tverrmål på ca. 16 m. Langvatn kraftverk blir et flomkraftverk og den alt vesentlige del av produksjonen vil foregå i sommerhalvåret. Et viktig moment i planleggingen har derfor vært å ha anlegget driftsklart ved vårflommens inntreden i 1964. Dette programmet ville vært vanskelig å klare i stasjonsområdet ved konvensjonell oppbygging av stasjonsbygningen. Det ble derfor valgt å føre søy- ler, krandrager og takkonstruksjon o'pp i stål. Montasjetiden for dette var ca.

. 121 1

14,5m

Fig. 1,8.

2 måneder, mens en måtte ha reknet med bortimot 1/2 år om en skulle ha støpt opp disse elementene. Sugerørene er montert og turbinmontasjen påbegynt. Ved årsskiftet var trommer og ledeaggregat på første aggregat montert. Montasje av trykksjaktene begynte i oktober. Rørene i den ene sjakten er ferdig montert, i den andre sjakten gjenstår det en del sveisearbeid. Samlet lengde pr. sjakt er ca. 33 meter og diameter er 6,0 meter. De to maskinsalkranene, hver med løfteevne 130/20 tonn, b-le montert våren 1963. Tre luker i inntak ble montert om sommeren. Fire varegrinder i inntaket ble montert ferdig i desember. Varegrind i fordelingsbassenget ble montert

122 i- løpet av sommeren. To segmentluker i fordelingsbassenget og fire suge- rørsluker ble montert i løpet av høsten. To segmentluker i bunntappeløpet ved Reinfosshei dam ble ferdig montert om sommeren, en sektorluke ble montert om høsten og tre segmentluker var under montasje ved årsskiftet.

Vefsna-overføringen. Arbeidet omfatter overføring av øvre felter av Vefsna til Røssvatn for utnyttelse i Øvre og Nedre Røssåga. Overføring av Østre Fiskeløsvatn med et felt på 16 m2 og avløp 20 millioner m3 i et midlere år ble iverksatt ved årsskiftet 1962--63. Overføring av Nedre Elsvatn med sine 130 km2 og avløp 132 millioner m3 er iverksatt ved årsskiftet 1963-64. Overføring av Tverrelva, Svartevatn, Jamtfjellelva og Gluggvatn med samlet nedbørsfelt 171 km2 og avløp 270 millioner m3 vil først bli iverksatt ved neste årsskifte. Disse overføringene omfatter sprengning av 20 000 m tunneler, bygging av en mindre dam, samt inntaksarbeider. I løpet av året er utsprengt 7 300 m tunneler i dette området.

i. Innset-anleggene. Straumsmo kmftomlegg. Anlegget skal utnytte 228 meter fall i Bardu-elva på en ca. 12 km strekning fra Innset-vannet og nedover. Installasjonen skal bli 2 aggregater å 65 MW med vertikale Francisturbiner 333%, omdr./min. Anlegget skal være ferdig i 1966. I den 4,1 km lange undervannstunnelen er fjellet utmerket og arbeidet har gått vesentlig raskere og vesentlig billigere enn antatt. Stasjonshallen ligger ca. 150 m under overflaten nede i selve grunnfjellet (gneis-granitt). Over grunnfjellet ligger glimmerskifer. Grunnfjellet står dessverre under et betydelig bergtrykk som gir seg utslag i «sprakfje-ll» (bergslag). Når det sprenges ut noe av dette fjellet, forårsaker det en ny spenningsfordeling som på sine steder, ofte langt fra sprengningsstedet, fører til så store spenninger at fjellets styrke (motstand) overvinnes og større eller mindre deler skaller av. Dette skjer da ofte med smell og en kraft så stor at steinene kan kastes langt bort. Denne avskallingen skjer ikke bare fra hengen (taket), men også fra vegger og såle (gulvet). Det har forekommet at stein har hoppet rett opp fra sålen. Avskallingen kan skje uker og måneder etter at sprengningen er foretatt. Hele oppstrøms vegg i stasjonshallen med ca. 3100 ms masse truet med å falle ut, Etter råd fra geolog er forsøkt å understøtte denne veggen med en ea. 500 m3 stor betongsokkel i en dertil utsprengt tunnel langs stasjonens laveste nivå. Dette ble gjort før storparten av stasjonen var sprengt ut. Etter hvert som sprengningen utføres, skal veggen <>sammen med ca. 400 for- ankringsbolter ca. 5 m lange. Disse boltene skal i første omgang bare for- ankres på den innerste meteren og skal ellers tillate fjellet en viss ekspan- sjon. På denne måten mener en at fjellveggen med tiden skal få en ny stabil tilstand.

123 De omtalte uforutsette vansker har medført meget ekstraarbeid, men ved ekstra innsats er anlegget likevel á jour med terminplanen. Den 7,8 km lange tilløpstunnelen ligger i glimmerskifer med horisontal lagdeling. Fjellet er særdeles tett uten sprekker. Dette sammen med at bor- riggene kun kan bore i horisontalplanet, har ført til at en salve som bores 3,20 m ofte ikke har gitt mer enn ca. 2 m ferdig tunnel. Resultatet er at arbeidet her ligger vesentlig etter terminplanen og også. en del over den kal- kulerte kostnad. Fra nyttår 1964 vil bli satt inn tre skift mot tidligere 2 skift for om mulig å. komme á jour med terminplanen. Ved anlegget er i 1963 til sammen sprengt 4 832 m tunnel. I stasjonshallen er tatt ut 9 400 m3 stein. I desember 1963 ble forespørsel sendt ut på. turbinrør med grenrør og gren- rørledninger. Maskinsalkran ble bestilt i juli 1963 for levering 1. januar 1965. I 1963 er bestilt sugerørsluker, inntaksluker, torsjonsklapper, luker i bunn- tajppeløp og luker ved utløpet for undervannstunnelen. Det er sendt ut fore- spørsel på luker i fordelingsbasseng og tverrslagsporter.

Fig, 49. Fra 400 RV-lmjen Hasle-Sverige. Bæremast ferdig montert med dupZeac-liner.

