DOCSLIB.ORG

Telegrafverket 2. Halvår 1960 Ta&Graphes Et Tae'phones De L'etat Publikasjonen Kjem Ut I Kommisjon Hos Aschehoug & Co

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Telegrafverket 2. Halvår 1960 Ta&Graphes Et Tae'phones De L'etat Publikasjonen Kjem Ut I Kommisjon Hos Aschehoug & Co Noregs offisielle statistikk, rekkje A Norway's Official Statistics, series A j A Stnlrt 6. Nr. 30 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1960 Population in rural districts and towns — 31 Forbruksundersøkelsen 1958 II Survey of consumer expenditure II — 32 Norske sparebanker 1960 Norwegian savings banks — 33 Lønnstelling 1960 for arbeidere i industri og bergverk IV Wage census for workers in manufacturing and mining IV — 34 Sivilrettsstatistikk 1960 Civil law statistics 35 Tilbakefallsstatistikk 1951 Statistics on recidivism — 36 Lønnstelling 1960 for arbeidere i industri og bergverk V Wage census for workers in manufacturing and mining V — 37 Norske forretningsbanker 1960 Norwegian commercial banks — 38 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 Monthly earnings in wholesale and retail trade — 39 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1961 Wage statistics for seamen on ships in ocean transport — 40 Politistatistikk 1960 Crimes investigated by the police — 41 Forbruksundersøkelsen 1958 III Survey of consumer expenditure III — 42 Undervisningsstatistikk. Kommune- og skoletabeller 1959-60 Statistics on education Statistisk Sentralbyrå gjev dessutan ut skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serien gjev ein ut resultata av etterrøknader som ikkje er av reint statistisk karakter, m.a. historiske og analytiske studiar, utført ved Byråets forskningsavdeling The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies, carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Stuttare utgreiingar vert gjevne i serien «Artikler» Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå gjev ut desse perio di sk e h e ft a : The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Ein kan teikna abonnement i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 18,00, pr. nr. kr. 2,00. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 0,50. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. OEGS OISIEE SAISIKK II 6 EEGAEKE 2. hlvår 60 Sttt d télérph t d téléphn d l rvè 1 er jllt — débr 60 EEGASYE Adntrtn d éléntn OSO 62 Utkomen for: For åra 1884-1898, sjå Norges Offisielle Statistikk, rekkje III seinast nr. 318, 1899-1905 IV seinast nr. 129, 1905-1912 V seinast nr. 191, 1912-1919 VI seinast nr. 187, 1919-1925 VII seinast nr. 190, 1925— 1931 -VIII seinast nr. 184, 1931-1939 IX seinast nr. 190. Telegrafverket 1939-1940 X nr. 13, 1940-1941 X nr. 46, 1941-1942 X nr. 61, 1942-1943 X nr. 74, 1943-1944 X nr. 94, 1944-1945 X nr. 120, 1945-1946 X nr. 140, 1946-1947 X nr. 184, 1947-1948 XI nr. 4, 1948— 1949 XI nr. 37, 1949-1950 XI nr. 61, 1950-1951 XI nr. 93, 1951-1952 XI nr. 136, 1952-1953 XI nr. 159, 1953-1954 XI nr. 198, 1954-1955 XI nr. 226, 1955-1956 XI nr. 261, 1956-1957 XI nr. 298, 1957-1958 XI Dr. 331, 1958-1959 XII nr. 7, 1959-1960 XII nr. 36. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen OO Denne utgåva av Telegrafverkets offisielle statistikk, som berre gjeld 2. halvår 1960, er sterkt avkorta samanlikna med dei vanlege utgåvene. Heile den tekstlege delen er teki med bortsett frå einskilde aysnitt der det er vist til dei tilsvarande aysnitta i 1959-60- utgåva. Avsnitta IV og VI er omarbeidd. Tabellane 1, 6, 14, 23, 24 og 26 er tekne med heilt ut. Av tabellane 2-5, 8-12, 15-17 og 18a er berre sluttala med. Tabellane 7, 13, 18b, 19-22 og 25, organisasjonskartet først i boka og kurvene bak i boka er sloyfa. Tabellane 15 og 16 er omarbeidd. Innhld. I. lrfvrt rbdppåvr II. Adntrjn Side 2.1. Telegrafverkets organisasjon 7 2.2. Deltaking i internasjonalt samarbeid 7 III. Øn, trf. tlfn: tlbnnnt v. 3.1. Utdrag av Telegrafverkets kapitalrekneskap 8 3.2. Oversikt over Telegrafverkets investeringsutgifter og finansieringa av desse utgiftene 9 3.3. Telegrafverkets driftsrekneskap 10 3.4. Lokaltelefonen 11 3.5. Rikstelefonen 16 3.6. Telegraf 19 3.7. Teleks 21 I. nr bnd 4.1. Kabelgrøfter, kabelkanalar, telefonstolpar og radioliner ved Telegrafverkets anlegg og tilknytingsnetta pr. 31. desember 1960 24 4.2. Linelengd i Telegrafverkets anlegg og tilknytingsnetta pr. 31. desember 1960 25 4.3. Kabelgrøfter, stolperekkjer og trådlengd i linenetta til dei private telefon- selskapa 25 4.4. Abonnentsamband pr. 31. desember 1960 26 4.5. Sambandslengd ved Telegrafverkets telefonanlegg og tilknytingsnetta pr. 31. desember 1960 27 4.6. Rikstelefonsamband, overføringsamband for tonetelegrafi og kringkasting- samband (for lydkringkasting og fjernsyn) pr. 31. desember 1960 28 4.7. Telegraf- og telekssamband pr. 31. desember 1960 31 4.8. Utbygging av rikslinenettet 33 4.9. Nye berefrekvens- og tone telegrafikanalar 35 . Stjnr 5.1. Stasjonar som Telegrafverket driv 36 5.2. Stasjonar som andre enn Telegrafverket driv 38 I. Stjn bnnntttr 6.1. Automatiske telefonsentralar pr. 31. desember 1960 39 6.2. Manuelle og halvautomatiske sentralar og manuelle telefonbord pr. 31 desember 1960 42 6.3. Hussentralar og serietelefonanlegg pr. 31. desember 1960 43 6.4. Telefonapparat pr. 31. desember 1960 44 6.5. Telekssentralar og fjernskrivarapparat med tilleggsutstyr pr. 31. desember 1960 45 6.6. Berefrekvens- og tonetelegrafiutstyr og forsterkarar pr. 31. desember 1960 46 6.7. Utstyr ved Telegrafverkets radiostasjonar, bakkestasjonane og kring- kastarane 47 II. Grnnrl bnnr Side 7.1. Kjøp og feste av grunnareal i 2. halvår 1960 49 7.2. Nye bygningar som blei fullførte i 2. halvår 196) 49 7.3. Større bygningar under arbeid eller førebuing i 2 halvAr 1960 51 7.4. Ombygging og utviding av bygningar i 2. halvår 196,) 51 7.5. Sal av grunnareal og bygningar 51 III. rnlt 8.1. Løns- og arbeidsvilkår 52 8.2. Løyvde stillingar 52 8.3. Tal på tenestemenn 52 8.4. Arbeidde årsverk • 54 8.5. Timeløna til tarifflønte telefonarbeidarar m.m. 54 8.6. Fråvær 54 8.7. Undervisningsverksemda 58 8.8. Ymse sosiale stønader og velferdstiltak 58 bllr Tab. 1. Økonomisk oversikt over Telegrafverkets drift i 2. halvår 1960 62 » 2. Lokaltelefonen. Trafikk, driftsinntekter og -utgifter ved kontroll- krinsane i 2. halvår 1960 64 » 3. Rikstelefonen. Trafikk , driftsinntekter og -utgifter ved kontroll- krinsane i 2. halvår 1960 64 » 4. Telegraf. Trafikk, driftsinntekter og -utgifter ved kontrollkrinsane 2. halvår 1960 66 » 5. Teleks. Trafikk, driftsinntekter og -utgifter ved kontrollkrinsane i 2. halvår 1960 66 » 6. Driftsinntekter og -utgifter i 2. halvår 1960 som ikkje er delte på kontrollkrinsane 68 >> 8a. Telefontrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Terminaltrafikk. 