124 IV. Overfaringsanlegg. a. Østlandet-Agder.

1. november 1964 vil spenningen bli hevet fra 145 kV til 300 kV på hele strekningen Flesaker-Hamang--Smestad. Samtidig vil Hamang transformatorstasjon være ombygget og utvidet med sikte på 300 kV drift. Flesaker -Hamanglinjen er bygget om, mens linjen Hamang-Smestad står for tur. På strekningen Hamang-Smestad vil bli nyttet duplex (to liner for hver fase). Derved oppnås høyere overføringsevne uten å legge beslag på mere plass i linjetraséen. Anleggene er et ledd i å forsterke kraftforsyningen til Oslo-området. 300 kV stamlinjen Østlandet-Vestlandet går fra Tokke (Dalen) til Førre, en strekning på 89 km. Linjen skal være ídrift 1. oktober 1964 og er stort sett ferdig fra Tokke til Setesdal, mens det på strekningen Setesdal-_Førre gjenstår noen master samt linjestrekking. Det er meget vanskelig terreng på den siste strekningen, og helikopter er i stor utstrekning nyttet for transport av materiell fram til anleggsstedene. De heliko'ptere som er i landet er for små til å frakte linetromler, og det er forsøkt forskjellige utveger for å få større utenlandske helikoptere til denne transporten. 300 kV linjen Tokke (Da1en)——Vinje——Songa, 42 km lang, bygges for å knytte sammen Tokke-anleggene og skal være ferdig sommeren 1964. Det er ellers under bygging en 49,4 km lang 300 kV linje Rød-Tveiten (Undrumsdal) som sammen med en 100 MVA 300/60 kV transformator i Tveiten skal være i drift fra oktober 1965 for forsyning av Vestfold. En ny 100 MVA 300/145 kV transformator skal være i drift i Rød i desember 1964 og utvidelsen av NVE's 300 kV kabelanlegg over Oslofjorden i september 1964. Kabelanlegget vil da bestå av 2 >< 3 oljetrykkskabler med ekvivalent tverrsnitt 400 mm? ‘

b. Horda1and——R.oga1and. På Vestlandet vil det bli gjennomgående 300 kV linje Lyse—Frarre—Sauda -Blåfalli-Dale I Lyse blir det 300/145 kV transformatorstasjon for tilkopling til Lyses nett, i Førre blir det 300 kV koplingsstasjon hvor linjen fra Tokke kommer inn, i Sauda blir det foreløpig koplingsstasjon hvor 300 kV linjen fra Røldal-Suldal og ut til Karmøy vil bli tilknyttet, i Blåfalli bygges en 100 MVA 300/60 kV transformator for tilknytting til kraftverkene Blå- falli og i Dale blir det 300/145 kV transformering for forbindelse til Bergens- halvøens Kommunale Kraftselskaps anlegg. Linjen Røldal-Suldal-Sauda bygges av Røldal-Suldal Kraft A/S (Norsk Hydro og NVE i~fellesskap), mens linjen Sauda-Karmøy bygges av NorskHydro. Fra Blåfalli transformatorstasjon til Husnes skal bygges 2 300 kV linjer for forsyning til det nye aluminiumsverket. Linjelengder og byggeprogram for de nevnte anlegg er: Lyse-Førre 30 km 1. november 1964. Førre-Blåfalli 84 km 1. november 1965. Blåfalli-Husnes 16,3 km 1. november 1965 (linje 2 1. januar 1966). Blåfalli-Dale 100 km 1. februar 1967 (1. november 1966 hvis mulig). Lyse transformatorstasjon 1. november 1964.

125 Fig. 50.Fm 1,00 IsolatorkjedekV-linjenHasle-Sverige. heisespå plass.Boeremast.

da koplingsstasjon Førre ogSau 1. november 1965. Blåfallitransformatorstasjon Daletransformatorstasjon1. oktober1965. 1. februar1967 (1.november beider 1966 hvismulig). Forberedende erstartetoppTerrengvedFørreog ar og værforholdSaudakoplingsstasjonerpà Vestlandet samtBlàfal-litransformatorstasjon. gjørprosjektering vanskeligog tidkrevende. planleggingog tilrettelegging Anleggsarbeidetkrevergod og de spesielleforhold kertutslagpå utgiftene venteså.gjøreet pr.km kraftlinjesammenliknet mar- Trøndelag. med Østlandetog

126 Fig. 51. Fm overfaringsanlegget Tokke~—Fm're. Helikoptertransport,

c. Sogn-Sunnmøre. NVE's linje Refsdal-Vik-Fardal bygges for â få. forbindelse mellom Vik- ornrådet og Vestlandske Kraftsamband. Linjen vil bli bygget for 300 kV, men skal foreløpig drives med 145 kV. Det brukes privat konsulent og anleggs- arbeidet er satt bort til L/L Vestlandske Kraftsamband som har store arbeider i gang med sine egne linjer i distriktet. Linjen er 41,5 km lang og vil få. et 4,5 km langt spenn over Sognefjorden. Dette fjordspennet antas å være det største som noensinne er utført. Anlegget ventes ferdig høsten 1966.

d. Nordmøre — Trøndelag. Linjen Tunnsjødal-Rana tas med nedenfor under pkt. e. 300 kV linjen Eidum-Strinda, 30 km lang, er praktisk talt ferdig og vil bli satt i drift i februar 1964 midlertidig for 145 kV. Når Strinda transformatorstasjon i november 1965 blir utvidet med en 100 MVA 300/60 kV transformator, vil spenningen på hele strekningen Strinda—Verda1 bli hevet til

127 300 kV. Den 125 MVA 300/145 kV transformator som nå ståri Verdal vil da. bli flyttet til Strinda. En ny 125 km lang 145 kV linje Aura-Brandhol-Grytten-Giskemo er stukket ferdig og anleggsarbeidene påbegynt siste høst. Linjen går i til dels meget vanskelig terreng med store islaster, rasfare og tungvinte atkomst- forhold. Linjen skal forbinde Auraområdet med Vestlandske Kraftsambands omrâde og skal samtidig forsyne Åndalsnes-området med kraft gjennom Gryt- ten transformatorstasjon, 20 MVA transformator 145/20 kV, som skal være ferdig samtidig med linjen. Tidsfristene er meget knappe, men ved sterk for- sering kan det bli mulig å være ferdig høsten 1965 med sammenknytting til nåværende linje Aura-Istad i Brandhol. Linje 2 Aura-Brandhol vil være i drift våren 1966.

e. Helgeland. Tunnsjødal — Ranaoverføringen er tidligere foreslått og av Stortinget vedtatt bygget for 245 kV. Linjen vil ha sitt utgangspunkt i Nedre Røssåga hvor det fra før er 245 kV på linjen til Sverige. Transformeringen 300/245 kV ville i så fall bli i Tunnsjødal. I forslaget til Stortinget var antydet at en ville komme tilbake til spenningsvalget. En er nå kommet til at en vil foreslå 300 kV helt fram til Nedre Røssåga, Det vil da bli 300 kV linje over hele strekningen Tunnsjødal-Marka-Nedre Røssåga, lengde ca. 175 km med 300/245/145 kV transformator i Nedre Røssåga, 300/145 kV transformator i en ny transformatorstasjon Marka 4 km fra nåværende Mosjøen transformatorstasjon og nødvendige utvidelser i Nedre Røssåga og Tunnsjødal. Det hele skal være ferdig samtidig med Rana kraftverk 1. september 1968. Stik- ningsarbeidene mellom Tunnsjødal og Marka ble påbegynt siste år, og det foregår for tiden undersøkelser og forhandlinger med Telegrafverket i anledning nødvendige sikrings- og ombyggingsarbeider på telefonnettet. Disse arbeider synes å bli ganske omfattende. Mel-lom det nye Rana kraftverk og Svabo (Jernverket), 4 km, vil det bli bygget tre linjekurser 145 kV og det blir også en del utvidelser i Svabo.

f. Ofoten -- Lyngen. En ny 50,8 km lang 145 kV linje Strumsmo-Kvandal skal gå parallelt med den bestående linje. Stikningsarbeidene er utført og linjen skal sammen med utvidelse i Kvandal koplingsstasjon være ferdig høsten 1966. En reserve- transformator på 30 MVA 145/30 kV vi-l bli installert i Narvik transformatorstasjon. Den skal være klar for idriftsetting høsten 1965.

g. Lyngen — Porsanger. Stamlinjen Troms-Finnmark består av 145 kV linjene Alta-Kvænangen, 60,7 km, og Kvænangen-Nordreisa, 38,2 km samt Alta transformatorstasjon, 145/60/20 kV. Linjene skal bygges på trestolper med ståltravers. Transfor- matorstasjon og strekningen Alta-Kvænangen skal være ferdig høsten 1965 og linjen Kvænangen-Nordreisa høsten 1966. Det nyttes konsulent og entreprenør på anlegget og de forberedende arbeider i marken er begynt.

128 E. Planer under forberedelse. Fra et nytt prosjekt blir tatt opp på NVE's planleggingsprogram og til reguleringstillatelse blir gitt av Stortinget bør reknes med minst fire år. Det er derfor vanskelig å antyde en noenlunde sikker rekkefølge for de kraftverk NVE skal bygge. Mange faktorer kan komme til mens 'planleggingen pågår. Således kan bl. a. 'vedtak om en ny kraftkrevende storindustri ofte bringe betydelige endringer i rekkefølgen. Det er viktig å søke å komme på forskott med planleggingen av nye kraftanlegg. Siste året har utarbeidelsen av genera-lplaner for nye kraftanlegg omfattet følgende:

Tokke-anleggene. Plan datert februar I 1963 og som omfatter de gjenstående kraftkilder i Tokke-Vinjeområdet, er til behandling hos konsesjonsmyndighetene. Planen .omfatter Kjela, Børte og Lio kraftverk, en utvidelse av Haukeli kraftverk med 2 MW, en nøyere redegjørelse for berettigelsen av å overføre Bitdals- vatn til Songa kraftverk, samt en utvidelse av Tokke's nedslagsfelt ved at en del av Øyfjellsvassdraget og Lårdalsåi overføres til fordelingsbassenget for Tokke kraftverk. Om det gis tillatelse til de foreslåtte tilleggsutbygginger, vil Tokkekom- plekset ferdigbygget omfattez*

Tokke (Tokke l) kraftverk ...... 400 MW 377 millioner kr. 2 145 GWh Vinje (Tokke 2) » ...... 300 » 202 » » 900 » Songa (Tokke 3) » ...... 120 » 130 » » 500 » Kjela (Tokke 4) >> ...... 50 » 88 » » 200 » Børte (Tokke 5) » ...... 20 » 23 » » 110 » Lio (Tokke 6) » ...... 40 >> 59 » » 280 » Haukeli » ...... 6 » 6 » » 45 »

Sum ...... 936 MW 885 millioner kr. 4 180 GWh

Kostnadene som er eksklusive fjernlinjer og understasjoner, tilsvarer en utbyggingspris på 21,2 øre pr. kWh. Årlige utgifter til drift- og vedlikehold, renter og avskrivning reknes til 9 pst. herav og gir kraftpris ca. 1,9 øre pr. kWh levert opptransformert kraftstasjon gjennomsnitt for alle anleggene.

Osa - Sima — Velg er en foreløpig betegnelse på en omfattende utbyggingsplan i Indre Hard- anger. Planen går ut på en felles utbygging av en rekke vassdrag med avløp til Eidfjord og Osafjorden. Det er foretatt en rekke undersøkelser, synfaringer og kartleggingsarbeider som underlag for de mange alternative løsninger for utbyggingen som kan tenkes å komme på tale. Den samlede installasjon vil sannsynligvis andra til ca. 1 200 MW med produksjon ca. 6 000 GWh. Et alter-

* I den særskilte melding som Direktoratet for statskraftverkene har gitt ut for 1963 er feilaktig ført opp byggekostnad for Tokke 1 med 362 millioner kroner som imidlertid er eksklusive kostnadene med overføringer av Øyfje1l-Lårdalsvassdraget,

129

9 - NVE's årsmelding 1963 nativ går ut på at det blir et kraftverk med 850 MW, to kraftverk à 150 MW, samt flere små kraftverk. Etter denne planen vil hovedmagasinene bli i Halne- fjorden, Sysenvatn og Veig's dalføre ovenfor Viveli. Halnefjorden har sitt naturlige avløp til Numedal og det er meningen at det naturlige tilløp til Halnefjorden fortsatt skal gå til Numedalsverkene idet bare den samme vann- mengde som blir tatt inn fra vest i magasinet skal tappes' ut igjen mot vest. Det er meningen å ha planene så ferdige i 1966 at det da kan legges fram alternativer med og uten Vøringsfossen inntatt i prosjektet, samt et alternativ med bare delvis utnyttelse av vannet i denne fossen.