72 » 8b. Telefontrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Transittrafikk 73 » 9a. Telegramtrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Terminaltrafikk ... 74 » 9b. Telegramtrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Terminaltrafikk, biletetelegram 74 » 9c. Telegramtrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Transittrafikk. 75 » 10a. Telekstrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Terminaltrafikk. 76 » 10b. Telekstrafikken med utlandet i 2. halvår 1960. Transittrafikk 77 Tab. 11. Radiotrafikk over kystradiostasjonane i 2. halvår 1960 78 » 12. Trafikken ved bakkestasjonane i 2. halvår 1960 78 >> 14. Taksert trafikk månadsvis i 2. halvår 1960 79 » 15a. Grøftelengd, telefonstolpar og linelengd ved Telegrafverkets anlegg og tilknytingsnetta pr. 31. desember 1960 80 » 15b. Abonnentsamband, sambandsliner og sambandslengd ved Tele- grafverkets telefonanlegg og tilknytingsnetta pr. 31. desember 1960 80 >> 16a. Tal på sentralar, hussentralar og telefonapparat ved Telegrafverkets telefonanlegg og tilknytingsnetta pr. 31. desember 1960 82 » 16b. Manuelle telefonbord, fjernskrivarapparat, berefrekvens- og tonetele- grafi-terminalutstyr og forsterkarar ved Telegrafverkets stasjonar pr. 31. desember 1960 . 82 » 17. Radioutstyr ved stasjonane pr. 31. desember 1960 84 » 18a. Radioutstyr ved bakkestasjonane pr. 31. desember 1960 85 » 23. Sjukefråvær og sjukedagar med løn, totalt og pr. heilårsarbeidar etter kjønn og arbeidstad i året 1960 86 » 24. Sjukefråvær og sjukedagar med løn, totalt og pr. heilårsarbeidar etter kjønn, alder og arbeidsområde i året 1960 100 » 26. Samanliknande oversikt for 1959 over samtaler, telegram og teleks- trafikk m.m. i ymse land 104 I. lrfvrt rbdppåvr. Sjå utgåva for 1959 - 60. II. Adntrjn. 2.. lrfvrt rnjn. 1. juli 1960 blei Hammerfest og Havøysund kontrollkrinsar slegne saman til ein kontroll- krins med Hammerfest som kontrollstasjon. 1. september 1960 blei Rogaland radio opna for telegramtrafikk på kortbølgje til og frå skip* Frå same dagen blei den tilsvarande telegrafitenesta ved Bergen radio nedlagd. 1. oktober 1960 blei Tønsberg Telefonforening overteken av Telegrafverket. Sjå elles utgåva for 1959-60. 2.2. ltn ntrnjnlt rbd. Mote i Den internasjonale komitéen for telegrafi og telefoni (CCITT): Plenarforsamlinga. Plenarforsamlinga kom saman i New Delhi i tida 8.-16. desember 1960. Frå Noreg møtte telegrafdirektør Sv. Rynning-Tønnesen, avdelingsdirektør J. Ringstad og kontorsjef A. Strand. Studie- og underkommisjonar. I Geneve mate konsulent P. Rabbås i ein underkommisjon i tida 11.-16. juli 1960, kontor- sjef A. Strand i ein studiekommisjon i dagane 21.-23. juli 1960 og inspektør E. Jensen i ein studiekommisjon i tida 5.-17. september 1960. I New Delhi var det i tida 21. november-7. desember 1960 møte i ein studiekommisjon og to underkommisjonar der avdelingsdirektør J. Ringstad og kontorsjef A. Strand møtte som norske utsendingar. Andre mote. Bau-Tagung (byggjekongress). Avdelingsdirektør Leif Larsen møtte på Bau-Tagung i Wien i tida 13.-18. september 1960. Den europeiske konferansen for post- og telekommunikasjonsadministrasjonane (CEPT). CEPT hadde mote i Paris i tida 19.-29. oktober 1960. Frå Noreg møtte telegrafdirektør Sv. Rynning-Tønnesen og avdelingsdirektør Leif Larsen.