Mauranger — H atteberg er en fellesbetegnelse på det en bedre kan kalle Folgefonnanleggene. Planen omfatter samtlige større elver og vassdrag på Folgefonnhalvøya. Samtlige anlegg ligger i uvanlig vilt terreng som vil by på betydelige transportproble- mer i anleggsperioden. Grunnundersøkelser og oppmålingsarbeid har pågått sommeren 1963. Helikopter er i stor utstrekning brukt under dette arbeidet. Plan med søknad om regu-leringstillatelse vil foreligge høsten 1964. Hovedkraftverket blir sannsynligvis i Austerpollen innerst i Mauranger- fjorden. Prosjektet omfatter to «takrennetunne1er>> som samler og overfører feltene øst og vest for Folgefonna til dette kraftverk. Flere vassdrag fra om- rådene nord for Maurangerfjorden blir også overført. Hovedkraftverket blir på 400 MW med produksjon 2 000 GWh. I tillegg kommer mindre kraftverk i Rosendal og Jondal så anleggene vil samlet kunne gi 520 MW og 2 500 GWh. 300 kV stamlinjen på Vestlandet vil gå i nærheten av kraftverkene slik at det blir lett å føre kraften inn på samkjøringsnettet. Disse kraftverkene vil blant annet forsyne aluminiumsverket på Husnes. Skienfjorden Kommunale Kraftselskap eier store deler av rettighetene i Mauranger og forhandlinger om statens kjøp av disse rettighetene er innledet.

M ardøla i Eikesdalen er under planlegging og markundersøkelser er foretatt. Kraft- verket vil få en installasjon av størrelsesorden 100 MW og ferdig plan ventes å foreligge i 1965 samtidig som en vil ha et forprosjekt klart for hvorledes de tilstøtende nedslagsfelter mot Rauma skal kunne bygges ut.

På NVE’s langtidsprogram er videre ført opp Skjomen, Ulla_Førre, Goula- sjokka, Vefsna, Alta, Skjåk med flere. Mange nye overføringsanlegg er under forberedelse. På stikningsprogram- met står 145 kV linje Narvik—Ba11angen, 145 kV linje ut fra Mardøla hvor det kan bli vanskelig å finne en brukbar trasé, 300 kV alternativt 400 kV- linje Ha1lingda1——Numeda1—Sy11ing i Lier, 300 kV Røldal-Tysse og 145 kV Aura-Trollheim. Videre arbeides det med å finne en brukbar mulighet for kryssing av Oslofjorden med luftspenn nord for Drøb-ak i samband med eventuell videreføring av en kraftlinje fra Sylling til Tegneby/Hasle. Itillegg hertil vil etter hvert bli undersøkt mulige traséer for sannsynlige linjer som for eksempel strekningene Tveiten——Sve1vik, Røldal--Kjela (Tokke 4) --Songa (Tokke 3), en tredje linje Tokkeområdet-Sylling, ny kraftigere linje Trønde- lag-Østlandet, Vågåmo-Skjåk-Tafjord Helgeland-Salten, Nordreisa- Tromsø osv.

130 DRIFTSREGNSKAP (millionerkroner) 166,0mm.kr. 170 ‘I _ KS= Kraltsalg r = Renter K, O :i Overløringsavgilter Avskrivninger a = Al = Andre inntekter - = Skatterog avgifter

Krafzkjp _ d Driftsutgifter

Inntekter 140- kr. Utgifrer 135,5mill. Al _ 4.7 130 - I; Overskudd in' Underskudd O 4.4 120 - 114.3 mill. .'

10 - W313

1963 20

131 1963 *9 ——NVE’s årsmelding Regnskap Kasse-

Fra forrige Bevilgning termin over- Kap. Tekst 1963 førte bevilgninger kr. kr.

1. 2.

530 Særlige sysselsettirlgstiltak: 30. Statlige bygg og anlegg ......

985 Hovedstyret: 1. Lønninger ...... 4 057 OOO,— 10. Kjøp av utstyr ...... 100 OOO,— 29. Andre driftsutgifter ...... 1 050 000,- 30. Kontorbygg ...... 10 000 000,~ 4 075 623,83 70. Tilskott til Norsk elektroteknisk komité ...... 10 OOO,—

Sum kap.985 ...... 15 217 OOO,— 4 075 623,83

987 Tilsyn med elektriske anlegg: 1. Lønninger ...... 1 260 500,— 29. Andre driftsutgifter ...... 385 OOO,— Sum kap. 987 ...... 1 645 500,- 991 Tilskott til elektrisitetsforsy'n'ingen.' 70. Ordinære tilskott ...... 25 000 OOO,— 896 047,29 80. Varanger kraftlag, samb.linje ...... 5 000 OOO,— 5 000 000,- 90. Lan til stamlinjelag ...... ll 000 000,- 7 O09 692,69 Sum kap. 991...... 41 000 OOO,—12 905 739,98 995 Forbyggíngs-, serllcflngs- og flomslcadearberlder: 30. Anleggsarbeider ...... 7 000 OOO,— 1 656 421,50

2454 Statskraftverkene: *) 1. Driftsresultat: Driftsinntekt ...... 167 693 OOO,— Driftsutgift ...... 50 291 000,-- Avskrivning ...... 44 825 OOO,—- Renter ...... 66 777 OOO,— * 30.—90. Kapitalutgifter ...... 343 400 OOO,—19 246 178,—~—-

2603 Renter av kapital i statskraftverkene ...... 73 916 000,-

2605 Renter av kontantbeholdning mxv. 3. Alminnelige fordringer ......

2754 Statskraftverkene, salg av eiendommer*) ...... 80 OOO,—

2790 Avskrivning på kapital i statskraftverkene ...... 44 825 000,--

3652 Pensjonstrygden for statens arbeidere ...... 3985 Elektrlsítets- og vassdragsvesenet: 1. Avgift for tilsyn med vassdragsanlegg ...... 80 OOO,— 2. Refusj on av konsesjonsavgiftsfondet vedk. hovedstyrets driftsutgifter ...... 70 OOO,— 3. Refusjon av konsesjonsavgiftsfondet vedk. ny- bygget ...... 5 000 OOO,— Sum kap. 3985 ...... 5 150 OOO,—- *) Se spesifikasjoner I og II. 132 1963 regnskapet

Til neste Merutgif t -I- Mindre- Samlet Utgifter termin over- Inntekter Mindre- inntekt -I- bevilgning 1963 førte 1963 utgift Merinntekt bevilgninger kr. kr. kr. kr. kr.

3. 4. 5. 6. 7. 8. (_.

1 656 900,-

4 057 000,- 3 530813,95 526 186,05 100 0O0,— 105553,- 5 553,-- 1 050 0O0,— 1 122115,26 72 115,26 14 075 623,83 12345480,55 1 730 143,28 10 000,- 10000,—

19 292 623,83 17 113962,76 1 730 143,28 448 517,79

1 260 500,~— 1 034 642,85 225 857,15 385 000,——— 311 293,83 73 706,17 1 645 500,- 1 345 936,68 299 563,32

25 896 047,29 23 920 615,36 1 975 431,93 10 000 0O0,— 6 772 479,37 3 227 520,63 18 009 692,69 9 848 961,- 560 731,69 7 600 O00,— 53 905 739,98 40 542 055,73 5 763 684,25 7 600 000,——

8 656 421,50 7 961 160,32 695 261,18

167 693 000,— 166 090 085,01 + 1 602 914,99 50 291 000,— 39 530 732,66 10 760 267,34 44 825 0O0,———44 586 056,21 238 943,79 66 777 0O0,— 66 777 000,-- 362 646 178,— 335 116 381,22 27 529 796,78

73 916 000,-- 73 916 000,--

287 171,80

80 00O,~— 2 135 538,30 2 055 538,30

44 825 000,-- 44 641 293,31 183 706,69

1 433 140,25

80 000,- 89 276,27 9 276,27

70 000,- 63 350,— 6 650,-

5 000 000,— 5 000 000,- 5 150 000,- 5 152 626,27 2 626,27

133. Fra. forrige Bevilgning termin over- Kap. Tekst 1963 førte bevilgninger kr. kr.

1. 2.

3995 Forbyggings-, senlcings- og flofrnskadearbeider, distriktsbidrag: 1. Fra private ...... 300 000,- 2. Fra. kommuner ...... 750 000,—

Sum kap. 3995 ...... 1 050 000,-

4909 Tilfeldige inntekter: 9. Salg av bil innkjøpt av kraftforsyningens Sivil- forsvarsnemnd. St.prp. nr. 1 1952 ...... 9. Førde kommunale elektrisitetsverk, tvangsmulkt

Sum kap. 4909......

81305 Konsesjonsavgiftsfondet: Utgifter ...... Inntekter ......

81392 Nore kraftverks fond ......

84540 Administrasjon av Svalbard: Tilsyn med elektriske anlegg ...... 3 400,»-

I rmbetalt til skattefogdene: 2575 Avgift på, elektrisk energi ...... 90 000 000,—

3987 Tilsyn med elektriske anlegg ...... 1 645 500,-

Oslo,

134 Til neste Mer-utgift ~2- Mindre- Samlet Utgifter termin over- Inntekter Mindre- inntekt ~2- bevilgning 1963 førte 1963 utgift Merinntekt bevilgninger kr. kr. kr. kr. kr. kr.

3. 4. 5. 6. 7. 8.

300 000,- 195 176,39 -2- 104 823,61 750 OOO,—- 1 248 482,37 498 482,37

1 050 OOO,— 1 443 658,76 393 658,76

2 500,— 2 000,—-

4 500,-

7 473 801,70 4 097 451,21

1 550,-

3 400,—— 3 310,10 89,90

562 108 847,38 299 201 464,91

90 000 000,- 82 479 061,-- + 7 520 939,—

l 645 500,— l 442 105,50 + 203 394,50

383 122 631 41

31. desember 1963.

135 Spesifikasjon I a til regnskapet for 1963 Kap. 2454:Statskmftverkene.(Driftsbudsjettet).

Bevilgning Regnskap Post 1963 1963 kr. kr.

Inntekter." Statens vassfall ...... 130 OOO,—- 150 161,85 Nore-verkene ...... 16 927 000,- 19 264 964,06 Mair kraftverk ...... 14 128 000,- 15 400 162,50 Mørkfoss-Solbergfosskraf tverk ...... 2 610 000,-- 2 982 122,85 Tokke-verkene ...... 29 121 000,- 32 458 252,79 Østlandsoverføringene ...... 18 041 000,- 17 285 326,40 Hakavik kraftverk ...... 1 172 OOO,— 1 006 470,28 Aura-verkene ...... 25 404 OOO,— 26 878 825,95 Aura-overføringene ...... 5 325 O00,-— 3 153 000,- N amsen-verkene ...... 8 341 000,-— 5 830 752,01 Ranaverkene ...... 28 908 OOO,— 26 214 845,08 Rana-overføringene ...... 1 743 000,- 1 393 000,-- Glomfjord kraftverk ...... 7 513 OOO,— 6 606 287,26 Innset-verkene ...... 6 668 OOO,— 6 242 346,39 Innset-overføringene ...... 1 662 000,- 1 158 000,- Langerak kraftverk ...... 0,_ 42 966,09 I-Iasselelva kraftverk ...... Q,__ 20 701,50 M/S Vestkraft ...... -...... 0,- 1 900,-