Load more

Recommended publications
  • Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry the Government’S Tourism Strategy
    The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry The Government’s Tourism Strategy Valuable Experiences National Strategy for the Tourism Industry Preface 6 1 Introduction 8 1.1 The Government’s visions and objectives for tourism policy 9 1.2 Dialogue with the tourism industry 11 1.3 Trends in tourism 13 Contents 2 Innovation 16 2.1 Stricter requirements for a comprehensive tourism product 17 2.2 The Government’s role in facilitating innovation 18 2.3 Innovation in networks 22 2.4 Measures 24 3 Sustainable tourism 26 3.1 Natural and cultural landscapes – our main source of experiences 27 3.2 Developing sustainable destinations 29 3.3 Challenges linked to emissions and sustainable management of natural resources 31 3.4 Using and protecting valuable natural areas 33 3.5 Environmental standards 33 3.6 Visual impact of wind farms, small hydro-electric power (HEP) stations and power lines on the landscape 34 3.7 Measures 35 4 Quality 36 4.1 Quality assurance scheme for the tourism industry 37 4.2 High-quality, distinctive food products 39 4.3 Measures 40 5 Expertise 42 5.1 The employees – the tourism industry’s main resource 43 5.2 Expertise in the industry 44 5.2.1 Upper secondary education 44 5.2.2 Higher education 45 5.2.3 Training in the tourism industry 46 5.3 Knowledge and information about the tourism industry 47 5.4 Measures 48 6 Destination development 50 6.1 Public assets as a precondition for destination development 52 6.1.1 Transport 52 6.1.2 Nature and culture
    [Show full text]
  • Xii 214 1965
    OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930 (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133. Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110. Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172. Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168. Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84. Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154. Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192. Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1965 følger stort sett samme opplegg som årgang 1964. Av nye opplysninger som er tatt inn, nevnes et aysnitt med tabeller fra Norsk Rikskringkasting. Rutebilstatistikken, hotellstatistikken og statistikken over veitra fikkulykker har i de siste år vært utgitt i Byråets serie av stensilpublikasjoner. Utdrag av disse publikasjoner er tatt med. Konsulent Gunnar Furuholmen-Jenssen har stått for redaksjonen av publika- sjonen.
    [Show full text]
  • Artist Møyfrid Hveding Paints Norway
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Entertainment Sports Portrait of a Norwegian tremulous era « Kunsten er verdens nattevakt. » handball champs Read more on page 15 – Odd Nerdrum Read more on page 5 Norwegian American Weekly Vol. 127 No. 1 January 8, 2016 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Artist Møyfrid Hveding paints Norway VICTORIA HOFMO Brooklyn, N.Y. The mist envelops you, as the waves song. Instead of sound, Hveding uses paint mal school, she has been taking lessons from Møyfrid Hveding: I live in a small, idyl- gently bob your rowboat. The salty bite of to take you to that place. some of Norway’s best artists. She has also lic town called Drøbak, close to Oslo. We the sea seeps into your nostrils. You are tiny Hveding was a professional lawyer who studied art in Provence. try to convince the world that Santa Claus in the midst of this vast craggy-gray coast. decided to do something completely different: Her work was recently featured in the lives here. But originally I come from a This is not a description of a trip to Nor- to follow her passion rather than what was Norwegian American Weekly’s Christmas small place called Ballangen up in the north way but rather a description of a painting of practical. You only need to view one of her Gift Guide. Editor Emily C. Skaftun was in- of Norway, close to Narvik. My hometown the country by the very talented artist Møy- paintings to know she made the right decision.