167 693 OOO,— 166 090 085,01

Utgifter: Statens vassfall ...... -.--..--..----. ....-.-.ul..- 857 OOO,— 789 822,42 Nore-verkene ...... 11 977 OOO,— 11 683 771,84 Mar kraftverk ...... 12 881 000,- 11 494 094,29 Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk ...... 2 279 OOO,— 2 021 670,63 Tokke-verkene ...... 27 280 OOO,— 23 948 121,82 Østlandsoverføringene ...... 23 108 OOO,— 20 036 -324,26 Hakavik kraftverk ...... 1 720 OOO,— 1 666 470,76 Aura-verkene ...... 25 350 OOO,— 27 264 226,45 Aura-overføringene ...... 6 426 OOO,—- 5 978 576,76 Namsen-verkene ...... 1 858 OOO,— 1 301 816,70 Rana-verkene ...... 28 946 OOO,—- 27 063 080,55 Rana-overføringene ...... 1 977 OOO,— 1 738 OOO,—- Glomfjord kraftverk 7 513 OOO,— 6 653 147,52 Innset-verkene ...... 6 290 000,—— 5 955 942,72 Innset-overføringene ...... 3 431 OOO,—- 3 073 000,- Langerak kraftverk ...... O,— 10 043,01 Hasselelva kraftverk ...... O,— 11 079,21 M/ S Vestkraft ...... O,— 204 599,93

161 893000,- 150 893 788,87

Overskudd ...... 5 800 OOO,— 15 196 296,14

Oslo, 31. desember 1963

136 Spesifikasjon I b til regnskapet for 1963 Kap. 2454: Statskmftverlcene.(Driftsbubsjettet).

Bevilgning Regnskap Inntekter og utgifter 1963 1963 kr. kr.

Inntekter: Kraftsalg ...... 139 416 000,- 143 329 658,63 Overføringsavgifter egen kraft ...... 21 700 000,- 16 608 397,90 Overføringsavgifter andres kraft ...... 4 619 000,— 4 331 675,-- Hus, grunn- og vassfall-leie samt tilfeldig inntekt ...... 756 000,- 1 330 537,33 Reguleringsgodtgjørelse m.v ...... 1 202 000,—— 489 816,15

Sum inntekter ...... 167 693 000,- 166 090 085,01

Utgifter .' Andel i Hovedstyrets utgifter og distriktsadm...... _ 3 933 000,- 5 534 609,69 Betjening + pensjonsinnskudd ...... 8 833 000,- 8 194 829,57 Vedlikehold ...... 11 605 000,— 8 990 842,78 Erstatninger, avgifter m.v. - l . - - . - .. - ...... -.- . . .. - . . 9 415 000,- 6 001 451,80 Skatter ...... 12 975 00O,— 7 873 942,77 Kjøp av kraft ...... 2 730 000,—— 2 674 172,88 Reguleringsavgift (for Mar) ...... 800 000,- 260 883,17

Driftsutgift ...... 50 291 000,- 39 530 732,66 Avskrivning ...... 44 825 O0O,—— 44 586 056,21 Renter ...... 66 777 000,—— 66 777 O00,——

Sum utgifter ...... 161 893 000,- 150 893 788,87

Oslo, 31. desember 1963

137 ' Spesifikasjon II til Kap. 2454 og 2754. Statskraftverkene.

Fra forrige Bevilgning termin over- Kap. Post 1963 førte bevilgninger kr. kr.

2454 Statskraftverkene .' 30. Innkjøp av vassfall ...... 5 000 000,— 2 499 532,26

31. Planlegging og forberedende tiltak ...... 2 000 000,-

32. Numedalslågens regulering: Veganlegg — skjønn ...... 500 000,— 65 472,35 Tunhovddammen ...... 1 705 969,08

33. Østlandskraftverkene: Mørkfoss-Solbergfoss ...... 50 000,— Overføringsanlegg ...... 7 750 000,- Flesaker-Hamang-Smestad-linjen ...... 6 200 000,-

34. Linje Nordreisa—Kv2ena.ngen——Alta, ...... 500 O00,-— 35. Tokke kraftverker ...... 88 300 000,* 36. Tokke kraftverk overføringslinjer ...... 51 900 000,—— 6 837 650,82 37. Refsdal-anleggene ...... 2 000 000,- 38. Aura og Osbu kraftverker ...... l 900 000,- 39. Svorka kraftverk ...... 1 400 000,- 90 855,31 40. Linjer Eidum-Strinda og Au1'a.———Grytten— Giskemo ...... 6 300 000,—

41. Kraftverkene i Øvre Namsen: Tunnsjø og Tunnsjødal kraftverker ...... 19 900 000,— 3 232 347,84 Røyrvikfoss kraftverk ...... 3 000 000,- 42. Stamlinje Trøndelag_Østlandet ...... 29 100 000,— 1 887 360,61

43. Linnvasselv kraftverk ...... 792 800,—

44. Røssåga kraftverker: Ø. Røssåga og Vefsnaoverf ...... 23 100 0OO,— N. Røssåga-Sverige-linjen ...... 1 900 000,- 45. Langvatn kraftverk ...... 24 600 000,——- 2 134 189,73 46. Rana kraftverk ...... 20 000 000,—— 47. Straumsmo og Innset kraftverker ...... 34 200 0O0,—— 48. Fornyelser ...... 2 300 000,— 49. Ymse ...... 1 500 00O,- 90. R0ldal—Su1dal ...... 10 000 000,-

343 400 000,— 19 246 178,-

2754 Statskraftverkene : Salg av eiendommer ...... 80 000,--

80 000,-

Oslo,

138 regnskapet for 1963 (Kapitalbudsjettet)

. Tfl.neSt’e . , Mindre Samlet Utgifter termin over- Merutglftr Inntekter inntekt è bevilgning 1963 førte Mindreutgift 1963 Merinntelét bevilgninger kr. kr. kr. kr. kr. kr.