    [Show full text]
  • Årsmelding 1963 Å Å
    Norges vassdrags- cg? elektrisitetsvesen ÅRSMELDING 1963 å å OSLO 1964 Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen gir med dette melding om sitt virke i 1963. Regnskapene er som tidligere tatt inn i et avsnitt til slutt. Oslo, 27. april 1964. Halvard Roald. Torolf Moe. Innhold Organisasjon .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. .. .. .. .. 5 Hovedstyret og generaldirektøren.... .. ... .. .. .. ... 7 Administrasjonsdirektoratet . ... .. .. ... .. 9 Vassdragsdirektoratet . .. .. .. ... .. ... .. 21 Elektrisitetsdirektoratet . .. .. .. .. ... .. 42 Direktoratet for statskraftverkene . .. .. .... .. .... 68 Regnskap . ... ... .. ... ... ... .. ... ... 132 Organ1sas1on Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE)'s nåværende organisasjons- form er fastsatt av Industridepartementet ved instruks 15. juni 1960. I samsvar med denne instruks ledes NVE av et hovedstyre med en general- direktør som formann og 5 andre medlemmer. Generaldirektøren tilsettes av Kongen for 6 år om gangen. De 5 styremedlemmer med personlige Varamenn velges av Stortinget for 4 år om gangen. En stedfortreder for generaldirek- tøren (administrerende direktør) tilsettes av Kongen. NVE’s Organisasjonsplan framgår av nedenstående skisse: Generaldirektøren I'- Hovedstyret Administrerende direktør Direktoratet for administrative. alto- Vassdrags- Elektrisitets- Direktoratet for nomiske og iuridiske direktoratet direktoratet statskraftverkene saker Bygnings- avdelingen Administrasions-og Vassdrags- Elektrisitets- økonomiavdelingen avdefingen avdefingen Elektro- avdelingen Personal- Forbygnings-
    [Show full text]
  • Jernbanestatistikk 2004
    Jernbanestatistikk 2004 1 Innhold Contents Forord 3 Preface 3 Sammenstillig av nøkkeltall 2004 4 Summary of key figures 2004 4 Det nordiske jernbanenettet 5 The Nordic railway network 5 Nøkkeltall infrastruktur i de nordiske land 5 Nordic railways – key figures 5 Baneprioriteter 6 Line priority 6 Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet 7 Key figures for Norway’s public rail network 7 Trafikk 8 Traffic 8 Togmengde/togtetthet (person- og godstog) 8 Train density (passenger and freight traffic) 8 Totalt antall tog pr. døgn i Oslo-området 9 Total number of trains per day in Greater Oslo area 9 Persontrafikk 10 Passenger traffic 10 Antall reiser med tog (1000) 10 Passenger journeys (1000) 10 Antall personkilometer (mill.) 11 Passenger-kilometres (million) 11 Totalt antall persontog pr. døgn i Oslo-området 11 Total number of passenger trains per day in Reisetid og reiseavstander mellom større byer 12 Greater Oslo area 11 Avstandstabell langs jernbane (km) 12 Journey time and travelling distance between major cities 12 Raskeste tog på strekningen (tt:mm) 12 Distance by rail (km) 12 Reisehastighet for raskeste tog på strekningen, Fastest train on route (hh:mm) 12 avstand regnet langs vei (km/h) 13 Average speed of fastest train on each route Utvikling i reisetid for persontog 1960 - 2004 13 based on road distance (km/h) 13 Godstrafikk 14 Passenger train journey times, 1960–2004 13 Antall tonn transportert med tog (1000) 14 Freight traffic 14 Antall tonnkilometer (mill.) 15 Tonnes transported by rail (1000) 14 Punktlighet i toggangen 16 Tonne-kilometres (million) 15 Punktlighet i toggangen 2004 16 Train punctuality 16 Utvikling i punktlighet 1993 - 2004 18 Train punctuality 2004 16 Uønskede hendelser 19 Punctuality trends 1993–2004 18 Driftsulykker 19 Incidents 19 Sammenstilling av ulykker 2004 19 Accident 19 Driftsulykker ved togframføring 1993 - 2004 19 Accidents in 2004 19 Dyrepåkjørsler 20 Train-related accidents 1993–2004 19 Dyrepåkjørsler 1997-2004 20 Animal fatalities 20 Dyrepåkjørsler etter art i 2004 20 Animal fatalities 1997-2004 20 Antall elgpåkjørsler pr.
    [Show full text]
  • Orkla Annual Report 2006 / Orkla’S Business Areas
    O RKL A AN N U A L R E P O R T 2 0 0 6 CONTENTS PAGE 96 PAGE 70 FOCUS ARTICLE BUSINESS PAGE 8 PAGE 63 AREAS REPORT OF VALUE CREATION THE BOARD OF AT ORKLA PAGE 4 DIRECTORS MESSAGE FROM THE CEO INTRODUCTION BUSINESS AREAS Cover Orkla in brief 70 Orkla Foods Cover Orkla in 2006 74 Orkla Brands 1 Key fi gures 78 Elkem 2 Orkla’s business areas 82 Sapa 3 Business area strategies 86 Borregaard 4 Message from the CEO 90 Financial Investments 6 The Group Executive Board ASSOCIATES REPORT OF THE BOARD OF DIRECTORS 94 Jotun AND FINANCIAL STATEMENTS 95 Renewable Energy Corporation (REC) 8 Report of the Board of Directors 18 The Board of Directors of Orkla ASA FOCUS ARTICLE 20 Income statement 96 Orkla and solar energy 21 Balance sheet 22 Cash fl ow statement CORPORATE GOVERNANCE 23 Statement of changes in equity 100 Corporate social responsibility (CSR) 24 Accounting principles 103 Organisation 27 Contents notes 104 Corporate governance 28 Notes 108 Governing bodies and 55 Financial statements for Orkla ASA elected representatives 56 Notes for Orkla ASA 61 Auditor’s report 61 Statement from the Corporate Assembly GROUP INFORMATION 62 Historical key fi gures 109 Group directory 112 Brokerage houses and analysts VALUE CREATION AT ORKLA 112 Investor contacts at Orkla 63 Investing in the Orkla share 64 Underlying value creation 66 Risk factors 67 Asset values 68 Shares and shareholders FINANCIAL CALENDAR 2007 31 OCT All dates subject to change. THIRD QUARTER 9 AUG REPORT PUBLISHED SECOND QUARTER 31 MAY REPORT PUBLISHED CAPITAL 3 MAY MARKETS DAY FIRST QUARTER 20 APR REPORT PUBLISHED SHARE QUOTED EXCL.
    [Show full text]
  • Xii 249 1967
    OGES OISIEE SAISIKK II 24 SAMESESSAISIKK 6 ASO A COMMUICAIO SAISICS 6 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Norges skipsfart 1871-1930. (For årene 1931-1936 se Statistiske Meddelelser.) Norske skip i utenriksfart 1937 NOS IX 177, 1938 og 1939 X 101, 1946-1948 XI 73, 1949 og 1950 XI 133 Statistisk oversikt over 750 fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946. (Stensil.) Godstransport på kysten 1964-1965 NOS A 181 Trafikkulykker 1939 og 1940 NOS X 69, 1941-1947 X 198, 1948 XI 43, 1949 XI 85, 1950 XI 110 Veitrafikkulykker 1951-1953 NOS XI 219, 1961 A 61, 1962 A 79, 1963 A 107, 1964 A 131, 1965 A 172, 1966 A 201, 1967 A 240 Rutebilstatistikk 1962 NOS A 81, 1963 A 110, 1964 A 135, 1965 A 168, 1966 A 208, 1967 A 253 Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 NOS A 84 Hotellstatistikk 1963 NOS A 104, 1964 A 122, 1965 A 154, 1966 A 186, 1967 A 224 Samferdselsstatistikk 1958 NOS XI 310, 1959 hefte I XI 329, 1959 hefte II XI 351, 1960 XII 34, 1961 hefte I XII 77, 1961 hefte II XII 100, 1962 XII 134, 1963 XII 164, 1964 XII 192, 1965 XII 214, 1966 XII 232 Det vises ellers til de forskjellige årganger av Statistiske Meldinger og Statistisk årbok og til Statistiske oversikter 1948 og 1958. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN Forord Samferdselsstatistikk 1967 har omtrent samme innhold som årgang 1966. Rutebilstatistikk, hotellstatistikk og statistikk over veitrafikkulykker blir offentliggjort i særskilte publikasjoner. Hovedtall fra disse statistikker er tatt med i denne publikasjonen.