7 499 532,26 853 987,59 6 645 544,67

2 000 000,~ 4 012 830,86 + 2 012 830,86

565 472,35 98 642,27 466 830,08 1 705 969,08 1 858 752,86 -1- 152 783,78

50 000,— 43 883,64 7 750 000,- 9 387 407,38 2 131 268,86 6 200 000,—- 62 060,72

500 000,- 798 896,62 + 298 896,62 88 300 OO0,— 82 808 511,48 5 491 488,52 58 737 650,82 50 126 084,62 9 340 428,08 —I—728 861,88 2 000 00O,—— 3 083 041,55 + 1 083 041,55 1 900 000,- 5 032 549,82 -1-3 132 549,82 1 490 855,31 6 024 437,26 -1-4 533 581,95

6 300 000,—— 8 420 412,02 + 2 120 412,02

23 132 347,84 22 759 494,41 3 000 OO0,— 3 105 300,- + 30 987 360,61 36 480 454,22 3 195 322,28 -I- 8 688 415,89

792 800,~ 489 800,»-

23 100 000,——11 868 829,76 ll 231 170,24 1 900 000,- 5 175 940,41 + 3 275 940,41 26 734 189,73 25 946 504,86 20 000 000,- 21 737 145,44 -;~1 737 145,44 34 200 000,— 21 442 081,48 8 692 907,82 2 300 000,- 2 064 172,95 1 500 000,- 1 435 l59,— 64 84l,— 10 000 000,- 10 000 000,—~

362 646 178,- 335 116 381,22 27 529 796,78 0,—

80 000,- 2 135 538,30 2 055 538,30

80 000,— 2 135 538,30 2 055 538,30

31. desember 1963.

139 Statsbedriftenes balanse- 68001,. Stats- Eiendeler: Statens vassfall ...... 22 470 938,08

Numedalslågens regulering: Tunhovdreguleríngen ...... kr. 2 844 922,18 Pélsbufjordens regulering ...... » 12 011 689,20 Fjellsjøer på Hardangervidda ...... » 3 419 808,56 18 276 419,94 Qstlandskraftverkene : Nore kraftverk ...... » 55 675 422,13 Mar kraftverk ...... » 73 914 094,08 Mørkfoss-Solbergfoss kraftverk. . . ' ...... » 12 991 255,18 Overføringslinjer ...... » 61 166 823,09 203 747 594,48

Tokke-verkene : Tokke I ...... kr. 351 243 116,98 Tokke II ...... » 141 121216,19 Tokke III ...... » 65 930 633,68 Overføringslinjer ...... » 193 216 776,22 751 511 743,07 Hakavik kraftverk ...... ~...... 954 917,41 Langerak kraftverk ...... 141 216,63 M/S Vestkraft ...... 767 264,33 Refsdal-anleggene ...... 3 254 249,95

Aura-verlcene : Hovedanlegget ...... kr. 250 166 926,40 Osbuanlegget ...... » 40 048 324,05 Overføringslínjer ...... » 79 591 158,08 Svorka kraftverk ...... » 19 404 481,16 389 210 889,69 Røldal-Suldal-selskapet ...... 10 000 000,00 Kraftverkene i Øvre Namsen ...... 87 882 446,57 Linnvasselv kraftverk ...... 15 000 000,00 Stamlinje Trøndelag-Østlandet ...... 168 321 107,91 Reinfossen kraftverk ...... 50 000,00 Langvatn kraftverk ...... _...... 70 184 695,33

Rana-verlcene : Nedre Røssåga kraftverk ...... kr. 168 647 435,00 Øvre Røssåga kraftverk ...... » 174 568 174,31 Overføringslinjer ...... » 37 632 964,03 Rana kraftverk ...... » 24 728 647,54 )) 405 577 220,88

Glomfjord kraftverk ...... 22 071 562,40

I renset-verkene : Innset kraftverk ...... kr. 38 042 739,99 Overføringslinjer ...... kr. 45 104 324,17 83 147 064,16 Straumsmo kraftverk ...... 48 793 834,54 Linjen N01'dI'eisa.—Kvaanangen—Alta ...... 798 896,62

Statslcassen : Sikringsfond ...... 18 727 282,87 Kontantbeholdning ...... )) 15 371 025,41

kr. 2 336 260 370,27 Oslo, 31. Norges Vassdrags- 'I Halvard 140 konto pr. 31, desember 1963 kraftverkene. Forpliktelser: Sikringsfond ...... kr. 18 727 282,87

Statens kapital : Kapital i anlegg ...... kr. 2 302 162 061,99 I mellomregning med Statskassen ...... » 15 371 025,41 » 2 317 533 087,40

kr. 2 336 260 370,27 desember 1963 og elektrisitetsvesen Roald. T. Iversen 141 Bevegelsen i kapital i

Statens N umedalslågens Østlands- vassf all regulering kraftverkene kr. kr. kr.

Kapital pr. 1. januar 1963...... 22 804 204,47 16 988 024,81 208 149 587,73 Kapitel 2454 ...... 853 987,59 1 957 395,13 9 493 351,74 Kapitel 2754 ...... -I- 2 027 374,34 + 59 111,30 Kapitel 2790 ...... + 20 0OO,~— + 669 000,- + 14 595 000,- Overføringer ...... 86O 120,36 758 766,31

Kapital pr. 31. desember 1963 . . . 22 470 938,08 18 276 419,94 203 747 594,48

Aura Svorka Hasselelva kraftverk kraftverk kraftverk

kr. kr.

Kapital pr. l. januar 1963...... 364 306 185,90 13 490 043,90 35 052,66 Kapitel 2454 ...... 5 032 549,82 6 024 437,26 Kapitel 2754 ...... —:— 14 000,- ~I~ 35 052,66 Kapitel 2790 ...... -1- 8 515 000,- Overføringer ...... 8 996 672,81

Kapital pr. 31. desember 1963 . . . 369 806 408,53 19 404 481,16

Reinfossen Langvatn Røssåga kraftverk kraftverk kraftverk

kr. kr. kr.

Kapital pr. 1. januar 1963...... 2 933,33 45 089 924,03 372 007 863,67 Kapitel 2454 ...... 25 094 771,30 17 896 503,73 Kapitel 2754 ...... Kapitel 2790 ...... 47 066,67 + 9 137 887,88 Overføringer ...... 82 093,82

Kapital pr. 31. desember 1963 . . . 50 O00,— 70 184 695,33 380 848 573,34

Linjen Eidum- Refsdal- Strinda og Aura- M/ S Vestkraft anleggene Grytten-Gislxemo

kr. kr. kr.