    [Show full text]
  • Norsk Geologisk Forenings Virksomhet
    NORSK GEOLOGISK FORENINGS VIRKSOMHET Møte torsdag 12. mars 1936. Tilstede 20 medlemmer. Innvalg: KR. STENVIK, Geologisk Museum, Oslo. Efter forslag av l. Oftedal og H. Bjørlykke. ToM. F. W. BARTH: Varme kilder på Island. Foredragsholderen har levert følgende engelske referat av foredraget: ToM. F. W. BARTH: Thermal Activity in Iceland. l. During most of the two latest geologic time-periods Iceland has been the theater of a volcanic activity the manifold manifestations of which have proved to be of more· than ordinary interest to the student. In Tertiary times "Old Iceland" was fashioned. From large fissures, several miles in length, a remarkably hornogeneous lava of plateau­ basaltic type was poured out forming huge lava flows the extent of which is paralleled only by the Deccan traps in India and by the great trap field in Oregon. After a period of volcanic rest in Pliocene times a vigorous resump­ tion of volcanic activity took place in early Glacial times and has since continued uninterruptedly. The thermal activity in Iceland which is but one phase of the Recent volcanicity is not equalled in intensity and extent by any other region. And a century ago, when the hot springs of Yellowstone and of New Zealand were virtually unknown, Iceland was the only known region where the various aspects of hot-spring activity could be observed. The pioneers of our modern science, men like Bunsen, Descloizeaux, and others, visited Iceland to study these phenomena, and through their work the local name of the most famous spouting fountain in Iceland at that time, viz: "Geysir" (meaning "Spouter") was accepted (with modified speiling "geyser'') as a general term for hot springs of this type.
    [Show full text]
  • Olympic Team Norway Team and Media Guide Sochi 2014
    Photo: Pentaphoto Photo: OLYMPIC TEAM NORWAY TEAM AND MEDIA GUIDE SOCHI 2014 GENERAL | TEAM NORWAY | HISTORY | GAMES OLYMPIC TEAM NORWAY TEAM AND MEDIA GUIDE SOCHI 2014 NORWEGIAN OLYMPIC AND PARALYMPIC COMMITTEE AND CONFEDERATION OF SPORTS NORWAY IN 100 SECONDS NORWAY’s TOP SPORT PROGRAMME 4 5 Head of state: On a mandate from the Norwegian In preparation for the 2014 Olympics, H.M. King Harald V Olympic Committee (NOK) and coaches and officials of the Olympic H.M. Queen Sonja Confederation of Sports (NIF) has Team have been going through a Photo: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff. Sundsbø / Det kongelige Sølve Photo: been given the operative respons- training programme. When the athletes ibility for all top sports in the country. are training, why should not the rest Prime Minister: Erna Solberg In close co-operations with the sports of the Olympic Team train as well? The federations, the NOK instigates and purpose of this is to prepare the support Area (total): co-ordinates several activities to organisation, and to familiarises the Norway ................................................................................................................................385.155 km2 facilitate the athletic development. whole team with the aims and objectives - Svalbard ............................................................................................................................. 61.020 km2 of the NorwegianTop Sports Programme. - Jan Mayen ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Verneplan for Rullende Materiell - Del 3, 4 Og 5 Vognmateriellet - Innledning