Kapital pr. 1. januar 1963...... 0,- 0,- Kapitel 2454 ...... 3 083 041 ,55 7 881 754,99 Kapitel 2754 ...... Kapitel 2790 ...... Overføringer ...... 171 208,40 —I~7 881 754,99 767 264,33

Kapitel pr. 31. desember 1963 . . 3 254 249,95 0,- 767 264,33

Oslo, 142 Statskraftverkene 1963

Linje Nordreisa~ Tokke Hakavik Langerak Kvænangen-Alta kraftverk kraftverk kraftverk

kr. kr. kr. kr.

623 831 664,94 1 720 257,07 141 216,63 798 896,62 132 934 596,10

5 468 000,- ~I— 783 000,- 213 482,03 17 660,34

798 896,62 751 51 1 743,07 954 917,41 141 216,63

Kraftverkene i Línnvasselv Starnlinje Glomfjord Øvre Namsen kraftverk Trøndelag-Østlandet kraftverk

kr. kr. kr. kr.

62 017652,16 14 707200,—— 131 840 653,69 23 546 864,92 25 864 794,41 489800,--# 36 480 454,22 197000,~ 1 746 472,10 271 169,58

87 882 446,57 15 000 000,~« 168 321 107,91 22 071 562,40

Rana Innset Straumsmo Røldal- kraftverk kraftverk kraftverk Suldal Kraft

kr. kr. kr. kr.

83 345 887,41 29 797 295,06 21 737 145,44 3 002 088,72 18 978 649,79 10 000 0OO,—

3 447 000,- 2 991 502,10 246 088,03 17 889,69

24 728 647,54 83 147 064,16 48 793 834,54 10 000 000,-

Planlegging og forb. tiltak Fornyelser Ymse Sum

kr. kr. kr.

4 012 830,86 2 013 822 512,38 2 064 172,95 1 435 159,— 335 116 381,22 2 135 538,30 44 641 293,31 —.'- 4 012 830,86 2 064 172,95 + 1 435 159,- 0,-—

0,- 0,- 0,— 2 302 162 061,99

31. desember 1963. 143 Driften av statskraftverkene 1963. Økonomisk oversikt I.

Bevilgning Inntekter Mindreinntekt + Kraftverk/overføringsanlegg 1963 1963 Merinntekt kr. kr. kr.

Statens vassfall ...... 130 000,- 150161,85 20161,85 Nore-verkene ...... 16 927 0OO,— 19 264964,06 2337964,06 Màr kraftverk ...... 14 128 O00,— 15400162,50 1272162,50 Morkfoss-Solbergfoss kraftverk . . . . . 2 610 000,- 2 982122,85 372122,85 Tokke-verkene ...... 29 121 000,-- 32458252,79 3337252,79 Østlands-overføringene ...... 18 041 O00,— 17285326,40 755673,60 Hakavik kraftverk ...... 1 172 00O,— 1 006470,28 165529,72 Aura-verkene ...... 25 404 000,»- 26878825,95 1474825,95 Aura-overføringene ...... 5 325 000,— 3 153000,— 2 172000,4- Namsen-verkene ...... 8 341 000,- 5 830752,01 2510247,99 Rana-Verkene ...... 28 908 0OO,— 26214845,08 2693154,92 Rana-overføringene ...... 1 743 000,- 1393000,* 350000,- Glomfjord kraftverk ...... 7 513 000,— 6 606287,26 906712,74 Innset-verkene ...... 6 668,000,» 6 242346,39 425653,61 Innset-overføringene ...... 1 662 O00,~— 1 158000,~ 504000,4 Langerak kraftverk ...... 0,-— 42966,09 42966,09 Hasselelva kraftverk ...... O,— 20701,50 20701,50 M/S Vestkraft ...... 0,— 1900,- 1900,—

Sum ...... 167 693 000,—~ 166 090 085,01 1 602 914,99

Oslo, 31. desember 1963.

144 Driften av statskraftverkene 1963. Økonomisk oversikt II.

Bevilgning Driftsutgift Avskrivning Renter Sum utgifter Kraftverk 1963 1963 1963 1963 1963 kr. kr. kr. kr. kr.

857 000,- 86 822,42 20 000,- 683 000,— 789 822,42 11 977 O00,— 5 536 771,84 2 942 000,- 3 205 000,-- ll 683 771,84 12 881 0O0,— 2 911 094,29 5 047 000,—— 3 536 000,»- ll 494 094,29 2 279 0OO,— 890 670,63 548 000,— 583 000,- 2 021 670,63 27 280 00O,— 4 293 121,82 5 468 000,— 14 187 O0O,— 23 948 121,82 23 108 000,- 5 246 324,26 6 727 00O,—— 8 063 0O0,— 20 036 324,26 1 720 000,-- 779 470,76 783 000,- 104 000,— 1 666 470,76 25 350 000,- 7 044 226,45 7 300 000,- 12 920 000,»- 27 264 226,45 6 426 000,—— 1 400 576,76 1 325 000,- 3 253 000,— 5 978 576,76 1 858 00O,~— 624 816,70 197 000,- 480 000,- 1 301 816,70 28 946 000,- 5 342 147,22 7 948 933,33 13 772 000,- 27 063 080,55 1 977 000,- 187 000,- 449 000,- 1 102 000,— 1 738 000,- 1)7 513 000,— 3 212 024,64 2)2 384 122,88 1 057 000,- 6 653 147,52 6 290 0OO,~« 1 116 942,72 2 740 000,- 2 099 000,- 5 955 942,72 3 431 000,— 633 ()0O,— 707 000,- 1 733 000,- 3 073 000,»- O,— 10 043,01 O,— 0,- 10 043,01 O,— 11 079,21 0,_ 0,- 11 079,21 O,— 204 599,93 0,__ O,— 204 599,93

. . -- - u . 161 893 000,—— 39 530 732,66 44 586 056,21 66 777 000,-- 150 893 788,87 1) Heri inkludert beregnet overskudd kr. 896 0O0,— som nyttes til nedskr. av kapitalen på. Øvre Røssåga.kraftverk. 2) Heri inkludert overskudd kr. 657 122,88 som er nyttet til nedskr. av kapitalen på Øvre Røssàga,kraftverk.

Oslo, 31. desember 1963.

145