    Verneplan for rullende materiell - del 3, 4 og 5 Vognmateriellet - innledning Verneplanen for vognmateriellet er utarbeidet i Innledning side 1 årene 2009–2015 av en arbeidsgruppe bestående av Del 3 - Personvogner side 15 Andreas Dreyer, Roar Stenersen og Thor Bjerke fra Del 4 - Godsvogner side 115 Norsk Jernbanemuseum og Henrik B. Backer fra Del 5 - Internvogner side 199 Norsk Jernbaneklubb. Hver enkelt av de tre delene av planen har vært utsendt på høring til involverte parter. Det endelige resultatet presenteres her. Sept.2017 Thor Bjerke, gruppens sekretær Transport av materiell frem til Jernbanemuseet på Disen i 1929. Det er damplokomotivet Alf og personvognene B 209 og Ao 200. JMF005195 Verneplanen omfatter foruten NSBs og Hovedbanens Også de første smalsporbanene – Grundsetbanen og materiellpark, også det rullende materiellet til de private Størenbanen – fikk materiell fra England, hovedsakelig jernbaner som har hatt offentlig transport. Den største av de samme vogntyper som på normalspor, men med min- disse var Rjukanbanen. dre dimensjoner. Randsfjordbanens vogner ble bygget i Denne delen av verneplanen omfatter personvogner, Drammen, etter at det var kjøpt en mønstervogn fra Eng- godsvogner og interne vogner. Samlet gjelder dette 289 land. Hjul og nødvendige jernbeslag ble imidlertid impor- enheter (se tabellen nederst på siden). tert. Det var forgjengeren for Skabo som stod for produk- Verneplanen hadde sett noe annerledes ut dersom den sjonen i Drammen. var utarbeidet mens det fortsatt var et stort antall ulike De siste vognleveransene fra England skjedde i 1873; vogntyper i trafikk. Norsk Jernbaneklubb har imidlertid en serie personvogner til Hovedbanen. systematisk arbeidet med å sikre et representativt utvalg De britiskproduserte vognene ble bygget etter engel- vogner for ettertiden.
    [Show full text]
  • Bergets-Beseirere-20201117
    Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser.
    [Show full text]
  • Green Growth in Nordic Regions : Eight Case Studies
    Arbeidsnotat 2019:07 Green growth in Nordic regions Eight case studies Allan Dahl Andersen, Markus Bugge, Marco Capasso, Suyash Jolly, Antje Klitkou, Markku Sotarauta, Markus Steen and Nina Suvinen Working Paper 2019:07 Green growth in Nordic regions Eight case studies Allan Dahl Andersen, Markus Bugge, Marco Capasso, Suyash Jolly, Antje Klitkou, Markku Sotarauta, Markus Steen and Nina Suvinen Working paper 2019:07 Published by Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education Addresse P.O. Box 2815 Tøyen, N-0608 Oslo. Visiting Address: Økernveien 9, N-0653 Oslo. Project No. 20764 Customer NordForsk Address Stensberggata 27, NO-0170 Oslo Photomontage NIFU ISBN 978-82-327-0389-0 ISSN 1894-8200 (online) Copyright NIFU: CC BY-NC 4.0 www.nifu.no Preface This working paper is an outcome of the research project “Where does the green economy grow? The Geography of Nordic Sustainability Transitions (GONST)”, funded by the Nordic Green Growth Research and Innovation Programme (appli- cation number 83130). The project started in 2017 is to be finalised in 2020. The working paper has been edited by Marc Capasso and Antje Klitkou and is based on a collection of eight case studies carried out in Denmark, Finland, Norway and Sweden, for each country two cases. The authors of the case studies are as following: Suyash Jolly (Lund University) authored the case studies on Scania, Sweden, Värmland, Sweden, North Jutland, Denmark and Southern Denmark. Markku Sotarauta (Tampere University) and Nina Suvinen (Tampere University) wrote the two Finish case studies on Tampere and Central Finland. The case study on Hordaland, Norway was written by Allan Dahl Andersen (NIFU) and Markus Bugge (NIFU).
    [Show full text]